Dypere læring i praksis

Transkript

1 Dypere læring i praksis Noen perspektiver, refleksjoner, ideer og erfaringer Bjørn Helge Græsli Rektor Klæbu ungdomsskole

2

3 Del 1 Del 2 Del 3 Hva er egentlig dybdelæring? Hva er dybdelæring i praksis? Hva betyr dette for skoleeier/skoleledere?

4 Til refleksjon 1 minutt Hva er dybdelæring?

5 Del I Hva er egentlig dybdelæring?

6

7 Ludvigsenutvalget Fremtidens skole NOU 2015:8 Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. «Læring er en varig endring i langtidsminnet» (Kirschner, Sweller og Clark)

8 Ludvigsenutvalget Fag Fordypning Forståelse St. mld. 28, 2016 Læringsprosesser som fremmer dybdelæring, kjennetegnes ved at elevene får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid, og at de får tilbakemeldinger og utfordringer som er i takt med deres faglige utvikling. Det har også betydning for læringen at elevene reflekterer over sin egen læring og får hjelp til å forstå sammenhenger.

9 Det vil si at dybdelæring innebærer at elever gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde bør bruke 8 uker - helst mer per emne/tema/periode elever relaterer ny kunnskap til tidligere læring og erfaringer og reflekterer over egen forståelse det er motsetning til overflatelæring der kunnskap i liten grad settes i en sammenheng

10 Frey, Fisher, & Hattie 2016 For å gi elevene dybdelæring så er de avhengig av først å huske, relatere til egne erfaringer og kunnskaper og gjenfortelle lærestoffet. [ ] Deretter bør elevene få mulighet, sammen med andre, i å skape mening og forståelse av lærestoffet. Og så bør elevene få prøve ut og anvende lærestoffet, og ikke minst se på likhetene og forskjellene til andre nærliggende lærestoff.

11 Øystein Gilje, UiO Dybdelæring er det gamle prinsippet om å holde på med noe lenge nok til at du forstår det.

12 Character education (karakterbygging) ærlighet, selvregulering, ansvar, innsats, utholdenhet, emapti, selvtillit, helse, karriere og "life-skills". Citizenship (medborgerskap) global bevissthet, kulturrespekt, involvering i bærekraft. Michael Fullans 6Cer Fullan & Langworthy (2014) A Rich Seam How New Pedagogies Find Deep Learning Communication (kommunikasjon) muntlig, skriftlig og digital kommunikasjon, lytteferdigheter. Critical thinking and problem solving (kritisk tenkning og problemløsning) Collaboration (kollaborasjon) samarbeid, samlæring, nettverksferdigheter, empati i samarbeid med andre. Creativity and imagination (kreativitet og forestillingsevne) økonomisk og sosialt entreprenørskap, kreativitet, lederskap.

13 Utdanningsdirektoratet "Hva er fagfornyelsen?", 2017 Elevene skal lære å lære og bygge kompetanse over tid. Dybdelæring innebærer at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger. Dette innebærer at de ser hvordan enkeltdeler av det de lærer i et ett fag kan utgjøre en helhet, og hvordan dette kan overføres til andre fag og sammenhenger. Dybdelæring dreier seg om både kvaliteten på læringsprosessen og elevenes læringsutbytte. All læring bør sees i en større sammenheng og elevene må utvikle både bredde og dybde for å få en helhetlig forståelse av et fag eller et fagfelt. For at dybdelæring skal kunne skje er det viktig at kompleksiteten i det elevene skal lære økes gradvis, og at det prioriteres hva det skal arbeides med.

14 Dybdelæring handler først og fremst om tid til fordypning Dybdelæring handler først og fremst om å sikre at alle elevene mestrer før neste steg Til diskusjon 5 minutter Dybdelæring handler om å jobbe tverrfaglig, fagovergripende Dybdelæring handler om å bruke læringsprosesser som fremmer dybdelæring Dybdelæring handler om å redusere antall mål i læreplanen Dybdelæring handler om å jobbe med færre mål/tema samtidig

15 Er dybdelæring Det samme alle fag? La oss gjøre det enda litt mer komplisert Det samme i alle tema? Det samme på 1. og 8. trinn eller Vg1? Det samme for elever med behov for spesialundervisning og elever med særskilte evner i faget? Noe som bare kan skje i bestemte kontekster?

16 Dybdelæring ser ut til å ligne en del på god pedagogikk å kreve et lavere tempo (ikke lavere forventninger over tid) gjennom klarere prioritering å kreve både vertikal og horisontal fordypning Oppsummert å kreve systematiske læringsløp og progresjonsbevissthet å innebære en stor grad av differensiering basert på lærernes kunnskaper om elevenes utvikling/behov å kreve en annen tilnærming til tverrfaglig arbeid å forutsette en grundig refleksjon og avklaring knyttet til forholdet mellom overflate og dybde å kreve fortsatt kompetanseheving og videreutvikling innen vurdering for læring

17 Hvordan har det blitt undersøkt i forskning som ser på hvordan barn og unge utvikler læring? Noen spørsmål Hvordan kan man egentlig vite om en elev har «dybdelært» noe? Hva vil det si å ha «dybdelært» noe? Hva kan man gjøre for å fremme dybdelæring?

18 Del II Hva er dybdelæring i praksis?

19 Hvordan de nye læreplanene ser ut Hvilken forståelse av dybdelæring vi velger Kommer an på... Hvordan vi jobber lokalt fremover Hvilke(t) læringssyn vi har/tar Hvilken kompetanse vi har/skaffer Hvilke styringssignaler vi får

20

21 Dybdelæring er... To ulike tilnærminger til dybdelæring er en pedagogisk praksis/metodikk - en måte vi gjør ting på en holdning, tilstand, "state of mind" - en måte vi tenker på

22 Noen forslag 1.Avklaring: hva innebærer dybdelæring i faget 2.Avklaring: overflate vs dybde; kunnskap vs. forståelse 3.Flerfaglig samarbeid -> fellesfaglig samarbeid 4.Bedre klasseromssamtaler 5. VfL-strategier 6.KISS 7.Planlegge annerledes

23 I norsk Begreper og ord? 1 Avklaring: hva er dybdelæring i ulike fag, på ulike nivå? Fonemisk bevissthet? Lesestrategier? I matematikk Tallforståelse? Problemløsning? I kroppsøving?

24 Hva vil mestring si, hvordan ser det ut? Hva er «aldersadekvat»? 1 Avklaring: hva er dybdelæring i ulike fag, på ulike nivå? Hva bygger på hva? Hva er «dypt nok»? Hvordan skal læringsløypa gjennom 10/13 år se ut? Hvor lenge skal en holde på med det samme?

25 Hva må automatiseres? 2 Avklaring: dybde vs. overflate Hva må en kunne og hva kan slås opp? Må alt læres dypt/forstås? Må alle lære alt like dypt? Hva bør læres på hvilken måte? Pugge et ord/begrep eller forstå det? Kunne en algoritme eller forstå den? Kunne noe eller kunne slå det opp?

26 2 Avklaring: dybde vs. overflate

27 3 Flerfaglig samarbeid > fellesfaglig samarbeid

28 Helklassesamtaler med få elever 4 Klasseromssamtalen I dag Få fellesdiskusjoner hvor elevene bygger på hverandres bidrag og/eller utfordrer hverandre. Få diskusjoner som elevene selv tar initiativ til og som lærer følger opp. Samtaleformen i norske klasserom er uformell, sammenlignet med andre land Lite øving på spesifikke ferdigheter Mye I - R - E

29

30 4 Klasseromssamtalen For dybdelæring Forskning viser at interaksjoner i grupper som er produktive for læring karakteriseres ved at deltagerne: forklarer hvordan de tenker foreslår/legger fram/deler, begrunner og utdyper ideene sine tilkjennegir og gjentar andres ideer stiller fokuserte/relevante spørsmål viser tilbake til ting som er sagt tidligere foreslår alternativer og tar ulike perspektiver arbeider mot en enighet fra I - R - E til pose pause pounce bounce pair and share no hands wait time

31 5 VfL Det er et etablert pedagogisk prinsipp at opplæringen bør tilpasses elevenes forkunnskaper, modenhet og erfaringer, slik at alle elever får utfordringer og tilbakemeldinger som gjør at de kan utvikle sitt potensial. (Meld. St. 2016:28) [ ] prinsippene for god underveisvurdering vil være viktige for lærerne for å støtte elevenes utvikling i fagene på en systematisk måte. (NOU 2015:8)

32 5 VfL Hva er poenget med vurdering (for læring)? At eleven, men ikke minst læreren, skal lære noe. Ikke bli instrumentell!

33 Kartlegge hvor elevene er før under og etter undervisning Tilpasse undervisningen til det elevene trenger 5 VfL Egenvurdering Ut med karakterene Vektlegge metakognisjon og selvregulering Modellering og øving Bygge på forkunnskaper «Low stakes»-testing for å styrke læring Fra mål til fokus på de gode spørsmålene, gjerne «hengselspørsmål» og essensielle spørsmål (Wiggins og Tighe)

34 6 Keep it simple, stupid Egil Hartberg Avgjørende for (dyp) læring og kompetanseutvikling i fag: 1. At eleven trener/øver 2. på det som er viktig i faget 3. med smarte strategier 4. mens de har det trygt og godt

35 Baklengs planlegging Planlegge med eleven i fokus 7 Planlegge annerledes Starte med mål/ønsket mestring til slutt (hvordan ser det ut?) Hva må kartlegges før/underveis? Hvilke spørsmål må vi stille? Hvilke byggesteiner (begreper, ferdigehter, strategier, kunnskapselementer) er essensielle? Hva kan elevene gjøre som vil skape relevant mestring?

36 Holdning/tilstand som medfører noen foretrukne metoder Nødvendig å gjøre avklaringer ifm lokalt arbeid med læreplaner Oppsummert Mer av det som fungerer: God tid Elevinvolvering og engasjement VfL-tankesett Gode klasseromssamtaler Mer øving Ny tilnærming til tverrfaglig arbeid Ny tilnærming til planlegging

37 PAUSE

38 Del III Hva betyr dette for skoleeier/skoleledere?

39 Skoleledelsen har ansvar for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon der lærerne som et kollegium samarbeider om å gi elevene en opplæring som er i tråd med målene i læreplanverket. Fra Meld. St. 2016:28 Utvikling av profesjonalitet i skolen forutsetter at både skoleledere og lærere samarbeider om å ta mer aktivt og mer strategisk grep om forvaltningen av eget kunnskapsfelt i et komplekst kunnskapslandskap Skoleledelsen og skoleeier har et viktig ansvar i å støtte skolenes pedagogiske arbeid Skoleleder har, i dialog med skoleeier, ansvar for å legge til rette for slike faglige utviklingsprosesser i kollegiet. Skoleledelsens involvering er en suksessfaktor for å lykkes med å videreutvikle praksis

40 I en langsiktig satsing på kompetanseutvikling har nasjonale myndigheter, lærerutdanningene, lærerprofesjonen, skoleeierne og skolelederne ulikt ansvar, men må arbeide mot felles mål. Fra NOU 2015:8 Sterke profesjonsfellesskap på skolene er en forutsetning for å videreutvikle undervisningen slik at den støtter opp om det elevene skal lære i fornyede fag. Det er behov for en langsiktig satsing på kompetanseutvikling med vekt på lærernes planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen i de ulike fagene.

41 Med andre ord: Dette betyr en hel del for skoleeier/-leder.

42 Kommuner som lykkes med implementering har hatt klare kommunikasjonskanaler mellom ulike nivå og demonstrerer høy grad av tillit mellom sentrale aktører. Erfaringer fra annet utviklingsarbeid Kommuner og skoler som hadde en klar forståelse av hva som var målsetningen med VfL klarte å integrere VfL i eksisterende virksomhet. Nettverk som metode har fungert positivt for å styrke erfaringsdeling mellom skoler og kommuner. Kilde: Hopfenbeck, T.N., Flórez Petour, M.T. & Tolo, A. (2015)

43 Viviane Robinson: Elevsentrert ledelse (2011)

44 Hvis et barn ikke lærer slik vi underviser, bør vi heller undervise på den måten de lærer (Ignacio Estrada) Tør vi gjøre store nok grep når vi ser at noe ikke fungerer? Prioriterer vi enkeltelevenens læringsbehov høyt nok? Noen provokasjoner? Sikrer vi at beslutninger om undervisning tas på godt nok grunnlag? Etterspør vi at lærere kan fortelle om elevens utvikling i faget og hvilket grunnlag det er basert på? Snakker vi som ledere nok med elevene om læring? Slår vi oss til ro med spesialundervisning istedenfor å arbeide for å endre der ordinære? Er det utenkelig å skape en skole elevene gleder seg til?

45 Del noen eksempler på hvordan din skole allerede jobber med dybdelæring Til diskusjon Hvordan harmonerer disse perspektivene på dybdelæring med situasjonen i fylket/kommunen/skolen/klasserommet pr i dag? Hvilket arbeid må skje for at dybdelæring kan bli realisert?

46 Del 1 Del 2 Del 3 Hva er egentlig dybdelæring? It s complicated! Hva er dybdelæring i praksis? Det kommer an på! Hva betyr dette for skoleeier/skoleledere? Ledelse fra midten