31/17 14/ Underveismelding - kommunedelplan for sentrum /17 16/ Kommuneplanens samfunnsdel - fastsetting av planprogram

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige Orientering Orientering om sentrumsplanen (ca. 15 min) SAKSKART Side Saker til behandling 31/17 14/ Underveismelding - kommunedelplan for sentrum /17 16/ Kommuneplanens samfunnsdel - fastsetting av planprogram 33/17 12/ Sluttrapport investeringer knyttet til IKT-plan for skoler og barnehager i Sarpsborg kommune /17 12/ Regnskapsavslutning Friidrettsanlegg Kalnes 14 35/17 12/ Regnskapsavslutning Tindlund barnehage 15 36/17 13/ Regnskapsavslutning Sandbakken barnehage 16 37/17 14/ Regnskapsavslutning Øvre Lande/Bakkeli separering 17 38/17 17/ Årsrapport og årsregnskap Sarpsborg kommune 18 39/17 17/ Stasjonsveien 52 - oppfølging av kjøpekontrakt 24 40/17 15/ Sarpsborg Scene - Universell utforming ny vurdering 27 41/17 14/ Søknad om midler til restaurering av "Ode til lyset", lydskulpturen ved Storedal Kultursenter. 31 1

2 42/17 16/ Søknad om tilskudd til det internasjonale sykkelrittet Ladies Tour of Norway 34 43/17 17/ Revidering av finansreglement 36 44/17 17/ Press på heldøgnsomsorgen - oppstart av Kruseløkka sykehjem 39 45/17 16/ Valg til styrer, råd og utvalg etter Kjersti Tharaldsen (AP) 42 Referatsaker 11/17 17/ Protokoll Formannskapet Formannskapskontoret 2. mai 2017 Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling Sak 31/17 Underveismelding - kommunedelplan for sentrum Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Simonett Halvorsen-Lange Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Saksordførersak. Saksordfører: Annar Hasle (KRF) Medsaksbehandlere: Laila Vestby (enhet plan og samfunnsutvikling), Trond Klausen(enhet eiendom), Lise- Lotte Torp (beredskapskoordinator), Per-Erik Johansen (enhet byggesak landbruk og kart) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Vedlegg 1: Evalueringsrapport «Mulighetsstudie knutepunktutvikling Sarpsborg». Vedlegg 2: Kart, reviderte risikokonturer, februar Vedlegg 3: Alternativvurderinger sentrale plangrep. Sammendrag: Underveismeldingen redegjør for status og innkomne grunnlagsutredninger. Rådmannen anbefaler at rapporten «Evaluering av parallelloppdrag og anbefalinger til videre planarbeid- Knutepunktutvikling Sarpsborg» (vedlegg 1) får status som grunnlagsutredning. Underveismeldingen inneholder også nye reviderte risikokonturer (vedlegg 2), som vil være grunnlag inn i endelig fastsettelse av hensynssoner. Samtidig presenterer rådmannen forslag til overordnede målsettinger og sentrale plangrep, og anbefaler at følgende legges til grunn for videre arbeid med kommunedelplanen: Overordnet målsetting: Byen skal være et attraktivt sted å jobbe, bo og besøke. Delmål (slik vil vi ha det): o Sentrum er samlingspunktet og drivkraften for Sarpsborgs attraktivitet o Byen skal oppfordre til økt byliv o Den moderne byen bygges på historisk identitet og bærekraftige blågrønne løsninger. o Myke trafikanter settes først i sentrum Plangrep 1: Utvikle en moderne, kompakt by, med gangavstand til dagligdagse gjøremål Plangrep 2: Utvikler «sentrumstriangelet» som tyngdepunkt for handel, næring og kultur, med nytt, fremtidsrettet stasjonsområde som motor Plangrep 3: Tilrettelegger for fleksibel kvartalsutbygging Plangrep 4: Sikre helhetlige kulturmiljøer Saken fremlegger også alternative vurderinger som er gjort om de sentrale plangrepene (vedlegg 3). 3

4 Utredning: 1. Status og grunnlagsutredninger: Sentrumsplanarbeidet er i en sluttfase, der grunnlagsutredninger i henhold til planprogrammet nå er gjennomført og overordnet plangrep foreligger. Det er mål om høring av planen etter sommeren, og vedtak i løpet av Følgende grunnlagsutredninger er nå avsluttet: Rodeos steds, - og mulighetsanalyse. Steds, - og mulighetsanalysen legger frem anbefalinger for fremtidig vern, forslag til overordnede fremtidige plangrep og tiltak, samt sosiokulturell analyse av østre bydel. Rapportene kan leses via link: Steds,- og mulighetsanalyse Kvartalenes utnyttelsesgrad, tre lokale arkitektkontor. Kvartalenes utnyttelsesgrad legger frem tre anbefalinger for fremtidig kvartalsutbygging i indre by. Rapportene kan leses via link: Tre bidrag, kvartalenes utnyttelse Mulighetsstudier knutepunktutvikling Sarpsborg, tre skandinaviske team og evalueringsrapport. I 2016 ble det også utført mulighetsstudier for knutepunktutvikling ved ny Sarpsborg stasjon. Dette ble gjennomført på oppdrag fra Bane Nor, Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune. Det var tre konsulentfirmaer som leverte hvert sitt bidrag. Hensikten med mulighetsstudiet var å identifisere gode, robuste og gjennomførbare byplangrep for møtet mellom Sarpsborg sentrum og stasjon, med vekt på utforming av et effektivt kollektivknutepunkt, fremtidig sentrumsutvidelse og bystruktur, attraktive løsninger for gang- /sykkel- og kollektivtrafikk, samt gode forbindelser på tvers av jernbanesporet og stasjonsområdet. Konsulenten har levert hver sin rapport med anbefalinger for hvordan et nytt framtidsrettet knutepunkt kan utvikle seg i Sarpsborg. Rapportene kan leses via link: Tre bidrag, mulighetsstudier knutepunktutvikling Arbeidet er nå evaluert av oppdragsgruppen, og en evalueringsrapport er produsert (vedlegg 1). Evalueringsrapporten er ment som grunnlag inn i ulike planprosesser hos samarbeidspartene. Flere anbefalinger er aktuelle for sentrumsplanarbeidet, og fremheves i saken. Rådmannen anbefaler at evalueringsrapporten får status som grunnlagsrapport for sentrumsplanen. 2. Hensynssone I arbeidet med kommunedelplan for sentrum er fastsettelse av hensynssone rundt storulykkebedriften Borregaard en sentral deloppgave. I underveismelding mars 2016 ble det orientert om det pågående arbeidet med hensynssonen, fremlagt kart og innført midlertidig saksbehandlingspraksis. I denne saken fremlegges revidert kart (vedlegg 2 1 ), og forslag til restriksjoner. Restriksjonene gjelder for nye tiltak som beskrevet under, og vil utformes etter anbefaling fra DSBs veileder for sikkerheten rundt storulykkevirksomheter: 1 Risikokonturene er utarbeidet av DNV-GL for Borregaard, og klarert av Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Kartet viser risikokonturer rundt bedriften. 4

5 Restriksjoner for etablering av nye tiltak Skole, barnehage, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner Hotell, kjøpesenter og store publikumsarenaer I ytre sone I midtre sone I indre sone 2 x x x x x x Boliger x x x x Tiltak for bruk av den allmenne befolkningen, herunder butikker, mindre overnattingssteder og offentlig ferdsel Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet Offentlig vei, jernbane og lignende Dersom det fremmes tiltak som er i strid med nevnte anbefalinger vil kommunen frem til endelig vedtak av hensynssone med bestemmelser, måtte nedlegge midlertidig bygge- og delingsforbud. Endelig hensynssone vil nedlegges i sentrumsplanens plankart og bestemmelser. «Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter» fra DSB og vedlagt kart som viser risikokonturer rundt bedriften, legges til grunn for utarbeidelse av disse. Rådmannen avholdt åpent møte for å informere om risikokonturene og det videre arbeidet med hensynssonen 26. april Overordnede målsettinger: Eksisterende sentrumsplan slår fast målene om et attraktivt og levende sentrum, men hva betyr egentlig dette? På bakgrunn av faglige og alternative vurderinger (vedlegg 3), innspill, medvirkning og anbefalinger fra grunnlagsutredninger gjennom hele sentrumsplanprosessen, legger rådmannen frem forslag til overordnet mål og delmål for fremtidig sentrumsutvikling: Overordnet målsetting: Byen skal være et attraktivt sted å jobbe, bo og besøke Delmål (slik vil vi ha det): o Sentrum er samlingspunktet og drivkraften for Sarpsborgs attraktivitet o Byen skal oppfordre til økt byliv o Den moderne byen bygges på historisk identitet og bærekraftige blågrønne løsninger. o Myke trafikanter settes først i sentrum To premisser fragrunnlagsutredningene har vært avgjørende for alternativvurderingene og utvikling av rådmannens forslag til delmål: 1. Gangavstand. Gangavstand legges som premiss for fremtidig sentrumsutvikling. Grepet fremmer nærhetskvaliteter, som betyr at du kan nå dagligdagse gjøremål til fots. Premisset vil, i tillegg til å begrense biltrafikken, øke befolkningen og brukerne i gangavstand fra indre by, som igjen kan bidra til at byområdet oppfattes som mer levende og aktivt. Samtidig vil det kunne forsterke sentrums unike urbane kvaliteter; det er i sentrum du skal kunne bo, jobbe og oppleve uten å være avhengig Figur 1: Illustrasjonene viser gangavstand Sarpsborg torg. Med 15 minutter gange når største deler av sentrumsplanområdet torget. av bil, og det er her du skal kunne levere i barnehage og skole på vei til jobb, - kjøpe brød på bakeren på hjørnet og gå innom matbutikken på vei hjem. 2 Fra DSBs veileder: Indre sone er i utgangspunktet virksomhetens eget område. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.) x x 5

6 2. Utvikling av et helhetlig sentrumsområde, med økt fokus på forbindelse mellom Glomma i nord og Glomma i sør. Sentrum er i dag preget av flere barrierer. Forbindelsene mellom nabolag/delområder imellom og inn til indre by er ikke alltid like tydelige. Flere områder er preget av levekårsutfordringer. Utvikling av et helhetlig sentrumsplanområde med gode forbindelser og møteplasser tilrettelagt for brukerne er et sentralt grep for å utvikle en sterk og attraktiv bykjerne. Øst-vest koblingene i Sarpsborg har hatt mye fokus. Dette er en god satsing, og den bør fortsette. Samtidig Figur 2: Illustrasjonen viser hvordan delområder i fremtiden prinsipielt bør forbindes til en helhetlig by, og hvordan forbindelse mellom Glomma i sør og nord bør inngå i dette grepet. er det viktig å fokusere på nord-sør koblingene, særlig i lys av Inter-city utviklingen. Grepet vil kunne knytte byen bedre mot Glomma og forbinde rekreasjonsområder bedre, som for eksempel Sandesund, Kulås og Glengshølen. Med bakgrunn i disse prinsippene, samt øvrige kommunale, regionale og nasjonale føringer og utførte alternativvurderinger (vedlegg 3) fremmer rådmannen forslag om følgende overordnede plangrep (slik gjør vi det): 4. Overordnede plangrep Plangrep 1: Utvikle en moderne, kompakt by, med gangavstand til dagligdagse gjøremål 50% utenfor bysonen 10% i ytre del av 2 km sonen 40 % i Sentrumsplano mrådet Å utvikle en kompakt by, med flere mennesker som bor og jobber i gangavstand fra sentrumskjernen anses som avgjørende for å lykkes med sentrumsutviklingen. Kommuneplanens arealdel stiller krav om at 50 % av all boligbygging skal skje innenfor 2 km fra torget. Rådmannen foreslår et plangrep som tilrettelegger for at 40 % av den samlede boligbyggingen skal kunne tas innenfor sentrumsplangrensen (figur 3). Figur 3: Det er ønskelig å tilrettelegge for en kompakt bykjerne, ved å tilrettelegge for økt fortetting innenfor hele sentrumsplanområdet. Dette betyr mindre grad av fortetting i ytre del av 2 km sonen. Vedlegg 3 beskriver alternative fortettingsstrategier som er vurdert. Rådmann mener dette alternativet, beskrevet som alternativ 2, er det som best møter premisset om gangavstand og målet om å utvikle en helhetlig by, som knytter seg til Glomma i nord og i sør. Plangrepet forutsetter vilje til å utvikle en kompakt, moderne by, med betydelig høyere arealutnyttelse enn i dag. Et slikt plangrep vil kreve tilrettelegging for stor grad av urban høy bebyggelse og tett/lav suburban bebyggelse, og svært liten grad av lav bebyggelse (se vedlegg 3 for illustrasjon og alternative vurderinger), samtidig som det sikrer boliger og byrom med god kvalitet. 6

7 For å tilrettelegge for urbane nærhetskvaliteter, foreslår rådmannen også større formålsfleksibilitet i ny plan. Dette innebærer større andeler av sentrumsformål, fremfor rene boligområder, med hensikt å kunne etablere kiosker, bakeriutsalg, mm., i alle nærområdene i sentrum. Plangrep 2: Utvikler «sentrumstriangelet» som tyngdepunkt for handel, næring og kultur, med nytt, fremtidsrettet stasjonsområde som motor Gjeldende sentrumsplan definerer gågate og torg som byens hjerte. Rådmannen foreslår at sentrumstriangelet (Torget, St. Mariesplass og nytt stasjonsområde. - se illustrasjon nedenfor) skal utvikles til byens hjerte, og tyngdepunktet for kultur, handel, - og kontorarbeidsplass-utvikling. Det er lagt til grunn at nåværende stasjonsplassering videreføres. Dersom denne endres må det gjøres nye vurderinger. Ved å utvikle et sentrumstriangel som tyngdepunkt for utadrettet virksomhet vil allerede eksisterende kvaliteter i Sarpsborg sentrum kunne tydeliggjøres og styrkes, og et overordnet fokus på triangelet vil konsolidere snarere enn å splitte opp sentrum i ulike områder 3. Plangrepet har stor betydning for de østre bydeler som her vil knyttes tettere på et fremtidig utviklingsområde. Både punktene i seg selv og forbindelsene mellom dem vil måtte utvikles. Rådmann mener at utvikling av et moderne kollektivknutepunkt, med stor grad av ny byutvikling rundt er avgjørende for at et slikt plangrep skal kunne bidra til økt byliv, investering og vekst. Kontakten mellom gågaten og stasjonen oppleves i dag som dårlig. Et moderne kollektivknutepunkt vil måtte baseres på et godt, robust og gjennomførbart plangrep. De tre bidragene til «mulighetsstudie knutepunktutvikling Sarpsborg» har vist at det er et meget godt potensial for en vellykket tilknytning mellom stasjon og sentrum i Sarpsborg. Rådmannen anbefaler at følgende føringer for knutepunktsområdet legges til grunn i sentrumsplanen: o Sverresgate eller Rozenkrantzgate etableres som hovedadkomstgate Langs disse gatene er det store potensialer for utvikling av ny bebyggelse og attraktive gateløp. De kommer heller ikke i konflikt med verneverdig bebyggelse rundt området «Gamle Gleng». Nansensgate vurderes som for langt vekk fra eksisterende gågate, og gir også mindre handlingsrom for utvikling med tanke på hensynssone rundt Borregaard. o Fremtidig hovedatkomstgate utvikles med en unik karakter. Langs endelig valgt gate anbefales høyere arealutnyttelse enn i sidegatene og ny bebyggelsesstruktur. Gaten må tilrettelegges for gående og syklene, men ikke som ren gågate. Grønne elementer og møteplasser må utvikles. o Stasjonstorg utvikles med ny plass og funksjonsblanding. o Området rundt stasjonen og sentrale tilfartsgater skal ha høy utnyttelse. Høyreist signalbygg, som landemerke og orienteringspunkt, kan vurderes i videre planer, men ikke på nordsiden av sporene. o Flere gode forbindelser over/under banen for å dempe barriere-virkning. Når sentrumstriangelet skal utvikles til tyngdepunktet for næringsutvikling, vil transformasjon og kvartalsutvikling blir sentralt. Rådmannen mener det er avgjørende at kommunen tar en 3 Steds, - og mulighetsanalysen, Rodeo arkitekter. 7

8 aktiv rolle i utviklingen av et nytt kollektivknutepunkt dersom utviklingen skal lykkes, og vil blant annet vurdere utarbeidelse av områdeplan rundt aktuell hovedadkomstgate. Plangrep 3: Tilrettelegge for fleksibel kvartalsutbygging Å utvikle opplevelsesverdi handler om å tydeliggjøre og videreutvikle stedlige kvaliteter, både for de som bor i, jobber i og besøker byen. Et sentralt overordnet plangrep er å tilrettelegge for mer fleksibel kvartalsutbygging. I gjeldende plan skal bebyggelsen ligge ut mot fortauslinjer, og bakgårder skjermes som indre gårdsrom. Bidragene fra «kvartalenes utnyttelsespotensial» tydeliggjør at denne type utbyggingsmønster (kareebebyggelse) gir begrensninger for høyder, dersom man ønsker sol i gater. Kareebebyggelse gir også ensartede gater med lite variasjon, og stort skille mellom private og offentlige rom. Rådmannen foreslår at det i ny sentrumsplan sees på hvor og i hvilken grad eksisterende struktur kan løses opp, slik at det kan etableres passasjer på tvers av kvartaler, forhager der bygninger trekkes tilbake og punktvis høyere bebyggelse. Slik struktur vil kunne bidra til økt mangfold av byrom og nye muligheter for handelsopplevelser. Figur 4: Illustrasjonen til venstre viser bebyggelsesstrukturen i gjeldende plan, og illustrasjonen til høyre viser forslag til mer porøs struktur, med mulighet for forbindelser og utvikling av åpne bakgårder. (illustrasjoner: Plus arkitektur) For å utvikle mer varierte prosjekter, og gi unike muligheter for høyder og arealutnyttelse, foreslår rådmannen at det innføres strengere reguleringsplankrav i ny plan enn i gjeldende plan. Dette vil kreve lengre prosesser ved utbygging, men vil gi større grad av fleksibilitet i hvert prosjekt. Plangrep 4: Sikre helhetlige kulturmiljøer I grunnlagsutredningen Steds - og mulighetsstudie, - kulturhistorisk analyse pekes det på tre ankerfester i Sarpsborgs moderne byhistorie 4. De tre ankerfestene bidrar til å tydeliggjøre byens sammensatte identitet. Rådmannen foreslår at Rodeos forslag til ankerfester legges til grunn for videre planarbeid: For Sarpsborg sin del har grenser preget byformen og samfunnet i stor grad. Byen har vært inneklemt på et nokså lite areal, men samtidig vært i kontinuerlig dialog og/eller disputt med omlandet rundt. - Fredrikstad - Tune - Borregaard Grensene har blitt kontinuerlig utfordret av trafikale gjennomfartsårer. Primært elv, jernbane og vei. Industriell produksjon har hatt en vedvarende betydning i Sarpsborgs historie. Sarpsborg har også opplevd konjunktursvingninger, men kjennetegnes av en bemerkelsesverdig evne til å ri nedgangen av og komme opp med nye ideer til næring og inntjening. Dette handler blant annet om at planlegging har stått i nært ledtog med næringslivet/lyttet til sektorens behov. Befolkningsvekst har således sammenfalt med byens evne til å generere arbeidsplasser 4 Det kan leses mer om grunnlaget for de tre ankerfestene, og om anbefalte områder i Rodeos kulturhistoriske rapport: 8

9 Et sted som har bestått i mer enn 1000 år er naturligvis et godt sted å bo. Historien viser en kontinuerlig systematisk sikring av viktige bokvaliteter: - strategisk etablering av offentlige uterom - ivaretakelsen av naturomgivelser - visjonære bosettingsmønster - tilrettelagt for arbeidsplasser - tilrettelagt for offentlige funksjoner - sosiale tiltak Rodeo anbefaler at følgende områder (se illustrasjon i vedlegg 3) innarbeides som hensynssone bevaring i plankart; o Gamle Gleng o Sandesundveien og Kulåsparken o Kulås øst o Sandesund I tillegg anbefaler Rodeo en gradvis, og forsiktig fortetting i følgende områder: o Fritznerbakken o Grotterød o Dronningensgate Rådmannen anbefaler at Rodeos tematiske anbefalinger og forslag til soner tas som utgangspunkt i det videre arbeidet. I videre arbeid skal soneavgrensninger justeres etter gjennomgang av innspill og informasjon om enkelthus 5. Det skal også utarbeides bestemmelser for hvordan utvikling skal skje innenfor hver sone. Det skal også utarbeides en «gul liste» som kan inneholde unike enkelthus utenfor sonene, eller være unike eksempler innenfor sonene, hus som ikke skal rives eller endres. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Miljø: Kompakt by og knutepunktutvikling ivaretar målsettinger for nasjonal areal - og transportplanlegging. En vekst som skissert tilrettelegger for flere arbeidsplasser og boliger i sentrum, og bidrar dermed til at flere mennesker kan kunne bo og jobbe uten å være avhengig av bilen. Folkehelse: En kompakt by med nærhetskvaliteter tilrettelegger for økt fysisk aktivitet, med gangavstand til dagligdagse gjøremål. Nærheter til sosiale møteplasser og rekreasjonsområder er avgjørende. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at overordnet mål, delmål og skisserte plangrep legges til grunn i det videre arbeidet med sentrumsplanen. Rådmannen anbefaler at evalueringsrapporten får status som grunnlagsutredning. Rådmannen anbefaler at risikokonturer og anbefalte restriksjoner fra DSB legges til grunn i arbeidet med endelige hensynssoner i sentrumsplanen. 5 Det er innhentet faktakunnskap om enkelthus i dagens verneverdivurdering, fra fortidsminneforening og historielag, og det er innkommet flere innspill for fremtidig vern. 9

10 Sak 32/17 Kommuneplanens samfunnsdel - fastsetting av planprogram Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ina Tangen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Saksordførersak. Saksordfører: Harald Rønneberg (H) Medsaksbehandlere: Thomas Engh (enhet plan og samfunnsutvikling), Frode Alne Bolin (Stab organisasjon), Morten Nilsen (Enhet kommunikasjon og service), Lene Guthu Ryen (Stab velferd), Terje Aldar (Stab oppvekst) og Trond Klausen (Stab teknisk). Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel «De neste 1000 år» - med endringer. 2. Sammendrag av innspill og rådmannens vurdering. 3. Innspill fra Bane Nor 4. Innspill fra Chatrine og Per Arnesen 5. Innspill fra Fiskeridirektoratet 6. Innspill fra Flerkulturelt råd 7. Innspill fra Fredrikstad kommune 8. Innspill fra Fylkesmannen i Østfold 9. Innspill fra Statens vegvesen 10. Innspill fra Østfold fylkeskommune 11. Innspill fra Østfold politidistrikt 12. Innspill fra Østfoldhelsa Sammendrag: Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel «De neste 1000 år» har vært på høring. Det har kommet inn ti høringsinnspill. Det har vært en målsetning å gjøre planprogrammet så spisset og konkret som mulig. Noen av høringsinnspillene er kritiske til dette og savner mer utdypning av Sarpsborg sitt utfordringsbilde, samt mer fokus på folkehelse og levekår. Planprogrammet er derfor justert noe. Det tilføyes et kort avsnitt om utfordringsbildet samt sammenhengen mellom utdanningsnivå og helseatferd i planprogrammet. Endringen imøtekommer flere av høringsinnspillene, både fra Østfold fylkeskommune, Østfoldhelsa, Fylkesmannen og Fredrikstad kommune. Rådmannen anbefaler at planprogrammet stadfestes med de endringer som nå er gjort. 10

11 Utredning: Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel «De neste 1000 år» har vært på høring. Planprogrammet redegjør for formål med planarbeidet, opplegg for medvirkning, framdriftsplan og utredningsbehov. Fokusområdene i planprogrammet er bo, jobbe og besøke. Planprogrammet peker på at muligheten for arbeid er en av de absolutt viktigste faktorene for velferd. Flere arbeidsplasser og høy sysselsetting er viktig for å bedre levekårene og kunne tilby offentlige tjenester. Planprogrammet redegjør også for utfordringer knyttet til befolkningsveksten som har vært lavere enn ønsket en del år. Befolkningsvekst er viktig for å imøtekomme framtidens arbeidskraftbehov og for å få en god aldersfordeling i befolkningen. Det er også viktig å tiltrekke seg innbyggere med høyere utdanning. Innenfor enkelte bransjer har det vært utfordringer knyttet til rekruttering. Fokusområdene er basert på Attraktivitetsmodellen til Telemarksforskning. Modellen er utviklet for å synliggjøre drivkreftene bak vekst i befolkning og næringsliv. Den skiller på strukturelle forhold, utviklingen som ikke kan påvirkes lokalt, og de forhold som kommunen faktisk kan påvirke. Modellen kan brukes til å fastsette realistiske mål og tiltak innenfor de områdene kommunen kan påvirke gjennom egen innsats for vekst i befolkning og arbeidsliv. Modellen hjelper oss å forstå hvordan Sarpsborgs potensial kan utnyttes til å vokse og bli den byen kommunen ønsker for eksisterende og nye innbyggere. Det har vært en bevisst strategi å prøve å gjøre planprogrammet kort og spisset. Høringsinnspill Det har kommet inn ti høringsinnspill. Høringsinnspillene i sin helhet ligger vedlagt sammen med en oppsummering av innspillene med rådmannens vurdering. Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Østfoldhelsa savner mer utdypning av Sarpsborg sitt utfordringsbilde. De synes det er vanskelig å få tak i hvilke utfordringer kommunen skal løse med samfunnsplanen og hvilke muligheter som skal drøftes. Dette gjør det vanskelig for befolkningen å fremme innspill, hevder de. Videre savner de mer fokus på folkehelse og levekår, og en tydeliggjøring av kunnskapen kommunen har fått gjennom ulike rapporter og analyser som levekårskartleggingen og sosiokulturell stedsanalyse i planprogrammet. Rådmannen mener at utfordringsbildet til Sarpsborg er godt dokumentert i et bredt spekter av politiske dokumenter og også godt kjent, men ser likevel at det kan være hensiktsmessig å supplere planprogrammet noe innenfor temaene levekår, utdanning og folkehelse. Rådmannen anbefaler også at planprogrammet i større grad synliggjør hvordan bruken av Attraktivitetsmodellen ivaretar flere av levekårsutfordringene. Dette gjøres ved å redegjøre mer for sammenhengen mellom arbeidsplasser og levekår i planprogrammet. Østfold politidistrikt setter fokus på kriminalitetsforebyggende arbeid og mener at dette må innarbeides i planprogrammet. De ønsker dialog med Sarpsborg kommune om hvordan kommunen kan utvikles til et enda tryggere sted. Dette er imøtekommet i planprogrammet. Fredrikstad kommune ønsker å samarbeide om nye befolkningsprognoser og flytteanalyser for å bygge ytterligere kunnskap. Rådmannen er positiv til et slikt samarbeid, uten at dette nevnes særskilt i planprogrammet. Fylkesmannen i Østfold synes Sarpsborg kommune gjennom 1000-årsjubileet har skapt en god «drive» og mye blest om egen kommune. og tror Sarpsborg har mye å bygge videre på som kan øke attraktiviteten. Fylkesmannen påpeker at en kommuneplan skal inneholde også mange andre temaer, f.eks. klima og naturmangfold, som ikke er synlige i det begrensede planprogrammet som er tilsendt. Fylkesmannen regner med at dette vil bli 11

12 supplert underveis og at en del av arbeidsmodellen også er å utvikle planens innhold underveis. Rådmannen tar dette til orientering, og påpeker at selv om dette ikke er viet stor plass i planprogrammet vil det være tema i planen. Rådmannen vil også vise til medvirkningsopplegget som skal benyttes under medborgermiddagene som har en bred tilnærming til framtidig utvikling av Sarpsborgsamfunnet. Med de endringene som nå er gjort og markert i rødt i planprogrammet, anbefaler rådmannen at planprogrammet stadfestes. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen direkte, dette vil utdypes mer når planen skal vedtas. Miljø: Ingen direkte, dette vil utdypes mer når planen skal vedtas. Folkehelse: Ingen direkte, dette vil utdypes mer når planen skal vedtas. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til planprogram stadfestes. 12

13 Sak 33/17 Sluttrapport investeringer knyttet til IKT-plan for skoler og barnehager i Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Geir Gribbestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Handlingsprogram for IKT i skoler og barnehager avsluttes med et samlet mindreforbruk på kr. 2. Disponering av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport «Investeringer knyttet til handlingsprogram for IKT i skoler og barnehager » Sammendrag: Utredning: Rådmannen legger frem sluttregnskap for «Investeringer knyttet til handlingsprogram for IKT i skoler og barnehager ». Investeringsprosjektets totalramme var opprinnelig på 25 mill. kr. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. Miljø: Ikke relevant. Folkehelse: Ikke relevant. 13

14 Sak 34/17 Regnskapsavslutning Friidrettsanlegg Kalnes Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Prosjektet nytt friidrettsanlegg Kalnes avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- 2. Disponering av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport nytt friidrettsanlegg på Kalnes Sammendrag: Utredning: Det legges frem sluttregnskap for nytt friidrettsanlegg på Kalnes. Investeringsprosjektets totalramme har vært på kr ,-. Prosjektet har vært gjennomført som samspillsentreprise. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Det nye friidrettsanlegget på Kalnes tilrettelegger for økt fysisk aktivitet og er positivt for folkehelsen. 14

15 Sak 35/17 Regnskapsavslutning Tindlund barnehage Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, enhet økonomi Rådmannens innstilling: 1. Prosjektet ny barnehage på Tindlund avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- 2. Disponering av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport ny barnehage Tindlund Sammendrag: Utredning: Det legges frem sluttregnskap for ny barnehage på Tindlund. Investeringsprosjektets totalramme har vært på kr ,-. Prosjektet har vært gjennomført som totalentreprise. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- Miljø: Barnehagen er oppført som lavenergibygg. Alle installasjoner og bygningstekniske løsninger er robuste, energivennlige og brukervennlige. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 15

16 Sak 36/17 Regnskapsavslutning Sandbakken barnehage Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, enhet økonomi Rådmannens innstilling: 1. Prosjektet ny barnehage Sandbakken avsluttes med et merforbruk på kr ,- 2. Finansiering av merforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport ny barnehage Sandbakken Sammendrag: Utredning: Det legges frem sluttregnskap for ny barnehage på Sandbakken. Investeringsprosjektets totalramme har vært på kr ,-. Prosjektet har vært gjennomført som totalentreprise. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et merforbruk på kr ,-. Miljø: Barnehagen er oppført som lavenergibygg. Alle installasjoner og bygningstekniske løsninger er robuste, energivennlige og brukervennlige. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 16

17 Sak 37/17 Regnskapsavslutning Øvre Lande/Bakkeli separering Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, enhet økonomi Rådmannens innstilling: 1. Prosjektet Øvre Lande/Bakkeli separering avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- 2. Disponeringen av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport separering Lande/Bakkeli Sammendrag: Utredning: Det legges frem sluttregnskap for separering Øvre Lande/Bakkeli. Investeringsprosjektets totalramme har vært på kr ,-. Prosjektet har vært gjennomført som utførelsesentreprise. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. Miljø: Separering av avløp innebærer å skille overvann og spillvann. Overvannet slippes ut i bekk e.l., og spillvannet ledes til renseanlegg. Separering av avløp er miljømessig fornuftig.. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 17

18 Sak 38/17 Årsrapport og årsregnskap Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Eldrerådet /17 3 Flerkulturelt råd /17 4 Arbeidsmiljøutvalget /17 4 Administrasjonsutvalg Formannskapet /17 6 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommunes årsregnskap for 2016 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Årets regnskapsmessige mindreforbruk på kr avsettes på følgende måte: Kr til fond for enheter med overskudd i Kr til disposisjonsfond. Kr til rentebufferfond. Kr til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse. 3. Ekstraordinære avdrag på lån utgjør kr etter at følgende disponeringer gjøres: Netto mindreforbruk 81 avsluttede prosjekter Rebevilges ikke Manglende inntekter i investeringsregnskapet Tilleggsbevilgning nye lokaler Studio kr kr kr kr 4. Kr rebevilges til videreføring av investeringer i Dette finansieres på følgende måte: Ubrukte lånemidler Sarpsborg Scene restfinansieres ved bruk av investeringsfond Disposisjoner til erverv av grunn ved Sarpsborgmarka BY 16/ kr kr kr 5. Ubrukte startlånsmidler på kr ,70 rebevilges for Sarpsborg kommunes årsrapport for 2016 vedtas. 18

19 Vedlegg: 1. Årsrapport Årsregnskap Revisors beretning Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Sarpsborg kommune 5. Rapport til bystyret på vedtak til oppfølging Sammendrag: Årsregnskap med årsrapport for 2016 for Sarpsborg kommune legges frem til behandling. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse. Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Et regnskapsmessig mindreforbruk kan disponeres til drifts- og investeringsformål innenfor rammen av gjeldende lov og forskrift eller avsettes til fond. Av årets regnskapsmessige mindreforbruk foreslås kr avsatt til fond for enheter med overskudd i Dette er i tråd med gjeldende reglement for over- og underskuddsfond. Kr foreslås avsatt til disposisjonsfond. En avsetning til fondet vil styrke det økonomiske handlingsrommet for framtidige investeringer og utvikling. Det udisponerte disposisjonsfondet var ved utgangen av 2016 på 60,8 mill. kr. Det foreslås at kr avsettes til rentebufferfond. Kommunen skal opparbeide et buffer rentefond som er stort nok til å tåle en eventuell fremtidig renteendring. Beregninger viser at rentebufferfondet burde være på om lag 80 mill. kr ved utgangen av Med foreslått avsetning vil målet med rentebufferfond være oppnådd ved utgangen av I årsbudsjettet for 2017 er det vedtatt en avsetning på 6 mill. kr. Kr avsettes til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Rådmannen foreslår i tillegg at det avsettes kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse slik regnskapsforskriften forutsetter. Totalt avsluttes 81 investeringsprosjekter. Seks av disse fremmes i egne saker til bystyret. De to investeringsprosjektene gjeldende Sarpsborg Scene avsluttes i samme sak. Dette er i henhold til prosedyre for avslutning av investeringsprosjekter. Totalt mindreforbruk for de 81 prosjektene som avsluttes er 22 mill kr. Rådmannen foreslår at 186,2 mill kr som tidligere er bevilget til ulike investeringsprosjekter rebevilges for 2017 for å kunne videreføre/sluttføre prosjektene. Samtidig foreslås det at 3,3 mill kr av tidligere bevilgninger ikke rebevilges, som følge av utsatt fremdrift for prosjektene eller lavere kostnader enn budsjettert. Av dette beløpet vil 1 mill kr bli vurdert innarbeidet i handlingsplan for Midler som ikke rebevilges benyttes til ekstraordinært avdrag på kommunens investeringsgjeld. Utredning: Årsregnskapet for 2016 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter. Dette omfatter lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre finansinntekter og utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet omfatter alle utgifter og 19

20 inntekter av investeringsmessig art og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr og levetid over 3 år, men også investeringer i finansielle anleggsmidler hører hjemme i investeringsregnskapet. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet er et finansielt orientert regnskap som har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester overfor kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Årsregnskapet avlegges i overensstemmelse med lov om kommuner og fylkeskommuner, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og standarder for god kommunal regnskapsskikk. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til bystyret. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til bystyret før årsregnskapet vedtas. Årsrapporten omtaler kommunens tjenesteproduksjon og de resultater som er oppnådd innenfor alle resultatområder i kommunens styringsmodell. Det gir ingen mening å omtale kun økonomiske forhold så lenge en kommune ikke har lønnsomhet, men gode og kostnadseffektive tjenester til innbyggerne som det overordnede mål for sin virksomhet. Dette er i Sarpsborg tydeliggjort ved at det styres på mål og resultater innenfor flere resultatområder enn bare økonomi. Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til sammen rådmannens tilbakemelding til de folkevalgte om ressursbruk og oppnådde resultater i Kontrollutvalget behandler kommunens årsregnskap og årsrapport i sitt møte den Driftsregnskapet Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 121,4 mill. kr eller 3,1 prosent av brutto driftsinntekter. Det er 115,0 mill. kr høyere inn revidert budsjett. Det er 68,5 mill. kr bedre enn i At netto driftsresultat er høyere enn revidert budsjett skyldes blant annet en langt bedre skatteinngang og lavere pensjonsutgifterenn forventet. Utgifter til renter og avdrag ble noe lavere enn budsjettert. I tillegg ble det også et mindreforbruk i enhetene. Skatt på inntekt og formue utgjør 1 254,9 mill. kr i 2016, dette er en økning på 144,7 mill. kr (13 %) fra Opprinnelig var det budsjettert med skatteinntekter på mill. kr for Ordinært rammetilskudd i 2016 utgjorde 1 512,3 mill. kr, 6,3 mill. kr mer enn året før. Større skatteinntekt i 2016 medførte en mindre inntektsutjevning for kommunen. Samlet rammetilskudd og skatteinntekter utgjorde 56,1 mill. kr mer enn budsjettert for Kommunens enheter har samlet sett et overskudd på 15,0 mill. kr i 2016 før bruk av fondsmidler avsatt til disposisjon for enhetene. Resultatet inngår i kommunens samlede overskudd. Til sammen har 19 enheter et samlet underskudd på 26,7 mill. kr, mens 34 enheter har et overskudd på 41,7 mill. kr. Årets resultat forteller om god økonomistyring i kommuneområdene. I henhold til reglement for over- og underskuddsfond skal bystyret hvert år i forbindelse med behandling av årsregnskapet vedta det samlede beløp som stilles til disposisjon for enhetene. I tråd med reglementet foreslås kr 7,4 avsatt til fond til enhetene. Bystyret skal i henhold til reglementet avgjøre ettergivelse av underskudd. Unntak er gjort for underskudd som skyldes forhold enheten ikke selv har mulighet til å påvirke. I slike tilfeller er avgjørelsesmyndigheten lagt til rådmannen. Med hjemmel i reglementet er det ettergitt underskudd på totalt 14,3 mill. kr. Fondets størrelse vil per være på 85,1 mill. kr. Rådmannen foreslår å benytte deler av mindreforbruket til å fylle opp rentebufferfondet. 20

21 Målet med rentebufferfondet er at kommunen skal kunne tåle en markert økning i markedsrenten opp til et fastsatt nivå uten at dette på kort sikt får virkninger for omfang og kvalitet på tjenestene. Pr var fondet på 24,9 mill. kr. Beregninger viser at rentebufferfondet burde være på om lag 80 mill. kr ved utgangen av Med et fond på 80 mill. kr vil kommunen tåle en rente på 6 % i to år på renteeksponert investeringsgjeld. Det langsiktige målet i rentestrategien som ble vedtatt av bystyret i 2014 er over tid er å frigi midler til drifts- og investeringsformål. Årets resultat gir mulighet til å styrke rentebufferfondet med 49,1 mill. kr. Sarpsborg kommune finansierer i hovedsak sine investeringer med låneopptak. Kommunen har over tid hatt et netto driftsresultat under 1,75% og en gjeldsgrad over 75 %. For å styrke det økonomiske handlingsrommet foreslår rådmannen at det avsettes 53,2 mill. kr av årets mindreforbruk til disposisjonsfond for framtidige investeringer og utvikling. Før avsetningen er disposisjonsfondet som ikke er formålsbestemt på 60,8 mill. kr. Det er i tråd med bærekraftprinsippet at rente- og avdragsutgifter til investeringer i bygg og anlegg fordeles over de generasjoner som bruker anleggene. Rådmannen foreslår å avsette 1,025 mill. kr til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Formannskapet gikk i sak 114/16 å styrke kontoen med kr 1,025 mill. kr i forbindelse med disponering av årsresultat for 2016 dersom kommunen gikk i overskudd. I tillegg foreslår rådmannen at det avsettes 4,0 mill. kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse, en tjeneste som i 2016 har hatt et stort mindreforbruk. En betydelig andel av driften i enhet kompetansesenter rus og psykiatri er basert på statlige prosjektmidler. Tilsagn om midler kommer sent på året og det blir forsinkelser med oppstart av tiltakene. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. En detaljert oversikt over pågående investeringer er vist i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer med en samlet bevilgning over 10,0 mill. kr skal avsluttes i egne saker. Øvrige investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller årsrapportering. Prosjekter som avsluttes i egne saker til bystyret er i investeringsoversikten merket med «avsluttet i egen sak». Regnskapsført utgifter til investeringer i anleggsmidler i 2016 er 215,3 mill. kr lavere enn budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak mindreforbruk på prosjekter som avsluttes ved årsavslutningen og prosjekter som har forsinket fremdrift/kapitalflyt i forhold til årsbudsjett. Totalt avsluttes 81 investeringsprosjekter ved årsslutt i Netto resterende finansiering for disse prosjektene er totalt 22 mill. kr. Totalt foreslås 186,2 mill. kr rebevilget til bruk i 2017, mens 3,3 mill. kr foreslås ikke rebevilget. Oversikt over prosjekter som avsluttes, samt forslag til rebevilgning fremgår av vedlegg til årsrapporten. Merverdiavgiftkompensasjon fra investeringer i 2016 ble 38,5 mill. kr, som er 9,6 mill. kr mindre enn budsjett. Det er solgt eiendeler for 45,6 mill. kr i 2016, hvorav salget av tomter på Holteskogen utgjorde 11,9 mill. kr, tomter på Kløvingsten 4,4 mill. kr, Titterudveien 3,2 mill. kr, frikjøp av aldersklausul Vartun 3 mill. kr og Ryesvei 2,4 mill. kr. Budsjettert salgsinntekt i 2016 var 52,4 mill. kr. Manglende inntekter i investeringsregnskapet på kr , er i hovedsak manglende merverdiavgiftsrefusjon på kr Refusjonen kommer når prosjektene fullføres i Gamle Hesthaugen barnehage skal ombygges med et tilbygg og benyttes til nye lokaler for den forsterkede avdelingen Studio på Hafslund ungdomsskole. De nye lokalene er planlagt ferdig i løpet av høsten Det er bevilget en investeringsramme på 4 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er blitt betydelig mer omfattende enn først antatt. Dette skyldes i hovedsak 21

22 Arbeidstilsynets krav til personalarealer samt større omfang av omgjøringer i eksisterende bygg enn forutsatt. Før bygging blir igangsatt må det tilleggsbevilges 4 mill. kr. Forventet sluttkostnad er 8 mill. kr. I revisjonsberetningen fra Østfold Kommunerevisjon IKS er det pekt på to forhold. Det gjelder regnskapsskjemaene «økonomisk oversikt» i driftsregnskapet og «økonomisk oversikt» investeringsregnskapet som viser et merforbruk. Revisor konkluderer med forbehold at merforbruket som skyldes disponeringer som er vedtatt og budsjettert i tidligere regnskapsår burde vært rebudsjettert. Kommunen vil gjennomgå sine prosedyrer på området og oppdatere disse i løpet av Det andre forholdet det pekes på er avvik mellom regnskap og budsjett i regnskapsskjema 2A. Forholdet er, som revisjonen beskriver, omtalt i årsrapporten. Kommunen etterstreber å foreta de nødvendige budsjettendringene for å ha et realistisk budsjett gjennom året. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Netto driftsresultat er et mye benyttet begrep innenfor kommunal økonomi og oppgis vanligvis som prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat må minst være tilstrekkelig til å dekke netto avsetninger og tidligere års merforbruk. Et positivt netto driftsresultat utover dette kan avsettes til fond (sparing) og benyttes i senere budsjettår til finansiering av drifts og investeringstiltak. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat for kommunesektoren på 1,75 % for å kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. Med det menes at kommunen har et overskudd på løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital i investeringene. Samtidig må netto driftsresultat gi rom for å kunne avsette midler til fond (sparing) som buffer mot fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter, slik at tjenestene blir minst mulig berørt på kort sikt. Et netto driftsresultat på 1,75 % tilsvarer 69,0 mill kr for Sarpsborg kommune i Til sammenligning ble årets netto driftsresultat 121,3 mill kr eller 3,1 % av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat er 68,5 mill. kr bedre enn i Med unntak av 2010 har Sarpsborg kommune helt siden 2008 hatt et netto driftsresultat svakere enn både gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 13. Netto lånegjeld i forhold til kommunens driftsinntekter i 2016 var på 83,6 %, tilsvarende var det 86,3 % i Netto lånegjeld har også gått ned sammenliknet med KOSTRA gruppe 13 hvor dette tallet var 83,8 %. Gjennomsnitt for landet utenom Oslo var på 81,7 %. En høy gjeldsbyrde i forhold til inntektene medfører at kommunen må bruke en stor andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag på lån med tilsvarende mindre igjen til drift. Sarpsborg kommune har vurdert tiltak for at gjelden ikke skal øke. Ved behandlingen av handlingsplan for fattet bystyret vedtak om at renteeksponert gjeld som belaster driftsregnskapet ikke skal øke i perioden. Samlet renteeksponert lånegjeld ved slutten av handlingsplanperioden skal være lik renteeksponert gjeld Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser 22

23 Behandling fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne , Eldrerådet, Flerkulturelt råd og Arbeidsmiljøutvalget samt Administrasjonsutvalget ettersendes. 23

24 Sak 39/17 Stasjonsveien 52 - oppfølging av kjøpekontrakt Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Trond Henning Klausen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Jon Myrli (enhet byggesak, landbruk og kart), Anne Karine Frigaard (enhet eiendom) Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune godtar minnelig løsning for Stasjonsveien 52, der arealene som Skjeberg historielag benytter fast samt herredsstyresalen tilbakeføres til kommunen. Vedlegg: Brev fra kommunen av Brev fra kjøper av Sammendrag: Kommunen har i mars 2017 avdekket at kjøpekontraktens vilkår for salg av Stasjonsveien 52 var brutt. Bygget har fått 2 boenheter i 1. etasje. Som en minnelig løsning er kjøper villig til å gi tilbake til Sarpsborg kommune de arealene som historielaget benytter fast, samt herredstyresalen. Rådmannen vurderer dette forslaget som en tilfredsstillende løsning og anbefaler at denne godkjennes. Utredning: Bystyret vedtok i sak 30/13 å selge Stasjonsveien 52 i det åpne markedet. Bystyret fattet følgende vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å selge eiendommen Heia, Stasjonsveien 52 i det åpne markedet (med annonsering og åpen budrunde) med følgende vilkår: 1. Det er en målsetting å bevare verneverdien og eiendommens historiske preg. Nåværende og senere eiere av eiendommen kan ikke rive eller på noen måte endre eksisterende herredstyresal uten samtykke fra Sarpsborg kommune. 2. Skjeberg historielag gis bruksrett for 10 år til de lokaler de nå er i (2 stk kontorer og utgjør ca. bta 63 kvm) med opsjon på 10 nye år etter dette. I tillegg gis anledning til å benytte herredstyresalen inntil 2 ganger pr måned (varierende kvelds/dagtid). Historielagets bruk av kontorlokaler og herredstyresalen skal være vederlagsfri, men historielaget må påregne å betale driftskostnader som for eksempel renhold, energi, renovasjon med mer. 3. Det er en forutsetning at ny eier skal benytte byggets 1. etasje til forretning og/eller kontorbruk. 24