Gbnr 173/8 - Søknad om oppdrett av hjort. Saksordfører: Ole Jørn Dokken

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anne Bjørg Rian Saksmappe: 2017/ /2018 Arkiv: 0173/0008 Gbnr 173/8 - Søknad om oppdrett av hjort. Saksordfører: Ole Jørn Dokken Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/18 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Bakgrunn Mette Hågensen søker om oppstart av hjorteoppdrett på landbrukseiendommen gbnr 173/8 i Skotselv. Søknad om oppdrett av hjort skal behandles av kommunen etter forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt. Landbrukseiendommen gbnr 173/8 er på totalt 391 dekar fordelt på 86 dekar dyrka mark, 290 dekar skog og resten tun og annet areal. Søker har kornproduksjon på eget jordbruksareal og 7 alpakka på gården. Søker har tenkt å bruke arealet øst for Holteveien til hjorteoppdrett. Dette består av 75 dekar dyrka mark og 15 dekar skog. Søknaden Mette Hågensen ønsker å utvikle, forbedre og effektivisere drifta på gården. Sammen med sønnen har de sett på muligheten for å begynne med hjorteoppdrett og slakting av hjort på gården. Hjortebesetningen Planen er å starte med en besetning på dyr totalt første året, avhengig av tilgangen på livdyr. Dyrene vil bli kjøpt av etablerte og godkjente oppdrettere, innad i fylket. Målet er å bygge opp til en besetning på ca 20 mordyr (hind (hundyr) + ungdyr +kalver, tilsvarer 2,08 dyr) de første 3 årene. I løpet av 5-10 år er planen at det skal være mordyr på området. Innhegnet areal All dyrka marka øst for Holteveien er tenkt benyttet i tillegg til ca 15 dekar skog. Skogsområdet nærmest Bingselva skal ikke tas med etter anbefaling fra Norsk Hjortesenter. Gjerdet vil bli bygget slik at rømming av dyr forhindres og settes opp i henhold til forskriften. Gjerdetraseen vil bli holdt fri for trær i ca 3 meters bredde på begge sider av hegnet, for å hindre at f.eks ville dyr tar seg inn i hegnet. Gjerdet og stolper vil være i stål med en høyde på 2,45 m. Området vil bli delt inn flere mindre beiteområder. Hjorten vil ha tilgang på skjul og ly i form av skog, og et skjul bygget i treverk, og den vil også ha tilgang på vann da det renner en bekk i området hvor det vil bli tatt vannprøver. Det vil bli etablert et fangst- og håndteringsanlegg i tilknytning til en vinterforingsplass sentralt i hegnet. 1

2 Slakteri Målet er å få på plass, og godkjent eget slakteri innen september 2019 da de første dyrene skal slaktes. Dersom slakteriet ikke er klart innen september 2019, er det inngått avtale med godkjent slakter. Høringsuttalelser Holtefjell Utmarkslag De uttaler at tiltaket må planlegges slik at det forblir en bred passasje mellom inngjerdingen og Bingselva, slik at vilt kan passere. Forøvrig har de ingen innvendinger til tiltaket slik det fremkommer i søknaden. Buskerud fylkeskommune De har ingen merknader til saken hva gjelder automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. Mattilsynet Mattilsynet viser til flere forskjellige lover og forskrifter som er aktuelle ved produksjon og hold av hjort. Dette er noe søker må sette seg inn i. Det bør tas høyde for at det kan være nødvendig med alternative beiteområder ved slitasje eller nedbeiting. Det bør også etableres et leskur selv om det finnes ly i den naturlige vegetasjonen og mattilsynet understreker viktigheten av sikre vannkilder. Mattilsynet påpeker at hjorten har et sosialt flokksystem som den må få muligheten til å opprettholde. Mattilsynet anmoder kommunen om å sette vilkår for en eventuell godkjenning som sikrer praktiske løsninger og gode levevilkår for hjorten. Fylkesmannen i Buskerud Det forutsettes at kommunen sikrer at friluftsinteresser ikke blir nevneverdig berørt, at naturlige trekkveier for vilt ikke blokkeres og at det oppføres nødvendige barrierer (gjerder) for å hindre ville dyr i å komme inn i hegnet og hegnhjort i å rømme. Rapport fra stiftelsen Norsk Hjortesenter Flere av høringsinstansene mente søknaden fra Mette Hågensen var for tynt utredet. Kommunen ba derfor søker om å fremskaffe mer utførlig beskrivelse av tiltaket. 9. januar 2018 var Johan Trygve Solheim fra stiftelsen Norsk Hjortesenter på befaring og han har kommet med en anbefaling ut ifra forholdene på gården. Anbefaling fra stiftelsen Norsk Hjortesenter Området fremstår som godt egnet for hjorteoppdrett med grei fordeling mellom inn- og utmark. Arronderingen av innmarka er meget god med sammenhengende areal. Ved rett inndeling og oppsett av gjerder og porter kan arealene beites effektivt. Utfordringen i dette prosjektet er begrensningene med hensyn til tilgjengelig areal ved en eventuell utvidelse av produksjonen og forutsigbar tilgang til egnet grovfor i vinterhalvåret. Slik de samlede jordressursene i dag fremstår, vil det ikke være noe potensial til å øke dyretallet utover det som er planlagt i dette prosjektet. Det vil i et hvert oppdrett være fullt mulig med en gradvis utbygging. I dag er det ingen nedre arealgrense ved etablering av hjorteoppdrett. I dette prosjektet anbefaler Hjortesenteret at yttergjerdene for hele arealet (1,9 meter høyde på gjerdet samt topptråd) og vinterhegnet (2,4 meter høyde på gjerdet) bygges ut før produksjonen settes i gang. Dette vil da omfatte ett fangst- og håndteringsanlegg, en transportveg med drivgang og 2 innhegninger. Oppdeling innenfor ytterhegnet kan utvikles når Hågensen ønsker å videreutvikle produksjonen etter å ha vunnet erfaring som «hjortebonde». 2

3 Regelverk Forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt Formål Forskriften skal sikre at hold av vilt i fangenskap og oppdrett av vilt i innhegnet område skjer forsvarlig, samtidig som naturmiljøet og naturens biologiske mangfold bevares Tillatte arter Følgende arter kan oppdrettes etter særskilt tillatelse fra kommunen når dette fyller kravene i denne forskriftens kapittel 4: - I hele landet: Hjort, elg, rådyr og villsvin. - I fylkene Østfold, Vestfold, Oslo/Akershus: Dåhjort. Av retningslinjene fremkommer det at kommunen som forvaltningsorgan bl.a. skal vurdere følgende momenter ved behandling av søknad om hjorteoppdrett: - Hvilke allmenne interesser blir berørt av tiltaket? - Kommer anlegget i konflikt med viltbestander? - Ligger anlegget i områder av stor verdi for naturvern, friluftsliv eller allmenn ferdsel? - Medfører driften fare for miljømessig forurensning? - Kommunen skal i sin vurdering blant annet legge vekt på antallet innhegninger og samlet arealbruk i distriktet. - Er anlegget tenkt lagt slik at det virker skjemmende eller er til vesentlig ulempe for ferdsel og annen virksomhet? 4-1. Krav til innhegnet område Arealet skal ha en variert sammensetning av beitemark og områder med skjul og ly for dyrene, og anlegget kan inneholde mindre innhegninger for særskilte driftsmessige formål innenfor yttergjerdet Spesielle krav til inngjerding for hjortevilt Yttergjerde omkring innhegnet område for hjorteviltoppdrett skal ha en effektiv høyde på minst 1,9 meter over bakken Om rømming Vilt som har rømt fra innhegnet område er å anse som viltlevende. Eieren har likevel rett og plikt til å fange inn merkete, rømte individer som befinner seg innenfor en avstand av 5 km fra det innhegnete området. Eier bærer selv kostnadene forbundet med dette. Slik innfanging kan bare skje innen 1 måned etter rømming. Eier kan ikke påberope seg rett til rømte individer som felles under ordinær jakt. Naturmangfoldloven 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 3

4 Vurdering Hjorteoppdrettet Rådmannen mener det er positivt at gårdbrukere finner nye og gode landbruksproduksjoner å satse på. Hjorteoppdrett er en spennende nisje som ingen i Øvre Eiker har prøvd tidligere. I Buskerud er det blant annet hjorteoppdrett i Modum, Flesberg, Hurum og Røyken. Landbrukseiendommen gbnr 173/8 egner seg godt til hjorteoppdrett. Eiendommen ligger i et landbruksområde uten innsyn fra boligområder. Det er kun de nærmeste landbrukseiendommene og trafikk på Holteveien som vil se innhegningen. Dyrevelferd Mattilsynet har ansvaret for dyrevelferden og er opptatt av at dyrene skal ha god helse og tilstrekkelig med plass og skjulesteder. Rådmannen mener kommunen blant annet bør sette krav til antall dyr og beitepress, ly for dyrene og godkjent drikkevann slik at søker kan ha en god dyrevelferd i hjorteoppdrettet. Friluftsinteresser og ferdsel Det er ikke turstier eller skiløyper over områdene som er foreslått inngjerdet. Avstanden gjerdet kan settes fra fylkesveien 64, Holteveien, avgjøres etter plan- og bygningsloven. Her er det Vegvesenet som må uttale seg. Viltbestanden i området Det er et elgtrekk langs Bingselva. Dette tråkket vil være intakt siden gjerdet skal legges ca 70 m fra elva. Holtemarka utmarkslag hadde ingen andre merknader. Siden det skal ryddes 3 m på hver side av gjerdet, vil dette være med å hindre uønskede ulykker med hjorteviltbestanden. Rådmannen mener viltbestanden i området blir ivaretatt. Forurensning Når dyrene skal gå ute hele året, vil det blir større konsentrasjon av husdyrgjødsel innenfor det inngjerdede området enn det det er i dag. Så lenge denne ekstra næringstilførselen ikke renner ut i elva og forvaltes på en skikkelig måte, er det ikke noe problem. Da vil det betraktes som gjødsling og være positivt i forhold til reduserte mengder av kunstgjødsel. Bekken som er tenkt som drikkevannskilde, kan fort bli tråkket opp og matjord kan renne ut i elva. Dette bør unngås. Rådmannen mener det bør settes krav om at det gjøres tiltak utenfor bekken som reduserer forurensningsfaren. Dersom det må gjøres tiltak i bekken, må dette søkes om spesifikt. Her må både søker og kommunen se an forholdene og observere dyrenes tråkk- og drikkemønster. Natur- og kulturverdier Når det gjelder biologisk mangfold viser uttrekk fra den nasjonale naturbasen ingen registrerte forekomster i eller i umiddelbar nærhet av det omsøkte hegnet. Dersom det under arbeidet skulle fremkomme automatisk fredete kulturminner eller viktige naturverdier, må arbeide straks stanses og kommunen og fylkeskommunen varsles. Rådmannen mener tiltaket ikke vil redusere det biologiske mangfoldet i området. Bygninger, gjerde og slakteri Gjerde skal være 2,45 høyt og følge reglene i forskriften. Rådmannen mener det er viktig at gjerdet er av en kvalitet som sikrer at ikke hjortevilt kommer innenfor gjerdet og at ikke oppdrettshjort stikker ut. 4

5 Alle installasjoner som gjerde, leskur, fangst- og håndteringsanlegg og bygging av slakteri i eksisterende driftsbygning, er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Dersom det gis tillatelse til hjorteoppdrett som omsøkt, bør rådmannen kunne behandle disse sakene administrativt etterpå. Vedlegg 1 Gbnr 173/8 - Gårdskart med inntegnet ytterkant av hjorteinnhengningen 2 Gbnr 173/8 - Kart over planløsning på hjorteoppdrettet og gjerdehøyder 3 Gbnr 173/8 - Utfyllende opplysning til søknad om oppdrett av hjortevilt 4 Gbnr 173/8 - Befaringsrapport Hågensen 9. januar 2018 fra Norsk Hjortesenter Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune godkjenner søknad om hjorteoppdrett på eiendommen gbnr 173/8. Vilkår: Driften må til en hver tid foregå i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Yttergjerdet på beiteområdene skal ha minimumshøyde på 1,90 m. Vinterhegnet, fangst- og håndteringsanlegget, overgangshegn og yttergjerde på drivgangen skal ha gjerdehøyde på minimum 2,40 m. Dyrene skal ha tilgang på godkjent drikkevann. Tiltak rundt drikkevannskilden og foringsplassene skal vurderes for å unngå forurensning. Kommunen kan sette vilkår dersom det oppstår forurensning eller redusert dyrehelse. Produksjonen begrenses oppad til 35 mordyr. Dersom beitepresset blir for stort eller dyrehelsen blir redusert, må antallet vurderes redusert. Enkelte lauvtrær må skjermes for beitepress slik at dyrene får ly. Alle installasjoner som gjerde, leskur, fangst- og håndteringsanlegg og bygging av slakteri i eksisterende driftsbygning, forutsetter godkjenning etter plan- og bygningsloven. Mattilsynet skal godkjenne tiltakene som bl.a. gjelder slakteri, dyrevelferd og dyrehelse. Dersom det under arbeidet med gjerde eller andre installasjoner skulle fremkomme automatisk fredete kulturminner eller viktige naturverdier, må arbeide straks stanses og kommunen og fylkeskommunen varsles. Dersom etablering og drift av hjorteoppdrettet ikke skjer i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og bestemmelser, kan myndighetene trekke tillatelsen tilbake. Ved eventuell avvikling av hjorteoppdrettet skal innhegningen og andre anlegg være fjernet senest innen to år etter at virksomheten opphørte. Begrunnelse Rådmannen mener det er positivt at gårdbrukere finner nye og gode landbruksproduksjoner å satse på. Hjorteoppdrett er en spennende nisje som ingen i Øvre Eiker har prøvd tidligere. Omsøkt område ligger godt til rette for denne produksjonen og tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for friluftslivet eller allmenne interesser. Viltbestanden i området og det biologiske mangfoldet vil i liten grad bli berørt. Tillatelsen er gitt i henhold til forskrift om hold av vilt i innhegnet område, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt. 5