Prosjektrapport AssiStep ganghjelpemiddel i trapp for barn

Transkript

1 Prosjektrapport AssiStep ganghjelpemiddel i trapp for barn 1. Sammendrag Prosjektet «AssiStep ganghjelpemiddel i trapp for barn» ble startet i februar/mars 2017, og målet var et ferdigstilt konsept av et nytt ganghjelpemiddel i trapp for barn med bevegelsesvansker. Prosjektet bygger på forespørsler fra foreldre til denne typen barn, og har som hovedmål å få flere til å mestre å gå trapp på egen hånd, tidligere i livet. Prosjektet ble utført av AssiTech AS i samarbeid med NAV Hjelpemidler og Tilrettelegging og fagmiljøer ved NTNU, og med bistand av CP-foreningen i Trøndelag og ansatte i Trondheim kommune. Gjennom intervjuer og brukerobservasjoner ble det gjort flere viktige funn: brukerne bør ikke bruke for mye krefter på å gå trappa, brukerne misliker å ikke kunne gå trappa som andre barn, noen trenger økt støtte for å takle spasmiske bevegelser, og de velger den måten å bruke trappa på som går raskest. Gjennom en konseptutviklingsprosess ble det funnet en ny støtteform som vil passe denne brukergruppa godt, og en innovativ motor uten knapper eller spaker, med ekstra brukervennlig funksjon. Resultatet av prosjektet er et ferdigstilt konsept, som senere vil bli utarbeidet til mer avanserte prototyper for brukertesting og videre utvikling og produksjonsklargjøring. 2. Innledning Hvert år blir Nordmenn skadet av fall i trapp. De største risikogruppene for fall i trapp er eldre og bevegelseshemmede, samt barn og unge. Barn med bevegelsesvansker bruker gjerne lang tid på å lære å gå trapp, og er i mange tilfeller avhengig av foreldrene for å komme seg opp trapp på egne ben. Dette gjelder eksempelvis barn med Cerebral Parese, muskelsykdommer, Retts syndrom og Downs syndrom. En vanlig måte å gå trapp på for mange i denne gruppen, er at foreldrene tar tak i begge hender og støtter brukerne så de får støtte og kan fokusere på å flytte bena på riktig måte. For barn er mestring av denne typen oppgaver viktig for å få selvstendighet, og for å slippe å være annerledes fra de andre. Målet med dette prosjektet å undersøke om man kan utvikle en gangstøtte i trapp for denne gruppen barn som kan gå selv, men som trenger en mer støtte enn et gelender gir. Dette kan bidra både for å gjøre barna mer uavhengig av hjelp i hverdagen, og til tidligere mestring av trappa for barn med bevegelsesvansker. 3. Måloppnåelse I planleggingen av prosjektet ble følgende mål definert: - Utvikle produksjonsklar prototype for ny gangstøtte i trapp, tilpasset for barn med nedsatt bevegelighet - Bidra til at barn raskere kan lære å gå trapp, og få jevnlig trening i å gå trapp i hjemmet, enten med støtte fra foreldre eller på egen hånd. - Basert på en vellykket gjennomføring av dette prosjektet, vil AssiTech AS selv bidra med investeringer for å få produktet industrialisert og produsert.

2 Gjennomføringen av har vært delt opp i to deler: Innsiktsperiode forståelse av brukere og bruksscenarier, samt krav til produkt o Målet i denne aktiviteten var å ha et overordnet bilde av krav fra brukere og omgivelser til denne typen løsning som et utgangspunkt for å gå videre med konseptutvikling å kjenne til brukergruppen og problemstillingen fra flest mulig hold. Konseptutvikling form og funksjon løsing av del-krav og helhetlig design o Denne aktiviteten har hatt som mål å utvikle et konsept til prototype som på en god måte klarer å svare til brukerkrav og tilpasning til omgivelser, som definert i innsiktsperioden. 4. Prosjektorganisering Prosjektet har vært drevet av utviklingsteamet i AssiTech AS, med støtte fra NAV Hjelpemidler og Tilrettelegging sine Utviklingsmidler. I tillegg har studenter ved NTNU Institutt for Industriell Design, Kristoffer Thøgersen og Truls Tveitdal bidratt direkte ved innsikt og arbeid med konseptutvikling, med støtte fra faglærer Marikken Høiseth ved NTNU. Bidragsytere ellers har vært CP-foreningen i Trøndelag, som har hjulpet med å komme i kontakt med aktuelle brukere og foreldre. I tillegg har gruppen jobbet med og lært av Fysio- og Ergoterapeuter i Trondheim kommune, spesielt ansatte i Østbyen og Tempe bydeler. 5. Gjennomføring av prosjektet Prosjektet har blitt gjennomført gjennom en designprosess i flere steg, hvor tre steg har hatt fokus under prosjektperioden. Dette inkluderer en fase med innsikt om brukere og problemstilling, en fase med idégenerering, og en fase med konseptutvikling basert på de mest egnede idéene. I tiden som følger etter dette prosjektet, vil AssiTech fortsette med en fase med designmoderering, brukertesting av prototyper og oppsett av produksjon. Ved oppstarten av prosjektet var det ønskelig å også få brukertestet konseptet som ble utviklet. Det viste seg derimot under konseptutviklingen at det konseptet som ville svare best på brukerbehovene, ville være såpass forskjellig fra det tidligere produktet at det ville kreve mer tid å utvikle en endelig konsept-prototype for testing. Dette er grunnet bruk av en ny motor, som vil medføre en del teknisk testing og feilsikring også før

3 brukertestingen, som vil ta vesentlig mer tid enn antatt. Dette gjør at noe av utviklingen ikke ble gjort under prosjektperioden. 5.1 Innsikt Gjennom prosjektet har prosjektgruppa vært på brukerbesøk hos 4 brukere for samtaler med brukere, foreldre og observasjon av problemstillinger. I tillegg til dette har gruppa hatt møter og intervjuer med ergo- og fysioterapeuter som jobber med forskjellige brukere i brukergruppa. Dette har hjulpet med å danne et mer generelt bilde av variasjoner i funksjon og levemåte for brukerne, samt faglig vurdering av muligheter for hjelp og krav til et eventuelt produkt. Disse samtalene har også gitt tredjeparts-innsikt som har vært med på å verifisere inntrykk og ønsker gitt fra foreldre til brukere og brukerne selv. Som et tredje input, har gruppen satt sammen kunnskap som AssiTech allerede sitter på rundt brukernes omgivelser, bygningsmasse og produktkrav, som er overførbart fra det eksisterende produktet AssiStep. Det ble tidlig klart at målgruppene som ble definert i prosjektplanen ikke ville være hensiktsmessige med tanke på hvilke brukere som virkelig vil ha nytte av et produkt. Målgruppen ble derfor snevret noe inn, spesielt med tanke på aldersspenn av brukere. Den yngste mulige brukergruppen, fra 3-4 år opp til skolealder (6 år), ble regnet å være mindre hensiktsmessig for et mulig produkt. Dette ble gjort av flere grunner: Andre basis-oppgaver er viktigere å lære for dette aldersspennet som å gå godt på flatmark, samt oppgaver som å kle på seg selv og spise på egenhånd Stigmatiseringen man føler ved å bli støttet eller krabbe trappa framfor å gå blir ikke følt som like sterk for den yngre brukergruppen. I de tidligste leveårene har man ikke like godt utgangspunkt for å forstå utvikling av sykdommen, som kan gjøre at man har vanskelig for å evaluere behov for hjelpemidler. Ved skolealder vil man ofte vite mer om sykdommen og om progresjon eller regresjon av sykdommen. Noen barn vil eksempelvis få vanskeligere for å gå trapp når de blir eldre og tyngre, og det må mer muskelkraft til. Mindre barn kan gjerne bli løftet opp og ned. Når barna blir eldre (8-10 år) blir dette vanskeligere, og i tillegg føles mer stigmatiserende for barna. Lærdommer: Vi må tenke funksjonsbilde i stedet for diagnose funksjoner kan variere innad mellom brukere med samme diagnose, og kan være likt på tvers av forskjellige diagnoser. Det er viktig å spare på energien barna skal ha energi til å gjøre mye annet enn å gå trapp i løpet av dagen. Mange av brukerne klarer å komme seg opp og ned trappen på egen hånd ved å krabbe opp, og ake ned men jo eldre brukerne blir, jo mindre ønsker de å krabbe for å komme seg opp og ned trappa. Barna velger gjerne den løsningen som går fortest derfor må et evt produkt helst ikke sakke ned brukeren i trappa, for da er det en risiko for at brukeren sjelden bruker det.

4 Mens yngre barn gjerne vil ha hjelpemidler i «spreke farger», ønsker de eldre barna å ha et hjelpemiddel som er mest mulig diskret og ikke skiller seg ut. Den vanlige måten å trene barna i å gå trapp, er at fysioterapeuter drar hjem til barna for å trene i de trappene de skal bruke til vanlig de drar dermed ofte hjem til barna, evt drar til skole eller institusjon for å trene med barna der de er. Det er viktig å trene på å bruke de trappene som man vanligvis går. En del barn har spasmiske bevegelser og forstyrrelser. Å hjelpe disse med å gå trapp er ofte utfordrende, og enkelte terapeuter kvier seg for å trene med disse brukerne i trappa. Dersom disse barna hadde hatt mer støtte til gange i trapp, ville de komme raskere i gang med trening. Dette kan derfor være en bra målgruppe.

5 5.2 Kravspesifikasjon Ut fra intervjuer og observasjoner ble det identifisert krav til produktet, både med tanke på praktiske problemstillinger og tekniske og formmessige utfordringer. Disse ble deretter evaluert ut fra feedback fra brukere, foreldre og fagpersonell ettersom om de representerer absolutte krav («SKAL») eller om de representerer fordeler for enkelte brukere («KAN») Tabell over: Praktiske krav for hjelpemiddelet krav som brukergruppen kan stille til et produkt Tabell over: Tekniske krav for hjelpemiddelet krav til tekniske egenskaper som produktet bør ha Tabell over: Tekniske krav for hjelpemiddelet krav til form, både for utseende og funksjon

6 5.3 Konseptutvikling Form Delvis i parallell med innsiktsarbeidet, startet gruppen på konseptutvikling for å finne mulige produktkonsepter som kan underlette gange i trapp for brukergruppen. Utgangspunktet var en bred mulighetsstudie, som etter hvert ble snevret inn til fire konsept-typer. Disse konsept-typene ble utviklet til enkle prototyper, som ble testet og vurdert opp mot kriterier i kravspesifikasjonen. Disse konseptene tok alle utgangspunkt i en støtte som er festet i en skinne langs trappa, som gir både støtte og trygghet for eventuelle fall-risikoer. Tabell: Vurdering av de fire produkt-konseptene som kan gi støtte i trappa. Med utgangspunkt i denne vurderingen, valgte gruppa å gå videre med Idé nummer 3, som er en type «prekestol for trapp», som gir ekstra støtte til overkroppen når man går trapp. Dette gir en ekstra støtte sammenlignet med de andre konseptene, som også muliggjør at brukere med spasmer kan bruke den uten ekstra hjelp.

7 Konseptskissen ble etterpå konkretisert i et sett med former, som ble prototypet og testet av prosjektgruppen for å finne en form som gir en bra avveining mellom støtte, enkelhet og bevegelsesmulighet. Basert på prototypene ble én formfaktor videreutviklet og valgt dette er en «to-sidig» prekestol-form. Den ble valgt grunnet visse fordeler: Lett å komme inn i fra både i topp og bunn av trappa God støtte begge veier Vanskelig å «bruke feil» Gode muligheter for justering av høyde og bredde Funksjon Gjennom innsiktsperioden oppdaget vi at barna gjerne velger den raskeste måten å gå trappa på, og at funksjonen til et produkt må være lett å forstå. Derfor ble det fokusert på å legge opp til en funksjon der brukeren kan gå trappa i et tempo som de velger selv, men hvor brukerens sikkerhet og stabilitet er sikret. På grunn av at barn er noe svakere enn voksne og en del av brukergruppen har økt krav til stabilitet, så vi behovet for å ha en enkel hjelpemotor. Denne motoren vil være dimensjonert hovedsakelig for at støtten skal være lett å flytte, den vil ikke dimensjoneres for at brukerne skal kunne «løftes» opp og ned trappen. For bruk av motor i hjelpemidler, er det visse utfordringer rundt hvordan motoren skal kontrolleres den må være lett og intuitiv å forstå, og den skal kunne fungere selv for brukere med mindre god håndfunksjon. Derfor har vi valgt å gå videre med en motor som fungerer som en el-sykkel: om man

8 begynner å gå/flytte håndtaket, vil motoren «hjelpe» på i samme retning som man går. Da slipper man knapper/spaker, og det blir lett å forstå bruken fra første gang man prøver hjelpemiddelet. Med denne typen motor gjenstår fortsatt utfordringer som må løses. Motoren må programmeres slik at den stopper dersom brukeren skyver håndtaket for hardt framover (som kan skje dersom brukeren blir ustabil), og den må ikke gå bakover når brukeren «drar seg opp» med håndtaket på vei opp trappen. Dette vil vi se på i forlengelsen av prosjektet, og videre prototyping av produktet.

9 5.3.3 Endelig konsept Det foreløpige konseptet for produktet ble modellert og blir vist på bildene under. Det gjenstår brukertesting av konseptet og endringer basert på tilbakemelding fra testene, teknisk detaljering for bra brukeropplevelse og funksjon, samt tilpassing til og oppstart av produksjon.

10 6. Kostnader Post Kostnad Kommentar Reisekostnader, innsiktsperiode Leie av bil og kjøregodtgjørelse, for møter med brukere, fagpersonell og interne prosjektmøter Lønnskost, innsiktsperiode timer til innsiktsperiode (intervjuer med brukere, fagpersonell og internmøter) à 500 kr/time Kostnader tidlige prototyper Materialer og bearbeiding av prototyper til håndtak, samt motor for fremdrift Moderering av prototyper Endringer av prototyper etter første utarbeiding, for å undersøke nye former Lisenskost programvare, konseptperiode % av én lisens til Solidworks-software. Resten av lisensen har blitt brukt på andre prosjekter. Lønnskost konsept- og Utarbeiding av prototyper, 410 timer prototype-periode Overføres til senere prototyper Utviklingen har kommet ett steg kortere enn ambisjonen, og det er i neste steg de største utviklings-kostnadene vil komme overfører derfor litt midler til utvikling i Overføres til lønnskost, videreutvikling Lønnskost for videre gjennomføring av prosjekt utover i SUM Prosjekterfaringer og veien videre 7.1 Hva har vi lært? o Å få tak i foreldre og barn som ønsker å være med på brukertestinger, er vanskeligere enn tilsvarende for voksne viktig å beholde kontakten med de som ønsket å være involvert o Prosjektet har vært verdifullt, fordi det viser seg at det er noen viktige forskjeller mellom barn og voksne/eldre: Når det er lurt å bruke hjelpemidler, hvordan det er best å utvikle hjelpemidlene og hvilke krav brukerne stiller til hjelpemiddelet. Brukergruppen har blitt begrenset til et «rett» aldersspenn, og det har vist seg at å spare krefter er viktig for barna, i motsetning til for eksempel eldre. o Denne lærdommen har hatt direkte innvirkning på resultatet og tidsplanen, gjennom at produktet vil måtte være mer forskjellig fra dagens voksen-produkt enn vi hadde antatt på forhånd. o Vi har utviklet et produkt og et innovativt teknisk konsept som vi har stor tro på, og som kan gi kryss-læring også til andre hjelpemidler og utviklere av hjelpemidler. 7.2 Hva kunne vært gjort annerledes? o Prosjektet ville dratt fordel av å ha en litt lenger planleggingsperiode i forkant; det tok tid å få avtalt nok brukerbesøk for å lære om brukere, som gjorde at prosjektet dro lenger ut i tid enn ønsket.

11 7.3 Veien videre Prosjektet vil forlenges med videre arbeid med å utarbeide prototyper for testing. Ettersom produktet avviker relativt mye fra dagens AssiStep-produkt, må vi regne med at utviklingen fram til endelige prototyper kommer til å ta tid. Etter den endelige prototypen er brukertestet og verifisert funksjonsmessig, skal det jobbes mer med den tekniske siden av produktet, og deretter gjøre produktet klart for produksjon. Grunnet at produktet har blitt mer omfattende enn først antatt, er det usikkert akkurat når produktet vil kunne være i produksjon og når det kommer ut i markedet. De viktigste stegene i nærmeste fremtid vil bli: - Videre utvikling av «elsykkel-motor» - Utarbeiding av prototype på håndtak og motor, og brukertesting av dette. A.1 Relevante lenker Lenke til AssiStep, det nåværende produktet: