E18 Langangen Rugtvedt, regulering nord. Høringsuttalelse

Transkript

1 Porsgrunn kommune Postboks Porsgrunn Deres ref. Saksbehandler Arkiv Status, hjemmel Dato Annette Finnerud SF E18 Langangen Rugtvedt, regulering nord. Høringsuttalelse Det vises til kommunens kunngjøring om høring og offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for E18 Langangen Rugtvedt, regulering nord Langangen Kjørholt samt ny Grenlandsbru. Ny E18 gjennom Telemark vil bety mye for framkommelighet, trafikksikkerhet og redusert reisetid. Nye Veier har som mandat å bygge ut trafikksikre hovedveier i fire utbyggingsområder. Vi skal bygge ut et sammenhengende hovedveinett med god standard. Gjennom dette forsterker og utvikler vi bo- og arbeidsmarkedsregioner og skaper bedre rammebetingelser for næringslivet. For å få mer vei for pengene er det viktig at en i alle delprosjekter finner kostnadseffektive løsninger. Det er et nasjonalt mål å bygge ut E18 til sammenhengende trafikksikker vei på strekningen fra Langangen til Grimstad. Planleggingen og utbyggingen skal skje kostnadseffektivt og hele strekninger skal ses i sammenheng. Kostnadsbesparelser er viktig for å kunne nå de nasjonale målene innenfor de økonomiske rammene i nasjonal transportplan. I den sammenheng er det uakseptabelt å planlegge for svært kostbare løsninger som ikke veies opp av minst like stor nyttegevinst for lokalsamfunn og miljø. Det vises til nasjonale mål og prioriteringer i Meld. St. 25 ( ) På rett vei Reformer i veisektoren og Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan Nye Veier fremmet et helhetlig planforslag hvor kostnadseffektive løsninger var vurdert og avstemt mot trafikkantnytte og miljøverdier i planområdet. Kommunen har ved førstegangsbehandling av planforslaget gjort endringer som innebærer vesentlige kostnadsøkninger uten at samfunnsnytten har økt tilsvarende. Ut fra hensynet til nasjonale interesser knyttet til utbyggingen av E18 Langangen Grimstad, finner Nye Veier det nødvendig å motsette seg disse endringene av planforslaget på det sterkeste.

2 Vi viser i den forbindelse til uttalelsen fra Statens vegvesen med innsigelser mot løsningen med løsmassetunnel for E18 i Skjelsvikdalen og rekkefølgebestemmelsen om godkjent plan for håndtering av overskuddsmasser før igangsetting av sprengningsarbeider. Nye Veier støtter disse innsigelsene. Ut fra ovennevnte har Nye Veier følgende merknader til kommunens planforslag: 1. Merknader til Utvalg for miljø og byutviklings vedtak/innstilling Vedtakspunkt 6 En avtale skal være på plass før endelig reguleringsplan vedtas av bystyret for nye kryssløsninger på fv. 32 for kryssene Bjørkedalsvegen (fv. 1) og Prestemoen. Nye Veier støtter kommunens administrasjon som har kommet fram til at de ikke har hjemmel til å ha rekkefølgebestemmelser knyttet til opprydding i krysset ved Telemarksporten. Dette vil dessuten være et urimelig og uakseptabelt krav. Dette vil medføre at Nye Veiers fremdrift vil være avhengig av andre parter som for eksempel Telemark fylkeskommune som veieier. Rådmannens innstilling/saksfremlegg: «Det var et ønske i kommunedelplanen at man skulle se på trafikksikkerheten på Moheim. Siden ny E18 ikke medfører mer trafikk til Moheim, så kan vi ikke stille rekkefølgekrav i planen om nye rundkjøringer her, da det mangler årsakssammenheng. Trafikksituasjonen må derfor eventuelt søkes løst på andre måter.» For å ha en rekkefølgebestemmelse må det være en direkte sammenheng mellom rekkefølgetiltaket og virkningene av planen. Det er ingen endring i trafikksituasjonen forbi Moheim i permanent situasjon. Trafikkberegningene viser at trafikken forbi Telemarksporten (fv. 32) ikke øker som følge av tiltaket. I anleggsfasen er trafikksituasjonen tilnærmet uendret. ÅDT vil øke med ca på fv. 32. Denne veien har en ÅDT på ca , slik at anleggstrafikken vil utgjøre ca. 0,6%. Anleggstrafikken skal rett frem i krysset og kjøre Ullinveien. Vedtakspunkt 7 - Støyforholdene ved utløpet av Brattåstunnelen på Rød synes å bli utfordrende. Det bes om innspill til avbøtende tiltak som forlengelse av miljøtunnel, lokk / tak, eller annet. Vi ber også om at plassering av sedimenteringsdam vurderes på nytt for å legges utenom dyrket mark. Støyforholdene ved utløpet av Brattåstunnelen på Rød er utfordrende. Det har også tidligere i planprosessen vært spurt om hva slags effekt man vil ha av å forlenge Brattåstunnelen med en miljøtunnel videre sørover. Det ble undersøkt med en 110 meter lang miljøtunnel videre sørover. En slik forlengelse av portalen på 110 m vil koste ca. 80 MNOK. Side 2

3 Støyberegninger viser at det i praksis er ingen forskjell i utstrekning av gul sone på toppen av Brattås, eller i boligfeltet i øst. Rød sone vil få noe mindre utstrekning for boligene rett over tunnelmunningen, der de sannsynligvis har sine uteplasser. De vil uansett ligge i gul sone, og skjerming av uteplasser er påkrevd. Dette er ingen forskjell fra situasjonen uten miljøtunnel, der man også vil måtte skjerme uteplasser mot sør og sørvest. Det er også en mulighet for at en områdeskjerm på eiendomsgrensene for boligene kanskje vil gi en minst like god skjermingseffekt som egne skjermer på uteplassene. I byggeplan vil slike skjermingsalternativer være aktuelle for vurdering. Ut fra dette kan Nye Veier ikke akseptere krav om miljøtunnel i dette området. Det største støybidraget for boligene over tunnelportalen er ikke veistrekningen nærmest tunnelen, der vil selve fjellveggen være en god skjerm i seg selv. Støyen som påvirker området mest kommer fra hele veistrekningen fra Steinbrekka og nordover, der veien går rett mot Brattås uten mulighet for skjerming. Skulle man skjermet boligområdene tilstrekkelig måtte en miljøtunnel sannsynligvis vært flere hundre meter lenger enn det som er beregnet, og da vil kostnaden bli så stor at innløsning av alle boligene i støysonen vil være rimeligere. Når det gjelder lokalisering av rensedam ved Rød gård har det i planprosessen vært vurdert 5 alternative lokaliseringer. Etter en samlet vurdering har en kommet til at en plassering helt inntil ny E18 vil både gi best renseeffekt (samler opp mest overvann fra veien) og gi minst arealbeslag arealet eies av Porsgrunn kommune. Det er vurdert plasseringer innenfor regulert veiformål men mulige plasseringer vil enten komme i konflikt med behovet for teknisk bygg til tunnelen eller møte store utfordringer med kvikkleire under de planlagte motorveibruene. Gårdbrukers ønske om lokalisering i et skogholt vil komme i konflikt med kalkskog med potensial for sjeldne rødlistede arter. Lokaliteten er ikke grundig kartlagt men potensialet er bekreftet etter befaring av prosjektets fagansvarlig for naturmangfold. Vedtakspunkt 8 - Ved rassikring av tunnelåpninger skal man sikre naturverdier i så stor grad som mulig (ta vare på vegetasjon mm). Dette bes om innspill på i høringsprosessen. I reguleringsplanen er det avsatt relativt store areal til midlertidig anleggsområde over tunnelportalene for å kunne sikre mot steinsprang og ras i anleggsperioden. Dette er gjort av hensyn til sikkerheten til arbeiderne. I forbindelse med anleggsfasen vil det bli gjennomført befaringer av geolog før omfanget av rassikring blir gjennomført. Det vil sannsynligvis bli behov for bolting av enkeltblokk, samt fjerning av vegetasjon i det bratteste partiet over selve påhugget. Deler av arbeid vil trolig måtte gjøres fra tau og det trengs derfor tilgang fra toppen av skråningen. Det er ikke behov for vegetasjonsfjerning utover det som står i fare for å velte ned og ut i anleggsområdet. Side 3

4 I de delene av regulert anleggsområde som dekker verdifulle naturtypelokaliteter har planforslaget lagt inn en hensynssone med reguleringsbestemmelse som sikrer at inngrep holdes på et minimum. Ut fra dette mener Nye Veier at hensynet til verdifull natur er ivaretatt. Vedtakspunkt 9 - Det bes om forbedrede løsninger for kryssing av hjortevilt, en vest for Lanner og en øst for Kokkersvold. I planforslaget er det lagt inn en ca. 45 meter bred viltkorridor over tunnelportalen til Blåfjelltunnelen ved Kokkersvold. I illustrasjonsplanen er det vist hvordan terreng og vegetasjon skal utformes for å lede viltet over passasjen. Videre er det foreslått en reguleringsbestemmelse om at tiltakene vist i illustrasjonsplanen skal gjennomføres før veianlegget tas i bruk. Nye Veier har innhentet en ekspertvurdering av denne løsningen. Med henvisning til foreliggende forskningsrapporter er konklusjonen at en grundig gjennomføring av de avbøtende tiltakene i tråd med rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene vil kunne gi en forsvarlig løsning for viltet. Det vises til vedlagte notat utarbeidet av NaturRestaurering v/kjetil Flydal datert I notatet er det illustrert ytterligere tilretteleggingstiltak for å sikre at hjortevilt vil benytte overgangen. Nye Veier foreslår at vedlagte notat med illustrasjon knyttes opp til reguleringsbestemmelsen. Med bakgrunn i at det er mulig å få til en forsvarlig viltkryssing ved Kokkersvold og at vilttrekket ved Lanner ikke påvirkes negativt av nye E18 som legges i tunnel gjennom Bjønnåsen, mener Nye Veier at det ikke er akseptabelt å bli pålagt bygging av en viltovergang på dagens E18 ved Lanner. På grunn av manglende sammenheng i konsekvens mellom reguleringsplanen for ny E18 og hensynet til vilttrekket ved Lanner, vil det heller ikke være lovhjemmel til å innføre en rekkefølgebestemmelse om dette. Av plan- og bygningslovens ordlyd og forarbeider fremgår det at et rekkefølgekrav må være nødvendig for å sikre formålet med reguleringen. Rekkefølgekrav kan kun pålegges i «nødvendig utstrekning». For at et rekkefølgekrav skal kunne anses «nødvendig» må det enten tjene interessene i utbyggingsområdet eller avhjelpe skadevirkninger eller ulemper av den konkrete utbyggingen. Det må derfor foretas en konkret vurdering av om ny E 18 utløser behov for ny viltovergang over dagens E 18. Utbygging av ny E 18 vil ikke medføre noe økt behov for en viltovergang over dagens E 18. Det vises til at når ny E 18 tas i bruk vil dagens E 18 bli omklassifisert til riksvei. Side 4

5 Trafikken på dagens E 18 blir redusert, viltgjerdene langs dagens E 18 vil bestå og Bjønnåstunnelen vil gi god passasje for vilt over ny E 18. Behovet for viltovergang på dagens E 18 er således ikke utløst av utbyggingen av ny E 18. Behovet for denne viltovergangen har vært til stede helt siden dagens E 18 ble etablert. Det er da ikke hjemmel til å stille rekkefølgekrav om at det skal opparbeides viltovergang ved fjellskjæringen på dagens E18 ved Lanner Rønningsåsen ved utbygging av ny E 18. Nye Veiers ansvar er avgrenset gjennom rammeavtale mellom Nye Veier og Staten og er begrenset til nødvendige tiltak. Et tiltak som innebærer bygging av viltovergang på dagens E18 er en standardheving og derfor utenfor Nye Veiers mandat. Ved rekkefølgekrav om bygging av viltovergang ved dagens E18 vil det måtte sikres lokal finansiering. Ved en etappevis utbygging kan dette kravet forsinke byggingen. Vedtakspunkt 10 - Dagens E18 benyttes som omkjøringsveg i anleggsperioden på strekningen Lanner Kjørholt. Hovedregelen vil være at dagens E18 skal være omkjøringsvei i anleggsperioden, men anlegget er ikke gjennomførbart hvis det forutsettes at kun dagens E18 skal være omkjøringsvei i anleggsperioden. Det legges opp til å benytte offentlig veinett (fv. 354, fv. 30, rv. 354 osv) i anleggsfasen. Dette gjelder spesielt Rød-Kjørholt. På denne strekningen er det en lang fjellskjæring som kan gi omlegginger. Det samme gjelder for Steinbrekka. Dagens tunnel må oppgraderes slik at den tåler sprengning av ny på vestsiden. I denne stengeperioden er det mulig at fv. 354 gjennom Heistad benyttes. Det vil bli vurdert om det er mulig å begrense oppgraderingen av tunnelen til nattarbeid. Omkjøring vil måtte avklares med Statens vegvesen. Det legges ikke opp til omkjøring på kommunale veier. 2. Merknader til plankart Løsmassetunnel i Skjelsvikdalen I kommunens planforslag er det vist en løsning med løsmassetunnel for ny E18 ved kryssing av Skjelsvikdalen. Gjeldende kommunedelplan viser en løsning med bruer. Nye Veier har fulgt opp dette i sitt oversendte planforslag med lavere bruer som vil redusere inngrepet i dalsidene sammenliknet med løsningen i kommunedelplanen. Nye Veier har tre vesentlige innvendinger mot løsningen med løsmassetunnel: Anleggskostnadene for løsmassetunnelen er beregnet til ca. 250 millioner kr (eks. mva) mer enn for bruløsningen. Side 5

6 Det er betydelig miljømessig risiko knyttet til åpning og utgraving av et avsluttet deponi med giftig industriavfall. Kostnadsberegningen tar høyde for denne risikoen, med avbøtende tiltak som forutsatt i risikoanalysen. Åpning av det avsluttede giftdeponiet krever tillatelse fra Miljødirektoratet. Ved eventuelt avslag på denne søknaden er ikke planen gjennomførbar. Ettersom rv. 36 fortsatt vil være hovedstøykilden, løser ikke E18 i løsmassetunnel støyproblemene i området For nærmere dokumentasjon av risiko og kostnader vises det til vedlagt rapport «Risikoog usikkerhetsanalyse for kryssing av Skjelsvikdalen, Rambøll september 2018». Porsgrunn kommunes hovedargument for å legge ny E18 i en løsmassetunnel er støyulempene for bebyggelse med støyfølsomme funksjoner i dette området er det boligbebyggelsen på åsene nord og sør for dalen. For ny E18 på strekningen som passerer Skjelsvikdalen er det beregnet en trafikkmengde på i Til sammenligning har E18 i dagens situasjon (2016) ÅDT og rv ÅDT. Det er gjennomført støyberegninger for begge løsningene med trafikktall for 2040 samt for dagens situasjon. På grunn av støy fra rv. 36 som følger dalbunnen ligger flere boliger med dagens situasjon i gul støysone. Støyberegningene viser at ny E18 i bru ikke vil forverre støysituasjonen i 2040 samlet sett, men gul støysone vil forskyves mot vest på grunn av flytting av E18 traseen. Ingen boliger kommer i rød støysone. Alle i gul sone vil få vurdert om det er behov for lokal støyskjerming og tilbud om tiltak i prosjekteringsfasen dersom grenseverdiene i statlige støyretningslinjer ikke tilfredsstilles. Lokale skjermingstiltak vil derfor føre til en forbedring av støysituasjonen sammenlignet med dagens situasjon. Ettersom rv. 36 fortsatt vil være hovedstøykilden, løser ikke E18 i løsmassetunnel støyproblemene i området de fleste boligene vil forbli i gul støysone, men det vil ikke bli gitt tilbud om lokale skjermingstiltak fra E18-prosjektet. Ut fra dette kan vi ikke se at økte anleggskostnader på ca. 250 millioner kr (eks. mva) med løsmassetunnel veies opp av reduserte miljøulemper sammenlignet med bruløsningen. Vi mener at løsningen med løsmassetunnel vil være i strid med nasjonale interesser knyttet til utbygging av prioriterte strekninger på hovedveinettet, jf. omtalen av Nye Veiers mandat foran i brevet. 3. Merknader til reguleringsbestemmelser Generelt I reguleringsbestemmelsene er det flere steder gjentatt eller vist til regler og krav som er fastsatt med hjemmel i annet lovverk. Nye Veier mener det er unødvendig at kommunen Side 6

7 skal vedta bestemmelser som er hjemlet i andre lover og at det er uheldig, ettersom det kan føre til feiltolkninger av gjeldene regler dersom ordlyden i reguleringsbestemmelsene ikke gjengir lovteksten korrekt. Dessuten er det ikke i tråd med føringer fra reguleringsplanveilederen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (kap. 6) om henvisning til andre lover. Krav om arkeologisk utgraving før iverksetting av tiltak. Punkt 2.2 Det er lagt inn et nytt første ledd i bestemmelsen om at det før iverksetting av tiltak i henhold til planen skal foretas arkeologiske utgravninger av berørte automatiske fredete kulturminner innenfor planområdet. Det framgår av kulturminneloven at Riksantikvaren skal fastsette vilkår for frigivning av fornminner. Nye Veier ønsker å være i dialog med Riksantikvaren om mulighetene til å starte anleggsarbeider i de delene av planområdet hvor det ikke er registrerte fornminner. I denne planen har planområdet meget stor utstrekning og det er flere lange tunneler med mindre dagsoner klart adskilt fra hverandre. Omfanget av forminner som skal frigis er stort. Det antas at de arkeologiske utgravingene vil foregå over to sesonger. Det vil være svært uheldig for framdriften av anlegget om reguleringsbestemmelsene hindrer en fleksibel avtale med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum om forsert anleggsstart der det åpenbart ikke vil utgjøre en trussel mot fornminnene og komme i konflikt med de arkeologiske utgravingene. Et slikt krav vil få alvorlige konsekvenser for kostnader og byggetid. Nye Veier mener derfor at første ledd i bestemmelsen må tas ut. Kravet om arkeologiske utgravinger framgår uansett av bestemmelsene i kulturminneloven og vilkårene som fastsettes i frigivningsvedtaket til Riksantikvaren. Forslag til endret tekst: «Før iverksetting av tiltak i medhold av planen nærmere enn 100 meter fra automatisk fredete kulturminner skal det foretas arkeologisk utgravninger av disse kulturminnene.» Krav om økologisk kompensasjon, punkt 2.5 Nye Veier ber primært om at vårt opprinnelige forslag til reguleringsbestemmelse om økologisk kompensasjon tas inn igjen i bestemmelsene. Nye Veier er i dialog med Fylkesmannen om økologisk kompensasjon for de arealene som berører verneområder og utvalgte naturtyper, jf. naturmangfoldloven 48 og Dette er et nasjonalt pilotprosjekt som primært håndteres av forvaltningsmyndigheten. Side 7

8 Videre er Nye Veier kjent med at det pågår et arbeid på departementsnivå når det gjelder retningslinjer for bruk av økologisk kompensasjon. Dette arbeidet må også sees i sammenheng med hvordan den endelige planen for hvordan den økologiske kompensasjonen i dette prosjektet skal gjennomføres. Når det gjelder kommunens forslag til bestemmelser om økologisk kompensasjon vil Nye Veier knytte noen merknader til den foreslåtte bestemmelsen i punkt 2.5: Som kjent gjelder naturmangfoldloven uavhengig av reguleringen. Naturmangfoldloven åpner for at det kan kreves kompensasjon i forbindelse med inngrep i vernede områder og utvalgte naturtyper. Båndlegging etter naturmangfoldloven styres derfor av denne loven og eventuelle vernevedtak. I Reguleringsplanveilederen oktober 2018 side 116 skriver KMD: «Henvisning til andre lover er i utgangspunktet unødvendig, da disse gjelder uavhengig av reguleringen. For hensynsone for båndlegging etter annet lov, jf tredje ledd bokstav d) kan det gis bestemmelser som henviser til for eksempel lov om kulturminner. En slik bestemmelse kan kun gi en henvisning til den aktuelle loven. Båndleggingen styres av reglene i den aktuelle loven og i en del tilfeller også av vernetiltaket.» I planbeskrivelsen er det beskrevet hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som følge av gjennomføringen av planen. Det er i den forbindelse pekt på muligheten for økologisk kompensasjon etter naturmangfoldloven. Det er videre avklart at det ikke finnes kompensasjonstiltak i det området som nå reguleres. Dette er omtalt i egen rapport som inneholder en kartlegging og utredning av mulig areal for økologisk kompensasjon. Et eventuelt fremtidig kompensasjonsvedtak vil derfor ikke berøre reguleringsplanen som nå er til behandling. Det er derfor ikke saklig å stille bestemte dokumentasjonskrav som vilkår for tiltak etter planen. Det vises for øvrig til Rapport avgitt til Samferdselsdepartementet 3. juli 2013 «Fysisk kompensasjons for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging» der arbeidsgruppen på side 98 skriver: «Etter plan- og bygningsloven 12-7 kan det stilles saklig begrunnede vilkår i reguleringsbestemmelsene om avbøtende tiltak, men de vil gjelde bare innenfor planområdet. Videre kan det generelt stilles vilkår og rekkefølgekrav som fastsetter at et samferdselsanlegg i tilfelle ikke kan bygges eller tas i bruk før en betingelse er oppfylt eller en situasjon er etablert. Men slike rekkefølgebestemmelser må være saklig begrunnet og faktisk og rettslig gjennomførbart. Skal de være det i forhold til kompensasjonstiltak så må det aktuelle arealet være planavklart og/eller sikret privatrettslig råderett over, og etablert.» Side 8

9 Når det foreligger et kompensasjonsvedtak og det er avklart hvor det skal avsettes areal for dette, vil gjennomføringen av et slikt tiltak kunne kreve en egen reguleringsplanprosess. Kommunen vil i den forbindelse få anledning til å bestemme hvordan kompensasjonsvedtaket skal sikres, slik at arealene ikke omdisponeres til andre formål. Slik bestemmelsen er utformet nå får den uansett ingen praktisk betydning. Det vises til at krav om kompensasjonsplan er forutsatt godkjent av kommunen ved vedtak av reguleringsplan. Det er som kjent først når planen iverksettes at reguleringsplanen får rettsvirkning, se pbl Å vedta en plan for økologisk kompensasjon før man vet hva som skal kompenseres virker meningsløst. Nye Veier mener derfor at bestemmelsen i punkt 2.5 om at kravet om at plan for økologisk kompensasjon godkjennes samtidig med vedtak av reguleringsplan må justeres slik at siste del av avsnitt 2 i pkt 2.5 lyder: Kompensasjonsplan utarbeides i samråd med fylkesmannen, og skal godkjennes av kommunen. Etter at anlegget er ferdigstilt skal kompensasjonsplanen med arealregnskap oppdateres, i samråd med fylkesmannen, og nødvendige tiltak gjennomføres. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, punkt 3.2 Krav om byggesøknad: Under formålet Veg (Veg1 Veg18) har planforslaget en bestemmelse om at tiltak som ikke er tilstrekkelig detaljert i reguleringsplanen må avklares gjennom byggesøknad. Nye Veier ønsker en dialog med kommunen der detaljeringsnivå i byggesøknadene avklares før bygging. Massetransport: Under denne overskriften er det en bestemmelse om at eventuelle massetransport til Gunneklev ikke må benytte Fjordgata. Nye Veier er enig i at Fjordgata ikke skal benyttes, men vil ha muligheten til å benytte deler av gata med tanke på bruk av lekter til transport og utlegging av masser i fjorden. Vi ber derfor om at dette presiseres i bestemmelsene som et unntak. Det er også en bestemmelse om at veianlegget forbi Klevstrand skole ikke kan benyttes til massetransport i tidsrommet og på skoledager. Nye Veier forutsetter at dette ikke gjelder massetransport på rv. 36 og ber om at det presiseres i reguleringsbestemmelsene. Videre i samme avsnitt er det en bestemmelse om at det skal settes opp fartsmåler i Ullinvegen dersom den benyttes til massetransport. Nye Veier mener det er uheldig at kommunen fastsetter enkelte trafikksikkerhetstiltak i bestemmelsene uten at det er gjennomført en helhetlig TS-vurdering. Det virker vilkårlig og urimelig at kommunen konkluderer med tiltak før opplegget for anleggsgjennomføring er avklart. Nye Veier Side 9

10 inviterer kommunen til et samarbeid om å utvikle nødvendige TS-tiltak i anleggsperioden. Nye Veier har et stort fokus på å unngå skade på 3. person. Gående og syklende i anleggsperioden: Under denne overskriften er det en bestemmelse om at «eksisterende gang- og sykkelveiforbindelser og stinett» skal opprettholdes. Det vil være svært krevende og tilnærmet umulig å opprettholde alle forbindelser og stinett i hele anleggsperioden. Nye veier er selvfølgelig enige i intensjonen om at viktige forbindelser skal sikres med midlertidige tiltak i anleggsperioden. Vi ber derfor om at ordlyden i denne bestemmelsen endres til; «framkommeligheten for gående og syklende skal ivaretas i anleggsperioden». Videre er det en bestemmelse med krav om at det bør settes inn mekaniske pullerter for å hindre gjennomkjøring i Lundedalen. Vi mener at dette er en urimelig detaljering som binder opp til en bestemt teknisk løsning uten rom for likeverdige alternativer. Vi ber derfor om at ordlyden i bestemmelsen endres slik at «mekaniske pullerter» erstattes med «fysisk sperre». Rekkefølgekrav masseforvaltning, punkt 6.1 Det er foreslått i bestemmelsene punkt 6.1 at kommunen kan bestemme hvem som skal gis vederlagsfrie overskuddsmasser fra veianlegget. Bestemmelsen er utformet som et rekkefølgekrav (før det kan gis sprengningstillatelse). Det er foreslått i bestemmelsene punkt 6.1 at kommunen skal godkjenne plan for håndtering av overskuddsmasser før det kan gis sprengningstillatelse. Det fremgår ikke uttrykkelig av ordlyden, men Nye Veier legger til grunn at kommunen med dette forslaget skal gis hjemmel til bestemme hvem som skal gis vederlagsfrie overskuddsmasser fra veianlegget Rekkefølgebestemmelser er vedtatte juridiske rammer for utbygging. Rekkefølgekrav legger begrensninger for utbygging, og rekkefølgekrav må derfor gis et klart og definert innhold, som uttømmende angir hvilke begrensinger som gjelder for utbygging. Det vises til Planveilederen september 2018 side 117 der det fremgår at krav som blir stilt skal være absolutte, og ikke skjønnsbasert. Forslag til planbestemmelsen punkt 6.1 oppfyller ikke disse kravene. Det vises til at det i bestemmelsen er benyttet svært skjønnsmessige begreper, som for eksempel «overordnet miljøgevinst», «mulige synergieffekter», «andre miljøutfordringer», «lokal ressurs» og «samfunnsnyttig utvikling». Av ordlyden i loven følger det videre at rekkefølgekrav kun kan gis i nødvendig utstrekning. «Nødvendig utstrekning» forstås gjennom Ot.prp. nr. 22. ( ) som at bestemmelsen skal være nødvendig for gjennomføring av planen, og denne nødvendigheten er gitt ved saklig sammenheng mellom gitt rekkefølgekrav og Side 10

11 utbyggingsprosjekt. Videre fremgår det av Ot.prp. nr. 22. ( ) at tiltaket må bidra til å tjene interessene i planområdet, eller avhjelpe ulempe som påføres omgivelsene som følge av utbyggingen. Kommunen kan ikke råde over overskuddsmasser den ikke er eier av. Kommunen kan heller ikke stille rekkefølgekrav om at kommunen skal godkjenne hvem som skal råde over overskuddsmassene som tilhører et annet rettssubjekt. Det vises til Planveilederen september 2018 side 117 der det fremgår at det ikke kan gis bestemmelser om økonomiske forhold, herunder dekning av kostnader til opparbeidelse eller andre tiltak. Slik bestemmelsen er utformet gir den kommunen adgang til å legge føringer for hvordan overskuddsmasser fra en veiutbygging skal disponeres. Et slikt vilkår er ikke nødvendig for gjennomføring av planen/sprengningstillatelse. Det er heller ikke saklig sammenheng mellom vilkåret og utbyggingsprosjektet. Tiltaket bidrar heller ikke til å tjene interessene i planområdet, eller avhjelpe ulemper som påføres omgivelsene som følge av utbyggingen. Ut fra dette mener Nye Veier at denne bestemmelsen er ugyldig og må tas ut av planforslaget. Nye Veier vil om nødvendig påklage planvedtaket på dette punkt. Rekkefølgekrav om viltkryssing ved Lanner, punkt 6.2 Det er foreslått i bestemmelsen punkt 6.2 at før veganlegget tas i bruk skal følgende være opparbeidet/ferdigstilt: «Før veganlegget kan tas i bruk skal det opparbeides en viltovergang ved fjellskjæring på dagens E 18 ved Lanner Rønningsåsen slik som vist på fig. 7 i notat 035.» Av lovens ordlyd og forarbeider fremgår det at et rekkefølgekrav må være nødvendig for å sikre formålet med reguleringen. Rekkefølgekrav kan kun pålegges i «nødvendig utstrekning». For at et rekkefølgekrav skal kunne anses «nødvendig» må det enten tjene interessene i utbyggingsområdet eller avhjelpe skadevirkninger eller ulemper av den konkrete utbyggingen. Det må derfor foretas en konkret vurdering av om ny E 18 utløser behov for ny viltovergang over dagens E 18. Utbygging av ny E 18 vil ikke medføre noe økt behov for en viltovergang over dagens E 18. Det vises til at når ny E 18 tas i bruk vil dagens E 18 bli omklassifisert til riksvei. Trafikken på dagens E 18 blir redusert, viltgjerdene langs dagens E 18 vil bestå og Bjønnåstunnelen vil gi god passasje for vilt over ny E 18. Behovet for viltovergang på dagens E 18 er således ikke er utløst at utbyggingen av ny E 18. Behovet for denne viltovergangen har vært til stede helt siden dagens E 18 ble etablert (på 1970-tallet). Side 11

12 Det er da ikke hjemmel til å stille rekkefølgekrav om at det skal opparbeides viltovergang ved fjellskjæringen på dagens E18 ved Lanner Rønningsåsen ved utbygging av ny E 18. Nye Veiers ansvar er avgrenset gjennom rammeavtale mellom Nye Veier og Staten og er begrenset til nødvendige tiltak. Et tiltak som innebærer bygging av viltovergang på dagens E18 er en standardheving og derfor utenfor Nye Veiers mandat. Ved rekkefølgekrav om bygging av viltovergang ved dagens E18 vil det måtte sikres lokal finansiering. Ved en etappevis utbygging kan dette kravet forsinke byggingen. Området ved skytebanen ved Lanner Området ved skytebanen ved Lanner berøres mer enn det som fremkommer i planforslaget. Nye Veier finner det derfor riktig å komme med et innspill til planen på vegne av brukerne av skytebaneanleggene. Dette innspillet vil supplere et evt. innspill som kommer fra brukerne av skytebanen. Trase for nye E18 og påhugg for Bjønnåstunnelen ligger inntil skytebaneanleggene ved Lillegårdseter. Søndre skytebane er i reguleringsforslaget regulert til midlertidig anleggsområde. Senere i planfasen har det blitt anlagt nye skytebaner med skyteretning mot tunnelpåhugget til Bjønnåstunnelen. Det må derfor settes fokus på sikkerhetssoner rundt skytebanene knyttet til nedfall av hagl på nye E18. Konsekvensene av dette temaet er ikke tilstrekkelig belyst i planforslaget. De tre nærmeste skytebanene på Lillegårdsseter (bane 12, 13 og 14) vil påvirke ny E18 negativt. Det viser seg at sikkerhetsavstanden på 250 m, skytesektorer og nedfalssoner for hagl vil påvirke ny E18 negativt. Som avbøtende tiltak er det vurdert følgende: 1. Legge påhugget til profil Da vil ikke sikkerhetssonene berøre E Tunnelpåhugget ved profil 4600, men bygge høy skjermingsvoll mot E18 3. Flytting av de 3 skytebanene lenger bort fra E18 Nye Veier har hatt en god dialog med Eidanger jeger & fisk, samt Porsgrunn pistolklubb. Nye Veier vil arbeide tett med disse for å komme frem til en løsning for alle parter. Oppsummering Kommunen og Nye Veier har et felles ønske om realisering av ny E18 og Nye Veier håper det konstruktive samarbeidet også kan fortsette i tiden fremover. Nye Veier håper kommunen er åpne for videre dialog om bestemmelser og planløsninger. Side 12

13 Med vennlig hilsen Nye Veier AS Magne Ramlo Prosjektdirektør E18 Langangen Grimstad Rugtvedt Morten Lossius Utbyggingssjef E18 Langangen- Vedlegg: «Risiko- og usikkerhetsanalyse kryssing av Skjelsvikdalen» Viltfaglig notat utarbeidet av NaturRestaurering v/kjetil Flydal «Viltkryssing Kokkersvoll» Side 13