ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Fagkomite 2: Oppvekst Hokksund ungdomsskole, Hokksund Medlemmene innkalles til kl 17:00 for omvisning og presentasjon. Ordinært møte settes kl 18:00. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 16/17 t.o.m. nr. 18/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 22. august 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 16/17 Referatsak RS 14/17 Sommerskole 2017 RS 15/17 Orientering til kommunestyret vedrørende ungdataundersøkelsen i Øvre Eiker 2017 PS 17/17 PS 18/17 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO. Saksordfører: Lars Geir Mortensen Forebygging av barnefattigdom - Handlingsplan Saksordfører: Anders Sørumshaugen

3 PS 16/17 Referatsak RS 14/17 Sommerskole 2017 RS 15/17 Orientering til kommunestyret vedrørende ungdataundersøkelsen i Øvre Eiker 2017

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: A10 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO. Saksordfører: Lars Geir Mortensen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/17 Fagkomite 2: Oppvekst /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kunnskapsdepartementet legger fram forslag til endringer i lov av 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven), lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), lov av 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) og forskrift 16. desember 2005 nr om pedagogisk bemanning. Høringsfrist: 13.oktober 2017 Det foreslås endringer på 3 områder: Bemanningsnorm, skjerpet pedagognorm og samarbeid om overgang fra barnehage til skole/sfo Bemanningsnorm Departementet foreslår at det lovfestes et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) i barnehageloven som innebærer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Barnehagesektoren har de siste tiårene vokst betydelig og vært gjennom store endringer. Barnehagen er i dag et tilbud som tilnærmet alle barnefamilier benytter seg av. Samtidig er det gjort få endringer i kravene til bemanning. Barnehagens bemanning og samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt barnehagetilbudet er. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. Antall barn per ansatt varierer mye mellom barnehagene. Statistikk på landsbasis fra 2016 viser at det er lavere voksentetthet i private enn i kommunale barnehager. Antall barn per ansatt (korrigert for alder og oppholdstid) er redusert fra 5,93 til 5,92 i kommunale barnehager fra 2015 til Samtidig har antallet økt fra 6,15 til 6,17 i private barnehager. Det betyr at forskjellen i gjennomsnittlig bemanning i kommunale og private barnehager har økt noe. I Øvre Eiker viser tallene motsatt tendens, der bemanningen i de private barnehagene (i snitt) er 6 barn pr ansatt og 6,7 i kommunale barnehager (barnehagefakta.no). Denne forskjellen har vedvart over flere år. Bemanningen i de kommunale barnehagene i Øvre Eiker er en av de laveste i landet. I NOU 2012:1 Til barns beste påpekte barnehagelovutvalget at dagens regelverk åpner for store forskjeller og dermed kan motvirke at alle barnehager gir et likeverdig tilbud. Utvalget foreslo å lovfeste et tallfestet krav til barnehagens grunnbemanning. 1

5 Dagens lovkrav til bemanning (barnehageloven 18 femte ledd) er at den skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det er barnehageeier som har ansvar for å gjøre disse vurderingene. Et regelverk som tillater for store lokale variasjoner i grunnbemanningen sikrer ikke i tilstrekkelig grad et likeverdig barnehagetilbud for alle barn. For få ansatte per barn kan gå ut over barnas trygghet og mulighet for tilknytning, og kan få negative konsekvenser for barnas videre utviklingsløp. Departementets foreslår en tallfestet grunnbemanning for å sikre at gode rammevilkår opprettholdes over tid og for å gi forutsigbarhet for barn, foreldre og ansatte. I beregning av bemanningsnorm foreslås det samme regel som ved beregning av pedagognorm; at barna skal regnes som over 3 år fra august det året de fyller 3 år. Departementet foreslår at det skal åpnes for mulighet til å søke dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Særlige hensyn i dette tilfellet vil være dersom det ikke er mulig å få ansatt personale som er kvalifisert til å jobbe med barn eller der oppfyllelsen av kravet er kritisk for videre drift. Departementet foreslår at barnehageeier skal legge ved en uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Departementet tar sikte på at minimumskravet til grunnbemanning skal tre i kraft 1.august En faglig vurdering understreker at antallet voksne i barnehagen er viktig for den samlede kvaliteten og for barnehagetilbudet til det enkelte barn. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Rådmannen er imidlertid prinsipielt uenig i å innføre bemanningsnorm på tjenester og vil derfor ikke støtte forslaget om bemanningsnorm i barnehagene. Skjerpet pedagognorm Departementet foreslår også å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en pedagogisk bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Det er viktig at barnehagen kan gi et godt og trygt tilbud der barna kan leke, lære og utvikle seg. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. Barnehagens samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt barnehagetilbudet er. I tillegg til å innføre et minimumskrav til grunnbemanning, ønsker regjeringen derfor å skjerpe kravet til pedagogisk bemanning. At barnehagene har for få ansatte med relevant pedagogisk utdanning, har vært påpekt i flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger. I NOU 2012:1 Til barns beste påpeker barnehagelovutvalget at det har vært store endringer i barnehagesektoren de siste årene, uten at kravene til bemanning har blitt endret. Utvalget foreslo blant annet å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen. Statistikk fra 2016 viser at om lag 40 prosent av de som jobber i barnehage hadde pedagogisk utdanning og at 20 prosent var barne- og ungdomsarbeidere. Det betyr at mye av arbeidet i barnehagen blir utført av ansatte uten pedagogisk utdanning. Det er også stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder hvor mange barnehagelærere det enkelte barn møter. I Øvre Eiker har de kommunale barnehagene 43,8% dekning med barnehagelærere, mens de private barnehagene har noe lavere 38,4% (barnehagefakta.no). OECD har påpekt at mangelen på pedagogisk personale er en av hovedutfordringene i norske barnehager. OECD viser til at denne mangelen kan gå ut over kvaliteten på barnehagetilbudet og barnas utbytte av å gå i barnehage. OECD anbefaler blant annet at Norge setter seg kvantitative mål for å øke andelen pedagogisk personale (ECEC policy review 2015). 2

6 Gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning 1 angir antall barn per pedagogisk leder som et intervall: 14 til 18 barn over tre år eller 7 til 9 barn under tre år. Det er ut fra forskriftsteksten klart at antall barn per pedagogisk leder ikke kan overstige 18 barn over tre år eller 9 barn under tre år. Departementet mener at kravet til den pedagogiske bemanningen bør skjerpes slik at det maksimalt kan være 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år per pedagogisk leder. Dette vil innebære en økning i andelen pedagogiske ledere i grunnbemanningen tilsvarende det Stortinget har bevilget midler til. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. Bevilgningen ble gitt med halvårseffekt, og helårseffekten er 413,3 mill. kroner i 2017-kroner. For å sikre at de private barnehagene får kompensert økte utgifter som følge av styrket pedagogisk bemanning samtidig med kommunene, vil forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager justeres slik at det lages en overgangsordning hvor økte utgifter kompenseres allerede fra august Departementet foreslår å videreføre dagens adgang til å søke om midlertidig dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning. Departementet tar sikte på at endringene i forskrift om pedagogisk bemanning fastsettes høsten 2017 med sikte på ikrafttredelse 1. august Kommunene vil få kompensert behovet for økte ressurser til flere pedagogiske ledere allerede fra august På denne måten vil barnehagene ha bedre mulighet til å rekruttere nye pedagogiske ledere allerede fra nytt barnehageår som starter høsten For å gi barnehagene litt tid til å tilpasse seg de nye kravene, og med tanke på at det ofte er flere nyansettelser på våren enn på høsten, tar departementet sikte på ikrafttredelse 1. august Den skjerpede pedagognormen vil dermed tre i kraft samtidig som minimumskravet til grunnbemanningen. Rådmannen vurderer at en skjerpet pedagognorm vil øke kvaliteten i barnehagene og støtter departementets forslag om ny pedagognorm. Samarbeid om overgang fra barnehage til skole/sfo Departementet foreslår at det lovfestes en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang. Det foreslås videre at det skal gis noen overordnede nasjonale føringer for formålet med samarbeidet, hvor det gis en klar forpliktelse om samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere. Forskning viser at overganger i utdanningsløpet generelt, og mellom barnehage og skole spesielt, kan være problematiske. Dette gjelder særlig for sensitive barn og barn med særlige behov (Broström 2005, Neumann 2002). En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. Det handler også om skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. En trygg og god overgang er også viktig i lys av tidlig innsats. I Meldt. St. 21 ( ) Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen vises det til at i overgangen fra barnehagen til skolen skal barnet møte en forberedt skole, klar til å bygge videre på det grunnlaget barnehagen har gitt. De fleste barn har med seg erfaringer med å bygge vennskap og kjenne lærelyst fra barnehagen. Dette er det viktig å bygge videre på. Regelverket er uklart når det gjelder samarbeidet om barnas overgang fra barnehage til skole, noe som bidrar til at ikke alle barn sikres en god overgang. I NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst viser Brenna-utvalget blant annet til funn fra studier og prosjekter som viste at barnehager er mer innstilt på samarbeid enn det skolen er, og at kommunale barnehager er mer aktive enn private barnehager. Utvalget mente at disse forskjellene var problematiske og at plikten til å samarbeide bør bli sterkere for alle aktører. 3

7 Gjeldende regelverk inneholder ingen gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overganger. At barnehagen skal samarbeide med skolen for å legge til rette for barnas overgang, følger av forskrift til barnehageloven; Rammeplan Departementet mener at også SFO bør inkluderes i overgangsordningene som etableres mellom barnehage og skole. Dette begrunnes med at barn som starter i SFO før eller samtidig som første skoleår, vil overgangen til SFO kunne ha stor betydning for overgangen til skolen. Formålet med samarbeidet skal være å gi barna en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente ved skolestart. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog mellom foreldre og barnehage, skole og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen og at barna kan få bygge videre på det. Departementet vil i tillegg bemerke at et godt samarbeid om barnas overgang blant annet forutsetter at barnehagen er kjent med hovedinnholdet i skolens læreplanverk og at skolen er kjent med hovedinnholdet i rammeplanen for barnehagen. Dette er et godt utgangspunkt for å diskutere læring og arbeidsmåter og tilrettelegge for at barna kan oppleve overgangen som forutsigbar. Hva som skal fastsettes i planen for barnas overgang, må tilpasses forholdene i den enkelte kommune. Departementet mener derfor at det bør være opp til den enkelte skoleeier å fastsette innholdet i planen. Skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen. Gjeldende plan for overgang mellom barnehage og skole i Øvre Eiker vil være et godt utgangspunkt for videre arbeid med en slik forpliktende plan. Rådmannen støtter et gjensidig forpliktende lovverk som legger til rette for et forpliktende samarbeid om overgang fra barnehage til skole/sfo til beste for det enkelte barnet. Endringene som er foreslått i friskoleloven kommenteres ikke i saken da det berøre kun kommuner som har private grunnskoler. Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene Høringsnotatet legger til grunn at minimumskravet til foreslått grunnbemanning er oppfylt i de kommunale barnehagene, men slik er det som nevnt ikke i Øvre Eiker. En økt grunnbemanning i kommunale barnehager vil gi behov for økt ramme, som igjen vil øke tilskuddet til de private barnehagene. For Øvre Eiker vil en norm for grunnbemanning gi økonomiske konsekvenser både for rammen til kommunale barnehager og for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det foreslås imidlertid at kommuner og barnehager står fritt til å bruke den økte finansieringen fra staten til å dekke økte utgifter til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen ut fra lokale behov. Det skjerpede kravet til pedagognorm vil også for barnehagene i Øvre Eiker gi den konsekvens at det vil være behov for å tilsette flere pedagoger. Noen flere i private barnehager enn i kommunale. Departementets forslag om at skoleeier skal ha ansvar for å utarbeide en plan for overgang barnehage-skole/sfo vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeier, da skoleeier må arbeide mer systematisk og målrettet i planleggingsarbeidet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsnotat Rådmannens anbefaling Rådmannen støtter ikke høringsnotatets forslag om å 4

8 innføre en bemanningsnorm i barnehager, hvor antall barn pr voksen skal være 3 for barn under 3 år og 6 for barn over 3 år Rådmannen støtter høringsnotatets forslag om å skjerpe pedagognormen i barnehagene slik at det skal være 1 pedagog pr 7 barn under 3 år og 14 barn over 3 år. Normen oppfylles ved å veksle om assistentstillinger som blir ledige. lovfeste en gjensidig plikt mellom barnehage- og skoleeiere om å samarbeide om overgangene mellom barnehage og skole/sfo, hvor skoleeier tillegges ansvaret for planen. Begrunnelse Rådmannen støtter ikke en bemanningsnorm i barnehagene, da dette binder kommunens handlingsrom og hemmer lokaldemokratiet. Forslagene om skjerpet pedagognorm og et mer forpliktende samarbeid mellom barnehage og skole/sfo støttes da dette vil bidra til økt kvalitet for det enkelte barnet. Økt pedagognorm vil heve den faglige kompetansen i barnehagene. 5

9 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Wenche Onshus Simensen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: F07 Forebygging av barnefattigdom - Handlingsplan Saksordfører: Anders Sørumshaugen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 18/17 Fagkomite 2: Oppvekst /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kampen mot fattigdom har både et langsiktig og et kortsiktig perspektiv. Det kreves at det settes av ressurser til tidlig innsats som kan forebygge at den oppvoksende generasjon kommer i en situasjon preget av fattigdom, og den krever ressurser til innsats som kan redusere fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet. Det eksisterer ingen offentlig definisjon av eller kriterier for hva som er fattigdom i Norge. Townsend (1979: 31) definerer fattigdom slik: «En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet.» Denne definisjonen danner utgangspunktet for det relative fattigdomsbegrepet, som ikke dreier seg om å leve på et eksistensminimum, men som knyttes til det å mangle ressurser for å kunne fungere sosialt, delta i aktiviteter og å ha den levestandarden som er vanlig i samfunnet. Denne forståelsen bygger på sosiale normer i samfunnet for hva som er akseptable og ikke akseptable levekår. Øvre Eiker kommunes overordnede målsetting er: Målet er at alle barn i Øvre Eiker kommune skal ha samme muligheter uansett etnisk opprinnelse, religion, økonomisk status eller levekårsområde. Gjennom arbeidet med handlingsplanen har en laget innsatsområder og tiltak som kan bidra til at barn, unge og familier kan få hjelp og støtte til bla klær, utsyr og sosiale aktiviteter. Det ble foretatt en kartlegging i barnehagene og skolene som viser at de har høyt fokus på utenforskap med bakgrunn i økonomi og økonomiske ulikheter. Etableringen av BUA Øvre Eiker, som er en gratis utlånssentral av tur- og aktivitetsutstyr vil også bidra til at alle barn og ungdom i kommunen kan delta i kulturaktiviteter og få gode opplevelser. Familiesenteret har i tillegg et bruktlager med klær og utstyr for familier og enkeltpersoner som har behov for hjelp i hverdagen. Oversikt i Øvre Eiker: Fra 2012 til 2016 har sosialhjelpsmottagere med forsørgerplikt for barn under 18 år ligger på mellom personer pr år. Det antas at flere familier med barn trenger hjelp, da terskelen for å be om økonomisk hjelp er relativt høy. Skole- og barnehager er sammen med Familiesenteret i kontakt med alle familier, og vil også være de som fanger opp de som trenger hjelp. Utarbeidelse av ny handlingsplan Forebygging av barnefattigdom

10 Det ble satt ned en arbeidsgruppe våren 2017, ledet av Wenche Onshus Simensen. Arbeidsgruppa har hatt følgende medlemmer: Eli Skistad Akermann og Lene T. Hansen har deltatt fra Familiesenteret, Lene Myrvold Velle og Jon Wold har deltatt fra kultur og livskraft, Marit Strid har representert Nav. Ingrid Bruun har deltatt fra Mental Helse Ungdom Buskerud og Laila K. Støstad har deltatt fra Aktiv Eiker. Arbeidsgruppa startet rullering av handlingsplan for forebygging av barnefattigdom i januar 2017 og avsluttet arbeidet i mai Vedlegg 1 Handlingsplan Forebygging av barnefattigdom Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Forslaget til ny handlingsplan - Forebygging av barnefattigdom godkjennes. Begrunnelse Handlingsplan Forebygging av barnefattigdom sikrer en tverrfaglig og helhetlig innsats mot målgruppa. Handlingsplanen har tydelige innsatsområder, tiltak og har etablert samarbeid på tvers i kommunen. Det er med på at kommunen kan møte målgruppa ut fra deres behov. 2

11 FOREBYGGING AV BARNEFATTIGDOM ER HANDLINGSPLAN ØVRE EIKER KOMMUNE

12 Innhold FORANKRING...2 Overordnede planer i Øvre Eiker Kommune...2 Visjon og verdier...2 Mål i arbeidet med å forebygge fattigdom i Øvre Eiker...2 BARNEKONVENSJONEN...3 FNs barnekonvensjon norske barns rettigheter...3 BARNEFATTIGDOM...4 Fattigdomsbegrepet...4 Hvordan måles fattigdom?...4 FOREBYGGING AV BARNEFATTIGDOM...4 Nasjonalt...4 KOMMUNALE TJENESTETILBUD...6 Familiesenteret...6 Barnevernet...6 Kartlegging av rutiner i skoler og barnehager...7 Barnehagene...7 Barne- og ungdomskolene...7 Kultur og livskraft...8 NAV...9 Aktiv Eiker...9 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE...10 EVALUERING AV HANDLINGSPLANEN...11 INNSATSOMRÅDER OG TILTAK...12 LITTERATURLISTE:...14 Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 1:17

13 FORANKRING Overordnede planer i Øvre Eiker Kommune Følgende planer er overordnet handlingsplanen for forebygging av barnefattigdom: Kommuneplan for , Økonomiplan for Helt innafor, Folkehelseplanen Helse i alt vi gjør for og Boligsosialt handlingsprogram Disse planene uttrykker følgende: Alle kommunens virksomheter skal arbeide for å fremme innbyggernes helse og forebygge mer for å reparere mindre. Ved å ta utgangspunkt i brukerens ønsker og egenuttalte behov, kan brukeren oppleve bedring i de forhold som er viktigst i livetakkurat nå. Mestring er essensielt for ethvert menneskes trivsel og utvikling. I praksis betyr det at alle skal bli møtt som de unike mennesker de er. De kommunale tjenestene er, i nært samarbeid med innbyggerne, viktige aktører i arbeidet med å skape det gode liv i Øvre Eiker Kommune. Visjon og verdier Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker er kommunens overordnede visjon. Visjonen utfordrer kommunen til å legge til rette for frivillighet og innbyggerengasjement. I tillegg har kommunen et verdimanifest, initiert av folkebevegelsen Øvre Eiker viser ansikt. Manifestets overordnede verdier, fremme medmenneskelighet, vise respekt for hverandre og utvikle toleranse i møte med det som er fremmed, utfordrer alle kommunens innbyggere. Sammen med kommunens visjon, er dette grunnlaget for den tenkning og det arbeid som skal ligge til grunn for hvordan vi skal inkludere de som faller utenfor fellesskapet og sørge for at alle får muligheten til å delta i aktiviteter og få gode og helsefremmende opplevelser. Mål i arbeidet med å forebygge fattigdom i Øvre Eiker Kommunen skal bidra til at barn, unge og familier i Øvre Eiker kommune får et helhetlig tilbud innenfor de rammer kommunen til enhver tid rår over. Det skal gis tilbud om støtte og hjelpetiltak tilpasset den enkelte i dens miljø, slik at livskvaliteten oppleves best mulig. Strategi for oppvekst i Øvre Eiker er opptatt av at alle barn og ungdom skal sikres likeverdig ivaretagelse og gode opplevelser i sin oppvekst. Barnefattigdommen skal bekjempes gjennom målrettede tiltak som bidrar til å forhindre og hjelpe personer ut av fattigdom. Et overordnet mål for kommunens tiltak mot fattigdom er at Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 2:17

14 flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid. Dette innebærer også et informativt, veiledende og holdningsskapende arbeid. Det viktigste for barn vil uansett være å ha samme muligheter som alle andre barn og ikke skille seg ut på grunn av familieøkonomi. Målet er at alle barn i Øvre Eiker kommune skal ha samme muligheter uansett etnisk opprinnelse, religion, økonomisk status eller levekårsområde. BARNEKONVENSJONEN FNs barnekonvensjon norske barns rettigheter FNs barnekonvensjon med tilleggsprotokoller, ble inkorporert i norsk lov i FNs barnekonvensjon gir alle barn rett til tilfredsstillende levekår og rett til lek og fritid. Konvensjonene gjelder som norsk lov og skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Barn fra lavinntektsfamilier får ofte ikke disse rettighetene innfridd. Artikkel 27 er spesielt relevant for arbeidet mot barnefattigdom i Øvre Eiker kommune. Artikkel 27 vektlegger blant annet barns rett på en levestandard som er tilstrekkelig for deres fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Et positivt familiemiljø og tilgang til skole og fritidsaktiviteter, vil i stor grad dekke dette behovet. Artikkel 31 kommuniserer tydelig barns rett til lek og fritid, med fokus på fritidsaktiviteter og tilgang til kunst- og kulturliv. En utilstrekkelig familieøkonomi vil kunne skape betydelige vansker for slik livsutfoldelse som nevnes i artikkel 27 og 31. FNs barnekomite trekker frem at oppvekst i relativ fattigdom kan lede til undergraving av barns velvære, dets sosiale inkludering og selvfølelse, samt redusere mulighetene for læring og utvikling. I juni 2016 underskrev statsministeren og flere statsråder Fritidserklæringen, sammen med KS på vegne av kommunene og en rekke frivillige organisasjoner. Partene er enige om at de skal fremme barns rett til fritidsaktiviteter, slik det beskrives i FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 31. Målet i Fritidserklæringen er at alle barn og ungdom skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og til å delta i lek som passer for barnets alder. Gjennom lek og aktivitet blir barn og ungdom inkludert i fellesskap og opplever tilhørighet og mestring. Barn og ungdom skal involveres og ha innflytelse over sin lek og fritidsaktivitetene de skal delta i (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2016). Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 3:17

15 BARNEFATTIGDOM Fattigdomsbegrepet Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets nåværende livskvalitet og fremtidige muligheter i livet. Men hva legger vi i ordet «fattigdom»? I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. I dag innebærer fattigdom også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet (Fløtten 2008:17). Denne måten å definere fattigdom på, stammer fra Townsend (1979: 31), som definerte fattigdom slik: «En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet.» Denne definisjonen danner utgangspunktet for det relative fattigdomsbegrepet, som ikke dreier seg om å leve på et eksistensminimum, men som knyttes til det å mangle ressurser for å kunne fungere sosialt og delta i aktiviteter og å ha den levestandarden som er vanlig i samfunnet. Denne forståelsen bygger på sosiale normer i samfunnet for hva som er akseptable og ikke akseptable levekår. Hvordan måles fattigdom? En vanlig måte å definere vedvarende lavinntekt på, er å slå sammen husholdningsinntektene gjennom en periode på flere år for eksempel 3 år og deretter definere alle dem med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn for eksempel 50 prosent eller 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode, som en lavinntektshusholdning. For å ha vedvarende lavinntekt i 2015 måtte en husholdning på to barn og to voksne ha en gjennomsnittlig holdningsinntekt etter skatt lavere enn kroner i treårsperioden , i 2015-kroner (Statens sentralbyrå 2016). FOREBYGGING AV BARNEFATTIGDOM Nasjonalt Regjeringens strategi (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ), tar utgangspunkt i at barnefattigdom er et sammensatt problem. Det er viktig å påpeke at ikke alle barn i lavinntektsfamilier nødvendigvis har dårlige levekår, men samspillet mellom sosiale, Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 4:17

16 helsemessige og økonomiske utfordringer over tid forsterker ofte hverandre og gir økt risiko for marginalisering og fattigdom. For å bekjempe barnefattigdom er det derfor nødvendig med en bred og samordnet innsats, både på kort og lang sikt. I Regjeringens politiske plattform ( ) står det: Regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en god skole som utjevner sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige levekår. Regjeringen mener det er en viktig samfunnsoppgave å sikre at også disse får den hjelpen de trenger. Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Det innebærer blant annet å sikre mer likeverdige vilkår for barn som vokser opp i fattige familier. Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 5:17

17 KOMMUNALE TJENESTETILBUD Felles kunnskap og holdninger i tjenestene vil øke sjansen for at vi skal klare å oppdage og hjelpe barn og ungdom. Det å kjenne til hvilke interne og eksterne tjenester som kan involveres, ha positive holdninger til samarbeid og å etablere et nettverk av kontaktpersoner, vil spare tid og kunne hjelpe mer helhetlig og raskere. Familiesenteret Familiesenteret består av Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og Familieteamet. Familiesenteret er en viktig arena for kommunens forebyggende arbeid med barn og unge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste for barn og unge i alderen 0-20 år. Tjenesten er et gratis lavterskeltilbud og skal bidra til å fremme helse og forebygge sykdom, skader og sosiale problemer. Dette skjer ved opplysning, råd og veiledning. På helsestasjonen jobber helsesøstre, fysioterapeuter, leger, jordmødre og kontoransvarlige. Helsestasjonen betjener nesten hele barnebefolkningen i Øvre Eiker kommune og representerer dermed en unik mulighet til å fange opp de som strever på et tidlig tidspunkt. Familieteamets formål er å gi tidlig hjelp til barn, ungdom og familier som opplever utfordringer i livene sine. Familieteamets tjenester er i første rekke opptatt av barn og unges psykiske helse. Familiesenteret jobber til tider tett med ulike frivillige initiativ, f eks Kiwanis-modellen, som bidrar økonomisk til kontingenter, cuper ol, samt andre frivillige som bidrar til å skape opplevelser for barn og unge. Barnevernet Barneverntjenestens viktigste oppgave er å jobbe med forebyggende arbeid for barn og unge i Øvre Eiker kommune. Hovedmålene er å skape best mulig samarbeid mellom alle og ha fokus på brukermedvirkning. Hvis barnevernet gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med familier som har store utfordringer økonomisk og dette går ut over barns daglig behov, kobles andre tjenester på, som NAV og Familiesenteret. Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 6:17

18 Kartlegging av rutiner i skoler og barnehager I forbindelse med utarbeiding av handlingsplan for forebygging av barnefattigdom i Øvre Eiker, ble det foretatt en kartlegging av hvordan kommunens skoler og barnehager arbeider med og har fokus på forebygging av fattigdom (vedlegg 1). Barnehagene Barnehagene legger vekt på at turer og aktiviteter skal være kostnadsfrie. Dersom det er innsamlinger til veldedige formål, f eks FN dagen, gjøres dette anonymt og helt frivillig. Noen barnehager har utstyr til utlån. Alle barnehagene har fokus på at de kan veilede foreldre til å ta kontakt med NAV eller Familiesenteret ved økonomiske utfordringer. De barnehagene som har svart på kartleggingen sier at de ikke opplever noen hindringer for å ta kontakt med andre tjenester i kommunen, og mange av barnehagene bruker andre samarbeidspartnere i kommunen dersom samtykke foreligger fra foreldrene. Barne- og ungdomskolene Samtlige barneskoler har høyt fokus på utenforskap med bakgrunn i økonomi og økonomiske ulikheter. Dette er på dagordenen jevnlig. De fleste barneskolene har noe lager av utstyr som de låner ut. Samtlige skoler har høyt fokus på at arrangementer i skolens regi og aktiviteter i skoletiden skal være kostnadsfrie for den enkelte elev. Enkelte skoler tar opp familiens livssituasjon og familiens økonomi i utviklingssamtaler, mens andre tar det opp fortløpende hvis de mistenker om at barnet faller utenfor på grunn av dårlig økonomi. Informasjon om tilbud og hjelp i kommunalregi, gis på foreldremøter og informeres om i skolens informasjonsfora. Det er ikke noe hinder for at skolene tar kontakt med andre kommunale instanser dersom samtykke foreligger fra foreldrene. Skolen bruker også utvidet ressursteam (URT) og Familiesenteret til å drøfte disse situasjonene. Helsesøster er også en viktig samarbeidspartner. Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 7:17

19 Kultur og livskraft Kulturopplevelser og kulturaktiviteter er viktige dimensjoner i alle barn og unges oppvekst, og mange vokser opp i familier som av økonomiske årsaker ikke har muligheter til å betale for slik deltakelse. Da er det viktig at kommunen legger til rette for kostnadsfrie aktiviteter eller tilskuddsordninger som gir alle muligheter for deltakelse. Bibliotekets arrangementer for barn, lesestunder, løvelørdag og Bokbamsen er eksempler på slike tilbud. Kulturseksjonen arrangerer også ulike verksteder som er gratis for barn og unge. Etablering av BUA Øvre Eiker, en gratis utlånssentral av tur- og aktivitetsutstyr, vil bidra til å øke mulighetene for at alle barn og unge i kommunen kan delta i kulturaktiviteter og få gode opplevelser. Subsidiering av medlemsavgifter og andre typer tilskudd, kan tilbys gjennom Kiwanis-modellen. Noen lag og foreninger har også egne ordninger som ivaretar barn og unge som ikke har mulighet for å betale ordinære kontingenter. Kommunen tilrettelegger for etablering av nærmiljøanlegg som er tilgjengelig for alle. Kommunestyret har vedtatt gratis halleie i kommunale haller for alle barn og unge under 19 år. Idretten har vedtatt å utvide ordningen til også å gjelde ikke-kommunale idrettsarenaer. Ordningen gir ikke 100 % dekning for idrettslagene i 2017, men det jobbes med å oppnå full dekning. Barn og unge under 16 år kan bruke kommunens svømmehaller gratis på enkelte dager. Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 8:17

20 NAV Innbyggere som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter (f.eks. rettigheter til ulike trygdeytelser o.a. offentlige stønadsordninger), kan ha rett til økonomisk stønad fra NAV. Denne stønaden skal ta sikte på å gjøre vedkommende økonomisk selvhjulpen. I tillegg til å yte økonomisk bistand, skal NAV gi opplysninger, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. I Øvre Eiker er kommunens gjeldsrådgivertjeneste og introduksjonsprogrammet for flyktninger del av tjenestespekteret i NAV-kontoret. NAV-kontoret har også en rekke tiltak og virkemidler som skal bidra til at brukere skal kunne komme i arbeid og aktivitet. Sosialhjelpsmottakere i Øvre Eiker med forsørgerplikt for barn under 18 år (Kilde: SSB/KOSTRA) År Antall Tabellen gir en oversikt over antall voksne sosialhjelpsmottakere som i løpet av et år (i kortere eller lengre perioder) har hatt behov for økonomisk sosialhjelp for å kunne forsørge barna sine. Noen av disse har hatt sosialhjelp som hovedinntekt, men de fleste har hatt andre inntekter i tillegg (f.eks. trygdeytelser) som ikke har vært tilstrekkelige. Noen har hatt arbeidsinntekt som er for lav til at de fullt ut kan forsørge seg selv og sine barn. Dette gjelder i hovedsak enslige forsørgere. Vi vet imidlertid at utfordringene sannsynligvis er større enn de NAV fanger opp. Det antas at en del innbyggere kvier seg for å ta kontakt med NAV for å søke økonomisk sosialhjelp. Barnefattigdom kan også forekomme i familier med relativt sett gode inntektsforhold, dersom disse for eksempel har en særlig stor gjeldsbyrde eller strever med å disponere midlene sine. I forhold til barn i disse familiene, er barnehage, skole, helsestasjon, arrangører av fritidsaktiviteter for barn og andre instanser de nærmeste til å kunne avdekke og kartlegge utfordringene. Aktiv Eiker Aktiv Eiker har aktivitetsgrupper for barn og ungdom. Barnegruppa, Helse og livsstil 9-12 år, er et samarbeid mellom Familiesenteret Øvre Eiker, helsestasjon og fysioterapitjenesten i Nedre Eiker og tannhelsetjenesten Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 9:17

21 i Buskerud Fylkeskommune. Dette er et familietilbud der barna er i aktivitet 2 ganger per uke, samt felles kvelder med familien og oppfølging gjennom samtaler. Dette tilbudet er gratis for familiene. Aktiv Eiker og Familiesenteret arrangerer ulike aktivitetsturer for barn, ungdom og familier i skolens ferier. Dette er spesielt for barm og ungdom i målgruppa. Alle arrangementer; turer, opplevelser og er gratis. Under forutsetning av prosjektmidler/driftsmidler fra bufetat og andre frivillige organisasjoner, kan disse tilbudene opprettholdes i handlingsplanen. ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE I Øvre Eiker er frivillighet en av bærebjelkene i lokalsamfunnet, spesielt innenfor kulturfeltet, men det legges også ned en betydelig frivillig innsats innenfor sosialfeltet. Det er viktig å understreke at den frivillige innsatsen innen sosialfeltet er et supplement til og ikke en erstatning for kommunale tjenester. Barn og unge skal oppleve at kommunen legger til rette for et allsidig og mangfoldig kulturtilbud med lav terskel og bred deltakelse (Kulturstrategien for Øvre Eiker kommune ). Deltakelse i kultur og idrettsaktiviteter er vesentlig for å skape gode oppvekstforhold for barn og unge. Kultur har en egenverdi, samtidig som den bærer i seg en forebyggende, helsefremmende og lærende effekt. Det meste av kommunens kulturarbeid er tuftet på frivillighet og spiller en viktig rolle i arbeidet med barn og unge, inkludering og mangfold. I Øvre Eiker skal kommunale tjenester samarbeide med frivillig sektor for å nå frem til barn og unge fra vanskeligstilte familier med tilbud om frivillige aktiviteter. Det kan ofte være vanskeligere for denne gruppen å delta i Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 10:17

22 frivillige aktiviteter enn for andre barn. Det kan dreie seg om foreldre som mangler overskudd og/eller økonomi til å engasjere seg slik at barna får muligheten til å delta i aktiviteter. EVALUERING AV HANDLINGSPLANEN Familiesenteret har ansvar for årlige evalueringer av handlingsplanen for forebygging av barnefattigdom. Familiesentret innkaller til evalueringsmøter og oppsummerer i årsrapportene. De kommunale tjenestene melder fortløpende endringer i handlingsplanen eller innsatsområder og tiltak til leder for familiesentret. Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 11:17

23 INNSATSOMRÅDER OG TILTAK I kommuneplanen ( ) står det at kommunens tilbud skal ha en lav terskel og god kvalitet slik at alle har mulighet og lyst til å delta. Mål Tiltak Frist Ansvar Evaluering Alle barn og unge skal ha tilgang til utstyr som kreves for å delta i ulike aktiviteter. Bua Øvre Eiker (Utlån av aktivitetsutstyr til barn og ungdom). I løpet av våren 2017 Kultur I løpet av våren 2018 Alle barn og unge skal ha muligheter til deltagelse i idretts- og kulturaktiviteter. Bibliotek/kultur/idrett Arrangerer ulike tilbud til barn og unge gjennom hele året: - bokbamsetilbudet - løvelørdager - kulturverksteder - ferieaktiviteter - UKM-konserter - spillrom/filmrom - gratis bruk av PC er - UA (ung arrangør) Idrettskonsulenten kommuniserer kontinuerlig med og er et bindeledd mellom idrettslagene/idrettsrådet og øvrige kommunale instanser Kultur Hvert år - Et mål i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet ( ) er å øke aldersgrensen for gratis bruk av svømmehallene til 19 år Gi barn og ungdom positive ferieopplevelser Samarbeid med frivillige Ferieaktiviteter arrangeres i skoleferiene Familiesenteret i samarbeid med Aktiv Eiker Medarrangør for julefest Familiesenteret og frivillige Hver høst Hvert år Samarbeid med frivillige organisasjoner og enkelt personer Kiwanismodellen et tilbud til barnefamilier hvor det kan søkes om å få dekket utgifter i forbindelse med fritidsaktiviteter 2020 Kiwanis og Øvre Eiker kommune. Hvert år Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 12:17

24 Mål Tiltak Frist Ansvar Evaluering Alle barn skal ha tilgang på klær som er tilpasset dagliglivet og aktiviteter. Kommunen har eget bruktlager (klær) på Rådhuset tilgjengelig for målgruppa. Gjenbruksdag/byttedag 2 g. pr år 2017 Familie-senteret og NAV Etter behov. Gi barn har mulighet til å delta i tradisjonelle feiringer Gi barn og familier mulighet til å oppleve ferie Økonomisk sosialhjelp Utdeling av mat og julegaver Hvert år Frelses-armeen i Øvre Eiker og frivillige Gratis ferieopplevelser Hvert år NAV, Frelsesarmeen og Røde Kors Hvert år, eller etter behov. Hvert år Barnefamilier prioriteres hos NAV Løpende NAV Løpende Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 13:17

25 LITTERATURLISTE: Arbeids- og velferdsforvaltningen (2016). Økonomisk sosialhjelp. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi mot barnefattigdom Barne-, ungdoms- og familiedirektorat. Barnefattigdom kommunestatistikk viser til: Harsløf og Seim 2008 i Seim og Larsen 2011:33 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Fritidserklæringen Hentet: FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av De forente nasjoner 20. november Ratifisert av Norge 8. januar fns_barnekonvensjon.pdf Folkehelsemeldingen Meld. St : dddpdfs.pdf Folkehelsemelding for Øvre Eiker kommune Hentet: Fløtten, Tone (red) Barnefattigdom. Gyldendal Norske forlag AS Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. Sundvollen, 7. oktober Hentet: Smith, Lycy «FNs konvensjon om barnets rettigheter.» I Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, red. Njål Høstmæling, Elin Saga Kjørholt og Kristen Sandberg, Oslo: Universitetsforlaget. Statens sentralbyrå Hentet: Statistisk sentralbyrå (2014). Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Townsend, P. (1979) Poverty in the United Kingdom, London, Allen Lane and Penguin Books. Hentet april 2017: Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 14:17

26 Øvre Eiker Kommune. Helt innafor. Økonomiplan Satsingsområder og årlige mål budsjett Hentet: Øvre Eiker Kommune. KOMMUNEPLAN Hentet: Øvre Eiker kommune. Kulturstrategi Med kultur som drivende kraft, formes framtidens Øvre Eiker. Øvre Eiker verdimanifest. Hentet: Bildene i handlingsplanen er hentet fra bildearkivet til Øvre Eiker kommune, Aktiv Eiker og Google. Vedlegg 1: Kartleggingsskjema 2 sider. Sendt skole- og barnehagene i Øvre Eiker kommune. Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 15:17

27 Til Line H. Olsen og Nina Sollie. Vedlegg 1. Øvre Eiker kommune. Rullering av handlingsplan for å forebygge fattigdom i Øvre Eiker kommune. Handlingsplanen for forebygging av fattigdom skal være ferdig juni Den skrives for perioden Arbeidsgruppa er ansatte fra NAV, familiesenteret, Eiker Vekst, seksjon kultur og livskraft og psykisk helsetjeneste. Kommunes mål er å forebygge fattigdom gjennom å bidra til at barn, unge og familier i Øvre Eiker kommune får et helhetlig tilbud, støtte og hjelpetiltak tilpasset den enkelte i deres miljø - slik at livskvaliteten oppleves best mulig. Overskriften for 2017 er Helt innafor. Øvre Eiker har mange som faller utenfor viktige arenaer i livet. Å forebygge utenforskap handler om: tidlig innsats, ta tak i utfordringene når de melder seg og ha rutiner og systemer til å fange de opp disse utfordringene. Det er mange definisjoner på fattigdom. Vi tar med en som er relevant for spørsmålene. Townsend (1979: 31) definerte fattigdom slik: «En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet.» Denne definisjonen knyttes til det å mangle ressurser for å kunne fungere sosialt, delta i ulike samfunnsaktiviteter og å ha en levestandard som er vanlig i samfunnet. (Harsløf og Seim 2008 i Seim og Larsen 2011:33). Arbeidsgruppa håper dere har tid til å svare på de tre spørsmålene vi har sendt dere (side 2). Svarfrist: innen 20. mars Svarene kan sendes i post til Wenche Onshus Simensen - Rådhuset eller på mail til: Wenche-o.simensen@oeiker.no Vi ber om at dere skriver hvem dere svarer for (barnehage, skole eller SFO). Dette for å få tiltakene satt riktig opp i handlingsplanen. På forhånd ~ tusen takk for hjelpen. Ta gjerne kontakt hvis det er noe dere lurer på. Øvre Eiker kommune Med hilsen Arbeidsgruppa for rullering av handlingsplan for forebygging av barnefattigdom v/wenche O. Simensen Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 16:17

28 Kartleggingsskjema for utarbeidelse av handlingsplan for å forebygge barnefattigdom i Øvre Eiker kommune. Svaret er sendt fra (barnehage, skole eller SFO): Mange turer og aktiviteter koster penger, og noen aktiviteter krever dyrt utstyr. Hvordan tilrettelegger dere for å forebygge utenforskap ifht fattigdom? Hvilke rutiner har dere for å melde fra om barn og ungdom som dere ser/vet om som ikke kan delta på aktiviteter og turer i skole, barnehage eller SFO? (bursdager, aktiviteter med egenandel, turer ol.). Kommunen skal gi sine innbyggere støtte og hjelpetiltak tilpasset den enkelte. Hvem kontakter dere for at familien dere ser/vet om skal få hjelp? Er det noe i deres jobb som hindrer å ta kontakt med andre etater/tjenester i kommunene? Annet som er viktig i forebyggende arbeid mot fattigdom på deres arbeidsplass? Tusen takk Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 17:17