Det medisinske fakultet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet Rektor her Fakultetsdirektør Anne Katarina Cartfjord Telefon E-post Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: / /330021UD/NES - Strategiprosess - DMF Innledning Det medisinske fakultet har gjennomført flere relativt omfattende strategiske prosesser i den siste 5 års perioden. Som ledd i NTNUs strategiarbeid utarbeidet fakultetet en strategisk plan i 1999 med revisjon i Reorganiseringen som ble gjennomført reduserte antallet institutter fra 12 til 5. Disse er sammensatt i relasjon til organsystemer og integrasjon av basalfag og klinikk i tråd med fakultetets organisering av medisinstudiet. Dessuten vil organiseringen kunne stimulere translasjonsforskning, dvs forskning som anvender basalfaglig kunnskap på kliniske problemer. Det nye Universitetssykehuset i Trondheim bygges med enheter som harmonerer med studiemodellen og med fakultetets instituttstruktur. Alle de 5 instituttenes strategidokumenter bygger opp under fakultets strategi og hvert institutt har sin særlige tilnærming til de strategiske områdene Medisinsk teknologi (herunder billed-dannende teknikker, bio-/helseinformatikk, medisinsk bioteknologi (FUGE)), HUNT og translasjonsforskning. Translasjonsforskning er spesielt nevnt i EU s satsning på life sciences. Status 1. Fagprofil Faggruppestrukturen ved de 5 nye instituttene er under etablering. Bemanningen ved DMF ivaretar relativt godt behovet for faglig spredning innen for fagfeltet som fakultetet skal dekke i undervisning og forskning. Dagens opptak av 100 studenter til medisinstudiet gir ikke økonomisk grunnlag til å etablere særlige faglige tyngdepunkt. DMF er inne i en sterk vekstperiode og denne økte ressurstilgangen har hatt hovedfokus på å sikre et skikkelig faglig tilbud innen medisinstudiet. Etter planen vil DMF i 2006 ta opp 120 medisinstudenter i året. Den økte ressurstilgangen dette innebærer, vil blant annet bli benyttet til å etablere faglige tyngdepunkt i tråd med fakultetets strategi. I dag er tyngdepunktet av stipendiater innenfor de strategiske satsningsområdene Medisinsk teknologi og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, i tillegg til at fakultetet har omfattende forskning innen molekylærmedisin og klinikk. Innen noen av fagmiljøene er stipendiatporteføljen lite synlig i fakultetets tabeller, fordi stipendiatene formelt hører til andre fakultet.. Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 23 Medisinsk teknisk forskningssenter Medisinsk teknisk forskningssenter Telefaks Trondheim Olav Kyrres gt 3 Org. nr dmf-post@medisin.ntnu.no

2 2. De viktigste faglige samarbeidspartnerne a) Internasjonalt: Hovedsamarbeidspartner innen Medisinsk teknologi er Harvard/MIT, USA hvor fakultetet bl.a. har opprettet en prof. II-stilling og NTNU har tildelt et æresdoktorat. Innen HUNT er hovedsamarbeidspartnere University of California San Diego (UCSD) og University of Leiden, Nederland. Fakultetet har i tillegg en rekke samarbeidspartnere både i USA, Europa og Australia knyttet til ulike forskningsprosjekt og enkeltforskere. Finansiert gjennom egen bevilgning fra Utenriksdepartementet har fakultet i samarbeid med St. Olavs Hospital et formalisert samarbeid innen forskning og studentutveksling med Jordan University of Science and Technology. Innen undervisning har man gjennom den statlige oppkjøpsordningen for utenlandske studieplasser innen medisin, samarbeid med en rekke universiteter i Australia og Europa (England, Irland, Malta, Nederland, Tyskland). I tillegg er det samarbeid gjennom ulike nettverk og avtaler med en rekke partnere i USA, Europa og Skandinavia. b) nasjonalt: Viktige samarbeidspartnere for fakultetet nasjonalt er de medisinske fakulteter i Oslo, Bergen og Tromsø. I tillegg er Helseforetakene i regionen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Sosial- og helsedirektoratet, Legeforeningen, Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger, Norges forskningsråd, Nasjonal FUGE-komite, Kreftforeningen, Helse og rehabilitering, Regional komite for medisinsk forskningsetikk, m.fl. I den senere tid har særlig samarbeidet med Helse Midt-Norge utviklet seg positivt, gjennom etablering av et samarbeidsorgan som ivaretar felles prosjekter innen utdanning og forskning. Sintef Unimed er en nær samarbeidspartner innen medisinsk teknologi og helsetjenesteforskning. Unimed har blant annet bidratt med 3 års finansiering av et professorat innen helsetjenesteforskning som er under tilsetting. c) innen næringsliv og forskning: Helse Midt-Norge RHF, SINTEF Unimed, Helsebygg Midt-Norge, Leiv Eriksson Nyfotec, InnoMed, GE Vingmed Ultrasound, MISON, Kompetansesenter for IT i helsevesenet, Scandinavian Customized Prosthesis, Interagon, m.fl., MTFS innovasjonsprosjet d) internt, på NTNU: Fakultetet har samarbeidsrelasjoner med NT, IME, IVT, SVT og HF innen Medisinsk teknologi, HUNT og på andre områder. 3. Nye satsninger de senere år. Prioriteringer i dagens situasjon a) Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT). I 2001 overtok DMF ansvaret for HUNT, og dette er gjennom strategiplanen befestet som et av fakultetets hovedsatsinger. Arbeidet med å planlegge HUNT 3-undersøkelsen er kommet langt faglig. Å få reist økonomiske midler til gjennomføringen er en av fakultets og NTNUs største utfordringer i 2003/2004, og vil involvere flere fakultet ved NTNU, og andre nære samarbeidspartnere. Forskningspotensialet i HUNT er enormt stort, også på grunnlag av en forskningsbiobank med blodprøver. b) Planleggingen av det nye Universitetssykehuset i Trondheim. Dette er den viktigste strategiske satsningen for DMF nå og i noen år framover. NTNU har allokert ressurser til et brukersekretariat for å sikre en god planleggingsprosess. Ved DMF er det brukt og brukes det fortsatt en stor andel av de faglige ressursene i dette planleggings- og utviklingsarbeidet Side 2 av 23

3 4. Produksjon a) Publikasjoner (2 år) Vitenskapelige publikasjoner 2001 (gammel instituttstruktur) FORSKPUB 2001 Ant. Registreringer * Inst. For fysiologi og biomedisinsk teknikk 70 Inst. For kreftforskning og molekylærbiologi 59 Inst. For samfunnsmedisinske fag 89 Inst. For bein- og leddlidelser 12 Inst. For anestesi og bildediagnostikk 27 Inst. For laboratoriemedisin 105 Inst. For abdominale fag 56 Inst. Ved Miljøsenteret 50 Inst. For kvinne- og barnesykdommer 45 Inst. For kliniske nevrofag 34 Inst. For hjerte- og lungesykdommer 39 Inst. For psykiatri og medisinske atferdsfag 30 SUM 616 Vitenskapelige publikasjoner 2002 FORSKPUB 2002 Ant. registreringer * Inst. For laboratoriemedisin, barne- og 94 kvinnesykdommer Inst. for kreftforskning og molekylær medisin 155 Inst. for samfunnsmedisin 70 Inst. For nevromedisin 139 Inst. For sirkulasjon og bildediagnostikk 117 SUM 575 *) Inkluderte publikasjonskategorier: A11 - Artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift med referee A15 - Artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift med referee A21 - Kapittel i lærebok utgitt på forlag A22 - Kapittel i faglig bok utgitt på forlag A23 - Kapittel i leksikon eller annet oppslagsverk utgitt på forlag B11 - Vitenskapelig monografi utgitt på forlag B12 - Lærebok utgitt på forlag Side 3 av 23

4 B13 - Faglig bok utgitt på forlag B14 - Leksikon eller oppslagsverk utgitt på forlag C13 - Doktoravhandling b) Doktorander (5 år) År Dr.med. % Dr.philos. % Totalt % 2 22 % % 3 30 % % 1 5% % 9 39% % 4 29% 14 c) Vekttall (2 år) Studium Medisinstudiet Med. For ikke med Ultralyd for jordmødre Molekylærbiologi Total Forventet opptrapping: Det medisinske fakultet har de senere år arbeidet for å øke sin deltakelse i andre studietilbud enn medisinstudiet ved NTNU. Fakultetet forventer at dette resulterer i en betydelig økning i vekttallsproduksjonen. Fremover er det forventet at medisinstudiet vil øke sitt opptak fra 100 til 120 per år. I forhold til dagens situasjon vil dette medføre en økning av studenttallet på 24% i løpet av 6-8 år, alt avhengig av når denne opptrappingen starter. Det forventes at opptrappingen skjer i nær tilknytning til utbyggingen av St. Olavs hospital, der DMF sin arealutvidelse skjer. Oversikt over årlig økning i antallet medisinstudenter under utdanning ved DMF som følge av økt studentopptak: År Økt oppt sum 135 Forskerlingen for 12 studenter per kull som får et tilleggsår i medisinstudiet gi økende vekttallsproduksjon de neste 6 årene til denne er fullt utbygd til å gjelde alle kull. Hver Side 4 av 23

5 medisinstudent som tar forskerlinjen, vil produsere 120 studiepoeng i tillegg til ordinært medisinstudium. Det forventes at ca. 20 studenter velger den medisinske fordypningen av masterstudiet i helsevitenskap pr. år. Det vil gi et anslag på 900 produserte studiepoeng knyttet til masteroppgaven. Hvis hver student tar 3 valgfrie DMF-moduler, vil dette gi en produksjon på ytterligere 900 studiepoeng. DMF er vertsfakultet for det planlagte tverrfakultære mastergradsstudiet i nevrovitenskap som vil ta opp 10 studenter pr år. Dette vil gi et anslag på 600 produserte studiepoeng knyttet til masteroppgaven. Hver student må ta tre obligatoriske moduler à 15 studiepoeng og 15 valgfrie studiepoeng. Dette gir en produksjon på ytterligere 600 studiepoeng. Studiepoengene fordeles på de involverte fakultet ( DMF, NT, SVT, HF). Medisin for ikkemedisinere er med i emne II- menyen fra høsten Dette er et populært emne og fakultetet forventer at studentmengden vil dobles fra 300 til 600 studenter tilsvarende fra 2250 til 4500 studiepoeng. 5. Studieprogram som fakultetet administrerer eller har en betydelig rolle i. Ved DMF er det fakultet sentralt som per i dag administrerer de studieprogrammene som gis ved fakultetet. Ved reorganiseringen av instituttene har fakultetsledelsen avdekket at det gis en rekke etter- og videreutdanningstilbud i fagmiljøene som ikke er studiepoengfestet. DMF vil arbeide med å studiepoengfeste disse studietilbudene og vurdere om de kan inngå som emner i grader. DMFs studietilbud i dag: - Medisinstudiet med forskerlinjen - Master helsevitenskap (administreres av SVT-fakuletet) det medisinske fakultet tilbyr per i dag 5 valgfrie moduler samt masteroppgave. - Medisin for ikkemedisinere - Afrikastudier Sykdom og helse i Afrika gis som del av bachelorgrad - Master nevrovitenskap ev. Oppstart høsten Forskerutdanning/PhD-program - Spesialistutdanning for leger Utvikling 1. Utvikling av fagprofil a) Hvordan vil utviklingen styrke NTNU totalt sett? i. Forskning og iii. Samspill på tvers: Betydelige fremskritt innen molekylærbiologisk forskning og datateknologi danner fundament for gjennomgripende utvikling i forståelse av sykdomsmekanismer som vil få konsekvenser både for forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av pasienter. Med utgangspunkt i helseundersøkelser, miljø- og atferdsstudier, biobanker, funksjonell genomforskning, dataanalyser/datamodellering og sykdomsregistre vil man etablere de nødvendige kunnskapsbasene. NTNU har unike muligheter til å spille en sentral rolle innen dette forskningsområde hvor man er avhengig av tverrfakultær kompetanse og som inkluderer flere av de strategiske satsningene som medisinsk teknologi, informasjons og kommunikasjonsteknologi og Materialer (nanoteknologi). Side 5 av 23

6 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er en av verdens største helseundersøkelse og inkluderer en stor biobank. HUNT involverer forskere fra flere fakultet ved NTNU og har både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Sykdomsbiobanker er under etablering i samarbeid med Helse Midt-Norge. NTNU er en sentral aktør innen FUGE og vi er i ferd med å etablere sentrale teknologier for biobankanalyser og involverer dessuten mye av satsningsområdet medisinsk teknologi. Datavarehus, informatikk, og bioinformatikk er også sentrale virksomheter innen den strategiske satsningen. Denne kunnskapstilnærmingen innen medisinsk forskning gjenspeiles også i EUs 6. Rammeprogram og utgjør et sentralt fundament i translasjonsforskning. Denne forskningen involverer samtlige institutt ved DMF. Forskningsrådet (NFR) signaliserer at nasjonale satsinger sees som et viktig virkemiddel for å fremme forskning. FUGE er eksempel på en slik nasjonal satsning og NTNU har fått tildelt betydelige midler gjennom satsingen, ikke minst til tverrfaglig forskning. Nevronor er en ny slik nasjonal satsning og med det tverrfakultær nevrobiologiske miljøet ved NTNU, gir dette et godt utgangspunkt for at NTNU kan posisjonere seg i denne satsningen. ii.utdanning: Utdanning av medisinere har vært DMFs fundament. Fakultetet ønsker å utnytte den medisinske kompetansen og de strategiske satsningene som fundament for nye utdanningsprogram. Disse ville kunne trekke nye studentgrupper til NTNU og berike allerede eksisterende studietilbud vil. Se for øvrig pat. 4 under Status. iv.. Formidling og v. Næringsutvikling: Ved DMF ble det i gjennomført et meget vellykket formidlingsprosjekt for å øke allmennrettet formidling fra våre fagmiljø. Dette har fortsatt positive ettervirkninger i miljøet med bl.a. hyppig deltagelse i Schrødingers katt og andre medier.. DMF planlegger å revitalisere prosjektet med en ny offensiv fra høsten Fakultet ser formidling av sin forskningstrategi som avgjørende for å kunne lykkes. Det er viktig at befolkningen ser verdien av denne kunnskapstilnærmingen og får forståelse for genforskningens muligheter for bedret livskvalitet. Dessuten vil denne forskningen som en naturlig konsekvens kunne danne grunnlag for nyskaping og næringsutvikling. Fakultetet har allerede etablert et innovasjonsprosjekt i samarbeid med MTFS. vi. Nyttiggjøring av kvinners kompetanse Det er en sterk utviklingstrend at medisinstudiet og doktorgradsprogrammet ved DMF rekrutterer en stadig økende andel kvinner. Over halvparten av studentene ved medisinstudiet er i dag kvinner. Omtrent halvparten av doktorgradstipendiatene og post.doc. stipendiatene ved fakultetet er kvinner. Fakultetet har nyttiggjort seg mulighetene som har budt seg ved tildeling av kvinneprofessorater slik at det i dag er en del kvinner i toppstillinger ved fakultetet. Vi ser at kvinner søker seg inn mot fakultetets strategiske områder med forskningsprosjekter. b) Hvordan passer denne fagprofilen inn i Norgesnettet? Blant de medisinske fakultetene er det vårt fakultet som har klarest faglig strategi. Vi er åpenbart landets ledende innen forskning i medisinsk teknologi, og også innen epidemiologi er vi langt fremme. Utdanningsmessig har vi fortsatt en smal profil, med medisinstudiet som eneste store studietilbud. Vi har derfor en klar strategi for å utvide fakultetets utdanningstilbud, og særlig innen utvikling av spesialistutdanning for leger er vi landets ledende miljø. Side 6 av 23

7 2. Hvilke muligheter finnes for å realisere ønsket utvikling innen 2010? Fakultetet arbeider med handlingsplaner av 1-2 års varighet for å konkretisere strategier og mål. Dette innebærer at vi konkretiserer innsatsen for kommende periode i forkant av budsjettprosessene. - Utvikle samarbeidet innenfor forskning og undervisning med Helse Midt-Norge RHF, dette er på agendaen til samarbeidsorganet. - Posisjonere oss bedre mot EU-systemet (her bruker vi inneværende år strategiske midler fra fakultetets budsjett). Fakultetets satsing på flere studietilbud er i full gang, og ulike tilbud vil bli lagt frem for styret til godkjenning. I medisinsk teknologi er det intimt samarbeid med det tematiske satsingsområdet, og i samarbeid med andre fakultet, Sintef og St Olavs hospital mener vi det er en positiv utvikling som vil fortsette. 3. Hvordan bør det prioriteres ved endring på +/- 20% i lærerstaben DMF er inne i en vekstfase. En redusert vekst med 20 % i forhold til forventningene vil innebære redusert evne til å fokusere strategiske områder. Vi vil ikke i planlagt utstrekning kunne utvide faglig aktivitet i de områdene vi har identifisert med målsetting om å bli særlig gode. Ved 20% reduksjon av lærerstaben vil DMF forenkle sin undervisning av medisinstudentene. Dette vil medføre en mer forelesningsbasert undervisning med mindre problembasert læring (PBL). Kommunikasjonsundervisning og utplassering. Ved en 20% økning av lærerstaben vil DMF tilføre økte ressurser til de strategiske satsningsområdene og søke å utvikle undervisningstilbud, veilede hovedoppgave- og forskerlinjestudenter og stipendiater innenfor disse områdene og arbeide for å etablere større og mer slagferdige forskningsgruppe For å sikre at veksten i antall studenter skal føre til vekst innenfor fakultets strategiske satsninger, gjøres det nå en stillingsgjennomgang som vil munne ut i en opptrappingsplan for stillinger ved DMF. Vennlig hilsen Gunnar Bovim Dekanus Anne Katarina Cartfjord Fakultetsdirektør Vedlegg: Strategidokumenter fra instituttene DMFs strategidokument Årsrapport fra DMF 2002 Side 7 av 23

8 STRATEGIDOKUMENT Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) IKM driver utdanning og forskning innen fagene: Anvendt klinisk forskning, arbeidsmedisin, miljømedisin og toksikologi, cellebiologi, dermatologi/venerologi, eksperimentell kirurgi, hematologi, infeksjonsmedisin, kreftforskning og molekylærbiologi, bioinformatikk, funksjonell genomforskning, medisink gastroenterologi og endokrinologi, nefrologi, onkologi, pallativ medisin, og urologi. IKM sin visjon er god forskning for bedre helse. IKM vil innen alle fagområdene generere forskningsbasert kunnskap til beste for undervisning, klinisk praksis og formidling. IKM har spesielle forutsetninger for, og vil legge spesiell vekt på integrasjon av basalforskning, klinisk forskning og befolkningsrettet forskning. IKM ønsker økt samarbeid og integrasjon mellom de ulike faggrupper som et middel for å bedre undervisning og forskning. IKMs forskningsvirksomhet er forsker-initiert, og springer ut av de behov som finnes innenfor de enkelte fagområder. IKM ønsker å ha noen forskningsgrupper i den internasjonale forskningsfronten. Ved rekruttering av nye faggrupper til instituttet er det vesentligste kriterium kvalitet. IKM ønsker å ta vare på og videreutvikle sine ansatte som sin viktigste ressurs. IKM vil arbeide for kontinuerlig kompetanseheving og etterutdanning av sine ansatte. IKM vil kontinuerlig prioritere HMS-arbeidet slik at instituttet skal være en trygg og god arbeidsplass for de ansatte. Side 8 av 23

9 Handlingsplan for perioden IKM vil aktivt delta i planleggingen av nytt St.Olavs hospital med tanke på integrasjon og samlokalisering av instituttets faggrupper, og integrasjon og fysisk nærhet av IKMs aktiviteter med den kliniske virksomheten ved sykehuset. IKM vil aktivt fremme samarbeide mellom komplementerende forskningsgrupper. Et mål i perioden er at de ulike gruppene kjenner hovedmål og problemstillinger for de andre forskningsgruppene ved instituttet, og at det etableres et forum for dialog mellom forskningsgruppene. IKM vil arbeide for at en vesentlig del av DMFs midler fordeles på de enkelte institutt etter vitenskapelig produksjon (i form av publikasjoner og dr.grads produksjon), og undervisningsbelastning. IKM vil arbeide for at halvparten instituttets midler fordeles etter vitenskapelig produksjon i den enkelte forskergruppe. IKM har som mål at det i fra instituttet årlig utgår minst en publikasjon i et topp internasjonalt tidsskrift (som f.eks. Lancet, NEJM, Nature, Science, Cell). IKM vil arbeide aktivt for at graden av ekstern finansiering (EU, NFR, DNK etc.) til instituttets forskere økes. Dette krever bl.a. en bevisst holdning til å rekruttere instituttets (og DMFs og NTNUs) ansatte til verv i eksterne organer. IKM vil med utgangspunkt i den enkelte forskergruppe bidra aktivt til samarbeide mellom ulike institutter ved DMF, og med andre fakulteter ved NTNU, og med andre universitet, nasjonalt og internasjonalt. IKM vil arbeide for å styrke medisinsk bioteknologis rolle innen medisinsk teknologi ved NTNU. IKM ser positivt på næringsutvikling med utgangspunkt i instituttets forskergrupper. IKM vil gjennomgå undervisningsoppgavene til instituttets ansatte med sikte på å sikre en noenlunde lik fordeling av undervisningsoppgaver blant instituttets vitenskapelige ansatte. IKM vil aktivt bidra til en gjennomgang av innhold, organisering og ansvarsforhold vedrørende medisinstudiet ved DMF. IKM vil styrke doktorgradsutdanningen ved å ha kurstilbud som er attraktive også for resten av DMF, NTNU og landets øvrige universiteter. IKM vil bidra aktivt til videre- og etterutdanning innen våre fagområder for leger og andre helsefaglige grupper. IKM vil bidra til å styrke naturfagenes rolle i samfunnet ved å drive etterutdanningskurs i biologi for lærere i grunnskolen. IKM vil arbeide for denne type formidlingsaktivitet synliggjøres overfor DMF og NTNU. Side 9 av 23

10 I samarbeid med alle institutt ved Det Medisinske Fakultet har vårt institutt et spesielt ansvar for å styrke den kliniske forskningen i Helseregion Midt Norge gjennom Enhet for Anvendt Klinisk Forskning. Side 10 av 23

11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet MTFS / Revmatismebygget her Instituttleder Are Holen Telefon E-post are.holen@medisin.ntnu.no - Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: STRATEGIPROSESS - BIDRAG FRA INM 1. Status Instituttet har i dag tilknyttet følgende: 9 professorer I og 3 professorer I i 50%-stillinger 8 professor II 2 100%-førsteamanuensis stillinger 1 20% førsteamanuensis 3 post docs (her er innberegnet en på professorstipend). Samarbeidspartnere internasjonalt Hodepine: EU program Demens: Mayo-klinikken i Jacksonville, Florida Øye: Universitetet i Praha Psykiatri: Stanford University, California Produksjon a) Publikasjoner: Vanskelig å tallfeste totalt. Deltakelse i ca. 3 publikasjoner pr. ansatt er årlige gjennomsnitt. b) Doktorander (ferdige doktorgrader): 25 c) Vekttall:? Situasjon Institutt for nevromedisin består i hovedsak av tre forskningsfelt: (1) mental helse hos barn, unge og voksne, (2) nevrofag med basale og kliniske aspekter samt (3) bein & ledd. Side 11 av 23

12 Sett i lys av utviklingen innen moderne metoder som MR, MEG, spektroskopi, mikroanalytiske teknikker er våre muligheter for kartlegge og undersøke aktivitetene i nervesystemet betydelig utvidet. Grensene mellom mental helse og nevrofag er i ferd med å bygges ned. Evnen til å komme i første linje innen denne forskning vil avhenge av mulighetene til å skaffe den nødvendige og kostbare teknologi, men også av utvikling i faglige kompetanse for å nyttiggjøre seg metodene i overfor et bredt spekter av problemstillinger. Det anses å være et betydelig ubrukt tverrfaglig samarbeidspotensiale innen INM, fakultetet og NTNU på disse felter. Imidlertid er det også viktig å utvikle internasjonale kontakter mot EU og USA hvor utviklingen er kommet mye lenger enn i Norge. Særlig innenfor hodepine er vårt miljø ledende. Denne posisjon må befestes. Det er også under utvikling et spennende forskningsmiljø relatert til demenstilstander. Samarbeidet mot psykiatrien bør øke. Innen ultralyd finnes kommersielle muligheter for videreutvikling. Innenfor ben & ledd har INM viktige arbeider under utvikling i forhold til ulike typer ben-implantater og proteser. Her ligger det til rette for såvel videre forskningsmessig satsing som for kommersiell utvikling av ideer. Det foreligger et visst samarbeide med teknologimiljøene innen NTNU, men potensialet er trolig langt større. Arbeidet med å etablere biobanker innen revmatologi må også føres videre. Side 12 av 23

13 Strategi: Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Instituttleder: Helge Klungland Status: 1. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, har i dag omlag 70 ansatte som er organisert i fire faggrupper; Pediatri (ca. 12 ansatte), Gynekologi/obstetrikk (ca. 10 ansatte), Morfologi (ca. 22 ansatte) og Laboratoriemedisin (Mikrobiologi, Immunologi, Medisinsk Biokjemi, Human Genetikk og Farmakologi; ca. 25 ansatte). Av våre ansatte er det totalt 20 vitenskapelige hovedstillinger og 24 bistillinger. I tillegg kommer 10 laboratorieteknikere og 4 konsulent/sekretærstillinger. Bortsett fra laboratoriestillingene er de ulike stillingskategoriene jevnt fordelt i de ulike fagmiljøene Instituttets sammensetning, med betydelige innslag av såvel kliniske fag som laboratoriefag, gir oss unike muligheter innen grunnleggende laboratorieforskning som har sitt utspring i klinikken. Instituttets styrke gjenspeiler seg i et bredt spekter av laboratorieteknikker, såvel som fostermedisin, klinisk epidemiologi, populasjonsbaserte studier og Biobanker. 2. Instituttets ansatte har et betydelig nettverk av samarbeidspartnere nasjonalt, såvel som internasjonalt. Utfordringen på dette området vil være å bygge opp større nettverk der forskningen ikke i så stor grad kun er individinitiert. Viktigste samarbeidspartner er selvsagt St. Olav, men også andre institutt ved fakultetet, samt SINTEF Unimed er sentrale aktører. 3. Nye satsinger de senere år inkluderer Biobankaktivitet: Instituttet er ansvarlig for oppbygging av en Sykdomsbiobank i regionen og er i tillegg en sentral aktør i HUNT hvor en førsteamanuensis er under ansettelse. Videre er det etablert en forskergruppe i human genetikk (2002) med to vitenskapelig ansatte, avdelingsingeniør og flere stipendiater. To hovedstillinger innen faggruppe morfologi (patologi og rettsmedisin) er under utlysning og vil styrke det eksisterende miljøet. Instituttet har i dag få store forskergrupper og det er et hovedmål at flere slike skal etableres de kommende år. Det vil bli fokusert på følgende forskningsområder: - Biobank - Laboratoriemedisin (med molekylære teknikker som fellesnevner) - Morfologi - Pediatri 4. Produksjonen av doktorgrader er lavere enn det som er ønskelig og det er per i dag registrert 21 doktorgradsstudenter, hvorav kun 5 er ansatt på instituttet. - Instituttets ansatte var i 2001 involvert i produksjonen av 73 artikler i internasjonale tidsskrift med referee, mens antallet i 2002 var 75. I samme tidsrom var antall artikler i nasjonale tidsskrift med referee henholdsvis 17 og I perioden ble det uteksaminert 12 doktorander. - Instituttet har overtatt ansvaret for 1-års videreutdanning av jordmødre innen bruk av ultralyd hvor det utdannes ca. 15 jordmødre årlig. Utvikling: 1. For at instituttet skal kunne utvikle og styrke sin fagprofil vil vi fokusere på områder der vi har gode forutsetninger for å lykkes. Vi vil fokusere på grunnleggende forskning med utgangspunkt i klinikken øke sine Medisinsk teknologi, biobank/populasjonsstudier (se også punkt 3 over). Instituttet har nylig vært Side 13 av 23

14 gjennom en evaluering gjennomført av Norges Forskningsråd. I den sammenheng beskrev vi våre sterke sider som: Strengths that are described below should also be looked upon as great possibilities that are not yet fully utilised and do therefore also exemplify areas were we have a potential for improving our activities, based on the present situation. Among our major strengths is the close relationship to the hospital, and to scientific challenges raised in the University clinic. Basic research that is closely linked to the clinic will therefore be a major focus in our research strategy. A second apparent strength of the unit is the width of laboratory competence and techniques that is applied in the research. This broad area in which the unit has expertise has a potential of accomplishing research projects of high quality. The technical staff is competent National Center for Fetal Medicine We are good at clinical epidemiology and methodology. Our clinical materials come from populations that are homogenous and well defined. A positive attitude towards research has developed and, compared with the other University Hospitals in Norway, the department of Gynecology & Obstetrics is well recognised and might have the highest academic standing among obstetricians-gynaecologists. A great opportunity for LBK lies in the new University hospital, which promises the co-localisation of the constituting units in the same building, with a more functional organisation of laboratories and offices. With the new building comes also the opportunity to renew some of the laboratory equipment and acquire entirely new equipment. To the extent that the process of equipment acquisition is done according to a strategic plan aiming at concentration of scientific effort, it may represent a forceful input into future research activity (and strategy). Our Department has obtained the responsibility for building up a disease biobank, and will also be strongly involved in HUNT (Nord-Trøndelag Health Study). These biobanks will both be of importance for future research. Modern molecular biology methods have been incorporated in several research groups, and it has recently been possible to recruit quite a few geneticists. With the recent change in management at all levels of the University it should now be possible to practice more efficient scientific leadership. LBK has also obtained improved economical freedom of action 2. Som nevnt over har instituttet et stort fremtidig potensiale som en følge av innflytting i nye lokaler. At vi skal kunne lykkes vil forutsette at vi lykkes i å rekruttere flere stipendiater/stipendiatstillinger. Dette vil forutsette at vi på hjemmebane i større grad lykkes med å bli gode innen enkelte av våre fagområder, noe som igjen vil forutsette et utvidet internt samarbeid, og at vi blir mer konkurransedyktige eksternt. For de stillingene vi skal lyse ut er det helt grunnleggende at vi klarer å trekke til oss dyktige søkere. 3. Instituttet er i gang med arbeidet rundt en fremtidig stillingssttrategi. Dette foregår i dag på faggruppenivå og vil tidlig til høsten diskuteres på instituttnivå. Dersom vi skal forberede oss til en situasjon med 20% reduksjon er det helt klart at vår strategi om å vri vår stillingsportefølje mot flere vitenskapelige hovedstillinger ikke lar seg gjennomføre. Vi må da i sterkere grad fokusere på en sammensetning av arbeidsstokken som kan løse våre undervisningsoppgaver på en tilfredstillende måte. Vi har i dag et ungt studium (10-års jubileum) noe som gjenspeiles i en høy andel av bistillinger. En utvikling med reduksjon på 20% ser vi ikke på som realistisk, blant annet fordi vi er i ferd med å øke antallet av medisinerstudenter, samt fordi det stadig viser seg at fakultetet er svært attraktivt for studenter og stipendiater inne flere ulike fagområder. Side 14 av 23

15 Stillingsgjennomgangen vi er i gang med i dag fokuseres i hovedsak på hvilken sammensetning vi ønsker i våre grupper med tanke på hoved/bistillinger (blant annet hvor mange av våre ansatte som bør være knyttet opp mot sykehuset), behov for teknisk støttekompetanse, mm. Bakgrunnen for arbeidet er dels et ønske om å etablere en langsiktig strategi for hvilke forskningsområder vi ønsker å bli gode på. Her vil vi benytte oss av strategiplanene til såvel NTNU, Det Medisinske Fakultet og vårt eget institutt hvor vi tar utgangspunkt i de ressursene vi har tilgjengelige. I arbeidet legger vi til grunn rekrutteringsbehov (spesielt innen de disipliner der vi i dag ser spesielle utfordringer), samt at vi i fremtiden ønsker en bredere sammensatt arbeidsstokk. Denne prosessem kan dermed føre frem til en stab hvor enkelte ansatte i sterkere grad kan fokusere på forskning i kortere eller lengre perioder, vi ønsker å samarbeide tettere med sykehuset i stillinger som skal danne basisen for en sterkere fokus innen forskning på sykehuset, og vi ønsker å se på mulighetene for å ansette forskningssykepleiere, mm. Side 15 av 23

16 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet Instituttleder, Professor dr.med Roar Johnsen Telefon E-post - Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Strategiprosess - Status og utvikling Status Vedlagt følger en oversikt over ansatte, stipendiater og produksjonsmål for forskningsaktiviteter fom Vi har og laget en oversikt over forskningssamarbeid internasjonalt. Det nasjonale og interne samarbeid samt samarbeid innen næringsliv og forvaltning beskrives her. Videre omtales nye satsinger, mens produksjonstall følger som vedlegg. Ved ISM er ansatt 9 professorer I, 2 professor II, 5 førsteamanuenser, 2 forskere, 6 post doctores og 32 utdanningsstipendiater. Veksten i utdanningsstipendiater har vært betydelig og ISM preges av stor forskningsvilje og -evne. Samtidig opprettholder vi og videreutvikler undervisningstilbudene våre i grunnutdanningen. Det er spesielt i kommunikasjons- og ferdighetsundervisningen i de to første studieår som ønskes videreutviklet og utvidet til de øvrige delene av studiet. Videre utvikles studietilbudet i klinisk trening i allmennmedisin og i samfunnsmedisin i siste studieår. Parallelt med dette studiearbeidet utvikler ISM nye studietilbud inne web basert undervisning til utenlandsmedisinere, kurstilbud i Master i helsetjenestevitenskap og i Phd tilbud i samfunnsmedisin og epidemiologi. Formidling er ved siden av undervisning og forskning en av tre definerte oppgaver ved NTNU. Formidlingen har imidlertid hatt liten oppmerksomhet både gjennom manglende synliggjøring i strategiplaner og fravær av merittregler for formidlingsarbeid. ISM har meget gode formidlere og vi arbeider aktivt for å synliggjøre og for å merittere dette arbeidet. Aktivitetsøkningen ved ISM har medført nye utfordringer som behov for å etablere større faggrupper, fokusere aktivitetene våre og for utvide kompetansen. Det første steget her er tatt gjennom en vedtatt strategiplan. Det neste er å etablere faggrupper etter strategiplanene, dvs i epidemiologi, pasientnær, klinisk forskning og i helsetjenesteforskning. Dernest skal faggruppene utvikle handlingsplaner med korte og langsiktige prioriteringer av oppgaver og kompetanseutvikling. Nasjonalt samarbeid De samfunnsmedisinske miljøene har i liten grad hatt tradisjon for samarbeidd enten det gjelder forskning eller undervisning. Gjennom HUNT er det et betydelig samarbeid med andre nasjonale forskningsmiljøer, først og fremst gjennom CONOR (Cohort Norge) og med Folkehelseinstituttet. Osteoporoseforskningsmiljøene samarbeider utmerket om utnyttelsen av osteoporosedataene gjennom NOREPOS. Det er ellers samarbeid med Bergen om lungeplager, urininkontinens, ungdomsmedisin og kreft. Det er og et etablert samarbeid om fysioterapiforskning med Idrettshøyskolen i Oslo. Det er i gang et større samarbeid med ISM, UiTø om hjertekar epidemiologi hvor en bl.a. fremmer felles FUGE søknad. Side 16 av 23

17 På undervisningssiden er det først og fremst et samarbeid med UiTø om et Tillegskurs i nasjonale fag for utenlandsmedisinere. Dette kurset er webbasert, foregår som gruppearbeid etter Problembasert Lærings prinsipper. Næringsliv og forvaltning. Det er samarbeid med SINTEF Unimed innen helsetjenesteforskning, forebyggende medisin og inneklima. En har og etablert et aktivt samarbeid med TINE for utprøving av bruk av lactobasiller til å forebygge atopiutvikling. Det største samarbeidet med forvaltningen er knyttet til ulykkesforebyggende arbeid blant barn i Trondheim og til forsøk med ulike egenmeldingsrutiner i Kristiansand kommune. Internt på NTNU. ISM har et bredt samarbeid med andre institutt og andre fakultet på NTNU. Hovedtyngen av samarbeid er knyttet til HUNT og andre befolkningsbaserte studier. Samtidig driver ISM en betydelig konsulent- og veiledningstjeneste overfor andre forskningsmiljø. Blant annet har professor Lars Vatten vært medveileder for 4 doktorgrader i 2002 som har utgått fra andre miljø enn ISM. Utvikling 1. Som redegjort for under status så har ISMs forskningsportefølgje vokst betydelig de siste år. Det har nødvendiggjort et felles organisert arbeid med å utvikle strategiplaner hvor oppgavene innen forskning, utdanning og formidling fokuseres. Innefor forskning har vi prioritert tre hovedområder. Disse områdene er utgangspunkt for sammensetting av tre faggrupper. Faggruppene skal så innenfor hvert sitt område utvikle forslag til handlingsplan hvor en foretar kortsiktige og langsiktige prioriteringer av ressursbruk, nye stillinger og kompetanseoppbygging. Dette gjelder alle tre oppgaveområdene. Det vises ellers til vedlagte vedtatte strategiplan. Hensikten med å opprette faggruppene er å få til: - en prioritering av forskningsoppgavene etter slik NTNUs, DMFs og ISMs strategi gir føringer for - synliggjøre og utvikle metodekompetansen både innad og i mellom faggruppene slik at ISMs samlede kompetanse utvikles og blir gjort tilgjengelig - nyttiggjøre og utvikle undervisningskompetansen innad og mellom faggruppene. I dag gir vi overlappende undervisning, spesielt innenfor metodefagene. I større grad må vi lage undervisningstilbud som bygger på hverandre. Dette gjelder først og fremst på post graduate nivå. - et gjensidig ansvar for undervisningsoppgaver slik at disse kan ivaretas når det er behov for at f.eks. kvinnelige førsteamanuenser skal kvalifisere seg til toppstillinger eller ved forskningsfri. Hovedhensikten med organiseringen er å få til en bedre bruk av eksisterende kompetanse og å videreutvikle spisskompetanse. 2. For at ISM skal kunne utnytte egne data, og da spesielt de muligheter som ligger i HUNT, og samtidig bistå andre fagmiljøer ved NTNU, er det nødvendig å øke både bredde og spisskompetanse innen epidemiologi, biostatistikk og informatikk. Foruten å kvalifisere egne medarbeidere må ISM søke samarbeid med eksisterende miljø på NTNU og arbeide for å rekruttere fagkompetanse innenfor disse områdene. Det er og nødvendig med en spissing av DMFs genetiske kompetanse hvor ISMs ansvar ligger innenfor rammen av genetisk epidemiologi. Mulige finansieringskilder foruten oppbygging av nye undervisningstilbud innenfor Master og PhD utdanningssystemet, vil være miljøstøtte nasjonalt og fra regionale kilder. Først og fremst er det nødvendig med en intern forståelse for at eget miljø skal bygge opp spisskompetanse som ikke er overlappende og at den kompetansen blir gjort tilgjengelig og blir brukt. Sannsynligvis er dette den mest realistiske veien å gå med hensyn til kompetanseoppbygging. 3. Ved en 20% økning av lærerstaben så bør denne i hovedsak legges til metodefagene som er nevnt ovenfor. Det er innenfor disse områdene vi driver nyrekruttering. De fleste som disputerer innenfor ISM har Side 17 av 23

18 epidemiologisk bakgrunn og det er derfor innen områdene epidemiologi, biostatistikk vi primært trenger vekst. Dersom det er nødvendig med en 20% reduksjon av lærerstaben bør denne reduksjonen gjøres solidarisk, som ellers i arbeidslivet. De sist ankomne er anvendt samfunnsmedisin, og det er stillingene innefor dette området som da bør avvikles. Prioriteringsarbeidet fram mot 2015 pågår for fullt ved ISM som ledd i stillingsprioriteringen fram mot 1. august. Vi planlegger å starte opp faggruppene innen Det er i disse fora at det viktigste utviklingsarbeidet skal foregå. Derfor er denne rapporten prematur i forhold til instituttets strategi og prioriteringsarbeid. Med vennlig hilsen Roar Johnsen Instituttelder Vedlegg: 1. Oversikt over vitenskapelig ansatte 2. Oversikt over stipendiater 3. Oversikt over universitetslektorer 2002/ Doktorgrader Internasjonalt samarbeid 6. Produksjon av artikler Vedtatt strategi Side 18 av 23

19 STRATEGIPLAN (perioden ) Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB) ISB driver utdanning og forskning innen fagene: anestesiologi, biomedisinsk teknikk, fysiologi, hjertesykdommer, karkirurgi, lungesykdommer, radiologi og thoraxkirurgi. - ISB sin visjon er innen alle sine fagområder å generere forskningsbasert kunnskap som gir bedre klinisk praksis, og som danner grunnlaget for undervisning og formidling. - ISB skal følge opp NTNU og DMF sine vedtatte strategiplaner. 1. ISB vil bidra til å videreutvikle NTNU sin teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil og DMF sin profil innen medisinsk teknologi gjennom å legge spesiell vekt på: - forskning som kombinerer pasientnær klinisk forskning og basalforskning - å utvikle nye teknologiske muligheter innen MR og ultralyd og annen medisinsk bildedannelse til kliniske metoder for diagnostikk og behandling - forskning som tar sikte på å utvikle og evaluere minimal invasive metoder og prosedyrer innen de kliniske fagene ved instituttet - å benytte medisinsk bioteknologi og funksjonell genomforskning til å belyse kliniske problemstillinger 2. ISB vil bidra til NTNU sitt fokus på tverrfaglig utvikling gjennom å legge spesiell vekt på: - forskningssamarbeid med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) - forskning på spesifikk fysisk trening brukt som forebygging, behandling og rehabilitering av hjerte og karsykdommmer, obstruktive lungesykdommer og livsstilssykdommer - å utvikle tverrfaglige undervisningstilbud for medisin, naturvitenskapelige basalfag og teknologi, og la dette bli en arena for kontakt mellom studenter fra de forskjellige miljøene - å rekruttere medisinere til forskning og å rekruttere naturvitere og teknologer til medisinsk forskning - forskning på iskemi, symptomlindring og økt livskvalitet hos pasientene - forskning på samspillet mellom omgivelsene og helse Side 19 av 23

20 3. ISB vil bidra til DMF sitt hovedfokus på å utdanne gode leger gjennom å legge spesiell vekt på: - å gi tverrfaglig undervisning slik at den enkelte lege får økt forståelse av samspillet mellom klinisk medisin og fysiologi - økt bruk av moderne informasjonsteknologi og simulatorer i grunn, videre- og etterutdanningen - å bidra til planlegging og gjennomføring av en målrettet videre- og etterutdanning av leger og annet helsepersonell 4. ISB vil bidra til NTNU sin visjon om å utvikle sin rolle som utdannings- og forskningsinstitusjon i nær dialog med samfunn, kultur og næringsliv gjennom å legge spesiell vekt på: - raskt å gjøre resultater av forskning tilgjengelig for befolkningen; gjennom nyskapning og samarbeid med næringsliv for utvikling av produkter, og samarbeid med St. Olavs Hospital for etablering av nye kliniske rutinemetoder - å utvikle nasjonale og internasjonale nettverk for samarbeid innen utdanning og forskning - å bidra til internasjonalisering ved å legge til rette for utveksling av fagpersonell og studenter å bidra til at det nye universitetssykehuset i Trondheim blir en arena for integrasjon av undervisning, basalforskning, pasientnær Side 20 av 23

21 Til NTNU sin strategiprosess (i henhold til brev datert 11/3-2003). Status og utvikling for ISB (Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk), DMF. ISB var nyopprettet ved DMF sin omorganisering høsten 2002, og vi har siden utviklet og vedtatt en strategiplan for I forbindelse med NFR sin Fagevaluering av klinisk medisinsk forskning i Norge har vi i 2003 utarbeidet en Self-Evaluation på 25 sider med god beskrivelse av de fleste forhold som NTNU ønsker informasjon om i sin strategiprosess. Strategiplanen og self-evaluation er vedlagt. Fakta Vitenskapelig ansatte: 7 professor I, 9 professor II, 9 førsteamanuensis I, 7 førsteamanuensis II Stipendiater: 5 post dok, 26 doktorgradsstipendiater Publikasjoner (summert fra de ansattes publikasjonslister): 211 Uteksaminerte doktorander : 28 Vekttall :?? Sitert fra strategiplanen ISB driver utdanning og forskning innen fagene: anestesiologi, biomedisinsk teknikk, fysiologi, hjertesykdommer, karkirurgi, lungesykdommer, radiologi og thoraxkirurgi. ISB sin visjon er innen alle sine fagområder å generere forskningsbasert kunnskap som gir bedre klinisk praksis, og som danner grunnlaget for undervisning og formidling. Strategiplanen er videre delt inn i 4 hovedområder under overskriftene: medisinsk teknologi, tverrfaglig utvikling, utdanne gode leger, og dialog med samfunn, kultur og næringsliv. Under det siste punkt er framhevet nyskaping, utvikling av nasjonale og internasjonale nettverk for samarbeid innen utdanning og forskning og internasjonalisering ved å legge til rette for utveksling av fagpersonell og studenter. Sitert fra Executive Summary i Self-evaluation : Forskningsstrategien og - organiseringen ved ISB er basert på to viktige strategiske valg for DMF: integrering av pasientnær klinisk forskning og basalforskning fokus på medisinsk teknologi Forskningen er organisert i tverrfaglige grupper: Cardiac ultrasound research MR research Vascular surgery and minimal invasive intervention Cardiothoracic anaesthesiology and surgery Opioids, symptom management and palliation Exercise training in health and disease HUNT - epidemiology in clinical research Side 21 av 23

22 Extreme environments and health. Hver gruppe er tverrfaglig integrering av pasientnær klinisk forskning, basalforskning som støtter de kliniske problemstillinger, og medisinsk teknologi forskning og utvikling. Det legges stor vekt på internasjonalt og nasjonalt forskningssamarbeid, nyskaping og industrisamarbeid. Viktige eksempler er: MR forskningssamarbeid med Harvard/MIT og med Universitetet i Bergen Industrisamarbeid med GE Vingmed i utvikling av ultralyd utstyr Industrisamarbeid med Amersham i utvikling av MR og ultralyd kontrastmidler Nyskaping gjennom norske firmaer som Mison, Eagle Ultrasound og OptiNose MR og ultralyd forskningen ved ISB fikk i 2002 god internasjonal evaluering gjennom Senter for Fremragende Forskning søknaden MR and Ultrasound for Improved Patient Care. Sitert fra en av de fire ekspertene: In the world there are only a very few research places if not a single one (Trondheim) to successfully combine the research efforts described in this application. It has the scientific track record combined with industrial background - and most important the extremely important co-operation between medical and technical researchers. For improved patient care; for educational purposes and for further support of Norwegian industry I would strongly suggest to nurture and support the activities of this group of researchers, and It is a program and a group of key persons that certainly fit within the top 10 % of the fields internationally and can lead to significant contributions by Norwegian science, technology and health care. Større satsninger siste år MR og ultralyd samarbeid med målsetning å opprette et Senter for Fremragende Forskning (se over) Minimal invasiv karkirurgi miljøet er sentral deltager i prosjektet Framtidens operasjonsstue Innen MR er det viktige utstyrssatsninger: innkjøp av første høyfelts (3T) klinsike MR system i Skandinavia, planer for anskaffelse av ultrahøyfelts MR (7T), og større innkjøp av utstyr for dyreeksperimentell MR forskning innen rammen av FUGE teknologiplatform i Molecular Imaging Oppsummering av sterke og svake sider Styrker Ansatte Nøkkelpersoner med lang erfaring i medisinsk forskning og med gode resultater innen internasjonale publikasjoner, forskerutdanning, formidling og nyskaping. Forskingsorganisering Vektlegging av middels store, tverrfaglige forskergrupper som har som målsetning å være i internasjonal forskningsfront i noen få utvalgte områder. Forskningsstrategi Integrering av klinisk forskning, basalforskning og medisinsk teknologi gjennom å utnytte den geografiske og menneskelig nærhet mellom universitetssykehuset, lokalitetene for medisinsk basalforskning og teknologimiljøet på Gløshaugen.. Utstyr Særlig i de teknologi intensive forskningsaktivitetene (MR, hjerte ultralyd, og minimal invasiv karkirurgi) god tilgang til state-of the-art utstyr og realistiske planer for store og viktige innkjøp i kommende år. Side 22 av 23

23 HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) Nærhet til denne unike befolkningsdatabase og biobank og med planer for deltagelse i nye data innsamlinger i HUNT-3. Samarbeid Omfattende forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Nyskaping Flere norske firma er blitt etablert som konsekvens av forskningsaktivitetene ved instituttet: GE Vingmed Ultrasound (de har fremdeles en R&D avdeling ved instituttet), Mison, Eagle Ultrasound, OptiNose og Treningsklinikken. Industrisamarbeid Nært samarbeid med internasjonal industri - for eksempel Amersham Health for klinisk og preklinisk utvikling av MR og ultralyd kontrastmidler. Størrelse Lite institutt fremmer tverrfaglig samarbeid, og lite universitetssykehus fremmer gode samarbeidsforhold med sykehusavdelingene. Svakheter St Olavs Hospital Et travelt sykehus der pasientproduksjonen ofte prioriteres foran forskning. Mange av de kliniske vitenskapelige ansatte har viktige funksjoner på sykehuset og må bruke vesentlige deler av arbeidstida til sykehusadministrasjon og klinisk arbeid. Bevilgninger Generelt dårlige bevilgninger til forskning i Norge og klinisk medisinsk forskning i særdeleshet. Størrelse Redusert fleksibilitet og sårbarhet på grunn av relativt stor avhengighet av relativt få nøkkelpersoner. Spesielle forhold ved undervisning Innen undervisning er ISB sin hovedoppgave å gjennomføre, med høy kvalitet, grunnutdanning av medisinere innen instituttets fagområder. Instituttet har imidlertid også valgt å satse på: tverrfaglige undervisningstilbud (bl.a. Medisin for ikke-medisinere ), økt bruk av moderne informasjonsteknologi og simulatorer i grunn, videre- og etterutdanningen målrettet videre- og etterutdanning av leger og annet helsepersonell rekruttering til forskerutdanningen (bl.a. forskerlinjen på DMF) Side 23 av 23