Tiltakspakke: Grunnleggende kompetanse lindrende behandling for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

Transkript

1 Rapport publisert februar 2016 Tiltakspakke: Grunnleggende kompetanse lindrende behandling for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Januar desember 2015 Deltagende kommuner: Asker Bærum Oppegård Enebakk Gjerdrum Nannestad Skedsmo Lørenskog 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4 Målsetting for prosjektet... 5 Effektmål... 5 Resultatmål... 5 Organisering... 5 Styringsgruppen... 6 Prosjektgruppen... 6 Referansepersoner... 7 Samarbeid med prosjekt ved Høgskolen i Hedmark... 7 Økonomi... 8 Metode... 8 Litteratur... 9 Kartlegging av kompetansetiltak... 9 Pasient- og pårørendeintervjuer... 9 Referansegruppe Utarbeiding av tiltakspakken Resultater og diskusjon Litteratur Kartlegging av kompetansetiltak Pasient- og pårørendeintervjuer Møte med referansepersonene Kompetansetiltakspakken Del Del Del Tiltakspakken som verktøy Prosjektets anbefalinger Læringsnettverk som metode for spredning og implementering Anbefalte læringsmål for fase Referanser Vedlegg

3 Sammendrag Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus søkte våren 2014 om midler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til et samarbeidsprosjekt for å utvikle en tiltakspakke som skal bidra til god grunnleggende kompetanse i lindrende behandling i Akershus kommunene. Dette arbeidet er planlagt som et prosjekt i to faser. Fase 1 er nå gjennomført og ble avsluttet i desember 2015 med ferdigstilling av tiltakspakken for grunnleggende kompetanse lindrende behandling. Tiltakspakken bygger på prinsippene i undervisningsprosessen og sentrale styrende dokumenter som «Sammen mot kreft», Nasjonal kreftstrategi og «Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen». Kompetansetiltakspakken er basert på dagens kompetansekrav og kommunenes kompetansenivå. Prosjektet har kartlagt eksisterende kompetansetiltak, gjennomført en grov kompetansekartlegging i Akershuskommunene og innhentet brukererfaringer. Tiltakspakken inneholder fagressurser for utvikling av grunnleggende kompetanse i lindrende behandling. Den primære målgruppen for tiltakspakken er ressurspersoner i kommunene med ansvar og funksjon innenfor opplæring og veiledning i lindrende behandling. Tiltakspakken skal dessuten være et redskap for ressurspersonene i å planlegge og gjennomføre gode opplæringstiltak for alle ansatte som møter pasienter med behov for lindrende behandling i den enkelte kommune. Tiltakspakken omfatter fagspesifikke temaer innenfor lindrende behandling, pedagogiske metoder, etikk, dokumentasjon av helsehjelp, pasientflyt og kunnskapsbasert praksis. Prosjektet anbefaler at arbeidet videreføres umiddelbart med fase 2 i 2016 med følgende hovedtiltak: Valg av elektronisk løsning for spredning, videre bruk, kvalitetssikring og oppdatering av tiltakspakken Gjennomføring av læringsnettverk for ressurspersoner der tiltakspakken prøves ut i 6-8 kommuner i Akershus. Evaluere tiltakspakkens anvendbarhet og læringsnettverkets effekt. Beslutning om videre spredning tas på bakgrunn av dette. 3

4 Innledning Mange nasjonale planer setter fokus på viktigheten av god kompetanse innen området grunnleggende lindrende behandling. Dette fremkommer i «Sammen mot kreft», Nasjonal kreftstrategi og «Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen». Planene setter krav til lindrende behandling og omsorg generelt i helsevesenet, og i kommunene spesielt. Det stilles krav om helhetlige, tverrfaglige og godt koordinerte tjenester og mer brukermedvirkning i all omsorg til pasienten og de pårørende. Fagrapporten «Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt å skape liv til dagene» fra 2015 presiserer at utvikling og vedlikehold av grunnleggende kompetanse fortsatt må vektlegges. Kompetansetiltakspakken som er utviklet i dette prosjektet har derfor fokus på helhetlig omsorg som skal dekke fysiske, psykiske, sosiale og åndelig/eksistensielle behov; ikke bare hos pasienten selv, men også hos de pårørende, og hos barn som pårørende. Andre viktige temaer er å bidra til god hjemmetid/hjemmedød og omsorg i et flerkulturelt perspektiv. I handlingsprogrammet står det på side 11: «Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet». Dette har vært utgangspunktet for prosjektets utarbeiding av en tiltakspakke for grunnleggende kompetanse lindrende behandling. Det alltid overordnede målet for denne satsningen er at mennesker med behov for lindrende behandling og omsorg får tjenester av god kvalitet. Utviklingssentrene skal være pådriver for god kunnskapsbasert lindrende omsorg, og det vurderes å være et stort potensiale i å samle, samordne og kunnskapsbasere erfaringene og tiltakene, så flere kan dra nytte av det. Vår kartlegging viser at kommuner i liten grad benytter hverandres opplæringstiltak. 4

5 Målsetting for prosjektet Effektmål Effektmålene skal angi hvilke virkninger som forventes hos målgruppene i et 3-5 års perspektiv. Effektmål for tverrfaglig helsepersonell med direkte pasientkontakt: At de har tilegnet seg grunnleggende kompetanse innenfor lindrende behandling for å kunne yte tjenester av god kvalitet Effektmål for ansatte med spesialisert kompetanse/ressursperson innenfor lindrende behandling: At de anvender og videreutvikler sin spesialiserte kompetanse innen lindrende behandling og bidrar til kompetansebygging og fagutvikling i egen virksomhet/kommune. Effektmål for den enkelte kommune: At kommunen har tilgang på systematiske opplæringstiltak i form av kunnskapsbasert tiltakspakke for å sikre grunnleggende kompetanse innenfor lindrende behandling i hjemmetjenester og sykehjem. For utviklingssentrene: At de får virkeliggjort sitt pådriveransvar innen kompetansebygging for helsepersonell i kommunehelsetjenesten innenfor lindrende behandling. Resultatmål Resultatmålene skal beskrive de konkrete mål som skal realiseres i løpet av prosjektperioden, hvilke leveranser prosjektet er ansvarlig for å frembringe: Det foreligger en tiltakspakke som bygger på prinsippene i undervisningsprosessen, inneholdende: o Opplæringstiltak innenfor lindrende behandling o Pedagogiske metoder o Metode for evaluering o Metode for implementering Organisering Prosjektarbeidet har vært organisert med en styringsgruppe ansvarlig for prosjektet, en prosjektgruppe ansvarlig for utarbeiding av innholdet i tiltakspakke grunnleggende kompetanse lindrende behandling, samt en referansegruppe som vi har innhentet råd hos underveis. 5

6 Styringsgruppen Styringsgruppen har bestått av: Arnfinn Gisleberg, institusjonsleder Lørenskog sykehjem, leder for styringsgruppen Ann Kristin Gosse, leder Fagutviklingsenheten Bærum kommune Kari Annette Os, FOU leder USH Akershus, Lørenskog sykehjem Berit Skjerve, leder for UHT Akershus, Bærum kommune Hege Berntzen, fagkonsulent, USH Akershus, Lørenskog, prosjektstøtte Ebba Parelius, rådgiver helse- og omsorgssektoren Lørenskog kommune, prosjektleder Styringsgruppen har gjennomført seks møter, og har fortløpende blitt holdt orientert om status for prosjektet. I tillegg har styringsgruppen vært på studietur til Senter for Alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen Styringsgruppen har hatt følgende prosesser og fokus: Prosess i prosjektgruppen Innhold tiltakspakken Sammenheng med prosjekt ved Høgskolen i Hedemark Møte med referansepersoner Økonomi Prosjektrapport Prosjektgruppen Prosjektgruppen har bestått av utvalgte fagpersoner med høy faglig kompetanse innen fagområdet lindrende behandling fra 8 Akershuskommuner. De er valgt ut fra egen fagkompetanse og ut fra egen kommunes fokus på lindrende omsorg. Asker kommune: Kreftkoordinator Anne Eriksen Bærum kommune: Kreftkoordinator Anne Katrine Torgersen, kreftsykepleier Ina Engelsgaard og rådgiver Inger Andresen Oppegård kommune: Virksomhetsleder Vibeke Harr Nannestad kommune: Enhetsleder Cathrine Stenbrenden Gjerdrum kommune: Avdelingsleder Anette Odden Enebakk kommune: Kreftsykepleier Katrine Staats Skedsmo kommune: Rådgiver, palliativ sykepleier Unni Skogstad Lørenskog kommune: Avdelingsleder Marthe Karoline Brenna, kreftkoordinator Marit Nøkland Lund, fagkonsulent Hege Berntzen og rådgiver Ebba Parelius, prosjektleder 6

7 Prosjektgruppen har gjennomført seks møter, to av de som heldagsmøter. Referansepersoner Det ble oppnevnt referansepersoner som har bistått prosjektet med faglige innspill i gjennomføring av prosjektet. Dette er faglige ressurspersoner fra praksisfeltet, høgskoler, universitet og ulike kompetansemiljøer. Referansepersonene er benyttet i varierende grad. Heidi Merete Andersen Hospice Stabekk Ellen Bjerkeseth Kompetansesenter for lindrende behandling Helseregion Sør-Øst (KSBL) Wenche Bergseth Bogsti Senter for omsorgsforskning, Østlandet Arnt Huurnink Lindrende enhet, Boganes sykehjem Siv Katrine Ødegård Lindrende enhet, Skedsmotun Anne Øverlie Høgskolen Diakonova Olga Tvedt Kirkens Bymisjon Kathrine Brenne Palliativt senter, Akershus Universitetssykehus Lena Turzer Palliativt team - Vestre Viken Bjørg H. Weiner Nittedal kommune Gry Buhaug Ressurssykepleiernettverket, Palliativt team - Vestre Viken Vibeche Fahsing Kreftforeningen Lillian Lillemoen/Elisabeth Gjerberg Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Kristin Sørensen KS, Samarbeid om etisk kompetanseheving Lucie Furulund Høgskolen i Hedmark Anne Dreyer Høgskolen i Oslo og Akershus Samarbeid med prosjekt ved Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Hedmark (HiHm) har på oppdrag fra Helsedirektoratet også gjennomført et prosjekt med å utvikle «Opplæringspakke innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt». Prosjektet ble startet opp høsten 2014 ved HiHm. Målet for denne opplæringspakken er å heve kompetansen til helsefagarbeidere og assistenter i de kommunale helse- og omsorgstjenestene innenfor lindrende behandling. I tildelingsbrevet fra Fylkesmannen ble vårt prosjekt anmodet om å etablere kontakt med prosjektet i Hedmark og om mulig se på et prosjektsamarbeid. Prosjektleder i Hedmark har sittet i vår referansegruppe og vårt prosjekt har vært invitert ved to anledninger til Helsedirektoratet i statusmøter for prosjektet i Hedmark. HiHm s opplæringspakke er 7

8 ferdigstilt og vi bistod prosjektet i utprøving av deler av opplæringspakken både i Lørenskog og Bærum kommune. Økonomi Prosjektet ble tildelt kr av Fylkesmann i Oslo og Akershus i juni Av disse ble kun kr benyttet i 2014 pga sen rekruttering av prosjektleder. Det resterende beløpet på kr ble overført til Midlene er i 2015 er benyttet i henhold til budsjettet til frikjøp av prosjektmedarbeidere i de 8 samarbeidende kommunene, frikjøp av prosjektleder og prosjektstøtte samt til studietur og gjennomføring av møter for prosjektgruppe og styringsgruppe. Se vedlagt regnskap og revisorrapport. Metode En kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten innebærer at beslutninger bygger på den beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap- og medvirkning tilpasset den aktuelle konteksten. Utvikling og kvalitetssikring av tjenester og modeller må derfor bygge på en arbeidsprosess der man gjennomfører et systematisk litteratursøk, kritisk vurderer kunnskapen og vurderer anvendelsen opp mot erfarings- og brukerkunnskap før implementeringen tilpasses den aktuelle konteksten. Et viktig prinsipp innenfor kunnskapsbasert praksis er å basere beslutninger i størst mulig grad på oppsummert forskning slik den f eks er tilgjengelig i nasjonale faglige retningslinjer og kunnskapsbaserte prosedyrer. Prosjektet har tilstrebet en metodisk tilnærming som bygger på arbeidstrinnene i kunnskapsbasert praksis-metodikken. Det har vært fokus på alle kunnskapsformene KBP modellen beskriver slik at innholdet i tiltakspakken så langt som mulig imøtekommer intensjonen om systematikk og kunnskapsbasering. 8

9 Litteratur Etter anbefaling fra Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion Sør-Øst (KSLB) valgte prosjektet å benytte "Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen" (revidert i 2015) som hovedkilde, og bygge tiltakspakken rundt denne. Det har vært foretatt litteratursøk på alle temaer og nivåer i tiltakspakken. I tillegg har Helsebibliotekets søketjeneste bistått med litteratursøk om effekten av opplæringstiltak i lindrende behandling rettet mot helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Kartlegging av kompetansetiltak Prosjektet gjennomførte en kartlegging av hva som finnes av kompetansetiltak og ressurspersoner innenfor lindrende behandling i kommunene i Akershus. Kartleggingsverktøyet ble utviklet i prosjektgruppen og distribuert på mail til alle 22 kommuner i Akershus: Grunnopplæring til nytilsatte i lindrende behandling i kommunen: Annen opplæring som gjennomføres fast i lindrende behandling: Ressurspersoner i lindrende behandling: Finnes dette: Hvordan organiseres disse: Hvordan benyttes disse: Hvordan får de faglig påfyll: Ansatte med videreutdanning i lindring, kreftomsorg, palliasjon (for ansatte med videregående og høgskolenivå. Gjelder også masternivå): Finnes dette: Hvordan organiseres disse: Hvordan benyttes disse: Hvordan får de faglig påfyll: Annen aktuell videreutdanning som berører lindrende behandling; som eldreomsorg, demens: Finnes dette: Hvordan organiseres disse: Hvordan benyttes disse: Hvordan får de faglig påfyll: Annen opplæring i kommunen som berører lindrende behandling; som faste kurs i ernæring: Egne planer og dokumenter i kommunen innen lindrende behandling Planer, dokumenter, artikler og forskning med mer utenfor egen kommunen som benyttes innen lindrende behandling: Pasient- og pårørendeintervjuer For å få innsikt i noen pasienters og pårørendes syn på behovet for kompetanse hos de ansatte, gjennomførte prosjektgruppen semistrukturerte intervjuer i to kommuner. Prosjektgruppen utarbeidet to intervjuguider med utgangspunkt i prosjektets målsetting og 9

10 problemstilling. Det ble gjort et strategisk utvalg av fire informanter og intervjuene er gjennomført av medlemmer i prosjektgruppen. Det er kun gjort en deskriptiv oppsummering av dataene. Intervjuguide - pasient: Hva slags tjenestetilbud mottar du? For eksempel: trygghetsalarm, hjemmesykepleie, fysioterapi, ergoterapi, praktisk bistand, oppfølging, avtaler med palliativt team, oppfølging av kreftsykepleie, kreftkoordinator. Frivillig/besøksvenn. Andre tjenester. I hvilken grad opplever du at helsepersonell gir deg god informasjon? I hvilken grad bidrar helsepersonell til å lage gode planer for den helsehjelpen du får og trenger framover? I din helsesituasjon, hva trenger du av hjelp og støtte for å mestre det som er viktig deg? I hvilken grad dekker kommunen disse behovene? Får du dekket dine behov i forhold til: Personlig hygiene Ernæring Trygghet Smerte-/symptomlindring Eksistensielle behov Annet Opplever du at helsepersonell du møter har tilstrekkelig kompetanse til å møte dine behov? Hvilke kompetanse, fagområder ser du at helsepersonell du møter har for lite kunnskap om? Har du noen flere tanker rundt det vi har snakket om? Intervjuguide, pårørende: Familieforhold: Hvilke tjenester mottar ditt familiemedlem? Trygghetsalarm, hjemmesykepleie, fysioterapi, ergoterapi, praktisk bistand, oppfølging, avtaler med palliativt team, oppfølging av kreftsykepleie, kreftkoordinator. Frivillig/besøksvenn. Andre tjenester. I hvilken grad opplever du at helsepersonell gir ditt familiemedlem og deg, god informasjon? I hvilken grad bidrar helsepersonell til å lage gode planer for den helsehjelp hun/han får og trenger framover? Hva tenker du er viktig for at ditt familiemedlem/venn har det best mulig i den situasjonen hun/han er i nå? Får hun/han dekket sine behov i forhold til: Personlig hygiene Ernæring Trygghet Smerte-/symptomlindring Eksistensielle behov Annet Hva er viktig for at du skal føle deg ivaretatt? Hvordan blir du ivaretatt? Får du dekket dine behov? Har du noen flere tanker rundt det vi har snakket om? 10

11 Referansegruppe Referansepersonene ble valgt ut og forespurt for å ivareta størst mulig bredde i det erfaringsbaserte kunnskapstilfanget, sikre innspill som ivaretok kontekstutfordringene samt få innspill til valg av forskningsbasert kunnskap som grunnlag for prosjektets anbefalinger. Dialogen med referansepersonene har vært på mail og telefon med den enkelte. Det ble i tillegg gjennomført et referansegruppemøte høsten Utarbeiding av tiltakspakken Tiltakspakken ble utviklet i arbeidsgrupper i prosjektet. Prosjektdeltakerne ble delt inn i tre tematiske grupper ut fra Handlingsprogrammets beskrivelse av hva grunnleggende palliasjon i lindrende behandling er. Gruppene fikk dermed to temaer hver: kartlegging av symptomer og plager symptomlindring informasjon til pasient og pårørende pårørende terminal pleie sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Resultater og diskusjon Litteratur Etter anbefaling fra Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion Sør-Øst (KSLB) valgte prosjektet som nevnt å benytte handlingsprogrammet som hovedkilde, og bygge tiltakspakken rundt denne. Prosjektet valgte å benytte en del styrende dokumenter og retningslinjer med linker direkte inn i tiltakspakken for å oppnå å få disse mer i praktisk bruk, da vi i kartleggingen så at mange kommuner gjerne kan benytte dette langt mer. Det er tilstrebet å benytte relevant og i så stor grad som mulig kunnskapsbasert fagstoff som understøtter de ulike temaene tiltakspakken inneholder. 11

12 Litteratursøket viste at det eksisterer mye litteratur og mange studier innenfor fagtemaet. Det har vært et omfattende og krevende arbeid for prosjektgruppen å avklare viktige temaer med bakgrunn i blant annet Helsedirektoratets fagrapport, handlingsprogrammet og egen kartlegging. Etter gjennomført litteratursøk har prosjektgruppen kritisk vurdert litteraturen for så å velge ut hva og hvordan kunnskapen skulle integreres i tiltakspakken. Hovedmålet for prosjektet er å bidra til en kunnskapsbasert praksis innenfor lindrende behandling i kommunehelsetjenesten, noe denne tiltakspakken kan bidra med f eks innenfor fagtemaer som munnstell og smertelindring. Med bakgrunn i retningslinjer er det samlet filmer, presentasjoner og artikler som viser anbefalt praksis. Det finnes mye internasjonal forskning i fagområdet som prosjektet har vurdert til ikke å kunne direkte overføres og dermed ikke inkludere i tiltakspakken. Kartlegging av kompetansetiltak Det ble våren 2015 gjennomført en kartlegging av hva som fantes av kompetansetiltak lindrende behandling i kommunene i Akershus. Vi mottok svar fra 19 av 22 kommuner. Se oppsummering kartlegging i vedlegg 2. Fire kommuner har faste opplæringstiltak og gjennomfører dette delvis systematisk, mens de fleste kommuner ikke har systematisk opplæring med unntak av tiltak for ressurspersonene. Mange beskriver bruk av Liverpool Care Pathway (LCP) som et viktig tiltak. LCP er en internasjonal anerkjent tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende. Planen gir evidensbasert veiledning til de ulike sidene ved omsorg for døende. LCP tiltaksplan fungerer som retningsgivende for pleie og omsorg, og som dokumentasjonsverktøy. Det er viktig å merke seg at LCP mot slutten av 2015 ble erstattet av tiltaksplanen «Livets siste dager» som er en videreutvikling av LCP. I tillegg til å benytte LCP beskriver mange kommuner at de har ulike ressurspersoner: Palliativ sykepleier Kreftsykepleier Helsefagarbeidere med videreutdanning i palliasjon/ kreftomsorg Kreftkoordinator Sykehjemslege med sykehuspraksis på palliativt senter Ressurspersoner som deltar i ressurssykepleienettverk i helseforetak Flere sier de benytter palliativt team i helseforetak 12

13 I tillegg beskrives det fra flere kommuner andre viktige fagpersoner som også benyttes som ressurser i lindrende behandling. Det kan være innenfor fagtemaene demens, geriatri, smerter, sår, etikk, psykisk helse, kunnskapsbasert praksis, samt anestesi- og intensivsykepleie. Dette viser at en del kommuner har personalressurser som benytter sin kompetanse rettet mot mennesker med behov for lindrende behandling. Det kan synes som utfordringen ligger på følgende områder: Organisering av ressurspersoner, fagpersoner med mer kompetanse Systematisk kompetanseheving lindrende behandling, oppfølging Dele kompetansen til ressurspersoner Tverrfaglig samarbeid Øke kompetansen til de som ser pasientene til daglig; ikke kun ressurspersonene Forbedre dokumentasjonspraksis for å sikre god informasjon Rutiner for pasientflyt I diskusjon både innad i gruppa og med referansepersoner så vi tydelig at ressurspersoner i liten grad delte sin kompetanse systematisk i egen kommune. Dette så ut til å ha sammenheng med både manglende pedagogisk kompetanse, forventninger og krav knyttet til ressurspersonfunksjonen og tid. Ressurspersonene er i stor grad fagpersoner i pasientnært arbeid. Allikevel ser vi at det ligger et stort ubrukt potensiale i det å dele kunnskap. Vi ser det derfor som avgjørende at ressurspersoner ikke bare besitter kompetanse om lindrende omsorg, men også om kunnskapsbasert praksis, dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene, pedagogiske metoder, implementering og refleksjon. Alle våre data rundt kompetansekartleggingen ble delt med Palliativt senter ved Akershus Universitetssykehus som også har dratt nytte av dette i planleggingen av sitt kompetansearbeid. 13

14 Pasient- og pårørendeintervjuer For å få innsikt i pasienters og pårørendes oppfatning av kompetansebehovet innenfor lindrende omsorg i kommunene i Akershus, gjennomførte prosjektgruppa pasient- og pårørende intervjuer med bakgrunn i en intervjuguide. Se vedlagt oppsummering vedlegg 3 pasientintervju, vedlegg 4 pårørende intervju. Intervjuene har sammenfallende funn om hva som ansees som viktig for henholdsvis pasienter og pårørende. Helsedirektoratets fagrapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling støtter også på mange måter våre funn. Oppsummering intervju av pasienter: Organisering av tilbud: Forutsigbare avtaler med fastsatt tid og tjenester Informasjon vedrørende alle muligheter nå og fremtidige behov inkludert detaljer som pleiepenger, frivillige, tannbehandling osv. Ansvarsdeling Samhandling, samarbeid og ansvarsdeling med god koordinering innen alle deler av tjenestetilbudet og mellom disse Kompetanse: Kompetente ansatte, at ansatte har gode kompetanse og forståelse for nødvendigheten av dette uavhengig av hvor i pasientkjeden personalet arbeider Kompetanse innen avanserte behandlinger og prosedyrer svært viktig for å levere kompetent tjenester som skaper trygghet for pasienten Kompetente tjenester, det innebærer ledere og personell som forstår viktigheten av at sårbare pasienter i situasjoner med behov for lindrende behandling, har behov for kompetanse i alle ledd av tjenestetilbudet Oppsummering intervju av pårørende: Organisering av tilbud: Informasjon meget viktig Komme til fast tid, forutsigbarhet, tilgjengelighet, nok tid Flyt i informasjon mellom alle deler av tilbudet, informasjon fra sykehus savnes Få informasjon, råd og veiledning Forutsigbarhet Vite hvor vi kan henvende oss 14

15 Tjenestetilbud: Kompetanse hos de ansatte Godt kompetent tjenestetilbud Prosedyrer fungerer, god kompetanse Eksistensielle behov ikke i fokus hos mange Blir spurt hvordan jeg har det God kontakt med hjelpeapparatet Sammenfallende funn for pasient og pårørende intervjuene er: Informasjon informasjonsflyt Forutsigbare tjenester Sammenhengende tjenester Kompetente ansatte Kompetente tjenester Disse funnene understreker viktigheten av en kunnskapsbasert kompetansetiltakspakke av høy faglig kvalitet og som favner alt helsepersonell i kommunehelsetjenesten både i sykehjem og hjemmetjenesten. I tillegg understrekes behovet for god organisering og struktur for å bidra til forutsigbarhet og kontinuitet for pasient og pårørende. Temaer som dokumentasjon av helsehjelp og pasientforløp representerer derfor svært viktig kompetanse for å sikre god omsorg for denne pasientgruppen. Møte med referansepersonene Det ble gjennomført et halvdagsmøte i referansegruppen ca 3 mnd før tiltakspakken ble ferdigstilt. Totalt deltok 8 referansepersoner, styringsgruppa, samt noen fra prosjektgruppa. Dette ga prosjektet viktige innspill i veien videre. Blant annet kom det følgende innspill: Tilstrebe mer tydelighet i begrepsbruk og målgruppe Beskrive hvordan prosjektet har jobbet kunnskapsbasert Hvilke litteratursøk er benyttet Tydeliggjøre behov for tverrfaglig samarbeid Tydeliggjøre planer videre for prosjektet, fase 2 15

16 Kompetansetiltakspakken Med kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra litteratur, erfaringsbasert kunnskap og data fra pasienter og pårørende, utviklet prosjektet kompetansetiltakspakken (se vedlegg 1). Tiltakspakken inneholder fagressurser for utvikling av grunnleggende kompetanse i lindrende behandling. Den omfatter fagspesifikke temaer innenfor lindrende behandling, pedagogiske metoder, etikk, dokumentasjon av helsehjelp, pasientflyt og kunnskapsbasert praksis. Den primære målgruppen for tiltakspakken er ressurspersoner i kommunene med ansvar og funksjon innenfor opplæring og veiledning i lindrende behandling. Tiltakspakken skal dessuten være et redskap for ressurspersonene i å planlegge og gjennomføre gode opplæringstiltak for alle ansatte som møter pasienter med behov for lindrende behandling i den enkelte kommune. På den måten er tiltakspakkens målgruppe svært bred og tverrfaglig og omfatter egentlig alle ansatte som yter helsehjelp til pasienter med behov for lindrende behandling. Tiltakspakken inneholder fagstoff til mange opplæringstiltak med ulike pedagogiske virkemidler som retningslinjer, artikler, filmer, foredrag og nettsider. Prosjektet har lagt vekt på at tiltakspakken skal være engasjerende og motiverende å bruke. Tiltakspakken er delt i tre hoveddeler med ulike underkapitler: Del 1 Om tiltakspakken: Til deg som skal lære videre Utvikling av tiltakspakken Målgruppe og læringsmål Statistikk Lovverk, forskrifter, stortingsmeldinger og veiledere Begrepsavklaringer Del 2 Generelle fagressurser: Etisk refleksjon 16

17 Kunnskapsbasert praksis Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene Pedagogiske metoder Implementering Generelle refleksjonsspørsmål Del 3 Temaer: Tema 1: Kartlegging av symptomer og plager: Tema 2: Symptomlindring Tema 3: Informasjon til pasient og pårørende: Tema 4: Pårørende: Tema 5: Terminal pleie (livets siste dager) Tema 6: Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Anbefalte linker til utvidet lesing Handlingsprogrammet har dannet grunnlag for mer detaljert inndeling under hvert av temaene, og temaene inneholder mange virkemidler for videreformidling. Etter to og to temaer er det lagt inn refleksjonsspørsmål til temaene. Det er også forslag til refleksjonsspørsmål ut fra kunnskap, holdninger og praksis som ressurspersonene kan benytte. Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene blir også behandlet i tiltakspakken. Tiltakspakken som verktøy Tiltakspakken er midlertidig laget som en wordfil/pdf hvor linkene er direkte klikkbare. Intensjon er å videreutvikle verktøyet i prosjektets fase 2 slik at det gjøres elektronisk tilgjengelig for ressurspersonene i kommunene. Tiltakspakken vil da kunne suppleres og oppdateres jevnlig. Bruk og anvendbarhet er planlagt å skulle testes ut og evalueres i et læringsnettverk i prosjektets fase 2. 17

18 Prosjektets anbefalinger Dette arbeidet er planlagt som et prosjekt i to faser. Fase 1 er nå gjennomført og ble avsluttet i desember 2015 med ferdigstilling av tiltakspakken for grunnleggende kompetanse lindrende behandling. Tiltakspakken bygger på prinsippene i undervisningsprosessen og sentrale styrende dokumenter som «Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen». Prosjektet anbefaler at arbeidet videreføres umiddelbart med fase 2 i 2016 med følgende hovedtiltak: Valg av elektronisk løsning for spredning, bruk, kvalitetssikring og oppdatering av tiltakspakken Gjennomføring av læringsnettverk for ressurspersoner der tiltakspakken prøves ut i 6-8 kommuner i Akershus. Læringsnettverket vil dermed være implementeringsstrategien for å anvende tiltakspakken i praksis i den enkelte kommune. For å få en smidig videreføring i fase 2, anbefales det at det er de samme deltagende kommunene i fase 2 som i fase 1, samt så langt som mulig de samme prosjektdeltagerne. Evaluere tiltakspakkens anvendbarhet og læringsnettverkets effekt. Beslutning om videre spredning tas på bakgrunn av dette. Samarbeid med Høgskolen i Hedmark: I løpet av prosjektets fase 1 har vi sett tydelige sammenfallende interesser for disse to prosjektenes arbeid med utvikling av tiltaks- /opplæringspakker. Prosjektet anbefaler derfor at det vurderes å se disse to prosjektene mer i sammenheng i prosjektets fase 2 i Læringsnettverk som metode for spredning og implementering Prosjektet anbefaler å benytte læringsnettverk som metode for spredning og implementering i Akershuskommunene. Utviklingssentrene har gode erfaringer med bruken av denne metoden i samarbeid med Pasientsikkerhetsprogrammet. 6-8 kommuner inviteres til læringsnettverk og en utvalgt gruppe fra den enkelte kommune møtes over tid, f eks 6-10 måneder, med tre til fire samlinger fordelt over det gitte tidsrom. Gruppen består av den enkelte kommunes ressurspersoner innenfor lindrende behandling som har et ansvar og en 18

19 funksjon med å drive opplæring og veiledning innenfor dette fagfeltet. Med bakgrunn i egen kommunes kompetansebehov vil gruppene vil lage egne mål for arbeidet med å bygge grunnleggende kompetanse i lindrende behandling. På samlingene vil gruppene få faglig påfyll, få innsikt i pedagogiske metoder, lage mål og tiltak for arbeid i egen kommune og dele erfaringer med andre. Mellom samlingene iverksettes tiltak i henhold til egne planer. Anbefalte læringsmål for fase 2 Læringsmål for ressurspersoner i lindrende behandling: At de anvender og videreutvikler sin spesialiserte kompetanse innen lindrende behandling, og bidrar til kompetansebygging og fagutvikling i egen virksomhet/kommune. Gjennom deltakelse i læringsnettverk i fylket gis de innsikt og kompetanse i fagspesifikke områder, etikk, dokumentasjon, pedagogikk, kunnskapsbasert praksis og implementering. I læringsnettverksperioden (3 samlinger over 6 mnd.) planlegger de og starter opp kompetanseheving i egen kommune. Deltakerne inkluderes i et faglig nettverk og tilbys veiledning koordinert av Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Læringsmål for tverrfaglig helsepersonell i lindrende behandling: At de har tilegnet seg grunnleggende kompetanse innenfor lindrende behandling for å kunne gi tjenester av god kvalitet i et tverrfaglig miljø gjennom deltakelse i kompetansehevingstiltak iverksatt av kommunens ressursperson innen lindrende behandling. Tentativ tidsplan for gjennomføring av læringsnettverk for ressurspersoner innenfor fagområdet lindrende behandling for kommunene i Akershus fylke i (tidsangivelse er kun veiledende for å illustrere progresjon i læringsnettverket): Referanser 19

20 Alle referanser er lagt til tiltakspakken Vedlegg 1. Tiltakspakke grunnleggende kompetanse lindrende behandling 2. Prosjektdirektiv 3. Regnskap og revisorrapport 4. Kompetansekartlegging 5. Pasientintervjuer 6. Pårørendeintervjuer 20

21