Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Rådmannens forslag 30. oktober 2018

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK... 6 TABELLER TIL RÅDMANNENS INNSTILLING... 9 DEL 1 OPPSUMMERING...23 DEL 2 ÅRET VEKSLINGSFELT TIL NYE DRAMMEN...31 DEL 3 FOKUSOMRÅDER INTERNKONTROLL KVALITETS- OG STYRINGSSYSTEM (KSS) ARBEID MED KLIMA OG MILJØ FRIVILLIGHET OG SOSIALT ENGASJEMENT FJELL ÅRSHJUL FOR PLANPROSESSER OG RAPPORTERING MÅL OG RESULTATSTYRING MRS DEL 4 SAMFUNNSUTVIKLING...43 DEL 5 DRIFTSBUDSJETTET ØKONOMISKE HOVEDTREKK KOMMUNEOPPLEGGET I STATSBUDSJETTET FOR GRUNNLAGET FOR BUDSJETTERINGEN SENTRALE INNTEKTER GJELD OG FINANSPOSTER FELLESUTGIFTER MV ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER DEL 6 INVESTERINGSBUDSJETTET INVESTERINGSUTGIFTER I PLANPERIODEN FINANSIERING AV INVESTERINGENE DEL 7 PROGRAMOMRÅDENE...82 PROGRAMOMRÅDE 01 BARNEHAGE PROGRAMOMRÅDE 02 OPPVEKST PROGRAMOMRÅDE 03 SAMFUNNSSIKKERHET PROGRAMOMRÅDE 04 BYUTVIKLING PROGRAMOMRÅDE 05 HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTER PROGRAMOMRÅDE 06 KULTUR PROGRAMOMRÅDE 07 LEDELSE, ORGANISERING OG STYRING PROGRAMOMRÅDE 08 KOMPETANSE, MARKEDSFØRING OG NÆRING PROGRAMOMRÅDE 09 IDRETT, PARK OG NATUR PROGRAMOMRÅDE 10 POLITISK STYRING PROGRAMOMRÅDE 11 VEI PROGRAMOMRÅDE 12 GRUNNSKOLEOPPLÆRING PROGRAMOMRÅDE 13 INTRODUKSJONSTJENESTER PROGRAMOMRÅDE 14 VANN OG AVLØP DEL 8 EIERSTYRING KOMMUNALE FORETAK OG SELSKAPER DRAMMEN KOMMUNES EIERPOSISJONER EIERSTYRING AKTUELLE PROSESSER ØVRIGE SELSKAPER Side 2 av 210

3 DEL 9 MEDARBEIDERE STATUS HOVEDAKTIVITETER OPPFØLGING AV VEDTATT ARBEIDSGIVERSTRATEGI VEDLEGG 1. Drammen kommunes lånefond økonomiplan Hovedoversikter i henhold til budsjettforskriftens Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF årsplan og budsjett Drammen Parkering KF årsbudsjett Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar Budsjettreglement for Drammen kommune vedtatt Finans- og gjeldsforvaltningsreglement for Drammen kommune vedtatt Innspill fra ansattes organisasjoner til økonomiplan Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri Investeringsoversikt Nye Drammen Side 3 av 210

4 Forord Oppbyggingen Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden er bygget opp i ni deler samt forslag til vedtak: Forslag til vedtak Rådmannens forslag til vedtak med tilhørende tabeller (vedlegg I V) for drifts- og investeringsbudsjettet, gebyrer og betalingssatser. Del 1 - Oppsummering Rådmannen har lagt vekt på å bygge opp økonomiplanen på en slik måte at man får fokus på hele budsjettet. For å få en oversikt over hovedtrekkene i budsjettforslaget skal det være tilstrekkelig å lese del 1. Del 2 - Året 2019 vekslingsfelt mot ny kommune Del 3 - Fokusområder Del 4 - Samfunnsutvikling Del 5 - Driftsbudsjettet Del 6 - Investeringsbudsjettet Del 7 - Programområdene Del 8 - Eierstyring Kommunale foretak og selskaper Del 9 - Medarbeidere Omtale av programområdene Drammen kommunes tjenesteproduksjon er inndelt i 14 programområder. Det er gitt egen omtale av budsjettforslaget for hvert av programområdene, med spesifikasjon av foreslåtte tiltak både i drifts- og investeringsbudsjettet. Det er utarbeidet statusbeskrivelser som underbygges gjennom relevante nøkkeltall, for å gi de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag. De angitte mål styrer utviklingen av tjenestene. Det er rådmannens intensjon at dette skal gjøre det lettere å prioritere både mellom og innenfor programområdene. Vedlegg I tillegg er det tatt med 15 vedlegg, herunder budsjett for Drammen kommunes lånefond, obligatoriske budsjettoppstillinger, budsjettforslag og innspill fra underliggende foretak og selskaper mv. Drammen kommunes lånefond økonomiplan Hovedoversikter i henhold til budsjettforskriftens 12 Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF årsplan og budsjett 2019 Drammen Parkering KF årsbudsjett 2019 Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag 2019 Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer 2019 Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar 2019 Side 4 av 210

5 Budsjettreglement for Drammen kommune vedtatt Finans- og gjeldsforvaltningsreglement for Drammen kommune vedtatt Innspill fra ansattes organisasjoner til økonomiplan Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri 2019 Investeringsoversikt Nye Drammen ASSS ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Analyser og statistikk basert på regnskapstall for 2017 er presentert i ny nettportal som er tilgjengelig på følgende lenke: ASSS analyse og statistikk 2018 Økonomiplan som pdf mv. Økonomiplan (pdf) Filmer om økonomiplan Innspill og spørsmål Fristen for å sende inn spørsmål fra folkevalgte til rådmannens forslag til økonomiplan er 13. november kl Partier som har spørsmål sender disse samlet til politikerpost@drmk.no. Spørsmål og svar blir offentliggjort på politikkportalen 19. november kl I henhold til Kommunelovens 44 nr. 7 og 45 nr. 3 vil formannskapets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett 2019 bli lagt ut til alminnelig ettersyn i etterkant av formannskapets møte 6. november Frist for høringsuttalelser til forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2019 er satt til onsdag 21. november Side 5 av 210

6 Rådmannens forslag til vedtak 1a) Driftsbudsjett 2019 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg I til innstillingen. Rådmannen gis disposisjonsfullmakt innenfor vedtatt netto driftsramme per programområde. Rådmannen gis videre fullmakt til å foreta eventuelle mindre budsjettekniske endringer som følger av Stortingets endelige behandling av statsbudsjettet. Dersom Stortingets behandling innebærer større endringer i de budsjettmessige forutsetningene bes rådmannen komme tilbake til dette i egen sak. b) Investeringsbudsjett 2019 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. c) Budsjettrammen for Kontrollutvalget for 2019 fastsettes kroner, inkludert kjøp av revisjonstjenester. d) Driftstilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS for 2019 fastsettes til kroner inklusiv eierbidrag til Sørøst 110-sentral IKS. Størrelsen på eierbidrag til Sørøst 110-sentral IKS vurderes nærmere i 1. tertialrapport f) Driftstilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS for 2019 fastsettes til kroner. g) Driftstilskudd til Drammen Kirkelige Fellesråd for 2019 fastsettes til kroner. Tilskuddet fordeles til følgende: Drift kirkeformål Drift gravferdsformål Drammen kommune dekker i tillegg 100 prosent av Drammen Kirkelige Fellesråds reguleringspremie og kapitaltilskudd til godkjente investeringer. Det bevilges kroner per år i perioden til kirkeformål. Bystyret tilrår at denne bevilgningen brukes til utredning av vedlikeholdsbehov og vedlikehold av byens kirker. 2a) Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden b) Felles investeringsbudsjett for Nye Drammen for perioden (se vedlegg 15) tas til orientering. 3a) Styret for Drammen Eiendom KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2019 og forestå salg av eiendom innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av del b) Investeringsbudsjett 2019 for Drammen Eiendom KF vedtas slik det fremgår av vedlegg III til innstillingen. c) Styret for Drammen Eiendom KF bes utarbeide eierstrategi for Thamsgaten Parkeringshus AS og Grev Wedels Parkeringshus AS hvor forventning til avkastning avklares. Side 6 av 210

7 4. Styret for Drammen Drift KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2019 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 5. Styret for Drammen Parkering KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2019 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 6. Styret for Drammensbadet KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2019 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 7. Budsjett 2019 for Drammen kommunes lånefond vedtas slik det fremgår av vedlegg 2 til økonomiplan I samsvar med forslag til investeringsbudsjett fastsettes en låneramme for 2019 til investeringsformål på kroner: a) Drammen bykasse kr b) Drammen Eiendom KF kr c) Drammen Drift KF kr e) Drammensbadet KF kr Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene for nye lån som ligger innenfor de vedtatte rammer. Rådmannen gis dessuten fullmakt til å godkjenne lånevilkårene ved refinansiering av tidligere opptatte lån. 9. Det søkes Husbanken om en låneramme for Startlån (til videreutlån) på kroner i For inntektsåret 2019 fastsettes den kommunale skattøren for inntekts- og formuesskatt i Drammen kommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 11. Endringer i kommunale betalingssatser og gebyrer for 2019 vedtas i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg V til innstillingen. Hvis ikke annet er spesifisert, justeres gebyrsatsene med 2,8 prosent. 12. Basert på foreslått gebyrregulativ for byggesaker legges til grunn at selvkostandelen i 2019 vil ligge i størrelse 80 prosent av selvkostgrunnlaget. 13. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å etablere samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere innenfor en ramme på 20 millioner kroner per år i perioden Prosjektene baseres på samfinansiering med aktuelle samarbeidspartnere, men midler kan også benyttes til forberedende planarbeid og eiendomserverv. Rådmannen rapporterer bruk fra bevilgningsrammen i tertialrapportene og årsmeldingen. Nødvendige budsjettjusteringer innarbeides ved behandlingen av 1. og 2. tertialrapport. 14. Antall lærlingplasser i Drammen kommune økes med 20 personer i Side 7 av 210

8 15. Rådmannen legger foreløpig til grunn en årlig bosetting på inntil 65 flyktninger herav 5 enslige mindreårige flyktninger i perioden Rådmannen legger fram sak om endelig bosettingskvote når konkret henvendelse fra IMDi foreligger. 16. Økonomiske konsekvenser av endringer i introduksjonsloven fra 1. september 2018 vurderes nærmere i 1. tertialrapport Rådmannen gis fullmakt til å disponere inntil 15 millioner kroner fra disposisjonsfondet til styrket plankapasitet for årene Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune vedtatt av bystyret 20. juni 2017 videreføres uten endringer. 19. Gebyr på feiing og tilsyn av fritidsboliger gjennomføres på lik linje som på boliger, jfr. 17 om krav til feiing og tilsyn med fyringsanlegg i alle byggverk i Forskrift om brannforebygging. Gebyrene legges inn i prislisten. Side 8 av 210

9 Tabeller til rådmannens innstilling I. Drammen bykasse forslag til driftsbudsjett (Jfr. innstilling pkt. 2a) Beløp i millioner 2019-kroner Årsbudsjett 2018 Økonomiplan Vedtatt budsjett Revidert budsjett (forslag 2. tertial) PROGRAMOMRÅDENE 3 666, , , , , ,8 P01 Barnehage 544,4 559,0 568,4 582,3 582,6 584,2 P02 Oppvekst 313,4 318,4 313,2 305,5 302,9 302,9 P03 Samfunnssikkerhet 49,0 49,0 50,3 50,3 50,3 50,3 P04 Byutvikling 25,5 28,6 27,0 26,0 26,0 26,0 P05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester 1371,4 1411,2 1416,4 1425,0 1434,1 1444,1 P06 Kultur 153,3 158,1 155,5 153,7 153,7 153,7 P07 Ledelse, organisering og styring 223,6 231,7 232,0 222,2 223,8 225,8 P08 Kompetanse, omdømmebygging og næring 9,6 9,9 9,8 9,7 9,7 9,7 P09 Idrett, park og natur 82,6 85,7 85,9 84,9 84,9 84,9 P10 Politisk styring 20,6 22,3 28,2 19,4 26,1 19,4 P11 Vei 62,9 78,9 63,8 63,3 63,3 63,3 P12 Grunnskoleundervisning 834,9 856,9 856,9 897,2 909,2 920,4 P13 Introduksjonstjenester 61,9 66,2 49,0 45,4 42,6 42,6 P14 Vann og avløp -86,3-89,4-96,9-113,2-115,9-126,5 SENTRALE INNTEKTER , , , , , ,0 Skatt på inntekt og formue , , , , , ,9 Rammetilskudd , , , , , ,9 Integreringstilskudd (netto) -127,9-131,4-101,9-79,5-66,8-59,5 Vertskommunetilskudd asylmottak -2,1-0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 Kompensasjonstilskudd -18,0-15,2-16,2-16,6-16,9-16,4 Særtilskudd enslige mindreårige -44,0-44,0-34,5-26,9-24,8-23,3 FINANSIELLE POSTER 127,4 126,7 131,2 148,7 161,1 162,8 Renteutgifter 98,4 98,7 107,3 115,6 121,9 125,9 Avdragsutgifter til lånefondet 114,5 115,5 119,2 124,4 127,7 128,7 Renteinntekter -30,4-32,4-45,5-53,6-58,3-61,1 Resultat lånefond -55,1-55,1-49,8-37,7-30,1-30,7 OVERFØRING TIL/FRA KOMMUNALE BEDRIFTER -153,3-176,8-183,0-183,0-186,0-186,0 Drammen Eiendom KF -74,4-75,4-83,6-83,6-83,6-83,6 Drammen Parkering KF -14,5-14,5-14,9-14,9-14,9-14,9 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS 0,0-4,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Utbytte aksjeselskap -64,5-82,9-84,5-84,5-87,5-87,5 FELLESUTGIFTER/UFORDELT 132,7 67,0 155,4 138,9 149,1 149,1 Refusjon feriepenger sykelønn -6,0-6,0-6,2-6,2-6,2-6,2 Årets premieavvik -134,9-134,9-106,8-106,8-106,8-106,8 Årets amortisering 99,4 99,4 121,4 136,7 151,9 151,9 Premieavsetning pensjon 11,0 11,0 11,0 11,0 11,0 11,0 Lønnsreserve 58,7 3,0 58,9 58,9 58,9 58,9 Reguleringspremie 125,1 125,1 91,3 91,2 91,2 91,2 Bruk av premiefond -20,6-20,6-20,9-20,9-20,9-20,9 Ufordelt tilpasningskrav ny kommune -25,0-30,0-30,0 Øvrige ufordelte utgifter 0,0-10,1 6,7 0,0 0,0 0,0 Side 9 av 210

10 Beløp i millioner 2019-kroner Årsbudsjett 2018 Økonomiplan Vedtatt budsjett Revidert budsjett (forslag 2. tertial) INTERKOMMUNALT SAMARBEID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 AVSKRIVNINGER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 188,5 188,5 188,5 188,5 188,5 188,5 Motpost avskrivninger -188,5-188,5-188,5-188,5-188,5-188,5 NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -81,5-78,4-84,9-85,6-61,2-66,3 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 81,5 78,4 84,9 85,6 61,2 66,3 Avsetninger til disposisjonsfond 0,0 166,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetninger til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring til investeringsregnskapet 92,8 92,8 92,0 86,5 61,3 65,2 Bruk av tidligere års regn.messige mindreforbruk 0,0-110,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond -0,3-63,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning/bruk VA-fond -10,9-7,3-7,1-0,9-0,1 1,1 ÅRETS RESULTAT 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 10 av 210

11 II. Drammen bykasse forslag til investeringsbudsjett 2019 (Jfr. innstilling pkt. 2b) Tidl. Sum Mill kroner bevilget Barnehager 6,2 6,2 4,2 6,2 22,8 Oppgradering inventar og utstyr 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 Digitalisering barnehage 0,7 0,7 0,7 0,7 2,8 Fjellhagen erstatningsbarnehage - inventar/utstyr 0,8 2,0 2,0 4,0 Inventar/utstyr ny barnehage 2,0 2,0 02 Oppvekst 12,0 1,0 1,0 1,0 15,0 Inventar/utstyr nye kontorlokaler Senter for oppvekst 1,0 11,0 11,0 Rullerende oppgradering IKT Oppvekst 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 03 Samfunnssikkerhet 1,5 2,0 2,0 2,0 7,5 Sikkerhet og beredskap - varslingsanlegg skoler/barnehager 0,5 1,5 2,0 2,0 2,0 7,5-04 Byutvikling 17,0 18,0 10,0 100,0 145,0 Bybrua - prosjektering og avsetning 4,0 10,0 10,0 10,0 100,0 130,0 Fjell almenning 7,0 7,0 8,0 15,0 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester 9,9 14,0 13,0 8,0 44,9 Oppgradering av inventar og utstyr i institusjonene og hjemmetjenestene 2,00 2,00 2,00 2,00 8,00 Velferdsteknologi og digitalisering - HSO 6,00 6,00 6,00 6,00 24,00 Inventar og utstyr Åskollen HOD 6,00 5,00 11,00 Aktivitetstiltak for eldre (rest eldremilliard) 1,90 1,90 06 Kultur og fritid 14,7 2,2 2,2 2,2 21,3 Oppgradering utstyr Kultur/Biblioteket 2,2 2,2 2,2 2,2 8,8 Arena Fjell - inventar og utstyr 10,0 10,0 Skoger gamle kirke - rehabilitering 2,5 2,5 2,5 07 Ledelse, org., styring 53,2 17,0 5,0 5,0 80,2 Oppgradering digitale styringssystemer (eks. mva) 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 IKT-prosjekter Nye Drammen (A4.2 - Drammens andel) 44,2 10,0 54,2 Ny saks- og arkivløsning 5,5 2,0 2,0 4,0 Smart City 3,0 2,0 2,0 09 Idrett, park og natur 31,0 23,5 25,0 23,5 103,0 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Oppgradering infrastruktur park, natur og idrett 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Turveier langs Drammenselva 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Nærmiljøanlegg/lekeplasser 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 Dekkeutskifting kunstgressbaner 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Oppgradering skiløypenett/turveier 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Utskifting av maskinpark 2,0-1,5-3,5 Utskifting kunstgress Marienlyst gml. gress 5,0 5,0 Friluftsløft 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Inventar og utstyr fotballhall Åssiden 0,5 0,5 Side 11 av 210

12 Tidl. Sum Mill kroner bevilget Politisk styring 0,9 0,1 0,1 0,1 1,2 Digitale løsninger for folkevalgte 0,9 0,1 0,1 0,1 1,2 11 Vei 81,0 114,0 44,0 44,0 283,0 Oppgradering infrastruktur vei 28,0 25,0 25,0 25,0 103,0 Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Fellesprosjekter med vann og avløp 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Trygge skoleveier 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Spiralen - utbedring/vanntetting 8,0 20,0 70,0 90,0 Utbygging av gang- og sykkelveinettet 13,0 13,0 13,0 Sykkelstaller og -stativer ved kommunale bygg mv. 0,5 1,0 1,0 12 Grunnskole 31,0 21,0 21,0 16,0 89,0 Oppgradering inventar og utstyr 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Digitaliseringsstrategi Lærlingsløp Drammen 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Øren skole - inventar/utstyr utvidelse 5,2 - Aronsløkka skole - inventar/utstyr paviljonger/utvidelse 0,8 5,0 5,0 Brandengen skole - inventar/utstyr utvidelse 5,0 5,0 Brandengen skole - inventar/utstyr flerbrukshall 2,9 - Fjell skole - inventar/utstyr utvidelse 10,0 5,0 15,0 Fjell skole - inventar/utstyr flerbrukshall 2,0-13 Introduksjonstjenester 1,1 1,1 1,1 1,1 4,4 Digitalt utstyr Introduksjonssenteret - oppgradering 1,1 1,1 1,1 1,1 4,4 14 Vann og avløp 121,4 121,4 115,4 115,4 473,6 Tiltak vannforsyning 34,3 36,3 37,3 37,3 145,2 Tiltak avløp 80,5 78,5 71,5 71,5 302,0 Oppgradering av dammer 6,6 6,6 6,6 6,6 26,4 Sum investeringer 380,9 341,5 244,0 324, ,9 Side 12 av 210

13 Saldering av Drammen bykasses investeringsbudsjett Mill kroner Anvendelse av midler: Tidl. bevilget Sum Brutto investeringsutgifter i programområdene 380,9 341,5 244,0 324, ,9 Videreutlån av husbankmidler 300,0 300,0 300,0 300, ,0 Avdragsutgifter videreutlån 44,6 52,1 56,2 60,2 213,1 Avsetning ubundet investeringsfond 1,0 1,0 5,6 0,6 8,1 Egenkapitalinnskudd pensjon (DKP og KLP) 12,0 12,0 12,0 12,0 48,0 Sum anvendelse av midler 738,4 706,6 617,8 697, ,1 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet -92,0-86,5-61,3-65,2-305,0 Statstilskudd/Spillemidler bykassen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Momskompensasjon investeringer bykassen -36,8-35,9-21,6-35,7-130,0 Mottatte avdrag utlån fra Drammen bykasse -1,0-1,0-5,6-0,6-8,1 Mottatte avdrag videreutlån -44,6-52,1-56,2-60,2-213,1 Bruk av disposisjonsfond -37,0-37,6-24,1-22,9-121,6 Bruk av ubundet investeringsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eksterne låneopptak til videreutlån -300,0-300,0-300,0-300, ,0 Sum anskaffelse av midler ekskl. lån investeringer -511,4-513,1-468,8-484, ,8 Eksterne låneopptak investeringer -227,1-193,5-149,0-212,7-782,3 Sum anskaffelse av midler -738,4-706,6-617,8-697, ,1 Side 13 av 210

14 III. Drammen Eiendom KF forslag til investeringsbudsjett 2019 (Jfr. innstilling pkt. 2b) Tidl. Sum Mill kroner bevilget Barnehager 25,0 22,0 25,0 25,0 97,0 Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 1,5 20,0 18,0 38,0 Etablering nye barnehageplasser 1,0 23,0 23,0 46,0 Oppgradering av bygningsmassen 5,0 4,0 2,0 2,0 13,0 02 Oppvekst 32, ,6 Oppgradering Strømsø skole hovedbygg - nye lokaler 91,9 32,6 32,6 Senter for oppvekst 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester 121,0 204,0 215,0 240,0 780,0 Drammen Helsehus relokalisering 1,0 3,0 5,0 10,0 10,0 28,0 Oppgradering institusjonsbygg (hvorav 4 mill. kr ikke gir økt husleie) 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Åskollen Helse- og omsorgsdistrikt 9,0 70,0 120,0 76,0 266,0 Utvikling av flere helse- og omsorgsdistrikter 12,5 2,0 5,0 100,0 201,0 308,0 Kommunale utleieboliger 5,0 15,0 15,0 15,0 50,0 Oppgradering av boligmassen 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 Drammensgården 2,5 10,0 35,0 45,0 Bofellesskap for utviklingshemmede (Korsveien 68) 1,0 10,0 10,0 20,0 Schwartzgate 18 - setningsskader 7,0 7,0 06 Kultur og fritid 6,0 1,0 1,0 1,0 9,0 Oppgradering av bygningsmassen 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Drammen Teater og Thunegården - kjøling 5,0 5,0 07 Ledelse, org., styring 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Oppgradering av bygningsmassen 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 09 Idrett, park og natur 61,0 8,0 4,0 4,0 77,0 Fotballhall Åssiden 5,0 57,0 4,0 61,0 Oppgradering bygningsmassen 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 12 Grunnskole 313,0 329,0 182,0 94,0 918,0 Øren skole - utvidelse 97, Brandengen skole - flerbrukshall 62, Brandengen skole - utvidelse 48,0 50,0 100,0 60,0-210,0 Fjell skole inkl. flerbrukshall og aktivitetshus 122,0 145,0 72,0 20,0-237,0 Aronsløkka skole - nybygg 4,0 4,0 11,0 96,0 88,0 199,0 Strømsø inntaksområde - ungdomsskole 6,0 80,0 140, ,0 Danvik skole - arealtilpasninger 2, Gulskogen skole/rødskog skole 3,0 3, ,0 Børresen - arealtilpasning og inneklima adm.bygg 10,0 22, ,0 Oppgradering bygningsmassen (6 mill. kr ikke økt husleie) 9,0 6,0 6,0 6,0 27,0 Drammen Eiendom KF - Ufordelte midler 44,0 40,0 40,0 40,0 164,0 Oppgraderinger tekniske anlegg 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Generell investeringsramme DEKF 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Strategiske eiendomskjøp 30,0 30,0 30,0 30,0 120,0 Solcellepaneler på tak på kommunale bygg 2,0 4,0 4,0 Sum investeringer 603,6 605,0 468,0 405, ,6 Side 14 av 210

15 Saldering av Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter 603,6 605,0 468,0 405, ,6 Sum anvendelse av midler 603,6 605,0 468,0 405, ,6 Anskaffelse av midler: Eiendomssalg (generell rammeforutsetning) -3,0-3,0-3,0-3,0-12,0 Salg boliger prosjekt "Leie til eie" -20,0-20,0-20,0-20,0-80,0 Bruk av opptjent egenkapital 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Statstilskudd -33,9-5,0-5,0-5,0-48,9 Momskompensasjon investeringer DEKF -91,1-87,2-71,8-61,3-311,4 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -148,0-115,2-99,8-89,3-452,3 Eksterne låneopptak investeringer -455,6-489,8-368,2-315, ,3 Sum anskaffelse av midler -603,6-605,0-468,0-405, ,6 IV. Øvrige kommunale foretak forslag til investeringsbudsjett (Jfr. innstilling pkt. 4-6) Mill kroner Tidl. bevilget Sum Drammen Drift KF 4,9 3,2 3,1 3,1 14,3 Utskifting biler og maskiner mv. 4,9 3,2 3,1 3,1 14,3 Drammensbadet KF 2,0 1,6 1,6 1,6 6,8 Inventar, maskiner og utstyr - oppgraderinger 2,0 1,6 1,6 1,6 6,8 Sum investeringer 6,9 4,8 4,7 4,7 21,1 Finansiering: Låneramme Drammen Drift KF -4,9-3,2-3,1-3,1-14,3 Låneramme Drammensbadet KF -2,0-1,6-1,6-1,6-6,8 Sum finansiering -6,9-4,8-4,7-4,7-21,1 Side 15 av 210

16 V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2019 Virkning fra (jfr. pkt. 11 i forslaget til vedtak) Programområde 01 Barnehager Oppholdsbetaling og moderasjonsordninger Satser fra * Satser fra Satser fra / * * * Ordinær pris: inntekt over kr / Gratis barnehage: inntekt under kr ** Gratis Gratis Gratis Gratis kjernetid: inntekt under kr / ** 1097**** Redusert oppholdsbetaling: inntekt under kr / *** 2 455/2 520**** Søskenmoderasjon for barn nr % 30 % 30 % Søskenmoderasjon fra og med barn nr % 50 % 50 % * Satsene gjelder per måned ** Foresatte må være i aktivitet (arbeid, aktivt arbeidssøkende, studier, introdusksjonsprogram eller lignende) eller være erlært ufør (fått tilslag på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller alvorlig sykdom dokumentert fra spesialhelsetjeneste) for å kunne få tilbud om gratis barnehage. Alle med inntekt under kr til og med juli og kr fra og med august har imidlertid krav på gratis kjernetid, uavhengig av aktivitetsgrad. *** Ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for barnehageplass. I 2019 gjelder derfor reduserte priser for husholdninger med samlet inntekt som er lavere enn kr til og med juli og kr fra og med august krav på redusert oppholdsbetaling. **** I 2018 ble det gitt gratis kjernetid til søkere som ikke kvalifiserte til gratis barnehage dersom husholdningens inntekt var under kr til og med juli, og kr fra og med august. Det ble gitt redusert oppholdsbetaling til søkere med inntekt under kr MERK: Det tas forbehold om at grensene kan endres dersom endelig statsbudsjett avviker fra foreslått statsbudsjett. Programområde 03 Samfunnssikkerhet Prisliste feiing av bolig* Satser 2018 Satser 2019 Vanlig skorsteinsløp (per stk.) 616,25 634,00 Redusert pris for feiing av flere skorsteinsløp på samme boligenhet (per stk.) 313,75 323,00 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis 395,00 406,00 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør eller det er andre hindringer som medfører at feiing ikke lar seg gjennomføre, faktureres det fullt ut selv om feiingen ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall skorsteinsløp). Minimum kr 616,25 Minimum 634 Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (per stk.) 1077, ,00 Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (per løpemeter) 132,50 136,00 Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk. <1 meter) 121,25 124,00 Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk. >1 meter, i tillegg per 82,50 85,00 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (per løpemeter) 178,75 184,00 Røykrør/-kanal tilknyttet fabrikkskorstein (per løpemeter) 295,00 303,00 Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (per time) 680,00 699,00 Prisliste tilsyn av bolig* Satser 2018 Satser 2019 Vanlige fyringsanlegg - gjelder ett fyringsanlegg per boligenhet 1583, ,00 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.) 792,50 815,00 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første 537,50 552,00 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fullt ut, selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg) Minimum 1583,75 Minimum 1628 Større fyringsanlegg (per stk.) 3387, ,00 Fabrikkfyringsanlegg (per stk.) 5345, ,00 Prisliste feiing og tilsyn av fritidsbolig* Feiing av vanlig skorsteinsløp samtidig med tilsyn Tilsyn av vanlig fyringsanlegg - ett fyringsanlegg pr. enhet Feiing av vanlig skorsteinsløp på forespørsel = timepris Satser 2018 Satser , , ,00 Ikke lovpålagte tjenester * Satser 2018 Satser 2019 Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (per time). (NB! kontroll 996, ,00 Side 16 av 210

17 Behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri * Satser 2018 Satser 2019 Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved første tilsyn) Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn) Gebyr for 2. gangs tilsyn * Satsene er inkludert mva , ,00 563,75 580, , ,60 Programområde 04 Byutvikling Gebyr for plan- og byggesaker Satser 2018 Satser 2019 Gebyr for behandling av plansaker, byggesaker og seksjoneringssaker angis med bokstaven M 1M = M=2 520 For fullstendig gebyroversikt vises forslag til Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. j 20 jf dl Frikjøp fra parkeringskrav Satser 2018 Satser 2019 Beløp for frikjøp fra parkeringskrav per plass Programområde 05 Helse og omsorg Egenbetalingssatser pleie- og omsorgstjenester TJENESTE Satser 2018 Satser 2019 Praktisk bistand inkludert BPA < 2 G Statlig forskrift * Statlig forskrift * 2 3 G 3 4 G 243,- per time 249,- per time maks maks 4 timer 4 timer 427,- per time 438,- per time maks maks 6 timer 6 timer >4 G 427,- per time maks 8 timer 438,- per time maks 8 timer Merk: Tidsbruk avrundes til nærmeste halvtime. For å skjerme storbrukere er det innført et tak på 8 t per mnd Statlig forskrift ** Statlig forskrift ** Dagopphold/dagsenter inkludert transport og mat Villa Fredrikke Villa Fredrikke Korttid Statlig forskrift ** Statlig forskrift ** Maks 60 døgn per kalenderår Maks 60 døgn per kalenderår Langtid Statlig forskrift ** Statlig forskrift ** Trygghetsalarm - Abonnementet løper fra alarmen er montert til den er demontert av kommunen. < 2 G 1103 kr pr år 1103 kr pr år 2 3 G 2207 kr pr år 2207 kr pr år > 3 G 3526 kr pr år 3526 kr pr år Montering og demontering (per gang) Nøkkelsafe Hjelpemidler FASTLEGE OG FYSIOTERAPI G= grunnbeløpet i folketrygden er for tiden kr ,- (justeres årlig per 1. mai) Egenandel inntil et fribeløp se Egenandel inntil et fribeløp se * Maksimalsats for praktisk bistand per mnd. var kr 200,- i 2017 for husstander med inntekt < 2 G. Statlig forskrift justeres årlig med virkning fra ** Statlig forskrift justeres årlig med virkning fra 1. januar Side 17 av 210

18 Programområde 06 Kultur Kulturskolen Satser 2018 Satser 2019 Årsavgift elever Inntekt under Inntekt over kr kr Søskenmoderasjon Barn nr 2 30 % 30 % Barn nr 3 50 % 50 % * Innslagspunktet endres G60 Satser 2018 Satser 2019 Øvingsrom år kr 0 kr 45 Øvingsrom per måned kr kr Danseøving år per person per økt (2 kr 0 kr 20 Danseøving o/25 år per person per økt ( kr 90 kr 93 Scene Scene per dag kr kr Scene inkl. lyd/lys-anlegg per dag kr kr Studio Studio år per person per økt (2 kr 0 kr 50 Studio år inkl. tekniker mandag/onsdag per person per økt ( kr 100 kr 103 Studio år lørdag / søndag kr kr Studio o/25 år per person per økt ( kr 100 kr 200 Studio o/25 år lørdag / søndag kr kr Nøstedhallen Satser 2018 Satser 2019 Inngangspenger per person kr 70 kr 72 Biblioteket Satser 2018 Satser 2019 For sen innlevering For sen innlevering - første gangs purring kr 50 kr 50 For sen innlevering - annen gangs purring kr 50 kr 50 Maksgrense for purregebyr kr 200 kr 200 Erstatning Lånekort kr 50 kr 50 Bok/lydbok kr 400 kr 450 DVD/VHS/Blu-Ray kr 250 kr 250 Språkkurs kr 700 kr 750 Musikk-CD kr 100 kr 100 Noter kr 200 kr 200 Tegneserier/tidsskrifter kr 200 kr 200 Instrumenter og forsterkere kr kr Spill / kontrollere kr 500 kr 500 Utlån av nettbrett til brukerne kr Plastpose kr 1 kr 2 Tøynett kr 20 kr 10 Kopi/print kr 1 for A4. Kr 2 for A3 kr 1 for A4. Kr 2 for A3 Bekreftelse Rett Kopi kr 10 per bekreftet kopi. kr 10 per bekreftet kopi. Allmennkultur Satser 2018 Satser 2019 Holmsbu-hyttene, sommerutleie per uke kr kr Side 18 av 210

19 Gravplassforvaltningen- avgifter som fastsettes av kommunen jf. gravferdsloven 21 Avdøde bosatt i Drammen Satser 2018 Satser 2019 Kremasjon per kremasjon - Bruk av kapell per gravferd kr kr Feste, vanlig gravfelt (kister, urner) - første 20 år per grav per år,innkreves for 20 - år Feste, vanlig gravfelt (kister, urner) - neste 20 år per grav per år, innkreves for 5 år kr 330 kr 340 Reservering av grav ved siden av ny grav per grav per år, innkreves for 20 år kr 330 kr 340 Feste, navnet minnelund (urner) - første 20 år per grav per år, innkreves for 20 år - Feste, navnet minnelund (urner) - neste 20 år per grav per år, innkreves for 5 år kr 165 kr 170 Avdøde bosatt i andre kommuner Satser 2018 Satser 2019 Kremasjon per kremasjon kr kr Bruk av kapell per gravferd kr kr Feste, vanlig gravfelt (kister, urner) - første 20 år per grav per år, innkreves for 20 år kr 330 kr 340 Feste, vanlig gravfelt (kister, urner) - neste 20 år per grav per år, innkreves for 5 år kr 330 kr 340 Reservering av grav ved siden av ny grav per grav per år, innkreves for 20 år kr 330 kr 340 Feste, navnet minnelund (urner) - første 20 år per grav per år, innkreves for 20 år kr 165 kr 170 Feste, navnet minnelund (urner) - neste 20 år per grav per år, innkreves for 5 år kr 165 kr 170 Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Kart- og geodatatjenester Ingen vesentlige endringer utover deflatorjustering av betalingssatser og gebyrer For fullstendig gebyroversikt vises det til Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar 2019, jfr. vedlegg 14. 2,8 % økning Programområde 09 Idrett, Park og Natur Idrett Leiepriser per time: Satser 2018 Satser 2019 Drammenshallen og kommunale haller Trening, per håndballflate Kamper (håndball, basket etc) Gymsal (Drammenshallen) Speilsal (Drammenshallen) Møterom (Drammenshallen) Styrkerom (Drammenshallen) Pistolbane per leietaker per halvår (Drammenshallen) Etter avtale Etter avtale Gratis Gratis Kommersielle arrangement Gymsal på skoler Friluft Avgift Spiralen/Landfalltjern/Olsrud: Satser 2018 Satser Enkel tur Årskort (felles kort) Se priser og gebyrer for programområde 11 for utleie av arealer i parker og friområder. Side 19 av 210

20 Programområde 11 Vei Parkeringspriser *) Satser 2018 Satser 2019 Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum Første time Andre time Fra og med tredje time Maks. 5 timer parkeringstid. Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl /Lørdag kl Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø Sats per time Maks. 5 timer parkeringstid. Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl /Lørdag kl Sone 3 Marienlyst/Drammensbadet Sats per time Maks. 5 timer parkeringstid. Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl /Lørdag kl *) Satsene er inkl. mva. Boligsoneparkering/beboerparkering *) Parkeringstillatelser for beboere Første bil per måned Andre bil per måned Tredje bil per måned Parkeringtillatelse for næringsdrivende Første bil per måned Midlertidige parkeringstillatelser & besøkskort 5-timers kort Dagskort Ukeskort Satser 2018 Satser *) Satsene er inkl. mva. Utleie av kommunal gategrunn og park/friområde Satser 2018 Satser 2019 Riggplass, container o.l. Gategrunn per m² per dag 4,80 5,00 Parker og idrettsanlegg per m² per dag 3,10 3,20 Friområde per m² per dag 2,10 2,20 Gebyr j - tidsoverskridelse g p p gg g g grunn i større utbygginger kan egne priser avtales i en utbyggings-/gjennomføringsavtale. Gebyr i indre byområde per m² per dag 21,00 24,00 Gebyr i ytre byområde per m² per dag 11,60 14,40 Container per dag (fri leie 1 uke) 53,70 56,50 Ved plassering av container eller annen bruk av avgiftsbelagt parkeringsplass betales leie i form av parkeringsavgift fra første dag. Uteservering Med skjenkeløyve per m² per dag Uten skjenkeløyve < 50 m² per dag Uten skjenkeløyve > 50 m² per dag Torgplass, salgsplass/stands Helårs-/sesongavtaler per m² Kortvarig/dagleie, Standard areal 9 m² Arrangementer (leie også for riggtid) Ikke-kommersielle / ideelle arrangementer Ideelle arrangement med sponsor/kommersiell deltaker halv/heldagsleie 4,50 4,65 0,95 1,00 1,45 1,50 1,20 1,20 190,00 180,00 0,00 0,00 kr 580/ /1200 Kommersielt arrangement; halv-/heldagsleie Større kommersielle arrangement Mobile salgsvogner på torg/gater Dagtid - Hel- og halvårsavtaler (per m²/mnd) (kun små vogner, inntil 6 m²) Nattid - Helårsavtaler (per m²/år) (kun små vogner, inntil 4 m²) Fortausalg/gatesalg Helårs-/sesongavtaler per m² pr dag Juletresalg kr 1 480/ /2480 Etter avtale ,10 3, Side 20 av 210

21 Leie av strømuttak inkl. energi Salgsbod gågate/torg (fastpris per dag) Arrangement (fastpris per dag) Gebyrsatser - graveinstruks Per gravetillatelse Gebyr for forringelse per m² etter oppmålt areal Satser 2018 Satser Satser 2018 Satser utgår etter endring av 180 forskrift Utarbeide arbeidsvarslingsplan - timepris p j f g g g g f f min kr 1 g 640 g j g uendret. Mobile salgsvogner justeres for å skille leie på natt- og dagtid. Nåværende sats har kun omhandlet nattleie. Dette skilles nå slik at dagtid får egen Programområde 12 Grunnskoleopplæring Skole fritidsordning (SFO/Aktivitetsskole) Fra 1. august 2018 ble det vedtatt endringer i plasstyper for SFO/AKS. Følgende plasstyper er gjeldene: Plasstype Satser 2018 Satser dager per uke (100 %) Kun formiddag 5 dager per uke (40 %) Kun ettermiddag 5 dager pr uke (60 %) Halv plass (50%) - Ny høsten tilfeldig dag (enkelt dager) Smøremåltid AKS (valgfritt) *) Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % fra og med barn nr. 3. Dette gjelder kun 100 prosent plasser Gratis ettermiddagsplass i SFO/AKS for husholdninger med samlet årsinntekt under kroner Utleie av gymsaler og skolelokaler*: Utleie av: Satser 2018 Satser 2019 Gymsal per time Klasserom per kveld *) Kommunen stiller skolelokaler vederlagsfritt til rådighet for frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle tiltak i nærmiljøet (jfr. bystyrets vedtak av 17. juni 2014) Programområde 14 Vann og avløp Vann og avløp * Satser 2018 Satser 2019 Fastledd per år: Vann Avløp Kr per m3: Vann Avløp Gebyutvikling i % Vann Avløp Tilknytningsgebyr** Vann Avløp Gebyr for avlesning av vannmåler foretatt av kommune kr *) Satsene er inkl. mva. **) Justeres med kommunal deflator (2,6%) Ordinær pris * Ordningen med gratis plass på ettermiddagstid gjelder også følgende IFOer: Konnerud, Skiold, Drammen Ballklubb og Glassverket. IFOene kompenseres med samme beløp som SFO/AKS ,28 21,29 35,51 38,00 4 % 5 % 4 % 7 % Side 21 av 210

22 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - gebyrsatser *) Generelle bestemmelser (Kap. 1) *) Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. gebyrregulativets punkt 1.2 Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr gebyrregulativets punkt 1.8 Gebyr for slamtømming (Kap. 2) *) Tankvolum mindre enn 3 m 3 Tankvolum fra og med 3 m 3 til og med 6 m 3 Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m 3 Tankvolum større enn 12 m 3 + behandling av volum over 12 m3 Ekstraarbeid ved tømming, pris per time Utedo / tørrtoalett, pris per tømming Oppmøte uten å få tømt, pris per gang Tillegg for utrykning *) Satsene er inkl. mva. Gebyr for tilsyn (Kap. 3) ** Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år Gebyr for utslippstillatelser (Kap. 4) ** Søknad om utslipptillatelse, pris per sak **) Det er fritak for mva. på disse gebyrene Satser 2018 Satser / m3 677 /m Husholdningsreneovasjon gebyrsatser *) Satser 2018 Satser 2019 Standard renovasjonsgebyr: Standard renovasjon Øvrige renovasjonsgebyr: Samarbeid renovasjon (80%) Samarbeid renovasjon nedgravd/brannsikret løsning (100%) Stor familie renovasjon (130%) Hytterenovasjon standard sommer (65%) Hytterenovasjon samarbeid sommer (52%) Hytterenovasjon standard helårs (100%) Hytterenovasjon samarbeid helårs (80%) Gebyr for tilleggstjenester: Gangtillegg standard renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg storfamilie renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg samarbeid renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg samarbeid renovasjon 4-hjulsbeholder (pr. 5 m.) Ekstrasekker renovasjon (pr. stk.) Fradrag for hjemmekompostering *) Satsene er inkl. mva. Side 22 av 210

23 Del 1 Oppsummering Drammen kommune har over lang tid arbeidet for å skape balanse mellom utgifter og inntekter. Omstilling og effektivisering har bidratt til å dempe utgiftsveksten, og har gitt kommunen bedre kontroll og større handlingsrom. Svakere vekst Utsiktene for de kommende årene tilsier imidlertid at den reelle veksten i kommunens frie inntekter avtar. Lavere befolkningsvekst, ikke minst i de yngre aldersgruppene, fører til reduserte overføringer fra staten. I tillegg blir de økonomiske konsekvensene av de senere års store investeringer merkbare i den kommende planperioden, blant annet i form av økte husleier og et forventet stigende rentenivå. Tilpasningskrav på 1 prosent For å opprettholde det økonomiske handlingsrommet har rådmannen i forslaget til økonomiplan lagt opp til et tilpasningskrav i programområdene på 1 prosent av brutto driftsutgifter fra og med 2019, i alt cirka 44 millioner kroner. Det gis imidlertid full kompensasjon for lønns- og prisstigning. Samtidig er det innarbeidet nye tiltak og endringer med nesten 66 millioner kroner. Det er også lagt inn en forutsetning om utgiftsbesparelser på ytterligere 25 millioner kroner i 2020, stigende til 30 millioner kroner fra Dette må vurderes i forbindelse med etableringen av Nye Drammen kommune. Tilpasning til Nye Drammen Ved utarbeidelse av denne økonomiplanen er det verdt å merke seg at kun årsbudsjettet for 2019 gjelder nåværende Drammen kommune, mens resterende del av planperioden vil gjelde Nye Drammen kommune. Rådmannen har allikevel lagt vekt på utarbeide forsvarlige og grundige prognoser for nåværende Drammens bidrag inn i den nye kommunen. Fortsatt tilfredsstillende driftsoverskudd Budsjettforslaget legger opp til solide driftsoverskudd i hele planperioden. For de to første årene 2019 og 2020 budsjetteres det med et netto driftsresultat i størrelse 85 millioner kroner, tilsvarende om lag 1,7 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er tilnærmet i samsvar med det nivået Fellesnemnda har anbefalt at det styres etter for På grunn av lavere realvekst og økte husleie- og renteutgifter vil det årlige driftsresultatet de siste årene i planperioden ligge noe lavere enn anbefalt nivå. Driftsresultatet foreslås i hovedsak disponert til egenfinansiering av investeringene. Forslaget til økonomiplan er saldert uten nye avsetninger til disposisjonsfond for hele planperioden. Rådmannen foreslår nå å prioritere egenfinansiering av investeringene framfor ytterligere oppbygging av fond. Økonomiplanen oppfyller finansielle handlingsregler Kommunens vedtatte finansielle handlingsregler legges til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplanen for Drammen kommune. Bystyret har vedtatt at Drammen kommune skal ha: en fondsreserve som til enhver tid er på minimum 5 prosent av brutto driftsinntekter et «rentesikringsfond» som til enhver tid utgjør minimum 2 prosent av kommunens samlede lånegjeld, eksklusiv gjeld til Husbanken knyttet til ordningen med startlån et eier-risikofond på minst 20 millioner kroner en egenfinansiering av investeringer i Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse på minimum prosent av ikke-rentable investeringer Side 23 av 210

24 Forslaget til økonomiplan oppfyller i hovedsak de finansielle handlingsreglene. For å sikre en samlet egenfinansiering på 20 prosent i planperioden er det imidlertid lagt inn bruk av disposisjonsfond som medfører at samlet reserve i 2022 er noe lavere enn handlingsreglenes krav. Solide reserver er bygget opp Drammen kommune har de senere årene bygget solide reserver. Ved utgangen av 2018 forventes et disposisjonsfond på nær 547 millioner kroner. (Handlingsreglenes reservekrav tilsier om lag 385 millioner kroner.) En antatt «overdekning» på 162 millioner kroner ved årsskiftet gir trygghet og handlefrihet og bidrar til å opprettholde god egenfinansiering av investeringene. I budsjettforslaget foreslår rådmannen å bruke til sammen 121,6 millioner kroner fra fondet for å opprettholde kravet om egenfinansiering av investeringene på minst 20 prosent. Disposisjonsfondet vil etter dette utgjøre rundt 410 millioner kroner per utgangen av Dette er noe lavere enn handlingsregelens krav i I forhold til reservekrav som er skissert i plattformen for Nye Drammen kommune vil disposisjonsfondet imidlertid fortsatt ha en overdekning ved utgangen av Lavere befolkningsvekst Drammen kommune har hatt lavere befolkningsvekst enn forutsatt de senere årene. Dette innebærer at Drammen kommune får reduserte inntekter fra skatt og rammetilskudd. I forhold til forutsetningene i økonomiplan er de frie inntektene i 2019 redusert med om lag 40 millioner kroner. Begrenset realvekst i frie inntekter Drammen kommunes frie inntekter øker med 2,8 prosent i Dette tilsvarer en merinntekt på om lag 100 millioner kroner, og innebærer tilnærmet nullvekst når det korrigeres for kommunal deflator. Skatteanslaget for 2018 blir i 2. tertial foreslått oppjustert med om lag 26 millioner kroner. Årets merinntekter videreføres ikke neste år. Lavere inntekter fra Integreringstilskudd og særtilskudd til enslige mindreårige Rådmannen legger foreløpig til grunn en bosetting tilsvarende opprinnelig vedtak 2018 på 65 personer inklusiv 5 enslige mindreårige flyktninger. Dette innebærer en betydelig reduksjon i integreringstilskuddet. I planperioden er inntektsbortfallet beregnet til 67 millioner kroner. For 2019 alene dreier det seg om rundt 25 millioner kroner. Når det gjelder bosetting av enslige mindreårige flyktninger, forventes særtilskuddet til disse å gå ned fra 44 millioner kroner i 2018 til om lag 23 millioner kroner i Drammen kommune driver effektivt Drammen kommune hadde i 2017 frie inntekter på 92 prosent av landsgjennomsnittet når eiendomsskatt og konsesjonskraft inngår i sammenligningsgrunnlaget. For å nå kommunes mål og ambisjoner må det derfor stilles strenge krav til effektiv tjenesteproduksjon. Beregninger fra ASSSsamarbeidet har vist at Drammen også i 2017 var den mest effektive av landets ti største kommuner. Utviklingen i programområdenes rammer For å sikre et tilstrekkelig netto driftsresultat samtidig som økonomiske rammebetingelser strammes til, foreslår rådmannen at programområdene pålegges et tilpasningskrav på 1 prosent i 2019, samlet om lag 44 millioner kroner neste år. Programområdene har ikke vært pålagt effektiviseringskrav de seneste årene, og regnskapsresultatene både for 2016 og 2017 har vist forholdsvis store mindreforbruk i programområdene samlet. Det er derfor rådmannens vurdering at det bør være rom for tilpasninger i denne størrelse uten at det skal påvirke tjenesteproduksjonen. Side 24 av 210

25 Det legges samtidig opp til reelle økninger i programområdenes rammer med 66 millioner kroner neste år, i form av nye tiltak og diverse endringer. Enkelte programområder får sin ramme nedjustert, først og fremst 02 Oppvekst og 13 Introduksjonstjenester, som følge av redusert bosetting av flyktninger. I tillegg viser rammen for programområde 14 Vann og avløp en merinntekt på 14,2 millioner kroner som følge av økning i vann- og avløpsgebyrene. Økte utgifter til pensjon Det har vært en moderat vekst i pensjonskostnadene de senere årene. Kommunen vil imidlertid få økte kostnader til amortisering av tidligere års premieavvik. I løpet av planperioden er denne kostnaden anslått å øke med over 50 millioner kroner i forhold til budsjett Høyt investeringsnivå Det legges opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i den kommende planperioden. Rådmannens forslag prioriterer gjennomføring av nødvendige og allerede igangsatte eller planlagte investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene og teknisk infrastruktur, noe som innebærer at andre og nye prosjekter i større grad må skyves ut i tid. Rådmannens forslag til viser en samlet investeringsramme på 991 millioner kroner i For hele planperioden er det lagt til grunn samlede investeringsutgifter på millioner kroner, et gjennomsnittlig investeringsnivå på 849 millioner kroner per år. Rådmannen har i sitt forslag lagt vekt på at Drammen kommune oppfyller Fellesnemndens anbefaling om at «Ingen av de nåværende kommunene må foreta investeringer i perioden frem til 2020 som svekker en bærekraftig økonomi i en ny kommune». Egenfinansiering av investeringene For 2019 foreslås 92 millioner kroner overført fra drifts- til investeringsbudsjettet. For hele planperioden er det lagt til grunn en samlet overføring på 305 millioner kroner fra driftsbudsjettet. For å oppfylle egenfinansieringsmålet foreslås i tillegg at det brukes 122 millioner kroner fra disposisjonsfondet i perioden. For hele planperioden foreslås samlet sett over 439 millioner kroner overført til egenfinansiering av investeringsbudsjettet. Foreslått egenfinansiering ligger dermed innenfor handlingsregelens krav i hele perioden, og bidrar til å redusere lånebehovet. Betydelig, men forsvarlig vekst i lånegjelden Drammen kommunes lånegjeld har over flere år hatt en jevn vekst, selv om vekstkurven har vært noe flatere de seneste årene. Per utgangen av 2018 forventes kommunens brutto lånegjeld å være millioner kroner. Målt i forhold til brutto driftsinntekter er dette godt over landsgjennomsnittet. Nedbetalingstiden på lånegjelden ble satt ned fra 30 til om lag 25 år i Til tross for dette og egenfinansiering på 439 millioner kroner i den kommende planperioden, vil kommunens lånegjeld med det foreslåtte investeringsnivået fortsette å øke. I den kommende økonomiplanperioden anslås en vekst i lånegjelden på tilsammen 1,4 milliarder kroner. Av dette kan 690 millioner (46 prosent) knyttes til VAinvesteringer og andre rentable investeringer. Når gjeldsnivået vurderes bør det også tas hensyn til at kommunen har store verdier gjennom ulike eierskap. Høyere finansutgifter Til tross for vekst i lånegjelden har lavt rentenivå bidratt til å dempe veksten i bykassens renteutgifter. Norges Bank vedtok i september å sette opp styringsrenten, og rentenivået forventes å øke ytterligere utover i planperioden. Høyere rentenivå kombinert med vekst i lånegjelden vil gi økte finansutgifter. Mot slutten av planperioden anslås finansutgiftene å være nesten 40 millioner kroner høyere enn i Side 25 av 210

26 Bemanningsnormen og pedagognormen følges opp i barnehagene Bemanningsnormen for barnehagene betyr at barnehagen skal ha minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Drammen oppfyller bemanningsnormen. Pedagognormen betyr at barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Drammen kommune har ikke klart å rekruttere nok barnehagelærere, og det har vært nødvendig å gi dispensasjoner fra utdanningskravet. Rekrutteringsarbeidet pågår og vil fortsette til alle stillingene er besatt. Læringsløp Drammen er inne i sitt tredje år. Det er avviklet språkskole for pedagogiske medarbeidere for å bedre arbeidet med barns språkutvikling. Dette arbeidet fortsettes i Arbeidet med en helhetlig plan for sosial og emosjonell kompetanse vil ferdigstilles i 1. halvår Ny rammeplan for barnehagene implementeres og innholdet i barnehagene skal bygge på barns medvirkning og interesser. Oppsøkende barnehageteam opprettes fra 2019 for å komme i kontakt med og følge opp familier som ikke selv søker barnehageplass. Det er avsatt 46 millioner kroner i planperioden til etablering av nye barnehageplasser. Fortsetter å utvikle lokale lavterskeltiltak I regjeringens varslede barnevernreform skal kommunene gis mer ansvar for å sikre at barn får bedre hjelp der de bor og for å styrke forebyggende arbeid. Barneverntjenesten i Drammen har utviklet en rekke lokale lavterskeltiltak for barn og unge og dette arbeidet fortsetter. Barneverntjenesten er med i et pilotprosjekt i regi av SOS barnebyer for å utvikle en ny fosterhjemsmodell for søskenplassering. Rådmannen foreslår å tilrettelegge for prosjektet gjennom å bevilge 0,5 millioner kroner til årlig husleie og drift av egnet bolig. Bosetting av færre enslige mindreårige enn tidligere har gjort det nødvendig å tilpasse tjenestenes omfang etter behovet. Det er etablert skalerbare omsorgstiltak som ivaretar behovet for fleksibilitet. Familiehjelpen er utvidet og har tilbud ved alle helsestasjonene. Ny faglig retningslinje for skolehelsetjenesten vektlegger at Helsestasjon for ungdom skal tilrettelegges for gutter, og tjenesten arbeider med å starte «Guttas helsestasjon». Fysio- og ergoterapeutavdelingen planlegger å opprette Frisklivssentral for barn og unge i løpet av Senter for oppvekst flytter fra månedsskiftet mars-april inn i ombygde Strømsø skole. Det er innarbeidet en rammestyrkning på 2 millioner kroner til økt husleie. Varslingssystem for sikkerhet og beredskap i skolene Kommunen skal ifølge opplæringsloven arbeide for å fremme helse, miljø og tryggheten til elevene i skolen. Gode varslingssystemer er en del av dette, og rådmannen iverksatte i 2017 ett arbeid for å utrede teknologiske varslingssystemer innenfor sikkerhet og beredskap. På bakgrunn av et pilotprosjekt vil rådmannen etablere et gjennomføringsprosjekt med egen prosjektleder. Prosjektet har en investeringsramme på 8 millioner kroner over fire år. Side 26 av 210

27 Styrker kapasiteten i plan- og byggesaksarbeid Byen opplever en periode med høy utbyggingstakt av både offentlige og private prosjekter. Nytt Drammen sykehus, Vestfoldbanen og Buskerudbypakke 2 er noen av prosessene som gir store behov for oppfølging fra kommunens side. Det tilrettelegges også for en omfattende transformasjon av tidligere industriområder. For å sikre tilstrekkelig kapasitet ble det i 1. tertial 2018 vedtatt å tilføre planavdelingen to nye stillinger. Rådmannen foreslår at dette videreføres i Interessen for boligbygging er stor blant utbyggere, spesielt i de mest sentrale områdene i Drammen. Plan- og byggesaker har hatt en omfattende økning de siste årene. Virksomheten byplan foreslås styrket med fire stillinger for å følge opp økt saksmengde. Byggesaksavdelingen legger mer vekt på tilsyn og på å foreta tilstrekkelig stikkprøver for å sikre god kvalitet. Juridisk avdeling er opprettet for å kunne følge opp saker der utbyggere har etablert bygg og andre tiltak ut over gjeldende rammer. Rådmannen foreslår å bevilge 10 millioner kroner i 2019 til arbeid med reguleringsplan for ny bybru, og tilsvarende beløp i 2020 og 2021 til forberedende byggeprosjektering. Antatt byggestart er i slutten av planperioden. Styrker tjenestetilbudet i helse- og omsorgsdistriktene Etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester og behovet for boliger med trygghetsbemanning øker, og det er behov for å styrke tjenestetilbudene i helse- og omsorgsdistriktene. Rådmannen foreslår å sette av tilsammen 7,5 millioner kroner i 2019 til dette, økende til 10 millioner kroner for resten av perioden. Rådmannen foreslår å sette av til sammen 574 millioner kroner til investeringer i utviklingen av helseknutepunkt i planperioden. Tilrettelagte tjenester får ansvar for flere personer med utviklingshemming, som fyller 18 år i 2019, og rådmannen foreslår å tilføre tjenesten 2 millioner kroner i 2019, økende til 5 millioner kroner utover i perioden. Rådmannen foreslår å sette av til sammen 21 millioner kroner i perioden til investeringer for å etablere et nytt botilbud for utviklingshemmede. Det innføres betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale psykisk helse- og rustjenester, og det foreslås avsatt 2,4 millioner kroner til å dekke disse kostnadene. Det rusfrie tilbudet ved Drammensgården er under planlegging, og har forventet oppstart i Rådmannen foreslår å sette av til sammen 47,5 millioner kroner i perioden til realisering av Drammensgården. Det er foretatt en analyse av økte sosialhjelpsutgifter, og rådmannen anbefaler en tilførsel til tiltak i NAV på 2,8 millioner kroner. Det nye kulturhuset på Fjell tas i bruk i 2019 Det nye kulturhuset på Fjell, Arena Fjell, skal være en møteplass for befolkningen i alle aldre, og være en arena for innovasjon, livsmestring og utfoldelse. Arena Fjell vil huse bydelsbibliotek, skolebibliotek, fritidsklubb, bydelstjeneste og frivilligsentral. Byggearbeidene vil ferdigstilles høsten Økt innslagspunkt for friplasser på Kulturskolen gjør at stadig flere barn kan få ta del i tilbudet. Høsten 2018 er det 153 barn som har friplass. Side 27 av 210

28 Overgangen til nytt biblioteksystem vil på sikt gi biblioteket mulighet til å utvikle nye digitale tjenester. Dette er tjenester som gjør hverdagen enklere for brukere og ansatte. Systemet vil også tas i bruk ved de andre bibliotekene. Ledelse, organisering og styring Arbeidet med å forberede Nye Drammen kommune vil prege programområdet gjennom 2019, og utviklingsarbeid vil i stor grad skje med utgangspunkt i etableringen av den nye kommunen. Fra årsskiftet innføres Public360 som nytt sak- og arkivsystem i både Drammen, Nedre Eiker og Svelvik. Systemet skal sikre enkle, effektive og velfungerende arbeidsprosesser for de ansatte og gode innsynsløsninger for innbyggerne. D-IKT overføres til basisorganisasjonen fra og får ansvaret for å koordinere arbeidet med felles IKT-løsninger i Nye Drammen kommune. Prosjektet Smart City videreføres. I 2019 skal det tilrettelegges spesielt for informasjonsfangst og dataflyt innenfor velferdsteknologi. Rådmannen foreslår at det avsettes 2 millioner kroner til dette arbeidet. Bystyrets vedtak om å øke antall lærlinger med 20 hvert år følges opp. Vurdering av ny lærlingemodell fra 2020 behandles i Nye Drammen kommune. I januar 2019 starter språkopplæring for 145 ansatte som er meldt inn av sine ledere. Næringsvekst 2020 følges opp Strategisk Næringsplan ble vedtatt i 2017 og gir føringer for kommunes arbeid med næringsutvikling. I 2019 videreføres kommunens bidrag til Næringsvekst 2020, med 2 millioner kroner. Næringslivet bidrar med minst tilsvarende. Hovedfokus i Næringsvekst 2020 er: - Tilbud til etablerere og gründere - Helseinnovasjon helseklynge Brakerøya - Besøksnæringene - Eiendomsutvikling Utviklings- og samarbeidsavtalen med Universitetet i Sørøst-Norge videreføres med et årlig tilskudd til universitetet på 3 millioner kroner. Idrettsløftet og Friluftsløftet videreføres «Idrettsløftet» som bystyret vedtok i økonomiplan for , følges opp. Det bygges flerbrukshaller ved Fjell og Brandengen skoler, og det bygges nærmiljøanlegg ved Åskollen og Skoger skoler. Byggestart for fotballhall på Åssiden er planlagt til mars 2019, og det ligger inne 61 millioner kroner til prosjektet. Utskifting av kunstgresset på Marienlyst vil bli gjort i samarbeid med SIF i løpet av fotballpausen i Det investeres i en ny løypemaskin for utskifting av eldre maskin. Gjennomføring av Friluftsløftet videreføres i 2019 med bydel Åssiden. Prosjektet skal bedre mulighetene for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet i bydelene. Side 28 av 210

29 Ettersom nye grøntområder, idretts- og friluftsanlegg blir ferdigstilt og satt i drift, påløper nye driftsutgifter. Første kommunestyre- og fylkestingsvalg i Nye Drammen kommune Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 er et stort prosjekt som gjennomføres av Nye Drammen i Fellesnemnda vedtok 11. oktober rammene for gjennomføring av valget i Nye Drammen. Fellesnemnda har gitt valgstyret mandat til å arbeide for økt valgdeltakelse. Aktuelle tiltak vil bli fremlagt til politisk behandling i egen sak om kommunikasjons- og profileringsstrategi. Gjennomføringen av valget vil berøre mange ansatte. Ansatte som arbeider med valg tas ut av ordinært arbeid og erstattes ikke. For virksomhetene er dette krevende. Samtidig vil «Nye Drammen» i 2019 være i en intensiv fase hva angår organisasjonsendringer. Valgprosjektet vil arbeide for å finne tilpassede løsninger hvor arbeidsbelastningen blir forholdsmessig fordelt mellom de tre kommunene. Ordningen med kommunalt ombud ble innført i Kommuneombudet begynte i stillingen 1. august. Det ble i budsjettet for 2018 satt av 1,2 millioner kroner til ordningen. Rådmannen foreslår at bevilgningen videreføres. Etterslepet på veivedlikehold reduseres Etterslep på veivedlikehold reduseres. Det settes av 28 millioner kroner i 2019 til utbedring av veier, gjennom masseutskifting, reasfaltering og utskifting av andre veielementer. Gang- og sykkelveier er prioritert med hensyn til å ta igjen etterslep. Tilrettelegging for myke trafikanter fortsetter med 13 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveinettet. Til trygge skoleveier og hjertesone foreslås 10 millioner kroner, og til kollektiv, sykkel og fotgjengere foreslås 5 millioner kroner i planperioden. Utbedring av Spiralen planlegges startet opp 2. halvår 2019 og ferdigstilles i Lærernormen i skolene oppfylles i Drammen Lærernormen for skolene oppfylles av Drammen kommune. 25 nye lærere er rekruttert for å sikre 16 elever per lærer i ordinær undervisning på trinn og 21 elever per lærer på trinn. Kvalitetsplanen "Læringsløp Drammen - å lykkes i hele læringsløpet" er inne i sitt tredje år og har godt driv. Det er utviklet og implementert en felles språkplan for skoler og barnehager, og arbeidet med en helhetlig plan for sosial og emosjonell kompetanse vil ferdigstilles i 1. halvår Aktivitetsskolen ble fra høsten utvidet til totalt åtte skoler, og fra høsten 2019 vil samtlige barneskoler i byen tilby aktivitetsskole. Ung 11 har fra høsten elever. Ung 11 er et toårig prosjekt og vil bli evaluert våren Digitaliseringsstrategien følges opp for å motvirke digitalt utenforskap og for å forberede barn og unge på et stadig mer gjennomdigitalisert samfunn. Våren 2018 fikk alle elevene i skolene i Drammen hver sin digitale enhet. Det er avsatt cirka 900 millioner kroner til investeringer i skolebygg i budsjettperioden. Ny skole på Fjell er under bygging og utvidelser av Brandengen og Øren er i rute. Det foreslås midler til nybygg ved Aronsløkka skole og til arealtilpasning og utbedring av inneklima på Børresen skole. Avklaring når det Side 29 av 210

30 gjelder økning av skolekapasiteten på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde er under politisk behandling. Tilbudet ved Introduksjonssenteret er gjort mer arbeidsrettet Gjennom et tett samarbeid med NAV, næringslivet og frivillige er tilbudet ved Introduksjonssenteret gjort mer arbeidsrettet. Deltakerne på introduksjonskurs får individuell oppfølging med fokus på overgang til arbeid. Hittil i 2018 har 59 prosent av deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet gått over i arbeid eller utdanning. Det har vært en vesentlig reduksjon i antall flyktninger som bosettes i kommunen i Introduksjonssenteret er under omstilling for å tilpasse virksomheten til dagens situasjon, og dette arbeidet går etter planen. Integrerings- og fattigdomsutvalget arbeider med å utvikle en helhetlig politikk for integrering og bedring av innbyggernes levekår. Det er utarbeidet indikatorer for et integreringsbarometer. Utvalgets arbeid vil legges frem for politisk behandling høsten Store investeringer for å sikre et robust vann- og avløpsnett Rent drikkevann i tilstrekkelig mengde til byens befolkning, vann til brannslukking, og en forsvarlig håndtering av avløpsvann er tjenester som har avgjørende betydning for samfunnet. Det er derfor vesentlig at god beredskap, systematisk vedlikehold og tilstrekkelige investeringer sikrer et robust vannog avløpsnett. Minimum 1 prosent av ledningsnettet bør skiftes ut hvert år. Følgende investeringer foreslås i planperioden: - Tiltak innenfor vannforsyning: 34,6 millioner kroner i 2019, 176 millioner kroner for perioden Tiltak innenfor avløp: 80,5 millioner kroner i 2019, 303,7 millioner kroner for perioden Oppgradering av dammer: 6,6 millioner kroner for hvert år i planperioden, til sammen 26,4 millioner kroner. Gebyrøkning for å dekke kostnadene til investeringer i vann og avløp Som følge av investeringsbehov og renteøkning på lån til tidligere investeringer foreslår rådmannen at prisen per kubikkmeter vann økes med 5 prosent og for avløp med 7 prosent i Fastleddet økes med samme prosentsats som prisen per kubikkmeter. De siste årene har det vært lite gebyrøkninger, slik at økningen fra 2015 til 2019 i sum er omtrent lik generell pris- og lønnsvekst i perioden. Fra og med 2020 må det tas forbehold siden gebyrregimene i Svelvik, Nedre Eiker og Drammen skal harmoniseres. Side 30 av 210

31 DEL 2 Året Vekslingsfelt til Nye Drammen Gjennom stortingsproposisjonen 96 S ( ) om ny kommunestruktur vedtok Stortinget våren 2017 å opprette en ny kommune bestående av Svelvik, Drammen og Nedre Eiker. Kommunene fattet positive vedtak om sammenslåing i Den nye kommunen skal hete Drammen. En fellesnemnd, som består av folkevalgte fra de tre kommunene, har det politiske ansvaret for arbeidet med å etablere den nye kommunen. Saker som påvirker de ansattes arbeidsforhold drøftes i et felles partssammensatt samarbeidsutvalg, før fellesnemnda treffer avgjørelser. Elisabeth Enger ble ansatt som prosjektrådmann fra 1. januar Hun har det administrative ansvaret for etablering av Nye Drammen kommune. Sakspapirer til møtene i fellesnemnda og felles partssammensatt samarbeidsutvalg publiseres i Drammen kommunes innsynsløsning. En digital prosjektportal oppdateres jevnlig med all informasjon om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver og hvor langt de er kommet. Prosjektportalen er tilgjengelig gjennom nettsiden Alle møtene i fellesnemnda og felles partssammensatt samarbeidsutvalg er åpne, og via nettsiden publiseres viktige vedtak som fattes i forbindelse med etableringen av Nye Drammen kommune. Budsjett og økonomiplan i vekslingsfeltet til ny kommune Budsjettbehandlingen for perioden 2019 til 2022 er spesiell ettersom dette blir siste budsjettbehandling i de nåværende kommunene. Nåværende kommunestyrer/bystyre skal på vanlig måte vedta årsbudsjett for 2019, og på vanlig måte godkjenne økonomiplanen for Samlet investeringsoversikt fra de tre kommunene tas til orientering. Økonomiplanene vil være anbefalte prioriteringer fra nåværende kommuner som Nye Drammen vil gjennomgå på ny i et samlet perspektiv for den nye kommunen. Dette innebærer at både vedtak, struktur og budsjettinnhold vil være noe annerledes enn tidligere. De tre rådmennene og prosjektrådmannen har drøftet med Fylkesmannen hvordan dette vekslingsfeltet kan håndteres riktig. Tilpasning til felles inntektsforutsetninger Det er viktig at de tre kommunene allerede inn mot 2019 har et felles utgangspunkt for ressurssituasjonen fremover for beregning av frie inntekter som består av skatt og rammetilskudd. Grunnlaget er nye prognoser for befolkningsvekst som ble lagt frem av Statistisk sentralbyrå i juni Det er derfor utarbeidet en felles analyse som innebærer at de tre kommunene utarbeider budsjettet med samme forutsetninger om vekst i frie inntekter. Dette vil lette samordningen senere. Rådmennene har lagt til grunn Fellesnemndas anbefaling i arbeidet med økonomiplanen for Felles investeringsoversikt Det er viktig med et langsiktig perspektiv når årsbudsjettene behandles. Svelvik, Nedre Eiker og Drammen legger derfor frem en felles investeringsoversikt som vil fremstå som en anbefaling av investeringsprofil og konkrete prioriterte tiltak fra den enkelte kommune. Nedenfor vises felles investeringsoversikt som en oppsummering av de tre kommunenes prioriteringer. Oversikten er sortert ut fra KOSTRA-funksjoner og organisasjonsuavhengig. Side 31 av 210

32 Samlet investeringsoversikt for Drammen, Nedre Eiker og Svelvik Beløp i mill. kroner Sum Administrasjon 82,0 30,6 15,7 15,7 144,1 Barnehage 30,2 53,9 56,9 30,2 171,1 Barnevern 44,6 1,0 1,0 1,0 47,6 Bolig 88,9 55,2 33,1 33,4 210,6 Brann og ulykkesvern 1,8 2,0 2,0 2,0 7,8 Forvaltning 2,3 0, ,6 Idrett 74,3 14,6 10,6 10,6 110,1 Kultur 22,6 3,4 3,4 3,4 32,8 Livssyn 8,1 1,0 4,0 1,0 14,1 Næring 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Nærmiljø 79,7 91,0 64,9 52,9 288,5 Omsorg 118,2 176,3 219,0 229,0 742,5 Samferdsel 101,0 119,2 48,2 129,0 397,4 Skole 382,5 368,2 215,2 116, ,8 Sosial 11,1 36,1 1,1 1,1 49,4 Teknisk 4,4 3,4 6,1 3,5 17,3 VAR 231,1 246,3 241,4 229,6 948,3 Økonomi 55,6 51,1 51,1 51,1 208,9 Totalsum 1339,7 1255,0 975,0 911,0 4480,7 Detaljert oversikt ligger som vedlegg 15. Investeringsoversikten viser samlede foreslåtte investeringer i 4-års perioden 2019 til 2022 på cirka 4,5 milliarder kroner i hele perioden, hvorav 1,3 milliarder kroner i I 2019 utgjør investeringsplanene i Svelvik 154 millioner kroner, Drammen 991 millioner kroner og Nedre Eiker 195 millioner kroner. Investeringene er angitt i bruttobeløp, inklusiv merverdiavgift og før fratrekk for ulike investeringstilskudd. Investeringsoversikten inneholder de prosjektene som foreslås prioritert, og som kan dekkes inn innenfor hver av de tre kommunenes økonomiske rammer slik de er i dag. Investeringene i Nedre Eiker og Svelvik er i sin helhet foreslått finansiert med lån, uten tilførsel av egenkapital utover eventuelle statlige investeringstilskudd og refusjon av merverdiavgift. I budsjettforslaget til Drammen er det innarbeidet egenfinansiering i 4-års perioden på 439 millioner kroner, noe som oppfyller Drammen kommunes nåværende handlingsregel om 20 % egenfinansiering av ikke-rentable investeringer. Utover de investeringene som er med i investeringsoversikten er det skissert både ønsker og behov for investeringer som rådmennene ikke har funnet rom for innenfor denne 4-års perioden. Dette kan for eksempel være investeringer i sykehjem/omsorgsboliger både i Nedre Eiker og Drammen, legevakt/helsehus, Byhus i Svelvik, mer skolekapasitet, fullfinansiering av bybrua i Drammen eller andre gode formål. Side 32 av 210

33 Det vil altså være Nye Drammen som skal prioritere og finansiere investeringene for tiden fra 2020 og fremover. Investeringer må sees i et langsiktig perspektiv utover den kommende 4-års perioden og prosjektrådmannen i Nye Drammen skal utarbeide en års investeringsplan for den nye kommunen. Investeringsbehovet vil samlet sett være på et nivå som utfordrer den nye kommunens investeringskapasitet. Investeringskapasitet uttrykkes gjennom evnen til å dekke drift og fremtidige rente- og avdragsutgifter, også om lånerenten øker. Samtidig skal det være rom for utvikling av tjenester. Dette krever en robust økonomi med størst mulig grad av egenfinansiering og derved lavest mulig låneopptak. Nye Drammen har skissert økonomiske handlingsregler som sier at en skal ha en egenfinansiering på % av investeringene, samtidig som det skal bygges opp fondsreserver på 3 % av brutto driftsinntekter. Egenfinansiering til investeringer fremskaffes først og fremst gjennom årlige overskudd fra driften. Salg av aktiva eller bruk av oppsparte fond er også kilder til egenfinansiering, men dette er begrensede ressurser. Etableringene av en ny stor kommune vil gi muligheter for å skape overskudd gjennom omstilling og effektivisering. Forsvarlig omstilling vil ta tid og mulighetene for egenfinansiering tilsvarende lav. Oppfyllelse av handlingsreglene allerede fra 2020 vil derfor innebære at samlet investeringsnivå vil måtte reduseres og ønskede investeringer dermed blir skjøvet ut i tid. Prosjektrådmannen tar sikte på å legge en slik gradvis opptrapping til grunn for arbeidet med første budsjett/økonomiplanen for Nye Drammen. Investeringsoversikten inneholder mange spesifikke prosjekter, men også mer generelle rammer for behov som til dels er overlappende mellom kommunene. Nye Drammen har den fordelen at dette muliggjør å skape handlingsrom ved stram prioritering og vurdere investeringsbehovene samlet og på tvers av tidligere kommunegrenser. Det er foreløpig ikke utarbeidet et samlet helthetlig og saldert driftsbudsjett for Nye Drammen for årene 2020 til Arbeidet med dette er startet opp og vil intensiveres når budsjettene for 2019 er fremlagt og behandlet i de tre kommunene. Samlet effekt av drift- og kapitalkostnader til investeringer fremover blir innarbeidet i den nye kommunens 4-årige økonomiplan og langtidsplan som legges fram av prosjektrådmannen og vedtas i nytt kommunestyre høsten Effekter på driftsbudsjett i 2019 Etableringen av prosjektorganisasjonen til nye Drammen er finansiert ved statlige tilskudd. Kommunene har fått utbetalt engangsmidler på til sammen 41 millioner kroner. I tillegg har Drammen fått utbetalt regionsentertilskudd på 5 millioner kroner og et tilskudd til nytt, felles sak- og arkivsystem på 3,5 millioner kroner. I 2018 og 2019 forventes det regiontilskudd på samlet rundt 20 millioner kroner. Midlene disponeres av fellesnemnda. Når den nye kommunen er opprettet, vil det i 2020 bli utbetalt ytterligere 31,5 millioner 2018-kroner i reformmidler. Disse inntektene, som er særskilt knyttet til sammenslåingen, er disponert til kostnader til politisk styring av prosjektet, prosjektstab og prosjektene i styringsdokumentet. Kostnader utover disse må finansieres av dagens kommuner. Justeringer i 1. tertialrapport 2019 Før etableringen av ny kommune skjer i 2020 er det en rekke kostnader som trolig vil påløpe allerede i 2019, og som ikke er budsjettert i prosjektet. Det kan være flyttekostnader, kostnader til skilting mv som ikke kan skyves til 2020, kostnader til nytt kommunestyre, som kommer i tillegg til de eksisterende kommunestyrene. Side 33 av 210

34 Det gjelder også nye faste lederstillinger, som vil inngå som en del av kapasiteten i forberedelsene. Det er forutsatt i politisk plattformen at ledergruppen jobber sammen med prosjektrådmannen. Kommunene må være tilbakeholdende med nyansettelser i perioden fram mot Det er innført et eget regime i medhold av omstillingsavtalen. Det forutsettes at reduserte lønnskostnader finansierer faste stillinger i Nye Drammen. Det er for tiden for tidlig i prosessen til å ha oversikt over effekten av alle slike kostnader. Det signaliseres derfor at rådmennene vil komme tilbake til dette i revidert budsjett i 1. tertialrapport Noen kostnader er imidlertid foreslått innarbeidet i driftsbudsjettet for Dette gjelder kostnader til valg 2019, samt utvikling og samordning av IKT. Valg Arbeid for økt valgdeltakelse, endrede forutsetninger og rammene fastsatt av fellesnemnda medfører at kostnaden for gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget er beregnet til 11 millioner kroner. I sak 26/18 vedtok fellesnemnda budsjettmodell for valggjennomføringen. Det ble i den forbindelse vedtatt at kostnaden fordeles etter innbyggertall. Med dette som bakgrunn er Svelviks andel 0,7 millioner kroner, Drammens andel 7,6 millioner kroner og Nedre Eikers andel 2,7 millioner kroner. IKT-løsninger i Nye Drammen kommune Prosjekt Nye Drammen har startet arbeidet med å etablere en felles plattform for kommunenes IKTtjenester. De tre kommunene har rundt 150 fag- og støttesystemer. Prosjektet skal både videreføre dagens IKT-tjenester i kommunene og legge til rette for utvikling av en moderne IKT-plattform som kan gi store gevinster for Nye Drammen. Dette arbeidet er avgjørende for at den nye kommunen skal kunne gi innbyggerne gode tjenester, slik som digital søknad om barnehageplass og SFO, innsynsløsning for politikere og innbyggere, eiendomsregister, løsning for byggesaksbehandling og for å tilrettelegge for bruk av ny velferdsteknologi. Nytt sak- og arkivsystem og økonomisystem vil effektivisere kommunens drift. Det er avsatt ressurser til å ivareta sikkerhet, både på drift og personvern. Prosjektet er inndelt i seks delprosjekter, med ett felles prosjektstyre. Delprosjektene dekker områdene arkiv og saksbehandling, administrasjon, helse og omsorg, oppvekst, tekniske tjenester og IKT-plattform. IKT-tjenesten i kommunene er i dag dimensjonert for en robust og stabil daglig drift. For fortsatt å kunne drifte dagens tjenester, samtidig som det skal bygges en ny IKT-plattform, kreves det at kommunene styrkes med kompetanse og kapasitet, spesielt innenfor prosjektledelse og IKT. I 2019 må eksisterende kommuner bidra med et samlet beløpet 64,5 millioner kroner som fordeles etter innbyggertall. Det innebærer at Svelviks andel er 4,3 millioner kroner, Drammen 44,2 millioner kroner og Nedre Eiker 16,0 millioner kroner. Harmonisering av IKT-systemer er komplisert. Prosjektet er i en tidlig fase, og det er både usikkerhet når det gjelder fremdrift og ressursbehov. Rådmennene vil følge prosjektet nøye, og kommer tilbake til prosjektet i kommunenes tertialrapporteringer i Mobilisering og belastning på nåværende organisasjon Arbeidet med å skape en ny kommune pågår med stor involvering av mange ansatte i dagens kommuner fordelt på en rekke prosjekter. Dette sikrer forankring og kvalitetssikring av prosessen, men fører samtidig til stor belastning på organisasjon og enkeltmedarbeidere som samtidig skal sikre driften av de Side 34 av 210

35 eksisterende kommunene. Dette forventes å forsterkes utover i 2019 etter hvert som ny organisasjon blir satt og ledere og ansatte får hovedfokus på Nye Drammen. Fellesnemnden har sendt brev til de tre kommunene hvor de ber kommunene; «sikre at saker til behandling i kommunestyrene i 2018 og 2019 handler om normal drift, og ikke binder opp ressurser knyttet til krevende utvikling og nye satsinger. Fellesnemnda ber også kommunene se på aktiviteten i de tre kommunene og vurdere om det er tiltak som kan nedskaleres for å sikre ressurser til å realisere de mål og visjoner som er nedfelt for Nye Drammen» Interkommunalt samarbeid I 2019 vil det være et stort fokus på tilpasninger av nåværende interkommunale samarbeid. Nye Drammen har iverksatt to hovedprosjekter som arbeider med disse spørsmålene, prosjektene P3 regional posisjon og AP5 Interkommunalt samarbeid og eierskap. Enkelte samarbeid endres og etableres i basisorganisasjonen allerede fra som D-ikt og Landbrukskontor. Men andre samarbeid som for eksempel Kommuneadvokat og Kemner er besluttet avviklet fra Øvrige selskap og samarbeid som for eksempel AS er, IKS er og andre 28 samarbeid (f.eks. Betzy og Bris) er planlagt vurdert blant annet som følge av utvikling av en ny eierpolitisk plattform i Kommunesamarbeidet i Vestregionen er besluttet avviklet, mens kommunehelsesamarbeidet er forslått videreført til Det videre arbeid med økonomiplan Nedre Eiker, Svelvik og Drammen kommune vil legge fram sitt budsjett for 2019 samtidig den 30.oktober Deretter vil budsjettene på vanlig måte bli behandlet i den enkelte kommune. Etter at budsjettene for 2019 er vedtatt vil budsjettarbeidet for i Nye Drammen intensiveres og forankres i fellesnemnda. Side 35 av 210

36 DEL 3 Fokusområder 3.1 Internkontroll Tiltaksplanen Det er inngått rammeavtaler med PwC, Ernst & Young og KPMG med formål å bistå interncontroller i arbeidet med å påse at Drammen kommune har en helhetlig styring og riktig utvikling, samt ønsket kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen. Lover og regler skal overholdes slik at legitimitet og godt omdømme sikres. Leverandørene skal gjennomføre selvstendige enkeltoppdrag etter bestilling fra interncontroller, men skal også kunne delta i oppdrag som interncontroller selv gjennomfører. Avtalene omfatter to delvis overlappende leveranseområder; revisjons- og rådgivningstjenester samt granskningstjenester. Det er anslått en årlig kostnadsramme for dette arbeidet på cirka 1 million kroner. Rådmannen vil, gjennom det eksterne miljøet det er inngått rammeavtaler med, ha anledning til å gjennomføre «forvaltningsrevisjoner» på eget initiativ med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser, hendelser eller varsler. Dette vil være et viktig bidrag i arbeidet med å styrke kommunal egenkontroll, hvor rådmannens internkontroll sammen med kontrollutvalget utgjør de to hovedpilarene. Erfaringsmessig vil «forvaltningsrevisjonene» som oftest ha utgangspunkt i seks nøkkelprosesser: Økonomiforvaltning Anskaffelser Prosjektstyring IKT Myndighetsutøvelse Personalforvaltning Første avrop på ovennevnte rammeavtale følger opp bystyrets vedtak i sak 51/18 Evaluering av arbeidet med rådmannens tiltaksplan, hvor rådmannen bes gjennomføre en anbudskonkurranse for valg av leverandør. PwC skal gjennomføre evalueringen og rådmannen har i samarbeid med PwC startet arbeidet med konkretisering av mandat og hensiktsmessig organisering av arbeidet. Oppstart for arbeidet planlegges til ultimo oktober/primo november 2018, med rapportering i Det overordnede målet med denne evalueringen er å bistå organisasjonen i å ytterligere forbedre sin praksis og skal være et bidrag i prosessen med å sikre læring og forbedring for områder påpekt fra Deloitte. Evalueringen skal også gi bekreftelse på om de tiltak som er iverksatt har hatt ønsket effekt. Rådmannen vil, i tillegg til evalueringen av arbeidet med tiltaksplanen, følge opp at aktuelle tiltak gjennomføres og etterleves slik de er tenkt. Dette vil blant annet være å påse at kommunen har fokus på antikorrupsjon og etikk, med utgangspunkt i ROS-analyse om etikk og antikorrupsjon gjennomført av DNV-GL høsten Rådmannen vil ha et særskilt fokus på praktisering og etterlevelse av rutiner for bierverv og vurdering av habilitet. Kompetansekartleggingen som er gjennomført i 2017 og 2018 har som formål å bidra til kvalitet i tjenesteproduksjonen gjennom rett kompetanse på rett sted til rett tid. Rådmannen vil i 2019 følge opp i hvilken grad denne kartleggingen bidrar i henhold til ønsket formål, samt sikre at den kartlegging som er foretatt kommer til nytte i arbeidet med kommunesammenslåingen. Side 36 av 210

37 Generelt Det eksterne miljøet det er inngått rammeavtaler med vil også bli benyttet til å styrke oppfølgingen av rådmannens internkontroll på konsernnivå. Dette innebærer blant annet bistand til å gjennomføre overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til hvordan Drammen kommune sikrer helhetlig styring og riktig utvikling. Drammen kommune er medlem av Transparency International (TI) og har i 2018 både deltatt og bidratt på Antikorrupsjonskonferansen og kurs i regi av Transparency International (TI) og Initiativ for etisk handel (IEH). Rådmannen vil i 2019 ta initiativ overfor både TI og IEH for en hensiktsmessig gjennomgang og revisjon av kommunens antikorrupsjonsprogram generelt, og system for håndtering av risiko i leverandørkjeden spesielt. Det er også naturlig at det eksterne miljøet det er inngått rammeavtaler med involveres i dette arbeidet. Kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik har hatt felles personvernombud siden 1. mars Informasjonssikkerhet er en viktig del av personvernforordningen og arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet må derfor ses under ett. Rådmannen vil i 2019 følge opp at Drammen kommune etablerer en personvern- og sikkerhetskultur, hvor oppfølgingen av sårbarheter og avvik gjøres til en del av det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Som del av arbeidet med det konsernovergripende kvalitetsstyringssystemet er det opprettet en egen internrevisjonsgruppe som ledes av kommunens utviklingskoordinator for kvalitet. Internrevisjonen skal være uavhengig av virksomheten, samtidig som den også er en rådgiver i kommunens utviklingsarbeid. I 2019 vil internrevisjonen ha en viktig rolle hva gjelder støtte og bistand i en tidlig driftsfase av kommunens kvalitetsstyringssystem (EQS), samt føre tilsyn med etterlevelsen av kvalitetsstyringssystemet og sikre at kritiske prosesser for kommunen revideres med jevne mellomrom. I forbindelse med det pågående arbeidet med kommunereformen, vil rådmannen i oppfølgingen av internkontrollen ta initiativ til samarbeid med Svelvik og Nedre Eiker der dette blir funnet hensiktsmessig. Rådmannen vil også vurdere omfanget av dette arbeidet i forhold til totalbelastning på organisasjonen mens arbeidet med kommunesreformen pågår. Varsling Kommunens eksisterende varslingsordning ble opprettet høsten Ved opprettelsen av varslingsordningen ble det hentet inn erfaringstall fra sammenlignbare kommuner med hensyn til forventet omfang av innkomne varsler. Per har kommunen mottatt i alt 25 varsler, hvorav 15 er vurdert å falle innenfor varslingsordningens rammer. Dette er et betydelig høyere antall varsler enn det som ble lagt til grunn ved inngåelse av avtale med kommunens eksterne varslingsmottak, og medfører også at utgiftene til varslingsarbeidet er betydelig høyere enn budsjettert. Det har i tillegg vært behov for å innhente ekstern juridisk bistand til oppfølgingen av enkelte av varslene. Dette er varslet gjennom tertialrapporteringene i På bakgrunn av dette anslår rådmannen at det for 2019 vil være behov for å øke rammen for varslingsarbeidet med cirka 0,25 millioner kroner. Side 37 av 210

38 3.2 Kvalitets- og styringssystem (KSS) Utvikling av kommunens kvalitets- og styringssystem har vært igjennom følgende faser: 1. initiering, hvor konseptet for et slikt system ble skissert 2. planlegging, hvor arbeidet med KSS ble planlagt, ressurser til arbeidet øremerket, og der de ulike områdene har kartlagt sine viktigste arbeidsprosesser 3. gjennomføring, der planlagt utarbeidelse av en modell for KSS, med tilhørende dokumentstruktur ble lagt Det er utarbeidet en konsernovergripende håndbok for kvalitets- og styringssystemet som viser en oppsummering for hele systemet, som viser rekkefølgen for hva som skal planlegges, utføres, følges opp og forbedres (PUFF). Håndboken er formidlet til samtlige virksomheter i basisorganisasjonen. Fasen implementering (4) ble startet i slutten av august Eksisterende digital løsning for kvalitetsog styringssystem gjøres gjeldende for hele basisorganisasjon. Innføring av det digitale kvalitets- og styringssystemet vil bidra til å oppfylle krav til rådmannen i henhold til kommuneloven. Rådmannen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Innføringen av det digitale kvalitets- og styringssystemet er også en del av rådmannens tiltaksplan for oppfølging av Deloittes granskingsrapport av byggesaksavdelingen (ref. pkt og i tiltaksplanen). Felles kvalitets- og styringssystem vil bidra til å få oversikt og oppnå forståelse i den enkelte virksomhet, med fokus på kvalitetsarbeid og endringsledelse. Det digitale systemet vil gi en lett tilgjengelig oversikt over forbedringer, risikovurderinger og gi mulighet for å utføre nødvendige kontrollaktiviteter. I den digitale løsningen vil det være en oversikt over de viktigste aktivitetene på ledelsesnivå, og tjenesteproduksjon og støttefunksjoner vil være beskrevet. I løsningen vil det være et felles system hvor alle medarbeidere kan melde inn forbedringer og melding om avvik eller uønskede hendelser. Løsningen vil gi ledere en oversikt over rapporteringer på dette, et verktøy for å behandle meldinger om avvik og uønskede hendelser, samt forbedringsforslag. Systemet vil sikre dokumentasjon av ledelsens håndtering av meldingene og hvilke tiltak som blir iverksatt. Den digitale løsningen er under utarbeidelse, og er planlagt å være tilgjengelig for basisorganisasjonen fra januar Internrevisjon Som en del av det utarbeidede kvalitets- og styringssystemet skal det gjennomføres regelmessig internrevisjon. Det er etablert en internrevisjonsgruppe, som ledes av kommunens utviklingskoordinator for kvalitet. Det er utarbeidet et revisjonsprogram som integreres i den digitale løsningen i Det er også utarbeidet en revisjonsplan for 2019, med planlagte revisjoner for vår og høst Fokus for revisjon i 2019 vil være bruken av kvalitets- og styringssystemet. Hensikten med internrevisjonen er å gi støtte og bistand til virksomhetene, samt føre tilsyn med etterlevelsen av kvalitets- og styringssystemet for at kritiske prosesser for kommunen revideres med jevne mellomrom. Internrevisjon vil bidra til fokus på kvalitets- og forbedringsarbeid i hele organisasjonen. Side 38 av 210

39 3.3 Arbeid med klima og miljø Drammen kommunes arbeid med klima og miljø er styrket gjennom ansettelsen av en miljørådgiver i Stillingen er 50 prosent finansiert av lønnsmidler fra Miljødirektoratet. I samarbeid med Lier kommune skal miljørådgiver følge opp overvåkingsprogrammet Ren Drammensfjord. Selve overvåkingen av fjorden starter i I tillegg skal miljørådgiver følge opp og koordinere miljøoppgavene internt i kommunen, som et grunnlag for en strategisk plan for klima og miljø i ny kommune. Oppgaver som gjelder ytre miljø følges opp av mange ulike virksomheter i kommunen. Luftforurensning følges opp gjennom en egen handlingsplan, som inkluderer rutiner for feiing og vasking av veibanen og dialog med Statens vegvesen om drift av E18. Tiltakene i Buskerudbypakke 2, som ble vedtatt i 2018 og oversendt Statens vegvesen, har som mål å redusere biltrafikken til fordel for kollektivtransport. Arbeidet med å fase ut oljefyr i private boliger fortsetter, og skal forsterkes med en ny kampanje rettet mot boligeiere. I tillegg vurderes det å inngå en avtale for varelevering til rådhuset, der varetransporten skal koordineres for å redusere tungtransport i sentrum. Disse tiltakene vil også kunne bidra til å redusere støy- og luftforurensning i sentrum. Det er blitt økt fokus på forsøpling, spesielt med tanke på utslipp av plast. Et forslag til vedtak om krav til reduksjon i forbruk av engangsartikler i plast og håndtering av plastavfall under arrangementer er lagt frem for bystyret. Kildesortering, energistyring og transportvalg i egen virksomhet følges også opp gjennom miljøfyrtårnsertifiseringen. Overvåking av utslipp fra renseanleggene, badevannskvalitet og overvåkingsprogrammet Ren Drammensfjord skal følge opp vanntilstanden i bekker, elva og fjorden. Kommunens ulike oppgaver innen miljøområdet vil i større grad samordnes i arbeidet med å forberede Nye Drammen. Tverrfaglig koordinering av miljøområdet blir en viktig del av dette. Oppgavene som omfatter oppfølging av lokal forurensningsmyndighet, og prinsippene i naturmangfoldloven, kan på denne måten koordineres og styrkes ytterligere. Miljø og klima skal fortsatt inngå som en del av alle virksomhetenes tjenesteproduksjon, men ansvarsområdene og rollene vil klargjøres bedre. Det arbeides med en helhetlig oversikt over miljøoppgavene kommunen skal følge opp. Kommunen deltar i flere nettverk og samarbeidsgrupper der miljø står i sentrum: Buskerudbyen: Areal- og transportplanlegging FutureBuilt: Bærekraftig byutvikling, Strømsø Vannmiljørådet: Regional vannressursforvaltning og klimatilpasning, inkludert deltakelse i vannregionmyndighetens planarbeid for å oppfylle vannforskriftens krav om god vannkvalitet Godt Vann Drammensregionen: Bærekraftig vannressursforvaltning og klimatilpasninger Ren Drammensfjord: Overvåking av forurensede sedimenter og prosessen med naturlig tildekking i indre Drammensfjord. 3.4 Frivillighet og sosialt engasjement Drammen kommune skal ha et konstruktivt, produktivt og lite byråkratisk samarbeid med frivillig sektor til beste for sivilsamfunnet, kommunen og befolkningen. For å møte viktige samfunnsutfordringer som Side 39 av 210

40 ensomhet, utenforskap, folkehelse og miljø samarbeider kommunen med frivilligheten og sivilsamfunnet på mange måter. Den nye kommunen som er i ferd med å etableres sammen med Nedre Eiker og Svelvik, skal bygges som en flerkjernet kommune, der bysentrum og stedsutvikling i lokalsamfunnene skal ha like høy prioritet. Frivillighet sees på som en av grunnpilarene i den nye kommunen. Det legges vekt på at nærmiljøer som gir identitet og tilknytning bidrar til en god start i livet. Systematisk arbeid med stedsutvikling i den nye kommunen skal bidra til økt tilhørighet og bedre livskvalitet og helse. Arbeidet skal skje i sammenheng med utviklingen av de kommunale tjenestene. Drammen kommune er allerede godt i gang med å legge til rette for lokalt frivillig engasjement, godt naboskap og hyggelige møteplasser. Dette skjer både gjennom satsing på Aktive lokalsamfunn og utvikling av lokale partnerskap for en trygg og aktiv oppvekst for barn og unge, og gjennom samarbeidsmodellen for frivillighet i helse, sosial og omsorgstjenestene der virksomhetene blant annet har etablert lokale frivillighetskontakter. Dette arbeidet videreføres i 2019, i tråd med den nye kommunens politiske plattform. Det er utviklet bookingløsning for utlån av lokaler ved alle skoler, og i 2019 vil samme digitale løsning også benyttes for flere kommunale bygg i nærmiljøene. Lokaler er en viktig ressurs for lag og foreninger og andre sosiale initiativ. Kommunen bidrar også til flere store arrangementer og folkefester som skaper nye broer, fellesskap og tilhørighet. Gode eksempler er både Elvefestival, Skisprint, Globusfestival og Frivilligbørs. I 2019 vil erfaringer fra tiltak i Drammen kommunens frivillighetspolitiske plattform fra 2014 oppsummeres som en del av grunnlaget for den nye kommunens frivillighetspolitikk. 3.5 Fjell 2020 Fjell 2020 er et nærmiljøprosjekt for befolkningen i bydel Fjell, finansiert av både kommunale og statlige midler. I 2019 går Fjell 2020 inn i sitt siste år som prosjekt, og det vil bli gjennomført en sluttevaluering av områdesatsingen på Fjell. Basert på denne evalueringen vil aktuelle prosjektaktiviteter eventuelt videreføres i drift. Dette vil få noen økonomiske konsekvenser. De kommunale midlene (2,6 millioner kroner) foreslås redusert med 0,5 millioner kroner i 2020, da det ikke lenger vil være behov for prosjektledelse. Resterende midler må vurderes etter at sluttevalueringen er lagt frem. Denne vurderingen bør foretas av Nye Drammen. Drammen mottar statlige midler, 10,6 millioner kroner i Når midlene bortfaller fra 2020, må tiltakene som videreføres dekkes av kommunale midler. Dette gjelder blant annet aktivitetsskolen ved Fjell skole og jobbtiltaket "Jobbsjansen for menn". Videreføring av aktivitetsskolen er innarbeidet i programområde 12 Grunnskole. Det må vurderes om "Jobbsjansen for menn" skal videreføres innenfor ordinær drift i P05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester. Fjell allmenning som en del av Fjell 2020 Side 40 av 210

41 Områdesatsingen på Fjell fortsetter i Fjell skole, inkludert flerbrukshall og aktivitetshus er under bygging. Det tidligere bydelshuset vil bli bygget om slik at barnehage og helsestasjon kan benytte lokalene. Uteområdesatsingen på Fjell er for det meste fullført, men det vil bli anlagt egne uteområder i tilknytning til ny skole og ny barnehage. Fjell allmenning, som dette området kalles, vil gi en god forbindelse mellom skole, idrettshall og barnehage. I tillegg blir det en samlingsplass for deler av befolkningen på Fjell. Tjenestene som i dag er lokalisert i bydelshuset vil bli samlokalisert i det nye aktivitetshuset, og arbeidet med å utvikle en bærekraftig samarbeidsplattform ferdigstilles våren Det er nylig inngått samarbeidsavtale mellom Fjell 2020-prosjektet, barnehager, skoler og Ski- og ballklubben Drafn - under Aktive lokalsamfunn, der partnerne finansierer to idrettskonsulenter. Tiltaket videreføres i I 2019 vil tjenesteutviklingsdelen av Fjell 2020-prosjektet ha et forsterket fokus på videreutvikling av jobbtiltakene. 3.6 Årshjul for planprosesser og rapportering Drammen kommune har utarbeidet et årshjul for arbeidet med planprosesser og rapportering. Årshjulet viser blant annet plan for utarbeidelse av økonomiplan/årsbudsjett, årsmelding og tertialrapporter. Med utgangspunkt i årshjulet utarbeides detaljerte framdriftsplaner for de enkelte prosesser. Figuren nedenfor viser hvordan budsjett- og rapporteringsarbeidet fordeler seg gjennom kalenderåret. De viktigste styringsdokumentene har som hovedregel følgende tidspunkt for behandling i bystyret: Årsmelding (april) 1. tertialrapport (juni) 2. tertialrapport (oktober) Økonomiplan/årsbudsjett (november) Som det fremgår av figuren ovenfor utarbeides løpende månedsrapporter i tillegg til hovedrapporteringene per april (1. tertial) og august (2. tertial). Bykassens virksomheter rapporterer månedlig til rådmannen, med unntak av månedene januar og juni. Rådmannen legger frem fire offentlige rapporter i tillegg til tertialrapportene - februar, mai, juli og oktober. Rapportene legges ut på kommunens hjemmeside vil preges av overgangen til Nye Drammen fra 1. januar Årshjulet for 2019 må derfor tilpasses blant annet arbeidet med økonomiplan for den nye kommunen. Side 41 av 210

42 Drammen kommunes årshjul for planprosesser og rapportering 3.7 Mål og resultatstyring MRS Drammen kommune benytter mål og resultatstyring (MRS) som er forankret i bystrategiens hovedmål om byvekst med kvalitet. MRS ble implementert som målstyringsverktøy i 2012 og er et styringsverktøy for ledere og politikere. Kommuneplanmålene i Drammen 2036 er operasjonalisert i økonomiplanen. Målene som settes i økonomiplanen er spesifikke, målbare, aksepterte og innenfor vedtatte budsjettrammer. Målformuleringene har resultatfokus, er forankret i alle programområder og rulleres årlig i økonomiplanen. MRS-målene er presentert i målskjemaer innenfor hvert programområde, og resultatene for hvert programområde synliggjøres i årsmeldingen. Vedtatte mål i økonomiplanen konkretiseres i virksomhetsplanene, som skal reflektere og støtte målene som bystyret har vedtatt. For budsjettåret 2019 er det lagt opp til å videreføre målsettinger og måleindikatorer fra økonomiplan Side 42 av 210

43 DEL 4 Samfunnsutvikling Demografisk utvikling Utviklingen viser følgende hovedtrekk: Befolkningsveksten i Drammen ligger under den nasjonale befolkningsveksten Den lave veksten skyldes fortsatt synkende nettoinnvandring samt netto utflytting Befolkningsveksten er sterkest i aldersgruppen 67 år og eldre Ved inngangen til 2018 var det registrert til sammen personer bosatt i Drammen. Sammenlignet med 2017 gir dette en økning på 350 personer, hvilket tilsvarer en vekst på 0,51 prosent. Som grafen nedenfor viser, er dette den laveste veksten Drammen har hatt siden Veksten er også lavere enn den nasjonale veksten som var på 0,71 prosent. Årsakene til den lave veksten skyldes hovedsakelig at nettoinnvandringen fortsetter å synke. I tillegg har Drammen hatt en netto utflytting de to siste årene. Fødselsoverskuddet bidro sterkest til veksten i Ved utgangen av 2. kvartal i år hadde folketallet steget til personer. Dette tilsvarer en økning på 0,54 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. I samme periode har den nasjonale veksten vært på 0,66 prosent. Tallene per 1 juli indikerer at det må forventes en lav befolkningsvekst også i Historisk befolkningsutvikling i Drammen * økning per. 1. juli 2018 For å belyse den store usikkerheten knyttet til befolkningsutvikling vises det til SSBs befolkningsframskrivinger, med alternativene høy, middels og lav vekst, samt en framskrivning med antakelse om lav netto innvandring. Drammen vil i likhet med Svelvik og Nedre Eiker legge SSBs hovedalternativ (MMMM) til grunn for befolkningsprognosene for den kommende fireårs perioden, hvilket betyr at innbyggertallet ved utgangen av 2022 vil være ca Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,94-0,96 prosent. Side 43 av 210

44 Det bemerkes at hovedalternativet gir for høy befolkningsvekst i Drammen sett i forhold til utviklingen i 2017 og hittil i Framskrevet folkemengde i Drammen ulike alternativer* *) Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. M = middels, L = lav og H = høy. Fokus på ulike aldersgrupper Det er gruppen 67 år og eldre som forventes å få den prosentvis sterkeste veksten i den kommende fireårsperioden. I den yrkesaktive gruppen forventes en svak redusert vekst, hvilket medfører en forventning om et moderat fall i aldersbæreevnen, det vil si antall personer i yrkesaktiv alder per eldre. Totalt sett ventes gruppen eldre å øke med 898 personer, mens den yrkesaktive befolkningen forventes å øke med personer. Antall barn i alderen 0-5 år forventes å ligge på dagens nivå de to første årene i den kommende planperioden, deretter følger to år med svak vekst. Totalt forventes antall barn i gruppen å øke med 51 barn. Antall barn i grunnskolealder forventes å øke med totalt 34. Veksten oppstår i begynnelsen av den kommende planperioden, og fra 2021 forventes en reduksjon i antall barn i denne gruppen. Utvikling i utvalgte aldersgrupper i Drammen Side 44 av 210

45 Kompensasjon for demografikostnader I gjeldene økonomiplan ble SSBs befolkningsframskrivinger fra 2016 lagt til grunn for beregning av demografikompensasjon. Alternativet «Lav netto innvandring» (MMML) ble valgt. For kommende økonomiplanperiode har Drammen, i likhet med Svelvik og Nedre Eiker valgt å benytte hovedalternativet (MMMM). I følge nye befolkningsframskrivinger fra SSB forventes det lavere fremtidig vekst enn tidligere antatt. Dette illustreres i grafen nedenfor, som sammenligner prognosen som ble lagt til grunn for økonomiplan med prognosen som legges til grunn for økonomiplan SSBs befolkningsframskrivinger 2016 vs Drammen kommune forventes i 2019 å ha frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på om lag kroner per innbygger. Lavere befolkningsvekst slår således ut i lavere vekst i de frie inntektene. I forhold til de demografiske forutsetningene som lå til grunn for anslag frie inntekter i gjeldende økonomiplan, viser oppdaterte beregninger en mindreinntekt i størrelse 40 millioner kroner i Lavere befolkningsvekst reduserer også kommunens demografikostnader, og det er i beregningen av denne kompensasjonen tatt høyde for at veksten nå antas å bli lavere enn tidligere forventet. Tabellen nedenfor oppsummerer foreslått demografikompensasjon til programområdene 01 Barnehage, 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester og 12 Grunnskole, mens figuren viser hvilke endringer dette innebærer i forhold til gjeldende økonomiplan. For øvrig vises til nærmere omtale av demografikompensasjonen under de aktuelle programområdene. Demografikompensasjon Programområde (tall i mill 2019 kr) Barnehage -4, Helse-, sosial og omsorgstjenester 9,5 17,5 19,5 19,5 12 Grunnskole 3,2 5,6 7,2 8,4 Sum demografikompensasjon 8,3 23,1 26,7 27,9 Side 45 av 210

46 DEL 5 Driftsbudsjettet 5.1 Økonomiske hovedtrekk Drammen kommune har arbeidet aktivt for å skape en sunn balanse mellom bykassens driftsutgifter og driftsinntekter. Omstilling og effektivisering har bidratt til å dempe utgiftsveksten, og har dermed gitt kommunen bedre kontroll over den økonomiske utviklingen og økt handlingsrom. De økonomiske utsiktene for den kommende planperioden viser imidlertid at de økonomiske rammebetingelsene vil bli strammere. Den reelle veksten i kommunenes frie inntekter blir redusert og det forventes stigende rentenivå de nærmeste årene. For Drammen kommune blir utfordringene forsterket av lavere befolkningsvekst, ikke minst i de yngre aldersgruppene. Dette fører til reduserte overføringer fra staten. I tillegg blir de økonomiske konsekvensene av de senere års store investeringer blant annet innenfor skoleområdet merkbare i den kommende planperioden. For å opprettholde det økonomiske handlingsrommet og sikre en fortsatt sunn balanse mellom inntekter og utgifter har rådmannen i forslaget til økonomiplan lagt opp til et tilpasningskrav i programområdene på 1,0 prosent av brutto driftsutgifter fra og med 2019 tilsvarende om lag 44 millioner kroner. Samtidig foreslås at programområdene kompenseres fullt ut for forventet lønns- og prisvekst, samtidig som det er innarbeidet nye tiltak og endringer med nesten 67 millioner kroner netto. Når det gjelder innsparingskravet på 1,0 prosent, legger rådmannen til grunn at dette også som hovedregel bør gjelde aksjeselskap, kommunale foretak, interkommunale selskap, 27 selskap og andre som mottar tilskudd fra kommunen. Der hvor det er flere eiere eller tilskuddsgivere enn Drammen kommune vil det være naturlig at innsparingskrav forankres hos disse og deretter effektueres enten inn mot 1. tertial 2019 eller økonomiplan Det er også lagt inn en forutsetning om utgiftsbesparelser på ytterligere 25 millioner kroner i 2020, stigende til 30 millioner kroner fra Dette tilpasningskravet må ses opp mot etableringen av Nye Drammen, og må vurderes nærmere i økonomiplan Dette er derfor lagt inn på sentral post i økonomiplan Tilpasning til Nye Drammen Ved utarbeidelse av denne økonomiplanen er det verdt å merke seg at kun årsbudsjettet for 2019 gjelder nåværende Drammen kommune, mens resterende del av planperioden vil gjelde Nye Drammen kommune. Det er imidlertid lagt vekt på at de tre kommunene allerede inn mot 2019 har et felles utgangspunkt for ressurssituasjonen fremover knyttet til beregning av frie inntekter, skatt og rammetilskudd. Selv om de tre siste årene tilligger den nye kommunen har rådmannen lagt vekt på utarbeide forsvarlige og grundige prognoser for nåværende Drammens bidrag inn i den nye kommunen. Det vises for øvrig til nærmere omtale og forutsetninger knyttet til overgangen til ny kommune under «2019 Vekslingsfelt til Nye Drammen». I det etterfølgende er det likevel budsjettforutsetninger og vurderinger basert på utviklingen for nåværende Drammen kommune som er lagt til grunn. Side 46 av 210

47 Hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett for planperioden: Hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett Mill kroner (Inntekter med negativt fortegn) Rev. budsjett Programområdene , , , , ,8 Skatt og rammetilskudd , , , , ,8 Andre sentrale inntekter -191,0-152,5-123,0-108,5-99,2 Finansielle poster 126,7 131,2 148,7 161,1 162,8 Fra kommunens bedrifter -176,8-183,0-183,0-186,0-186,0 Fellesutgifter - pensjon/lønnsreserve mv. 67,0 155,4 138,9 149,1 149,1 Netto driftsresultat -78,4-84,9-85,6-61,2-66,3 Tidligere års regnskapsresultat -110, Avsetning til disposisjonsfond 166, Bruk av disposisjonsfond i driftsbudsjettet -63, Overf. til invest. regnskapet (egenfinansiering) 92,8 92,0 86,5 61,3 65,2 Bruk/avsetning VA fond -7,3-7,1-0,9-0,1 1,1 Sum årsoppgjørsdisposisjoner 78,4 84,9 85,6 61,2 66,3 Årsresultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Resultatgrad * 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,2 % 1,3 % *Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Fortsatt tilfredsstillende driftsoverskudd Budsjettforslaget legger opp til solide driftsoverskudd i hele økonomiplanperioden. For de to første årene 2019 og 2020 budsjetteres det med et netto driftsresultat i størrelse 85 millioner kroner, tilsvarende om lag 1,7 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er tilnærmet i samsvar med anbefalt nivå fra Teknisk beregningsutvalg 1 som også Fellesnemnda har anbefalt at de tre kommunene styrer etter for Lavere forventet realvekst i det kommuneøkonomiske opplegget kombinert med betydelig økning i husleieutgifter og finanskostnader som følge av flere år med store investeringer medfører at årlig driftsresultat de siste årene i planperioden ligger noe lavere enn det anbefalte nivået. Det positive driftsresultatet foreslås i hovedsak disponert til egenfinansiering av investeringene. Forslaget til økonomiplan er saldert uten nye avsetninger til disposisjonsfond for hele planperioden. Dette understreker at rådmannen nå prioriterer egenfinansiering av investeringene framfor ytterligere oppbygging av fondsreservene. 1 Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler netto driftsresultat på minst 1,75 prosent av driftsinntektene Side 47 av 210

48 Økonomiplanen oppfyller finansielle handlingsregler Kommunens vedtatte finansielle handlingsregler legges til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplanen for Drammen kommune. Bystyret vedtok revidert budsjettreglement for Drammen kommune ved behandlingen av økonomiplan , og fastsatte følgende handlingsregler: Drammen kommune skal ha en fondsreserve (disposisjonsfond) som til enhver tid er på minimum 5 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Drammen kommune skal ha et «rentesikringsfond» som inngår i disposisjonsfondet som til enhver tid utgjør minimum 2 prosent av kommunens samlede lånegjeld, eksklusiv gjeld til Husbanken knyttet til ordningen med startlån Drammen kommune skal ha et eier-risikofond på minst 20 millioner kroner Drammen kommune skal ha en egenfinansiering av investeringer i Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse på minimum prosent av ikke-rentable investeringer, korrigert for tilskudd og merverdiavgift. Gjeldende budsjettreglement fra 1. januar 2017 følger som vedlegg 11. Rådmannen foreslår ingen endringer i budsjettreglementet. Det fremlagte forslaget til økonomiplan oppfyller i hovedsak de finansielle handlingsreglene. For å sikre en samlet egenfinansiering på 20 prosent i planperioden er det imidlertid lagt inn bruk av disposisjonsfond som medfører at samlet reserve i 2022 er noe lavere enn handlingsreglenes krav, om det ikke tilføres disposisjonsfondet økte midler i perioden. Solide reserver er bygget opp Drammen kommune har de senere årene bygget opp et solid disposisjonsfond. Tabellen nedenfor viser at Drammer kommune ved utgangen av 2019 forventes å ha et disposisjonsfond på 506 millioner kroner. Som det fremgår utgjør handlingsreglenes reservekrav om lag 401 millioner kroner. Dette innebærer at disposisjonsfondet antas å ha en «overdekning» i forhold til kravet på 105 millioner kroner ved utgangen av Det gir trygghet og handlefrihet til å møte fremtidige utfordringer, og å opprettholde god egenfinansiering av investeringer. I budsjettforslaget foreslår rådmannen å bruke til sammen 121,6 millioner kroner fra fondet for å opprettholde kravet om egenfinansiering av investeringene på minst 20 prosent. Som tabellen viser anslås det at disposisjonsfondet etter dette vil utgjøre om lag 410 millioner kroner per utgangen av Dette er noe lavere enn handlingsregelen krav i Målt i forhold til de reservekrav 2 som er skissert i den politiske plattformen for Nye Drammen vil imidlertid disposisjonsfondet fortsatt ha en overdekning ved utgangen av Disposisjonsfond - utvikling Mill kroner Generell reserve (5% av bto. driftsinntekter) 247,3 253,4 254,6 256,0 257,5 Rentesikringsfond (2% av brutto lånegjeld) 118,1 127,4 136,2 141,4 146,6 Eier-risikofond 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 Handlingsreglenes krav 385,4 400,8 410,9 417,4 424,1 Anslag disposisjonsfond pr ,8 506,1 464,7 436,9 410,2 Avsetning ut over handlingsreglenes krav 161,5 105,3 53,9 19,5-13,9 2 I den politiske plattformen for Nye Drammen er det skissert et krav til reserver tilsvarende 3 prosent av brutto driftsinntekter og 1 prosent av brutto lånegjeld. Side 48 av 210

49 Lavere befolkningsvekst Drammen kommune har hatt lavere befolkningsvekst enn forutsatt de senere årene. SSB la fram nye befolkningsprognoser i juni i år, og disse viser betydelig lavere vekst enn de tidligere prognosene fra Ved beregning av frie inntekter i planperioden er de nye prognosetallene lagt til grunn. Lavere befolkningsvekst innebærer at Drammen kommune får reduserte inntekter fra skatt og rammetilskudd. I forhold til tidligere forutsetninger i økonomiplan er de frie inntektene i 2019 redusert med om lag 40 millioner kroner. Ved beregning av utviklingen i frie inntekter utover i planperioden har rådmannen lagt til grunn middelsalternativet MMMM fra SSBs nye befolkningsprognoser. Det vises for øvrig til nærmere omtale av befolkningsutviklingen under Samfunnsøkonomisk utvikling. Begrenset realvekst i frie inntekter Drammen kommunes frie inntekter øker med 2,8 prosent i 2019, sammenlignet med forslag til revidert budsjett per 2. tertial Dette tilsvarer en merinntekt på om lag 100 millioner kroner, og innebærer tilnærmet uendret realinntekt når det korrigeres for kommunal deflator. Skatteanslaget for 2018 er foreslått oppjustert med om lag 26 millioner kroner i rådmannens forslag til 2. tertialrapport. Årets merinntekter inngår ikke i den forutsatte realveksten i kommuneopplegget for 2019, og videreføres således ikke neste år. Lavere inntekter fra Integreringstilskudd og særtilskudd enslige mindreårige Drammen kommune har foreløpig ikke mottatt anmodning fra IMDi om bosetting av flyktninger i Rådmannen legger derfor foreløpig til grunn en bosetting tilsvarende opprinnelig vedtak 2018 på 65 personer inklusiv 5 enslige mindreårige flyktninger. Dette vil innebære betydelig reduksjon i integreringstilskuddet etter hvert som de store bosettingskullene, spesielt fra årene 2015 og 2016, faller ut av tilskuddsordningen. I økonomiplanperioden er inntektsbortfallet beregnet til 67 millioner kroner, fra 126,9 millioner i 2018 til 59,5 millioner kroner. Spesielt vil endringen fra 2018 til 2019 bli krevende med et beregnet inntektsbortfall på 25 millioner kroner. I tillegg er antall enslige mindreårige flyktninger redusert. Lavere bosetting vil medføre en betydelig nedgang i antall personer som Drammen kommune mottar tilskudd for. Dette fører til mindreinntekter fra særtilskuddet til enslige mindreårige flyktninger. I planperioden forventes inntektene fra ordningen å gå ned fra 44 millioner kroner i 2018 til om lag 23 millioner kroner i Reduserte inntekter utløser behov for å tilpasse kostnadene i de virksomhetene som leverer tjenester til disse gruppene. Utfordringene med å redusere kostnader tilsvarende inntektsbortfallet forsterkes av at størstedelen av integreringstilskudd blir utbetalt i starten av bosettingsperioden, mens kostnadene kommer noe senere. For å kompensere for dette er det naturlig å benytte «sparepenger» fra disposisjonsfondet, som ble opparbeidet når inntektene var store (2015/16), for å styrke egenfinansiering av investeringer. Drammen kommune driver effektivt Drammen kommune hadde i 2017 frie inntekter på 92 prosent av landsgjennomsnittet når eiendomsskatt og konsesjonskraft inngår i sammenligningsgrunnlaget. Dette betyr at Drammen kommune har mindre inntekter enn sammenlignbare kommuner. For å nå kommunes mål og ambisjoner må det derfor stilles strenge krav til effektiv tjenesteproduksjon. Beregninger fra ASSSsamarbeidet har vist at Drammen også i 2017 var den mest effektive av landets ti største kommuner. For å oppnå økt egenfinansiering av investeringer, og samtidig opprettholde nivået på tjenesteproduksjonen, må det fortsatt stilles krav til høy effektivitet og stram styring. Side 49 av 210

50 ASSS - Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2017 Utviklingen i programområdenes rammer Budsjettforslaget for 2019 gir programområdene full kompensasjon for lønns- og prisvekst. Dette sikrer at realverdien av budsjett 2019 som utgangspunkt videreføres i planperioden. I tillegg benyttes veksten i frie inntekter og andre inntektskilder til å finansiere økte driftsutgifter som følger av befolkningsendringer, økt husleie og andre driftsutgifter som følge av gjennomførte investeringer. Utover dette legger forslaget til årsbudsjett 2019 og økonomiplan for årene opp til begrenset vekst i programområdenes driftsrammer. For å sikre et tilstrekkelig netto driftsresultat samtidig som de økonomiske rammebetingelsene strammes til, foreslår rådmannen at programområdene pålegges et tilpasningskrav på en prosent i Dette tilsvarer en samlet rammereduksjon på om lag 44 millioner kroner neste år. Programområdene har ikke vært pålagt effektiviseringskrav de seneste årene, og regnskapsresultatene både for 2016 og 2017 har vist forholdsvis store mindreforbruk i programområdene samlet. Det er derfor rådmannens vurdering at det bør være rom for tilpasninger i denne størrelse uten at dette skal påvirke tjenesteproduksjonen. Tabellen nedenfor viser endringer i programområdenes rammer i budsjettforslaget for Som det fremgår legges det opp til reelle økninger i programområdenes rammer med nesten 67 millioner kroner neste år. Denne økningen fremkommer etter at rammene for enkelte programområder er nedjustert. Dette gjelder først og fremst programområdene 02 Oppvekst og 13 Introduksjonstjenester, hvor redusert bosetting av flyktninger innebærer redusert utgiftsbehov. I tillegg viser rammen for programområde 14 Vann og avløp en merinntekt på 14,2 millioner kroner som følge av økning i vann- og avløpsgebyrene. Når det gjelder nærmere spesifikasjon av utviklingen i programområdenes rammer vises til omtalen av det enkelte programområde samt vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene Side 50 av 210

51 Endring i programområdenes rammer 2019 Programområde * Økt dekningsbidrag på 14,2 millioner kroner som følge av økning i vann- og avløpsgebyrene Drammen følger opp statlige prioriteringer I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til at 500 millioner kroner av veksten i frie inntekter skal dekke utvalgte satsingsområder. For Drammen innebærer det forventning om prioritering av: 3,6 millioner kroner innenfor opptrappingsplan for rusfeltet. 2,5 millioner kroner innenfor tidlig innsats i skolen 1,2 millioner kroner innenfor opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering I forslaget til økonomiplan er det prioritert tiltak på disse tre områdene som følger opp regjeringens forventede prioritering av midler. Det vises til omtale og tiltaksoversikt under programområdene 01 Barnehage, 02 Oppvekst, 05- Helse sosial og omsorg, 12 Grunnskole. Økte utgifter til pensjon Opprinnelig budsjett 2018 Pris, deflator og lønn Nedtrekk utgiftsbehov Tilpasningskrav (1%) Forslag budsjett 2019 Etter flere år med kraftig vekst i pensjonskostnadene har det vært en mer moderat utvikling de senere årene. Imidlertid vil kommunen få økt belastning i form av økte kostnader til amortisering av tidligere års premieavvik. I løpet av planperioden er denne kostnaden anslått å øke med over 50 millioner kroner i forhold til budsjett Høyt investeringsnivå For å møte utfordringene som følger av tidligere befolkningsvekst legges det opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i den kommende planperioden. Rådmannens forslag prioriterer gjennomføring av nødvendige og allerede igangsatte eller planlagte investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene og teknisk infrastruktur, noe som innebærer at andre og nye prosjekter i større grad må skyves ut i tid. Rådmannens forslag til investeringsprogram viser en samlet investeringsramme på 991 millioner kroner i For hele planperioden er det lagt til grunn samlede investeringsutgifter på millioner kroner, et gjennomsnittlig investeringsnivå på 849 millioner kroner per år. Til tross for et høyt investeringsnivå har rådmannen lagt vekt på at Drammen gjennom denne økonomiplanen oppfyller Fellesnemndens anbefaling om at «Ingen av de nåværende kommunene må foreta investeringer i perioden frem til 2020 som svekker en bærekraftig økonomi i en ny kommune». Det skal likevel påpekes at kapitalkostnader mv. som følge av det høye investeringsnivået vil gi en betydelig belastning i bykassens driftsbudsjett i planperioden. Andre nye tiltak og realendringer Realendring 01 Barnehage 544,4 16,4 0,0-6,4 14,0 568,4 1,4 % 02 Oppvekst 313,4 8,6-9,8-3,5 4,4 313,2 0,3 % 03 Samfunnssikerhet 49,0 1,4 0,0 0,0 0,0 50,3 0,0 % 04 Byutvikling 25,5 0,4 0,0-0,7 1,7 27,0 4,1 % 05 Helse, sosial og omsorgstjenester 1 371,4 35,6 0,0-16,7 26,1 1416,4 0,7 % 06 Kultur 153,3 4,2 0,0-1,6-0,4 155,5-1,3 % 07 Ledelse, organisering og styring 223,6 5,9 0,0-2,6 5,1 232,0 1,1 % 08 Kompetanse, markedsføring og næring 9,6 0,2 0,0-0,1 0,0 9,8-1,0 % 09 Idrett, park og natur 82,6 2,1 0,0-1,0 2,2 85,9 1,5 % 10 Politisk styring 20,6 0,3 0,0-0,2 7,5 28,2 35,4 % 11 Vei 62,9 1,3 0,0-0,7 0,3 63,8-0,7 % 12 Grunnskoleopplæring 834,9 24,8 0,0-9,3 6,5 856,9-0,3 % 13 Introduksjonstjenester 61,9 1,8-13,9-1,2 0,4 49,0-1,2 % 14 Vann og avløp * - 86,3 3,7-14,2 0,0 0,0-96,9 0,0 % Sum 3 666,7 106,8-37,9-43,9 67, ,5 0,7 % Side 51 av 210

52 Egenfinansiering av investeringene I kommunens budsjettreglement er det krav om at minst 20 prosent av samlede, ikke-rentable investeringer skal egenfinansieres. For 2019 foreslås 92 millioner kroner overført fra drifts- til investeringsbudsjettet. For hele planperioden er det lagt til grunn en samlet overføring på 305 millioner kroner fra driftsbudsjettet. For å oppfylle egenfinansieringsmålet foreslås det i tillegg at det brukes 122 millioner kroner fra disposisjonsfondet i perioden. For hele planperioden foreslås samlet sett over 439 millioner kroner overført til egenfinansiering av investeringsbudsjettet. Dette tilsvarer en egenfinansiering på 20 prosent av samlede ikke-rentable investeringer når det også tas hensyn til eiendomssalg i Drammen Eiendom KF. Den foreslåtte egenfinansieringen ligger dermed innenfor handlingsregelens krav i hele perioden, og bidrar til å redusere lånebehovet. Betydelig, men forsvarlig vekst i lånegjelden Som følge av høyt investeringsbehov har Drammen kommunes lånegjeld over flere år hatt en jevn vekst, selv om vekstkurven har vært noe flatere de seneste årene. Per utgangen av 2018 forventes kommunens brutto lånegjeld å være millioner kroner. Målt i forhold til brutto driftsinntekter har kommunen et gjeldsnivå som ligger godt over landsgjennomsnittet. Nedbetalingstiden på lånegjelden ble satt ned fra 30 til om lag 25 år i Til tross for dette og egenfinansiering på 439 millioner kroner i den kommende planperioden, vil kommunens lånegjeld med det foreslåtte investeringsnivået fortsette å øke. I den kommende økonomiplanperioden anslås en vekst i lånegjelden på tilsammen 1,424 millioner kroner. Av dette kan 690 millioner (46 prosent) knyttes til VA-investeringer og andre rentable investeringer. Rentable investeringer er investeringer som tilbakebetales gjennom egne inntekter, mens ikke-rentable investeringer er investeringer som kommunen selv må betjene kostnadene ved. Når gjeldsnivået vurderes, bør det også tas hensyn til at kommunens har store verdier gjennom ulike eierskap, jfr. nærmere omtale under del 5.5 Gjeld og finansposter. Høyere finansutgifter Til tross for vekst i lånegjelden har lavt rentenivå bidratt til å dempe veksten i bykassens renteutgifter. Etter at Norges Bank for første gang på 7 år besluttet å øke styringsrenten med 0,25 prosentenheter på rentemøtet i september, forventes en stigende rentebane de nærmeste årene. Det er lagt til grunn at budsjettrenten blir 39 rentepunkter høyere i 2019 enn forutsatt i årets budsjett. Utover i planperioden forventes rentenivået å øke ytterligere. Høyere rentenivå kombinert med vekst i lånegjelden vil gi økte finansutgifter. Mot slutten av planperioden anslås finansutgiftene å være nesten 40 millioner kroner høyere enn i Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2019 Statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem 8. oktober i år. Rådmannen har i forslaget til økonomiplan bygget på de forslag og forutsetninger som regjeringen legger opp til for Det må påregnes at den videre behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget kan medføre endringer i det økonomiske opplegget for kommunene. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å innarbeide mindre budsjettekniske endringer som følge av Stortingets behandling. Dersom Stortingets behandling innebærer større endringer i det kommuneøkonomiske opplegget vil rådmannen komme tilbake til dette i egen sak. Ved fremleggelsen av neste års statsbudsjett oppjusterer regjeringen årets skatteinntekter i kommunene med 2,1 milliarder kroner forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2018 (RNB-2018). Side 52 av 210

53 Dette innebærer at årets skattevekst oppjusteres fra 1,0 til 2,4 prosent. Merskatteveksten har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytte til personlige skattytere for 2017, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Rådmannen har i tilleggsnotat til 2. tertialrapport 2018 foreslått at årets skatteanslag for Drammen kommune oppjustertes med om lag 26 millioner kroner for å tilpasses den forventede nasjonale merskatteveksten. I kommuneproposisjonen for 2019 la regjeringen til grunn en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter i størrelse 2,6 3,2 milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2019 legger regjeringen opp til reell vekst i nedre ende av intervallet på 2,6 milliarder kroner målt i forhold til anslag på inntektsnivå i RNB Hele realveksten i de frie inntektene tilfaller kommunene. Sammenliknet med anslag på regnskap 2018 blir realveksten i kommunenes frie inntekter i 2019 på 0,5 milliarder kroner. Merskatteveksten i 2018 kan dermed ses på som en forskuttering av den skisserte veksten som kommuneproposisjonen la opp til, og er en engangsinntekt som ikke vil kunne finansiere varige økninger i driftsutgiftene. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting (kommunal deflator 3 ) på 2,8 prosent fra 2018 til Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Lavere befolkningsvekst gir betydelig lavere merutgifter enn det som har vært vanlig de seneste årene. Regjeringen legger til grunn at merutgifter for kommunene på om lag 1,6 milliarder kroner finansieres innenfor veksten i frie inntekter. I tillegg må økte pensjonskostnader utover deflator på anslagsvis 500 millioner kroner dekkes av veksten i Regjeringen begrunner videre 500 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter med følgende statlige satsinger: Opptrappingsplan for rusfeltet 200 millioner kroner Tidlig innsats i skolen 200 millioner kroner Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering 100 millioner kroner Etter dette gir ikke veksten i de frie inntektene i 2019 rom for å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Regjeringen peker imidlertid på effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren, og anslår at et effektiviseringskrav på 0,5 prosent ville øke handlingsrommet med om lag 1,2 milliarder kroner i Vekst i kommunenes frie inntekter i 2019 Nominelle priser* 2018 ** 2019 Endring % Skatter i alt ,8 Herav skatt på inntekt og formue ,8 Rammetilskudd ,4 Sum frie inntekter ,9 * Prisveksten i kommunesektoren i 2019 (deflator) er anslått til 2,8 prosent ** Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer. Når det gjelder virkninger for Drammen kommune, vises til nærmere omtale under Sentrale inntekter. 3 Vektet indikator for lønnsvekst (vekt 65 prosent) og prisvekst (vekt 35 prosent) i kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2019 legges til grunn lønnsvekst på 3,25 prosent og prisvekst vil være på 1,96 prosent. Side 53 av 210

54 Kommunal skattøre Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. Basert på nevnte målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent kommunenes samlede inntekter foreslår regjeringen at den kommunale skattøren for 2019 for personlige skattytere reduseres med 0,25 prosentenheter til 11,55 prosent. Kommunal skattøre 2018 og 2019 Kommune Skattøre ,80% Forslag skattøre ,55% Inntektssystemet Det ble gjennomført forholdsvis omfattende endringer i inntektssystem for kommunene fra og med Det legges derfor ikke opp til endringer i inntektssystemet for kommunene i Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 932 den 13. juni i år bedt regjeringen sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Fram mot kommuneproposisjonen 2020 vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet nærmere. Det er også gjennomført et prosjekt for å se på hvordan man kan fange opp variasjoner i kommunenes utgifter til rus og psykisk helse i inntektssystemets utgiftsutjevning. Med utgangspunkt i resultatene og anbefalingene i dette prosjektet vil KMD arbeide videre med denne problemstillingen. Det er vedtatt at vektingen av delkostnadsnøklene fra og med 2017 skal oppdateres årlig med faktiske utgiftsandeler fra sist tilgjengelige Kostra-rapportering. Dette innebærer at sektorvektingen for 2019 er basert på endelige Kostra-tall for regnskapsåret I tillegg kan nevnes at satsene for regionsentertilskuddet som tildeles kommuner der det i perioden ble fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing ikke blir deflatorjustert i Drammen kommune mottar i år 6,7 millioner kroner i slikt tilskudd, og vil motta samme beløp i Tilskuddet videreformidles for øvrig til Nye Drammen og benyttes til etablering av den nye kommunen. Endringer i oppgavefordelingen og innlemming av øremerkede tilskudd Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Den foreslåtte realveksten på om lag 2,6 milliarder kroner i kommunenes frie inntekter er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer og innlemming av øremerkede tilskudd mv., da disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker, og totalt tilføres kommunenes rammetilskudd 132,8 millioner kroner i 2019 som følge av disse endringene. Side 54 av 210

55 De største korreksjonssakene i 2019 er: o Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter- psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet 185,0 mill. kr o Statlige og private skoler økning i elevtall -103,3 mill. kr o Takstoppgjøret for allmennleger i 2018 helårseffekt 100,0 mill. kr o o Skjønnstilskudd 2018 engangsbevilgning til retaksering eiendomsskatt -74,5 mill. kr Økt foreldrebetaling i barnehage med 50 kroner per måned fra 1. august ,8 mill. kr De enkelte korreksjonssakene med beregnet virkning for Drammen kommune fremgår av egen tabell i del 5.4 Sentrale inntekter skatt og rammetilskudd. Tilskudd til bosetting og integrering av flyktninger Integreringstilskuddet utbetales over en periode på 5 år fra bosettingsåret. Tilskuddet er i forslaget til statsbudsjett 2019 økt med 1,0 prosent, og utgjør etter dette kroner i femårsperioden. Det er satsene for voksne og barn i familie år 1 som øker mest med 1,9 prosent. Dette innebærer at tilskuddssatsene økes mindre enn kommunal deflator på 2,8 prosent. Særtilskuddet for enslige mindreårige flyktninger er i statsbudsjettet for 2019 foreslått nedjustert med om lag 2 prosent. Tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna, slik at det gir insentiv til å bosette disse. I forhold til satsene for 2018 innebærer dette en reell nedgang på om lag 4,8 prosent i gjennomsnitt. Særtilskudd enslige mindreårige flyktninger satser 2018 og Endring Sats lav ,85 % Sats høy ,07 % Som følge av redusert bosetting av flyktninger forventer Drammen kommune betydelig nedgang i inntektene både fra integreringstilskudd og særtilskudd enslige mindreårige flyktninger i den kommende økonomiplanperioden. Denne utfordringen forsterkes av den foreslåtte realnedgangen i satsene i statsbudsjettet for Det vises for øvrig til nærmere omtale av inntektsforutsetningene under Sentrale inntekter Integreringstilskudd og Særtilskudd enslige mindreårige flyktninger. Tilskudd til ressurskrevende tjenester økt egenandel Det foreslås å øke innslagspunktet for tilskuddet til ressurskrevende tjenester med kroner utover justering for lønnsvekst i Nytt innslagspunkt blir etter dette på kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 prosent. For Drammen kommune er dette beregnet å gi en årlig merutgift på 3,4 millioner kroner. Siden statens tilskudd i 2019 dekker refusjon av kommunenes utgifter i år vil innstrammingen slå inn i kommuneregnskapet allerede i Rådmannen har i tilleggsnotat til 2. tertialrapport 2018 foreslått at programområdene 02 Oppvekst og 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester kompenseres for merutgiftene med henholdsvis 0,6 og 2,8 millioner kroner i årets budsjett. Merutgiftene er også foreslått kompensert i rammene for de to programområdene i økonomiplan Side 55 av 210

56 Andre forhold av lokal betydning Det er i statsbudsjettet for 2019 foreslått å videreføre tilskuddet til områdesatsing på Fjell med 10,6 millioner kroner. Midlene er forutsatt benyttet både til områdeutvikling (investeringer) og tjenesteutvikling. Brageteateret får 1,5 millioner kroner for å utvikle en «ny forestilling» Buskerudbyen får 80 millioner kroner i belønningsmidler i 2019 Det settes av 620 millioner kroner til oppstart InterCity Vestfoldbanen, med nytt dobbeltspor Drammen-Kobbervik, ombygging av Drammen stasjon og ombygging av Gulskogen stasjon 5.3 Grunnlaget for budsjetteringen Her gjøres det nærmere rede for diverse budsjettekniske forutsetninger som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplan Dette gjelder forhold som pris- og lønnskompensasjon, pensjonspremier og foreslåtte endringer i kommunale priser og gebyrer. Pris- og lønnskompensasjon Budsjettrammene er i utgangspunktet omregnet til 2019-kroner i samsvar med de forutsetninger for lønns- og prisvekst som regjeringen har lagt til grunn i forslaget til neste års statsbudsjett. Regjeringen legger til grunn en kommunal deflator på 2,8 prosent i 2019, basert på følgende forutsetninger: Prisvekst: 1,96 prosent (vekt 35 prosent) Lønnsvekst 3,25 prosent (vekt 65 prosent) Programområdene er foreløpig kompensert med 20,9 millioner kroner i helårsvirkninger av lønnstillegg som er gitt i 2018 (overheng beregnet til 0,6 prosent). Forventet lønnsvekst utover overheng fra årets oppgjør er avsatt til sentral lønnsreserve med om lag 58,9 millioner kroner. Den sentrale lønnsreserven vil bli fordelt mellom virksomhetene etter hvert som resultatene av neste års lønnsoppgjør foreligger. Pensjonspremier Kommunens tre pensjonsleverandører Drammen kommunale pensjonskasse (DKP), KLP og Statens pensjonskasse (SPK) har uendret eller marginalt lavere pensjonspremie i Nye satser fremgår av tabellen nedenfor. Endringene gir så marginale utslag at det ikke er gjort justeringer i programområdenes rammer. Pensjonspremier (arbeidsgivers andel) 2017 og 2018 Premiesatser (inkl. AFP-tillegg) Drammen kommunale pensjonskasse (DKP)* 11,70 % 11,60 % Kommunal Landspensjonskasse (KLP) 10,72 % 10,68 % Statens pensjonskasse (SPK) 10,70 % 10,70 % * Inklusiv 0,6% påslag for AFP De fastsatte premiesatsene for 2019 er også lagt til grunn i beregningen av neste års premieavvik. Det vises til nærmere omtale under Fellesutgifter/ufordelte poster. Side 56 av 210

57 Rentebaner Rentebanen for den kommende fireårsperioden er basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten. Det legges til grunn at rentenivået fortsatt vil holde seg på et forholdsvis lavt nivå, men det forventes likevel en stigende rentekurve i den kommende planperioden. Basert på forventet renteutvikling er det lagt til grunn en gjennomsnittlig tre måneders Nibor-rente på 1,44 prosent i Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever er det lagt til grunn en forventet lånerente for lån med kortsiktige vilkår på 2,04 prosent det første årene i planperioden. Dette er 39 rentepunkter høyere enn budsjettrenten i I forhold til gjeldende økonomiplan innebærer en økning med 19 rentepunkter i Ut over i planperioden forventes en budsjettrenten å stige med 45 rentepunkter i 2020 og ytterligere 43 punkter fra Budsjettforutsetning rentebane måneder Nibor 1,05 % 1,44% 1,89% 2,32% 2,32% Margin 0,60 % 0,60 % 0,60% 0,60% 0,60% Anslag innlånsrente 1,65 % 2,04 % 2,49% 2,92% 2,92% Endringer i kommunale priser og gebyrer Forslag til betalingsregulativ for de kommunale tjenestene i 2019 fremgår av vedlegg V til innstillingen. Som hovedregel foreslås at justeres kommunens priser og gebyrer økes i samsvar med den kommunale deflatoren som er anslått til 2,8 prosent i statsbudsjettet for Rådmannen legger opp til at dagens sosiale profil med inntektsgradering/friplasser og søskenmoderasjon innenfor de tunge tjenesteområdene videreføres. Nærmere om foreslåtte endringer innenfor enkelte av betalingsordningene: Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 at maksimalprisene for opphold i barnehager økes med kommunal deflator fra 1. januar I tillegg foreslås at maksimalprisen økes med ytterligere 50 kroner til kroner per måned fra 1. august I forhold til dagens pris på kroner per måned innebærer dette en økning på 4,4 prosent. Inntektsgrensen for gratis barnehage i Drammen foreslås videreført på dagens nivå på kroner i Tilsvarende inntektsgrense videreføres for gratis plass ved Kulturskolen og i skolefritidsordningen/aktivitetsskolen. Parkeringsavgiftene foreslås økt med 1 krone per time både i sone 1 (Bragernes og Strømsø sentrum) og sone 2 (ytre sone). I sone 3 (Marienlyst/Drammenbadet) foreslås parkeringsavgiftene videreført med 18 kroner per time. Eksisterende avgiftstider foreslås videreført det vil si mandag til fredag klokken og lørdager klokken I henhold til forskrift videreføres takstene for boligsone- og beboerkort uendret i Årsgebyrene for vann og avløp foreslås økt med henholdsvis 5 og 7 prosent i Renovasjonsgebyrene innkreves av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) på vegne av eierkommunene. Fra og med 2018 innkreves gebyrene innenfor et felles selvkostregime. Styret for RfD foreslår at gebyrsatsene i Drammen økes med i gjennomsnitt 2,0 prosent i Det vises til nærmere omtale under programområde 14 Vann og avløp samt til selskapets innspill som følger som vedlegg 9. Side 57 av 210

58 5.4 Sentrale inntekter Tabellen nedenfor viser utviklingen i bykassens sentrale inntektsposter i planperioden. Disse inntektene omfatter skatt og rammetilskudd - som utgjør om lag 76 prosent av bykassens samlede driftsinntekter - og øvrige sentralt førte statstilskudd. Drammen kommunes frie inntekter øker med 2,85 prosent i 2019, sammenliknet med revidert budsjett per 2. tertial Dette tilsvarer en merinntekt på om lag 105 millioner kroner. Økningen er marginalt høyere enn den kommunale deflatoren på 2,8 prosent. I samsvar med regjeringens opplegg i forslaget til statsbudsjett 2018 forventes kommunenes skatteinntekter å øke med 1,8 prosent neste år, mens rammetilskuddet øker med 4,4 prosent. Den moderate veksten i skatteinntektene må ses i forhold til forventningen om betydelige merskatteinntekter i 2018, jfr. den kraftige oppjusteringen av årets skatteanslag i forslaget til statsbudsjett Som nærmere omtalt under Samfunnsutvikling har Drammen kommune en svært lav befolkningstilvekst både i 2017 og i 1. halvår Per utgangen av 2. kvartal i år var befolkningsveksten i Drammen på 0,54 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. I samme periode var den nasjonale befolkningsveksten på 0,66 prosent. Isolert sett bidrar dette til en svekkelse av kommunens frie inntekter med i overkant av 20 millioner kroner i 2019, sammenliknet med forutsetningene i økonomiplan Den moderate veksten i frie inntekter fra 2018 til 2019 må derfor også ses i forhold til dette. Utvikling i sentrale inntekter Beløp i millioner 2019-kroner Vedtatt budsjett Revidert budsjett (forslag 2. tertial) SENTRALE INNTEKTER , , , , , ,00 Skatt på inntekt og formue , , , , , ,90 Rammetilskudd , , , , , ,90 Integreringstilskudd (netto) -127,9-131,4-101,9-79,5-66,8-59,5 Vertskommunetilskudd asylmottak -2,1-0, Kompensasjonstilskudd ,2-16,2-16,6-16,9-16,4 Særtilskudd enslige mindreårige ,5-26,9-24,8-23,3 Skatt og rammetilskudd Anslagene for Drammen kommunes frie inntekter fra skatt og rammetilskudd tar utgangspunkt i anslag for kommunens skatteinntekter i 2018 og de forutsetninger som regjeringen har lagt til grunn i forslaget til statsbudsjett for Følgende beregningstekniske forutsetninger er lagt til grunn: Prognose for lokal skatteinngang pr. 2. tertial 2018, oppjustert til 1,4 prosent vekst, benyttes som basis. Prognose for nasjonal skatteinngang 2019 i forslaget til statsbudsjett basert på 1,8 prosent vekst Side 58 av 210

59 Rammetilskudd 2019 er basert på regjeringens forslag i statsbudsjettet med en reell vekst i kommunenes frie inntekter på om lag 2,6 milliarder kroner. Regjeringen har ikke gitt signaler om realveksten utover i perioden, men i samråd med Nye drammen og Nedre Eiker og Svelvik kommuner er det lagt til grunn en reell vekst i kommunenes frie inntekter på 1,4 milliarder kroner per år i perioden Dette er i hovedsak ment å dekke kommunenes demografikostnader de kommende årene, og gir ikke rom fore realvekst utover dette. Det er korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd og endringer i oppgavefordelingen i 2019 mellom stat og kommune. Befolkningsvekst i planperioden basert på SSB s nyeste befolkningsframskriving fra juni 2018 alternativ MMMM, Dette tilsier en befolkningsvekst i Drammen i underkant av 1 prosent per år, mens den nasjonale befolkningsveksten er anslått til 0,7 prosent per år. Skatteanslaget Som nevnt har regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019 oppjustert vekstanslaget for kommunenes skatteinngang i 2018 fra 1,0 til 2,4 prosent. Oppjusteringen er basert på nye prognoser for årets skatteinngang, og forklares med større uttak av utbytte til personlige skattytere enn tidligere antatt i Drammen kommunes skatteanslag for 2018 er i forslaget til 2. tertialrapport 2017 oppjustert til tilsvarende vekst fra 0,1 til 1,4 prosent. Forventningen om lavere skattevekst i Drammen enn resten av landet må ses i forhold til at kommunen i 2017 mottok eldre restskatt tilsvarende i overkant av en prosent av skatteinngangen. For 2018 legger som nevnt regjeringen opp til en nasjonal skattevekst på 2,4 prosent. Dette innebærer en oppjustering med om lag 2,1 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett Det moderate vekstanslaget for 2019 må ses på bakgrunn av oppjusteringen av skatteinntektene i Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2018 bygger blant annet på forutsetning om 1,3 prosent sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,25 prosent lønnsvekst fra 2018 til For å opprettholde målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunenes inntekter foreslås at den kommunale skattøren for 2018 settes ned fra 11,8 til 11,55 prosent. Rådmannen legger til grunn at kommunens skatteinntekter vil utvikle seg i takt med den nasjonale skatteinngangen. Skatteanslaget baseres derfor på forutsetningen om at skatt per innbygger skal være på samme nivå som i revidert budsjett 2018 det vil 97,6 prosent av landsgjennomsnittet. Med utgangspunkt i denne forutsetningen legges opp til en vekst i Drammen kommunes skatteinntekter med 2,0 prosent neste år tilsvarende et skatteanslag på millioner kroner. I resterende del av planperioden videreføres forutsetningen om skatt per innbygger på 97,6 prosent av landsgjennomsnittet. Med tidligere omtalte forutsetninger om forventet realvekst i frie inntekter vil dette gi en reell vekst i Drammen kommunes skatteinntekter på 0,7 prosent per år. Som følge av at SSBs prognoser forventer en noe sterkere befolkningsvekst i Drammen enn nasjonalt vil den lokale skatteveksten ligge om lag 0,3 prosentenheter høyere enn den nasjonale veksten for årene Rammetilskuddet Som omtalt i del 2.2. Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2019 legges det ikke opp til endringer i inntektssystemet neste år. I samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag budsjetteres med et rammetilskuddet for 2019 på 1 719,5 millioner kroner før inntektsutjevning. Ut fra de budsjetterte skatteforutsetninger er beregnet at Drammen kommune vil motta 4 millioner kroner i netto inntektsutjevning i Samlet rammetilskudd blir etter dette på 1 723,5 millioner kroner. Dette inkluderer 3,5 millioner kroner i ordinært skjønn fra Fylkesmannen i Buskerud og 5,7 millioner kroner i overgangsordning for kommuner som slås sammen. I tillegg vil Drammen kommune også i 2019 motta 6,7 millioner kroner i regionsentertilskudd som utbetales til kommuner som har besluttet å slå seg Side 59 av 210

60 sammen. Denne inntektene er forutsatt overført til Nye Drammens budsjett for etablering av ny kommune. I forhold til justert anslag for 2018 øker rammetilskuddet i 2019 med 3,9 prosent. Basert på oppdaterte kriteriedata i inntektssystemet for 2019 reduseres kommunens indeks for beregnet utgiftsbehov fra 0,9979 til 0,9943 neste år. Dette bidrar isolert sett til en forverring i Drammen kommunes utgiftsutjevning med om lag 15 millioner kroner i Forutsetningene for beregning av frie inntekter i er som nevnt harmonisert med Nedre Eiker og Svelvik kommuner. Med de omtalte vekstforutsetninger vil det bli moderat vekst i rammetilskuddet utover i planperioden. Veksten vil ligge i intervallet millioner 2019-kroner per år i perioden Som følge av innlemming av øremerkede tilskudd, oppgaveendringer mv. er det foretatt flere beregningstekniske korreksjoner i rammetilskuddet for Tabellen nedenfor viser at disse endringene innebærer en netto tilførsel til kommunens rammetilskudd på 2,7 millioner kroner neste år. Programområdenes rammer er i hovedsak korrigert for virkningen av de beregningstekniske korreksjonene. Rammetilskuddet 2019 korreksjon for oppgaveendringer mv. Tiltak (mill kroner) Økt makspris i barnehage (utover deflator) fra red. etterspørsel Forslag Statsbudsjett 2019 Prog. område -0, Økt inntektsgrense for gratis kjernetid for 3-5 åringer i barnehage fra helårseffekt 0, Taksoppgjøret for allmennleger i helårsvirkning 1,289 * Sum helårsvirkning oppgaveendringer mv. fra ,615 Boligsosialt kompetansetilskudd 0, Boligsosiale tilskudd 0, Sum innlemming øremerkede ordninger i ,316 Gratis kjernetid i barnehage for 2-åringer fra , Økt makspris i barnehage (50 kr/mnd) fra , Kommunal betalingsplikt for utksrivingsklare pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling fra , Uttrekk flere elever i statlige/private skoler - fra 109 til 154 elever per ,331 12** Sum "nye" oppgaveendringer mv. i ,795 Sum oppgaveendringer mv. totalt i statsbudsjettet ,726 * Virkningene av takstoppgjøret 2018 for allmennleger er kompensert programområde 05 Helse-, sosialog omsorgstjenester fra den sentrale lønnsreserven. ** Rammen for programområde 12 Grunnskole korrigeres for faktisk endring i antall elever i private skoler basert på statens sats på kroner Frie inntekter under landsgjennomsnittet Drammen kommune hadde i 2017 frie inntekter (inkludert eiendomsskatt) på 92 prosent av landsgjennomsnittet, når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehov. Dette er lavere enn de andre ASSS- Side 60 av 210

61 kommunene. Bildet modereres imidlertid noe hvis inntekter fra eiendomsskatt holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Drammen kommune har da et inntektsnivå på 97 prosent av landsgjennomsnittet, og ligger da noe høyere enn Fredrikstad og Kristiansand. Drammens forholdsvis lave inntektsnivå innebærer naturlig nok at kommunen i utgangspunktet har strammere rammer enn de andre større byene og landsgjennomsnittet. Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet 2017 (ASSS-kommunene) Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Integreringstilskudd mv. For 2018 anmodet IMDi Drammen kommune om en bosetting av 65 personer herav 5 enslige mindreårige flyktninger. Drammen kommune har foreløpig ikke mottatt anmodning fra IMDi om bosetting av flyktninger i Rådmannen legger derfor foreløpig lagt til grunn en bosetting tilsvarende opprinnelig vedtak for Det vil bli lagt fram egen sak om endelig bosettingskvote for 2019 når formell henvendelse fra IMDi foreligger. Satsene i integreringstilskuddet er i forslaget til statsbudsjett 2019 foreslått justert med i gjennomsnitt 1,0 prosent det vil si 1,8 prosentenheter lavere enn den kommunale deflatoren. Det er satsene for tilskudd til voksne og barn i familie i bosettingsåret som øker mest med 1,8 prosent. Samlet integreringstilskudd over femårsperioden går etter dette opp fra til kroner per person noe høyere ved bosetting av enslige voksne personer ( kroner). Forutsatt bosettingskvote vil medføre betydelig reduksjon i antall personer som utløser integreringstilskudd etter hvert som de store bosettingskullene spesielt fra årene 2015 og faller ut av tilskuddsordningen. Dette vil i kombinasjon med reell nedgang i tilskuddssatsene gi et betydelig inntektsbortfall i planperioden. Inntektsbortfallet i fireårsperioden er beregnet til 67 millioner kroner, fra 126,9 millioner i 2018 til 59,5 millioner kroner i Spesielt vil endringen fra 2018 til 2019 bli krevende med et beregnet inntektsbortfall på 25 millioner kroner. Reduserte inntekter utløser behov for å tilpasse kostnadene i de virksomhetene som leverer tjenester til disse gruppene. Utfordringene med å redusere kostnader tilsvarende inntektsbortfallet forsterkes av at størstedelen av integreringstilskudd blir utbetalt i starten av bosettingsperioden, mens kostnadene Side 61 av 210

62 kommer noe senere. For å kompensere for dette er det naturlig å benytte «sparepenger» fra disposisjonsfondet, som ble opparbeidet når inntektene var store (2015/16), for å opprettholde en tilfredsstillende egenfinansiering av investeringer. Som nærmere omtalt under programområde 13 Introduksjonstjenester er det lagt til grunn omstilling og rammetilpasning som følge av redusert bosetting på 13,9 millioner kroner i 2019 stigende til 20,4 millioner kroner i Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger I statsbudsjett for 2017 ble det vedtatt å endre ordningen med refusjon av kommunene utgifters til et særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna, slik at det gir insentiv til å bosette disse. For 2019 foreslår regjeringen at satsene reduseres med i gjennomsnitt nesten 2 prosent tilsvarende en reell nedgang på nesten 4,8 prosent når det korrigeres for kommunal deflator. Særtilskudd til enslige mindreårige flyktninger satser 2018 og Endring Sats lav * -1,85 % Sats høy * -2,07 % * Forslag til statsbudsjett 2019 I tillegg er antall enslige mindreårige flyktninger redusert. Med forutsetning om fortsatt lav bosetting med fem enslige flyktninger per år vil det bli en betydelig nedgang i antall personer som Drammen kommune mottar tilskudd for utover i planperioden. Dette fører til mindreinntekter fra særtilskuddet til enslige mindreårige flyktninger. I planperioden forventes inntektene fra ordningen å gå ned fra 44 millioner kroner i 2018 til 34,5 millioner kroner i 2019 og til om lag 23 millioner kroner i Som nærmere omtalt under programområde 02 Oppvekst legger rådmannen opp til at mindreinntektene fra særtilskuddet i stor grad motsvares gjennom uttrekk fra utgiftsrammen. I 2019 foreslås et uttrekk på 9,8 millioner kroner, stigende til 18,0 millioner kroner i Vertskommunetilskudd asylmottak Det er i gjeldende økonomiplan lagt til grunn en årlige inntekt på 2,1 millioner kroner i vertskommunetilskudd knyttet til Drammen asylmottak. Siden asylmottaket ble nedlagt 28. februar 2018 vil ikke kommunen lenger motta slikt tilskudd. Kompensasjonstilskudd Ordningene med kompensasjonstilskudd knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg videreføres i 2019 for prosjekter det tidligere er gitt tilsagn om. Det er i tillegg tatt hensyn til rentekompensasjons-ordningene for skolebygg/svømmehaller og kirkebygg som er innført fra Etter vedtak i Stortinget fastsettes renten i kompensasjonsordningene fra og med regnskapsåret 2017 til Husbankens flytende rente fratrukket 0,5 prosentenheter. Basert på Husbankens renter for november og desember 2018 er det lagt til grunn en rente på 1,17 prosent ved beregning av kompensasjonstilskuddene i Samlet kompensasjonstilskudd er for 2019 beregnet til 16,2 millioner kroner, som er 1,5 millioner kroner lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Som følge av simulert avdragseffekt vil kompensasjonsgrunnlaget avta gradvis utover i perioden, Samtidig er det på grunnlag av den Side 62 av 210

63 budsjetterte rentebanen lagt til grunn en stigende renteforutsetning utover i perioden. For 2022 er kompensasjonstilskuddet anslått til 16,4 millioner kroner. 5.5 Gjeld og finansposter Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen. Med unntak av formidlingslån i Husbanken skal alle låneopptak for Drammen kommune som juridisk enhet skje i regi av Lånefondet. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til cirka millioner kroner ved utgangen av Dette er noe høyere enn forutsetningen i gjeldende økonomiplan. Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger, samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del fire. Det satses videre på investeringer innenfor skole og barnehage, helse, vann og avløp, idrett, samferdsel og fellesarealer. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med 438,6 millioner kroner i planperioden gir dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2018 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Økningen i lånegjelden fremkommer som en netto mellom låneopptak og avdrag i perioden. Ved beregning av avdrag legger kommunen til grunn en nedbetalingstid på lånegjelden på om lag 25 år. Dette innebærer en raskere nedbetaling enn regnskapsforskriftens krav til minimumsavdrag. I ny kommunelov legges det imidlertid opp til skjerpede krav til minimumsavdrag, og dette kan gi betydelig økning i avdragsutgiftene for Drammen kommune. Lånefondets gjeld utvikling (anslag) Millioner kroner Lånefondets gjeld per Side 63 av 210

64 Utviklingen i Drammen kommunes brutto lånegjeld (mill. kroner) Brutto investeringsutgifter, finansiering og avdrag i perioden Mill.kr. Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021 Prognose 2022 Sum Brutto investeringsutgifter 991,4 951,3 716,7 734, ,6 Kapitaltilskudd 12,0 12,0 12,0 12,0 48,0 Egenfinansiering - 132,0-127,1-88,4-91,1-438,6 Statstilskudd - 33,9-5,0-5,0-5,0-48,9 Moms kompensasjon - 127,9-123,1-93,4-97,0-441,4 Salg - 20,0-20,0-20,0-20,0-80,0 Sum lånebehov 689,5 688,1 521,9 533, ,7 Avdrag 228,5 246,2 262,7 271, ,6 Sum netto økning i gjeld 461,0 441,9 259,2 261, ,0 Kommunens lånegjeld anslås ved utgangen av 2018 til millioner kroner. Som det fremgår av tabellen vil gjelden øke med 461 millioner kroner fra 2018 til Investeringer eksklusive vann og avløp er budsjettert å utgjøre 340 millioner kroner i Deflator er satt til 2,8 prosent og utgjør ca. 128 millioner kroner. Dette gir en realøkning i gjeld knyttet til andre investeringer enn i vann og avløp på cirka 212 millioner kroner i I økonomiplan perioden er det lagt opp til investeringer i VA på 474 millioner kroner. I tillegg er det satt av 217 millioner kroner i Drammen Eiendom til rentable investeringer som i hovedsak er kjøp av utleieboliger og strategiske eiendommer som gir grunnlag for inntekter. Sammenlignet med andre kommuner har Drammen kommune en høy lånegjeld. Dette er tilfelle om man ser på utviklingen i brutto lånegjeld eller om man ser på utvikling av netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter, alternativt i forhold til innbyggertall. Side 64 av 210

65 Store verdier Når en vurderer kommunens gjeld, bør den sees i lys av kommunens verdier. Drammen kommune eier tradisjonelle kommunale aktiva som veier, anlegg og bygninger. I tillegg eier drammen kommune aksjer i en rekke selskap. De viktigste ut fra kommersielle kriterier er Glitre Energi AS, Lindum AS, Drammen kino AS, Thamsgaten og Grev Wedel Parkeringshus AS og Drammen kommune eiendomsutvikling AS. Selskapene gir årlig utbytter, og i 2019 forventes utbytter på til sammen 84,5 millioner kroner. Eierstrategiene angir at utbytte normalt utgjør 50 prosent av selskapenes overskudd. De resterende 50 prosent blir igjen i selskapene for videreutvikling og ny verdiskapning for eierne. Dette indikerer at selskapenes avkastning og utbyttekapasitet er god. Det er ikke gjennomført verdivurdering av markedsverdien på kommunens aksjeposter. Med bakgrunn i selskapenes løpende avkastning, og underliggende verdier i eiendom er det likevel grunn til å gjøre forsiktige anslag om at selskapene har en samlet verdi på 3-4 milliarder kroner. Det vil si over halvparten av kommunens samlede gjeld. Det vises til omtale av selskapene i økonomiplanens del 8 Eierstyring. Figuren nedenfor viser konserntall for 2017 for Drammen kommune med kommunale foretak (KF) og andel av netto gjeld i interkommunale selskaper (IKS) er hvor Drammen kommune har eierandeler. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2017 konserntall Anvendelse av lånefondets innlånsmidler Figuren nedenfor viser fordelingen av lånefondets innlånsmidler slik den er forventet å være per utgangen av Korrigert for vann og avløp er gjelden på millioner kroner. Av dette utgjør Drammen bykasses andel millioner kroner. Som følge av høy investeringsaktivitet i Drammen Eiendom i 2018 og utsatt ferdigstillelse av prosjekter, forventes lånefondet å ha ubrukte lånemidler i størrelsesorden 306 millioner kroner ved utgangen av Side 65 av 210

66 Anvendelse av lånefondets innlån Drammen kommunes lånefond - status Ubrukte lånemidler Øvrige utlå (KF mv) Bykassen - øvrige utlån Bykassen - VA Drammen Eiendom KF Brutto lånegjeld - Lånefondet Renteforutsetninger Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten og 3 måneders Nibor. Norges Bank opprettholdt frem til september en uendret styringsrente for 2018 på 0,5 prosent. Som varslet økte Norges Bank styringsrenten fra 0,50 prosent til 0,75 prosent på rentemøtet den 20.september. Dette er den første renteøkningen i Norge på 7,5 år. Renteøkningen var tydelig signalisert og var derfor helt i tråd med markedets forventninger. Samtidig nedjusterte sentralbanken sine prognoser på fremtidig rentebane. Norges Bank fremhever at det er usikkerhet rundt virkningene av høyere rente som taler for å gå varsomt frem i rentesettingen, samtidig som innenlandsk etterspørsel og lønnsvekst ventes noe lavere enn tidligere anslått. Rentebanen ved slutten av Norges Banks prognoseperiode (desember 2021) indikerer en styringsrente rundt 2 prosent. Dette betyr fem ytterligere renteøkninger. Det bekreftes at neste renteøkning mest sannsynlig vil skje i løpet av første kvartal Nibor var på sitt laveste nivå ved inngangen til 2018 med 3 måneders Nibor på 0,78 prosent, og har deretter hatt en stigende kurve gjennom hele Ved utgangen av oktober er 3 måneders Nibor 1,14 prosent med et gjennomsnitt for året på 1,03 prosent. Side 66 av 210

67 Utviklingen i 3 måneder NIBOR 2018 Rådmannen har valgt å legge Norges Banks renteprognose til grunn ved fastsettelse av budsjettrenten for planperioden Budsjettrenten tar utgangspunkt i styringsrenten med et marginpåslag (Nibor-påslag) på 0,40 prosentpoeng og en kredittpåslag på 0,60 prosentpoeng over Nibor for lange lån. Dette er i tråd med Kommunalbankens anbefalte budsjettrente for kommunesektoren. For 2019 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,44 prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 2,04 prosent for lån med lang løpetid. Budsjettforutsetning rentebane måneder Nibor 1,44 % 1.89 % 2,32 % 2,32 % Margin 0,60 % 0,60 % 0,60% 0,60% Anslag innlånsrente 2,04 % 2,49 % 2,92% 2,92% Utover i planperioden er det knyttet usikkerhet til renteutviklingen. Renten påvirkes av forhold som utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisene. Basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten legger rådmannen til grunn en jevnt stigende rentekurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 1,44 til 2,32 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført til dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Rentefølsomhet i lånefondet Med en høy gjeld er Drammen kommune eksponert for rentesvingninger. Svingningene reduseres ved å sikre deler av låneporteføljen. I henhold til finansreglementet skal minimum 1/3 av gjeldsporteføljen ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn ett år), mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente skal fordeles i segmenter på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. Side 67 av 210

68 Rådmannen søker å oppnå en godt tilpasset renteprofil basert på utvikling i kortsiktige og langsiktige renter. Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. Per 2. tertial 2018 utgjør lån som er rentesikret 54,8 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 45,2 prosent. Finansreglementet sier at andelen rentebinding skal ligge mellom 33 og 66 prosent. Av kommunens rentesikringsavtaler, vil tre kontrakter løpe ut i økonomiplanperioden. Om avtalene fornyes eller om det inngås sikring gjennom langsiktige låneavtaler vil vurderes opp mot hvordan renten og marginene utvikler seg. Rådmannen legger opp til at andelen av lånegjelden som er sikret skal være omkring 50 prosent i perioden Rentefølsomhet vurdert samlet for lånefondet og bykassens gjeld I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Glitre Energi AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Sikring av lånegjelden Millioner kroner Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021 Prognose 2022 Lånefondets eksterne gjeld Rentesikret gjeld (lange rentebetingelser og renteavtaler) Sum usikret gjeld Utlån til Glitre Energi As Utlån til Drammen kommunale pensjonskasse, Lindum og Drammen Scener Vann og avløp ( selvkost ) Kompensasjonstilskudd fra Husbanken Sum usikret gjeld utsatt for rentesvigninger Tabellen ovenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til utlån og rentebaserte inntektsgrunnlag. For 2019 vil det være cirka millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 100 basispunkter utover budsjettrenten på kort sikt vil kunne gi merutgifter i størrelsesorden millioner kroner i Rådmannen vurderer renteeksponeringen fortløpende i forbindelse med refinansiering av eksisterende lån og ved opptak av nye. Lånefondets resultatbudsjett Lånefondet har renteinntekter og avdragsinntekter fra bykassen og de kommunale foretakene. I all hovedsak er lånefondets utlån til Drammen Eiendom KF og bykassen. Kommunens eksterne låneopptak gjøres i lånefondet. Lånefondet har avdragskostnader og rentekostnader. Lånefondets resultat godskrives eller belastes bykassens driftsregnskap. Dette er i henhold til gjeldende regnskapsforskrift. Startlån inngår ikke i lånefondets portefølje, men administreres i bykassen. Side 68 av 210

69 I budsjettet og økonomiplanen er renteutgiftene beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året og rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. For lån med faste langsiktige lånebetingelser er faktisk rente benyttet i beregningen. For de kortsiktige lånene med flytende rente, som er knyttet opp mot Nibor, benyttes budsjettrenten som en forutsetning. Budsjettrenten benyttes også for å beregne rentekostnaden på rentesikringer. I 2019 er lånefondets renteutgifter beregnet til 154,2 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og en stigende rentekurve. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 58 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med omtrent 43 millioner kroner, fra 228,5 millioner kroner i 2019 til 271,2 millioner kroner i Lånefondets internrente på utlån er på 3,5 prosent. I 2019 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 49,8 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for låneporteføljen per 2. tertial i 2018 er beregnet til 2,44 prosent. Det forventes overskudd i lånefondet i hele økonomiplan perioden, dog antas resultatet å synke utover i perioden som følge av høyere innlånsrente. Lånefondets kontantresultat Beløp i millioner 2019-kroner Forslag rev. Budsjett pr FINANSIELLE POSTER 126,7 131,2 148,7 161,1 162,8 Renteutgifter 98,7 107,3 115,6 121,9 125,9 Renteinntekter -32,4-45,5-53,6-58,3-61,1 Avdragsutgifter til lånefondet 115,5 119,2 124,4 127,7 128,7 Resultat lånefond -55,1-49,8-37,7-30,1-30,7 Et mer detaljert oppsett finnes i budsjettforslaget for Drammen kommunes lånefond, jamfør vedlegg 2 om lånefondets budsjett Kommunale låneopptak må konkurranseutsettes i henhold til offentlige anskaffelsesregelverk. Innkjøpssamarbeidet for kommunesektoren i Buskerud, Telemark og Vestfold forhandlet en ny rammeavtale for kommunale låneopptak våren Drammen kommune er med på denne rammeavtalen og prekvalifiserte tilbydere ble Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og DNB. I tillegg tar lånefondet opp sertifikater og obligasjonslån i markedet. Drammen bykasses finansielle poster Bykassens finansielle poster er knyttet til eiendeler og gjeld, inntekter på videreformidling av startlån og lånefondets resultat. Bykassen har utlånte midler, i all hovedsak ansvarlige lån til Glitre Energi AS, Drammen kommunale Pensjonskasse og Lindum AS på til sammen 165 millioner kroner. Bykassen har renteinntekter fra innestående midler i bank og utlån. Bykassen har også renteinntekter på startlån. Bykassens rentekostnader er knyttet til bruk av trekkrettighet, rentekostnader til lånefondet og rentekostnad på startlån til Husbanken som videreformidles som startlån. Budsjetteknisk er det forutsatt at renteinntekter og kostnader på startlån fra Husbanken balanserer. Side 69 av 210

70 Overføringer fra bedrifter i form av eieruttak fra kommunale foretak og utbytte fra aksjeselskap selskap er budsjettert med en inntekt på 84,5 millioner kroner i Det vises til nærmere omtale av forutsetningene for utbytte og eieruttak i del 5. Drammen bykasse finansielle poster (ekskl. avskrivninger) Forslag rev. Beløp i millioner kroner budsjett pr FINANSIELLE POSTER 126,7 131,2 148,7 161,1 Renteutgifter 98,7 107,3 115,6 121,9 Renteinntekter -32,4-45,5-53,6-58,3 Avdragsutgifter til lånefondet 115,5 119,2 124,4 127,7 Resultat lånefondet -55,1-49,8-37,7-30,1 Bykassens lånegjeld Bykassens lånegjeld er i hovedsak knyttet til investeringer i VA-sektoren, vedlikehold av gater, veier og annen teknisk infrastruktur i tillegg til utlån til egne selskaper. Per utgangen av 2018 forventes bykassen å ha en gjeld til lånefondet på millioner kroner. Dette tilsvarer 40 prosent av kommunens samlede lånegjeld. Basert på rådmannens forslag til investeringsbudsjett for Drammen bykasse i perioden anslås gjelden å øke med 282 millioner kroner fra dagens nivå, og vil utgjør millioner kroner ved utgangen av Gjeld til Husbanken vedr. startlån er ikke inkludert i disse beløpene. Tabell Drammen bykasse gjeld til Lånefondet Millioner kroner Drammen bykasses gjeld til Lånefondet pr (estimert) Likviditet Drammen kommune har hatt en positiv og solid likviditet i Tabellen under viser utviklingen i likviditeten per måned fra januar 2016 til september Likviditeten ved utgangen av september er lavere enn på samme tidspunkt i de to forutgående år. Dette skyldes hovedsakelig at investeringsaktiviteten gjennom 2018 har vært høy og at lånefondet per oktober ikke har foretatt nye låneopptak inneværende år. Side 70 av 210

71 Likviditetsutvikling (inklusive 200 millioner kroner plassert i likvide pengemarkedsfond) I henhold til gjeldene bankavtale får Drammen kommune rente tilsvarende 3 måneders NIBOR + 50 basispunkter på bankinnskudd opp til 275 millioner kroner. Bankinnskudd over 275 millioner kroner gir en rente på 3 måneders NIBOR uten påslag. I 2018 (januar-september) har gjennomsnittlig bankinnskudd vært på 259 millioner kroner. I tillegg kommer 200 millioner kroner plassert i likvide pengemarkedsfond. Plassering av overskuddslikviditet I kapittel 6.3 i gjeldene budsjettreglement (vedtatt av bystyret 20. juni 2017) er det åpnet opp for at overskuddslikviditet kan plasseres i pengemarkedsfond med lav risiko med målsetting å oppnå en noe bedre avkastning enn ved plassering på konsernkonto. Per oktober 2018 er det plassert til sammen 200 millioner kroner i likvide pengemarkedsfond med lav risiko. For å spre risikoen er det plassert 100 millioner kroner i Fondsforvaltning sitt fond «Pluss likviditet II», 50 millioner kroner i Nordea sitt fond «Likviditet 20» og 50 millioner kroner i ODIN Pengemarked. Dette er midler som er svært likvide og kan tas ut av fondene i løpet av 1-3 dager ved behov. Finansreglement Bystyret fastsatte ved behandling av 1. tertialrapport 2017 revidert finansreglement for Drammen kommune. I henhold til reglementets punkt 2.2 skal finansreglementet vedtas årlig. Det er rådmannens vurdering at reglementet fungerer etter hensikten og det foreslås videreført uten endringer. Gjeldene finansreglement følger som vedlegg 12. Side 71 av 210

72 5.6 Fellesutgifter mv. Sentrale pensjonsposter I virksomhetenes regnskap utgiftsføres betalt pensjonspremie til kommunens tre pensjonsordninger i Drammen kommunale pensjonskasse, KLP (sykepleiere) og Statens pensjonskasse (pedagogisk personale). I henhold til den kommunale regnskapsforskriftens 13 er det imidlertid aktuarberegnet netto pensjonskostnad 4 som skal belastes driftsresultatet. Dette innebærer at driftsresultatet korrigeres for differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Dette benevnes som premieavvik 5 og føres mot balansen, slik at bokførte premieinnbetalinger resultatmessig jevnes ut over flere år. Balanseførte premieavvik amortiseres (tilbakeføres) med like store beløp over 7 år 6. Den reelle årlige belastningen i kommuneregnskapet består således av beregnet netto pensjonskostnad og amortisering av tidligere års premieavvik. For å begrense veksten i de akkumulerte premieavvikene la Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) over flere år fram til 2013 opp til en viss innstramming i parameterverdiene for beregning av netto pensjonskostnad. Fra 2014 har imidlertid ikke KMD foretatt ytterligere innstramminger i parameterverdiene. Sammen med lavere lønns- og G-vekst og har dette bidratt til å dempe utviklingen i pensjonskostnadene. I tillegg har omlegging av uføreordningen fra 1. januar 2015 hatt stor påvirkning på kommunens netto pensjonskostnad. Ved at staten har påtatt seg en større del av utbetalingene fra uføreordningen reduseres pensjonskassenes framtidige forpliktelser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lagt opp til at forholdet mellom diskonteringsrenten og forventet lønnsvekst skal være uendret tilsvarende ett prosentpoeng i Basert på oppdaterte aktuarberegninger høsten 2018 er de sentrale pensjonspostene oppsummert i tabellen nedenfor, og sammenliknet med forutsetningene for 2019 i økonomiplan Som det fremgår av tabellen blir neste års pensjonsutgifter 3,3 millioner kroner lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan, men 16 millioner kroner høyere enn i vedtatt budsjett Det er lagt til reguleringskostnad både for DKP og KLP på til sammen 91,3 millioner kroner i Dette er lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Som følge av lavere reguleringskostnad forventes også premieavviket å bli lavere i 2019, og er foreløpig anslått til 106,8 millioner kroner. Dette er usikre anslag, men endringer i reguleringskostnaden vil i hovedsak nøytraliseres av endringer i premieavviket. I samsvar med forutsetningen fra økonomiplan er det lagt opp til å disponere 20 millioner kroner per år fra DKPs premiefond til delvis dekning av reguleringskostnaden. Av dette beløpet vil om lag 19,2 millioner kroner inntektsføres i Drammen bykasse, mens 0,8 millioner kroner føres i regnskapet for de kommunale foretakene. Det er også signalisert fra KLP at Drammen kommunes andel av forventet overskudd i sykepleierordningen på 1,6 millioner kroner kan disponeres fra premiefondet i Beregnes av aktuar på grunnlag av pensjonskassens medlemsbestand og forpliktelser pr og parametere for lønnsvekst, diskonteringsrente mv. som fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 5 Premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Hvis betalt premie er større enn nettopensjonskostnad inntektsføres differansen i kommuneregnskapet, mens differansen utgiftsføres hvis betalt premie er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad. 6 I henhold til revidert forskrift pr skal balanseførte premieavvik som oppstår f.o.m. regnskapsåret 2013 amortiseres over 7 år. Premieavvik som har oppstått tom. regnskapsåret 2010 amortiseres over 15 år, mens premieavvik opp stått i årene 2011 og 2012 amortiseres over 10 år. Side 72 av 210

73 Basert på faktisk premieavvik i 2017 er amortiseringskostnaden i 2018 beregnet til 105,2 millioner kroner. I 2019 anslås amortiseringskostnaden å stige ytterligere til 121,4 millioner kroner. Det forventes at amortiseringskostnaden vil fortsette å øke utover i planperioden. Prognose sentrale pensjonsposter 2018 og 2019 Millioner kroner Vedtatt budsjett 2018 Nytt anslag 2018 Øk.plan (2019) Anslag 2019 Reguleringskostnad - avsetning 125,1 135,4 125,1 91,3 Premieavvik -134,9-138,0-134,9-106,8 Bruk av premiefond * -20,6-24,9-20,6-20,9 Amortisering tidl. års premieavvik 99,4 105,2 118,6 121,4 Premieavsetning pensjon (AFP mv.) 11,0 11,0 11,0 11,0 Netto utgift sentrale pensjonsposter 80,0 88,7 99,3 96,0 *Inkluderer bruk av premiefond i 2019 fra DKP (19,2 mill. kr) og KLP (1,6 mill. kr) Drammen kommune forventes å ha et akkumulert premieavvik på om lag 603 millioner kroner ved utgangen av Med de budsjetterte forutsetninger vil det akkumulerte premieavviket reduseres til om lag 588 millioner kroner ved utgangen av Høyt akkumulert premieavvik representerer en kraftig svekkelse av Drammen kommunes likviditet, og det er derfor positivt at det er bygget opp fondsreserver som en likviditetsmessig motvekt til premieavviket. Lønnsreserven I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,25 prosent i budsjettforslaget for Programområdene er foreløpig kompensert for helårsvirkningene av de lønnstillegg som er gitt i 2018 med 20,9 millioner kroner. Dette er beregnet et overheng på om lag 0,6 prosent fra 2018 til Resterende del av forventet lønnsvekst tilsvarende 2,65 prosent av lønnsmassen, er satt av til den sentrale lønnsreserven med 58,9 millioner kroner. Den sentrale lønnsreserven vil bli fordelt mellom virksomhetene etter hvert som resultatene av neste års lønnsoppgjør foreligger. Øvrige fellesposter Refusjon sykelønn av feriepenger budsjetteres sentralt, og er budsjettert med en forventet årlig inntekt på 6,2 millioner kroner i hele planperioden. Dette er 0,2 millioner kroner høyere enn budsjett Drammen kommune mottar regionsentertilskudd på 6,7 millioner kroner i 2019, jfr. omtale under Sentrale inntekter. Midlene overføres til Nye Drammen til etablering av den nye kommunen. Det er som nevnt lagt inn en forutsetning om utgiftsbesparelser på ytterligere 25 millioner kroner i 2020, stigende til 30 millioner kroner fra Dette tilpasningskravet må ses opp mot etableringen av Nye Drammen, og må vurderes nærmere i økonomiplan Dette er derfor lagt inn som et ufordelt innsparingskrav på sentral post i økonomiplan Side 73 av 210

74 5.7 Årsoppgjørsdisposisjoner Drammen bykasses driftsresultat Som omtalt under Økonomiske hovedtrekk legger budsjettforslaget opp til solide driftsoverskudd i hele økonomiplanperioden. For de to første årene 2019 og 2020 budsjetteres det med et netto driftsresultat i størrelse 85 millioner kroner, tilsvarende om lag 1,75 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er i samsvar med anbefalt nivå fra Teknisk beregningsutvalg som også Fellesnemnda har anbefalt at de tre kommunene i Nye Drammen styrer etter for Lavere forventet realvekst i det kommuneøkonomiske opplegget kombinert med betydelig økning i husleieutgifter og finanskostnader som følge av flere år med store investeringer medfører imidlertid at årlig driftsresultat de siste årene i siste årene i planperioden ligger noe lavere enn det anbefalte nivået. Drammen bykasse disponering av netto driftsresultat Vedtatt budsjett 2018 Revidert budsjett 2018 (forslag 2. tertial) Beløp i millioner 2019-kroner NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -81,5-78,4-84,9-85,6-61,2-66,3 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 81,5 78,4 84,9 85,6 61,2 66,3 Avsetninger til disposisjonsfond 0,0 166,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetninger til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring til investeringsregnskapet 92,8 92,8 92,0 86,5 61,3 65,2 Bruk av tidligere års regn.messige mindreforbruk 0,0-110,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond -0,3-63,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning/bruk VA-fond -10,9-7,3-7,1-0,9-0,1 1,1 ÅRETS RESULTAT 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Budsjettforslaget legger opp til følgende årsoppgjørsdisposisjoner: Det legges opp til å overføre totalt 305 millioner kroner til investeringsbudsjettet (egenfinansiering) i planperioden. I vedtatt budsjettreglement er det lagt til grunn at minst prosent av kommunens samlede ikke-rentable investeringer skal egenfinansieres. For å nå målsettingen om egenfinansiering foreslår rådmannen at det i tillegg brukes 121,6 millioner kroner fra disposisjonsfondet i investeringsbudsjettet. Kommunens frie reserver har nå kommet opp på et tilfredsstillende nivå, og antas å utgjøre nesten 547 millioner kroner per utgangen av Rådmannen foreslår derfor ingen ytterligere oppbygging av de frie reservene i den kommende planperioden. I samsvar med selvkostkalkylen for vann legges det opp til bruk av selvkostfondet med 7,1 millioner kroner i Utover i planperioden er det kun lagt opp til mindre avsetninger og bruk av selvkostfondene for vann og avløp. Side 74 av 210

75 Disposisjonsfondet Drammen kommunes budsjettreglement inneholder finansielle handlingsregler med krav til oppbygging av reserver: Drammen Kommune skal ha en generell fondsreserve som til enhver tid er på 5 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet) Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 2 prosent av kommunens samlede gjeld Drammen kommune skal et eier-risikofond på minst 20 millioner kroner På grunnlag av prognose i 2. tertialrapport 2018 er det anslått at disposisjonsfondet per utgangen av 2018 vil være på nesten 547 millioner kroner. Korrigert for forutsatte disposisjoner, som enten følger av tidligere vedtak eller inngår i rådmannens forslag til økonomiplan , er det anslått at disposisjonsfondet per utgangen av 2019 vil være på 506 millioner kroner, jfr. tabellen nedenfor. Målt i forhold til reservekravet i kommunens finansielle handlingsregler anslås at det per utgangen av 2019 være en «fri» reserve på 105 millioner kroner. Disposisjonsfond prognose saldo per utgangen av 2019 (mill. kroner) Saldo disposisjonsfond pr ,6 Bruk/avsetning i 2018: Bruk - vedtatt årsbudsjett driftsbudsjettet -0,3 Bruk - vedtatt årsbudsjett investeringsbudsjettet -15,0 Avsetning - udisponert overskudd ,2 Bruk - vedtak 1. tertialrapport 2018 (inkl. tilbakeføring mindreforbruk 2017) -62,2 Foreslått avsetning i 2. tertialrapport ,0 Foreslått avsetning - tilleggsforslag 2. tertialrapport 2018 (statsbudsjett 2019) 23,3 Saldo før korreksjon tidligere vedtak/disposisjoner 571,6 Bruk - planløftet ,7 Bruk - forskuttering Tilfartsvei vest og Tilfartsvei Konnerud -15,0 Prognose - saldo per ,8 Bruk/avsetning 2019: Bruk i investeringsbudsjettet 2019 (forslag) -37,0 Bruk - Diverse disposisjoner/tidligere vedtak i ,8 Prognose - saldo per ,1 Generell reserve (tilsv. 5% av bto. driftsinntekter) 253,4 "Rentesikringsfond" (2% av brutto lånegjeld) 127,4 "Eier-risikofond" 20,0 Handlingsreglenes reservekrav pr (anslag) 400,8 Avsetning ut over handlingsreglenes krav 105,3 Som tidligere nevnt foreslås ingen ytterligere oppbygging av disposisjonsfondet i den kommende økonomiplanperioden. I forslaget til investeringsbudsjett er det imidlertid forutsatt bruk av disposisjonsfondet med til sammen 121,6 millioner kroner i perioden. Samtidig øker reservekravet i takt med økte driftsinntekter og høyere lånegjeld. Basert på disse forutsetninger og tidligere vedtak/disposisjonsfullmakter anslås at disposisjonsfondet per utgangen av 2022 vil være på om lag 410 millioner kroner. Disposisjonsfondets saldo vil da være om lag 14 millioner kroner under handlingsreglenes reservekrav. Side 75 av 210

76 Disposisjonsfond utvikling Mill kroner Generell reserve (5% av bto. driftsinntekter) 247,3 253,4 254,6 256,0 257,5 Rentesikringsfond (2% av brutto lånegjeld) 118,1 127,4 136,2 141,4 146,6 Eier-risikofond 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 Handlingsreglenes krav 385,4 400,8 410,9 417,4 424,1 Anslag disposisjonsfond pr ,8 506,1 464,7 436,9 410,2 Avsetning ut over handlingsreglenes krav 161,5 105,3 53,9 19,5-13,9 Side 76 av 210

77 Del 6 Investeringsbudsjettet For å møte utfordringene som følger av tidligere befolkningsvekst legges det opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i den kommende planperioden. Rådmannens forslag prioriterer gjennomføring av nødvendige og allerede igangsatte eller planlagte investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene og teknisk infrastruktur, noe som innebærer at andre og nye prosjekter i større grad må skyves ut i tid. Rådmannens forslag til investeringsprogram viser en samlet investeringsramme på 991 millioner kroner i For hele planperioden er det lagt til grunn samlede investeringsutgifter på millioner kroner, et gjennomsnittlig investeringsnivå på 849 millioner kroner per år. Til tross for et høyt investeringsnivå har rådmannen lagt vekt på at Drammen gjennom denne økonomiplanen oppfyller Fellesnemndens anbefaling om at «Ingen av de nåværende kommunene må foreta investeringer i perioden frem til 2020 som svekker en bærekraftig økonomi i en ny kommune». Det skal likevel påpekes at kapitalkostnader mv. som følge av det høye investeringsnivået vil gi en betydelig belastning i bykassens driftsbudsjett i planperioden. Brutto investeringsutgifter per år i perioden Investeringsutgifter i planperioden I den kommende fireårsperioden vil kommunen investere betydelige beløp innenfor de tunge tjenesteproduserende områdene. Figuren nedenfor viser investeringer per programområde i planperioden. Som det fremgår er det lagt opp til investeringer på millioner kroner innenfor skoleområdet. Videre legges det opp til investeringer i størrelse 825 millioner kroner innenfor helse-, sosial og omsorgstjenester. I tillegg legges det opp til betydelige investeringer for å tilrettelegge for idrett og friluftsliv, samt ivareta den tekniske infrastrukturen innenfor områder som idrett, park og natur, vei samt vann og avløp. Side 77 av 210

78 Brutto investeringsutgifter per programområde i perioden Investeringsprosjektene er nærmere spesifisert i vedleggene II, III og IV til rådmannens forslag til vedtak. Forøvrig vises til nærmere omtale av prosjektene under programområder, samt i budsjettforslaget fra Drammen Eiendom KF, jfr. vedlegg 3. De største investeringsprosjektene i den kommende planperioden fremgår av tabellen nedenfor. Større investeringsprosjekter i Prosjekt\millioner 2019-kroner Sum i perioden Utvikling av flere helse- og omsorgsdistrikter 2,0 5,0 100,0 201,0 308,0 Åskollen helse- og omsorgsdistrikt 70,0 120,0 76,0 266,0 Fjell skole inkl. flerbrukshall og aktivitetshus 145,0 72,0 20,0 237,0 Strømsø inntaksområde - ungdomsskole 80,0 140,0 220,0 Brandengen skole - utvidelse 50,0 100,0 60,0 210,0 Aronsløkka skole - nybygg 4,0 11,0 96,0 88,0 199,0 Ny bybru - utredning og avsetning 10,0 10,0 10,0 100,0 130,0 Strategiske eiendomskjøp - inkl. Vestfoldbanen 30,0 30,0 30,0 30,0 120,0 Oppgradering infrastruktur vei og uteområder 28,0 25,0 25,0 25,0 103,0 Spiralen - utbedring/vanntetting 20,0 70,0 90,0 Fotballhall Åssiden 57,0 4,0 61,0 Side 78 av 210

79 Det er satt av 61 millioner kroner til ny fotballhall på Åssiden i Finansiering av investeringene Av totale investeringer for konsernet Drammen kommune på vel millioner kroner samt 48 millioner kroner i egenkapitalinnskudd i DKP og KLP, foreslås millioner kroner finansiert ved bruk av lån. Som følge av det forholdsvis høye investeringsnivået fortsetter kommunens lånegjeld å vokse i den kommende fireårsperioden. Videreføring av forutsetningen fra økonomiplan om raskere nedbetaling av lånegjelden samt økt egenfinansiering har bidratt til å dempe gjeldsveksten. I løpet av 2019 forventes lånegjelden å øke med 532 millioner kroner til millioner kroner. Ved utgangen av 2022 er lånegjelden anslått å øke til millioner kroner. Dette innebærer at lånegjelden i løpet av perioden forventes å øke med millioner kroner. Det vises for øvrig til nærmere omtale av kommunens gjeldsutvikling under Gjeld og finansposter. Resterende finansiering skjer i hovedsak gjennom egenfinansiering (se omtale nedenfor), momsrefusjon fra investeringene samt statstilskudd/refusjoner. Samlet finansiering av Drammen bykasses og de kommunale foretakenes investeringsbudsjett fremgår av tabellen nedenfor. Side 79 av 210

80 Finansiering av samlet investeringsbudsjett Mill kroner Anvendelse av midler: Sum Brutto investeringsutgifter 991,4 951,3 716,7 734, ,6 Videreutlån av Husbankmidler 300,0 300,0 300,0 300, ,0 Avdragsutgifter videreutlån 44,6 52,1 56,2 60,2 213,1 Avsetning ubundet investeringsfond 1,0 1,0 5,6 0,6 8,1 Kapitalinnskudd 12,0 12,0 12,0 12,0 48,0 Sum anvendelse av midler 1 348, , , , ,8 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet bykassen -92,0-86,5-61,3-65,2-305,0 Bruk av disposisjonsfond -37,0-37,6-24,1-22,9-121,6 Statstilskudd/spillemidler bykassen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Momskompensasjon investeringer bykassen -36,8-35,9-21,6-35,7-130,0 Momskompensasjon investeringer DEKF -91,1-87,2-71,8-61,3-311,4 Salg av eiendom DEKF -3,0-3,0-3,0-3,0-12,0 Salg av boliger "Leie til eie" -20,0-20,0-20,0-20,0-80,0 Statstilskudd DEKF -33,9-5,0-5,0-5,0-48,9 Mottatte avdrag utlån fra Drammen bykasse -1,0-1,0-5,6-0,6-8,1 Mottatte avdrag videreutlån -44,6-52,1-56,2-60,2-213,1 Eksterne låneopptak til videreutlån -300,0-300,0-300,0-300, ,0 Sum anskaffelse av midler ekskl. lån til investeringer -659,4-628,2-568,6-573, ,1 Eksterne låneopptak investeringer -689,5-688,1-521,9-533, ,7 Sum anskaffelse av midler , , , , ,8 Drammen bykasses låneopptak betjenes gjennom føring av renter og avdrag i bykassens driftsbudsjett, mens Drammen Eiendom KF s låneopptak i stor grad finansieres av bykassen gjennom økte husleier. Økt egenfinansiering av investeringene Som omtalt tidligere legger revidert budsjettreglement fra 1. januar 2016 til grunn en egenfinansieringsgrad på minst prosent av kommunens samlede ikke-rentable investeringer. I forslaget til driftsbudsjett har rådmannen lagt opp til en årlig overføring fra driftsbudsjettet i størrelse millioner kroner per år. Totalt foreslås at det i planperioden overføres 305 millioner kroner fra bykassens driftsbudsjett til egenfinansiering av investeringer. I tillegg foreslås at det brukes 121,6 millioner kroner av disposisjonsfondet til å finansiere investeringer. Dessuten er forutsatt at Drammen Eiendom KF bidrar med 12 millioner kroner i egenfinansiering gjennom inntekter fra eiendomssalg. Som det fremgår av tabellen nedenfor gir dette en samlet egenfinansiering på 438,6 millioner kroner i perioden. Dette innebærer en egenfinansieringsgrad i planperioden på 20 prosent av foreslåtte ikkerentable investeringsutgifter korrigert for momskompensasjon og statstilskudd. Side 80 av 210

81 Egenfinansiering av samlet investeringsbudsjett Mill kroner Sum Grunnlag egenfinansiering 653,3 634,0 445,2 459, ,6 Forslag egenfinansiering -132,0-127,1-88,4-91,1-438,6 Drammen bykasse -129,0-124,1-85,4-88,1-426,6 Drammen Eiendom KF -3,0-3,0-3,0-3,0-12,0 Egenfinansieringsgrad 20,2 % 20,0 % 19,9 % 19,8 % 20,0 % Egenkapitalinnskudd Styret i Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) har over lengre tid signalisert behov for økt egenkapital. I gjeldende økonomiplan er det satt av 10 millioner kroner per år til egenkapitalinnskudd i DKP. Rådmannen foreslår at den årlige bevilgningen på 10 millioner kroner opprettholdes i den kommende planperioden. Egenkapital som ikke innbetales gjennom pensjonspremien er unntatt fra arbeidsgiveravgift. Også KLP har de senere år varslet innkalling av egenkapital for sykepleierordningen i størrelse 1 2 millioner kroner per år. For 2018 er det innkalt 1,6 millioner kroner i egenkapitaltilskudd, og det anslås behov for innskudd i tilsvarende størrelse i Rådmannen legger til grunn et egenkapitaltilskudd til KLP på inntil 2 millioner kroner per år i økonomiplanperioden. Startlån I tillegg til investeringsutgiftene føres også videreutlån av Husbankmidler (startlån) i bykassens investeringsbudsjett. Kommunen har de seneste årene gjort en stadig mer aktiv bruk av startlån for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet med å skaffe egen bolig, og etterspørselen har vært stigende. Ved behandlingen av 1. tertialrapport 2018 ble årets låneramme økt fra 200 til 350 millioner kroner. Per utgangen av september 2018 er det utbetalt 203 millioner kroner i startlån, og årsprognosen tilsier utlån i størrelse millioner kroner. Per september er samlet utlån på millioner kroner. Rådmannen foreslår at utlånsrammen for startlån settes til 300 millioner kroner per år i hele den kommende planperioden. Figur 3.3 Startlån utlån per år Side 81 av 210

82 Del 7 Programområdene Programområde 01 Barnehage Læringsløp Drammen er inne i sitt tredje år. Det er avviklet språkskole for pedagogiske medarbeidere for å bedre arbeidet med barns språkutvikling. Dette arbeidet fortsettes i Arbeidet med en helhetlig plan for sosial og emosjonell kompetanse vil ferdigstilles i 1. halvår Ny rammeplan for barnehagene implementeres og innholdet i barnehagene skal bygge på barns medvirkning og interesser. Bemanningsnormen for barnehagene betyr at barnehagen skal ha minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Drammen oppfyller bemanningsnormen. Pedagognormen betyr at barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Drammen kommune har ikke klart å rekruttere nok barnehagelærere, og det har vært nødvendig å gi dispensasjoner fra utdanningskravet. Rekrutteringsarbeidet pågår og vil fortsette til alle stillingene er besatt. Oppsøkende barnehageteam opprettes fra 2019 for å komme i kontakt med og følge opp familier som ikke selv søker barnehageplass. Det er avsatt 46 millioner kroner i planperioden til etablering av nye barnehageplasser. Beskrivelse av dagens virksomhet I august 2018 var barn i barnehagene, fordelt på 24 kommunale og 39 private barnehager i kommunen. Barnehageplasser tildeles løpende gjennom hele året. Drammen kommune har gratis barnehage for familier med lav inntekt. Barnehagene som organisasjon har gjennomgått store endringer de siste tiår i takt med generelle samfunnsendringer. De siste endringene på området er norm for bemanning og ny rammeplan. Endringen i alderssammensetningen i barnehagen krever større fleksibilitet og får konsekvenser for gruppeinndeling og det fysiske miljøet i barnehagene. Det stilles nye krav til barnehagens omsorgsfunksjon, faglighet og profesjonalitet i møte med barn og foreldre. Gjennom satsingen i Læringsløp Drammen er kompetansen hos de ansatte økt, og arbeidet med barna er mer planmessig enn tidligere. Satsingen gjennom kompetansesenteret viser at barnehagene i Drammen er på vei mot høyere og jevnere kvalitet enn tidligere. Side 82 av 210

83 Nøkkeltall Produktivitet Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 Drammen 2017 Nedre Eiker Svelvik Antall barn korrigert for alder 6,7 6,5 6,4 6,6 6,2 6,7 per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager(b) Antall barn korrigert for alder 6,3 6,2 6,1 6,1 6,3 6,5 per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager(b) Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr)(b) Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år(b) 2,1 % 2,9 % 2,5 % 5,7 % 2,0 % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte la(b) 93,0 % 89,5 % 88,2 % 91,9 % 89,7 % 70,1 % Sammenlikning med andre store bykommuner Drammen har driftsutgifter på barnehageområdet på linje med de andre storbyene i ASSS. Bemanningstettheten er fortsatt noe lavere og dekningsgraden for 1-2 åringer har hatt en svak nedgang. Den er nå 5,8 prosent lavere enn gjennomsnittet i ASSS. For barn i alderen 3-5 år ligger Drammen på gjennomsnittet. Et viktig særtrekk for Drammen er at foreldre med innvandrerbakgrunn i stor grad velger barnehageplass til sine barn. 91,9 prosent av barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, mot 78,3 i de andre storbykommunene. Det har vært en markant økning fra fjorårets 88 prosent til årets 91,9 prosent Antall barn per ansatt er høy i de kommunale barnehagene og har økt fra 2016 til Drammen ligger her over snittet, og høyest i nettverket. Private barnehager i Drammen har bemanningstetthet tilnærmet gjennomsnittet i ASSS. Sykefraværet i 2017 var på 10,4 prosent, hvilket er lavest blant sammenligningskommunene og under gjennomsnittet i ASSS som er på 13 prosent. Sykefraværet har økt med 0,8 prosent fra foregående år og viser en stigning fra 2015 på 1,7 prosent. Denne økningen i sykefravær er i all hovedsak en økning i langtidsfravær. Brukertilfredsheten er høy og tilnærmet lik snittet i ASSS-nettverket. Kommunen har en andel utdannede barnehagelærere på nivå med de andre ASSS-kommunene. Drammen får mye kvalitet ut av ressursinnsatsen og lavt sykefravær og høy foreldretilfredshet indikerer høy kvalitet på tilbudet. Side 83 av 210

84 Mål og resultatstyring Mål- og resultatstyring Barnehage Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet. Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2017 Barna skal utvikle seg i Barnehagene utvikler barnas barnehagene slik at de ved kompetansegrunnmur i tråd med skolestart er trygge og kan ambisjonene i Læringsløp mestre utfordringene som Drammen skolen byr på Kjernekompetanser - Være-sammen er implementert for utvikling av barns sosiale kompetanse Barnehagen dokumenterer implementerte rutiner for språkstøtte Språkløyper brukes for å - stimulere barns språkutvikling Fremtidens kompetanser Fysisk aktivitet brukes minimum 1 time hver dag for læring, sosial og motorisk utvikling Trivselsundersøkelse i barnehagene dokumenterer barns trivsel Digitale verktøy benyttes - sammen med barna i lek og læring Overgang til skole Alle barnehagene følger opp vedtatte overgangsrutiner mellom barnehage og skole 8 timers lekbasert førskoleopplæring for 5-åringer - er tatt i bruk av involverte pilotbarnehager % % < 90 % 100 % % % < 90 % 100 % % % < 90 % 100 % % % < 90 % 100 % % % < 90 % 95 % % % < 90 % 100 % % % < 90 % ny % % < 90 % 100 % Side 84 av 210

85 Alle barn skal ha tilbud om barnehageplass i ønsket bydel. Barnehagedekningen øker ett prosentpoeng hvert år i økonomiplanperioden. Økning fra 88,9 prosent til 92,9 - prosent for 1-5 åringer Økning fra 77,1 prosent til 81,4 - prosent for 1-2 åringer > 0,5 % 0,1-0,5 % Reduksjon 89,0 % > 0,5 % 0,1-0,5 % Reduksjon 77 % Alle barn som fyller ett år i løpet av kalenderåret, skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år. - - Har fått tilbud om barnehageplass innen utgangen av året Har fått 1. eller 2. ønske om barnehageplass oppfylt % % < 90 % 100 % % % < 90 % 75 % Alle barn skal kunne norsk ved skolestart Minoritetsspråklige barn og unge har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse for å kunne ha fullt utbytte av opplæringen fra 1. klasse - Andel minoritets-språklige barn som får særskilt norsk i 1. klasse Andelen pedagogiske medarbeidere som har deltatt på språkskolen, og fortsatt er ansatt i bhg < 35 % % > 39 % 7 % % % < 90 % ny 2017 Hovedaktiviteter Hovedsatsing i Læringsløp Drammen Gjennom satsingen på språk og språklig kompetanse er kompetansen økt blant personalet i barnehagene. Det er avviklet språkskole for pedagogiske medarbeidere i barnehagene og de første trinnene i skolen, gjennom å være språkkommune har de fått nye arbeidsredskaper. I tillegg er utarbeidet og den implementeres nå i barnehagene. Totalsummen av dette er kvalitativt bedre arbeid med barns språk og språkutvikling, noe tallene for barn som får særskilt norskundervisning i 1. klasse gir en indikasjon på. En annen årsak til at tallet har sunket fra tidligere år kan være redusert innvandring til byen og derav redusert behov. Arbeidsredskapet "Være sammen", som dreier seg om sosial og emosjonell kompetanse er godt implementert i barnehagene. Det er utarbeidet handlingsplan mot mobbing og andre krenkende hendelser og denne planen bidrar til å sikre korrekt handlingsmønster hvis uønskede hendelser oppstår. Arbeidet med helhetlig plan for sosial og emosjonell kompetanse nærmer seg slutten, og vil bidra til økt fokus på barnas læringsmiljø og sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole. Side 85 av 210

86 Digitale hjelpemidler er verktøy for å oppnå læring og ikke et mål i seg selv. Bevisstheten rundt dette gjennomsyrer organisasjonen. Digitale enheter benyttes til skapende aktiviteter og læringsaktiviteter i alle aldersgrupper. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagene fikk ny rammeplan fra 1. august 2017 og implementering vil fortsette. Rammeplanen bygger på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek, læring og dannelse sees i sammenheng. Planen har tydeligere krav til ansattes verdi- og holdningsarbeid, og gir føringer om at innholdet i barnehagen skal bygge på barns medvirkning og interesser. Dette vil få konsekvenser for barnehagenes pedagogiske arbeid. Det forventes at barnehagene i årsplanen for 2018/19 synliggjør implementering av den nye rammeplanen. Barnehagene får også mulighet til å gjennomføre en trivselsundersøkelse blant 4-5 åringene for å tydeliggjøre barns medvirkning. Likestilling inngår i barnehagens verdigrunnlag og det understrekes at gutter og jenter skal ha like muligheter til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barn trenger både kvinnelige og mannlige rollemodeller i sine relasjoner og i sin utvikling. Prosjektet «Lekeressurs» er et rekrutteringstiltak som videreføres med bakgrunn i statlige prosjektmidler til private og kommunale barnehager som engasjerer ungdomsskolegutter til arbeid i barnehagen utenom skoletid. Andelen menn i barnehage i Drammen lå på 11,8 prosent i Lekbasert læring Lekbasert læring er et førskoleopplegg for femåringer i barnehagen utviklet ved Universitetet i Stavanger, og første del ble gjennomført i 2017/ barnehager deltok i utprøvingen av programmet eller var kontrollbarnehager. Målet med programmet er å se om det kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Førskoleopplegget skal stimulere barnas sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk gjennom lekbaserte læringsaktiviteter. Prosjektet har en varighet på fire år ( ), og forskningsresultatene vil bli kjent i 2018/2019. Barnehagene i Drammen utvikler et lokalt tilpasset program for skolestartere ut fra egen praksis og erfaringer fra forskningssamarbeidet. Programmet justeres i forhold til nye erfaringer og forskningsresultater. Tidlig innsats Oppsøkende barnehageteam er etablert for å komme i kontakt med familier som ikke selv søker om barnehagehageplass. Teamet skal samarbeide nært med helsestasjonen, oppsøke familiene med informasjon om barnehagetilbudet og drive foreldreveiledning. Målet er å rekruttere flere barn til barnehagene og sikre at alle innbyggere vet om kommunens tilbud. Drammen kommune er i gang med å utarbeide en ny plan for overgangen mellom barnehage og skole/skolefritidsordning (SFO). Det finnes allerede en plan for overgangen, og denne legges til grunn for det arbeidet som nå utføres for å styrke fokuset på tidlig innsats og trygge overganger. Aktive lokalsamfunn og fysisk aktiv læring Gjennom ressursmobilisering skal barnehagene lykkes i å skape et sterkt lag rundt barnet. Det er inngått avtaler med idrettslag og foreninger om aktiviteter som medvirker til å styrke barnas opplevelser og aktive læring. Det er ønskelig å inngå flere slike avtaler for å sammen skape aktive og glade barn med solid sosial tilhørighet. Avtalene er også viktige for å styrke kvaliteten på fysisk aktivitet i barnehagen og skape aktive lokalsamfunn, tilknytning til lokalmiljøet og generell utvikling av læringsmiljøet. Side 86 av 210

87 Drammen kommune Økonomiplan for Barnehage på skogtur Som en del av Aktive lokalsamfunn ønsker barnehagene å inngå avtaler om regelmessig bruk av svømmehallen. Barna skal gjennom gode aktiviteter vennes til å være i vann, med vekt på ferdighetene; dykke, flyte, gli og fremdrift. Deler av dette programmet kan gjennomføres med prosjektmidler fra Fylkesmannen, og det skal utarbeides et forslag til organisering og innhold. Foreldrebetaling barnehage Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at maksimalpris for en barnehageplass i 2019 skal være kroner per måned fra 1.januar og at satsen økes til kroner per måned fra 1. august. Regjeringen viderefører det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling og opprettholder ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt. Fra foreslås det også tilsvarende gratis kjernetid for toåringer. Fra har husholdninger med inntekt under kroner rett til redusert foreldrebetaling og fra gjelder ordningen familier med inntekt under kroner. Familier med inntekt under kroner vil ha rett til gratis barnehage slik ordningen er i Drammen kommune. Dette er et av forsterkningstiltakene i Læringsløp Drammen. Formålet med ordningen er å styrke integreringen, bekjempe barnefattigdom og stimulere barns språkutvikling. Ordningen omfatter per 1.oktober 518 barn. For 2018/19 har kommunen mottatt 2,9 millioner kroner i prosjektmidler. Den samlede kostnaden for gratis barnehage forventes å bli 19,7 millioner kroner i For å måle omfanget av barnefattigdom bruker Bufdir lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge. Inntektsgrensen for gratis barnehage i Drammen er i dag høyere enn dette skulle tilsi. Rådmannen foreslår derfor å beholde grensen på kroner Side 87 av 210

88 Kommunalt tilskudd til private barnehager 2019 For åpne barnehager og familiebarnehager benyttes nasjonal sats da kommunen ikke har egne barnehager i denne kategorien. Drammen kommune benytter nasjonale satser for kapitaltilskudd. Tilskuddssatsene til ordinære private barnehager for 2019 er foreløpig beregnet til kroner per heltidsplass for små barn (0-2 år) og kroner per heltidsplass for store barn (3-6 år). Bemanningsnorm og pedagognorm Bemanningsnormen legger opp til at barnehagen skal ha minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Pedagognormen legger opp til at barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Styrer inngår ikke i pedagognormen. Drammen kommune har vedtatt å gi de private barnehagene et ekstraordinært tilskudd til bemanningsnormen, og tilskuddet opprettholdes på gjeldende nivå: Særtilskudd til barnehager som oppfyller bemanningsnormen 2019 Særskilt tilskudd til barnehager som oppfyller bemanningsnormen 0-2 år kr år kr Man kan lese mer om tilskudd til bemanningsnormen i 1. tertialrapport Tilskudd til pedagognormen følger nasjonal sats. Investeringer Det er i økonomiplan avsatt totalt 46,0 millioner kroner til etablering av nye barnehageplasser i perioden. Dersom ikke kommunale tomter kan benyttes, må midler til tomtekjøp også innarbeides. Arbeidet med å finne barnehagetomter har pågått i løpet av 2017/18, og har fokusert både på å finne tomter i det private markedet og på utredning av aktuelle tomter som allerede er i kommunalt eierskap. Skole- og barnehagebehovsanalysen viser at det er Strømsø inntaksområde som kan forvente størst økning i barnetallet. Sonderingsarbeidet mot det private markedet har foreløpig ikke gitt resultater. Dette vurderes også som et kostnadskrevende alternativ, pga. av høye tomtekostnader sentralt i Drammen. Som aktuell for det videre arbeidet utpekes to kommunale barnehagetomter: - Gulskogen vest, hvor en tomt allerede er regulert til barnehageformål - Marienlyst barnehage, hvor eksisterende barnehage kan utvides ved å justere dagens tomtegrenser mot de arealene som ligger i utkanten av utebadets anlegg ved Drammensbadet. Tomten er foreløpig ikke regulert, men lokaliseringen er svært gunstig i forhold til forventet behov. I tillegg vurderes det som fordelaktig å øke kapasiteten for dagens barnehage som per i dag kun har 21 plasser. Dette er for lite til å kunne drive virksomheten effektivt. DEKF anbefaler at det igangsettes regulering av tomt ved Marienlyst barnehage for å kunne etablere en ny og større barnehage. Reguleringsarbeidet må planlegges i samråd med Byplan, tilbakemeldingene fra Byplan/Byprosjekter er at dette arbeidet tidligst kan starte opp 2. halvår Med normal Side 88 av 210

89 saksbehandlingstid vil byggesøknad tidligst kunne sendes inn 2. halvår 2021 med dertil oppstart av byggearbeider i årsskiftet 2021/22. Foreløpige signaler tilsier at regulering av ny barnehage på Marienlyst vil bli omfattende og tidkrevende. DEKF vil sammen med programområdet vurdere fremskyndelse av tomt på Gulskogen Vest. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Bemanningsnorm Lønnsoppgjør 2018 kap Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Overføring til Forvaltningskontoret Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Gratis kjernetid - økt inntektsgrense Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Demografi Hevet inntektsgrense gratis kjernetid barnehage Gratis Barnehage Økt husleie Lekbasert læring Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Nedtrekk på bevilgning til bemanningsnorm i barnehagene Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Økt makspris på barnehageplasser Gratis kjernetid i barnehage for 2-åringer Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 89 av 210

90 Budsjettendringer inneværende år Bemanningsnorm Med gjeldende ordning for beregning av tilskudd til private barnehager vil det ta to år fra kostnaden oppstår i de kommunale barnehagene til den gir utslag i tilskuddet til de private. Det er derfor besluttet å kompensere både private og kommunale barnehager i forhold til kostnaden normen medfører frem til den økte kostnaden ved bemanningsnormen for første gang slår fult ut i tilskuddsberegningen i Barnehagene må kunne vise til tilstrekkelig bemanning etter ny norm for å være berettiget til dette ekstratilskuddet. I revidert nasjonalbudsjett er det satt av 100 millioner kroner til normen i 2018, og samme sum de neste to årene. Disse midlene skal fordeles mellom private og kommunale barnehager. Av dette får Drammen kommune 2,2 millioner kroner. Sammenlignet med totalkostnaden ved innføringen av normen er dette en svært liten sum. Drammen kommune må derfor selv dekke store deler av kostnadene. Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Demografi Basert på den historiske utviklingen i aldersgruppen 1-5 år forventes det ikke noen betydelig vekst i antall barnehagebarn i perioden Det anslås at antallet barnehagebarn vil reduseres tilsvarende om lag 50 store eller 30 små barn fra 2018 til Gratis Barnehage Kostnadene knyttet til gratis barnehage stiger både fordi antallet barn som omfattes av ordningen øker, og fordi foreldrebetalingen blir høyere. Tildeling av midler fra Udir for barnehageåret 2018/19 dekker noe av denne kostnaden i Økt husleie Etablering av ny barnehage, oppgradering av uteområder, rehabilitering av barnehagebygg samt flyttingen av Fjellhagen barnehage til bydelshuset vil gi en husleieeffekt utover prisstigningen utover i økonomiplanperioden. Lekbasert læring Drammen kommune samarbeider med universitetet i Stavanger om dette forskningsprosjektet, som inngår som en del av Læringsløp Drammen. Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Nedtrekk på bevilgning til bemanningsnorm i barnehagene I 1. tertial ble det bevilget 20 millioner kroner til bemanningsnormen i 2019, og deretter 25,2 per år. Grunnet reduksjon i barnetallet er behovet nedjustert med 0,2 millioner kroner fra og med I Side 90 av 210

91 tillegg ventes det at 5 millioner av de estimerte årlige kostnadene skal kunne dekkes innenfor programområdets ramme. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen BY - Digitalisering barnehage BY - Fjellhagen barnehage - inventar/utstyr BY - Inventar/utstyr nye barnehager BY - Oppgradering inventar, utstyr og uteområder Sum Bykassen Drammen Eiendom DEKF - Etablering av nye barnehageplasser DEKF - Fjellhagen barnehage (Fjell 2020) Sum Drammen Eiendom Drammensbadet BY - Digitalisering barnehage Sum Drammensbadet Sum investeringsprosjekter BY - Digitalisering barnehage Investeringsmidler for å styrke satsingen på digitalisering i barnehage videreføres. Driftskonsekvensen av tiltaket foreslås økt med kroner årlig. Driftsutgiftene er knyttet til lisenskostnader for foreldreplattformen og språk-apper. Dette er innarbeidet i forslaget til driftsbudsjett. BY - Fjellhagen barnehage - inventar/utstyr Fjellhagen barnehage skal flytte inn i bydelshuset på Fjell i I forbindelse med flyttingen er det tidligere bevilget 2 millioner kroner til inventar og utstyr til Fjellhagen erstatningsbarnehage og ytterligere 2 millioner til inventar og utstyr til den permanente barnehagen. Det har nå åpnet seg mulighet for å flytte rett fra gamle Fjellhagen barnehage og direkte inn i bydelshuset. Det foreslås derfor at midlene som tidligere ble allokert til inventar og utstyr i erstatningsbarnehagen benyttes til tilrettelegging for barn med særskilte fysiske behov og funksjonshemninger. BY - Inventar/utstyr nye barnehager Det er avsatt 2 millioner til inventar og utstyr til ny barnehage i Strømsøområdet. BY - Oppgradering inventar, utstyr og uteområder Oppgradering av inventar og utstyr i barnehagene foreslås videreført, dersom det ikke godtas å overføre pengene til drift (se forslag til tiltak på drift). Oppgraderinger av inventar og utstyr videreføres. I forbindelse med at større oppgraderinger av uteområdene i barnehagene dekkes av programområde 09 Idrett, park og natur flyttes en andel av tidligere budsjett for mindre investeringer i uteområdene tilbake fra Drammen Eiendom KF til de kommunale barnehagene. Side 91 av 210

92 DEKF - Etablering av nye barnehageplasser Det foreslås å skyve de 46 millionene som er avsatt til nye barnehager ett år lenger ut i perioden enn tidligere planlagt. Rådmannen anbefaler at det igangsettes regulering av tomten ved Marienlyst barnehage for å kunne etablere en ny og større barnehage. Reguleringsarbeidet må planlegges i samråd med Byplan, tilbakemeldingene fra Byplan/Byprosjekter er at dette arbeidet tidligst kan starte opp 2. halvår 2019, og med en normal saksbehandlingstid på en reguleringsplan vil byggesøknad tidligst kunne sendes inn 2. halvår 2021 med dertil oppstart av byggearbeider i årsskiftet 2021/22. DEKF - Fjellhagen barnehage (Fjell 2020) Fjellhagen barnehage reetableres i dagens bydelshus på Fjell. Arealene rehabiliteres og tilrettelegges for samlokalisert drift av barnehage og Fjell Helsestasjon. Prosjektet igangsettes og forventes gjennomført i løpet av Det tas sikte på at barnehagen vil kunne fortsette driften i dagens lokaler til bydelshuset er klart. Det vil ikke være behov for midlertidige barnehagelokaler. DEKF - Oppgradering av bygningsmassen Det foreslås å avsette 5 millioner kroner til oppgradering av bygningsmassen i regi av Drammen Eiendom i 2019, og 4 millioner i Deretter avsettes det 2 millioner kroner hvert år i perioden. I 2019 og 2020 er etablering av nye uteboder / skjerming av barnevogner inkludert. Side 92 av 210

93 Programområde 02 Oppvekst I regjeringens varslede barnevernreform skal kommunene gis mer ansvar, for i større grad å sikre at barn får bedre hjelp der de bor og for å styrke forebyggende arbeid. Barneverntjenesten i Drammen har utviklet en rekke lokale lavterskeltiltak for barn og unge og dette arbeidet fortsetter. Barneverntjenesten er med i et pilotprosjekt i regi av SOS barnebyer for å utvikle en ny fosterhjemsmodell for søskenplassering. Rådmannen foreslår å tilrettelegge for prosjektet gjennom å bevilge 0,5 millioner kroner til årlig husleie og drift av egnet bolig. Bosetting av færre enslige mindreårige enn tidligere har gjort det nødvendig å tilpasse tjenestenes omfang etter behovet. Det er etablert skalerbare omsorgstiltak som ivaretar behovet for fleksibilitet. Familiehjelpen er utvidet og har tilbud ved alle helsestasjonene. Fysio- og ergoterapeutavdelingen planlegger å opprette Frisklivssentral for barn og unge i løpet av Ny faglig retningslinje for skolehelsetjenesten vektlegger at Helsestasjon for ungdom skal tilrettelegges for gutter, og tjenesten arbeider med å starte «Guttas helsestasjon». Senter for oppvekst flytter fra månedsskiftet mars-april inn i ombygde Strømsø skole. Det er innarbeidet en rammestyrkning på 2 millioner kroner til økt husleie. Beskrivelse av dagens virksomhet Oppvekst omfatter tjenester for barn og unge, samlet i Senter for oppvekst, som består av følgende fem tjenesteområder: 1. Helsetjenester for barn og unge, som blant annet har ansvar for helsestasjonene, skolehelsetjenesten, Helsestasjon for ungdom, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge og Familie- og oppveksttjenesten med Levekårsteamet. 2. Barneverntjenester, inkludert en interkommunal sosial og barnevernsvakt, og avdeling for enslige mindreårige flyktninger. 3. Tjenester for funksjonshemmede barn og unge, som blant annet har ansvar for tilsynsførere for fosterhjem og Bekkevollen barne- og avlastningsbolig. 4. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 5. Støtteavdelingen Økonomi og administrasjon støtter de øvrige tjenesteområdene med økonomistyring, lønn, personal, IKT og administrative støtte- og servicefunksjoner. Senter for oppvekst har i ansatte fordelt på 259 årsverk, og et budsjett på 317 millioner kroner. Side 93 av 210

94 Nøkkeltall Sammenligning med andre store bykommuner ASSS-nettverket består av de ti største kommunene i landet, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi- og styringsdata på aggregert nivå. Denne analysen gir kommunene et datagrunnlag slik at kommunene kan sammenligne egen tjenesteproduksjon med andre kommuner, og bruke dette som et verktøy for kompetanseutvikling. Nøkkeltall ASSS - tjenesteprofil barnevern 2017 Figuren viser tjenesteprofilen for barneverntjenesten i Drammen sammenlignet med de andre ni største kommunene. Indikatorene er indekserte hvor snitt for nettverket er satt til 100, og viser om Drammen ligger over eller under gjennomsnittet for kommunene i ASSS-samarbeidet. Av figuren framgår også verdier for kommunen som er høyest/lavest i nettverket. Kommunens ressursbruk innenfor barnevern er på ASSS-snitt. Drammen kommune har over tid hatt høy dekningsgrad av barneverntjenester. Dette må sees i forhold til de levekårutfordringene som kommunen har. Kommunen har en høy andel barn med undersøkelser og ligger høyest i nettverket på denne indikatoren, 44 prosent over snitt. Årsaken til den høye andelen barn med undersøkelser er først og fremst at kommunen får mange bekymringsmeldinger. I 2017 fikk barneverntjenesten meldinger. Barneverntjenesten har fått stadig flere meldinger de siste årene og kombinert med at 84 prosent av meldingene blir besluttet undersøkt, øker andel barn med undersøkelser. Andel barn som mottar barneverntiltak er stabilt på 5,2 prosent av innbyggerne 0-17 år. Dette er høyest i nettverket. Andel barn som er plassert utenfor hjemmet er også høyest i nettverket. Totalt 20 prosent av de som er plassert er imidlertid enslige mindreårige flyktninger. Drammen har gode resultater på kvalitetsindikatorene andel barn med tiltak som har utarbeidet plan og andel undersøkelser som blir gjennomført i løpet av tre måneder. Side 94 av 210

95 Drammen har en tiltaksprofil som har endret seg noe over tid ved at en høyere andel av barna får tiltak i hjemmet, men fortsatt har kommunen en høy andel barn plassert utenfor hjemmet. Drammen har lave enhetskostnader på utgifter knyttet til drift av barneverntjenesten og til barn som mottar hjelpetiltak. Kommunen har bygget opp en tiltaksavdeling som produserer hjelpetiltak selv fremfor å kjøpe disse eksternt, det er aktiv bruk av lavterskeltilbud i kommunen og det samarbeides tett med frivillige organisasjoner. Samlet gir dette lave enhetskostnader. Kommunen scorer likevel høyt på indikatorene som måler kvalitet i tjenesteproduksjonen. Mål og resultatstyring Mål- og resultatstyring Oppvekst Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet. Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2017 Bedre folkehelse blant barn og unge Et forebyggende tjenestetilbud skal gi barn og unge gode oppvekstvilkår, økt livsmestringskompetanse og bedre forutsetninger for læring og utvikling PPT bidrar til at flere elever får tilrettelegging innenfor det ordinære opplæringstilbudet. - Spesialundervisning alle trinn <6% 6%-7,5% >7,5% Ny indikator - Spesialundervisning 1. årstrinn <2% 2% -3,5% >3,5% Ny indikator - Spesialundervisning 4. årstrinn <3% 3% - 4,5% >4,5% Ny indikator Helsetjenester for barn og unge - Andel familier som har fått hjemmebesøk av helsesøster innen 10 dager etter fødsel - Helsestasjonene: Andel foresatte som får NBO (newborn behavior observation) veiledning som metode for å fremme god tilknytning og godt samspill med barnet sitt Tjenester for funksjonshemmede - Andel brukere som opplever stor grad av medbestemmelse og innflytelse på eget tjenestetilbud - Andel brukere som opplever god kvalitet på tjenestetilbudet >95 % 95% - 85% <85 % 97 % > 25% 25% - 10% < 10% Ny indikator > 70% 70% - 60% < 60% 69 % >90% 90% - 80% <80% Ny indikator Side 95 av 210

96 Redusere behovet for langvarige eller permanente tilbud fra barnevernet Barn med utvidet behov for tjenester får hjelp til rett tid gjennom tverrfaglige tiltak, tilpasset barnets og familiens utfordringer Barneverntjenesten - Andel hjelpetiltak som avsluttes med positiv endring for barnet >70 % 70% - 60% <60 % 70 % - Økt bruk av alternative tiltak for å sikre barn og ungdom i en akuttsituasjon >80% 80% - 60% <60% 90 % Færre barn skal vokse opp i lavinntektsfamilier og dermed hindre at dårlige levekår reproduseres Barn og unge og unges muligheter for utdanning, sosial mobilitet og videre utdanning og yrkesdeltakelse sikres gjennom et kompenserende tjenestetilbud Barneverntjensten Andel enslige mindreårige flyktninger som har fullført og bestått vidregående - skolegang 5 år etter fullført grunnskoleeksamen Andel enslige, mindreårige flyktninger som starter videregående skolegang - umiddelbart etter fullført grunnskoleeksamen - Andel enslige mindreårige flyktninger som er selvforsørget ved vedtaksslutt > 70 % 70%-40% < 40 % 94 % >90 % 90%-80% <80 % 100 % >95% 95%- 90% <90% 93 % Hovedaktiviteter Barneverntjenesten Barneverntjenesten har de siste årene gjennomført en rekke kvalitets- og effektiviseringstiltak. Dette har medført at barneverntjenesten har utviklet et godt tjenestetilbud og lave driftsutgifter sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket. Buskerud kommunerevisjon har i sin samlede vurdering etter endt revisjon konkludert med at barneverntjenesten i all hovedsak driver og dokumenterer i samsvar med lovens krav. De foreslåtte endringene i rapporten er implementert i tjenesten, og det videre utviklingsarbeidet fortsetter innenfor anbefalingene revisjonen har gitt. Tverrsektorielt samarbeid og kompetanseheving Barneverntjenesten arbeider med å forankre tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidsarenaer på ledernivå med barnhage og skole lokalt. I tillegg ønsker tjenesten å få på plass et fast møtetidspunkt med barn på 6. trinn der forebygging og økt kunnskap om barneverntjenesten er sentralt. Barneverntjenesten i samarbeid med Kompetansesenteret tilbyr ansatte og samarbeidspartnere opplæring i temaer knyttet til omsorgssvikt, barneverntjenestens rolle og mandat, traumebevisst omsorg og vold i nære relasjoner. Utvikling av lokale tiltak fortsetter Regjeringen varslet i 2017 en barnevernreform som gir kommunene mer ansvar på barnevernsområdet, som i større grad skal sikre barn bedre hjelp der de bor og som samtidig skal styrke det forebyggende Side 96 av 210

97 arbeidet og tidlig innsats. Tjenesten fortsetter dette utviklingsarbeidet og har gjort gode erfaringer med å utvikle tiltak for foreldre og barn. "Mitt liv" - økt involvering av barn og unge Drammen kommune og Barneverntjenesten deltar i storbynettverket og prosjektet Mitt Liv i regi av Forandringsfabrikken. Målsettingen er å få økt bevissthet og kompetanse om barns medvirkning, samt forsvarlig og kvalitativ praksis. Drammen kommune ønsker at arbeidet forankres i flere virksomheter og på et overordnet nivå i ulike plan- og styringsdokumenter. Medvirkning og samskaping er sentralt i den politiske plattformen til Nye Drammen. Fleksible og skalerbare omsorgstiltak Barneverntjenesten og avdeling for enslige mindreårige flyktninger har gjennomført en omfattende gjennomgang av avdelingens budsjett og forventet aktivitets- og kostnadsnivå de kommende år. Drammen kommune vurderer at nåværende tiltaksvifte ivaretar behovet for fleksibilitet og skalerbare løsninger fremover. Drammen kommune har svart opp tilleggsanmodningen fra IMDi og tar imot åtte flere flyktninger i 2018, hvorav tre plasser er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Helsetjenester for barn og unge Helsetjenester for barn og unge har de siste årene fått en betydelig rammestyrkning som både har styrket tjenesten og bidratt til økt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Parallelt med styrkingen har tjenesten fått flere oppgaver og mer ansvar. Dette har medført et større lederansvar, og tjenesten har sett behov for å prioritere en styrking av lederressursen. Ny nasjonal faglig retningslinje for tjenesten Arbeidet med å implementere ny nasjonal faglig retningslinje er påbegynt, og tjenesten arbeider kontinuerlig med å etterkomme retningslinjens krav om forsvarlig tjenesteutøvelse. Skolehelsetjenesten og føringer knyttet til 1. klasseoppfølging blir ivaretatt i et tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid mellom Kompetansesenteret, Helsetjenester for barn og unge, PPT samt alle barnehager og barneskoler i Drammen. For helsestasjonene innebærer retningslinjene et nytt fagprogram og en ny metode for konsultasjon. Helsestasjonene begynner med implementering av retningslinjene høsten 2018 og alle nyfødte barn på tilhørende helsestasjon skal fra januar 2019 fases inn i ny metode. Retningslinjen vektlegger videre at Helsestasjon for ungdom skal tilrettelegge for gutter, og tjenesten er i gang med å tilpasse tilbudet ved å starte "Guttas helsestasjon". Jordmortjenesten skal bidra til å gi god helse under svangerskapet. Ifølge retningslinjen skal den gravide selv kunne velge om hun vil gå til jordmor eller til fastlege eller kunne kombinere disse. Tjenesten arbeider systematisk for å styrke tilbudet, har fått prosjektmidler til to jordmorstillinger i Disse stillingene blir videreført i Det er naturlig at dimensjonering av jordmortjenesten videre fra 2020 vurderes i arbeidet med etableringen av Nye Drammen. Fylkesmannen fikk i sommer en redegjørelse om hvordan Drammen kommune ivaretar 1. klasseoppfølging. Drammen kommune er i dialog med Fylkesmannen om det videre arbeidet med retningslinjen. Retningslinjen er veiledende for kommunene. Familie- og oppveksttjenesten Familiehjelpen ble i 2018 styrket med to nye familieterapeuter og er nå et tilbud ved alle helsestasjonene i Drammen. Oppvekstteamet ble styrket med to nye psykologstillinger, samt økt stilling for en familieveileder. Ressursstyrking, ny organisering, samt at avdelingen har gjennomført en rekke kvalitets- og effektiviseringstiltak, har styrket forebygging og lavterkseltilbudet i kommunen, og Side 97 av 210

98 har medført at oppvekstteamet har redusert ventetid fra opptil fem måneder til per i dag ingen ventetid. Levekårsteamet Levekårsteamet er et tverrfaglig team som er lagt under Familie- og oppveksttjenesten, og er sammensatt av ansatte fra Senter for oppvekst og NAV. Teamet skal bistå Drammen kommune i arbeidet med å forebygge barnefattigdom, hindre reproduksjon av fattigdom og redusere de negative konsekvensene av å vokse opp i fattigdom. Drammen kommune ser det som hensiktsmessig at Levekårsteamet dreier tjenestetilbudet mer i retning av systemarbeid og kompetanseheving av ansatte fremover. Levekårsteamet deltar i det nasjonale prosjektet fra "Minus til pluss - helhetlig økonomisk råd og veiledning i lokalsamfunnet". Flere oppgaver til kommunen fra spesialisthelsetjenesten Samhandlingsreformen medfører flere oppgaver til kommunen fra spesialisthelsetjenesten. Reformen medfører økt behandlingsansvar, økte kartleggingsoppgaver, samt økt behov for behandlingstjenester knyttet til psykisk helse. Drammen kommune og Helsetjenesten for barn og unge arbeider for å ivareta de nye behovene med dagens resurser. Det er uavklart hvilket økt ressursbehov dette vil medføre på sikt. Samhandlingsreformen medfører også flere oppgaver fra habiliteringstjenesten til fysio- og ergoterapitjenesten. Dette fører til økt kompleksitet i oppfølgingsoppgaver og en reduksjon i andelen av tiltak som er primærforebyggende. Fysio- og ergoterapiavdelingen planlegger å øke ressursbruken på primær- og sekundærforebyggende tiltak på helsestasjonene og se på tverrfaglige tiltak som kan tilbys inn mot barnehagene. Avdelingen har fått tilført prosjektmidler til Friskliv og planlegger opprettelse av Frisklivssentral for barn og unge innen utgangen av Pedagogisk-psykologisk tjeneste Pedagogisk psykologisk tjeneste støtter opp om Læringsløp Drammen med et systemrettet arbeid der målsettingen er økt inkludering og læringsutbytte. Det er videre tatt initiativ til et systematisk skolesamarbeid der målsettingen er å forebygge bekymringsfullt skolefravær. Tjenesten har videre etablert møtearenaer der skolene arbeider med å endre sin praksis i retning av å kunne gi flere elever læringsutbytte og inkludering innenfor ordinær tilpasset opplæring framfor spesialundervisning. Tjenesten arbeider også med økt medvirkning fra barn og elever. Den nye barnehageloven har gitt tjenesten nye oppgaver der også barnehagene skal følges opp med kompetanseheving og organisasjonsutvikling. Tjenesten har god kompetanse på å drive læringsmiljøarbeid og annet systemarbeid i barnehagene, men er ikke styrket for å kunne ivareta dette nye mandatet. Målsettingen er at arbeidet på sikt skal redusere pågangen av barn og elever som trenger individuelle sakkyndige vurderinger for at deres behov for læring og utvikling skal kunne ivaretas på en tilfredsstillende måte. Tjenester for funksjonshemmede barn og unge Tjenesten gir bistand til familier med barn under 18 år med midlertidig eller varig funksjonssvikt. Bekkevollen barne- og avlastningsbolig satser videre på kompetanse- og tjenesteutvikling. Det er ansatt ytterligere en fagansvarlig miljøterapeut i boligen. I tillegg forsetter arbeidet med kompetansebygging i regi av samarbeidsprosjektet "Målrettet miljøarbeid og hverdagsmestring". Bekkevollen arbeider systematisk og målrettet med rekruttering. Boligen har god rekruttering til større stillinger, men har etter utbygging og økt kapasitet, fått utfordringer med å rekruttere til mindre Side 98 av 210

99 helgestillinger. Prøvenemnda for videregående opplæring har godkjent Bekkevollen som et velegnet sted for gjennomføring av fagprøve i både Helsefag og i Barne- og ungdomsfag, noe som kan bidra til bedre rekruttering fremover. Avdelingen tjenestetildeling og veiledning innehar god kompetanse og er viktig for å sikre kvalitet og riktig tjenestenivå. Tallet på antall brukere av de ulike tjenestene er stabile, men tjenesteomfanget per bruker øker. Tjenesten har fått et tilleggsansvar for brukere plassert i institusjon av barneverntjenesten frem til fylte 20 år. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Redusert bosetting enslige mindreårige flyktninger Lønnsoppgjør 2018 kap Styrket samarbeid skole og helsetjenester Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Overføring til Forvaltningskontoret Tilskudd ressurskrevende tjenester Andre tiltak Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Redusert bosetting enslige mindreårige flyktninger Husleie og flytting - samlokalisering av Senter for oppvekst Lavterskelteam med familiehjelp Bruker- og vedtaksvekst - tjenester for funksjonshemmede Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Bortfall av Bufetats refusjonsordning for private avlastningstiltak Økt husleie ved overflytting til Strømsø "Under samme tak" - samarbeidsprosjekt med SOS Barnebyer Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 99 av 210

100 Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Redusert bosetting enslige mindreårige flyktninger Det kommer færre enslige mindreårige flyktninger til Norge og bosettingsbehovet ute i kommunene er redusert. Drammen kommune har i Økonomiplan vedtatt å bosette fem enslige mindreårige flyktninger. I tillegg har kommunen etter ekstraordinær anmodning fra Imdi vedtatt å bosette ytterligere tre enslige mindreårige i Drammen kommunen har foreløpig ikke mottatt noen bosettingsanmodning fra Imdi for 2019, men rådmannen legger i Økonomiplan til grunn at bosettingen opprettholdes med fem personer per år. Som følge av alder går det mange ungdommer ut av ordningen de neste par årene. Forutsatt at bosettingsbehovet opprettholdes på et lavt nivå, anslås det at kommunen vil få et inntektsbortfall i 2019 fra særtilskudd og integreringstilskudd på totalt ca. 10 millioner kroner i forhold til det som var lagt til grunn i budsjett Som omtalt i Økonomiplan og i 1. tertialrapport 2018 forutsettes deler av inntektsbortfallet inndekket gjennom rammenedtrekk og tilpasning av driften ved senter for oppvekst. Som følge av dette er programområdets ramme nedjustert med til sammen 9,8 millioner kroner i Videre utover planperioden reduseres nedtrekket ytterligere til totalt 18 millioner kroner i Nedtrekket tar utgangspunkt i tjenestens anslåtte rammebehov og med en antatt årlig bosetting på fem personer. Senter for oppvekst fortsetter prosessen med å tilpasse tjenesten til et redusert bosettingsbehov. Nye tiltak Bortfall av Bufetats refusjonsordning for private avlastningstiltak Det kan i mange tilfeller være krevende å være fosterforeldre, spesielt til barn som sliter med psykiske og fysiske utfordringer. Tilbud om avlastning som et forsterkningstiltak til enkelte barn har derfor vist seg å være en viktig faktor for at flere fosterhjem skal fungere godt og være stabile over tid. Bufetat har varslet at de vil endre sin praksis og ikke lenger gi refusjon for private avlastningstiltak for fosterhjem. Endrede rammebetingelser som følge av endret praksis er estimert å påføre barneverntjenesten en årlig merkostnad på cirka 1,2 millioner kroner. Det er så langt ikke tilført midler til kommunene gjennom inntektsfordelingssystemet som kompensasjon for bortfall av statlige refusjoner til tiltaket. Økt husleie ved overflytting til Strømsø Strømsø skole vil fra månedsskiftet mars-april 2019 etter planen stå klar til å huse et samlokalisert Senter for oppvekst med plass til om lag 200 personer. Helårseffekten av økt husleie ved flytting til Strømsø er beregnet til cirka 3,3 millioner kroner med en merutgift i 2019 på rundt 2,5 millioner kroner. Det er i inneværende økonomiplan allerede innarbeidet en årlig rammestyrking på 2 millioner kroner fra og med Behovet for ytterligere styrking reduseres således tilsvarende. Ved utvikling av bygget til bruk for Senter for oppvekst har det vært lagt stor vekt på fleksibilitet og det har vært utført få spesialtilpasninger. "Under samme tak" - samarbeidsprosjekt med SOS Barnebyer Drammen kommune deltar i SOS Barnebyers pilotprosjekt «Under samme tak». Kommunen bidrar blant annet med å stille til veie egnet bolig for prosjektet. Senter for oppvekst håper å være i gang med første bolig i Skogliveien 124 i løpet av 1. halvår Boligen er tidligere benyttet som bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Det er beregnet en årlig merkostnad til husleie og drift av boligen på cirka 0,5 millioner kroner. I tillegg vil det være behov for noen påkostninger før boligen kan tas i bruk. Utgifter til nødvendig oppussing og oppgradering er estimert til om lag 1,5 millioner kroner, og forventes dekket av Drammen Eiendom KF innenfor rammen til oppgradering av boligmassen avsatt på programområdet 05. Side 100 av 210

101 Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen BY - Inventar og utstyr nye kontorlokaler BY - Oppgradering IKT Oppvekst Sum Bykassen Drammen Eiendom DEKF - Oppgradering av Strømsø skole hovedbygg - nye lokaler Senter for oppvekst Sum Drammen Eiendom Sum investeringsprosjekter BY - Inventar og utstyr nye kontorlokaler Det er i gjeldende økonomiplan avsatt totalt 12 millioner kroner til inventar og utstyr i forbindelse med samlokalisering av Senter for oppvekst i ombygde Strømsø skole. Avsatte midler fordeler seg med 6 millioner kroner i hvert av årene 2018 og Som en følge av at prosjektet er blitt noe forsinket er bevilgningen justert til henholdsvis 1 million kroner for 2018 og 11 millioner kroner for Prosjektets totalramme opprettholdes uendret på 12 millioner kroner. BY - Oppgradering IKT Oppvekst Det foreslås avsatt 1,5 millioner kroner til løpende oppgradering av IKT. DEKF - Oppgradering av Strømsø skole hovedbygg - nye lokaler Senter for oppvekst Strømsø skole er under ombygging og oppgradering til kontorformål for Senter for oppvekst. Byggeprosjektet omfatter hovedbygning, tidligere fagbygg og tidligere rektorbolig. I Økonomiplan er det avsatt en investeringsramme på 114,9 millioner kroner (inkludert merverdiavgift) for gjennomføring av prosjektet. Investeringsrammen ble i 1. tertial 2018 foreslått økt til 124,5 millioner kroner. I tillegg forventes rehabiliteringskostnader på fasader og tak på om lag 10,0 millioner kroner som finansieres innenfor investeringsrammer for vedlikehold. Side 101 av 210

102 Programområde 03 Samfunnssikkerhet Kommunen skal ifølge opplæringsloven arbeide for å fremme helse, miljø og tryggheten til elevene i skolen. Gode varslingssystemer er en del av dette, og rådmannen iverksatte i 2017 ett arbeid for å utrede teknologiske varslingssystemer innenfor sikkerhet og beredskap. På bakgrunn av et pilotprosjekt vil rådmannen etablere et gjennomføringsprosjekt med egen prosjektleder. Prosjektet har en investeringsramme på 8 millioner kroner over fire år. Beskrivelse av dagens virksomhet Programområdet omfatter tilskudd til Drammensregionens Brannvesen (DRBV) IKS med åtte eierkommuner, Vestviken 110-sentral med 32 eiere som dekker 35 kommuner i Buskerud og Vestfold, samt tilskudd til Sivilforsvaret og interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA), der 25 kommuner i Buskerud og Vestfold samarbeider for å håndtere forurensning fra olje og andre kjemikalier. Nøkkeltall Forebygging og beredskap brann - netto driftsutgifter per innbygger (kroner) Drammen Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet uten Oslo ASSS med Oslo Buskerud Forebygging av branner Beredskap mot branner Samlet nettokostnad Sammenligning med andre store bykommuner Drammen kommunes nettokostnad til forebygging av brann er 58 kroner per innbygger, og nettokostnad til beredskap er 579 kroner per innbygger. Samlet nettokostnad er 637 kroner. Snittet for AASS-kommunene er 673 kroner. Side 102 av 210

103 Mål og resultatstyring Hovedaktiviteter Drammensregionens brannvesen Dimensjonering av brannvesen er i stor grad regulert gjennom lov og forskrift. Det stilles krav om risikovurderinger og særskilte krav til maksimal innsatstid ved utrykning til ulike typer bebyggelse. Dimensjoneringsforskriften stiller også en rekke kvantitative minstekrav. 110-sentralen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vedtatt ny 110-region for sentralene i Sørøst-Norge. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmsentralen og med grunnlag i avtale, bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Kommunen er varslet om at ny sentral vil bli dyrere for kommunene. Dette er ikke endelig avklart og følges opp ved behov gjennom 1. tertialrapport Intern beredskap De senere år har samfunnet endret seg og sårbarheten i samfunnet har økt innenfor en rekke områder. Alle virksomheter skal oppdatere sine ROS-analyser med tilhørende beredskapsplaner, og gjennomfører årlige øvelser. Kartgrunnlag forbedres med bakgrunn i nye laserdata for kommunen. Side 103 av 210

104 Pilotprosjekt varsling Kommunen skal ifølge opplæringsloven jobbe kontinuerlig for å fremme helse, miljø og tryggheten til elevene i skolen. Fokuset på at uønskede hendelser kan oppstå er økt og senest i nasjonalt risikobilde for 2015 ble skoleskyting beskrevet som en aktuell hendelse. Gode varslingssystemer er en del av dette arbeidet, og rådmannen har iverksatt ett arbeid for å se om nye teknologiske muligheter kan forbedre kommunens varslingssystemer. Det gjennomføres en pilot før prosjektet gjennomføres fullt og helt i øvrige skoler og barnehager. Det etableres et gjennomføringsprosjekt med prosjektleder. De viktigste kostnadselementene er prosjektledelse og opplæring av ansatte, og prosjektet har en investeringsramme på 8 millioner kroner over fire år. Mottak av varslene er en viktig del av prosjektet. Gjennom en høringsuttalelse er kommunen informert om av 110-sentralen ikke ser mottak av denne typen varsler som en del av sine oppgaver. Dette gjør at prosjektet er noe forsinket. Feiing og tilsyn av fritidsboliger Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) foreslår for eierkommunene at det fra 2019 innføres ordning med feiing og tilsyn av fritidsboliger på lik linje med øvrige boliger. Dette er hjemlet i 17 i forskrift om brannforebygging. I denne forbindelse fastsettes gebyrregulativ for feiing og tilsyn av fritidsboliger. Gebyrsatser for 2019 er innarbeidet i forslag til vedtak - vedlegg V. For nærmere omtale vises til vedlegg 14 Drammensregionens Brannvesen IKS - forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Andre tiltak Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 104 av 210

105 Nye tiltak Eiertilskudd til Drammensregionens Brannvesen IKS Eierbidraget til DRBV videreføres på samme nivå som i 2018 kompensert med kommunal deflator på 2,8 prosent. Dette tilsvarer et tilskudd på kroner. I tillegg innlemmes kommunens eierbidrag til Sørøst 110-sentral IKS i eierbidraget til DRBV med samme beløp som nåværende 110-sentral mottar i år. Kompensert med kommunal deflator utgjør dette et tilskudd på kroner. Samlet eierbidrag til DRBV for 2019 blir etter dette på kroner. Som nevnt er kommunen varslet om at eierbidraget til den nye 110-sentralen vil bli dyrere enn dagens ordning. Rådmannen avventer endelig avklaring på dette spørsmålet, og vil foreta en ny vurdering av eierbidraget til 110-sentralen i 1. tertialrapport Investeringsbudsjett Økonomiplan Beløp i 1000 Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen BY - Teknologiprosjekt innenfor sikkerhet og beredskap Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter Side 105 av 210

106 Programområde 04 Byutvikling Byen opplever en periode med høy utbyggingstakt av både offentlige og private prosjekter. Utbygging av nytt Drammen sykehus, Vestfoldbane og Buskerudbypakke 2 er noen av prosessene som gir store behov for oppfølging fra kommunens side. Det tilrettelegges også for en omfattende transformasjon av tidligere industriområder. For å sikre tilstrekkelig kapasitet ble det i 1. tertial 2018 vedtatt å tilføre planavdelingen to nye stillinger. Rådmannen foreslår at dette videreføres i Interessen for boligbygging er stor blant utbyggere, spesielt i de mest sentrale områdene i Drammen. Plan- og byggesaker har hatt en omfattende økning de siste årene. Virksomheten byplan foreslås styrket med fire stillinger for å følge opp den økte saksmengden. Byggesaksavdelingen legger mer vekt på tilsyn og på å foreta tilstrekkelig stikkprøvekontroller for å sikre god kvalitet. Juridisk avdeling er opprettet for å kunne følge opp saker der utbyggere har etablert bygg og andre tiltak ut over gjeldende rammer. Rådmannen foreslår å bevilge 10 millioner kroner i 2019 til arbeid med reguleringsplan for ny bybru, og tilsvarende beløp i 2020 og 2021 til forberedende byggeprosjektering. Antatt byggestart er i slutten av planperioden. Beskrivelse av dagens virksomhet Byutvikling omfatter følgende områder: Overordnet planansvar knyttet til utvikling av byens fysiske miljø. Dette inkluderer ansvar for kommuneplanens arealdel samt temaplaner knyttet til byens grønne, blå og grå strukturer, byform og kulturminner. Veiledning og saksbehandling av reguleringsplaner Fysisk planlegging og byform Samferdselsplanlegging og trafikksikkerhet Kulturminnevern. Bygge- og delesaksbehandling, seksjonering Skjenke- og serveringsbevillinger, tilsyn etter tobakksskadeloven Fremforhandling av utbyggingsavtaler/gjennomføringsavtaler med private og offentlige aktører Gjennomføring av kommunale byutviklingsprosjekter, som bygging/opparbeidelse av torg, plasser og grøntområder. Side 106 av 210

107 Byggesaksbehandling er delvis brukerfinansiert gjennom et selvkostregime, mens de øvrige aktivitetene i Byplan i hovedsak finansieres av kommunens driftsbudsjett. Gjennomføring av kommunale byutviklingsprosjekter, fremforhandling av utbyggingsavtaler og koordinering/oppfølging av alle store private og offentlige byggeprosjekter utføres av Byprosjekter. Utgiftene til Byprosjekter belastes investeringsprosjekter i programområdene 04 Byutvikling, 09 Idrett, park og natur, 11 Vei, og 14 Vann og avløp. Nøkkeltall for byggesak Antall byggesaker behandlet* Antall klagesaker Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 Drammen 2017 Drammen 2018(pr. 2.tertial) (ferdig behandlet av Fylkesmannen) Andel klagesaker omgjort av Fylkesmannen Andel av byggesaker som overskrider lovpålagt frist om saksbehandling** 4,00 % 3,50 % 4,30 % 4,61 % 6,32 % *førstegangsvedtak; ettrinns- og rammesøknader **tallet viser andel saker som har lengre saksbehandlingsfrist enn 12 uker, herunder også saker hvor det er varslet om lengre saksbehandlingsfrist, f.eks. i forbindelse med politisk behandling eller innhenting av eksterne uttalelser. Den høye andelen av saker som overskrider lovpålagt frist så langt i 2018 må ses i sammenheng med at det har pågått en stor gjennomgang av restanser, og at disse slår ut på statistikken etter behandlingstidspunkt, ikke etter når de har kommet inn. Byplan gjennomførte i 2017 et omfattende forbedringsarbeid, og det ble lagt et godt grunnlag for videre forbedring gjennom etablering av kvalitetssystem. Arbeidet er videreført i 2018 med fokus på å få systemet til å fungere som arbeidsverktøy i det daglige arbeidet. Det er gjennomført flere tiltak for å forbedre kundetilfredshet, herunder opplæring for bransjen og privatpersoner. Dette er det kommet gode tilbakemeldinger på. I løpet av 2018 har man også fått startet opp arbeidet med tilsyn etter tobakksskadeloven, som er en ny oppgave for Byplan. Side 107 av 210

108 Mål og resultatstyring Mål- og resultatstyring Byutvikling Drammen skal mestre veksten og skape et bedre bymiljø Mål fra Bystrategien Drammen skal være en vakker, ren og trygg by Det skal være et mangfold av boliger i Drammen og Drammensregionen når det gjelder pris, størrelse, beliggenhet og utforming. Nye boliger skal være energieffektive Mål i økonomiplan og indikator Økt boligbygging skal bidra til god bokvalitet og Antall nye boliger som svarer - til SSBs befolkningsprognose Hovedandelen av veksten i boliger og arbeidsplasser skal skje i bybåndet. - Andel nye boliger i bybåndet (Bragernes, Strømsø/Danvik, Åssiden, Gulskogen, Tangen - Nøsted) Utvikling av byrom og fellesarealer skal bidra til økt aktivitet gjennom kvalitet og bedre tilgjengelighet Andel boliger som har maksimum 400 meter gangavstand til gode - rekreasjonsområder med (utmarkspreget eller bymessig) allmenningskvaliteter Kommunen skal ha høy og jevn kvalitet i plan- og byggesaksbehandlingen Andel klagesaker stadfestet - av fylkesmannen Andel byggesaker - ferdigbehandlet innen lovpålagt behandlingsfrist Andel politiske vedtak av - plansaker behandlet Ønsket resultat Antall nye boenh. tilsvarer >1,4% bef.vekst Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2017 Antall nye boenh. tilsvarer 1-1,4% bef.vekst Antall nye boenheter tilsvarer <1% bef.vekst Nye boliger tilsvarer 0,6 % bef.vekst >70% 40-70% <40% 88 % 100 % < 100% Alle nye boliger >85% 70-85% <70% 88 % >99% 96-99% <96% 95,45 % >90 % % <75 % 100 % Side 108 av 210

109 Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, service, kontorarbeidsplasse r og kulturanlegg. Lokalt betjenende tilbud kan fortrinnsvis etableres i bydelssentrene Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet Drammen sentrum styrker sin posisjon som regionens viktigste sted for handel, service, kontorarbeidsplasser og - - Omsetning innen detaljhandel i sentrum Omsetningstall for utelivsbransjen i sentrum (uten redusert trygghet) Drammen skal ha et transportsystem som legger til rette for bedre bymiljø og reduksjon av klimagassutslipp Økt Uendret Redusert Tall mangler Økt Uendret Redusert - Bruk av sykkel >5 % økning 0-5 % økning Reduksjon - Bilbruk Biltrafikkvekst lavere enn nasjonal trafikkvekst Biltrafikkvekst på samme nivå som generell trafikkvekst Biltrafikkvekst høyere enn generell trafikkvekst Omsetningst all foreligger ikke. Økt alkohol-salg indikerer økt omsetning. Tellere delvis ute av drift Reduksjon 0,1%, mot vekst 1,1% nasjonalt - Kollektivbruk >5 % økning 0-5 % økning Reduksjon Tog:+1,5% Buss:+6,6% Samlet:+5% Hovedaktiviteter Planløft for byvekst - satsingen fortsetter Over den neste tiårsperioden vil flere uvanlig store offentlige utbyggingsprosjekter prege byutviklingen og gi behov for betydelig oppfølging fra kommunens side. Nytt sykehus på Brakerøya og ny Vestfoldbane er vedtatt som prinsippløsninger, og vil hver for seg ha en prosjektkostnad på rundt 10 milliarder kroner. Det er også et sterkt press på bolig- og næringsutvikling fra eksterne aktører. I tillegg arbeides det med revisjon av Buskerudbypakke 2, som vil inneholde betydelige investeringer i infrastruktur. Drammen står midt i en periode med mange og tildels uvanlig store utbyggingsprosjekter. Disse vil prege byutviklingen, og det er behov for betydelig oppfølging fra kommunens side. For Drammen kommune er det viktig at denne utbyggingen skjer i samsvar med bystrategien «Byvekst med kvalitet», og ivaretar og utvikler stedskvaliteter og fellesinteresser. Dette sikres gjennom gode medvirkningsprosesser, gjennomarbeidede planer og utbyggingsavtaler. Av denne grunn er det nødvendig å videreføre den høye planinnsatsen som har vært i Drammen de siste årene. For å sikre dette ble det i 1. tertial vedtatt å tilføre planavdelingen 1 million kroner til to stillinger. Rådmannen foreslår at dette videreføres i Det er tidligere avsatt et ekstrabeløp på 15 millioner kroner til "planløft", for å holde fremdrift og kvalitet i de mange planprosjektene. Denne avsetningen vil bli brukt opp i løpet av 2018, og det foreslås nå en ny bevilgning på 15 millioner kroner. Side 109 av 210

110 I 2019 vil de store prosjektene nytt sykehus og IC Vestfoldbanen gå inn i forberedende byggefase, og etterhvert full byggefase. Dette vil også påvirke hvordan kommunen følger opp prosjektene, men det totale ressursbehovet til administrativ oppfølging vil være på omtrent samme nivå som i planfasene. Spesielt for IC Vestfoldbanen er det behov for å samordne Bane Nor sine utbygginger med kommunale infrastrukturprosjekter, som Baker Thoens alle, Bybrua, underganger for gående og syklende og vann-, avløps- og overvanns-løsninger. Dette er prosjekter som det er anleggsteknisk svært rasjonelt å gjennomføre samtidig med at jernbanen blir bygget. Byggesak Saksmengden på byggesak har per 2. tertial 2018 økt med 14 prosent sammenlignet med Dette, sett i sammenheng med økt satsing på tilsyn og høy belastning på enkeltmedarbeidere over tid, gjør at ressursinnsatsen er foreslått økt med to årsverk ved inngangen til Dette finansieres ved økte inntekter som følge av flere byggesaker samt tilførsel av friske midler fra bykassa. Tilsyn er et satsingsområde, og ett av de viktigste virkemidlene av forebyggende karakter. Tilgjengelig statistikk over saksmengde og saksbehandlingstid gir grunnlag for å si at Byplan nærmer seg et ressursnivå der det er god kontroll på restansesituasjonen og saksbehandlingstider, både for byggesak- og plansaker. Kvalitets- og forbedringsarbeid vektlegges og det arbeides med å etablere «Kultur for kvalitet» i organisasjonen. Medarbeiderne skal oppleve at forbedringsarbeid er en naturlig del av arbeidshverdagen. Gebyrer og selvkost Selvkostandelen for byggesak er redusert noe fra perioden (90 prosent), og endte for 2017 på 85,3 prosent. Prognosen for 2018 er per 2. tertial 83 prosent og budsjettet for 2019 tilsier en selvkostgrad på 81,5 prosent. Lavere selvkostandel har vært en konsekvens av økte kostnader ved oppfølging, revisjoner og kontroll etter korrupsjonssaken, omorganisering og bemanningsøkning, intensivt utviklingsarbeid og et styrket kontrollregime. Selvkostgrad beregnes ut fra forholdet mellom kostnader og inntekter knyttet til en tjeneste. Det ligger en ekstra usikkerhet for kommunen i at inntektene fra byggesaksgebyrer er sårbare for svingninger i bolig- og byggemarkedet. Per 2. tertial i 2018 har det vært en økning i antall byggesaker, sett i forhold til I forbindelse med etablering av ny kommune i 2020 er det naturlig å samordne gebyrsatsene, slik at innbyggerne i den nye kommunen opplever likebehandling. Rådmannen vurderer derfor at det ikke er hensiktsmessig å foreta en omfattende gjennomgang og omarbeiding av gebyrsatsene nå. Gebyrsatsene foreslås derfor kun justert for prisvekst. Det foreslås med det som utgangspunkt at det budsjetteres med en selvkostgrad for 2019 på 80 prosent. Samarbeidsprosjekter med utbyggere (tilsagnsramme 20 millioner kroner/år) Mye av aktiviteten i fysisk byutvikling må baseres på samarbeid mellom kommune, næringsliv og andre aktører. Kommunale investeringer skal primært bidra til å stimulere andres investeringsvilje. Eventuelle partnerskapsløsninger kan ikke programmeres på forhånd. Som for de foregående år, foreslår rådmannen derfor at det ikke bevilges penger til slike tiltak i form av årlige rammebevilgninger, men gjennom fullmakt til å inngå avtaler med samarbeidspartnere innenfor en årlig ramme. Rådmannen ser at det i de kommende årene også vil kunne være behov for å bidra med kommunal medfinansiering av prosjekter som finansieres av belønningsmidler (fordeles av Buskerudbyen) eller Buskerudbypakke 2. Side 110 av 210

111 Formannskapet behandler samarbeidsavtaler med utbyggere, og eventuelle økonomiske konsekvenser rapporteres i de påfølgende tertialrapportene. Kommunens investeringer retter seg i første rekke mot offentlig infrastruktur, som fortau, gang- og sykkelveier, plasser, parker, m.m. Det kan imidlertid også dreie seg om strategiske eiendomskjøp, eller andre type tiltak for å frigjøre arealer for utbygging. Temaplaner Parkeringsstrategi Ny parkeringsstrategi er utarbeidet, og forventes vedtatt i Denne blir iverksatt i Plan for småhusområder Såkalt «eplehageutbygging» har fått stor oppmerksomhet høsten 2018, og et forslag om utarbeidelse av småhusplan har kommet på bordet. Det er ønskelig med en tydeligere overordnet holdning til fortetting i områdene som er aktuell for slik type utbygging, og at denne holdningen nedfelles i bestemmelser og retningslinjer som kan gi større forutsigbarhet for alle. Det er flere mulige løsninger med varierende behov for ressursbruk og prosess. Det pågår et arbeid for å avklare videre saksgang og prosess. Områdereguleringsplaner - innsendte planer I kommuneplanens arealdel er det lagt ut flere transformasjons- og utbyggingsområder. For de fleste av disse områdene er det private interessenter som fremmer og står for utarbeidelsen av planforslagene. I 2019 vil det pågå reguleringsplanprosesser for en stor del av disse områdene, i ulike faser. Glassverket Union Eiendomsutvikling AS ønsker å transformere Glassverket industriområde til et boligområde med noe strøksrettet handel. Planen skal avklare hovedstrukturene for videre utvikling, og gi en ny juridisk bindende arealbruk. Planen har vært til 1. gangs behandling politisk og er lagt ut til offentlig ettersyn. Det er kommet innsigelser til planen som må løses før videre planbehandling. Knive Knive/Lolland er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Etter vedtak om trasé for ny Svelvikvei er området nå frigjort til utvikling. På initiativ fra grunneierne er det nå under utarbeidelse en områdeplan med tilhørende konsekvensutredning. Avtale for utarbeidelse av områdeplan ble vedtatt i formannskapet 19. april Planarbeidet pågår, med planlagt førstegangsbehandling vinteren Travbanen og Berskaug Åssiden Utvikling AS planlegger byutvikling med boliger, nytt bydelssenter og noe næring på Travbanen. Drammen kommunes områder på Berskaug inngår i det aktuelle planområdet og omfatter Berskaughallen og idrettsbaner. Prosess med områderegulering og tilhørende utbyggingsavtale pågår. Nytt sykehus på Brakerøya Områdereguleringsplan for nytt sykehus på Brakerøya ble vedtatt av bystyret Låneramme for sykehuset ble gitt i revidert statsbudsjett mai Forprosjektfasen begynte januar 2018, med parallell prosess for detaljregulering. Område for helserelatert næring inngår i detaljreguleringsarbeidet, inkludert eventuelt nytt kommunalt helsehus/legevakt. Ervervsprosess for tomt til både sykehus og helsehus pågår, og det kan i den anledning bli aktuelt med politisk forankring når det gjelder erverv av tomt for helsehus. Byggestart for sykehuset er anslått til høsten Sykehuset forventes ferdig for prøvedrift i 2024 og full drift i Det er naturlig at et nytt helsehus åpnes tidligst i samme tidsrom. Side 111 av 210

112 Brakerøya Lierstranda Lier kommune har igangsatt prosess for områderegulering for Fjordbyen, samt prosess for kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt. Dette er planer som utarbeides innenfor rammene for plansamarbeidet Lier-Drammen. Planprogram for områdeplanen ble fastsatt våren 2018 i kommunestyret i Lier. Forslag til planprogram for kommunedelplanen ble lagt ut på høring i Drammen og Lier kommuner juni-september Parallelt med disse planprosessene pågår Statens vegvesens arbeid med kommunedelplan for riksvei 23 Linnes-E18, inkludert et forprosjekt for fvlkesvei 282 Strandveien. Tangen / Tollbukaia I 2017 ble Drammen havns eiendommer på Tangenkaia overført fra Drammen havn til Drammen kommune, og områdene skal frigis fra havneformål. Den kommunale eiendommen skal overføres til Drammen kommune Eiendomsutvikling AS, som kan utvikle området i dialog med Bane Nor Eiendom. Det skal igangsettes områdeplanarbeid for byutvikling. Egne områdeplaner - planprosjekter i hovedsakelig kommunal regi Sentrumsutvikling på Konnerud Det pågår planarbeid for sentrumsutvikling på Konnerud. Arbeidet med områderegulering tar med seg utvikling av kjerneområdet på Konnerud, sentrumsområdet med tilliggende sosial infrastruktur, boliger, skole, helse og omsorg og idrettsområder og hvordan dette bindes sammen med resten av bydelen. De største grunneierne innenfor sentrumsområdet gir innspill til detaljregulering av sine eiendommer som tas med i områderegulering og idrettsinteresser involveres i planarbeidet. Det legges til grunn at planen fremlegges for politisk behandling og utlegging på høring tidlig i Det endelige vedtaket av områdereguleringsplan kan derved skje medio 2019 avhengig av høringsuttalelser til planen. Holmen Kommuneplanen åpner for arealutvidelse på Holmen for å få plass til godsvirksomhet som idag ligger for tett på boligområder i sentrum. Det er forutsatt at rammer for havneutvidelse skal avklares gjennom reguleringsplanarbeid med tilhørende planprogram og konsekvensutredning. Planen har vært til førstegangsbehandling, og vært på høring. Det er kommet innsigelser til planen, som må løses før videre planbehandling. Dagens sykehusområde Høsten 2018 gjennomføres en byutviklingskonkurranse - i form av et parallelloppdrag - for dagens sykehusområde, i samsvar med politisk vedtak. Konkurransen gjennomføres i nært samarbeid med Vestre Viken HF. Øvrige grunneierne inviteres til å involvere seg i prosessen. Resultatet av parallelloppdraget ventes klart i løpet av 1. halvår 2019 og legges til grunn for det videre arbeid med planer for området. Vestre Viken HF planlegger flytting fra området i Gulskogen Nord Drammen kommune utarbeider kommunedelplan for Gulskogen Nord som er på omtrent 600 mål. Planen vil avklare både sosial og teknisk infrastruktur som er nødvendig for å ivareta helheten i området. Planen vil 1. gangs behandles og deretter sendt på en forhåndshøring i første del av Høringen er tenkt som en innspillfase i forhold til konseptvalg med tanke på å velge et konsept som sluttføres i en formell kommunedelplan. Kommunedelplanen forventes lagt fram til sluttbehandling i 2019/20. Side 112 av 210

113 Samferdsel Buskerudbypakke 2 Buskerudbypakke 2 ble vedtatt av Drammen bystyre, kommunestyrene i Nedre Eiker, Lier og Øvre Eiker, og Buskerud fylkesting i juni Saken er oversendt statlige myndigheter for videre behandling. Det er antatt at Buskerudbypakke 2 kan iverksettes fra medio Buskerudbypakke 2 innebærer en tydelig satsing på å bedre trafikkforholdene i byen og å bidra til et bedre bymiljø. Busstilbudet økes med cirka 50 prosent og fremkommeligheten for bussen skal økes. Sykkelrutene skal forbedres og gjøres sikrere, og det bygges flere veiprosjekter som skal lette trafikkavviklingen og få trafikk vekk fra trafikkbelastede gater. Det er beregnet at biltrafikken vil bli redusert med anslagsvis prosent når bompengeordningen innføres. Dette vil gi mindre køer, bedre luftkvalitet og bedre forhold for myke trafikanter og kollektivtrafikk. IC Vestfoldbanen Bane Nor planlegger flere ulike jernbanetiltak i Drammen, hvorav ny intercitystrekning fra Drammen stasjon til Kobbervikdalen er det klart største. Detaljreguleringsplan ble vedtatt Foruten dobbeltspor i tunnel gjennom Strømsåsen, inkluderer prosjektet ombygging av Drammen stasjon, Gulskogen stasjon og dobbeltspor mellom disse stasjonene. Byggestart for «Forberedende arbeider» var høsten Full byggestart er planlagt til høsten 2019 med forventet ferdigstillelse av hele anlegget i Jernbaneprosjektene krever samordning med andre tilstøtende prosjekter. Dette kan føre til behov for investering i kommunale prosjekter, slik som for eksempel Baker Thoens alle, Bybrua, underganger for gående og syklende og vann-, avløps- og overvannsløsninger. Det er tatt høyde for samarbeidsform og rolle- og kostnadsfordeling for blant annet slike prosjekter i utbyggingsavtalen som er tegnet med Bane Nor. Dobbeltspor Gulskogen - Hokksund Kommunedelplan for dobbeltspor Gulskogen-Hokksund er utarbeidet av Bane Nor og har vært på høring. Kommunens høringsuttalelse ble behandlet i Drammen bystyre Hensetting av tog Hensetting (parkering av persontog og gule arbeidsmaskiner). Det er behov for å etablere arealer for hensetting av persontog for å kunne styrke togtilbudet. I tillegg er det behov for arealer til gule arbeidsmaskiner som erstatning for sentrumsnære spor som fjernes i forbindelse med transformasjon. Bane Nor har startet planarbeidene høsten Tilfartsvei vest / Tilfartsvei Konnerud Kommunedelplan for Tilfartsvei vest/tilfartsvei Konnerud ble vedtatt i Strekningen Grønland Sundland (Tilfartsvei vest - del 1) er ferdig regulert, mens for strekningen Sundland E134 Konnerudgata (Tilfartsvei vest - del 2 og Tilfartsvei Konnerud) pågår arbeidet med regulering, inkludert konsekvensutredning. Det forventes at reguleringsplanen sluttbehandles i I Buskerudbypakke 2 er det lagt til grunn at Tilfartsvei vest - del 1, bygges tidlig i bompengeperioden ( ), mens del 2 og Tilfartsvei Konnerud bygges rundt Denne tidsplanen kan bli justert gjennom porteføljestyringen av Buskerudbypakke 2. Side 113 av 210

114 Ny Holmenbru Dagens Holmenbru er i svært dårlig teknisk stand, og det må derfor bygges ny bru. Ny Holmenbru ligger inne med 50 prosent statlig finansiering i Nasjonal Transportplan. De øvrige 50 prosent skal finansieres via Buskerudbypakke 2. Den nye brua får fire felt i stedet for dagens to felt, og det blir etablert tosidig løsning for gående og syklister. Reguleringsplan legges frem til vedtak høsten I forlengelsen av denne planen er det også blitt tydeliggjort et behov for å videreføre gang/sykkelløsning til Strømsø. Det arbeides for å få en bruløsning for gående og syklende fra Holmen/Holmennokken til Strømsø inn som en statlig finansiert del av byvekstavtalen med staten. Bybrua I forbindelse med Intercity-satsingen på jernbane skal Drammen stasjon oppgraderes og utvides. Spor må heves og avstand mellom spor og bru må økes. Dette medfører at cirka 1/3 av dagens bybru må rives og erstattes med ny bru. Bybrua har passert forventet levetid med god margin og har svært begrenset gjenværende levetid. I 2018 har det vært gjennomført et parallelloppdrag i tråd med vedtak fra bystyret, hvor tre team har arbeidet tverrfaglig for å belyse alle aspekter for hvordan en ny bybru kan se ut. I tillegg fikk teamene i oppgave å inkludere en ny gang- og sykkelbru i sitt arbeid vedtok bystyret å bygge ny bybru som tar utgangspunkt i konsept fra team 2, men ikke bygge ny gang/sykkelbru, hverken permanent eller midlertidig i byggeperioden. Kommunens andel av kostnadene for Bybrua er estimert til 458 millioner kroner eks. merverdiavgift, med en usikkerhet på 40 prosent. Rådmannen er bedt om å vurdere flere ulike alternativer (eksisterende bruer, ferge, ulike bussløsninger eller andre løsninger) for å ivareta gang- og sykkeltrafikken over elva i byggeperioden. Da majoriteten av investeringene uansett valg av løsning vil måtte gjennomføres av nye Drammen kommune, blir saken også lagt frem for fellesnemnda til orientering. Det er satt av midler til oppstart av arbeidet med ny bybru i slutten av planperioden Side 114 av 210

115 Bane Nor har planlagt å starte sine arbeider på Bybrua i Før dette må nødvendige planarbeider, byggeprosjektering og anbudskonkurranser være gjennomført. Derfor måtte avgjørelsen om valg av hovedkonsept for hele Bybrua vedtas av bystyret høsten Det foreslås bevilget 10 millioner kroner i 2019 til å igangsette arbeid med reguleringsplan samt prosjektering av ny bybru, og tilsvarende beløp årlig i 2020 og 2021 til forberedende byggeprosjektering, utarbeidelse av anbudsdokumenter og forberedende anleggsarbeider. Det er antatt byggestart på prosjektet mot slutten av økonomiplanperioden, og det er derfor foreslått lagt inn et oppstartsbeløp på 100 millioner kroner i Bane Nor har ansvaret for finansieringen av den delen av Bybrua som går over jernbanesporene (cirka 1/3 av den totale strekningen), fra eksisterende landkar på Strømsø torg frem til fundamenter ved Elvepromenaden. Dette vil bli innarbeidet i InterCity-prosjektets finansiering gjennom statsbudsjettet. Finansiering av den delen av brua som Bane Nor ikke har ansvar for, må tas fra bykassa. Delfinansiering av Bybrua tas inn som et element i forhandlingene med staten om byvekstavtale. Sykkelplan Handlingsplanen for sykkel har fire satsingsområder: Helhetlig utforming, komfort, trygghet, sikkerhet og sykkelkultur. Planen ble vedtatt , det jobbes nå med oppfølging av vedtaket. Oppfølging skjer i samarbeid med Buskerudbyen. Tilsyn etter tobakkskadeloven Kommunene er fra tillagt ansvar for tilsyn med salgssteder for tobakk. I Drammen er denne oppgaven lagt i tilknytning til ansvaret for bevilling, som i dag ivaretas av virksomhet Byplan. Tilsynets innretning, det vil si gebyrer mv. er vedtatt av bystyret i sak PS 0035/18, der det også fremkommer at rådmannen skal komme tilbake til vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser. Tilsyn etter tobakksskadeloven skal særlig omfatte aldersgrensebestemmelsene og krav til internkontroll. Det skal føres tilsyn så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst én gang årlig, det skal utføres minst to ganger så mange tilsyn som det er salgssteder i kommunen. For tiden er det registrert 91 salgssteder. Det er behov for økt kapasitet og kompetanse for å kunne gjennomføre tilsynet og kunne gi oppfølging til utsalgssteder i etterkant, herunder pålegg om retting, ilegging av tvangsmulkt, salgsforbud og eventuelt fremtidig overtredelsesgebyr. Kompetanse og kapasitet er under oppbygging basert på bystyrets vedtak. Rådmannen vurderer at det er behov for i størrelsesorden ett årsverk for å etablere og organisere tilsynsarbeidet, i tillegg til de ressursene som benyttes til selve gjennomføring av tilsynet. Når det er gjort erfaringer med ressursinnsats i forhold til inntekter, vil rådmannen komme tilbake til ressursbehovet i 1. tertial Det må påregnes at etableringsperioden varer frem til Det vil da være naturlig å vurdere hvordan oppgaven best ivaretas videre, i forbindelse med etablering av ny kommune. Side 115 av 210

116 Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Styrking av plankapasiteten Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Lønnsoppgjør 2018 kap Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Urban Future Konkurranse for utvikling av sykehustomta Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen Fjell allmenning som en del av Fjell Prosjektering av Bybrua Sum Bykassen Side 116 av 210

117 Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Sum investeringsprosjekter Fjell allmenning som en del av Fjell 2020 Uteområdesatsingen på Fjell er for det meste fullført, men det vil bli bygd egnede uteområder i tilknytning til ny skole og ny barnehage. Fjell allmenning, som dette området kalles, vil gi en god forbindelse mellom skole, idrettshall og barnehage. (Se omtale under del 3, Fokusområder) Prosjektering av Bybrua I forbindelse med Intercity-satsingen på jernbane skal Drammen stasjon oppgraderes og utvides. Spor må heves og avstand mellom spor og bru må økes. Dette medfører at cirka 1/3 av dagens bybru må rives og erstattes med ny bru. Bybrua har passert forventet levetid med god margin og har svært begrenset gjenværende levetid. Det er vurdert som rasjonelt å erstatte dagens bybru, inkludert den delen som må bekostes av kommunen, når Bane Nor allikevel skal rive og erstatte betydelige deler av brua. Bybrua prosjekteres videre i samsvar med bystyrets vedtak. Side 117 av 210

118 Programområde 05 Helse-, sosial og omsorgstjenester Etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester og behovet for boliger med trygghetsbemanning øker, og det er behov for å styrke tjenestetilbudene i helse- og omsorgsdistriktene. Rådmannen foreslår å sette av tilsammen 7,5 millioner kroner i 2019 til dette, økende til 10 millioner kroner for resten av perioden. Rådmannen foreslår å sette av til sammen 574 millioner kroner til investeringer i utviklingen av helseknutepunkt i planperioden. Tilrettelagte tjenester får ansvar for flere personer med utviklingshemming, som fyller 18 år i 2019, og rådmannen foreslår å tilføre tjenesten 2 millioner kroner i 2019 økende til 5 millioner kroner utover i perioden. Rådmannen foreslår å sette av til sammen 21 millioner kroner i perioden til investeringer for å etablere botilbud for utviklingshemmede. Det innføres betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale psykiske helse- og rustjenester, og det foreslås avsatt 2,4 millioner kroner. Det rusfrie tilbudet ved Drammensgården er under planlegging, og har forventet oppstart i Rådmannen foreslår å sette av til sammen 47,5 millioner kroner i perioden til realisering av Drammensgården. Det er foretatt en analyse av økte sosialhjelpsutgifter, og rådmannen anbefaler en tilførsel til tiltak i NAV på 2,8 millioner kroner. Beskrivelse av dagens virksomhet Helse, sosial og omsorg består av NAV, Drammen Kjøkken, Psykiske helse- og rustjenester, Helsetjenesten, Helsehuset, to virksomheter med tilrettelagte tjenester for personer med psykisk utviklingshemming og åtte helse- og omsorgsdistrikt. Helse- og omsorgsdistriktene innbefatter base for hjemmetjeneste, forebyggende helseteam for eldre, dagsenter, boliger med trygghetsbemanning og sykehjem. Tjenestetildeling og samordning er bestillerenhet, og fatter vedtak om tjenester og tildeler kommunale boliger i tillegg til å administrere fellestjenester. Skap Gode Dager er kompetansebasen for alle virksomhetene, og organiserer kurs og kompetansehevende tiltak. Tjenestene i HSO er viktige premissleverandører for de fire velferdspilarene: helse, utdanning, bolig og arbeid. Totalt er det i underkant av ansatte som bidrar til å yte tjenester til cirka brukere. Programområdets budsjett samlet er på om lag 1,4 milliarder kroner. Virksomhetens felles visjon er "Skap Gode Dager". Sammenligning med andre store bykommuner ASSS-nettverket består av de ti største kommunene i landet Bergen, Bærum, Tromsø, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Drammen. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi- og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal Side 118 av 210

119 presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenligning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Figurene nedenfor viser hvor mye ressurser kommunen bruker på henholdsvis pleie og omsorg og sosiale tjenester, i forhold til gjennomsnittet av ASSS-kommunene etter korrigering for utgiftsbehovet og arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Ressursbruksindikator for pleie og omsorg Ressursbruksindikatoren viser at Drammen kommune bruker 15 prosent mindre på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnittet. På tjenesteprofilene ligger kommunen under ASSS-snittet på et flertall av indikatorene. Gjennomsnittlig bistandsbehov for brukerne av hjemmetjenester er lavest blant ASSS-kommunene, for begge aldersgruppene. Drammen har den laveste andelen utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele året, blant ASSSkommunene. Dette bidrar trolig til å forklare hvorfor kommunen har lavere utgifter per bruker av hjemmetjenester. Dette gjelder både for 0-66 år og 67 år og eldre. Side 119 av 210

120 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester Drammen har høyere forekomst av levekårsutfordringer enn flertallet av kommunene i nettverket, allikevel har Drammen nest lavest nivå på ressursbruk i ASSS, målt utfra ressursbruksindikatoren. Kommunen bruker 22 prosent mindre enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Drammen har over tid markant redusert driftsutgiftene til tjenesten, og ligger nå litt over snittet i nettverket. Drammen ligger forholdsvis høyt på dekningsgrader, det vil si at en høyere andel innbyggere i Drammen mottar sosialhjelp sammenlignet med innbyggere fra de andre kommunene i nettverket. Dekningsgradene er redusert ved siste måling, spesielt kraftig minsker andelen unge mottakere innenfor rapporteringsåret. Ressursbruksindikator for kommunehelse Indikatoren omfatter helsetjenester til personer under og over 18 år. Kommunens ressursbruk til kommunehelse er 14 prosent høyere enn gjennomsnittet i ASSSkommunene. Storparten av veksten i 2017 har gått til diagnose, behandling og rehabilitering. Drammen har en stor andel private fysioterapihjemler. Dette gir oss potensial til å møte fremtidig befolkningsutvikling. Side 120 av 210

121 Mål og resultatstyring Mål- og resultatstyring Helse, sosial og omsorg Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2017 Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer Sjef i eget liv - Brukere opplever at tjenester de mottar bidrar til at de i større Opplevd hverdagsmestring Opplevd hverdagsmestring Opplevd hverdagsmestring grad mestrer eget liv skårer 70% eller mer i bruker- skårer mellom 50-69% i bruker- skårer under 50% i bruker- Ny i 2016 undersøkelser undersøkelser undersøkelser - Hverdagsrehabilitering fører til at % øker sin 30-79% øker sin Færre enn 30% brukere opplever økt score med 2 score med 2 øker sin score selvstendighet poeng eller mer poeng med 2 poeng eller mer 81 % - Brukere opplever nytte av Opplevd nytte Opplevd nytte Opplevd nytte mestringskurs skårer 70% eller skårer mellom 50- skårer under 50% mer i brukerundersøkelser 69% i brukerundersøkelser i brukerundersøkelser Ny i 2018 Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høye ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn nasjonale krav Hjelp når du trenger det - Brukere får praktisk bistand i rett tid Effektueringstiden på praktisk bistand er mindre enn 7 dager Effektueringstiden på praktisk bistand er mellom 7 til 14 dager Effektueringstiden på praktisk bistand er mer enn 14 dager 6 dager - Brukere får sykehjemsplass i rett Effektueringstiden Effektueringstiden Effektueringstiden tid på sykehjem, langtid er mindre på sykehjem er mellom 14 og 28 er lengre enn 28 dager 7 dager enn 14 dager dager - Brukere opplever at de kan være Opplevd Opplevd Opplevd med å påvirke sitt tjenestetilbud medvirkning og medvirkning og medvirkning og samarbeid skårer 70% eller mer i samarbeid skårer mellom 50-69% i samarbeid skårer under 50% i Ny 2018 bruker- bruker- bruker- Lengst mulig i eget liv undersøkelser undersøkelser undersøkelser - Brukere opplever trygghet på Opplevd trivsel og Opplevd trivsel og Opplevd trivsel og tjenestene trygghet skårer 70 trygghet skårer trygghet er lavere % eller mer i mellom 50 og 69 enn 50% i bruker- Ny i 2018 bruker- % i bruker- undersøkelser undersøkelser undersøkelser Side 121 av 210

122 Økt fleksibilitet av boligkonsepter - Tjenestemottakere opplever at de bor trygt og godt Opplevd trygg og god bosituasjon Opplevd trygg og god bosituasjon Opplevd trygg og god bostuasjon skårer 70% eller skårer mellom 50- skårer under 50% Ny 2018 mer i bruker- 69% i bruker- i bruker- undersøkelser undersøkelser undersøkelser - Kommunen medvirker til å skaffe 80 til 100 % av de Mellom 41 og 79 Færre enn 40 % en trygg bosituasjon til de som som henvender % av de som av de som ønsker det seg opplever at de henvender seg henvender seg får hjelp som fører til en trygg om bosituasjon får hjelp som om bosituasjon opplever at de får Ny 2018 bosituasjon fører til en trygg hjelp som fører til bosituasjon en trygg bosituasjon Trygg og aktiv hverdag Inkluderende arbeidsliv - arbeid for alle - Flere kvinner er i arbeid Andel sysselsatte kvinner er > 52 % Andel sysselsatte kvinner er mellom 51,9-49,9 % Andel sysselsatte kvinner er lavere enn 49,9 % Ny i Flere mennesker med utviklingshemming er i arbeid Andelen mennesker med utviklingshemmin g i arbeidsfør alder som er i arbeid er 80% eller høyere Andelen mennesker mer utviklingshemmin g i arbeid er mellom 79,9 og 62 % Andelen mennesker med utviklingshemmin g i arbeid er lavere enn 62 % Ny i 2018 Reduksjon av levekårsforskjeller - Færre sosialhjelpsmottakere Sosialhjelpsmottakere i prosent av befolkningen er 3,5% eller lavere Sosialhjelpsmottakere i prosent av befolkningen er mellom 3,5-4,9% Sosialhjelpsmottakere i prosent av befolkningen er høyere enn 5% 4 % Hovedaktiviteter Utvikling av tjenestetilbudet ved helse- og omsorgsdistriktene Drammen kommune står overfor store utfordringer fremover med et antatt sterkt økende behov for både boliger og tjenester innenfor helse, sosial og omsorg. Befolkningsfremskriving fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tilsier at Drammens andel innbyggere over 80 år øker mer enn tidligere antatt, og merkbart fra I 2040 vil antallet være doblet i forhold til dagens nivå. Det er denne utfordringen som må ligge til grunn for planlegging av fremtidens helse- og omsorgstjenester. De økonomiske rammene vil ventelig ikke øke i takt med befolkningsveksten, og Drammen kommune må derfor utvikle bærekraftige tjenester i nært samarbeid med den enkelte, nærmiljøet, frivillige mv. Allerede ved inngangen til 2019 er det et økende behov for tjenester til eldre. Helseknutepunkt I tråd med HSO-planen vil helse- og omsorgsdistriktene utvikles til helseknutepunkt. HSO vil gjennom utvikling av helse- og omsorgsdistriktene bidra til at den enkelte lever lengst mulig i eget liv, og sikre Side 122 av 210

123 tjenester til personer med alvorlig helsesvikt. Helseknutepunktene vil også være en forebyggende samfunnsaktør i nærmiljøet, til en bærekraftig kostnad. Gjennom kostholdsveiledning, enkle målinger av helsetilstand og råd og veiledning i livsstilsvaner, samtidig som det etableres arenaer for aktiviteter og boliger med trygghetsbemanning, vil flere kunne benytte seg av lavterskeltilbud helseknutepunktene. Tidlig kontakt med helsetjenestene er forebygging med effekt. Et helseknutepunkt er tenkt å bestå av arenaer for sosial aktivitet, forebyggende helseteam for eldre, base for hjemmebaserte tjenester, livsløpsboliger og livsgledesykehjem. Helseknutepunktet skal videre tilrettelegges som en arena for samarbeid med frivillige, skoler, barnehager og andre for å bidra til bedre helse og økt trivsel hos innbyggerne, uavhengig av alder og diagnose. Gjennom utbygging av helse- og omsorgsdistriktene vil det også kunne legges til rette for et tettere samarbeid med, og mulig utleie til, private aktører. I ble det utarbeidet en overordnet utbyggingsplan som beskriver hvordan helseknutepunktene skal utvikles frem mot I hvilken rekkefølge helseknutepunktene utbygges vil bli løpende vurdert på bakgrunn av befolkningsutvikling, planlagt byutvikling, kontraktslengde på innleide bygg, kommunens økonomi og handlingsregelen for investeringer. På generelt grunnlag antas det at det vil være behov for to år til planlegging og prosjektering og tre år til byggefasen i de enkelte prosjektene. For å utvikle Åskollen HOD til et helseknutepunkt foreslås det en avsetning på 266 millioner kroner til prosjektering og bygging i planperioden. Samlet investering utgjør 275 millioner kroner. Prosjektet omfatter nye fellesarealer og funksjoner samt delvis rehabilitering/ombygging av eksisterende bygninger. Eksisterende kommunale boliger i Helleristningen oppgraderes til boliger med trygghetsbemanning og knyttes til helseknutepunktet. Det forventes en gjennomføringsfase på cirka tre år. Videre anbefaler rådmannen at det avsettes midler til planlegging og oppstart av flere helseknutepunkt i planperioden. Ny kommune etableres i 2020 og siden de største investeringskostnadene kommer i ny kommune må vurderinger om hvilke distrikt som skal prioriteres gjøres i forbindelse med kommunesammenslåingen. Det vil være behov for å gjøre nye befolkningsanalyser og vurderinger av grenser mellom helse- og omsorgsdistriktene i en ny kommune. Innleide sykehjem Losjeplassen, Hamborgstrøm og Åssiden helse- og omsorgsdistrikt drifter tjenester i innleide bygg. Det har vært gjort vurderinger i forhold til mulig kjøp av de innleide sykehjemmene. Ved Åssiden helseog omsorgsdistrikt er kommunen bundet til leieavtale frem til På grunn av begrenset funksjonalitet og utviklingsmuligheter til helseknutepunkt foreslår rådmannen hverken kjøp eller å videreføre leieforholdet ved utgang av denne leieavtalen. For Losjeplassen og Hamborgstrøm har det vært gjort fremstøt med tanke på mulig kjøp av de innleide sykehjemmene. Drammen Eiendom KF har vært i forhandlinger med de ulike eierne. Eierne av Losjeplassen og Hamborgstrøm ønsker ikke å selge, men er interesserte i å videreføre utleie av eiendommen når leieavtalene kan fornyes i 2020 og Kommunen kan da velge å gå ut av leieavtalene. Dette er sentrumsnære distrikt, og det vil ta tid å klargjøre alternative tomter for bygging. Det anbefales derfor å forhandle om videreføring av leieforholdet ved Losjeplassen helse- og omsorgsdistrikt på inntil ti år fra Det forhandles også videre med eierne av Hamborgstrøm helse- Side 123 av 210

124 og omsorgsdistrikt. Rådmannens anbefaling begrunnes i opprettholdelse av kapasitet og sikring av nødvendig tid for arealanskaffelse, regulering og bygging av nye helse- og omsorgsdistrikt til erstatning for de eksisterende. En ny tiårs leieperiode gir også eierne en bedre forutsigbarhet og vilje til å investere i eget bygg. Husleiene i de innleide sykehjemmene har hittil vært på et gunstig nivå. Ved bruk av opsjonen på videre leie vil husleien bli markedsregulert. Rådmannen har mottatt en gjennomgang av innvendig vedlikeholdsetterslep, som kommunen har ansvar for i disse byggene. Vedlikeholdsetterslepet er foreløpig stipulert til 8 millioner kroner. Videre innleie gir rom for Drammen Eiendom KF til å håndtere vedlikeholdsbehov i de innleide byggene før tilbakelevering. Relokalisering av boligfunksjoner og utvikling av boligkonsepter Som et ledd i utviklingen av helseknutepunkt på de ulike distriktene foreslår rådmannen å avsette 21 millioner kroner til bygningsmessige investeringer knyttet til relokalisering av boligfunksjoner og utvikling av nye boligkonsepter for ulike målgrupper. Gjennom en helhetsvurdering av bygninger/boliger som HSO disponerer til boligformål, og overordnet plan for utvikling av helse- og omsorgsdistriktene, er det nødvendig å relokalisere noen boligfunksjoner for å sikre at ulike brukergrupper skal ha optimal bosituasjon. I vurderingene tas det både faglige og driftsmessige hensyn. Drammen helsehus Rådmannen har gjennomført et analysearbeid av driften ved Drammen Helsehus høsten Analysearbeidet er gjort med bakgrunn i revisjonsrapporten fra Buskerud Kommunerevisjon, og det høye merforbruket inneværende år. Følgende forhold ligger til grunn for analysen: - ledelsesmessig oppfølging, økonomiforståelse, ressursstyring, avvikshåndtering - kompleksitet i tjenestetilbudet, type plasser, etterspørsel, beleggsprosent, liggetid og sirkulasjonstid - bemanningsprofil, bemanningsfaktor, rolleforståelse, kompetanse og profesjonalitet - ansiennitet, turnover, sykefravær, ressursbruk, vakanser, grad av samhandling på tvers av avdelinger og arbeidskultur Det er ikke funnet sammenhenger mellom etterspørsel, kompleksitet i tjenesteproduksjonen og merforbruk. Det er heller ikke funnet sammenhenger mellom sykefravær og merforbruk. Den største kostnadsdriveren er små avdelingsstørrelser som gir færre heltidsansatte, flere ledige vakter det er vanskelig å besette og med en ledelse som har vært arbeidsmessige delt mellom det sykepleiefaglige og det ledelsesmessige. Vakante stillinger og få heltidsansatte bidrar til lavere tjenestekvalitet. For å kunne øke kvaliteten, og redusere merforbruket ved Helsehuset er det nødvendig med strukturelle endringer. En oppdeling av Drammen Helsehus i en ordinær sykehjemsdrift og de mer spesialiserte plassene har vært vurdert. Det ville ha innebåret en tidligere etablering av Landfalløya helse- og omsorgsdistrikt enn tidligere antatt. Rådmannen finner ikke grunnlag for å gjøre en slik endring nå. Det er heller ikke grunnlag for, gitt analysene av etterspørsel og belegg, å etablere flere langtids sykehjemsplasser i Drammen kommune vil fra etableres som en ny kommune, noe som vil kunne medføre organisatoriske endringer. Rådmannen finner det derfor ikke hensiktsmessig å starte en prosess rundt organisasjonsendringer eller å etablere en ny virksomhet i Rådmannen vil iverksette tiltak for å bedre pasientflyten ved Drammen Helsehus, og vurdere strukturelle endringer internt i virksomheten i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. Side 124 av 210

125 HSO-komiteen vil orienteres om vurderingene som ligger til grunn for rådmannens tiltak, og vil bli holdt løpende orientert om de nødvendige endringene. HSO-komiteen vil bli gitt mulighet til å komme med innspill i prosessen. Nytt Helsehus med legevakt Bystyret vedtok i forbindelse med sak 71/15 (Temaplan for helse, sosial og omsorg ) følgende: «Fremtidig Helsehus er ønsket samlokalisert med nytt sykehus og rådmannen bes opprette dialog med VVHF og Legevakten IKS om dette». Dette har rådmannen fulgt opp overfor Vestre Viken HF og Helse Sør Øst (HSØ), både i arbeidet med arealplanlegging, i kommunehelsesamarbeidet og i direkte samarbeid med helseforetaket. Bystyret vedtok felles eierstrategi for Legevakta i sak 200/16 «Felles eierstrategi for Legevakta i Drammensregionens IKS». I det eierstrategiske arbeidet hadde eierkommunene vurdert det som fordelaktig at Legevakta i Drammensregionen IKS samlokaliseres med nytt sykehus på Brakerøya. Legevakttjenester omorganiseres samtidig fra dagens IKS til Drammen som vertskommune (Fellesnemnda Drammen saksnr. PS 0016/18, ). Disse vurderingen har ligget til grunn for rådmannens videre arbeid. Rådmannens henvendelse til HSØ, hvor det ble invitert til samarbeid knyttet til bygging av nytt samlokalisert helsehus og legevakt, ble mottatt positivt. Rådmannen er derfor i gang med planlegging av en skisse for det nye helsehuset og legevakten som skal ligge i umiddelbar nærhet og i direkte tilkobling til sykehusets somatiske del. Dette vil danne grunnlag for et kostnadsoverslag som vil bli innarbeidet i kommende budsjetter, i samråd med Nye Drammen. Helseklynge Forprosjekt Helseklynge startet i september 2017 og er planlagt avsluttet ved årsskiftet 2018/19. Prosjektet koordineres av fylkeskommunen og har følgende mål: Etablere et velfungerende økosystem for forskning, utdanning, innovasjon og næringsutvikling innen helse med nytt sykehus på Brakerøya som motor. Arbeidsgruppen for innhold og strategi i forprosjekt Helseklynge har utarbeidet et forslag til en felles samarbeidsmodell. Deltakende virksomheter i denne arbeidsgruppen er: Vitensenteret Helse og Teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Drammen og Lier kommuner, Vestre Viken HF, Drammen sykehus, Næringsforeningen i Drammensregionen, Kongsberg Innovasjon og Norway Health Tech. Forslaget til en forpliktende samarbeids- og kunnskapsdelingsmodell har arbeidstittel «Helsehub», og er tenkt lokalisert på Vitensenteret Helse og Teknologi USN på Papirbredden II. Det planlegges en dynamisk modell som kan inkludere flere samarbeidspartnere underveis i prosjektperioden. Vitensenteret Helse og Teknologi USN i samarbeid med Norway Health Tech er prosjektansvarlig og engasjerer aktuelle prosjektressurser. Det er etablert en styringsgruppe med representanter fra deltakende parter. Det tas forbehold om at interne budsjettprosesser og politiske beslutninger vil kunne endre den foreløpige finansieringsplanen som per dags dato er: kroner årlig i tre år fra Buskerud fylkeskommune, samt kroner årlig i tre år, fra kommunene Drammen og Lier, Vestre Viken HF og USN. Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Det er behov for økt kapasitet i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming over 18 år, og det er behov for flere og mer differensierte boligkonsepter for målgruppen. Rådmannen foreslår at avsatte investeringsmidler i økonomiplan til Korsveien benyttes til å øke det totale tilbudet for målgruppen innenfor avlastning og boligformål. Side 125 av 210

126 I tråd med handlingsplanen "Hele meg" etableres det i 2019 en selvbetjent bookingløsning for avlastningstjenester i tilrettelagte tjenester. Dette vil innebære at innbyggere med vedtak om avlastning selv skal kunne booke tid til avlastning. Intensjonen er å kunne legge til rette for at vedtakene gir fleksibilitet i timebruk slik at man i større grad kan gjøre avtale om avlastning etter ønsket behov. Avlastning som tjenestetilbud vil gradvis utvikle seg fra institusjonsavlastning til ambulant eller gruppe- /aktivitetsbasert avlastning. Transport til dagsenter og arbeid og aktivitet for personer med utviklinghemming og eldre m.m. foretas i dag ved kjøp av private taxitjenester. Anbudet med dagens leverandør utløper i september 2019 uten mulighet for forlengelse. Transporttjenesten i Drammen, Svelvik og Nedre Eiker bør harmoniseres frem mot etablering av ny kommune. Det er i tillegg et potensial for utvikling av transporttjenesten i forhold til nye grupper, i tråd med kommunens folkehelsestrategi og mål om aktive nabolag med mulighet for samfunnsdeltakelse for alle innbyggere. Arbeid mot vold i nære relasjoner Det eksisterende krisesenteret har i 2018 fått en innvendig oppgradering i påvente av beslutning knyttet til et mulig nybygg. En slik beslutning er naturlig å ta når den nye kommunen er etablert. Arbeidet med videreutvikling av dagens krisesentertilbud fortsetter i Det planlegges å utvikle et kompetanseprogram, revisjon av veileder og utredning av krisehjelp til særlig utsatte grupper hvor krisesenteret ikke er et egnet tilbud. Styret ved krisesenteret har høsten 2018 vedtatt en uttalelse hvor de anbefaler at krisesenteret innlemmes i basisorganisasjonen Drammen kommune med et videre vertskommunesamarbeid uten eget styre. Oppfølging av innovasjonsstrategi for rus og psykisk helse Virksomheten Psykiske helse- og rustjenester (PHR) er etablert som en felles virksomhet. Det er behov for å se nærmere på lokaler til virksomheten, men rådmannen ønsker å avvente ny organisering for nye Drammen kommune før det tas stilling til eventuelle investeringer i lokaler. Arbeidet med å implementere et rehabiliterende tankesett (recovery) og kognitiv terapi som arbeidsmetodikk i tjenestene ved PHR videreføres i Systematisk brukermedvirkning forsterkes ytterligere, blant annet ved implementering av nye verktøy for tilbakemelding fra brukerne. Drammensgården Drammensgården skal bli et arbeidsrettet, medikamentfritt rehabiliteringssenter for rusavhengige. Tilbudet planlegges på Store Gilhus i Lier kommune, som eies av Drammen kommune. Byggesøknad ble sendt i august 2018, og prosjektleder er tilsatt. Det er forventet at ombyggingsarbeidet starter våren 2019, og at de første beboerne flytter inn i andre halvår Det er planlagt gradvis innflytting, med inntil seks beboere første driftsår. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Drammen kommune, Nedre Eiker kommune og Svelvik kommune har, sammen med Drammen distriktspsykiatriske senter (DDPS), etablert et tverrfaglig team. Teamet samarbeider om tettere og mer ambulant oppfølging av pasienter/brukere som har behov for tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Teamet startet opp Det er i dag cirka 80 brukere/pasienter i tiltaket, som på sikt vil kunne ha inntil 200 pasienter/brukere. Utvikling/utredning av Lokalmedisinsk senter, Legevakt og legevaktbil med spisskompetanse på psykisk helse- og rusarbeid sees i sammenheng med legevakt på nytt sykehus og utredning av et mulig kommunalt distriktspsykiatrisk senter. Side 126 av 210

127 Innføring av pakkeforløp (standardisert behandlingsløp i spesialisthelsetjenesten) for psykisk helse og rus Fra iverksettes tre av i alt åtte planlagte pakkeforløp for psykisk helse og rus: pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge, pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern for voksne og pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette forutsetter tettere samarbeid mellom, kommunen, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Brukere skal oppleve helhetlige og koordinerte tjenester. Fra samme tidspunkt innføres også et samarbeid rundt utskrivningsklare pasienter med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser, etter samme struktur og med samme finansieringsmodell som for øvrige pasientgrupper. Digitalisering Digitale løsninger er en del av morgendagens omsorg. Drammen kommune benytter digitale løsninger for å fremme trygghet, aktivitet og mestring hos innbyggerne. I tråd med digitaliseringsstrategien for helse, sosial og omsorg vil det i 2019 jobbes videre med å implementere digitale hjelpemidler og velferdsteknologi som integrert del av kommunens tjenester. Implementering av velferdsteknologi i drift krever en solid teknisk plattform og rammeavtaler som siker tilgang til ulike digitale hjelpemidler og velferdsteknologiske løsninger som er tilgjengelig på markedet. I 2019 vil arbeidet med å erstatte dagens trygghetsalarmer med nye moderne løsninger starte opp. Implementeringen av elektroniske medisinskap og traller sluttføres ved at det innføres traller ved alle sykehjemmene. Drammen kommune vil fortsette å bidra i arbeidet med utvikling av nasjonale felles komponenter som for eksempel et velferdsteknologisk knutepunkt, digihelse og digisos. På disse områdene er det nødvendig å opprettholde farten på det utviklingsarbeidet som er igangsatt og sikre at kommunen er involvert og kan videreføre erfaringene som gjøres til Nye Drammen. Det videre arbeidet med den fremtidige responssentertjenesten sees i sammenheng med planlegging av nytt helsehus og ny legevakt. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Side 127 av 210

128 Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Pris Deflator Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør 2018 kap Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Basistilskudd/driftstilskudd leger og fysioterapauter Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Boligtjenesten - stillinger Drammen Kjøkken - uttrekk Tilskudd ressurskrevende tjenester Lærlingordning - veileder Andre tiltak Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Styrking av tjenestetilbudet ved helse- og omsorgsdistriktene Flere brukere i tilrettelagte tjenester Nye husleier Drammensgården Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Styrking sosialhjelpsbudsjettet ved NAV Drammen Økt innslagspunkt ressurskrevende inntekter Reversering varig økning avlasterdommen og prosjektleder heltidskultur 1.tertial Betalingsplikt utskrivningsklare pasienter (PHR) Driftskonsekvens av investeringer Ny forskrift legespesialisering Innlemming av tilskudd i rammetilskuddet Boligtjenesten - stillinger Drammen Kjøkken - uttrekk Botilbud for utviklingshemmede Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Styrking av tjenestetilbudet ved helse- og omsorgsdistriktene I forbindelse med at Schwartzgate utbedres har brukerne fått alternative bo- og tjenestetilbud. Det er foreløpig beregnet ekstra kostnader i 2019 på 1,5 millioner kroner for å drifte tjenestene i denne perioden. Rådmannen vil komme tilbake med en ny vurdering i 1. tertial For å underbygge den langsiktige planen med utvikling av helseknutepunkt anbefaler rådmannen å sette av midler til hjemmetjenester og trygghetsbemanning i bolig. Side 128 av 210

129 Som en følge av utbyggingen av Åskollen Helse- og omsorgsdistrikt til helseknutepunkt vil det bli etablert nye boenheter med trygghetsbemanning, særskilt tilrettelagt for personer med kognitiv svikt. Flere brukere i tilrettelagte tjenester Helse, sosial og omsorg overtar ansvaret for tjenestetilbud for brukere som fyller 18 år (unntatt brukere med utvidet barnevernsvedtak). Fra 2017 øker antallet brukere over 18 år uten at tjenestene har tilsvarende avgang. Rådmannen foreslår derfor å styrke rammene tilsvarende beregnede kostnader basert på eksisterende vedtak. Nye husleier Programområdet er tilført en rammeøkning for å dekke opp for nye husleier fra Drammen Eiendom for blant annet generell oppgradering av institusjonsbygg. Drammensgården Det vises til egen utredning av tiltaket, behandlet av bystyret den Tiltaket er planlagt etablert på Store Gilhus, som er eid av Drammen kommune, og som ligger i Lier kommune. Etableringen forutsetter godkjent bruksendring. Netto driftskostnader for første driftsår er beregnet til 2,1 millioner kroner. Rådmannen anbefaler at 1 million kroner dekkes innenfor avsetning fra økonomiplanen Resterende beløp finansieres av allerede innvilgede prosjektmidler fra Fylkesmannen. Nye tiltak Styrking sosialhjelpsbudsjettet ved NAV Drammen Sosialhjelpsutbetalingene per 2. tertial 2018 har økt sammenlignet med samme periode i Rådmannen har orientert om økningen i 1. og 2. tertialrapport. Ved 2. tertialrapportering er økningen på 10,8 millioner kroner (15 prosent) og antallet sosialhjelpsmottakere var på det samme tidspunkt økt med 99 personer (6 prosent). Deler av utgiftene skyldes utenforliggende årsaker og vil ikke kunne motvirkes av tiltak i NAV. Rådmannen foreslår derfor en rammeøkning på 2,8 millioner kroner. Rådmannen vil presisere at NAV har iverksatt flere tiltak for å redusere antallet langtidsmottakere av sosialhjelp og for å forsterke arbeidet for at flere skal bli økonomisk selvhjulpne. Rådmannen viser til egen sak om dette, som legges frem for politisk behandling i Økt innslagspunkt ressurskrevende inntekter Regjeringen legger i statsbudsjett for 2019 opp til at innslagspunktet for ressurskrevende tjenester økes ekstraordinært med kroner til kroner per bruker. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 prosent. I forslaget til statsbudsjett er det ikke lagt opptil at kommunene kompenseres utover lønnsvekst. Årlig netto tap for Drammen kommune er beregnet til 2,8 millioner kroner på dette programområdet. Justeringen vil ha effekt fra og med regnskapsåret Rådmannen har i tilleggsnotat til 2. tertial 2018 foreslått at programområdet kompenseres for merutgiftene, og videre at programområdet kompenseres for inntektsbortfallet i hele planperioden Reversering varig økning avlasterdommen og prosjektleder heltidskultur 1.tertial 2018 Som følge av endrede forutsetninger er varige tiltak fra 1. tertial på avlasterdommen og heldtidskultur fjernet fra rammene. Side 129 av 210

130 Betalingsplikt utskrivningsklare pasienter (PHR) Regjeringen har i forslag til statsbudsjett 2019 lagt opp til at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter skal utvides til også å omfatte pasienter som skrives ut fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengighet i spesialisthelsetjenesten, fra Dette vil medføre økte kostnader for kommunene, for Drammen kommune beregnet til 2,4 millioner kroner. Dette kompenseres for gjennom frie inntekter. Driftskonsekvens av investeringer Det er tidligere bevilget 4 millioner kroner til driftskostnader som følge av investeringer i velferdsteknologi og digitalisering. Bevilgningen foreslås økt med 1 million kroner pga økte lisens og leasingkostnader. Ny forskrift legespesialisering Det innføres krav om at leger i spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, skal gjennomføre en vesentlige del av spesialistutdanningen i kommunene. Rådmannen vurderer at forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som ble innført fra 1. mars 2017 vil medføre en betydelig økning av ressursbruk i kommunene og være kostnadskrevende både med hensyn på organisering, gjennomstrømming og kvalitetssikring av at læringsmål blir oppnådd. Generelt har Helse- og omsorgsdepartementet undervurdert kostnadene for kommunene med innføring av disse forskriftskravene. Rådmannen anslår en årlig kostnad på 1,2 millioner knyttet til utdanning av legene innen allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Ordningen innføres fra Innlemming av tilskudd i rammetilskuddet Regjeringen igangsatte i statsbudsjettet 2017 en gradvis innlemming i rammetilskuddet til kommunene av boligsosiale tilskudd. Drammen kommunes andel i 2019 er beregnet til å utgjøre 0,3 millioner kroner. Botilbud for utviklingshemmede I dag tilbys avlastning til utviklingshemmede enten i kommunen, ved privat avlastning eller ved kjøp av plasser eksternt. Det er behov for å utvide det kommunale tilbudet. Rådmannen foreslår derfor å tilføre 4,5 millioner til dette formålet. Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Side 130 av 210

131 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen BY - Digitalisering HSO BY - Oppgradering av inventar og utstyr i institusjonene og hjemmetjenestene BY Aktivitetstiltak for eldre BY Inventar og utstyr Åskollen HOD Sum Bykassen Drammen Eiendom DEKF - Drammensgården DEKF - Kommunale utleieboliger DEKF - Nytt helsehus og legevakt DEKF - Oppgradering av boligmassen DEKF - Oppgradering av bygningsmasse sykehjem DEKF - Schwartz gate 18 setningsskader DEKF - Utvikling av flere helse- og omsorgsdistrikter DEKF - Åskollen helse- og omsorgsdistrikt DEKF -Boligtilbud for utviklingshemmede (Korsveien 68) Sum Drammen Eiendom Sum investeringsprosjekter BY - Digitalisering HSO Velferdsteknologi og digitalisering er et egnet virkemiddel i arbeidet med å tilby gode kommunale helseog omsorgstjenester til brukerne. Rådmannen ønsker å benytte midlene til investeringer i nødvendig infrastruktur og velferdsteknologiske løsninger slik at tjenestene kan utvikles i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig. Det er avsatt 6,0 millioner kroner årlig. BY - Oppgradering av inventar og utstyr i institusjonene og hjemmetjenestene Virksomhetene har behov for jevnlig utskiftning av inventar, hjelpemidler og medisinsk utstyr. Det er avsatt 2,0 millioner kroner årlig. BY Aktivitetstiltak for eldre Det foreslås 1,9 millioner kroner til etablering av ulike aktivitetstiltak for eldre. Tiltakene foreslås finansiert ved bruk av resterende midler fra "eldremillarden". BY Inventar og utstyr Åskollen HOD I forbindelse med utvikling av Åskollen helse og omsorgsdistrikt er det avsatt 11 millioner kroner til inventar og utstyr fordelt på 2020 og DEKF - Drammensgården Det vises til egen utredning av tiltaket, behandlet av bystyret Tiltaket er planlagt etablert på Gilhus gård, som er eid av Drammen kommune, og som ligger i Lier kommune. Etableringen forutsetter godkjent bruksendring. Foreløpig beregning av investeringskostnadene er estimert til 47,5 millioner kroner. Dette innebærer rehabilitering av hovedhus og to sidebygninger, samt mindre bygningsmessige tilpasninger i låven. Dette Side 131 av 210

132 vil kunne gi bolig og arbeidsplasser til cirka 14 rusavhengige. Rådmannen anbefaler en trinnvis utbygging slik at beboere også kan delta i arbeidet. Det er estimert cirka seks beboere det første driftsåret. Drammensgården tilbud for rusavhengige - er planlagt etablert på Gilhus gård i Lier kommune DEKF - Kommunale utleieboliger Drammen Eiendom KF har ansvar for anskaffelse av utleieboliger til vanskeligstilte. Antall boliger påvirkes av hvor mange som får innvilget vedtak om kommunal utleiebolig og antall kommunale utleieboliger som selges til leietakere gjennom metoden Fra leie til eie. Det legges til grunn et forventet salg på 30 millioner kroner «fra leie til eie» i Midlene benyttes til anskaffelse av nye boliger. Det foreslås å disponere investeringsrammen i 2018 til rehabilitering av Gilhus gård/ Drammensgården, med 6 millioner kroner, bofellesskap for utviklingshemmede med 10 millioner kroner, delfinansiering av utbygging av boliger ved Åskollen helseknutepunkt med 4 millioner kroner og de resterende 5 millioner kroner til anskaffelse av nye ordinære utleieboliger. DEKF - Nytt helsehus og legevakt Helsehuset planlegges relokalisert til det nye sykehusområdet på Brakerøya og er forventet å være klart til bruk i Det foreslås innvilget 28,0 millioner kroner i planperioden til prosjektering av nytt helsehus og legevakt DEKF - Oppgradering av boligmassen Kommunen disponerer i dag om lag kommunale utleieboliger. Mange av boligene er utsatt for betydelig slitasje, og det er behov for jevnlig oppgradering av boligene. DEKF - Oppgradering av bygningsmasse sykehjem Det er behov for oppgraderinger og tilpasninger av eksisterende bygg for å redusere driftsulemper og for å kunne foreta forbedringer av innemiljøet på sykehjemmene. Årlig investeringsramme på 6 millioner kroner foreslås videreført i perioden, hvorav 4 millioner kroner ikke gir økt husleie. Side 132 av 210

133 DEKF - Schwartz gate 18 setningsskader Bygget i Schwartzgate ble ferdigstilt sommeren I slutten av 2016 har man konstatert setningsskader i byggets 1. etg. Skadene forklares med de svært vanskelige grunnforholdene i området og det er nødvendig med forholdsvis omfattende rehabiliteringsarbeider. Det økonomiske ansvaret deles mellom prosjektets totalentreprenør og Drammen Eiendom. Endelig omfang vil først kunne avklares under gjennomføring, og kostnader vil føres etter åpen bok prinsippet. Det foreslås avsatt 7,0 millioner kroner til gjennomføring av utbedringsarbeidene. DEKF - Utvikling av flere helse- og omsorgsdistrikter For å starte arbeidet med å utvikle flere helse- og omsorgsdistrikter foreslås det en avsetning på 308,0 millioner kroner til planlegging, prosjektering og gjennomføring i planperioden. Mulig oppstart kan skje fra DEKF - Åskollen helse- og omsorgsdistrikt For å utvikle Åskollen HOD foreslår rådmannen 266,0 millioner kroner til prosjektering og bygging i planperioden. Prosjektet omfatter nye fellesarealer og funksjoner samt delvis rehabilitering/ombygging. Eksisterende kommunale boliger i Helleristningen oppgraderes til trygghetsboliger med heldøgnsbemanning. Det forventes en gjennomføringsfase på cirka tre år. Det er satt av 266 millioner kroner til utvikling av Åskollen helse- og omsorgsdistrikt DEKF -Boligtilbud for utviklingshemmede (Korsveien 68) Rådmannen foreslår å avsette 21 millioner kroner til bygningsmessige investeringer knyttet til relokalisering av boligfunksjoner og utvikling av nye boligkonsepter for ulike målgrupper. Korsveien 68 ble totalskadet i brann i 2013 og forsikringssummen er utbetalt. Rådmannen foreslår gjenoppbygging av eiendommen med botilbud etter nærmere vurdering av eiendommens kapasitet og etterspørsel av botilbud. Side 133 av 210

134 Programområde 06 Kultur Det nye kulturhuset på Fjell, Arena Fjell, skal være en møteplass for befolkningen i alle aldre, og være en arena for innovasjon, livsmestring og utfoldelse. Arena Fjell vil huse bydelsbibliotek, skolebibliotek, fritidsklubb, bydelstjeneste og frivilligsentral. Byggearbeidene vil ferdigstilles høsten Økt innslagspunkt for friplasser på Kulturskolen gjør at stadig flere barn kan få ta del i tilbudet. Høsten 2018 er det 153 barn som har friplass. Overgangen til nytt biblioteksystem vil på sikt gi biblioteket mulighet til å utvikle nye digitale tjenester. Dette er tjenester som gjør hverdagen enklere for brukere og ansatte. Systemet vil også tas i bruk ved de andre bibliotekene. Beskrivelse av dagens virksomhet Kultur omfatter avdelingene bibliotek, kulturskole, fritid og interkultur og seksjonen for allmenn kultur og fellestjenester. Programområdet omfatter også tilskudd til gravplassforvaltning og kirke-, tros- og livssynssamfunn. Nøkkeltall Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 Drammen 2017 Nedre Svelvik Eiker Dekningsgrad Besøk i folkebibliotek per innbygger(b) 5,9 6,2 5,0 3,5 0,7 Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere(b) 61,4 % 60,1 % 58,7 % 57,9 % 65,7 % 74,8 % Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor 20,7 % 19,9 % 21,6 % 21,5 % 16,5 % 9,5 % Den norske kirke i prosent av antall innbyggere Utlån alle medier fra folkebibliotek per 4,1 4,0 2,2 2,1 2,4 1,1 innbygger(b) Grunnlagsdata Antall elever i kommunens musikk- og kulturskole Utlån alle fysiske medier fra folkebibliotek Side 134 av 210

135 Mål og resultatstyring MERK: reduksjonen i besøkstall og arrangementer på biblioteket i 2017 har sammenheng med ombyggingen som har pågått. Side 135 av 210

136 Hovedaktiviteter Digitalisering Drammensbiblioteket har utvidet sine åpningstider ved å innføre meråpent bibliotek. Det har vist seg å være en suksess. Dette innebærer at publikum får tilgang til biblioteket utover bemannet åpningstid ved å låse seg inn med lånekortet. Overgangen til nytt biblioteksystem vil gi biblioteket mulighet til å utvikle nye digitale tjenester. Dette er tjenester som gjør hverdagen enklere for brukere og ansatte. Formidling og tjenester blir digitalt tilgjengelig. Alle eksisterende og nye bibliotek vil få det samme digitale tilbudet. Kulturskolen har som mål å få på plass fulldigitalisert påmeldingsordning til skolestart 2019/20. Bookingmulighetene for gratis lån av rom på alle skolene for frivillig kulturliv ble operativ i 2018 og vil bli videreført. Det har vært fokus på markedsføring av de nye mulighetene. Drammensbiblioteket har et møterom som kan bookes gratis av lag og organisasjoner. Kvalitet Det arbeides systematisk for å få på plass kvalitetsprosesser innenfor sentrale områder, for eksempel innenfor arrangement. Som et ledd i kvalitetsarbeidet, har det vært gjennomført kurs for alle relevante ansatte innen innkjøp og prosjektarbeid, for enda bedre tjenesteleveranser. Fritidstilbud barn og unge Virksomheten gir tilbud til barn og unge på Kulturskolen, Neon fritidsklubb på Fjell, Nøstedhallen skatepark, Barnelørdag på Union Scene, Drammensbiblioteket og ungdomshuset G60 i tillegg til festivaler som Elvevill, Globus og BlÅkkfestivalen For mange av målgruppene har det vist seg vanskelig å delta der det er inngangspenger/elevavgift. Det ble besluttet i 2018 å fjerne enkelte gebyrer på G60 for å møte ungdom med betalingsutfordringer. For de andre kulturtilbudene med betaling, vil det bli jobbet videre for å finne løsninger som kan motvirke den uheldige effekten av betalingsutfordringene i målgruppen. Det vil bli utarbeidet statistikk på området for gode kunnskapsbaserte tiltak. Ved informasjon til og kommunikasjon med barn og unge, brukes i all hovedsak sosiale medier og informasjon på aktuelle møteplasser. Kulturskolens sosiale profil: Friplasser og søskenmoderasjon Det ble vedtatt friplasser og søskenmoderasjon i Kulturskolen fra Høsten 2017 ble innslagspunktet for friplasser økt til samme nivå som for SFO og barnehagene i kommunen. Våren 2017 var det 43 elever som hadde friplass. Etter bystyrets økning av innslagspunktet for friplasser i 2017, økte antall elever på friplass til 105 våren Høsten 2018 er det 153 elever som har friplasser (14,6 prosent). Antallet forventes å øke ytterligere. Innslagspunktet for kommende budsjettperiode er kroner. Ny kulturplan Ny kulturplan for byen ble vedtatt av bystyret juni Prosessen fram til vedtak ble politisk ledet. Det var brede medvirkningsprosesser både med den profesjonelle delen av kulturlivet og amatører/frivillig sektor. En innbyggerundersøkelse ble også gjennomført. Mange av Kulturplanens tiltak er avhengig av prioriteringer i kommende økonomiplan. Planen blir også et viktig dokument å ha med når ny kulturpolitikk skal utformes i Nye Drammen. Side 136 av 210

137 Realisering av frivillighetspolitikken på kulturområdet Under forutsetning av statlig tilskudd ble det etablert en ny frivilligsentral i Drammen i 2017, Elvebyen frivilligsentral. Den har som mål å rekruttere frivillige blant folk med minoritetsbakgrunn. Dette er et prøveprosjekt i to år fra Økt tilskudd til frivilligsentralene i Drammen i 2018 gjorde det mulig å finansiere den nye sentralen videre innenfor rammene til Kultur. Det videreføres ut prosjektperioden og hele Nye Drammen må vurdere videreføring i Nøstedhallen Husleiekontrakten for Nøstedhallen utløper Huseier varsler en økning fra 2020 og ny avtale må fremforhandles i Det foreligger en reklameavtale der huseier kjøper reklameplass i hallen til 0,2 millioner kroner. Denne vil opphøre i Ny husleiekontrakt må vurderes i samråd med Nye Drammen. Harmonisering av gebyrer Rådmannen foreslår å øke satsen for musikkstudio for de brukerne som er over 25 år for å harmonisere satser med øvrige bandrom, samt å øke kapasiteten i studio for ungdom som brukergruppe. Brukere over 25 år er utenfor G60s primære brukergruppe. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn I 2017 var 57,9 prosent av Drammens befolkning medlem av Den norske kirke. Det er en nedgang fra 58,7 prosent i ,5 prosent var medlem i et annet tros- og livssynssamfunn i 2017 mot 21,6 i Over de siste årene har andelen medlemmer i den norske kirke blitt noe redusert, mens trenden har vist at det blir flere medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn viser samme trend, selv om det var et brudd i trenden fra 2016 til Drammen kirkelige fellesråd Drammen kirkelige fellesråds forslag til investeringstiltak og økning av tilskuddene til gravplass- og kirkeformål framgår av fellesrådets budsjettinnspill, som følger som vedlegg 8. Rådmannen foreslår at driftstilskuddene videreføres på linje med rammene for kulturinstitusjoner. I tillegg dekker kommunen utgifter til reguleringspremie pensjon og yter kapitaltilskudd (renter og avdrag) til godkjente investeringer. Andre tros- og livssynssamfunn Utviklingen av samlet ressursbruk på tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn kan ikke beregnes med tilstrekkelig grad av nøyaktighet før nøkkeltall fra Brønnøysundregistrene foreligger og tilskudd til Den norske kirke er fastsatt. Eventuelle justeringer må derfor gjøres i 1. tertial, på grunnlag av utvikling av medlemstall og tilskudd per medlem. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Side 137 av 210

138 Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør 2018 kap Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Andre tiltak Tilskudd andre tros- og livssynssamfunn Kulturpolitikk for Drammen - prosess Kirkeformål - endring i driftstilskudd Tilskudd Globusfestivalen Atelierfellesskap Strømsø Redusere køene ved Kulturskolen Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Elvebyen frivillighetssentral Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Tilskudd andre tros- og livssynssamfunn Ny lov er under utarbeidelse. Høringen hadde forslag om endringer som innebærer en samlet revisjon av hele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordningene. De gjeldende tre lovene (kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven) foreslås opphevet og erstattet av en felles lov. Vi viderefører rammen inntil videre. Kirkeformål - endring i driftstilskudd Rådmannens forslag i saken om kirken som kulturaktør, gitt at det vedtas av bystyret, vil innebære at kirkens kulturarbeid faller inn under kommunens finansieringsansvar etter kirkelovens 15, og at kommunal finansiering skal ivaretas gjennom rammetilskuddet til fellesrådet, ikke gjennom søkbare ordninger. Kirken har ikke fått søkbare tilskudd til kulturformål, men det er gitt tilskudd til Adventsfestivalen. Rådmannen anbefaler ikke økning av driftstilskuddet til kirkeformål i perioden. Tilskudd Globusfestivalen Drammen internasjonale mat- og kulturfestival, Globusfestivalen, er et storstilt samarbeid mellom ulike internasjonale foreninger, Drammen Minoritetsråd, Buskerud Minoritetsråd, Byen Vår Drammen og Drammen kommune ved Interkultur. Festivalen avholdes i løpet av én dag. I 2017 var det besøkende på arrangementslørdagen. Det var 50 prosent økning fra året før og arrangementet ble en Side 138 av 210

139 stor suksess med bred oppslutning fra byens innbyggere. I 2018 ble suksessen gjentatt med cirka besøkende og samlet en stor bredde av byens befolkning. Arrangementet kunne gjennomføres takket være stor innsats fra over 600 frivillige. De frivillige var rekruttert fra en bredt sammensatt befolkning. God infrastruktur og tilstrekkelig kapasitet er avgjørende for sikre kvaliteten i alle opplevelser og service. Tilskuddet til GLOBUS festivalen på 0,3 millioner videreføres i Ny kommune må vurdere videreføring av tilskuddet i Redusere køene ved Kulturskolen Kulturskolen har fått økte rammer for å kunne redusere ventelistene og gi tilbud til flere barn. Dette har gitt mulighet til å ta inn 71 flere elever i 2018 enn i Kulturskolen hadde 974 elever i 2017, mens det nå er elever som har plass. Den økte rammen bortfaller i 2020 og Nye Drammen må vurdere om denne styrkingen skal videreføres. Atelierfellesskap Strømsø Buskerud Bildende kunstnere har i samarbeid med Buskerud fylkeskommune etablert et prosjekt for atelierfelleskap for 25 kunstnere i de gamle lokalene på Strømsø Videregående skole. Høsten 2017 ble dette prosjektet en realitet med kunstneratelier og arbeidsfellesskap. Buskerud fylkeskommune stiller lokalene til rådighet for Buskerud Bildende kunstnere og er største økonomiske bidragsyter. Husleiestøtten på 0,2 millioner kroner videreføres i Ny kommune må vurdere videreføring i Nye tiltak Elvebyen frivillighetssentral Under forutsetning av statlig tilskudd ble det etablert en ny frivilligsentral i Drammen, Elvebyen frivilligsentral, som et prøveprosjekt i to år fra Økt tilskudd til frivilligsentralene i Drammen i 2018 gjorde det mulig å finansiere den nye sentralen videre innenfor rammene til Kultur. Det foreslås å videreføre rammetilskuddet på 0,4 millioner kroner i Nye Drammen må vurdere om dette også skal gjøres gjeldene etter Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Investeringsbudsjett Harmonien Det har vært et sterkt ønske fra kulturlivet å få bygget om Harmonien til en hensiktsmessig arena for ulike grupper innenfor akustisk musikk. En utredning av dette står også som et tiltak i kulturplanen vedtatt juni Drammen Eiendom har utredet ulike muligheter, med ulike kostnadsbilder for utvikling av Harmonien. Drammen Eiendom slår fast at bygningsmassen er preget av alder og slitasje. Det må derfor påregnes nødvendige rehabiliteringsarbeider i løpet av de neste årene. Side 139 av 210

140 Videre arbeid i prosjektet blir først og fremst avhengig av konkrete føringer i forhold til brukerbehov, ambisjonsnivå og økonomiske rammer. Finansieringsmodeller og økonomi i drift er elementer som må utredes nærmere. Det foreslås å etablere et prosjekt som skal kartlegge behov og brukergrupper, driftsmodell, organisering og husleie. I samarbeid med Drammen Eiendom skal det så legges fram beregninger for bygg og drift av huset. Prosjektet ledes av Kultur. Det etableres en bredt sammensatt referansegruppe, også med representanter fra aktuelle miljøer i Nedre Eiker og Svelvik. Vurderingene rundt Harmonien må tas inn i drøftingene rundt etableringen av Nye Drammen kommune. Bibliotek Det har ikke vært mulig å finne økonomisk dekning for siste del av oppgradering av 3. etasje på Drammensbiblioteket i Ny ungdomsavdeling må derfor vurderes gjennomført i ny kommune i I 2018 ble det innvilget tre millioner til ny barneavdeling og dette arbeidet ferdigstilles som planlagt i Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen Arena Fjell Oppgradering utstyr Kultur/Biblioteket Rehabilitering Skoger gamle kirke Sum Bykassen Drammen Eiendom Drammen teater og Thunegården - kjøling Oppgradering av bygningsmassen Sum Drammen Eiendom Sum investeringsprosjekter Arena Fjell Som en del av Fjell-2020 rehabiliteres Fjell skole. Det er i gang bygging av ny flerbrukshall og kulturhus. Det er vedtatt at det nye kulturhuset, Arena Fjell, skal inneholde bydelsbibliotek, skolebibliotek, fritidsklubb, bydelstjeneste og frivilligsentral. Kommunen har etablert prosjektet Arena Fjell, der målet har vært å skape et helhetlig konsept hvor avdelingene i virksomhet Kultur samhandler med skole og idrett om å gi et helhetlig tilbud og være en møteplass for hele bydelen. Det er foreslått 10 millioner i 2019 til å dekke virksomhet Kultur sin andel til investeringer i nytt inventar og teknisk utstyr til den nye bygget. Utarbeiding av behov for inventar og teknisk utstyr skjer i tett dialog med byggherre og arkitekt. Byggearbeidet startet i januar 2018 og skal være ferdigstilt høst Arena Fjell - skisse Side 140 av 210

141 Oppgradering utstyr Kultur/Biblioteket Det foreslås avsatt 2,2 millioner kroner årlig for å dekke løpende oppgradering av teknisk og digitalt utstyr til biblioteket. I henhold til plan om utvikling av bibliotektilbudet i Drammen, fortsetter biblioteket arbeidet med å utvikle gode digitale tjenester for byens innbyggere i form av enkle selvbetjente løsninger og digital formidling. Investeringene går også til utstyr i de andre avdelingene i Kultur. Rehabilitering Skoger gamle kirke Skoger gamle kirke er Drammens eldste bygg og er fredet. Bystyret vedtok i sak 195/17 punkt 26 å avsette 5 millioner kroner fordelt på 2018 og 2019 til brannsikring og klokketårn. Drammen teater og Thunegården - kjøling Drammens teater har hatt store utfordringer grunnet mangel på kjøling i mange år. Dette gjelder også Thunegården hvor Drammen Scener AS har sin administrasjon. Det foreslås å investere 5,0 millioner kroner i 2019 til kjøling for å sikre godt inneklima for besøkende og de ansatte i Drammen Scener AS. Økt husleie vil belastes Drammen Scener AS. Oppgradering av bygningsmassen Det foreslås avsatt 1 million kroner årlig til generell oppgradering av kommunens bygningsmasse innenfor programområdet, jfr. investeringsplan Drammen Eiendom KF. Side 141 av 210

142 Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Arbeidet med å forberede Nye Drammen kommune vil prege programområdet gjennom 2019, og utviklingsarbeid vil i stor grad skje med utgangspunkt i etableringen av den nye kommunen. Fra årsskiftet innføres Public360 som nytt sak- og arkivsystem i både Drammen, Nedre Eiker og Svelvik. Systemet skal sikre enkle, effektive og velfungerende arbeidsprosesser for de ansatte og gode innsynsløsninger for innbyggerne. D-IKT overføres til basisorganisasjonen fra og får ansvaret for å koordinere arbeidet med felles IKT-løsninger i Nye Drammen kommune. Prosjektet Smart City videreføres. I 2019 skal det tilrettelegges spesielt for informasjonsfangst og dataflyt innenfor velferdsteknologi. Rådmannen foreslår at det avsettes 2 millioner kroner til dette arbeidet. Bystyrets vedtak om å øke antall lærlinger med 20 hvert år følges opp. Vurdering av ny lærlingemodell fra 2020 behandles i Nye Drammen kommune. I januar 2019 starter språkopplæring for 145 ansatte som er meldt inn av sine ledere. Beskrivelse av dagens virksomhet Ledelse, organisering og styring omfatter Drammen kommune som administrativ organisasjon og styringssystemene som benyttes for å kunne levere de tjenester som er vedtatt. Programområdet består i hovedsak av virksomheten Service og administrasjon samt rådmannen med seksjoner. Funksjoner som tilligger programområdet er blant annet lønn og regnskap, arkiv, kundesenter m/turistinformasjon, informasjonsvirksomhet og multimedia, kart og geodata samt innkjøp. I tillegg oppløses D-IKT som 27- samarbeid fra og legges inn i basisorganisasjonen under dette programområdet. Nøkkeltall Kommunen fikk nye web-sider i Nedgang i tallene for "Antall besøk på skjemasidene" skyldes at etter 2017 registreres kun besøk på nettsiden med oversikt over skjemaene. Frem til 2017 inkluderte tallene også besøk på de ulike skjemaene. Antall "Kundehenvendelser kundesenteret" er nedadgående da det erfares at færre har behov for å oppsøke rådhuset i og med at innbyggerne finner det meste på nettsidene. Side 142 av 210

143 tertial tertial 2018 Antall besøk på kommunens nettsted Antall besøk på skjemasidene Chat kundesenter Antall følgere på Facebook Varslingstjenesten for veier/brøyting Kundehenvendelser kundesenter Telefonhenvendelser kundesenter CRM Kundeoppfølgingssystem Rammeavtaledekning i % Omsetning på e-handel i millioner kroner Mål og resultatstyring Side 143 av 210

144 Hovedaktiviteter Kommunereformen I 1. tertialrapport 2017 ble det bevilget 5 millioner kroner til arbeidet med kommunereformen, noe som i økonomiplan ble vedtatt videreført i 2018 og I arbeidet med kommunereformen er det oppnevnt arbeidsgrupper på flere fagområder og igangsatt forberedende kartlegging i regi av Nye Drammen kommune hvor Drammen kommune bidrar med blant annet personellressurser. Drammen kommune som største kommune vil også få ekstra ansvar i en del driftsprosesser for å ivareta sentrale funksjoner inn mot etableringen av ny kommune Dette stiller krav til tilgjengelighet på riktig kompetanse som skal bidra til at strategiske og operative avklaringer kommer på plass i god tid før sammenslåingen. IKT-løsninger i Nye Drammen kommune Det vises til omtale av arbeidet med fremtidige IKT-løsninger i Nye Drammen kommune innledningsvis i kapittelet "Vekslingsfelt til Nye Drammen". Til prosjektet settes det av totalt 85 millioner kroner i 2019 og Drammens andel av kostnadene i 2019 er 44,2 millioner kroner, fordelt på følgende prosjekter: Budsjett A4.2 IKT i mill. kr Totalt D0 - Prosjektstab og felleskostnader 10,0 4,3 4,4 1,3 D1 - Kvalitetsstyring, sak og arkiv 7,1 0,0 4,4 2,7 D2 - Administrative systemer 10,9 1,2 7,9 1,8 D3 - Helse og velferd 9,7 0,2 9,2 0,3 D4 - Oppvekst og utdanning 9,3 0,2 7,4 1,7 D5 - Plan, bygg og geodata (teknisk) 15,0 1,0 12,0 2,0 D6 - Harmonisering 6,3 1,9 4,4 0,0 Sum delprosjekter 68,3 8,8 49,7 9,8 Arkivering fagsystemer 10,0 0,0 8,0 2,0 Budsjett eksl. påslag 78,3 8,8 57,7 11,8 Usikkerhetspåslag 5,7 0,0 3,7 2,0 Dekking av økte kostnader i D-IKT 10,0 0,0 8,0 2,0 Budsjett inkl. risikopåslag 94,0 8,8 69,4 15,8 Nytt sak- og arkivsystem Public 360 innføres fra 1. januar 2019 Side 144 av 210

145 Avvikling av D-IKT som 27-samarbeid Bystyret vedtok å avvikle D-IKT som 27-samarbeid med virkning fra Nåværende eierkommuner har signalisert et tjenestebehov fra D-IKT i 2019 tilsvarende nivået i Kommunene vil derfor også ha tilsvarende økonomiske forpliktelser. Forpliktelsene for 2019 justeres for driftskonsekvenser av investeringer og deflatorjustering. Fra vil ikke D-IKT lenger yte tjenester til, eller motta inntekter fra Røyken og Sande kommuner. Inntektsbortfallet som følge av at Røyken og Sande etter 2019 ikke lenger vil kjøpe IKT-tjenester fra D-IKT vil være på om lag 21,9 millioner kroner på driftssiden og om lag 2,9 millioner kroner i kjerne- og tjenesteplattforminvesteringer. Totaløkonomien for IKT-virksomheten (D-IKT) vil vurderes nærmere i budsjettprosessen for Nye Drammen kommune. Det er fortsatt noe usikkerhet rundt blant annet de langsiktige pensjonskostnadene for medarbeiderne i D- IKT og hvorvidt D-IKTs virksomhet blir merverdiavgiftpliktig som følge av salget av tjenester til Røyken og Sande. Rådmannen kommer tilbake til dette i 1. tertialrapport. Gjennomføring av digitaliseringsstrategien Digitaliseringsstrategien følges opp i 2019 med implementeringen av Public360, ny løsning for saksbehandling og arkiv. Det arbeides videre med digitalt innsyn for og informasjon til innbyggerne, flere bookingtjenester og digital tilskuddsforvaltning i samarbeid med andre kommuner og KS. Smart City videreføres med et fokus på uttesting av sensorteknologi og tilrettelegging av sentral infrastruktur. Det videre utviklingsarbeidet vil i hovedsak skje med utgangspunkt i etablering av Nye Drammen kommune. Lærlinger Bystyret vedtok i økonomiplan å øke antall lærlinger med totalt 20 hvert år i planperioden, for lærefagene helsefagarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Lærlingeordningen er fullfinansiert fram til og med Drammen kommune har 85 lærlinger per , og i 2019 er måltallet for lærlinger 109. Kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik har kartlagt og foreslått ny modell for lærlingeordningen i Nye Drammen kommune, og prosjektrapport er oversendt prosjektrådmannen for nye Drammen kommune. Valg av ny lærlingemodell skal gi føringer for hvordan Nye Drammen kommune skal ha tilstrekkelig utviklingskraft til å kunne håndtere og tilpasse seg framtidens arbeidskraftsbehov. Vurdering av ny lærlingemodell vil skje i Budsjettmessige konsekvenser av ny lærlingemodell vil bli vurdert i tilknytning til budsjettprosessen for Nye Drammen kommune for Språkopplæring ansatte I økonomiplan for ble det satt av 3,8 millioner kroner til språkopplæring for ansatte i 2018 og Språkopplæring av ansatte i HSO er nå i første fase av gjennomføringen. Navn på 145 ansatte er meldt inn av sine ledere, og disse har i juni/august fått informasjon om tiltaket. Alle gjennomgår nå en personlig kartlegging av sine norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig. Kartleggingene gjennomføres i september/oktober Det vil så lages planer for skolering i norsk innenfor de ulike nivåene kartleggingene vil identifisere. Skoleringene starter i januar 2019 og forventes avsluttet innen utgangen av Utviklingsenheten Skap gode dager er ansvarlig for gjennomføringen, mens Introduksjonssenteret er faglig ansvarlig for kartleggingene og den faglige skoleringen. Selve skoleringen i de ulike gruppene vil skje i samarbeid mellom Introduksjonssenteret og Enter kompetanse AS. Kart og geodata Vertskommunesamarbeidet med Sande kommune vil opphøre Det vil bety et inntektsbortfall i 2020 og fremover på cirka 2,2 millioner kroner årlig sammenlignet med dagens situasjon. Det vil også kunne medføre noe reduserte utgifter fra Totaløkonomien for kart og geodata vil vurderes nærmere i budsjettprosessen for Nye Drammen kommune. Side 145 av 210

146 Byarkivet Byarkivet vil primært ha fokus på forberedelser til kommunereform og driftssetting av Public360, nytt løsning for arkiv og saksbehandling. Public360 innføres i Drammen, Svelvik og Nedre Eiker fra og blir felles arkiv- og saksbehandlingssystem i Nye Drammen kommune. Prosjekt om felles arkivdepot for Drammen, Nedre Eiker og Drammen videreføres i 2019, og i løpet av året vil de tre kommunenes historiske arkiver være samlokalisert i felles arkivdepot i Drammen sentrum. Arkivfunksjonen i alle de tre kommunene er i ferd med å samkjøres, basert på en administrativ samarbeidsavtale for perioden oktober 2018 til desember Avtalen innebærer salg av arkivtjenester fra Drammen til Nedre Eiker og Svelvik, og skal legge til rette for et større arkivfagmiljø og bedre ressursutnyttelse på tvers av de tre kommunene. Drammen vil da i praksis ta et operativt faglig ansvar for arkivtjenesten i de to andre kommunene. Inntektene fra Nedre Eiker og Svelvik dekker merkostnadene Drammen har ved å drifte arkivtjenesten. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Lønnsoppgjør 2018 kap Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Drammen Kjøkken - adm. Tjenester Lærlinger - veileder Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan 20 nye lærlingplasser hvert år Husleie - Utvikling rådhuset Utvikling av kvalitetsystem Språkopplæring ansatte Kommunereform Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Internkontroll og varslingsmottak Side 146 av 210

147 Økonomiplan Beløp i Fjell Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Husleie - Utvikling rådhuset Det er i de senere år gjennomført betydelige oppgraderinger av rådhuset, slik at det til enhver tid skal fremstå som en god arbeids- og møteplass for ansatte, publikum og politikere. For å fortsette dette arbeidet er det utarbeidet en langsiktig investeringsplan for bygget. Investeringene tar for seg både nødvendig rehabilitering, teknisk oppgradering og modernisering av arbeidsplasser. Drammen kommune ber pensjonskassen om å avsette 81 millioner kroner over fem år for å gjennomføre nødvendige tiltak. Dette fører til økt husleie og rådmannen foreslår å tilføre midler til å dekke økningen. Nye tiltak Internkontroll og varslingsmottak Det er inngått tre parallelle rammeavtaler med formål å bistå interncontroller med å påse at Drammen kommune har en helhetlig styring og riktig utvikling, ønsket kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, og overholder lover og regler og sikrer legitimitet og godt omdømme. Rådmannen foreslår at det avsettes 1 million kroner til dette. Kommunens varslingsordning har per medio september 2018 mottatt 25 varsler, hvorav 15 av disse er vurdert å falle innenfor varslingsordningens rammer. Dette er mer enn forventet og rådmannen foreslår at det avsettes kroner til styrking av det eksterne varslingsmottaket. Fjell 2020 Fjell 2020 er et nærmiljøprosjekt for befolkningen i bydel Fjell, finansiert av både kommunale og statlige midler. I 2019 går Fjell 2020 inn i sitt siste år som prosjekt, og basert på prosjektets sluttevaluering vil aktuelle prosjektaktiviteter eventuelt videreføres i drift. (Se egen omtale i del 3 - Fokusområder). Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Side 147 av 210

148 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen BY - IKT-prosjekter Nye Drammen (A4.2) BY - Oppgradering av digitale styringssystemer (eks. mva) BY - Sak- og arkivløsning BY - Smart city Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter BY - IKT-prosjekter Nye Drammen (A4.2) Se egen omtale i del 2 - Vekslingsfelt til Nye Drammen. BY - Oppgradering av digitale styringssystemer (eks. mva) Rådmannen foreslår å sette av 5 millioner kroner til nye informasjons- og styringssystemer. Beløpet går til å dekke nødvendig anskaffelse av teknisk infrastruktur, eksempelvis nye servere. BY - Sak- og arkivløsning Det er vedtatt innføring av ny løsning for saksbehandling, arkiv og kvalitetsstyring som skal implementeres i Drammen, Nedre Eiker og Svelvik. Løsningen skal bidra til at arbeidsprosessene er enkle, effektive og velfungerende for ansatte og innbyggere. Prosjektet er gitt støtte fra KMD i kommunereformarbeidet med 3,5 millioner kroner. For å sikre nødvendig fremdrift er det behov for å investere 2 millioner kroner i 2019 og 2 millioner kroner i BY - Smart city Prosjektet Smart City videreføres i 2019 med et fortsatt fokus på bruk av sensorteknologi til innhenting, videreformidling av data til innbyggerne og en tilrettelagt infrastruktur for tjenesteutvikling. I 2019 skal det også tilrettelegges spesielt for informasjonsfangst og dataflyt fra velferdsteknologiske hjelpemidler inn mot nasjonalt prosjekt for Digihelse. Til dette arbeidet foreslår rådmannen at det settes av 2 millioner kroner i DEKF - Oppgradering av bygningsmassen Det videreføres en avsetning på 1 million kroner til nødvendig rehabilitering av rådhusets tårnbygning. Side 148 av 210

149 Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Strategisk Næringsplan ble vedtatt i 2017 og gir føringer for kommunes arbeid med næringsutvikling. I 2019 videreføres kommunens bidrag til Næringsvekst 2020, med 2 millioner kroner. Næringslivet bidrar med minst tilsvarende. Hovedfokus i Næringsvekst 2020 er: - Tilbud til etablerere og gründere - Helseinnovasjon helseklynge Brakerøya - Besøksnæringene - Eiendomsutvikling Utviklings- og samarbeidsavtalen med Universitetet i Sørøst-Norge videreføres med et årlig tilskudd til universitetet på 3 millioner kroner. Beskrivelse av dagens virksomhet Programområdet omfatter kommunens tilrettelegging for næringsutvikling og tilskudd til videre utvikling og samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge Campus Drammen. Det er avsatt midler til prosjektet Næringsvekst 2020, der næringslivet bidrar tilsvarende. Drammen kommune og Næringsforeningen i Drammensregionen har gjennom Næringsvekst 2020 etablert en felles plattform for samarbeid om tilrettelegging for vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Hovedmålet er å etablere minst én ny arbeidsplass for hver andre nye innbygger. Ved utgangen av 2017 var det registrert arbeidsplasser i næringslivet og arbeidsplasser i offentlig sektor, tilsammen arbeidsplasser arbeidstakere bor og arbeider i Drammen, pendler inn til kommunen og pendler ut. Hovedmålet ble nådd for Det gis støtte til publikumsrettede arrangementer i bysentrum og verdiskapende aktiviteter for handelssentrums- og opplevelsesnæringene, i regi av Byen Vår Drammen AS og Destinasjon Drammen AS. Det gis også tilskudd til Etablererveiledningen i Drammensregionen. Side 149 av 210

150 Mål og resultatstyring Hovedaktiviteter Næringsvekst 2020 (NV2020) Drammen kommune og Næringsforeningen i Drammensregionen har gjennom NV2020 etablert en felles plattform for samarbeid om tilrettelegging for kommersiell vekst og utvikling av nye arbeidsplasser i det private næringsliv. Samarbeidet skal bidra til å forsterke og støtte opp om næringslivets egne initiativ og ambisjoner, og skal samtidig bidra til å nå mål og strategier i Strategisk næringsplan. Prioriterte satsingsområder fra Strategisk næringsplan er gründere, helseinnovasjon, besøksnæringene og eiendomsutvikling. Næringsvekst 2020 er et spleiselag mellom lokalt næringsliv og Drammen kommune, der Drammen kommune bidrar med 2 millioner kroner per år i prosjektperioden, og næringslivet med minst tilsvarende. Prosjektperiodene løper til og med Tilbud til etablerere og gründere NV2020 vil for 2019 særlig legge vekt på å stimulere initiativ fra eksisterende og nye gründer-huskonsept i Drammen sentrum. Nedenfor vises hvilke tjenester og aktiviteter som i dag tilbys gründere og gründerhus i Drammen og i Drammensregionen: Side 150 av 210

151 Tjenester Etablererveiledningen i Drammensregionen (finansiert av kommunene i regionen), Nasjonalt senter for flerkulturell verdiskaping, Innovasjon Norge, Ungt entreprenørskap Buskerud. Aktiviteter og møteplasser Gründerfrokoster, gründercafé, gründerverksted, Gründeruka, NXT Drammen, frokostmøter i regi av Næringsforeningen i Drammensregionen og flere private aktører som blant annet tilbyr gründermiljø og kontorfelleskap. Helseinnovasjon - helseklynge Brakerøya NV2020 vil i 2019 legge særlig vekt på å understøtte idéer og prosesser knyttet til mulighetene som åpner seg med et nytt sykehus på Brakerøya. Buskerud fylkeskommune har tatt initiativ til å samordne aktørene og leder et forprosjekt for realisering av en helseklynge på Brakerøya. Fylkes-kommunen dekker kostnadene i forprosjektfasen. Drammen kommune deltar aktivt og på tvers av tjenesteområdene næring, helse, omsorg og utdanning, og gir prosjektet høy prioritet. Ambisjonen er å bidra til et velfungerende økosystem for forskning, utdanning, helseinnovasjon og næringsutvikling, med nytt sykehus på Brakerøya, Universitetet i Sørøst- Norge Campus Drammen, ny videregående skole, nytt helsehus og ny legevakt som motorer. Besøksnæringene - Byen Vår Drammen AS (BVD) og Destinasjon Drammen AS Drammen kommune gir, etter søknad, tilskudd til aktiviteter i regi av BVD som kan øke bysentrums attraktivitet som regionsenter for kommersielle og kulturelle opplevelser. BVDs aktiviteter finansieres også av selskapets øvrige eiere, samt av inntekter fra sponsorer og næringslivet for øvrig. Destinasjon Drammen AS BVD etablerte i 2015 Destinasjon Drammen AS for å for å øke synligheten til byens besøksnæring og handel, og tiltrekke flere tilreisende og et bredere publikum til byen. Destinasjon Drammen er en aktiv pådriver og bidragsyter i NV2020, blant annet gjennom etableringen av et eget nettverk for besøksnæringene og med høyt fokus på gjennomføring av konkrete, salgsfremmende og verdiskapende aktiviteter i nettverket, rettet både mot konferanse- og aktivitets- og arrangementsturisme-markedet. I tråd med opprinnelig søknad skulle støtten til Destinasjon Drammen avvikles etter 2018, og de verdiskapende aktivitetene bæres videre av næringslivet selv. Når det likevel anbefales å videreføre støtten på kroner også for 2019, skyldes dette både at selskapet kan vise til aktiviteter med direkte verdiskapende effekt for besøksnæringene som har deltatt, men også erkjennelsen av at det har vært mer krevende å mobilisere et tilstrekkelig antall næringsdrivende til å delta, med de pengene som skal til for å ivareta selskapets tilretteleggerrolle. Det legges likevel til grunn at videre tilskudd for å styrke byens posisjon som konferanse- handels- og turist-destinasjon - ut over avventer vurderinger og prioriteringer i nye Drammen kommune. Eiendomsutvikling Næringsvekst 2020 skal bidra til å fremme samarbeidet mellom eiendomsutviklere, synliggjøre byutviklingen og markedsføre Drammen. I 2019 vil kontordestinasjonsprosjektet KD25 stå sentralt; Åtte eiendomsutviklere og tre næringsmeglere har i 2018 gått sammen om å vise frem det beste byen har å by på av kontorlokaler. Utviklings- og samarbeidsavtale med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Bystyret vedtok i 2014 en samarbeidsavtale med daværende HBV, senere utvidet til HSN og fra 2018 USN. Avtalen er reforhandlet i 2018, og gjøres gjeldende for 2018 og 2019, med opsjon på inntil to års Side 151 av 210

152 forlengelse. Avtalen innebærer et videreført årlig tilskudd til universitetet på 3 millioner kroner, i første omgang for Formålet med den nye avtalen er å tilrettelegge for en forsterket, strategisk gjennomføringskraft hos begge parter, innen utvalgte fokus- og utviklingsområder der partene har felles ambisjoner. Partenes styringsdokumenter er lagt til grunn for forslaget til fornyelsen av innholdet i avtalen. For Drammen kommune gjelder dette kommuneplanen, strategiske planer knyttet til tjenesteutvikling innen utdanning, helse og omsorg, og strategisk næringsplan. For USN er gjeldende utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet for perioden lagt til grunn. Markedsføring av næringsareal i Drammensregionen Kommunene i Drammensregionen vil videreføre samarbeidet om felles markedsføring av næringsarealer med stand på Næringslivets dag og Eiendomsdagen. Det er ikke avsatt egne budsjettmidler til aktiviteten. Viken Filmsenter Rådmannen foreslår å videreføre støtte til Viken Filmsenter AS i økonomiplanperioden. Selskapet ble stiftet av fylkeskommunene Buskerud, Akershus, Østfold og Vestfold i november I 2017 kom Oslo kommune også formelt inn som medeier i filmsenteret. Filmsenteret skal ivareta den regionale rollen i norsk filmpolitikk. Drammen kommune har siden oppstarten støttet senteret for å sikre plassering av hovedkontoret i Drammen, samlokalisert med andre kulturbedrifter på Union. Gratis parkering i sentrum på lørdager Bystyret vedtok i forbindelse med økonomiplanen å videreføre ordningen med to timers gratis parkering i sentrum lørdager. Tiltaket finansieres med kompensasjon av anslått inntektsbortfall i parkeringshusene på 0,6 millioner kroner hvert år i økonomiplanperioden. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Side 152 av 210

153 Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Internasjonale Drammen -tilskudd Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Internasjonale Drammen -tilskudd Bystyret vedtok i sak 25/16 å støtte prosjektet Internasjonale Drammen. Ideen bak prosjektet Internasjonale Drammen bygger på å se Drammens innbyggere med innvandrerbakgrunn som en betydelig ressurs for å utvikle et romsligere samfunn, et mer inkluderende arbeidsliv og større verdiskapning i bedriftene. Målet er at innen 2020 skal bedriftene i regionen ha ansatt medarbeidere med innvandrerbakgrunn er siste år med økt støtte og støtten reduseres med kroner fra og med Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Side 153 av 210

154 Programområde 09 Idrett, park og natur «Idrettsløftet» som bystyret vedtok i økonomiplan for , følges opp. Det bygges flerbrukshaller ved Fjell og Brandengen skoler, og det bygges nærmiljøanlegg ved Åskollen og Skoger skoler. Byggestart for fotballhall på Åssiden er planlagt til mars 2019, og det ligger inne 61 millioner kroner til prosjektet. Utskifting av kunstgresset på Marienlyst vil bli gjort i samarbeid med SIF i løpet av fotballpausen i Det investeres i en ny løypemaskin for utskifting av eldre maskin. Gjennomføring av Friluftsløftet videreføres i 2019 med bydel Åssiden. Prosjektet skal bedre mulighetene for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet i bydelene. Ettersom nye grøntområder, idretts- og friluftsanlegg blir ferdigstilt og satt i drift, påløper nye driftsutgifter. Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenestene omhandler forvaltning, drift og vedlikehold av idrettsanlegg, parker og friluftsområder. Programområdet omfatter også samarbeid med idretten og naturbruk- og naturvernorganisasjoner, samt myndighetsutøvelse innen fagområdene. Mål og resultatstyring Side 154 av 210

155 Hovedaktiviteter Drammen kommune er inne i en periode hvor det investeres mye i ulike typer idrettsanlegg; flerbrukshaller, nærmiljøanlegg og fotballhall. Det blir også gjennomført betydelige investeringer for friluftsliv, i form av nye turtraséer, og videreføring av "friluftsløftet". Tiltak følges opp i tråd med temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Idrettsavdelingen fører et tett samarbeid med Drammen Idrettsråd og ulike lag og foreninger. Driftsmidler til nye anlegg De store investeringer innen programområdet de senere årene, herunder utvidet løypenett og labbeløyper, tilrettelegging i friluftsområder, nærmiljøanlegg og lekeplasser gir behov for utvidet drift. Det foreslås kroner i ekstra driftsmidler. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Husleie driftsbygg Øren kunstisbane Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Driftsutgifter gummigranulat Lønnsoppgjør 2018 kap Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Driftsutgifter nye turveier, nærmiljøanlegg, parker, byrom og lekeplasser "Åpen-hall"-prosjektet Ren Drammensfjord Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Driftsmidler til nye oppgaver og anlegg Tilskudd NM svømming Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 155 av 210

156 Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Ren Drammensfjord Drammen og Lier kommune overtok i 2018 ansvaret for Ren Drammensfjord-prosjektet fra Fylkesmannen. Det planlegges gjenoppstart av overvåkingsprogram i 2019, med en kostnadsramme på i størrelsesorden 2 til 2,5 millioner kroner. Kostnadene fordeles på Miljødirektoratet og Lier og Drammen kommune. Drammen kommunes andel antas med det å bli inntil kroner. Overvåkingsprogrammet vil omfatte uttak og analysering av sediment- og vannprøver i Drammensfjorden, som oppfølging av overvåking i Hensikten er å se om tilstanden er forbedret gjennom naturlig tildekking, eller om det må gjøres ytterligere opprydningstiltak. Målet er at forurensning ikke skal hindre rekreasjon og friluftsliv, havnedrift, båtliv eller fritidsfiske i fjorden, eller føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet. Overvåking av miljøtilstanden i fjorden kan også bidra til større trygghet for gjennomføringen av ulike byutviklingsprosjekter langs fjorden i Drammen og Lier. "Åpen-hall"-prosjektet Åpen hall-prosjektet videreføres i Prosjektet er et aktivitetstilbud til barn og ungdom, der idrettslagene tilrettelegger for egenorganisert aktivitet i idrettsanleggene. Hensikten er å skape aktivitetsglede og introdusere de organiserte tilbudene. Nye tiltak Tilskudd NM svømming 2019 Svømmeklubben har søkt om NM i 2019 og har behov for støtte for gjennomføring av arrangementet. Det legges derfor opp til økonomisk bistand til NM-arrangementet ved Drammensbadet. Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Side 156 av 210

157 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen Dekkeutskifting kunstgressbaner Friluftsløftet Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder Inventar og utstyr fotballhall Åssiden Nærmiljøanlegg/lekeplasser Oppgradering infrastruktur park, natur og idrett Oppgradering skiløypenett/turveier Turveier langs Drammenselva Utskifting av maskinpark Utskifting kunstgress Marienlyst- Gamle gress Sum Bykassen Drammen Eiendom Oppgradering bygningsmassen Åssiden - fotballhall Sum Drammen Eiendom Sum investeringsprosjekter Dekkeutskifting kunstgressbaner Det er satt av 4 millioner per år til rehabilitering av kunstgressbaner. I 2019 blir midlene brukt til etablering av ny kunstgressbane på Sletta på Konnerud. Ubrukte midler vil bli brukt i andre OFSsamarbeid etter drøftinger med Drammen idrettsråd. Friluftsløftet Friluftsløftet skal gi bedre muligheter for turer og fysisk aktivitet i bydelenes nærfriluftsområder. Prosjektet bruker nye metoder for direkte medvirkning fra innbyggerne. Det settes av 3 millioner kroner til gjennomføring av Friluftsløftet på Åssiden i Friluftsløftet videreføres med 12 millioner kroner i planperioden Side 157 av 210

158 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder I tråd med tidligere økonomiplaner settes det av 1,5 millioner kroner årlig for at kommune skal ha mulighet til å kjøpe eiendommer som kommer for salg i de viktigste friluftsområdene og til grøntanlegg. Nærmiljøanlegg/lekeplasser I tråd med tidligere økonomiplaner videreføres bygging av nye nærmiljøanlegg for å øke fysisk aktivitet og gi viktige møte- og aktivitetsanlegg for nærmiljøet. I 2019 bygges det nærmiljøanlegg ved Åskollen og Skoger skoler. Fra 2020 legges det opp til at halvparten av midlene brukes på lekeplasser/nærmiljøanlegg ved barnehager. Oppgradering infrastruktur park, natur og idrett Beløp brukes til tyngre rehabilitering og modernisering av anlegg når behovet går ut over ordinært vedlikehold som dekkes over driftsbudsjettet. Oppgradering skiløypenett/turveier I tråd med tidligere økonomiplaner videreføres tiltak som gjør det mulig å kjøre løyper ved mindre snømengder og gjøre traseene bedre egnet for bredere brukergrupper i barmarksperioden. Turveier langs Drammenselva Drammen har over en rekke år etablert ett godt og sammenhengende turveinett langs Drammenselva. Det ønskes også å etablere turveisforbindelser langs Drammensfjorden, og belyse turveier som ikke har lys idag. Det foreslås 1 million til tiltak i Utskifting av maskinpark For å opprettholde standard på maskinpark er det avsatt midler til ett utskiftingsprogram (ismaskiner, løypemaskiner, skogsmaskin, redskapsbærer og traktor). Det er satt av midler til utskifting av løypemaskin i 2019 og ismaskin i Utskifting kunstgress Marienlyst- Gamle gress Spill i eliteserien og i Europa cup krever årlig FIFA godkjenning av kunstgresset på Marienlyst stadion. Dagens gress er slitt og må byttes for å sikre slik godkjenning. Utskifting vil bli gjort i samarbeid med SIF i løpet av fotballpausen i Midler til utskifting ligger inne i vedtatte økonomiplan. Åssiden - fotballhall Det lagt inn til sammen 66 millioner kroner til bygging av fotballhall på Åssiden. Reguleringsplanarbeidet pågår og byggestart er planlagt i mars I tillegg til byggekostnadene, er det behov for inventar og utstyr til 0,5 millioner kroner. Side 158 av 210

159 Programområde 10 Politisk styring Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 gjennomføres av Nye Drammen i Fellesnemnda vedtok 11. oktober rammene for gjennomføring av valget i Nye Drammen. Svelvik, Nedre Eiker og Drammen kommuner har tidligere hatt lavere valgdeltakelse enn snittet for landet. Fellesnemnda har gitt valgstyret mandat til å arbeide for økt valgdeltakelse. Aktuelle tiltak vil bli fremlagt til politisk behandling i egen sak om kommunikasjon- og profileringsstrategi. Gjennomføringen av valget vil berøre mange ansatte. Ansatte som arbeider med valg tas ut av ordinært arbeid og erstattes ikke. For virksomhetene er dette krevende. Samtidig vil «Nye Drammen» i 2019 være i en intensiv fase hva angår organisasjonsendringer. Valgprosjektet vil arbeide for å finne tilpassede løsninger hvor arbeidsbelastningen blir forholdsmessig fordelt mellom de tre kommunene. Ordningen med kommunalt ombud ble innført i Kommuneombudet begynte i stillingen 1. august. Det ble i budsjettet for 2018 satt av 1,2 millioner kroner til ordningen. Rådmannen foreslår at bevilgningen videreføres. Beskrivelse av dagens virksomhet Politisk styring omfatter Drammen kommune som politisk organisasjon og systemene som benyttes i den politiske styringen av kommunen. Programområdet har ansvar for tilrettelegging og avvikling av politisk møtevirksomhet, folkevalgtes arbeidsvilkår, utlegging av politiske saker, samt kontakten mellom de folkevalgte og administrasjonen. Programområdet har også ansvaret for forberedelsen til og avvikling av stortingsvalg samt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Sammenligning med andre kommuner politisk styring Side 159 av 210

160 I 2017 hadde Drammen noe høyere driftsutgifter enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene, men lavere driftsutgifter enn landsgjennomsnittet (uten Oslo). Sammenligning med andre kommuner kontroll og revisjon Granskningen av byggesaksavdelingen i forbindelse med korrupsjonssaken ble finansiert med en tilleggsbevilgning på 2,9 millioner kroner. Utgiftsøkningen i 2016 og 2017 er hovedsakelig relatert til denne granskningen. Hovedaktiviteter Programområdets hovedaktiviteter omhandler løpende politisk møtevirksomhet og de aktiviteter som gjennomføres for å understøtte dette. Videre er valgavvikling annet hvert år en sentral aktivitet som krever ekstraordinær innsats av kommuneorganisasjonen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget Høsten 2019 skal det gjennomføres kommunestyre- og fylkestingsvalg for Nye Drammen. Fellesnemnda har valgt et felles valgstyre. Fellesnemnda vedtok 11. oktober at valget i 2019 skal gjennomføres som en-dags-valg i 17 stemmekretser. Valgdagen er mandag 9. september, og åpningstiden er fra kl til I tillegg er det vedtatt et omfattende forhåndsstemmetilbud hvor det etableres forhåndsstemmemottak på rådhuset i Drammen og valgpaviljonger på Strømsø torg, KIWI XL Åssiden, Konnerudsenteret og Mjøndalen. Det vil også bli etablert forhåndsstemmemottak på ByLaben i Svelvik. Det utvidede forhåndsstemmetilbudet åpner mandag 26. august og stenger fredag 6. september. Sammenlignet med tidligere valg er åpningstiden utvidet med tre dager. I tillegg vil forhåndsstemmemottakene på Strømsø og Åssiden ha åpent søndag 1. september. Det vil også bli lagt til rette for ambulerende forhåndsstemmemottak på blant annet samtlige bo- og servicesentre, sykehus og videregående skoler. Gjennomføring av kommunestyrevalg er dyrere enn stortingsvalg. Nye Drammen må f.eks. selv bekoste trykking av stemmesedler. Endelig opptelling, kandidatkåring og slengeroppgjør blir utført med bruk av skannere. Tidligere har Drammen kommune hatt et tellesamarbeid med fylkeskommunen hvor man delte på kostnaden med etablering og support. Buskerud fylkeskommune skal i 2020 bli en del av Viken fylkeskommune. Samtidig vil volumet på antallet stemmesedler og endringer på disse øke. Nye Drammen kommune må av den grunn etablere egen opptellingssentral. Side 160 av 210

161 Svelvik, Nedre Eiker og Drammen har de senere årene opplevd synkende valgdeltakelse. Høy valgdeltakelse er viktig for å opprettholde et levende lokaldemokrati med forankring og legitimitet. Lav valgdeltakelse i deler av befolkningen kan føre til at velgergrupper faller utenfor demokratiske prosesser. Valgstyret for Nye Drammen ble i sak 49/18 gitt i mandat av fellesnemnda å arbeide for økt valgdeltakelse. Sammen med et godt utbygd forhåndsstemmetilbud, vil det bli satset på tiltak som kan bidra til økt valgdeltakelse. Arbeid for økt valgdeltakelse, endrede forutsetninger og rammene fastsatt av fellesnemnda medfører at kostnaden for gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget er beregnet til 11 millioner kroner. I sak 26/18 vedtok fellesnemnda budsjettmodell for valggjennomføringen. Det ble i den forbindelse vedtatt at kostnaden fordeles etter innbyggertall. Drammen kommunes andel av totalkostnaden vil følgelig bli 7,6 millioner kroner. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Pris Deflator Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Økt politisk aktivitet Lønnsoppgjør 2018 kap Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Kommune- og stortingsvalg Kommune- og stortingsvalg - deflatorjustering Ombud for kommunale tjenester - prøveordning Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Avslutning Vestregionen Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Sammendrag budsjett Kontrollutvalget foreslår at det bevilges totalt 3,3 millioner kroner til revisjon og sekretariatstjenester og kroner til opplæringsaktiviteter for I tillegg kommer godtgjørelser til kontrollutvalget, slik at samlet ramme foreslås satt til 3,6 millioner kroner. Side 161 av 210

162 Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Ombud for kommunale tjenester - prøveordning I økonomiplan ble det avsatt 1,2 millioner kroner til etablering av kommunalt ombud i 2018 og Ombudet har nå startet arbeidet. Ordningen vil bli evaluert i 2019 og frem til det har rådmannen funnet det fornuftig å videreføre foreslått budsjettramme. Nye tiltak Avslutning Vestregionen Vestregionen er et regionalt samarbeid som ble etablert i Vestregionen er en interessepolitisk arena som skal bidra til innovasjon og verdiskaping i den enkelte kommune og i regionen som helhet. I juni besluttet generalforsamlingen enstemmig å avvikle samarbeidsalliansen fra og med 1. januar Bakgrunnen for beslutningen var at kommune- og regionreformen gjør det ønskelig og nødvendig se på fremtidige samarbeidsformer. Samtidig videreføres kommunehelsesamarbeidet mellom kommunene som inngår i Vestre Viken. Arbeidet med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fortsetter som en del av Kommunehelsesamarbeidets oppgaver. Som følge av at Vestregionen avvikles som 27 samarbeid, vil årlig kontingent bli redusert med anslagsvis 0,5 millioner kroner. Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen BY - Digitale løsninger for folkevalgte Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter BY - Digitale løsninger for folkevalgte I år med kommunestyrevalg er det erfaringsmessig behov for utskifting av digitale løsninger til folkevalgte. Det foreslås derfor avsatt 0,9 millioner kroner i Beløpet vil inngå som en del av kommunen sin andel ved konstituering av nytt kommunestyre for Nye Drammen. For øvrige år foreslås det avsatt 0,1 millioner kroner til nødvendig oppgradering, tilpasninger og utskiftninger av utstyr. Side 162 av 210

163 Programområde 11 Vei Tilrettelegging for myke trafikanter fortsetter med 13 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveinettet. Til trygge skoleveier og hjertesone foreslås 10 millioner kroner, og til kollektiv, sykkel og fotgjengere foreslås 5 millioner kroner i planperioden. Etterslep på veivedlikehold reduseres. Det settes av 28 millioner kroner i 2019 til utbedring av veier, gjennom masseutskifting, reasfaltering og utskifting av andre veielementer. Gang- og sykkelveier er prioritert med hensyn til å ta igjen etterslep. Utbedring av Spiralen planlegges startet opp 2. halvår 2019 og ferdigstilles i Beskrivelse av dagens virksomhet Veiavdelingen har ansvaret for forvaltning og drift av veier, gater, plasser og torg i Drammen kommune. Programområdet har også myndighetsutøvelse innenfor disse fagområdene. Avdelingen har også en tilretteleggerfunksjon i forbindelse med arrangementer på byens torg og andre uterom. Rundkjøring ved Holmenbrua Side 163 av 210

164 Mål og resultatstyring Side 164 av 210

165 Hovedaktiviteter Veiavdelingen arbeider utfra følgende målsettinger: Det skal sikres at Drammen har et trygt og effektivt transportnett tilrettelagt for alle brukergrupper. Det tas en aktiv rolle som tilrettelegger og pådriver for aktivitet i sentrum og det samarbeides tett med alle arrangører og Byen Vår Drammen. Det påses at graving ikke reduserer verdien på veikapitalen. Graveregimet er definert av lover, forskrifter og regler, og skal bidra til bedre oppfølging og koordinering av gravetiltak i kommunen. Det skal sørges for en løpende og langsiktig planlegging av drift- og vedlikehold i samarbeid med andre aktører. Arbeidet for mer effektiv energibruk i driftsfasen fortsetter, spesielt når det gjelder fjernvarme og vinterdrift. Utvikling av etterslep på vedlikehold Etterslep tall i millioner kroner Veidekker 55, , Forsterkning/masseutskifting 44, Rehabilitering av fortau 25,0 23, Rehabilitering av gang og sykkelveier 65,0 68, Bruer (eks Bybrua) 15, , ,5 12,5 Murer 8,0 8,5 8,5 8,5 8,5 8 Diverse (bla a drenssystemer) 12,0 11,5 11, ,5 10,5 Veiobjekter; Skilt, rekkverk, sperrer ol Sum, registrert etterslep ,5 203,5 197 Beregningen av etterslep på vei og veidekker gjøres ved hjelp av nøyaktige og gjennomprøvde nedbrytningsmodeller, samt veikontraktens enhetspriser. Det finnes ikke tilsvarende nedbrytningsmodeller og verktøy for etterslepsberegning av alle typer objekter, og det er grunn til å tro at etterslepsberegningen på disse objektene er noe usikre. Enkelte særskilte elementer, som Bybrua og Spiralen, er ikke med i oversikten. For Bybrua vises det til særskilt gjennomgang under programområde 04. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Side 165 av 210

166 Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Pris Deflator Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Lønnsoppgjør 2018 kap Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Ladepunkter for elbil i borettslag/sameier - tilskudd Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Driftsmidler til nye oppgaver og anlegg Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Ladepunkter for elbil i borettslag/sameier - tilskudd Støtte til etablering av ladepunkter for elbil i boligselskap videreføres og avsluttes i 2019, i tråd med vedtak i økonomiplan Nye tiltak Driftsmidler til nye oppgaver og anlegg Rådmannen foreslår å styrke driftsbudsjettet med 0,3 millioner kroner i Ny ledningsforskrift medfører bortfall av forringelsesgebyr. Dette medfører tapte inntekter tilsvarende 0,35 millioner kroner per år. Nye snøsmelteanlegg på Nedre Bragernes torg, i Nedre Torggate, Tamburgata og Amtmann Bloms gate medfører økte driftsutgifter tilsvarende 0,73 millioner kroner. Kun 145 meter vei er overtatt til drift siste år (del av Stollen) og gir bare en marginal endring. Drammen, Kongsberg, Svelvik, Øvre Eiker, Modum, Lier, Røyken og Hurum kommuner har siden 2014 ønsket en avklaring av eierskap og ansvar for veilys på fylkesveier. Etter manglende respons varslet kommunene i 2016 opphør av kommunal drift. Saken ble stilt i bero etter ønske fra Buskerud fylkeskommune med løfte om en rask avklaring. Buskerud fylkeskommune behandlet saken Det er nå oppnådd enighet om at veilys på fylkesvei prinsipielt er Buskerud fylkeskommunes ansvar, men Buskerud fylkeskommune ønsker imidlertid å utsette en endring av driftsmodell til etter at nye Viken fylkeskommune er i drift. Kommunene ønsker nå å sende nytt varsel om opphør av drift og det foreslås ikke å avsette driftsmidler til formålet i For Drammens del vil dette gi en årlig besparelse på 0,84 millioner kroner. Side 166 av 210

167 Endringer i prisregulativet angående graveforvaltning Det er gjort en selvkostberegning for graveforvalting som tilsier at kostnaden per gravetillatelse bør økes fra til kroner per tillatelse i Når det gjelder tilrettelegging for aktivitet i sentrum, jobber kommunen med tiltak for å redusere tidsbruken til opp- og nedrigging. På den måten blir det mulig å avholde flere arrangementer i byen, samtidig som en minimerer tiden hvor byens fellesarealer er båndlagt. Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Investeringsbudsjett Økonomiplan Beløp i 1000 Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen BY - Sykkelstaller og - stativer ved kommunale bygg og offentlige plasser BY - Utbygging av gang- og sykkelvegnettet Fellesprosjekter med vann og avløp Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere Rehabilitering/ Oppgradering infrastruktur vei Spiralen - utbedring/vanntetting Trygge skoleveier Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter BY - Sykkelstaller og - stativer ved kommunale bygg og offentlige plasser I tråd med bystyretvedtak for økonomiplan , er det satt av 1 million kroner i 2019 til å bygge sykkelstaller eller sette opp sykkelstativer for å betjene publikumsrettede kommunale bygg og på offentlige plasser og torg. BY - Utbygging av gang- og sykkelvegnettet Bystyret vedtok i økonomiplan en bevilgning på 10 millioner kroner for hvert av årene 2018 og I 1. tertial 2018 ble det satt av ytterligere 3 millioner kroner for 2018 og 2019 for utbygning av gang- og sykkelveier. Fellesprosjekter med vann og avløp Når det gjennomføres større gravearbeider i kommunale veier for å skifte ut VA-anlegg, er det ønskelig å samordne ulike behov best mulig. Eksempelvis er det ofte rasjonelt å asfaltere i full bredde når aktører allikevel er forpliktet til å asfaltere deler av veien. Dette bidrar til å innhente etterslepet og gir mer helhetlige løsninger. Det legges opp til fortsatt betydelig rehabilitering innenfor VA. Det foreslås derfor å fortsette bevilgningen på 4 millioner kroner årlig til formålet. Side 167 av 210

168 Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere Det videreføres 5 millioner kroner årlig til tiltak for kollektivtrafikk, sykkelanlegg og tiltak for gående i tråd med målsettingene i Buskerudbyen. Eksempler på tiltak: oppgradering av bussholdeplasser, fremkommelighetstiltak for buss, sykkelfelt, sykkelparkering og viktige gangakser. I tillegg dekkes viktige trafikksikkerhetstiltak. Rehabilitering/ Oppgradering infrastruktur vei Rådmannen foreslår å øke denne posten til 28 millioner kroner i 2019 til rehabilitering og oppgradering av infrastruktur vei, for å sikre en ytterligere reduksjon av etterslepet. Tiltaket gjelder blant annet reasfaltering og masseutskifting av veier og fortau, samt utskifting av veielementer som eksempelvis sluk og stikkrenner. Gang- og sykkelveier prioriteres. Det gjøres en vurdering ved inngangen til hver ny økonomiplan om veiene på etterslepslista er av en slik beskaffenhet at det er et akutt behov for utbedring. Spiralen - utbedring/vanntetting Tunnelen må utbedres for å sikre trygg ferdsel og rasjonell drift. Prosjektet omhandler i hovedsak tiltak for å begrense skadeutvikling som skyldes kombinasjonen av vann og frost, samt oppgradering for å imøtekomme branntekniske krav. Utover dette kommer installasjon av nye lys. Samtidig anbefales asfaltering av hele tunnelen i tillegg til å rette opp veiskulder og utbedre drenering. Muligheten for bredde- eller høydeutvidelse av tunnelen er derimot svært begrenset, fordi tunnelen ligger i etasjer med liten overdekning. Det forventes behov for et beløp i størrelsesorden 100 millioner kroner, inkludert hittil brukte planleggingsmidler, til forskriftsmessig oppgradering av sikkerhet og tilhørende rehabilitering. Da det ikke finnes alternative bilveier til Spiraltoppen, må det avklares i hvor stor grad eksisterende aktivitet på Spiraltoppen kan ivaretas i byggeperioden, blant annet friluftsbarnehagen. Det er satt av totalt 98 millioner kroner til utbedring av Spiralen Anleggsarbeidene planlegges startet opp 2. halvår 2019 og ferdigstilles i 2020 Rehabiliteringen av Spiraltunnelen må i noen grad koordineres med planprosjektet «Destinasjon Spiraltoppen», men det er ikke lagt inn i beregningene at ambisjonsnivået for utvikling på Spiraltoppen Side 168 av 210

169 vil kunne få betydning for hvilke tekniske og sikkerhetsmessige oppgraderinger Spiraltunnelen må gjennomgå. Det er derfor ikke tatt høyde for en annen standard når det gjelder høyde og bredde på tunnelen enn dagens standard. Trygge skoleveier Det foreslås videreført en årlig bevilgning på 5 millioner kroner for å styrke arbeidet med trygge skoleveier. Det gjenstår en rekke tiltak for å bedre forholdene rundt skolene ut fra faglige analyser som er gjennomført, og befolkningen gir tydelige tilbakemeldinger om behovet. Det ble i økonomiplan 2018 til 2021 vedtatt ytterligere 5 millioner kroner årlig til trygge skoleveier for å utvide prosjektet hjertesone til flere skoler samt at barn kan bevege seg trygt i eget nærmiljø. Side 169 av 210

170 Programområde 12 Grunnskoleopplæring Kvalitetsplanen "Læringsløp Drammen - å lykkes i hele læringsløpet" er inne i sitt tredje år og har godt driv. Lærer normen for skolene oppfylles av Drammen kommune. 25 nye lærere er rekruttert for å sikre 16 elever per lærer i ordinær undervisning på trinn og 21 elever per lærer på trinn. Aktivitetsskolen ble fra høsten utvidet til totalt åtte skoler, og fra høsten 2019 vil samtlige barneskoler i byen tilby aktivitetsskole. Ung 11 har fra høsten elever. Ung 11 er et toårig prosjekt og vil bli evaluert våren Det er utviklet og implementert en felles språkplan for skoler og barnehager, og arbeidet med en helhetlig plan for sosial og emosjonell kompetanse vil ferdigstilles i 1. halvår Digitaliseringsstrategien følges opp for å motvirke digitalt utenforskap og for å forberede barn og unge på et stadig mer gjennomdigitalisert samfunn. Våren 2018 fikk alle elevene i skolene i Drammen hver sin digitale enhet. Det er avsatt cirka 900 millioner kroner til investeringer i skolebygg i budsjettperioden. Ny skole på Fjell er under bygging og utvidelser av Brandengen og Øren er i rute. Det foreslås midler til nybygg ved Aronsløkka skole og til arealtilpasning og utbedring av inneklima på Børresen skole. Avklaring når det gjelder økning av skolekapasiteten på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde er under politisk behandling. Beskrivelse av dagens virksomhet I Drammen er det 19 kommunale skoler. Det er 13 barneskoler, fem ungdomsskoler og en barne- og ungdomsskole. Det er mottaksklasser for nyankomne innvandrere på tre av skolene. Drammen er vertskommune for Frydenhaug skole som er en interkommunal skole og ressurssenter. Skolen har elever med nedsatt funksjonsevne. Alle 15 barneskoler i Drammen har skolefritidsordning, og åtte av disse har startet et aktivitetsskoletilbud for trinn fra høsten Høsten 2019 vil alle barneskolene i Drammen tilby aktivitetsskole. Per 1. oktober 2018 er det elever i de kommunale skolene. Programområdet har også ansvar for grunnskoleundervisning og spesialundervisning utenfor kommunen og skoleskyss. Side 170 av 210

171 Nøkkeltall Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 Drammen 2017 Nedre Svelvik Eiker Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, , 222, 223), per innbygger 6-15 år(b) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får 7,6 % 7,9 % 8,2 % 8,3 % 9,5 % 10,6 % spesialundervisning(b) Andel elever i kommunal SFO med 100prosent 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % plass(b) Grunnlagsdata Antall elever Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,2 41,0 41,8 41,8 41,9 42,5 Andre nøkkeltall Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 96,8 % 95,3 % 96,9 % 96,1 % 96,3 % 97,4 % Sammenligning med andre store bykommuner ASSS-nettverket består av de ti største kommunene i landet, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Hovedfokus i ASSS-samarbeidet er utvikling og analyse av økonomi- og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. Drammen har netto driftsutgifter per elev som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette gjelder også når det korrigeres for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Et lavt kostnadsnivå kan skyldes store skoler og grupper, men Drammen har likevel indikatorer som normalt trekker utgiftsnivået opp. Dette gjelder indikatorer som sykefravær, spesialundervisning og en stor andel elever med særskilt norsk. Utgiftsnivået innen grunnskole påvirkes hovedsakelig av faktorene gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen samlet for alle trinn og skolestørrelse i Drammen er over gjennomsnitt for ASSS. Bare Oslo har større grupper og skoler. Større grupper og skoler gir i seg selv lavere utgifter. En stor andel elever med spesialundervisning gir høyere driftsutgifter på skoleområdet, men antall årstimer spesialundervisning pr elev har også betydning for det totale ressursbehovet. Andelen elever med spesialundervisning er på 8,0 prosent i Drammen som er en liten nedgang fra 2017, men over gjennomsnittet for ASSS som er 7,5 prosent. Antall årstimer pr elev med spesialundervisning er lavere enn gjennomsnittet. Det er med andre ord mange som får, og de som får spesialundervisning, får færre timer enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Sykefraværet var 8,9 prosent i 2017, hvilket er over gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 8,3 prosent. Elevtallsutvikling Elevene telles den 1.10 hvert år var det elever i Drammensskolen var elevtallet Side 171 av 210

172 Mål og resultatstyring Mål- og resultatstyring Grunnskole Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet. Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Mål fra Bystrategien Elevenes resultater skal være bedre enn landsgjennomsnittet og alle skal være kvalifisert for å gjennomføre skoleløpet. Mål i økonomiplan og indikator Alle elever har en tilstrekkelig kompetansegrunnmur for deltakelse i utdanning og senere kvalifisering til arbeidsliv. Resultater avgangseksamen 10. trinn Ønsket resultat - Eksamen 10. trinn norsk skriftlig over nasjonalt snitt - Eksamen 10. trinn matematikk skover nasjonalt snitt - Eksamen 10. trinn engelsk skriftligover nasjonalt snitt Eksamen -trend i Drammen over fire år - norsk Eksamen -trend i Drammen over fire år - matematikk Eksamen -trend i Drammen over fire år - engelsk Resultater nasjonale prøver 5. og 9. trinn Akseptabelt resultat på nasjonalt snitt på nasjonalt snitt på nasjonalt snitt Ikke godkjent Resultat 2017 under nasjonalt snitt 3,3 under nasjonalt snitt 3,4 under nasjonalt 3,9 snitt Nasjonale prøver lesing 5. trinn - mestringsnivå 1 Nasjonale prøver lesing 9. trinn - mestringsnivå 1 og 2 Nasjonale prøver regning 5. ttrinn - mestringsnivå 1 Nasjonale prøver regning 9. ttrinn - mestringsnivå 1 og 2 Oppstart vgs fra ungdomsskole < 22,0 % 23,2-22,0 % > 23,3 % 22,9 % < 15,0 % 16,9-15,0 % > 17,0 % 25,2 % < 22,0 % 23,2-22,0 % > 23,3 % 27,6 % < 15,0 % 16,9-15,0 % > 17,0 % 25,6 % - Andel elever med direkte overgang til videregående 98 % 96,1-97,9% 96 % 97 % Side 172 av 210

173 Alle skoler skal jobbe mot konkrete faglige mål med utgangspunkt i skolens og elevens egne forutsetninger Alle elever trives i et trygt læringsmiljø med læringsutfordringer for alle Elevenes vurdering av trivsel - Elevundersøkelsen 7. trinn - Elevundersøkelsen 10. trinn Elevenes vurderinger av faglige utfordringer og støtte av lærer % % < 60 % 93 % % 80-60% <60 % 87 % Elevundersøkelsen 7. trinn - faglige utfordringer % % < 60 % 80 % Elevundersøkelsen 7. trinn - støtte av lærer % % < 60 % 89 % Elevundersøkelsen 10. trinn - faglige utfordringer % % < 60 % 86 % Elevundersøkelsen 10. trinn - støtte av lærer % % < 60 % 73 % Elevers subjektive opplevelse av mobbing - Elev-undersøkelsen 7.trinn < 2,9 % 3,2-2,9 % > 3,3 % - Elev-undersøkelsen 10.trinn < 2,8 % 3,1-2,8 % > 3,2 % 3,3 % 3 % Elevene skal kunne velge mellom ulike pedagogiske skoletilbud Alle privatskolesøknder skal møtes med velvilje såfremt dette skjer innenfor lover og regler og bystyrets overordnede planer Andel positive behandlinger Positiv søknadsbehand Manglende avklaring Negativ søknadsbehand 100 % Spesialskoletilbud skal sørge for at elever med nedsatt funksjonsevne oppfyller sitt faglige potensial og blir trygge, aktive og selvstendige mennesker Alle elever med nedsatt funksjonsevne trives i et trygt Elevenes vurdering av trivsel Evaluering i regi av Frydenhaug Alle elever får utfordringer % % < 60 % Ny 2017 Evaluering i regi av Frydenhaug % % < 60 % Kommer i 2018 Det skal være nok skoleplasser til alle elever i nærmiljøet Alle elever i Drammen skal få gå på nærskole som sitt førstevalg Paviljonger Paviljonger Paviljonger Antall skoler med paviljonger som midlertidig Side 173 av 210

174 Hovedaktiviteter Læringsløp Drammen Kvalitetsplanen «Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet» ble vedtatt av bystyret i juni 2016 og satsingen er inne i sitt tredje år. Barnehage, skole og senter for oppvekst er samkjørte og har felles ambisjoner og felles retning. Arbeidet med å sikre helhetlig og god oppvekst i hele læringsløpet tar form og bidrar til jevnere og høyere kvalitet og sosial utjevning. Forsterkningstiltakene og styrkingen av tiltakene gjennom Aktive lokalsamfunn bidrar til å nå målene i Læringsløp Drammen om at hvert barn skal kunne oppfylle sitt fulle potensial og bli trygge, aktive og selvstendige mennesker. En helhetlig innsats for barns oppvekst Læringsløp Drammen bygger på en modell der en helhetlig tenkning om barns og unges utdanningsløp ligger til grunn. Dette omfatter kompetansegrunnmuren som bygges i barnehagen og skolen, og ikke minst samarbeidet med oppveksttjenester, frivillighet og universitets- og høyskolesektoren. Gjennom arbeidet med Læringsløp Drammen er det iverksatt flere forsterkningstiltak med målsetning om høyere kvalitet, inkludering og sosial utjevning. Det satses også på andre styrkingstiltak gjennom Aktive lokalsamfunn. I tillegg har satsingen på andre yrkesgrupper inn i skolen gitt bredere kompetanse som ivaretar elevene i et større perspektiv. Til sammen gir dette en helhetlig innsats for barns oppvekst. Aktivitetsskolen Aktivitetsskolen ble vedtatt som et prøveprosjekt av Bystyret 5. April Erfaringene er gode og aktivitetsskolen denne høsten utvidet til totalt åtte skoler. Fra høsten 2019 vil alle skolene i Drammen ha aktivitetsskole. Aktivitetsskolen erstatter skolefritidsordningen og har som mål å motvirke sosiale forskjeller, bedre integreringen, øke det faglige utbyttet og øke deltagelsen. Aktivitetsskolen er et tilbud som gir økt kvalitet og økt deltagelse og som støtter skolenes læringsarbeid. Innføringen av gratisplasser for familier med lav inntekt har også bidratt til at tilbudet benyttes av flere familier. For at tilbudet skal ha høy kvalitet og bidra til læringsstøttende aktiviteter, er det nødvendig å ha kompetente ansatte og egnet utstyr. Vista Analyse har evaluert innføringen av aktivitetsskole i Drammen og i sin andre helårsevaluering konkluderer de med at tiltaket bidrar til økt deltagelse, særlig for lavinntekts- og innvandrergrupper. I tillegg viser evalueringen at foresatte opplever at aktivitetsskolen gir et større læringsutbytte og at de er gjennomgående mer tilfreds med aktivitetsskole enn SFO. Aktivitetsskolen har fra oppstarten høsten 2016 vært finansiert av prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet og midler fra Fjell Den eksterne finansieringen opphører våren Sommerskolen Sommerskolen startet opp i 2014 og ble i fjor utvidet fra to til fire uker. Tilbudet er svært populært og denne sommeren har mer enn elever deltatt i aktiviteter. Hver uke har det vært 13 til 18 ulike kurs som elevene har kunnet velge mellom. Tilbudet er gratis og kursene har stor variasjon slik at alle elever kan finne et kurs som passer. Sommerskolen er et viktig forsterkningstiltak som bidrar til sosial utjevning og til å sikre en solid kompetansegrunnmur for elevene. Sommerskolen er også et viktig bindeledd med frivilligheten i byen og en god rekrutteringsarena når nye lærere skal ansettes. Ung 11 Ung 11 startet opp i 2017 og hadde det første året ni elever. Høsten 2018 har 20 elever startet opp. Ung 11 er et forsterkningstiltak for elever som har behov for et ekstra grunnskoleår før videregående opplæring. Det kan være elever som er sent ankommet til landet, elever som har hatt stort fravær grunnet sykdom eller elever som av andre årsaker ikke har tilstrekkelig grunnlag til å starte i videregående opplæring. Ung 11 er et to-årig prosjekt og vil bli evaluert våren Side 174 av 210

175 Aktive lokalsamfunn I tillegg til forsterkningstiltakene i Drammen arbeides det godt med Aktive lokalsamfunn. Det utvikles gode samarbeidsmodeller lokalt. Eksempler på dette er samarbeidsmodeller der skoler og idrettslag i en sone eller et lokalsamfunn, samarbeider om å ansette pedagoger som jobber på tvers av tradisjonelle fagområder. Disse ressurspersonene har aktivitet på skole/sfo/aks på dagtid og i idrettslag på kveldstid i nært samarbeid med skolene. I tillegg utdannes ungdomsskoleelever til å være aktivitetsledere under veiledning av disse pedagogene. Ungdommene gis oppgaver som gjør at de føler seg betydningsfulle i fellesskapet og ordningene bidrar til gode overganger mellom barneskole og ungdomsskole fordi elever blir kjent med hverandres skoleslag og tryggere på hverandre i positiv aktivitet. Fysisk aktivitet I september 2014 vedtok oppvekst- og utdanningskomitéen i Drammen kommune daglig fysisk aktivitet for alle elever. Vedtaket fikk nasjonal oppmerksomhet, og Drammen er en foregangskommune på dette området. Fysisk aktivitet brukes som pedagogisk virkemiddel der pedagogene finner det hensiktsmessig for å øke eller forsterke læringsutbyttet Samarbeid med lokale idrettslag og gode lokale samarbeidsmodeller gir skolene støtte i dette arbeidet. Læringsmiljø og læringsresultater De faglige satsingsområdene i Læringsløp Drammen er i rute. Det er utviklet og implementert en felles språkplan for barnehage og skole. Språkplanen gir lærere og pedagogiske medarbeidere gode verktøy for å arbeide med språkutvikling for barn og unge. En helhetlig plan for sosial og emosjonell kompetanse tar form og livsmestringskompetanse er et av de viktige områdene. Livsmestringskompetanse er et gjennomgående tema i fagfornyelsen som er under utvikling. I dette arbeidet er senter for oppvekst en viktig aktør, i tillegg til skoleledere og oppvekstveiledere på Kompetansesenteret. Det er utarbeidet en felles rutinebeskrivelse for håndtering av mobbing og andre krenkelser som en del av plan for sosial og emosjonell kompetanse. Rutinebeskrivelsen ble politisk vedtatt i september Den har også et forebyggende perspektiv i tillegg til å sikre god og riktig håndtering av saker der elever utsettes for mobbing og andre krenkelser. Digitaliseringsstrategi for barnehage, skole og oppvekst ble vedtatt i bystyret 31. oktober 2017 og er retningsgivende for arbeidet med digital læring. Hovedambisjonen i digitaliseringsstrategien er å motvirke digitalt utenforskap og å forberede barn og unge på møtet med et stadig mer gjennomdigitalisert samfunn der det fremtidige arbeidsliv vil forutsette høy grad av digital kompetanse. Strategien vektlegger digital læring som fremtidens kompetanse og har som målsetting at alle barnehager og skoler bruker IKT-plan der utvikling av barn og unges digitale ferdigheter kobles med kompetansemålene i ramme- og læreplaner. Strategien omfatter også rammeverk for lærerens og lederens profesjonsfaglige digitale kompetanse i barnehage og skole. I tråd med strategien er det innført teknologicoacher på alle skoler i Drammen. Strategien innebærer også en oppgradering av digitalt utstyr, og våren 2018 fikk alle elever i skolene i Drammen hver sin digitale enhet. Kompetanseutvikling Ambisjonene i Læringsløp Drammen og de nasjonale kravene til studiepoeng for lærere setter krav til etterutdanning og videreutdanning innenfor sektoren. Etterutdanning er for eksempel knyttet til å heve kompetansen på områder som sosial og emosjonell kompetanse, digital kompetanse, vurdering for læring og dybdelæring. Satsingen på etterutdanning skal være i tråd med hovedområdene i Læringsløp Drammen og nasjonale føringer. Kompetansesenter for barnehage, skole og oppvekst er et viktig nav i dette arbeidet. Videreutdanning betyr studiepoeng-givende utdanning for å heve læreres og lederes formelle kompetanse. I tråd med intensjonene i Læringsløp Drammen om «fremragende ledelse» Side 175 av 210

176 utvikles det også en kompetansehevingsplan for skoleledere. Dette vil være et viktig bidrag til rekruttering av nye skoleledere og til styrket kompetanse for de som er ledere i dag. Desentralisert kompetanseutvikling Desentralisert kompetanseutvikling representerer en endring av hvordan de nasjonale utdanningsmyndighetene ønsker å bruke midler for å styrke den lokale etterutdanningen for lærere. Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene og utvikle Universitets- og høgskolenettets rolle som utviklingsaktør i skolen. Dette er en utvikling rådmannen støtter, og som i bedre grad vil ivareta kommunesektorens behov for kompetanseutvikling med hensyn til kapasitet, ressursbruk og kvalitet. Den desentraliserte kompetansestrategien krever at kommunene arbeider mer profesjonelt og samlet på kompetanseutviklingsområdet, og dette er særlig viktig for å fremstå som en mer likeverdig samarbeidspartner overfor universitets- og høyskolesektoren. Drammen, Lier, Nedre Eiker og Svelvik samarbeider med Universitetet i Sørøst-Norge for å lage gode og tilrettelagte kompetansehevingstilbud til skolene. Videreutdanning Videreutdanningen i regi av det nasjonale programmet «kompetanse for kvalitet» fortsetter. Prioriteringen av søkere til videreutdanning gjøres på grunnlag av kompetansekartlegging som oppdateres hver høst. Denne gir oversikt over den enkelte lærers behov og skolenes behov for videreutdanning innenfor ulike fag. Høsten 2018 har 58 lærere startet på videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet». Prioriterte fagområder for videreutdanning er norsk, matematikk og engelsk. I tillegg har 12 lærere dette året startet på videreutdanning i profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette er viktig for å styrke og gjennomføre digitaliseringsstrategien med god kvalitet. Lærerspesialister Drammen kommune deltar i ordningen med lærerspesialister, og er den kommunen i landet med flest lærerspesialister i forhold til folketall. Drammen kommune har deltatt i ordningen fra piloteringen i 2015/2016 og 2016/2017. Erfaringene viser at dette er et viktig bidrag til å videreutvikle skolenes kompetanse og det er også en unik karrierevei for lærere som ønsker nye utfordringer i yrket. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde og bidra i det kollektive profesjonsfellesskapet på skolen. Drammen har fått mulighet for ytterligere 24 plasser i ordningen, i tillegg til de 24 lærerspesialistene som allerede er godkjente. Læringsstøttende team Bystyret bevilget fem millioner kroner til fagpersonell i økonomiplan Tre millioner av denne summen planlegges brukt til gjennomføring av en prøveordning der det etableres et team med tre veiledere. Innenfor rammen av tilpasset opplæring skal teamet bistå skolene i å tilrettelegge intensiv opplæring for elever som henger etter i læringsløpet. Teamet skal samarbeide med lærerteam, ressurspersoner og ledere i skolene, og medvirke til iverksettelse av skolebaserte utviklingsprosesser. Teamet skal også bidra til å bygge et fagmiljø der ulike ressurser innen oppvekstfeltet drar veksler på hverandres kunnskaper og erfaringer i det å bistå i arbeidet med barn og unges læring og utvikling. Teamet skal ha ekspertkompetanse innen begynneropplæring, og i det å snu eller justere et læringsløp. Forarbeidene til opprettelsen av teamet er klare og det vil bli gjennomført ansettelser denne høsten. Lærernorm Det ble fra august i år innført lærernorm for skolene. Lærernormen skal bidra til å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring for hver enkelt elev. Større lærertetthet er også et tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring. Normen for 2018/2019 er 16 elever per lærer i ordinær undervisning på trinn og 21 elever per lærer på Trinn. En opptrapping fra høsten 2019 medfører behov for Side 176 av 210

177 ytterligere nyansettelser. Med bakgrunn i en grundig og godt gjennomført rekrutteringsprosess, har Drammen ansatt 25 nye lærere og oppfyller lærernormen høsten Frydenhaug skole Frydenhaug skole er en interkommunal skole der andre kommuner kjøper plasser for elever med nedsatt funksjonsevne. Den kommende kommunereformen vil medføre økt antall elever på Frydenhaug skole fra nye Drammen kommune. Endringene vil kreve en grundig gjennomgang og mulig behov for omlegging av drift og organisering av Frydenhaug skole med tanke på dagens økonomiske rammer og strukturer. Denne vurderingen må gjøres i nye Drammen kommune. Statsbudsjettet 2019 I statsbudsjettet 2019 opptrappes lærernormen ytterligere slik at normen for trinn er på 15 elever per lærer og 20 elever per lærer på trinn. Lærernormen finansieres fullt ut av statlige midler. Lærerspesialistordningen utvides men det er foreløpig usikkert hvilke konsekvenser det vil få for Drammen. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør 2018 kap Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Styrket samarbeid skole og helsetjenester Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Overføring til forvaltningskontoret Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Endring husleie Elever i private skoler Demografi Lærlinger - faglig ansvarlig Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Aktivitetsskole - fagpersonell og gratis plasser for barn i lavinntektshusholdninger Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 177 av 210

178 Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Endring husleie I investeringsbudsjettet til Drammen Eiendom KF ligger det cirka 900 millioner kroner til investeringer i programområdet 12 Grunnskole i kommende økonomiplanperiode. For kommunen medfører dette en betydelig økning i husleiekostnadene. Sammenlignet med dagens nivå øker husleien med totalt 60 millioner kroner i 2022, hvilket tilsvarer en økning på 35 prosent. Økningen er størst ved Fjell, Brandengen og Aronsløkka skoler. I estimatet for husleieøkning er det også tatt hensyn til kapasitetsøkning på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde. Elever i private skoler Drammen kommune har elever som går i private skoler. Staten gir tilskudd til privatskolen på 85 prosent av hva det i gjennomsnitt koster å ha en elev i den offentlige skolen. Tilsvarende får hjemkommunen trekk i sitt rammetilskudd fra staten. I 2019 utgjør dette trekket 4,5 millioner kroner. Demografi Ifølge nye befolkningsprogrognoser fra SSB vil antall elever på barne- og ungdomstrinnet øke med totalt 109 barn i den kommende planperioden, hvorav økningen i 2019 er 41 elever. Forventet økning er lavere enn tidligere antatt, og på bakgrunn av dette foreslår rådmannen å redusere tidligere foreslått økning i demografikompensasjon med 1,5 millioner kroner i Lærlinger - faglig ansvarlig I økonomiplan ble det vedtatt frikjøp av en faglig ansvarlig for lærlinger i 40 prosent stilling i barnehage og skole. Vedkommende har det formelle ansvaret for at lærlingene får opplæring i samsvar med læreplan, sikre faglig kvalitet og helhet gjennom hele opplæringsløpet fram til fagprøven, bistå instruktører og veiledere samt koordinere lærlingene mellom ulike læresteder i forhold til opplæring mv. På grunn av en planlagt økning i antall lærlingeplasser er stillingen planlagt oppjustert til 80 prosent i 2018 og 100 prosent i Nye tiltak Aktivitetsskole - fagpersonell og gratis plasser for barn i lavinntektshusholdninger Det er tidligere avsatt 7,5 millioner kroner til gratis plasser i aktivitetsskolen/sfo for barn i lavinntektshusholdninger. Aktivitetsskolen finansieres i tillegg av eksterne midler fra Utdanningsdirektoratet og Fjell 2020 til og med våren Høsten 2018 fikk ytterligere seks skoler aktivitetsskole istedenfor SFO, og totalt har nå åtte av kommunens barneskoler aktivitetsskole. Høsten 2019 vil alle barneskolene være med i ordningen. Det koster mer å drifte aktivitetsskole enn ordinær SFO, da tilbudet krever kompetente ansatte og egnet utstyr. Dette, i kombinasjon med at antallet elver med gratis plass forventes å øke, medfører et behov for å styrke programområdet med 1,7 millioner kroner i I 2020 faller eksterne midler bort etter vårsemesteret, og ordningen vil da kreve høyere egenfinansiering. Side 178 av 210

179 Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen BY - Aronsløkka skole - inventar og utstyr BY - Brandengen skole - inventar/utstyr utvidelse BY - Digitaliseringsstrategi Læringsløp Drammen BY - Fjell skole - inventar/utstyr BY - Oppgradering inventar og utstyr Sum Bykassen Drammen Eiendom DEKF - Aronsløkka skole - nybygg DEKF - Brandengen skole - utvidelse DEKF - Børresen - arealtilpasning og inneklima adm. bygg DEKF - Fjell skole inkludert flerbrukshall og aktivitetshus DEKF - Gulskogen/Rødskog skole DEKF - Oppgradering bygningsmassen DEKF - Strømsø inntaksområde - ungdomsskole Sum Drammen Eiendom Sum investeringsprosjekter BY - Aronsløkka skole - inventar og utstyr I gjeldene økonomiplan er det avsatt 5,0 millioner kroner til inventar og utstyr i 2019 i forbindelse med skoleutvidelse ved Aronsløkka skole. Midlene foreslås flyttet til BY - Brandengen skole - inventar/utstyr utvidelse Det er i gjeldene økonomiplan bevilget 5,0 millioner kroner til inventar og utstyr ved Brandengen skole i forbindelse med utvidelsen av skolen. BY - Fjell skole - inventar/utstyr Rådmannen foreslår å sette av totalt 20,0 millioner kroner til inventar og utstyr ved Fjell skole i forbindelse med utvidelse av skolen. 5 millioner kroner ble bevilget i 2018 og 15 millioner kroner foreslås bevilget i kommende økonomiplanperiode. DEKF - Aronsløkka skole - nybygg Aronsløkka skole har behov for økt kapasitet. Drammen Eiendom KF har siden 2016 arbeidet med løsningsforslag for nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Det er utarbeidet et skisseprosjekt, klargjort for planlagt byggestart i Det fra tidligere avsatt en investeringsramme på 112 millioner Side 179 av 210

180 kroner til prosjektet. Rådmannen foreslår å oppjustere beløpet til totalt 203 millioner kroner, hvorav 199 millioner kroner bevilges i kommende økonomiplanperiode. Beløpet inkluderer foreløpig ny dobbel gymsal (35 millioner kroner). Politiske signaler om etablering av ny flerbrukshall (60 millioner kroner) blir utredet i forprosjektfasen og budsjettrammen kan justeres når dette er avklart. 4 millioner kroner foreslås bevilget i 2019 til reguleringsprosess og forprosjekt. DEKF - Brandengen skole - utvidelse Brandengen skole har behov for nye undervisningsarealer. Det planlegges at skoleutvidelsen skal kunne bygges i direkte forlengelse av byggfasen for flerbrukshallen, fra våren 2019 med ferdigstillelse til skolestart Det er etablert midlertidige skolepaviljonger mens byggearbeidene foregår. Ny flerbrukshall ved Brandengen skole ferdigstilles i 2019 Det er fra tidligere avsatt til sammen 192 millioner kroner til nybygg/utvidelse. Rådmannen foreslår å oppjustere investeringsbudsjettet til 258 millioner kroner, grunnet økt rombehov, økt behov for tilpasninger i eksisterende skole og behov for omfattende miljøsanering av grunnen i forbindelse med riving av bensinstasjonen. DEKF - Børresen - arealtilpasning og inneklima adm. bygg Det skal gjennomføres arealtilpasninger i elevarealer og inneklimatiltak i administrasjonsbygg ved Børresen skole i perioden Det er avsatt en investeringsramme på 32 millioner kroner til prosjektet. Byggearbeidene er igangsatt, og midlertidige modulbygg er tatt i bruk i byggeperioden. DEKF - Fjell skole inkludert flerbrukshall og aktivitetshus Prosjektet Fjell 2020 omfatter rehabilitering og utvidelse av Fjell skole, samt etablering av nytt flerbrukshall og aktivitetshus. Prosjektet har en total investeringsramme på 359 millioner kroner, hvorav 237 millioner kroner er bevilget i kommende økonomiplanperiode. Byggearbeidene pågår, og prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av Side 180 av 210

181 Fjell skole utvidelse og flerbrukshall DEKF - Gulskogen/Rødskog skole Det er behov for økt kapasitet ved de to barneskolene på Gulskogen. Det er i økonomiplan avsatt 3 millioner kroner til utvidelse av eksisterende modulbygg ved Rødskog skole i 2020, men 2 millioner kroner ble i 1. tertial fremskjøvet til For å løse kapasitetsutfordringen ved Gulskogen skole foreslår rådmannen å sette av 3 millioner kroner til modulbygg ved skolen i DEKF - Oppgradering bygningsmassen Det avsettes 6 millioner kroner årlig til generell oppgradering av bygningsmassen. Dette er midler som DEKF investerer for å dekke slit og elde uten at det medfører økt husleie. I 2019 avsettes det i tillegg 3 millioner kroner til tilpasning av paviljong D ved Åskollen skole. Paviljong D, del av gamle Åskollen skole, har behov for to grupperom og flere toaletter for å imøtekomme dagens krav. Dette anbefales løst ved etablering av et tilbygg på ca. 60 kvadratmeter. DEKF - Strømsø inntaksområde - ungdomsskole Det er behov for økt kapasitet i Strømsø inntaksområde, grunnet betydelig elevtallsvekst i de senere år. I løpet av 2018 har det blitt fremlagt ulike utvidelsesalternativer for Marienlyst skole og utredninger om tomtealternativer på Åskollen. Drammen Eiendom KF har med bakgrunn i tidligere vedtak fremlagt et alternativ for Marienlyst skole med en kostnadsramme på 225 millioner kroner. Kostnader til en skole på Åskollen er ikke utredet, men med bakgrunn i forestående politiske prosess for lokalisering av ny ungdomskolekapasitet velger rådmannen å foreslå at det avsettes 220 millioner kroner til økt ungdomskolekapasitet i Strømsø inntaksområde, som kan benyttes uavhengig av hvilken lokalisering som velges. Avsatt beløp vil også kunne benyttes til midlertidige løsninger. Side 181 av 210

182 Programområde 13 Introduksjonstjenester Det har vært en vesentlig reduksjon i antall flyktninger som bosettes i kommunen i Introduksjonssenteret er under omstilling for å tilpasse virksomheten til dagens situasjon, og dette arbeidet går etter planen. Gjennom et tett samarbeid med NAV, næringslivet og frivillige er tilbudet ved Introduksjonssenteret gjort mer arbeidsrettet. Deltakerne på introduksjonskurs får individuell oppfølging med fokus på overgang til arbeid. Hittil i 2018 har 59 prosent av deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet gått over i arbeid eller utdanning. Integrerings- og fattigdomsutvalget arbeider med å utvikle en helhetlig politikk for integrering og bedring av innbyggernes levekår. Det er utarbeidet indikatorer for et integreringsbarometer. Utvalgets arbeid vil legges frem for politisk behandling høsten Beskrivelse av dagens virksomhet Introduksjonssentret har ansvaret for introduksjonstjenester knyttet til etablering, bosetting og kvalifisering av flyktninger, grunnskole for voksne, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, samt tolketjenester. Introduksjonssenteret er organisert i fire avdelinger som har ansvaret for henholdsvis etablering, bosetting og kvalifisering av flyktninger, grunnskole for voksne, opplæring i norsk, samfunnskunnskap og spesialundervisning for voksne innvandrere og tolketjenester. Det er cirka 220 flyktninger som deltar på introduksjonsprogram i høsten 2018, som består av norskkurs, språkpraksis og kurs i ulike temaer. I 2018 deltar om lag 450 personer på ulike norskkurs for voksne innvandrere hver dag. Det er bosatt 47 flyktninger, inkludert 5 enslige mindreårige i kommunen, per Det har vært en vesentlig reduksjon i antall flyktninger som bosettes i kommunen i Etter anmodningen fra IMDi i høsten 2017, har bystyret vedtatt å bosette 65 flyktninger, inkludert 5 enslige mindreårige i IMDi har anmodet Drammen kommune å bosette 8 flere personer, inkludert 3 enslige mindreårige. Bystyret vedtok i september å følge anmodningen fra IMDi. Introduksjonssenteret er under omstilling på grunn av vesentlig reduksjon i antall flyktninger som bosettes i kommunen og prosessen er i gang etter planen. Nøkkeltall for 2017: Indikator Mottakere av introduksjonsstønad Netto driftsutgifter til Introduksjonsordningen (nok) 35,7 m 35,7 m 58,5m 60m Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned kr kr kr kr Antall deltakere på norskkurs (snitt av høst og vår) Deltakere per programrådgiver Side 182 av 210

183 Mål og resultatstyring Side 183 av 210

184 Hovedaktiviteter Helhetlige tjenester som bidrar til kvalifisering og integrering Introduksjonssenterets hovedaktivitet er knyttet til kvalifisering av voksne innvandrere og flyktninger til arbeid og utdanning. Norskopplæring og grunnskole for voksne innvandrere og flyktninger blir en viktig del i kvalifiseringsarbeidet. Senteret arbeider for at alle deltakere skal få oppfylt sitt fulle faglige potensial og har som visjon: "Sammen skaper vi fremtidens suksesshistorier". Etablering og kvalifisering av flyktninger for arbeid er nært knyttet til andre sosiale tjenester i kommunen. Virksomheten samarbeider tett med kompetansesenteret for barnehage, skole og oppvekst, og deltar på mange kompetanseutviklingstiltak i regi av arbeidet med Læringsløp Drammen. Fra Introduksjonssenteret i Drammen Flere flyktninger i arbeid og utdanning Et tett samarbeid med NAV, næringslivet og frivilligheten har bidratt til at Introduksjonssenterets tilbud har blitt mer arbeidsrettet. Dette har gitt positive resultater og flere flyktninger har gått over i arbeid gjennom individuell kvalifisering av den enkelte deltaker på introduksjonsprogrammet. Det utarbeides egen Intro-CV for alle deltakere i programmet. Denne CV-en viser både deltakers formalog realkompetanse og brukes aktivt i matching mot arbeidsgivere som har et rekrutterings-behov. I tillegg lages det VideoCV`er for deltakere som har en etterspurt kompetanse. Den enkelte deltaker får tett oppfølging og det gis tidlig i programmet veiledningssamtaler med fokus på overgang til arbeid. Deltakere som er jobbklare følges opp av jobbagenter. Det er et tett samarbeid med NAV, og Integreringskoordinator er med på å planlegge den enkelte deltakers kvalifiseringsløp. Videre arbeides det med utvikling av nye fagkurs, sammen med NAV og OPUS, med en liknende oppbygning som i Menn i helse. Side 184 av 210

185 Det arbeides kontinuerlig med ytterligere arbeidsretting av temakursene og utvikling av nye tiltak som kan bidra til at flere deltakere kan komme i jobb. Spesielt er det fokus på å utvikle gode tiltak for deltakere med liten/ingen tidligere utdanning og/eller arbeidserfaring. Andelen flyktninger som går direkte over i arbeid eller videregående utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram har variert de siste årene. Det har variert fra 38,3 prosent i 2014 til 48,6 prosent i 2016, og 57 prosent i Hittil i 2018 har 59 prosent av deltakerne som har avsluttet program gått over i utdanning eller jobb. Tabell 1 viser antall flyktninger som gikk til arbeid og utdanning rett etter avsluttet introduksjonsprogram i de siste fire årene Sluttet i program Over til arbeid Utdanning Arbeid/Utdanning % arbeid/utdanning 38,3 34,6 48,6 57,3 Oppfølging av foreldre til enslige mindreårige Introduksjonssenteret har i 2018 etter bystyrets vedtak overtatt ansvaret for miljøarbeid og oppfølging av foreldre til enslige mindreårige som har fått familiegjenforening. Introduksjonssentret følger opp saker når enslige mindreårige får familiegjenforening. Det har vært to saker i Rutiner for miljøarbeid og oppfølging av foreldre ble utarbeidet i samarbeid av andre organer som er involvert i prosessen. Samarbeid med frivilligheten Introduksjonssenteret samarbeider fortsatt med flere aktører som Røde kors, Flyktninghjelpen, Kirkens Bymisjon og andre for å gi flyktninger alternative aktivitetstilbud. Hovedformålet med dette samarbeidet er å styrke arbeidet med integrering, bedre norskopplæringen og stimulere til sosial aktivitet og samfunnsdeltakelse. Internasjonale Drammen har i samarbeid med Introduksjonssenteret utviklet et mentorprogram som bidrar til større arbeidsdeltakelse blant flyktninger. Integrerings- og fattigdomsutvalget. Integrerings- og fattigdomsutvalget er et politisk utvalg som er etablert i mai 2017 etter bystyret vedtak med følgende mandat: - Utvalget skal legge grunnlag for utvikling av helhetlig politikk for integrering og bedring av innbyggernes levekår. - Utvalgets forslag legges fram til politisk behandling høsten Som ledd i arbeidet skal utvalget - Kartlegge hvilke virkemidler kommunen har til rådighet. - Innhente relevant forskning og erfaringer fra andre kommuner/land. - Gjennomgå vedtatte mål, strategier og tiltak og vurdere resultatene. Integrerings og fattigdomsutvalget har arbeidet videre i henhold til sitt mandat i Det er utarbeidet indikatorer for et integreringsbarometer, innenfor åtte ulike kategorier: demografi, arbeid og Side 185 av 210

186 sysselsetting, utdanning, bolig, helse, samfunnsdeltakelse, velferdstjenester og kriminalitet. Integrerings- og fattigdomsutvalget skal også evaluere tiltakene som er innført for å oppnå god integrering og bedre levekår i Drammen kommune. Integrerings- og fattigdomsutvalget skal fullføre sitt arbeid før 1.juli 2018, og arbeidet legges frem til politisk behandling høsten Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør 2018 kap Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Omstilling og rammetilpasning Digitalt utstyr Introduksjonssenteret - oppgradering Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Miljøarbeid og oppfølging av foreldre til EM Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Omstilling og rammetilpasning Bystyret vedtok etter anmodningen fra IMDi i høsten 2017 å bosette 65 flyktninger, inkludert 5 enslige mindreårige i Bystyret fattet vedtak i september 2018 å bosette 8 flere flyktninger, inkludert 3 enslige mindre årige etter en tillitsmannsordning fra IMDi. Dette nivået gjelder inntil ny anmodning skal vurderes.en reduksjon i bosettingen fra 165 (i 2017) til 73, innebærer store reduksjoner i både inntekter og kostnader for bosetting og kvalifisering av flyktninger. Digitalt utstyr Introduksjonssenteret - oppgradering Side 186 av 210

187 Det er lagt en investeringsplan for Introduksjonssenteret om jevnlig utskiftning av digitalt utstyr for lærere og elever (se punktet for investeringer). I forbindelse med disse investeringene er det foreslått tilført driftsmidler til lisenser med mer. Nye tiltak Miljøarbeid og oppfølging av foreldre til EM Introduksjonssentret har fra 1. januar 2018 tatt over ansvaret for miljøarbeid og oppfølging av foreldre til enslige mindreårige som har fått familiegjenforening, etter bystyrets vedtak 44 i økonomiplan Introduksjonssentret følger opp saker når enslige mindreårige får familiegjenforening. Rådmannen foreslår en rammestyrking på 0,3 millioner kroner til dette tiltaket. Endringer i introduksjonsloven - utvidet rett til introduksjonsprogram Stortinget vedtok 4. juni 2018 endringer i introduksjonsloven, som trer i kraft 1. september Kommunene får plikt til å tilby opplæring i norsk for asylsøkere, og målgruppa for introduksjonsprogram og norskopplæring utvides med medlemmer av barnefamilier og enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse. Dette vil bety flere deltakere i introduksjonsprogram, og derav økte utbetalinger til introduksjonslønn. Det er fortsatt usikkert hvordan dette vil slå ut for Drammen kommune og rådmannen vil komme tilbake til saken i 1. tertial Innsparingstiltak Tilpasningstiltak nye rammebetingelser Som følge av strammere økonomiske rammebetingelser enn tidligere lagt til grunn legger rådmannen opp til et tilpasningskrav på 1% av programområdenes brutto driftsbudsjett i økonomiplan Det forutsettes at tilpasningskravet i minst mulig grad skal føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Det vises til nærmere omtale av tilpasningsbehovet under Driftsbudsjettet Økonomiske hovedtrekk. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen BY - Digitalt utstyr Introduksjonssenteret - oppgradering Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter BY - Digitalt utstyr Introduksjonssenteret - oppgradering Det er lagt en investeringsplan for Introduksjonssenteret om jevnlig utskiftning på digitalt utstyr for lærere og elever. Side 187 av 210

188 Programområde 14 Vann og avløp Rent drikkevann i tilstrekkelig mengde til byens befolkning, vann til brannslukking, og en forsvarlig håndtering av avløpsvann er tjenester som har avgjørende betydning for samfunnet. Det er derfor vesentlig at god beredskap, systematisk vedlikehold og tilstrekkelige investeringer sikrer et robust vannog avløpsnett. Minimum 1 prosent av ledningsnettet bør skiftes ut hvert år. Foreslåtte investeringer i vann og avløp: - Tiltak innenfor vannforsyning: 34,6 millioner kroner i 2019, 176 millioner kroner for perioden Tiltak innenfor avløp: 80,5 millioner kroner i 2019, 303,7 millioner kroner for perioden Oppgradering av dammer: 6,6 millioner kroner for hvert år i planperioden, til sammen 26,4 millioner kroner. Som følge av investeringsbehov og renteøkning på lån til tidligere investeringer foreslår rådmannen at prisen per kubikkmeter vann økes med 5 prosent og for avløp med 7 prosent i Fastleddet økes med samme prosentsats som prisen per kubikkmeter. De siste årene har det vært lite gebyrøkninger, slik at økningen fra 2015 til 2019 i sum er omtrent lik generell pris- og lønnsvekst i perioden. Fra og med 2020 må det tas forbehold siden gebyrregimene i Svelvik, Nedre Eiker og Drammen skal harmoniseres. Beskrivelse av dagens virksomhet Vann- og avløpstjenesten skal levere rent vann til byens befolkning og beskytte miljøet ved å samle opp og rense avløpsvannet. I tillegg skal tjenestene bidra til å hindre at regn og oversvømmelser skader bygninger og bymiljø. Abonnentene har i dag et godt tjenestetilbud innen vann og avløp, men det er behov for vedlikehold og investeringer for å opprettholde denne kvaliteten. Det viktigste er å fornye ledningsnettet for å unngå lekkasjer på vannledningene. Investeringer gjøres også for å sikre vannkvaliteten, bedre brannvannsdekningen og redusere risikoen for avbrudd i vannforsyningen. På avløp er det viktigste å hindre tilførsel av fremmedvann til avløpsrenseanleggene og å redusere muligheten for kloakkstopp og kjelleroversvømmelser. Ofte gjøres tiltak både på vann- og avløpsnettet som fellesprosjekter med vei og byutvikling. Det kommunale vann- og avløpsnettet har en samlet lengde på mer enn 800 km. I tillegg kommer kummer med til dels avansert utstyr, pumpestasjoner og renseanlegg. Ledningsnettet er lite tilgjengelig for inspeksjon da det er gravd ned i bakken. Utfordringer med tilstandskartlegging gjør det derfor krevende å prioritere prosjekter med størst behov for vedlikehold og utskifting. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre verktøy og metoder for dette. Side 188 av 210

189 Nøkkeltall Kostra-rapport - Sammenligning med andre store bykommuner tall fra 2017 Drammen Fredrikstad Asker Kristiansand Sandnes Trondheim Buskerud Gebyrgrunnlag pr innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste Gebyrgrunnlag pr innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning Drammen kommune har litt høyere vanngebyr/kostnader til vannforsyning per person enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Avløpsgebyrene/avløpskostnadene per person i Drammen er betydelig høyere enn i sammenlignbare kommuner. Drammen har gjennomført forholdsvis store investeringer i renseanlegg og utskifting av avløpsledninger de siste årene, og årsaken til høye gebyrer er i stor grad knyttet til avskrivning av investeringer. Mål og resultatstyring Mål- og resultatstyring Vann og avløp Befolkning og næringsliv skal tilbys nok vann og godt vann. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2017 Vann- og avløpssystemet skal takle en byvekst på innbyggere, gjennom intensivert vedlikehold og utvikling av ledningsnettet Nok vann - God forsyningsstabilitet Ikke planlagte avbrudd<0,5 timer/person, totale avbrudd<1 time/ Ikke planlagte avbrudd mellom 0,5 og 1,0 timer/person Ikke planlagte avbrudd>1 time/ person pr år Ikke planlagte avbrudd: 0,03 t/pers. Planlagte avbrudd:0,45 person per år t/pers - Tilstrekkelig kildekapasitet Vannkjøp på 2004-nivå (GVDs definisjon) eller mindre Vannkjøp på inntil 5 % over 2004-nivå Vannkjøp mer enn 5 % over 2004-nivå Mål nådd Side 189 av 210

190 Godt vann Overholdelse av Drikkevannsforskriftens krav til innhold av fysisk-kjemiske stoffer og bakterier 100 % av tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende vann tilknyttede innbyggere har ikke hygienisk betryggende drikkevann og/eller har ikke bruksmessig tilfredsstillende >1000 tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende drikkevann og > 5000 har dårlig bruksmessig vannkvalitet Mål nådd vannkvalitet Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv Tilfredsstillende badevannskvalitet - Overholdelse av krav til innhold av termotolerante koliforme bakterier (T KB) > 90 % av alle prøver har innhold av TKB< % av alle prøver har innhold av TKB<1000 <80 % av alle prøver har innhold av TKB< % av alle prøver har TKB<1000 Overholdelse av fylkesmannens krav i utslippstillatelsen Renseeffekt totalfosfor mer Renseeffekt Renseeffekt Renseeffekt - Renseresultat Muusøya RA enn 95 % totalfosfor 90 totalfosfor mindre totalfosfor (fylkesmannens 95 % enn 90 % 91% krav) - Renseresultat Solumstrand RA Renseresultatet tilfredsstiller fylkesmannens krav Renseresultatet er inntil 5 % dårligere enn fylkesmannens krav Renseresultatet mer enn 5 % dårligere enn fylkesmannens krav Mål nådd - Tilføringsgrad Muusøya rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Tilføringsgraden er mindre enn % Tilføringsgraden er mindre enn 85% Mål delvis nådd - Tilføringsgrad Solumstrand rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Tilføringsgraden er mindre enn % Tilføringsgraden er mindre enn 85 % Mål delvis nådd Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge av klimaendringer Vann- og avløpsnettet skal være robust Antall kjelleroversvømmelser forårsaket - av feil på kommunalt nett, erkjente i kalenderåret Avbrudd i vannforsyningen på grunn av - bortfall av strømforsyningen til kommunalt trykkforsterkningsanlegg Mindre enn 7 8 til 14 Flere enn 15 Ny 2019 Ingen hendelser der abonnenter blir uten vann i mer enn 8 timer 1 hendelse der abonnenter blir uten vann i mer enn 8 timer 2 eller flere hendelser der abonnenter blir uten vann i mer enn 8 timer Ny 2019 Side 190 av 210

191 Hovedaktiviteter Befolkningsvekst Vann- og avløpssystemene i Drammen er robuste når det gjelder muligheten for å forsyne flere mennesker. Vannledningene er i stor grad bygget for å kunne ta ut store mengder vann ved brann, og dette gir en generelt stor overkapasitet med hensyn på forsyning av vann til husholdningsbruk. Ved nye større utbygginger er det i hovedsak utbygger som bekoster nye ledninger eller forsterkninger av ledningsnettet. Når det gjelder kildekapasitet, er det ingen nær forestående mangel på vann selv med dagens befolkningsvekst. Det jobbes dessuten med å redusere lekkasjeprosenten, som for tiden er på cirka 43 prosent. Målet er at all økning i konsum av vann skal dekkes opp med reduksjon i lekkasjer. For øvrig arbeider Glitrevannverket med langsiktige strategier hva angår nye kilder og samkjøring av eksisterende kilder i regionen. Når det gjelder avløpsrensing, er strategien blant annet fjerning av fremmedvann, det vil si regnvann og drensvann fra ledningsnettet. Mer enn halvparten av det vannet som i dag tilføres renseanleggene er slikt vann. Når avløpsledninger skiftes ut, legges det som regel separate ledninger for regnvann/drensvann og forurenset spillvann. Dette gjør at mindre og mer konsentrert avløpsvann når renseanleggene. Renseeffekten kan derfor opprettholdes på nåværende renseanlegg, selv med høyere befolkning og dermed mer spillvann tilknyttet. Rehabilitering av ledningsnett Det pågår et langsiktig arbeid med rehabilitering av avløpsledningsnettet. Arbeidet med saneringsplan for Solumstrand rensedistrikt ble ferdig i 2017 og den viste at det er et stort behov for separering av spillvann og overvann. Tiltak er igangsatt, og vil pågå utover i økonomiplanperioden. Det ble i 2018 arbeidet videre med revidert saneringsplan for Muusøya rensedistrikt, og den er planlagt ferdigstilt i Arbeidet vil deretter bli videreført med utarbeidelse av tiltaksplan. Det vil også være fokus på vannledningsnettet, der kommunen i samarbeid med Godt Vann Drammensregionen og Glitrevannverket IKS har utviklet ulike verktøy som gjør oss bedre i stand til å prioritere ledningsutskifting. Det er også planlagt å gjøre en levetidsanalyse for vannledningsnettet, som vil gi oss et bilde av de langsiktige investeringsbehovene. Dette gjøres i samarbeid med Svelvik og Nedre Eiker. Driftsoptimalisering renseanlegg Solumstrand renseanlegg har i flere år klart rensekravet, men det er utfordringer knyttet til å tilfredsstille myndighetskravene til renseeffekt ved Muusøya renseanlegg. I 2017 ble renseeffekten 91 prosent (krav 95 prosent), noe som viser at arbeidet med driftsoptimalisering av renseprosessen sammen med fjerning av fremmedvann fra avløpsnettet må fortsette dersom vi skal oppnå stabile og gode resultater. Driftsoptimalisering av renseanleggene er en kontinuerlig prosess, som må pågå i samarbeid med øvrige endringer og utbedringer som skjer på avløpsnettet. Dette være seg arbeider i tilknytning til saneringsplanene, eller tilkoblinger på nettet av nye abonnenter. Avløpsrenseanlegg - regional kartlegging I programsamarbeidet Godt Vann Drammensregionen (GVD) er det vedtatt å gjennomføre en strategisk mulighetsanalyse for regionalt samarbeid for ny renseanleggstruktur i regionen. Alle de ni kommunene i GVD samarbeidet (inkludert nye Holmestrand) er med og gir faktaopplysninger til denne analysen. Prosjektet har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Øvre Eiker, Nye Drammen og Viva iks (Lier). Side 191 av 210

192 Klimatilpasning Det er i gang et tverrfaglig samarbeid i kommunen som blant annet har fokus på å etablere gode terrengmodeller for simulering av flomveier og overvannsstrømmer. I 2018 ble det ferdigstilt en slik modell for hele Åssidenområdet. Den er nå klar til å tas i bruk i forbindelse med arealplanlegging og større utbyggingsprosjekter. Rutiner for dette vil bli implementert. Det tas sikte på å samle erfaringer, som vil bli lagt til grunn for eventuell utarbeidelse av modeller for andre deler av byen. Gebyrinntekter vann og avløp Økningen i både vann og avløpsgebyrene har vært lavere enn generell kostnadsutvikling de siste årene. Dette har vært mulig på grunn av en svakt synkende rente i perioden, samt bruk av fond. Nå er denne trenden snudd, og vi foreslår derfor en økning av årsgebyrene i 2019 på 5 % for vann og 7 % for avløp. Fastleddet økes med samme prosentsats som mengdegebyret. Foreslått gebyrøkning vil føre til en utvikling av gebyrene på avløp som vist i diagrammet under, der heltrukken blå linje viser den faktiske økningen i gebyrene, og stiplet brun linje viser hvilken gebyrøkning vi ville ha hatt siden 2015 om vi hadde lagt generell pris- og lønnsøkning (deflator) til grunn. Utviklingen av gebyrene på vannforsyning har et lignende forløp. For de påfølgende årene kan det antydes en økning på 5-6 prosent per år basert på framskrivning av planlagt aktivitet og avskrivning/renter på gjennomførte investeringer. Her må det tas sterke forbehold både om harmonisering av gebyrene i ny kommune fra , og at rentenivået har vesentlig betydning for vann- og avløpsgebyrene, grunnet høyt låneopptak til investeringer innen sektoren. Kjøp av vann fra Glitrevannverket Det er nå lagt fram forslag om at vannprisen i 2019 blir på samme kronebeløp som i Det antas deretter at prisen økes fra 2,66 kroner per m3 til 2,80 kroner per m3 i 2020 og ut planperioden. Store utbyggingsprosjekter - samordning med VA-anlegg I forbindelse med forestående utbygging av store prosjekter, herunder IC-Vestfoldbanen og nytt sykehus, vil det være kostnadsbesparende å gjennomføre flere overvannsprosjekter samtidig med Bane Nor sine byggearbeider. Dette vil gi økte investeringer i byggeperioden, hovedsaklig fra Side 192 av 210

193 Selvkost vann og avløp De etterfølgende tabeller viser summer selvkostkalkyler for vann og avløp. I tillegg til inntekter og direkte kostnader omfatter selvkost også indirekte kostnader til støtte og fellestjenester samt kalkulatoriske kapitalkostnader (renter og avskrivninger). Kalkylerente er forventet 5 års swap-rente tillagt 0,5 prosent. Forventet rente før påslag: 2019: 2,0% 2020: 2,3% 2021: 2,7% 2022: 3,0% Vann (tusen kroner) Direkte driftskostnader Salgs og overføringsinntekter Gebyrinntekter Resultat før kalkulatoriske kostnader Indirekte kostnader til støtte og fellestjenester Kalkulatoriske renter på investeringer Kalkulatoriske avskrivning på investeringer Sum kalkulatoriske kostnader Resultat før disp av fond (positivt tall er merforbruk) Fond (negativt tall er bruk av fond) Årsresultat Fond estimert - uten kalkulatoriske renter Estimert verdi av investeringer vann Avløp (tusen kroner) Direkte driftskostnader Salgs og overføringsinntekter Gebyrinntekter Resultat før kalkulatoriske kostnader Indirekte kostnader til støtte og fellestjenester Kalkulatoriske renter på investeringer Kalkulatoriske avskrivning på investeringer Sum kalkulatoriske kostnader Resultat før disp av fond (positivt tall er merforbruk) Fond (negativt tall er bruk av fond) Årsresultat Fond estimert - uten kalkulatoriske renter Estimert verdi av investeringer avløp Gebyrutvikling For komplett oversikt se forslag til gebyrer, vedlegg V Små, separate avløpsanlegg Ordningen administreres av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen, som er organisert under Lier kommune. Tilsynet skal påse at forurensningsforskriftene er oppfylt for mindre avløpsanlegg, det vil si helårsboliger, fritidsboliger, næringsbygg og landbruksbygg med innlagt vann, men som ikke er tilknyttet kommunalt avløp. Forslag til gebyrsatser fremgår av vedlegg til saken. Side 193 av 210

194 Renovasjon Kommunens ansvar for husholdningsrenovasjon administreres av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). I henhold til eierstrategi behandlet i Drammen kommunestyre , sak 168/16 skal renovasjonsgebyret være basert på et felles selvkostregnskap for alle eierkommunene, mens den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Denne forutsetningen er lagt til grunn også for årets gebyr. For 2019 vil gebyret for standard renovasjonsløsning, inkludert hageavfallinnsamling, være kroner, inkludert merverdiavgift. Øvrige renovasjonsgebyrer, som samarbeid, storfamilie, fritidseiendommer m.m. følger de samme prosentsatser av standardgebyret som tidligere RfD innfører fra 2019 en mulighet for at abonnentene selv kan velge om de vil ha ekstratømminger om sommeren. Denne tjenesten er ikke inkludert i standardgebyret, men blir tilbudt som en bestillingstjeneste. Dette vil gi en kostnadsreduksjon i forhold til hva gebyret ville ha blitt uten denne valgmuligheten. Det vises til bystyrets tidligere vedtak om denne endringen i sak 140/18. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør 2018 kap 3 og Lønnsoppgjør 2018 kap Lokalt lønnsoppgjør kapittel helårseffekt Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Endring driftskostnader inkl bruk og tilførsel fond Gebyrinntekter vann Gebyrinntekter avløp Kjøp av vann fra Glitrevannverket Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Side 194 av 210

195 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Utgift 2019 Utgift 2020 Utgift 2021 Utgift 2022 Utgift Bykassen Oppgradering av dammer Tiltak avløp Tiltak vannforsyning Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter Oppgradering av dammer Det pågår et systematisk arbeid for å sikre at kommunens dammer tilfredsstiller nye myndighetskrav. Nå står Skapertjern for tur, med forventet gjennomføring av rehabilitering i Tiltak avløp Rehabilitering og utskifting av ledningsnettet, samt oppgradering av eksisterende avløpspumpestasjoner og renseanlegg opprettholdes på samme nivå som tidligere i perioden. I siste del av økonomiplanperioden er det planlagt flere rehabiliteringer/vedlikehold som dekkes over drift, og behov for investeringsmidler er redusert tilsvarende. Tiltak vannforsyning Bevilgningene til rehabilitering og utskifting av ledningsnettet foreslås opprettholdt på samme nivå som tidligere. I siste del av økonomiplanperioden er det planlagt flere rehabiliteringer/vedlikehold som dekkes over drift, og behov for investeringsmidler er redusert tilsvarende. Det settes av totalt 474 millioner kroner til investeringer innenfor vann og avløp i planperioden Side 195 av 210

196 Del 8 Eierstyring kommunale foretak og selskaper 8.1 Drammen kommunes eierposisjoner Drammen kommune har et betydelig antall eierposter fordelt på ulike selskapsformer. Disse er nærmere spesifisert i tabellen nedenfor. Oversikt over kommunens eierposter fordelt på selskapsform Aksjeselskap (AS) (Eierandel) Interkommunale selskap (IKS) Kommunale foretak (KF) Glitre Energi AS 50% Glitrevannverket IKS Drammen Eiendom KF Lindum AS 100% Drammensregionens Brannvesen IKS Drammen Drift KF Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS 100% Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS Drammen Parkering KF Drammen Scener AS 100% Legevakta i Drammensregionen IKS Drammensbadet KF Brageteateret AS 50% Buskerud Kommunerevisjon IKS Drammen Kino AS 33% Byen Vår Drammen AS Enter Kompetanse AS Vinn Industri AS E 134 Haukelivegen AS Filmparken AS 32,9% 82,98% 80% 2,43% 0,84% 27-samarbeid Øvrige selskap Stiftelser m.v. Drammensregionens IKT Buskerudregionens incestsenter IKV Stiftelsen Drammens Museum Kemneren i Drammensregionen Kommuneadvokaten i Drammensregionen Drammensregionens interkommunale krisesenter Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Drammensregionens interkommunale havnevesen Vestregionen Osloregionen Osloregionens Europakontor Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressursenter SA Biblioteksentralen SA Stiftelsen Drammens teater og kulturhus Stiftelsen Åssiden eldresenter Drammen kommunes utleieboliger Erik Børresen stiftelse Drammen og Kongsbergs vernelagsstiftelse Drammen kommunale pensjonskasse Side 196 av 210

197 Utbytte og eieruttak Forventet utbytte fra aksjeselskap foreslås budsjettert med 84,5 millioner kroner per år. Dette er 1,6 millioner kroner høyere enn revidert budsjett Utbytte fra aksjeselskap utbetales med grunnlag i selskapenes resultater i 2018, det vil si året før budsjettåret. Det er derfor nå knyttet usikkerhet til nivået på utbyttene fra det enkelte selskap. Våre største aksjeselskap melder per 2. kvartal gode resultater og prognoser som tilsier resultater på nivå med fjoråret. I tillegg er det grunn til å forvente at Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS vil kunne utbetale et utbytte i Fra 2020 vil Drammen kommune overta aksjer i Vardar AS fra Buskerud fylkeskommune. Det er lagt til grunn at det også kan påregnes et forsiktig utbytte fra dette eierskapet fra Se forøvrig omtale under hvert selskap. Dersom det blir reduserte utbytter fra ett selskap vil dette kunne oppveies av økt utbytte fra andre. Samlet sett anser rådmannen budsjettforutsetningen som forsvarlig. For å kunne møte situasjoner der selskapene totalt sett likevel ikke kan levere utbytte som forventet er det i Drammen kommune etablert en reserve gjennom en handlingsregel om et "eier-risikofond" på 20 millioner kroner innenfor disposisjonsfondet. Endelige utbytter vil være kjent og vil bli innarbeidet i 1. tertialrapport Utbytte fra aksjeselskap Mill. kroner Vedtatt budsjett 2018 Revidert budsjett Glitre Energi AS -49,5-57,3 Lindum AS -13,0-23,1 Drammen Kino AS -2,0-2,5 Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS Vardar AS Sum utbytte -64,5-82,9-84,5-84,5-87,5-87,5 Eieruttak fra Kommunale foretak Det legges opp til eieruttak fra de kommunale foretakene på 98,5 millioner kroner i Dette er en økning på 8,6 millioner kroner fra revidert budsjett Eieruttakene fra Drammen Parkering KF og Drammen Eiendom KF er i utgangspunktet justert med kommunal deflator. I tillegg foreslås eieruttaket i Drammen Eiendom KF justert med 5 millioner kroner. Se omtale under hvert foretak. 8.2 Eierstyring aktuelle prosesser Eierstyring i Drammen kommune Gjeldende eierpolitikk ble vedtatt av bystyret i september Bystyret har lagt vekt på at kommunen har en åpen, langsiktig og forutsigbar eierpolitikk. Dette innebærer at kommunens eierpolitikk (eiermeldingens del 1) i stor grad må ligge fast over tid. Bystyret har lagt opp til at eierpolitikken gjennomgås tidlig i kommunevalgperioden, det vil si hvert 4. år. Drammen kommunes eierportal er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Side 197 av 210

198 Kommunereform og gjennomgang av eierposisjoner Med bakgrunn i kommunereformprosessen har Drammen, Svelvik og Nedre Eiker kommuner kartlagt hvilke selskaper kommunene har eierposisjoner i. Dette som utgangspunkt for en nærmere vurdering av fremtidig selskapsorganisering. I 2018 er det vedtatt å avvikle D-IKT som 27-samarbeid fra Tilsvarende er det vedtatt å avvikle Kemneren i Drammensregionen og Kommuneadvokaten i Drammensregionen som 27-samarbeid fra 1. januar Arbeidet styres av fellesnemnda for den nye kommunen. Rådmannen vil rapportere om status i tilknytning til arbeidet med å etablere Drammen som del av en ny kommune. Eierstrategisk arbeid Drammen kommunes vedtatte eierpolitikk forutsetter at kommunen som eier gir klare, langsiktige mål for selskapene og foretakene gjennom selskapsvise eierstrategier. Eierstrategiene legger grunnlag for en aktiv oppfølging av de store verdiene som ligger i de ulike selskapene/foretakene. Det er et naturlig behov for at disse gjennomgås jevnlig. Strategiene skal danne plattform for en god styringsdialog og gi mål og en klar retning på hva eierne vil med det enkelte selskap/foretak. Rådmannen har tatt initiativ overfor kommunene Lier, Røyken og Hurum og Svelvik for å igangsette et eierstrategisk arbeid for Drammensregionens interkommunale havnevesen (Drammen Havn). Arbeidet er planlagt gjennomført i Det er naturlig at videre eierstrategisk arbeid ses i sammenheng med etablering av ny kommune og dermed koordinert med kommunene Svelvik og Nedre Eiker samt prosjektgruppa for Nye Drammen kommune. Det primære i den sammenheng vil være å få avklart fremtidig eierskapsportefølje og eierpolitikk for den nye kommunen. Utover det eierstrategiske arbeidet for Drammen Havn legger ikke rådmannen opp til at Drammen kommune tar initiativ til å starte opp arbeid med selskapsvise eierstrategier for kommunens eierposisjoner, med mindre spesielle forhold tilsier det motsatte. Eiermøter Fra og med 2014 ble det innført nye prinsipper for møtestruktur for de årlige eiermøtene i formannskapet. Hovedgrepet var at det fra 2014 gjennomføres eiermøter med hvert av de kommunale foretakene (KFene) hvert annet år (tidligere hvert år). Dette for hyppigere å kunne gjennomføre eiermøter med flere av de øvrige selskapene kommunen har eierposisjoner i. Rådmannen legger til rette for at ordfører tilskriver de selskap det skal avholdes møter med kommende år. Eiertilskudd til AS, KF, interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 Rådmannen foreslår i økonomiplanen å tilpasse rammene til den reduserte inntektsveksten ved et generelt innsparingskrav på 1,0 prosent til kommunens virksomheter. Rådmannen legger til grunn at dette også som hovedregel bør gjelde AS, KF, IKS'er og 27 selskap som mottar tilskudd fra kommunen. For selskap hvor det er flere eiere vil det være naturlig at innsparingskrav forankres hos øvrige eiere og deretter effektueres enten i 1. tertial 2019 eller økonomiplan Kommunale foretak Styrehonorarer Styrehonorarene i de kommunale foretakene (KF'ene) ble gjennomgått i forbindelse med bystyrets behandling av økonomiplan Styreleders godtgjørelse justeres årlig tilsvarende kommunal Side 198 av 210

199 deflator. Dette skjer i forbindelse med de årlige økonomiplanbehandlingene. Styremedlemmers godtgjørelse ble fastsatt til 60 prosent av styreleders godtgjørelse. For kommunale foretak (unntatt Drammen Eiendom KF) ble styreleders godtgjørelse for 2018 satt til kroner, jfr. økonomiplan I økonomiplan ble honorarsatser i Drammen Eiendom KF oppjustert med bakgrunn i foretakets omfattende portefølje og store verdier, og behovet for å rekruttere dyktig bransje- og fagkompetanse til foretakets styre. For 2018 ble styreleders godtgjørelse fastsatt til kroner. Styremedlemmers godtgjørelse ble satt til kroner. Justert med kommunal deflator på 2,8 prosent fastsettes følgende styrehonorarer i kommunale foretak for 2019: Styrehonorarer i kommunale foretak satser for 2019 (i kroner) Drammen Parkering KF Styreleder Styremedlem Drammen Drift KF Drammensbadet KF Drammen Eiendom KF Drammen Eiendom KF Resultatbudsjett Styret for Drammen Eiendom KF (DEKF) har lagt frem et budsjett for 2019 med en forventet omsetning på om lag 688 millioner kroner mot om lag 646 millioner kroner i For 2019 forventer foretakets styre et resultat før eiendomssalg på 67,7 millioner kroner, som er på samme nivå som Etter salg av eiendom forventes et årsresultat på 80,7 millioner kroner. Eieruttak Drammen kommune henter ut avkastning fra Drammen Eiendom KF gjennom årlige eieruttak. Dette kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap, og reflekterer avkastning på foretakets egenkapital. Inntekter fra salg av eiendom er en kapitalinntekt som i sin helhet forutsettes benyttet til egenfinansiering av nye investeringer. Eieruttaket i Drammen Eiendom KF foreslås økt med 5 millioner kroner utover kommunal deflator på 2,8 prosent. Dette baseres delvis på at det er rimelig at også Drammen Eiendom KF omfattes av rådmannens forslag om et generelt innsparingskrav på 1,0 prosent for kommunens virksomheter, og delvis foretakets egen robuste økonomi og rammevilkår som gir grunnlag for noe økning i eieruttaket. Foretaket har i tillegg en mulig inntektskilde ved å heve utbytte fra sine to heleide aksjeselskap Thamsgaten Parkeringshus AS og Grev Wedel Parkeringshus AS. Rådmannen anbefaler at Drammen Eiendom KF til 1. tertialrapport 2019 bes om å utarbeide en eierstrategi for de to P-hus selskapene hvor muligheter og forventninger til kapitalavkastning fremkommer. Med tillegg av justering av årets eieruttak med kommunal deflator foreslås eieruttaket for 2019 fastsatt til 82,5 millioner kroner, en økning fra 75,4 millioner kroner i Side 199 av 210

200 Eieruttak Drammen Eiendom KF i 2019 Mill. kroner Vedtatt eieruttak ,405 Helårsvirkning av økning i eieruttaket i 2018 (1. tertialrapport) 1,050 Kommunal deflator ,141 Økt uttak 5,000 Forslag eieruttak ,596 Prisforutsetninger for husleie og tjenester Husleie for utleie av foretakets egne formålsbygg økes i 2018 tilsvarende kommunal deflator med 2,8 prosent. For øvrige leieforhold legges i hovedsak utvikling i konsumprisindeksen til grunn. Drammen Eiendom KF kjøper inn renhold på vegne av Drammen kommune. Etter nye anbudsrunder ligger kostnadene noe lavere enn tidligere. Det er derfor ikke behov for Drammen Eiendom KF å prisregulere renholdstjenestene til virksomhetene i Kostnadsdekkende husleie i kommunens utleieboliger er gradvis innført siden 1. januar Fra og med 1. januar 2016 har alle leietakere som omfattes av ordningen betalt kostnadsdekkende husleie. Kostnadsdekkende husleie beregnes ut fra at alle kostnader til eiendomsmassen skal dekkes. Husleien skal justeres i samsvar med utviklingen i driftskostnader, verdiutvikling på boligmassen og gi en avkastning tilsvarende Norges Banks styringsrente med et tillegg på 2 prosent. For 2019 vil leieobjektprisen som gjelder for nye leieforhold økes med 1,4 prosent. Investeringsbudsjett De fleste investeringene Drammen Eiendom KF gjennomfører, innebærer at Drammen kommune ved den aktuelle virksomhet belastes husleie for investeringen. Husleiene beregnes ut fra en rentekostnad (internrente) på 3,5 prosent 7 og avskrivninger på 2,5 prosent (40 år). Dessuten tilkommer en kostnad til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) på cirka 350 kroner per m2. Investeringsbudsjettet til Drammen Eiendom KF gjenspeiler behovet Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Investeringene blir i hovedsak initiert etter bestillinger fra basisorganisasjonen og bystyret. I den kommende planperioden legges opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i regi av Drammen Eiendom KF. Totalt foreslås investeringer på nesten 2,1 milliarder kroner i løpet av perioden I forslaget til investeringsbudsjett er bevilgninger på til sammen 88,5 millioner kroner, som på grunn av periodiseringsmessige forskyvninger er trukket ut i 1. og 2. tertialrapport 2018, tilbakeført. Foretakets investeringer forutsettes i stor grad finansiert gjennom låneopptak. Samlet låneramme for hele planperioden er på 1 629,3 millioner kroner, det vil si at om lag 78 prosent av investeringskostnadene finansieres gjennom bruk av lån. Resterende finansiering kommer fra følgende kilder: 7 Internrenten som Drammen Eiendom KF betaler til Drammen kommunes lånefond foreslås videreført med 3,5 prosent. Denne rentesatsen benyttes også i DEKFs beregning av husleier til kommunens virksomheter. Side 200 av 210

201 Eiendomssalg det legges opp til salg for 92 millioner kroner i perioden. Av dette gjelder 80 millioner kroner salg av boliger ( leie til eie-prosjektet ), mens salg av andre eiendommer er budsjettert med 12 millioner kroner. Statstilskudd det er budsjettert med totalt 49 millioner kroner. Dette gjelder tilskudd fra Husbanken ved etablering av nye utleieboliger og spillemidler ved bygging av nye flerbrukshaller og fotballhall. Momsrefusjon fra investeringene. Momsrefusjon føres i sin helhet som generell finansiering av investeringsbudsjettet. Totalt forventes momsrefusjon på om lag 311 millioner kroner i planperioden. For nærmere omtale av de konkrete investeringsprosjektene vises til programområdeomtalene i del 7. For øvrig vises til nærmere omtale i Drammen Eiendom KF s forslag til økonomiplan (vedlegg 3) Drammen Drift KF Resultatbudsjett Drammen Drift KF legger for 2019 opp til et årsoverskudd på 1 millioner kroner, som er identisk med budsjettet for Dette tilsvarer en resultatgrad på 1,7 prosent. Ved utgangen av 2. tertial 2018 har Drammen Drift KF et underskudd på 1,9 millioner kroner. Dette er 0,6 millioner kroner bedre enn periodisert budsjett og om lag 0,4 millioner kroner svakere enn fjorårets resultat på samme tidspunkt. Resultatet per. 2. tertial skyldes i hovedsak krevende vinterforhold og et lavere aktivitetsnivå enn forventet begynnelsen av I 1. tertial 2018 ble forventet årsresultat redusert til et overskudd på 0,2 millioner kroner (budsjett 1,0 millioner kroner). Foretaket mener denne prognosen er realistisk. Drammen kommunes mål med eierskapet i Drammen Drift KF er slik det fremkommer i nylig vedtatte eierstrategi å sikre god forsyningsstabilitet på vann og avløp på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Drammen kommune har mål om årlig eieruttak. En betydelig del av Drammen Drifts oppdrag knytter seg til VA-arbeid for Drammen kommune. Økonomien knyttet til disse oppdragene inngår i kommunens selvkostberegning. Denne delen av foretakets virksomhet kan ikke gå med overskudd. Eierstrategien for Drammen Drift KF forutsetter at foretaket skal ha gode rutiner for regnskapsføring som sikrer et tydelig skille mellom ekstern virksomhet og tjenester for Drammen kommune, jfr. kommunens selvkostgrunnlag. Drammen Drift KF har i noen av de siste årene i større grad enn tidligere oppnådd positive resultater. Foretaket gikk med overskudd både i 2015 og i 2016, men fikk et underskudd i Rådmannen ser behovet for at foretakets egenkapital styrkes, og foreslår derfor at det ikke foretas eieruttak i planperioden. Investeringer Foretaket legger i budsjettet for 2019 opp til investeringer i størrelsesorden 4,9 millioner kroner. Dette er basert på planlagt anskaffelse av nye servicebiler, ny tankbil/kombibil og diverse utstyr. For øvrig vises til nærmere omtale i Drammen Drift KF s forslag til økonomiplan (vedlegg 4). Side 201 av 210

202 8.3.3 Drammen Parkering KF Drammen Parkering KF har det operative ansvaret for kommunens parkeringstjenester og skal fokusere på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Drammen Parkering KF eier aksjeselskapet Dpark AS (etablert ). Aksjeselskapet skal drifte den kommersielle delen av kommunens parkeringsvirksomhet. Resultatbudsjett Vedtatt eieruttak fra Drammen Parkering KF for 2018 er på 14,5 millioner kroner. Drammen Parkering KF har utarbeidet et budsjett for 2019 som innebærer et overskudd på 12,5 millioner kroner. Foretaket forklarer den budsjetterte resultatnedgangen med en betydelig reduksjon av automatinntekter i forbindelse med gratis elbilparkering og stengning av kommunale plasser, en utvikling som også var tydelig i Samtidig peker foretaket på at budsjettet er utarbeidet med utgangspunkt i dagens parkeringsregime og dermed kjente forhold. Foretaket tar forbehold om økonomiske føringer eller andre endringer i rammebetingelser som følger av ny parkeringsstrategi. I foretakets budsjettforslag for 2019 er det tatt hensyn til de faktorer som er kjent medio september I henhold til anbefaling fra kommunerevisjonen har Drammen Parkering KF vedtatt et rammebudsjett, hvor foretaket kan foreta budsjettjusteringer med nullsumsvirkning i perioden frem til innlesing av budsjett vedtatt av bystyret. Rådmannen opprettholder forventing om eieruttak i tråd med vedtak for planperioden og foreslår at eieruttaket fra Drammen Parkering KF for 2019 settes til 14,5 millioner kroner. Ny parkeringsstrategi for Drammen kommune er planlagt for politisk behandling høsten Det vil være usikkerhet knyttet til hvilke økonomiske konsekvenser ny parkeringsstrategi og behandlingen av denne vil ha for foretakets totaløkonomi. Rådmannen vil i tertialrapporteringen i 2019 komme tilbake til eventuelle konsekvenser for eieruttaket som følge av ny parkeringsstrategi. Parkeringstakster i 2019 Rådmannen foreslår at parkeringsavgiftene økes med 1 krone per time, med unntak av sone 3 (Marienlyst/Drammensbadet) der satsene ikke foreslås justert. Eksisterende avgiftstider forslås opprettholdt, det vil si mandag til fredag 8-18 og lørdager Takstene for boligsone- og beboerkort foreslås uendret for Eventuelle konsekvenser for parkeringsavgifter og -tider som følge av ny parkeringsstrategi vil bli omhandlet i 1. tertialrapport for Parkeringsavgifter takstendringer fra 1. januar 2019* Indre Sone Ytre Sone Marienlyst Takster , 32, 36 kr 22 kr 18 kr Takster , 31, 35 kr 21 kr 18 kr Takster , 30, 34 kr 20 kr 18 kr Takster , 29, 33 kr 19 kr 18 kr * I indre sone er det progressive takster for de 3 første timer. Deretter gjelder samme takst som for 3. time. Alle soner har 5 timer som maksimal parkeringstid. Satsene er inkl. mva. Side 202 av 210

203 Tabell 5.7 Boligsoneparkering/beboerparkering nye satser fra 1. januar 2019 (i kroner) Satser 2018 Satser 2019 Første bil per måned Andre bil per måned Tredje bil per måned Første bil per måned timers kort Dagskort Ukeskort *) Satsene er inkl mva. Investeringsmidler Investeringsbehovet for Drammen Parkering KF forventes dekket av foretakets egenkapital. For øvrig vises til nærmere omtale i Drammen Parkering KF s forslag til økonomiplan (vedlegg 5) Drammensbadet KF Etterberegning av merverdiavgift ved Drammensbadet KF I den løpende rapporteringen har rådmannen redegjort for status i sak om krav fra skattemyndighetene om tilbakebetaling av 62,9 millioner kroner. Vedtaket fra Skatt Sør er påklaget av Drammen kommune. Etter fornyet vurdering i Skatt Sør har saken vært til behandling i Skattedirektoratet som oversendte sitt vedtak av til kommunen. Vedtaket innebærer at drammen kommune får en tilbakebetaling på 17,3 millioner kroner. Det vil bli gjort vurderinger av hvordan skal saken skal følges opp videre. Resultatbudsjettet Budsjettet for 2019 for Drammensbadet KF er av styret basert på deflatorjustert tilskudd fra bykassa på 22,9 millioner kroner. Dette tilsvarer deflatorjustering på 2,8 prosent. Prisen på billetter og årskort er av styret justert i forhold til kartlagt prisnivå hos konkurrerende svømmehaller og badeanlegg. Dette medfører en gjennomsnittlig prisvekst for kundene på om lag 11,9 prosent for bade- og velværebilletter og 2,5 prosent for årskort. Sterk konkurranse i treningsmarkedet tilsier mer moderat prisvekst på årskort. Foretaket har lagt til grunn besøkende gjester for hvert av årene fra 2019 til Investeringsbudsjettet Foretaket legger til grunn en samlet investeringsramme til oppgradering av inventar, maskiner o.l. på 6,8 millioner kroner i perioden , fordelt med 2,0 millioner kroner i 2019 og deretter 1,6 millioner Side 203 av 210

204 kroner per år. Større investeringer i 2019 er anskaffelse av nytt adgang/billettsystem fase 2 og nye skiftebåser i fellesgarderobe. For øvrig vises til nærmere omtale i Drammensbadet KF s forslag til økonomiplan (vedlegg 6). 8.4 Øvrige selskaper Glitre Energi AS Drammen kommune eier 50 prosent av aksjene i Glitre Energi AS, og har i inneværende år mottatt 63,3 millioner kroner i utbytte fra selskapet. I henhold til eierstrategien skal det som hovedregel legges til grunn at 60 prosent av selskapets resultat betales i utbytte til eierne. Samtidig vil selskapet tilstrebe at hver av eierne minst skal motta 55 millioner kroner årlig i form av utbytte og renter fra ansvarlig lån. Renter fra kommunens ansvarlige lån til selskapet utgjør om lag 5,5 millioner kroner per år. Glitre Energi As betalte ut utbytte på 57,3 millioner kroner i 2018 med bakgrunn i resultatet fra I sin rapport per 2. kvartal 2018 melder selskapet om positive resultater og en prognose for året 2018 på nivå med Det er usikkerhet knyttet til resultat og utbytte, men rådmannen anser det forsvarlig å legge til grunn mulighet for et utbytte på linje med utbyttet i Energibransjen er i kontinuerlig omstrukturering. Det innebærer at det vurderes samarbeidsmuligheter med andre selskap på ulike forretningsområder. Vardar AS er Buskerud fylkeskommunes selskap som eier de øvrige 50 prosent av Glitre Energi AS. Vardar eier i tillegg annen kraftproduksjon. Drammen kommune eier sammen med øvrige kommuner i Buskerud B-aksjer i Vardar AS. Ved etablering av nye region Viken vil nåværende Buskerud fylkeskommune bli avviklet. Det innebærer at fylkeskommunes aksjeverdier i Vardar vil bli overført til kommunene som B-aksjonærer, heriblant Drammen kommune. Det legges til grunn også mulighet for et forsiktig utbyttet fra denne eierposten fra Rådmannen vil i 2019 følge opp mulige endringer i energibransjen for å ivareta kommunens eiermessige interesser. Lindum AS Drammen kommune eier 100 prosent av aksjene i Lindum AS. Det er i 2018 mottatt 23,1 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2017, noe som er 10,1 millioner kroner høyere enn opprinnelig budsjett. I eierstrategien for selskapet står det at det forventes at selskapet betaler årlige utbytter på minimum 50 prosent av årsresultatet etter skatt dersom ikke særskilte forhold skulle tilsi noe annet. Selskapet har hatt høy aktivitet hittil i 2018 og resultatet per 2. kvartal tilsier et resultat omtrent som for regnskapsåret Konsernet har hatt en god utvikling gjennom hele 1. halvår. Rådmannen forventer et utbytte fra selskapet for regnskapsåret 2018 i samme størrelsesorden som for 2017 og legger også dette til grunn for utbyttenivå i planperioden. Markedssvingninger, deponikapasitet og fremtidig investeringer er likevel forhold som det er knyttet usikkerhet til og som vil påvirke selskapets totaløkonomi. Drammen Kino AS Drammen kommune har en eierandel på 33 prosent i Drammen Kino AS. Selskapet hadde i 2017 et årsresultat på 7,7 millioner kroner og Drammen kommune mottok i 2018 et utbytte på om lag 2,5 millioner kroner. Rådmannen opprettholder forventning om et årlig utbytte på 2 millioner kroner. Side 204 av 210

205 Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS (DKEU) eies 100 prosent av Drammen kommune og ble vedtatt opprettet av bystyret i møte Selskapet skal ivareta kommunens utviklerrolle for eiendommer som ikke er knyttet opp til kommunens tjenesteproduksjon. Selskapets risikoprofil skal være lav. Selskapet ble formelt etablert i stiftelsesmøte Rådmannen har i den løpende rapporteringen redegjort for arbeidet med å overføre eiendommer fra Drammen kommune til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS og de økonomiske konsekvensene av dette. Eiendomsoverdragelser overdragelser fra kommunen er gjort opp i form av tingsinnskudd i selskapet. Dette fremkommer som salg av aksjer og eiendommer og kjøp av aksjer i bykassens investeringsregnskap. Drammen kommune har etter dette aksjeinnskudd på om lag 567 millioner kroner i Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. Bystyret vedtok å overføre Drammen kommunes eiendommer på Tangenkaia til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. Selskapet arbeider med å legge til rette for overdragelsen. Som nevnt i 2. tertialrapport 2018, er det et omfattende arbeid knyttet til verdivurderinger, transaksjonsmodeller etc. Det tas sikte på overdragelse per Overførte verdier medfører en forventning om avkastning på kapital, og rådmannen vil i forhold til dette følge selskapets videre utvikling. Det er likevel slik at eiendomsutvikling og -forvaltning i stor grad innebærer verdiutvikling i et langsiktig perspektiv. Flere av eiendomsposisjonene som forvaltes av selskapet har store utviklingsmuligheter med betydelig potensial for verdiøkning, eksempelvis eiendommene på Tangekaia. Denne type utviklingsprosesser krever at selskapet har kapital til å gjennomføre nødvendige aktiviteter som bidrar til verdiøkning, betale sine forpliktelser og til å dokumentere låneevne i finansmarkedet. Dette medfører begrenset forventning om kortsiktig avkastning og utbytte. Samtidig gir eiendomsutviklingen i Kobbervikdalen og salg av tomter på Konnerud (Torsbergskogen) selskapet en positiv kontantstrøm. I tillegg mottar DKEU utbytte gjennom sin eierposisjon i Papirbredden Eiendom AS. Rådmannen legger derfor til grunn et årlig utbytte fra DKEU på 2 millioner kroner i planperioden. Nærmere vurderinger omkring utbytte vil skje løpende i tilknytning til kommunens budsjettarbeid. Drammen Havn Drammensregionens interkommunale havnevesen (Drammen havn) er et interkommunalt samarbeid i henhold til 27 i kommuneloven, og ifølge selskapets vedtekter 1 et interkommunalt selskap med delt ansvar, der eierkommunene er ansvarlige for selskapets forpliktelser i samme forhold som de er eiere. Selskapets formål er ifølge vedtektenes 2 å drive havnevirksomhet og ivareta eierkommunenes oppgaver og plikter i henhold til havnelovens bestemmelser. Ifølge havnelovens 48 kan havnekapitalen ikke benyttes til andre formål enn havnevirksomhet. Et positivt årsresultat kan derfor kun avsettes til fremtidige utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet. I tråd med 1. tertialrapport 2018, jfr. bystyresak 98/18, har rådmannen tatt initiativ overfor de øvrige eierne i selskapet, dvs Hurum, Lier, Røyken og Svelvik kommuner, og igangsatt et eierstrategisk samarbeid. Prosessen er utløst av kommunereformen, av samlokaliseringen av havnevirksomheten på Holmen, og av konkrete forslag til endringer både i havneloven og i kommuneloven. Forslaget til ny kommunelov innebærer blant annet at interkommunalt samarbeid etter 27 fjernes, og i forslaget til ny havnelov åpnes det for eieruttak under gitte vilkår. Side 205 av 210

206 Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) og eierskap i Vestviken 110 IKS Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) overtok kommunens andeler i Vestviken 110 IKS, nå Sør- Øst 110 IKS, etter vedtak fattet av bystyret i sak 102/18. Selskapet Sør-Øst 110 IKS omfatter nå også kommunene i Telemark, og er lokalisert i Tønsberg. DRBV s eierkommuner har besluttet at eierstyring av Sør-Øst 110 IKS gjøres av DRBV gjennom deltakelse i representantskap og styreposisjon. Det er viktig for DRBV s eierkommuner å sikre innsikt og kontroll over økonomien og tjenestetilbudet i Sør-Øst 110 IKS. Representantskapet i DRBV har vedtatt at styreleder er selskapets medlem av representantskapet. Det legges også opp til at DRBV som største eier får plass i Sør-Øst 110 IKS sitt styre. Økonomien i selskapet er omtalt under avsnittet om DRBV i P03. I løpet av 2019 vil det bli utarbeidet ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for DRBV som følge av at Sande kommune vil gå ut av DRBV og inn i Vestfold Interkommunale brannvesen. Sande kommune blir en del av nye Holmestand kommune i Legevakta i Drammensregionen IKS Drammen kommune eier 51 prosent av Legevakta i Drammensregionen IKS. Øvrige eiere er Lier, Svelvik, Sande og Nedre Eiker. Selskapet finansieres gjennom statstilskudd, pasientbehandling og kommunenes tilskudd. I 2017 vedtok representantskapet en finansieringsmodell av eierbidraget basert på befolkningstall og et likt per capita-beløp for alle eierkommunene. Den økonomiske situasjonen på legevakta er i 2018 bedret, med forventet resultat i balanse. Side 206 av 210

207 Del 9 Medarbeidere 9.1 Status Ressursforvaltning Arbeidet med etableringen av Nye Drammen kommune intensiveres i Mange medarbeidere vil bli involvert i dette arbeidet, så for deler av tjenesteproduksjonen vil overgangen til ny kommune kunne bety økt press på arbeidskraftressursene. Det vil også være et økende behov for nytenkning rundt kvalitet i tjenestene fremover. Derfor vil det også være viktig å sikre riktig og tilstrekkelig kompetanse på rett sted til rett tid, slik at kommuneorganisasjonen er i stand til å løse oppgavene på den måten som forventes. Tabellen nedenfor angir Drammen kommunes estimerte rekrutteringsbehov i tiårsperioden fra 2019 til Tabellen tar utgangspunkt i dagens arbeidsgiverpolitikk og et gjennomsnittlig årlig behov for om lag 387 nye medarbeidere (tilsvarende gjennomsnittlig turnover i perioden ). I tabellen er følgende variabler lagt inn: Lavt estimat Normal årlig oppgave- vekst, men ingen årlig personalvekst (effektivisering). Middels estimat Normal personal- og oppgave- vekst på ca. 1,5 % pr. år. Høyt estimat Normal personal- og oppgave- vekst på ca. 1,5 % pr. år + økende turnover til ca. 12,5 % mot slutten av perioden. Bemanningsbehov - konsern Årlig behov Lav Middels Høy Undervisningspersonell Sykepleier / Vernepleier Helsefagarbeider / hjelpepleier Pedagogisk medarbeider i barnehage og skole Pleiemedarbeider Førskolelærer / pedagogisk leder Leder Ingeniør Andre og ulike medarbeidere Sum bemanningsbehov 10 år* *Antall Medarbeidere Side 207 av 210

208 Årlige nøkkeltall Konsern Antall medarbeidere i årsverk Antall medarbeidere i antall Gjennomsnittsalder kvinner 44,7 44,7 44,4 Gjennomsnittsalder menn 43,9 42,8 43,3 Andel årsverk over 55 år 24,9% 24,4% 24,6% Andel årsverk over 62 år 7,2% 7,0% 7,2% Andel årsverk kvinner 79,5% 79,8% 78,5% Andel sykepleiere/helsefagarbeidere - 05 HSO (årsverk) 65,4% 54,8%* 55,5% Andel pedagoger - 01 Barnehage (årsverk) 41,2% 40,3% 39,8% Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning - 12 grunnskole (årsverk) 64,7% 63,4% 62,6% Antall lærlinger Antall lærekandidater Turnover 8,5% 9,3% 8,2% Kostnad pr årsverk - lærer med grunnutdanning Kostnad per årsverk - sykepleier Kostnad pr årsverk - hjelpepleier Kostnad pr årsverk - ingeniør Sykefravær 7,8%* 8,5% 7,7% * Ny organisering av 05 HSO (inkl. NAV Drammen og Senter for rusforebygging f.o.m år 2016) ** Sykefravær målt i nytt lønns- og personalsystem (Agresso HR) f.o.m. år 2016 Status personalsituasjon i konsernet pr Organisasjonsform Årsverk Medarbeidere Programområde 01 Barnehage Programområde 02 Oppvekst Programområde 04 Byutvikling Programområde 05 Helse, sosial og omsorg Programområde 06 Kultur Programområde 07 Ledelse, organisasjon og styring Programområde 09 Idrett, park og natur Programområde 11 Vei Programområde 12 Grunnskole Programområde 13 Introduksjonssenter Programområde 14 Vann og Avløp Interkommunalt samarbeid m.m. (D-IKT, Kommuneadvokat, Kemner, Betzy Krisesenter og Bris) Kommunale foretak Alle i konsern* *Tabell over viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar midlertidige ytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra ulike byråer. Ansatte som er ute i svangerskapspermisjon er inkludert i tallene. Side 208 av 210

209 9.2 Hovedaktiviteter oppfølging av vedtatt arbeidsgiverstrategi Kompetanse Turnover i konsern i perioden er i gjennomsnitt 9,1 prosent per år, med et litt lavere snitt for perioden (8,7 prosent). Turnover per 2 tertial 2018 (7,1 prosent) ligger cirka 1 prosentpoeng over turnover for 2. tertial 2017 (6,1 prosent). Økende turnover, innføring av ny teknologi (digitalisering), ny organisasjonsstruktur (Nye Drammen kommune) og kombinasjonen av høy andel midlertidige ansettelser og en ansattgruppe hvor 7 prosent er over 62 år, kan imidlertid tilsi økende press på deler av arbeidskraftressursene i konsernet for økonomiplanperioden Per 2. tertial 2018 synes økende turnover først og fremst å være gjeldende for deler av områdene oppvekst, grunnskole og de samlede tekniske virksomheter (02 Oppvekst, 04 Byutvikling, 12 Grunnskole og 14 Vann og avløp). På bakgrunn av disse tallene ønsker rådmannen spesielt i 2019 å følge utviklingen nøye og løpende vurdere tiltak for å sikre helhetlig og god kompetanse og oppgaveløsning i hele organisasjonen. Ledelse Lederskolen vil i 2019 ikke ha felles aktiviteter for alle ledere i Drammen kommune, men fokusere aktiviteten på overgangen til Nye Drammen kommune. Dette innebærer at lederskolen vil jobbe mot de enkelte virksomhetene med konkret lederstøtte i overgangen til en ny kommune. Oppgavene kan være i form av ledelsesfaglig påfyll, konfliktløsning og coaching/veiledning. Dersom det er behov for og ønske fra Nye Drammen kommunes side er Drammen kommune beredt til å avse ressurser til å jobbe med utvikling av lederskolen i regi av den nye kommunen. Arbeidskultur Det skal fortsatt være fokus på begrepene medarbeiderskap, ledelse og sikring av et forpliktende samspill mellom ledere og medarbeidere på vei mot Nye Drammen kommune. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2018 vil bli bearbeidet ved hjelp av ny «verktøykasse» (10 Faktor) og benchmarking. Fremtidige utfordringer i virksomheter skal håndteres på tilnærmet lik måte. Målrettede tiltak for å styrke jobbnærværet i enkeltvirksomheter/enkeltavdelinger vil bli videreført gjennom fortsatt å ha fokus på deling av gode erfaringer og styrket kompetanse. Rekruttering Robuste strategier for rekruttering inkl. ny rutine (veileder) for arbeid med nyansatte (individtilpasset introduksjonsprogram) skal kvalitetssikres, og bystyrets vedtak om 20 nye lærlinger i 2019 innen lærefagene helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider videreføres. Målsettingen om direkteansettelse av kvalifiserte og egnede ferdigutdannede fagarbeidere med gjennomført læretid i Drammen kommune opprettholdes. Side 209 av 210

210 Side 210 av 210

211 Vedlegg 1 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

212 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen Eiendom KF som kommunalt foretak. Ved fastsettelse av åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF, ble en vesentlig del av Bykassens gjeld per henført til foretaket. Lånefondets oppgave er å forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Drammen Bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. enheter som hører inn under Drammen kommune som juridisk enhet. Lånefondet fungerer derfor som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et slikt lånefond gir lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. Låneporteføljen inneholder alle lån fra långivere, med unntak av startlånene i Husbanken. Renteforutsetninger Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten og 3 måneders Nibor. Norges Bank opprettholdt frem til september en uendret styringsrente for 2018 på 0,5 prosent. Som varslet økte Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosent enheter til 0,75 prosent på rentemøtet den 20.september. Dette er den første renteøkningen i Norge på 7,5 år. Renteøkningen var tydelig signalisert og var derfor helt i tråd med markedets forventninger. Samtidig nedjusterte sentralbanken sine prognoser på fremtidig rentebane i forhold til tidligere anslag. Norges Bank fremhever at det er usikkerheten om virkningene av høyere rente som taler for å gå varsomt frem i rentesettingen, samtidig som innenlandsk etterspørsel og lønnsvekst ventes noe lavere enn tidligere anslått. Rentebanen ved slutten av Norges Banks prognoseperiode (desember 2021) indikerer en styringsrente på rundt 2 prosent. Dette betyr fem ytterligere renteøkninger i forhold til dagens nivå. Sentralbanken bekrefter at neste renteøkning mest sannsynlig vil skje i løpet av første kvartal Utvikling i 3 måneders Nibor 2018

213 Nibor var på sitt laveste nivå ved inngangen til 2018 med 3 måneders Nibor på 0,78 prosent, og har deretter hatt en stigende kurve gjennom hele Ved utgangen av oktober er 3 måneders Nibor 1,14 prosent med et gjennomsnittet for året på 1,03 prosent Rådmannen har valgt å legge Norges Banks renteprognose til grunn ved fastsettelse av budsjettrenten for planperioden For 2019 er det forutsatt et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,44 prosent. Signalene fra Kommunalbanken tilsier at de vil opprettholde sitt marginpåslag på 60 punkter. Samlet utgjør dette en forventet lånerente for 2019 på 2,04 prosent for lån med lang løpetid. Dette er en økning med 0,39 prosent enheter i forhold til budsjettrenten på 1,65 prosent forutsatt i gjeldende økonomiplan. Budsjettforutsetning rentebane (basert på Norges Banks anslag i Pengepolitisk rapport 3/18) mnd. Nibor 1,44 % 1,89 % 2,32 % 2,32 % Margin 0,60 % 0,60 % 0,60 % 0,60 % Anslag innlånsrente 2,04 % 2,49 % 2,92 % 2,92 % Utover i planperioden er det knyttet usikkerhet til renteutviklingen. Renten påvirkes av forhold som utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisene. Basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten legger rådmannen til grunn en jevnt stigende rentekurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 1,44 til 2,32 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen. Med unntak av formidlingslån i Husbanken skal alle låneopptak for Drammen kommune som juridisk enhet skje i regi av Lånefondet. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til ca millioner kroner per utgangen av Dette er noe høyere enn forutsetningen i gjeldende økonomiplan. Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger, samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del fire. Det satses videre på investeringer innenfor skole og barnehage, helse, vann og avløp, idrett, samferdsel og fellesarealer. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med 438,6 millioner kroner i planperioden gir dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2018 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Økningen i lånegjelden fremkommer som en netto mellom låneopptak og avdrag i perioden.

214 Lånefondets langsiktige lånegjeld, anslag utgangen av 2018 og budsjettforslag Millioner kroner Lånefondets gjeld per Utviklingen i Drammen kommunes brutto lånegjeld Tabellen under gir en oversikt over brutto investeringsutgifter, finansiering og avdrag de neste fire årene: Kommunens lånegjeld anslås ved utgangen av 2018 til millioner kroner. Som det fremgår av tabellen vil gjelden øke med 461 millioner kroner fra 2018 til Investeringer eksklusive vann og avløp er budsjettert å utgjøre 340 millioner kroner i Deflator er satt til 2,8 prosent og utgjør ca. 128 millioner kroner. Dette gir en realøkning i gjeld knyttet til andre investeringer enn i vann og avløp på cirka 212 millioner kroner i 2019.

215 Sammenlignet med andre kommuner har Drammen kommune en høy lånegjeld. Dette er tilfelle om man ser på utviklingen i brutto lånegjeld eller om man ser på utvikling av netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter, alternativt i forhold til innbyggertall. Figurene nedenfor viser konserntall for 2017 for Drammen kommune med kommunale foretak (KF) og andel av netto gjeld i interkommunale selskaper (IKS) er hvor Drammen kommune har eierandeler. (Kostra 2017-tall) (Kostra 2017-tall) Anvendelse av lånefondets innlånsmidler Figuren nedenfor viser fordelingen av lånefondets innlånsmidler slik den er forventet å være per utgangen av Korrigert for vann og avløp er gjelden på millioner kroner. Av

216 dette utgjør Drammen bykasses andel millioner kroner. Som følge av høy investeringsaktivitet i Drammen Eiendom KF og flere større prosjekter med ferdigstillelse neste år, forventes at cirka 307 millioner kroner av den totale lånerammen ikke vil være utlånt ved utgangen av Figur 2.5 Anvendelse av lånefondets innlånsmidler Drammen kommunes lånefond - status Ubrukte lånemidler Øvrige utlå (KF mv) Bykassen - øvrige utlån Bykassen - VA Drammen Eiendom KF Brutto lånegjeld - Lånefondet Rentefølsomhet i lånefondet Med en høy gjeld er Drammen kommune eksponert for rentesvingninger. Svingningene reduseres ved å sikre deler av låneporteføljen. I henhold til finansreglementet skal minimum 1/3 av gjeldsporteføljen ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn ett år), mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente skal fordeles i segmenter på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. Rådmannen søker å oppnå en godt tilpasset renteprofil basert på utvikling i kortsiktige og langsiktige renter. Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. Per 2. tertial 2018 utgjør lån som er rentesikret 54,8 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 45,2 prosent. Finansreglementet sier at andelen rentebinding skal ligge mellom 33 og 66 prosent. Av kommunens rentesikringsavtaler, vil tre kontrakter løpe ut i økonomiplanperioden. Om avtalene fornyes eller om det inngås sikring gjennom langsiktige låneavtaler vil vurderes opp mot hvordan renten og marginene utvikler seg. Rådmannen legger opp til andelen av lånegjelden som er sikret skal være omkring 50 prosent i perioden. Rentefølsomhet vurdert samlet for lånefondet og Bykassens gjeld I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Glitre Energi AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til

217 investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Sikring av lånegjelden i perioden Millioner kroner Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021 Prognose 2022 Lånefondets eksterne gjeld Rentesikret gjeld (lange rentebetingelser og renteavtaler) Sum usikret gjeld Utlån til Glitre Energi As Utlån til Drammen kommunale pensjonskasse, Lindum og Drammen Scener Vann og avløp ( selvkost ) Kompensasjonstilskudd fra Husbanken Sum usikret gjeld utsatt for rentesvigninger Tabellen ovenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til utlån og rentebaserte inntektsgrunnlag. For 2019 vil det være ca millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 100 basispunkter utover budsjettrenten på kort sikt vil kunne gi merutgifter i størrelsesorden millioner kroner i Rådmannen vurderer renteeksponeringen fortløpende i forbindelse med refinansiering av eksisterende lån og ved opptak av nye. Lånefondets resultatbudsjett Lånefondet har renteinntekter og avdragsinntekter fra Bykassen og de kommunale foretakene. I all hovedsak er lånefondets utlån til Drammen Eiendom KF og Bykassen. Kommunens eksterne låneopptak gjøres i lånefondet. Lånefondet har avdragskostnader og rentekostnader. Lånefondets resultat godskrives eller belastes Bykassens driftsregnskapet. Dette er i henhold til gjeldende regnskapsforskrift. Startlån inngår ikke i lånefondets portefølje, men administreres i Bykassen. I budsjettet og økonomiplanen er renteutgiftene beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året og rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. For lån med faste langsiktige lånebetingelser er faktisk rente benyttet i beregningen. For de kortsiktige lånene med flytende rente, som er knyttet opp mot Nibor, benyttes budsjettrenten som en forutsetning. Budsjettrenten benyttes også for å beregne rentekostnaden på rentesikringer. I 2019 er lånefondets renteutgifter beregnet til 154,2 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og en stigende rentekurve. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 58 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med omtrent 43 millioner kroner, fra 228,5 millioner kroner i 2019 til 271,2 millioner kroner i Lånefondets internrente på utlån er på 3,5 prosent. I 2019 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 49,8 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for låneporteføljen per 2.tertial i 2018 er beregnet til 2,44 prosent. Det forventes overskudd i lånefondet i hele

218 økonomiplan perioden, dog antas resultatet å synke utover i perioden som følge av høyere innlånsrente. Lånefondets kontantresultat Kommunale låneopptak må konkurranseutsettes i henhold til offentlige anskaffelsesregelverk. Innkjøpssamarbeidet for kommunesektoren i Buskerud, Telemark og Vestfold forhandlet en ny rammeavtale for kommunale låneopptak våren Drammen kommune er med på denne rammeavtalen og prekvalifiserte tilbydere ble Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og DNB. I tillegg tar lånefondet opp sertifikater og obligasjonslån i markedet. Budsjettert lånebehov/utlån i Lånefondet Forslag til investeringsbudsjett for Drammen bykasse, Drammen Eiendom KF og øvrige kommunale foretak i perioden gir lånerammer som tabellen under viser: Låneramme Drammen Eiendom KF 455,6 489,8 368,2 315,7 Drammen Bykasse 227,0 193,5 149,0 212,7 Drammen Drift 4,9 3,2 3,1 3,1 Drammensbadet 2,0 1,6 1,6 1,6 Drammen Parkering 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 689,5 688,1 521,9 533,1 I tabellen under fremkommer resultatbudsjett for Lånefondet Budsjettet for 2018 er revidert budsjett.

219 Resultatbudsjett for Drammen kommunes lånefond MNOK Inntekter Avdragsinntekter fra: Bykassen 114,5 119,2 124,6 128,0 129,1 Drammen Eiendom KF 100,9 99,9 111,7 124,3 132,5 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 7,2 7,0 6,8 6,5 6,3 Drammen Drift 1,2 1,7 2,2 2,8 2,2 Drammen Parkering 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF 0,7 0,7 0,9 0,9 1,1 224,6 228,5 246,2 262,7 271,2 Renteinntekter fra: Bykassen 80,7 84,7 89,1 90,7 92,6 Drammen Eiendom KF 111,9 111,7 124,6 135,5 143,1 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 7,5 7,3 7,0 6,8 6,6 Drammen Eiendom KF - byggelån 5,1 Drammen Drift 0,2 0,2 0,3 0,4 0,4 Drammen Parkering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 205,5 204,0 221,3 233,7 242,8 Lånefondet: Inntekter totalt 430,2 432,6 467,5 496,4 514,0 Utgifter Avdragsutgifter Beregnet avdrag 224,6 228,5 246,2 262,7 271,2 Renteutgift Til eksterne långivere 150,4 154,2 183,6 203,5 212,1 Lånefondet: Utgifter totalt 375,0 382,8 429,8 466,2 483,3 Resultat Lånefondet (- er underskudd) 55,15 49,78 37,74 30,12 30,72 I tabellen nedenfor fremkommer Lånefondets samlede finansieringsbehov i planperioden :

220 MNOK Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/ , , , , ,9 Ny finansiering 70,7 455,6 489,8 368,2 315,7 Beregnet avdrag 100,9 99,9 111,7 124,3 132,5 Gjeld per 31/ , , , , ,2 Drammen Eiendom KF Gjeld eksterne leieforhold pr. 1/1 217,1 209,9 202,9 196,1 189,6 Beregnet avdrag 7,2 7,0 6,8 6,5 6,3 Gjeld per 31/12 209,9 202,9 196,1 189,6 183,2 Ubrukte lånemidler Gjeld per 1/1 306,7 (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) Ny finansiering -306,7 - Beregnet avdrag Gjeld per 31/12 (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) Bykassen/VA-sektoren Gjeld per 1/ , , , , ,2 Ny finansiering 207,7 227,0 193,5 149,0 212,7 Beregnet avdrag 114,5 119,2 124,6 128,0 129,1 Gjeld per 31/ , , , , ,8 Drammen Drift KF Gjeld per 1/1 4,6 5,9 9,1 10,1 10,32 Ny finansiering 2,5 4,9 3,2 3,1 3,1 Beregnet avdrag 1,2 1, ,2 Gjeld per 31/12 5,9 9,1 10,1 10,3 11,2 Drammen Parkering KF Gjeld per 1/1 0,5 0,5 0,4 0,4 0,3 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gjeld per 31/12 0,5 0,40 0,4 0,3 0,3 Drammensbadet KF Gjeld per 1/1 3,6 4,9 6,2 6,8 7,5 Ny finansiering 2,0 2,0 1,6 1,6 1,6 Beregnet avdrag 0,7 0,7 0,9 0,9 1,1 Gjeld per 31/12 4,9 6,2 6,8 7,5 8,0 Drammen Kjøkken KF Gjeld per 1/ Ny finansiering Beregnet avdrag Gjeld per 31/ Total utlån fra lånefondet 5 600, , , , ,7

221 Vedlegg 2 Hovedoversikter i henhold til budsjettforskriftens 12

222 Økonomiplan for Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Side 2 av 10

223 Økonomiplan for Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan P01 Barnehage P02 Oppvekst P03 Samfunnssikkerhet P04 Byutvikling P05 Helse-, sosial og omsorgstjenester P06 Kultur P07 Ledelse, organisering og styring P08 Kompetanse, markedsføring og næring P09 Idrett, park og natur P10 Politisk styring P11 Vei P12 Grunnskoleopplæring P13 Introduksjonstjenester P14 Vann og avløp P15 Fellesutgifter/ufordelt P16 Sentrale inntekter P17 Overføringer kommunale bedrifter P18 Finansielle poster P19 Årsoppgjørsdisposisjoner P20 Interkommunalt samarbeid Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Side 3 av 10

224 Økonomiplan for Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Side 4 av 10

225 Økonomiplan for Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Programområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum P01 Barnehage P02 Oppvekst P04 Byutvikling P05 Helse-, sosial og omsorgstjenester P06 Kultur P07 Ledelse, organisering og styring P08 Kompetanse, markedsføring og næring P09 Idrett, park og natur P10 Politisk styring P11 Vei P12 Grunnskoleopplæring P13 Introduksjonstjenester P14 Vann og avløp P15 Fellesutgifter/ufordelt P20 Interkommunalt samarbeid Sum Bykassen P01 Barnehage P02 Oppvekst P03 Samfunnssikkerhet P04 Byutvikling P05 Helse-, sosial og omsorgstjenester P06 Kultur P07 Ledelse, organisering og styring P09 Idrett, park og natur P10 Politisk styring P11 Vei P12 Grunnskoleopplæring P13 Introduksjonstjenester P14 Vann og avløp Sum Drammen Eiendom P01 Barnehage P02 Oppvekst P05 Helse-, sosial og omsorgstjenester P06 Kultur P07 Ledelse, organisering og styring P09 Idrett, park og natur P12 Grunnskoleopplæring P15 Fellesutgifter/ufordelt Sum Drammen Drift P15 Fellesutgifter/ufordelt Sum Drammensbadet P01 Barnehage P15 Fellesutgifter/ufordelt Sum Sum investeringer Side 5 av 10

226 Økonomiplan for Beløp i 1000 Finansiering av investeringsprogrammet Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Bykassen Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum Drammen Eiendom Bruk av lånemidler Sum Drammen Drift Bruk av lånemidler Sum Drammen Pakering Sum Drammensbadet Bruk av lånemidler Kompensasjon for merverdiavgift Sum Sum investeringer Side 6 av 10

227 Økonomiplan for Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investering Side 7 av 10

228 Økonomiplan for Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Side 8 av 10

229 Økonomiplan for Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 9 av 10

230 Økonomiplan for Side 10 av 10

231 Vedlegg 3 Drammen Eiendom KF - økonomiplan

232 DRAMMEN KOMMUNE Drammen Eiendom KF ØKONOMIPLAN Styrebehandlet i DEKF Endret etter politisk behandling i Endringer behandlet i styret i Drammen Eiendom Drammen Eiendom KF Ilebergveien 21, 3011 Drammen Pb 450 Brakerøya, 3002 Drammen Tlf Fax drammen.eiendom.kf@drmk.no Org. nr

233 Drammen Eiendom KF Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ØKONOMI DRIFTSBUDSJETT Husleie eksisterende leieforhold Leie fra nye investeringer Husleie fra boliger endret justeringsregler Salg renholdstjenester Andre inntekter DRIFTSKOSTNADER Lønnsutgifter Administrasjonskostnader Innleie av boliger og annen eiendom Eiendomsdrift Vedlikehold Vedlikehold innleide Bo- og servicesentre Finansinntekter Finansutgifter Avskrivninger Avdrag Eieruttak Resultat og kontantstrøm Driftsbudsjett INVESTERINGSBUDSJETT FINANSIERING Salg av eiendom Tilskudd / Tippemidler Mva - kompensasjon Opptjent egenkapital KUNSTNERISK UTSMYKNING OPPGRADERING AV BYGNINGSMASSEN BARNEHAGE Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) Etablering av nye barnehageplasser Oppgradering av uteområder i barnehagene Oppgradering bygningsmassen OPPVEKST Strømsø skole, oppgradering til kontorformål HELSE OG OMSORG Utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene, masterplan for helseknutepunkt Drammensgården (Store Gilhus) Drammen Helsehus relokalisering - Nytt helsehus og legevakt Bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Korsveien 68) Øvre Strandgate Schwartz gate 18, boliger for demente utbedring av setningsskader Kommunale utleieboliger Oppgradering institusjonsbygg Oppgradering boligmassen KULTUR- FRITID Harmonien, utredning konsertsal Drammen Teater og Thunegården - Kjøling Oppgradering bygningsmassen LEDELSE ORGANISASJON OG STYRING Økonomiplan Side 2 av 21

234 Drammen Eiendom KF Oppgradering bygningsmassen IDRETT, PARK, NATUR Marienlyst Multifunksjonshall Åssiden fotballhall, avsetning Oppgradering bygningsmassen UNDERVISNING Brandengen skole - flerbrukshall Brandengen skole skoleutvidelse, nærmiljøsenter og rehabilitering Fjell 2020 Skole, Flerbrukshall og Aktivitetshus Øren skole skoleutvidelse og rehabilitering Aronsløkka skole skoleutvidelse og rehabilitering Børresen ungdomsskole arealtilpasninger og inneklima administrasjon Danvik skole - arealtilpasninger Marienlyst skole kapasitetsøkning/utvidelse, avsetning Fremtidig ungdomsskole på Åskollen Gulskogen skole skoleutvidelse Åskollen skole tilpasninger av paviljong D Oppgradering bygningsmassen Plan for skoleutvikling OPPGRADERING TEKNISKE ANLEGG Ufordelt ramme til teknisk oppgradering UTVIKLING AV EIENDOM Ramme til strategiske kjøp av eiendom Generell investeringsramme Solcelle på offentlige bygg Bevilgninger 2018 som ble overført til Investeringsbudsjett / oversikt Økonomiplan Side 3 av 21

235 Drammen Eiendom KF 1 Innledning Bystyret vedtok i november 2014 ny eierstrategi for Drammen Eiendom KF (DEKF). Eierstrategien bygger i all hovedsak opp under virksomheten slik den har vært drevet tidligere. Økonomiplan for er basert på ytre rammebetingelser som tidligere og forventninger fra eier som ligger nedfelt i eierstrategien. 2 Økonomi 2.1 Driftsbudsjett Husleie eksisterende leieforhold De kommunale husleiene samt husleiene til KF ene, administrasjonskostnadene og eiendomsdrift justeres med deflator som er 2,8 %. Alle andre inntekter og kostnader justeres med 3,0 % som tilsvarer endringene i KPI fra til Dette gjelder både leieforhold i våre egne bygg og innleie-/fremleieforhold. Øvrige inntekter fra boliger og andre private leieforhold følger kontrakt, men har i all hovedsak også KPI-justering Leie fra nye investeringer Nye kommunale leieforhold baseres på en kalkulasjonsrente på 3,5 % og avskrivninger tilpasset investeringens økonomiske levetid, normalt på 2,5 % (40 år) på nye komplette bygg. Der hvor levetiden er lavere, f.eks. nye teknisk utstyr, øker avskrivningssatsen tilsvarende. Avskrivningselementet i husleien beregnes ut fra brutto investering, mens rentedelen beregnes ut fra netto investering. I tillegg beregnes FDV (forvaltning, drift og vedlikeholdskostnad) på kr. 350 kr. pr. m² Husleie fra boliger endret justeringsregler. Det er besluttet at Drammen kommune skal praktisere kostnadsdekkende husleie for utleie boliger. Kostnadsdekkende husleie beregnes ut fra at alle kostnader til eiendomsmassen skal dekkes. Husleien skal justeres i samsvar med kostnadsutvikling i driftskostnader, verdiutvikling på boligmassen og gi en avkastning tilsvarende Norges Banks styringsrente med et tillegg på 2 %. For 2019 vil leieobjektsprisen økes med 1,4 % Salg renholdstjenester. DEKF har ansvar for innkjøp av renhold i Drammen kommune. Renholdet er nå fordelt på tre leverandører, en leverandør som har to roder og to leverandører som har en rode hver, til sammen fire kontrakter Andre inntekter Andre inntekter består hovedsakelig av inntekter fra byggherrefunksjonen med kr. 5,0 mill., salg av energi fra energisentralene på Marienlyst og Landfalløya med kr. 7,5 mill. og driftsavtaler med Parkeringshusene med kr. 1,1 mill Økonomiplan Side 4 av 21

236 Drammen Eiendom KF 2.2 Driftskostnader Lønnsutgifter Lønnskostnadene budsjetteres med kr. 30,3 mill. I dette er inkludert en forventet generell lønnsvekst på ca. 3 % i forhold til Dette ligger noe over kommunens generelle forventede lønnsvekst/deflator (2,8 %). Dette skyldes vårt behov for tilpasninger til et krevende rekrutteringsmarked i vår bransje Administrasjonskostnader. Administrasjonskostnadene justeres for deflator på 2,8 %. I tillegg legges det inn kr. 2,0 mill. til digitalisering av arkiv samt kr. 2,0 mill. til endrede lokaler for DEKF Innleie av boliger og annen eiendom På vegne av kommunen leier DEKF inn en rekke eiendommer fra private utleiere som fremleies til kommunens virksomheter. Kostnadene må sees i sammenheng med leieinntektene. DEKF har begrenset risiko knyttet til disse fremleieforholdene, da innleiearealene i all vesentlighet er fremleiet med tilsvarende avtalevilkår. DEKF beregner et forvaltningshonorar på 1,0 % av leiebeløpet, men maks kr ,-. I alle leieforhold har leietaker et ansvar for indre vedlikehold, i løpet av en leieperiode kan dette bli et betydelig beløp. Dette er ikke medtatt i kommunens ordinære budsjetter men belastes den enkelte virksomhets budsjett, som oftest ved utflytting. Det kan være mer hensiktsmessig at dette vedlikeholdet utføres jevnt i leieperioden for på den måten oppnå best mulig arbeidsforhold for de som benytter arealene. DEKF vil frem til neste års budsjett se på omfanget av dette og komme med en modell for gjennomføring Eiendomsdrift Eiendomsdrift holdes på nåværende nivå med justering for deflator 2,8 % Vedlikehold Vedlikehold holdes på nåværende nivå med justering for byggekostnadsindeks 3,0 % Vedlikehold innleide Bo- og servicesentre Drammen kommune har innleie av 3 sykehjem. Losjeplassen, Hamborgstrøm og Saniteten. Disse forvaltes via DEKF. I leien tas det ikke høyde for leietakers ansvar for indre vedlikehold. Dette har blitt håndtert over virksomhetenes driftsbudsjett. Leieavtalene på 2 av sykehjemmene har såkalte renteklausuler. P.g.a lavt rentenivå er leien redusert med samlet ca. kr. 1,5 mill. pr. år. Denne innsparingen holdes igjen i DEKF, uten at leien til virksomhetene reduseres. Beløpet avsettes til å dekke ansvaret for indre vedlikehold vil være siste året med denne muligheten Finansinntekter Det budsjetteres med renteinntekter på kr. 1,7 mill. i 2019, som er uendret fra Finansutgifter DEKF opptar lån via kommunens lånefond. Renter og avdrag er beregnet ut fra beregnet gjeld pr , fratrukket avdrag gjennom året. Nye kommunale leieforhold baseres på Økonomiplan Side 5 av 21

237 Drammen Eiendom KF en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Rentekostnadene budsjetteres for 2019 på i alt kr. 129,4 mill Avskrivninger DEKF fører regnskap etter regnskapslovens prinsipper, og avskriver eiendelene lineært. Dette innebærer at bygningsmassen i hovedsak avskrives med 2,5 %, det vil si en levetid på 40 år. For 2019 er avskrivningene beregnet til kr. 132,3 mill., en økning på ca. kr. 10,7 mill. fra 2018 som skyldes nye ferdigstilte prosjekter Avdrag DEKF tar opp lån i kommunens lånefond som på sin side låner inn fra banker og kredittinstitusjoner. Lånefondet og dermed DEKF følger kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag på lån. I dette ligger at lånenes gjenværende løpetid ikke kan overstige gjenværende levetid på kommunens samlede eiendeler. DEKF beregner å nedbetale lån basert på en levetid på eiendelene på ca. 28 år, noe som innebærer beregnede avdrag på omkring kr. 120,1 mill. i Eieruttak Drammen kommune henter ut avkastning fra DEKF gjennom årlige eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap. Eieruttaket er i 2019 budsjettert til kr. 77,6 mill., som er oppjustert med kommunal deflator på 2,8 % (kr. 2,1 mill.) Resultat og kontantstrøm Resultat før salg av eiendom budsjetteres med kr. 67,7 mill. som er en reduksjon fra 2018 på kr. 4,9 mill. Av resultatet er det som nevnt lagt til grunn et eieruttak på kr. 77,6 mill. Etter betaling eieruttak og avdrag vil kontantstrøm før salg være på kr. 2,3 mill. Alle kapitalinntekter fra salg benyttes til finansiering av nye investeringer Økonomiplan Side 6 av 21

238 Drammen Eiendom KF Driftsbudsjett 2019 DRIFTSBUDSJETT 2018 Drammen Eiendom KF Budsj Budsj Endring Endring % Andel KPI/defl. DRIFTSINNTEKTER Kommunale husleieinntekter 414,7 445,8 31,1 7,0 % 12,5 Eksterne leieinntekter 72,3 77,0 4,7 6,1 % 2,3 Leieinntekt boliger 104,4 107,5 3,1 2,9 % Salg renholdstjenester 42,7 43,8 1,1 2,6 % Andre Inntekter 12,2 14,3 2,1 14,7 % 0,4 SUM DRIFTSINNTEKTER 646,4 688,5 42,1 6,1 % 15,2 - DRIFTSUTGIFTER - Lønnskostnader 29,7 30,3 0,7 2,2 % 0,9 Administrasjonskostnader 4,8 8,9 4,1 45,9 % 0,2 Innleiekostnader 145,0 156,2 11,2 7,2 % 4,7 Innkjøp renhold 41,5 41,9 0,3 0,8 % 1,3 Eiendomsdrift 64,5 72,0 7,5 10,5 % 2,0 Vedlikehold 48,6 51,1 2,5 5,0 % 1,5 Tap på fordringer (7830, 7831, 7835) 0,5 0,5-0,0 % 0,0 Avskrivninger 121,6 132,3 10,7 8,1 % SUM DRIFTSUTGIFTER 456,2 493,2 37,0 7,5 % 10,7 DRIFTSRESULTAT 190,2 195,3 5,1 2,6 % 5,9 - Finansinntekter 1,7 1,7 0,0 0,0 % Finansutgifter 119,3 129,4 10,0 7,8 % SUM FINANS 117,6 127,6 10,0 7,9 % - RESULTAT før Eiendomssalg 72,6 67,7 (4,9) - Inntekter fra salg av eiendom 33,0 23,0 (10,0) Bokført verdi solgte eiendommer 10,0 10,0 0,0 0,0 % Kostnader ved salg av eiendommer RESULTAT SALG EIENDOM 23,0 13,0 (10,0) - Forsikringsoppgjør NETTO RESULTAT 95,6 80,7 (14,9) Kontanstrøm Kontantstrøm før salg 200,0 Avdrag 120,1 Eieruttak 77,6 Netto kontantstrøm 2, Økonomiplan Side 7 av 21

239 Drammen Eiendom KF 3 Investeringsbudsjett Investeringsbudsjettet til DEKF gjenspeiler det behov Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Alle investeringer blir initiert etter bestillinger fra basisorganisasjon og Bystyret. Noen av investeringsforslagene i herværende budsjett kan derfor bli endret i forbindelse med bystyrets behandling og prioriteringer. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen mot slutten av dokumentet. Det er viktig å påpeke at planlegging og prosjektering kan være i forskjellige faser for de ulike investeringstiltakene. Noe er på skissestadiet, mens andre kan være grundigere gjennomgått og prosjektert. Investeringsbeløpene må derfor normalt kvalitetssikres og endelige rammer for utbyggingen kan ikke fastsettes før entreprisekonkurranse er gjennomført. For prosjekter på skisse- og idestadiet hvor planlagt oppstart ved byggeplassen ligger mer enn 2 år frem i tid vil det normalt kun angis foreløpige avsetninger. Endelig investeringsramme fastlegges under forprosjekt og reguleringsarbeid/ byggesaksbehandling. Investeringsrammen vil justeres for prisstigning ved oppstart entreprise. Prosjekter som starter i 2019 blir justert med byggeprisvekst på 3,0 %. Dette er fra Byggekostnadsutviklingen pr , som Prognosesenteret AS har utarbeidet for Undervisningsbygg, AFK-Eiendom, Bærum Kommune Eiendom og DEKF. Alle investeringer budsjetteres med brutto investering. Det vil si inkl. mva. Mvakompensasjon og eventuelle tilskudd føres som finansiering. 3.1 Finansiering DEKF har i hovedsak 5 kilder til finansiering: låneopptak via kommunes lånefond, tilskudd, refusjon merverdiavgift, egenfinansiering ved salg av eiendom eller bruk av opptjent egenkapital. For DEKF vil salg av eiendom normalt innebære at leieinntekter knyttet til eiendommen bortfaller. Det er derfor avgjørende at midlene blir satt inn i prosjekter som kan gi samme avkastning som er nødvendig for å dekke rente og avdragsutgifter som fortsatt løper. Eiendomssalgene i kommende periode må sees i sammenheng med de store kravene til eiendomssalg som videreføres fra tidligere økonomiplaner Salg av eiendom Salg av eiendom er en kilde til egenfinansiering av investeringer. I gjeldende økonomiplan budsjetteres det med salg av eiendom ekskl. bolig på kr. 3,0 mill. pr år i perioden. Det er knyttet stor usikkerhet til endelige salgsbeløp. Det foreslås dessuten at prosjekt Leie til Eie videreføres. Det innebærer at det blir gjennomført salg av boliger til beboere, men hvor forutsetningen vil være at salgsmidlene skal gå til nye kjøp. Det foreslås avsatt en ramme på kr. 20,0 mill. pr. år til dette formålet. I tillegg planlegges det salg av Ruud gård på Kongsberg, samt enkelte eiendommer fra Vestfoldbane prosjektet. Alt salg av eiendom som måtte gjennomføres går til finansiering av nye investeringer. Salg av eiendommer fra Vestfoldbanen vil ikke generere vesentlig overskudd da disse enten overføres Bane Nor til bokført verdi eller selges i det åpne markedet og verdi endringen etter oppkjøp er begrenset Tilskudd / Tippemidler I forslaget til investeringsbudsjett legges det til grunn tilskudd fra Husbanken til kjøp av boliger (20 % av investeringen). Til bygging av flerbrukshaller forutsettes prosjektene å Økonomiplan Side 8 av 21

240 Drammen Eiendom KF tilpasse seg regelverk for å motta optimalt tilskudd fra tippemidler. Pt. beregnes tilskuddet til kr. 10,0 mill. pr. hall Mva - kompensasjon Opparbeidet mva-kompensasjon fra investeringer benyttes til finansiering av investeringer. I investeringsbudsjettet føres brutto investering, mens opparbeidet mvakompensasjon føres som finansiering Opptjent egenkapital DEKF har gjennom positive resultater opparbeidet en solid egenkapital og også tilfredsstillende likviditet. Det er naturlig at egenkapitalen benyttes til å finansiere investeringer for å unngå låneopptak. 3.2 Kunstnerisk Utsmykning Bystyret har vedtatt at det for byggeprosjekter skal avsettes 2 % av investeringsbeløpet til et fond for kunstnerisk utsmykning. Ordningen begrenser seg til bygninger med publikumsformål dog ikke idrettsanlegg. Avsetningen er dessuten begrenset oppad til kr. 2,0 mill. pr. nybygg og kr. 0,5 mill. ved oppgradering. Fondet skal disponeres av en kunst-/ tverrfaglig arbeidsgruppe og forvaltes av DEKF. 3.3 Oppgradering av bygningsmassen Eiendommene krever løpende investeringer for å opprettholde en tidsmessig standard som erstatning for avskrivninger for slit og elde. Det er derfor foreslått investeringsmidler til oppgradering av eiendomsmassen innenfor de ulike programområdene. Ettersom dette er mindre reinvesteringer som ikke er nye tiltak initiert fra leietakerne belastes ikke disse med nye husleier. Disse midlene prioriteres av DEKF ut fra faglige vurderinger. For enkelte programområder inneholder oppgraderingsposten i tillegg tiltak som initieres av leietakerne for ombygginger og endret funksjonalitet. Denne delen blir belastet med husleie. 3.4 Barnehage Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) Som følge av byggingen av nytt Aktivitetshus/flerbrukshall på Fjell, vil Fjellhagen barnehage reetableres i dagens bydelshus. Arealene skal rehabiliteres og tilrettelegges for samlokalisert drift av barnehage og Fjell Helsestasjon, mens øvrige funksjoner som pr. nå er lokalisert i bydelshuset flyttes i Aktivitetshuset. Prosjektering igangsettes i 2018 og gjennomføring av bygningsmessige arbeider vil starte opp etter ferdigstillelse av Aktivitetshuset (sommer 2019). I mellomtiden vil Fjellhagen barnehage fortsette driften i dagens lokaler mens Aktivitetshuset er under bygging. Økonomi: Det er avsatt kr. 36,0 mill. ekskl. inventar og utstyr til prosjektet. Avsetningen tar utgangspunkt i omfattende innvendig rehabilitering av bygget, totalt m 2 samt tilrettelegging av barnehagens uteområde. Avsetningen vil måtte justeres iht. prosjektinnhold etter gjennomført forprosjekt Økonomiplan Side 9 av 21

241 Drammen Eiendom KF Etablering av nye barnehageplasser Skole- og barnehagebehovsanalysen viser at det er Strømsø inntaksområde som kan forvente den størst økningen i barnetall. Arbeidet med å finne barnehagetomter har pågått i løpet av 2017/18. og har fokusert både på å finne tomter i det private markedet og på utredning av aktuelle tomter som allerede er i kommunalt eierskap. Sonderingsarbeidet mot det private markedet har foreløpig ikke gitt resultater. I tillegg vurderes dette også som et kostnadskrevende alternativ, pga. av høye tomtekostnader i sentrum av Drammen. Som aktuell for det videre arbeidet utpekes to kommunale barnehagetomter: - Gulskogen vest tomt er allerede regulert til barnehageformål - Marienlyst barnehage eksisterende barnehage kan utvides ved å justere dagens tomtegrenser mot de arealene som ligger i utkanten av utebadeanlegget ved Drammensbadet. Tomt er foreløpig ikke regulert men lokaliseringen er veldig gunstig i forhold til forventet behov. I tillegg vurderes det som fordelaktig å øke kapasiteten for dagens barnehage som har pr. i dag kun 21 plasser og er for liten for å kunne tilby en effektiv drift av virksomheten. DEKF anbefaler at det igangsettes regulering av tomten ved Marienlyst barnehage for å kunne etablere en ny og større barnehage. Reguleringsarbeidet må planlegges i samråd med Byplan/Byprosjekter. Tilbakemeldingene fra Byplan/Byprosjekter er at dette arbeidet tidligst kan starte opp 2. halvår 2019, og med en normal saksbehandlingstid på en reguleringsplan vil byggesøknad tidligst kunne sendes inn 2. halvår 2021 med dertil oppstart av byggearbeider i årsskifte 2021/22. Det anbefales videre oppstart av planlegging av barnehage på regulert tomt Gulskogen vest, som backup til Marienlyst-alternativet. Økonomi: Det er i økonomiplan avsatt totalt kr. 47,0 mill. til etablering av ny barnehageplass i perioden. Dersom ikke kommunale tomter kan benyttes, må midler til tomtekjøp også innarbeides Oppgradering av uteområder i barnehagene Uteområder i flere kommunale barnehager skal oppgraderes. Løsninger skal utvikles i samråd med brukerne. For ferdig anlegg legges det til grunn at drift og vedlikehold håndteres iht. dagens ordning hvor DEKF har ansvar for uteområdet unntatt lekeapparater. Økonomi: Det er bevilget kr. 2,0 mill. i Bruk av investeringsmidlene avklares løpende med virksomhetene Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 5,0 mill. i 2019, kr. 4,0 mill. i 2020 og deretter kr. 2,0 mill. hvert år til generell oppgradering av barnehagene i økonomiplanperioden. I 2019 og 2020 er også etablering av nye uteboder / skjerming for barnevogner med (totalt kr. 5,0 mill.) Økonomiplan Side 10 av 21

242 Drammen Eiendom KF 3.5 Oppvekst Strømsø skole, oppgradering til kontorformål Strømsø skole er under ombygging og oppgradering til kontorformål, for Senter for oppvekst. Byggeprosjektet omfatter hovedbygning, tidligere fagbygg og tidligere rektorbolig. Økonomi: I Økonomiplan er det avsatt en investeringsramme på kr. 114,9 mill. (inkl. mva) for gjennomføring av prosjektet. Investeringsrammen ble i 1. tertial 2018 anbefalt økt til kr. 124,5 mill. i ØKP I tillegg forventes rehabiliteringskostnader på fasader og tak på ca. kr. 10,0 mill., som finansieres innenfor investeringsrammer for vedlikehold og generelle rammer. 3.6 Helse og Omsorg Utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene, masterplan for helseknutepunkt Helseknutepunktene skal utvikles frem mot Rekkefølgen på utviklingen vil bli løpende vurdert på bakgrunn av befolkningsutvikling, planlagt byutvikling, kontraktslengde på innleide bygg, kommunens økonomi og handlingsregelen for investeringer. Eksterne rådgivere er tilknyttet utbyggingsplanleggingen og arbeidet er igangsatt i Økonomi: I Økonomiplan er det foretatt en avsetning på kr. 12,5 mill. for utvikling av en overordnet utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene. Planleggingsarbeidet er i hovedsak avsluttet i 2. tertial. Sluttrapportering i 3. tertial. Åskollen HOD - helseknutepunkt Økonomi: For å utvikle Åskollen HOD til et helseknutepunkt foreslås det en avsetning på kr. 266,0 mill. til prosjektering og bygging i planperioden. Samlet investering utgjør kr. 275 mill. Prosjektet omfatter nye fellesarealer og funksjoner samt delvis rehabilitering/ombygging. Eksisterende kommunale boliger i Helleristningen oppgraderes til trygghetsboliger med heldøgns bemanning og knyttes til helseknutepunktet. Det forventes en gjennomføringsfase på ca. tre år. Åssiden HOD helseknutepunkt Økonomi: Totalkostnaden for nye Åssiden HOD anslås foreløpig til kr. 443,0 mill. og forventes en gjennomføringsfase på ca. fem år. Eventuelle kostnader til kjøp av tomt er ikke medtatt i de foreløpige kostnadsestimater. Prosjektering fremtidige helseknutepunkt For å starte arbeidet med å utvikle det 3. HOD til et helseknutepunkt foreslås det en avsetning på kr. 308,0 mill. til planlegging, prosjektering og gjennomføring i planperioden, for fullfinansiering i kommende økonomiplaner. Mulig oppstart kan skje fra Planlegging av øvrige HOD er innarbeides fortløpende i kommende økonomiplaner Drammensgården (Store Gilhus) DEKF eier Store Gilhus gård i Lier kommune. Eiendommen benyttes i dag til lager/verksted for VNI. Fremtidige planer for videre bruk omfatter etablering av et medikamentfritt, arbeidsrettet rehabiliteringssenter for personer som har overvunnet rusavhengighet Økonomiplan Side 11 av 21

243 Drammen Eiendom KF Som første fase i prosjektet er det planlagt inntil 10 boenheter samt tilhørende fellesfunksjoner i hovedbygg og sidefløy. Det er også behov for oppgradering av sanitærforhold og kontor/administrasjonslokaler for å tilfredsstille Arbeidstilsynets krav ved etablering av arbeidsplasser på gården. Etablering av ytterligere boenheter vil trolig utløse omregulering og må ses i et lengere perspektiv. Alle bygningene på Gilhus er verdivurdert i temaplanen for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune. Anleggets kulturmiljø er vurdert til å ha høy verneverdi (verneklasse B), mens bolighuset med sidefløyen er vurdert til å ha svært høy verneverdi (verneklasse A). Rehabiliteringsarbeidene må ta hensyn til det. Økonomi: Det er i ØKP avsatt totalt kr. 45,0 mill. til tiltaket. Investeringsrammen foreslåes opprettholdt Drammen Helsehus relokalisering - Nytt helsehus og legevakt Økonomi: Det er avsatt kr. 1,0 mill. i prosjekteringsmidler i 2018, kr. 3.0 mill. i 2019, kr. 5.0 mill. i 2020, kr. 10,0 mill. i 2021 og kr 15,0 mill. i 2022 til sammen kr. 34,0 mill. Arbeidet er igangsatt Bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Korsveien 68) Korsveien 68 ble totalskadet i brann i 2013 og DEKF har utarbeidet flere forslag til løsninger for gjenoppbygging, både som utleieboliger og bofellesskap. Forsikringssummen er utbetalt. DEKF ønsker derfor å iverksette et prosjekt for gjenoppbygging av eiendommen med botilbud etter nærmere vurdering av eiendommens kapasitet og etterspørsel av botilbud. Økonomi: Det er avsatt kr. 21,0 mill., kr. 1.0 mill. i 2018, kr mill. i 2019 og kr. 10,0 mill Arbeidet er ikke igangsatt Øvre Strandgate Bygningen skal oppgraderes og ombygges til kontorformål for Helse og Sosial, avdeling psykisk helse- og rusarbeid. Økonomi: Antatt kostnad på tiltaket er ca. kr. 10,0 mill Schwartz gate 18, boliger for demente utbedring av setningsskader Bygget i Schwartzgate ble ferdigstilt sommeren I slutten av 2016 har man konstatert setningsskader i byggets 1 etg. Skadene forklares med de svært vanskelige grunnforhold i området og det er nødvendig med forholdsvis omfattende rehabiliteringsarbeider. Det økonomiske ansvaret deles mellom prosjektets totalentreprenør og Drammen Eiendom. Økonomi: Endelig omfang vil først kunne avklares under gjennomføring og kostnader vil føres etter åpen bok prinsippet. Det foreslås avsatt kr. 7,0 mill. for gjennomføring av utbedringsarbeidene Økonomiplan Side 12 av 21

244 Drammen Eiendom KF Kommunale utleieboliger Ny boligsosial handlingsplan gir føringer for DEKF s investeringer og aktivitet innenfor boligområdet. Økonomi: Det er avsatt kr. 50,0 mill., kr. 5.0 mill. i 2019, kr mill. i 2020, kr mill. i 2021 og kr mill. i Oppgradering institusjonsbygg Årlig investeringsramme på kr. 6,0 mill. foreslås videreført i perioden. hvorav kr. 4,0 mill. ikke gir husleie Oppgradering boligmassen Det avsettes kr. 8,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen for å dekke slit og elde. 3.7 Kultur- fritid Harmonien, utredning konsertsal Bygningsmassen er preget av alder og det regnes med at rehabiliteringsarbeider blir nødvending i løpet av de neste årene. Man har allerede gjennomført flere utredninger for videreutvikling av Harmonien (sist i 2017). Her har man hatt fokus på å kartlegge muligheter og begrensninger i eksisterende bygningsmasse, samt kostnadsestimater for en eventuell rehabilitering. Videre arbeid i prosjektet vil først og fremst være avhengig av konkrete føringer i forhold til brukerbehov, ambisjonsnivå og økonomiske rammer. Finansieringsmodeller og økonomi i drift er elementer som må utredes nærmere Drammen Teater og Thunegården - Kjøling. Drammen Teater har hatt store utfordringer grunnet mangel på kjøling i mange år. I Thunegården hvor nå staben er samlokalisert er det også viktig med kjøling og temperaturen om sommeren kan raskt overstige ønskede grenser. Det foreslås at det installeres kjøling for å sikre et godt inneklima for besøkende og de ansatte hos Drammen Scener as. Beløpet vil medføre økt husleie for Drammen Scener as. Økonomi: Det avsettes kr. 5,0 mill. til installasjon av kjøling Oppgradering bygningsmassen Det foreslås avsatt kr. 1,0 mill. hvert år i perioden til generell oppgradering av bygningsmassen innenfor kultur og fritid. 3.8 Ledelse Organisasjon og Styring Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 1,0 mill. hvert år i perioden til generell oppgradering av bygningsmassen. 3.9 Idrett, Park, Natur Økonomiplan Side 13 av 21

245 Drammen Eiendom KF Marienlyst Multifunksjonshall Vedtatt utredning av multifunksjonshall er gjennomført. Videre prosjektprosess tilpasses pågående reguleringsarbeid Økonomi: Det er foreløpig antatt gjennomføring i Total investering kr. 367,0 mill., tilsvarer alternativet med tilskuerkapasitet på 8 000, jfr. bystyrets vedtak Kostnads-estimatet er fra 2014 og må kvalitetssikres/prisjusteres når videre prosjektering iverksettes Åssiden fotballhall, avsetning Fotballhall på Åssiden er budsjettert med en avsetning på kr. 62,0 mill. Reguleringsprosess pågår og forprosjekt er igangsatt, i dialog med brukerinteressene VNI, Drammen Idrettsråd og Åssiden IF. Prosess planlegges med mål om ferdigstillelse januar Økonomi: Investering på kr. 1.0 mill. i 2017, kr i 2018 og kr i Anbefales økt til kr. 66,0 mill. pga. økte kostnader til regulering mv Oppgradering bygningsmassen Det foreslås avsatt kr. 4,0 mill. pr. år i perioden, til generell oppgradering av bygningsmassen Undervisning Brandengen skole - flerbrukshall Brandengen skole flerbrukshall er under bygging, med forventet ferdigstillelse mars/april Økonomi: kr 62,8 mill. eks. inventar og utstyr Brandengen skole skoleutvidelse, nærmiljøsenter og rehabilitering Brandengen skole har behov for nye undervisningsarealer. Forprosjekt for skoleutvidelse og rehabilitering er utført høsten Det planlegges at skoleutvidelsen skal kunne bygges i direkte forlengelse av byggefasen for flerbrukshallen, fra mai 2019 til august Det er etablert midlertidige skolepaviljonger for elevene mens prosjektet pågår. Økonomi: I økonomiplan anbefales det avsatt kr. 258,0 mill. til nybygg skoleutvidelse og rehabilitering mv., basert på en på et estimert arealbehov samlet på m 2 BTA inkl. nærmiljøsenter. Det er signalisert behov for en utvidelse av arealer og tiltak som skal omfattes av prosjektet. Dette oppsummeres med: a) Nybygg skoleutvidelse på 2000 m2 brutto, samt et nærmiljøsenter på 1000 m 2 med samlokalisering av alle elever i velkomstklasser på barneskoletrinnet i Drammen. Det skal erstatte dagens tilbud for velkomstklasser på Fjell og Gulskogen og samle kompetanse og tidlig innsats på språk, trygghet og grunnleggende ferdigheter på ett sted. b) Den nye skoleutvidelsen krever utvidet kapasitet og oppgradering av fasiliteter for ansatte/lærere iht. Arbeidstilsynets krav. Omdisponering av undervisningsrom i eks. skolebygg krever også en forbedring av toalettforhold i eksisterende skole Økonomiplan Side 14 av 21

246 Drammen Eiendom KF c) Den gamle sidebygningen med gymsal og sløyd/musikkrom trenger rehabilitering og ønskes oppgradert til et kreativt verksted der den tidligere gymsalen blir et samlingsrom for skolen og musikkøvingslokale etter skoletid. Øvrige rom tilrettelegges for kunst- og håndverksfag. d) I tillegg er det i regulering/utbyggingsavtale for Brandengen skole krav om det anlegges et utomhus aktivitetsanlegg rundt den nye skolen og flerbrukshallen. e) Tomteerverv og miljøsanering av den nye skoletomten inngår i investeringsrammen. Øvrige investeringer som følge av reguleringsplan og utbyggingsavtale, slik som opparbeidelse av fortau, oppgradering av gater osv. foreslås samordnet med Byprosjekter og planer om VA-sanering for mest mulig koordinert gjennomføring. Omfanget av rehabilitering av eksisterende lokaler i bestående skolebygg, punkt b og c, er ikke prosjektert ut, men foreløpig estimert til kr ,-, endelig kostnadsrammer må fremlegges når planene er gjennomarbeidet Fjell 2020 Skole, Flerbrukshall og Aktivitetshus Prosjektet Fjell 2020 omfatter rehabilitering og utvidelse av Fjell skole samt etablering av nytt flerbrukshall og aktivitetshus. Midlertidige undervisningsarealer (skolemoduler) er etablert for å sikre skoledriften i byggetiden. Skolen er dimensjonert som en 4 parallell skole, med 28 klasserom, to av de eldre skolepaviljongene skal rives og et øst/vest orientert nybygg skal skape et sammenhengende skoleanlegg med åpne og godt fungerende uteområder. Flerbrukshall og aktivitetshus etableres på øvre Fjell platå med direkte tilknytning til torget og inkluderer arealer for «Arena Fjell» (bydelsbibliotek, ungdomsklubb og bydelsaktiviteter) samt flerbrukshall med garderober. Byggestart har vært høsten 2017 og byggingen er godt i gang. Det regnes med at flerbrukshall/ aktivitetshus vil ferdigstilles sommeren 2019 og skolebygget til årsskiftet Rehabiliteringsarbeider ved gml. gymsal og utearealene vil være ferdig i løpet av Økonomi: I økonomiplan 2018 er det bevilget en investeringsramme på totalt kr. 359,0 mill. for gjennomføring av tiltakene. Investeringen inkluderer ikke kostnader for inventar og utstyr Øren skole skoleutvidelse og rehabilitering Prosjektet omfatter nybygg på m 2, rehabilitering/ombygging i eksisterende bygg for å tilfredsstille nye krav, kunstnerisk utsmykning og rivning/sanering av gymsal. Etablering av nybygget forventes ferdigstilt i november 2018 og rehabiliteringsarbeider i eks. skolebygg innen Utomhus arbeider og fjerning av modulbygg øst for skolen skal stå ferdig våren Økonomi: For Øren skole er det i økonomiplan fastsatt en kostnadsramme for skoleutvidelsen på kr. 97,0 mill. Inventar og utstyr er ikke inkludert i totalrammen Aronsløkka skole skoleutvidelse og rehabilitering Skolen har behov for utvidelse på grunn av økt elevtall og til generell forbedring av mange av skolens funksjoner som spesialrom og lokaler for personale. DEKF har siden høsten Økonomiplan Side 15 av 21

247 Drammen Eiendom KF 2016 arbeidet med løsningsforslag for nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Skisseprosjekt for skoleutvidelse er ferdigstilt i 2017, som grunnlag for planlagt byggestart i Økonomi: Det er i økonomiplan avsatt en investeringsramme på kr. 203,0 mill. for Aronsløkka skole eks flerbrukshall men inkl dobbel gymsal. For kroppsøvingslokaler er det utredet flere alternativer. Beholde dagens gymsal (kr. 10 mill.), ny dobbel gymsal (kr. 35,0 mill.), ny flerbrukshall (kr. 60,0 mill.). Investeringsrammen omfatter dobbel gymsal, men det er gitt klare politiske signaler om etablering av ny flerbrukshall. Det er anbefalt avsatt kr 4 mill. i 2019 til reguleringsprosess og forprosjekt for skoleutvidelse og flerbrukshall. Inventar og utstyr er ikke inkludert i totalrammen Børresen ungdomsskole arealtilpasninger og inneklima administrasjon Det skal gjennomføres arealtilpasninger i elevarealer og inneklimatiltak i administrasjonsbygg i perioden Iht. gjeldende arealnormer for skolebygg har Børresen skole en overkapasitet på fellesarealer. De kan utnyttes bedre til undervisning ved omdisponering av enkelte funksjoner for å styrke ordinære undervisningsrom og øke størrelsen på disse. Det forventes at oppgradering av lokaler kan starte 3. tertial 2017 så sant man finner løsninger for midlertidige lokaler. Det er gjennomført mulighetsstudie som viser at bygningsmessige tiltak/ombygginger kan gjøres innenfor eksisterende bygningsmasse, som sikrer det antall klasserom som er nødvendig i henhold til skolebehovsanalysen (15 klasserom). Økonomi: Det er i økonomiplan avsatt en investeringsramme på kr. 32,0 mill. Inventar og utstyr er ikke inkludert i investeringsrammen. Kostnader med planlagte løsninger øker med kr. 5,0 mill. i forhold til økonomiplan I tillegg vil det påløpe 1-2 mill. i leie av midlertidig modulbygg i byggeperioden på 2 år Danvik skole - arealtilpasninger Tiltakene omfatter flytting av garderobeløsninger som sikrer mer plass til undervisningsrom i tillegg til utvikling av et SFO/læringsareal i skolens glassfoaje i 1. etasje. Den kan utnyttes bedre og avlaste resten av bygningen. Økonomi: Det er avsatt kr. 2,5 mill. til planlegging og prosjektering av tiltak i 2017/2018 for å følge opp mulighetsstudien fra Prosjektet utsettes til neste økonomiplanperiode Marienlyst skole kapasitetsøkning/utvidelse, avsetning Marienlyst ungdomsskole har kapasitetsutfordringer som krever utvidelse. Skolen er dimensjonert som en 6 parallell skole (18 klasserom/ 540 elever) og den siste skolebehovsanalysen indikerer en elevtallsvekst som tilsvarer en 8- parallell skole fom 2021 og en 9 parallell skole etter Samtidig må behov for skoleutvidelsen ses i sammenheng med planlagt utvikling for hele skolekretsen (bl.a. ny planlagt ungdomsskole på Åskollen/ Knive/ Lolland). Ut fra en helhetsvurdering har administrasjonen i DK angitt at Marienlyst skole må dimensjoneres som en 8 parallell skole. Utarbeidet romprogram viser et arealbehov på ca m 2 som medtar undervisningsarealer for ett trinn (dvs. 8 klasserom med tilhørende fasiliteter - grupperom, lærerarbeidsplasser, osv.) samt areal for velkomstklasser (ungdomsskole elever) (ca. 100 m 2 ) og nødvendig arealutvidelse for spesialrom og fellesfunksjoner. Etter utvidelse har Marienlyst skole kapasitet som en 8-parallell skole Økonomiplan Side 16 av 21

248 Drammen Eiendom KF I løpet av 2018 har man jobbet med flere utvidelsesalternativer, både med og uten tilknytning til Marienlyst stadion. Det sistnevnte vurderes som en løsning som er mer kostnadseffektiv og enklere å realisere. Nybygget foreslås etablert som et tilbygg til eksisterende skole. Dette av hensyn til funksjonalitet og fleksibilitet for skoledriften. Samtidig tilstrebes en begrensning av tiltak i eksisterende bygg. Konkurranseutlysning kan gjennomføres desember 2018 og prosjektet har som mål å jobbe mot en ferdigstillelse av nybygget til skolestart i august Dette er en veldig stram fremdrift og det må tas forbehold om usikkerheter knyttet til konkurransegjennomføring, entreprisemarkedet og byggetid. Økonomi: Investeringsbehovet estimeres til kr. 225,0 mill. Kostnadsanslaget tar utgangspunkt i erfaringstall og forutsetter at inngrep i eksisterende bygg begrenses kun til de tiltakene som er nødvendig for å sikre god teknisk funksjonalitet. Inventar og utstyr er ikke inkludert. Midlertidige løsninger: Tidligere signalisert behov for etablering av midlertidige skolepaviljonger må ses i sammenheng med fremdriften for planlagt utbygging. Foreløpig vurderes det at midlertidige løsninger ikke blir nødvendig hvis utbyggingen igangsettes relativt raskt Fremtidig ungdomsskole på Åskollen Utviklingsplan for skolebygg (Cowi 2016) peker på et behov for vesentlig utvidelse av kapasiteten på ungdomstrinnet på Strømsø. På sikt kan det regnes med at en ny ungdomsskole må etableres på Åskollen. Ved utbygging av 8-parallell på Marienlyst skole, må Åskollen ungdomsskole etter prognosene senest være ferdigstilt senest i Tomteerverv og regulering av aktuell tomt er bestilt i ØKP Alternative tomter på Knive, Lolland og ved Åskollen skole er vurdert i løpet av Det anbefales å igangsette reguleringsarbeidet på tomten som ligger ved dagens skole. Parallelt må det utarbeides mulighetsanalyser og avklaringer vedr. kapasitet og dimensjonering av skolen og arealer for kroppsøving. Videre må det jobbes med nødvendige erstatningsarealer i Lolland/Knive området til opparbeidelse av fotballbane, som erstatning for arealer den nye skolen vil beslaglegge på dagens tomt. Økonomi: Det foreslåes avsatt 3,0 mill. til utredning av ny ungdomsskole i Foreløpige kostnadsvurderinger anslår at investeringsbehov for en 4 parallell ungdomsskole samt flerbrukshall kan estimeres til kr. 270,0 mill Gulskogen skole skoleutvidelse Utviklingsplan for skolebygg (Cowi 2016) peker på en markant økning i antall elever i for de to barneskolene på Gulskogen (Gulskogen og Rødskog). I tillegg blir det en markant elevtallsøkning for ungdomstrinnet ved Gulskogen skole. Rødskog skole opererer på kapasitetsgrensen men behov for utvidelse må vurderes først i forbindelse med nye utbyggingsområder på Gulskogen. DEKF har foreløpig ikke mottatt signaler om å jobbe videre med dette Økonomiplan Side 17 av 21

249 Drammen Eiendom KF Gulskogen skole kan utvides til å ta imot forventet elevtallsøkning. Byggetomt på nordsiden av eksisterende bygg er avklart våren 2017 ved tomteerverv/makeskifte som en følge av med regulering for Sundland. Et nybygg på nordsiden av eksisterende bygg. vil øke skolens kapasitet fra 2 til 3 parallell for barnetrinnet og fra 3 til 4/5 parallell for ungdomstrinnet. Økonomi: I ØKP 2018 har man avsatt kr. 3,0 mill. til utvidelse av eksisterende modulbygg ved Rødskog skole i Avsetningen er fremskyndet til 2018 i forbindelse med budsjettjusteringene i 1. tertial Utvidelse av Gulskogen skole var tidligere planlagt for perioden med en avsetning i på totalt kr. 255,0 mill. Avsetningen foreslås videreført Åskollen skole tilpasninger av paviljong D Bygg D ved Åskollen skole ble bygget 1994 og inneholder 4 klasserom. For å tilpasse bygget til dagens krav er det behov for 2 grupperom og flere toaletter. Dette anbefales løst ved et tilbygg på ca. ca. 60 m2. Økonomi: Investeringsbehovet estimeres til ca. kr. 3,0 mill Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 6,0 mill. Hvert år i perioden til generell oppgradering av bygningsmassen. Av dette er 4,0 mill. midler som DEKF investerer for å dekke slit og elde uten at det medfører økt husleie Plan for skoleutvikling. DK fikk i 2016 utarbeidet en rapport om «utvikling av skole- og barnehagebygg i Drammen kommune » omtalt som «Cowi rapporten». Dette er rapport som vurderte utviklingen av skole og barnehager i Drammen Det er behov for å komplettere denne rapporten med en mulighetsstudie som beskriver de mulighetene som ligger i dagens bygg og tomter for å løse behovene som er beskrevet i rapporten. Økonomi: det anbefales å avsette kr. 2,0 mill. i Oppgradering Tekniske anlegg Ufordelt ramme til teknisk oppgradering Denne rammen (kr. 5,0 mill.) er ikke fordelt på programområder, ettersom den vil måtte kunne brukes ut fra de krav som måtte komme. Dette kan være brannkrav, el-krav, miljø og HMS tiltak etc. Disse tiltakene kan være av ulik art og ha ulike krav til gjennomføringshastighet. Det er derfor uhensiktsmessig å fordele disse på programområdene. Bruk av denne ramme medfører ikke husleiekorrigering Utvikling av Eiendom Økonomiplan Side 18 av 21

250 Drammen Eiendom KF Ramme til strategiske kjøp av eiendom Med bakgrunn i befolkningsveksten har Drammen kommune behov for arealer til en rekke formål. Fra tid til annen blir eiendom lagt ut for salg i byen. For å være i posisjon til å delta i budrunder er det fordelaktig å ha en ramme. I tillegg gjenstår kjøp av 4 eiendommer knyttet til ny Vestfoldbane. Det foreslås at rammen settes til kr. 30,0 mill. pr. år i perioden. Rammen disponeres av styret i DEKF, og hvor enkeltkjøp avklares i samråd med rådmannen. Disponering av rammen rapporteres jevnlig til formannskap og bystyre. Tangenkaia Et større areal i tilknytning til havneområdet på Tangen er avsatt til transformasjonsområde i kommuneplanens arealdel. Det planlegges å overføre en stor del av kommunens eiendomsmasse til DKEU for videre utvikling. I forbindelse med overføring vil det utarbeides avtaleverk som sikrer kommunens eventuelle fremtidige behov for arealer til formålsbygg. DEKF har leieinntekter fra eiendomsmassen på Tangen på til sammen kr. mill. Disse vil falle bort ved overføring til DKEU. Holmen Drammen Havn forvalter mesteparten av Drammen kommunes arealer på Holmen. Det arbeides for tiden med en større reguleringsplan for Holmen for utvidelse av jernbanespor og terminalbygg, hvor Drammen kommune, Drammen Havn og Bane Nor er involvert. Det vil måtte inngås nye avtaler for disponering av areal, både med Drammen Havn og Bane Nor. De økonomiske konsekvensene er foreløpig vanskelig å anslå Generell investeringsramme Denne rammen er ment å dekke investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv, eller inngår avtaler om økt husleie med eksterne leietakere eller kommunale virksomheter som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme. Generell ramme er på kr. 5,0 mill. pr. år Solcelle på offentlige bygg I økonomiplan for er det innarbeidet kr. 2,0 mill og kr. 4,0 mill. i 2019 for satsning på solenergi Økonomiplan Side 19 av 21

251 Drammen Eiendom KF Bevilgninger 2018 som ble overført til 2019 Det var behov for å periodisere investeringsbudsjettet mer presist 1. tertial 2018 (85,5 mill.) og ytterligere mer i 2. tertial (3,0 mill.). Periodiseringene innebærer ingen realitetsendring for prosjektbudsjett totalt sett, men en forskyvning mellom årene. Grunnen til dette er sterkere fokus på krav til slik periodisering både av hensyn til forskriftskrav og prognoser for fremdrift og bruk av midler. Midlene blir tilbakeført i Tall i mill. kr Prog. omr Prosj.nr Prosjekt navn Justert Budsjett 2018 Overføres til > Drammensgården (Gilhus gård) 6,0 4, Åskollen HOD - helseknutepunkt 30,0 21, Bofellesskap for mennesker med nedsatt 10,3 9,0 funksjons evne (Korsveien 68) Åssiden - Fotballhall 20,0 16, Børresen skole - arealtilpasninger 15,0 5, Danvik skole - arealtilpasninger 10,5 8, Fjell Fjell skole, flerbrukshall og 142,0 20,0 aktivitetshus Marienlyst skole - utvidelse 10,0 5,0 Sum 88, Økonomiplan Side 20 av 21

252 Drammen Eiendom KF Investeringsbudsjett / oversikt Investeringsbudsjett , Drammen Eiendom KF Investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF Prosj. Husleie Overf. Fra 2018 Tidl.øk. plan Sum Sum prosjekt 01 Barnehager 11,5 42,5 6,0 27,0 25,0 100,5 112,0 Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) Husleie 1,5 34,5 0,0 0,0 0,0 34,5 36,0 Etablering av nye barnehageplasser Husleie 1,0 1,0 0,0 23,0 23,0 47,0 48,0 Oppgradering uteområder Husleie 9,0 2,0 2,0 2,0 0,0 6,0 15,0 Oppgradering bygningsmassen Nei 0,0 5,0 4,0 2,0 2,0 13,0 13,0 02 Oppvekst 91,9 32,6 0,0 0,0 0,0 32,6 124,5 Oppgradering Strømsø skole hovedbygg - nye lokaler Senter for oppvekst Husleie 91,9 32,6 0,0 0,0 0,0 32,6 124,5 05 Helse og omsorg 13,5 131,0 204,0 215,0 245,0 795,0 808,5 Drammen Helsehus relokalisering - Nytt helsehus og legevakt Husleie 1,0 3,0 5,0 10,0 15,0 33,0 34,0 Åskollen HOD - helseknutepunkt Husleie 21,0 9,0 70,0 120,0 76,0 0,0 266,0 275,0 Åssiden HOD - helseknutepunkt Husleie 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosjektering framtidige helseknutepunkt Husleie 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utvikling av flere helse- og omsorgsdistrikter Husleie 2,0 5,0 100,0 201,0 308,0 308,0 Drammensgården (Gilhus gård) Bolig 4,5 2,5 10,0 35,0 0,0 0,0 45,0 47,5 Schwartz gate 18, setningsskader 7,0 0,0 0,0 0,0 7,0 7,0 Øvre Strandgate ombygging 10,0 0,0 0,0 0,0 10,0 10,0 Oppgradering institusjonsbygg - hvorav 4 mill. kr ikke gir husleie Ja/nei 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 Kommunale utleieboliger Bolig 5,0 15,0 15,0 15,0 50,0 50,0 Oppgradering boligmassen Nei 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 32,0 Bofellesskap for utviklingshemmede (Korsveien 68) Bolig 9,0 1,0 10,0 10,0 0,0 0,0 20,0 21,0 06 Kultur og fritid 1,0 6,0 1,0 1,0 1,0 9,0 10,0 Harmonien utredning konsertsal (jfr. BYS 124/2016) Husleie 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 Drammen Teater og Thunegården - Kjøling Husleie 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 5,0 Oppgradering bygningsmassen Nei 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 4,0 07 Ledelse, organisasjon mv. 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 4,0 Oppgradering bygningsmassen Nei 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 4,0 09 Idrett, Park, Natur 11,0 61,0 8,0 4,0 4,0 77,0 88,0 Åssiden - fotballhall, avsetning Husleie 16,0 5,0 57,0 4,0 0,0 0,0 61,0 66,0 Marienlyst multifunksjonshall Husleie 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Oppgradering bygningsmassen Nei 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 20,0 12 Skole 195,5 318,0 399,0 115,0 190,0 1022,0 1217,5 Aronsløkka skole - nybygg Husleie 4,0 4,0 31,0 76,0 88,0 199,0 203,0 Brandengen skole - utvidelse Husleie 48,0 50,0 150,0 10,0 0,0 210,0 258,0 Børresen - arealtilpasning og inneklima adm.bygg Husleie 5,0 10,0 22,0 0,0 0,0 0,0 22,0 32,0 Danvik Skole - arealtilpasninger Husleie 8,0 2,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,5 Fjell skole inkl. flerbrukshall og aktivitetshus Husleie 20,0 122,0 145,0 72,0 20,0 0,0 237,0 359,0 Gulskogen skole/rødskog skole Husleie 3,0 3,0 0,0 3,0 96,0 102,0 105,0 Marienlyst skole - nybygg Husleie 5,0 5,0 80,0 140,0 0,0 0,0 220,0 225,0 Åskollen skole tilpasninger av paviljong D Husleie 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 3,0 Plan for skoleutvikling 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 2,0 Åskollen - fremtidig ny ungdomsskole Husleie 1,0 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 4,0 Oppgradering bygningsmassen - (hvorav 4 mill. kr ikke gir husleie) Ja/nei 0,0 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 13 Sosiale tjenester 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ufordelt myndighetskrav 0,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 Oppgraderinger tekniske anlegg/enøk Nei 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 DEKF - utvikling av eiendommer 172,0 39,0 35,0 35,0 35,0 144,0 316,0 Strategisk oppkjøp, inkl. Vestfoldbanen mm Ja/nei 170,0 30,0 30,0 30,0 30,0 120,0 290,0 Solcelle på offentlige bygg Husleie 2,0 4,0 0,0 0,0 0,0 4,0 6,0 Generell investeringsramme Ja/nei 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 Totalt 88,5 494,4 636,1 659,0 403,0 506,0 2204,1 2700,5 Finansiering Salg -23,0-23,0-23,0-23,0-92,0 - Tilskudd -33,8-5,0-5,0-5,0-48,8 - Momskompensasjon investeringer -97,0-95,0-59,8-77,0-328,8 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -153,8-123,0-87,8-105,0-469,6 Rest finansieringsbehov/eksternt låneopptak -482,2-536,0-315,2-401,0-1734,4 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -636,1-659,0-403,0-506,0-2204, Økonomiplan Side 21 av 21

253 Vedlegg 4 Drammen Drift KF årsplan og budsjett 2019

254 Årsplan og -budsjett 2019 Vedtatt i foretakets styre Drammen Drift KF Side 1 av 7

255 Årsplan og -budsjett 2019 Drammen Drift KF Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Overordnede mål og strategi... 3 Risikofaktorer... 3 Mål og indikatorer for Resultatbudsjett... 4 Investeringsbudsjett... 6 Rapportering og oppfølging... 7 Side 2 av 7

256 Årsplan og budsjett 2019 Drammen Drift KF Innledning Dette dokumentet oppsummerer foretakets mål, risikofaktorer, budsjett og prosedyrer for rapportering og oppfølging for Sentrale kilder for dokumentet er foretakets Selskapsstrategi for , 2. tertialrapport 2018 og Oppsummering av ledelsens gjennomgåelse per Budsjettet for 2019 legger opp til en omsetning på 58,0 millioner kroner og et overskudd på 1,0 millioner kroner. Dette tilsvarer en resultatgrad på 1,72%. Det legges i budsjettet for 2019 opp til en utskiftingstakt for utstyr og materiell med en samlet investeringsramme på ca. kr 4,9 millioner kroner. Årsplan og budsjett for 2019 er vedtatt i foretakets styre den Overordnede mål og strategi Foretaket har utarbeidet en strategi for perioden , hvor det er spesifisert tre overordnede mål for virksomheten: Overordnede mål Utføre konkurransedyktige tjenester av høy faglig kvalitet innenfor vann- og avløp og landmålingstjenester. Utøve sin virksomhet på en trygg og positiv måte for foretakets ansatte, underentreprenører og allmenheten for øvrig. Utøve en samfunnsansvarlig og bærekraftig virksomhet som begrenser negativ påvirkning av det ytre miljø. Med utgangspunkt i de overordnede mål har foretaket utarbeidet strategiske tiltak innenfor syv hovedområder: Risikofaktorer Foretaket har valgt å belyse risiko knyttet til sin virksomhet i tre kategorier: Strategisk risiko, operasjonell risiko og finansiell risiko. Vesentlige risikofaktorer er listet opp nedenfor, inkludert et beregnet kapitalbehov for å ivareta disse. Risikoprofil Strategisk risiko Operasjonell risiko Finansiell risiko - Drammen kommune som bestiller foretar vesentlige og raske endringer i omfang og/eller sammensetning av oppdrag uten at foretaket er i stand til å foreta seg en nødvendig organisatorisk tilpasning innenfor samme tidsramme. - Foretaket lykkes ikke med å sikre seg egnede oppdrag for vintersesongen. - Mangelfull grunnlagsdokumentasjon. - Manglende kompetanse/ kvalitetssikring. - Kabelskader. - Avvik fra VA-norm og graveinstruks. - Streik. - Kredittrisiko forbundet med oppdrag for eksterne kunder. Side 3 av 7

257 Årsplan og budsjett 2019 Drammen Drift KF Mål og indikatorer for 2019 Foretaket har brutt ned hvert av sine tre overordnede mål i følgende underliggende mål og målindikatorer for året. Mål & indikatorer for 2019 Resultatgrad > 1,6% Kvalitetsavvik < 5 Ledig tid < 5% Kundetilfredshet 4,0 Ingen alvorlige skader på ansatte, underentreprenører eller publikum. Ingen brudd på forskrift om sikkerhet ved grøftearbeid. Arbeidsrelatert sykefravær < 2% Ingen vesentlige skader på ytre miljø som følge av utslipp av farlige kjemikalier. Krav til etisk handel for samtlige rammeavtaler. Resultatbudsjett Foretaket har med bakgrunn i historiske tall og fremtidige forventninger utarbeidet følgende resultatbudsjett for 2019: Tall i hele 1000 kr Budsjett '18 Regnskap per Prognose 18 Budsjett 19 Endring budsjett '18-'19 Endring prognose '18 - '19 Driftsinntekter Salgsinntekter ,4 % 1,2 % Andre inntekter ,0 % 33,3 % Sum driftsinntekter ,4 % 1,3 % Driftskostnader Varekostnader og underentreprenører ,9 % -11,8 % Personalkostnader ,9 % 3,9 % Andre tilvirknings -salgs og adm. kostnader ,7 % 7,9 % Avskrivninger ,9 % -11,9 % Sum driftskostnader ,6 % -0,3 % Driftsresultat ,1 % 300,0 % Finansposter Finansinntekter ,0 % -60,0 % Finanskostnader ,3 % 42,3 % Sum finansposter ,0 % 100,0 % Resultat ,0 % 400,0 % Side 4 av 7

258 Årsplan og budsjett 2019 Drammen Drift KF Periodisering Foretakets resultatbudsjett periodiseres månedlig gjennom budsjettåret. Periodisering gjøres på grunnlag av historiske sesong- og månedsvariasjoner. Akkumulert resultat for 2019 forventes å utvikle seg som vist nedenunder: Budsjettert resultat - akkumulert 2019 (TNOK) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sentrale forutsetninger for resultatbudsjettet er beskrevet nærmere nedenfor. Inntekter Foretakets rammeavtaler med Drammen kommune utløper , og budsjettet legger til grunn et omfang som i det vesentlige tilsvarer Videre legges det til grunn at foretaket lykkes med å sikre egnede oppdrag i størrelsesorden 3 MNOK i vinterperioden (januar-mars og november-desember) som følge av dialog med blant annet avdeling for Byprosjekter, Vei natur og idrett, samt Vann og avløp i Drammen kommune. Det forutsettes også at vintersesongen gjenspeiler en «normalvinter». Varekostnader og underentreprenører Flere av foretakets rammeavtaler for underleverandører og entreprenører går ut Det vil utlyses konkurranse iht. regelverk for offentlige anskaffelser ved fornyelse av leverandøravtaler. Personalkostnader For hovedoppgjøret i 2019 er det lagt til grunn en generell lønnsøkning på 3,0 %. Pensjonskostnader er som tidligere år beregnet med basis i 12% av lønn. Antall årsverk er budsjettert med 39 årsverk. Andre tilvirknings -salgs og administrasjonskostnader De største postene omfatter husleie, drivstoff, vedlikehold av maskiner og utstyr, samt IKT. Budsjettet legger opp til samme nivå som 2018, justert for generell årlig prisstigning. Avskrivninger Planlagte investeringer for 2019 utgjør 4,9 millioner kroner og inngår i avskrivningsgrunnlaget for resultatbudsjettet for Det samme gjelder planlagte avganger og tilganger i varige driftsmidler. Finanskostnader Omfatter kostnader knyttet til lån fra Drammen kommune, kostnader til finansiering av planlagte investeringer, samt kostnader forbundet med kassekreditt. Side 5 av 7

259 Årsplan og budsjett 2019 Drammen Drift KF Investeringsbudsjett Foretakets planlagte investeringer i 2019 gjenspeiler en forsiktig vurdering av utskiftingstakten for utstyr og materiell. Investeringene omfatter anskaffelse av nye servicebiler, ny tankbil/kombibil og diverse utstyr. Investeringer lagt i perioden legger til grunn videreføring av dagens virksomhet og organisering. Investeringer 2019 Servicebiler: Tankbil/kombibil: Diverse utstyr: En stor del av bilparken er gammel og nedslitt, og har behov for fornyelse. Drammen Drift KF har i dag 2 suge-/spylebiler i daglig drift. Bilenes funksjon er en forutsetning for utførelse av arbeider på vann- og avløpsnettet, samt opprettholdelse av beredskapen i Drammen kommune. Den eldste bilen er fra 2001, og utrangeres 2018/2019. Blant annet pga. rammerust vil den sannsynlig ikke møte tekniske krav i kommende kjøretøykontroll. Foretakets nyeste bil er fra 2011 og er daglig belagt med oppdrag. Kapasitet Nye Drammen 2020: Nedre Eiker kommune oppgir at de har 1 kombibil fra 2010 med fullt oppdragsbellegg. Svelvik kommune har ingen suge-spylebiler, men kjøper tjenestene eksternt. Investeringsplan på 0,6 mill. i 2019 er marginalt høyere enn siste års jevnlige utskiftningsbehov av mindre utstyr og maskiner, og hensyntar en totalvurdering av dagens tilstand på utstyret. Side 6 av 7

260 Årsplan og budsjett 2019 Drammen Drift KF Rapportering og oppfølging Budsjettet periodiseres ned til et månedlig nivå ut ifra en fordeling som hensyntar historisk og forventet sesongvariasjon. Foretaket avslutter sitt regnskap hver måned, og utarbeider en månedsrapport som angir status i forhold til målindikatorer og budsjett. Månedsrapporten distribueres til foretakets styre og eierkontakt gjennom egen styreportal. Foretakets styre avholder normalt fem styremøter i løpet av året, hvor status i forhold til plan og budsjett er et fast punkt på agendaen. Foretakets styre avgir videre egne rapporter for 1. og 2. tertial som et ledd i kommunens felles økonomirapportering. Side 7 av 7

261 Vedlegg 5 Drammen Parkering KF årsbudsjett 2019

262 DRAMMEN PARKERING KF Saksnr. Møtedato 27/ BUDSJETT 2019 Forslag til vedtak: Vedtatte budsjett oversendes til rådmannen for innarbeidelse i Økonomiplan , med presisering om at konsekvensen av ny parkeringsstrategi ikke er innarbeidet. Ved behov for justeringer av budsjettposter forutsettes det å gi en nullsumvirkning. Saksutredning: Budsjettet er utarbeidet med utgangspunkt i kjente forhold og det tas forbehold om økonomiske føringer som følge av ny parkeringsstrategi, eller andre endringer i rammebetingelser. Vedtatte budsjett er et rammebudsjett og Drammen Parkering KF vil kunne foreta eventuelle budsjettjusteringer med nullsumvirkning. Dette fordi budsjett som skal oversendes i forbindelse med økonomiplanarbeidet styrebehandles årlig medio september. Der det forekommer kjente endringer og avklaringer i tidspunktet mellom budsjettutarbeidelse i september og budsjettinnlesing for det nye budsjettåret, prøver virksomheten å få gjennomført korrigeringer av poster slik at budsjettet er mest mulig korrekt. De forslag som foreligger i utkastet til ny parkeringsstrategi vil kunne gi økte parkeringsavgifter, reduserte parkeringsavgifter, endrede avgiftstider, endrede maksimaltider og endrede betalingsforutsetninger for elbil. Dette er variabler som alle vil kunne påvirke budsjettet positivt og kunne gi en betydelig økning av inntektssiden avhengig av hvilke tiltak som vedtas. Eventuelt vedtak som ikke er fremmet i strategien, som innføring av mer gratisparkering, vil kunne slå kraftig negativt ut på det økonomiske resultatet. Kostnadsbildet vil derimot holde seg relativt konstant og kunne beløpe seg til kr ,- relatert til nye skilter og arbeidet med omskilting. Utgiftssiden er endret for deflator, prisjustering og lønnsjustering. Avgifter og gebyrer som benyttes ved håndheving er statlige satser og kan ikke justeres. Lønnsbudsjettet har hensyntatt en ny trafikkbetjentstilling som forventes besatt innen utgangen av 2018.

263 Budsjettert overskudd for 2019 er på kr 12.5 millioner, mot 13,8 i 2018 og 14,2 i Den budsjetterte resultatnedgangen skyldes i sin helhet en betydelig reduksjon av automatinntekter i forbindelse gratis elbilparkering og kommunale stenginger av plasser. Disse inntektstapene er ikke noe Drammen Parkering kan påvirke og må justeres mot eieruttaket. Det er i budsjettet forutsatt at parkeringsplassene som ble fjernet ved omlegging av bussrutene i forbindelse med ombyggingen av Bragernes Torg er tilbakeført og operative. Takster og tider De progressive takstene i sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum, foreslås regulert opp med 1 kr per time. Likeledes foreslås det å øke takstene i sykehusområdet med 1 kr per time. Bystyret har ved tidligere avgiftsfastsettelse besluttet at idrettsaktiviteter på Marienlyst skal tas særskilt hensyn til, og det er derfor rimeligere å parkere der i forhold til andre kommunale avgiftsplasser. Disse plassene driftes nå av Dpark AS og før avklaringer om prising har funnet sted i forbindelse med ny parkeringsstrategi, foreslås det at parkeringstastene ved idrettsanleggene på Marienlyst opprettholdes med kr. 18 per time. I påvente av vedtak av ny parkeringsstrategi, som også vil omhandle parkeringstider, opprettholdes de eksisterende avgiftstidene. Takstene for boligsone- og beboerkort foreslås uendret for Investeringer Det forventes at endringer i parkeringsregimet i forbindelse med ny parkeringsstrategi vil måtte medføre en betydelig omskilting. Det forventes at kostnader ved disse tiltak kan belastes egenkapitalen og det søkes derfor ikke om investeringsmidler til dette. Beslutninger om slike anskaffelser vil bli utredet av administrasjonen og avgjørelser vedtatt av styret i Drammen Parkering KF. Det planlegges for at kostnader forbundet med forskriftskrav om tilgjengelig lademulighet på kommunale p-plasser i hovedsak vil bli organisert i p-husene, og dermed finansiert av Drammen Eiendom og Dpark AS. En eventuelt oppgradering av teknisk installasjon på eksisterende ladepunkter forvaltet av Drammen Parkering KF vil ha en begrenset investeringskostnad for Drammen Parkering KF og dette foreslås eventuelt belastet egenkapitalen. Drammen Parkering KF vurderer muligheten for innføring av egen betalingsapplikasjon og innkjøp av ANPR kameraer som kan forenkle kontroller. Kostnader for dette foreslås belastet egenkapitalen.

264 Parkeringspriser, parkeringstid og avgiftstid for 2019 Parkeringspriser*) Satser 2018 Satser 2019 Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum Første time Kr 27 Kr 28 Andre time Kr 31 Kr 32 Fra og med tredje time Kr 35 Kr 36 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftstid: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 2 Sykehusområdet Sats per time Kr 21 Kr 22 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftstid: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 3 Marienlyst/Drammensbadet Sats per time Kr 18 Kr 18 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftstid: Mandag-fredag kl Lørdag kl *) Satsene er inkl. mva. Boligsoneparkering/beboerparkering *) Satser 2018 Satser 2019 Parkeringstillatelse for beboere Første bil per måned Kr 280 Kr 280 Andre bil per måned Kr 330 Kr 330 Tredje bil per måned Kr 385 Kr 385 Parkeringstillatelse for næringsdrivende Første bil per måned Kr 765 Kr 765 Midlertidige parkeringstillatelser og besøkskort 5-timers kort Kr 40 Kr 40 Dagskort Kr 75 Kr 75 Ukeskort Kr 300 Kr 300 *) Satsene er inkl mva.

265 DRAMMEN PARKERING KF Budsjett Parkeringsinntekter Annen kontroll/skilting/inntekter Gebyr og kontrollsanksjoner A Sum inntekter Fastlønn Annen oppgavepl. godtgj Arb.avgift og pensjonskost Refusjoner, sykelønn Andre personalkostnad B Sum lønnsutgifter Av- og nedskrivninger Produksjonsenergi Kostnader lokaler Leie av maskiner Verktøy Vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad Telefon, porto, ol C Sum driftsutgifter Kostnad transportmidler Kostnad reiser ol Reklame og informasjon Kontingenter Tellegebyr Tap av krav / avskrivinger D Sum andre utgifter E Res. før finansposter (A+B+C+D) Renteinntekter Rentekostnader F Sum finansposter G Res. etter finansposter (E+F) Konsekvenser av ny parkeringsstrategi er ikke innarbeidet i budsjettet.

266 Vedlegg 6 Drammensbadet KF økonomiplan

267 DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 48/ ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2019 Vedtak: 1. Styret legger til grunn et besøkstall på for hvert av årene Styret anbefaler at billettprisene økes i gjennomsnitt med 7,7 % jmf budsjett Administrasjonen kan foreta prisjusteringer i løpet av året eller praktiske tilpasninger av foreslåtte priser. 3. Kostnads- og inntektsbudsjettet er stramt. Budsjettet ivaretar at vi opprettholder nødvendige krav til trygg og sikker drift samt nødvendig renhold. Det forventes tett oppfølging av handlingsplan i Styret vil bemerke at usikkerhetsfaktorer som påvirker virksomheten i forhold inntekter er været. Energibruk og energikostnad er en usikkerhetsfaktor i kostnadsbildet. 5. For teknisk utstyr er det tatt høyde for løpende ordinært vedlikehold. 6. Eventuelle kostnader for modernisering av utebasseng og -arealer er ikke omhandlet i denne planen, men vil bli fulgt opp i eget prosjekt sammen med Drammen Eiendom. 7. Styret vedtar årsbudsjett for 2019 og økonomiplan i samsvar med fremlagte forslag.

268 Saksutredning: 1. Innledning I budsjettforslaget for 2019 er det lagt til grunn at kommunalt tilskudd økes til 22,9 mill kroner. Dette tilsvarer deflatorjustering på 2,6 %. Det er lagt til grunn besøkende gjester. Kostnadsbudsjettet er stramt, men tilstrekkelig for å opprettholde krav til trygghet, sikkerhet og renhold i anlegget. Måltall for 2019 Måltall Prognose 2018 Måltall 2018 for 2019 Inntekt Kr Kr Kr Besøk, antall kunder Omsetning per besøkende Kr 124,56 Kr 117,22 Kr 119,71 2. Forslag til driftsbudsjett for Drammensbadet KF Budsjettet baserer seg på følgende forutsetninger: Inntekter Styret anbefaler at billettprisene i gjennomsnitt økes med om lag 11,9 % for bade og velværebilletter og 2,5 % for årskort. Voksen enkeltbillett vil i dette budsjettet koste kr. 165,-. Det innføres prisøkning på enkeltbilletter i helger/ferier. Vi er kjent med at konkurrerende svømmehaller og badeanlegg i samme størrelse som Drammensbadet ligger på om lag samme prisnivå. Sterk konkurranse i treningsmarkedet tilsier mer moderat prisvekst på årskort. Kostnader Kostnadsbudsjettet er stramt men opprettholder nødvendige krav til trygg og sikker drift samt nødvendig renhold. Varekostnad kafe/velvære og badebutikk Totalt budsjettert med kr 3,860 mill. i vareinnkjøp. Matvarer Engangsartikler Badetøy/rekvisita. Side 2 av 8

269 Lønn Totalt lønnsbudsjett på kr 24,935 mill. er basert på et behov for 34 årsverk. nødvendige tilleggsbemanning med ekstrahjelp og syke - og ferievikarer. ekstra bemanning på dager med forventet stort besøk samt vinter-, påske- og høstferie. generell lønnsøkning på 3,0 %. Vikarer ved sykdom i arbeidsgiverperioden er budsjettert på nivå med år Energi, brensel og vannbehandling Totalt på kr 5,620 mill. Strøm og faste avgifter kjemikalier til vannbehandling, fjern-/nærvarme serviceavtaler knyttet til bassengdrift Det er lagt til grunn energiforbruk basert på tall fra Det er knyttet usikkerhet til prisene i følge Drammen Eiendom KF, og vi har lagt til grunn en energipris på 70 øre per kwh pluss fastavgifter for strøm og 75 øre for fjernvarme. Fordelingen i forbruket er 3,3 mill. kwh strøm og 3,0 mill. kwh fjernvarme. Kostnader lokaler Totalt på kr 25,915 mill. husleie til Drammen Eiendom, sum kostnad på kr 22,620 mill. vann/avløp og renovasjon på kr 2,8 mill. ut i fra forventet forbruk på m 3 renovasjonskostnader på kr ca ,- per mnd. renhold og hygieneartikler Leiekostnader Totalt på kr 0,615 mill. leasing av treningsutstyr på kr per mnd kontormaskiner/kassasystem på kr per mnd. Verktøy, inventar og driftsmateriale Totalt på kr 1,725 mill. diverse utstyr inventar forbruksvarer til drift data/programvare arbeidstøy/verneutstyr. Det er lagt inn en økning på kr ,- i forhold til Reparasjon og vedlikehold Totalt på kr 1,180 mill. vedlikehold av bygning uteanlegg utstyr. Side 3 av 8

270 Fremmedtjenester Totalt på kr 0,845 mill. instruktører til gruppetimer i treningsavdelingen vakthold/verditransport revisjonskostnader kjøp av tjenester fra Drammen kommune. Annen driftskostnad Totalt på kr 1,080 mill. kostnader til transport reise/diett telefon/data markedsføring forsikring og kontingenter. Sum kostnader Totale kostnader for 2019 er beregnet til kr 66,970 mill. hvor de store kostnadspostene er: Personal (37 % av totale kostnader) Husleie (35 %) Årsresultat Budsjettet balanserer med et rammetilskudd på kr 22,900 mill. som tilsvarer en deflatorjustering på 2,6 % målt mot Side 4 av 8

271 Budsjett Drammensbadet KF 2019 RESULTATREGNSKAP (tall i 1000) SALGS- OG DRIFTSINNTEKT Inntekt kafé Inntekt badebutikk Inntekt billetter og kort Inntekt kurs Utleie basseng, treningssal SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT VAREKOSTNAD Innkjøp kiosk og velvære Innkjøp badeartikler SUM VAREKOSTNAD LØNNSKOSTNAD 50 Lønn ansatte Annen oppgavepliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad Offentlig refusjon vedrørende arbeidskraft Annen personalkostnad SUM LØNNSKOSTNAD AV- OG NEDSKRIVNINGER 60 Av- og nedskrivninger DRIFTSKOSTNADER 62 Energi, brensel og vann vedr. produksjon Kostnad lokaler Leiekostnader Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l SUM DRIFTSKOSTNADER ANNEN DRIFTSKOSTNAD 70 Kostnad transportmidler Kostnad og godtgj. For reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame- og representasjon Forsikring skade, ansvar kunder Annen kostnad SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD SUM KOSTNADER FINANSINNTEKT OG - KOSTNAD 81 Finanskostnad ÅRSRESULTAT* Side 5 av 8

272 Vedlegg: 1. Forslag til investeringsbudsjett Inntektsberegning Prisforslag Forslag budsjett 2019 Vedlegg 1 Forslag til investeringsbudsjett Investeringsbudsjett Inventar og maskiner og lignende Investeringer i 2019 Nytt adgang/ billettsystem fase Nye skiftebåser i fellesgarderobe Ny sklie utebasseng Inventar og utstyr Ventiler utebasseng Sum: Vedlegg 2 Inntektsberegning helårsbasis 2019 Billettinntekter Antall Årsbesøk Inntekt Enkeltbilletter Klippekort Årskort/6 mnd bad Årskort/6mnd velvære/trening/bad Årskort/6mnd trening/bad Billetter idrett/kurs/skoler Antall Årsbesøk Inntekt Idrett - Drammen Svømmeklubb Skole Kurs og utleie badeanlegg, arrangementer Kafe og arrangement Dekningsgrad 55 % Badebutikk Dekningsgrad 50 % Total Årsbesøk Inntekt Bade- og trenings virksomhet Kafe, arrangementer og butikk Totale inntekter Besøk pr åpen dag 983 Inntekt pr besøkende 124,56 Side 6 av 8

273 Prisforslag billetter 2019 Dagens priser Pris 2018 Priser Økning Økning i % Økning Priser 2019 Avtale Økning i % helg i kroner i kroner giro Enkeltpriser Voksen ,25 % ,13 % Honnør/student ,00 % ,00 % Barn/ ungdom 6-17 år ,29 % ,52 % Små barn 0-5 år ,67 % ,33 % Velvære ,56 % ,11 % Velvære honnør ,95 % ,82 % Velvære tillegg kortkunder ,00 % ,50 % Tilskuer ,00 % ,50 % Badebursdag ,63 % ,30 % Tillegg gruppetimer ,00 % ,00 % Drop in Trening ,27 % ,27 % PT trening/bad ,27 % ,27 % Familiebillett (2v + 2b) ,95 % ,68 % Ekstra barn familiebillett ,00 % ,00 % Klippekort bad Voksen 12 klipp ,13 % Honnør/student 12 klipp ,00 % Barn/ ungdom 12 klipp ,52 % Små barn 12 klipp ,33 % Årskort bad Voksen ,16 % Bedrift (15% av full pris) ,11 % Honnør/student (20% av full pris) ,24 % Barn/ ungdom 6-17 år ,24 % Små barn 0-5 år ,31 % Årskort velvære/trening/bad Voksen ,74 % Honnør/student ,74 % Årskort trening/bad Voksen ,05 % Bedrift (15% av full pris) ,58 % Honnør/student (20% av full pris) ,73 % 6 mnd bad Voksen ,89 % Honnør/student (20% av ord. pris) ,27 % Barn/ ungdom 6-17 år ,85 % Små barn 0-5 år ,48 % 6 mnd velvære/trening/bad Voksen ,11 % Honnør/student ,92 % Trening/bad 6 mnd Voksen ,77 % Honnør/Student ,89 % 1 mnd trening/bad - voksen ,70 % 1 uke trening/bad - voksen ,45 % 1 mnd velvære - voksen ,18 % Side 7 av 8

274 Vedlegg 4 Budsjettforslag Drammensbadet KF 2019 Totale kostnader Inntekter Inntekter bad Inntekter trening og avtalegiro Inntekt idrett/skole/kurs Kafè- og badebutikk Sum inntekter Kostnader Varekostnad kafè- og badebutikk Lønnsutgifter Teknisk drift Kostnader lokaler inklusiv husleie Leiekostnader utstyr Verktøy og driftsmateriale Rep og vedlikehold Fremmed tjenester Kontorkostnad, inklusiv markedsføring Av- nedskrivning og finanskostnader Sum kostnader Resultat/rammebehov Side 8 av 8

275 Vedlegg 7 Kontrollutvalgets budsjettforslag 2019

276 DRAMMEN KOMMUNE Kontrollutvalget Utskrift av møtebok Sak nr: 82/18 Møtedato: Saksbehandler: Pål Ringnes Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS BUDSJETT 2019 FOR TILSYN OG KONTROLL Vedlegg: Kontrollutvalgets vedtak: Det foreslås at det bevilges totalt kr til revisjon og sekretariatstjenester for Det foreslås kr til opplæringsaktiviteter for kontrollutvalget. Det foreslås at det bevilges kr til revisjon av kommunens foretak for Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalgets leder Andreas Brandt (Ap) viste at det var en feil i saksfremlegg når det gjelder budsjettforslag til foretakene. Drammen Kjøkken KF var feilaktig tatt med. Virksomheten inngår nå i kommunens basisorganisasjon. Kontrollutvalgets leder Andreas Brandt (Ap) oppsummerte med følgende forslag: Det foreslås kr til opplæringsaktiviteter for kontrollutvalget. Side 1 av 3

277 Det foreslås at det bevilges kr til revisjon av kommunens foretak for Sekretærens forslag og lederens forslag ble enstemmig vedtatt. SAKSUTREDNING: Buskerud Kommunerevisjon IKS har i vedlagte brev av til kontrollutvalget redegjort for anslag på revisjonshonorarene for Revisjonen gjør oppmerksom på at honoraret er basert på anslag som senere kan bli nødvendig å justere. Dette gjelder spesielt fordelingen på regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og andre tjenester. En slik justering må eventuelt skje i samråd med kontrollutvalget. Etter sekretariatets syn må dette anslaget benyttes som grunnlag for de revisjonsutgiftene som skal budsjetteres av bystyret. Revisjonens anslag utgjør kr (avrundet oppover). Dette er en økning på cirka 3 % fra I tillegg er honorarene for kommunens foretak anslått slik (budsjett 2017 og budsjett 2018 er tatt med for oversiktens skyld): Foretak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjettanslag 2019 Drammen Drift KF Drammen Eiendom KF Drammen Parkering KF Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF Sum Anslagene for foretakene gjelder kun regnskapsrevisjon og vil inngå i foretakenes angjeldende budsjetter. Sekretariatstjenestene utgjorde kr for budsjett 2017 og kr for Det foreslås å budsjettere med kr i De anslåtte utgiftene til Tilsyn og kontroll (ekskl. utgiftene til kontrollutvalget og foretakene) blir dermed: Tjeneste Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjettanslag 2019 Revisjonstjenester Sekretariatstjenester Sum Side 2 av 3

278 Budsjett for 2017 og 2018 er tatt med for oversiktens skyld. Pål Ringnes sekretær Side 3 av 3

279 Vedlegg 8 Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag

280 DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd Drammen kommune - Plan og økonomi Engene Dato: Vår ref: 18/ Deres ref: Budsjettforslag 2019 for Drammen kirkelige fellesråd Budsjettforslaget dette året inneholder kun tallene for 2019, da den «nye» Drammen kommune (fellesnemnda for nye Drammen kommune) vedtar det kommunale budsjettet for 2020 og senere, inkludert tilskuddet til kirkelig fellesråd. Budsjettgrunnlag Som orientering nevnes at kommunens ansvar for utgiftsdekning til Den norske kirke og gravplasser i egen kommune er hjemlet i Kirkelovens 15 og Gravferdslovens 3, og forvaltes av kirkelig fellesråd. Det er Drammen kommunes bystyre, gjennom sitt årlige bevilgningsvedtak, som bestemmer omfanget av de kommunale bevilgningene til Drammen kirkelige fellesråd. Budsjett-tekniske forhold I henhold til budsjettreglementet forutsettes det at kirkelig fellesråds budsjett for 2019 blir tillagt den kommunale deflator for lønns- og prisstigning basert på 2018-tilskuddet. Merkostnader som kommunen bevilger til vernede kirker i Drammen, er unntatt fra beregningsgrunnlaget for det som kommunen er pålagt å bevilge til andre tros- og livssynssamfunn. Se Kultur- og kirkedepartementets «Forskrift om trossamfunn» av nr.345. Disse unntakene gjelder bl.a. Skoger gamle kirke, Bragernes kirke, Strømsø kirke, Tangen kirke, Strømsgodset kirke og Åssiden kirke. Videre har fellesrådet lagt inn et forslag om endring av investeringstilskuddsordningen for gravplassformål i Drammen, slik at tilskuddet til investeringer på gravplassene kommer direkte fra Drammen kommune, og ikke via fellesrådets låneopptak,- slik som det er ved investeringer til kirkeformålet. Dette er nærmere beskrevet i vårt brev av til Plan og økonomiavdelingen i Drammen kommune. Budsjettforslag for 2019 For 2018 ble driftstilskuddet for Drammen kirkelige fellesråd fastsatt til kr I tillegg dekkes pensjonskostnader og reguleringspremie, samt kr (hvert år ) til generelt vedlikeholdsbehov. Til orientering vedlegges en regnskapsoversikt for 2017 etter punkter i kirkelovens 15 Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN fellesraadet@drammen.kirken.no

281 I fellesrådets budsjettprosess er det ikke kommet frem informasjon om endringer i driften av Den norske kirke i Drammen som innebærer behov for større endringer av tilskuddet fra Drammen kommune. På dette grunnlaget er driftsbudsjettet derfor satt opp med de samme budsjetterte utgifter og inntekter som i 2018, men med tillegg av den økning som følger av de nevnte budsjettbehov i dette budsjettinnspillet. Den norske kirke i Drammen har medlemmer pr (tall fra det kirkelige medlemsregister). Alle økte drifts- og investeringsbehov som Drammen kirkelige fellesråd framsetter for Drammen kommune i sitt budsjettforslag for funksjon 390 (Den norske kirke), har sitt grunnlag i det forvaltningsansvaret som fellesrådet har for noen av de viktigste signal- og kulturbygg som Drammen har i dag. Dette gjelder både middelalderkirker og nye moderne kirker som er landskjente eller historiske landemerker i bydelene. Driftsbudsjett Den norske kirke, funksjon 390 Ut fra en totalvurdering av de økonomiske behov som Den norske kirke i Drammen har, har kirkelig fellesråd valgt å ikke fremme driftsbudsjettøkninger i år. Dette for å prioritere et større behov for investeringer for rehabilitering og sikring av de mange praktfulle kirker som bydelene i Drammen har. Investeringsbudsjett Den norske kirke, funksjon 390 Styrking av investeringsbudsjettet med kr Tilstandsrapport utarbeidet på vegne av bystyret i Drammen. Drammen kommunes bystyre (i vedtak 28 i Økonomiplan ) vedtok utarbeidelse av en tilstandsrapport over kirkebyggene i Drammen som grunnlag for et planmessig vedlikehold av byens kirker. I 2018 ble det gitt tilskudd som sikrer starten på en oppfølging av rehabilitering og vedlikehold av bygningene. Tidligere har fellesrådet utarbeidet tilstandsrapporter og planer for utbedring av sikringstiltak (brann, vann og elektrisitet) som er basert på dagens standarder for bevaring av viktige bygg i kommunen. Den nye tilstandsrapporten (aug.2016) har inkludert disse sikringsforholdene, og rapporten er sendt til orientering til bystyrepolitikerne, både ved saksbehandlingen av denne saken, og i fjorårets budsjettinnspill til kommunen. Tilstandsrapporten danner utgangspunkt for budsjettering av kirkevedlikeholdet fremover, og totalt er det dokumentert et behov for ca.70 millioner kroner de neste 10 årene for å dekke behovet for rehabilitering og vedlikehold av kirkene i Drammen TOTALT (*) (*) I prioritert rekkefølge: 1. Oppgradering varme- og energistyring, kirkebygg 2. Utskifting vinduer Skoger kirke 3. Brannsikring Bragernes kirke Alle tall i tusen Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN fellesraadet@drammen.kirken.no

282 (*) For investeringer/vedlikehold av kirker, har Drammen kommune bedt fellesrådet legge opp til budsjettering kun fram til overgang til ny kommune i Nye Drammen kommunale fellesnemnd vil ta stilling til budsjett fra Strømsgodset, Tangen, Strømsø og Skoger gamle kirke ble prioritert i For 2019 trenger vedlikeholdet et investeringsbudsjett på totalt kr for oppgradering av varme- og energistyring (1,0 mill.), utskifting av råteskadede vinduer i Skoger nye kirke (4,0 mill.) samt brannsikring av Bragernes kirke (4,64 mill.). I tilstandsrapporten står det følgende om Skoger kirke: Kirkens vinduer, inkludert vinduer og glugger i tårn, er overalt i svært dårlig stand, med store råteskader og omfattende vednedbrytning. Det må gjennomføres et eget forprosjekt for avklaring av grad av reparasjon kontra utskiftning, med utarbeidelse av prisforespørsel av løsninger. Investeringsbudsjett Den norske kirke, funksjon 393 Driftsbudsjettet med kr ,- Investeringsbudsjettet med kr Driftsbudsjett Gravplasser og krematorium, funksjon 393, Økning post 393, gravplasser TOTALT Bevaringsplanen 350 Alle tall i tusen Økt innsats for bevaringsplanen for gravplassene _- driftsbudsjett på funksjon 393 Kirkelig fellesråd har utarbeidet en bevaringsplan for graver og gravplassområder av spesiell historisk eller kulturell verdi ved Drammens gravplasser. For å kunne gjennomføre et minimum av bevaring av historiske og spesielt bevaringsverdige graver som gravplassmyndigheten har ansvaret for, må det investeres i rehabilitering og vedlikehold av disse. Planen er at bevaringsplanen skal være selvfinansierende i løpet av 4 år gjennom salg av «rehabiliterte» gamle avsluttede gravminner og gravsteder. Investeringsbudsjett Gravplasser og krematorium, funksjon 393 post 393, gravplasser: Totalt Varmestyring kapell Utskifting maskiner og biler 400 Alle tall i tusen 1) Innkjøp av varmestyring i kapellene investeringsbudsjett på funksjon 393 Det ble bevilget kr ,- til varmestyring av kapellene i Drammen i 2018, men det mangler fortsatt varmestyringsautomatikk i flere av gravkapellene, noe som kan gi negative opplevelser for seremoni og de pårørende når det er kaldt i kapellet om vinteren. Det er behov for full varmestyringsautomatikk, og fellesrådet trenger fortsatt kr ,- i 2019 for dette, slik budsjettplanen tilsier. Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN fellesraadet@drammen.kirken.no

283 2) Utskifting av maskiner og biler på gravplassene_- investeringsbudsjett på funksjon 393 I 2018 fikk fellesrådet et tilskudd på kr ,- til utskifting av utrangerte maskiner og utstyr på gravplassene i Drammen. Utstyrsparken er nå i god stand, men det gjenstår utskifting av et gamle transportkjøretøy for kr ,-, ifølge budsjettplanen. Arbeidstransport på gravplassene bør nå foregå med elektriske kjøretøy, og gamle fossildrevne kjøretøy skal fases ut. Avgifter vedrørende gravplassdriften foreslås økt med kommunal deflator for 2018-takstene for avgifter innenfor kirkegårdsdriften ligger vedlagt, se vedlegg 2. Fellesrådet vil øke de egne fastsatte takstene tilsvarende den kommunale deflator, og anbefaler Drammen kommune å gjøre det samme for de avgifter som kommunen skal fastsette. Drammen kirkelige fellesråd Ivar Nygård Kirkeverge i Drammen Vedlegg: 1) Regnskap 2017, i henhold til Kirkelovens 15; om kommunens ansvar 2) Funksjon 393, gravplasser og krematorium avgifter og priser Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN fellesraadet@drammen.kirken.no

284 Vedlegg 9 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS - forslag til renovasjonsgebyrer 2019

285 Drammen kommune Drammen, Forslag til renovasjonsgebyr for Drammen kommune 2019 I henhold til RfDs eierstrategi behandlet i Drammen kommunestyre , sak 168/16 skal renovasjonsgebyret være basert på et felles selvkostregnskap for alle eierkommunene, mens den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Denne forutsetningen er lagt til grunn også for årets gebyrsak. Styret i RfD har den behandlet beregningsunderlag for kommende års renovasjonsgebyr. Kostnadene baserer seg på de rammer som tidligere er vedtatt i økonomiplanen. Det fremlegges for 2019 et beregningsgrunnlag for renovasjonsgebyr som er likelydende for alle kommuner, og som tilfredsstiller reglene for selvkost. RfD innfører fra 2019 en mulighet for at abonnentene selv kan velge om de vil ha ekstratømminger om sommeren. Denne tjenesten er ikke inkludert i standardgebyret, men blir tilbudt som en bestillingstjeneste. Dette vil gi en kostnadsreduksjon i forhold til hva gebyret ville ha blitt uten denne valgmuligheten. Det vises til bystyrets tidligere vedtak om denne endringen i sak 140/18. Beregningsgrunnlag for renovasjonsgebyrer 2019: Kr. eks. mva. Kr. inkl. mva. Standard renovasjonsgebyr, grunntjeneste Tillegg for hageavfallsinnsamling Kostnad inklusive hageavfallsinnsamling Basert på de gitte forutsetninger vil standard renovasjonsgebyr for 2019 i Drammen kommune bli kr eks. mva. (3.403 kr inkl. mva.). Dette er en økning på 2 % fra året før. Øvrige renovasjonsgebyrer, som samarbeid, storfamilie, fritidseiendommer m.m. følger de samme prosentsatser av standardgebyret som tidligere (se figur 4 for detaljer). Saksopplysninger: Gebyret for 2019 er beregnet etter selvkostprinsippet og gebyrinntektene forutsettes å dekke nettokostnaden til renovasjon. Det er ikke planlagt å benytte midler fra selvkostfondet til å finansiere renovasjonsordningen. Gebyrutviklingen påvirkes av at opparbeidet selvkostfond ikke lenger brukes til å delfinansiere tjenesten, samt at enkelte priser i markedet er økende.

286 Behandling av selvkostfond: Renovasjonsgebyrene for Drammen kommune har i vært satt lavere enn den reelle kostnaden til renovasjon. Dette har vært et ledd i en plan om å redusere selvkostfondene. Høsten 2018 ble det foretatt en ekstraordinær utbetaling til abonnentene i Drammen kommune på ca. 3 mill kroner for å harmonisere med øvrige kommuner. Selvkostfondet er nå i stor grad tilbakeført til abonnentene, og både gebyrgrunnlag og selvkostfond er likt for alle abonnenter i RfDkommunene. Utvikling Tabellen nedenfor viser utvikling i gebyrer og selvkostfond. Selvkostfondet, som for få år siden var ca. 26 millioner kr, er nå i betydelig grad er tilbakeført til abonnentene i henhold til plan. Selvkostfondet inngår fra 2018 i et felles selvkostregnskap, og tallene viser Drammens andel av fondet Std. ren. gebyr Endring i % -3,0 % 0,0 % 4,0 % 5,0 % 8,0 % 0,1 % 2,0 % Selvkostfond 26,4 mill 23,1 mill 15,2 mill 11,0 mill 11,0 mill 8,2 mill 8,2 mill Budsjettforutsetninger: For Drammen kommune er det i gebyrene for 2019 inkludert en årlig hageavfallsinnsamling. Ekstratømminger om sommeren er forutsatt finansiert som bestillingstjeneste. Kostnadsutviklingen for øvrig er i henhold til vedtatt økonomiplan. Forslag til vedtak: 1. Standard renovasjonsgebyr for Drammen kommune fastsettes til kr eks. mva. i henhold til beregningsgrunnlag fra RfD. 2. Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Ekstratømminger om sommeren er forutsatt finansiert som bestillingstjeneste. 4. Kostnader til hageavfallsinnsamling inkluderes i det kommunale renovasjonsgebyret. For Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Johan Remmen Daglig leder Sven Draugsvoll Økonomisjef

287 Gebyrinntekter, kostnader og selvkostfond (samlet for alle RfDs eierkommuner) Gebyrinntekter Kostnader Selvkostfond Figur 1: Sammenheng mellom gebyrinntekter, kostnader og selvkostfond for RfD-kommunene (oppgitt i 1000 kr) Standard renovasjonsgebyr Drammen kommune Renovasjonsgebyr Drammen kommune Figur 2: Standard renovasjonsgebyr i Drammen kommune for perioden

288 Foreslått renovasjonsgebyr 2019 i Drammensregionen Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Grunntjeneste Hageavfallsinnsamling Figur 3: Renovasjonsgebyrene er nå identiske, med unntak av hageavfallsinnsamling, som 6 av 9 kommuner praktiserer. Gebyr 2019 inkl mva Økning Prosent Standard renovasjon % 100 % Samarbeid renovasjon % 80 % Storfamilie renovasjon % 130 % Hytterenovasjon standard sommer % 65 % Hytterenovasjon samarbeid sommer % 52 % Hytterenovasjon standard helårs % 100 % Hytterenovasjon samarbeid helårs % 80 % Renovasjon nedgravd/brannsikret løsning % 100 % Sommertømming abonnement standard % Sommertømming abonnement samarbeid % Sommertømming abonnement storfamilie % Fradrag for hjemmekompostering % Gangtillegg standard/storfamilie pr 10 meter % Gangtillegg samarbeid renovasjon pr 10 meter % Gangtillegg samarbeid 4-hjulsbeholder pr 5 meter % Ekstrasekk til restavfall % Figur 4: Tabell over gebyrtyper, under forutsetning av gebyrvedtak i samsvar med innstilling.

289 Vedlegg 10 Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delsaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar 2019

290 Endringer fra forrige gebyrregulativ er merket. Gebyrregulativ gjeldende fra for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker. Sist vedtatt av Drammen bystyre den med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) 33-1, forurensningsloven 52 a, forurensningsforskriften 2-12, lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) 32 og lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) 15. 1

291 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser Betalingsplikt og gebyrsatser Beregningstidspunkt og mottaker for gebyret Betalingstidspunkt Beregning av tiltakets størrelse Avbrutt/endret arbeid/trukket sak Nedsettelse av gebyret Klageadgang... 6 Kapittel 2. Plansaker Betalingssatser Den forberedende behandlingen Behandlingsgebyr for private forslag til detaljreguleringsplaner Behandlingsgebyr for private forslag til mindre reguleringsendringer Avvik fra overordnet plan, fornyet behandling, digitalisering og forlengelse Tillegg for gebyrer pålagt av andre... 9 Kapittel 3. Byggesaker Betalingssatser Tiltak som kan utføres uten krav om ansvarlig foretak, jf. pbl 20-2, Boligbygg, garasjer, jf. pbl Næringsbygg, institusjonsbygg, andre lignende bygg, jf. pbl Spesielle bygg og skilt, jf. pbl Tiltak med eksisterende bygninger og bruksendringer, jf. pbl 20-1 og Større konstruksjoner og anlegg, jf. pbl Konstruksjoner og anlegg av middels størrelse, jf. pbl Mindre konstruksjoner og anlegg, jf. pbl 20-1 og Riving. Pålegg om sikring/retting/riving Delesak etter plan- og bygningsloven Revidert søknad og tegninger Avslag, midlertidig bygge- og deleforbud, avvisning Flere igangsettingstillatelser Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest Dispensasjoner fra arealplan og plan- og bygningslovgivningen / Fravik fra teknisk forskrift Ulovlighetsoppfølging Kapittel 4. Seksjoneringssaker Betalingssatser Seksjonering Kapittel 5. Matrikkelsaker I. Oppretting av matrikkelenhet (inkl. oppmålingsforretning) Oppretting av grunneiendom og festegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Oppmåling av uteareal på eierseksjon Oppretting av anleggseiendom Registrering av jordsameie II. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

292 5-6. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning III. Grensejustering (inkl. Oppmålingsforretning) Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom V. Diverse tjenester Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (inkl. oppmålingsforretning). Jf. også Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / klarlegging av rettigheter (inkl. oppmålingsforretning). Jf. også Gebyr for klarlegging av rettigheter (inkl. oppmålingsforretning) Redusert gebyr for matrikkelbrev uten koordinater som erstatning for eldre målebrev (inkl. oppmålingsforretning) Sammenslåing Innløsning av festeeiendom (inkl. oppmålingsforretning) Privat grenseavtale Punkter på grenselinje Oppmålingsforretning over spesielle arealer Digitale geodata ved større utbyggingsområder Merkemateriell

293 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1-1. Betalingsplikt og gebyrsatser Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyrsatser er beskrevet for de ulike tjenester i kapitlene 2 til 5. Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater, som for eksempel tinglysingsgebyr og dokumentavgift, vil dette komme i tillegg til gebyr etter dette regulativ og kreves inn samtidig med gebyret. Kommunen kan engasjere sakkyndig hjelp for spesifiserte utrednings- eller kontrolloppgaver. Til dekning av utgiftene kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. Hvor det kreves gebyr etter medgått tid i kommunen, beregnes kr ,- pr. time Beregningstidspunkt og mottaker for gebyret Gebyr beregnes etter de regler og satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, tilleggs- eller endringssøknad, melding, rekvisisjon eller bestilling behandles i kommunen. Gebyrkravet rettes til den som har underskrevet søknaden som tiltakshaver, rekvirent eller bestiller Betalingstidspunkt Gebyret i alle saker forfaller til betaling 21 dager etter fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. For øvrig gjelder følgende særregler: 1. Bygge- og delesaker: Gebyret faktureres som hovedregel når vedtak fattes eller tjenesten er levert. For omfattende saker, eller for saker som trekker ut i tid, kan gebyret faktureres i flere omganger i løpet av saksbehandlingen. Så lenge gebyr ikke er betalt, kan kommunen nekte å fatte nye vedtak i samme sak eller for samme eiendom (herunder igangsettingstillatelse, brukstillatelse). 2. Planforslag: Gebyret faktureres etter oppstartsmøte og etter vedtak om planprogram og når reguleringsplanen er komplett til 1. gangs behandling. Gebyret må være betalt før innstilling avgis til formannskapet, eller legges ut til offentlig ettersyn i de tilfeller utleggelse skjer etter delegert fullmakt. 3. Seksjoneringssaker: Tinglysingsgebyr og kommunens saksbehandlingsgebyr for seksjoneringssaker innbetales til kommunen innen den frist kommunen setter. Kommunen kan nekte seksjonering hvis ikke gebyrene er innbetalt innen fristen, jf. eierseksjonsloven 15 første ledd. 4

294 4. Matrikkelsaker etter matrikkelloven: Gebyr for bygge-, seksjonerings- og matrikkelsaker skal være betalt før arbeid med oppmålingsforretning igangsettes Beregning av tiltakets størrelse Der hvor betalingssatsene er knyttet til bygningers størrelse, skal det benyttes bruksareal (BRA) for bygningen(e). Dersom tiltaket ikke har noe bruksareal, beregnes gebyret etter flateinnholdet (grunnarealet). BRA beregnes etter NS Parkeringsareal i kjeller inngår ikke i beregningen av BRA. For plansaker beregnes gebyr som summen av bruksareal bygninger og areal for flateinnhold (grunnareal) Avbrutt/endret arbeid/trukket sak a) Når tiltakshaver/forslagsstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid med bygge-, dele- eller plansaker blir avbrutt, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, eller saken blir trukket, skal det betales 50 % av fullt gebyr dersom kommunen har gransket eller bearbeidet saken. For plansak som er ferdig forberedt for politisk behandling beregnes likevel fullt gebyr. b) For bygge- og delesaker er slikt gebyr begrenset oppad til 5M (se størrelse på M under 3-1). Gjelder det en serie på flere like byggesaker, er gebyret etter denne bestemmelsen begrenset til 1M pr. hus, dog ikke under 5M. c) For saker etter matrikkelloven betales gebyr etter medgått tid ved endring av godkjent søknad som betinger nytt vedtak, ved forandringer fra rekvirenten i grunnlaget for matrikkelføring av saken og dersom kommunen avslår en søknad eller nekter å utføre meldt arbeid. Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales gebyr etter medgått tid for utført arbeid. Dersom saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, skal gebyret settes til 1/3 av gebyrsatsene etter regulativets 5-1 til Nedsettelse av gebyret a) Kommunen kan etter søknad, eller på eget initiativ, ettergi gebyret helt eller delvis dersom gebyret anses som åpenbart urimelig i forhold til arbeid og kostnader kommunen har hatt med saken, eller dersom gebyret anses som åpenbart urimelig av andre grunner. Personlige eller sosiale forhold kan ikke hensyntas i en slik vurdering. b) Ved oversittelse av saksbehandlingsfrister reduseres gebyret i henhold til regler i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og i matrikkelloven. b)c) Kommunen skal ved omgjøringer eller oppheving av vedtak vurdere om gebyret er åpenbart urimelig. c) I seksjoneringssaker der begjæringen trekkes før tillatelse er gitt fra kommunen, eller kommunens vedtak går ut på at seksjoneringstillatelse nektes, skal hele tinglysingsgebyret tilbakebetales, jf. eierseksjonsloven 15 annet ledd. 5

295 Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen Klageadgang Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages da dette kun er oppfølging av regulativet. Dette gjelder ikke der gebyret fastsettes skjønnsmessig. Tiltakshaver/part/søker som mener at det ilagte gebyret er uriktig, kan søke om reduksjon av gebyr, jf Kommunens avgjørelser av søknad om reduksjon av gebyr for saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkelloven er å regne som enkeltvedtak og kan påklages til Fylkesmannen. 6

296 Kapittel 2. Plansaker Betalingssatser Gebyret for saksbehandling av plansaker angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr , Den forberedende behandlingen For den forberedende behandling av privat detaljreguleringsplan betales gebyr etter nedenstående satser. Det henvises til paragrafer i plan- og bygningsloven i tabellen. Forberedelser A Oppstartsmøte etter 12-8 Dersom det må gjennomføres nytt oppstartsmøte for samme planforslag betales det ikke gebyr for dette. Gebyr B Fastsettelse av planprogram etter M C Sak til formannskapet om å gi råd i en detaljreguleringssak etter 12-8 Dersom forslag til reguleringsplan sendes inn mindre enn ett år etter behandlingen i formannskapet, reduseres gebyret for 1. gangs behandling med 8 M D Reguleringsspørsmål etter siste ledd og som fremmes til bystyret 10M 5M 15M 2-3. Behandlingsgebyr for private forslag til detaljreguleringsplaner For detaljreguleringsplan beregnes gebyr etter planområdets grunnareal (flateinnhold) og ny og eldre bebyggelses bruksareal etter tabellene A og B. Selv om arealene reduseres ved den politiske behandlingen endres ikke gebyrgrunnlaget. Alle arealer som skal brukes for å utføre tiltaket, betjene tiltaket eller som påvirkes av tiltaket inngår i arealberegningen. Sjø- og vannarealer tas bare med for den del som skal benyttes til bryggeanlegg, havneformål eller annet anlegg. Arealer som bare tas med for helhetens skyld, holdes utenfor arealberegningen. Plangebyr beregnes etter bruksareal for ny og eksisterende bebyggelse som skal bli stående. Det skal betales gebyr for bruksareal som ligger både over og under terreng. I de tilfeller der reguleringen opprettholder bruksformålet for eksisterende bebyggelse beregnes ikke gebyr for denne. I sone med særlig hensyn til kulturmiljø inngår bare bruksarealet for eventuell ny bebyggelse (ikke eksisterende). Arealer, bygninger og anlegg til offentlige formål, dvs. finansiert over offentlige budsjetter, holdes utenfor beregningen av plangebyret. Arealer som reguleres til uteområder åpne for allmennheten som parker, plasser, torg og gangarealer holdes også utenfor beregningen av plangebyret. 7

297 Tabell A gebyrsatsene for grunnareal Gebyr m² 20M m² m² 45M m² m² 60M m² m² 75M m² m² 90M m² m² 100M m² m² 110M m² og høyere 120M Tabell B gebyrsatsene for bruksareal Gebyr m² 15M m² m² 25M m² m² 40M m² m² 50M m² m² 60M m² m² 70M m² m² 75M m² m² 80M m² m² 85M m² og høyere 90M 2-4. Behandlingsgebyr for private forslag til mindre reguleringsendringer For private forslag til mindre endringer av reguleringsplan, eller av bebyggelsesplan etter tidligere plan- og bygningslov beregnes gebyr etter nedenstående satser. A B C Endringstype Små endringer av formålsgrense eller delelinje som ellers kan behandles videre etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Endringer som inngår i behandlingen av bygge- eller delesak og som varsles og høres sammen med slik sak Endringer som behandles som selvstendig sak uten særskilt varsling eller høring eksternt Gebyr D Endring som behandles som selvstendig sak og egen varsling 6M E Endring som behandles som selvstendig sak med egen varsling og høring eksternt 2M 2M 3M 12M 8

298 F Endringsforslag som gis negativt svar 1M 2-5. Avvik fra overordnet plan, fornyet behandling, digitalisering og forlengelse A B C D Detaljregulering som ikke samsvarer med arealbruken i overordnet plan beregnes et tilleggsgebyr på Endringer av planforslag etter at forslaget er fremmet til politisk behandling eventuelt med ny begrenset høring og ny fremleggelse for formannskapet beregnes et tilleggsgebyr på Omfattende endring av planforslag etter at forslaget er fremmet til politisk behandling med ny varsling og fremleggelse i formannskapet beregnes et tilleggsgebyr på Reguleringsplaner som ikke er levert på digital form eller der det er vesentlige mangler i den digitale reguleringsplanen beregnes et tilleggsgebyr på Gebyr 10M 10M 50 % av plangebyret etter % av plangebyret etter 2-3 E Behandling av sak om forlenget gyldighet av detaljreguleringsplan 6M 2-6. Tillegg for gebyrer pålagt av andre Dersom det som følge av planarbeid/planbehandling påløper gebyrer til andre offentlige instanser, skal dette dekkes av forslagsstiller. 9

299 Kapittel 3. Byggesaker 3-1. Betalingssatser Gebyret for saksbehandling av komplette søknader angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr ,-. Gebyr for oppføring, endring eller bruksendring av bygning dekker også tilknyttede søknadspliktige tiltak utendørs og tekniske tiltak innendørs såfremt disse tiltakene fremgår av søknaden. a) Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig, beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr ,- pr. time inntil saken er komplett. b) Ved nybygging og ombygging der oppnådd passivhusstandard kan dokumenteres ved søknad om ferdigattest vil, etter søknad, 50 % av byggesaksgebyret bli refundert. c) For møter og forhåndskonferanser, inkludert forberedelse og etterarbeid/referat, beregnes gebyr etter medgått tid. Hvor parten ikke møter til avtalt forhåndskonferanse, belastes parten for 1 time + eventuelt medgått tid til forberedelser. d) For bistand/konsultasjon/forhåndsuttalelse ut over det som følger av kommunens alminnelige veiledningsplikt i henhold til forvaltningsloven 11, beregnes gebyr etter medgått tid. e) For behandling av tiltak som ikke er spesielt nevnt i dette regulativ, beregnes gebyr etter medgått tid. Gebyret skal ikke i noe tilfelle settes lavere enn 2M Tiltak som kan utføres uten krav om ansvarlig foretak, jf. pbl 20-2, 20-4 Bestemmelsen gjelder for nybygg, tilbygg og endringsarbeider, og for midlertidige og transportable bygg, konstruksjoner, kiosker, brakker, plasthaller, telt og lignende. Tiltak Gebyr A Transportable konstruksjoner, telt o.l. 2M B Bygningsmessige tiltak og plasthaller på inntil 25 m² 2M C Bygningsmessige tiltak og plasthaller på inntil 100 m² 3M D Bygningsmessige tiltak og plasthaller på over 100 m² 6M 10

300 3-3. Boligbygg, garasjer, jf. pbl 20-1 Bestemmelsen gjelder boliger og garasjer (for bolig) hvor det kreves ansvarsrett for tiltaket. Boligbygg for felles boformer, institusjoner, kollektiver, hybelbygg m.v. beregnes etter 3-4. Type tiltak Gebyr A Enebolig/fritidsbolig med bruksareal under 200m² 12M B Enebolig/fritidsbolig med bruksareal over 200m² 15M C Tomannsbolig 20M D Boligbygg inntil 4 boenheter 25M E Boligbygg fra 4 og inntil 12 boenheter 40M F Boligblokk over 12 og inntil 20 leiligheter 50M G Blokker over 20 leiligheter 60M I tillegg betales 1M pr leilighet over 20. H Tilbygg/påbygg til bolig med ny boenhet (som ikke faktureres etter 3-2) 8M I Tilbygg/påbygg til bolig uten ny boenhet (som ikke faktureres etter 3-2) 6M J Frittliggende garasje som ikke faktureres etter 3-2 4M K L Felles garasjeanlegg knyttet til blokk eller andre boligbygg. Satsen gjelder pr. 10 biloppstillingsplasser For bolighus med sekundærleilighet (boenhet) på inntil 50 m² beregnes et tillegg til det ordinære gebyret M Frittsående garasje med egen boenhet 3M 4M 6M 3-4. Næringsbygg, institusjonsbygg, andre lignende bygg, jf. pbl 20-1 Denne bestemmelsen gjelder nybygg, tilbygg, påbygg eller underbygg som ikke faktureres etter 3-2 eller 3-3. For bygg med flere bruksformål beregnes boligdelen etter 3-3. Gebyret beregnes etter bruksareal (BRA) i henhold til NS Arealintervaller Gebyr A Areal opptil 200 m² 10M Deretter kommer i tillegg: B Areal mellom m² 7M pr. påbegynt 200 m² C Areal mellom m² og m² 3M pr. påbegynt 200 m² D Areal mellom m² og m² 2M pr. påbegynt 200 m² E Innendørs parkeringsareal og på tak (beregnes for seg) 3M pr. påbegynt 200 m² 11

301 3-5. Spesielle bygg og skilt, jf. pbl 20-1 Type tiltak Gebyr A Stadionanlegg (eventuelle næringsarealer i anlegget kommer i tillegg, jf. 3-4) 30M B Skilt og reklame som er søknadspliktig, pr. foretak. 2M C Skiltplaner 6 M 3-6. Tiltak med eksisterende bygninger og bruksendringer, jf. pbl 20-1 og 20-4 Type tiltak Gebyr Merknad A Nytt våtrom/innredning av våtrom 2M Jf. SAK 2-2. Maks 15M B Bruksendring fra/til bolig 6M Pr. boenhet C a. Søknadspliktig, bruksendring av del av bolig b. Bruksendring av tilleggsdel til egen bruksenhet 2M 5M Pr. bruksenhet D Oppdeling av bolig i flere boenheter/bruksenheter 5M Pr. boenhet/bruksenhet E Sammenslåing av boenheter/bruksenheter 2M Pr. opprinnelig boenhet/ bruksenhet F G Bruksendring av tiltak etter 3-4 som medfører søknadspliktige ombyggingsarbeider Bruksendring av tiltak etter 3-4 uten søknadspliktige ombyggingsarbeider 50 % av satsene i % av satsene i 3-4 M Hovedombygging av tiltak etter 3-3 og % av satsene i 3-3 og 3-4 I Bruksendring av kort varighet (inntil 6 mnd). 2M J Fasadeendring for bygning inntil 2 etasjer 2M Pr. fasade, maks 6M K Fasadeendring for bygning på 3 etasjer eller mer 3M Pr. fasade, maks 9M L Ny etasjeplan i bygning 50 % av satsene i 3-3 og 3-4 H Bygningsmessige arbeider som ikke er omfattet av punkter over i % av satsene i 3-3 og 3-4 I tillegg til gebyret for evt. bruksendring 12

302 3-7. Større konstruksjoner og anlegg, jf. pbl 20-1 Det betales 6M for følgende tiltak: 1. Masseforflytning, massedeponering, planering og landskapsarbeid som berører fra 1 til 10 dekar areal, med en økning på 1M for hvert 10 dekar som berøres 2. Tribuner og idrettsbaner/anlegg som ikke går inn under 3-5. Dersom tribuneanlegget har rom for næringsvirksomhet betales gebyr etter 3-4 i tillegg 3. Tunneler og underjordiske haller 4. Vei-lokk og konstruksjoner over vei eller vann 3-8. Konstruksjoner og anlegg av middels størrelse, jf. pbl 20-1 Det betales 3M for nyoppføringer og nyanlegg og søknadspliktige endringer, ombygginger og fornyelse av følgende konstruksjoner og anlegg: 1. Utendørs svømmebasseng 2. Lagertanker 3. Broer 4. Offentlige vei- og jernbaneanlegg pr. Påbegynt 250 m lengde 5. Offentlige rørledninger for transport av vann, avløpsvann og overvann og rørledninger for avfall og fjernvarme pr. Påbegynt 250 m lengde 6. Permanente kaier, moloer, brygger og flytebrygger over 10 m lengde 7. Utendørs opplag, lager, produksjonsvirksomhet 8. Åpne anlegg for idrett og lek 9. Støttemurer og støyskjermer over 10 m lengde 10. Private ledningsanlegg uansett lengde 11. Andre konstruksjoner på næringseiendom som ikke kan betegnes som bygning 12. Piper, fyringsanlegg, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, heiser, løfteplattform, rulletrapper og rullebånd, herunder de bygningsmessige endringer som er en direkte følge av installasjonen 13. Nedgravd renovasjon, pr. anlegg 14. Midlertidig deponering av masse 3-9. Mindre konstruksjoner og anlegg, jf. pbl 20-1 og 20-4 Det betales gebyr lik 2M for følgende konstruksjoner og anlegg: 1. Utomhusplan og/eller revisjon av samme anlegg, flytting, utvidelse av privat vei eller parkeringsplass 2. Søknadspliktig endring av terreng i boligområde 3. Gjerde av mur eller betong 4. Master 5. Oljetanker for fyringsanlegg 6. Skateramper og lekeinnretninger 7. Permanente kaier, moloer, brygger og flytebrygger under 10 m lengde 8. Piper i bolighus/småhus 9. Støttemurer og støyskjermer under 10 m lengde Trappeheiser 13

303 3-10. Riving. Pålegg om sikring/retting/riving Type tiltak Gebyr A Riving av tiltak som ved oppføring går under regulativets 3-2 2M B Pålegg om sikring, riving eller istandsetting av eksisterende byggverk, jf. pbl 31-3, 31-4 og 31-5 C Pålegg etter pbl kap. 28 og 29-6 og M D Riving av bygning under 100 m² bruksareal 2M E Riving av bygning over 100 m² bruksareal 4M F Riving/fjerning av tiltak nevnt i 3-6, 3-7 og 3-8 2M G Riving av konstruksjoner og anlegg for øvrig m.v. 2M 8M Delesak etter plan- og bygningsloven A B C D Type deling Gebyr Merknad Deling av eiendom i 2 tomter, bebygde eller ubebygde Deling av eiendom i mer enn 2 tomter, bebygde eller ubebygde Opprydding i grenseforhold for etablering av ny eiendom Mindre grensejustering eller arealoverføring mellom eiendommer 5M 3M 3M 2M Pr. tomt (eksist. og nye) ikke ut over 30M Skal slik eiendom deles, kommer gebyr for deling i tillegg Areal under 1000 m² berøres E Større grensejusteringer eller arealoverføringer 5M Areal over 1000 m² berøres F G H Deling/grensejustering er i samsvar med grenser/tomteinndeling fastsatt i godkjent plan Deling av eksisterende tomannsboligtomt/ rekkehustomt/annen sammenhengende tomt når delelinjen legges mellom boenhetene Grensejustering for overføring av areal fra private til det offentlige 50 % av gebyr i ovenstående tabell 50 % av gebyr i ovenstående tabell Ikke gebyr Revidert søknad og tegninger Med revidert søknad menes endringer det søkes om etter at rammetillatelse eller etttrinnstillatelse er gitt, men før bygget eller tiltaket er tatt i bruk. Det betales fullt gebyr for søknad om endring etter at tiltaket er tatt i bruk. 14

304 Medfører endringen at bruksareal øker, beregnes gebyr som for tilbygg og eventuelt gebyr for andre endringer. Type tiltak Gebyr A Søknadspliktig endring av tiltak etter 3-2 2M B Søknadspliktig endring av tiltak etter 3-3 og 3-4 4M C Søknadspliktig endring av tiltak etter 3-7, 3-8 og 3-9 2M Avslag, midlertidig bygge- og deleforbud, avvisning a) Dersom en søknad avslås, betales 50 % av fullt gebyr. Det samme gjelder om en tillatelse ikke kan benyttes på grunn av avslag fra annen myndighet etter særlov, og klageadgang etter vedkommende lov er benyttet uten resultat. b) Dersom en søknad utløser midlertidig bygge- og deleforbud, skal det ikke betales gebyr før endelige behandling av søknad. c) For søknader som avvises, settes gebyret til 2M. d) For avslag med begrunnelse i Konnerudkvoten settes gebyret til 2M pr. bolig for første gangs behandling Flere igangsettingstillatelser Der det gis flere igangsettingstillatelser, betales tilleggsgebyr på 3M for den andre igangsettingstillatelsen og for hver igangsettingstillatelse etter denne Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest Der det gis midlertidig brukstillatelse, betales det gebyr på 2M. Dette gjelder også forlengelse av midlertidig brukstillatelse. For søknad om ferdigattest for eldre bygg (omsøkt etter ), eller der det ikke var inkludert i gebyret for tillatelse, betales det gebyr på 2M Dispensasjoner fra arealplan og plan- og bygningslovgivningen / Fravik fra teknisk forskrift For behandlingen av søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovgivningen og fra planbestemmelser betales gebyr for hvert forhold som krever dispensasjon. Dispensasjonsforhold A Dispensasjon knyttet til mindre tiltak som ellers er fritatt for saksbehandling B Dispensasjon knyttet til bygge- eller delesak C Dispensasjon som behandles som egen sak uavhengig av bygge- eller delesak D Fravik fra Teknisk Forskrift (eksist. bygg, jf. pbl 31-2) Gebyr 2M 4M 6M 4M 15

305 Dersom det ved kombinerte søknader oppstår de samme dispensasjonsforhold for alle tiltak som omsøkes samtidig, skal dispensasjonsgebyret beregnes som om det var én søknad Ulovlighetsoppfølging Der det i ettertid innsendes søknad for ulovlig igangsatt eller utført tiltak, betales gebyr i henhold til tiltakets art etter dette regulativ fra komplett søknad registreres i kommunen, med et tillegg på 50 % av fullt saksbehandlingsgebyr som inkl. både fastpris og medgåtte timer for byggesaksbehandlingen, jf. 3-1 a. I tillegg kommer eventuell tvangsmulkt og/eller overtredelsesgebyr etter bestemmelsene i planog bygningsloven 32-5 og Godkjenning av tiltaksplan etter forurensningsforskriftens kap. 2 Kommunen er forurensningsmyndighet i saker som gjelder opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Ved bygge- og gravearbeider på en eiendom der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, må omfanget og betydningen av en eventuell forurensning kartlegges. Viser undersøkelsen at det er forurenset grunn, må en tiltaksplan i tråd med forurensningsforskriftens kapittel 2 godkjennes av kommunen før tiltaket kan settes i gang. For godkjenning av tiltaksplan for forurenset grunn, skal det betales gebyr på 3M. 16

306 Kapittel 4. Seksjoneringssaker 4-1. Betalingssatser Gebyret for saksbehandling av komplette søknader angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr ,-. a) Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig, beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr ,- pr. time inntil saken er komplett. b) For bistand/konsultasjon ut over det som følger av kommunens alminnelige veiledningsplikt i henhold til forvaltningsloven 11, beregnes gebyr etter medgått tid. c) For behandling av tiltak som ikke er spesielt nevnt i dette regulativ, betales gebyr etter medgått tid. Gebyret skal ikke i noe tilfelle settes lavere enn 1M. c) d) Der begjæringen trekkes før tillatelse er gitt fra kommunen, eller begjæringen avslås, skal hele tinglysingsgebyret tilbakebetales, jf. eierseksjonsloven 15 annet ledd. Behandlingsgebyr innkreves etter medgått tid, jf. 4-1 a og c. 4-2 Seksjonering For behandling av begjæring om seksjonering skal det betales gebyr etter følgende satser. Type tiltak Gebyr A Seksjonering av 2-10 seksjoner 3M B Seksjonering av seksjoner 4M C Reseksjonering av 1-10 seksjoner 5M D Reseksjonering av seksjoner 6M E Seksjonering/reseksjonering over 50 seksjoner 8M F Sletting av seksjonering 1M G Tilleggsgebyr for befaring av eiendom 2M I tillegg kommer tinglysingsgebyr, som for tiden er kr 525,- (Vedtas i statsbudsjettet). Forenklet kartutsnitt som benyttes i seksjoneringssaker er ikke gebyrbelagt. Oppmålingsforretning og utstedelse av matrikkelbrev i forbindelse med seksjonering av uteareal som tilleggsdeler gebyrlegges etter reglene i regulativets kap. 5, 5-3 og 5-13, jf. eierseksjonsloven 15 annet ledd. 17

307 Kapittel 5. Matrikkelsaker Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven 32, matrikkelforskriften 16 og pbl 2-1 fastsettes som følger: Gebyr for saker etter kapittel 5 som beregnes etter medgått tid, er timesatsen kr ,- pr. time. I. Oppretting av matrikkelenhet (inkl. oppmålingsforretning) 5-1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr , ,- areal fra 301 m² 2000 m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt daa. kr ,- Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyret: 6-10 tomter: 10 % reduksjon tomter: 15 % reduksjon 26 og flere: 20 % reduksjon 5-2. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr ,- areal fra 301 m² 2000 m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt daa. kr , Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon: areal fra 0 50 m² kr ,- areal fra 51 m² 250 m² kr ,- areal fra 251m² 2000 m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt daa. kr ,- Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende uteareal som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyret: 6-10 areal: 10 % reduksjon areal: 15 % reduksjon 26 og flere: 20 % reduksjon Dersom partene ønsker det kan oppmålingsforretning gjennomføres uten oppmøte i marka, der uteareal til eierseksjon er entydig fastsatt med koordinater, og utearealets avgrensning er synlig i terrenget som entydig forlengelse av sameiets bygninger, jfr matrikkelforskriftens 40 a). Ved kontorforretning over uteareal betales gebyr etter medgått tid. der det er innsendt data/koordinater ifølge kravspesifikasjon reduseres gebyret med 60% 18

308 5-4. Oppretting av anleggseiendom volum fra m3 kr ,- volum fra 2001 m3 økning pr. påbegynt 1000 m3 kr , Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. II. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning 5-6. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Pris for oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning utgjør kr ,-. I tillegg kommer gebyr for utføring av oppmålingsforretning, jf. 5-1 m.m. Det forutsetter at kommunen har godkjent oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmåling. III. Grensejustering (inkl. Oppmålingsforretning) 5-7. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. areal fra 0 50 m² kr ,- areal fra m² kr ,- areal fra 251m² 500 m² kr ,- For grensejustering til vei- eller jernbaneformål (samferdsel) gjelder (jf.matrikkelloven 16 og matrikkelforskriften ledd): areal fra m² kr ,- areal fra 1001m² økning pr. påbegynt daa. Kr , Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3. volum fra m3 kr ,- volum fra 251m m3 kr ,- 19

309 IV. Arealoverføring (inkl. oppmålingsforretning) 5-9. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser krav om dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vei- og jernbaneformål. areal fra m² kr ,- areal fra 301m² 500 m² kr ,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på: kr , Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er tilstede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m3 kr ,- volum fra 251m3 500 m3 kr ,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 medfører en økning av gebyret på: kr ,- V. Diverse tjenester Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (inkl. oppmålingsforretning). Jf. også punkt kr ,- 2 punkter kr ,- for overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 8970, Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / klarlegging av rettigheter (inkl. oppmålingsforretning). Jf. også punkt kr ,- 2 punkter kr ,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr , Gebyr for klarlegging av rettigheter (inkl. oppmålingsforretning) Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid Redusert gebyr for matrikkelbrev uten koordinater som erstatning for eldre målebrev (inkl. oppmålingsforretning). 20

310 Ved oppmåling av hele eiendommen Der det ikke er koordinatbestemt målebrev, beregnes gebyret etter 5-1 redusert med 60 %. Der en matrikkeleiendom er omkranset av matrikkeleiendommer som har koordinatbestemte eldre målebrev, benyttes gebyr etter 5-6. Ved oppmåling av enkeltpunkt: Der en til tre grensepunkter skal klarlegges på en eiendom med eldre målebrev, - benyttes gebyr etter 5-12 redusert med 20 %. Det forutsettes at målebrevet har ikke koordinatbestemte grenser Sammenslåing Sammenslåing av matrikkelenheter og utferdigelse av matrikkelbrev etter sammenslåingen er ikke gebyrbelagt Innløsning av festeeiendom (inkl. oppmålingsforretning) Innløsning av festeeiendom til ny matrikkelenhet hvor alle grenser tidligere er koordinatbestemt ved kartforretning/ oppmålingsforretning, beregnes gebyret etter 5-1 redusert med 60 %. Oppmålingsforretning kan gjennomføres uten oppmøte i marka dersom partene ønsker dette. Det forutsettes at grensene er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt. Gebyr beregnes etter medgått tid. Dersom grensene ikke tidligere er avklart (koordinatbestemt), beregnes gebyret etter 5-1. Dersom det samtidig med rekvisisjon av innløsning av festetomt blir rekvirert grensejustering eller arealoverføring til tomten som rekvireres innløst, beregnes grensejustering/ arealoveringen med gebyr etter 5-7 og 5-9 redusert med 50 % Privat grenseavtale Gebyret for denne sakstypen faktureres etter medgått tid Punkter på grenselinje Gebyr for merking av punkter på grenselinje faktureres etter medgått tid. Offentlig godkjente grensemerker skal ikke nedsettes Oppmålingsforretning over spesielle arealer For forretninger over større sammenhengende arealer til landbruksformål, allmenne friluftsformål og lignende, og ferdig regulerte områder som senere skal fradeles, - beregnes gebyret etter 5-1 redusert med 50 % Digitale geodata ved større utbyggingsområder Oppmålingsgebyret kan reduseres med inntil 10 % av totalt oppmålingsgebyr om det innsendes koordinater for nye parseller som er i henhold til SOSI-standard for digitale kartdata. 21

311 Reduksjonen inntreffer kun dersom innsendte digitale geodata er i henhold til godkjente planer, og kan benyttes direkte som stikningsdata for landmåler. Kommunen vil foreta kontroller. Reduksjonen kommer i tillegg til eventuelle reduksjoner, jf. 5-1 og Merkemateriell Utgifter til nødvendig merkemateriell for grenser og annet er inkludert i ovennevnte priser. 22

312 Vedlegg 11 Budsjettreglement for Drammen kommune vedtatt

313 Budsjettreglement for Drammen kommune Vedtatt av Drammen bystyre

314 1. Budsjettreglement omfang og formål 1.1. Hensikten med reglementet Budsjettreglementet fastlegger de overordnede prinsippene for økonomisk styring i Drammen kommune. Reglementet beskriver generelle retningslinjer for etablering, disponering og forvaltning av årsbudsjetter og økonomiplaner. Utgangspunktet for reglementet er rammer og retningslinjer som følger av: Lov av 25. september 1992, nr 107, om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) Forskrift om årsbudsjett, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 Forskrift om årsregnskap og årsberetning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, fastsatt av Kommunalog regionaldepartementet 15. desember 2000 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 2. februar 2001 Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunal og fylkeskommunale foretak, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 24. august 2006 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 I tillegg til nevnte sentrale lover og forskrifter kommer også Drammen kommunes egne retningslinjer og reglementer. Videre vises det til GKRS Foreningen for god kommunal regnskapsskikk, som har en sentral rolle i forhold til budsjett- og regnskapsprinsipper Hvem reglementet gjelder for? Reglementet gjelder for Drammen kommune, kommunale foretak etter Kommunelovens kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens Gyldighet Reglementet trer i kraft fra Nytt budsjettreglement skal vurderes årlig i forbindelse med arbeidet med økonomiplan Rutiner for oppfølging av budsjettreglementet Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at budsjettoppfølgingen er gjenstand for betryggende kontroll og at utøvelsen skjer i tråd med budsjettreglementet, samt gjeldende lover og forskrifter Kvalitetssikring av reglementet Endringer i budsjettreglementet skal forelegges revisor for å sikre god kvalitet. 1

315 2. Kommunens finansielle handlingsregler Følgende økonomiske handlingsregler legges til grunn for Drammen kommune: 1. Drammen kommune skal ha en fondsreserve (disposisjonsfond) som til enhver tid er på minimum5 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. 2. Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som inngår i disposisjonsfondet som til enhver tid utgjør minimum 2 prosent av kommunens samlede lånegjeld, eksklusiv gjeld til Husbanken knyttet til ordningen med startlån 3. Drammen kommune skal ha et eier-risikofond på minst 20 millioner kroner 4. Drammen kommune skal ha en egenfinansiering av investeringer i Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse på minimum prosent av ikke-rentable investeringer 1 korrigert for tilskudd og merverdiavgift. 3. Økonomiplan med årsbudsjett 3.1. Innledning Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet, og skal gi en realistisk oversikt over forventede inntekter, kostnader og hvilke prioriteringer som skal gjelde for årsbudsjettet og for de neste tre budsjettårene. Årsbudsjettet er en detaljert plan for kommunens aktivitet og bruk av midler det første året i økonomiplan, og synliggjør politiske prioriteringer. Bystyrets budsjettvedtak danner grunnlaget for de folkevalgtes og administrasjonens disposisjoner i budsjett- og regnskapsåret. Arbeidet med økonomiplanen skal følge de frister som fremkommer i budsjettforskriften 15, mens 6 og 12 angir de eksterne oppstillings- og dokumentasjonskrav til budsjettet Rådmannens budsjettfremlegg Rådmannen skal årlig legge frem økonomiplan med årsbudsjett, jfr. Kommuneloven 44 og Budsjettets detaljeringsgrad Driftsbudsjettet fremlegges og vedtas som hovedregel på programområdenivå. Et programområde er et samlebegrep for nært tilknyttede tjenesteproduksjonsområder. I årsbudsjettet skal utgifts- og inntektsposter for hvert programområde fremstilles slik: Driftsutgifter Driftsinntekter Netto ramme Budsjett I tillegg vedtas budsjettramme for sentrale inntekter, finansielle poster, overføring til/fra kommunens bedrifter og fellesutgifter/ufordelte poster. 1 Rentable investeringer er investeringer som tilbakebetales gjennom egne inntekter. Eksempler på dette kan være investeringer i vann og avløp og utleieboliger. Ikke-rentable investeringer er investeringer som kommunen selv må betjene kostnadene med, for eksempel offentlige skolebygg. 2

316 Bystyret vedtar årsbudsjettet som netto rammebevilgning (brutto driftsutgifter sektor inntekter) fordelt på de ulike programområdene, samt tar stilling til disponering av netto driftsresultat Bystyrets vedtak av årsbudsjett og økonomiplan Bystyret behandler og vedtar fortrinnsvis i sitt møte i november årsbudsjett og økonomiplan for de neste tre budsjettårene. Bystyret vedtar budsjettet med nettorammer per programområde. Bystyret gir gjennom sitt budsjettvedtak disposisjonsfullmakt til rådmannen innenfor vedtatte netto rammer i Drammen bykasse og Drammen kommunes lånefond. Økonomiplanen er et styringsredskap som skal gi oversikt over tilgjengelige ressurser innenfor de ulike programområdene. De rammer som blir vedtatt i årsbudsjettet for de enkelte programområdene er bindende. Rådmannen er løpende ansvarlig for å treffe nødvendige tiltak for å holde budsjettrammen. Justering av budsjettet skal skje dersom det skjer endringer i forutsetninger, eller det foretas disposisjoner som kan føre til at enkeltposter i budsjettet endres vesentlig. Bystyret gir gjennom sitt vedtak fullmakt til styrene for de kommunale foretakene til å fastsette endelig årsbudsjett innenfor de rammer og forutsetninger som legges til grunn Virksomhetenes budsjettarbeid Basert på Bystyrets budsjettvedtak utarbeider rådmannen økonomiske rammer for hver virksomhet. Detaljerte budsjetter på kontonivå utarbeides i virksomhetene. Dette gjøres parallelt med utarbeidelse av virksomhetsplaner. Detaljerte budsjetter og virksomhetsplaner ferdigstilles i hver virksomhet innen 1. februar påfølgende år. Alle deler av administrasjonen plikter å styre i overensstemmelse med budsjettets forutsetninger, mål og resultatkrav, og innenfor dets ramme Utarbeidelse av langtidsbudsjett Det skal utarbeides et 10 årsbudsjett i forbindelse med arbeidet med økonomiplan. Budsjettet skal fremheve de kjente investeringene som er planlagt gjennomført i årene fremover, drifts og finanskostnadene relatert til investeringene og andre driftsutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Ved hjelp av befolkningsprognoser og diverse analyser, skal kommunen i større grad være i stand til å forberede seg på fremtidige utfordringer Krav til oppfølging av økonomiplan Bystyret følger opp årsbudsjettet gjennom 1. og 2. tertialrapport, samt årsmelding (3 tertialrapport). I tillegg utarbeides fire offentlige økonomirapporter per år (februar, mai, juli og oktober). Rapportene tilgjengeliggjøres på kommunens hjemmesider Krav til budsjettet og budsjettendringer Budsjettet skal til enhver tid være reelt, fullstendig, oversiktlig og i balanse. Det skal ikke foretas endringer i budsjettet som er i strid med bystyrets budsjettvedtak. Delegeringsreglementets 5.4 presiserer følgende: Fordelingene og disponeringene må ikke endre bystyrets bevilgning i årsbudsjettet. Dersom det oppstår vesentlige endringer i budsjettforutsetningene, av en slik karakter at en ikke kan finne dekning innenfor eget rammeområde uten at det kommer i strid med bystyrets mål og resultatkrav, skal rådmannen reise spørsmål om budsjettendring. Forslag om inndekning fremmes for bystyret fortrinnsvis i forbindelse med tertialrapporteringen. I enkeltsaker utenom tertialrapportene, skal eventuelle forslag om budsjettjusteringer være salderte. Budsjettendringer må vedtas av bystyret. Det skal fremgå av ethvert vedtak om budsjettendring hvilke programområder som berøres. 3

317 4. Fullmakter og disponering av budsjettet 4.1. Generelt Viser til 5 Delegering av fullmakt i budsjettsaker i delegeringsreglementet. Formannskapet, styrene for de kommunale foretakene, rådmannen og virksomhetsledere som gis myndighet til å disponere budsjettbevilgningene, plikter å planlegge bruken slik at de blir anvendt mest mulig effektivt. Rådmannen eller den som bemyndiges, gis fullmakt til å disponere bevilgningene i budsjettet i henhold til bystyrets budsjettvedtak, der ikke annet er bestemt gjennom lov, instruks, vedtak eller reglement Fullmaktsrammer til administrasjonen o Rådmannen eller den som bemyndiges, gis fullmakt til å fordele de vedtatte bevilgningene per virksomhet. Rådmannen har fullmakt til å foreta tekniske justeringer som fordeling av lønnsreserve, pensjonsavsetninger m.v. mellom programområdene i forbindelse med utarbeidelsen av virksomhetsbudsjettet og ved senere budsjettoppfølging. Justeringene rapporteres til bystyret i forbindelse med tertialrapportene. Det er en forutsetning at de tekniske justeringene ikke endrer bystyrets prioriteringer og de forutsetningene som ligger til grunn for budsjettvedtaket. o Rådmannen/ daglig leder i kommunale foretak gis fullmakt til å overføre beløp fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for utstyr over kr med levetid over tre år og tiltak av investeringsmessig karakter som i samsvar med god kommunal regnskapsskikk skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Slik delegering medfører at rådmannen/ daglig leder i kommunale foretak har fullmakt til å bestemme at en bevilgning eller en andel av en bevilgning over driftsbudsjettet (netto rammer i budsjettskjema 1 B) innen samme virksomhetsområde, kan benyttes til å finansiere kjøp av maskiner, utstyr eller andre tiltak av investeringsmessig karakter i samsvar med KRS nr 4 2. I slikt tilfelle økes posten for overføring til investeringsbudsjettet mot at bevilgningen på driftsbudsjettet reduseres tilsvarende. o Rådmannen/daglig leder i kommunale foretak gis fullmakt til å avsette til - / bruke av disposisjonsfond (budsjettskjema 1B) i de tilfeller politiske vedtak om utbetalinger ikke blir gjennomført i vedtaksåret Fullmaktsrammer til virksomhetsleder Virksomhetsleder har fullmakt til å foreta disponeringer innenfor virksomhetens budsjettramme, og har således anvisningsfullmakt for sitt budsjett. Virksomhetsleders anvisningsfullmakt har hjemmel i vedlegg 1 i delegeringsreglementet. 2 KRS nr. 4 er kommunal regnskapsstandard fastsatt av foreningen for God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) for avgrensning mellom drifts- og investeringsregnskapet 4

318 5. Fastsetting av gebyrer, avgifter, kontingenter og egenbetaling Bystyrets budsjettvedtak fastsetter endringer i gebyrer, avgifter, kontingenter og egenbetalinger. Dersom prissystemene/prismodellene for kommunale tjenester skal endres, vedtas dette av bystyret etter forslag fra rådmannen. 6. Andre forhold tilknyttet økonomiforvaltningen 6.1. Avsetning til fond fra driftsregnskapet Dersom virksomheter/kommunale foretak har ubrukte øremerkede midler (statlige eller eksterne midler til finansiering av spesielle forhold) ved årets slutt skal midlene avsettes på bundne fond. Avsetning og bruk av disposisjonsfond vedtas av bystyret Driftsoverskudd/driftsunderskudd tilknyttet selvkostregime Kostnader tilknyttet aktiviteter som vann, avløp, slam, renovasjon, feiing, oppmålingsarbeid, og plan, bygge og delesaksbehandling dekkes gjennom brukerbetaling. Selvkost settes som en øvre grense for brukerbetalingen. Dette innebærer at kommunen må foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle områdene for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens utgifter. Drammen kommune skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Eventuelle overskudd i selvkostregnskapet innenfor disse områdene skal avsettes til selvkostfond. Underskudd skal om mulig dekkes av tidligere fondsavsetninger. Dersom dette ikke er mulig, skal underskuddet dekkes av fremtidige gebyrinntekter Videreføring av mer-/mindreforbruk Det økonomiske styringsprinsippet innebærer at avvik i forhold til programområdets budsjettrammer 3 som hovedregel skal godskrives eller belastes det enkelte programområde påfølgende budsjettår. For at ordningen med mer-/mindreforbruk skal gjelde, kreves det at Drammen bykasse oppnår et positivt netto driftsresultat. Endelig beslutning om fremføring av mer-/mindreforbruk gjøres av bystyret. Tilleggsbevilgninger som følge av varslet merforbruk i 1. og 2. tertialrapport, skal holdes utenfor resultatgrunnlaget. Dette gjelder også øremerkede bevilgninger. 4 For fremføring av mer-/mindreforbruk settes et tak på inntil 2 % av programområdets brutto driftsutgifter. Rådmannen gis myndighet til å beslutte hvordan programområdenes mer-/mindreforbruk skal fordeles på virksomhetsnivå. I den forbindelse skal det også gjøres en vurdering av virksomhetenes måloppnåelse i forhold til virksomhetsplanen (jfr. MRS) Mål og resultatstyring MRS Kommuneplanmålene i Drammen 2036 er operasjonalisert i økonomiplanen. Målene som settes i økonomiplanen er spesifikke, målbare, aksepterte og innenfor vedtatte budsjettrammer. Målformuleringene har resultatfokus og er forankret i alle programområder. Vedtatte mål i økonomiplanen konkretiseres i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanene skal reflektere og støtte målene som er politisk satt i økonomiplanen for programområdet. 3 Selvkostområder holdes utenfor ordningen. Interkommunale samarbeid etter KL 27 og 28 holdes utenfor ordningen, da mer-/mindreforbruk i disse enhetene føres mot bundet driftsfond ved regnskapsavslutningen. 4 Med øremerkede bevilgninger menes i denne sammenheng overføringer til konkrete formål fra staten og andre eksterne aktører. 5

319 Gjennom virksomhetsplanene defineres virksomhetenes bidrag til at programområdet når økonomiplanmålene og som igjen sikrer at Bystrategiens målsettinger realiseres. 7. Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettene for Drammen bykasse og kommunale foretak vedtas på prosjektnivå, og kan ikke disponeres til andre prosjekter uten bystyrets samtykke. Rådmannen og styret i kommunale foretak gis fullmakt til å disponere/fordele rammebevilgninger i investeringsbudsjettet til underprosjekter innenfor samme formål. Mer-/mindreforbruk i investeringsregnskapet ved årsslutt vurderes for re-bevilgning eller krav om inndekning senest ved behandlingen av 1. tertialrapport. 6

320 Vedlegg 12 Finans- og gjeldsforvaltning for Drammen kommune vedtatt

321 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Vedtatt av Drammen bystyre

322 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune REGLEMENT FOR FINANS- OG GJELDSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde Formål med reglementet Hjemmel og gyldighet Hjemmel Gyldighet Forvaltning og forvaltningstyper Formålet med kommunens finansforvaltning Generelle rammer og begrensninger Forvaltning av overskuddslikviditet og andre midler beregnet for driftsformål Generelt om forvaltning av driftslikviditet Driftslikviditet Overskuddslikviditet Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Lånefond Rammer for låneopptak Etablering av gjeldsstrategi Rentebinding Finansieringskilder Konkurrerende tilbud Rapportering fra finansforvaltningen Formål Rådmannens rapportering til Bystyret Etiske retningslinjer Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko Risikovurderinger Kvalitetssikring

323 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune 1. Finans- og gjeldsreglementets virkeområde 1.1 Formål med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder. Fullmakter, instrukser og rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet fastsetter avkastnings- og risikonivå som er akseptable for forvaltning og plassering av likvide midler og midler beregnet for driftsformål og opptak av gjeld/gjeldsforvaltning. Drammen kommune har ikke kapital til langsiktig forvaltning. Reglementet åpner ikke opp for langsiktig forvaltning av finansielle aktiva. Reglementet gjelder for Drammen kommune, for virksomhet i kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. I den grad disse virksomhetene har en egen finans- og gjeldsforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et omforent finansreglement som er godkjent av bystyret. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 (FOR nr 635) med endring fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2. november 2016 med ikrafttredelse 1. januar 2017 Kommunal regnskapsstandard nr. 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser (GKRS ) 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft når det vedtas av Bystyret. Finansreglementet skal vedtas årlig. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som bystyret eller annet politisk organ har vedtatt for Drammen kommunes finans- og gjeldsforvaltning. 3. Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finans- og gjeldsreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av overskuddslikviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 3

324 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Drammen kommune har ingen aktiva til langsiktig forvaltning. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finans- og gjeldsreglementet revideres og tilpasses forskriften før slike investeringer kan gjennomføres. 4. Formålet med kommunens finans- og gjeldsforvaltning Drammen kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid, samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko, renterisiko og behov for forutsigbarhet i lånekostnader. 5. Generelle rammer og begrensninger Bystyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finans- og gjeldsreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Bystyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finans- og gjeldsforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for bystyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Rådmannen har det daglige ansvaret for forvaltningen av Drammen kommunes plasseringer og innlån, samt andre nødvendige transaksjoner forbundet med finans- og gjeldsforvaltningen. Ansvaret omfatter bl a: Myndighet til å oppta lån, i henhold til vedtak i bystyret, undertegne prospekter, refinansiering/sammenslåing av løpende lån, godkjenne lånevilkår, binde rente og inngå avtaler om bruk av sikringsinstrumenter. 1 1 Sikringsinstrument er en avtale som gjør om flytende rente til fast rente. Dette kan være en renteswapavtale = rentebytteavtale. 4

325 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Myndighet til å etablere avtaler om trekkrettighet, jfr kommunelovens bestemmelse 50, punkt 5. Myndighet til å plassere driftslikviditet, inngå avtale om aktiv forvaltning, herunder gjennomføre anbudsrunde, velge forvalter og utarbeide forvaltningsmandat i henhold til rammene i dette reglementet. Myndighet til å ta opp lån i Husbanken til videreutlån, foreta utlån av disse, samt tilbakebetale ekstraordinære innfridde midler. Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finans- og gjeldsreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Kommunen kan i sin finans- og gjeldsforvalting benytte seg av finansielle derivater 2. Finansielle derivater skal knyttes til eiendeler eller gjeldsposter på balansen. Ved beregning av finansiell risiko skal det tas hensyn til eksponering under slike kontrakter. Plassering av kommunes midler i verdipapirer, skal skje iht. kommunens etiske retningslinjer. Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske retningslinjene også gjelde for plasseringer i verdipapirfond. Se videre presisering av etiske retningslinjer i kapittel Forvaltning av overskuddslikviditet og andre midler beregnet for driftsformål 6.1 Generelt om forvaltning av driftslikviditet Kommunens likvide midler består av de til enhver tid innestående midler på kommunens bankkonti, trekkrettigheter og plasseringer av overskuddslikviditet i henhold til dette reglement. Det er en forutsetning for plassering av deler av kommunens likvide midler utover innestående på konti i kommunens hovedbankforbindelse, at det foreligger en løpende 12 måneders prognose for utviklingen av kommunens likviditetsposisjon. Plasseringer utover innestående på ordinær driftskonti skal kunne finne sted dersom likviditetsprognosen tillater det og tilfredsstillende avkastning oppnås. Overskuddslikviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav kreditt- og markedsrisiko og høy likviditet. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner. Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester, herunder avtale om trekkrettighet. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. 2 Finansielle derivater er et samlebegrep på finansielle avtaler som kan være rentebytteavtaler, opsjonsavtaler og fremtidige renteavtaler 5

326 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune 6.2 Driftslikviditet Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, (inkludert eventuelle trekkrettigheter), som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dagene. Driftslikviditeten skal plasseres i kommunens hovedbankforbindelse. Kommunens driftslikviditet skal være tilgjengelig med maksimalt 3 bankdagers varsel. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet. 6.3 Overskuddslikviditet Plassering av kommunens overskuddslikviditet kan gjøres innenfor den investeringshorisonten som avdekkes via likviditetsprognosen. Overskuddslikviditet kan plasseres i: Omsettelige sertifikater utstedt eller garantert av den norske stat, norske kommuner, interkommunale selskaper der kommunen(e) står som selvskyldnerkausjonist, fylkeskommuner og norske finansinstitusjoner Innskudd i norske finansinstitusjoner og utenlandske finansinstitusjoner etablert i Norge, og som inngår i bankenes sikringsfond. Finansinstitusjonen skal ha en forvaltningskapital på minimum NOK 4 MRD, og kommunens samlede eksponering, (eie av enkeltpapirer eller innskudd) mot finansinstitusjonen skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital. Pengemarkedsfond med lav risiko. For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: a) Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med konsesjon fra Finanstilsynet og skal ha bred verdipapirforvaltning og inngå som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. b) Fondet rentefølsomhet skal være mindre enn 0,5 c) Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ( investment grade ) 3, eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. d) Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer med inntil 20 % BISvekt 4, herunder: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende papirer notert i norske kroner utstedt eller garantert av OECD/EØS sone A stater 5. - Obligasjoner med fortrinnsrett (særskilt sikrete obligasjoner) 6 - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av «senior» sertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. 3 Investment grade BBB er en betegnelse for investeringssikkerhet som tilsvarer medium kredittverdighet. A betyr høy kreditverdighet og lav risiko 4 20% Bisvekt er en kridittvurdering som tilsvarer kommune eller kommunal risiko 5 Stat i sone A: Stater innen OECD området, samt Det europeiske økonomiske fellesskap. Stater som reforhandler sin statlige utenlandsgjeld, skal utelukkes i et tidsrom på 5 år. 6 Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom. 6

327 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune e) Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder industriobligasjoner, ansvarlige lån eller fondsobligasjoner. f) Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. g) Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjonen) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 12 måneder. h) Det kan ikke plasseres mer enn NOK 200 mill. i ett enkelt pengemarkedsfond i) Kommunens eierandel skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital Direkte investeringer i verdipapirer. For direkte plassering i rentebærende papirer gjelder følgende: a) Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 12 måneder til endelig forfall. - Det skal fastsettes særskilte kredittrammer av Rådmannen. Ved fastsettelse av kredittrammer skal rating tillegges betydning. Likeledes skal finansinstitusjonens forvaltningskapital vurderes ved innskudd i bank. b) Papirene kan ha inntil 20 % BIS-vekt, og kan bestå av: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av «senior» sertifikat og obligasjonslån sikret på lik linje med annen gjeld hos utsteder, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. c) Det kan ikke plasseres midler direkte i industriobligasjoner, ansvarlige lånekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer. d) Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn 50 millioner kroner. Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer. Det skal ikke plasseres overskuddslikviditet i aktiva som medfører valutarisiko. 7 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7.1 Lånefond I henhold til bystyrets budsjettvedtak for 2004 ble det opprettet Drammen kommunes lånefond. Drammen bykasses tidligere låneportefølje, med unntak av formidlingslånene i Husbanken, ble flyttet over til lånefondets åpningsbalanse pr Etableringen av lånefondet ble gjort i sammenheng med at Drammen Eiendom fra ble kommunalt foretak. I åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF ble en vesentlig del av bykassens lånegjeld pr henført til foretaket. Med unntak av formidlingslån i Husbanken skal alle låneopptak for Drammen kommune som juridisk enhet skje i regi av Lånefondet. Betjening av eksterne lån skjer i lånefondets regi. Lånefondet fungerer som internbank innenfor Drammen kommune som juridisk enhet, ved å låne ut midler til finansiering av investeringer i regi av bykassen og de kommunale 7

328 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune foretakene. Det skal inngås låneavtaler mellom lånefondet og de interne låntakerne som angir nærmere betingelser for lånevilkår mv. Årlig renteoverskudd/-underskudd i lånefondet gjøres opp mot Drammen bykasse i forbindelse med regnskapsavslutningen. 7.2 Rammer for låneopptak Bystyret fastsetter ved den årlige budsjettbehandlingen rammene for opptak av eksterne lån til investeringsformål og videreutlån. Med utgangspunkt i bystyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. Låneopptak skal vurderes i forhold til behov for likviditet, gjennomførte investeringsplaner og gjeldende rentestrategi. Ved innlån fra kapitalmarkedet skal låneavtalene standardiseres så langt det passer. Finansielle leieavtaler (f.eks. langsiktige avtaler om leie av lokaler) skal betraktes som et gjeldsforhold og renterisikoen i slike avtaler skal regnes som med i gjeldsporteføljens samlete renterisiko. Låneopptak kan ikke gjennomføres i utenlandsk valuta. 7.3 Etablering av gjeldsstrategi Formålet med forvaltningen av gjeld er å sikre stabil og forutsigbar tjenesteproduksjon i kommunen over tid. Forvaltningen av gjelden skal innrettes for å støtte opp om dette målet. Tidshorisonten bør minst være en rullerende 4-års periode i samsvar med budsjett og økonomiplan for kommunen. Gjeldsstrategien bør ta hensyn til kommunens virksomhets- og investeringsplaner for en nærmere fastsatt periode. For kommunen er det relevant å se hvordan gjeldskostnadene utvikler seg over kommende budsjett og handlingsprogram ved ulike scenarier for utvikling i rentenivå, investeringsplaner med mer. Analysen bør ta utgangspunkt i nettorentebærende gjeld. Valg av rentebinding og finansiering får konsekvenser for flere år fremover. Det skal derfor redegjøres for hva nåværende gjeldsstrategi betyr for rentekostnadene ved behandling av budsjett og økonomiplan. 7.4 Rentebinding Valg av rentebinding skal gjennomføres i tråd med gjeldende strategi. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente skal fordeles i segmenter på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. 8

329 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Rentebinding kan oppnås ved å inngå langsiktige låneavtaler med fast rente. Forøvrig kan følgende derivater benyttes til rentesikring: Framtidige renteavtaler (FRA) 7 Rentebytteavtaler (renteswapper) Følgende krav gjelder for bruk av finansielle derivater: Derivater kan bare anvendes på underliggende gjeld på balansen Maksimalt utestående kontraktsvolum for handel med finansielle derivater begrenses oppad til 50 % av totale gjeld. Utestående volum skal regnes av brutto verdi Det skal etableres et særskilt register med oversikt over alle finansielle derivater. Registeret skal gi en oversikt over vilkår, løpetid og motparter for det enkelte instrument. Kommunen skal ha tilfredsstillende kompetanse om de derivater som benyttes. Finansielle derivater skal vurderes til virkelig verdi ved fastsettelse av kommunens regnskap Motpartsrisikoen i derivatkontraktene skal medregnes i ramme for største engasjement. Sikringsdokumentasjon skal utarbeides i henhold til KRS nr. 11 Retningslinjene for rentebindingen er gitt i valg av strategi med følgende begrensninger: Rentebinding på hvert lån kan ikke overstige 20 år. Rentebytteavtaler kan maksimalt ha vektet renteløpetid (durasjon) på 10 år Den samlete gjeldsporteføljen skal ha vektet renteløpetid på mellom 0,5 og 5 år. I en normalsituasjon og som en benchmark skal den samlete gjeldsporteføljen ha en vektet renteløpetid (durasjon) 8 på 2 år 7.5 Finansieringskilder Lån kan hentes inn i kapitalmarkedet gjennom sertifikat- og obligasjonslån samt ordinære lån fra bankmarkedet. Lån kan løpe med fast eller flytende rente. Finansiering kan også foretas gjennom leasing, under følgende vilkår: Normalt tillates kun avtaler om operasjonell leasing, dvs. avtaler som gjelder for en kortere periode og avsluttes ved at utleier får tilbake den fulle bruksretten til kapitalgjenstanden til forhåndsavtalte betingelser uten at leietaker deltar i noen videre verdistigning/-fall. Finansielle leasingavtaler, der leietaker har en økonomisk risiko knyttet til den fremtidige verdien av kapitalgjenstanden, skal sidestilles med låneopptak, jfr. rundskriv H-17/96 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dette innebærer at anskaffelse av kapitalgjenstanden må være hjemlet i kommunens investeringsbudsjett Et enkelt lån kan ikke utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. 7 FRA: er en gjensidig bindende avtale om en fremtidig rente i en gitt periode for et gitt beløp 8 Durasjon angir porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på porteføljen samlet er fast når man tar hensyn til alle kontantstrømmer (rentebetalinger, avdrag og hovedstol). Durasjon på 1 år betyr at en portefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har en rentebinding på 12 måneder. 9

330 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 1/3 av den totale gjeldsporteføljen. Av dette skal rentebærende papirer med maksimal løpetid på 12 måneder (sertifikater) utgjøre maksimalt 25 % Lån kan tas opp som åpne serier og uten avdrag (bullet) 9 Et enkelt lån kan maksimalt ha en løpetid på 20 år. 7.6 Konkurrerende tilbud Låneopptak og handel med finansielle instrumenter skal konkurranseutsettes. Det skal innhentes minst 2 tilbud fra konkurrerende tilbydere. Tilbyderne skal være godkjente motparter i kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Ved banklån skal tilbyderne være prekvalifisert. Ved opptak i Husbanken fravikes dette prinsippet. Under ellers like forhold bør kommunen tilstrebe å fordele låneopptakene på flere långivere 8 Rapportering fra finans- og gjeldsforvaltningen 8.1 Formål Formålet er å holde Bystyret løpende informert om alle relevante sider av finans- og gjeldsforvaltningen. Bystyret skal motta rapport over nettoresultat fra finans- og gjeldsforvaltningen. Netto resultatet består av resultatet av forvaltningen av likviditet for driftsformål og gjeld. Rapporten skal videre rapportere finansiell risiko for Drammen kommune og kommunens øvrige finans- og gjeldsforvaltning. Markedsrisiko i finans- og gjeldsforvaltningen og anvendelse av fullmakter står sentralt her. 8.2 Rådmannens rapportering til Bystyret Rapporteringen til Bystyret skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at Bystyret kan følge opp sitt ansvar for forvaltningen av kommunens midler. Ved utløpet av hvert tertial skal Bystyret motta: (a) En total oversikt over netto resultat fra finans- og gjeldsforvaltningen i Drammen kommune (b) En redegjørelse over kommunens finansielle risiko (markedsrisiko). Den finansielle risikoen skal vurderes i forhold til kommunens bufferkapital og risikobærende evne. En redegjørelse over kommunens refinansieringsrisiko. Det skal opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. (d) Oversikter med innhold som er i overensstemmelse med forskriftens 7. Ved forvaltning av driftslikviditet skal avkastning måles mot valgte referanseindekser. For kommunens øvrige finans- og gjeldsforvaltning skal netto gjeldskostnader, tilpasning til strategi og overholdelse av fullmakter rapporteres samt en prognose over forventede gjeldskostnader sammenliknet med budsjett. (e) En vurdering av utsiktene til å nå de oppsatte mål, eventuelt om målene bør justeres. (f) En årlig gjennomgang av intern kontroll og risikostyring i finans- og gjeldsforvaltningen, inklusive en vurdering av etiske retningslinjer ved forvaltningen 9 Enkeltlån kan tas opp uten avdrag, men det er en forutsetning at kommunen overholder Kommunelovens 50 nr. 7 a og at minimumsavdrag betales på den totale låneporteføljen 10

331 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere fra finans- og gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for bystyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Innholdet i rapporteringen skal være i overensstemmelse med 7 i forskrift om fylkeskommuners og kommuners finans- og gjeldsforvaltning. Hovedtrekkene er som følger: Aktiva - Sammensetning av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finans- og gjeldsreglement - Markedsrenter og egne rentebetingelser Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer av passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finans- og gjeldsreglementet 9. Etiske retningslinjer De til en hver tid gjeldende etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond Utland, skal være retningsgivende for Drammen kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. Rettningslinjene finnes på linken nedenfor: Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til: Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer Drammen kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens Reglement for finans- og gjeldsforvaltning. Det er kommunes mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer. 11

332 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren. 10. Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 10.1 Risikovurderinger Det skal til hver rapportering til bystyret gjøres en vurdering av kommunens finansielle risiko. Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen skal ses i sammenheng, Det skal derfor redegjøres for hva nåværende gjeldsstrategi betyr for rentekostnadene ved behandling av budsjett og økonomiplan Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger bystyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finans- og gjeldsreglementet legger rammer for en finans- og gjedlsforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. Kvalitetssikring av finans- og gjeldsreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før bystyret vedtar nytt, endret finans- og gjeldsreglement. Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes. Det skal rapporteres årlig sammen med årsrapport på finans- og gjeldsforvaltningen til Drammen kommune på utført kvalitetssikring av finansrutinene. Vurderingen vedlegges administrasjonens rapport til bystyret. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finans- og gjeldsreglementet. 12

333 Vedlegg 13 Innspill fra ansattes organisasjoner til økonomiplan

334 Norsk Sykepleierforbunds innspill til økonomiplan Utdanning og oppvekst. Gjennom prosjektmidler har kommunen styrket jordmordekningen. Slik har jordmortjenesten kunnet følge opp noen av oppgavene som er anbefalt og forventet gjennom Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Slik situasjonen er i dag er jordmortjenesten avhengig av prosjektmidler for å ivareta flere av oppgavene som er tillagt seg. Ved å ivareta mor og barn, også i svangerskaps- og barselomsorgen, jobber man etter målsettingen om tidlig innsats. NSF mener at det er kommunens ansvar å ivareta jordmortjenesten, ved at jordmorstillingene ligger i grunnbemanning og basis, fremfor å være prosjektfinansiert. HSO. NSF ser at beboerne på bo- og servicesentrene de siste årene er sykere og har behov for tilstrekkelig kompetanse av helsepersonellet. Dette gjør at de har stort behov for flere sykepleiere, og det er viktig at de ansatte gis mulighet til å øke sin kompetanse. Dette kan gjøre at det er lettere å rekruttere ansatte til bo- og servicesentrene, samt beholde de ansatte. Ved at kommunen har fokus på at innbyggerne skal få tjenestene i eget hjem, gjør dette at hjemmetjenesten får både spennende og utfordrende dager. Det er brukere med komplekse sykdomsbilder og forløp som tas hånd om i brukerens egne hjem. Hjemmetjenesten må derfor ha god fagdekning av både sykepleier og helsefagarbeidere, for å kunne ivareta brukeren best mulig. NSF mener at det er viktig at kommunen som arbeidsgiver utlyser 100% stillinger, for å synliggjøre at man ønsker at de ansatte skal få en lønn å leve av, at brukerne får kontinuitet i tjenestene og en større faglighet ute i tjenestene. Mvh Kristine Katrud Ask, hovedtillitsvalgt Drammen kommune

335 delta Drammen Innspill til økonomiplan 2019 Delta har følgende innspill til økonomiplan for 2019 Heltids kultur: Drammen er helt avhengig av å beholde fagpersoner med kompetanse. Det klarer vi ikke hvis vi ikke gir flere (de som ønsker det) full stilling. Vi har altfor mange i små stillingsbrøker, og svært mange av disse går i stillinger som uønsket deltid. Delta er svært bekymret for denne utviklingen som vi nå er vitne til. Ansettelse av lærlinger: Delta er bekymret for manglende ansettelse av lærlinger etter endt læretid. Når kommunen mottar nye lærlinger i Drammen kommune blir det skapt en tydelig forventning hos lærlingene, om at det var jobb å få når de var ferdig med fagbrevet. Senest fikk alle lærlingene høre at «dere er framtiden vår». Fakta er at kun et fåtall av de lærlingene som tilfredsstiller kravene for utvelgelse til stilling i Drammen kommune får tilbud om jobb etter endt fagbrev. I 2013 ble det lagt fram sak til Bystyret om Strategi for satsing på lærlinger og utarbeidet kriterier for utvelgelse og anbefalt til stilling. Fagforeningene i kommunen oppfatter at det er bred enighet om mål og strategi, både blant politikere, ledere og hovedtillitsvalgte om ansettelse av lærlinger som er egnet, kvalifisert, og anbefalt til stilling. Det vi nå ser er at andre kommuner rekrutterer våre dyktige lærlinger. Flere har nå fått jobb i Asker, Bærum og Lier. Fagforeningene mener det er beklagelig at dette skjer, da det i framtiden vil være et stort behov for helsefagarbeidere. Statistikk fra HR viser at 41 lærlinger innen helsefag er anbefalt til stilling i tidsrommet lærlinger har fått stilling i hht. til målsetting, men ytterligere fem har fått stilling over

336 delta tid. Turnover innen HSO av hjelpepleiere, pleieassistenter og omsorgsarbeider viser at det hvert år er mange ledige stillinger. Til sammen 99 ansatte (pleiemedarbeidere, hjelpepleiere) sluttet i Tallene for 2017 var 72 for samme gruppe. Når det gjelder ansettelser av lærlinger innen oppvekstområdet er det også her liten bevegelse for ansettelser. I økonomiplan for 2018 hvor det står at rådmannen vil følge opp bystyret vedtak om å øke lærlingeinntaket med 20 årlige kontakter (helsefag og barne- og ungdomsarbeidere), og at dette innbefatter en målsetting om direkteansettelse av kvalifiserte og egnede ferdigutdannede fagarbeidere med gjennomfør læretid i Drammen kommune. Deltas bekymring er hva skjer etter endt lærlingene løp i kommunen? Helse og Sosial Det er fortsatt et behov for å si noe om bemanningen innenfor HSO. Delta er av den oppfatning om at det ikke er tilstrekkelig med bemanning, spesielt innenfor bo og service senterne. Det kommer tilbakemeldinger fra medlemmer at arbeidshverdagen oppleves mer fysisk og psykisk krevende. Bemanningen oppleves ikke tilstrekkelig ift de arbeidsoppgaver som skal utføres. Pasienten oppleves sykere nå enn for få år siden, pleietyngden øker, flere er heisbrukere, flere krever to personell i stell, flere pasienter er i behov av å mates. Flere pasienter krever rett og slett mer tid enn ansatte opplever å kunne gi dem etter dagens bemanning. Det er heller ikke uvanlig at bemanningen planlagt reduseres lørdag og søndag, da det ikke er midler til å opprettholde lik bemanningen alle dager i uken. Pasientene er av samme behov syv dager i uken! Helgevaktene oppleves derfor ekstra belastende, i tillegg er det mange ansatte som jobber annen hver helg, de jobber dermed oftere belastende vakter, noe Delta mener er uheldig. Dokumentasjon er en svært viktig og pålagt arbeidsoppgave, en arbeidsoppgave som krever tid og konsentrasjon. Der et utfordrende å finne tilstrekkelig med tid til å utføre denne arbeidsoppgaven da bemanningen er lav og pasientene krever deg i den tiden du er på jobb. Ofte blir løsningen at ansatte sitter utover sin arbeidstid og dokumentere. Hensikten med livsgledeprosjektet oppleves som positivt, men det er tidkrevende og gjennomføringen av prosjektet oppleves krevende og til tider frustrerende da det ikke er avsatt ressurser/midler til gjennomføringen. Det er helsearbeidere med mye erfaring og lang fartstid i yrke som kommer med tilbakemeldinger, Delta har tiltro til disse tilbakemeldingene og gir støtte til at dagens bemanning ikke er tilfredsstillende. Delta er bekymret for rekruteringen og stiller spørsmål om dette kan være truende for nærværet. Delta ber om at det bevilges mer lønnsmidler til økt bemanning for å kunne imøtekomme pasientens individuelle behov og andre arbeidsoppgaver, ha tilstrekkelig bemanning alle dager i uken og kunne gjennomføre pålagte prosjekter på en tilfredsstillende måte.

337 delta Barnehage og skole Bemanningsnormen, som har blitt innført i barnehage er iverksatt. Vi hadde håpet å se at sykefraværet ville ha gått noe ned. Så langt har ikke det skjedd. Noe av årsaken til dette er at det svært sjelden settes inn vikarer ved korttidssykdom og for ansatte som er borte på kompetanseheving. Delta ønsker at det i budsjettet skal være øremerkede penger til vikarbruk. I både barnehage og skole er det utfordringer med barn som har en utagerende adferd, men som ikke har noen diagnose med vedtak. det betyr at disse barna ikke har en ekstra voksen rundt seg. Det gjør at hverdagen for både barn og voksne svært krevende. Særlig krevende er det når det ved sykdom blir slått sammen avdelinger eller klasser. Delta ønsker at Drammen kommune innfor dette programområde 1 og kunne være en «pilot». «Piloten» skulle rett og slett gått ut på å overbooke (slik de gjør mange steder i HSO)i ansattgruppa. Dvs. ha 1-2 ansatte som ikke har ansvar i en avdeling eller klasse, men kunne gått inn der det er behov. Dette ser vi fungerer i HSO, og mener det også bør prøves ut i barnehage/skole. I skole er det også en annen stor utfordring og det er de barna som har en diagnose med vedtak. De elevene har egen ped.med i skolen, men når barnet kommer over på AKS er ikke denne ped.med en knyttet til barnet. Barnet har ikke «mistet» sin diagnose og har de samme utfordringene selv om vedkommende har gått over til AKS. Delta ønsker også her at Drammen kommune kunne hatt en «pilot» for høsten 2019, og det er at barn med vedtak i skolen får ha med seg egen ped.med over på AKS. Delta mener da at sykefraværet da vil gå ned innfor skole. På AKS er det innført et måltid pr.dag. Dette måltidet betales det ekstra for og det gjelder ALLE. Delta mener at barn under fritaksgrensen må få gratis smøremåltid på AKS. Det må settes av i budsjett for 2019 midler slik at alle ansatte må få egen Ipad/pc er i både skole og barnehage. Det er viktige arbeidsverktøy for alle yrkesgrupper innen for disse yrkesgruppene.

338 delta Kultur Det ønskes et mye større budsjett til nyinvesteringer av bøker. For å kunne yte en god Service til alle som besøker Drammens biblioteket må det ansettes flere i faste stillinger. GENERELT Samtidig som det bygges en ny kommune skal eksisterende kommune driftes på en forsvarlig måte. Det er et økt behov for tilføring av ressurser i de fleste sektorer og virksomheter. Ut i fra det vi vet om pågående prosjekter for å etablere ny storkommune vil det være et ekstraordinært behov for midler til økt bemanning ute i virksomhetene. Anne Wisløff Høyer HTV i Delta

339 Vedlegg 14 Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri 2019

340 DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS PRISER PÅ FEIETJENESTER I 2019 FOR FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG I DRAMMEN, KRØDSHERAD, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SIGDAL, SVELVIK OG ØVRE EIKER KOMMUNER. Kundemottak er i Kobbervikdalen 65, Drammen. Prisene for Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner gjelder fra Det betales for de tjenester huseier er tilbudt. Prisene er med en gjennomsnittlig økning på 2,8% (kommunal deflator) PRISER OG BETALINGSBETINGELSER FOR DRAMMEN, KRØDSHERAD, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SIGDAL, SVELVIK OG ØVRE EIKER KOMMUNER. PRISLISTE 2019, FEIING AV BOLIG: Eksl. mva Inkl. mva Vanlig skorsteinsløp (pr. stk) Kr 507,20 Kr 634,00 Redusert pris for feiing av flere skorsteinsløp på samme boligenhet (pr. Kr 258,40 Kr 323,00 stk.) Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke Kr 324,80 Kr 406,00 passer eller hvis skorsteinsløpet/ene ikke har vært tilgjengelig for feiing ved første fremmøte (prisen er uavhengig av antall skorsteinsløp). Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør eller det er andre hindringer som medfører at feiing ikke lar seg gjennomføre, Minimum Kr 507,20 Minimum Kr 634,00 faktureres det fullt ut selv om feiingen ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall skorsteinsløp). Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 885,60 Kr 1107,00 Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (pr. løpemeter) Kr 108,80 Kr 136,00 Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp Kr 99,20 Kr 124,00 (pr. stk, inntil 1 meter) Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (pr. stk, over 1 meter, i tillegg pr. løpemeter) Kr 68,00 Kr 85,00 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (pr. løpemeter) Kr 147,20 Kr 184,00 Røykrør/røykkanal tilknyttet fabrikkskorstein Kr 242,40 Kr 303,00 (pr. løpemeter) Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (pr. time) Kr 559,20 Kr 699,00 PRISLISTE 2019, TILSYN AV BOLIG: Eksl. mva Inkl. mva Vanlige fyringsanlegg gjelder ett fyringsanlegg pr. boligenhet Kr 1302,40 Kr 1628,00 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. Kr 652,00 Kr 815,00 stk.). Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Kr 441,60 Kr 552,00 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fullt ut selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av Minimum Kr 1302,40 Minimum Kr 1628,00 antall fyringsanlegg). Større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 2785,60 Kr 3482,00 Fabrikkfyringsanlegg (pr. stk) Kr 4396,00 Kr 5495,00

341 PRISLISTE FRITIDSBOLIG Eksl. mva Inkl. mva Feiing av vanlig skorsteinsløp samtidig med tilsyn Kr 252,00 Kr 315,00 Tilsyn av vanlig fyringsanlegg ett fyringsanlegg pr. enhet Kr 1760,00 Kr 2200,00 Feiing av vanlig skorsteinsløp på forespørsel = timepris Kr 816,80 Kr 1021,00 BETALINGSBETINGELSER: Hvis eier/bruker av fyringsanlegg som er varslet om feiing/tilsyn ikke er tilstede eller det er tekniske eller andre forhold som feieren ikke kan lastes for som gjør at feiing/tilsyn ikke kan utføres, må eier betale for det utførte arbeidet som er reisetid, rapport og administrative tillegg. Hvis eier/bruker ønsker å flytte varslet tidspunkt (dag) for feiing/tilsyn, kan dette avtales med feierseksjonen som kan kontaktes enten ved personlig fremmøte, telefon, telefaks eller e-post. Beboere som har vært på feriereise, sykehusopphold og lignende kan avtale ny tid da de kommer tilbake til boligenheten. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn utenom feierens rute betales det vanlige satser. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn etter endt arbeidstid, på vanlige ukedager, betales et pristillegg på 50 %. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn på lørdager betales et pristillegg på 100 %. Definisjoner: Vanlig skorsteinsløp Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg Skorsteinsløp i fabrikkskorstein Fyringsanlegg Tilknyttet mindre fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt inntil 120 kw Tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 120 kw Skorsteinsløp i frittstående skorstein som er tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 240 kw. Et eller flere ildsteder tilknyttet et skorsteinsløp med røykkanal/røykrør mellom ildsted og skorsteinsløp, lagertank for brensel og fraktesystem for brensel mellom lagertank og ildsted. Priser for feiertjenester er vedtatt i respektive by/kommunestyrer. PRISER FOR IKKE LOVPÅLAGTE TJENESTER. Pris 2019 Eksl. mva Inkl. mva Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (pr. time) (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.) Kr 819,20 Kr 1024,00 Drammensregionens brannvesen IKS Langes gate Drammen Besøksadresse feierseksjonen: Kobbervikdalen 65, Drammen feierseksjonen@drbv.no Tlf: Faks: Tlf: (priser og fakturaer)

342 Gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri 2019 Prisene er med en gjennomsnittlig økning på 2,8% (kommunal deflator). Eks MVA 2019 Inkl MVA 2019 Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved første tilsyn) Kr. 2088,00 Kr. 2610,00 Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn) Kr. 464,00 Kr. 580,00 Gebyr for 2. gangs tilsyn Kr. 1192,00 Kr. 1490,00

343 Drammen kommune Krødsherad kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Sande kommune Sigdal kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune BREV ANGÅENDE FEIE OG TILSYNSGEBYR OG FYRVERKERIGEBYR FOR 2019 I statsbudsjettet ble kommunal deflator satt til 2,8 %. DRBV fremmer forslag om at gebyrene øker tilsvarende kommunal deflator. Nye prislister er utarbeidet og er merket med 2,8 % Drammensregionens brannvesen IKS ber om at det enkelte kommune- og bystyre vedtar gebyrøkningene tilsvarende kommunal deflator og forslag til valg av gebyrløsning for feiing og tilsyn av fritidsboliger. Forslag til vedtak i by- og kommunestyrer: Feiegebyrene justeres tilsvarende kommunal deflator for Fyrverkerigebyrene justeres tilsvarende kommunal deflator for Gebyr på feiing og tilsyn av fritidsboliger gjennomføres på lik linje som på boliger, jfr. 17 om krav til feiing og tilsyn med fyringsanlegg i alle byggverk, Forskrift om brannforebygging. Gebyrene legges inn i prislisten. Med hilsen Odd Ellingsen avdelingssjef forebyggende avdeling Drammensregionens brannvesen IKS T: