REGULERING HYTTEFELT LOFJORDEN

Transkript

1 Oppdragsgiver Skansen Bygg AS Rapporttype Konsekvensutredning REGULERING HYTTEFELT LOFJORDEN KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD

2 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 2 (24) REGULERING HYTTEFELT LOFJORDEN KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Skansen Bygg AS Dokument nr.: 001 Filnavn: M-rap-001-Lofjorden Revisjon [Tekst] Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Geir Frode Langelo Gunnar Kristiansen Gunnar Kristiansen Rita Løberg Konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 3 (24) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING OG UTBYGGINGSPLANER METODE Datainnsamling Retningslinjer Vurdering av verdi Vurdering av omfang Vurdering av konsekvens KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Naturverdier og verdisetting Naturgrunnlaget Karakteristiske trekk Oversikt over registrerte naturverdier Sammenstilling av naturverdier Vurdering av omfang og konsekvenser Alternativ Utbyggingsalternativet Sammenstilling og rangering Usikkerhet Vurderinger i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven Avbøtende tiltak KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIVFEIL! BOKMERKE IKKE DEFINERT. 6. KONSEKVENSUTREDNING NATURRESSURSERFEIL! BOKMERKE IKKE DEFINERT. 7. KILDER Skriftlige kilder Muntlig kilde... 21

4 4 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD FORORD Det arbeides med en reguleringsplan for etablering av hyttefelt ved Lofjorden i Levanger kommune. I den anledning er det gjort en konsekvensvurdering for temaet Naturmangfold for området. I rapporten gjøres det rede for hvilke konsekvenser tiltaket vil gi for det aktuelle temaet. Feltarbeid og rapportering er gjennomført av Gunnar Kristiansen og Geir Langelo.

5 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 5 (24) 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra Skanska Bygg AS har Rambøll utført en konsekvensutredning på temaet naturmangfold i forbindelse med planer for hyttefelt ved Lofjorden i Levanger kommune. Datagrunnlag Vegvesenets håndbok V712 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltundersøkelser, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra;ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. Det er i tillegg foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Registreringer Det er registrert fem nye naturtypelokaliteter i nærheten av tiltaksområdet. I tillegg er det registrert to vannforekomster. Lokalitetsnr Navn Type lokalitet Verdi 1 Undlidalen øst Kalkbarskog B-Viktig 2 Undlidalen Kalkbarskog C-Lokalt viktig 3 Sponleira I Strandeng og C-Lokalt viktig strandsump 4 Sponleira II Strandeng og C-Lokalt viktig strandsump 5 Sponleira III Bløtbunnsområder i strandsonen C-Lokalt viktig Verdivurdering I sum vurderes de registrerte naturtypelokalitetene til å ha verdi middels/stor, jfr tabell 2 i kap. 3. I tillegg er det registrert to vannforekomster som har verdi stor. Samlet sett vurderes verdiene for tema naturmangfold til å være stor. Dette særlig på grunnlag av vannforekomstene. Konsekvenser En gjennomføring av tiltaket vil bygge ned tiltaksområdet. Ingen av de registrerte naturverdiene vil imidlertid berøres av tiltaket. Kalkrik grunn i det meste av Åsenfjordområdet gjør at vegetasjonen generelt er rik med noen krevende arter, bl.a. orkideen rødflangre. Omfanget på registrerte lokaliteter vil være «Intet omfang» og konsekvensen vil derfor bli ubetydelig.

6 6 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Tabell 1. Sammenstilling av konsekvensvurdering. Konsekvens Konsekvens Naturmangfold Verdi 0-alternativet utbyggings alternativet Lok 1 Middels/stor 0 0 Lok 2 Middels 0 0 Lok 3 Middels 0 0 Lok 4 Middels Lok 5 Middels 0 0 Lok 6 Stor 0 0 Lok 7 Stor 0 0 Samla konsekvens 0 0 Rangering 1 2 Beslutningsrelevant usikkerhet Liten Middels Forholdet til naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Vi mener kunnskapsgrunnlaget for dette prosjektet er godt for vegetasjon generelt, men svakere for sopp. Det er også noe svakere for vilt. 9 Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.» Vi finner det ikke nødvendig å anvende føre-var-prinsippet i denne konsekvensutredningen. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Tiltaket er planlagt nær eksisterende infrastruktur og bebyggelse, og vil ikke i vesentlig gra fragmentere viktige funksjonsområder for vilt eller biotoper for sjeldne arter. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Avbøtende tiltak vil i mange tilfeller føre til ekstrakostnader for tiltaket. Selv om det ikke er registrert viktige naturverdier i utbyggingsområdet som skal avgrenses etter metode i håndbok 13, så finnes det krevende vegetasjon i området, og den er verdt å så langt som mulig å ta vare

7 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 7 (24) på. Det betyr at man bør bestrebe seg på å beholde naturlig vegetasjon fremfor å lage hageanlegg rundt hyttene. På den måten begrenser man også muligheten for spredning av fremmedarter i området. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Det kreves at en både under anleggs- og driftsfasen bruker mest mulig skånsomme metoder og maskiner, slik at utbyggingen ikke gjør mer skade enn det som er nødvendig. Dette innebærer også utførelse/realisering av avbøtende tiltak, samt at anleggsfasen må planlegges slik at den ikke påfører naturverdier unødvendige skader. Avbøtende tiltak Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord. Når det gjelder vannmiljø bør småbekker i området holdes åpne, selv om de ikke er oppført som vannforekomster eller har spesielle biologiske verdier. Under anleggsarbeidene bør man være oppmerksom på at utslipp/deponering sprengstein til bekk vil kunne skade organismer nedenfor tiltaksområdet, slik at man i størst mulig grad unngår dette. I stedet for hageanlegg rundt hyttene vil det være en fordel å ha naturhager. Granplantasjer som ev ikke blir bygget ned kan med fordel tynnes ut.

8 8 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 2. INNLEDNING OG UTBYGGINGSPLANER På oppdrag fra Skanska Bygg AS har Rambøll utført en konsekvensutredning på temaet naturmangfold i forbindelse med reguleringsarbeid for hyttefelt ved Lofjorden i Levanger kommune. Konsekvensutredningen vil vurdere konsekvensene av utbyggingsalternativet sammenliknet med 0-alternativet, som innebærer at det ikke gjennomføres noen utbygging. Utredningen er laget med utgangspunkt i illustrasjonen av utbyggingsplanene Figur 1 og planområdet i Figur 6. Figur 1. Kartet viser hvor hyttetomtene er planlagt (markert i gul farge). 3. METODE Datainnsamling Eksisterende informasjon Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunen er forespurt om aktuell informasjon om området. De opplyser om funksjonsområder for skjermede arter, men som etter vår vurdering ligger for langt borte fra tiltaksområdet til at de kan sies å ligge innenfor influensområdet. Det er lite informasjon i Artsdatabankens artskart og Naturbase for dette området. Artskart viser en registrering av bukkebeinurt (NT)i nærheten, men stedsnøyaktigheten på denne er så dårlig at det er vanskelig å vite hvor den ble funnet. Det finnes ingen registreringer i Naturbase i eller i nærheten av planområdet.

9 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 9 (24) Feltundersøkelser Feltundersøkelsene er utført av Gunnar Kristiansen og Geir Langelo i juli 2017, under greie kartleggingsforhold. Terrenget innenfor planområdet var kupert men lett å gå i. En krysset området relativt tett, og det meste av planområdet ble undersøkt. Vegetasjonen ble dokumentert via foto Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1999). Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene av inngrepene som er planlagt. Framgangsmåten baserer seg på metodikken som er beskrevet i V712 fra Statens vegvesen (2014) Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller et område. Verdien fastsettes på grunnlag av kriterier som er gjengitt i Tabell 2. Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter, benyttes DN håndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) som metode. For verdisetting av viltområder er kriteriene og vektingen fra DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 1996 oppdatert i 2000).

10 10 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Tabell 2. Kriterier for vurdering av naturmangfoldets verdi. Landskaps-økologiske sammenhenger Vannmiljø/ Miljøtilstand Verneområder, NML. kap. V Naturtyper på land og i ferskvann Naturtyper i saltvann Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Geologiske forekomster Artsforekomster Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder uten landskapsøkologisk betydning. Vannforekomster i tilstandsklasser svært dårlig eller dårlig. Sterkt modifiserte Forekomster. Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype. Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype. Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon. Arealer med noe sammenbindings-funksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper). Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep. Landskapsvernområder (nml. 36) uten store naturfaglige verdier Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori C. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon. Arealer med sentral sammen-bindingsfunksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper). Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå. Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god. Verneområder (nml 35, 37, 38 og 39) Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A. Lokaliteter i verdikategori B og A. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. For verdisetting av ev ferskvannslokaliteter (i praksis fisk og elvemusling) er DN-håndbok 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2001) benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Norsk rødliste for 2010 er benyttet i arbeidet. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered)

11 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 11 (24) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi Vurdering av omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ Vurdering av konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 2er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Figur 2. Konsekvensvifta. Kilde: V712 (Statens vegvesen 2006, rev 2014). Sammenstilling For hvert aktuell alternativ angis en samlet konsekvens, i dette tilfellet bare 0-alternativet og et utbyggingsalternativ. Alternativene er gitt en innbyrdes rangering etter konsekvensgrad. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres høyest (rang 1).

12 12 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad for tiltakshaver, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet.

13 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 13 (24) 4. KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 4.1 Naturverdier og verdisetting Naturgrunnlaget Klima og vegetasjonssoner Planområdet ligger i boreonemoral sone i svakt oseanisk seksjon (Moen, 1998). Svakt oseanisk seksjon kjennetegnes av at de mest typiske vestlige vegetasjonstyper og arter mangler, og at svake østlige trekk inngår. Berggrunn og løsmasser Planområdet er ifølge berggrunnskartet dominert av sedimentære bergarter som fyllitt, leirskifer og et konglomerat. Figur 3. NGUs berggrunnskart viser at det er en blanding av fylitt (grønn farge) Leirskifer (gul farge) og konglomerat (lys farge). Erfaringer fra andre steder i Åsenfjorden viser at desse bergartene kan gi opphav til enkelte krevende arter som bl.a. orkideene breiflangre og rødflangre, tannrot, samt rikelig med liljekonvall.

14 14 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Figur 4. Kartet viser at utbyggingsområdet for det meste har tynne løsmassedekker over berggrunnen. I Svartvika er det tynt lag med hav og fjordavsetninger (blek blå farge). Det brungråe området viser tynne torvdekker på fast fjell. Den blå fargen øst i området viser hav og fjordavsetninger med noe større mektighet, mens det lilla området viser forvitringsmaterialer på fast fjell. Kilde: NGU.no Karakteristiske trekk Generelt Planområdet ligger i Åsenfjorden sør i Levanger kommune. Naturen i dette området er preget av lav og lyngskoger med furu som naturlig dominerende treslag. Lang tids skogbrukshistorie preger imidlertid landskapet med mye innplanting av gran. Generelt er området grunnlendt og oppsplittet av bratte åsrygger som går i en nordøst-sørøstlig retning, med landbruksområdene i smale tarmer langs dalbunnen mellom åsene. Berggrunnen er generelt kalkrik i området, noe som best ses ved at det er mye av orkideen rødflangre i denne delen av kommunen, samt noen andre krevende arter. Forøvrig er ikke vegetasjonen spesielt preget av den rike fjellgrunnen, noe som skyldes at området for det meste er grunnlendt og preget av tørketolerante arter som er vanlig i lav og lyngheier. Innenfor selve planområdet er det mye intensivt drevet landbruksområder samt en del granplantasjer. Disse har ingen spesiell verdi i sammenheng med biologisk mangfold. I noen områder preget den rike fjellgrunnen floraen ved at krevende og middels krevende arter som rødflangre, nålekarse, fjell-lodnebregne, svartburkne og timian var tilstede Oversikt over registrerte naturverdier Fra før er det lite opplysninger å finne om vegetasjonen i dette området. Det er få registreringer i artskart, og ingen rødlistearter er registrert.

15 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 15 (24) Viktige naturtyper Det ble registrert 5 naturtypelokaliteter etter håndbok 13 om kartlegging av biologisk mangfold. Av de 5 naturtypelokalitetene var det to lokaliteter med kalkbarskog (lokalitet 1 og 2), to lokaliteter med strandeng og strandsump, (lokalitet 3 og 4) og en lokalitet med bløtbunnsområder i strandsonen (lokalitet 5). Lokalitetsnr Navn Type lokalitet Verdi 1 Undlidalen øst Kalkbarskog B-Viktig 2 Undlidalen Kalkbarskog C-Lokalt viktig 3 Sponleira I Strandeng og C-Lokalt viktig strandsump 4 Sponleira II Strandeng og C-Lokalt viktig strandsump 5 Sponleira III Bløtbunnsområder i strandsonen C-Lokalt viktig Vilt og artsforekomster Det er gjort en rekke observasjoner av ærfugl i Lofjorden. En finner imidlertid ikke tegn til at den hekker i området. Observasjonene er ikke gjort i hekketiden, men en kunne ikke finne spor etter hekking av ærfugl i planområdet. Det er også gjort sporadiske observasjoner av alke og horndykker i nærheten, men uten at disse har området som viktig funksjonsområde. Fylkesmannen opplyser om skjermede arter i nærheten. Områdene er vurdert å ligge utenfor tiltakets influensområde. Landskapsøkologiske sammenhenger Planområdet er fra før sterkt påvirket av hytteområder, intensiv gårdsdrift og skogplanting. Tiltaket vil ikke påvirke viktige landskapsøkologiske sammenhenger. Vannmiljø Det er registrert to ferskvannsforekomster i vann-nett innenfor influensområdet. Dette er et bekkefelt med ID R (Små bekker i Levanger med utløp til Åsenfjorden) og en marin forekomst med ID C (Åsenfjorden). Økologisk tilstand i bekken er vurdert til å være «God», basert på påvirkningsanalyser. En kjenner ikke til at det er foretatt biologiske eller kjemiske analyser av forekomsten. Tilstand god gir verdi «Stor» etter metodikken i håndbok V712. Også den marine vannforekomsten har økologisk status «God», og får derfor verdi «Stor» etter hb V712. Bekken fører ikke anadrom fisk da det ligger et absolutt vandringshinder like ovenfor utløpet.

16 16 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Figur 5. Lokalitet 3 og Sammenstilling av naturverdier Tabell 3. Tabellen viser de avgrensa lokalitetene ved planområdet. ID Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi Verdilinjal Lok 1 Undlidalen øst Kalkbarskog Stor Lok 2 Undlidalen Kalkbarskog Middels Lok 3 Sponleira I Strandeng og strandsump Middels Lok 4 Sponleira II Strandeng og strandsump Middels Lok 5 Sponleira III Bløtbunnsområder i strandsonen Middels Lok 6 Vannforekomstbekkefelt Bekkefelt status «God» Stor Lok C Åsenfjorden Marin vannforekomst status «God» Stor Naturverdiene i utredningsområdet er samlet vurdert til å ha Stor verdi.

17 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 17 (24) 4.2 Vurdering av omfang og konsekvenser Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens situasjon i området og er et sammenligningsalternativ. Dagens situasjon refererer til nåværende forhold. Alternativet brukes som referanse ved vurdering og sammenstilling av omfang og konsekvenser av tiltaket. 0-alternativet settes uansett pr definisjon til intet omfang. Med intet omfang vil også konsekvensen av 0-alternativet for naturmangfoldet bli ubetydelig Utbyggingsalternativet Figur 6. Som en ser av figuren Ligger ingen av lokalitetene innenfor selve hyttefeltet (Rødt omriss).

18 18 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Figur 7. Tilkomstvegen ned mot sjøen er planlagt endret. En utbygging av området til hyttefelt vil ikke påvirke noen av de registrerte lokalitetene direkte. Vi tror heller ikke at en generelt større ferdsel i området vil ha noen negativ påvirkning av betydning for lokalitetene. Det er ingen registrerte arter, verken planter eller dyr, som man med rimelig grunn skulle tro får en negativ påvirkning. Det er registrert rødflangre og andre krevende arter innenfor tiltaksområdet. Disse er imidlertid vanlig innenfor hele åsenfjordregionen på grunn av den rike berggrunnen i området, og representerer derfor ikke noen spesiell forekomst innenfor utbyggingsområdet. Den planlagte endringen av vegen ned mot sjøen vil gjøre inngrep i en bekk over en kort strekning like ovenfor en foss. Strekningen vil i seg selv ikke ha noen vesentlig betydning for fisk, og på grunn av fossen er det ingen anadrom fisk langs strekningen. Anleggsarbeider langs bekken vil kunne føre til forhøyede nivåer av partikulært materiale i vannet nedenfor tiltaksområdet. Det er ikke noen kjente forekomster av viktige naturverdier som vil kunne påvirkes negativt av dette. En skal likevel være oppmerksom på at høyt utslipp av finpartikulært materiale fra sprengmasser er akutt dødelig for fisk om konsentrasjonen blir høy nok. Det vil kunne føre til negative effekter på fisk som ev beiter nedstrøms tiltaksområdet, f.eks. sjøørret som beiter i gruntvannsområdet nedenfor. Enkle installasjoner i strandlinjen vil ikke påvirke økologisk status for vannforekomsten Åsenfjorden. En noe utvidet småbåthavn vil heller ikke ha noen betydning for registrerte naturverdier eller vannforekomsten. En vurderer omfanget for registrerte naturverdier til å være «Intet». Konsekvens: Ubetydelig/lite negativt (0) 4.3 Sammenstilling og rangering Tabell 4 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-alternativet og utbyggingsalternativet i driftsfasen. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirkningen) av tiltaket for hvert alternativ. Konsekvensvifta (Figur 2) er brukt som støtte for vurderingene.

19 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 19 (24) Tabell 4. Sammenstilling av konsekvensvurdering. Konsekvens Konsekvens Naturmangfold Verdi 0-alternativet utbyggings alternativet Lok 1 Middels 0 0 Lok 2 Middels 0 0 Lok 3 Middels 0 0 Lok 4 Middels 0 0 Lok 5 Middels 0 0 Lok 6 Stor 0 0 Lok 7 Stor 0 0 Samla konsekvens 0 0 Rangering 1 2 Beslutningsrelevant usikkerhet Liten Middels 4.4 Usikkerhet Terrenget er lett å kartlegge, og alle områder er oppsøkt og undersøkt. En regner derfor den naturfaglige undersøkelsen som rimelig bra, men da uten å ha undersøkt sopp som har sesong først på høsten. Det er imidlertid ikke noen naturtyper innenfor undersøkingsområdet som er spesielt interessant i forhold til sopp, og det er lite sannsynlig å finne noen spesielle forekomster innenfor utbyggingsområdet. 4.5 Vurderinger i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Vi mener kunnskapsgrunnlaget for dette prosjektet er godt for vegetasjon generelt, men svakere for sopp. Det er også noe svakere for vilt. 9 Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.» Vi finner det ikke nødvendig å anvende føre-var-prinsippet i denne konsekvensutredningen. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.»

20 20 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Tiltaket er planlagt nær eksisterende infrastruktur og bebyggelse, og vil ikke i vesentlig gra fragmentere viktige funksjonsområder for vilt eller biotoper for sjeldne arter. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Avbøtende tiltak vil i mange tilfeller føre til ekstrakostnader for tiltaket. Selv om det ikke er registrert viktige naturverdier i utbyggingsområdet som skal avgrenses etter metode i håndbok 13, så finnes det krevende vegetasjon i området, og den er verdt å så langt som mulig å ta vare på. Det betyr at man bør bestrebe seg på å beholde naturlig vegetasjon fremfor å lage hageanlegg rundt hyttene. På den måten begrenser man også muligheten for spredning av uønskede fremmedarter i området. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Det kreves at en både under anleggs- og driftsfasen bruker mest mulig skånsomme metoder og maskiner, slik at utbyggingen ikke gjør mer skade enn det som er nødvendig. Dette innebærer også utførelse/realisering av avbøtende tiltak, samt at anleggsfasen må planlegges slik at den ikke påfører naturverdier unødvendige skader. 4.6 Avbøtende tiltak Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord. Når det gjelder vannmiljø bør småbekker i området holdes åpne, selv om de ikke er oppført som vannforekomster eller har spesielle biologiske verdier. Under anleggsarbeidene bør man være oppmerksom på at utslipp/deponering sprengstein til bekk vil kunne skade organismer nedenfor tiltaksområdet, slik at man i størst mulig grad unngår dette. I stedet for hageanlegg rundt hyttene vil det være en fordel å ha naturhager. Granplantasjer som ev ikke blir bygget ned kan med fordel tynnes ut.

21 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 21 (24) 5. KILDER Skriftlige kilder Artsdatabanken Tjenesten Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 (oppdatert 2014). Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealisprosjektet. Internett: Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. Statens vegvesen 2006, Håndbok V712, revidert Muntlig kilde

22 22 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 6. LOKALITETSBESKRIVELSER Lokalitet 1 Undlidalen øst-70% kalkbarskog, 30% rik berglendt mark Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Verdi: B-Viktig Kommune: Levanger Naturtype: Kalkbarskog Lokal-ID: Utforming: Gnr./Bnr.: Høydelag: UTM (Sentral): Bioklima-region: Areal: 4,3 da Naturbase-BN: Dato felt reg.: Registrant: Geir Langelo Innledning:Undersøkt av Geir Langelo (Rambøll) Lokaliteten er ikke tidligere registrert i Naturbase. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørøstsiden av en knaus øst i Undlidalen. Jordsmonnet er tynt og stedvis stikker flater med bart fjell frem. I følge NGUs berggrunnskart består berggrunnen av metasandstein og konglomerat med mye boller. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det meste av lokaliteten har et tresjikt av gran og furu, og er lyngdominert, men med innslag av den kalkkrevende orkideen rødflangre samt store tepper med liljekonvall. I lokaliteten finnes også eksponerte kalkrike bergflater med tørketolerante urter i feltsjiktet. Artsmangfold: Bakkemynte, rødflangre, liljekonvall, nålearve, lodnebregne, blåbær, tyttebær, hengeaks, m.fl. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: B-verdi oppnådd på grunn av areal, habitatkvalitet og påvirkning. Lokalitet 2 Undlidalen kalkbarskog Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Verdi: C-Lokalt viktig Kommune: Levanger Naturtype: Kalkbarskog Lokal-ID: Utforming: Gnr./Bnr.: Høydelag: UTM (Sentral): Bioklima-region: Areal: 2,9 da Naturbase-BN: Dato felt reg.: Registrant: Geir Langelo Innledning:Undersøkt av Geir Langelo (Rambøll) Lokaliteten er ikke tidligere registrert i Naturbase. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten er en barskog inneklemt mellom veg og dyrkamark i Undlidalen. Skogen er dels hogget, og dels dekket med tett ungskog på grunn av tidligere hogst. I følge NGUs berggrunnskart består berggrunnen av metasandstein og konglomerat med mye boller. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det meste av lokaliteten har et tresjikt av gran og furu, og er lyngdominert, men med innslag av den kalkkrevende orkideen rødflangre.

23 KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD 23 (24) Artsmangfold: Blåbær, tyttebær, hengeaks, rødflangre, smyle, engsoleie m.fl.. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Habitatkvaliteten er dårlig, sterkt preget av hogst, samt at den lihher som en isolert øy omkranset av veg og dyrkamark. Lokaliteten gis under tvil en C-verdi basert på at den kan defineres som kalkbarskog og har oppnådd størrelse på mer enn 0,5 da. Lokalitet 3 Sponleira I Strandeng og strandsump Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Verdi: C-Lokalt viktig Kommune: Levanger Naturtype: Strandeng og strandsump Lokal-ID: Utforming: Gnr./Bnr.: Høydelag: UTM (Sentral): Bioklima-region: Areal: 2,4 da Naturbase-BN: Dato felt reg.: Registrant: Geir Langelo Innledning:Undersøkt av Geir Langelo (Rambøll) Lokaliteten er ikke tidligere registrert i Naturbase. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs utløpet av en bekk ved Sponen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av havsivaks i et belte langs bekkeutløpet, med strandkjempe og andre strandengarter lenger opp. Artsmangfold: Det ble ikke utført noen komplett registrering av arter, men arter som havsivaks, strandrug og strandkjempe var dominerende arter. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Habitatkvaliteten er middels. Sterk begroing av grønnalger i bekkeleiet, trolig som følge av landbrukspåvirkning. Lokaliteten gis en C-verdi basert på at den ikke oppnår inngangskriteriet på arealstørrelse >10 da for B-verdi. Lokalitet 4 Sponleira II Strandeng og strandsump Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Verdi: C-Lokalt viktig Kommune: Levanger Naturtype: Strandeng og strandsump Lokal-ID: Utforming: Gnr./Bnr.: Høydelag: UTM (Sentral): Bioklima-region: Areal: 4,1 da Naturbase-BN: Dato felt reg.: Registrant: Geir Langelo Innledning:Undersøkt av Geir Langelo (Rambøll) Lokaliteten er ikke tidligere registrert i Naturbase.

24 24 (24) KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger dels langs utløpet av en bekk og dels langs strandlinje i et lite gruntvannsområde. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av havsivaks i et belte langs bekkeutløpet, med strandkjempe og andre strandengarter lenger opp. Artsmangfold: Det ble ikke utført noen komplett registrering av arter, men arter som havsivaks, strandrug og strandkjempe var dominerende arter. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Habitatkvaliteten er middels. Sterk begroing av grønnalger i bekkeleiet, trolig som følge av landbrukspåvirkning. Lokaliteten gis en C-verdi basert på at den ikke oppnår inngangskriteriet på arealstørrelse >10 da for B-verdi. Lokalitet 5 Sponleira III Bløtbunnsområder i strandsonen Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Verdi: C-Lokalt viktig Kommune: Levanger Naturtype: Bløtbunnsområder i strandsonen Lokal-ID: Utforming: Gnr./Bnr.: Høydelag: UTM (Sentral): Bioklima-region: Areal: 66 da Naturbase-BN: Dato felt reg.: Registrant: Geir Langelo Innledning:Undersøkt av Geir Langelo (Rambøll) Lokaliteten er ikke tidligere registrert i Naturbase. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Sponen innerst i Lofjorden. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er et gruntområdet dannet av sedimentering av finstoff fra en bekk som har utløp i området. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: På grunn av den begrensede størrelsen er det ikke grunnlag for å gi den en verdi større enn C-lokalt viktig. Bløtbunnsområdet er trolig lokalt viktig for vadefugler som hekker i nærheten.