DETALJREGULERINGSPLA N FOR NASJONALT MINNESTED VED UTØYAKAIA

Transkript

1 DETALJREGULERINGSPLA N FOR NASJONALT MINNESTED VED UTØYAKAIA VEDLEGG 2: er til mottatte høringsuttalelser til planprogram og varsel om planoppstart Dato:

2 2 AV 37 Forord Dette dokumentet er et vedlegg til planprogram for regulering av nasjonalt minnested ved Utøyakaia. Det inneholder oppsummering av mottatte merknader fra høring og offentlig ettersyn, samt forslagsstillers kommentarer til merknadene. Statsbygg kunngjorde høring og offentlig ettersyn av planprogrammet, samt varslet oppstart av planarbeidet 21. desember 2017, med frist for å avgi merknader 9. februar Statsbygg er forslagsstiller på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Asplan Viak AS har bistått Statsbygg med utarbeidelse og revisjon av planprogrammet, og vil bistå som plankonsulent i det videre arbeidet. Merknadene i sin helhet finnes i vedlegg 4. Oslo, april 2018

3 Innhold 3 AV 37 1 Innledning Oversikt over mottatte merknader Oversikt over endringer i planprogram Kapittel 4 - Beskrivelse av tiltaket Kapittel 6 - Planområdet dagens situasjon Kapittel 7 Utredningstemaer Øvrige justeringer av planprogrammet Felles merknadssvar En belastende prosess Utredning av alternativ plassering på Utsikten Forslagsstillers konklusjon knyttet til belastende prosess og alternativ plassering er Oversikt over avsendere i uttalelse 4.1 og Avsendere i uttalelse Avsendere i uttalelse

4 4 AV 37 1 Innledning Planprogram for nasjonalt minnested på Utøyakaia ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 19. desember 2017 til 09. februar Kunngjøring ble annonsert på nettsidene til Statsbygg og Hole kommune, samt i Ringerikes blad. Det ble avholdt åpent informasjonsmøte 16. januar 2018 på Sundvollen Oppvekstsenter, der det møtte opp 11 personer i tillegg til representanter fra media, Hole kommune og forslagsstiller. Det er mottatt totalt 19 ulike merknader, hvorav fire fra offentlige myndigheter, fire fra organisasjoner og foreninger og elleve fra privatpersoner. Tre av disse elleve er merknader sendt inn likelydende av flere avsendere. Dette er merknad 3.9, 4.1 og 4.2. Merknad 3.9 er en likelydende merknad mottatt fra to avsendere. Merknad 4.1 er en likelydende merknad mottatt i 80 eksemplarer fra 92 avsendere. Merknad 4.2 er en samlet merknad fra 62 avsendere. Samlet sett betyr dette at mer enn 150 avsendere har gitt innspill til planprogrammet og varsel om oppstart. Innspillene Statsbygg har fått ved varsel om oppstart bekrefter det meningsbildet som er gjengitt i rapporten «Vurdering av nasjonalt minnested på Utøyakaia» (Statsbygg, juni 2017). Kapittel 7.3 i rapporten lyder slik: Medvirkningsprosessen tegner et sammensatt bilde av meninger og posisjoner. Helt overordnet ser vi at mange i lokalsamfunnet langs Utstranda ønsker et minnested på Utøyakaia og er positive til at muligheten for dette utredes. Andre tar en mer nøytral, men aksepterende eller avventende posisjon. Helt spesifikt pekes det på plassering av minnestedet helt nord på tomten (plassering C) som det mest egnede stedet for plassering av minnestedet. Mange er opptatt av at denne plasseringen har en direkte historisk relevans, ligger skjermet og lunt til, og at det kan gis en verdig utforming. Også AUF og Støttegruppen oppfatter dette som en god plassering. Det er flere i lokalsamfunnet som helst ikke ønsker et minnested på Utøyakaia, eller et annet sted langs vannet på Utstranda. Dette synet har kommet tydelig fram gjennom mediene og også i skriftlige innspill i form av brev til Statsbygg og KMD. Utstranda vel har i hovedsak uttalt seg mot lokalisering på Utøyakaia, men det er delte meninger blant medlemmene. Figur 1-1 Kunngjøringsannonse Vi registrerer at det er mange i lokalsamfunnet, uavhengig av ståsted, som mener området kalt Brinken/Utsikten burde vært utredet på lik linje med Utøyakaia. De er skuffet over at dette ikke er blitt vurdert som alternativ plassering for minnestedet. Noen av de som er positive eller ikke personlig har noe i mot et minnested på Utøyakaia, vil likevel stille seg solidarisk med nærmiljøet dersom mange går imot etablering av minnestedet. Mange lokalt uttaler at de ønsker å få en beslutning på prosessen og slutt på diskusjonene om minnested i Hole. Også for den nasjonale Støttegruppen etter 22. juli-hendelsene og AUF er diskusjonen om minnested belastende.

5 5 AV 37 2 Oversikt over mottatte merknader Nr Avsender Dato Kommentar Myndigheter 1.1 Norges vassdrags- og energidirektorat Fylkesmannen i Buskerud Statens vegvesen Region sør Buskerud fylkeskommune Organisasjoner og foreninger 2.1 Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli Arbeidernes ungdomsfylking Utøya AS Utstranda vel Privatpersoner 3.1 Terje Bergan Lien Jon Andreas Hasle Trond Johbraaten Gro Frøhaug og Kai Helge Reinertsen Olav Mydland, Reidar Fredrik Olsen og Eva Junker Mydland 3.6 Utvika camping ved daglig leder Anita Johbraaten 3.7 Hugo Haug Patricia Fox og Kjell Tore Nyhus Maria Holtane-Berge og Dag Kjetil Holtane-Berge To likelydende merknader Felles og likelydende innspill 4.1 Likelydende merknad likelydende merknader fra 92 avsendere 4.2 Felles merknad avsendere

6 6 AV 37 3 Oversikt over endringer i planprogram 3.1 Kapittel 4 - Beskrivelse av tiltaket I kapittel 4.3 er planprogrammet supplert med erfaringer fra prosessen med å gjenreise Utøya, og et mål om at minnestedet skal legge til rette for en ny og dynamisk balanse mellom minne og historie på den ene siden, og fornyelse og nytt liv på den andre. Det er også lagt inn i kapittel 4.4 at plassering av midlertidige toaletter og tilstrekkelig plass for at MS Thorbjørn kan løftes på land skal vurderes og ivaretas i planarbeidet. Endringene kommer som følge av innspill fra Utøya AS (merknad 2.3). 3.2 Kapittel 6 - Planområdet dagens situasjon Beskrivelse av eiendommer nord for planområdet er supplert etter innspill fra nabo Jon Andreas Hasle (merknad 3.2). 3.3 Kapittel 7 Utredningstemaer Utredningstema om veg og trafikk er supplert med vurdering av hvordan skolebuss ivaretas gjennom planforslaget, etter innspill fra Statens vegvesen og Utstranda vel (hhv. merknad 1.3 og 2.4). Utredningstema om landskapsvirkning har fått endret navn til «Synlighet og landskapsvirkning», slik at temaet tydeligere skal redegjøre for i hvilken grad minnestedet er eksponert og synlig fra aktuelle steder i lokalmiljøet, både på kort og lang avstand. Dette inkluderer også vurdering av behov for skjerming. Denne justeringen er gjort som følge av innspill fra Utstranda vel (2.4), Hasle (3.2), Mydland, Olsen og Junker Mydland (3.5), Utvika camping/johbraaten (3.6), Holtane-Berge (3.9) og 80 likelydende merknader (4.1). To nye utredningstemaer er lagt til i planprogrammet. Barn og unges interesser skal oppsummeres og vurderes samlet i planbeskrivelsen, i stedet for å inngå som del av flere av de andre utredningstemaene. Denne endringen kommer som følge av innspill fra Utstranda vel (2.4) og Maria og Dag Kjetil Holtane-Berge (3.9). Vassdrag og flom skal vurderes på bakgrunn av plasseringen ved vernet vassdrag og drikkevannskilde. I tillegg skal konsekvenser av vannstandsvariasjon og flom redegjøres for. Dette temaet er lagt til etter innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat (1.1) og Fylkesmannen i Buskerud (1.2), samt Jon Andreas Hasle (3.2). 3.4 Øvrige justeringer av planprogrammet Planprogrammet har blitt oppdatert fra en høringsutgave til et dokument som skal behandles politisk. Det medfører at tekst i forordet har blitt endret, slik at det også omtaler høringsperioden. I høringsutgaven var det også listet opp en rekke spørsmål som forslagsstiller var særlig interessert å få tilbakemelding på i høringsperioden. Disse er tatt ut i justert versjon. Det er lagt inn et nytt kapittel (kapittel 2) som beskriver høring og offentlig ettersyn av planprogrammet, med opplisting av høringsuttalelser, hovedtema i uttalelsene og endringer som er gjort i planprogrammet.

7 7 AV 37 4 Felles merknadssvar 4.1 En belastende prosess Flere av høringsuttalelsene gir uttrykk for at prosessen med å etablere et minnested har vært belastende. Særlig er diskusjoner knyttet til lokalisering og utforming på Sørbråten trukket frem. Det er et tydelig ønske om at planprosessen ikke blir langvarig med høylytte diskusjoner, men at det kommer en rask og verdig avslutning på saken. Likelydende uttalelse (4.1) og felles uttalelse (4.2) fra hhv. 80 og 62 avsendere gir uttrykk for at det ønskes en rask avslutning. Dette oppfatter forslagsstiller som et felles ønske både fra de som ønsker parallell utredning av Utsikten og de som direkte gir sin støtte til plasseringen på Utøyakaia. Rapporten «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole kommune» baserer seg på erfaringer gjennom litteraturstudier. I tillegg består den av en studie der enkelte beboere i nærheten av Utøya har blitt intervjuet om deres syn på opprettelsen av det planlagte minnestedet i Hole og prosessen tilknyttet dette. Rapporten omhandler ikke hvordan de pårørende av hendelsene på Utøya har opplevd prosessen, men dette fremkommer i høringsuttalelse fra bl.a. «Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli» (2.1). Hovedfunnene fra de gjennomførte litteraturstudiene og intervjuene fremgår av sammendraget i «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole kommune». Et utdrag følger her: «Hvis det gjennomføres drastiske forandringer i miljøet, uten en prosess som involverer alle berørte av etablering av et minnesmerke kan det føre til motsetninger mellom de ulike parter. De som tar initiativ til etablering har et særskilt ansvar å etablere en god prosess der alle blir hørt. En manglende involvering kan i sin tur lede til ulike psykososiale konsekvenser. Slike psykososiale konsekvenser kan allerede observeres hos de som bor på Sørbråten. De fleste som ble intervjuet anser at ofrene etter Utøya-hendelsene bør hedres, men at minnestedet burde plasseres et annet sted enn på Sørbråten og med en annen utforming. Utøya-hendelsene har hatt ulik betydning for de som bor i nærmiljøet og for noen er øya en daglig påminner om hendelsene. ( ) På lokalt nivå har hendelsene og prosessen om etablering av minnestedet ført til motsetninger der noen forholder seg nøytrale til det planlagte minnestedet mens andre er imot. På denne måten har hendelsene og prosessen rundt minnestedet trukket mennesker fra hverandre, i stedet for å føre dem sammen. Dette er en negativ faktor da man vet at sosial støtte er viktig for bedring etter traumatiske hendelser. De intervjuede fikk hovedsakelig informasjon om det planlagte minnestedet gjennom massemedia, noe som gjorde det vanskelig aktivt å delta i beslutningsprosessen. Det kan ha bidratt til at de beskriver seg som overkjørte, ikke hørt av staten, og vurderer prosessen som udemokratisk. Hvis man skal frembringe prosesser som minsker motsetninger rundt opprettelsen av et minnested etter voldsomme hendelser, og begrenser psykososiale konsekvenser, bør en slik prosess baseres på tidligere erfaringer fra lignende hendelser, noe som framkommer av den aktuelle litteraturgjennomgangen. Nyere måter å håndtere disse prosessene på handler om å føre mennesker

8 8 AV 37 sammen, la alle interessenter bli hørte, og gjennom dialog komme fram til hvordan man best mulig kan hedre alle involverte. Dette kan igjen føre til refleksjon og tenking, ikke bare erindring og frysing av historien. Dette vil deretter styrke bedringsevnen og vil begrense eventuelle negative psykososiale konsekvenser.» Funnene i rapporten bekrefter mange av de mottatte innspillene som uttrykker at prosessen frem til nå har vært belastende for mange parter. Rapporten sier at mange intervjuede mener at minnestedet burde plasseres et annet sted enn på Sørbråten og med en annen utforming. Dette har blitt hørt og er tatt til følge. Rapporten anbefaler at videre prosess omfatter en bedre involvering av alle berørte parter og bedre informasjon. Denne anbefalingen har blitt lagt til grunn for prosessen med å etablere et minnested på Utøyakaia, både i den tidlige fasen da det ble vurdert om plasseringen var egnet, og i den forestående planprosessen. Anbefalingen om å la alle interessenter bli hørt og gjennom dialog komme frem til hvordan man best mulig kan hedre alle involverte var utgangspunktet for arbeidet knyttet til rapporten «Vurdering av nasjonalt minnested på Utøyakaia», der det har blitt gjennomført bred medvirkning fra berørte parter. I denne prosessen har alle blitt hørt, men alle innspill har ikke blitt tatt til følge. Derfor har det vært viktig at meningsbildet ble tydelig formidlet i rapporten. I den videre prosessen legges det til grunn, slik det beskrives i planprogrammet, at berørte parter skal involveres slik at de både blir hørt og ivaretatt gjennom god informasjon. Utforming av minnestedet skal ikke besluttes uten at den har vært gjenstand for involvering fra berørte. Planprosessen skal være forutsigbar, og planen skal vedtas av Hole kommune som planmyndighet. Enkelte av høringsuttalelsene uttrykker at den psykososiale rapporten må tas hensyn til i den videre prosessen, og det kommer også et ønske om en ny rapport basert på plasseringen på Utøyakaia. Som følge av at litteraturstudien er av generell art, er denne like relevant for Utøyakaia som for Sørbråten. Intervjustudiens hovedfunn har blitt lagt til grunn gjennom mer involverende prosesser knyttet til Utøyakaia. Planprogrammet stiller videre krav om at det skal redegjøres for hvordan medvirkningsprosessen og anbefalingene i rapporten er fulgt opp. I tillegg skal meningsbildet beskrives. Dette vurderer Statsbygg som en direkte oppfølging og videreføring av rapportens hovedfunn, og at disse høringsuttalelsene dermed direkte eller indirekte er tatt til følge. 4.2 Utredning av alternativ plassering på Utsikten Statsbygg har mottatt 80 innspill med ønske om at Utsikten utredes som alternativ plassering av minnested i Hole. Det har i løpet av prosessen for å etablere minnested i Hole blitt gjennomført ulike utredninger og vurderinger av Utsikten som alternativ plassering. Tidligere vurderinger er sammenstilt og det er utarbeidet et notat som redegjør for disse vurderingene. Av det vedlagte notatet framgår følgende: Den viktigste grunnen til at man åpnet for å se på et alternativ til Sørbråten var begrunnelsen med at kaia var direkte knyttet til hendelsene 22. juli. En slik tilknytning har ikke Sørbråten og heller ikke Utsikten. Ved å etablere minnestedet ved Utøyakaia åpnes det for en tettere sammenheng med minne- og læringsstedene på Utøya og i Oslo. Den direkte tilknytningen til Utøya har hverken Sørbråten eller Utsikten. Utfordringer og kostnader for å etablere eventuell adkomst og parkeringsareal er tilleggsmomenter der Utsikten framstår som mindre egnet sammenlignet med Utøyakaia. Det er gjort flere vurderinger spesielt knyttet til adkomstforhold tidligere.

9 Notat og sammenstilling av tidligere vurderinger følger vedlagt, og det vises til disse for nærmere redegjørelse av punktene over. I tillegg til disse momentene mener Statsbygg at nedenstående fire forhold er relevante når Hole kommune skal vurdere innspillene med ønske om alternativutredning. Ønske om Utsikten var kjent da departementet besluttet ny plassering. Som det framgår av innledningen, kap. 1, var det sammensatte meningsbildet i lokalsamfunnet kjent på beslutningstidspunktet for plasseringen på Utøyakaia. En viktig del av dette meningsbildet har vært et ønske fra mange, uavhengig av ståsted, at Utsikten skal utredes på lik linje som Utøyakaia. Dette utdypes i kap i Statsbyggs rapport fra juni 2017: Kommunal- og moderniseringsdepartementet er kjent med ønsket om at også Brinken/Utsikten vurderes som nasjonalt minnested. I brev fra KMD til den nasjonale støttegruppen 27. februar 2017 og Utstranda vel 07. mars 2017 begrunner departementet avgrensningen både med antatt høye kostnader ved lokalisering på Brinken/Utsikten, og med at Utøyakaia, i motsetningen til Brinken/Utsikten, er direkte knyttet til hendelsene 22/7, og at et nasjonalt minnested på Utøyakaia vil gi en mer direkte sammenheng med plasseringene av de andre minnestedene på Utøya og i regjeringskvartalet. Selv om lokalisering ved E16 ikke er aktuell for minnestedet, kan et utsiktspunkt over Utøya eventuelt vurderes som del av Statens vegvesens prosjekt for utvidelse av E16. Departementets beslutning om lokalisering er fattet, og den er fattet på bakgrunn av informasjon både om egnethet og meningsbilde lokalt. Dette framgår også av planprogrammets kap. 1.5 «Ny prosess og ny lokalisering». Ønske om utsiktspunkt ble ikke hensyntatt ved kommunens behandling av reguleringsplan for E16. I vedlagte notat redegjøres det for planstatus for E16, som nylig er vedtatt som firefelts motorveg fra Skaret til Høgkastet. Utstranda vel hadde følgende innspill til planarbeidet for E16 ( ): I tråd med Kommunaldepartementets dialog med Statsbygg må det etableres et samarbeide Statens Vegvesen/Statsbygg for å legge til rette for og planlegge for utsiktspunkt til Utøya. Statens vegvesen vurderte innspillet slik: Statens vegvesen har vært i dialog med Statsbygg. Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt oppdragsbrev til Statsbygg, datert 23. juni 2017, hvor Statsbygg får i oppdrag å utarbeide en reguleringsplan og skisseprosjekt for etablering av et nasjonalt minnested på Utøyakaia. På bakgrunn av dette mener Statens vegvesen at det ikke er aktuelt å etablere noe utsiktspunkt langs E16. Statsbygg har ikke noe oppdrag om å tilrettelegge for utsiktspunkt, og innspillet om utsiktspunkt ble heller ikke hensyntatt av vegvesenet. Statsbygg legger til grunn at ønsket om et utsiktspunkt var godt kjent og ble vurdert av Hole kommune da Hole kommunestyre fattet vedtak om reguleringsplan for Skaret Høgkastet. 9 AV 37

10 10 AV 37 Et minnested etter 22. juli må ha tilslutning fra de sterkest berørte. Nasjonal støttegruppe og AUF foreslo i februar 2017 å etablere nasjonalt minnested ved Utøyakaia. Forslaget er begrunnet med at de mener det er riktig og egnet å plassere minnestedet med direkte tilknytning til hendelsen som skal minnes. Forslaget om å flytte det nasjonale minnestedet fra Sørbråten til Utøyakaia var et forslag fra de som er sterkest berørt av hendelsene 22. juli. I brev fra den nasjonal støttegruppen til KMD datert skriver de at de «med forslaget håper å kunne unngå en opprivende og uverdig rettssak, samtidig som gode refleksjoner og tiden som har gått har lært oss at Utøyakaia vil være det best egnede stedet for et nasjonalt minnested i Hole Kommune.» De skriver også at det er viktig for Støttegruppen å få bekreftet at forslaget om Utøyakaia som minnested ikke medfører at det åpnes for andre alternativer, som for eksempel rasteplassen ved europaveien E16. AUF og støttegruppen ønsker og har foreslått kaia som lokalisering, dette framgår også tydelig av deres merknader til oppstart. Utredning av alternativ lokalisering kan forlenge prosessen, skape uro og vil ikke være beslutningsrelevant. I de 80 likelydende innspillene (merknad 4.1) som er sendt inn står det at: «ved at begge alternativer blir utredet på en grundig måte tror vi at det vil skape ro og også medføre at vi får en raskere avslutning på saken». Statsbygg er uenige i dette. En alternativutredning kan i denne saken framstå som en skinnprosess som kun har til hensikt å imøtekomme innspill, men som ikke vil påvirke beslutningen. Å utrede alternativer kan i mange saker gi bedre beslutningsgrunnlag, og det kan derfor ofte være riktig å be om mer opplysning, eller flere utredninger. På dette tidspunktet i denne saken er det tvert imot større sannsynlighet for at en alternativvurdering vil bidra til å skape usikkerhet og uforutsigbarhet, og kanskje også lenger prosess. Det framstår som at samtlige som har kommet med innspill ønsker en avslutning på en belastende diskusjon. Derfor vil Statsbygg fraråde at Hole kommune stiller krav om å utrede alternative lokaliseringer i denne fasen. 4.3 Forslagsstillers konklusjon knyttet til belastende prosess og alternativ plassering Statsbygg mener at det viktigste for å ta summen av innspill på alvor vil være å holde fast ved premissene beskrevet i planprogrammets kapittel 1.5: Planprosessen skal være forutsigbar og bygge på premisser fra rapporten, juni 2017 Det skal ikke besluttes en utforming uten at denne har vært gjenstand for involvering av berørte parter Planen skal vedtas som kommunal, ikke statlig plan

11 5 er 11 AV Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), NVE er nasjonal sektormyndighet innenfor saksområdene flom-, erosjon- og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. Lovverket setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. NVEs myndighetsområder vil i planprosessen og ved utforming av tiltaket bli fulgt opp gjennom bl.a. utredning av grunnforhold/stabilitet og gjennomføring av ROS-analyse, der mulige uønskede hendelser med sannsynlighet og konsekvens skal beskrives. NVEs veiledere og verktøy knyttet til arealplanlegging vil i forbindelse med utrednings- og analysearbeidet bli anvendt. Ved utforming av tiltaket, gir plasseringen i 100- metersbeltet langs vassdrag og flomfare føringer for tiltaket. Tiltak som kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, kan utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. Dersom vassdragsinteressene ivaretas godt nok i reguleringsplan, kan denne erstatte konsesjon. Planforslaget må ta hensyn til anlegg som har konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Dersom planen berører NVEs saksområder skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. 1.2 Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen ber om at forhold knyttet til landskap, friluftsliv, naturmangfold, støy og universell utforming blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Fylkesmannen anser at de mest relevante føringene og viktigste miljøfaglige temaene er omtalt i forslag til planprogram. I ROS-analysen vil mulige uønskede hendelser knyttet til forurensning i anleggs- og driftsfasen bli beskrevet. Tiltak for å hindre forurensning av grunn og vann skal innarbeides i planen. Tiltaket vurderes ikke å ha konsekvenser for anlegg med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. NVE vil bli oversendt plansaken ved offentlig ettersyn. Planprogrammet er som følge av uttalelsen fra NVE og Fylkesmannen supplert med temaet vassdrag og flom. Det skal redegjøres for problemstillinger knyttet til tiltakets plassering ved et vernet vassdrag, og hvilke tiltak som skal sikre at vassdraget ikke påvirkes negativt. Det skal også redegjøres for variasjon i vannstand og flomproblematikk. Temaet skal omtales i planbeskrivelsen. Det vises til planprogrammets kapittel 7 som beskriver at landskapsvirkning, friluftsliv, naturmangfold og universell utforming skal utredes i planarbeidet og beskrives i planforslaget.

12 12 AV 37 Fylkesmannen ber om at hensynet til vassdrag og strandsone blir tilstrekkelig ivaretatt i planarbeidet. Fylkesmannen peker på at landskapsmessige og estetiske forhold må vurderes og vektlegges ved utforming av planene, og er positive til at dette er nevnt som aktuelle utredningstema. Grøntstruktur og naturmangfold vil også være sentrale utredningstema i planarbeidet. Fylkesmannen ber om at eventuelle behov for tiltak for å legge til rette for kollektive transportmidler blir vurdert. Planarbeidet må belyse og ivareta trafikksikre løsninger ved parkering og kryssing av vei. Støyforhold for minnestedet bør være i tråd med tabell 2 om stille områder i T Fylkesmannen ber om at dette blir vurdert og ivaretatt i planarbeidet. Fylkesmannen ber om at ROS-analyse, som viser alle risiko- og sårbarhetsforhold med betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av utbygging, følger planforslaget ved offentlig ettersyn. De ber også om at eventuelle tiltak mot uønskede hendelser innarbeides i planen. Planprogrammet er som følge av uttalelsen fra NVE og Fylkesmannen supplert med temaet vassdrag og flom. Det skal redegjøres for problemstillinger knyttet til tiltakets plassering ved et vernet vassdrag, og hvilke tiltak som skal sikre at vassdraget ikke påvirkes negativt. Det skal også redegjøres for variasjon i vannstand og flomproblematikk. Temaet skal omtales i planbeskrivelsen. Planprogrammets kapittel 7.1 beskriver hvordan temaene veg og trafikk skal utredes i planprosessen, og dette inkluderer tilrettelegging for kollektive trafikkløsninger, trafikksikkerhet, parkering og ev. kryssing av vei. Støy er ikke spesifikt nevnt i planprogrammet, men temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen mht. stille område i T Det vil bli vurdert i planprosessen om det er nødvendig å beregne støy, samt behov for å iverksette støyreduserende tiltak mot vegtrafikkstøy. Planprogrammets kapittel 7.2 gjør rede for at ROS-analyse skal gjennomføres i planprosessen, omfatte både anleggsfasen og permanent situasjon, og omhandle uønskede hendelser. Tiltak mot identifiserte uønskede hendelser skal beskrives og fortrinnsvis innarbeides i planen. Analysen vil følge planforslaget til offentlig ettersyn. 1.3 Statens vegvesen, Statens vegvesen (SVV) viser til at det har vært avholdt noen formøter for å se på skisser til ny trafikkløsning. SVV har noen generelle kommentarer ved oppstart av planarbeid: SVV mener det er viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. De trafikkmessige konsekvensene må dokumenteres. For større utbygginger vil det ofte være nødvendig med en trafikkanalyse. Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet for myke trafikanter (herunder skoleveger) må avklares. I den grad planarbeidet medfører nødvendige Ved utarbeidelse av planprogrammet har hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging blitt vurdert og funnet lite relevant. Minnestedets plassering er begrunnet ut fra andre hensyn enn areal og transport, og tiltak for å tilrettelegge for tilgjengelighet ivaretas i temautredning om trafikk og beskrivelse av universell utforming. Planprogrammets kapittel 7.1 beskriver at trafikale konsekvenser skal utredes, bl.a. med redegjørelse for antatt trafikk til minnestedet,

13 13 AV 37 endringer av veg- og trafikkforhold på fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Det må sørges for tilfredsstillende overvannshåndtering fra området, inklusive nødvendige kryssinger av fylkesveg. Slike endringer må påregnes gjennomført etter inngått gjennomføringsavtale med SVV før området kan tas i bruk. Langs fylkesveg kreves minimum 3,0 meter utenfor vegkant regulert til «annen veggrunn tekniske anlegg». Normalt kreves teknisk detaljplan som grunnlag for regulering av fylkesveg. Avvik fra vegnormalene må dokumenteres. Detaljplan anbefales sendt SVV for forhåndsvurdering før planforslag fremmes for offentlig ettersyn. Normal byggegrense langs fylkesvegen er 15 meter. Byggegrensen skal vurderes i forhold til støysituasjonen, og ved regulering av støyømfintlige formål nær fylkesveg kreves støyforholdene dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen. SVV har spesiell kommentar knyttet til atkomst for turistbusser og utforming av bussoppstilling. De viser til uttalelse til oppheving av reguleringsplan for Sørbråten, og ber om at deler av den regulerte planen beholdes både som snumulighet og reserveparkering for buss. Særlig ved større arrangementer ved Utøya har de erfart at det har oppstått uheldige trafikkforhold på/ved fylkesvegen ved avkjøring til Utøyakaia. 1.4 Buskerud fylkeskommune, Fylkeskommunen uttaler seg til kulturminner, og opplyser om at det ikke er registrert kulturminner av nasjonal verdi innenfor eller like utenfor planområdet. De har tillit til at det vurderes å stille krav til eventuelle kulturminner av lokal verdi og tilpasning til omgivelsene. De ser det som positivt at det skal legges vekt på å forsterke stedets iboende kvaliteter og spille på kaia og Utøya som et historisk sted. Fylkeskommunen ber om at meldeplikten etter kulturminneloven 8, 2.ledd innarbeides i reguleringsplanens bestemmelser, og har forslag til formulering. forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet. Vurdering av skolevei med hensyn til at skolebuss skal ivaretas, har blitt innarbeidet i planprogrammet. Overvannshåndtering i planområdet vil i nødvendig grad bli vurdert i utformingsprosessen og innarbeidet i planforslaget. Planområdet ligger lavere enn fylkesveien, og det forventes ikke behov for å gjøre tiltak på oversiden av veien. Behov for eventuelle tiltak som berører fylkesveien vil derfor bli drøftet nærmere med SVV. Øvrige tiltak langs fylkesveien vil også bli drøftet med SVV i forbindelse med utformingsprosessen, og detaljplan forelagt etaten før offentlig ettersyn. Eventuelt behov for å regulere byggegrense og tilrettelegge for støytiltak vil bli drøftet med SVV i den videre planprosessen. Vegtrafikkstøy og muligheten for å tilrettelegge minnestedet som et stille område iht. T-1442 vil bli vurdert og redegjort for i planforslaget. Planprogrammets kapittel 7.1 redegjør for at trafikk til og fra minnestedet skal vurderes for daglig normaltrafikk og ekstraordinære situasjoner med høyt besøkstall (arrangementer på Utøya eller tilsvarende), særlig med hensyn til bussreisemønster. Det vil derfor i den videre prosessen bli sett nærmere på bl.a. snumuligheter og parkering for buss. Hvorvidt en videreføring av regulert løsning på Sørbråten er aktuell, vil inngå i vurderingen. Uttalelsen tas til orientering Reguleringsbestemmelse om meldeplikt etter kulturminneloven vil bli innarbeidet i planforslaget.

14 14 AV Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, Støttegruppa ser på området rundt Utøyakaia Forslagsstiller tar til orientering at støttegruppa som et riktig valg for et minnested i Hole. Det var ser på Utøyakaia som en riktig plassering for her mye av dramatikken utspant seg. De mener minnestedet. I den videre prosessen vil det vil bli et verdig sted i form av tilrettelegging og innspillene fra Støttegruppa bli tatt med når enkel bearbeiding. Her kan de minnes de 69 som minnestedet skal utformes. ble drept på Utøya og de 8 i Regjeringskvartalet. Verdig omtale av de frivilliges innsats vil også ha en naturlig plass. Mange oppsøker kaia allerede uten noen form for tilrettelegging. Minnestedet vil understreke forbindelsen mellom hendelsene i Oslo og på Utøya, og bli en del av en helhet hvor minne og læring skjer i direkte forbindelse med stedene der terrorangrepene fant sted. Den opprivende diskusjonen rundt lokalisering og utforming på Sørbråten har vært en stor belastning for berørte, og særlig krevende på tillitsvalgte og fylkesledere. Til tider har belastningen vært uforsvarlig høy og uverdig, og gitt en følelse av at minnestedet skulle skyves bort fra der det skjedde og massakren glemmes eller fortrenges. De som ble drept skal minnes med verdighet og historien skal gjenfortelles. For å bidra til å avslutte diskusjonene foreslo AUF og Støttegruppa å etablere minnestedet på Utøyakaia. De krevende erfaringene som er gjort etter prosessen på Sørbråten må vi lære av. Involveringsprosessen er av kritisk viktighet og må tillegges stor vekt fremover. Støttegruppa mener det er riktig og klokt at utførende part blir et team med flere fagpersoner involvert. Teamet er viktig for en verdig og vakker utforming, og ber om følgende involverende kvaliteter: Teamet må kunne kommunisere på en medmenneskelig måte med berørte Utøyakaias allerede fungerende rolle som et sted for å minnes, styrker begrunnelsen for minnestedets plassering. Gjennom tilrettelegging av stedet vil minne og refleksjon kunne foregå i vakre og verdige rammer. Samtidig skal livet på kaia og i omgivelsene rundt gå videre. Informasjonen om at mange allerede oppsøker kaia har bl.a. blitt tatt hensyn til ved beregning av antall besøkende til minnestedet, og vil også bli hensyntatt ved utredning av konsekvenser. Flere av de mottatte høringsuttalelser til planprogrammet beskriver at prosessen rundt etablering av et minnested har vært belastende. For at disse innspillene skal kunne sees i sammenheng, er det i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet, utarbeidet et felles svar som beskriver hvordan prosessen med å etablere minnested har vært belastende, samt omtaler psykososiale konsekvenser av minnestedet. Denne planprosessen har til hensikt å sikre hjemmel til å etablere et minnested på Utøyakaia, slik at det kan plasseres der det skjedde, og ikke et sted der det skyves bort og glemmes. I planprogrammets kapittel 3 er forslag til involveringsprosess overfor berørte parter beskrevet. Behov for ytterligere involvering vil bli vurdert i den videre prosessen, og tillegges stor viktighet i hele arbeidet. Dette er i tråd med anbefalinger fra rapporten «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole» og oppdragsbrevet fra KMD. Forslagsstiller anser at forslagene fra støttegruppa til sammensetting av prosjekteringsteamet vil bli ivaretatt og gjenspeilet i den videre prosessen.

15 15 AV 37 Teamet må være lyttende til innspill fra berørte Minnefaglig kompetanse og kunnskap om 22. juli må ivaretas for å sikre at sammenhengen mellom terroren i Oslo og massakren på Utøya fremkommer Navn og alder på de 77 drepte må fremkomme. Støttegruppa ser frem til en involverende fase som resulterer i et verdig og vakkert minnested. Minnefaglig kompetanse inngår i det videre arbeidet gjennom en referansegruppe som følger prosessen. Kunnskap om 22. juli vil også bli ivaretatt gjennom bl.a. involveringsprosessen med berørte. Ved utforming av minnestedet er det lagt som en føring at navn og alder skal fremkomme på de drepte på Utøya og i Regjeringskvartalet. Gjennom flere faser i den videre prosessen vil støttegruppas ønske om involvering bli imøtekommet. 2.2 Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), AUF innehar to atskilte roller i prosessen. På den ene siden er AUF representert sammen med Støttegruppen i kraft av å være et direkte offer for terrorangrepet. På den andre siden er AUFs involvering naturlig gjennom å være grunneier av tomten, og eierskap av Utøya AS som i dag drifter på stedet. Forslagsstiller tar AUFs to ulike roller i forbindelse med minnestedet til orientering. AUF mener at et minnested på Utøyakaia er et riktig valg, fordi stedet har nærhet til Utøya og er direkte koblet til terrorangrepet. Her kan historien, innsatsen til de frivillige og et verdig minne av de vi mistet komme godt frem. Forslagsstiller tar til orientering at AUF ser på Utøyakaia som en riktig plassering for minnestedet. Et minnested på Utøyakaia vil forsterke forbindelsen mellom angrepene i Oslo og på Utøya, og sørge for helhet i historiefortellingen om 22. juli. Involvering av de ulike partene blir viktig i den videre prosessen, for å skape trygge rammer for alle involverte til å komme med innspill og å føle seg ivaretatt. For AUF blir involvering viktig med tanke på både utforming og drift av anlegget rundt. Det er en forutsetning at Utøya AS fortsatt skal kunne drifte sin virksomhet med sommerleirer og andre arrangementer på øya. AUF mener det er viktig at minnestedet utformes verdig og vakkert med sterke historiefortellende I planprogrammets kapittel 3 er forslag til involveringsprosess overfor berørte parter beskrevet. Behov for ytterligere involvering vil bli vurdert i den videre prosessen, og tillegges stor viktighet i hele arbeidet. Dette er i tråd med anbefalinger fra rapporten «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole» og oppdragsbrevet fra KMD. AUF vil bli invitert til involvering knyttet til både utforming av minnestedet og områdene rundt. I planprogrammet er det beskrevet at aktiviteter og virksomhet på kaia skal opprettholdes, side om side med minnestedet. AUFs innspill til utforming av minnestedet vil legges til grunn for utformingen, og det er lagt

16 16 AV 37 kvaliteter, og ønsker at navn og alder på de 77 drepte må komme klart frem på minnestedet. AUF mener det er klokt å opprette et team for utforming der flere fagpersoner er involvert. Bruk av minnefaglig kompetanse blir viktig, slik at historien og sammenhengen mellom Utøya og Regjeringskvartalet kommer tydelig frem. Kunstfaglig kompetanse bør ilegges vekt. Involvering av berørte parter vil være en viktig prioritering med tanke på at minnestedet skal være åpent både for berørte og offentligheten. 2.3 Utøya AS, Utøya AS har minst to roller i arbeidet med minnestedet, som direkte berørt og som forvalter av eiendommen hvor minnestedet planlegges. De påvirkes av konsept, planlegging, bygging og drift, på lang og kort sikt. Grunnprinsippet på Utøya har vært at ekstremisme og ondskap ikke skal få vinne frem, politiske aktive ungdommer skal ikke kunne ties med vold. Vold og terror skal ikke få diktere hvordan vi bruker ytringsfriheten eller få presse frem mer lukkede eller intolerante samfunn. Utøya sluknet ikke, og er i dag en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for å engasjere, lære og minne. Denne historien vil ha en direkte påvirkning på arbeidet med å skape et minnested på Utøyakaia. Her skal ikke skapes et minnested som skal stå alene, men som etableres på en aktiv kai i et ellers rolig nabolag. Et sted som har direkte kobling til terrorangrepet og som den dag i dag leses som et sted markert av denne historien. Et sted som kan forsterke historiefortellingen og forbindelsen mellom angrepene i Oslo og på Utøya. Dermed må minnestedet både fungere som et transittsted i et levende lokalsamfunn, som har som viktigste oppgave å legge til rette for nytt liv for nye generasjoner beboere og gjester, og samtidig som et sted som med verdighet håndterer en traumatisk historie. I arbeidet med å gjenreise Utøya har vi lært at hvis minnet hindrer nytt liv har vi mislykkes. Hvis minnet derimot tilrettelegger for nytt liv, vil man lykkes. Målet bør derfor være å legge til rette for en ny og dynamisk balanse mellom minne og historie på den ene siden, og fornyelse og nytt liv på den andre. som en føring at navn og alder på de 77 drepte skal fremkomme. Forslagsstiller anser at forslagene fra AUF til sammensetting av prosjekteringsteamet vil bli ivaretatt og gjenspeilet i den videre prosessen. Minnefaglig kompetanse inngår i det videre arbeidet gjennom en referansegruppe som følger prosessen. Se svar knyttet til involvering ovenfor. Forslagsstiller tar Utøya AS sine to ulike roller i forbindelse med minnestedet til orientering. Forslagsstiller slutter seg til innspillene fra Utøya AS knyttet til hva som skal til for at minnestedet skal fungere på en vellykket måte. En balanse mellom minne og historie på den ene siden, og fornyelse og nytt liv på den andre siden vil være avgjørende for å bidra til at berørte kan komme seg videre. Planprogrammet vil bli supplert med en omtale av denne balansen mellom minne og nytt liv, slik at dette legges kan til grunn for den videre prosessen.

17 17 AV 37 Konkrete forutsetning for å få til en slik balanse vil bl.a. være følgende: Gjester til Utøya vil skape liv og aktivitet på kaiområdet. Det må fortsatt fungere for mennesker og kjøretøy som skal om bord i MS Thorbjørn eller andre båter. Dagens parkeringsareal dekker stort sett Utøyas behov, men bør få noe bedre kapasitet ved oppgradering/oppstramming av arealet Parkeringsplassen må ha mulighet for lading av el-biler Mulighet for bygging av venteskur for besøkende ved kaiområdet, slik dagens regulering tar høyde for Mulighet for oppbevaringsbygg for avfall. Det vil være uholdbart med åpne avfallscontainere rett ved et minnested. Plassering bør være lengst unna minnestedet, samtidig som det er praktisk for henting av avfall og bruk av kai og parkering. Spesielt viktig er det å tilrettelegge for hvordan (midlertidige) toaletter vil passe inn ved et minnested. Ev. må det legges til rette for permanente toaletter. Området må ta høyde for sjekk og overhaling av MS Thorbjørn når den løftes på land hvert femte år Det må være plass og mulighet for å tilrettelegge for fremtidig ladeinfrastruktur ved elektrifisering av båtene Statsbygg må være ansvarlig for drift av minnestedet og atkomstvei slik at det er tilgjengelig og verdig hele året 2.4 Utstranda vel, Uttalelsen henviser til statsrådens beslutning om at nasjonalt minnested skal flyttes fra Sørbråten til Utøyakaia. Velforeningen mener beslutningen kommer av at AUF eier tomten, ikke fordi stedet er egnet som minnested. Velforeningen mener tomtens karakter som parkeringsplass og fergeleie vil påvirke minnestedet og i verste fall fremstå med manglende respekt for de som skal minnes og hedres. Henviser til skisse fra mulighetsstudie som de mener viser en idyll som ikke er i samsvar med stedet. Henviser videre til Klevelandutvalgets overordnede målsetninger og mener at følelser og tanker knyttet til terrorhandlingen ikke kan nås i randsonen av en parkeringsplass og fergekai. Velforeningen mener også at området er for lite og at følelser og tanker krever større rom og et verdig sted preget av ro og rom for ettertanke. Trafikkavvikling, Innspillene fra Utøya AS knyttet til deres drift på kaia er ivaretatt i planprogrammets kapittel 4.4. Behovet for å se nærmere på hvordan det ved større arrangementer kan innpasses midlertidige toaletter i planområdet vil bli fulgt opp og vurdert i utformingsprosessen. Planprogrammet er supplert med omtale av dette behovet. Planprogrammet er supplert med omtale av behovet for å løfte MS Thorbjørn på land. Statsbygg har til hensikt å inngå en avtale med Utøya AS knyttet til drift av minnestedet og atkomstveien. Stedets egnethet har tidligere blitt vurdert gjennom mulighetsstudien som ble gjennomført i Begrunnelse og konklusjon er å finne i rapporten «Vurdering av nasjonalt minnested ved Utøyakaia» fra juni Det henvises for øvrig til uttalelser fra AUF og støttegruppa, som mener at plasseringen er et riktig valg. I den videre planprosessen skal det studeres nærmere hvilke konsekvenser planforslaget vil ha og hvilke tiltak som må innarbeides for å sikre

18 18 AV 37 trafikksikkerhet og universell utforming gjør også området lite egnet. Dette er argumenter for at alternativ lokalisering i Hole må utredes. Lokalisering på Utøyakaia gjør at mange redningsmenn og frivillige, samt ufrivillige vitner (både voksne og barn), som bor og oppholder seg i området, og som er å betrakte som overlevende, daglig vil bli påtvunget opplevelsen uten selv å kunne velge å oppsøke minnestedet. Velforeningen henviser til PBL 4-1 som de mener understøtter krav til utredning av alternativ plassering, for på den måten å belyse saken så bredt som mulig samt ivareta lokale hensyn. Velforeningen mener at tiltaket kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn og derfor må utredes. De mener videre at planprogram og konsekvensutredning følger av hverandre. I uttalelsen er det sakset utdrag fra PBL, lovkommentar og forskrift for konsekvensutredning, med understrekninger. Velforeningen påpeker at hendelsene 22. juli 2011 er en følelsesmessig belastning for mange i lokalmiljøet og at et minnested synlig i lokalmiljøet vil være en trigger som gjør det vanskelig for mange å legge hendelsene bak seg. Derfor krever de at de psykososiale konsekvensene av minnested på Utøyakaia sees opp mot en alternativ plassering, f.eks. på Utsikten. Det henvises til at NKVTS-rapporten heter tilfredsstillende trafikkavvikling, trafikksikkerhet og universell utforming. Den foreslåtte plasseringen nord på Utøyakaia er beliggende på en del av tomten som er lite synlig fra bl.a. fylkesveien. Planprogrammet beskriver også at synlighet (fjern- og nærvirkning) skal illustreres og vurderes i planprosessen. Synlighet fra fylkesveien og andre godt tilgjengelige områder i nærheten vil det være naturlig å dokumentere. Ved at plasseringen i liten eller ingen grad vil være synlig fra bl.a. fylkesveien, vil lokalbefolkningen i større grad unngå å bli påminnet opplevelsen uten at de selv oppsøker minnestedet. I åpent møte i planprogrammets høringsperiode ble det stilt spørsmål om det etter plan- og bygningsloven stilles krav til utredning av alternativ plassering og konsekvensutredning av tiltaket. Spørsmålene ble besvart skriftlig i etterkant av møtet og lagt tilgjengelig på Statsbygg sine nettsider. Kort oppsummert stiller ikke loven krav til at alternativ plassering skal utredes, og tiltaket faller ikke inn under tiltak som skal konsekvensutredes etter «Forskrift om konsekvensutredning». Normalt vil planprosesser der det er utarbeidet planprogram bli konsekvensutredet, men plan- og bygningsloven gir anledning til å utarbeide planprogram uten at tiltaket skal utredes etter KU-forskriften. Begrunnelsen for å utarbeide planprogram i denne planprosessen har vært et ønske om tidlig involvering av berørte parter, tidlig politisk forankring og en forutsigbar prosess for alle parter. Det vises for øvrig til at ingen overordnede myndigheter i sine uttalelser har kommet med krav om konsekvensutredning eller at alternativ plassering skal utredes. Alternativ plassering på Utsikten/Brinken og hvorfor dette ikke er aktuelt å utrede er nærmere besvart i fellessvar i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet, samt vedlagt notat som oppsummerer tidligere vurderinger og utredningsarbeid. I og med at Utsikten ikke er en aktuell plassering vil det heller ikke være hensiktsmessig eller beslutningsrelevant å sammenligne eventuelle

19 19 AV 37 «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole» og at konklusjonen derfra også vil gjelde Utøyakaia, ikke bare Sørbråten, fordi de mener det lokalt ikke er noen forskjell på de to plasseringene. Velforeningen henviser til barn og unges interesser i planlegging og påpeker at barn og unge i området har hatt opplevelser som har gitt «minnesår» og at 22. juli 2011 og årene etterpå med daglige opplevelser og hendelser er en belastning de ikke kommer unna. Et minnested vil gjøre det vanskeligere for dem å komme seg videre. Foreningen påpeker at for besøkende vil Utsikten gi mulighet for å minnes og få oversikt over øya, samtidig som barn og unge i området kan få et trygt oppvekstmiljø uten daglig påminnelser om skrekken, sorgen og terroren, samt alle som stadig skal spørre dem om hvordan det er å bo et slikt sted. Uttalelsen henviser til oppslag i media om hvordan barn og unge generelt blir påvirket av slike hendelser. I uttalelsen påpekes det at Statsbygg vil bruke «erfaringer» og «anbefalinger» fra NKVTS sin rapport i planarbeidet, og at Per Olof Michel, prosjektleder for rapporten, i en samtale med dem har sagt at dette ikke var formålet med rapporten. Velforeningen henviser til at rapporten konkluderer med at det var en for stor belastning å plassere et minnested på Sørbråten. De forteller videre at de har vært i kontakt med forskningsleder ved NKVTS Arnfinn J. Andersen som bekreftet et møte mellom dem og Statsbygg i oktober Statsbygg opplyste om dette i et møte med velforeningen Velforeningen refererer Andersen på at NKVTS i møtet hadde kommunisert at ny prosess ville være utfordrende og vil ha de samme problemstillingene til selve plassering som Sørbråten. Det ble videre formidlet at en tidlig involvering knyttet til plassering var viktig for å lykkes. Statsbygg har på forespørsel bekreftet at det ikke foreligger referat fra deres møte med NKVTS. I uttalelsen henviser velforeningen til forvaltningslovens 11-d, om protokollføring av møter el. som kan ha betydning for avgjørelse av saken. De mener at påstandene psykososiale konsekvenser av et minnested på Utsikten og på Utøyakaia. Se for øvrig fellessvar i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet knyttet til belastninger som følge av prosessen med å etablere et minnested og psykososiale konsekvenser av minnestedet. Barn og unge var de mest berørte i denne hendelsen og hensynet til dem skal veie tungt i den videre prosessen. Hvorvidt et minnested vil gjøre det vanskeligere for barn og unge å komme seg videre vil være vanskelig å fastslå. Høringsuttalelsen fra Utøya AS viser til at «målet bør være å legge til rette for en ny og dynamisk balanse mellom minner og historie på den ene siden, og fornyelse og nytt liv på den andre». «Dermed må minnestedet både fungere som et transittsted i et levende lokalsamfunn, som har sin viktigste oppgave å legge til rette for nytt liv for nye generasjoner beboere og gjester, og samtidig som et sted som med verdighet håndterer en traumatisk historie». Ivaretakelse av denne balansen er innarbeidet som føring i planprogrammet. I planprogrammet har barn og unges interesser blitt lagt til som et utredningstema som skal omtales i planbeskrivelsen. Rapporten «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole» baserer seg både på erfaringer gjennom litteraturstudier og intervjuer med enkelte av de lokale berørte. Den forteller både om mulige konsekvenser knyttet til opplevelsen av selve minnestedet og til håndtering av prosessen rundt etablering av et minnested. Rapporten har ingen entydige konklusjoner verken med hensyn til lokalisering eller hvorvidt det bør eller ikke bør etableres et minnested, men trekker frem viktigheten av en inkluderende prosess, uten at den går spesifikt inn på hva en slik prosess innebærer.

20 20 AV 37 i planprogrammets punkt «Viktigheten av prosess og medvirkning» handler om Statsbyggs tolkning av NKVTS-rapporten og omfattes av denne paragrafen. Velforeningen ber om at formuleringen tas ut av planprogrammet. Velforeningen mener at ÅDT-tall i planprogrammet for FV155 ikke er riktige fordi de oppfatter etter epostutveksling med Statens vegvesen at de oppsatte telleboksene som har vært plassert ved Portebakken i perioden oktober til april, kun skal måle gjennomgjøring. Tellinger etter 2016 viser også sommer og en økt sommertrafikk sammenliknet med vinter. Velforeningen krever at riktig trafikktall fremskaffes, og at dette også inkluderer sommer- ÅDT. Som grunnlag for å beregne belastning og trafikksikkerhet på FV 155 ifm Utøya og minnested er tellepunktene feil plassert. Velforeningen mener bla at tellepunktet ikke vil få med seg trafikk som Utøya «ruter» fra Sundvollen og som i perioder omfatter skytteltrafikk fra Sundvolden hotell. Det vil heller ikke få med trafikken mellom ny omkjøringsvei og Portebakken. Utstranda vel ber om riktige trafikktall og to tellepunkter, ett der omkjøringsveien starter fra Oslo og ett før nedkjøringen til Waltersbråten båthavn, samt at tellingen gjelder hele året og i lengre perioder. Velforeningen viser til forutsetning i planforslaget om at busser skal ankomme fra nord gjennom skilting via Nes i Hole. De påpeker at trafikksituasjonen er farlig og uoversiktlig i perioder med aktivitet på Utøya og at Utøya estimerer besøkende i sommerhalvåret. Velforeningen mener at situasjonen vil bli betydelig forverret med et ukjent antall besøkende i tillegg, kanskje personer, som trolig kommer i privatbiler samt et ukjent antall turistbusser. De mener området er uegnet for besøkende i denne størrelsesorden. I Uttalelsen har de lagt ved bilder tatt en utreisedag til Utøya. Disse viser busser som står på begge sider av veien og sperrer for bussholdeplassen, som betjenes av to skolebusser to ganger daglig. Velforeningen viser også til at Statens vegvesen har uttalt at de ikke vil godkjenne løsning der myke trafikanter krysser veien og spør hvordan man skal sikre at alle bussene kommer «riktig vei», ikke parkerer på bussholdeplassen på motsatt side av veien og hvordan busser i retning NKVTS ble forelagt og har gått god for formuleringen i planprogrammet før høring. Anmodningen om å ta ut formuleringen tas derfor ikke til følge. I planprogrammets kapittel 7.1 er det beskrevet at temaet veg og trafikk skal utredes, og hvordan dette skal gjøres. I samarbeid med Statens vegvesen vil det bli vurdert om de foreliggende trafikktallene for FV155 er gode nok eller om det må utføres supplerende tellinger og hvor disse tellepunktene må plasseres. Utstranda vel påpekte for øvrig de samme problemstillingene knyttet til trafikktall og tellinger ved offentlig ettersyn av planforslag for E16 Skaret Høgkastet. Statens vegvesen viser i sitt svar til merknaden til at tellingene som er gjennomført omfatter flere og lengre perioder enn det som normalt ville ha blitt vurdert som tilstrekkelig. Statens vegvesen viser til at tellingene som er gjennomført dekker deres behov i forbindelse med planarbeidet for E16 Skaret Høgkastet. Forslagsstiller er enig i at trafikkavvikling ved store arrangementer med mange besøkende som ankommer samtidig kan være en utfordring i området. I det forestående planarbeidet vil ulike løsninger for bussoppstilling og snumuligheter vurderes og utredes. Både Hole kommune og Statens vegvesen vil involveres i dette arbeidet. Planprogrammets kapittel 7.1 beskriver at trafikk til og fra minnestedet skal vurderes for daglig normaltrafikk og ekstraordinære situasjoner med høyt besøkstall (arrangementer på Utøya eller tilsvarende). Det er videre beskrevet at foreliggende rapport for vurdering av besøkstall til minnestedet skal vurderes opp mot skisseprosjektet når dette foreligger. Eventuelt behov for justering av besøkstallene skal avklares. Trafikksituasjonene som formidles gjennom tekst og bilder i uttalelsen omhandler dagens trafikk til Utøyakaia. Denne trafikken kommer uavhengig av

21 21 AV 37 Hønefoss skal snu. De mener at området er uegnet for minnested hvis man ikke kan etablere bussparkering for mer enn to busser om gangen der de også kan få snudd. Velforeningen har merket seg at Brakar har etablert Nesheim som snuplass når de frakter besøkende til Utøya. Denne er ikke egnet og direkte trafikkfarlig. De påpeker videre at man ikke kan etablere en løsning der Politiet må benyttes for å holde kontroll på trafikksituasjonen, og viser til at det er Statens vegvesen sin oppgave å sørge for trafikkløsninger som ivaretar myke trafikanter. Velforeningen henviser til Hole kommunes høringsuttalelse til statlig reguleringsplan for Sørbråten der det bl.a. ble påpekt at staten har nektet nye boliger på Utstranda fordi bomiljøet ikke tåler økt trafikkbelastning, og sier videre at det ikke er noen endring i trafikksikkerheten som tilsier at området kan ta imot personer i personbiler og busser til Utøya og minnestedet. Velforeningen mener at et offisielt minnesmerke og filmer som er laget og planlagt om 22.juli vil gi økt antall besøkende fra hele verden, og mange langs Utstranda opplever stadig å bli stoppet av turister som spør om hendelsen, opplevelser og det å bo der. Velforeningen stiller seg kritiske til det estimerte antall besøkende som MIMIR har kommet til på i året. De mener tallene sannsynligvis blir vesentlig høyere. De begrunner dette med erfaringer fra minnesmerker i andre land, at de fleste i Norge har et nært forhold til hendelsene 22.juli, at utenlandske turister husker hendelsen godt, at Utøya ligger nært Oslo og på veien mellom Bergen og Oslo og at mange vil kunne velge å ta FV155 fremfor E16 fordi omveien ikke er på mer enn ca. 5 min. Velforeningen refererer til besøkttall for andre lokale turistattraksjoner som finnes i nærområdet og mener at dette viser at det er mange potensielle besøkende som reiser rundt i området på vei til andre turistattraksjoner. Besøkttall må derfor kvalitetssikres og sammenliknes med tilsvarende minnesteder for store terrorhendelser i utlandet. Utstranda vel mener at planforslaget bryter med en rekke lover og retningslinjer for forvaltning og bygging i strandsonen. De henviser til kommuneplanens kapittel om forvaltning av strandsonen der det bl.a. er forbud mot inngrep i 15 m beltet, samt til at bruken av dispensasjon om det blir etablert et minnested. Planforslaget vil derfor også legge bedre til rette for trafikksituasjonen i dag og bidra til mer trafikksikre løsninger. I planprogrammet er utredningstema veg og trafikk blitt supplert med vurdering av skolevei, med hensyn til ivaretakelse av skolebuss langs FV155. Det foreligger en vurdering av forventet besøkstall til minnestedet utarbeidet av MIMIR. Som beskrevet ovenfor vil forutsetningene for besøkstallene og beregningen bli vurdert på nytt når utformingen foreligger. Tallene vil bli revidert dersom man finner at disse ikke er representative. I avgrensede perioder, f.eks. ved begivenheter med filmer etc. som retter søkelyset på 22. julihendelsen, må det forventes at besøkstallene øker. Det vil likevel være usikkerhet knyttet til om disse besøkende først og fremst kommer for å kunne se Utøya og kaia og dermed vil komme uansett, eller om de vil komme for å se minnestedet. Som følge av at det skal gjennomføres en reguleringsprosess, vil det ikke være aktuelt eller behov for å benytte dispensasjon for tiltak i strandsonen. Lovfestet bruk av et område

22 22 AV 37 skal være restriktiv og kun brukes «når særlige grunner foreligger». De henviser bl.a. til at en rekke byggesøknader fra beboere nær Utøyakaia har fått avvist sine byggesøknader med begrunnelse i byggeforbudssonen. Det er sakset inn utdrag fra avslag fra kommunen samt uttalelser fra Fylkesmannen. Velforeningen forventer at statens søknad om regulering og bygging i strandsonen behandles på samme måte som innbyggerne i Hole kommune. 3.1 Terje Bergan Lien, Har gitt klart uttrykk for at hans familie ikke ønsker minnested på Utøyakaia i møte med Statsbygg. Motstanden begrunnes med at det vil føre til økt trafikk, uro, forstyrrelser, bråk og forsøpling på egen eiendom. Minnesmerket vil gi økt påminnelse om hendelsen på Utøya og være psykisk belastende. Minnesmerket vil føre til en vesentlig verdireduksjon på eiendommen. Lien har ikke ønske om å selge grunnareal fordi det gir redusert skjerming og trafikk nærmere innpå eiendommen. Lien slutter seg til velet. 3.2 Jon Andreas Hasle, Viser til uttalelse 30. mai 2017, med bl.a. følgende punkter: 1. Forslaget fra Utstranda Vel med minnested på Utsikten/Brinken burde vært utredet. 2. Hvis minnestedet skal legges i strandkanten er alternativ C på Utøyakaia et egnet sted 3. Hvis alternativ C realiseres ønskes en god avskjerming mot egen strandeiendom, utformet slik at en passasje fra kaia til Hasles eiendom blir beholdt. 4. Byggverk og varige konstruksjoner og anlegg skal oppføres minst fire meter fra nabogrensen etter pbl fastsettes gjennom reguleringsplanen. Kommuneplanens bestemmelser kan utfordres gjennom reguleringsplan, som følge av at denne planen både skal på høring i alle aktuelle instanser, til offentlig ettersyn, samt vedtas politisk. Dersom planen vedtas, vil den gå foran tidligere vedtatt kommuneplan. Når det gjelder tiltaket så skiller et minnested seg også fra et annet privat formål fordi dette vil være offentlig tilgjengelig og ikke være til hinder for allmenn ferdsel i strandsonen. Forslagsstiller tar dette til orientering, og viser til at trafikale konsekvenser og nær- og fjernvirkning skal utredes. Skjerming mot nærmeste naboer og tiltak for håndtering av søppel ligger som føringer for utformingen. Tas til orientering Det vises til forslagsstillers kommentarer til uttalelse fra Utstranda vel. Alternativ plassering på Utsikten/Brinken og hvorfor dette ikke er aktuelt å utrede er nærmere besvart i fellessvar i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet, samt vedlagt notat som oppsummerer tidligere vurderinger og utredningsarbeid. Forslagsstiller registrerer Hasles positive innspill til plassering av minnestedet. Planprogrammet beskriver i kapittel 4.3 at «Nærmeste naboer skal avskjermes i nødvendig grad». Hvordan dette vil bli løst må vurderes i planprosessen og i dialog med Hasle. En reguleringsplan kan gi hjemmel til at konstruksjoner og anlegg kan oppføres nærmere eiendomsgrense enn fire meter. Hvorvidt dette vil være aktuelt må vurderes i den videre prosessen. Hasle setter pris på føring for utforming om at nærmeste naboer skal skjermes i nødvendig grad.

23 23 AV 37 Planprogrammet er upresis i beskrivelse av eiendommene nord for planområdet. Den nærmeste eiendommen i nord tilhører Hasle. Eiendommen med båthus utgjør en viktig del av bruksverdien på hytteeiendommen. Det er båt, kajakker og kano i båthuset, og stranda brukes til bading hele sommeren. Som grunnlag for planarbeidet bør det lages et kart som inkluderer Hasles eiendom og viser skjermet område på land og i vann, samt tilflått (sektor for innseiling). Planprogrammets kart som viser variasjon i vannstand må ikke oppfattes som en ekstraordinær variasjon. Den viste 200- årsflommen skjer omtrent hvert år i vårløsningen. Vannet står da opp på frontveggen på båthuset. Nedre vannstand hadde vi nesten hele sommeren 2017, målt til en avstand på 12 meter fra fronten på båthuset. Det oppleves som vanskelig med en strandparsell der voksne og barn skal sole seg, leke og gå ut og inn med båter, som nærmeste nabo til et minnested med navn på de som ble skutt på Utøya. Dersom skjermingen blir god nok vil det hjelpe noe, slik at besøkende til minnestedet og badende ikke kan se hverandre. Skjermingen bør være effektiv minst 20 meter ut fra båthuset. Hasle mener at vanlig variasjon i vannstand og skjermingsproblemet ikke ble tatt alvorlig nok da man landet på plasseringen av minnestedet. Hasle ønsker å bli tatt grundig med på råd i det videre arbeidet med planene for minnestedet, spesielt med tanke på avskjerming. Hasle påpeker at Statsbygg velger å snakke med lokalmiljøet og AUF/Støttegruppen hver for seg, i stedet for dialog hvor partene snakker sammen. Dette kan skape uheldig motsetningsforhold. En mer presis beskrivelse av eiendommene nord for planområdet har blitt innarbeidet i planprogrammet i tråd med Hasles innspill. Hasles eiendom ligger nær innpå planområdet og vil inngå i en situasjonsplan for tiltaket. I tillegg vil det bli gjennomført synlighetsvurderinger, der skjerming mot Hasles eiendom vil bli dokumentert gjennom illustrasjoner. Krav om synlighetsvurderinger er innarbeidet i planprogrammet. Planprogrammet er i tillegg supplert med et tema knyttet til vassdrag og flom som skal omtales i planbeskrivelsen og bl.a. redegjøre for variasjon i vannstand. Høringsuttalelsen fra Utøya AS viser til at «minnestedet må både fungere som et transittsted i et levende lokalsamfunn, som har sin viktigste oppgave å legge til rette for nytt liv for nye generasjoner beboere og gjester, og samtidig som et sted som med verdighet håndterer en traumatisk historie». Med dette menes av dagens aktivitet i området skal kunne fortsette som før, og at lek og bading vil være blant det viktigste som skjer for å kunne ta stedet tilbake. Samtidig skal det være rom for å minnes og håndtere historien. En nødvendig grad av skjerming vil kunne bidra til at balansen mellom minnene og tilrettelegging for at livet går videre vil bli vellykket. Nødvendig skjerming mot de nærmeste naboene og variasjon i vannstanden har blitt vurdert i de gjennomførte fasene, og er også lagt som føring for utformingsprosessen som nå settes i gang. Forslagsstiller vil imøtekomme Hasles ønske om videre involvering i utformingsprosessen. Innspill om å føre ulike berørte parter sammen for dialog vil bli vurdert fortløpende og gjennomføres der dette er hensiktsmessig og ønsket av partene. 3.3 Trond Johbraaten,

24 24 AV 37 Viser til at det står «2017/1219» i varslingsannonsen, og spør om det skulle vært «2017/2019». Johbraaten har rett til benyttelse av 234/1 sin strandlinje som båt-, fiske- og badeplass, samt rett til gangsti fra hovedveien og ned til fjorden. Johbraaten viser til planprogrammets tekst om at bruken av naboeiendom i nord ivaretas og at de nærmeste naboene skjermes fra minnestedet. Johbraaten regner med at hans rettigheter ikke påvirkes av minnestedet, og ber om å bli varslet i rimelig tid dersom det ikke stemmer. 2017/1219 er Statsbyggs saksnummer for prosjektet. Johbraatens rettigheter til båt-, fiske- og badeplass, samt atkomst, ligger utenfor planområdet og vil ikke bli påvirket av planforslaget. 3.4 Gro Frøhaug og Kai Helge Reinertsen, Takker for god dialog og minner om følgende: Ber om at skilt som viser til Utøya og Utøyakaia fra nord plasseres etter at man har passert deres eiendom. Veldig mange biler og turistbusser stopper og parkerer hos dem for å se mot Utøya, og de føler de er på utstilling. Det er ganske åpent mellom deres brygge og Utøyakaia. De ber om skjerming slik at de ikke sitter på utstilling. I den videre prosessen og i dialog med Statens vegvesen vil det bli drøftet omfang av skilting til Utøya og plassering av denne. I planprogrammets kapittel 4.3 er det gjort rede for føringer ved utforming av minnestedet. Nærmeste naboer skal skjermes i nødvendig grad. Hvordan dette skal løses blir vurdert i utformingsprosessen. De presiserer at de er for løsningen som er valgt og den gode dialogen som er og har vært. De bidrar gjerne i videre arbeid. Forslagsstiller vil imøtekomme ønsket fra Frøhaug og Reinertsen om å kunne bidra i det videre arbeidet. 3.5 Olav Mydland, Eva Junker Mydland og Reidar Fredrik Olsen, Er eiere av hytteeiendom på 234/5 på østsiden av Utstrandveien med fullt innsyn til kaia. De er ikke positive til minnested på Utøyakaia. Forslagsstiller tar dette til orientering. Etter å ha brukt år på å ta hytta tilbake, vil minnested på Utøyakaia gi ytterligere negative konsekvenser for bruk og verdi av eiendommen. De ber om at de psykososiale utfordringer utredes på samme måte som ble gjort for Sørbråten. Rapporten «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole» baserer seg både på erfaringer gjennom litteraturstudier og intervjuer med enkelte av de lokale berørte. Deler av rapporten vil derfor inneholde informasjon som er overførbar til minnestedet på Utøyakaia. Den delen av rapporten som består av en intervjustudie er beskrevet som ikke representativ for populasjonen i lokalbefolkningen, og det er redegjort for at grundigere undersøkelser av psykisk helse ikke har vært mulig. Rapporten har ingen entydige konklusjoner verken med hensyn til lokalisering eller hvorvidt det bør eller ikke bør etableres et minnested, men trekker frem viktigheten av en inkluderende prosess, uten at

25 25 AV 37 Ser det som umulig å kombinere bruken av området som rekreasjonssted og badeplass med sørgested. Allerede i dag føler de seg beklemt og trekker seg unna når det kommer besøkende som skal minnes. Denne effekten kjenner de når de oppholder seg på egen tomt, og effekten og ubehaget blir større når de er på «annen manns» eiendom. De reagerer på offentlig bruk av penger i denne saken, og mener et minnested i Hole kan plasseres et annet sted enn midt i området som er hardest belastet etter terrorhendelsen. Trafikksituasjonen er i dag uholdbar når det er aktivitet på Utøya, med potensielt trafikkfarlige situasjoner og busser og biler som står parkert overalt. De opplever å bli parkert inne i perioder, og er bekymret for tilgjengelighet for utrykningskjøretøy. den går spesifikt inn på hva en slik prosess innebærer. Rapportens anbefalinger legges derfor til grunn for den videre prosessen med hensyn til inkludering og medvirkning. En ny intervjustudie for plasseringen på Utøyakaia, slik det etterspørres i merknaden, vil med stor sannsynlighet ikke kunne gi mer representativ data for populasjonen i lokalbefolkningen og dermed være beslutningsrelevant. Se for øvrig fellessvar i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet knyttet til belastninger som følge av prosessen med å etablere et minnested og psykososiale konsekvenser av minnestedet. Høringsuttalelsen fra Utøya AS viser til at «minnestedet må både fungere som et transittsted i et levende lokalsamfunn, som har sin viktigste oppgave å legge til rette for nytt liv for nye generasjoner beboere og gjester, og samtidig som et sted som med verdighet håndterer en traumatisk historie». Med dette menes at dagens aktivitet i området skal kunne fortsette som før, og at rekreasjon og bading vil være noe av det viktigste som skal skje for å kunne ta stedet tilbake. Samtidig skal det være rom for å minnes og håndtere historien. Forslagsstiller er enig i at trafikkavvikling ved store arrangementer med mange besøkende som ankommer samtidig kan være en utfordring i området. I det forestående planarbeidet vil ulike løsninger for bussoppstilling og snumuligheter vurderes og utredes. Både Hole kommune og Statens vegvesen vil involveres i dette arbeidet. Planprogrammets kapittel 7.1 beskriver at trafikk til og fra minnestedet skal vurderes for daglig normaltrafikk og ekstraordinære situasjoner med høyt besøkstall (arrangementer på Utøya eller tilsvarende). Trafikksituasjonene som beskrives i uttalelsen omhandler dagens trafikk til Utøyakaia. Denne trafikken kommer uavhengig av om det blir etablert et minnested. Planforslaget vil derfor legge bedre til rette for trafikksituasjonen i dag og bidra til mer trafikksikre løsninger.

26 26 AV Anita Johbraaten, Utvika camping, Mener det er en skam at forslag til alternativ plassering ikke utredes. Hendelsen er unik i Norge og det er ingen erfaring med hva slags attraksjon stedet vil bli. Ingen overlevende, pårørende eller etterlatte er nektet adgang til lokalsamfunnet eller Utvika camping. Det unike gjør det vanskelig å leve i saken, fordi det kommer horder med turister som har behov for informasjon og ta bilder. Dette gjør at minnesmerket kan kalles en turistattraksjon for terrorturister, som ikke sørger men forteller hvor trist det må være å bo her. De ønsker informasjon om hva som skjedde og gjerne fra noen som kan fortelle om dagen, og oppsøker naboer og virksomheter. Vanlig turisme er ikke forenlig med terrorturisme. Johbraaten opplyser at Utvika camping ikke er kontaktet av Mimir ved beregning av besøkstall. Det handler om å leve i dette hver dag og hvordan man skal fortsette livet som innbygger og bedrift. Det handler ikke om å være vanskelig overfor staten, AUF, AP, pårørende, overlevende eller etterlatte. Det må utredes en alternativ plassering av turistattraksjonen, mens AUF, AP, pårørende, overlevende og etterlatte kan ha sitt private sted på kaia. En løsning som både ivaretar deres (staten, AUF, AP, pårørende, overlevende og etterlatte) og våre (naboer) interesser må være det beste. Det er store forskjeller på reaksjonene man har etter hendelsen, i hvilken grad man bidro og Høringsuttalelsen gir en beskrivelse av nåsituasjonen, der personer oppsøker lokalmiljøet for å se Utøya og tar kontakt med lokalbefolkningen. Disse situasjonene oppstår uten at det er opparbeidet et minnested på Utøyakaia. Hvorvidt en opparbeidelse av Utøyakaia vil bidra til flere eller færre slike situasjoner vil det være vanskelig å forutsi. Beregninger av besøkstall i rapport fra MIMIR vil bli vurdert på nytt når prosjektet er utformet. Ved behov vil beregningen bli revidert, og en dialog med Utvika camping inngå i dette arbeidet. I foreliggende rapport oppgir MIMIR at det har vært dialog mellom dem og Utvika camping i prosessen med å beregne besøkstallene. Dette har de i tillegg bekreftet overfor forslagsstiller i ettertid. Høringsuttalelsen fra Utøya AS viser til at «minnestedet må både fungere som et transittsted i et levende lokalsamfunn, som har sin viktigste oppgave å legge til rette for nytt liv for nye generasjoner beboere og gjester, og samtidig som et sted som med verdighet håndterer en traumatisk historie». Planprogrammet har blitt supplert med en omtale av at ved utforming av minnestedet skal man søke å finne denne balansen. Minnestedet på Utøyakaia skal planlegges som et offentlig tilgjengelig minnested med en verdig og vakker utforming. Det ligger ingen føringer eller ambisjoner om at minnestedet skal utformes for å bli en turistattraksjon, og dermed er en alternativ plassering for en turistattraksjon ikke relevant å utrede. Det er etter høringsperioden innarbeidet i planprogrammets kapittel 4.2 at det skal vurderes i hvilken grad og hvordan informasjonsbehovet skal ivaretas på Utøyakaia, sett opp mot de andre minnestedene i Oslo og på Utøya. I planprogrammets kapittel 5 beskrives rammer og premisser for planarbeidet. Rapporten

27 27 AV 37 belastningen man har måttet tåle i ettertid. Psykisk helse kan ikke bagatelliseres, og studiene som er gjort må tas med i vurderingen. Vi må leve i det, og alle kan ikke reise bort om sommeren når det er mest trykk. Det handler ikke om at et minnested ikke er velkommen, men størrelsen, forventningene og hensynet som må legges til grunn. Ingen hadde reagert hvis det var snakk om en benk der man kunne sitte og reflektere. Igangsatte prosesser tyder på at det planlegges å bli noe stort, men som fremstår lite og nedtonet fordi det skal gjennomføres for enhver pris og ikke ta andre hensyn. Naboloven nevnes ikke i planprogrammet under lover, retningslinjer og planer, og det menes at hensynet til andre individer går foran naboene. Forskjellen mellom Sørbråten og Utøyakaia må forklares. Saken er like aktuell selv om det ikke er valgt utforming, og besøkstallene er bare synsing. Det må legges til rette for snumuligheter, parkering og toaletter. I dag snur bussene i innkjøring til campingen og skaper trafikkfarlige situasjoner. Folk finner frem med eller uten skilting og med eller uten turistattraksjon, men det trenger ikke gjøres verre enn det er, og man kan legge til rette for turismen fra E16. Det fremstår som at folk skal bli invitert hit, bl.a. fordi det skal tilrettelegges for universell «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnested i Hole» inneholder anbefalinger til medvirkning og involvering som legges til grunn for den videre prosessen. Den foreslåtte plasseringen nord på Utøyakaia er beliggende på en del av tomten som er lite synlig fra bl.a. fylkesveien. Planprogrammet beskriver også at synlighet (fjern- og nærvirkning) skal illustreres og vurderes i planprosessen. Synlighet fra Utstranda og andre godt tilgjengelige områder i nærheten vil det være naturlig å dokumentere. Utformingen av minnestedet er foreløpig ikke påbegynt, men skal skje parallelt med reguleringsplanarbeidet. Minnestedets størrelse og uttrykk vil det derfor være vanskelig å drøfte før prosessen er kommet lenger. Planprogrammet beskriver at «Et minnested med direkte tilknytning til der hendelser skjedde vil ikke ha behov for store kunstneriske eller arkitektoniske inngrep, men heller en verdig og vakker tilrettelegging som fremhever stedets historiske betydning». Planforslaget må forholde seg til naboloven på lik linje med annet lovverk. Oversikten over lover, retningslinjer og planer som listes opp i planprogrammets kapittel 5.4 er ikke uttømmende, og har kun listet opp særlig relevante lover med direkte påvirkning innenfor planområdet. Sørbråten og Utøyakaia har flere forskjeller både når det gjelder historikk, synlighet, stedegne kvaliteter og prosess. En rekke hendelser 22. juli foregikk på Utøyakaia. Aktivitet tilknyttet Utøya skal fortsatt foregå på Utøyakaia fremover, og dermed skape balanse mellom minne og videre liv. I tillegg er det planlagt en helt annen prosess knyttet til minnestedet på Utøyakaia, bl.a. ved at berørte parter vil bli mer involvert i planleggingen og utformingen, samt at planen skal vedtas som kommunal og ikke statlig plan. Foreliggende anslag på besøkstall vil, som beskrevet ovenfor, bli vurdert når utforming av minnestedet foreligger. I planprogrammets kapittel 7.1 beskrives hvordan trafikale konsekvenser skal utredes. I denne utredningen vil ev. snumuligheter, parkering og trafikksikkerhet inngå. Planprogrammet beskriver at behov for toaletter og tilkobling til teknisk infrastruktur skal vurderes.

28 28 AV 37 utforming. Når det ikke tilrettelegges for toaletter og andre fasiliteter går det utover naboene med urinering og søppel. En viktig side er at det vurderes om det skal anlegges og kobles på vann og avløpsnett. Kloakkledningen starter på Utvika camping og er ifølge kommunen ikke mulig å koble seg til for de som har ønsket det tidligere. Det er betenkelig at alle andre som ønsker å få oppgradert eiendommer på fjordsiden av Utstranda får avslag før de har presentert saken. Det eneste positive med dette tiltaket er at det åpner muligheter for andre, og det må bli likhet for loven. Ber om at det besluttes at en alternativ plassering for turistattraksjonen blir utredet parallelt med Utøyakaia, slik at alle sider i saken blir belyst. 3.7 Hugo Haug, Haug foreslår at besøkende til minnestedet også kan ankomme i fritidsbåt, gjerne med tidsbegrenset fortøyning, på enkel og tilrettelagt bryggeløsning for et lite antall båter, uten å hindre trafikk til/fra Utøya. Fritidsbåter var ikke uten betydning 22. juli, og i Tyrifjorden er det et betydelig antall fritidsbåter som kan frakte besøkende til minnestedet. Han mener dette vil oppfattes som en honnør til båtfolket og deltakere i redningsarbeidet. Det vil også kunne avlaste behovet for bilparkering. Dersom det kun blir aktuelt med midlertidige toaletter, skal aktuell plassering vurderes og beskrives. Som følge av at det skal gjennomføres en reguleringsprosess, vil det ikke være behov for dispensasjon for å etablere tiltak i strandsonen. Lovfestet bruk av et område fastsettes gjennom reguleringsplanen. Når det gjelder tiltaket så skiller et minnested seg også fra et annet privat formål fordi dette vil være offentlig tilgjengelig og ikke være til hinder for allmenn ferdsel i strandsonen. Ønske om alternativ plassering knyttet til turistattraksjonen er kommentert av forslagsstiller tidligere i merknaden. Forslagsstiller tar innspillet til orientering og mulighet for å ankomme minnestedet med båt vil bli sett nærmere på i den videre prosessen, men må avveies av hensyn til bl.a. minnestedet, driften på kaia og tiltak i strandsonen. Fortøyningsmulighet for fritidsbåter ligger i utgangspunktet ikke inne i oppdraget om å etablere et minnested. Haug takker for informativ og god prosess så langt. 3.8 Patricia Fox og Kjell Tore Nyhus, Mener forslaget tres nedover hodet uten rotfeste i lokal kjennskap eller fornuft. De er blant de nærmeste naboene og er svært bekymret for trafikk- og parkeringsbelastninger. På Sørbråten var det satt av store arealer til parkering for buss og bil, som det ikke er plass til i rimelig gangavstand fra Utøyakaia. De opplever i dag belastning med parkerte biler og busser i perioder hvor Utøya har store arrangementer og for liten kapasitet på parkering. Dette vil bli ytterligere forverret med flere besøkende til et minnested. Forslagsstiller er enig i at trafikkavvikling ved store arrangementer med mange besøkende som ankommer samtidig fremstår som en utfordring i området i dag. I det forestående planarbeidet vil ulike løsninger for bussoppstilling og snumuligheter vurderes og utredes. Både Hole kommune og Statens vegvesen vil involveres i dette arbeidet. Planprogrammets kapittel 7.1 beskriver at trafikk til og fra minnestedet skal vurderes for daglig normaltrafikk og ekstraordinære situasjoner med

29 29 AV 37 Utøyakaia er deres rekreasjonsområde, friareal og tilgang til Tyrifjorden. Deres eiendom har tinglyst rett til båtplass på eiendom 234/1. Båtplass og tilgang til fjorden som badeplass og vannaktiviteter er viktig og verdifull. Et minnested vil utvilsomt forringe disse verdiene. De kan ikke se at rekreasjon og et nasjonalt minnested kan la seg forene. De ber om at minnestedet flyttes til en egnet plassering et annet sted, og stiller seg bak kravet om å få Utsikten utredet på lik linje som Utøyakaia høyt besøkstall (arrangementer på Utøya eller tilsvarende). Trafikksituasjonene som beskrives i uttalelsen omhandler dagens trafikk til Utøyakaia. Denne trafikken kommer uavhengig av om det blir etablert et minnested. Besøkstall til minnestedet vil bli vurdert når utforming foreligger, og det vil også bli vurdert om det er sannsynlig at ekstraordinære situasjoner med hensyn til trafikk til Utøya sammenfaller i tid med ev. situasjoner der det er ekstra stor trafikk til minnestedet. Planforslaget har til hensikt å forbedre dagens trafikksituasjon, tilrettelegge for ny trafikk til minnestedet og bidra til mer trafikksikre løsninger. Høringsuttalelsen fra Utøya AS viser til at «minnestedet må både fungere som et transittsted i et levende lokalsamfunn, som har sin viktigste oppgave å legge til rette for nytt liv for nye generasjoner beboere og gjester, og samtidig som et sted som med verdighet håndterer en traumatisk historie». Med dette menes av dagens aktivitet i området skal kunne fortsette som før, og at rekreasjon og bading vil være blant det viktigste som skjer for å kunne ta stedet tilbake. Samtidig skal det være rom for å minnes og håndtere historien. Alternativ plassering på Utsikten/Brinken og hvorfor dette ikke er aktuelt å utrede er nærmere besvart i fellessvar i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet, samt vedlagt notat som oppsummerer tidligere vurderinger og utredningsarbeid. 3.9 Maria Holtane-Berge og Dag-Kjetil Holtane-Berge, Ber om at Utsikten utredes parallelt og på lik linje Alternativ plassering på Utsikten/Brinken og med Utøyakaia. hvorfor dette ikke er aktuelt å utrede er nærmere besvart i fellessvar i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet, samt vedlagt notat som oppsummerer tidligere vurderinger og utredningsarbeid. Som beboere langs Utstranda, som i flere år har levd i et enormt press, har man et felles behov for å få muligheten til å gå videre. De støtter muligheten for at man kan lage et mindre minnested for alle berørte på Utøyakaia, men at man velger å bygge et stort minnested der man tar sikte på å informere og søke å forhindre at en slik hendelse gjentas, samtidig som man har Det planlegges at minnestedet på Utøyakaia skal være et verdig og vakkert sted som synliggjør sammenhengen mellom hendelsene i Oslo og på Utøya. 22. juli-senteret og fremtidig permanent minnestedet i Regjeringskvartalet vil i større grad kunne ivareta funksjonene som nevnes i innspillet. Men det er viktig at de to minnestedene utfyller hverandre.

30 30 AV 37 mulighet til å minnes som nasjon og et sted for tilreisende fra andre nasjoner. Svært mange redningsmenn og frivillige bor og oppholder seg i området rundt Utøya. En plassering på Utøyakaia gjør at disse ikke selv kan velge å oppsøke minnestedet når de ønsker det, men daglig blir påtvunget å gjenoppleve hendelsen. Det er viktig å ivareta de som ønsker sin psykiske helse respektert og ivaretatt. Med en psykososial rapport som konkluderte at det vil være for vanskelig med en plassering langs Utstranda, er det utrolig at man for annen gang velger en plassering her uten at de som bor der er med i prosessen. At prosessen begynner på et tidlig tidspunkt før flere har fått muligheten til å bearbeide egne traumer virker uklokt. Ved å ikke inkludere på et tidlig tidspunkt, slik alle andre berørte parter har blitt, har man valgt å trumfe gjennom over hodene på et helt lokalsamfunn. Mange føler de har blitt overlatt til dem selv, og ofret for noe som kunne blitt løst ved f.eks. en kombinasjonsløsning. Det er rart hvordan man kunne gjøre endringer i Regjeringskvartalet, men ikke her. Det er faktisk ikke mindre belastende å bo i et minnested enn å gå på jobb et sted. Dette er en krenkelse av barnas oppvekstmiljø som skal være trygt og skjermet fra slike hendelser. Da er det imot enhver fornuft at man skal bygge et nasjonalt minnested over drepte ungdommer midt i nabolaget og rekreasjonsmiljøet deres. Om man f.eks. hadde bygget en hjertebenk med slagordet «hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen», kunne dette vært Den foreslåtte plasseringen nord på Utøyakaia er beliggende på en del av tomten som er lite synlig fra bl.a. fylkesveien. Planprogrammet beskriver også at synlighet (fjern- og nærvirkning) skal illustreres og vurderes i planprosessen. Synlighet fra Utstranda og andre godt tilgjengelige områder i nærheten vil det være naturlig å dokumentere. Ved at plasseringen i liten eller ingen grad vil være synlig fra bl.a. Utstranda, vil lokalbefolkningen i større grad unngå å bli påminnet opplevelsen uten at de selv oppsøker minnestedet. Rapporten «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole» baserer seg både på erfaringer gjennom litteraturstudier og intervjuer med enkelte av de lokale berørte. Den forteller både om mulige konsekvenser knyttet til opplevelsen av selve minnestedet og til håndtering av prosessen rundt etablering av et minnested. Rapporten har ingen entydige konklusjoner verken med hensyn til lokalisering eller hvorvidt det bør eller ikke bør etableres et minnested, men trekker frem viktigheten av en inkluderende prosess, uten at den går spesifikt inn på hva en slik prosess innebærer. Planprogrammet beskriver i kapittel 3 hvordan prosess og medvirkning planlegges gjennomført, for å sikre involvering av berørte parter slik den psykososiale rapporten anbefaler og oppdragsbrevet fra KMD stiller krav om. Forslagsstiller er usikker på hvilke endringer i Regjeringskvartalet det refereres til, men viser til at et midlertidig minnested er under utarbeidelse i Regjeringskvartalet i påvente av et permanent. Forslagsstiller viser også til at et minnestedet i Hole både har endret plassering og utforming i prosessen etter 22. juli. Barn og unge var de mest berørte i denne hendelsen og hensynet til dem skal veie tungt i den videre prosessen. Hvorvidt et minnested vil gjøre det vanskeligere for barn og unge å komme seg videre vil være vanskelig å fastslå. Høringsuttalelsen fra Utøya AS viser til at «målet bør være å legge til rette for en ny og dynamisk balanse mellom minner og historie på den ene siden, og fornyelse og nytt liv på den andre».

31 31 AV 37 løst og solidariteten og samholdet etter 22. juli blitt tatt tilbake. Utøyakaia ble som Sørbråten valgt uten lokal forankring. Da bør det være naturlig at Utsikten blir vurdert som lokasjon på lik linje som kaia. De tolker at plan- og bygningsloven krever utredning av alternativer og konsekvensutredning. 0- alternativ er heller ikke tatt med. Man har søkt å finne muligheter for å få til et stort nasjonalt minnested på en liten plass, midt blant dem som opplevde dagen. At beboernes ønske om utredning av minnested på Utsikten aldri har blitt vurdert eller hensyntatt er uforståelig. Her ligger veier, parkering og fantastisk utsikt over Utøya, med nærhet til hovedvei, skjermet fra trafikk og gjenboere fordi det ligger i skogen. Utbygging av E16 vil kanskje gjøre tilgjengeligheten og universell utforming enda lettere å forme. Hensikten med minnestedet må være at flest mulig besøker stedet for å minnes, lære og reflektere. Det er derfor viktig at Utsikten eller området mellom E16 og Utøyakaia utredes og vurderes på lik linje og parallelt med Utøyakaia. Ved at begge alternativer blir utredet på en grundig måte tror vi det vil skape ro og også medføre en raskere avslutning på saken. «Dermed må minnestedet både fungere som et transittsted i et levende lokalsamfunn, som har sin viktigste oppgave å legge til rette for nytt liv for nye generasjoner beboere og gjester, og samtidig som et sted som med verdighet håndterer en traumatisk historie». I planprogrammet har barn og unges interesser blitt lagt til som et utredningstema som skal omtales i planbeskrivelsen. Alternativ plassering på Utsikten/Brinken og hvorfor dette ikke er aktuelt å utrede er nærmere besvart i fellessvar i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet, samt vedlagt notat som oppsummerer tidligere vurderinger og utredningsarbeid. I åpent møte i planprogrammets høringsperiode ble det stilt spørsmål om det etter plan- og bygningsloven stilles krav til utredning av alternativ plassering og konsekvensutredning av tiltaket. Spørsmålene ble besvart skriftlig i etterkant av møtet og lagt tilgjengelig på Statsbygg sine nettsider. Disse spørsmålene og svarene følger som vedlegg til dette dokumentet. Det vises for øvrig til kommentar til merknad fra Utstranda vel, der svar til konsekvensutredning og alternativsutredning er oppsummert. Det vises også til merknader fra overordnede myndigheter, der ingen stiller krav om konsekvensutredning eller at alternativ plassering skal utredes likelydende innspill fra 92 avsendere (navn på avsendere er gjengitt i kap. 6.1) Undertegnede ønsker Utsikten utredet parallelt og Forslagsstiller viser til at det er mottatt en rekke på lik linje med Utøyakaia. likelydende innspill som ber om at Utsikten utredes parallelt og på lik linje med Utøyakaia. Innspillene begrunner dette med at utredning av begge alternativer på en grundig måte vil skape ro og medføre en raskere avslutning på saken. Alternativ plassering på Utsikten/Brinken og hvorfor dette ikke er aktuelt å utrede er nærmere besvart i fellessvar i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet, samt vedlagt notat som oppsummerer tidligere vurderinger og utredningsarbeid. Svært mange redningsmenn og frivillige som var tilstede og hjalp til den 22. juli 2011, bor og Den foreslåtte plasseringen nord på Utøyakaia er beliggende på en del av tomten som er lite synlig

32 32 AV 37 oppholder seg i området rundt Utøya. En plassering på Utøyakaia gjør at disse ikke selv kan velge å oppsøke minnestedet når de ønsker det, men daglig blir påtvunget å gjenoppleve hendelsen. For beboere langs Utstranda og beboere i Hole kommune er det viktig å ivareta de som ønsker sin psykiske helse respektert og ivaretatt etter det man opplevde denne dagen og i tiden etter. Det er derfor viktig at vi får utredet Utsikten eller området mellom E16 og Utøyakaia, slik at det kan bli vurdert på lik linje og parallelt med Utøyakaia. Ved at begge alternativer blir utredet på en grundig måte tror vi det vil skape ro og også medføre til at vi får en raskere avslutning på saken. fra bl.a. fylkesveien. Planprogrammet beskriver også at synlighet (fjern- og nærvirkning) skal illustreres og vurderes i planprosessen. Synlighet fra Utstranda og andre godt tilgjengelige områder i nærheten vil det være naturlig å dokumentere. Ved at plasseringen i liten eller ingen grad vil være synlig fra bl.a. Utstranda, vil lokalbefolkningen i større grad unngå å bli påminnet opplevelsen uten at de selv oppsøker minnestedet. Utøyakaia ble valgt av staten som lokasjon på samme måte som Sørbråten ble valgt, uten lokal forankring. Det bør være naturlig at Utsikten blir vurdert som lokasjon på lik linje som Utøyakaia. 4.2 Felles høringsuttalelse fra 62 avsendere (navn på avsendere er gjengitt i kap. 6.2) Vi (fastboende, hytteeiere, frivillige hjelpere og berørte av 22.juli hendelsen), mener plasseringen av et nasjonalt minnested på Utøyakaia er en riktig og egnet plassering for minnestedet. Vi mener plasseringen vil gi nærhet til der hendelsen faktisk skjedde og være et skjermet og godt sted for refleksjon og formidling av historien. Vi mener også at de føringene Statsbygg har lagt for den kunstneriske utformingen vil kunne bidra til å sikre et vakkert og verdig minnested. I tillegg er det god adkomst til stedet og tilstrekkelig parkeringsmulighet for besøkende. Forslagsstiller tar til orientering at en rekke fastboende, hytteeiere, frivillige hjelpere og berørte av 22. juli-hendelsen ser på Utøyakaia som en riktig plassering for minnestedet, støtter føringene for utformingen og informasjons- og medvirkningsprosessen som skisseres i planprogrammet. Vi mener også at den prosess- og framdriftsplanen Statsbygg skisserer vil sikre tilstrekkelige informasjon og gi mulighet for medvirkning i den endelige utformingen av minnestedet. Vårt ønske nå er at diskusjonen om minnestedet får en verdig avslutning, at minnestedet blir bygget og at vi alle kan gå videre i denne saken. Flere av de mottatte høringsuttalelser til planprogrammet beskriver at prosessen rundt etablering av et minnested har vært belastende. For at disse innspillene skal kunne sees i sammenheng, er det i kapittel Error! Reference source not found. i dette dokumentet, utarbeidet et felles svar som beskriver hvordan prosessen med å etablere minnested har vært belastende, samt omtaler psykososiale konsekvenser av minnestedet.

33 6 Oversikt over avsendere i uttalelse 4.1 og AV Avsendere i uttalelse 4.1 Inger Johanne Gjerde Trond Øivind Gjerde Nina Pedersen Anita Gjølme Erik Strand Cathrin Skaune Jørn Øverby Monica Opland Kristian Ugstad Anette Jordal Morten Johnsen Morten Søgaard Aud Kari Rundhovde Anne-Gry Ruud Niklas Ruud Sawkins Rolf Myhre Hedda Bakke Christer Lillestrøm Anita Lien Martin Lillestrøm Fredrik Lillestrøm Terje Bergan Lien Karin Lien Ketil Meek Cornelis Cliteur Anita Pedersen Lars Liljeberg Hilde Larsen Arve Larsen Jarle Øverby Marius Forben Knut B Bjerke Britt Ruen Ronny Rein Hagen Christel Hagen Grethe Hagen Wenche Hagen Per H Groseth Niels Werring Elin Werring Øyvind Breien Inge Joar Holsen Kari Anne Ruud Kjell Ruud Bronno Wesselink Jan Gullby

34 34 AV 37 Odd Ruud Johbråten Anita Nordhagen Per Stabell Hansen Sakura Jitpitaklent Vigdis Hurum Kjell Lysne Britt Edvartsen Terje Edvartsen Torill Næss Heidi Hermansen Ronny Hermansen Monica M Lien Tommy Lien Karine Patricia Fox Kjell T. Nyhus Natalia Y. Bye Gisle Bye Sissel Aslaksrud Melby Live Bye Elisabeth Mc Innes Jorid Mc Innes Stein Varry Antonsen Sissel Høier Siv Hammerstrøm Ole Morten Jensen Selda Ayhan Jensen Brede Johbraaten Tore Kvalvik Kjartan Iversen Siv Kjersti Iversen Marte Rognlien Mette Bruvoll Anders Bruvoll Jorunn G Staurem Martin Staurem Ann-Kristin Grønvold Knut Raugstad Anne Schmeldz Nils Erik Johbraaten Ole With Ellen With Anders Gullingsrud Magnus Gullingsrud Jørgen Gullingsrud Knut Gullingsrud 6.2 Avsendere i uttalelse 4.2 Oddvar Hansen Lill Hege Rostad

35 35 AV 37 Liv Fagerhøi Anita Aubert Bjørn Juvet Thomas Cordtsen Janne Tobiassen Even Frogh Jo W. Harbitz Trond Kløvig Allan S. Jensen Reidun Pettersen Lisbeth R. Larsen Kristin Evensen Rita Hovind Helle Seta May Selte Adam Paal Adam Wiggo Adam Vera Solheim Tore Solheim Kjell Grorud Maria G. Fagerhøi Malene G. Fagerhøi Kjartan Iversen Espen Hovind Marie Aubert Kleven Ingvild M Kleven Berit Stensby Roald Solbakken Sissel Frogh Inger Lise Øen Ellen Lundgren Einar H. Guldahl Jan A. Næss Tone H. Næss Cornelis Clitør Henrik Johansson-Aubert Henrik Lund Pedersen Hedda Kløvig Ane Kløvig Vilde Kløvig Mette Ruud Einar Karlsen Orna Sørdal Terje Sørdal Sjur Gautneb Elin Gautneb Aase M. Juvet Kjersti Buer Dolve Sjur Dolve Torbjørn Buer Torild Iversen

36 36 AV 37 Øystein Kleven Heidrun Bubic Sigmund Gulliksrud Trygg Willi Buer Anne-Lise Buer Stian Frogh Cecilie Hagen Sandra Korgerud Frogh Sissel Kravig

37 er til mottatte merknader til planprogram og varsel om planoppstart 37 AV 37 BILDE FORSIDE Utøyakaia, Hole kommune, foto: Statsbygg BAKSIDE STATSBYGG ADRESSE P.b Dep. N-0032 Oslo BESØKSADRESSE Erling Skakkes gate 66, 7012 Trondheim TLF NETT statsbygg.no E-POST