SKJERVENGAN BARNEHAGE MOSJØEN OPPVEKSTSENTER VEFSN KOMMUNE ÅRSPLAN 2010 / 2011 HELGA VIKS VEI MOSJØEN TLF: FAX:

Transkript

1 SKJERVENGAN BARNEHAGE MOSJØEN OPPVEKSTSENTER VEFSN KOMMUNE ÅRSPLAN 2010 / 2011 HELGA VIKS VEI MOSJØEN TLF: FAX: E-POST: skjervengan.barnehage@vefsn.kommune.no

2 SKJERVENGAN BARNEHAGE Barnehagen åpnet , den eies og drives av Vefsn kommune. Vi er et oppvekstsenter sammen med Mosjøen skole, SFO og Husvika skole og barnehage. Barnehagen har fire avdelinger; Revehiet 0-3 år, Maurtua 3-6 år, Humla 3-6 år og Knøtteliten 0-3 år. Vi kan tilby et stabilt og stødig personale med lang fartstid, allsidig erfaring, bred kompetanse og med ei positiv stå på innstilling. Uteområdet vårt er stort og gir mulighet for allsidig lek i alle årstider. Vi bruker også det som finnes i nærmiljøet som turmål, for eksempel Vallia, Kippermoen, museumet, byen og Sjøgata. I april 2011 har Skjervengan barnehage 10 -års jubileum, og det skal markeres. LOVER OG FORSKRIFTER Stortinget har i barnehageloven nr.64 fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold. Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i 2 i loven fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Dette skal vi forholde oss til: 1. Lov nr. 64 om barnehager (Barnehageloven). 2. Forskrift om rammeplan. 3. FN s konvensjoner om barnets rettigheter. 4. Oppvekstsektoren Visjon, overordnede mål og hovedsatsningsområder. Visjon for oppvekstsenteret: VI FÅR TIL DET VI VIL Oppvekstsenterets verdisyn: TRYGGHET, GLEDE, RESPEKT OG NYSJERRIGHET

3 Barnehagens hovedmål: ROM FOR ALLE - RESPEKT FOR DEN ENKELTE Barnehagens verdisyn: ANERKJENNELSE, GLEDE, KREATIVITET Det er ikke barnehagens oppgave å gjøre alle barn like, men å anerkjenne forskjellene og å bygge på dem i arbeidet. Å godta forskjellene er en forutsetning for å hjelpe barnet til egenutvikling i takt med seg selv. Barnehagens arbeidsmåte er i stor grad tverrfaglig, derfor vil de sju fagområdene sjelden opptre isolert. Ett fagområde kan være kjernen i et temaopplegg, mens elementer fra et eller flere andre fagområder blir brukt der det er naturlig. Se progresjonsplan fra side 9 og utover. FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN 3.1. Kommunikasjon, språk og tekst 3.2. Kropp, bevegelse og helse 3.3. Kunst, kultur og kreativitet 3.4. Natur, miljø og teknikk 3.5. Etikk, religion og filosofi 3.6.Nærmiljø og samfunn 3.7. Antall, rom og form HOVEDSATSNINGSOMRÅDER I OPPVEKSTSEKTOREN I VEFSN - Medvirkning og ansvar - Kompetanseutvikling - Tilpasset opplæring - Fysisk aktivitet og kosthold - Positive opplevelser

4 BARNS RETT TIL MEDVIRKNING: Lov om barnehager 3 Den voksnes rolle når barn er medvirkende: Voksne som er til stede: - Som ser - Som lytter - Som tolker - Som forstår Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns rett til medvirkning er nedfelt i FN s barnekonvensjon, artikkel 12, nr 1. I Skjervengan barnehage har vi i lengre tid fokusert på at barna skal ha rett til å medvirke på egen hverdag, og sett at det har positiv virkning på barnas selvfølelse. Tanken er ikke at barna skal være med på å bestemme alt, men at de skal ha mulighet til å uttale seg og få opplevelsen av å bli hørt. Barnehageloven 3, andre ledd, sier at alle barn i barnehagen har en rettighet i forhold til medvirkning. Det er et krav og en forpliktelse å legge til rette for dette. Vi ønsker å gi alle barn rett til medvirkning uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Medvirkning må selvfølgelig skje ut fra det enkelte barns forutsetning. Personalet må ha et bevisst forhold til forskjeller i barnegruppa for å kunne ivareta alle barns rett til medvirkning. Vi må også være støttende i barnas ytringer og gi den enkelte innflytelse fra sin egen bakgrunn. Å la barn medvirke krever kunnskap, ydmykhet og nærvær fra den voksnes side, til beste for enkeltbarn og fellesskapet.

5 LEK OG LÆRING Vi ønsker å legge stor vekt på lek i barnehagen. Barn i barnehagealder lærer og utvikler seg hovedsaklig gjennom lek, og vi synes derfor det er viktig å legge til rette for at hvert enkelt barn skal få mulighet til å ta del i lek og humor på egne premisser. I småbarnsalder er lek og læring tett forbundet, og vi ønsker at barnehagen skal bidra til at våre barn får et godt grunnlag for livslang læring. Personalet skal ha et aktivt forhold til barnas læring, samtidig som det er barnas egne interesser og nysgjerrighet som skal danne grunnlaget for læringsprosessene. OMSORG OG OPPDRAGELSE Barnehagelovens 2 sier at omsorg og oppdragelse skal være en sentral del av hverdagen i barnehagen. Omsorg i barnehagen handler om å gi nærhet, varme, oppmerksomhet og det å være tålmodig. Det handler også om relasjonen mellom personalet og barna - og om barns omsorg for hverandre. Alt dette er med på å legge grunnlaget for barns utvikling av selvtillit, selvstendighet og evnen til å ha omsorg for seg selv og andre. Personalet i barnehagen har en yrkesetisk forpliktelse til å møte alle barn med omsorgsfull handling. For oss betyr dette at personalet er åpen og mottakelig overfor barna og ser deres behov og ønsker. Vi må på en klar og tydelig måte vise at hvert barn blir akseptert og hjelpe barna til å akseptere hverandre. Individuell omsorg innebærer at hvert barn må få oppleve at voksne og barn bryr seg om, og er interessert i det. Personalet i barnehagen skal veilede barna til å kunne fungere i samfunnet sammen med andre. Det handler om at barna skal tilpasse egen væremåte i forhold til samfunnets normer og sosiale krav. Oppdragelse skal skje i nært samarbeid og forståelse med barnas hjem, og vi som personale skal kunne begrunne egne verdier og standpunkter.

6 DETTE BARNEHAGEÅRET VIL VI HA FOKUS PÅ: FAGOMRÅDET KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Vi har valgt dette fagområdet ut fra det kulturelle og individuelle spektret barnehagen representerer. Vi anser fagområdet som det mest inkluderende felt for alle barn, samt at det kan arbeides tverrfaglig i forhold til andre områder. Vi ønsker at både barn og voksne skal få bedre kjennskap til dette fagområdet. For personalet vil det være en faglig utfordring fordi vi ønsker mer kunnskap om og erfaring med de ulike feltene innenfor fagområdet. Vi trenger å utvikle oss og få ideer til arbeidsmetoder og div. hjelpemidler. Vi vil legge vekt på felles opplevelser og erfaringer sammen med barna, og det kan vi for eksempel få ved å benytte oss av lokale kulturbegivenheter i nærmiljøet. I progresjonsplanen lenger bak finnes en oversikt over noen av de ulike feltene man kan komme innom i arbeidet med dette fagområdet.

7 FORMELLE ARBEIDSMETODER Steg-for-steg Vi har over flere år arbeidet etter en metode som heter Steg for steg. Dette er et opplegg som har til hensikt å øke barns sosiale kompetanse gjennom å øve ferdigheter i empati, problemløsning og mestring av sinne i sosiale sammenhenger. For de yngste barna er temaene lagt opp rundt følelser. Vi arbeider med dette som temaer i samlingsstund, men viktigst er den uformelle læringen som foregår i daglige her og nå situasjoner. TRAS = Tidlig registrering av språkutvikling. Tar utgangspunkt i observasjoner av åtte ferdighetsområder som er viktige for barnets helhetlige utvikling. Hensikt: registrere språkets utvikling tidligst mulig. iverksette tiltak forbygge lese og skrivevansker Språksprell Et metodisk opplegg for 4 6 åringene. Språksprell trener opp barnas språklige bevissthet gjennom korte og systematiske lekeøvelser, og gir barna et solid fundament å bygge videre på når de skal ta fatt på lese og skriveinnlæringen. Snakkepakken Metodisk opplegg for barn i alderen ca. 2-8 år som har til hensikt å støtte alle barns språkutvikling uansett ferdighet eller morsmål. Skrivedans Skrivedans er en metode der målet er å øve opp barnets håndskrift og pennens bevegelse ved hjelp av grovmotoriske bevegelser til musikk, rytme, regler, leke og fantasitegninger.

8 PROSJEKTER I SKJERVENGAN BARNEHAGE SPRÅK I FOKUS OG MÅLARK Prosjektet Språk i fokus ble formelt avsluttet våren Prosjektet førte til en Språkplan for barnehage og skole som er felles for kommunale barnehager og skolene i Vefsn kommune. I tilknytning til den har vi et målark som er obligatorisk for barnehagene og skolene. Målark er et skjema som i første omgang inneholder momenter fra fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst. Gjennom barnehagetida har barnet tilegnet seg en del erfaringer og ferdigheter gjennom deltakelse i ulike aktiviteter. Det lages en perm ( Permen min ) for hvert enkelt barn med utgangspunkt i målarket, dokumenteres og oppsummeres noen av barnets erfaringer og ferdigheter. Permen leveres, med foreldrenes tillatelse, til skolen før barnet begynner. Slik er målark ment å være et verktøy for å sikre en bedre overgang mellom barnehage og skole, samt en mer tilpasset opplæring. KVALITET I BARNEHAGEN Et prosjekt i barnehagene i Vefsn, Grane og Hattfjelldal 2010/ 2011 i samarbeid med Vibeke Mostad. Mål med prosjektet: Å sette i gang prosesser i den enkelte barnehage som er med på å styrke barnehagen som en lærende organisasjon. En lærende organisasjon kan defineres som en organisasjon der hvert enkelt medlem er i stadig læring og utvikling. Dette starter opp nå i september og skal avsluttes i mai neste år. Prosjektet skal føre til utvikling i hele personalet, og vil inneholde momenter som dokumentasjon, refleksjon over egne handlinger og formell / uformell kompetanse

9 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE: Rammeplanen kap Barnehagen har et godt samarbeid med skolene, og sammen legges det til rette for at barna skal slutte i barnehagen og begynne på skolen på en god måte. Samarbeidet er inspirert av omsorg, oppdragelse, lek og læring. I barnehagen får barnegruppa ( 5-årsgruppa) som skal begynne på skolen et tilbud gjennom hele året. 5-årsgruppa har felles samling annenhver uke med base på fellesrommet fra kl Vi ønsker å gi barna en opplevelse av samhørighet og fellesskap. Vi legger vekt på barnas medvirkning og tilrettelegger etter dette. Ulike aktiviteter som drama, lesing, lek, oppgaver m. tall, bokstaver og ulike begreper er tema som går igjen. Tilbudet skal være en positiv opplevelse. Å øve opp konsentrasjonen og oppmerksomhet er en del av aktiviteten. I løpet av mai/ juni gjennomfører barnehagen og skolene et fellesopplegg. Dette får foreldrene nærmere info om fra skolen. Barnehagen følger barna til sin skole. Barnehagen vil før sommerferien sørge for at barnets Permen min overføres til skolen ( se under Språk i fokus og målark). Det siste året i barnehagen avsluttes med en felles tur for førskolegruppa.

10 HVORDAN VURDERINGEN AV BARNEHAGENS ARBEID SKAL GJENNOMFØRES: Rammeplanen kap.4.3. Hva skal vurderes: Årsplanen, innholdet i barnehagens virksomhet med tanke på de ulike fagområdene, satsningsområdene og mål. Hva er hensikten: Sikre progresjon og kvalitet. Hvem skal delta i vurderingsarbeidet: Personalet, barna, foreldre. Hvordan: Personalet: På avdelingsmøter, personalmøter og i fagteamet. Barna: Samtaler, medvirkning og gjennom kroppsspråk. Foreldre: Gjennom deltakelse i foreldrerådet og samarbeidsutvalget.

11 Barnehagens læringsmiljø omfatter sju fagområder som vi utarbeider progresjonsplaner i forhold til. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Progresjonsplan 0 2 år voksne er bevisst på å la språk ledsage handling bruker mange gjentagelser voksne er bevisst på barnas kroppsspråk, for eksempel peking og gir respons på barnets lydproduksjon vi bruker enkle sanger og bevegelsesanger lesestund med pekebøker, bildebøker og enkle fortellinger (eventyr) enkle rim og regler 2 4 år sanger, lytte til musikk, rim og regler, ellinger gi rom for samtale og undring kjennskap til og bruk av farger og begreper lage historier barna har god tilgang til litteratur oppmuntre til lekeskriving barna oppmuntres til å gjenkjenne sin bokstav og bokstavlyd dramatisering begynnende rollelek 4 6 år la barna få leke aktivt med språket; rimord, dikte og fabulere høytlesing fra ei fortsettelsesbok oppmuntres til å kjenne igjen lyder i ord (hvilken lyd ordet starter med) og klappe ord i stavelser tekstskaping tilrettelegging for skriveaktivitet ved å ha bokstaver og tall synlig rollelek

12 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Progresjonsplan 0 2 år sang med bevegelse tegne og maleaktiviteter kunstopplevelser i nærmiljøet sansing lytte til musikk bevegelse til musikk forming enkel dramatisering 2-4 år lytte til ulike musikksjangere bevegelse til musikk rollelek kjennskap til ulike kunstformer dramatisering kulturelle opplevelser 4 6 år drama og rollespill gjenskaping av opplevelser fantasere til musikk sette ord på egne tolkninger av kunst refleksjon og undring over kontraster motivere barna til å finne egne uttrykksformer kjennskap til ny og gammel arkitektur i nærmiljøet

13 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Progresjonsplan 0 2 år hvile benevning av kroppsdeler bevegelsessanger utelek i all slags vær legge til rette for allsidig bruk av kroppen, grov og finmotorikk individuell utfordring og oppmuntring til å prøve selv generell hygiene kosthold turer 2 6 år sangleker, regellek oppmuntre til å smøre på maten sin selv øve selvstendighet ved toalettbesøk/ hygiene utvikle forståelse for at vi er forskjellige førstehjelp hensiktsmessig påkledning

14 ANTALL, ROM OG FORM Progresjonsplan 0 2 år voksne som er bevisste på bruk av begreper telling i hverdagen enkle eventyr som Bukkene Bruse byggelek store perler rim, fingerregler og sanger synlige tallsymboler synlige former ( trekant, firkant, sirkel) 2 4 år praktiske gjøremål som pådekking og matlaging perler i ulike størrelser konstruksjonsleker eventyr som Geitekillingen som kunne telle til ti osv. brettspill rollelek kategorisering/ overbegrep øve på å telle mønster 4 6 år tidsbegrep / klokke ulike typer mål og måleredskaper utforskning av ulike matematiske begreper øve på telleramsen, forlengs og baklengs øve på å forstå hva pluss og minus betyr

15 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Progresjonsplan 0 2 år folkeskikk, rett og galt ta del i markeringer av kristne tradisjoner ta del i markeringer av tradisjoner knyttet til andre religioner representert i barnegruppa steg for steg ( følelser som glad, lei seg, sint, redd, overrasket) 2 4 år få kjennskap til ulike livssyn, religioner og høytider begynne å sette ord på hvorfor vi markerer de ulike høytidene/tradisjonene begynne å gi uttrykk for sin undring / stille spørsmål steg for steg ( problemløsning, empati, mestre sinne) markere FN dagen 4 6 år oppmuntre til filosofering i hverdagen rollespill og samtaler/problemstillinger rundt etiske dilemmaer forholde seg til demokratiske avgjørelser tatt i barnegruppa begynnende undring rundt eksistensielle spørsmål

16 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Progresjonsplan 0 3 år tilvenning til barnehagen turer utenfor barnehagen / bli kjent med barnehagens nærmiljø som f.eks Kippermoen turer til Turer til byen og kafebesøk 3 6 år turer i nærmiljøet bli kjent med ulike tradisjoner ( Tiendebytte, Samefolkets dag, Kvinnedagen 8. mars) kjenne de enkleste trafikkreglene for gående turer i lokalsamfunnet besøke skolene før skolestart

17 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Progresjonsplan 0 2 år være ute i all slags vær turer i skog og mark utforsker det som finnes i naturen erfare ulike årstider sanger og bøker om dyr 2 4 år studere dyr, insekter og planter bruke naturbøker søppelsortering kjennskap til produksjon av mat eksperimentere 4 6 år begynnende kunnskap om livets faser besøke SHMIL, begynne å forstå betydningen av å sortere søppel begynne å forstå betydningen av å verne om naturen (bærekraftig utvikling)