Smartkommune Plangruppa MØTEREFERAT

Transkript

1 Smartkommune Plangruppa MØTEREFERAT Møtedato: Kl: 0930 Sted: Stavanger kommune, O. Kyrres gate 23 Neste møte: Kl: 0930 Sted: Stavanger kommune, O. Kyrres gate 23 Referent: Wenche Ø. Clarke Navn Firma Kommentar Til stede Linda Skartveit Finnøy kommune X Steinar Haaland Forsand kommune X Siri Eiane Gjesdal kommune X Reidun Skjørestad Gjesdal kommune X Svanhild Hjorteland Gbada Hjelmeland kommune X Rolf Aleksander Svensen Hå kommune X Mellgren Peter Willmann Klepp kommune X Helge Koll Frafjord Kvitsøy kommune X Einar Serigstad Randaberg kommune X Inger Narvestad Anda Rennesøy kommune X Robijne Verstegen Sandnes kommune X Anne Helen Hana Sola kommune X Wenche Ø. Clarke Stavanger kommune X Sunniva Idsø Strand kommune X Wibecke Natås Time kommune X Hilde Tjemsland Time kommune X Sigbjørn Wik Statens kartverk X Ola Saua Førland Greater Stavanger X Cecilie Lervoll Greater Stavanger X Hiba Saeed Idris Time kommune X Kopi til: Mette Brox Sandnes kommune mette.brox@sandnes.kommune.no Kristin Barvik Sandnes kommune kristin.barvik@sandnes.kommune.no X Felix Laate Greater Stavanger felix@greaterstavanger.com X Ole Geir Grønås Time kommune ole.geir.gronas@time.kommune.no X Anita Wirak Stavanger kommune anita.wirak@stavanger.kommune.no X Møtetittel: PLANGRUPPA 4-18 Ref. Sak Referat fra sist møte Ingen merknader Referat fra styringsgruppa Styringsgruppen ble enig om følgende strategiformulering for smartkommune: Forenkling, fornying og forbedring av den samlede plan- og byggesaksforvaltningen i regionen, gjennom Tett samarbeid med sentrale brukergrupper Aktivt og utfordrende samarbeid med nasjonale utviklingsprosjekt Forpliktende deltakelse fra medlemskommunene ROS - sjekkliste Sjekklisten er oppdatert i henhold til innspill fra Fylkesmannen. TEK10 må byttes ut med TEK17. Alle kommuner må oppdatere Ansvarlig/frist Alle

2 listen på kommunens nettside. Sjekklisten legges også ut på smartkommune.no, under «Planarbeid og startpakker» Smartkommune saksflytmal Time kommune har en arbeidsflytmal som er koblet mot smartkommunekartet. Den er tilpasset saksbehandlers behov. Smartkommune saksflytmalen er ment som informasjon til forslagsstillere og andre interesserte. Malen er oppdatert i henhold til forskrift om planinitiativ. Det er opp til den enkelte kommune om de vil legge denne ut på egen nettside. Det ble etterlyst informasjon om prosess knyttet til planendring. Malen blir lagt på smartkommune.no, under «Planarbeid og startpakker» Informasjon på nettsiden smartkommune Det er i dag kun henvisning til den enkelte kommunes startpakke. Siden suppleres med smartkommune sin saksflytmal, ROS sjekkliste, og mal for planinitiativ, slik at felles maler er lettere gjenfinnbare for plangruppa. Planinitiativ Det var enighet om at Randaberg sin mal for planinitiativ, legges som felles mal for smartkommunene. Malen er satt opp med tanke på gjenbruk i planbeskrivelsen. Malen blir lagt på smartkommune.no, under «Planarbeid og startpakker». Den enkelte kommune må legge denne malen tilgjengelig på sin nettside. Det er frivillig for forslagstiller om de vil bruke denne malen. Utearealer hvordan sikre gode kvaliteter i plan som blir fulgt opp i opparbeidelse og drift Ola Alle Ola Ola Alle Einar og Peter hadde presentasjon. Se eget vedlegg. Det etterlyses kvalitetskrav til utearealer. Infrastruktur krever mye plass og dette går ut over kvaliteten på utearealene om dette ikke tenkes på i en tidlig fase. Det bør stilles krav til minimumsstørrelser på privat areal og krav til halvprivat sone/buffersone på bakkeplan, og avstand mellom bygg for å hindre innsyn og sikre solforhold/lys inn i boligene. Møteplasser må identifiseres og planlegges tidlig. Planbeskrivelsen må utdype hva som er intensjonen i bestemmelser og bruk av uterom. Støy er et problem og støyskjermer reduserer kvaliteten på uterom. Det er viktig at støynivået ikke overskrider 55 db da alt over dette hindrer at vanlig samtale kan foregå. Det er ikke tilstrekkelig å kreve dokumentasjon av solforhold vårjevndøgn kl 15. TEK 17 anbefaler 3xgesimshøyde som avstand mellom bygg, og 5 timer sol. Oslo kommune har innarbeidet solkrav i timer i sine kvalitetskrav. plangruppa

3 Kvalitetskrav til utearealer må inn som bestemmelser/retningslinjer i regionalplanen og kommuneplanen. Disse må være felles for alle kommunene slik at forslagsstillere møter like krav. Smartkommune ønsker å spille inn forslag til regionalplanen som er under revidering. Bokvalitet og kvalitetskriterier er tema. Se Grønn by inviterer kommunene til å være med på en workshop knyttet til hvordan skape gode uterom og hvordan dette skal sikres i en prosess. Plangruppa er positive til å delta i et samarbeid om dette. Ny reguleringsplanveileder Robijne gikk igjennom viktige punkt i den nye veilederen. Se presentasjon. Veilederen er et levende dokument som endres ved innspill. Einar/Peter Ola/Wenche/ Einar Planbeskrivelsen er et viktig dokument som utfyller kart og bestemmelser og fungerer som retningslinje for tolking av de juridisk bindende dokumentene. Krav om at planbeskrivelsen skal være oppdatert etter bystyrets vedtak ble diskutert. Skal kommunen gjøre dette eller kan det pålegges forslagsstiller? Data som samles inn i arbeidet med KU skal systematiseres og gjøres tilgjengelig, f.eks. i Temakart Rogaland. Sandnes kommune vil lage et eget lag i kartsystemet sitt som viser omriss av utført «KU». Møteplan 2019 Styringsgruppa har møte 30.januar Møter i plangruppa: Tirsdag 19. februar Tirsdag 21. mai Tirsdag 10. september Tirsdag 10. desember Tema for møtene i plangruppa i 2019 Endring av plan hvilke endringer kan behandles som en enklere prosess og hvordan skal prosessen være Planinitiativfasen kommunikasjon/informasjon med næringen Grønn by workshop om gode uterom og kvalitetskrav Regional planen - innspill fra smartkommune Wenche plangruppa

4 Bokvalitet Hvordan sikre god bokvalitet i arealplaner?

5 Utfordringer Del 1: Overordna Del 2: Detaljer 1. Hva er bokvalitet? 2. Hvem planlegger vi for? 3. Hvordan sikre bokvalitet fra plan til ferdig bygget? 4. Kan vi utfordre nåværende bestemmelser? 1. Hvordan håndtere støy? 2. Hvordan håndtere innsyn? 3. Hvilke solkrav skal vi ha?

6 Del 1 Bokvalitet som et overordna prinsipp

7 Folkehelse som et bakteppe Mobilitet 30 % av voksne oppfyller anbefalt mengde fysisk aktivitet. 90 % av seksåringene, 80 % av niåringene og 50 % av 15-åringene gjør det samme guttene er klart bedre enn jentene. 20- og 64-åringer har lik mengde moderat aktivitet. men fortsatt er det kun lek det er knytta konkrete «kvalitetskrav» til i planleggingen!

8 Hva er bokvalitet?

9 Bokvalitet er egenskaper ved det å bo som tillegges verdi (Guttu 2003).

10 Bokvalitet er: Klima, lys og luft (sollys, vind) Innsyn og skjerming Tetthet (BE/daa, Utnyttelsesgrad) Tilbud (Nærbutikk, nærservice, skole/barnehage, kollektiv) Uterom Privat uterom Harmoni med omgivelsene Natur og vegetasjon (grønt/vann) Utsyn/Utsikt (kort/lang) Støy og annen forurensing Trafikksikkerhet og parkering (og BILEN) Universell utforming Estetikk og materialbruk Boform og planløsning Tekniske krav (VA, overvann, osv.) Gi tilbake til byen Sosialt samvær Lek og rekreasjon

11 Hvem planlegger vi for? Utbygger, tekniske krav eller mennesker?

12 Fokus i mange arealplaner i dag: Planlegger for: Boligens planløsning Bilen, parkering og trafikksikkerhet Utbygger / Mennesker Bilen Lys og luft Lek og rekreasjon (pga. lekeplassnormen) Tetthet Støy Tekniske krav Overvann

13 Vi tenker på bilen og å følge tekniske krav, men vi glemmer menneskene. Boligområdene er usosiale. Boligene har innsynsproblematikk. Uteområdene er monotone - ikke kreative. Det mangler synergieffekter - sammenhengen i uteroms-/grønnstruktur og skole, barnehage, o.a. tilbud. Utbygger tenker kun på sitt eget område, ikke omgivelsene.

14 Skifte fokus i nye arealplaner? Planlegger for: Sosialt samvær (lage møteplasser) i uterommet/lekeområdene Gi tilbake til byen Natur og vegetasjon Harmoni med omgivelsene Nærtilbud Klima, lys og luft Tetthet Støyskjerming og overvann som potensiale i utformingen, ikke bare et teknisk krav Trafikksikkerhet og parkering (tenke mindre på bilen) Mennesker, biologisk mangfold, og samfunnet Tekniske krav som støtter opp om menneskevennlig planlegging og helheten, ikke bare det tekniske kravet i seg selv.

15 Utfordring Løsninger som vises i illustrasjoner i planen strippes ned når de går videre til byggesak og ved faktisk utbygging. Resultatet er uterom med gressplener og noen lekeapparater som kreves i utomhusnormen. Hvordan endrer vi dette?

16 Diskusjoner Spørsmål 1. Hvordan sikre fokus på menneskevennlig planlegging i planer og at dette følges opp i byggesaksbehandling og til ferdig opparbeidelse? Kan/bør vi utfordre nåværende bestemmelser? 2. Hvordan skape en planprosess der gode uteromskvaliteter, gåing og sykling vinner frem? 3. Bestemmelser sikrer MFUA på 30 m2/be. Bør vi forankre flere kvaliteter? Hvilke? 4. Lekeplassnorm og utomhusnormen? Skaper disse bare like lekeplasser? Fører de til kreative løsninger? 5. Lage felles park/uteområde istedenfor minste felles uteoppholdsareal på hvert boligfelt/sameie? 6. Tenke på områdene utenfor planområdet som en helhet? Aktivitetspark i Klepp kommune

17 Del 2 Konkrete utfordringer

18 Folkehelse som et bakteppe Støy Dobbelt så mange dør av støy som av trafikkulykker (vegnett.no). Rundt 14 milliarder kroner pr. år er kostnadene forbundet med støyplage og for tidlige dødsfall på grunn av støy i Norge (Miljødir.). Det er påvist sammenheng mellom evnen til tenkning, læring og støy blant skoleelever. Elever som bodde i støyutsatte områder hadde dårligere evner til læring og å tilegne seg kunnskap. Denne negative virkningen vedvarte også hvis de befant seg i stille områder (WHO). En halvering av personbilantallet i vanlig bytrafikk med en tungtrafikkandel på prosent, gir bare en reduksjon i støynivået i underkant av 1 db.

19 Støy

20 Støy Uteareal skjerma mot støy Leikeplass bak støyskjerm på Bryne

21 Støy Uteopphald i det offentlege rom gir dette betre bu- og livskvalitet

22 Håndbok N100 uteopphald i offentleg rom Å gå er ein del av den kollektive reisen

23 Bukvalitet uteopphald skjerming mot støy

24 Bukvalitet uteopphald skjerming mot støy

25 Støyskjerming i sentrum Korleis får vi det til?

26 Lokale støyskjermer i «gatekanten»

27 Låg støyskjerm i gatekant og krav til frisikt?

28 Låg støyskjerm i gatekant og krav til frisikt? Tett skjerm forlenges med gjerde?

29 Lokal støyskjerm av møteplass i sentrum «grøn»lokal og låg skjerm i Kleppe Gir dette meir bukvalitet enn «felles uteopphaldsareal» bak støyskjermen?

30 Innsyn og privatliv

31 Innsyn og privatliv

32 Innsyn og privatliv

33 Innsyn og privatliv

34 Dagslys, utsyn, skjerming mot innsyn Jo tettare jo meir krevjande kva er viktigast? (i tillegg til sol)

35 Avstand mellom bygg innsyn i hus og uteplass

36 Avstand mellom bygg innsyn i hus og uteplass Dilemma: Skjerming for innsyn mellom rom Sosial kontroll eller å opne tilstrekkeleg for sosial kontakt «over gjerdet»

37 Avstand mellom bygg innsyn i hus og uteplass Dilemma: Skjerming for innsyn mellom rom Solsida slagskugge frå skjerm

38 Sol

39 Sol/skygge hva er kravene? Sol-/skygge sentralt i vurdering av bokvalitet vs. boligtetthet Ein ekstra etasje vil kaste skuggen om lag ein etasje lenger oppe på gjenbuaren

40 Sol/skygge hva er kravene?

41 Sol/skygge hva er kravene?

42 Sol/skygge hva er kravene?

43 5 timer sol er krevende å få til

44 Oslo sine utearealnormer noko for oss? Link:

45 Oslo sine utearealnormer noko for oss?

46 Oslo sine utearealnormer noko for oss?

47 Oslo sine utearealnormer noko for oss? Avstand minimum 17 m Avstand min 1,5 gongar høgda

48 Oslo sine utearealnormer noko for oss? Oslo stiller krav om antal timar: 5 timar 1. mai Oslo stiller krav om tid på døgnet etter kl 15!

49 Diskusjoner Spørsmål 1. Hvordan håndtere innsyn i tettere boligområder? 2. Hvilke solkrav bør vi sette? Solkrav kl. 15 eller 5 timer? 3. Hvordan håndtere støy i fremtidige arealplaner? Støy i gaterom, og uteoppholdsareal? Bruke støyskjerm? Redusere støykilden? Andre grep?

50 Grønn By Problemstilling: Hvordan skape gode uterom? Hvordan kan vi bruke kvalitative krav istedenfor kvantitative krav? To pilotprosjekter om gode utearealer et ruralt og et urbant. Erfaringer: Strenge kvantitative regler ikke kvaliteter. Hvorfor lekeplass og ikke møteplass? Utbygger erkjenner at uteområdene kommer sist uten økonomiske midler. Forslag til prosessene: Påpeker viktigheten av at utbygger må presses til å lage stedsanalyse så tidlig som mulig. Utearealer som tema oppstartsmøtet. Hvilke kvaliteter vil være førende for utformingen av området? Bør lages en prosessmal. Mer ansvar til beboerne? Invitasjon: Åpne for å invitere kommunene til workshop. Er dette interessant for Smartkommunene? (Hvem skal ev. være med? Plan, byggesak, park og vei / teknisk drift, kultur, barnas representant, andre?)

51 Ny reguleringsplanveileder datert Veilederen inngår i KMD sin veiledning til plandelen av PBL av Den vil sammen med veilederen til kommuneplanens arealdel og veilederen til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister gi informasjon om hvordan reguleringsplaner kan utarbeides etter bestemmelsene i pbl

52 Veilederen Erstatter veilederen fra Er tydelig og lettlest ment for både forvaltning og forslagsstiller Digital bl.a. kapittel 1 vil bli oppdatert Omhandler også relasjonen til KU-forskriften Inneholder oversikt over de viktigste sektorlovene som berører PBL

53 Oppstartsmøtet og varsel om planoppstart Kommunen skal kalle inn til møte og skrive referatet Kommunens vurdering av om kravet til fagkyndighet i PBL 12-3 fjerde ledd er oppfylt, skal fremgå av referatet Min. 30 dagers høringsfrist jf. veileder og forvaltningsloven 11a

54 12-8. Oppstart av reguleringsplanarbeid Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet Viktig at kommunen møter med riktig kompetanse, ressurser og fullmakter til å gjøre nødvendige avklaringer av betydning for planarbeidet veilederen kap Hvordan forberede et oppstartsmøte? I Sandnes drar vi på befaring før intern samordning Intern samordning andre kommunale etater som berøres av planen bør enten være tilstede eller ha avgitt tilbakemeldinger til fagetat før oppstartsmøtet Hvilke tema, kart og planer skal h.h.v. kommunen og forslagsstiller sjekke i forkant, og gjør alle saksbehandlerne det samme? jf. veilederen kap (idestadiet, forslagsstillers ansvar) og kap (utredningstema), PBL 1-1 og 3-1 Ev. uenighet på vesentlige punkter skal fremgå av oppstartsmøtereferatet

55 1-7.Felles behandling av plan- og byggesak Utgangspunktet er at plansak og byggesak skal behandles separat 1-7, og 21-4 gjør det mulig med felles behandling Frivillig ordning som kommunen kan velge å legge til rette for Passer ikke når plan og prosjekt ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel, eller det for øvrig er usikkerhet om prosjektet Utbygger tar risikoen Søknad om rammetillatelse må kunngjøres sammen med oppstart av planarbeidet, og legges ut til offentlig ettersyn sammen med planforslaget Kommunens kontaktpunkt kan være en saksbehandler med fullmakt til å fatte visse avgjørelser underveis som berører både plansaken og byggesaken, som sikrer god fremdrift i saksbehandlingen Kommunene bør vurdere å ha bestemmelser i delegasjonsreglement som bygger opp under en mest mulig effektiv parallell sakshåndtering

56 4-2. Planbeskrivelse alle reguleringsplaner etter pbl skal ha det Skal inngå i kommunens planregister Må være oppdatert ift. planløsningen Mangler ved planbeskrivelsen kommunestyret har vedtatt vil kunne være en saksbehandlingsfeil Planbeskrivelsen skal beskrive planens mål, hovedinnhold og virkninger = en riktig beskrivelse av planforslaget I planbeskrivelsen kan bestemmelsene til planen forklares, utdypes og begrunnes nærmere Planbeskrivelsen må også gjøre rede for hensynene bak planbestemmelser og plangrep, for å kunne være tolkningsgrunnlag ved søknad om dispensasjon. Skal være et grunnlag for senere tolkning av vedtatt plan Veilederen kap

57 Situasjonsbeskrivelsen i planbeskrivelsen skal gi en relevant oversikt over dagens situasjon i og i tilknytning til planområdet viktig for å synligjøre hvilke verdier og hensyn det er i og i tilknytning til planområdet kunnskap om verdier og hensyn i planområdet gir et grunnlag for å utvikle en planløsning, men er også et grunnlag for å beskrive virkningene av planen i planbeskrivelsen må komme tidlig i planarbeidet for å kunne utvikle gode planløsninger er det ulike/flere syn på verdier og prioriteringer bør dette omtales Veilederen kap

58 Generelt om bestemmelser Veilederen kap. 6. Delete the crap kartet taler for seg, bruk feltkodene i bestemmelsene Entydige og ikke forklarende Beskrivelse av handlingsrom der det er nødvendig (bruk gradient/skala/ beskrivelse) I 3D-plan illustreres størrelsen på mulighetsrommet, trær, terrengformer Opplisting av hva det IKKE kan gis bestemmelser om, bl.a. tillates ikke motstrid med TEK17 TEK viser til reg.best. for ev. krav om tilstrekkelige uteoppholdsarealer og p-plasser. Dette kan nå kun reguleres i planbestemmelsene!

59 Særlig om sikring av anlegg i undergrunnen mot skade som følge av graving, boring, o.l. Tuneller o.l. bør beskyttes mot inngrep fra overflaten i form av graving, boring, sprenging eller andre typer inngrep som kan føre til skade Sikres ved at det legges en hensynssone over arealet i et tilstrekkelig stort omfang kan ha tilknyttet en juridisk bindende illustrasjon Veilederen kap. 6.7.

60 Undersøkelsesplikten i kulturminneloven Endring fra 2016 tiltakshaver dekker kostnadene til arkeologiske registreringer. Kommunen overtar ikke lenger ansvaret for å dekke kostnadene når planen legges ut på offentlig ettersyn. Dvs. kommunen får kostnadene for områdeplaner, dersom ikke annet er avtalt, og forslagsstiller/utbygger får dem for reguleringsplaner. Veilederen kap. 2.8.

61 Forholdet mellom planbeskrivelse, KU og ROS-analyse Planforslag med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument. Det skal utarbeides et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen. Resultatene av ROS-analysen innarb. i planbeskrivelse og i KU Hvis KU - også krav om at data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres i samsvar med standarder når slike foreligger og gjøres tilgjengelig slik at dataene kan (hvem gjør det?) legges inn i offentlige databaser. Sandnes har en mellomløsning snart. Veilederen kap

62 Sluttbehandling av reguleringsplaner med KU Av KU-forskriften 29 fremkommer det bl.a.: at det av saksfremlegget eller innstillingen til vedtak skal redegjøres for hvilke vesentlige virkninger planen eller tiltaket vil medføre for miljø og samfunn det skal fremgå hvordan høringsuttalelsene er vurdert og hvilken vekt de er tillagt at det skal stilles vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere for vesentlige virkninger for miljø og samfunn, samtidig som at ansvarlig myndighet skal påse at forslagsstiller overholder vilkårene at det, der det er nødvendig, skal stilles krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn når det stilles krav om overvåkning skal ansvarlig myndighet fastsette fremgangsmåten, varigheten og omfanget Veilederen kap

63 Sentrale forskjeller mellom PBL 1985 og 2008 med betydning for kartfremstilling Offentlig trafikkområde er offentlig dersom ikke annet er oppgitt Offentlig friområde under grønnstruktur = bestemmelsesomr. O på plankartet Det må angis særskilt om bebyggelse skal være offentlig, også idrettsanlegg Grav- og urnelunder er underformål under bebyggelse og anlegg Felles uteoppholdsarealer kan også være del av grønnstruktur Se flere detaljer i veilederen kap. 7.4.

64 Fylkesmannens plan- og byggesakskonferanse 2018 Planlegging, gjennomføring og oppfølging av byggetilsyn Grad av utnytting med fokus på tolking av gamle planar Universell utforming Offentleg veganlegg og byggesak Ny reguleringsplanrettleiar 3D plan "Mindre endring" av reguleringsplan Planlegging og dispensasjon i strandsona og langs vassdrag Medverking i planarbeid Begrunnelse av vedtak Nytt fra direktoratet for byggkvalitet Problemstillinger rundt byggesaksgebyr, pålegg og tvangsmulkt Ny KU-forskrift; hva er nytt og hvorfor? Nye regler i forvaltningsloven om administrative sanksjoner Byggegrenser mot sjø Privatrettslig sikring av adkomst Fristers rettsvirkning av pbl Statlige styringssignal og «plannytt» Barn og unges medvirkning i planleggingen Styring av handelslokalisering kva er status og hvordan går vi frem? Nye veiledere om samfunnssikkerhet og arealplanlegging Regional jordvernstrategi