Søknad om konsesjon for oppdrett av hjort - gnr 11 bnr 1 m.fl. Søstu Messelt. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2015/ /2016 Arkiv: K46 Vår saksbehandler: Lars Kveberg Direkte tlf Søknad om konsesjon for oppdrett av hjort - gnr 11 bnr 1 m.fl. Søstu Messelt Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om konsesjon for oppdrett av hjort - Søstu Messelt - Ellen Burchardt og Knut Håkon Ouren 2 Kartutsnitt, oversiktskart M=1: Kartutsnitt, Ortofoto M=1: Kartutsnitt, plantegning M=1: Kartutsnitt, plantegning/ortofoto M=1: Forberegning 7 NVEs vurdering - søknad om oppdrett av hjort - Søstu Messelt GBnr 11/1 - Stor-Elvdal kommune - NVEs referanse: Høringsuttalelse - konsesjon oppdrett av hjort - Søstu Messelt - Ellen Burchardt og Knut Håkon Ouren 9 Uttalelse til søknad om konsesjon for oppdrett av hjort - Søstu Messelt - Gnr. 11 bnr. 1 i Stor- Elvdal kommune 10 Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark - søknad om konsesjon for oppdrett av hjort i Stor- Elvdal 11 Uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune - konsesjon oppdrett av hjort - Søstu Messelt - Ellen Burchardt og Knut Håkon Ouren 12 Uttalelse fra Mattilsynet - konsesjon oppdrett av hjort - Søstu Messelt - Ellen Burchardt og Knut Håkon Ouren Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt, gis det tillatelse til oppdrett av hjort på Søstu Messelt gnr 11 bnr 1 m.fl. som omsøkt. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Etablering og oppdrett skal skje i henhold til forskriften, spesielt 4-1 til 4-3 og 4-5. NVE må kontaktes for nærmere avklaring av trasévalg for gjerde langs Imsa, og omforent veitrasé kartfestes og sendes kommunen. Eiere av gnr 11 bnr 29 må sikres en veiadkomst til eiendommen de selv synes er tilfredsstillende, og omforent veitrasé kartfestes og sendes kommunen. Dersom deler av gjerdet kommer i konflikt med fremtidig reguleringsplan for breddeutvidelse av Rv 3, skal det fjernes, og ny gjerdetrasé må etableres i henhold til denne planen. Kostnadene ved dette bæres av i sin helhet av hjortehegnets eiere. Mattilsynet må kontaktes ved hjemmeslakt av hjort for godkjenning av lokaler og offentlig veterinær ante- og postmortemkontroll av slakt. Gjerdet mot Glomma etableres ikke nærmere enn 10 meter fra vannlinjen, målt ved normal vannstand. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredede kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene og deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks sendes kulturminnemyndigheten.

2 Bakgrunn Ellen Cathrine Burchardt og Knut Håkon Ouren søker Stor-Elvdal kommune om konsesjon for oppdrett av hjort på eiendommen Søstu Messelt gnr 11 bnr 1 m.fl. Vedlagt søknaden er kartutsnitt over planlagt hjortehegn samt fôrberegning. Hegnet er planlagt beliggende mellom Rv 3 og Glomma, syd for Imsa, og vil ifølge søknaden omfatte et areal på ca. 473 dekar. Av dette er ca. 177 dekar fulldyrket, resten er skog av høy bonitet. Oppbyggingen av besetningen skal skje over en 10- årsperiode, med mål om en endelig besetningsstørrelse på ca. 150 mordyr. For å få et tilstrekkelig fôrgrunnlag planlegges det etter hvert å overflatedyrke ca. 200 dekar innenfor inngjerdet areal. Søkerne opplyser at hegnets yttergjerde vil være av en type som er godkjent for hjorteoppdrett, og at det innenfor yttergjerdet vil settes opp flere mindre gjerder for å kunne drive skiftebruk. Likeens skal det etableres et fangst-, sorterings- og slakteanlegg. Søknaden er sendt på høring til Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Mattilsynet og tilgrensende naboer. Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til tiltaket. Fylkeskommunen påpeker viktigheten av at gjerdet utformes etter gjeldende regler, og at det plasseres i tilstrekkelig avstand fra vassdrag, slik at det ikke hindrer fri ferdsel langs vassdraget og / eller medfører fare for flom. Det er ingen planfaglige merknader til tiltaket. Det er ikke registrert opplysninger i arkivet om automatisk fredede kulturminner innen det aktuelle området. Det opplyses likevel om at dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredede kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene og deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks sendes kulturminnemyndigheten. NVE opplyser om at det langs Imsa tidligere er gjennomført sikringsarbeider og opprensking i elveløpet. I flomperioder er Imsa til dels sterkt masseførende, og det vil med ulike mellomrom være behov for opprensking av elveløpet. Det er derfor viktig at gjerdet anlegges slik at det er tilstrekkelig plass til framtidig transport og avlagring av masser. Dersom det gis tillatelse til etablering av hjorteoppdrett på området ber NVE om å bli kontaktet for nærmere avklaring av trasévalg for gjerde langs Imsa. Hva gjelder naturverdiene i området forutsettes det at Fylkesmannen i Hedmark har fått anledning til å uttale seg. NVE har utover dette ingen vesentlige merknader til søknaden. Mattilsynet uttaler at dersom virksomheten ønsker å drive med hjemmeslakt av hjort, må Mattilsynet kontaktes for godkjenning av lokaler og offentlig veterinær ante- og postmortemkontroll av slakt. Utover dette har Mattilsynet ingen innvendinger eller kommentarer. Statens vegvesen viser til at det i søknaden er skissert oppsetting av innhegning, der deler av yttergjerdet kan bli berørt av fremtidig linje for Rv 3. Det er startet en prosess for utbedring av Rv. 3 på strekningen Evenstad bro Imsa og foreløpig avventes en kommunal fastsetting av planprogram. Planprogrammet er forventet å foreligge innen kort tid, og dette vil gi en nærmere føring på hvilket løsningsalternativ man eventuelt skal detaljregulere. Statens vegvesen mener det ikke bør igangsettes tiltak for å gjerde inn eiendommen før detaljregulering for utbedring av Rv. 3 er avklart. En detaljregulering vil fastsette om eiendommen blir berørt, og hvor mye den eventuelt blir berørt. Ole Anders og Lisbeth Stensrud påpeker at det må sikres kjørevei til deres jordbruksareal, beliggende ved Imsas utløp. Utover dette er det ingen merknader.

3 Lovgrunnlag, nasjonale og lokale føringer Viltloven 7 omtaler nødvendigheten av en tillatelse til å holde hjort i hegn: «Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Kongen kan gi forskrift om adgang til å holde vilt i fangenskap, og om oppdrett, farming og utsetting av vilt i innhegnet område. I forskriften kan det settes krav om tillatelse og særskilte håndhevingsregler for å stanse ulovlig virksomhet.» Søknad om oppdrett av hjort behandles videre etter «Forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt.», der det i 1 1 heter: 1-1: «Forskriften skal sikre at hold av vilt i fangenskap og oppdrett av vilt i innhegnet område skjer forsvarlig, samtidig som naturmiljøet og naturens biologiske mangfold bevares.» Forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt 3-1: «Tillatte arter Følgende arter kan oppdrettes etter særskilt tillatelse fra kommunen når dette fyller kravene i denne forskriftens kapittel 4: - I hele landet: Hjort, elg, rådyr og villsvin - I fylkene Østfold, Vestfold, Oslo/Akershus: Dåhjort.» Kommunen skal ved behandling av søknaden vurdere hvilke allmenne interesser som blir berørt av tiltaket. Tillatelse bør som hovedregel ikke gis dersom innhegning plasseres i et viktig leveområde for viltlevende viltbestander, i områder av stor verdi for naturvern, friluftsliv eller allmenn ferdsel. Tillatelse bør heller ikke gis dersom etablering medfører fare for miljømessig forurensning, eller sterke næringsmessige hensyn taler imot. Kommunen skal i sin vurdering blant annet legge vekt på antallet innhegninger og samlet arealbruk i distriktet. Innhegning for viltoppdrett skal plasseres slik i landskapet og i forhold til ferdselsårer at den ikke virker skjemmende eller er til vesentlig ulempe for ferdsel og annen virksomhet. Kommunen kan sette vilkår for tillatelse til å oppføre innhegning. Strategisk næringsplan for Stor-Elvdal kommune sier følgende: «Bidra til større satsing og utvikling av lønnsomme tilleggsnæringer til tradisjonelt landbruk.» Vurdering Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven 7 fastlegger at ved utøvelse av offentlig myndighet skal prinsippene i 8 til 12 ligge til grunn som retningslinjer, og at vurderingen etter disse bestemmelsene skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Det vises til faginstansens høringssvar samt søk i relevante databaser. Rådmannen mener å ha tilstrekkelig kunnskap om området, og det er ikke funnet opplysninger som tilsier at tiltaket ikke kan gjennomføres. 9. (føre-var-prinsippet) Med bakgrunn i vurderingen etter 8, anses føre-var-prinsippet ikke å komme til anvendelse. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning)

4 Omsøkt tiltak vil fremføre eksisterende arealbruk hva gjelder landbruksarealene. En anser at tiltakets karakter og begrensede omfang ikke vil ha negative effekter på landskapet, økosystemene, naturtypene og artene i det aktuelle tiltaksområdet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Anses ikke relevant. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Anses ikke relevant. Allmenne interesser / andre brukerhensyn Planstatus i området er LNF. Oppdrett av hjort går under betegnelsen tilleggsnæring i landbruket, og et hjortehegn vil derfor være i tråd med del av planformålet. Kartvedlegg viser gjerdetrasé, men søknaden presiserer at det kun er en grov skisse, og at endelig trasé vil bli stukket når en får gått gjennom terrenget mer nøye. Planlagt trasé innebærer at det settes igjen en vegetasjonssone mot Glomma. I søknaden er det opplyst at området er lite brukt som turområde. Rådmannen mener det rent prinsipielt er viktig å sikre allmenhetens bruk av strandlinjen langs Glomma, og at det derfor vil være hensiktsmessig å gi vilkår om dette. NVE påpeker i sin høringsuttalelse at gjerdet langs Imsa må anlegges slik at det er tilstrekkelig plass til fremtidig transport og avlagring av masser, og at de derfor må kontaktes dersom det gis tillatelse til etablering av hjortehegn på området, for nærmere avklaring av trasévalg for gjerde langs Imsa. Dette, sammen med uttalelsen fra eierne av gnr 11 bnr 29, Lisbeth og Ole Anders Stensrud, gjør det etter rådmannens oppfatning nødvendig å pålegge vilkår om å etterfølge begge disse høringsinstansenes veibehov. Statens vegvesen mener det ikke bør settes opp gjerde før detaljreguleringen av Rv 3 er avklart, idet deler av hegnets gjerde kan bli berørt av fremtidig linje for riksveien. Detaljreguleringen vil avklare endelig veitrasé, og vegvesenet sier denne prosessen er nært forestående. Rådmannen er kjent med at søkerne er klar over at deler av planlagt hjortehegn kan bli berørt av endelig ny veitrase. I planprogrammet for Rv 3 Evenstad Imsroa syd er planområdet for angjeldende område avgrenset slik: Planområde for breddeutvidelse Rv 3 i området (med forbehold om avgrensningen)

5 En reguleringsplanprosess er tidkrevende. Eksempelvis tok det nesten halvannet år fra varsel om oppstart av reguleringsplan for Rv 3 Opphus nord Søkkunda til planen var endelig vedtatt. For søkerne kan dette synes lenge å vente, i det de ønsker å få startet med planlegging og etablering av hegnet så snart som mulig. Siden de er klar over både igangsatt planarbeid og avgrensningen av planområdet for breddeutvidelsen av Rv 3, vil en gjerdetrasé måtte etableres med den risiko dette innebærer. Det betyr at dersom deler av gjerdet kommer i konflikt med fremtidig veitrasé, vil det måtte fjernes for søkernes egen regning. Forurensning Det planlegges et endelig mordyrtall på 150 stk. etter ca. 10 år. Arealet hegnet er planlagt på er på om lag 470 dekar. Tiltaket kan medføre erosjon, avrenning og tilførsel av næringsstoffer i Glomma og i øvrige vannforekomster innen hegnet. Rådmannen anser at eventuell avrenning i Glomma motvirkes gjennom å sette igjen en tilstrekkelig vegetasjonssone. For øvrige vannforekomster innen hegnet må det, hvis aktuelt, foretas erosjonssikringstiltak. Næringsmessige hensyn Rådmannen kan ikke se at andre næringsmessige interesser berøres negativt av tiltaket. Naboeiendommen har hjort i hegn på nordsiden av omsøkte hegn, men har ikke hatt innsigelser på omsøkte hegn. Det anses som positivt for landbruksnæringen i kommunen at det utvikles nye tilleggsnæringer til tradisjonelt landbruk. Forholdet til plan- og bygningsloven Rådmannen mener oppsetting av gjerde ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens bestemmelser. De hensyn en slik behandling skal ivareta, anses ivaretatt gjennom at saken er sendt på høring og gjennom behandlingen etter forskrift om hold av vilt i fangenskap mv. For oppføring av bygg og andre større tekniske tiltak innen hegnet vises det til plan- og bygningsloven 20-1, som omtaler søknadspliktige tiltak. Forskriftskrav Forskrift om hold av vilt i fangenskap mv. stiller krav til innhegnet område og inngjerding. Kravene er nøye beskrevet i forskriftens kapittel 4. Det er en forutsetning for konsesjon at forskriftskravene oppfylles. Annet Store deler av omsøkt areal er flomutsatt, jf. NVEs flomkart. Det forutsettes derfor at yttergjerdet dimensjoneres med tanke på krevende flomsituasjoner. Likeens bør det utarbeides en beredskapsplan som bl.a. omhandler en 200-årsflom. For å sikre gjerdet mot vindfall skal det anlegges en bred og åpen gjerdetrasé. Traséen vil, der det er påstående skog, måtte avskoges og holdes åpent. Skogbruksloven 6 omtaler foryngelsesplikten, som innebærer at skogeieren etter hogst skal sørge for tilfredsstillende foryngelse. I dette tilfellet vil denne plikten ikke kunne overholdes. Rådmannen anser likevel at det ikke er nødvendig å omdisponere de deler av omsøkt areal som vil omfatte traséen. Forskriften har ingen bestemmelser om arealkrav pr. hjort. Søkerne må derfor selv under oppbygging av besetningen kontinuerlig vurdere om innhegnet areal er tilstrekkelig for dyrehelse og dyrevelferd. Likeens må det sikres tilgang til rent drikkevann til enhver tid de ulike skiftene som etableres i hegnet. For øvrig anses området å ha en god sammensetning av ulike arealtyper, i det det det både er tilgang til gode beiter på fulldyrket areal og skjul og ly i skogsområdene. En eventuell overflatedyrking innen hegnet er søknadspliktig, jf. jordloven og forskrift om nydyrking.

6 Konklusjon Rådmannen innstiller på at konsesjon for oppdrett av hjort kan gis som omsøkt, med de vilkår som er gitt i saken.