Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Stort møterom, Hjerkinn - NVS Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Stort møterom, Hjerkinn - NVS Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til fmopdovrefjell@fylkesmannen.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/2018 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Arkivsaksnr 2003/4333 ST 2/2018 Referatsaker 2003/4333 RS 1/2018 Revidert forvaltningsplan for moskusbestanden på Dovrefjell 2017/2036 RS 2/2018 Melding om vedtak - Dalsida landskapsvernområde - Merrabotn - Bygg / tilbygg oppført uten tillatelse fra vernemyndigheten - Ola Erik Myhren 2016/6468 RS 3/2018 Tilrådning fra Miljødirektoratet til KLD - Verneplan for Hjerkinn 2013/4595 RS 4/2018 Melding om vedtak - Dalsida landskapsvernområde - Uthus i Merrabotn - Bygg / tilbygg oppført uten tillatelse fra vernemyndigheten - Pål V Holen Bjølverud RS 4/2018 Tilbakemelding / kommentarer av til vedtak av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Veivedlikehold kjøresporet Snøfjellstjønnvegen - Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening RS 5/2018 Rettevedtak - Fokstumyra naturreservat - Graving av kabelgrøft for fiberkabel Sandåsetervegen fram til telemast i Fokstugu - NETEL AS 2016/ / /5822 ST 3/2018 Delegerte vedtak 2003/4333 1/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter på Gløtlægret Halvard Brennodden 2/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Marsjøen Åge Enget 3/2018 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Ttransport med snøskuter til naust i Kjelsungdalen Eva Marit Nordlie 4/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Tråkking av Fjelløypa på Bjorli med tråkkemaskin og snøskuter Bjorli Lesja Løypelag SA 5/2018 Delegert vedtak - tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Østlandet guide og fritid 6/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Depltjønnan - Tommy Kristoffersen 7/2018 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte ved Strålsjøen Sivert Sørumgård 8/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Wild Norway As 9/2018 Delegert sak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Natur Opplevingar AS 10/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark Snødekt mark - Bruk av snøskuter for transport av fisk for utsetting i vann - Sunndal fjellstyre 11/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Motorferdsel snødekt mark Transport med snøskuter til Hånåbekksetra S18 (99/1, 100/1) - Øyvind Aalbu Bøe 12/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel Snødekt mark - Transport med snøskuter til hytte Gløpstugu i Litj-Glupen - Sivert Gravem 2017/ / / / / / / / / / / /1172 2

3 13/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn og Kongsvoll landskapsvernområder - Oppkjøring av skiløyper - Hjerkinnhørunden - Hjerkinn fjellstue og fjellridning AS 14/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Fatfjellet beitelag 15/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Depltjønnan Vegar Nystuen 16/2018 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport av båt med snøskuter til Svartdalsvatnet Lars Hage 17/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte i Merrabotn Bjørn Nordsletten 18/2018 Delegert sak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Snødekt mark - Transport med snøskuter fra Sæterfjellet til hytte i Kaldvellglupen OBA nr Egil Magne Grønbakken 19/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan - Grøvudalen landskapsvernområde - Motorferdsel snødekt mark Snøskutertransport til Prestsetra i Grødalen - Caroline Koht-Tøfte 20/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Magalaupe Camping - Hallvard Fjeldsetnes 21/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Dovrefjell opplevelse og utleie 22/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Nedre Mølmsvatnet Mikal Mølmen 23/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Dahlen Husky 24/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Hjerkinn Fjellstue & Fjellridning AS 25/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - utsetting av fisk Sunndal fjellstyre 26/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Forlengelse av kjøretillatelse Loenechenbua for vinteren /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Snødekt mark - Transport med snøskuter til naust ved Urdvatnet - Terje Strand 28/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Kjentmannsøvelse med snøskuter langs løypetraseen for Femundløpet - Grimsbu - Orkelbogen Folldal Røde Kors Hjelpekorps 29/2018 Tillatelse - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - Utkjøring av saltstein med snøskuter Sunndal beitelag SA 30/2018 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Årlige radarsnømålinger for Aura kraftverk og ferdsel til Osbu kraftverk - Statkraft Energi AS 31/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Kongsvoll LVO - Motorisert ferdsel i utmark snødekt mark - Snøskuter til antennemast v/ Grønbakken - Relacom AS 32/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområe - Utkjøring av saltstein og transport av ved med snøskuter Lesjaskog beitelag 33/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Furuhaugli Turisthytter AS 2018/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /3478 3

4 34/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Marsjøålia beitelag 35/2018 Melding om vedtak - Dalsida landskapsvernområde - Oppføring av utedo - Merrabotn - Bygg / tilbygg oppført uten tillatelse fra vernemyndigheten - Hallvard Doseth - Einar Morken - Per-Michael Thøring 36/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til Røsten seter på Storvollen i Kakelldalen Sverre Oddløkken 37/2018 Dispensasjon - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til bu ved Kvittjønnan Vegar Nystuen 38/2018 Dispensasjon - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til bu ved Kvittjønnan Egil Eide 39/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Myrbærsbekken sør for Sletthøa Per Magne Betten 40/2018 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Kjøring med snøskuter til seter på Flåman og utkjøring av saltstein Stig Roger Nilsen 2018/ / / / / / / /2018 Endring i kjøretillatelse til Åmotdalshytta - fra Hjerkinn, ikke Reinheim 2016/755 42/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Kvikne Vestfjell beitelag 43/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport m snøskuter til hytte 356/1 OBA-120 i Stølådalen - Oddleiv Botten 44/2018 Delegert sak - Avslag - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter - tilsyn av naust 356/1 OBA 309 ved Unndalsvatnet - Ovar Ottesen 45/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Your Norwegian Nature 46/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Moskusstuggu overnatting og kultursenter 47/2018 Delegert sak - Omgjøring av vedtak etter eget tiltak - suspensjon av kjøretillatelse for 2018 oppheves - Øyvind Storholm 48/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Savannah AS 49/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Nedre Mølmsvatnet Arild Mølmshaug og Toril Mølmen 50/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Bruk av snøskuter til transport til Åkersetra i Grødalen - Erik Bredesen 51/2018 Tillatelse og dispensasjon Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til seter på Borkhussætra og bu ved Sandtjønna Oddvar Borkhus 52/2018 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til hytte på Flåman Sverre Eide 53/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter ved Gløta Erling Brennodden 54/2018 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til hytte ved Flåman Johanne Nyhus 2018/ / / / / / / / / / / / /7748 4

5 55/2018 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Kjøring med snøskuter til seter ved Flåman Egil Eide 56/2018 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Søknad - Utvidelse av dispensasjon - Tillatelse til test av samband og utplassering / midlertidig oppsett av repeater 57/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Motorferdsel snødekt mark- Transport m snøskuter til seter 37/1 på Prestsetra - Lars Bredesen 58/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter på Karilægret 356/1 OBA-33 (278/1) - Ingunn Sæther / Øyvind Nysæther 59/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Amarok - lespirit Nature 60/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Hjerkinnhus Hotell as / moskus-safari.no 61/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Kongsvold Fjeldstue AS 62/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Turcompagniet 63/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Snødekt mark - Leiekjøring med snøskuter i Eikesdalsfjella - Tor Olav Vevang 64/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu på Sæterflye Mikal Rasmussen 65/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til naust ved Såtålsjøen Ola Røtvei 66/2018 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Jora landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Lesjøen Torkjell Hagestande 67/2018 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Flere landskapsvernområder - Bruk av snøskuter i forbindelse med oppfølging av fjellrev på Dovrefjell og i Sunndalsfjella NINA 68/2018 Delegert sak - Dispensasjon / delvis avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding - vinter WildPhoto Norway AS 69/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Dovrefjellsguidene / Amble AS 70/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Mountain Experience 71/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Sletten Fjellgard 72/2018 Delegert vedtak - Omgjøring - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde -Motorferdsel snødekt mark Transport med snøskuter til Hånåbekksetra S18 (99/1, 100/1) - Øyvind Aalbu Bøe og John Ola Bøe 73/2018 Dispensasjon - Flåman naturreservat - Kjøring med snøskuter gjennom Flåman naturreservat i forbindelse med hogging av ved i Einunndalen Arne Slåen 2017/ / / / / / / / / / / / / / / / / / /1631 5

6 ST 4/2018 ST 5/2018 ST 6/2018 ST 7/2018 ST 8/2018 ST 9/2018 ST 10/2018 ST 11/2018 ST 12/2018 ST 13/2018 Saker til behandling Klage fra Fylkesmannen i Oppland på dispensasjon for Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Klager fra Fylkesmannen i Oppland og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø på dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde Søknad fra Jan Olav Thorsplass, Lesjaverk, om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Nedre Veslbottvatnet i Dalsida landskapsvernområde Søknad om dispensasjon for riving av naust og oppføring av nytt ved Fundin i Knutshø LVO - Arild Riise Falksete og Ola Fjøsne Søknad om å rive eksisterende eldre hytte i Veslvonin (Knutshø LVO) og oppføre ny Sigrun og Per Christiansen Søknad om tilbygg til hytte v/ Søndre Snøfjellstjønn i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - Harald Gulaker Søknad fra Sigmund Kolstad, Lesjaverk, om transport med traktor til seter på Kvernslåe i Dalsida landskapsvernområde i 2018 Forvaltningsplan for Mardalen naturreservat - handsaming av høyringsfråsegner og endeleg vedtak og godkjenning Skjøtselsplanar for Geitreiten og slåttenger på Hoem naturbeitemark - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - utsending på høyring Besøksplan og besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella foreløpig prosjektplan 2014/ / / / / / / / / /7681 ST 14/2018 Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre /4199 6

7 ST 1/2018 Godkjenning av innkalling og sakliste Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt NN Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, med NN til å underskrive protokollen - enstemmig. ST 2/2018 Referatsaker Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsakene 1-6/2018 til etterretning. Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, - enstemmig. Saker til referat: REF.SAK 1/2018 Revidert forvaltningsplan for moskusbestanden på Dovrefjell 2017/2036 REF.SAK 2/2018 Melding om vedtak - Dalsida landskapsvernområde - Merrabotn - Bygg / tilbygg oppført uten tillatelse fra vernemyndigheten - Ola Erik Myhren 2016/6468 REF.SAK 3/2018 Tilrådning fra Miljødirektoratet til KLD - Verneplan for Hjerkinn 2013/4595 REF.SAK 4/2018 Melding om vedtak - Dalsida landskapsvernområde - Uthus i Merrabotn - Bygg / tilbygg oppført uten tillatelse fra vernemyndigheten - Pål V Holen Bjølverud 2016/6468 REF.SAK 5/2018 Tilbakemelding / kommentarer av til vedtak av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Veivedlikehold kjøresporet Snøfjellstjønnvegen - Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening 2017/3048 REF.SAK 6/2018 Rettevedtak - Fokstumyra naturreservat - Graving av kabelgrøft for fiberkabel Sandåsetervegen fram til telemast i Fokstugu - NETEL AS 2017/5822 7

8 ST 3/2018 Delegerte vedtak Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker 1-73/2018 til etterretning. Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, - enstemmig. Delegerte saker til referat 1/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter på Gløtlægret Halvard Brennodden 2017/7336 2/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Marsjøen Åge Enget 2017/7749 3/2018 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Ttransport med snøskuter til naust i Kjelsungdalen Eva Marit Nordlie 2018/645 4/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Tråkking av Fjelløypa på Bjorli med tråkkemaskin og snøskuter Bjorli Lesja Løypelag SA 2018/820 5/2018 Delegert vedtak - tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Østlandet guide og fritid 2015/3478 6/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Depltjønnan - Tommy Kristoffersen 2018/899 7/2018 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte ved Strålsjøen Sivert Sørumgård 2018/1080 8/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Wild Norway As 2015/3478 9/2018 Delegert sak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Natur Opplevingar AS 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark Snødekt mark - Bruk av snøskuter for transport av fisk for utsetting i vann - Sunndal fjellstyre 2018/ /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde -Motorferdsel snødekt mark Transport med snøskuter til Hånåbekksetra S18 (99/1, 100/1) - Øyvind Aalbu Bøe 2018/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel Snødekt mark - Transport med snøskuter til hytte Gløpstugu i Litj-Glupen - Sivert Gravem 2018/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn og Kongsvoll landskapsvernområder - Oppkjøring av skiløyper - Hjerkinnhørunden - Hjerkinn fjellstue og fjellridning AS 2018/ /2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Fatfjellet beitelag 2017/7613 8

9 15/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Depltjønnan Vegar Nystuen 2017/ /2018 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport av båt med snøskuter til Svartdalsvatnet Lars Hage 2017/ /2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte i Merrabotn Bjørn Nordsletten 2018/348 18/2018 Delegert sak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Snødekt mark - Transport med snøskuter fra Sæterfjellet til hytte i Kaldvellglupen OBA nr Egil Magne Grønbakken 2017/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan - Grøvudalen landskapsvernområde - Motorferdsel snødekt mark Snøskutertransport til Prestsetra i Grødalen - Caroline Koht-Tøfte 2018/790 20/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Magalaupe Camping - Hallvard Fjeldsetnes 2015/ /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Dovrefjell opplevelse og utleie 2015/ /2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Nedre Mølmsvatnet Mikal Mølmen 2018/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Dahlen Husky 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Hjerkinn Fjellstue & Fjellridning AS 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - utsetting av fisk Sunndal fjellstyre 2018/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Forlengelse av kjøretillatelse Loenechenbua for vinteren / /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Snødekt mark - Transport med snøskuter til naust ved Urdvatnet - Terje Strand 2017/ /2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Kjentmannsøvelse med snøskuter langs løypetraseen for Femundløpet - Grimsbu - Orkelbogen Folldal Røde Kors Hjelpekorps 2018/582 29/2018 Tillatelse - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Utkjøring av saltstein med snøskuter Sunndal beitelag SA 2018/552 30/2018 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Årlige radarsnømålinger for Aura kraftverk og ferdsel til Osbu kraftverk - Statkraft Energi AS 2018/394 31/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Kongsvoll LVO - Motorisert ferdsel i utmark snødekt mark - Snøskuter til antennemast v/ Grønbakken - Relacom AS 2018/ /2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområe - Utkjøring av saltstein og transport av ved med snøskuter Lesjaskog beitelag 2018/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Furuhaugli Turisthytter AS 2015/ /2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Marsjøålia beitelag 2018/1275 9

10 35/2018 Melding om vedtak - Dalsida landskapsvernområde - Oppføring av utedo - Merrabotn - Bygg / tilbygg oppført uten tillatelse fra vernemyndigheten - Hallvard Doseth - Einar Morken - Per-Michael Thøring 2016/ /2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til Røsten seter på Storvollen i Kakelldalen Sverre Oddløkken 2017/ /2018 Dispensasjon - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til bu ved Kvittjønnan Vegar Nystuen 2017/ /2018 Dispensasjon - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til bu ved Kvittjønnan Egil Eide 2017/ /2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Myrbærsbekken sør for Sletthøa Per Magne Betten 2017/ /2018 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Kjøring med snøskuter til seter på Flåman og utkjøring av saltstein Stig Roger Nilsen 2017/ /2018 Endring i kjøretillatelse til Åmotdalshytta - fra Hjerkinn, ikke Reinheim 2016/755 42/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Kvikne Vestfjell beitelag 2018/760 43/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport m snøskuter til hytte 356/1 OBA-120 i Stølådalen - Oddleiv Botten 2018/611 44/2018 Delegert sak - Avslag - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter - tilsyn av naust 356/1 OBA 309 ved Unndalsvatnet - Ovar Ottesen 2018/737 45/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Your Norwegian Nature 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Moskusstuggu overnatting og kultursenter 2015/ /2018 Delegert sak - Omgjøring av vedtak etter eget tiltak - suspensjon av kjøretillatelse for 2018 oppheves - Øyvind Storholm 2016/849 48/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Savannah AS 2015/ /2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Nedre Mølmsvatnet Arild Mølmshaug og Toril Mølmen 2018/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Bruk av snøskuter til transport til Åkersetra i Grødalen - Erik Bredesen 2017/ /2018 Tillatelse og dispensasjon Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til seter på Borkhussætra og bu ved Sandtjønna Oddvar Borkhus 2017/ /2018 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til hytte på Flåman Sverre Eide 2017/ /2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter ved Gløta Erling Brennodden 2017/ /2018 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til hytte ved Flåman Johanne Nyhus 2017/ /2018 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Kjøring med snøskuter til seter ved Flåman Egil Eide 2017/

11 56/2018 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Søknad - Utvidelse av dispensasjon - Tillatelse til test av samband og utplassering / midlertidig oppsett av repeater 2015/715 57/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Motorferdsel snødekt mark- Transport m snøskuter til seter 37/1 på Prestsetra - Lars Bredesen 2017/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter på Karilægret 356/1 OBA-33 (278/1) - Ingunn Sæther / Øyvind Nysæther 2018/763 59/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Amarok - lespirit Nature 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Hjerkinnhus Hotell as / moskus-safari.no 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Kongsvold Fjeldstue AS 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Turcompagniet 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Snødekt mark - Leiekjøring med snøskuter i Eikesdalsfjella - Tor Olav Vevang 2018/349 64/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu på Sæterflye Mikal Rasmussen 2018/ /2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til naust ved Såtålsjøen Ola Røtvei 2018/ /2018 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Jora landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Lesjøen Torkjell Hagestande 2017/ /2018 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Flere landskapsvernområder - Bruk av snøskuter i forbindelse med oppfølging av fjellrev på Dovrefjell og i Sunndalsfjella NINA 2017/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon / delvis avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding - vinter WildPhoto Norway AS 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Dovrefjellsguidene / Amble AS 2015/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Mountain Experience 2015/ /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Guiding Sletten Fjellgard 2015/ /2018 Delegert vedtak - Omgjøring - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Motorferdsel snødekt mark Transport med snøskuter til Hånåbekksetra S18 (99/1, 100/1) - Øyvind Aalbu Bøe og John Ola Bøe 2018/ /2018 Dispensasjon - Flåman naturreservat - Kjøring med snøskuter gjennom Flåman naturreservat i forbindelse med hogging av ved i Einunndalen Arne Slåen 2018/

12 Grunnet teknisk feil begynner paginering av saker til behandling på side 9 igjen. 12

13 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 4/ Klage fra Fylkesmannen i Oppland på dispensasjon for Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Forslag til vedtak innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt : E-post fra Fylkesmannen i Oppland til Dovrefjell nasjonalparkstyre Dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt klage på vedtak. Vedlegg : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Opplysninger om klagen / saksopplysninger Fylkesmannen i Oppland klager i e-post på vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , der nasjonalparkstyret ga Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 9

14 dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Dovrefjell nasjonalparkstyre fattet følgende vedtak i sak nr : Klagen fra Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, gis medhold. Vedtaket i sak nr på møte oppheves. Bjørn og Snefrid Ødegård får dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Vedtaket er fattet med 8 mot 3 stemmer. Vedtaket er gjort med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Klagen fra Fylkesmannen i Oppland gjengis her i sin helhet: Vi viser vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre , mottatt her , deres ref. 2014/8510. Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja får dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Fylkesmannen påklager med dette vedtaket. Bakgrunn Bjørn og Snefrid Ødegård søkte Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. Saken har vært behandlet av grunneier (Statskog) og nasjonalparkstyret også tidligere: (foreløpig vedtak, før befaring): Statskog gir tillatelse til å rive nåværende bu og bygge ny bu på eksisterende tomt eller i nær tilknytning til denne. Statskog «deler i det alt vesentlige fjellstyrenes synspunkter, vi mener det er viktig å ikke spre bebyggelsen ytterligere i området, videre foreligger det en gammel plan i forhold til naustplasseringer som bør følges. Selv om det tidligere er gitt tillatelse til lengre flyttinger og omgjøring av gamle buer til naust, mener vi at eksisterende tomt i dette tilfellet ligger slik til at det ut i fra natur- og miljøhensyn er mest gunstig at den ikke flyttes» : Endelig vedtak fra Statskog, med tillatelse til å bygge på eksisterende tomt : Bjørn og Snefrid Ødegård søker Lesja Fjellstyre på nytt om å bygge på tomt lengre unna eksisterende tomt (Ca. 150 meter avstand). Statskog gir tillatelse til å bygge på ny tomt, under forutsetning av godkjenning av nasjonalparkstyret og kommunen. Statskog kan ikke se at det har kommet fram vesentlig nye momenter i saken, og peker på presedensfare: «Prinsippet om å holde på bygningsmiljøet ved Grisungen og holde bebyggelsen samlet er viktig». Basert på en helhetsvurdering gir likevel Statskog tillatelse. Bjørn og Snefrid Ødegård søker så Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om tillatelse. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler saken i møte I tråd med administrasjonens innstilling avslår søknaden. «Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at nåværende tomt er bedre egnet til å bygge på enn foreslått tomt, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke vil gi dispensasjon til å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt». Nasjonalparkstyret signaliserer imidlertid at de er positive til en søknad om å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel på nåværende tomt. Side 2 av 9 10

15 Bjørn og Snefrid Ødegård klager på avslaget i nasjonalparkstyret. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet klagen i møte Nasjonalparkforvalters innstilling viser til at klagen ikke inneholder «nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken». Styret fulgte imidlertid ikke administrasjonens innstilling, men opphevet tidligere vedtak og ga med 8 mot 3 stemmer tillatelse til å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Vedtaket ble ikke begrunnet. Verneforskrift og forvaltningsplan Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde (av 3. mai 2002) Formålet med opprettelsen av Fokstugu landskapsvernområde er å: -Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. -Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Det følger av forskriftens 3 pkt. 1.1 at området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det i utgangspunktet forbud bl.a. mot inngrep som oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger. Forvaltningsplan for Dovrefjell/Sunndalsfjella (2006) Forvaltningsplanen har retningslinjer for bygninger i landskapsvernområdene. For tiltak som medfører nybygg, ombygginger eller utvidelser på bygninger med landbruksformål gjelder følgende: - Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. - Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene (områdene rundt Grisungvatna ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep). Klagetema Nasjonalparkstyret har ikke spesifisert hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til oppføring av nye bygninger. Styret har derfor behandlet saken som dispensasjonssak etter 48 i naturmangfoldloven. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I naturmangfoldloven 48, 1. ledd går det i fram (vår utheving): Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, kan en ikke gi dispensasjon etter 48. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Side 3 av 9 11

16 I behandlingen av søknader etter naturmangfoldlovens 48 skal også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 vurderes. Vedtaket skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I saksinnstillingen til første gangs behandling i nasjonalparkstyret vises det til at oppsetting av ny bu på ny tomt vil berøre naturmangfoldet på den måten at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt. Tiltakets virkning for fugl er ikke vurdert. Grisungvatna er en svært viktig våtmarkslokalitet og den viktigste innenfor utredningsområdet for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt (NINA Rapport 1088). Det er her en rik fauna av både andefugl, vadefugl, måker og storlom. Flere av artene står på den norske rødlista og er oppført som truet, blant annet bergand og sjøorre. Artene er sårbare for forstyrrelser i hekketida. Forekomstene av vannfugl her ser ut til å henge sammen med forekomstene av vannfugl innenfor Fokstumyra naturreservat. Områdene fungerer derfor som et helhetlig økosystem for disse artene. I tillegg hekker Lappspurven på rabbene rundt Grisungvatna Også Lappspurven er oppført på Norsk Rødliste for arter 2015 som truet (VU). Fylkesmannen mener at en flytting av eksisterende bu til ny lokalitet vil føre til en uønska spredning av bebyggelsen ved Grisungvatna, noe som vil ha negative effekter for faunaen. I forbindelse med verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt ble også kulturminner og kulturmiljø kartlagt og vurdert. Grisungvatna, Buahøin, Stårslågan, Bekkeslågan og Einøvlingsvegen er ett av de kulturmiljøene som er vurdert (NIKUrapport 159/2014). «Dette kulturmiljøet er også stort og består i hovedsak av fiske- og fangstrelaterte kulturminner fra ulike perioder. Det har stor tidsdybde med spor etter boplasser fra steinalder ved Semundtjønnin, fangstgraver og bogasteller fra jernalder/middelalder i fjellene, og ved Grisungvatni er det tufter etter hus og naust samt stående bygninger i form av fiskebuer og jakthytter som er i bruk i dag». Området vurderes til å ha stor verdi. I tillegg ble det gjennomført landskapsanalyser som en del av dette verneplanarbeidet (Miljøfaglig Utredning, Rapport Grisungvatna var da utskilt som eget landskapsområde, og ble gitt en samlet verdi som middels/stor verdi. Ett av formålene med å opprette Fokstugu landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Fylkesmannen mener at tiltakets virkning på kulturmiljø og landskap ikke er tilstrekkelig belyst i saksutredningen, og anbefaler at et relevant fagmiljø, f.eks. fagenhet for kulturarv i Oppland fylkeskommune, kontaktes for en vurdering av tiltaket. Dette for å oppfylle kravet om at saken skal være så godt opplyst som mulig, jfr. forvaltningslovens 17. I det tilfellet der forvalters innstilling og styrets vedtak ikke er i samsvar, må styret grunngi vedtaket. En slik begrunnelse mangler, og vedtaket er dermed i strid med forvaltningslovens 24 og 25. Nasjonalparkstyrets vedtak er generelt. Søkerne får dispensasjon «til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt». Vedtaket inneholder ikke vilkår som plassering av bygget, størrelse på bygget eller annet. Det antas at nasjonalparkstyret har ment å gi tillatelse til søknaden fra første gangs behandling, men uten vilkårssetting er det ikke mulig å vurdere tiltaket verken opp mot verneformålet eller om verneverdiene påvirkes nevneverdig. Fylkesmannen vil avslutningsvis vise til den praksis som har vært ved Grisungvatna opp gjennom årene. Det har vært gitt tillatelse til at gamle buer har vært revet og bygd opp igjen med en størrelse på 25 m m2 uthus, men da på eksisterende tomt eller i umiddelbar nærhet. Dersom kulturmiljøfaglige myndigheter aksepterer en slik praksis, vil ikke Fylkesmannen motsette seg at det gis en lignende tillatelse også i Side 4 av 9 12

17 dette tilfellet. Konklusjon Fylkesmannen påklager Dovrefjell nasjonalparkstyres vedtak av fordi vi mener at tiltakets virkning på natur- og kulturlandskapet ikke er tilstrekkelig belyst, fordi nasjonalparkstyrets vedtak mangler begrunnelse, og fordi det endelige vedtaket ikke gir grunnlag for å vurdere tiltaket verken opp mot verneformålet eller om verneverdiene påvirkes nevneverdig. Forvaltningslovens krav til utredningsplikt ( 17) og begrunnelse ( 24 og 25) er ikke overholdt. Fylkesmannen mener at dette kan ha hatt betydning for vedtakets innhold (jfr. forvaltningslovens 41), og at nasjonalparkstyrets vedtak derfor ikke er gyldig. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Forvaltningsloven av 1. august Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre av 13. august Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt i nærheten. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon Side 5 av 9 13

18 dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungvatna ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, Side 6 av 9 14

19 - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. 29, 1. ledd. I vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre går det fram at fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyre, jf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. I vedtektene står det også: I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalterens tilrådning til vedtak, må styrets begrunnelse for valg av annet utfall komme fram i vedtaket. Vurderinger Klagen fra Fylkesmannen i Oppland ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen klagefristen. Nasjonalparkstyret kan derfor behandle klagen. Flybildet under viser at det er forskjell på grunnforholdene i det aktuelle området ved Grisungvatna. Side 7 av 9 15

20 Bilde 1: Flybilde over det aktuelle området ved Grisungvatna. Blå strek markerer forskjell mellom grunnforholdene, og blå prikk viser søkernes forslag til ny tomt. Det har tidligere ikke blitt satt opp hytter og buer på tomter med tilsvarende grunnforhold som den tomta som søkerne har foreslått ved Grisungvatna. Søkernes forslag til ny tomt er der byggegrunnen er mindre egnet. Det viktigste formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å ta vare på natur- og kulturlandskapet. Bygningene er en del av landskapet, og bygging av nye hytter, buer og naust på nye tomter, berører verneformålet. Når nye bygninger skal plasseres, må også byggegrunnen vurderes. I fjellet er det vanligvis en sammenheng mellom byggegrunn, snøforhold og hvor bygningene er plassert. Side 8 av 9 16

21 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Dovre fjellstyre - Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja - Grisungen sameige v/ Marit Rolstad Side 9 av 9 17

22 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtedato: Utvalg: Nasjonalparkstyret Møtested: Dombås Sak nr.: Saksbehandler: Lars Børve Arkivsak nr.: 2014/8510 Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt : Brev fra Snefrid og Bjørn Ødegård til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt : E-post fra Grisungen sameige til Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse til vedtak i byggesøknad fra Snefrid og Bjørne Ødegård. Klage Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, har i brev av klaget på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård ble behandlet på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre , som sak nr Opplysninger om søknaden / saksopplysninger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søkte Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. Den nåværende bua har gnr. 156, bnr. 1 og fnr. 364 i Lesja kommune (kommune nr. 512), og ligger i «Gråsona» mellom Dalsida statsallmenning og Dovrefjell statsallmenning. Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 18

23 Kart 1: Oversiktskart over Grisungvatna. Denne saken har pågått siden 2014, og det er spørsmålet om ny tomt som det har tatt tid å behandle i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre. Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna, og behandlingen av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre, gås derfor gjennom først. Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna De historiske opplysningene er hentet fra en saksutredning i Lesja kommune i forbindelse med en annen byggesak ved Grisungvatna, og er skrevet av Rolf Sørumgård: Grisungvatna ligger i Dalsida statsallmenning, men er private eiendomsvatn, med 12 eiere hovedsakelig fra Kjøremsgrende, men også et par fra Dombås. De første fiskebuene ved vatna ble oppsatt allerede på 1700-tallet, og eierne har en overenskomst med Statskog som grunneier rundt vatna, om tillatelse til å bygge buer og naust for å kunne utnytte fiskeretten. De fleste eierne bygde små fiske- og jaktbuer i mellomkrigstiden, og flere av de satte opp buer sammen to og to. I løpet av etterkrigstiden har bruken av buene og måten å drive fiske på, endret seg; det er ikke lenger bare mannfolkene som drar til fjells for å drive «matauk-fiske» under relativt kummerlige forhold, - i dag foregår fiske mer som en familievirksomhet på fritid og det stilles større krav til plass og komfort. Statskog har derfor gitt tillatelse til at alle eiere skal ha mulighet til å bygge nye buer på inntil 25 m m2 uthus (enten frittstående eller inntil) samt naust (for nye naust kreves festeavgift). De aller Side 2 av 24 19

24 fleste av eierne har i løpet av de siste årene benyttet seg av denne retten og bygd nye buer i tråd med Statskog sitt regelverk. ( ) Fiskebuene ved Grisungvatna, særlig i nærheten av osen mellom Buatjønn og Storvatnet, bærer nesten preg av å være et kulturlandskap på linje med Fiskevollen ved Sølnsjøen. Tidligere behandling av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre Bjørn og Snefrid Ødegård søkte Statskog om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna, sette opp ny bu på 35 m2 med uthusdel på ny tomt, og gjøre om den gamle hytta til naust på 17,5 m2. Statskog sendte søknaden på høring til Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre i e-post I e-posten opplyser Statskog at praksis er at de som har fiskerett i Grisungvatna, kan sette seg opp buer på 25 m2 og uthus på 10 m2 eller bygd sammen til totalt 35 m2, og at Statskog også tillater oppføring av naust knyttet til denne fiskeretten. Lesja fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 37/2014). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Grisungvatna er eiendomsvatn som ligger på statsallmenningsgrunn. De som eier andel i vatna har fått satt opp husvære for å utnytte denne rettigheten. I de seinere år har flere av buene blitt erstattet av nye. Området er et viktig trekk- og beiteområde for villrein, og det burde ikke være ønskelig med buer spredt ut over området. De fleste av buene i området ligger samlet i klynger, noe som trolig er med på å redusere en eventuell negativ effekt på villrein. Utgangspunktet bør være at ny bu føres opp igjen på eller i nær tilknytning til eksisterende tomt. Nytt naust bør kunne settes opp i henhold til tidligere vedtatte naustplan for området. ( ) Det bør kunne gis tillatelse til å bygge ny bu her på lik linje med de andre rettighetshaverne på Grisungen. Men endelig plassering og eventuell omdisponering av eksisterende bu, bør gjøres på ei felles befaring. Det bør også gjøres ei vurdering av om det vil kunne komme flere slike saker i framtida. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Lesja fjellstyre er positive til at det gis en tillatelse til bygging av ny bu på feste 156/1/364. Det bør gjennomføres ei befaring i området før endelig plassering av bua bestemmes. Samtidig gjøres ei vurdering av omdisponering av eksisterende bu til naust eventuelt plassering av nytt naust. Dovre fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 13/2014), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til at Bjørn og Snefrid Ødegård får bygge ny bu ved Grisungen på feste nr. 512/156/1/364. Den nye bua kan bygges på samme tomt eller Side 3 av 24 20

25 i nær tilknytning til eksisterende bu. Den gamle bua rives og nytt naust føres opp i henhold til vedtatte naustplan. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Statskog deler i det alt vesentlige fjellstyrenes synspunkter, vi mener det er viktig å ikke spre bebyggelsen ytterligere i området, videre foreligger det en gammel plan i forhold til naustplasseringer som bør følges. Selv om det tidligere er gitt tillatelse til lengre flyttinger og omgjøring av gamle buer til naust, mener vi at eksisterende tomt i dette tilfellet ligger slik til at det ut i fra natur- og miljøhensyn er mest gunstig at den ikke flyttes. Ut i fra dette kan vi gå inn for at det kan bygges bu inklusiv uthus på inntil 35 m2, bua plasseres på samme tomt som eksisterende eller i nær tilknytning til denne. Det forutsettes at gammel bu rives og fjernes før bygging starter eller så snart ny bu er tatt i bruk. Videre kan vi gå inn for tomt til naust inntil naustet til Hans Nørstebø, jfr. naustplan. Det forutsettes at det gjennomføres befaring til sommeren for endelig plassering av bu og ev. naust, videre forutsettes at kommunen og vernemyndigheten godkjenner tiltakene. Det ble gjennomført befaring ved Grisungvatna der Bjørn og Snefrid Ødegård, representanter for Statskog, Dovre fjellstyre, Lesja fjellstyre, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre, deltok. På befaringen hadde Bjørn og Snefrid Ødegård et eget forslag til ny tomt for ny bu. Kart 2: Plassering av nåværende bu og forslag til ny tomt for ny bu ved Grisungen. Side 4 av 24 21

26 Bilde 1-4 ble tatt på befaringen Bilde 1: Nåværende bu ligger lengst til høyre i bildet. Bilde 2: Forslag til ny tomt sett nordover. Nåværende bu ligger lengst til høyre av buene i bakgrunnen. Side 5 av 24 22

27 Bilde 3: Forslag til ny tomt sett vestover. Bilde 4: Forslag til ny tomt sett sørover. Side 6 av 24 23

28 Etter befaringen ba Statskog Dovre fjellstyre og Lesja fjellstyre ev. komme med nye uttalelser til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård (søknad til Statskog ). Lesja fjellstyre uttalte seg på nytt til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 39/2015). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Det er ønske om å flytte bua til ny tomt sør for nåværende plassering og bruke eksisterende bu til naust. Ny tomt ligger nærmere Storvatnet mellom vatnet og traktorsporet ut på odden bua ligger på nå. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Fjellstyret kan akseptere en flytting av bua til ny tomt og omdisponering av gammelbua til naust. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Lesja fjellstyre har i sak 39/15 gått inn for å etterkomme søknaden om å bygge på ny tomt vist på befaringen og at den gamle bua omgjøres til naust. Dovre fjellstyre opplyser i epost den at de opprettholder sin tidligere uttale i sak 13/14 hvor de går inn for å tillate oppføring av ny bu på samme tomt eller i nær tilknytning til eksisterende tomt og at naust plasseres i henhold til naustplan. Statskog vurderer det slik at eksisterende tomt er den beste ut fra hensynet til å ha en så samlet bebyggelse som mulig, avstanden til nærmeste nabo er slik vi oppfatter akseptabel, og kvaliteten på byggegrunnen anses å være mye bedre enn på den tomta som søker ønsker. Alt i alt mener vi dette ivaretar hensynet til natur og miljø på den beste måten. Når det gjelder plassering av naust vil vi foreslå at dette bygges sammen med ny bu, alternativt at det plasseres i henhold til naustplan ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Vedtak: Med hjemmel i fjellovens 12 gir Statskog SF tillatelse til bygging av ny bu med uthusfunksjon inkludert på eksisterende tomt for feste 364 ved Grisungen. Bua kan ha et bebygd areal på 35 m2. Naust på inntil 2,5 meters bredde og 5,5 meters lengde og med pulttak kan bygges sammen med bua, alternativt kan naust bygges likt vårt standard naust nr. 1, dvs. 2,5 meter bredde, 5,5 meter lengde, 80 centimeter rafthøyde og takvinkel 25 grader, på tomt ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Begge alternativ for bygging av naust forutsetter at det opprettes festekontrakt og betales festeavgift for dette. Søker dekker alle utgifter i forbindelse med oppretting av festekontrakt, ev. fradeling og tinglysning. Før bygging av både ny bu og naust må søker innhente tillatelser fra Lesja kommune og Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Side 7 av 24 24

29 Naustplanen ved Grisungvatna ble utarbeidet av Gudbrandsdal skogforvaltning i 1985, og godkjent av bygningsrådet i Lesja kommune (sak nr. 54/85), og bygningsrådet i Dovre kommune Planen inneholder to naustområder ved nordøstenden av Storvatnet, et naustområde på nordsiden og et på sørsiden i tilknytning til et naust som sto der fra før. Planen var/er at eiere av Grisungvatna som ikke har naust fra før, kan oppføre nødvendige naust. Det var forutsatt at naustene skal bygges etter standard nausttegning, men at hvert enkelt naust som skal settes opp, må godkjennes av bygningsrådet. Tegning 1: Dårlig kopi av naustområdet på østsiden av Storvatnet i naustplanen. Statskog v/ Trond Berger opplyser i e-post at tomt til naustet til Hans Nørstebø ble utvist ved Storvatnet på 1990-tallet (ca. der det skraverte naustet er på tegningen), og at planen den gang var å plassere ev. flere naust videre sørover langs vannkanten fra dette naustet. Det har ifølge Statskog ikke kommet flere ønsker om å sette opp naust ved Storvatnet, men noen har fått bygge naust ved buene sine, som f.eks. Ola John Brækken som har bu på nordsiden av Storvatnet og Per Nørstebø som har bu ved tjønna Holken. Side 8 av 24 25

30 Bilde 5: Naustet til Hans Nørstebø og ledige nausttomter til venstre / sør for naustet. Selv om Statskog fattet vedtak om at ny bu med uthusdel og ev. naust skal settes opp på nåværende tomt, sendte Bjørn og Snefrid Ødegård likevel ny søknad til Lesja fjellstyre (ikke til Statskog), om å bygge ny bu og naust på den tomta som ble foreslått av dem på befaringen I søknaden skrev Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Vi søker om å bygge ny bu på ny tomt. Vi søker også om å sette opp naust i tilknytning til ny bu. Vi ser at det er flere positive argument for å gjøre dette: Vi vil unngå unødig kjøring til ny byggeplass, da dette ligger utenfor våtområder. Kjøring i slike områder ødelegger og setter spor i Iang tid. Det ønsker vi derfor å påvirke minimalt. Det er kjørt mye i området rundt Grisungen, og dette ser vi på som unødvendig. Miljøgevinsten her vil være stor, da alt kan fraktes inn og ut fra ny byggeplass uten kjørespor i terrenget. Ny hytte vil ligge innenfor, og nærmest i sentrum av en tenkt sirkel rundt eksisterende hytter på Grisungen. Vi beveger oss dermed ikke utenfor bebyggelsen. Nærmeste nabo vil være ca. 100 meter unna. Gammel hytte ligger på en halvøy. Her er det fuktig fra grunnen, og gammel hytte bærer preg av dette i dag. Vi ønsker derfor å bygge utenfor denne halvøya, for å unngå framtidig fuktskader. Videre ligger hytta i dag på laveste punkt mellom to vann, og dette kan enkelte år medføre isgang i vårløysinga mot bua. Inngangen på bua ble på grunn av dette flyttet på 50-tallet. Ved å bygge bu og naust sammen vil det kun være en bygning i høgfjellet. Dagens løsning, og det vi tidligere har fått tilsagn om, vil innebære to bygninger (ny bu og naust adskilt). Gammel bu vil rives når ny bu er oppført. Vi bruker bua på Grisungen i sommerhalvåret. Vi er kjent med at villreinen i dette tidspunktet ikke bruker området betydelig. Vi er også kjent med at villreinproblematikken tidligere ikke har vært et tema ved andre byggesøknader. Side 9 av 24 26

31 Lesja fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 32/2017), og vedtok følgende uttalelse: Lesja fjellstyre viser til tidligere uttale og mener at ny bu kan flyttes til ny tomt. Naust kan bygges inntil bua. Dovre fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden på møte (sak 16/2017), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til søknaden om riving av eksisterende bu, og oppføring av ny bu og naust, fortrinnsvis da på samme sted. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Det er tidligere søkt om samme tiltak, basert på et ønske om å flytte tomt for fiskebu, der søknaden ble avslått. Statskog kan ikke se at det har kommet fram vesentlig nye momenter i saken som skulle tilsi en annen beslutning denne gangen. Vår vurdering er at dersom vi tillater at dere får flytte tomt og bygge ny bu og naust er vi nærmere en presedens for praksis til at flere også kan få tillatelse til det samme. Prinsippet om å holde på bygningsmiljøet ved Grisungen og holde bebyggelsen samlet er viktig. Vi vet det kan bli aktuelt å gi tillatelse til flytting av en tomt til området ved Grisungvatnet fra område der hensynet til villrein veier tyngre enn i dette tilfelle. Det innebærer at nærmeste nabo til deres ønsket nye tomt etter hvert kan bli nærmere enn 100 meter. Basert på en helhetsvurdering der vi også må ta hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatnet gir vi likevel grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den omsøkte tomta. Bua skal maksimalt være 35 m² hvorav 10 m² skal ha uthusfunksjon. Naustet skal ha størrelse på inntil 5,5 x 2,5 meter (som tilsvarer vårt standardnaust) (...) Siden omsøkt område ligger i Fokstugu landskapsvernområde skal saken også behandles av nasjonalparkstyret i Dovrefjell og Sunndalsfjella NP. I tillegg må saken behandles av kommunen i forhold til plan- og bygningsloven samt matrikkelloven. Dersom Nasjonalparkstyret eller kommunen avslår deres søknad vil dere ikke kunne flytte bua og må bygge på eksisterende tomt. Det siste forutsetter også godkjenning av nasjonalparkstyret og kommunen. Nåværende søknad til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søkte Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. I søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre skrev Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Side 10 av 24 27

32 Gammel bu vil bli revet når ny er oppført. Den gamle tomten vil da bli ryddet, samt gammel bu fraktet ned fra høgfjellet. Frakt til byggeplass vil foregå i tørre perioder, for å lage minst mulig sår i naturen. Lesja kommune oversendte søknaden til Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Sammen med søknadene til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune var det lagt ved kart over forsag til ny tomt (se kart 2) og tegninger av ny bu med nausttilbygg (se tegning 2). Tegning 2: Tegninger av ny bu med nausttilbygg. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Side 11 av 24 28

33 Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt i nærheten. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. Side 12 av 24 29

34 I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungvatna ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Saksbehandler var på en egen befaring til Grisungvatna for å få et bedre grunnlag for vurderingene i denne saken. Bilde 6-10 ble tatt på denne befaringen. Side 13 av 24 30

35 Bilde 6: Nåværende bu til høyre og foreslått tomt ved rød båt til venstre i bildet. Bilde 7: Nåværende bu til høyre i bildet. Den står på en liten forhøyning i terrenget. Side 14 av 24 31

36 Bilde 8: Nåværende bu. Bilde 9: Nåværende bu. Side 15 av 24 32

37 Bilde 10: Spor etter kjøring over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet. Nåværende bu er nr. 2 fra venstre. Buene mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet (se bilde 6), ligger forholdsvis samlet, og utgjør et eget bygningsmiljø og bærer preg av å være et kulturlandskap. Det har ikke så stor betydning for bygningsmiljøet om den nye bua og naustet settes opp som to bygg eller samlet i ett bygg. Men det vanlige i fjellet i Lesja og Dovre, er at naustene settes opp som egne bygg ved vannkanten der det er egnet å dra båten ut på vatnet og opp igjen. Den nåværende bua står ikke på det laveste punktet mellom to vatn, dvs. ikke nær bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet. Bua står på en liten forhøyning i terrenget (se bilde 7) som leder en del vann bort fra bua, og grunnvannet står sannsynligvis ikke så høyt under denne tomta. Den nåværende bua har ikke takrenner og nedløpsrør, og bua er plassert nær bakken (se bilde 8 og 7). Ytterpanelet går også flere steder helt ned til graset som vokser langs veggene. Det kan være årsaken til at den nåværende bua bærer preg av fuktighet. Hvis ny bu settes opp på samme tomt på grunnmur med god lufting / ventilasjon, og med takrenner og nedløpsrør, vil fuktighet sannsynligvis ikke være noe problem. Det er en annen bu / hytte i nærheten som ble satt opp i 1987, og som ligger litt lavere i terrenget (hytta til Hans Nørstebø). Den er satt opp på grunnmur med lufting / ventilasjon, og Side 16 av 24 33

38 Hans Nørstebø opplyste at det ikke er problemer med høyt grunnvann og fukt der. Den foreslåtte tomta ligger lavere i terrenget og nærmere Storvatnet enn den nåværende tomta, og grunnvannet står høyere i grunnen under den foreslåtte tomta, spesielt når det er høy vannstand i Storvatnet. Det har blitt opplyst at naustet til Hans Nørstebø kan være utsatt for isgang om våren på grunn av vind som presser isflak opp på land. Naustet til Hans Nørstebø ble satt opp i 2002 i lafta tømmer med torvtak, og står på støpte pilarer og oppmurt naturstein. Dette naustet har ennå ikke blitt flyttet av isgang. Hans Nørstebø opplyste også at det ikke har vært problemer med isgang som han vet om. Den nåværende bua som Ødegård har, står ca. 30 m. fra vannkanten på Storvatnet. Det er lite sannsynlig at vinden kan presse isflak så langt opp på land om våren, og gjøre skade på bua der den står nå. Flytting av døra på bua på 1950-tallet, antas å ha sammenheng med at det ble satt opp et tilbygg med ny inngang og vindfang, en gang etter at bua ble satt opp. Det er mer grus i grunnen på den nåværende tomta, og det er mer stor og grov stein i grunnen på den foreslåtte tomta. Grus gir bedre byggegrunn enn stor og grov stein. Den foreslåtte tomta har også mindre slitesterk vegetasjon enn den nåværende tomta. Den nåværende tomta er derfor samlet sett bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta. Det har ikke så stor betydning for villreinen om den nye bua settes opp på den nåværende tomta eller den foreslåtte tomta. Hvis det settes opp ny bu på ny tomt, og den gamle bua rives, vil det ta lang tid før den gamle tomta får tilbake normalt plantedekke. Statskog baserer sin beslutning på en helhetsvurdering der Statskog også tar hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna, og gir grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den foreslåtte tomta. Det «mulige tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna», er foreløpig ikke avklart, og er dermed et lite konkret grunnlag for Statskogs beslutning. Det går kjørespor fra Vålåsjøhøvegen på østsiden av tjønna Holken som fortsetter videre forbi sørenden og vestsiden av Holken til noen av buene der. Disse kjøresporene går ikke helt fram til den foreslåtte tomta. Det kan derfor bli nye spor etter kjøring fram til denne tomta hvis det bygges på den. Det er derimot mulig å bruke kjøresporene som går fra Vålåsjøhøvegen på nordsiden av Buatjønne til nordøstenden av Storvatnet, og kjøre over vadet over bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet, forbi bua til Hans Nørstebø og fram til den nåværende bua til Bjørn og Snefrid Ødegård (se bilde 10). Hans Nørstebø kjørte over dette vadet med traktor og boggihenger da han satte opp hytta i 1987 og naustet i Dette kjøresporet er også kortere enn kjøresporet som går forbi tjønna Holken. Det er sannsynligvis nødvendig å kjøre noen turer med traktor og tilhenger til den nåværende bua når den skal rives, og kjøre materialrester som takplater, vinduer, pipe m.m. ned fra fjellet. Da er det mulig å bruke kjøresporene som går over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet, og ta med materialer til den nye bua og naustet samtidig. Side 17 av 24 34

39 Bjørn og Snefrid Ødegård har ikke oppgitt noen grunn som gjør det nødvendig å bygge på den foreslåtte tomta. Hensynet til bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet for bygging enn den foreslåtte tomta, gjør at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta når den gamle bua har blitt revet. Da unngår en også at den nåværende tomta blir liggende ubebygd, og at det tar lang tid før den får tilbake naturlig plantedekke. Naustet bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Grisungvatna, på sørsiden av naustet til Hans Nørstebø. Den nåværende utedoen på 1 m2 bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av den nåværende bua mellom Storvatnet og Buatjønne i Fokstugu landskapsvernområde, og oppsetting av ny bu med uthusdel på ny tomt, vil berøre naturmangfoldet på den måten at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dispensasjon til riving av nåværende bu og oppsetting av ny bu med uthusdel og naustilbygg på ny tomt, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av den nåværende bua og oppsetting av den nye bua, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Hensynet til tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når materialer til den nye hytta skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12, taler for at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten i forhold til naturmangfoldet, bortsett fra at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt hvis det bygges på den foreslåtte tomta. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke bør gi dispensasjon til å sette opp den nye bua med uthusdel og nausttilbygg på den foreslåtte tomta. Side 18 av 24 35

40 Forslag til vedtak innstilling i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at nåværende tomt er bedre egnet til å bygge på enn foreslått tomt, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke vil gi dispensasjon til å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil være positiv til en søknad om å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel på nåværende tomt. Nytt naust bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Storvatnet. Den nåværende utedoen bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Behandling i møtet i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Ingen merknader. Vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Opplysninger om klagen Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, klaget i brev av på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Klagen gjengis her i sin helhet: Viser til avslag på vår søknad angående riving av eksisterende bu og bygging av ny bu med naust på Grisungen. Vi klager med dette på vedtaket, som virker både uriktig og urettferdig. Praksisen på Grisungen har vært at rettighetshaverne har fått bygge seg ny bu/naust. Det er ingen som har bygget på samme tomt, og dermed måtte rive eksisterende bu før ny føres opp. Videre synes deres pålegg om å rive vår utedo å være urimelig, da flere rettighetshavere i nyere tid har fått satt opp ny utedo. Vår utedo har stått på samme sted i ca. 50 år. Side 19 av 24 36

41 Vi har videre søkt om ny tomt, som av forvalter/saksbehandler ikke synes holder byggetekniske mål. Søker(e) mener etter flere år i bygge og anleggsbransjen å ha nok kunnskap om tomtevalg / grunnforhold. Tilgang til omsøkt tomt kan skje uten kjørespor i terrenget. Slike hensyn til natur og menneskeskapte spor synes å være vektlagt i andre henseende. Ved bruk av dagens tomt, vil kjøring skje i bløtt terreng/myr, og menneskeskapte spor vil være tydelige. Videre har vi søkt om å få bygge naust inntil bu, slik som flere andre har fått. Nasjonalparkstyret avslår dette med begrunnelse i foreliggende naustplan, som i tidligere praksis ikke har vært fulgt. Dette bortsett fra Hans Nørstebø, som selv ønsket å bygge naust der han har naust i dag. Søkere har aldri opplyst om at naustet til Hans Nørstebø har vært utsatt for isgang. Dette er direkte feil. Derimot har bua vår vært gjenstand for isgang tidligere (etter utsagn fra tidligere eier). Det synes underlig at saksbehandler antar den gamle buas historikk, framfor å lytte til eier/tidligere eier. Det er å legge til at både Lesja fjellstyre og Statskog er positive til vår søknad. Vi venter fortsatt på svar fra Dovre fjellstyre, men vi har fått forståelse for at også de vil være positive til vår sak. Dette etter samtale med A. Myrmoen i Dovre fjellstyre. Uttalelse fra Dovre fjellstyre ettersendes så snart de foreligger. I forhold til andre rettighetshavere oppleves behandlingen av vår øknad både urimelig og svært urettferdig. Vi forventer å bli behandlet på lik linje med andre rettighetshavere på Grisungen, og etter samme retningslinjer/praksis. Tidligere historikk må legges til grunn også i vår sak. Grisungen sameige v/ Marit Rolstad uttaler i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre , følgende: Styret for Grisungen sameige er gjort kjend med vedtak i byggesøknad fra Snefrid og Bjørn Ødegård i sak nr. 44/2017. Styret meiner at alle i sameiget skal ha lik behandling, både Berg Domås og Søre Rolstad har tidlegare fått «nye tomter». Likeins har gamle buer vore brukt under bygging av nye. Endre Amundgård flytta sommaren 2017 den gamle bua og budde der under byggeprosessen. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Side 20 av 24 37

42 Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. 29, 1. ledd. Vurderinger Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, er som søkere part i saken, og klagen ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen. Nasjonalparkstyret kan derfor behandle klagen. Det vises til vurderingene i sak nr Når det gjelder klagen fra Snefrid og Bjørn Ødegård, har saksbehandler noen kommentarer: - Når ei gammel bu skal rives og ny bu skal settes opp, må spørsmålet om bygging på nåværende eller ny tomt avgjøres i hvert enkelt tilfelle. - I dette tilfellet er det ikke nødvendig å ta i bruk ei ny tomt ca. 150 meter fra nåværende tomt. Sannsynligheten for isgang på nåværende tomt er like liten som på den foreslåtte tomta. Når det ikke er nødvendig å sette opp ny bu på ny tomt, er det i dette tilfellet en fordel at ny bu settes opp på nåværende tomt, bl.a. for å bevare bygningsmiljøet og unngå nye inngrep i landskapet. - Når det settes opp ny bu på 25 m2 med uthusdel på 10 m2, er det plass til innedo i uthusdelen. Det finnes gode løsninger for innedo i hytter/uthus som ikke har innlagt vann og strøm, bl.a. forbrenningsdo som går på gass. Hvis søker ønsker å beholde den gamle utedoen, bør uthusdelen i bua bli tilsvarende mindre. - Når den gamle bua skal rives, er det nødvendig å frakte en del materialrester ned fra fjellet, bl.a. takplater, vinduer og murt pipe. Alternativene er traktor med lasteapparat og tilhenger, snøskuter eller helikopter. Traktor med lasteapparat og tilhenger er mer praktisk å bruke enn snøskuter og helikopter, bl.a. fordi den murte pipa er tung, også når den blir delt opp i mindre deler. - Hvis det skal brukes traktor med tilhenger for å frakte ned materialrester, må de gamle kjøresporene som går over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet brukes likevel. Kjøresporene går bl.a. over grunn myr og våtmark. I kjøresporene er det mye stein som ikke er for store og bæreevnen er bra. Det vil sannsynligvis ikke oppstå nye og mer omfattende kjøreskader enn de kjøreskadene som er der fra før. - Når de gamle kjøresporene over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet skal brukes til å frakte ned materialrester med traktor og tilhenger, kan de også brukes når det skal fraktes inn materialer eller elementer til ny bu. Det er fullt mulig å ta med materialer eller elementer til ny bu på tur inn til den nåværende tomta og materialrester tilbake på retur. Dermed blir det behov for færre turer til sammen. Side 21 av 24 38

43 - Naustplanen som ble utarbeidet av Gudbrandsdal skogforvaltning i 1985, bør følges. Det vil gi et ryddigere bygningsmiljø ved Grisungen. Naustene bør ha ei rafthøyde som gjør det mulig å henge opp vanlige ferskvannsgarn langs langveggene både på utsiden og inne i naustene. - Det har blitt opplyst at naustet til Hans Nørstebø kan være utsatt for isgang om våren på grunn av vind som presser isflak opp på land. Det foreligger ikke opplysninger om at naustet til Hans Nørstebø har blitt utsatt for isgang. Påstanden i klagen om feil i opplysningene i vurderingene i saken, mangler derfor et saklig grunnlag. - Praksis er at de som har fiskerett i Grisungvatna, kan sette opp buer på 25 m2 og uthus på 10 m2 eller bygd sammen til totalt 35 m2, og naust. Naustplanen for Grisungen gir retningslinjer for hvor det kan settes opp naust. Det nærliggende at Dovrefjell nasjonalparkstyre legger vekt på praksisen for buer og uthus og retningslinjene i naustplanen, når nasjonalparkstyret behandler søknader om dette ved Grisungen. - Det går vei til Grisungen, og det er mulig å ta med ei passelig stor campingvogn o.l. inn til Grisungen og bo i den når den gamle bua skal rives og ny bu skal settes opp. Det er ikke nødvendig å bo i den gamle bua når ny bu skal settes opp. Utedoen kan evt. stå til ny bu har blitt satt opp. Forslag til vedtak innstilling Klagen fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt, som ble behandlet som sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken. Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Behandling i møtet Saksbehandler viste bilder fra befaringene og Saksbehandler opplyste bl.a. følgende i møtet: Grunnforholdene på den forslåtte tomta er mindre egna som byggegrunn, og det finnes egna tomt ved den nåværende bua som kan vurderes som et alternativ. Det er gamle kjørespor som kan brukes i forbindelse med riving av den gamle bua, og bygging på eller nær den nåværende tomta. Det er bare ei festetomt ved Grisungen, fnr. 366, som har blitt flyttet bort fra den opprinnelige festetomta tidligere. Det er festetomta til Jørgen Berg Domås (Hildegun Side 22 av 24 39

44 Bergdomås og Espen Rusten). Festetomta ble flyttet pga. branntekniske krav (kort avstand til andre buer), i forbindelse med søknad om oppsetting av ny bu og å gjøre om gammel bu til naust. Da ny tomt for fnr. 366 ble vurdert, ble også den foreslåtte tomta i denne saken vurdert, og funnet lite egna. Tomta for fnr. 366 ble flyttet ca. 220 meter fordi det ikke var andre egna tomter i nærheten av den opprinnelige tomta. De andre nye buene som har blitt satt opp på nye tomter de siste årene, har blitt satt opp meter fra de gamle buene som ble revet etterpå. Det gjelder bl.a. fnr. 363 (Arild og Marit Rolstad), og fnr. 371 (Geir Lae-Solberg). I 2017 har også Jon Nørstebø søkt om å rive nåværende bu ved Grisungen, og overta ei anna bu som har blitt flyttet til ny tomt ca meter fra den nåværende bua. Praksis ved Grisungen er med andre ord at ny bu blir satt opp meter fra gammel bu på samme festetomt, og at gammel bu blir revet etterpå. Unntaket er tomta til Jørgen Berg-Domås som ble flyttet ca. 220 meter pga. branntekniske krav. Der det har blitt revet gamle buer, tar det av og til lang tid før de gamle byggetomtene gror igjen og får naturlig plantedekke. Nasjonalparkstyret diskuterte saken. Ellen Haugen Bergsrønning foreslo at klagen fra Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, imøtekommes, at vedtaket i sak nr på møte oppheves og at Bjørn og Snefrid Ødegård får dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Votering Det ble stemt mellom forslaget fra Ellen Haugen Bergsrønning og forslaget til vedtak. Forslaget fra Ellen Haugen Bergsrønning fikk 8 stemmer, og forslaget til vedtak fikk 3 stemmer. Vedtak Klagen fra Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, gis medhold. Vedtaket i sak nr på møte oppheves. Bjørn og Snefrid Ødegård får dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Vedtaket er fattet med 8 mot 3 stemmer. Vedtaket er gjort med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Side 23 av 24 40

45 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Hjerkinn, Lars Børve (sign.) forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Dovre fjellstyre - Bjørn og Snefrid Ødegård; Lesja - Grisungen sameige v/ Marit Rolstad Side 24 av 24 41

46 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 5/ Klager fra Fylkesmannen i Oppland og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø på dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer de to siste vilkårene i vedtaket i sak nr , slik at vedtaket og vilkårene blir slik: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Lesjaskog Heimrast v/ leder Knut Krokrud dispensasjon til å sette opp ei ny tilsynsbu på 24 m2 på ny tomt i nærheten av de nåværende buene øst for Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. En dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp ny tilsynsbu i nærheten av de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Lesjaskog Heimrast må sende egen søknad om transport av materialer til ny tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet. Vilkår: - Endelig plassering av den nye tilsynsbua foretas på en befaring der bl.a. en av forvalterne for Dovrefjell nasjonalparkstyre deltar. - Det må gjøres gode vurderinger på stedet når tomta til den nye bua skal velges ut, slik at en finner fram til ei tomt med god byggegrunn, lite snø om vinteren, lite fuktighet om våren og slitesterk vegetasjon. - Bua skal settes opp om sommeren i god tid etter villreinkalvingen og før villreinjakta. - Den nye bua skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Tilsynsbua kan bare brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning og skjøtsel. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 42

47 - Lesjaskog Heimrast kan inngå avtale med Lesjaskog beitelag og Heimfjellet beitelag om bruk av tilsynsbua. - Tilsynsbua skal være låst og kan ikke leies ut. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Lesjaskog Heimrast om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde : E-post fra Fylkesmannen i Oppland til Dovrefjell nasjonalparkstyre Dispensasjon til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet - Klage på vedtak : E-post fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til Dovrefjell nasjonalparkstyre Klage på Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt vedtak i sak nr Vedlegg : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Lesjaskog Heimrast om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde. Opplysninger om klagene / saksopplysninger Fylkesmannen i Oppland og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø klager i e-post og på vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , der nasjonalparkstyret gir Lesjaskog Heimrast dispensasjon til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Dovrefjell nasjonalparkstyre fattet følgende vedtak i sak nr : Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Lesjaskog Heimrast v/ leder Knut Krokrud dispensasjon til å sette opp ei ny tilsynsbu på 24 m2 på ny tomt i nærheten av de nåværende buene øst for Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. En dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp ny tilsynsbu i nærheten av de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Lesjaskog Heimrast må sende egen søknad om transport av materialer til ny tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet. Vilkår: - Endelig plassering av den nye tilsynsbua foretas på en befaring der bl.a. en av forvalterne for Dovrefjell nasjonalparkstyre deltar. Side 2 av 11 43

48 - Det må gjøres gode vurderinger på stedet når tomta til den nye bua skal velges ut, slik at en finner fram til ei tomt med god byggegrunn, lite snø om vinteren, lite fuktighet om våren og slitesterk vegetasjon. - Bua skal settes opp om sommeren i god tid etter villreinkalvingen og før villreinjakta. - Den nye bua skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Tilsynsbua skal først og fremst brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning, skjøtsel, beitebruk, jakt og fiske. - Tilsynsbua skal være låst, og kan leies ut i forbindelse med f.eks. jakt og fiske, men skal ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog / Bjorli og Aursjøhytta. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Fylkesmannen klager på vilkår i vedtaket om bruk av tilsynsbua til andre formål enn landbruksvirksomhet. Klagen fra Fylkesmannen i Oppland gjengis her i sin helhet: Vi viser vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre , mottatt her , deres ref. 2017/6042. Lesjaskog Heimrast gis her tillatelse til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet. Fylkesmannen påklager med dette vedtaket om bruk av tilsynsbua til andre formål enn landbruksvirksomhet. Bakgrunn Lesjaskog Heimrast søkte Dovrefjell nasjonalparkstyre om å få sette opp ei tilsynsbu på 24 m2 ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde. Tilsynsbua skal benyttes til Heimrastens behov for husvære i forbindelse med tilsyn og skjøtselsoppgaver i området, så som fiskestell, beitetilsyn og jaktoppsyn. Det ble i utgangspunktet søkt om at bua skulle stå åpen, med muligheter for overnatting for allmenheten mot betaling. I mail til nasjonalparkstyret endret søker dette, slik at bua skulle være låst. Dovrefjell nasjonalparkstyre ga i sak Lesjaskog Heimrast dispensasjon til å sette opp ei tilsynsbu på 24 m2 på ny tomt i nærheten av de nåværende buene øst for Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Det ble satt flere vilkår for vedtaket; At plasseringen skulle fastsettes etter befaring med nasjonalparkforvalter, tidspunkt for oppsetting, utforming av bygget og håndtering av materialrester. Det ble også satt vilkår om at «Tilsynsbua skal være låst, og kan leies ut i forbindelse med jakt og fiske, men skal ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog/Bjorli og Aursjøhytta». Verneforskrift og forvaltningsplan Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde (av 3. mai 2002) Formålet med Dalsida landskapsvernområde er å ( 2): 1. Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. 2. Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. Side 3 av 11 44

49 3. Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Det følger av forskriftens 3 pkt. 1.1 at området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det i utgangspunktet forbud bl.a. mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, anlegg og faste innretninger. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet ( 3 pkt. 1.3a). Forvaltningsplan for Dovrefjell/Sunndalsfjella (2006) Forvaltningsplanen har retningslinjer for bygninger i landskapsvernområdene. For tiltak som medfører nybygg, ombygginger eller utvidelser på bygninger med landbruksformål gjelder følgende: - Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. - Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene (Dalsida LV er i sone uten tilrettelegging og inngrep). Klagetema Nasjonalparkstyret har ikke spesifisert hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til oppføring av nye bygninger, ut over bygninger til landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet. Styret har derfor behandlet saken som dispensasjonssak etter 48 i naturmangfoldloven. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I naturmangfoldloven 48, 1. ledd går det i fram (vår utheving): Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, kan en ikke gi dispensasjonetter 48. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Dalsida landskapsvernområde er opprettet for å ta vare på et sammenhengende leveområde for villreinen i Snøhettaområdet. Snøhettaområdets betydning som villreinområde er stadfestet og ytterligere vektlagt gjennom prosessene med regionale villreinplaner. Regional plan for Dovrefjell ble vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i juli 2017, etter en omfattende prosess. I regionalplanen ligger de aktuelle lokalitetene for bua i sonen for «Nasjonalt villreinområde». I retningslinjene for denne sona heter det bl.a. at «Det skal ikkje etablerast nye hytter, turistverksemder eller anna utbygging i NVO». Det har vært gjennomført omfattende forskningsprosjekter på forholdet mellom villrein og ferdsel i Dovrefjellområdet de siste årene. I oppsummeringen av disse prosjektene anbefales det bl.a. at en må «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene» (Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte 51, Strand et. al 2013). Tilretteleggingstiltak som gir økt ferdsel i leveområdet for villrein er derfor ikke Side 4 av 11 45

50 ønskelig og er ikke forenlig med å ta vare på villreinen som enav de viktigste verneverdiene i området. Begge de to omsøkte lokalitetene for ei tilsynsbu ligger nær trekkveier for villrein (kilde: Naturbase), og GPS-registreringer fra viser at områdene brukes av villrein. Med den bruken som er skissert i søknaden vil den nye tilsynsbua generere økt ferdsel og dermed føre til mer forstyrrelser for villreinen, særlig dersom det blir utleievirksomhet for allmenheten knyttet til bua. Dette støttes også av uttalelsene fra de to villreinfaglige instansene som har hatt søknaden til vurdering: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø viser i sin høringsuttale ( ) til førevar-prinsippet og presedensfare, og tilrår at søknaden slik den er utformet, avslås. Nemnda oppfordrer søker til å komme med forslag til ny plassering lengre unna kjente trekkveier for villrein. Villreinnemnda uttaler også at bua ikke bør brukes til ordinær utleiehytte for allmenheten dersom den tillates lagt til en av de omsøkte lokalitetene. Snøhetta villreinutvalg (sak 33/17) er ikke negativ til oppsetting av ei tilsynsbu, men tilrår at en ved utpeking av lokalitet for bua må legge vesentlig vekt på villreininteressene. Utvalget tilrår at bua legges i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse. Villreinutvalget frarår at ei ny bu skal kunne leies ut til allmenheten, og tilrår at den kun brukes under forvaltning av området og beitetilsyn. Dette fordi utleie etter utvalgets syn kan føre til økt ferdsel. Presedensvirkningen av tiltaket er kun vurdert for området til Lesja Heimrast. Siden Lesja Heimrast er både grunneier og rettighetshaver i området, konkluderes det med at det ikke vil være behov for flere buer i dette området. Vedtaket vil imidlertid ha presedens for alle verneområdene på Dovrefjell. Det er en reell mulighet for at andre aktører innenfor villreinområdet vil ønske å bygge tilsynsbuer med utleieformål, dersom nasjonalparkstyret nå åpner for en slik praksis. Fylkesmannen mener at en tillatelse til andre bruksformål for tilsynsbua enn tilsyn med beitedyr går ut over verneforskriftens rammer. Vedtaket vil også ha en negativ presedensvirkning for hele Dovrefjellområdet. Å åpne for annen bruk enn landbruksvirksomhet på tilsynsbuer vil samla sett kunne medføre økt ferdsel og uheldige forstyrrelser i viktige funksjonsområder for villreinen (jfr. naturmangfoldlovas 10). Fylkesmannen vil også vise til Miljødirektoratets avgjørelse i klage på avslag om oppføring av to gjeterbuer i Lordalen i Reinheimen nasjonalpark fra Miljødirektoratet stadfestet her Lesja kommune sitt vedtak som ga Lordalen beitelag tillatelse til oppføring av to gjeterbuer i et område som er kalvings- og trekkområde for villreinen. Det ble imidlertid satt en rekke vilkår for denne tillatelsen, bl.a. at tilsynsbuene kun skulle brukes til landbruksformål. Også ei tilsynsbu for tilsyn av beitedyr vil kunne medføre økt ferdsel i området, og ha negative effekter for villreinen. I saksframstillingen fra Nasjonalparkstyret er det ikke synliggjort hvilket behov det er for tilsyn av beitedyr i området. På forespørsel til nasjonalparkforvalter har vi imidlertid fått opplyst at gjeldende beitebruksplan for Lesja viser at det slippes et betydelig antall sauer i området. Det hadde i utgangspunktet vært ønskelig med en plassering av bua lenger unna trekkveier, for å minimere de negative konsekvensene for villreinen. Samtidig ser vi at en plassering nær eksisterende bygninger, slik Snøhetta Villreinutvalg foreslår, kan være bedre enn å spre bebyggelsen utover i området. Konklusjon: Fylkesmannen påklager Dovrefjell nasjonalparkstyres vedtak av 18. desember Fylkesmannen mener at vilkårene for dispensasjon ikke er til stede for bruksformål Side 5 av 11 46

51 utover tilsyn med beitedyr. Dette fordi en slik tillatelse er i strid med verneformålet og i strid med verneverdiene for Dalsida landskapsvernområde. Også presedensfaren i saken taler for at dispensasjon ikke kan gis. Fylkesmannens klagerett er hjemlet i naturmangfoldlovens 62, tredje ledd. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder klager på vilkår i vedtaket i sak nr , om utleie av tilsynsbua til allmennheten. Klagen fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø gjengis her i sin helhet: Vi viser vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre , mottatt her Lesjaskog Heimrast gis her tillatelse til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet. Villreinnemnda klager på den delen av vedtaket som åpner for at bua kan leies ut til allmennheten: "Vedtak For å ivareta villreininteressene i området bør ikke den nye tilsynsbua benyttes til utleie. Utleie vil legge til rette for økt ferdsel i et område med villreintrekk. Konsekvensen av økt ferdsel og uønsket forstyrrelse av villrein er ikke tilstrekkelig vurdert. Tilsynsbua bør kun benyttes til Lesjaskog Heimrast sitt behov for husvære i forbindelse med tilsyns- og skjøtselsoppgaver i området. Villreinnemnda påklager den delen av vedtaket som åpner for at bua kan leies ut til allmennheten. Villreinnemnda ber om at vedtaket omgjøres slik at det ikke åpnes for utleie." Saksopplysning Dovrefjell nasjonalparkstyre har i vedtak av (sak nr.: ) vedtatt at Lesjaskog Heimrast får dispensasjon til å sette opp ei ny tilsynsbu på 24 m2 på ny tomt i nærheten av de nåværende buene øst for Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Sekretæren til villreinnemnda ble informert om vedtaket ved e- post I vedtaket til nasjonalparkstyret er det åpnet for at tilsynsbua kan leies ut: «- Tilsynsbua skal være låst, og kan leies ut i forbindelse med f.eks. jakt og fiske, men skal ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog / Bjorli og Aursjøhytta.» Side 6 av 11 47

52 Rød sirkel er område hvor det er innvilget dispensasjon til å bygge ny tilsynsbu. Blå streker er trekkveier for villrein (kilde naturbase). Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø ga den følgende uttalelse ved sin behandling av høringen til dispensasjonssøknaden: «Vedtak: Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at et føre- var prinsipp bør vektlegges og at søknaden avslås slik den står nå. Det kan føre til negativ presedens også i andre områder dersom en hytte med en slik størrelse ved lokaliteter som benyttes av den relativt sky villreinen i Snøhetta villreinområde for både trekk og beiteområder sommerstid. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at søker bør komme med nye forslag til lokalitet lengre unna kjente trekkveier for villrein, og at bua ikke brukes til ordinær utleiehytte for allmennheten dersom den tillates lagt til en av lokalitetene det søkes om her. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at søker må begrunner mer størrelsen på bua/hytta, plassering og vurderer om en kan oppnå samarbeid om bruk med beitelag.» Vurderinger knyttet til nemndas behandling av høring av søknad om dispensasjon til å sette opp tilsynsbu kan leses i møteprotokollen sak 16/2017, df52577a833/ /protokoll_ pdf Vurdering Villreinnemnda er en statlig nemnd og skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med naturmangfoldloven og viltloven. Nemndas oppgaver er gitt i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Side 7 av 11 48

53 Villreinen er en ansvarsart for Norge og har svært stor nasjonal forvaltningsinteresse. Den er usedvanlig arealkrevende og normalt meget sky. Disse «utfordrende egenskapene» gjør reinen spesielt sårbar. Menneskelige aktivitet ved eller ut fra infrastruktur, eller langs stier, skaper forstyrrelser, og gir barriere effekt som hindrer reinen i å vandre. Dette har gitt og gir fortsatt tap av leveområder. Menneskelige forstyrrelser er i dag en økende utfordring for reinen, både innenfor og utenfor verneområder. For å ivareta kvaliteten i reinens leveområder er det viktig å unngå tilrettelegging av økt menneskelig aktivitet i viktige funksjonsområder for rein. Det er viktig å ivareta kvaliteten i forstyrrelsesfrie områder hvor reinen kan søke ro. Og unngå å legge til rette for å gjennomføre tiltak som skaper økte forstyrrelser i og like inntil villreinområder. Disse hensynene må gjøres i et langsiktig perspektiv. Det omsøkte tiltaket ligger innenfor Dalsida landskapsvernområde. Nasjonalparkstyret har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til oppføring av nye tilsyns- og oppsynsbuer. Søknaden fra Lesjaskog Heimrast må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften. Et av formålene med Dalsida landskapsvernområde er å; «Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet». Nasjonalparkstyret kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I saksutredningen til nasjonalparkstyret vurderes det at dispensasjonen vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene: «En dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp ny tilsynsbu i nærheten av de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48.» Regional plan for Dovrefjellområdet ble vedtatt Det omsøkte tiltaket ligger i sonen nasjonalt villreinområde. I retningslinjene for nasjonalt villreinområde (NVO) står det følgende: «Det skal ikkje etablerast nye hytter, turistverksemder eller anna utbygging i NVO, og heller ikkje skal det gjerast større utvidingar av eksisterande hytter, verksemder eller turisthytter.» «Ved behandling av søknadar/meldingar om landbruksbygg og anlegg skal det bli lagt vekt på å komme fram til plassering og utforming som gjev minst mogleg konflikt med villrein og andre verneinteresser.» Villreinens interesser i nasjonalt villreinområde skal tillegges stor vekt ved arealforvalting og i saksbehandling. Vedtaket til nasjonalparkstyret gir dispensasjon til etablering av ei ny tilsynsbu, som også skal kunne leies ut til allmennheten. Plasseringen til bua blir i et område hvor det er registrert trekkområde for villrein (kilde naturbase). Vedtaket åpner for at bua skal kunne leies ut i forbindelse med; «f.eks. jakt og fiske, men skal ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog / Bjorli og Aursjøhytta». Ordlyden i vedtaket er spesiell. Rekreasjonsformen til de som ønsker å leie bua avgjør om den kan leies ut. Denne forskjellsbehandlingen er utfordrende. Saksbehandler antar at det Side 8 av 11 49

54 er tenkt at vilkåret blant annet skal regulere antall overnattinger fra allmennheten slik at det ikke blir for mye ferdsel i forhold til villreinens tåleevne. Det er imidlertid uklart for saksbehandler hvordan det er tenkt at Lesjaskog Heimrast og vernemyndighetene skal/kan følge opp etterlevelse av dette vilkåret. I praksis kan nasjonalparkstyret ha innvilget etablering av ei tilsynsbu for Heimrasten, som samtidig er en ordinær utleiebu for allmenheten. Dette er i så fall gjort uten at det er synliggjort eventuell kunnskap om hva som kan forventes av økt ferdsel og hvilken konsekvens det igjen kan ha for reinen. Saksbehandler vurderer at etablering av en ny, relativt stor utleiebu, som er lett tilgjengelig, og som ligger ved et fiskevann, vil kunne legge til rette for økt ferdsel i dette området. Det vil være et gunstig overnattingssted for de som vil gå turiststien fra Lesjaskog til den betjente turisthytta ved Aursjøen (Det er en lang strekning på 25 km). Drift av utleiehytte så langt fra vei medfører også ekstra behov for motorisert ferdsel i forbindelse med vedlikehold og transport av ved, propan, og eventuell proviant mm. Samlet vil all økt ferdsel til den nye bua medføre økt forstyrrelse av villrein i dette området. Etter saksbehandlers vurdering er det ikke noe i søknaden fra Lesjaskog Heimrast eller saksfremlegget som gjør denne saken spesiell, eller synliggjør et spesielt behov. Andre aktører innenfor villreinområdet kan tenkes å ha tilsvarende ønsker om en ny tilsynsbu, med utleievirksomhet til allmenheten. Det kan også være tilsvarende aktører med allerede etablerte tilsynsbuer som ønsker å åpne for utleievirksomhet til allmenheten. Vedtaket til nasjonalparkstyret inneholder ingen informasjon om at vedtaket ikke er retningsgivende for sammenliknbare saker ved senere avgjørelser. Hvis vedtaket vil danne et mønster for senere avgjørelser av denne type saker kan det tilrettelegge for betydelig økt ferdsel og uønskede forstyrrelser på villrein i villreinområdet. Vedtaket om å tillate utleievirksomhet i den nye bua ansees derfor å være uheldig mtp. presedens i tilsvarende saker i villreinområdet. Oppsummert vurderer saksbehandler at vedtaket om å gi dispensasjon til å bygge ei ny bu ved et kjent villreintrekk, som kan brukes til utleie til allmennheten, som uheldig for villreinens bruk av området. Behovet fra tiltakshaver ansees ikke å være spesielt, og å tillate utleievirksomhet kan derfor skape presedens i tilsvarende saker. Det vurderes å være utilstrekkelig vurdering om utleievirksomhet kan få negative konsekvenser på verneformålet (Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet). Forslag til vedtak innstilling For å ivareta villreininteressene i området bør ikke den nye tilsynsbua benyttes til utleie. Utleie vil legge til rette for økt ferdsel i et område med villreintrekk. Konsekvensen av økt ferdsel og uønsket forstyrrelse av villrein er ikke tilstrekkelig vurdert. Tilsynsbua bør kun benyttes til Lesjaskog Heimrast sitt behov for husvære i forbindelse med tilsyns- og skjøtselsoppgaver i området. Villreinnemnda påklager den delen av vedtaket som åpner for at bua kan leies ut til allmennheten. Villreinnemnda ber om at vedtaket omgjøres slik at det ikke åpnes for utleie. Vedtak For å ivareta villreininteressene i området bør ikke den nye tilsynsbua benyttes til utleie. Utleie vil legge til rette for økt ferdsel i et område med villreintrekk. Konsekvensen av økt ferdsel og uønsket forstyrrelse av villrein er ikke tilstrekkelig vurdert. Tilsynsbua bør kun benyttes til Lesjaskog Heimrast sitt behov for husvære i forbindelse med tilsyns- og skjøtselsoppgaver i området. Side 9 av 11 50

55 Villreinnemnda påklager den delen av vedtaket som åpner for at bua kan leies ut til allmennheten. Villreinnemnda ber om at vedtaket omgjøres slik at det ikke åpnes for utleie. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. 29, 1. ledd. I vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre går det fram at fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyre, jf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø er ei statlig nemnd, og har også klagerett. Vurderinger Klagene ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen klagefristen. Nasjonalparkstyret kan derfor behandle klagene. Lesjaskog Heimrast er et sameie, og er grunneier og rettighetshaver til bl.a. beite, jakt og fiske. Lesjaskog Heimrast bør derfor kunne bruke tilsynsbua i forbindelse med: - beitetilsyn, - oppsyn med jakt og fiske, - dyretellinger (strukturtellinger) og - fiskestell (prøvefiske og fiskeutsettinger). Saksbehandler foreslår derfor at det nest siste vilkåret i vedtaket i sak nr , endres slik at tilsynsbua bare kan brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning og skjøtsel. Lesjaskog beitelag og Heimfjellet beitelag har beitedyr som bl.a. beiter i Lesjaskog Heimrast sitt område, og saksbehandler foreslår at det tas inn et vilkår i vedtaket om at Lesjaskog Heimrast kan inngå avtale med Lesjaskog beitelag og Heimfjellet beitelag om bruk av tilsynsbua. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. Lesjaskog Heimrast har søkt om tilsynsbu og ikke utleiebu. Saksbehandler ser at det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på retningslinjene i forvaltningsplanen i det siste vilkåret i vedtaket i sak nr , og foreslår at dette vilkåret endres slik at tilsynsbua skal være låst og kan ikke leies ut. Bruken av tilsynsbua blir dermed forholdsvis liten. Side 10 av 11 51

56 Hvis Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn for forslaget til vedtak, er klagen fra Fylkesmannen i Oppland langt på vei tatt til følge, og klagen fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø er tatt helt til følge. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Snøhetta Villreinutvalg - Lesjaskog Heimrast Side 11 av 11 52

57 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtedato: Utvalg: Nasjonalparkstyret Møtested: Dombås Sak nr.: Saksbehandler: Lars Børve Arkivsak nr.: 2017/6042 Søknad fra Lesjaskog Heimrast om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde Dokumenter : Søknad fra Lesjaskog Heimrast om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling : Møtebok for sak nr. 33/17 i styret for Snøhetta villreinutvalg: Oppsetting av tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatn eller Svanningsbotn : Møtebok for sak nr i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø : Sak om ny tilsynsbu ved Mølmsvatnet eller Svanningsbotn i Lesja kommune Snøhetta villreinområde Uttalelse til Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra Reinheim Regnskap AS for Lesjaskog Heimrast vedr. søknad om tilsynsbu i Mølmsbotn eller Svanningbotn. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Lesjaskog Heimrast v/ leder Knut Krokrud, søker om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde. Lesjaskog Heimrast skriver i søknaden bl.a.: Lesjaskog Heimrast ble stiftet i 1975, og er et sameie som tilligger gårdsbruk i Lesjaskog og Lesjaverk i Lesja kommune. Arealet er på daa, og daa av dette på «nordsida» av dalføret. Eierne av gardsbruk i Lesjaskog sokn er pliktig å være medlem i Heimrasten, medlemskapet følger eiendommen og kan ikke skilles fra denne. Lesjaskog Heimrast har i dag 2 tilsynsbuer. Disse er lokalisert på «andre siden» av dalen i Reinheimen, ei i Herrahøene og ei ved Grønbogen. Lesjaskog Heimrast ønsker å ha ei tilsvarende bu enten i Mølmsbotn eller Svanningsbotn. Tilsynsbua skal benyttes til heimrastens behov for husvære i forbindelse med tilsyn og skjøtselsoppgaver i området, så som fiskestell, beitetilsyn og jaktoppsyn. Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 53

58 Lesjaskog Heimrast skal forvalte ressursene i sameiet på en langsiktig og forsvarlig måte, og laget skal primært arbeide for god utnytting av området når det gjelder beiting, jakt og fiske. I Mølmsbotn finnes det noen buer/naust, men disse er private og ikke åpne for overnatting. I Svanningsbotn er det tre buer med samme status som Mølmsbotn. Oppsynsbua ønskes lagt i tilknytning til eksisterende bebyggelse, og plassering gjøres i samarbeid med kommunen og nasjonalparkstyret. Den omsøkte oppsynsbua vil driftes som de to andre i Heimrasten, ved at de står åpne og har ved og gass tilgjengelig, og at allmennheten kan overnatte her mot en billig penge. I tillegg kan en inngå avtale med f.eks. SNO og eller andre instanser som kan ha behov for overnatting i området. Kart 1: Forslag fra Lesjaskog Heimrast til plassering av ny tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn. Side 2 av 16 54

59 Tegning 1: Tegning av forslag til ny tilsynsbu for Lesjaskog Heimrast. Denne bua er lik den som Oppdal Bygdealmenning har satt opp i Tjønnglupen. Side 3 av 16 55

60 Lesja kommune oversendte søknaden fra Lesjaskog Heimrast til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Ved Nedre Mølmsvatnet er det fire hytter / buer fra før, og tre av disse ligger forholdsvis nærme hverandre. Bilde 1: En av hyttene ved Nedre Mølmsvatnet. Bildet er tatt i Bilde 2: Bildet viser den nordligste hytta ved Nedre Mølmsvatn. Bildet er tatt i De tre andre hyttene ved Nedre Mølmsvatnet sees i bakgrunnen. Den mørke hytta i bakgrunnen er den samme som på bilde 1. Side 4 av 16 56

61 I Svanningsbotn er det to (tre?) hytter / buer som ligger et stykke fra hverandre. Bilde 3: Bildet viser to hytter i Svanningsbotn. Bildet er tatt i FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde som startet i 2008, har kartlagt villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde ved hjelp av villreinsimler med GPS-sendere. GPS-data for er oppsummert i NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet Status og leveområde. På side 80 i rapporten er det kart som viser GPSdata for simler i områdene nord for Lesjaskog og Bjorli i Kart 2: GPS-data fra barmarksesongen i i områdene nord for Lesjaskog og Bjorli. Kilde: NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Side 5 av 16 57

62 GPS-dataene fra barmarksesongen i viser at villreinsimlene bruker store deler av fjellområdene nord for Lesjaskog og Bjorli, delvis med unntak av lisidene mot hoveddalføret. Uttalelser fra Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte søknaden fra Lesjaskog Heimrast til Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø i e-post , for uttalelse. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttalte seg til søknaden på møte (sak nr ). Sekretæren / saksbehandleren for villreinnemnda skrev i vurderingene i saken bl.a.: Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Villrein unngår ofte menneskelig infrastruktur. Studier har vist at tettheten av rein er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer, selv om det er stor variasjon avhengig av ulike miljøfaktorer, for eksempel type infrastruktur, landskap og individ. Simler med kalv er mest følsomme. Villrein observeres nærmere infrastruktur enn 5 km, men da i lavere antall. Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør-Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. NINA rapport Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet (Strand mfl. 2012) viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta og Knutshø villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed generelt kunne bli viktigere i årene som kommer. Side 6 av 16 58

63 Figur 1: Grense LVO, Grense Lesjaskog Heimrast og regional plangrense med nasjonalt villreinområde. Hyttelokaliteter i røde dotter, 1 og 2. Figur 2: Fra Mai t.o.m september 2011, i 2010 ser bildet nesten likt ut, minst tre merkede dyr trakk forbi særlig hyttene ved Mølmsvatnet. Ser at merket villrein bruker arealene der det ønskes å sette opp nybygg. Kan ikke si noe som skiller lokalitetene for hytte fra dette. Kartene sier at villrein benytter disse områdene sommerstid. Noe mindre bruk av merkede dyr i 2012, men da var også mindre dyr merket, NB! Side 7 av 16 59

64 Figur 3: Trekkveier for villrein i blått, Lesjaskog heimrast sitt område i rosa og røde dotter er tenkte bulokaliteter. Villreinnemnda er skeptisk til oppsetting av en så stor ny bu som skal stå åpen for allmennheten ved eller midt i kjente villreintrekk. Relativt lav kalvetelling i Snøhetta i år, rundt per 100 simle ungdyr (Pers. medd. fra sekretær i villreinutvalget). Dette tilsier også at en må være varsom med å tillate denne typen nybygg i villreinområdet. Det som kan tale for søknaden, er dersom det primært skal være tilsynsbu i forbindelse med husdyrdrift i regi Heimrasten direkte, og unntaksvis som utgangspunkt for å kunne utøve villreinjakt på en god måte. I søknaden står det at bua skal stå åpen for allmennheten og med 24 kvadratmeter kan dette føre til relativt mange overnattingsplasser (Ikke oppgitt antall overnattingsplasser!) og relativt sett høy komfort som kan gjøre at bua kan benyttes av en bredere brukergruppe. Sekretær henviser til sak i Vikebotn der nemnda uttalte avslag der en grunneier ville ha tilsynsbu for sauer, men innvilget for samme grunneier som søkte sammen med flere grunneiere da det ble søkt om enkel hytte/bu i Fagerbotn ovafor Eikesdalen i Nesset kommune. Fagerbotn ligger mellom kjente funksjonsområder for villrein både i Vikebotn, og Kjøtåbotn. Villreinnemnda uttalte seg også skeptisk til ny oppsynshytte med utleie i Tjønnglupen der Oppdal bygdeallmenning var søker, denne uttalen ble gjengitt og vektlagt på en god måte i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre, deres arkivsak 2014/1265. Merk at dette var i nasjonalpark. Dersom det innvilges tillatelse til bygging av hytte mener nemnda at bua bør flyttes lengre fra kjente trekkveier for villrein. Å argumentere for samlokalisering med andre hytter i denne saken kan være uheldig fordi en kan få mer forstyrrelse på villreinen i området i lengre perioder enn før. Side 8 av 16 60

65 Det bør vurderes å stille vilkår om at bua ikke kan benyttes til ordinær utleievirksomhet, spesielt dersom det godtas at den bygges der det søkes om. Nemnda mener videre at tiltakshaver må ha en rask frakt- og byggeperiode. Eksempelvis kan tiltakshaver frakte inn helmoduler med helikopter og samle løftene i tid mest mulig. I avveiningen mellom å ivareta sikkerhetshensyn til fjelloppsynet og hensyn til villreinens langsiktige tilstedeværelse i området finner sekretær å kunne akseptere tiltaket dersom bua legges noe lenger unna kjente villreintrekk. Villreinnemnda viser videre til Dovrefjell nasjonalparkstyre sin behandling av saken der det også vil utredes om tiltaket kan påvirke hovedverneformålet villrein innenfor verneområdene på Dovrefjell. Sekretær har etter en samlet vurdering kommet til å legge føre- var prinsippet til grunn her, og med tanke på mulig presedens slik søknaden står nå, bør den vurderes avslått med bakgrunn i vurderingen over. Sekretær ser potensielt behov for bua som kan gagne villreinjakt som kan gagne mål i bestandsplanen for Snøhetta som skal revideres neste år, og ser det samtidig som problematisk med en så stor ny bu i disse to områdene nær kjente funksjonsområder for villrein. Det bør utredes nærmere mulige bedre lokaliteter for bua lenger unna kjente villreintrekk. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vedtok følgende uttalelse : Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at et føre- var prinsipp bør vektlegges og at søknaden avslås slik den står nå. Det kan føre til negativ presedens også i andre områder dersom en hytte med en slik størrelse ved lokaliteter som benyttes av den relativt sky villreinen i Snøhetta villreinområde for både trekk og beiteområder sommerstid. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at søker bør komme med nye forslag til lokalitet lengre unna kjente trekkveier for villrein, og at bua ikke brukes til ordinær utleiehytte for allmennheten dersom den tillates lagt til en av lokalitetene det søkes om her. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at søker må begrunner mer størrelsen på bua/hytta, plassering og vurderer om en kan oppnå samarbeid om bruk med beitelag. Snøhetta villreinutvalg uttalte seg til søknaden fra Lesjaskog Heimrast på møte (sak 33/17). Sekretæren skrev i sine kommentarer og vurderinger bl.a.: I søknaden fremkommer det fra Lesjaskog Heimrast at tilsynsbua ønskes lagt til eksisterende bebyggelse, og at eksakt plassering ønskes å gjøres i samarbeid med Lesja kommune og nasjonalparkstyre for Dovrefjell. Tilsynsbua skal benyttes til heimrastens behov for husvære i forbindelse med tilsyns og skjøtselsoppgaver i området, så som fiskestell, beitetilsyn og jaktoppsyn. Det er også planer at bua skal stå åpen å ha tilgjengelig ved og gass, samt at allmenheten kan overnatter mot betaling. Side 9 av 16 61

66 Begge de foreslåtte plasseringene ligger i nærheten til kjente villreintrekk. Og anbefaler på det sterkeste at det blir vist hensyn til villreinen ved en eventuell tillatelse til bygging. Snøhetta villreinutvalg vedtok følgende uttalelse : Snøhetta villreinutvalg er ikke negativ til at Lesjaskog Heimrast får sette seg opp en tilsynsbu, men anmoder på det sterkeste at en eventuell tillatelse blir lagt i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse, blir skjult så godt som mulig i terrenget og at den blir satt opp utenfor de mest brukte og kjente trekkveiene for reinen. Snøhetta villreinutvalg utaler at nasjonalparkstyre må legge vesentlig vekt på villreininteressene i denne saken, og at kunnskapen fra de tidligere radiomerkede dyrene på «Snøhetta vest» må brukes for å finne den beste lokaliteten for en eventuell nybygging. Snøhetta villreinutvalg vil ikke at en eventuell ny bu skal kunne leies ut til allmenheten, men kun brukes under forvaltning av området og beitetilsyn. Dette på grunn av utleie kan føre til økt ferdsel. Dovrefjell nasjonalparkstyre videresendte uttalelsene fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø og Snøhetta villreinutvalg til Lesjaskog Heimrast , og oppfordret Lesjaskog Heimrast om å komme med tilleggsopplysninger i saken. Lesjaskog Heimrast opplyste i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre bl.a.: Plassering av hytta skal gjøres i samråd med kommune, nasjonalparkstyre og villreinnemnd, og skal selvfølgelig legges skjermet i terrenget og i forbindelse med eksisterende bebyggelse i området. Vi regner med at det blir en befaring når tomta skal plasseres i terrenget. Hytta skal være låst, og på denne måten vil Lesjaskog Heimrast ha full kontroll med bruken og ferdsel til hytta. Vi har lagt oss på det vi mener må være et minimum med tanke på størrelse, når den skal inneholde oppholdsrom, rom for brensel / bod og do. Tilknytning til beitelag, alle medlemmene i beitelaget er også medlem i Lesjaskog Heimrast, og det skulle derfor ikke ha noe stor betydning. Tilleggsopplysninger Saksbehandler i Dovrefjell nasjonalparkstyre var ansatt i Lesja fjellstyre fra 1992 til 2011, og nåværende sekretær i Lesjaskog Heimrast var leder i Lesja fjellstyre fra 1999 (2003?) til På grunnlag av sakens karakter og begrensede omfang, oppfatter saksbehandler seg ikke for å være inhabil, jf. forvaltningsloven 8. Side 10 av 16 62

67 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dalsida landskapsvernområde er å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Dalsida landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1 i verneforskriften, og forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til oppføring av nye tilsyns- og oppsynsbuer. Søknaden fra Lesjaskog Heimrast må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Nedre Mølmsvatnet og Svanningsbotn ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene. I retningslinjene for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Forvaltningsplanen har ikke retningslinjer for oppsetting av nye tilsyns- og oppsynsbuer. Side 11 av 16 63

68 Det går en merket turiststi mellom Lesjaskog og Aursjøhytta forbi Nedre Mølmsvatnet, som er «godkjent» i forvaltningsplanen. Kart 3: Utsnitt av kartvedlegg 3 i forvaltningsplanen friluftsliv, merkede stier og løyper. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Områdene ved Nedre Mølmsvatnet og Svanningsbotn brukes av villreinen i store deler av året. Begge områdene er også bra utgangspunkt for villreinjakt. I områder som brukes av villreinen, kan / vil tilrettelegging for økt ferdsel inn i området «påvirke verneverdiene nevneverdig». Det er noe ferdsel i disse områdene fra før, men Side 12 av 16 64

69 bruken av ei ny tilsynbu ved Nedre Mølmsvatnet og i Svanningsbotn, vil sannsynlig ikke føre til at ferdselen øker så mye at det fører til merkbare endringer i villreinens arealbruk. Det er sannsynligvis litt mer ferdsel ved Nedre Mølmsvatnet enn i Svanningsbotn, bl.a. fordi turiststien mellom Lesjaskog og Aursjøhytta går øst for Nedre Mølmsvatnet. Denne turiststien kanaliserer ferdselen i området, og hvis det skal legges til rette for noe mer ferdsel i disse fjellområdene, er det en fordel at det er denne turiststien som blir brukt mer. Nedre Mølmsvatnet er et bedre alternativ enn Svanningsbotn, bl.a. fordi det går en turiststi forbi vatnet, og fordi det allerede er flere hytter ved Nedre Mølmsvatnet enn i Svanningsbotn. Terrenget i Svanningsbotn er også mer åpent enn ved Nedre Mølmsvatnet, og det er derfor en fordel å ikke legge til rette for mere ferdsel der. Ved Nedre Mølmsvatnet er det fire hytter fra før som er plassert øst for vatnet, dvs. på samme siden av vatnet som turiststien. Det er derfor aktuelt å plassere ei ny tilsynsbu for Lesjaskog Heimrast på østsiden av vatnet i nærheten av turiststien og de andre hyttene der. Tilsynsbua bør plasseres på en liten forhøyning i terrenget, slik at den ikke blir dekt av for mye snø om vinteren. Det er en fordel at inngangsdøra plasseres på en side av bua hvor det er sannsynlig at det ikke legger seg snø. Det er ca. 5 km og ca m stigning fra Enstad på Lesjaskog til Nedre Mølmsvatnet, og det vil være en fordel for Lesjaskog Heimrast å ha ei tilsynsbu der på grunn av den tiden det tar o gå inn dit. Nedre Mølmsvatnet er et godt utgangspunkt for å utføre tilsynsoppgaver på Lesjaskog Heimrast sitt område. Tilsynsbua bør først og fremst brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning, skjøtsel, beitebruk, jakt og fiske. Tilsynsbua bør være låst, men bør kunne leies ut i forbindelse med f.eks. jakt og fiske, men bør ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog / Bjorli og Aursjøhytta. Planlagt størrelse og planløsning på tilsynsbua virker fornuftig for ei bu for 2-3 personer. Det er også mulig å speilvende tegningene hvis det er en fordel med tanke på plassering av tilsynsbua på ei egna tomt øst for Nedre Mølmsvatnet. Mulighetene for at det skal oppstå behov for flere tilsynsbuer i områdene ved Nedre Mølmsvatnet og Svanningsbotn, er ikke til stede, siden det er Lesjaskog Heimrast som er både grunneier og rettighetshaver i denne delen av Dalsida landskapsvernområde. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Oppsetting og bruk av ei ny tilsynsbu i nærheten av de nåværende hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Side 13 av 16 65

70 Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppsetting og bruk av ei ny tilsynsbu øst for Nedre Mølmsvatnet, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Om vinteren vil bruken av bua sannsynligvis bli så liten at det vil ha liten betydning for villreinens bruk av området. Hvis det blir ryddet opp etter bygging av ny bu, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. snøskuter eller helikopter, når materialer til ny bu skal fraktes inn, jf. 12. Lesjaskog Heimrast må sende egen søknad om transport av materialer til ny tilsynsynsbu. En dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp ny tilsynsbu i nærheten av de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Det bør gjøres gode vurderinger på stedet når tomta til den nye bua skal velges ut, slik at en finner fram til ei tomt med god byggegrunn, lite snø om vinteren, lite fuktighet om våren og slitesterk vegetasjon. Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Lesjaskog Heimrast v/ leder Knut Krokrud dispensasjon til å sette opp ei ny tilsynsbu på 24 m2 på ny tomt i nærheten av de nåværende buene øst for Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. En dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp ny tilsynsbu i nærheten av de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Lesjaskog Heimrast må sende egen søknad om transport av materialer til ny tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet. Vilkår: - Endelig plassering av den nye tilsynsbua foretas på en befaring der bl.a. en av forvalterne for Dovrefjell nasjonalparkstyre deltar. - Det må gjøres gode vurderinger på stedet når tomta til den nye bua skal velges ut, slik at en finner fram til ei tomt med god byggegrunn, lite snø om vinteren, lite fuktighet om våren og slitesterk vegetasjon. Side 14 av 16 66

71 - Bua skal settes opp om sommeren i god tid etter villreinkalvingen og før villreinjakta. - Den nye bua skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Tilsynsbua skal først og fremst brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning, skjøtsel, beitebruk, jakt og fiske. - Tilsynsbua skal være låst, og kan leies ut i forbindelse med f.eks. jakt og fiske, men skal ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog / Bjorli og Aursjøhytta. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Behandling i møtet Mariann Skotte sa at hun er inhabil i saken fordi gården som hun bor på er medeier i Lesjaskog Heimrast. Hun forlot møtet under behandlingen av saken. Ut over dette var det ingen merknader til saken. Vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Side 15 av 16 67

72 Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Hjerkinn, Lars Børve (sign.) forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Snøhetta Villreinutvalg - Lesjaskog Heimrast Side 16 av 16 68

73 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 6/ Søknad fra Jan Olav Thorsplass, Lesjaverk, om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Nedre Veslbottvatnet i Dalsida landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Jan Olav Thorsplass, Lesjaverk, dispensasjon til å rive gammelt naust og sette opp nytt naust på 4,6x2,3 meter (målt utvendig, dvs. 10,6 m2), på samme tomt ved Nedre Veslbottvatnet i Dalsida landskapsvernområde. En dispensasjon til å rive det gamle naustet og sette opp nytt naust ved Nedre Veslbottvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Jan Olav Thorsplass må sende egen søknad om transport av materialer til nytt naust og transport av materialrester, der det tas hensyn til villreinens bruk av områdene ved Nedre Veslbottvatnet. Vilkår: - Det gamle naustet skal ikke rives og det nye naustet skal ikke settes opp i villreinjakta, pga. hensyn til villreinen og jakta. - Det nye naustet skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med de utvendige målene på det nye naustet i søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk kan kappes opp til bålved som kan brukes på stedet eller som ved et annet sted. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Søknad fra Jan Olav Thorsplass, Lesjaverk, om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Nedre Veslbottvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 69

74 : E-post fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre, Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling : Møtebok for sak nr. 8/2018 i Lesja fjellstyre : Søknad om riving og gjennoppføring av nytt naust 156/1/118 Veslbotn Thorsplass : E-post fra Statskog til Lesja kommune, Lesja fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Jan Olav Thorsplass, Romsdalsvegen 3307, 2667 Lesjaverk, søker om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Nedre Veslbottvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Naustet har festenr. 118 i Dalsida statsallmenning, og det gamle naustet er 4,6x2,3 meter utvendig, dvs. 10,6 m2. Bilde 1 og 2: Det gamle naustet ved Nedre Veslbottvatnet. Bildene er tatt i Side 2 av 7 70

75 Jan Olav Thorsplass skriver i vedlegg til søknaden: Det søkes herved om å rive eksisterende naust, og føre opp nytt tilsvarende. Nytt naust oppføres på samme punkt og med samme orientering som eksisterende, med naustdører mot Nedre Veslbottvatnet. Eksisterende gråsteinsmur er i dårlig forfatning, og må repareres før nytt naust oppføres. Eksisterende bygg har vindu (23x90 cm) med tre felter over dørene, men på grunn av ny konstruksjon må det midterste feltet fjernes. Dette for å sikre bæreevnen til takkonstruksjonen med en takås, stender og losholt over dører. Ved bruk av naustet vil dørene være åpne og dermed sørge for lys derfra, men innerste delen er mørk. Det er derfor av praktiske hensyn ønskelig å sette inn et lite vindu som angitt på vedlagte tegning i vestvendt gavlvegg for å få inn lys også derfra. De eksisterende takutstikkene er små, ca. 9 cm på gavlveggene og ca. 15 cm på langveggene, noe veggene bærer preg av. Det er derfor ønskelig å bygge med utstikk som beskrevet på tegninger, 25 cm på gavlvegger og 30 cm på langvegger, samt å montere takrenner med tilhørende nedløp. Som kledning brukes 6 tommers impregnert stående panel, taket vil tekkes med sorte takplater, og naustet vil beises med brun beis. Det håpes på raskest mulig saksbehandling, for om mulig å kjøre inn materialer til nytt naust i løpet av senvinteren/våren 2018 og oppføring av nytt naust i løpet av sommeren Lesja kommune oversendte søknaden til Lesja fjellstyre, Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for uttalelse og behandling. I e-posten skriver Lesja kommune bl.a.: Nytt naust skal oppføres på samme punkt og med samme orientering som eksisterende. Gråsteinsmuren er i dårlig forfatning og trenger reparasjon før nytt bygg blir oppført. Det blir ingen endring av det bebygde arealet, men mindre justeringer på fasaden. Tiltaket vil ha liten påvirkning på LNF-formålet da tiltaket skal plasseres på samme sted. Lesja fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 8/2018). Saksbehandler i Lesja fjellstyre skriver i sin vurdering: Det søkes om å få rive eksisterende naust og oppføre et nytt med mindre endringer, blant annet større takutstikk enn i dag. Dagens naust har vindu. Søknaden angir at det fortsatt vil være vindu, men med noe endret plassering av hensyn til konstruksjon. Det skal brukes bølgeblikk til tak og brunbeiset stående kledning. I dag har naustet liggende kledning. Endring av kledning vil ikke bryte med lokal byggeskikk. Dagens naust er slitent og bærer preg av at det er begravd i snø vinterstid. Vi passerer ofte naustet vinterstid, og enkelte år er det bare litt av den ene gavlen som stikker opp av snøen. Kan ikke se at det er noen innvendinger mot tiltaket. Lesja fjellstyre fattet følgende vedtak i saken: Lesja fjellstyre har ingen innvendinger mot at naustet rives og erstattes med et nytt på samme sted. Statskog uttaler i e-post : Ut fra det som framkommer av søknad og fjellstyrets uttale, har heller ikke Statskog som bortfester innvendinger til tiltaket. Side 3 av 7 71

76 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, gitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dalsida landskapsvernområde er å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Dalsida landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan bl.a. gi tillatelse til ombygging og restaurering av eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 b. Forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til riving av nåværende naust og oppsetting av nytt naust i landskapsvernområdet. Søknaden fra Jan Olav Thorsplass må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Miljødirektoratet, går det i pkt. 7.2 bl.a. fram (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Side 4 av 7 72

77 I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Nedre Veslbottvatnet ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: I landskapsvernområdene og biotopvernområdene skal det gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene. Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Områdene ved Nedre Veslbottvatnet, bl.a. Odolshø, brukes av villreinen i store deler av året. Området er også et bra jaktområde i villreinjakta. I et område som er mye brukt av villreinen, kan / vil tilrettelegging for økt ferdsel inn i området «påvirke verneverdiene nevneverdig». Det er noe ferdsel i dette området fra før, men riving av det gamle naustet ved Nedre Veslbottvatnet, oppsetting av nytt naust og bruken av naustet, vil ikke føre til at ferdselen øker så mye at det fører til merkbare endringer i villreinens arealbruk. Materialer til det nye naustet bør fraktes inn på en tid av året, og på en slik måte at det tas hensyn til villreinens bruk av områdene ved Nedre Veslbottvatnet. Det gamle naustet bør ikke rives og det nye naustet bør ikke settes opp i villreinjakta fordi arbeidene kan forstyrrer villreinen og jakta da. Saksbehandler går ut i fra at det nye naustet skal settes opp på samme tomta som det gamle naustet som skal rives. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av det gamle naustet ved Nedre Veslbottvatnet, oppsetting av nytt naust på samme tomt, og bruken av det nye naustet, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Riving av det gamle naustet ved Nedre Veslbottvatnet, oppsetting av nytt naust på samme tomt, og bruken av det nye naustet, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner Side 5 av 7 73

78 som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter riving av det gamle naustet og oppsetting av nytt naust, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. helikopter eller snøskuter, når materialer til nytt naust skal fraktes inn, og materialrester fra det gamle naustet skal fraktes ned fra fjellet, jf. 12. Jan Olav Thorsplass må sende egen søknad om transport av materialer til nytt naust og transport av materialrester, der det tas hensyn til villreinens bruk av områdene ved Nedre Veslbottvatnet. En dispensasjon til å rive det gamle naustet og sette opp nytt naust ved Nedre Veslbottvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre Side 6 av 7 74

79 - Statskog - Jan Olav Thorsplass, Lesjaverk Side 7 av 7 75

80 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/30-2 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Søknad om dispensasjon for riving av naust og oppføring av nytt ved Fundin i Knutshø LVO - Arild Riise Falksete og Ola Fjøsne Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Stein Riise Falksete og Ola Fjøsne dispensasjon til å oppføre et nytt naust på tomta etter eksisterende naust i Oppdal bygdeallmenning på internfeste nr. 263 ved Fundin. 2. Følgende vilkår gjelder: a. Mål og utførelse skal være som omsøkt. Alle mål er å oppfatte som ytre mål, dvs. utenpå paneling. Fargesetting og takbelegg tilpasset øvrige naust på stedet. b. Naustet skal ikke innredes for beboelse, det skal bygges uten vinduer i bakkant, uten ildsted/pipe og det skal ikke avdeles oppholdsrom innvendig. Eventuelle vinduer av samme størrelse som planlagt i bakvegg kan plasseres midt på hver langvegg. c. Avfall etter rivning av gammelt naust, og bygging av nytt, skal ivaretas i tråd med bestemmelsene i forurensningsloven. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48 jf. forskrift for Knutshø landskapsvernområde slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Knutshø LVO - Riving av naust og oppføring av nytt ved Fundin OBA Arild Riise Falksete og Ola Fjøsne 2 Eksisterende naust 3 Tegninger 4 Uttalelse Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Knutshø LVO - Riving av naust og oppføring av nytt ved Fundin OBA Uttalelse fra Fylkesmannen i Trøndelag - Knutshø LVO - Riving av naust og oppføring av nytt ved Fundin - OBA-263 Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 76

81 Andre dokumenter i saken 6. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Knutshø LVO: 8. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - Saksopplysninger Søkerne har et eldre naust ved nordenden av Fundin (Unndalsvatnet) (det første bygd her, 1979) med grunnflate (vurdert fra kart og bilde) på ca. 32 m 2 (takmål LXB 7,5 X 4,8m, lite takutstikk, grunnflate ca 7,2 X 4,5). Naustet ligger i naustområdet ved nordenden av Fundin noen hundre meter nord for Karilægret -se figur 1 og 2. Det ligger 24 naust konsentrert her, de fleste dobbeltnaust, og en grunnmur til et tjuefemte, her ligger også Unndalshytta til Oppdal bygdeallmenning (OBA) og to publikumsutedasser. Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenhet.(rød ring) Søkerne ønsker å rive naustet som de oppgir å være «i dårlig forfatning, grunnmuren har setninger på flere steder og nedre del av veggkonstruksjonen er råteskadet.» De mener eneste realistiske altenativ er å rive det og bygge nytt på samme sted. Omsøkt bygg planlegges med mål (LXB) på 6 X 7 m grunnflate altså 42 m 2, altså en økt grunnflate med Side 2 av 5 77

82 31 %, med takvinkel ca Dette er nokså tilsvarende form og størrelse mange av de andre naustene. Tegningen viser to vinduer i bakvegg. Se vedlegg 2 og 3 for hva som nå er omsøkt. Figur 2 Flyfoto av naustområdet. Aktuelt naust markert. Unndalshytta litt nedenfor midten av bildet. Oppdal kommune har i sin kommuneplan retningslinjer for naust. Det er regler for gesimshøyde, mønehøyde og maksimumsareal. Naustets bredde gjør det umulig å holde krav om takvinkel ( ) og mønehøyde (3 m) når bygget planlegges med maksimal tillatt rafthøyde på 2 m. Det vil imidlertid ikke avvike vesentlig i form og størrrelse fra de fleste andre naust i området. Kommuneplanens arealdel i Oppdal angir hvor det kan oppføres naust. Fundin er ikke med blant disse. Ut fra både inngrepsregistreringen i juni 2006 og bilde vedlagt søknaden er det tydelig at det har foregått en utbredt (og ulovlig) innredning av naust til fritidsbolig her. Vinduer med gardiner og blomster, skorsteiner, plattinger for uteopphold, til dels foran båtportene, slik at «naustet» ikke lenger har funksjon som naust. Det ser imidlertid ikke ut til å være skjedd store endringer siden 2006, hva som har skjedd i perioden fra vernevedtaket i mai 2002 til juni 2006 er umulig å si. Det naustet søknaden gjelder er av de som i dag har en ren naustfunksjon. Side 3 av 5 78

83 Fundin er en kunstig innsjø. Falksetes seter Ivavollen har etter oppdemningen om sommeren kun tilgang til fots ca 5 km i bløtt terreng eller med båt. Falksete driver med sau og har setra som utgangspunkt for tilsyn. Det går bilvei fra Oppdal sentrum og videre fra krysset sør for Orkelsjøen ned Unndalen hit og videre 1 km sørover på vestsiden av Fundin til Karilægret. Veien er kun åpen i sommersesongen fra ca til snøen kommer. Vinters tid krysser viktige villreintrekk Unndalen,ellom Fundin og Orkelsjøen, der sommerveien til Fundin går. Kommunen har sendt saken på høring til villreinnemnda og Fylkesmannen (vedlegg 4 og 5). Ingen av disse har merkander til at tiltaket gjennomføres. Hjemmelsgrunnlag Delegering Saken vurderes ikke å være av reversibel karakter eller enkel byggesak i tråd med forvaltningsplan eller presedens, og legges derfrfor fram for styret. Verneformål forskrift Formål med ver av Knutshø landskapsvernområde er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Forskriften for Knutshø 3, 1.1 forbyr alle tekniske inngrep inklusive oppføring av nye bygninger. Vedlikehold er tillatt (pkt 1.2). Etter 3, 1.3. kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til b) ombygging og restaurering og c) tilbygg til eksisterende bygninger. Forvaltningsplan Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn, presedans og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Jf. Dok 9, kap Presedens Nasjonalparkstyret (og tidligere Dovrefjellrådet) har fleire ganger gitt dispensasjon til riving og nybygg, entuelt med noe utvidet areal, som alternativ til restaurering og tilbygg. Forutsetningen har vært at ikke tiltaket legger til rette for at byggets funksjon endres og/eller bruksfrekvens økes. Vurdering Det er usannsynlig at tiltaket i seg selv vil neppe ha effekt på villreinen i Knutshø, andre verneverdier eller biologisk mangfold ellers. Det er snakk om å erstatte et gammelt bygg med et noe større på samme tomt, i et område med mange tilsvarende bygg, der terrenget alt er planert. Landskapsessig vil tiltaket ha liten betydning, nybygget vil få samme form og størrelse som flere av de eksisterende. Det er et poeng at naustet får funksjon som naust. Ut fra hensynet til verneverdiene er det ikke ønskelig at det etableres kumbinerte naust og hytter her, slik det tydeligvis har vært tilfelle. Kommunen opplyser at det aldri har vært tillatt annet enn rene naust her. Vi har hatt et par søknader om kjøring med skuter til naust ved Fundin. Disse har vært avslått ut fra at naust med sommeradkomst ikke har behov for besøk / transport om vinteren. Om det innredes beboelsesdel i naustene vil dette øke presset både med ønske om skutertikjøring og trafikk på ski, noe som er uønsket i og med aktuelle ruter inn krysser viktige vilreintrekk om vinteren. Side 4 av 5 79

84 Tiltaket bør derfor kunne tillates, med rammer som gjør det lite aktuelt å innrede beboelsesdel seinere. Det bør for eksempel ikke tillates vinduer i bakvegg. Ønskes lysåpninger, kan vinduer av samme størrelse som vist på tegningene i bakveggen i stedet plasseres midt på langveggene. Innstilling avgis i tråd med dette. Side 5 av 5 80

85 1-7/11-wo Oppdal kommune/oppdal bygdealmenning Søknad om riving av naust og oppføring av driftsbygning ved Fundi/F2h3 Oppdal OPPDAL KOMMUNE/OPPDAL BYGDEALMENNING: SØKNAD OM RIVING AV NAUST OG OPPSETTING AV NY DIFTSBYGNING VED FUNDIN. HISTORIKK: Eksisterende naust ved Fundin er det første naustet som ble satt opp i nordenden av Fundin, ca Hjemmelshavere på den tid Stein Riise og Erik E. Fjøsne fikk løyve til å sette opp naust på grunnav at førstnevnte hadde seter på Ivavollen hvor neddemming av dalen førte til at det var nødvendig med båt/naust for å komme til setra. Erik E. Fjøsne rev naust ved Masengtjønna og denne naustrettenble bruktved Fundin. I dag er det Arild Riise Falksete og Ola Fjøsne som er innehavere av naustretten. Naustet ved Fundin fremståri dag som i dårlig forfatning, grunnmurenhar setninger på fiere steder og nedre del av veggkonstruksjonen er råteskadet. Den eneste realistiske løsningen for brukav naustrettener å sanere eksisterende bygning og sette opp en ny bygning på samme sted. Den nye bygningen vil bli bygget etter retningslinjer gitt av Oppdal kommune som ble vedtatt av Oppdal Bygdealmenning i møte BTA er planlagt til 42 m2. Bredden av bygningen er økt til 7 m med tilsvarende reduksjon av lengden, dette medførerat mønehøyde er økt med ca. 15 cm, dette for å få en takvinkel på ca. 18 grader. Arild Riise Falksete er i dag eier av en naustretti eksisterende dobbeltnaust. Han er også eier av seter på Ivavollen og slipper sauer i dette området. Undertegnede Ola Fjøsne eier av den andre naustrettenog selger sin naustretttil til Knut HåvardBjørkåssom også er gårdbrukerog slipper sau i dette området På dette grunnlag søker man om riving av eksisterende bygning og oppføring av ny bygning som rommerbåde båt og driftsmidler til bruk i sauenæringen. Ny bygning oppføres i henhold til tegninger/dokumentasjon som er vedlagt denne søknaden. Vedlegg 1 - Ortofoto/situasjonsplansom viser beliggenhet av eksisterende naust/ beliggenhet av nytt naust. Vedlegg 2 - Tegninger av ny driftsbygning Vedlegg 3 - Dokumentasjon av eksisterende naust og miljøet rundtnaustet. Man håperat Oppdal kommune/bygdealmenning stiller seg positiv til denne søknaden. Med vennlig hilsen Sign. Arild Riise Falksete Sign. Knut HåvardBjørkås insewit 0..71, Orgnr I 15 Bankkto Mob. III" ,3 410 Cefe* E-post : posta oialjosne.no Siv.Agric. Ola Fjøsne 7340 Oppdal 81

86 Vedlegg 3 dokumentasjon av eksisterende naust og miljøet rundt naustet :-.--, ",-,-,--- _ Naust sorri øskesg _ fver o;, gieno_gpbygd-som driftsbygnfno- Siv. Agric. Ola Fjøsne 7340 Oppdal 82

87 Siv. Agric. Ola Fjøsne 7340 Oppdal 83

88 Siv. Agric Oppdal Ola Fjøsne 84

89 Vedlegg 2 tegninger av nytt naust x DatoPlant. Gnr Bnr. Målst. OPPORAG: Naust Fundin OF 1 50 Ola Fjessne 7340 Oppefait, rif E - post postepolalyosne_no P~Ing Siv. Agric. Ola Fjøsne 7340 Oppdal 85

90 Fasadenord/sør Feedermot Nordwarer kleallske Fasadevest Fasadeøst Dato Planl. Gnr Bnr Målsr_ OPPDRAG: Naust Fundin OF 1,50 Ola Ffizosne 7340 Oppefexl, tif E - padst pgst@olatfflasne.na Fasoder nondisør og astivest Siv. Agric. Ola Fjøsne 7340 Oppdal 86

91 87

92 Oppdal Kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/1107 Deres ref.: Uttalelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - riving av eksisterende dobbelnaust og oppføring av nytt - Oppdal 356/1-263 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger som har følgende merknader. Miljøvern Det planlegges å rive et dobbeltnaust og å sette opp et nytt dobbeltnaust på samme sted. Naustet er i nasjonalt villreinområde. I dag er det ca. 20 naust på denne plassen. Naustet står midt i «naustrekka. De nye naustet har planlagt størrelse på 42 m 2. Arealet på eksisterende naust er ukjent, men antagelig ca m 2. Etter vår vurdering vil ikke det planlagte tiltaket medføre vesentlig uheldig konsekvens for villrein eller annet verdifullt biologisk mangfold. Fylkesmannen i Trøndelag er sekretariat for villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder, og saken er drøftet med leder i villreinnemnda. Tiltaket vurderes å ikke være i strid med Regional plan for Dovrefjellområdet. Med bakgrunn i overnevnte har Klima- og miljøavdelingen ingen merknader til saken. Konklusjon Fylkesmannen har med bakgrunn i ovennevnte ingen merknader til saken. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Bjørnar Wiseth (e.f.) direktør Klima- og miljøavdelingen Marie Uhlen Maurset Rådgiver Klima- og miljøavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Marie Uhlen Maurset 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

93 Side 2 av 2 Kopi til: Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Pb STEINKJER 89

94 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 8/ Søknad om å rive eksisterende eldre hytte i Veslvonin (Knutshø LVO) og oppføre ny Sigrun og Per Christiansen Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Sigrun og Per Christiansen tillatelse til a. Enten å utvide eksisterende hytte Vinstradalsvegen 2074 i Oppdal bygdeallmenning innenfor 35 m 2 BYA, b. eller å rive eksisterende hytte og sette opp ny innenfor 35 m 2 BYA i umiddelbar nærhet av dagens plassering. c. Styret gjør oppmerksom på at tegningene av ny hytte viser et bygg med BYA noe større enn 35 m 2, dette må i tilfelle korrigeres. 2. Følgende vilkår gjelder: a. Eksisterende vedbu/uthus rives, uthusfunksjoner skal inngå i utvidet eller ny hytte. b. Tuft(er) etter dagens bygning(er) skal ryddes og tilbakeføres til nærmest mulig naturlig terreng. Gamle steinmurer bør få stå. Revegetering skal skje ved flytting av torv fra ny tomt, ikke tilsåing med kommersielle frøblandinger, kombinert med naturlig gjenvekst. c. Dersom det bygges ny hytte på ny tomt, skal torv graves ut og legges til side på duk med vegetasjonen opp og brukes til revegetering rundt ny hytte og av gammel tomt inne i muren. d. På evt. ny hytte skal takvinkel senkes i tråd med det som er vanlig i området. Bredde på hems skal ikke tillate mer enn to soveplasser. e. Ny hytte bygges med materialbruk som vist i søknad. Fargesetting som ikke framhever hytta i landskapet, dog kan den okergule fargen på eksisterende hytte nyttes. f. Avfall etter rivning av gammelt uthus, eventuell gammel hytte og nybygg, skal ivaretas i tråd med bestemmelsene i forurensningsloven. g. Eksisterende bygning(er) skal være revet seinest et år etter dato for byggestart for utvidelse eller nybygg. 3. Nasjonalparkstyret mener at om hytta skal ivaretas som kulturminne må det i tilfelle skje etter lov om kulturminner eller plan- og bygningsloven etter vedtak hos aktuell fagmyndighet. Verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde hjemler ikke dette. 4. Vedtaket er gjort etter forskrift for Knutshø landskapsvernområde 3, 1.3. b) og c). --- slutt på innstilling

95 Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Knutshø landskapsvernområde - Dispensasjon - Rive eksisterende eldre fritidsbolig og oppføre ny gnr. 356/1OBA Per Christiansen 2 Plan, snitt 3 Fasader 4 Vedtak i Oppdal bygdeallmenning 5 Uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune - Søknad om rivning av eksisterende eldre fritidsbolig i Veslvonin og oppføre ny gnr. 356/1 - Per Christiansen 6 Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Søknad om rivning av eksisterende eldre fritidsbolig i Veslvonin og oppføre ny gnr. 356/1 OBA Per Christiansen Andre dokumenter i saken 7. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Knutshø LVO: 9. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Villreinens arealbruk i Knutshø - Saksopplysninger Søker ønsker å rive sin eksisterende hytte på internfeste 262 i Veslvonin, Knutshø LVO. Etter at søknaden ble sendt har hytta fått adresse Vinstradalsvegen Hytta har et bebygd areal på ca. 30 m 2. Søker oppgir at hytta er i så dårlig bygningsteknisk stand at det er mer hensiktsmessig og rimeligere å bygge ny enn å restaurere den gamle hytta. Han ønsker i stedet å bygge en ny fritidsbolig rett ved den gamle, og å rive den gamle. Eksisterende fritidsbolig er opplyst å være fra ca Ny fritidsbolig ønskes oppført med et oppgitt bebygd areal på 35 m 2 og bruksareal på 33 m 2 hvor bod inngår i arealet, jf. plan- og fasadetegninger. Eksisterende vedbu/uthus på ca. 6 m 2 øst for fritidsbolig skal også rives. Kart som viser hyttas beliggenhet. Viktige villreintrekk er antydet. Tegningene i søknaden viser at BYA er beregnet ut fra at tegningen er målsatt på ytterkant av bindingsverk. I følge veilederen fra direktoratet for byggkvalitet «Grad av utnytting» (se Side 2 av 6 91

96 s. 20) skal BYA beregnes ut fra måltaking på utvendig panel: «Bebygd areal er det areal som bygningen opptar av terrenget, inkludert bygningsdeler utenfor fasadelivet som har betydning for bruken av underliggende terreng. Takrenner og lignende regnes ikke med. For beregning av bebygd areal tas mål fra ytterveggs utside. Har byggverket sokkel som ligger utenfor bygningens fasadeliv, tas mål fra utsiden av sokkel. Bygningsdeler utenfor fasadelivet måles fra konstruksjonens utside (eksklusive takrenner o.l.) Slike bygningsdeler kan være terrasse, balkong og takoverbygg, se figur 2-3.» Tegning viser stående rektangulært panel. Plater, lekter og panel bygger ca. da 10 cm i tillegg ut fra bindingsverk. Ut fra tegningen blir da BYA ca. 37,5 m 2. Oppdal kommune har en planbegrensing på BYA 35 m 2 for hytter i fjellet og nasjonalparkstyret har også lagt seg på dette i de områdene der hyttene er noe mer enn små jakt- og fiskebuer (Tjønnglupen, Snøfjellstjønna bl.a.). Som taktekking på planlagt hytte er vist tretak, eksisterende hytte har torvtak. Ut fra tegningen skal hytta settes på støpt plate med nedgravd markisolasjon ca. 1 m ut fra platen. Da må et areal på ca. 70 m 2 graves opp. Hytta i 2005 (inngrepsregisteret), fra SV (venstre) og fra NV. Den er uendret i dag. Ny plassering er planlagt mellom hytta og uthuset ca. 2 m øst for hytta. Dagens hytte har vindfang, kombinert stue og kjøkken, og 4 sengeplasser i køyesenger i soverom innerst i hytta. Ny hytte er planlagt med gang, vaskerom, bod og soverom med dobbeltseng i 1/3 av hytta og kombinert oppholdsrom/kjøkken i resten. Hytta er rektangulær med oppgitte mål 4,80 X 7,29 m (på bindingsverk). Takvinkel 36,5 grader. Dette er en del brattere enn taket gammel hytte og enn de fleste andre i området. Den bratte takvinkelen gir rom for hems over soverom/gang/vask hems på 2,80 X 3,00 m, høyde under mønet 1,70, høy himling i oppholdsrom. Tomta ligger ca. 20 m fra bilvegen. Søker ønsker å ha gammelhytta stående som arbeidsbrakke i byggeperioden. Området er viktig for villreinen i Knutshø. De viktigste trekkene går lenger øst over Indre Veslvonskardet og lenger øst over Ytre Veslvonskardet. En hytte ved Veslvonlægret er flyttet dit fra Ytre Veslvonskardet på grunn av dette. Det samme er gjort med en parkeringsplass. Rapporten om villreinens arealbruk i Knutshø (dok. 13) peker på disse viktige trekkene og at veien inn i Veslvonin med tilhørende trafikk og aktivitet er negativ for reinen. Elgsjøen- Veslvon[in] er angitt som fokusområde som «innehar svært viktige funksjoner som beiteområder og er et viktig knutepunkt for reinens trekk i nord-søraksen, mellom fjellområdene rundt Elgsjøen og områdene nord for vegen til Veslvonlægret, rundt Leirtjønnkollen og fjellmassivene videre nordover. Det er mye biltrafikk på vegen til Veslvonlægret og det er spredt hyttebebyggelse her. Denne vegparsellen med tilhørende trafikkbilde er påpekt som en barriere for reinstrekket her. GPS-dataene viser at disse områdene er mye brukt i dag, til alle årstider og i jakta.» Myrområdene mellom Veslvonin og Elgsjøen er viktige hekke- og næringsområder for våtmarksfugl. I den foreløpige sårbarhetsvurderingen for fugl som er under utarbeidelse som grunnlag for besøksstrategien vurderes området som middels sårbart med sensitiv periode 1. mai 15. august. Ferdsel på bilvegen vurderes å ha ubetydelig effekt. Man bør unngå økt ferdsel i terrenget i sensitiv periode. Side 3 av 6 92

97 Søknaden har vært til uttalelse hos fylkesmann, fylkeskommune og villreinnemnd. Det er litt uklart om den har vært hos villreinutvalget. Det har ikke kommet uttalelse fra villreininteressene. Fylkesmannen har ikke spesielle merknader utover å påpeke villreinhensynene, han konkluderer likevel med at tiltaket er akseptabelt. Hyttas historie (bygd av dikteren Ola Setrom) har forårsaket at fylkeskommunen som kulturmyndighet har viet kulturminesiden av saken en del oppmerksomhet, se vedlegg 5. Setrom er en betydelig dikter i Oppdal. Fylkeskommunen v/ bygningsantikvar vurderer at hytta «til forfatter Ola Setrom, etter vår faglige vurdering, til å oppfatte som en del av det lokale kulturmiljøet» med henvisning til verneformålet ( ) og «har betydelig verneinteresse grunnet dens status som sjelden type kulturminne fra det 20. århundres kulturarv og høy grad av autentisitet.» Bygningsantikvaren mener det er små problemer for folk kyndige i bygningsrestaurering å restaurere hytta til å møte dagens behov og eventuelt utvide den til 35 m 2 uten at kulturminneverdien forringes. Han påpeker at dette ville kunne utløse tilskuddsmidler fra kulturminnefondet / UNI og oppfordrer søker til å velge dette alternativet. Hjemmelsgrunnlag Delegering Etter delegeringsreglementet skal varige inngrep behandles av styret, om det ikke er klare retningslinjer i forvaltningsplan. Verneformål forskrift Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Nye tekniske inngrep er i utgangspunktet forbudt, men etter 3, 1.3 kan forvaltningsmyndigheten tillate «b) Ombygging og restaurering av eksisterende bygninger.» og «c) Tilbygg til eksisterende bygninger.» Forvaltningsplan Forvaltningsplanen åpner for mindre tilbygg som ikke gir rom for bruksendringer. Naturmangfoldloven Tiltaket må også vurderes mot naturmangfoldlovens 8-12 jf. 7. Presedens Det er presedens for å tillate nybygg på samme eller nærliggende tomt i stedet for reparasjon om den byggetekniske tilstanden har vært dårlig. Normalt har nasjonalparkstyret godtatt eiers / tiltakshavers vurdering av teknisk tilstand. I noen tilfeller har nyoppføring på annet sted blitt akseptert om det er fordelaktig for verneformålet eksempelvis der hytte som skal bygges på ligger i villreintrekk. Samme i tilfeller der hytter har hatt en ufordelaktig plassering i forhold til f.eks. snødrift og ny tomt ikke er mindre gunstig for verneformålet. Nyoppføring med samme eller noe utvidet størrelse og uendret funksjon har blitt vurdert etter 3, 1 b) og c). Det har vært praksis å akseptere å beholde gammel hytte som arbeidsbrakke når det gis tillatelse til nybygg nær ved og med frist for rivning. Vurdering I forhold til verneverdiene er det små betenkeligheter med å imøtekomme søknaden. Ny hytte blir liggende samme sted som gammel, og vil få noenlunde samme størrelse og overnattingskapasitet. Noe mer bruk, spesielt om vinteren, vil kunne påregnes med en bedre og varmere hytte. Dette vil imidlertid også kunne oppnås ved restaurering innenfor eksisterende bygningsmasse (ikke søknadspliktig). Side 4 av 6 93

98 To av dagens fire senger erstattes med en hems (3 m bred), som da vil ha kapasitet på 4 personer. Dette er en kapasitetsøkning på 50 % for overnatting. Dette er ikke i tråd med at utvidelser etter 3, 1.3.c) ikke skal gi økt kapasitet. I tilfelle nybygg bør vi stille krav om noe slakere takvinkel og en smalere hems. Ny hytte vil siden den bygges på støpt plate kreve utgraving ca. 1m rundt hytta for å isolere rundt plata (samme ved evt. ringmur). Moderne byggemåter gir større terrenginngrep enn tørrmur av stein eller støpte pilarer. Det kan være grunn til å ha en policy på hva nasjonalparkstyret tillater av fundamenteringsmetoder for hytter i fjellet, men dette bør i tilfelle gjøres gjennom forvaltningsplan, ikke i en tilfeldig sak. Flere hytter har fått tillatelse for tilsvarende fundamentering seinere år. Terrenginngrepet må minimaliseres ved at det utover lett (opp til ca. 5 t) gravemaskin ikke kjøres i terrenget. Byggetomta kan nås med betongpumpe og anleggsvei bort til tomta er da ikke nødvendig. Torv må flekkes av, legges midlertidig på duk med vegetasjon opp og nyttes til revegetering rundt ny hytte og til å gjenlegge tuften etter den gamle. Den fine steinmuren kan bli stående, den vil også fortelle en historie om gammelhytta torv legges inne i denne. Det bør kunne aksepteres at gammelhytta brukes som arbeidsbrakke i byggeperioden. Den skal være fjernet seinest et år etter byggestart. At taktekking endres fra torv til tre kan aksepteres. Nevneverdige negative effekter for verneverdier og verneformål er ikke å forvente om hensyn beskrevet over blir ivaretatt. Ei heller for biologisk mangfold jf. naturmangfoldloven Hytta som kulturminne Både tilknytningen til Ola Setrom og at hyttas tidstypiske preg er bevart, gjør den til et sjeldent autentisk kulturminne fra sin tid. Verneforskriften for Knutshø LVO oppgir som formål (i tillegg til å verne natur inkl. villrein) «å ta vare på ( ) et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø.» I verneforskriften finner vi også ( 3, 1.1.) forbud mot «riving av gamle seterbygninger» (min uthevning - det kan gis tillatelse til dette jf. 3, 1.3 f). Sammen med forarbeidene (foredraget til kronprinsregentens resolusjon) peker dette mot at det er seterkulturlandskapet inkludert seterbebyggelsen som kulturlandskaps- og kulturmiljøformålene i forskriften sikter mot ikke hytter. Før vernet (mai 2002) og i perioden som Oppdal kommune forvaltet sin del av Knutshø LVO (fram til 2010) ble det gitt tillatelser til om- og påbygginger av de andre hyttene ved Veslvonlægret (setra). I tillegg en tillatelse fra nasjonalparkstyret i Også denne siste ble gammel hytte revet og ny hytte bygd. I den grad setra pluss de opprinnelige hyttene kunne sies å utgjøre et kulturmiljø, forsvant dette da hyttene ble bygd om og fikk et mer moderne utseende. Ut fra de tidligere byggesakene ser det ikke ut som kommunen eller nasjonalparkstyret har vurdert forholdet til kulturmiljøbiten av verneformålet. Den aktuelle hytta er ikke nærmeste nabo til setra (tre andre ligger nærmere). Setra ser heller ikke ut til å være autentisk, i alle fall ikke selet (se Hytta er derfor ikke en del av et kulturmiljø nå lenger, i den grad den tidligere har vært det. Det er også opparbeidet 300 m vei videre mot SV fra setra uten tillatelse i samband med bygging, dette må en komme tilbake til. Jeg viser også til Veileder om kulturminner i verneområder kap s. 22 (dokument 11). Ut fra dette er det neppe hjemmel i verneforskriften for å begrunne bevaring av et kulturminne som er kulturminne som enkeltobjekt selv om det er tidstypisk, autentisk og knyttet til knyttet til en viktig lokal dikter. Vurderingen ville trolig vært motsatt i nasjonalparken der «kulturminner» generelt er presisert som del av verneformålet. Dette har sammenheng Side 5 av 6 94

99 med at hjemmelen for vern av kulturminner i nasjonalpark var sterkere enn i landskapsvernområde i naturvernloven som forskriften er gitt etter, og fortsatt er det i dagens naturmangfoldlov. Jeg vil likevel overfor søker peke det bygningsantikvaren sier om at restaurering og tilbygg vil gi mulighet for en fullgod hytte og muligheter for tilskudd, altså trolig en praktisk og økonomisk gunstig løsning. Konklusjon I og med den presedens som er etablert i området, virker det urimelig å ikke tillate ombygging / erstatning med nybygg i tilsvarende omfang som for andre hytter i området., vurdert ut fra verneforskriften. Verneverdiene vil ikke bli nevneverdig påvirket av denne løsningen. I den grad hytta vurderes som et verneverdig kulturminne, må den i tilfelle sikres gjennom bruk av kulturminnelova eller bestemmelser knyttet til kulturminnevern i plan- og bygningsloven. Dette ligger utenfor nasjonalparkstyrets kompetanseområde. Forvalter instiller i tråd med dette. Innstillingen formuleres slik at søker også har mulighet for å følge rådet fra Fylkeskommunen om dette skulle bli aktuelt. Enten i tilfelle søker selv ombestemmer seg, eller i tilfelle kommunen eller Fylkeskommunen gjør vedtak om dette. Videre stilles vilkår for å sikre at terrenginngrepet og landskapsbildet. Merk at det må sendes egen søknad om eventuell motorisert ferdsel i terrenget (gravemaskin og evt annet). Side 6 av 6 95

100 OPPDAL KOMMUNE 1 av 2 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse EIBE/2017/810-3 Dovrefjell nasjonalparkstyre Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø Knusthø villreinutvalg Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Eirin Berge /1 Til behandling og uttale - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, Knutshø landskapsvernområde Dispensasjonssøknad Per Christiansen søker om å få rive eksisterende, eldre fritidsbolig og oppføre ny. Eksisterende og ny fritidsbolig ligger i LNFR område i kommuneplanens arealdel innenfor Knutshø landskapsvernområde. Beliggenheten er nord for Elgsjøen, ved Vetlvonin like ved Vetlevoninlægre i Vinstradalen. Adressen er Vinstradalsvegen 2074 og bygningen som skal rives har bygningsnr Det søkes om varig dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, arealformål LNFR og saken sendes til vernemyndighetene for behandling og øvrige til uttale. Tiltaket Søknaden gjelder riving av eksisterende fritidsbolig med bebygd areal på 30 m 2 og oppføring av ny fritidsbolig med bebygd areal 35 m 2. Eksisterende fritidsbolig er opplyst å være fra ca Bilder er vedlagt søknaden. Ny fritidsbolig ønskes oppført med et bebygd areal på 35 m 2 og bruksareal på 33 m 2 hvor bod inngår i dette arealet, jf. plan- og fasadetegninger. Eksisterende vedbu øst for fritidsbolig skal rives. Tiltaket ligger mellom kote 1220 og Tiltakshaver ønsker at den eksisterende fritidsboligen skal rives først når ny fritidsbolig er oppført. Dette for å kunne bruke den eksisterende fritidsboligen som «arbeidsbrakke». Grunneier er Oppdal bygdealmenning (gnr. 356 bnr. 1). Almenninga har akseptert at tiltaket utføres på deres grunn, jf. styrevedtak som er lagt ved søknaden. Miljø og kultur Tiltaket ligger innenfor Knutshø landskapsvernområde og er i kommuneplanen vist som båndlagte arealer etter naturmangfoldloven. Tiltakets eventuelle påvirkning på villreinen er et vesentlig moment i vurderingen av om dispensasjon kan gis. Området ligger utenfor aktsomhetsområde snøskred vist i DOK. Tiltaket ligger i et område som i DOK er vist som kulturmiljø. Eksisterende fritidsbolig oppført i bør vurderes i forhold til nyere tids kulturminner. Vinstradalen er utpekt som et kulturlandskap med nasjonal verdi og er klassifisert som svært verdifull med 1. prioritet. Vi ber om at nasjonalparkstyret tar saken opp til behandling og at nemda, utvalget og fylkesmannen gir uttale i saken. Vi ber om at uttalene i saken også sendes i kopi til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vi antar at fylkesmannen koordinerer mot Fylkeskommunen ihht samarbeidsavtale datert Postadresse Rådhuset Bankgirokonto Organisasjonsnr. Inge Krokanns veg 2 Telefon OPPDAL Telefaks Konto for skatt Epost: post@oppdal.kommune.no

101 OPPDAL KOMMUNE 2 av 2 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse EIBE/2017/810-3 Kommunens foreløpige vurdering Dette er en søknad om nyoppføring av fritidsbolig som skal komme til erstatning for en eldre fritidsbolig som er omsøkt revet. Arealmessig er det liten forskjell på fritidsboligene, og ny fritidsbolig vil inkludere bodfunksjoner under samme tak slik at en vedbu som står der pr i dag også vil bli revet. Arealstørrelsen er i tråd med retningslinjene i kommuneplanen. Vi legger til grunn at tiltaket ikke vil medføre at det tilrettelegges for økt personopphold (i antall), men at det er snakk om økt komfort. Økt komfort vil kunne medføre hyppigere og lengre opphold og økt menneskelig aktivitet i området. Eventuelle konsekvenser tiltaket vil kunne få på villrein vil derfor være av betydning for om dispensasjon skal kunne gis. Med hilsen Eirin Berge saksbehandler plan og byggesak Dette dokumentet er elektronisk godkjent og innehar ingen signatur. Vedlegg: Søknad fra Per Christiansen Oversiktskart 97

102 I I I I I I I I I I I I ,039 Takylnkel 36,5 grad tn 1691, x I I I I I I I I I I I I I Tiltakshayere, Sigrun Per- Christiansen HYTTE P VETLVEIN Bebygd areal. 35 m2 PL AN- DG SNITT Westokk= 1:50 98

103 SØR ØST N, N NORD VEST TRtakshavere, Sigrun & Per Christiansen HYTTE I VETLEVDNEN Bebygd areal: 35 rn2 FASADER rndlestokk = 1:50 gnr. 356 bnr. 1 99

104 PPDA BYGBEA_MENINING INGE KROKANNSVEI OPPDAL UTSKRIFT AV MØTEBOK FOR OPPDAL BYGDEALMENNING I MØTE DEN: Medlemmer/varamedlemmer tilstede: SAK NR. : 13A/2017 Narve Hårstad JNR. 55/17 Stein Aasmund Ørstad MØTESTED : Skifer Hotel Anna Bakk Nils Petter Hårstad Randi Størvold Rolf Sverre Holum SAK: HYTTER, NAUST-BYGSLING. Søknad fra Sigrun S. og Per Christiansen oppføring av ny hytte til erstatning for eksisterende hytte i VesIvonin. Hytta ønskes oppført på ny tomt. Feste nr.262. VEDTAK: Søknaden om oppføring av ny hytte på ny tomt til erstatning for eksisterende hytte i Veslvonin innvilges på vanlige vilkår. Det stilles krav om at det nyttes materialer og farger som har samhørighet med de naturgitte omgivelser (naturstein, treverk, skifer, torv, mørke jordfarger, brun eller grå beis). Den gamle hytte må rives senest innen et år etter byggestart. Det forutsettes at det innhentes tillatelser fra bygningsmyndigheten i kommunen og Dovrefjell nasjonalparkstyre. VEDTAKET VAR ENSTEMMIG. RETT UTSKRIFT BEKREFTES. Oppdal, /1(t90 Irolf Røtvei UTSKRIFT TIL: Sigrun Setrom Christiansen og Per Christiansen, Dovrevegen 966, 7340 Oppdal In2e Krokannsvei II E-post: post@oppdalbygdealmenning.no Bank: Telefon: Foretak: Mobil:

105 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Kulturminner OPPDAL KOMMUNE Inge Krokanns veg OPPDAL Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Hauke Haupts Uttalelse til søknad om riving av hytte og oppføring av ny fritidsbolig tilknyttet GID 356/1 i Knutshø landskapsvernområde i Oppdal kommune Regional kulturminneforvaltning har fått dispensasjonssøknaden både fra Oppdal kommune/fylkesmannen og verneområdeforvalter for Knutshø landskapsvernområde. I den opprinnelige henvendelsen fra kommunen manglet det opplysninger om hyttens historie og tilknytning til forfatter Ola Setrom: Vi har mottatt kommunens foreløpige vurdering (utdrag): Dette er en søknad om nyoppføring av fritidsbolig som skal komme til erstatning for en eldre fritidsbolig som er omsøkt revet. Arealmessig er det liten forskjell på fritidsboligene, og ny fritidsbolig vil inkludere bodfunksjoner under samme tak slik at en vedbu som står der pr i dag også vil bli revet. Arealstørrelsen er i tråd med retningslinjene i kommuneplanen. Vi legger til grunn at tiltaket ikke vil medføre at det tilrettelegges for økt personopphold (i antall), men at det er snakk om økt komfort. Økt komfort vil kunne medføre hyppigere og lengre opphold og økt menneskelig aktivitet i området. Eventuelle konsekvenser tiltaket vil kunne få på villrein vil derfor være av betydning for om dispensasjon skal kunne gis. Etter befaringer og drøftinger mellom søker, kommunen og verneområdeforvalter har kommunen foretatt en ny vurdering det det konkluderes med følgende: Oppdal kommune har foretatt en undersøkelse av de kilder som er tilgjengelige, samt fått tilbakemelding fra tiltakshaver og øvrige personer som har opplysninger omkring Ola Setrom og denne hytten. Slik Oppdal kommune ser det, ble hytten oppført av Ola Setrom, men han hadde begrenset tid til å bruke denne da han flyttet til Elverum i 1945 og døde i 1946, kort tid etter oppføring. Det er godt dokumentert i Ola Setroms biografi at han brukte området Vetlvonin til jakt og friluftsliv. Det er også av Oppdal kommunes oppfatning at hytten først og fremst ble oppført i jakt- og friluftslivøyemed, og ikke som et tilholdssted for å utøve sitt forfatterskap. Oppdal kommune kjenner ikke til opplysninger som tilsier at Ola Setrom brukte hytten til skriving eller annen virksomhet som kan tilknyttes Setrom som forfatter. 101

106 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Kulturminner Det har videre blitt drøftet dispensasjonspraksis før og etter fylkesmannen overtok ansvaret for dette verneområdet. Vi forutsetter at verneområdeforvalter og kommunen redegjør for dette i den konkrete saksbehandlingen. Det er både kommunen, fylkeskommunen og riksantikvaren/departement som har et selvstendig ansvar for bevaringsverdige kulturminner i Norge. Verneverdien har blitt drøftet grundig. Søker aksepterer at forfatter Ola Setrom kan knyttes til stedet men er utydelig hva som var hans rolle i hytta som er omsøkt revet. Fra vår side ble det bedt om at det leveres dokumentasjon som viser hva forfatteren selv mente (i sine dagbok nedtegnelser) om stedet og hans planer for denne hytten. Dette har ikke blitt gjort. Vi legger derfor tilgjengelig kildematerial til grunn som er Åsta Setroms bok: Ola Setrom: bortimot sjølbiografi montert og innramma, Strindheim trykkeris forlag, 1987 Påstanden om at dette stedet og oppholdet hadde ikke innvirkning på hans liv som forfatter vurderes som feil fordi det berettes utfyllende hvor viktig dette stedet og naturen i området har vært for nynorsk forfatteren Ola Setrom. I norsk kunstnerleksikon omtales han slik: Ola Setrom, født i Oppdal, norsk forfatter og lærer. Skildret med sikker innlevelse brytningen mellom gammelt og nytt i bygdesamfunnet: Medan steinane mel (1937), Eit år sviv rundt (1938), Når tuftene ryk (1939). Der straumane møtest (1946), med krigstiden som bakgrunn, er et oppgjør med alle former for åndstvang og en hyllest til menneskeverdet. Skrev også kortere fortellinger, bl.a. Den raude logen (1936), og diktsamlingene Blåhøsongann (1926), Nordan under fjellom (1935) og Den solbrune garden (1941). Lyrikken hans har fine stemninger og klar lokalkoloritt. Det er ikke tvil om at Ola Setrom ville ha oppholdt seg i dette naturområdet og levd i denne hytten hvis han ikke hadde dødt bratt, 52 år gammel, og krigen ikke hadde kommet til Norge. I hvor vidt dette stedet er også et immaterielt kulturminnet får kommunen i sitt arbeid med kulturminneplanen utarbeide. Stedets genius loci knytter seg utvilsomt til forfatter Ola Setroms virke og liv, og burde av den grunn respekteres som et sted med særskilt kulturhistorisk betydning. Kulturmiljøet og hytten til forfatter Ola Setrom oppfyller alle kriterier som berører bygningshistorisk verdi, teknikkhistorisk eller håndverkshistorisk verdi, arkitekturhistorisk eller stilhistorisk verdi, samfunnshistorisk eller sosialhistorisk verdi og særskilt personalhistorisk verdi. Hytta har alle tidstypiske trekk for dens periode: Tilstand Det konkluderes på grunnlag av undersøkelsen gjennomført på befaringen at det ikke er noe grunnlag for at bygningen må fornyes. Det er bare moderate skader som skyldes manglende vedlikehold. Bruksverdi kan ivaretas ved at det tillates en mindre utvidelse ved inngangen og det foretas en bedre isolasjon av gulvet. Dokumentnr.: side 2 av 4 102

107 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Kulturminner Konklusjon Vi opprettholder vår foreløpige uttalelse datert : Vi har nå vært på fellesbefaring og dannet oss en bilde av situasjonen i verneområdet. Hvis vi legger verneformålet til grunn: 2. Formål Formålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø. er hytten til forfatter Ola Setrom, etter vår faglige vurdering, til å oppfatte som en del av det lokale kulturmiljøet. Det er noe motsigende at gjeldende forskrift som samtidig verner seterlandskapet og åpner for riving av denne: 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet. b) Ombygging og restaurering av eksisterende bygninger. c) Tilbygg til eksisterende bygninger. d) Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. e) Gjenopptakelse av jordbruksdrift på nedlagte setervoller. f) Riving av gammel seterbebyggelse. Det finnes ingen nærmere beskrivelse hva som utgjør kulturmiljøet utover seterkulturen/seterbebyggelse. Det finnes ingen avklaring nasjonalt hva som er bevaringsverdige historiske hytter/fritidsbygninger som kulturminner. Derimot finnes det et vernekriterium som tilsier at kulturminner kan knytte seg til en særskilt personhistorie. Dette er tilfellet her mener vi. Det har blitt drøftet om det er skapt presedens ved at det ble tillatt en god del ombygginger og flyttinger av hytter i samme området. Dette er ikke helt avklart men det kan virke som om praksisen ikke har vært tydelig og konsekvent nok. Villreinferdsel påvirkes negativt av økende fritidstrafikk og fortetting, byggevirksomhet, samt hytter med høyere standard. Dette er noe også kommunen påpeker i sin foreløpige vurdering. Det er opplagt, etter vår faglige vurdering, at en istandsetting med en varsom oppgradering av den historiske bevaringsverdige hytten til forfatter Ola Setrom vil være både i samsvar med nasjonale føringer om vern gjennom bruk og gjeldende verneforskrift som skal sikre at villrein minst mulig forstyrres og historiske landskapsformer/kulturmiljøet og naturverdier ivaretas på best mulig måte. Dokumentnr.: side 3 av 4 103

108 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Kulturminner Vår anbefaling er derfor at søker sender inn et revidert forslag som innebærer en ombygging av inngangspartiet med en mindre utvidelse innenfor 35 m2 total grunnflate. Forslaget ble drøftet på befaringen. Det er overkommelige utfordringer i forhold til skadebildet som skyldes stort sett manglende vedlikehold. Vi ser det som formålstjenlig å komme fram til en omforent løsning istedenfor en negativ uttalelse der vi fraråder overfor plan- og bygningsmyndigheten og verneområdestyret at det gis tillatelse til omsøkt tiltak. En istandsetting av eksisterende hytte gir mulighet for å søke om tilskuddsmidler. Oppgradering må søker bekoste selv. Vår konklusjon er at hytten til forfatter Ola Sætrom har betydelig verneinteresse grunnet dens status som sjelden type kulturminne fra det 20. århundres kulturarv og høy grad av autentisitet. Vi vil påpeke i den sammenhengen kulturhistoriske spor som blant annet tegningen på stuedøren. Hvis det er behov for det kan vi skrive en egen vernevurdering noe vi til vanlig gjør som anbefaling til å søke om tilskuddsmidler fra kulturminnefondet og stiftelsen UNI. Med vennlig hilsen Hauke Haupts Bygningsantikvar Dette dokumentet er elektronisk godkjent Kopimottakere: Carl Severin Bjurstedt Dokumentnr.: side 4 av 4 104

109 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Isabell Engvik Lykke / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref /810 Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - riving av fritidsbolig og oppføring av ny - Knutshø landskapsvernområde - Per Christiansen - Oppdal 356/1 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Miljøvern Søknaden gjelder dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for sanering av eksisterende fritidsbolig som er i dårlig forfatning og oppføring av ny fritidsbolig helt inntil den som planlegges sanert, ved Veslvonlægret i Oppdal kommune. Eksisterende fritidsbolig er på 30m2 samt en frittstående vedbu (ukjent størrelse, men vurdert til 4-5 m2 fra flyfoto). Ny fritidsbolig som ønskes oppført får et bebygd areal på 35 m2 hvor bod inngår i dette arealet. Eksisterende vedbu øst for fritidsbolig skal saneres. Tiltaket planlegges i Knutshø villreinområde. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre den europeiske fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Fylkesmannen skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Villreinen er en ansvarsart for Norge og har svært stor nasjonal forvaltningsinteresse. Den er vurdert som truet på den globale rødlisten, men ikke på den nasjonale. Reinen i Knutshø villreinområde er sterkt presset av menneskelig aktivitet. Nylig utførte undersøkelser på reinen viser at området Elgsjøen - Veslvon er et kjerneområde og knutepunkt for reinens bruk og trekk gjennom hele året. NINA Rapport 1019 om villreinens arealbruk i Knutshø viser at området har svært viktige funksjoner som beiteområder og er et viktig knutepunkt for reinens trekk i nord-søraksen, mellom fjellområdene rundt Elgsjøen og områdene nord for vegen til Veslvonlægret, rundt Leirtjønnkollen og fjellmassivene videre nordover. Det er mye biltrafikk på vegen til Veslvonlægret og det er spredt hyttebebyggelse her. Denne veiparsellen med tilhørende trafikkbilde er påpekt E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

110 2 som en barriere for reinstrekket her. GPS-dataene viser at disse områdene er mye brukt i dag, til alle årstider, inkludert i jakta Arealmessig er det liten forskjell på bygningene. Den nye bygningen vil inkludere bodfunksjoner slik at vedbua som står der i dag vil bli revet. Kommunen legger til grunn at tiltaket ikke vil medføre at det tilrettelegges for økt personopphold (i antall), men at det er snakk om økt komfort. Økt komfort vil kunne medføre hyppigere og lengre opphold og økt menneskelig aktivitet i området. Fylkesmannen er enig i denne vurderingen. Menneskelige aktiviteter ved eller ut fra infrastruktur skaper forstyrrelser for reinen og gir barriere effekt som hindrer den i å benytte områder. Dette har gitt og gir fortsatt tap av leveområder. Menneskelige forstyrrelser er i dag en økende utfordring for reinen. Nylige utførte undersøkelser i Knutshø villreinområde viser forstyrrelsene er store. Selv om tiltaket med økt komfort vil kunne legge til rette for økt menneskelig aktivitet og dermed økt forstyrrelse av villreinen i dette området, vurderer vi det som akseptabelt at det gjennomføres. Fylkesmannen har derfor ingen merknader til søknaden. Samfunnssikkerhet Fylkesmannen minner om at nødvendige samfunnssikkerhetshensyn, inkludert tilpasning til et endret klima, skal vurderes i behandlingen av søknaden ihht. pbl. 4-3 og ledd. DSB sin veileder samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kan benyttes til en vurdering av slike forhold. Denne kan lastes ned via DSB sine nettsider. Konklusjon Fylkesmannen viser til det ovenfornevnte og har utover dette ingen merknader til tiltaket. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen må befare saken før de kan gi en faglig vurdering av dispensasjonssaken. Befaringen vil etter avtale utføres av fylkeskommunen v/ Hauke Haupts sammen med Oppdal kommune og eventuelt søker. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Isabell Lykke rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER 106

111 107 3

112 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 9/ Søknad om tilbygg til hytte v/ Søndre Snøfjellstjønn i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Harald Gulaker Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Harald Gulaker tillatelse til å utvide hytte med adresse Snøfjellstjønnvegen 689 med et vindfang på 4,5 m 2. BYA. 2. Følgende vilkår gjelder: a. Hytta skal etter utvidelse ha maksimale yttermål i samsvar med tegninger i søknad av til kommunen og ikke være større enn 35 m 2 BYA etter tilbygg. b. Tilbygget skal ikke stikke seg ut i omgivelsene og bygges i tråd med tradisjonell byggeskikk i området, med samme kledning, farge og form som resten av hytta. c. Toalettbehov må løses med do inne i hytta, det er ikke rom for å øke arealet ytterligere. d. Rivnings- og bygningsavfall skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Unntaket er rent treverk som kan kappes opp og brukes til ved på stedet. e. Etter ferdigstillelse skal søker ta fire bilder av hytta, et fra hvert hjørne slik at to vegger er synlig på bildet, og sende nasjonalparkstyret. 3. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad m/ vedlegg fra Harald Gulaker av , oversendt fra kommunen Uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg til hytte OBA Uttalelse fra Villreinnemnda - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg til hytte OBA 179 Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 108

113 7. Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Saksopplysninger Søker har hytte med adresse Snøfjelltjønnsvegen 689 rett ved kjøresporet ved sørenden av Søndre Snøfjellstjønna. Hytta er i flg målsatte tegninger i søknad på 30,5 m 2, han søker om å bygge på et vindfang på hytta på 4,5 m 2. Bilder av hytta fra 2005 viser en utedo på 1-2 m 2 i tillegg. På nye flyfoto ser denne ut til å være borte. Den er ikke oppgitt i arealregnskapet i søknaden. Oppdal kommune har nå gitt de aller fleste hytter i fjellet veinummer og gitt veinavn til veier, kjørespor og i noen tilfelle stier. At en adresse har «veg» i navnet betyr ikke at den har kjørevei til addressen, eller at det navnsatte veiobjjektet er vei i motorferdellovens eller verneforskriftens forstand. Bilde av hytta ca 2005 (inngrepsregisteret). Tilbygg planlagt foran døra på bildet til høyre. Kart som viser plassering av hytta. Oppdal bygdeallmenning er hjemmelshaver til eiendommen som ligger i Oppdal bygdeallmenning i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, øst for sørenden av søndre Snøfjellstjønna, ca. 4,5 km langs kjøresporet inn i nasjonalparken. Allmenningen har gitt tillatelse til tiltaket. I de siste kommuneplanperiodene har Oppdal kommune hatt 35 m 2 som maks størrelse for hytter inne i fjellet. I gamle kommuneplaner (70-80-tallet) lå Snøfjellstjønna sammen med bl.a. Tjønnglupen, Soløyfjellet og Orkelsjøen inne som områder for utbygging av fjellhytter. I dette området er noen hytter bygd opp mot kommunens nåværende maksimumsstørrelse, enkelte større, de fleste mindre. Side 2 av 4 109

114 Søker ønsker å få hytta mer hensiktsmessig med et vingfang som også skal fungere som vedlager. Ut fra planskissen består den nå av to store rom, med inngangsdører på vest- og sørveggene. Se foto nedenfor og kart neste side. Hytta ligger i område som er viktig for villrein i store deler av året se villreinnemndas uttalelse og Horisont Snøhetta, der området er et fokusområde («Soløyfjellet») der det anbefales spesiell oppfølging av området rundt Snøfjelltjønna som reduserer reinens tilgang til vinterbeitene i dette tangeområdet. Det er ikke registrert andre sårbare dyre- eller planteforekomster eller andre spesielle verneverdier nær hytta. Saken ble sendt på høring til fylkeskommunen (plan- og kulturminnefaglige synspunkt), Fylkesmannen og villreinutvalget den Fylkeskommunen og villreinnemnda har svart. Fylkesmannen avventer vår behandling. Fylkeskommunen har ingen spesielle merknader. Villreinnemnda har ikke motforestillinger mot tiltaket. Nemnda «vurderer området omkring Snøfjellstjønnin til å være av stor betydning for villreinen. Området mellom Åmotsdalen og Dindalen, hvor Snøfjellstjønnane ligger, er beiteområde og viktig vandringsområde til og fra de gode vinterbeitene på Soløyfjellet. I området Snøfjellstjønnan er det bygd mange fritidsboliger og det er et langt kjørespor innover fjellet til fritidsboligene. Villreinnemnda vurderer at den samlede negative belastningen av menneskelig forstyrrelse i dette området er stor, og påvirker reinens vandringer til og fra vinterbeitene på Soløyfjellet. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en restriktiv holdning til utbygging av fritidsboliger og annen infrastruktur ved Snøfjellstjønnin. Den omsøkte utvidelsen på 4,5 m2 til vindfang, gang og vedlager vil imidlertid etter nemndas vurdering ikke føre til særlig endret bruk eller økt overnattingskapasitet. Villreinnemnda har derfor ingen merknad til søknaden. Villreinnemnda mener imidlertid at det er viktig å unngå at størrelsen på fritidsboliger og tilrettelegging av infrastruktur i dette området fortsetter å øke i årene som kommer.» Hjemmelsgrunnlag Delegering Delegeringsreglementet tilsier at saker om varige inngrep skal til styret, selv om i dette tilfelle behandling i arbeidsutvalget hadde vært tilstrekkelig ut fra presedens og forvaltningsplan. Verneformål forskrift Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge forskriften for nasjonalparken 3,1.1 er nasjonalparken «vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, ( ) o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.» I flg. samme, 1.2.a) er vedlikehold tillatt, forutsatt det ikke medfører endringer i bruk, ombygging eller utvidelse. Etter 3, 1.3.b) kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til «Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Forvaltningsplan I kapittel om bygninger heter det for nasjonalparken i pkt. c) at «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige reglene i Side 3 av 4 110

115 Presedens Det har vært gitt en del tillatelser til at små buer i sone uten tilrettelegging eller inngrep i nasjonalparken og landskapsvernområdene har fått tillatelse til mindre utvidelser med vindfang, bislag med plass til ved og do, evt separat utedo og lignende, men ikke utvidelser som øker kapasiteten på hytta. I de tidligere «fjellhyttefeltene» i Oppdal har nasjonalparkstyret gitt noen tillatelser til utvidelser innenfor 35 m 2. I følge Miljødirektoratet er det presedens på en øvre grense på ca. 10 % som øvre grense for akseptabel utvidelse av hytter i verneområder. Nasjonalparkstyret har tidligere sett bort fra dette for små buer. Vurdering Saker av denne typen er å se på som utvidelse etter nasjonalparkforskriftens 3, 1.3.c Det er ikke sannsynlig at tilbygg av et vindfang på 4,5 m 2 vil ha negative virkninger for verneformålet, eller for biologisk mangfold i området. Kunnskapsgrunnlaget for villrein er godt, dårligere for andre arter. Det vurderes ut fra dette at nærmere vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 ikke er nødvendig. Imidlertid er det som villreinnemnda påpeker viktig å unngå at de eksisterende hyttene i området utvides i slik grad at det gir økt bruk. Det bør stilles krav om at tilbygget får samme utforming, materialbruk og farge som hytta. Ut fra forbudet mot forurensning i verneområdene, er det naturlig å stille krav om avfallshåndtering, dvs. at avfall ut over rent treverk som kan brukes til ved, skal alt avfall fraktes ut og leveres godkjent mottak. På disse vilkår bør nasjonalparkstyret kunne gi tillatelse. Styret har i senere saker som standardkrav ved tilbygg og nybygg at søker sender fotodokumentasjon av bygget når tiltaket er ferdig. Et bilde fra hvert hjørne der hvert bilde viser to vegger vil gi god dokumentasjon. Søker må være klar over at søknaden er behandlet ut fra arealer definert ved hyttas oppgitte yttermål, slik BYA måles. Hytta kan senere bli kontrollmålt, og en forutsetning er at tilbygget har maksimalt de oppgitte målt og at hyttas totale BYA ikke overstiger 35 m 2 etter tilbygg. Behov for do må løses inne i hytta, og tillatelse til ytterligere tilbygg kan ikke påregnes. Side 4 av 4 111

116 :009f896f aca-9795-f775dcd09954'3 OPPDAL KOMMUNE 20 FEB 2013 a lav» Plan 09 fcwaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse /2018/214-3 Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Johann Johannsson Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER 356/ l/(f 179) - Høringsbrev, Harald Gulaker Oppdal kommune ber om uttale til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Kommunens foreløpige vurdering er at dispensasjon innvilges, såfremt tiltaket ikke medfører andre vesentlige ulemper. Vi ber om uttale innen Det søkes om dispensasjon for oppføring av tilbygg til hytta i naturvernområde. SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERING Beskrivelse av tiltaket Søknaden gjelder dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, LNFR område, og hensynssoner i kommuneplanens arealdel. Det er søkt om lite tilbygg på 4,5 m2 til eksisterende hytte som er 30,44 n13. Bygnings nr Hytta har gård -og bruks nr. 356/1, med uoffisielt feste nr.179. Hytta står ved sør Snøfjellstjønna. Adressen er Snøfjellstjønnvegen 689, Lønset 7342 Tiltakshaver er Harald Gulaker men hjemmelshaver er Oppdal bygdeallmenning Bruken blir uendret. Plangrunnlag Eiendommen er omfattet av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret den i sak 15/16. Formålet i planen er LNFR og bevaring av naturmiljø. Uttale fra andre myndigheter Landbrukskontoret i Oppdal kommune har ingen motforestilling mot at Oppdal kommune gir dispensasjonen fra kommuneplanen, slik det er redegjort for i dette høringsbrevet. Postadresse Rådhuset Bankgirokonto Organisasjonsnr. Inge Krokanns veg 2 Telefon OPPDAL Telefaks Konto for skatt Epost: ost'um dalkommune.no

117 :009f696f 85Sa-Aaca-9795-f775dcd09954:4 OPPDAL KOMMUNE 2av3 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse JOJO/2018/214-3 Generelle konsekvenser som må vurderes ved dispensasjon. Samfunnsmessige konsekvenser Tiltaket vurderes ikke ha negative samfunnsmessige konsekvenser Miljø og Jordvern Vindfanget vurderes ikke ha mer påvirkning ikke verneverdige miljø eller-jord. en hyttene i området allerede har. Tiltaket berøre Tilgjengelighet for allmenheten Tilgjengelighet for allmenheten påvirkes ikke av tiltaket. Føre-var prinsippet Hytta er godt tilpasset til omgivelsen og et tilbygg på 4,5 m2 som vil etter hvert få det samme uttrykk som hytta har i dag, vurderes ikke av en betydning. Vassdrag Tiltaket berører ikke vassdrag. Sikkerhet Tiltaket har ingen sikkerhetsmessige konsekvenser. Helse Tiltaket har ingen konsekvenser for helse. 113

118 coqfeqöf-855a-4aca-9795-f775dcd OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse JOJO/2018/ Hensiktsoner i kommuneplanens arealdel som må vurderes. 5.1 Hensynssone reindrift Tiltaket berører ikke hensynssone for reindrift 5.2 Hensynssone friluftsliv Tiltaket har ingen konsekvenser for friluftsliv. 5.3 Hensynssone bevaring av naturmiljø Tiltaket er i villreins leveområde. Det vurderes at et lite tilbygg til hytta vil ikke påvirke nåværende beiteområder av en betydning. 6.2 Båndlegging etter lov om kulturminner Tiltaket berører ikke kjente kulturminner. Uttalefrist Vi anmoder høringsinstansene at uttale sendes til Oppdal kommune innen 20. mars Merk oversendelsen med saksnummer som er 2018/214. Med hilsen Johann ]ohannsson saksbehandler plan & byggesak Vedlegg l blankett søknad Oppdal kommune 3 svar fra bygdealmcninga Kopi til: Harald Gulaker Gamle Kongeveg Oppdal OPPDAL BYGDEALMENNING Inge Krokanns veg OPPDAL Dette dokumentet er elektronisk godkjent og innehar ingen signatur. 114

119 485#2915 c09fe96f-855a-4aca-9795-f775dcd Oppdal kommune Inge Krokanns veg Oppdal SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL HYTTE. Det søkes om byggetillatelse for tilbygg til eksisterende hytte 356/ 1/ 179 i Søndre Snøfjelltjønnin, Oppdal. Eksisterende hytte i dag er på brutto 30,44 m2. Omsøkte endring omfatter et tilbygg på 4,5 m2 som skal romme vindfang/gang og vedlager. Utvidelsen vil ikke gi endret bruk. Tilbygget vil ikke gi flere sengplasser. Transport av byggematerialer vil skje etter godkjent søknad om motorferdesel i utmark. /, Håper Oppdal Oppdal kommune og Dovrefjellrådet ser positivt på søknaden..,,å, fff/(% MVH Hari d' /i Vedlegg: Tegninger, godkjent søknad fra Oppdal bygdealmenning og søknades blanket 5153.] 115

120 485#2917'009fe96f 855a-4aca-9795-f775dcd09954 I I OPPDAL IYGDEALMENNHNG INGE KROKANNSVEI OPPDAL UTSKRIFT AV MØTEBOK FOR OPPDAL BYGDEALMENNING I MØTE DEN: Medlemmer/varamedlemmer tilstede: SAK NR. : 8/ 1 8 Narve Hårstad INR. : 151/17, 161/17 Stein Aasmund Ørstad MØTESTED : Allmenningskontoret Anna Bakk Nils Petter Hårstad Randi Albert Størvold Bakk SAK: HYTTER, NAUST BYGSLING. Søknad fra Harald Gulaker om tilbygg til hytte ved Søndre Snøij elltjønn. Feste nr Vedtak: Søknaden om tilbygg til hytte ved Søndre Snøljelltjønn innvilges. Det forutsettes at det innhentes tillatelser fra bygningsmyndigheten i kommunen og Dovrefjell nasjonalparkstyre. VEDTAKET VAR ENSTEMIVIIG. RETT UTSKRIFT BEKREFTES. Oppdal, Jgawgnw Ingolf Røtvei UTSKRIFT TIL: Harald Gulaker (e post: kirsti_1@hotmail.com) Inge Krokannsvei 11 E-post: post@oppdalbygdealrnenningno Bank: Telefon: Foretak: R KAI ll. «l0'11 '3a 116

121 3x 3M0 l --zl;oa - ' 4 ;;:vgeeopopswqewæervgse meoozstm [:50 i 6850 <5 l, r [ fl

122 W 21mg W1 :ooqfe a-4aca-9795-w75d : 15 o L I o / 6 l ', 118

123 485i f996l aca-9795-F/75dcd i fi\ 1 w A «!, $ 'I

124 , 46m5zc09feQ$f-855a-4aca-9795-f775dod09954:19 I l l '- w» 120 0}.'/ l, -~ _.»-. l.

125 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan OPPDAL KOMMUNE Inge Krokanns veg OPPDAL Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: JOJO/2018/214-3 Sigurd Kristiansen Fylkeskommunens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, Tilbygg til eksisterende hytte, Snøfjellstjønnvegen 689, gbnr 356/1 Oppdal kommune Trøndelag fylkeskommune har mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplan for et mindre tilbygg til eksisterende hytte. Vi har ikke planfaglige merknader til søknaden. Vi vurderer at det er liten risiko for at planen vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Med vennlig hilsen Vigdis Espnes Landheim Seksjonsleder Sigurd Kristiansen Rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandler kulturminner: Ingvild Sjøbakk ingsjo@trondelagfylke.no Tel Kopimottakere: FYLKESMANNEN I TRØNDELAG 121

126 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Deres ref.: JOJO/2018/214-3 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/23 Uttalelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av tilbygg til hytte - Oppdal kommune Vi viser til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av tilbygg til hytte i Oppdal kommune. Villreinnemnda har følgende uttalelse til høringen: "Vedtak Villreinnemnda vurderer området omkring Snøfjellstjønnin til å være av stor betydning for villreinen. Området mellom Åmotsdalen og Dindalen, hvor Snøfjellstjønnane ligger, er beiteområde og viktig vandringsområde til og fra de gode vinterbeitene på Soløyfjellet. I området Snøfjellstjønnan er det bygd mange fritidsboliger og det er et langt kjørespor innover fjellet til fritidsboligene. Villreinnemnda vurderer at den samlede negative belastningen av menneskelig forstyrrelse i dette området er stor, og påvirker reinens vandringer til og fra vinterbeitene på Soløyfjellet. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en restriktiv holdning til utbygging av fritidsboliger og annen infrastruktur ved Snøfjellstjønnin. Den omsøkte utvidelsen på 4,5 m 2 til vindfang, gang og vedlager vil imidlertid etter nemndas vurdering ikke føre til særlig endret bruk eller økt overnattingskapasitet. Villreinnemnda har derfor ingen merknad til søknaden. Villreinnemnda mener imidlertid at det er viktig å unngå at størrelsen på fritidsboliger og tilrettelegging av infrastruktur i dette området fortsetter å øke i årene som kommer. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak." Samlet saksfremstilling kan sees under. Til vedtakssak Organ: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Vedtakssak Uttalelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av tilbygg til hytte Oppdal kommune Tid: mars 2018 Møteform: E-postmøte Følgende faste medlemmer deltok: Marit Rolstad, Johan Ragnar Eggen, Odd Leif Angård, Øyvind Bakken-Berg, Janne Søvik, Siv Remetun Lånke, Olav Søderberg, Jon Tore Dalsegg, Karianne Rindli Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder c/o Fylkesmannen i Trøndelag Postboks Steinkjer E-post: fmtlpost@fylkesmannen.no Leder: Marit Rolstad, mobiltlf , e-post: a-rolst@online.no Sekretær: Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru, tlf , e-post fmtlbra@fylkesmannen.no 122

127 Følgende faste medlemmer deltok ikke: Følgende varamedlemmer deltok: Protokollen er godkjent av Saksbehandler Kari Toftaker Marit Rolstad Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru Saksopplysning Det søkes om å bygge ut en fritidsbolig ved Søndre Snøfjellstjønn i Oppdal kommune. Søker ønsker å utvide totalt bebygd areal fra 30,44 til 34,94 m 2. Utvidelsen skal romme vindfang, gang og vedlager. Det er i dag fritidsboliger ved sørenden av Søndre Snøfjellstjønn. Spredt i et område fra tjønna og ca 1,5 km sørover. Kommunens foreløpige vurdering er at dispensasjon innvilges, såfremt tiltaket ikke medfører andre vesentlige ulemper. Området for oppføring av omsøkt tilbygg ligger innenfor Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Hovedverneformålet er blant annet å ta vare på et større fjell-økosystem og en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Fritidsboligen ligger i Snøhetta villreinområde. Snøhetta villreinområde er et nasjonalt villreinområde og en del av en Europeisk villreinregion. Området omfattes av regional plan for Dovrefjellområdet. Villrein er oppført som en truet art på den globale rødlisten. Den er ikke rødlistet i Norge, men vedtatt å være en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Villreinen i Snøhetta vurderes som svært verdifull, og området hvor det søkes om utbygging vurderes å være et verdifullt område for villreinen i Snøhetta. Vurdering Kommuneplan for Oppdal har retningslinje på 35 m 2 som øvre maksareal for byggeareal i områder med spredt fritidsbebyggelse i LNFR-område i høyfjellet. I arealplanen er det ikke angitt hvilke hytter/fritidsboliger i høyfjellet retningslinjen er ment å gjelde. Den angir ikke omfang eller lokalisering. Det er derved vanskelig å legge til grunn at kommunen i tilstrekkelig grad har tatt stilling til spørsmålet om eventuelle konsekvenser. I nylig vedtatt regional plan for Dovrefjellområdet står det i retningslinjene for nasjonalt villreinområde: Det skal ikkje etablerast nye hytter, turistverksemder eller anna utbygging i NVO, og heller ikkje skal det gjerast større utvidingar av eksisterande hytter, verksemder eller turisthytter. Saksbehandler vurderer den omsøkte utbyggingen som en mindre utvidelse (14 %) og i tråd med retningslinjer til regional plan. Saksbehandler mener likevel at det må gjøres en villreinfaglig vurdering av tiltakets eventuelle konsekvenser på villrein. Fritidsboligen som planlegges utvidet ligger i leveområdet til villreinen i Snøhetta. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Ivaretakelse av villrein er av internasjonal betydning. Det er kjent av villreinen har en roterende bruk av vinterbeitene. Områder kan være lite brukt i flere tiår før de igjen blir mye brukt. Soløyfjellet var på 1980-tallet vurdert å være et av de 123 2

128 viktigste vinterbeiteområdene for reinen i Snøhetta. På 90- og 2000-tallet var området relativt lite brukt. De siste årene er det igjen økende bruk av Soløyfjellet som vinterbeite. Soløyfjellet er en fjelltange og overgangen mot Soløyfjellet rundt Snøfjelltjønnene utgjør en sårbar flaskehals for reinen når flokkene kommer vestfra og skal ut til vinterbeitene i Soløyfjellet. Bruken av veien, fritidsboliger, turiststi og snøscooterløype er antatt å skape menneskelige forstyrrelser som kan redusere reinens tilgjengelighet til Soløyfjellet. Området har forvaltningsmessige utfordringer og er av den grunn et fokusområde i FoU-prosjektet i Snøhetta (Jordhøy 2010, Strand mfl. 2013). Figur 1 viser registrerte trekkveier ved Snøfjellstjønnene, overgangen til og fra Soløyfjellet, og fritidsboligen som søkes utbygd. Figur 1. Registrerte trekkveier ved Snøfjellstjønnene, overgangen til og fra Soløyfjellet. Fritidsboligen som søkes utbygd er merket med blå sirkel. Reinsdyr merket med GPS-sender har de siste årene økt kunnskapen, og presisjonen i kunnskapen, om villreinens arealbruk i Snøhetta. GPS-data viser spredte lokaliseringer i områdene rundt Soløyfjellet-Gråurdfjellet-Brattskarven. Tettheten av plott tiltar innover fjellområdene rundt 124 3

129 Åmotsdalen, Figur 2. Flere GPS-merka dyr har gått vestover nord for Nordre Snøfjelltjønn og snudd ved Håmmårdalen (Jordhøy 2010). Dette er et bratt og ulendt område som begrenser trekkmulighetene inn og ut av tangepartiet til området ved og syd for Snøfjellstjønna (Jordhøy 2010). Figur 2. Registrerte trekkveier ved Snøfjellstjønnene og posisjonsplott fra GPS registreringene. Fritidsboligen som søkes utbygd er merket med blå sirkel. Fritidsboligene ved Snøfjellstjønnin ligger langt inne i villreinområdet og nært registrerte viktige funksjonsområder for reinen (vinterbeite- og trekkområder). Områdene omkring Snøfjellstjønnin og øst for Snøfjellstjønnin vurderes som viktig for reinen. Den samlede negative belastningen fra mennesker på villrein omkring Snøfjellstjønnin vurderes som stor og påvirker trolig reinens vandringer til og fra vinterbeitene på Soløyfjellet. Av den grunn vurderes det som generelt viktig å ha en restriktiv holdning til utbygging av fritidsboliger og annen infrastruktur ved Snøfjellstjønnin. Den omsøkte utvidelsen på 4,5 m 2 til vindfang, gang og vedlager vil imidlertid etter saksbehandlers vurdering ikke føre til særlig endret bruk eller økt overnattingskapasitet, og ikke påføre reinen særlig ytterligere belastning. Innstilling - Forslag til vedtak Villreinnemnda vurderer området omkring Snøfjellstjønnin til å være av stor betydning for villreinen. Området mellom Åmotsdalen og Dindalen, hvor Snøfjellstjønnane ligger, er beiteområde og viktig vandringsområde til og fra de gode vinterbeitene på Soløyfjellet. I området 125 4

130 Snøfjellstjønnan er det bygd mange fritidsboliger og det er et langt kjørespor innover fjellet til fritidsboligene. Villreinnemnda vurderer at den samlede negative belastningen av menneskelig forstyrrelse i dette området er stor, og påvirker reinens vandringer til og fra vinterbeitene på Soløyfjellet. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en restriktiv holdning til utbygging av fritidsboliger og annen infrastruktur ved Snøfjellstjønnin. Den omsøkte utvidelsen på 4,5 m 2 til vindfang, gang og vedlager vil imidlertid etter nemndas vurdering ikke føre til særlig endret bruk eller økt overnattingskapasitet. Villreinnemnda har derfor ingen merknad til søknaden. Villreinnemnda mener imidlertid at det er viktig å unngå at størrelsen på fritidsboliger og tilrettelegging av infrastruktur i dette området fortsetter å øke i årene som kommer. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak. Vedtak Villreinnemnda vurderer området omkring Snøfjellstjønnin til å være av stor betydning for villreinen. Området mellom Åmotsdalen og Dindalen, hvor Snøfjellstjønnane ligger, er beiteområde og viktig vandringsområde til og fra de gode vinterbeitene på Soløyfjellet. I området Snøfjellstjønnan er det bygd mange fritidsboliger og det er et langt kjørespor innover fjellet til fritidsboligene. Villreinnemnda vurderer at den samlede negative belastningen av menneskelig forstyrrelse i dette området er stor, og påvirker reinens vandringer til og fra vinterbeitene på Soløyfjellet. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en restriktiv holdning til utbygging av fritidsboliger og annen infrastruktur ved Snøfjellstjønnin. Den omsøkte utvidelsen på 4,5 m 2 til vindfang, gang og vedlager vil imidlertid etter nemndas vurdering ikke føre til særlig endret bruk eller økt overnattingskapasitet. Villreinnemnda har derfor ingen merknad til søknaden. Villreinnemnda mener imidlertid at det er viktig å unngå at størrelsen på fritidsboliger og tilrettelegging av infrastruktur i dette området fortsetter å øke i årene som kommer. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak. For leder Marit Rolstad Med vennlig hilsen Bjørn Rangbru Seniorrådgiver/Sekretær Snøhetta og Knutshø villreinnemnd Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Tlf: Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut Kopi: Fylkesmannen i Trøndelag Dovrefjell Nasjonalparksstyre Snøhetta villreinutvalg 126 5

131 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 10/ Søknad fra Sigmund Kolstad, Lesjaverk, om transport med traktor til seter på Kvernslåe i Dalsida landskapsvernområde i 2018 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre ber en av forvalterne dra på befaring sommeren 2018 for å se nærmere på de gamle kjøresporene mellom grensa for Dalsida landskapsvernområde og Kvernslåe, og vurdere om kjøresporene egner seg til transport med traktor til Kvernslåe når det er tørt. Dovrefjell nasjonalparkstyre delegerer også til forvalterne å behandle administrativt søknaden fra Sigmund Kolstad, Lesjaverk, om tillatelse til transport av materialer og redskaper m.m. med traktor, inntil 2 turer (tur-retur), langs de gamle kjøresporene til Kvernslåe i Dalsida landskapsvernområde i tiden , og transport av bygningsavfall m.m. tilbake. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Søknad fra Sigmund Kolstad, Lesjaverk, om transport med traktor til seter på Kvernslåe i Dalsida landskapsvernområde i : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Sigmund Kolstad, Romsdalsvegen 3589, 2667 Lesjaverk, søker om tillatelse til transport av materialer og redskaper m.m. med traktor, inntil 2 turer (tur-retur), langs gamle kjørespor til seter på Kvernslåe i Dalsida landskapsvernområde i tiden , og transport av bygningsavfall m.m. tilbake. Formålet med transportene er å skifte tak på seterhus. Kjørerute er fra den øvre parkeringen på Fjellvegen ved Lesjaverk, og ca. 2,5 km langs gamle kjørespor til Kvernslåe. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 127

132 Kart 1: Kart over området mellom Fjellvegen og Kvernslåe. Blå stiplet linje er kjøresporene som det søkes om å bruke. Grønn linje er grensa for Dalsida landskapsvernområde. Mellom grensa for landskapsvernområdet og Kvernslåe er det ca. 1,5 km. Side 2 av 6 128

133 Bilde 1-2: Seterhuset og fjøset (steinfjøset til høyre) på Kvernslåe som tilhører Sigmund Kolstad. Bildene er tatt i I søknaden skriver Sigmund Kolstad bl.a: Viktig å få kjøre når taket skal skiftes. Vanskelig å lagre materialer over lengre tid ute. Redskap må være med når arbeidet skal utføres. Retur av avfall. Kjøring vil foregå når det er tørt og lagelig for å kjøre. Det går ikke fram av søknaden om det er taket på seterhuset (selet) eller fjøset som skal skiftes. Begge husene har torvtak, og en kan derfor gå ut i fra at det er et torvtak som skal skiftes. Setra brukes til fritidsformål. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dalsida landskapsvernområde er å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. I Dalsida landskapsvernområde er motorferdsel vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften 3, pkt. 5.1 og 5.2. Forvaltningsmyndigheten kan med hjemmel i verneforskriften gi tillatelse til bl.a. luft- og snøskutertransport av bl.a. materialer, proviant og utstyr til setrer, buer og hytter m.m., jf. 3, pkt. 5.3 c, men har ikke hjemmel til å gi tillatelse til transport med traktor, bil o.l. langs nåværende kjørespor til setrer, hytter og buer m.m. Søknaden fra Sigmund Kolstad om transport av materialer, redskaper m.m. med traktor (og tilhenger) til seter på Kvernslåe, og bygningsavfall m.m. tilbake, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Side 3 av 6 129

134 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Kvernslåe ligger i en såkalt brukssone (sone 07). Kart 1: Bruksonen i Merrabotn. (Kvernslåe er den svarte firkanten over nullen i «07».) I forvaltningsplanen går det i felles retningslinjer for motorferdsel på barmark og vinterføre (s. 83) bl.a. fram: - Det legges opp til at 48 i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må kun benyttes i helt spesielle tilfeller. - I brukssone kan det gis tillatelse til bruk av eget kjøretøy for transport av materialer ved større vedlikeholdsarbeid på bygning. Slik tillatelse skal være tidsbegrenset og antall turer skal tilpasses kjøretøy og transportvolum. Det skal tas hensyn til hvilken transportform som er egnet for oppdraget. - Det er den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser som skal nyttes. - Der det er kjørespor skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. - Forvaltningsmyndigheten kan ut fra hensynet til verneverdiene henvise transport til vinterføre der transport på barmark kan påregnes å gi terrengskader. - Lufttransport kan pålegges dersom dette er påkrevet av hensyn til verneverdiene. I retningslinjene for motorferdsel på barmark (s. 86), går det bl.a. fram: - Det legges opp til en svært restriktiv praksis. - Kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. Side 4 av 6 130

135 Lesja kommune har egne retningslinjer for kjøring på barmark som ble vedtatt av Lesja kommunestyre i sak 6/15. De retningslinjene som er spesielt aktuelle i denne saken, er: Dispensasjon for barmarkskjøring utover kva som tillates i gjeldande motorferdsellovgjeving, kan kun tillatas i heilt spesielle tilfelle etter ein konkret vurdering. Det kan brukas lokalt skjønn. Den enkelte søknad må sjåast i samanheng med forventa tal tilsvarande søknader. Søkaren må påvise eit særleg behov, og køyringa må vere nødvendig og ha ein akseptert nytteformål. Behovet må som hovudregel ikkje kunne dekkas på anna måte. Behovet for transport skal vurderas opp mot moglege skader og ulemper for natur og menneske knytt opp til eit mål om å redusere motorferdsel på eit minimum. Transport skal fortrinnsvis skje langs eksisterande køyrespor, t.d. traktorveg/kjerreveg. Søknader om transport på barmark utanfor opparbeid skogsveg/traktorveg skal vurderas svært restriktivt. Dispensasjonar blir gjeve for: - ei avgrensa periode, normalt med tal turar. Innteikna/godt beskrive trasé og gjeve formål. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften for Dalsida landskapsvernområde til å gi tillatelse til transport med traktor på de gamle kjøresporene mellom grensa for landskapsvernområdet og Kvernslåe. Det må derfor vurderes om det kan gis dispensasjon, jf. naturmangfoldloven 48. Transport med traktor til og fra Kvernslåe i Dalsida landskapsvernområde er ikke direkte i strid med verneformålet for landskapsvernområdet, men kan påvirke verneverdiene hvis det oppstår nye kjøreskader på kjøresporene. Kjøresporene mellom Fjellvegen og Kvernslåe eksisterte da Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002, men verneforskriften åpner ikke for å godkjenne kjørespor i landskapsvernområdet, og kjøresporene mellom grensa for landskapsvernområdet og Kvernslåe er ikke omtalt, vurdert eller godkjent i forvaltningsplanen. To turer (tur-retur) med traktor og tilhenger med lass, kan føre til nye skader på kjøresporene, spesielt hvis det er bløtt når kjøringen foregår. Det er et mål at de gamle kjøresporene skal få gro igjen og ikke bli kjørt opp på ny. Transport til og fra Kvernslåe skal vanligvis foregå med snøskuter om vinteren. Kvernslåe ligger i brukssone der leiekjørere med godkjenning fra Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre, kan foreta transport med snøskuter uten at setereierne på Kvernslåe trenger å søke om tillatelse på forhånd. Når det er store vedlikeholds-arbeider, kan setereierne søke om å bruke egen snøskuter til transport av materialer. Det er mulig å kjøre inn materialer og redskaper m.m. med snøskuter til Kvernslåe om vinteren, og lagre materialer og redskaper m.m. i seterhuset og fjøset eller utenfor. Arbeidet Side 5 av 6 131

136 med å skifte tak kan vanligvis utføres seint på vinteren. Og når det nye taket er ferdig, kan materialrester og redskaper m.m. også lagres i og utenfor seterhuset og fjøset for transport med snøskuter tilbake om vinteren eller vinteren etter. Det er mange hytter i fjellet som har blitt bygd og vedlikeholdt uten mulighet til transport på barmark. Materialer og avfall som lagres ute må sikres mot vær og vind. Utfordringen med taket som skal skiftes på Kvernslåe, er at det er et torvtak. Det er ikke lett å ta torva av taket om vinteren når torva er «tæla» og sannsynligvis frosset fast til underlaget. Det er derfor en fordel å gjøre dette arbeidet om sommeren, og det er en fordel å bruke traktor med lasteapparat når torva skal tas ned fra taket, og evt. når samme eller ny torv skal legges på det nye taket. Det bør derfor vurderes om det er mulig å kjøre traktor langs de gamle kjøresporene mellom Fjellvegen og Kvernslåe når det er tørt om sommeren. Det står ikke noe i søknaden om hva som skal gjøres med den gamle torva. Det er ikke opplyst om den skal legges tilbake på det nye taket evt. sammen med ny jord, om den skal legges på bakken på et egnet sted ved setra, eller om den gamle torva skal fraktes ned fra fjellet. Det står heller ikke i søknaden om det skal legges ny torv, takplater eller impregnerte trebord på det nye taket. Uansett er det en fordel å bruke traktor når torv skal flyttes på. Dovrefjell nasjonalparkstyre bør derfor vurdere om en av forvalterne skal dra på befaring sommeren 2018 for å se nærmere på de gamle kjøresporene mellom grensa for Dalsida landskapsvernområde og Kvernslåe og vurdere om kjøresporene egner seg til transport med traktor når det er tørt, og evt. behandle søknaden om transport med traktor til Kvernslåe administrativt. Hvis det skal legges ny torv på taket, bør torva tas fra nærområdene til setra, slik at torva har en naturlig sammensetning av planter i forhold til området der setra er. Det må i tilfelle søkes om tillatelse til å ta ut torv i Dalsida landskapsvernområde. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Lesjaskog heimrast - Sigmund Kolstad, Lesjaverk Side 6 av 6 132

137 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 11/ Sak - Forvaltningsplan for Mardalen naturreservat - handsaming av høyringsfråsegner og endeleg vedtak og godkjenning Innstilling frå forvaltar Dovrefjell nasjonalparkstyre viser til høyring av planen etter vedtak i sak 68/2017. Nasjonalparkstyret visar vidare til dei fråsegner som er kome inn slik dei er referert i tabell i saksutgreiinga og gjev dei følgjande handsaming: 1.2 frå Bjørn Magne Øverås Forskriftsendring som tillèt el-sykkel på turvegen vert tilrådd. 1.3 frå same - Ferdselstellar som nytt tiltak i Tabell 9 vert teke inn 2.1 frå Nesset kommune - Forskriftsendring slik at motorisert ferdsel i samband med forlenga sti får same vilkår som på eksisterande vert tilrådd. Eventuelt i utgangspunktet positiv vurdering etter frå same - Det vert teke inn at folk med rørslehemming kan få løyve etter forskrifta 8 etter nærare vurdering, når dei har køyretøy med støtte frå Rikstrygdeverket og som ikkje skader turvegen. 3.1 frå «Mardølagruppa» - Kapittel 3 vert utvida med gruppas innspel i den grad det er rom og kapasitet til å gjere det. 3.2 frå same - Kapittel 4 vert utvida som føreslege av gruppa. Nasjonalparkstyret bed høyringsparten avklare rettar til bilete. 3.3 frå same Punkt om skjøtsel av hasselskog vert teke inn i tråd med tilrådinga frå Miljøfaglig utredning. 3.4 frå same: Eit punkt om auka beite som mogleg tiltak mot oppslag av villbring vert teke inn. 3.5 frå same - Styret vil foreslå eit tillegg i forskrifta 4 h) om nye grøfter og stikkrenner på turvegen. Nasjonalparkstyret vil elles vere ope for å nytte 8 på dette tas inn i planen. 3.6 frå same - Tiltaket vert nemnt i teksten. Elles til vitande 3.7 frå same - Punkt om at stien vert vurdert inn vert skriven inn i planen. 3.8 frå same - Toalett er eit tiltak forvaltningsstyresmakten må vurdere løypande, vert teke inn som mogleg tiltak. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 133

138 3.10 Frå same - Nasjonalparkstyret er opent for drøftingar om dette, men ser det lite realistisk no. 4.1 Frå Statkraft AS - Planen vert presisert i høve til formalitetane om reguleringsføresegner og eventuelt opphøyr av regulering. Nasjonalparkstyret meiner at auka vassføring i Mardalsfossen er viktig for reservatet og at det er eit tungt argument båre for oppstart og resultat av ein revisjon av reguleringsfråsegna for Gryttenutbygginga. Merknadane elles vert teke til vitande. Nasjonalparkstyret vedtek og godkjenner Forvaltningsplan for Mardalen naturreservat med dei endringane som er lista opp over. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Fråsegn frå Bjørn Magne Øverås - Mardalen naturreservat - Forvaltningsplan 2 Særutskrift Høring - Forvaltningsplan for Mardalen naturreservat 3 Fråsegn frå "Mardølagruppa" - Mardalen naturreservat - forvaltningsplan 4 Fråsegn frå Statkraft AS - Mardalen naturreservat - forvaltningsplan 5 Merknad frå Miljøfaglig utredning v/ Kristin Wangen til fråsegn frå "Mardølagruppa" Andre dokumenter 6. Høyring av forvaltningsplanen - FVP17/ Saksopplysningar Eg viser til høyringssaka. Høyringa vart publisert på heimesida og i brev til partane med frist Det kom inn fire fråsegner: 1. Bjørn Magne Øverås 2. Nesset kommune 3. «Mardølagruppa» - Mardøla Formidlingssenter v/ leiar Svein Atle Roset; Eikesdal Bygdelag v/ leiar Ingrid Finset; Tor Olav Vevang, gnr 79/3; Rune Finnset, gnr 79/5; Torbjørn Utigard, gnr 79/7; Jostein og Eva Austigard, gnr 79/6 og 79/34; Kari og Jan Meringdal, gnr 79/11; Sol Stafsnes, gnr 79/15; Gunnhild Reitan, gnr79/1, 79/59 og 79/ Statkraft AS «Mardølagruppa» har gjeve ein særs grundig fråsegn med mange vedlegg (desse er ikkje vedlagt saka), Nesset kommune sluttar seg til denne. Vi har bede forfattar av planen gje ein fagleg vurdering av fråsegn 3. Fråsegnene er vedlagt og oppsummert med forvaltars kommentar og tilråding nedanfor. Merk at der tilrådinga seier «endring av forskrift», er dette ein sak som må til Miljødirektoratet. Som eigen førespurnad. Vi har erfaring for at endringar i verneforskriftar er vanskeleg å få til. I desse tilfella må ein difor leggje opp til at planen seier at disse sakene normalt vil få velvillig handsaming. Side 2 av 9 134

139 Oppsummering av fråsegner med merknader og innstiling Nr Kven Kapittel / tabell 1.1. Bjørn Magne Øverås 1.2. Bjørn Magne Øverås 1.3. Bjørn Magne Øverås (1.2.1, 3.2.4, 5.1.7) 5.2 tabell 5 Tiltak, Tabell 9 tiltak og aktivitetar ikkje nemnde i forskrifta Fråsegn Merknad Innstilling Utbyggar bør bli påklaga minstevassføring i tre sommarmånader helst uregulert foss tabell 7 El-sykkel bør vere tillate på turvegen mot fossen. Vanskeleg å forvalte. Ikkje ulemper utover anna sykling. 5.2 tabell 5 Tiltak, tabell 6 Oppsyn og tiltak, Andre brukarinteress er tabell 9 Ønskjer ferdsleteller på turvegen. Planen seier «Auka vassføring heile året». Ikkje reell usemje. Einig i at mest mogleg vatn i fossen er eit mål. Einig, utan verknad for verneformål og -verdiar, men forskrifta er styrande her. Elsykkel fell utanfor «sykkel» i verneområde. Uansett er det syklistar på veg ned som kan få stor fart og komme i konflikt med gåande, el-motor eller ei dette ligg utanfor det forskrifta skal regulere. Sykling kan gi brukskonflikt med gåande, men dette er utanfor det vi kan handtere etter verneforskrifta. Må i tilfelle regulerast av vegeigar eller kommunen (heimel i friluftslova). Vanskeleg å grunngje ut frå verneformål vegen uansett vurdert å vere uproblematisk. Men ønskeleg ut frå besøksforvaltning. Til vitande. Forskriftsendring som tillèt el-sykkel på turvegen vert tilrådd. Ferdselstellar som nytt tiltak i Tabell 9 vert teke inn Side 3 av 9 135

140 Nr Kven Kapittel / tabell Fråsegn Merknad Innstilling 2.1. Nesset kommune Utanfor planområdet, samt tabell 7 jf. 6 c). Planen må ikkje hindre ei forlenging av stien vidare mot fossen (etter brua) Dette er utanfor reservatet. Eventuell naudsynt motorisert transport på turvegen med eigna køyretøy må ha løyve forskrifta viser til vernekart / vernetidspunkt. Forskriftsendring slik at motorisert ferdsel i samband med forlenga sti får same vilkår som på eksisterande vert tilrådd. Eventuelt i utgangspunktet positiv vurdering etter Nesset kommune (1.2.1, 3.2.4, 5.1.7) 5.2 tabell 5 Tiltak, Tabell 9 tiltak og aktivitetar ikkje nemnde i forskrifta Auka vassføring i Mardalsfossen bør vere høgt prioritert. Sjå 1.1. Til vitande Nesset kommune tabell 7 Folk med rørslehemming bør, etter søknad, kunne få nytte eiga køyretøy. Vanlege elektriske rullestolar er uansett ikkje råka av forskrifta. Større køyretøy som «Terrengen» og liknande bør kunne få løyve, om (ref. forvaltningsplanen for Dovrefjell) eigar har fått løyvd køyretøyet gjennom Rikstrygdeverket. Føresetnad at det ikkje øydelegg vegen. Vanleg bil er ikkje aktuelt for stor for vegen. Truleg få saker ut frå røynsle frå andre område. Det vert teke inn at folk med rørslehemming kan få løyve etter forskrifta 8 etter nærare vurdering, når dei har køyretøy med støtte frå Rikstrygdeverket og som ikkje skader turvegen. Merk at motorferdsle for rørslehemma i verneområde normalt ikkje er tillate, i motsetnad til utanfor etter motorferdselslova. Side 4 av 9 136

141 Nr Kven Kapittel / tabell Fråsegn Merknad Innstilling 2.4 Nesset kommune Heile Stør fråsegn frå «Mardølagruppa» sjå nr 3 Til vitande 3. Mardølagruppa Heile Stør i all hovudsak planen, hovudutfordringane og tiltaka Takkar! Fråsegna har mange interessante historiske opplysningar. Om det let seg løyse i høve til opphavsrett, kan det vere aktuelt å te dette med som vedlegg og bruke (nokre av) bileta i endeleg plan. Til vitande. Ber gruppa sjekke opphavsrett. 3.1 Mardølagruppa Kapittel 3 Ønskjer meir utfyllande skildring og kommer med mange konkrete framlegg. Mange gode innspel. Ein forvaltningsplan er først og fremst skreve ut frå at ein skal forvalt ut frå ein verneforskrift. For dette er historikken tilstrekkeleg. Samtidig er det sjølvsagt bra om forvaltningsplanen også gjer eit så grundig oversyn som mogleg her. Kapittel 3 vert utvida med gruppas innspel i den grad det er rom og kapasitet til å gjere det. 3.2 Mardølagruppa Kapittel 4 Ønskjer meir utfyllande skildring og kommer med mykje konkrete framlegg. Kan takast inn utan vidare. Ønskeleg at gruppa sjekkar rettar til bilete. Kapittel 4 vert utvida som føreslege av gruppa. Nasjonalparkstyret bed høyringsparten avklare rettar til bilete. 3.3 Mardølagruppa Kapittel 5.2 Saknar meir fokus på hasselbestanden i område 2,3,4 og 5. Eigne punkt om hassel i tabell 4 og 5, og eit eige punkt som beskriv korleis hasselen skal stellast og kultiverast Om det finst midlar og arbeidskraft til å skjøtte eit område med hasselskog er dette positivt. Usikker kopling mellom slik skjøtsel og naturfaglege verdiar. Om dette gir auka innslag av kraftige hasselkratt med gamle, kraftige stammer, Punkt om skjøtsel av hasselskog vert teke inn i tråd med tilrådinga frå Miljøfaglig utredning. Side 5 av 9 137

142 Nr Kven Kapittel / tabell Fråsegn Merknad Innstilling er dette positivt for artsmangfaldet. Ein meir lysopen skog er også positivt for mange artar. Selektiv hogst til fordel for hassel og alm vil fremje dominansen av edellauvskog slik den har blitt i dag, og er også positivt. Gamle individ av andre treslag bør likevel framleis få stå i fred. 3.4 Mardølagruppa Kapittel 5.2 tabell 6 Bringebærris og borre har komme til og spreidd seg kraftig dei seinare åra. Det bør etter vårt syn settast inn tiltak for å utrydde borre heilt og halde bringebærriset nede, då det lett trenger vekk andre artar. Bringebær er i dette tilfellet ein problemart, som kjem av opphøyr av skjøtsel. Dersom ein tek opp att beite, vil denne naturleg verte redusert, og dermed vil det ikkje vere behov for særskilte tiltak mot denne. Eit punkt om auka beite som mogleg tiltak mot oppslag av villbring vert teke inn. 3.5 Mardølagruppa Kapittel tabell 7 Mykje kostnader til vedlikehald av turvegen. Ønskjer tilskot frå NP-styret sidan forvaltninga vil bruke vegen. Vil ha heimel i forskrifta for å grøfte og lage stikkrenner. Ein ser at erfaringane gjennom nokre vintre visar trong for grøfter og stikkrenner, slike vil neppe skade verneverdiane om der vert laga langs og under vegen. Kostnadene til vedlikehald vil vere aktuelle for (del- )finansiering gjennom bestillingsdialogen, men tilgang på midlar vil variera frå år til år og må i tilfelle takast gjennom denne dialogen. Styret vil foreslå eit tillegg i forskrifta 4 h) om nye grøfter og stikkrenner på turvegen. Nasjonalparkstyret vil elles vere ope for å nytte 8 på dette tas inn i planen. Elles til vitande. Side 6 av 9 138

143 Nr Kven Kapittel / tabell Fråsegn Merknad Innstilling 3.6 Mardølagruppa Kapittel tabell 7 Reetablering av sitteplass på Martinhjellen (100 m opp og nord for amfiet, gjerne med gapahuk og bålplass. Må skje etter søknad og vurdering etter 8. Her trengst ein vurdering i høve til verneformålet og verneverdiane. Må truleg hogge noko skog, mellom anna. For stort tiltak til å ta inn no. Tiltaket vert nemnt i teksten. Elles til vitande. 3.7 Mardølagruppa Kapittel tabell 7 Gamal sti over Martinhjellen, opp Martinskora langs Ytste Mardøla og opp til Mardalsbotn, må kunne ryddast og haldast i hevd. Kan skje etter søknad og få tillatelse etter 7 e) om stigen vert vurdert som kulturminne. Dette er truleg. Punkt om at stien vert vurdert inn vert skriven inn i planen. 3.8 Mardølagruppa Kapittel tabell 7 Utedo eller anna toalettløysning langs stien. Må vurderast løypande og etablerast om naudsynt, dvs. om det at folk bruker terrenget som toalett vert eit problem. I utgangspunktet er det beste at folk bruker toalett og avfallsbehaldarar på parkeringa. (I Åmotan har vi, dvs. Dovrefjellrådet i si tid, etablert ein utedo nede i juvet.) Det må finansierast gjennom bestillingsdialogen. Toalett er eit tiltak forvaltningsstyresmak ten må vurdere løypande, vert teke inn som mogleg tiltak. 3.9 Mardølagruppa Kapittel tabell 9 Auka og helst naturleg vassføring i Mardalsfossen meiner vi er det aller viktigaste tiltaket for å restaurere naturreservatet, og ønskjer at dette skal givast så sterk juridisk føring som mogleg er i forvaltningsplanen. Dette er viktig for den delen som har vore påverka av fossesprut (den nye delen) men ikkje edellauvvskogene lenger nord. Sjå merknad og forslag til vedtak under fråsegn 4 frå NVE Sjå 4. Side 7 av 9 139

144 Nr Kven Kapittel / tabell Fråsegn Merknad Innstilling 3.10 Mardølagruppa Kapittel 5 Framtidig forvaltning: Ønskjer eit framtidig Mardøla formidlingssenter som eit senter for forvaltning, oppsyn og administrasjon av reservatet, etter mønster av villreinsenteret på Hjerkinn. Det er nok diverre lite sannsynleg med dagens nivå på tilskot til forvaltning av og oppsyn i verneområde at det vil vere tilgjenge midlar i nærleiken av noko som kan gjere dette mogleg. Ressursar til forvaltning og oppsyn av eit reservat ligg knapt på vekeverknivå i dag. Til vitande. Nasjonalparkstyret er opent for drøftingar om dette, men ser det lite realistisk no. 4.1 Statkraft AS (1.2.1, 3.2.4, 5.1.7) 5.2 tabell 5 Tiltak, Tabell 9 tiltak og aktivitetar ikkje nemnde i forskrifta Visar til at reguleringsføresegn ene er gjeve i kgl.res ( ). Dei kan reviderast etter 50 år. NVE avgjer om dette skal skje. Berre føresegnene kan reviderast, ikkje sjølve konsesjonen. Opphøyr av regulering kan ikkje skje ved revisjon av føresegna. Meiner at NP-styret må ta vassføringa i fossen opp til eige sak. Om fossen skal få tilbake naturleg vassføring, må det opp i Stortinget. Endringar i reguleringsfråsegn ene er ein sak som NVE tek opp og som vert avgjort veg Kgl.res, same nivå som verneforskrifta. Planen bør presiserast her den uttrykker kva som vil vere bbra for verneformålet, ikkje kva som skal skje. Planen vert presisert i høve til formalitetane om reguleringsføresegner og eventuelt opphøyr av regulering. Nasjonalparkstyret meiner at auka vassføring i Mardalsfossen er viktig for reservatet og at det er eit ungt argument båre for oppstart og resultat av ein revisjon av reguleringsfråsegna for Gryttenutbygginga. Elles til vitande. Initiativ til endring av reglement evt. Opphøyr av regulering må komme frå anna hold truleg Nesset kommune. Heimelsgrunnlag Delegering Forvaltningsplanar er ikkje nemnt her, men høyrer naturleg til styret. Side 8 av 9 140

145 Verneformål forskrift Heile forskrifta finns i dokument 6 (s 45) i planen. Etter 1 er «formålet med naturreservatet å bevare et variert skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området inneholder en variert lauvskog med element av truet og sjelden natur. Her er en velutviklet edellauvskog med styva almer og hasselskog. I andre deler av området er naturverdien knyttet til gråorheggeskogen.» Etter 10 skal det utarbeidast forvaltningsplan som kan ha retningsliner for skjøtsel. Forvaltningsplan Med vedtak og godkjenning av planen får Mardalen naturreservat si forvaltningsplan med retningsliner for skjøtsel Naturmangfaldlova Ut frå rundskriv frå miljødirektoratet skal ein forvaltningsplan handsamast i tråd med naturmangfaldlova Forvaltningsplanar for mindre verneområde som naturreservat kan nasjonalparkstyret sjølv godkjenne. Vurdering Høyringspartane har i stor grad slutta seg til planen og forslag til endringar er konstruktive i et tilfelle (Statkraft) presisering av formelle tilhøve. Ut frå dette bør planen med dei endringar som er foreslege bli et godt reiskap og forvaltar rår nasjonalparkstyret til å vedta og godkjenne planen med disse endringane. Side 9 av 9 141

146 Eresfjord 15.januar 2018 Uttale forvaltningsplan Mardalen naturreservat Vannsleppet i Mardalsfossen I forhold til vannsleppet i Mardalsfossen i juni, juli og august er det mange som trur at utbyggaren er pålagt ei minstevassføring. Dette er ei sanning med modifikasjonar. Det er kun i juli månad at dette gjeld. Manøvreringsreglementet for Mardalsfossen vart endra ved kongeleg resolusjon i (sjå vedlegg, som sider etter dette dokumentet.) Der står det: «Basert på tilsig fra restfeltene ovenfor sperredammen ved Fossafjelltjern, samt Bruåa overføringstunnel, skal det holdes en vannføring i Mardalsfossen på 2,5 m3/s i perioden og en vannføring på 2,0 m3/s i perioden Utgjør tilsiget mindre enn disse verdier, skal tilsiget i sin helhet slippes i fossen, dog slik at eieren plikter å holde en vannføring på 2,5 m3/s i juli måned.» I forehold til fossenga i Mardalen bør Nasjonalparkstyret vere klar over dette. Som igjen betyr at utbyggar minimum må bli pålagt ei minstevannføring i alle tre sommarmånadene. Det beste er sjølvsagt at Mardalsfossen blir ført tilbake til si «naturlege» og fulle vassføring. Enkelte år er det lett å sjå at vassføringa f.eks i august minkar betrakteleg etter at juli-vannsleppet er over. Under ein av Mardalskonsertane i august for få år sia var det veldig lite vatn i fossen. Men då var utbyggaren raus og åpna slusene litt ekstra. El-sykkel I plana for Mardalen naturreservat som eg forstår også skal fungere som ei forvaltningspslan må det vere tillatt å brukle el-sykkel opp den nye turstien til fossen. Det er ein god del som syklar opp denne turstien. I alle fall opp til brua over elva. Å forvalte eit forbud mot el-sykkel her vil uansett bli problematisk. Ulempene ser eg overhodet ikkje. Telleapparat I forvaltninga av dette flotte området i Mardalen opp mot Mardalsfossen bør det vere interessant å vite kor mange som bruker området. Foreslår derfor at det blir høve til å montere ein optisk teljar likt med typen som er brukt ved Wievpoint Snøhetta. Aller helst at forvaltningaorganet sjølv finansierer og setter opp eit slikt teljeapparat. Helsing Bjørn Magne Øverås Neråsvegen Eresfjord

147 143

148 144

149 145

150 146

151 147

152 Arkiv: :113 Arkivsaksnr: 2018/27-2 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 6/ Nesset kommunestyre 8/ Høring - Forvaltningsplan for Mardalen naturreservat Vedlegg 1 Utkast til forvaltningsplan 2 Samlet saksutredning Rådmannens innstilling Nesset kommune har følgene kommentarer/innspill til utkast til forvaltningsplan for Mardalen. Forvaltningsplanen må ikke legge hindringer for ei eventuelt forlenging av stien opp til under fossen.. Nesset kommune vil påpeke at økt vannføring i Mardalsfossen bør være et høyt prioritert tiltak. Forvaltningsplanen bør åpne opp for en mulighet for at bevegelseshemmede, etter søknad, kan benytte turveien med egnet kjøretøy. Behandling i Utvalg for teknisk, næring og miljø Enstemmig som rådmannens innstilling. Forslag til vedtak i Utvalg for teknisk, næring og miljø Nesset kommune har følgene kommentarer/innspill til utkast til forvaltningsplan for Mardalen. Forvaltningsplanen må ikke legge hindringer for ei eventuelt forlenging av stien opp til under fossen.. Nesset kommune vil påpeke at økt vannføring i Mardalsfossen bør være et høyt prioritert tiltak. Forvaltningsplanen bør åpne opp for en mulighet for at bevegelseshemmede, etter søknad, kan benytte turveien med egnet kjøretøy. 148

153 Behandling i Nesset kommunestyre Svein Atle Roset fremmet rådmannens innstilling med følgende tillegg: Nesset kommune viser til dokumentet «Uttale til Utkast til forvaltningsplan for Mardalen Naturreservat i Nesset, Møre og Romsdal» fra Mardøla formidlingssenter, Eikesdal bygdelag, Tor Olav Vevang, Runde Finnset, Torbjørn Utigard, Jostein og Eva Austigard, datert Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Roset sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Nesset kommunestyre Nesset kommune har følgene kommentarer/innspill til utkast til forvaltningsplan for Mardalen. Forvaltningsplanen må ikke legge hindringer for ei eventuelt forlenging av stien opp til under fossen. Nesset kommune vil påpeke at økt vannføring i Mardalsfossen bør være et høyt prioritert tiltak. Forvaltningsplanen bør åpne opp for en mulighet for at bevegelseshemmede, etter søknad, kan benytte turveien med egnet kjøretøy. Nesset kommune viser til dokumentet «Uttale til Utkast til forvaltningsplan for Mardalen Naturreservat i Nesset, Møre og Romsdal» fra Mardøla formidlingssenter, Eikesdal bygdelag, Tor Olav Vevang, Runde Finnset, Torbjørn Utigard, Jostein og Eva Austigard, datert Saksopplysninger Dovrefjell nasjonalparkstyre har i møte , sak 068/2017, vedtatt å sende utkast til forvaltningsplan for Mardalen naturreservat på høring. Mardalen naturreservat ble opprettet i 2014 og omfatter til sammen 6090 dekar. Jutneset naturreservat, fra 2003, ble sammenslått med i Mardalen naturreservat. I 2015 fikk Dovrefjell nasjonalparkstyre overført forvaltningsmyndigheten fra fylkesmannen i Møre og Romsdal Viktige styringsdokumenter for verneforvaltningen er - Forskrift for verneområdet - Forvaltningsplan - Skjøtselsplan Det er Miljøfaglig utredning på oppdrag fra Dovrefjell nasjonalparkstyre som har laget utkast til forvaltningsplanen. Hensikten med planen er å legge opp en strategi for å ta vare på verneverdiene i et langt tidsperspektiv. Nasjonalparkstyret har funnet det hensiktsmessig å lage en forvaltningsplan som er så detaljert at den fungerer også som skjøtselsplan. Forvaltningsplanen trekker opp to viktige utfordringer for å bevare det biologiske mangfoldet i området. Hjortebestanden hindrer rekruttering av alm. Fossengene forsvinner på grunn av redusert vannføring i Mardalsfossen 149

154 Vurdering Mardalsfossen er kanskje den viktigste turistattraksjonen i kommunen. Ei arbeidsgruppe utreder mulighetene for etablering av et formidlingssenter som inneholder presentasjon av vannkraftutbygging, natur,- og kulturhistorie med mer. Dette er omtalt i forvaltningsplanen. Turvegen som er bygd på nordsiden av Mardøla gjør at området er blitt mer tilgjengelig. Ved behandling av handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg, k-sak 88/17, ble det vedtatt å ta med stibygging/forlenging av turveien inn til Mardalsfossen som uprioritert anlegg i langtidsplanen. I forbindelse med de årlige Eikesdalsdagene i begynnelsen av august blir det arrangert en friluftskonsert der gangbrua til turstien krysser Mardøla (Mardalskonserten). I retningslinjer for ferdsel (tabell 7) er det lagt opp til at det kan gis tillatelse for slikt arrangement for 4 år om gangen. I området like under Mardalsfossen ble det i 2014 satt ut en skulptur laget av kunstneren Antony Gormley. Skulpturprosjektet i regi av kunsteren Be Andr varte i to år og ble godt besøkt. Rådmannen vil komme med innspill om at dette bør nevnes i planen og signalisere ønske om lignende skulpturprosjekt i samme område i fremtiden. Rådmannen har i grunn ingen vesentlige merknader til de to hovedutfordringene som planen omhandler. Økt vannføring i vassdraget for å bevare fosseenga under Mardalsfossen er et tiltak som vernemyndighetene sammen med kommunen bør følge opp. Når det gjelder å redusere hjortebestanden for å minske beitetrykket på almetrær er dette et tiltak som ikke lar seg løse uten godt og konstruktivt samarbeid med rettighetshaverne i Eikesdal. Rådmannen får av og til henvendelser angående transport av bevegelseshemmede etter turveien. Dette bør omtales i retningslinjer for ferdsel i forskrifta. Økonomiske konsekvenser Betydning for folkehelse At dette området blir forvaltet er av stor betydning for områdets kvalitet som turistattraksjon, omdømme, kulturhistorie, rekreasjon og fysisk aktivitet. At det blir gjort tilgjengelig og at informasjon om områdets kvaliteter og særegenhet er positivt for kommunens innbyggere og besøkende fra hele verden- 150

155 Uttale til Utkast til forvaltningsplan for Mardalen Naturreservat i Nesset, Møre og Romsdal 1 151

156 Til Dovrefjell Nasjonalparkstyre v/bengt Fasteraune Postboks Lillehammer Uttale til Utkast til forvaltningsplan for Mardalen Naturreservat. Arkivsak nr. 2017/ Utvalssak nr 68/2017 Først og fremst vil vi rette ein stor takk til dykk som har hatt ansvaret og arbeidet med å skrive denne forvaltningsplanen for eit godt og særs grundig arbeid. Dette er eit dokument vi har hatt stor glede av å lese, og som vi trur vil bli eit verdifullt dokument for ettertida. I all hovudsak sluttar vi oss til dei overordna prinsippa og forslaga som er lagt fram i planen. Særleg sett vi stor pris på at de løftar fram nokre hovudutfordringar som vi sluttar oss heilt og fullt til; hjorteskade på alm og mangel på vatn med omsyn til attgroing. I tillegg vil vi også framheve dette med manglande styving og manglande beiting med bufe som ein trussel mot kulturlandskapet i Mardalen. At det blir foreslått tiltak for å rette opp i dette, t.d. med avslutting av reguleringa/auka vassføring (s 41) og sterkare regulering av hjortebestanden, ser vi svært positiv på. Det same gjer vi på at det også ligg føre gode og gjennomtenkte forslag og føringar når det gjeld beiting og skjøtsel. Dette er tiltak vi har tru på for å restaurere og ta vare på eit unikt natur- og kulturområde. For å tolke rett og forstå det ein ser når ein kjem til det særeigne kulturlandskapet i Eikesdalen er det viktig med kunnskap. Vi vil opplyse om at i nedre del av Eikesdalen, på gnr 79, dvs frå Litlvatnet og ned til Eikesdalsvatnet, inkl. Mardalen, finst det knapt ein m2 areal under ca m.o.h. som ikkje er kultivert av menneske. På 1600-talet var Eikesdal ein av dei største gardane i Romsdal, rekna i skyld. Berre fire andre gardar hadde høgare landsskyld (Dahle. Eikesdalingar i år, s 64. i Wadsten m fl. 2016). «Gnr 79 Eikesdal har alltid vore ein storgard og ingen andre gardar i Sira Sokn hadde så stor skyld», står det også i Gards- og ættesoge for Nesset, band VII, s 59. Det er nok ikkje areal i form av dyrkajord som er opphavet til dette, for det arealet er ganske begrensa. Det dette fortel om er ei svært god og berekraftig utnytting av dei naturgjevne tilhøva som fanst i utmarka, sidan skylda kunne bli så høg. For så godt som heile dette området har vore stelt slik villaeigarar av i dag steller hagane sine, berre at det har vore med nytte som formål, ikkje pryd. Heile dette området er eit kulturlandskap som er eit resultat av menneskets arbeid i samspel med naturen, ei intensiv utnytting og kultivering, der t.d. den skogen dei hadde nytte av (alm, hassel, furu, bjørk) vart dyrka og pleidd solitært eller i bestandar. Alt anna vart fjerna eller halde nede så godt det let seg gjere. Det er derfor umogleg å tenkje seg «villmark» der naturen har vore i ein uberørt, naturleg tilstand innanfor dette området, så lenge det har vore busetting her. Vi vil nemne at tilgang på eige bygningstømmer (furu) har vore ein av minimumsfaktorane i dalføret, og det er også i dag viktig for bøndene å ha tilgang til og kunne hauste tømmer av eigen skog. Med desse brillene på, ser vi at forvaltningsplanen har nokre tema som vi kunne ønske hadde vore sterkare vektlagt og belyst. Planen har fokus på dei naturfaglege verdiane i naturreservatet (s 4), dvs på tilgjengeleg kunnskap om naturen pr. i dag, for det meste botaniske kartleggingar og registreringar av seinare dato. Slik må det nok vere ifølgje det lovverk og dei retningsliner ein har å forhalde seg til. Men slik vi ser det er dette likevel berre ein del av eit bilde som er mykje større. Vi kunne ønske oss 2 152

157 ein noko betre historisk bakgrunn og dokumentasjon på korleis kulturlandskapet har vorte til i samspel mellom det naturgjevne og dei menneska som har budd og livnært seg her. For det er vel på grunn av dette samspelet at naturreservatet er verdt å verne? Vi meiner at det viktige dokumentet som denne forvaltningsplanen er, bør vere så komplett som mogleg, då vi tenkjer at planen kjem til å ha stor betydning for framtida. Vi kjem derfor til å legge vekt på å supplere, særleg når det gjeld framveksten av kulturlandskapet, i uttalen vår. Dei punkta vi kommenterer meiner vi er viktige å utdjupe, slik at det unike samspelet mellom folk og natur skal bli betre og rett forstått, og ivareteke, i naturreservatet. Nokre supplerande innspel, etter kapittel i Forvaltningsplanen: (Merk: Kjelder blir ført etter kvart i teksten, ikkje i eiga kjeldeliste, og dei omtalte dokumenta og fotoa er lagt ved sendinga som vedlegg, med unntak av Det finst berre ein. Eikesdalen. (Boka skal for ordens skuld refererast til som «Wadsten m.fl. 2016»)). Kap. 3. Historikk 3.2. Brukshistorie Alm Borkebrød og styving. Det bør gå fram av forvaltningsplanen at det er truleg inga enkelt bygd i heile landet som har meir styva alm enn Eikesdalen. Mange av desse almane finst i Mardalen. (Jordal, s 12. Eineståande Eikesdalen. 2016). Dette bør vere med for å grunngje betre kvifor Mardalen Naturreservat er eit særs viktig område, også i nasjonal samanheng. På s 11 i forvaltningsplanen står det at «Alma har tidlegare vore nytta til menneskemat når kornavlingane svikta ( ). Dette er for så vidt sant på eit generelt grunnlag, men det gjeld ikkje utan vidare for Eikesdalen. Informasjonen bør presiserast til å gjelde dei spesielle tilhøva akkurat her, for i Eikesdalen var alm i bruk i kronår som i uår, til føde for både folk og fe, og også ein svært viktig økonomisk næringsveg. Jordal skriv på s 13 i same artikkel (2016) om eit dødsbo i Eikesdalen som i 1743 hadde til gode 1 rd for 3 våg almemjøl på Lesjaskog, dvs 54 kg. Almemjøl er lett som fjon, så her er det snakk om enorme mengder i volum. At almemjøl er ei viktig handelsvare går også fram av H.P. Schnitlers Beskrivelse av Romsdals Fogderie og 1789, s 36, avsnitt [40]. Innerbarken av alm blir iflg. professor Rolf Nordhagen (avh. av 1954), rekna for å vere «et ganske høyverdig næringsmiddel». Dei som hadde tilgang på alm var rekna for å vere rike. Når almebrød var i bruk her i Eikesdalen til heilt inn på 1900-talet, så var det ikkje av naud, men fordi det smakar godt og har god bake- og næringsemne (Austigard, s 177. Borkebrødtradisjonar i Eikesdalen. 2016) Slått og beite Her viser vi til to dokument for utfyllande opplysningar om korleis hasselskogen har blitt gjødsla og stelt, og korleis utmarka i Mardalen og på gnr. 79 Eikesdal har vore nytta; H.P. Scnitlers Beskrivelse av Romsdals Fogderie og 1789 og Gards- og ættesoge for Nesset, band VII, om Eikesdalen (heretter G.VII). For å forstå den intensive bruken av skog og utmark, må ein vite at foringa av bufeet var basert på fòr som «almegnag» og «brøt» som vart hausta om vinteren, ved «lauving» om sommaren, og ved beiting og slått i utmarka om sommaren. Dyrkajorda var minimumsfaktoren, og den vart for det meste brukt til korn. Høy henta dei mykje av på utslåttar i utmarka (G.VII s 65 og 66), og høyet var det hestane som fekk (Schnitler s 38 [44]). Å køyre heim «almegnag» til dyrefor var stort sett det arbeidet karane dreiv med kvar einaste dag, frå seinhausten og heile vinteren gjennom, heilt fram til dei kunne sleppe ut dyra i mai

158 (Foto s 20 i Gards- og ættesoge for Nesset, band VII. Køyring av gnag på Vike). I pkt s 32, Generelle føringar for skjøtsel av haustingsskog, bør det derfor stå i andre kulepunkt: Styving kan gjerast frå seinhausten og heilt fram til lauvsprett. Lauving kan gjerast om sommaren Innhausting av almebast til mjøl skjedde ved å skjære av 2-3 år gamle greiner etter at sevja gjekk om våren (Austigard, Borkebrødtradisjonar i Eikesdalen, s , 2016). Når 8 års mellomrom mellom kvar styving er nemnt, er nok det med tanke på dyrefor. Å hauste almebast og bake almebrød er ein av dei aktivitetane vi tenkjer oss at det kan vere fint å ha med skuleklassar på ved Mardølasenteret. Det er viktig for oss at slik hausting også kan foregå i naturreservatet. Det bør derfor føyast til eit kulepunkt om at: Hausting av almebast til mjøl kan gjerast på 2-3 år gamle greiner på forsommaren, etter at sevja går Slått og beite, forts. Tidlegare var det vanleg å sleppe gris i store flokkar i utmarka her i Eikesdalen. Griseflokkane gjorde sannsynlegvis eit formidabelt «dyrkingsarbeid» og dei gjødsla godt der dei heldt seg. Dette la utan tvil grunnlaget for ein ekstra grøderik hasselskog og særs gode avlingar av nøtter, saman med det gode klimaet med rikeleg fukt og varme. Sjå om dette hos Schnitler s 31 avsnitt [26], s 37, avsnitt [43] og s 38 avsnitt [44]. Å «beite» med gris kan kanskje prøvast ut i inngjerda områder i naturreservatet? I Gards- og ættesoge for Nesset, band VII, står det omtala ei særs sinnrik, både arronderingsmessig og sosialt utjamnande, godt planlagt og godt innarbeidd rotasjonsbeiting som alle bruka på gnr 79 tok del i. Dette systemet gjorde at alle bruka fekk nytte dei beste og tidlegaste utmarksbeita og også måtte ta sin del av dei dårlegaste og seinaste beita, etter tur. Ein bør merke seg at denne evna til å utnytte ressursane var ein viktig føresetnad for busetnad i dalen, skriv forfattaren av bygdeboka (G.VII, s 66). Mardalen var ein viktig del av denne rotasjonsbeitinga. Om Mardalen står det i bygdeboka (s 65) at Austigards- og Utigardsbruka mjølka i Mardalen frå tidleg om våren til ca 25. mai, så var kyrne i Kjøtøyan oppmed Litlvatnet ein periode midt på sommaren, og så kom dei attende til Mardalen att om hausten. Fire av bruka på gnr 79 hadde dyrkamark, sommarhus og fjøs i Mardalen. Det vart då sjølvsagt beitt både med storfe og sau framgjennom heile Mardalen, og dei budde og hadde krøtera uti der heilt til alt foret var brukt opp om hausten. Det vil seie at det må ha vore eit ganske stort beitetrykk i Mardalen, som har gjort sitt til å halde landskapet ope. Det vart fast busetting på eit av 4 154

159 desse sommar-bruka i Mardalen frå 1922, og det vart beitt med både storfe og sau i utmarka fram til ca (Foto: Gards- og ættesoge for Nesset, band VII, s 194. Frodig frukthage i Mardalen, 1940-åra) Frå ca 1990, då Eikesdalsvegen vart opna, vart det gjort ein overeinskomst blant grunneigarane om å slutte å beite med storfe i Mardalen pga at ein no forventa større tilstrøyming av turistar, og at ein frykta at folk kunne bli skremt av til dels store flokkar med storfe som gjekk fritt i utmarka. Dette vil framleis vere eit problem dersom ein skal ta opp at beitinga i Mardalen, og det kan derfor t.d. bli nødvendig å gjerde på begge sider langs turvegen for å hindre at beitedyr og turistar kjem i konflikt med kvarandre. Vi vil gjere merksam på at det på gnr 79 nesten ikkje har vore halde geit dei siste par hundre åra. Dette trur vi kom av at geita ville kunne komme til å gjere stor skade på alm og hassel, og at denne skogen var så verdifull at ein derfor ikkje ville halde geit. Dette bør det takast omsyn til ved framtidig beiting i naturreservatet. Kap 4. Dagens status Eksisterande kunnskap I tredje avsnittet, s 13, står det; «I 1970, same året som Mardølaaksjonen, kom Gaare (1970) med dei første botaniske undersøkingane i samband med kraftutbyggingane i dalen. Desse undersøkingane var i hovudsak av plantelivet i fjellområda.» Ja, dessverre! Og det er jo heilt uforståeleg for oss i dag, og veldig mangelfullt, at det vart pålagt å utføre undersøkingar oppe på fjellområda og ikkje nede i sjølve Mardalen. Dette bør etter vårt syn kommenterast og kommuniserast litt tydelegare i forvaltningsplanen, slik at det går klart fram at vi ikkje har noko dokumentasjon om korleis det var før kraftutbygginga, då fossane enno rann naturleg. Dette er det viktig å gjere merksam på; å vite at vi ikkje veit, fordi det ikkje vart kartlagt. Vi har altså ikkje god nok kunnskap om kva som kan ha vore der av artar, og som no kan ha forsvunne. Dette gjer sjølvsagt at det blir vanskeleg å verdivurdere området riktig ut frå slik det var før kraftutbyggingane. Det finst vel heller ikkje nokon forskingsbaserte kartleggingar av klima og vegetasjon i Eikesdalen frå før 1950-talet, dvs før alle kraftutbyggingane, men det vi veit med sikkerheit er at ca 70 % av vatnet er ført vekk. Då alt dette vatnet tidlegare rann ned gjennom dalføret her, var heile den smale Eikesdalen som eit einaste stort drivhus mellom dei høge fjella, med ekstra høg luftfuktigheit og varme. På s 39, avsnitt [47] skriv Schnitler om dyrking av korn at «( ) de indhøster Deres Korn saa meget tiiligere, end andre Stæder i Romsdalen, ( ). Det er ikkje utan grunn at Eikesdalen fekk tilnamnet «Gosen», «Edens hage» eller også «Alme-Kaanan» (Wadsten m.fl. Det finst berre ein, s

160 2016). I dag kan vi vel seie at Eikesdalen ber preg av tiltakande «ørkenifisering» på grunn av at grunnvatnet er senka og at luftfuktigheita er betrakteleg redusert som følgje av kraftutbyggingane Bruk av området Turisme. Mardøla Formidlingssenter Tanken er at dette senteret først og fremst skal vere eit senter bygd på hendingane rundt Mardølaaksjonen i 1970, som truleg var verdas første sivil ulydigheitsaksjon for vern av natur. Tema som vil bli aktualisert i senteret er t.d. opphavet til aksjonen, bakgrunnen for at aksjonen oppsto akkurat i Eikesdalen, aksjonen dag for dag, ikkje-valdsfilosofien og sivil ulydigheit som politisk og demokratisk arbeidsform. Arbeidet, teikningane og ideane til Sigmund Kvaløy Setreng skal bli via stor plass og få eit eige rom i senteret i form av ei permanent utstilling, og vi er i kontakt med familien hans om dette. Vi ønskjer også å gjenskape ein teltleir der publikum, eller f.eks ein skuleklasse, skal kunne få ei kjensle av å «delta» i aksjonen. Vi ønskjer å bygge vidare på eit arkiv om aksjonen som vart påbegynt til 40- årsmarkeringa i 2010 og som stadig aukar i omfang, og samle all mogleg informasjon. Eit arkiv som dette er verdifullt i seg sjølv, med tanke på dokumentasjon og formidling, men også med tanke på forsking på tema som har med t.d. demokrati, naturvern og sivil ulydigheit som aksjonsform å gjere. Gruppa som står bak forprosjektet til Mardøla Formidlingssenter arbeider no for at senteret skal bli finansiert over statsbudsjettet. Vi meiner at det er eit nasjonalt ansvar å bygge og drive eit slikt senter, fordi Mardølaaksjonen var ei særs viktig hendig for landet vårt som markerte ei snuing, ikkje berre av den nasjonale politikken i etterkrigstida med naturøydeleggingar og «utbygging for ein kvar pris», men som også var ein viktig del av ei internasjonal trend for meir miljøbevisstheit og fokus på ivaretaking og vern av natur. I tillegg vil vi også formidle kunnskap og kompetanse om dei natur- og kulturverdiar og tradisjonar som er særeigne for Eikesdalen og Eikesdalsfjella, om nasjonalparken og landskapsvernområda generelt, og sjølvsagt om Mardalen Naturreservat spesielt. Kap 5. Forvaltning av Mardalen Naturreservat Mardalsfossen. (Foto: Haakon T. Utigard) Ytste Mardøla. (Foto: Birkeland) Kraftutbygging Tidlegare rann vatnet frå begge desse fossane ned fremst i Mardalen, med berre Julgrøet i mellom, 6 156

161 og vidare ned gjennom den tronge trakta som Mardalen er (sjå kart s 19 i forvaltningsplanen). Fotoet til høgre viser Ytste Mardøla, ca Legg merke til at her er skog så godt som heilt fråverande. Der mannen (Torleiv T. Utigard) står, er det pr. i dag så godt som heilt attgrodd av stor skog og heilt uframkommeleg. Dette er ein god dokumentasjon på at etter at vatnet i fossane forsvann og at beitinga avtok og etterkvart vart heilt avslutta, så har skogen hatt særs gode/alt for gode vekstvilkår. Dette er altså ikkje ei naturleg utvikling, dette kjem først og fremst av at fossane er borte. Til samanlikning har vi på DigitaltMuseum funne eit foto frå ca 1900, som er teke frå Utigard oppover mot lia opp Sandgrovskaret, inne i Eikesdalen: (Foto: DigitaltMuseum: Sjå på dette bildet. Her er det mykje meir skog i ca år 1900 enn det er pr. i dag. Skogen på dette bildet verkar til å vere ganske homogen, og vi trur derfor ut frå «kvalifisert gjetting» at dette må vere hasselskog. Det er det som for det meste veks her også i dag. Samanlikna med fotoet av Ytste Mardøla 55 år seinare, viser dette fotoet med all mogleg tydelegheit at klimaet og vekstvilkåra har vore svært gode inne i sjølve Eikesdalen, slik dei også var nede på sjølve Mardalsbøen, enn det var oppunder dei enorme vassmengdene i fossane som rann ned øvst i Mardalen, og at det derfor er særs viktig å få att rikelege mengder med vatn i fossen/ane for å gjenskape og restaurere både fosseenga og også det som har blitt omtala som «regnskog» nedover langs Mardøla, elva i Mardalen. Kap 5.2 Bevaringsmål, skjøtselstiltak og oppsyn Her er det gjort eit særs godt arbeid, og vi er svært tilfredse med dei tiltaka som er foreslått. Mardalen Naturreservat er eit særeige natur- og kulturlandskap, og med dei tiltaka som er foreslått her trur vi at området på litt sikt vil kunne framstå som enno meir verdifullt og interessant. Det vi saknar her er meir fokus på skjøtsel av hasselbestanden i område 2, 3 og 4. Vi ønskjer at hasselen også skal få eigne punkt i tabell 4 og 5, og eit eige punkt som beskriv korleis hasselen skal stellast og kultiverast. Tabell 6, s 32. Framandartar. Her vil vi spesielt nemne bringebærris og borre. Desse er kanskje ikkje rekna som framandartar, men begge har komme til og spreidd seg kraftig dei seinare åra. Det bør etter vårt syn settast inn tiltak for å utrydde borre heilt og halde bringebærriset nede, då det lett trenger vekk andre artar

162 Brukarinteresser nemnde i forskrifta Tabell 7, s 38. Vedlikehald av turistvegen. Vi støttar i prinsippet føringane her, men vil nemne at det er til dels store vedlikehaldskostnader knytt til vegen kvart år, og at Eikesdal Bygdelag, som står som eigar av vegen, ikkje har midlar til å koste dette vedlikehaldet. Det er både overflatevatn på vegen og bekkefar frå lia som grev vekk både grusdekket og til dels sjølve vegen i såpass lange strekningar som ca 100 m. Skadeomfanget er uforutsigbart og endrar seg frå år til år. Vedlikehaldskostnadane må finansierast på annan måte enn gjennom ei bygdevelforeinings slunkne lagskasse. Sidan NP-forvaltninga kjem til å måtte bruke vegen i samband med både skjøtsel og oppsyn, meiner vi at det bør vurderast å bidra med ei årleg støtte til vedlikehald av vegen. Vi vil foreslå at det blir tatt inn i forskrifta at det kan lagast enkle grøfter i vegkanten mot lia og stikkrenner gjennom vegen der det viser seg at det er nødvendig. Vi foreslår også at det bør komme inn eit punkt om at sitteplassen oppe på Martinhjellen bør kunne re-erablerast, gjerne med ein gapahuk og bålplass. Vi reknar det som sjølvsagt at den gamle stien over Martinhjellen, opp Martinskårå langs Ytste Mardøla og opp til Mardalsbotn, kan ryddast og haldast i hevd. Denne stien er ikkje merka av på kartet og den er lite brukt. Slik bør det fortsatt vere då det er ganske rasfarleg opp Martinskårå, men frå gammalt av har dette vore både fjell- og jaktveg og ein veg som vart brukt i samband med beiting i Mardalsbotn. Forureining i naturreservatet i form av «utedo» oppover langs turvegen har hittil vore eit ikkje omsnakka tema, men det må leggast til rette så vi slepp dette problemet for framtida. Det er nyleg blitt tatt eit initiativ overfor Nesset Kommune for å få til ei ordning for finansiering av vegvedlikehaldet, og også av opne toalett ved P-plassen i Mardalen Andre brukarinteresser Tabell 9. s 41, Vassdragsregulering av Mardalsfossen. «Avslutting av reguleringa eller i alle høve auka vassføring». Å få att Mardalsfossen i fri og naturleg form, og helst også Ytste Mardøla, er etter vårt syn sjølve kjernen i å restaurere dette unike naturområdet. Eit naturreservat utan vatnet er som ei klokke utan kolv, den vil ikkje kime, den vil vere utan det naturlege regnskogaktige, grøderike livet, same kva vi elles gjer. Auka vassføring, eller ei minstevassføring, vil sjølvsagt vere betre enn ingenting, men vi trur at det er berre fritt vatn som kan gjenskape den sterkt forringa fosseenga og naturen i Mardalen Naturreservat. Ein kunstig «sleppt» foss vil like fullt vere ein «død» foss. Det vil sannsynlegvis også by på både tekniske og naturlege utfordringar å sleppe vatn frå ca 1000 m.o.h. særleg mykje tidlegare enn i dag (20. juni). Vi ser derfor helst at «i alle høve auka vassføring» blir fjerna i dette punktet. Dette meiner vi er det aller viktigaste tiltaket for å restaurere naturreservatet, og ønskjer at dette skal givast så sterk juridisk føring som mogleg er i forvaltningsplanen. Forvaltninga i framtida Mardalen Naturreservat er heilt annleis enn dei andre verneområda som Dovrefjell Nasjonalparkstyre har forvaltaransvar for. Vi meiner derfor at forvaltning, oppsyn og administrasjon av naturreservatet bør lokaliserast til Mardalen og bli knytt til Mardøla Formidlingssenter, gjerne etter modell av Villreinsenteret på Hjerkinn, der NP-forvaltninga er samlokalisert med informasjonsog besøkssenteret. I tilknyting til senteret i Mardalen ser vi for oss at det skal foregå både administrasjon, forvaltning, oppsyn, forsking, formidling, skjøtsel, kursverksemd mm, og vi tenkjer oss fleire stillingar som t.d. kan 8 158

163 innehalde: dagleg drift av senteret forvaltning/administrasjon av naturreservatet skjøtsel naturveiledning og kursverksemd oppsyn forsking, både på natur- og kulturtilhøve og på sivil ulydigheit anna Vi tenkjer oss eit spleiselag for finansiering av både stillingar og til utarbeiding av permanente utstillingar og informasjon, der Mardøla Formidlingssenter, SNO og NP-styret m.fl. kan vere med og samarbeide om utforming og finansiering. Informasjon om Mardalen Naturreservat og dei andre aktuelle landskapsvernområda og nasjonalparken kan kanskje vere aktuelt å finansiere t.d. gjennom Bestillingsdialogen og gjennom nasjonalparkane si profileringsverksemd? Dette ønskjer vi å drøfte nærare med NP-styret for å finne løysingar på i fellesskap. Oppsummering Vi sluttar oss i all hovedsak til Forvaltningsplanen slik den føreligg, men ønskjer at dei punkta vi har vist til ovanfor kan bli endra, utdjupa, og/eller forsterka så langt det er mogleg, og ser fram til samarbeid om både Mardøla Formidlingssenter og Mardalen Naturreservat. Eikesdal Med helsing Mardøla Formidlingssenter v/ leiar Svein Atle Roset (sign.) Eikesdal Bygdelag v/ leiar Ingrid Finset (sign.) Tor Olav Vevang, gnr 79/3 (sign.) Rune Finnset, gnr 79/5 (sign.) Torbjørn Utigard, gnr 79/7 (sign.) Jostein og Eva Austigard, gnr 79/6 og 79/34 (sign.) Kari og Jan Meringdal, gnr 79/11 (sign.) Sol Stafsnes, gnr 79/15 (sign.) Gunnhild Reitan, gnr79/1, 79/59 og 79/18 (sign.) Ref. Marit Wadsten 9 159

164 å:)» 23 FEB 2013 Statkraft Dovrefjell ' nasjonalparkstyre ' "POSTADRESSE semen EnergiAS Postboks 987 Postboks 200 Lilleaker 2626 LILLEHAMMER 0216 OSLO Norge BESØKSADRESSE Fykan 8160 GLOMFJORD TLF: FAX DERES REE/DATO VAR REF STED/DATO ' " INTERNETT 2017/7612-6/ Glomfjord, WWW-S'a krafim E POST MARDALEN NATURRESERVAT - HØRING FORVALTNINGSPLAN. MERKNAD FRA STATKRAFT ENERGI AS. Det vises til brev av med høring på utkast til forvaltningsplan for Mardalen naturreservat i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Statkraft Energi AS har en merknad i forhold til de foreslåtte tiltakene om økt minstevannføring i Mardalsfossen, samt ønsket om å nedlegge reguleringen av Mardølavassdraget. Statkraft regulerer vassdraget i henhold til reguleringsbestemmelser gitt i kongelig resolusjon av : Statsreguleringen for utbygging av Eikesdal/Grytten kraftanlegg mv., og i henhold til de endringene som ble gjort i manøvreringsreglementet vedrørende vannslippet i Mardalsfossen i Kronprinsregentens res. 28. september lfølge konsesjonen kan konsesjonsvilkårene revideres etter 50 år, dvs Det er NVE (vassdragsmyndigheten) som avgjør om vilkårsrevisjon skal iverksettes ut fra en konkret vurdering av de krav som evt. blir fremmet av representanter for allmenne interesser. Innholdet i en eventuell vilkårsrevisjon vil følge av de begrensninger som lovverk og praksis tilsier. Dette kan variere nokså mye ut fra hvilke krav som blir fremmet av representantene for allmenne interesser, men det er viktig å være klar over at det bare er konsesjonsvilkårene som kan revideres, ikke selve konsesjonen. Et opphør av reguleringen, slik som det tas til ordet for i forvaltningsplanens tabell 9, side 41, er således ikke noe tema i en vilkårsrevisjon. Hovedformålet med en vilkårsrevisjon er å bedre miljøforholdene i de regulerte vassdragene. Det gjøres en samfunnsmessig avveining av gevinsten av mulige miljøforbedringer i vassdraget sett i forhold til de samfunnsmessige kostnadene ved redusert fornybar og regulerbar kraftproduksjon. Det vil selvsagt være legitimt for Dovrefjell nasjonalparkstyre å fremme ønske om økt vannføring i Mardalsfossen dersom NVE åpner for vilkårsrevisjon av konsesjonen for Eikesdal/Gryttenutbyggingen. Vi mener likevel at dette bør fremmes som en egen sak, og ikke gjennom forvaltningsplanen til Mardalen naturreservat. Med vennlig hilsen for Statkraft Energi AS final /2(w4' 't"4-'k Tormod Kristiansen 3km, c, (man «Fagleder Svein Arne ormann Saksbehandler SAKSBEHANDLERJADM ENHET "TLF/FAX ~~E7POST "5o Svein Arne Normann / SveinArne.Normann@statkraft.com 1/1 160

165 Kommentar til høyringsuttale frå «Mardølagruppa» til Utkast til forvaltningsplan for Mardalen naturreservat. Kristin Wangen, miljøfagleg utredning Etter ynskje frå nasjonalparkstyret v/carl Bjurstedt, har eg gått gjennom høyringsuttalingar for utkastet til forvaltningsplan for Mardalen naturreservat, og kommentert dei relevante naturfaglige innspela. Tilbakemeldingane verkar gode og grundige, og eg er glad for å sjå at høyringsinstansane i hovudsak verkar nøgd. Eg vil i dette notatet ta for meg den felles fråsegna frå grunneigarar og Mardøla Formidlingssenter, då det er denne som er mest omfattande og relevant for mitt fagfelt. I denne fråsegna er det fleire konstruktive tilbakemeldingar på utkastet til forvaltningsplan. Blant anna er det gjeve fleire nye, relevante kjelder/referansar, og det er kome viktige faglege supplement som enkelt bør kunne flettast inn i forvaltningsplanen, ikkje minst på tema kulturhistorie. Tilbakemeldingane retter seg først og fremst mot ynskjet om at forvaltningsplanen skal supplerast, spesielt gjennom ein betre dekking av den historiske bakgrunnen og dokumentasjon på korleis kulturlandskapet har vorte til i samspelet mellom menneskjer og natur. Forvaltningsplanen, slik den føreligg no, er sparsam på dette fagfeltet. Sidan det er verneformålet i forskrifta som har vore utgangspunktet for planen, er det også naturverdiane i naturreservatet som har vore i fokuset, og derfor har dette temaet vorte meir sparsamt dekt. Likevel, sett i samanheng med dei kulturverdiane som Mardalen naturreservat også representerer, vil det vere ein styrke om dette temaet blir betre skildra i forvaltningsplanen. Særleg der dette har ein direkte relevans for korleis skogen vart skjøtta. Naturverdiane i Mardalen naturreservat har utan tvil vorte styrka av denne skjøtselen (blant anna ved ein selektiv hogst til fordel for edellauvtrea alm og hassel, som også har fått bli gamle). Her kjem nokre konkrete kommentarar til uttalen, der det er vist til ulike kapittel i fråsegna. Dei punkta som ikkje er kommentert anser eg som meir passande at nasjonalparkstyret tek direkte hand om. Kap 3. Historikk. Her har høyringsinstansane kome med fleire forslag til rettingar og supplement, som godt kan takast til følgje i forvaltningsplanen, i tillegg til kunnskap og kjelder som er gode utgangspunkt for å gjere denne delen av forvaltningsplanen noko meir fyldig. På side 4 står det «I pkt s 32, Generelle føringar for skjøtsel av haustingsskog, bør det derfor stå i andre kulepunkt: Styving kan gjerast frå seinhausten og heilt fram til lauvsprett. Lauving kan gjerast om sommaren» I tillegg vert det foreslått å legge til eit kulepunkt til: «Hausting av almebast til mjøl kan gjerast på 2-3 år gamle greiner på forsommaren, etter at sevja går.» På generelt grunnlag skal skjøtsel skje på same måte som tradisjonell skjøtsel på staden. Det vart forsøkt nøsta opp i korleis det vart gjort i Eikesdalen, og det er på grunnlag av dette at skjøtselsråda i forvaltningsplanen vart laga. Det er tydeleg at høyringsinstansen sit inne med mykje kunnskap kring korleis dette vart gjort i Eikesdalen, med støtte i gode kjelder, og eg støttar derfor denne endringa i skjøtselsråda. Når det gjeld beiting av gris: Det er dokumentert fleire kalkkrevjande artar av marklevande sopp i Mardalen (sjå Artskart). Det er usikkert kva effekt grisar vil ha på desse sopp-artane. Blant anna vil 161

166 fleire beitemarksopp i open naturbeitemark tåle dårlig både gjødsling og forstyrra jord, men gris i hasselskog er ein annan sak, og eg er usikker på kor overførbart dette er. Sambandet mellom gris og trøflar er velkjent, og i Eikesdalen er det registrert eit uvanleg stort mangfald av sjeldne trøflar. Dette kan tyde på at gris kan ha ein positiv effekt på artsmangfald av sopp. Men, gris kan rote svært mykje opp, og gjere stor skade. Derfor må ein ha god kunnskap om historisk bruk av grisen, og det må gjennomførast på ein gjennomtenkt måte, og varsamt i starten. Det bør skje i samråd med ein soppkyndig person. Elles er det generelt positiv til at ein tar opp att tradisjonell skjøtsel i naturreservatet, og det er svært bra at det vert tatt initiativ til dette, og er vilje til å få det til. Med andre ord kan dette godt inkluderast i skjøtselsplanen. Beiting av storfe og sau: Frå eit naturfagleg perspektiv stiller eg meg positiv til beite av kyr og sau i Mardalen naturreservat, forutsatt at ein ikkje tilleggsfôrar. Naturfagleg sett var det klart til skade at utmarksbeite av storfe i Eikesdalen tok slutt rundt Dette har nok vore ein viktig årsak til attgroing med kratt og urtevegetasjon mange stader, og redusert livsvilkåra for ein god del spesielle og raudlista arter i dalføret. Eg støtter også at det ikkje vert brukt geit, då dei potensielt kan føre til stor skade på alm og i spesielle tilfelle også hassel. Det ideelle er at ein brukar tradisjonelle beitedyr, som gamle storferaser. Kap 4. Dagens status Eksisterande kunnskap Angåande undersøkingar i fjellområda og ikkje nedanfor fossen: Eg er eining i at det er synd slike vantar. Dette vart ikkje godt nok presisert i utkastet, og eg ser på det som ein glipp frå mi side. Det bør presiserast at det var ein stor svakheit ved forundersøkingane til vassdragsutbyggingane at berre fjellområda vart undersøkt. Dermed er det ikkje mogleg å dokumentere dei naturverdiane som har vore i fosserøyksona og som truleg har gått tapt, og som også kan å vore utbreidd langt ned gjennom sjølve Mardalen, og ikkje berre under sjølve fossen. Kap : Eit eige formidlingssenter, med dei perspektiva som ligger bak, verker både interessant og svært positivt i arbeidet med å bevare og synliggjøre dei store naturverdiane og det historiske vernearbeidet som finnes i området. Eg håper dette vert realisert, men det vert utanfor rammene av mitt oppdrag å komme med konkrete forslag her, eller inkludere det i utkastet til forvaltningsplan. Kap 5. Forvaltning av Mardalen naturreservat Kraftutbygging Det blir presentert bilete som er god dokumentasjon på den effekten fossen og beitet hadde på å halde landskapet ope. Dette er illustrative bilete som med fordel kan inkluderast i forvaltningsplanen. Eg vil likevel understreke at det ganske sikkert er ein kombinasjon av fjerning av vatn og redusert beite som er årsaken til den store attgroinga med skog også ved Ytste Mardøla, og ganske sikkert ikkje vassdragsutbygginga aleine. Vidare er det nemnt at skogen ned Mardalen vart kalla «regnskog». Betyr det at dei som gjekk der kjende «regndråpar» altså fukten danna av fosserøyk frå Mardalsfossen? I så tilfelle er dette ein klar indikasjon på at det faktisk har vore fosserøykskog her. Kva som fanst av naturverdiar veit vi diverre ikkje lenger, sidan det manglar undersøkingar frå før utbygginga, men det er godt mogeleg at det her fantes spesialiserte og kanskje også truga artar knytt til slik skog. 162

167 Kap 5.2 Bevaringsmål, skjøtsel og oppsyn: Det er tydeleg eit engasjement og eit ynskje om å skjøtte forvaltningsområda i Mardalen, og dette er svært positivt. Dersom det finst midlar og arbeidskraft til å skjøtte eit område med hasselskog er dette positivt. Eg er usikker på koplinga mellom slik skjøtsel og naturfaglege verdiar. Dersom skjøtselen gir auka innslag av kraftige hasselkratt med gamle, kraftige stammer, så er dette positivt for artsmangfaldet. Ein meir lysopen skog er også positivt for mange artar. Selektiv hogst til fordel for hassel og alm vil fremje dominansen av edellauvskog slik den har blitt i dag, og er også positivt. Gamle individ av andre treslag bør likevel framleis få stå i fred. Framandartar: Bringebær er i dette tilfellet ein problemart, som kjem av opphør av skjøtsel. Dersom ein tek opp att beite, vil denne naturlig verte redusert, og dermed vil det ikkje vere behov for særskilte tiltak for å bekjempe denne Brukarinteresser nemnde i forskrifta Frå eit naturfagleg perspektiv ser eg ikkje at det er problematisk å utbetre vegen slik som skildra i fråsegna. Det same gjeld toalettløysinga som er skildra Andre brukarinteresser, vassdragsreguleringa «Avslutting av reguleringa, eller i alle høve auka vassføring.» Høyringsinstansen ynskjer at «i alle høve auka vassføring» vert fjerna. Her vert det lagt fram mange gode argument for å sleppe fossen heilt fri. Ut frå ei naturfagleg perspektiv (som er min jobb), vil eg sei: I dag er det ikkje dokumentert noko artsmangfald ned sjølve Mardalen som er avhengig fosserøyk frå Mardalsfossen. Dersom her var fosserøykskog tidlegare (som dokumentasjon nemnt over kanskje tyder på), så ser det ut til at denne no har gått tapt. Derimot er der fortsatt att naturverdiar knytt til fosseenga som tilseier at vassføringa av naturfaglege omsyn med fordel bør aukast betraktelig, og helst sleppast fri. Samstundes er det eit potensial for å restaurere fosserøykskogen ned Mardalen og artsmangfaldet knytt til denne om ein slepp fossen fri. Eit frislepping av fossen kan på sikt føre til at dei fuktkrevjande skogsmiljøa vert restaurert, inkludert ein gradvis rekolonisering av dei artane som kan ha forsvunne. Ein generell økologisk fordel med frisleppt foss er også at ein beheld dei naturlige svingingane i vassføringa, inkludert flomtoppane, som er viktig for å oppretthalde blant anna flomskogsmark over tid. Kor tydeleg og sterkt ei målsetting om auka naturleg vassføring skal formulerast i forvaltningsplanen er likevel eit punkt eg meiner nasjonalparkstyret må ta stilling til, og som vert utanfor rammane for mitt mandat /Tingvoll Kristin Wangen Miljøfaglig Utredning AS 163

168 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Sakshandsamar: Carl S. Bjurstedt Dato: Utval Utvalssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 12/ Skjøtselsplanar for Geitreiten og slåttenger på Hoem naturbeitemark - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - utsending på høyring. Innstilling frå forvaltar --- slutt på innstilling --- Dokument i saka Vedlegg: 1 Adresseliste - Hoem og Geitreiten 2. Skjøtselsplan for naturbeitemark på Hoem utkast Skjøtselsplan for slåttenger på Geitreiten utkast (2 og 3 lagt ved som lenke på grunn av omfang - 15 sider kvar) Saksopplysninger Desse to skjøtselsplanane ble utarbeida av Miljøfaglig Utredning (MFU) v/ Kristin Wangen og Geir Gaarder i løpet av Finansieringa var, som for forvaltningsplanen for Mardalen, restmidlar (33 ) frå bestillingsdialogen i Samarbeid med grunneigar var ein del av oppdraget. Initiativet kom opphavleg frå Fylkesmannen, samstundes med drøftinga om overtaking av Mardalen NR. Nesset kommune var og inne i biletet som pådrivar. Grunneigaren på Hoem er òg grunneigar i Mardalen, og tok opp ønskje om å få utarbeidd desse skjøtselsplanane i samband med drøftingane om opprettinga av reservatet. Han har i mange år skjøtta desse område, men ønska faglege råd. Vidare gir godkjende skjøtselsplanar grunnlag for stønad frå regionalt miljøprogram til tiltaka, i nokon mon òg for SMIL-midlar og tilskott i «bestillingsdialogen». Slike skjøtselsplanar vert i regelen utarbeida i samarbeid med landbruksstyresmaktene i kommunane, men i verneområde er det ansvaret til forvaltningsstyresmakta. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 164

169 Samandrag av planane Planane tek utganspunkt i kva slag kulturlandskap som har vore og framleis delvis er på dei to lokalitetane. Den gjev praktiske og konkrete råd for korleis ein kan arbeide for å få attende det gamle kulturlandskapet i størst mogleg grad. Eit framlegg til tiltak ein skal vere merksam på er bruk av Roundup (glyfosat) til handsaming av stubbar for å hindre renningar etter rydding. Dette er eit praktisk tiltak for å gjere arbeidet gjennomførleg utan alt for stor arbeidsinnsats. Bruk av slike middel er i utgangspunktet forbode i verneforskrifta. Slik bruken må i tilfelle søkast om og få dispensasjon frå nasjonalparkstyret. Kart som viser kor dei to områda ligg. Geitreiten lengst nord. Heimelsgrunnlag Delegering Høyringssaker er ikkje nemnde i delegeringsreglementet men det er naturleg at det er styret som sender ein skjøtselsplan på høyring. Verneformål forskrift Formålet med Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å ta vare på eit eigenarta og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminne etter fangst, jordbruk og beitebruk. Vidare å ta vare på variasjonen i naturen, frå høgfjell med villrein til rike lauvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske førekomstar og landskapsformer. Lenke til forskrifta under dokument i saka. Viktigaste delar er gjengjeve i planane. Etter 5 skal det utarbeidast forvaltningsplan som kan ha retningsliner for skjøtsel. (Det er vanleg at planar for skjøtsel vert lagd separat.) Forvaltningsplan Kartlegging av trong for skjøtselsplanar for kulturlandskap og utarbeiding av slike er eit tiltak i forvaltningsplanen for dette landskapsvernområdet. Naturmangfaldlova Denne seier ikkje noko særskilt om skjøtselsplanar. Presedens Ikkje aktuelt her. Styret har ikkje handsama skjøtselsplanar tidlegare. Side 2 av 3 165