Framtidsrettet og bærekraftig vekst for torskeoppdrett. En rapport om hvordan nå mål om positiv og bærekraftig vekst for oppdrett av torsk i Norge.

Transkript

1 Framtidsrettet og bærekraftig vekst for torskeoppdrett En rapport om hvordan nå mål om positiv og bærekraftig vekst for oppdrett av torsk i Norge. Bergen, 28.nov 2008

2 Innhold Side Sammendrag 3 Innledning 5 1. Bakgrunn Historisk utvikling Avlsarbeid på torsk Torskeoppdrettsnæringens betyding for kystsamfunn Teknologisk utvikling og bruk av lokaliteter Potensialet for norsk torskeoppdrett Gode utsikter for marin sektor Utviklingstrekk for torskenæringa fremover Håndtering av konkurranse mellom torskeoppdrett og laksenæring Hvordan håndtere mulige konflikter mellom torskeoppdrett og fiske etter villtorsk Viktige virkemidler for å nå mål om positiv vekst (inkl FOU) Miljømessig påvirkning og bærekraft Tilgang på godt egnede lokaliteter er svært viktig for miljøet Utslipp av næringssalter ikke begrensende for konsesjonstildeling Mål og tiltak for å hindre rømming Tiltak for å hindre gyting i merd Forslag om torskeoppdrettsfrie områder og bruk av stedegen stamme Oppdrett i og nær vernede områder FHLs vurdering av Fiskeridirektoratet sin tilrådning til Fiskeridep FHLs vurdering av HI sine forvaltningsråd til Fiskeridepartementet Fiskehelse FHLs vurdering av Havforskningsinstituttets anbefalinger Faglig grunnlag for HIs forvaltningsråd Risikovurdering og risikohåndtering Strategi for forebygging av sykdom og smittespredning hos oppdrettstorsk Status fiskehelse Gjeldende fiskehelseregelverk Konklusjon 28 * * * Vedlegg 1: Konsesjonstildelning i lys av statens matpolitikk, gjeldende lover og forvaltningsorganenes ansvarsområde 30 Vedlegg 2: Høringssvar fra FHL til HI sine forvaltningsråd 34 Vedlegg 3: Høringssvar fra FHL vedrørende vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser for avlsprogram og geografisk betingende begrensninger for torskeoppdrett 37 2

3 Sammendrag Framtidsrettet og bærekraftig vekst for torskeoppdrett i Norge FN-konvensjonen om enkeltmenneskets økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slår fast at retten til mat er en universell menneskerett. I FNs matvareprograms (FAO) løsningsskisser for å sikre tilgangen på mat i tiårene som kommer, står havbruk sentralt. Dette reiser særlige utfordringer og forpliktelser overfor ledende sjømatnasjoner som Norge. Norges største matproduserende sektor er fiskerinæringen, og vi står i dag for en tilførsel som dekker sjømatbehovet til 100 millioner mennesker årlig. Oppdrettet fisk utgjør en stor og økende andel. Vekst i oppdrettsnæringen handler derfor ikke kun om verdiskapning langs kysten, sysselsetting og nasjonal økonomi, det handler også om å legge til rette for at Norge fortsatt kan bidra til økt global tilførsel av sunn, bærekraftig og effektivt produsert mat. Kompetansen som er bygd opp på oppdrett av laksefisk de siste tiårene er et godt utgangspunkt for å kunne oppnå en mer industrialisert produksjon også av marine arter som torsk. Torskeoppdrettsnæringen har i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter og forvaltning kommet et godt stykke på veg. Både den forrige og den sittende regjering har vist politisk vilje til å videreutvikle norsk havbruksnæring, og oppdrett av torsk inngår som en naturlig del av denne dominerende matproduserende sektoren. FHL er kjent med at det gjøres vurderinger rundt torskeoppdrettsnæringens rammebetingelser og videre vekst i forhold til miljømessige og fiskehelsemessige problemstillinger. Denne rapporten tar sikte på å synliggjøre vekstmulighetene og hvordan både hensynet til næringsutvikling, økt matvareproduksjon og miljøkrav kan imøtekommes. Rapporten tar likevel ikke mål av seg å være en fullstendig gjennomgang om alle forhold knyttet til torskeoppdrett. FHL legger til grunn at rammevilkårene for torskenæringen bør ha følgende hovedfokus: Næringsutvikling innenfor bærekraftige rammer. Havforskningsinstituttet (HI) har fremmet forvaltningsråd overfor Fiskeri- og Kystdepartementet (brev av 10. januar 2008), der det blant annet tas til orde for at området Vestfjorden-Lofoten-Vesterålen etableres som en sone fri for torskeoppdrett. FHL mener andre og mer direkte tiltak for å redusere mulige trusselfaktorer er bedre egnet til å beskytte sårbare bestander enn et slikt områdevern. Ved å satse på et langsiktig og godt avlsarbeid, styrke forskningen på fiskehelse, tiltak for å unngå gyting i merd og for å hindre rømming, kan man både redusere faren for miljøpåvirkning og samtidig gjøre torskeoppdrettsnæringen mer robust. For å videreutvikle torskeoppdrettsnæringen kreves det forutsigbare og stabile rammebetingelser, både av hensyn til næringsaktørene, lokalsamfunnene langs kysten og markedene. Dette er ekstra viktig i næringens oppbygningsfase, der aktørene trenger tilgang på kapital og tålmodige investorer. Derfor mener FHL også det er uheldig hvis det offentlige skal praktiserer en streng tilbaketrekning av lokaliteter fra aktive selskaper som faktisk kan fremlegge realistiske planer for bruk av lokalitetene. På samme måte som oppdrettsaktørene er underlagt strenge reguleringer og krav, er det viktig at også forvaltningen forholder seg til gjeldende regelverk, særlig i behandlingen 3

4 av søknader om konsesjoner og lokaliteter. FHL finner grunn til å understreke at forvaltningen også må rette seg etter premissene Stortinget la til grunn i laksefjordsaken. FHL forutsetter derfor at det i utgangspunktet skal være åpent for torskeoppdrett i disse fjordsystemene, og at torskeoppdrettsnæringen som andre næringer gis adgang til vekst også i disse områdene. FHL vil peke på erfaringer fra både laksenæringen og torskenæringen som viser at nettopp tilgang på gode lokaliteter er avgjørende for å oppnå gode resultater for optimal produksjon, minst mulig miljøpåvirkning og god fiskehelse. Når det gjelder tiltak som iverksettes i sykdomsforvaltningen, må disse baseres på kunnskap og ryddighet i forhold til gjeldende prinsipper for risikovurdering. Tiltakene må også være proporsjonale og ikke gå lenger enn nødvendig. FHLs oppfordring til norske myndigheter er å gå sammen med næringen for å finne gode løsninger for vekst innen torskeoppdrett. Oppdrettsfisk utgjør i dag over halvparten av vår samlede eksportverdi fra sjømat, noe som i seg selv er et uttrykk for at Norge er blant verdens mest kompetente og leveringsdyktige havbruksnasjoner. Et fortsatt godt samarbeid mellom næring og myndigheter vil være til beste både for utviklingen langs kysten og for tilførselen av mat innenlands og utenfor Norges grenser. 4

5 1. Innledning Havbruksnæringen er en dynamisk næring med en vedvarende etterspørselsvekst i de globale markedene som viktigste driver, og det har vært en positiv utvikling innen torskeoppdrett de siste årene. Den norske torskenæringen har siden starten på 1970tallet vært i stadig endring, både med tanke på teknologi og bruk av kystsonen. Vi er nå inne i en ny endringstid hvor økt bruk av lokaliteter med høy tåleevne gir miljømessige, fiskehelsemessige og økonomiske fordeler. Organiseringen av veksten og kriterier for vekst i havbruksnæringen generelt og for torskenæringen spesielt, bør derfor ha et fremtidsrettet fokus. Bakgrunnen for denne rapporten er Havforskningsinstituttet (HI) sine faglige råd gitt til Fiskeri -og kystdepartementet (FKD) 10. januar 2008 som omhandler råd om torskeoppdrett og stedegne stammer av kysttorsk med hensyn til sykdom og smittespredning og forvaltningens pågående arbeid med utvikling av rammebetingelser for torskeoppdrett. HIs anbefalinger vil legge store begrensninger for norsk torskeoppdrett. FHLs rapport er rettet inn mot å synliggjøre vekstmulighetene for å imøtekomme et økt behov for sjømat, samtidig med at bekymringene fra HI kan ivaretas. Vi ser særlig på miljø og sykdomsutfordringer og hvordan næringen kan imøtekomme disse utfordringene. Vårt utgangspunkt er et fremtidsrettet blikk på næringen, og dens muligheter. Fiskeridirektoratet sendte i brev til Fiskeridepartementet sin tiltrådning på HI sine forvaltningsråd for torskenæringa. FHL vil også kommentere disse tilrådningene i denne rapporten. Vi legger til grunn at rammevilkår for torskenæringen bør ha følgende hovedfokus: Næringsutvikling innenfor bærekraftige rammer. FHL oppfatter at det er bred politisk enighet om dette målet. I Stortingsmeldingen om den blå åker1 sto potensialet for økt marin verdiskapning sentralt. Dette var også viktig i Bondevik II-regjeringens forslag til strategi for marin sektor: Det bør være et mål å øke verdiskapningen innenfor verdikjeden for oppdrett betydelig. På kort sikt bør målet være økt lønnsomhet og verdiskapning innenfor produksjon av laks og ørret. I et mer langsiktig perspektiv bør målet være en verdiskapning i oppdrettsnæringen basert på en atskillig bredere spekter av arter, produksjonsformer, foredlingsprosesser og produkter enn i dag. Både omfang og type produksjonsprosesser må være tilpasset det marine miljø- og ressursgrunnlaget 2. 1 Ref: Stortingsmelding Den blå åker nr : Potensialet for videre vekst i marin sektor er stort og mulighetene er mange. Verdiskapningspotensialet for næringen er knyttet til videre vekst for oppdrett av laks, ørret og torsk, utvikling av nye arter innen oppdrett. 2 Ref: Forslag til strategi for marin verdiskapning, side 69 5

6 Den sittende regjering har utarbeidet Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring, og skrev i den sammenheng: Det er regjeringens mål å legge til rette for at norsk havbruksnæring skal beholde sin stilling som en ledende produsent og eksportør. Det er en rekke utfordringer knyttet til dette målet. Det er viktig at den norske næringen har konkurransedyktige rammevilkår. 3 Den tverrpolitiske visjonen for norsk havbruksnæring er at næringen fortsatt skal være verdensledende, og at vekst i produksjonen er et positivt element i dette. Samtidig påpekes det at utviklingen skal gjennomføres slik at vekst og produksjon er bærekraftig: Regjeringen vil bidra til at den norske havbruksnæringen får gode rammevilkår samtidig som hensynet til miljøet og fiskehelse- og velferd ivaretas som grunnleggende forutsetninger ( ) 4, fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Aqua Nor 2007). Det er FHLs klare oppfatning at dette ikke bare skal og må være gjeldende politikk for laks og regnbueørret, men også for nye oppdrettsarter som blant annet torsk. 1. Bakgrunn 1.1 Historisk utvikling Grunnlaget for oppdrett av torsk ble til for over 100 år siden da det ble bygget en Utklekningsanstalt i Flødevigen, hvor det i 1884 ble satt ut 5 millioner larver i sjøen for videre oppvekst. Dette arbeidet fortsatte frem til 1970-årene hvor det ble utviklet metodikk for klekking og oppfôring med gode resultat. I årene som fulgte ble det gjort mange forsøk på polldrift, havbeite om mer intensiv drift uten særlig suksess. Hovedutfordringen var å sikre larvene nok mat i den kritiske fasen rett etter klekking. På og 1990-tallet ble det satt ut store mengder yngel via PUSH-programmet for utvikling av havbeite, finansiert av det offentlige. Det viste seg derimot vanskelig å finne lønnsomhet i havbeite. Etter at PUSH-programmet ble avsluttet, fortsatte kun Havforskningsinstituttet med Parisvatnet og Lofilab i Nordnorge med produksjon av yngel. Redusert uttak av torsk fra Barentshavet skapte imidlertid en ny giv for produksjon av torsk. I tillegg stilte myndighetene opp med friske midler i form av FoU-bevilgninger for å styrke kunnskapsarbeidet. Det har vært store utfordringer med yngelproduksjon i form av deformiteter og feilutvikling. Yngel fra intensive anlegg har også kommet dårligere ut enn yngel produsert på naturlig dyreplankton i poll. Forskningsrådet og Innovasjon Norge utga i 2001 plandokumentet Oppdrett av torsk, Strategi for koordinert satsing fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd Planen har fått en sentral plass i utviklingen av torskenæringen og det er bevilget 800 millioner i løpet av denne 10 års perioden. Planen ble revidert senest høsten 2005 og er godt forankret i regjeringen. Dette arbeidet har vært helt avgjørende for utviklingen av næringen i tillegg til skattefunn-ordningen og EU-finansiert forskning. Arbeidet med ny tiårs plan har nå akkurat startet. Innovasjon Norge har, med bakgrunn i klare politiske signaler om at oppdrett av torsk skal utvikles til en bærekraftig næring i Norge, i perioden bevilget 310 mill kr i form av lån og tilskudd til torskeoppdrett/oppfôring av torsk. Ref: Steien, IN 3 Ref: Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring, side 5 4 Ref: Pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet nr 46, 2007 av

7 Total salgsverdi av oppdrettstorsk fra matfiskanlegg i (inkl. oppfôret). Verdi i 1000 kroner. Fylke Total salgsverdi av oppdrettstorsk fra matfiskanlegg Finnmark og Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet I 2006 passerte norsk havbruksnæring (hovedsakelig laks og ørret) for første gang den samlede eksportverdien til villfisknæringen 5. Trenden fortsatte i 2007, og det er forventet at havbruk vil øke sin andel av eksportverdiene fra norsk sjømatnæring. Figur: Eksportverdien av norsk sjømat fordelt på fangst og oppdrett (t.v.) og fordelt på fiskeslag (t.h.) i (Kilde: Eksportutvalget for fisk) 5 Ref: Eksportutvalget for fisk 7

8 Kilde: SSB, eksportstatistikk Oppdrett av torsk er fremdeles en liten næring i Norge, men har klart potensial til å vokse kraftig innen bærekraftige rammer. Det må da legges til rette for dette. Det er interessant at næringen allerede i dag med produksjon av små volum med torsk har en lav eksport av oppdrettstorsk om vinteren når torskeeksporten (skrei spesielt) er på topp, for så å fylle ut behovet for torsk i perioder når villtorsk er mindre tilgjengelig i markedet. 1.2 Avlsarbeid på torsk Det er bred enighet, også på Havforskningsinstituttet om at avl er viktig, både i lakseoppdrett og for nye arter. For å igangsette et systematisk avlsarbeid for å øke produksjonen og lønnsomheten innen kultivert torskeproduksjon, ønsket man å satse videre med dagens strategi. Denne satsingen har vært viktig for næringens store satsing i produksjon av torsk, med investeringer som de siste 7 år antakelig nærmer seg 2 milliarder kroner i utstyr og en produksjonsverdi på foreløpig 1 milliard kroner. Det er kapitalkrevende å drive et avlsprogram. Man snakker om kostnader over 100 millioner kroner per år, for ett nytt anlegg, inkl. alt produksjonsutstyr og all drift dette krever. Man trenger på sikt ennå mer kunnskap om genetisk variasjon og samspill mellom genotype og miljø for produksjons- og kvalitetsegenskaper hos stammer av torsk. Basert på denne kunnskapen kan et effektivt avlsmål etableres og hensiktsmessige seleksjonskriterier tas i bruk for å sikre genetisk framgang i torskeavl. Det er dette arbeidet man er godt i gang med i Tromsø, og også i det private selskapet Marine Breed. Det ble i 2001 fattet politisk vedtak om at Tromsø skulle være ansvarlig for utvikling av nasjonalt avlsprogram på torsk. Dette arbeidet startet på Havbruksstasjonen i Tromsø i 2002 og er finansiert av Fiskeri- og Kystdepartementet. Stamfisk ble hentet inn i perioden fra både skrei og kysttorsk i nord og sør. Stasjonen ble offisielt åpnet i 2005 med kapasitet til startfôring av 300 familiegrupper. Avlsprogrammet i Tromsø er nå inne i sin andre generasjon og det er til nå investert 110 mill kr i oppbygging av genmateriale på denne arten i Tromsø. MarineBreed ble startet i 2002 med det formål å etablere et faglig solid avlsprogram på torsk og omsetning av rogn fra dette. De overtok avlsarbeidet som ble startet av Akvaforsk på Sunndalsøra og driver nå det andre avlsprogrammet for torsk i Norge med investeringer fra private midler. Basispopulasjonen fra 2002 kommer fra skrei og kysttorsk fra store deler av norskekysten. Det ble laget familier i 2002, 2005 og

9 Avlsmålene i programmet er først og fremst bedret vekst og sykdomsresistens, men også redusert leverindeks (mindre lever i fisken), økt filetutbytte og reduserte forekomster av deformiteter. Marine Breed er nå inne i sin 4. generasjon med selektert torsk. Familieproduksjonen i 2008 ga en fisk som vokser meget godt og som nesten ikke har deformiteter. Fisken (0-5 gram) vokser nå bedre enn laks som har over 30 år i avl/oppdrett. Et økonomisk perspektiv på avl i torskeoppdrett må ta utgangspunkt i både nytte og kostnad ved slik virksomhet. Slike vurderinger ble gjort når man fra Regjering og Stortinget satte i gang avlsarbeid og avlsprogram for torsk i statlig regi for 5-6 år siden. Om dette arbeidet skulle bli stoppet, har man tapt hundrevis av millioner kroner, og 3 generasjoners framgang i sykdomsbekjempelse, vekst og en mer tilpasset torsk til dagens oppdrett. Allerede gjennomført avl har lagt grunnlaget for næringens utvikling så langt. 1.3 Torskeoppdrett kan få stor betydning i en del kystsamfunn Historien har vist at havbruk genererer betydelige ringvirkninger i verdikjeden, også utenom kjernevirksomheten i oppdrettsbedriftene. I verdikjede havbruk inngår kjerneaktivitetene oppdrett (avl, stamfisk, settefisk, matfisk), fiskeforedling (den del av slakting og foredling som skjer på oppdrettet fisk) samt grossistledd. Norsk havbruksnæring er i dag sterkt dominert av lakseoppdrett, både i volum og verdi, men sektoren omfatter også oppdrett av marin fisk og skjell. Sintefs ringvirkningsanalyse for fiskeri- og havbruksnæringen 2008 (basert på statistiske data for 2006) dokumenterer at oppdrett skaper større ringvirkninger enn tradisjonell fangst, både hva gjelder verdiskapning (bidrag til BNP) og produksjonsverdi. Figur: Sett bort fra de absolutte verdiene (pga at lakseoppdrett er dominerende), viser figurene at havbruk som sjømatsektor skiller seg ut (markert med rødt) ved at kjerneaktiviteten av oppdrett genererer de største ringvirkningene (øverste del av stolpene). Kilde: Sintef,

10 Selv om produksjon av marinfisk skiller seg fra laksefisk, vil næringsstrukturen og verdikjeden når man kommer i industriell produksjon i stor grad være sammenlignbar. Derfor er det på dagens stadium mer interessant å se på de relative forholdene mellom kjernevirksomhet og ringvirkninger som framgår av Sintefs rapport: For hvert årsverk i kjernevirksomheten oppdrett i 2006, ble det skapt 2,67 årsverk i ringvirkninger. Målt i økonomisk bidrag til BNP (et mål på verdiskapning) skaper kjerneaktivitetene i oppdrettsleddet ringvirkninger i øvrig næringsliv for 0,89 kroner. Sagt på en annen måte: For hver million i verdiskapning hos oppdretteren, genereres det kroner i verdiskapning i andre næringer. Dette er å anse som forsiktige anslag som også kan være overførbare til torskenæringen. En ny næring (som torskeoppdrett) vil mest sannsynlig skape større ringvirkninger enn et godt etablert næring (som laks), fordi en næring i en oppbygningsfase er mer arbeidsintensiv og trenger mer ressurser. 1.4 Teknologisk utvikling og bruk av lokaliteter Teknologisk har oppdrettsnæringen tatt kvantesprang siden oppstarten på 1960-tallet. Fra begynnelsen med små, skjermede og kystnære lokaliteter har utviklingen gått mot større enheter som er mer eksponert for vær og vind. Dagens lokaliteter har høy vannutskiftning. Dette sikrer godt oppvekstmiljø for fisken og reduserer påvirkningen av miljøet. Den teknologiske utviklingen en har hatt innen lakseoppdrett nyttiggjøres i torskeoppdrett. Figur: Illustrasjon av typisk merd anno 1985 og 2008 (Kilde: Aqualine) Utviklingen gir langt bedre utnyttelse av lokalitetene, og dermed også mulighet til å øke produksjonen uten å øke behovet for areal. Ved å konsentrere produksjonen på færre enheter er det også åpning for bedre instrumentering og overvåkning av hver enhet. I 2003 ble det slaktet 2185 tonn med torsk, og i gjennomsnitt benyttet 253 lokaliteter. I 2007 ble det slaktet ca 9611 tonn med torsk, og i gjennomsnitt benyttet 225 lokaliteter (foreløpige tall. kilde: Fiskeridirektoratet). Med andre ord har det i løpet av fem år vært en økning i produksjonen på 23%, mens gjennomsnittlig bruk av antall lokaliteter er redusert med 11 %. Både biomassen og bruk av lokaliteter varierer gjennom året. Hvis vi tar utgangpunkt i gjennomsnittlig antall lokaliteter i bruk for å holde en gitt biomasse (snitt gjennom året), så vil en fylkesvis sammenligning vise følgende: 10

11 Figur: I snitt antall lokaliteter som trengs for å holde en biomasse på tonn (Kilde: Havbruksdata FHL). Figuren viser at bruken av lokaliteter i forhold til den stående biomassen er nedadgående i alle landets oppdrettsfylker. Det er fortsatt sterkt fokus på å samle produksjonen på færre, men større lokaliteter. Dette gjelder også innen torskenæringa, ikke minst som følge av at man er i ferd med å gå over til det langt mer riktige prinsippet om alt inn-alt ut på hver lokalitet. Det vil si at man bare setter ut torsk av en generasjon på en lokalitet og lar denne stå urørt frem til slakting, før lokaliteten så får hvile en periode før ny fisk settes ut. Det har også vært en fin økning i antall konsesjoner i drift på torskeoppdrett fra 2006 til Antall konsesjoner i drift i 2007 og Produksjon av torsk. Fylke Konsesjoner i drift 2006 Konsesjoner i drift 2007 Finnmark og Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder 3 4 Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet 11

12 Sysselsetting på torskeanlegg i : Antall personer fordelt på fylke. Fylke Kilde: Fiskeridirektoratet Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Finnmark og Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder Totalt En dypere analyse av sysselsettingen på torskeanlegg viser at det i stor grad er personell med høyere utdanning som starter og driver torskeanlegg. Særlig gjelder dette for klekkerier og yngelanlegg, der produksjonen er svært avansert. Sysselsettingen i torskenæringen bidrar derfor til at det etableres spennende jobber for personer med høyskole- og universitetsutdanning langs hele kysten. Som nevnt i kap. 1.3 ble det i 2006 skapt 2,67 årsverk i ringvirkninger for hvert årsverk i kjernevirksomheten. 2. Potensialet for norsk torskeoppdrett 2.1 Gode utsikter for marin sektor Det er laget en rekke utredninger om mulighetene for å utvikle den marine verdiskapningen i Norge. En fellesnevner er at de viser et stort uforløst potensial, og at havbruk vil stå sentralt. Et annet og viktig fellestrekk er at de forutsetter at det legges til rette for rammevilkår som stimulerer til industriell utvikling. En rapport fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi i 1999 indikerte et samlet potensial for verdiskapning på 250 mrd kroner innen Beregningene omfattet både tradisjonelle fiskerier, oppdrett av laksefisk og nye arter inkl. skalldyr og marine alger, biokjemikalier og energibærere, fôr og høyproduktive havområder samt utstyr og kompetanse. At havbruk pekes ut som en vekstsektor innen norsk sjømatproduksjon, henger sammen med at Norge har en rekke varige komparative fortrinn på dette området: En meget stor, passe eksponert og lagelig dyp kystsone. Storskala tilførsel av rent, næringsrikt havvann (Golfstrømmen). Lav befolkningstetthet langs kysten og liten avrenning fra land. Borealt klima som bl.a. egner seg godt for oppdrett av sunn sjømat. Velutviklet infrastruktur for fiskeoppdrett. Verdensledende posisjon innen oppdrett av atlantisk laks som også gir kunnskapsgrunnlag for andre arter. Nærmest naturlig monopol på råstoff til guluronsyrerikt alginat (stortare). Verdensledende på forskning og industriell produksjon av marine biopolymerer, særlig alginater. 12

13 Et beregnet potensial for torskeoppdrett Basert på oppdaterte beregninger av de økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkningene av havbruksnæringen (jf. Sintefes ringvirkningsanalyse omtalt i avsnitt 1.3), er det mulig å anslå verdiskapingspotensialet for torskeoppdrett spesielt: I 2008 blir det produsert anslagsvis tonn oppdrettstorsk i Norge. Det er grunn til å tro at et produksjonsvolum på tonn vil være innen rekkevidde om noen år. Legger man til grunn forholdstallene fra Sintefs ringvirkningsanalyse for 2008, vil et et slikt produksjonsvolum til en pris på 30 kr/kg fra pakkeri, generere en produksjonsverdi i kjernevirksomheten på 1,8 mrd kroner. Legger man til grunn forholdstallene fra Sintefs ringvirkningsanalyse for år 2006, vil den samlede produksjonsverdien inkludert ringvirkninger i øvrig næringsliv blir totalt 4,4 mrd kroner. Verdiskapningen (bidrag til BNP) vil beløpe seg til 1,7 mrd nasjonalt. Dette er beregninger basert på statistiske data fra dagens laksedominerte havbruksnæring, men har likevel overføringsverdi fordi en utviklet torskeoppdrettsnæring vil ha en sammenlignbar industriell struktur. HAVBRUK TORSK MT MNOK MNOK Årsverk Bidrag til BNP Produksjonsverdi Oppdrett Foredling Grossistledd Ringvirkninger andre næringer Totale virkninger (Kilde: Basert på forholdstall fra Sintef, 2006 ) 2.2 Utviklingstrekk for torskenæringa fremover Norge har store naturlige fortrinn når det gjelder oppdrett av torsk og regjeringen har sagt at torsk er prioritert som oppdrettsart i årene fremover i tillegg til laks og ørret. Selv om oppdrett av torsk på mange måter er i en tidlig fase, er det ingen ny næring, og hele nasjonen Norge står bak den satsing som har vært de siste ti-år. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) i samarbeid med næringsaktører, har akkurat satt igang et nytt planarbeid for videreutvikling av torskenæringen, med perspektiver fram mot Planen vil omfatte både oppdrett og fangsbasert akvakultur. Det første steget i dette arbeidet er å kartlegge utfordringer i hele verdikjeden for å få frem en prioritering i forhold til FoU-behov, tiltak til utvikling og kommersialisering i tillegg til salg og markedsføring. 13

14 Det er nå tre år siden forrige tiårs plan ble revidert, men det vil fortsatt være fokus på mange av de samme problemstillingene. I forhold til biologi er gode lokaliteter, yngelkvalitet, ernæring, kjønnsmodning og sprenging av svømmebære sentrale tema. Avl, sykdomsutfordringer og miljøfaktorer i tillegg til teknologi, økonomi og makedsadgang er andre viktige tema som planen vil omhandle. Dette arbeidet vil også bli et viktig hjelpemiddel for de som ønsker å satse på næringen såvel banker som investorer, i tillegg til forvaltningsorganer, FoU miljø og næringen selv. Det ble i 2007 satt ut 12,5 millioner yngel og det forventes en ytterligere stigning i årene fremover. Anslaget for 2008 og 2010 ligger på hhv 14 og tonn (Kilde: Norsk Sjømatsenter). Torskenæringa er fortsatt i en tidlig fase sammenlignet med laksenæringa, men kan om 20 år utgjøre en verdiskapning på 10mrd NOK sammen med fangstbasert akvakultur. Utsett av yngel og salg av matfisk de siste 6-7 årene Yngel (antall i tusen) Matfisk (rundvekt i tonn) Sum Kilde: EFF, Fiskeridirektoratet, salgslagene. Kommentar: Oppfôring av villfisk er inkludert, det er solgt ca tonn villfisk hvert år. Rundvekt betyr levende vekt. Næringen har fortsatt en del utfordringer. Sykdommen Francisella ser ut til å ha et naturlig reservoir langs norskekysten, antakelig mest sør for Stadt. Det skyldes en bakterie som så langt har vist seg vanskelig å finne medisner eller utvikle vaksine mot, men det pågår tungt forskningsarbeid for å løse utfordringene knyttet til dette. Det er også andre faktorer som krever innsats i årene fremover, men vi har i dag kommet et langt steg videre i forhold til deformiteter og feilutvikling. I følge Profunda er det oppnådd en reduksjon i antall deformerte torskeyngel fra 80% og til ca 20% i forsøk hvor man gjorde justeringer i forhold til karmiljø, ernæring og temperatur. Denne fisken ble røntgenfotografert for å påvise deformitetene, så visuelt ville resultatene vært enda bedre. En viktig årsak til fremgangen innen torskeoppdrett har vært et godt samarbeid mellom FoU-miljø, næringsaktører, politikere og forvaltning. For å oppnå ytterligere fremgang og vekst, er torskenæringa også avhengig av forutsigbare rammebetingelser og tilgang på gode sjølokaliteter i årene som kommer slik at torskeoppdrett kan skje på fullgode lokaliteter der miljøet er optimalt for torsken FHL mener myndighetene må ha tålmodighet i forhold til tilbaketrekking av ubenyttede lokaliteter til torskeoppdrett. For reelt aktive selskaper som kan fremvise realistiske planer for bruk av lokalitetene fremover, bør myndighetene ikke tilbaketrekke disse lokalitetene. 2.3 Hvordan håndtere konkurranse mellom torskeoppdrett og laksenæring Kampen om gode lokaliteter har spisset seg til de senere årene da det ikke bare er torskenæringa som er i en vekstfase. For å kunne håndtere dette på en hensiktsmessig 14

15 måte, er det viktig at det er god dialog mellom lakse- og torskeoppdrettsbedrifter ift. aktivitet i samme område. Dialog bør gjennomføres på lik linje med dialogen lakseoppdrettsbedrifter har seg i mellom. En harmonisering av regleverk for torskeoppdrett slik at dette blir mer likt lakseoppdrett er også sentrale suksessfaktorer. Dette inkluderer muligheter for brakklegging av lokaliteter og innføring av generasjonsskille. Samtidig vil regelverket avvike noe ettersom torskeoppdrett ikke har antallsbegrensninger på konsesjonene, slik lakse- og ørretnæringen har. Da nasjonale laksefjorder ble innført, ble det fra mange hold, også politisk, gitt uttrykk for at laksefjordene vil være svært aktuelle for utvikling av oppdrett av andre arter. Det ble også fra miljømyndighetene fremholdt som sentralt at innføring av nasjonale laksefjorder ville bidra til å frigjøre areal til oppdrett av nye arter. FHL registrerer at dette synes å være glemt i dag, og at mer eller mindre svak argumentasjon tas frem for å hindre torskeoppdrett. Etter det FHL kjenner til finnes det ingen dokumentasjon på at vill laksesmolt går rett inn i torskeoppdrettsanlegg og blir spist på vei ut av fjorden. Heller ikke at lus fra torsk i oppdret er noe problem for vill laksesmolt, da det er lite lus på torsk i oppdrett. Sykdom kan nok overføres fra torsk til laks under ekstreme laboratorieforhold med stresset fisk og høyt smittepress, men FHL kjenner ikke til at dette har vært noe problem under naturlige forhold. Det er et stort potensial for økt torskeoppdrett i de nasjonale laksefjordene da det er lite eller ingen oppdrett av laks i disse områdene. FHL legger til grunn at Stortingets premisser om at det skal være åpent for torskeoppdrett i de nasjonale laksefjordene følges opp, og at torskeoppdrettsnæringen gies adgang til vekst i disse områdene. 2.4 Hvordan håndtere mulige konflikter mellom torskeoppdrett og fiske etter villtorsk Norge forvalter sammen med Russland den nordøstatlantiske torskebestanden. Denne bestanden er svært sterk, og forvaltningen av de ville norske fiskebestandene er ansett som godt forvaltet, og nyttegjøres som modeller for hvordan andre land bør forvalte sine torskebestander. I markedet er det økende fokus på bærekraftig forvaltning. For å tilfredsstille krav fra de store importørene av sjømat, spesielt i land som Storbritannia, Sverige og Tyskland, har den norske fiskerinæringen igangsatt tredjeparts sertifisering av de viktigste norske fiskebestandene. Sei er ferdig sertifisert i regi av Marine Stewardship Council (MSC), mens nordsjøsild, norsk vårgytende sild, makrell, nordøstatlantisk torsk og hyse er under sertifisering. I Norge har vi flere lokale fjordtorskbestander og en vandrende kysttorskbestand. Havforskerne har anbefalinger om at kysttorskbestanden må bygges opp og gjøres mer robust. Det er i den sammenheng etablert en arbeidsgruppe som ser på tiltak for å styrke kysttorskbestanden (Kysttorskgruppen). Gruppen gir råd til Fiskeridirektoratet som tilrår reguleringstiltak ovenfor Fiskeri- og kystdepartementet. I arbeidet med å styrke kysttorskbestanden er det etablert en rekke tiltak rettet mot den tradisjonelle fiskerinæringen. Det er blant annet innført fiske- og redskapsrestriksjoner i en rekke fjordområder og andre områder som er viktig for kysttorsken. Norske myndigheter har imidlertid ikke satt inn tiltak langs hele kysten. Dette skyldes at det er umulig å unngå bifangst av kysttorsk i fisket etter f.eks. nordøstatlantisk torsk. Et generelt forbud mot fiske på kysttorsk ville reelt ha medført stans i alt kystnært fiske. 15

16 Spørsmålet om utviklingen i kysttorskbestanden er derfor viktig for norsk fiskerinæring, og også av stor betydning for det pågående arbeidet med miljøsertifisering av den nordøstatlantiske torskebestanden. Torskeoppdrett må derfor utvikles slik at det ikke svekker arbeidet med gjenoppbygging av kysttorskbestanden. FHL har satt på agendaen at det skal gjøres en gjennomgang av hvilke tiltak som bør vurderes i de områder som er utpekt av kysttorskgruppen som viktig med tanke på gjenoppbygging av denne bestanden. 2.5 Viktige virkemidler for å nå mål om positiv vekst Dette var budskapet fra FHL i møte med politisk ledelse ang torskenæringa : Torskeoppdrett skal være en lønnsom og konkurransedyktig næring som skal utvikles innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og som bidrar til verdiskaping på kysten. Viktige virkemidler for å nå disse målene kan oppsummeres som følger: Felles mål om positiv bærekraftig vekst innen torskeoppdrett Videre satsing på avl Videre satsing på forskning for å hindre rømming og gyting i merd samt økt kunnskap for å hindre spredning av sykdom Ikke streng praktisering av tilbaketrekking av lokaliteter fra aktive selskaper Forvaltningen må forholde seg til gjeldende regelverk ved søknader om konsesjoner/lokaliteter Harmonisere regelverk for torskeoppdrett og lakseoppdrett, ref. enstemmige forslag fra regelverksutvalget mot rømming Det viktige i denne fasen av utviklingsarbeidet er at rammebetingelsene er forutsigbare. Det dyreste av alt, både for samfunn og bedrifter, er at rammebetingelser er i stadig endring. 3. Miljømessig påvirkning og bærekraft Regjeringen har i sin strategiplan for havbruk sagt følgende: Miljøstatus i næringen er generelt sett god, og i forhold til produksjonsveksten har miljøeffektene relativt sett blitt mindre med årene. Dette er en følge av omfattende arbeid innenfor forvaltning, forskning og i næringen. At havbruksnæringen er bærekraftig, er en grunnleggende forutsetning for videre vekst. Dette er et ansvar som påhviler både næringen og myndighetene og hvor det er viktig med et samspill for å oppnå stadige forbedringer. Generelt vil de miljømessige forholdene være avgjørende for både godkjenning av lokaliteter og hvor stor biomasse den enkelte lokalitet blir tildelt. 3.1 Tilgang på godt egnede lokaliteter er svært viktig for miljøet De beste lokalitetene gir minst miljømessig påvirkning. Hvis næringen får tilgang på de best egnede lokalitetene i sjø, vil de mulige miljømessige konsekvensene av torskeoppdrett bli minst. 16

17 På gode lokaliteter har aktørene også best forutsetning for at fisken får god helse og god tilvekst. Dette bidrar igjen til god økonomi med mulighet til å iverksette tiltak for å redusere påvirkning på miljøet. 3.2 Utslipp av næringssalter ikke begrensende for konsesjonstildeling Tilførsel av næringssalter i en region vil ikke øke vesentlig som følge av at en tar i bruk noen lokaliteter til oppdrett. Det har vært spesielt fokus på næringssaltutslipp fra oppdrett i Hardangerfjorden. Her har HI konkludert med at oppdrettsnæringens andel av tilført næringssalt til fjorden øker algeveksten med 2-5 %. Graden av gjødsling i Hardangerfjorden ligger altså langt under det som er OSPAR-kriteriet for overgjødsling. OSPAR er en konvensjon for bevaring av miljøet i Nordøst-Atlanteren. Gjennom denne konvensjonen er det utviklet en prosedyre for å vurdere om et området er overgjødslet. Ifølge den er kriteriet for overgjødsling en økning av næringssalter i sjøen om vinteren (da det er lite alger) på 50 prosent, eller en tilsvarende økning av alger i sjøen om våren og sommeren. HI har beregnet at et utslippsnivå på hele ti ganger utslippene fra næringen i Hardangerfjorden i 2003 bare vil øke planteplanktonkonsentrasjonen med 13 %, noe som også er langt under kriteriet for overgjødsling. HI konkluderer også med at påvirkning fra næringssaltutslipp i mye større grad bestemmes av plasseringen av lokalitetene i fjorden enn av den totale aktiviteten i fjorden. Forskere har sett at sukkertaren er borte i deler av Hardangerfjorden slik den også har forsvunnet på Sørlandet og sørlige deler av Vestlandet. Sukkertaren er en temperatursensitiv art og klarer seg ikke i sjøtemperaturer over 19 grader. Ifølge HI er det høye temperaturer som er årsaken til at sukkertaren har forsvunnet i Hardangerfjorden og ikke næringssaltutslipp fra havbruksnæringen. Sukkertaren er da også borte fra mange områder hvor det ikke drives oppdrett. Foto: Eksportutvalget for fisk Simuleringer og målinger nasjonalt og internasjonalt viser at utslipp fra akvakulturanlegg generelt har liten effekt på næringssaltsituasjonen i større fjordområder. Dette fordi vanngjennomstrømningen som oftest er stor, og tilførselen av næringssalter fra oppdrett er svært liten i forhold til det som finnes naturlig i sjøvann Rømming mål og tiltak for å hindre rømming Havbruksnæringen har en nullvisjon for rømt oppdrettsfisk. Det operative målet er å nå et nivå hvor rømt oppdrettsfisk ikke påvirker villfisken negativt. Dette gjelder også for 6 Kilde: Fiskeridirektoratets anbefalinger vedrørende områder som vurderes som mindre aktuelle for økning av oppdrettsvirksomhet.,

18 tosk og andre oppdrettsarter. Det betyr at antall rømminger og omfanget av enkeltrømminger må reduseres til et minimum. Økningen i rømmingstall for 2008 skyldes i hovedsak en enkelthendelse med påkjørsel av anlegg hvor fisk rømte. Torskenæringa har fortsatt en del utfordringer knyttet til rømming og gyting i merd. Det er derimot lagt ned et betydelig arbeid de siste årene i rømmingsforebyggende tiltak, både i form av nytt og bedre utstyr, opplæring og arbeidet via Fiskeridirektoratets Regelverksutvalg som vurderer eventuelle behov for endringer i regelverket for å hindre rømming. Årsaker til rømming av torsk er i stor grad lik for oppdrett av laks og torsk, all FoU og regelverk for laks er derfor relevant for torsk. I tillegg biter torsken i nota, leter etter hull og torsk kan gyte i merd. Tiltak i forhold til dette omtales i dette kapittel. Figur: Rømt oppdrettstorsk fra Kilde: Fiskeridir pr Prosjektarbeid I tillegg har Torskenotprosjektet ved SINTEF Fiskeri og havbruk sett nærmere på påstanden om at torsk biter hull i nota. Hovedmålet for prosjektet var å bygge kunnskap som kan bidra til å redusere rømming av torsk. Prosjektet ble avsluttet våren 2008 og har gitt viktig kunnskap og kartlegging av problemstillingen slik at utstyrsprodusentene får bedre grunnlag for å utvikle rømmingssikre nøter for torsk, og oppdretteren bedre grunnlag for å velge teknologi og rutiner som vil kunne redusere rømming (kilde: Torskenot - riktig valg av not i oppdrett av torsk, SINTEF Fiskeri og havbruk, april 2008). FHL har også et notprosjekt pågående blant oppdrettere for å se nærmere på hvordan ulike nøter og typer av notlin fungerer best for å motvirke rømming. I dette prosjektet er ikke minst fokus på oppdrettstorsken viktig. Tiltak Det er innført en rekke tiltak i næringen og forvaltningen de siste årene for å hindre rømming. Disse kan kort oppsummeres som følger: Innført nye tekniske krav til oppdrettsanlegg Internkontroll innført Økt bruk av dykkerinspeksjoner av nøter og fortøyninger Økt bruk av kameraovervåking i merdene Økt fokus på opplæring gjennom interne og eksterne kurs. Flere milliarder er investert i nytt og oppgradert utstyr for hele oppdrettsnæringa Etablering av den myndighetsoppnevnte Rømmingskommisjon med detaljert gjennomgang av rømmingstilfeller for å identifisere relevante tiltak FoU-prosjekt for å finne årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming, inkludert teknologiutvikling. Fokus på beredskapsplaner inkludert rask iverksetting av mer effektiv gjenfangst 18

19 Næringen vil fortsatt arbeide kontinuerlig i alle ledd for å lykkes med en betydelig og varig reduksjon av rømmingstallene. I tillegg viser vi til konkrete tiltak fra et enstemmig Regelverksutvalg som vil være svært viktige bidrag. Det skal stilles krav til planer og rapportering ved å sende inn driftsplaner for godkjenning (Akvakulturdriftsforskriftens 35 femte til syvende ledd utvides til også å omfatte matfisk av torsk) og sende inn månedsrapporter (Akvakulturdriftsforskriftens 40 første, andre og fjerde ledd utvides til også å omfatte matfisk av torsk). Strenge krav til reparasjon, vedlikehold og inspeksjon av nøter både ved nyutsett og underveis i produksjonen Det er utvalgets enstemmige tilrådning at det må være et mål at utslipp av befruktede egg (så vel som larver) ikke skal forekomme. For å detektere rømming foreslår et enstemmig utvalg påbud om kontinuerlig ruse- eller teinefiske på lokalitet med torskeoppdrett. 3.4 Tiltak for å hindre gyting i merd Kjønnsmodning av torsk i oppdrett gir oppdretterne store økonomiske konsekvenser i form av tapt tilvekst, redusert kvalitet, økt dødelighet, dårlig fôrutnyttelse og redusert fleksibilitet med hensyn til slaktetidspunkt. Modningen kan føre til et vekttap på hele 25-30% gjennom gytesesongen. Under normalt gode vekstforhold og naturlig lys vil ca 100% av torsken bli kjønnsmoden ved 2-års alder. I merder utendørs har en klart å utsette kjønnsmodningen med 4-6 mnd ved hjelp av lys. Oppdrettere har derfor en stor egeninteresse i å finne løsninger slik at torsken ikke gyter i merd. Det er allerede igangsatt prosjekt relatert til kjønnsmodning. Lystorskprosjektet ble startet i 2005 og avsluttet våren 2008 hvor formålet var å gjennomføre forsøk med lys for å utsette eller stoppe kjønnsmodning hos torsk i oppdrett. Resultatene viser at det ikke er noe entydig svar på hva som fungerer best og at det er store variasjoner i effekt mellom anlegg og generasjoner. (Kilde: Lystorsk-sluttrapport-Havforskningsinstituttet ) Våren 2008 tok FHL initiativ til en workshop i samarbeid med Sats på torsk og NCE, hvor tema var Hvordan hindre spredning av genetisk materiale i torskeoppdrett. Over 40 deltakere fra forskning, forvaltning og næring var samlet for å diskutere eventuelle konsekvenser for ville bestander og for torskeoppdrett ved at torsk rømmer og gyter i merdene. Det blir nå skrevet en oppsummerende rapport som skal evaluere konsekvenser av spredning av genetisk materiale fra torsk og kartlegge mulige tiltak som kan forhindre det. Prosjektet skal også utrede og foreslå FoU behov og vil ferdigstilles i desember Dette vil kunne gi nyttige bidrag inn mot denne prosessen. FHL har tro på at næringen i løpet av noen år har utviklet metoder for å hindre gyting i merd. Metodene kan være lysstyring, steril fisk, uttak av kjønnsmoden fisk, avlsarbeid etc. I tillegg vil det fremkomme økt kunnskap om hva som er reell risiko knyttet til gyting i merd fra pågående prosjekter som skal avdekke om dette er en reell utfordring for villtorsken eller ikke. Det kan synes som det skal svært heldige omstendigheter til for at larver som kommer fra oppdrettstorsk som gyter i merd skal finne riktig mat og overleve i naturen. Dette er en stor utfordring for vill torsk (gyte på riktig tid og sted i forhold til mattilgang). Det synes lite sannsynlig at oppdrettstorsk som påvirkes av lysstyring, kontinuerlig tilgang på fôr, har vokst opp i landbaserte yngelanlegg osv skal gyte på tid og sted som gir særlig stor overlevelse av larver. Det er mer sannsynlig at egg og larver raskt blir mat for villfisk. 19

20 3.5 Forslag om torskeoppdrettsfrie områder og bruk av stedegen stamme Flere av forslagene til HI vil føre til store utfordringer for næringa. Det gjelder bl.a forslag om bruk av stedegne stammer i spesielt sårbare områder for kysttorsken. Havforskningsinstituttet har fremmet følgende forvaltningsråd overfor Fiskeri- og Kystdepartementet i forhold til flytting av oppdrettet torsk i brev sendt FKD 10.jan 2008: Pålegg om bruk av stedegen torskestamme i oppdrett må vurderes i områder med genetisk sett spesielle og sårbare ville stammer som f. eks torsk i terskelfjorder. Bruk av stedegen stamme anbefales også i tilfeller med spesielle, men mindre sårbare stammer. Ved konsesjonsvurderingen bør det legges vekt på opplysninger om tilstanden til den lokale bestanden og dens sårbarhet. FHL vil i denne sammenheng peke på et enstemmig vedtak i Regelverksutvalget om at bruk av stedegne stammer ikke er mulig å gjennomføre. FHL mener også det er positivt at Fiskeridirektoratet støtter dette vedtaket i sin tilrådning til FKD. Det var bred enighet om at avlsarbeid er nødvendig for at torskenæringen skal bli en industriell næring, og at det ikke er fornuftig å etablere regionalt baserte avlsprogram for oppdrettstorsk, da FHL, Sats på torsk og NCE i juni 2008 arrangerte en fagkonferanse i Bergen om hvordan negative genetiske effekter av oppdrettstorsk kan unngås. Uansett utgangspunkt vil ethvert avlsprogram ha omtrent de samme målene, slik at den selekterte torsken allerede etter en eller to generasjoner vil være forskjellig fra sitt ville opphav. For å opprettholde status som lokal eller stedegen må man da ta inn ny vill torsk i avlsprogrammet, det vil være det samme som at man ikke får noen reell avlsmessig fremgang. I tillegg foreslår HI torskefrie områder/soner (Vestfjorden-Lofoten-Vesterålen) på grunn av fare for genetisk påvirkning fra oppdrett til sårbare villtorskbestander. FHL har på generelt grunnlag ikke tro på at passivt arealvern er løsningen. HI har bedt om videre utredning av sine anbefalinger. FHL mener det er viktig at også andre forskningsinstitusjoner kan være med på disse utredningene da det er registrert faglig uenighet på flere områder. Flere oppdretterne mener at det enkelte steder allerede forvaltes etter de råd som er gitt av HI i form av avslag på søknader, før dette er ferdig utredet og behandlet av Fiskeri- og kystdepartementet. Det er helt avgjørende at forvaltningen benytter gjeldene regelverk ved behandling av søknader. FHL registrerer at Fiskeridirektoratet anbefaler at det utredes om en skal innføre torskeoppdrettsfrie områder. Hvis dette igangsettes, ønsker FHL å få muligheten til å delta aktivt i arbeidet. For at næringen skal ha mest mulig forutsigbare rammebetingelser er det viktig at et slik arbeid igangsettes raskt og at beslutninger fattes. Innspill til andre løsninger og pågående arbeid for å løse utfordringer med genetisk spredning: FHL tror at et langsiktig og godt avlsarbeid vil kunne virke positivt inn i forhold til rømming ved at vi får en mer domestisert torsk. I tillegg vil kombinasjonen av avl for raskere vekst kombinert med avl for senere kjønnsmodning kunne gjøre at torsken vil slaktes før gyting. Dette betinger at forholdene legges til rette for at de som i dag driver avlsarbeid kan gjøre dette på en økonomisk måte til beste for næringa. FHL mener det fortsatt skal stilles strenge krav til drift og vedlikehold av anlegg og arbeidet med rømmingssikring har høy fokus. Dette vil også bidra positivt for å hindre spredning av genetisk materiale. I tillegg har næringen behov for ytterligere FoU arbeid for å finne de beste løsninger for å hindre at torsken gyter i merd. 20

21 Kontroll og krav til dokumentasjon av fiskehelse og bærerstatus ved transport av fisk for å hindre sykdommer, og spredning av disse er også et viktig bidrag i denne prosessen. I tillegg viser vi til konkrete tiltak fra et enstemmig Regelverksutvalg som vi mener vil være svært viktige bidrag. 3.6 Oppdrett i og nær vernede områder Det er svært viktig at det i vernede områder tillates bruk så lenge aktiviteten ikke er i strid med verneformålet. Dette prinsippet må også benyttes i forbindelse med ny havbruksaktivitet. I stortingsvedtaket om etablering av nasjonale laskevassdrag og laksefjorder står det klart og tydelig at oppdrett av marin fisk er tillatt i de nasjonale laksefjordene. Det er grunnleggende at forvaltningen forholder seg til dette vedtaket når søknader om lokaliteter til torskeoppdrett blir behandlet i slike områder. Utstrekningen av vernede områder er besluttet politisk. Det er avgjørende at forvaltningen ved håndhevning av vernet ikke utvider grensene. Ved søknad om nye lokaliteter blir næringen ofte møtt med at aktiviteten ligger nær en vernegrense. Det er svært få verneområder hvor det politisk er besluttet at det skal være en buffersone utenfor området som er vernet. En grense må derfor behandles som en grense av forvaltningen ved søknad om lokaliteter. 3.7 FHLs vurdering av Fiskeridirektoratet sin tilrådning til Fiskeridepartementet, sendt 8. oktober 2008 I brev fra FKD av ble Fiskeridirektoratet bedt om å vurdere HI sine forslag til tiltak. Det ble særlig lagt vekt på å drøfte konsekvensene av forslaget for torskeoppdrettsnæringen, torskeavlsprogrammet og for forvaltningen av kysttorsken. FHL mener at næringen må kunne flytte fisk mellom regionene. Det er ikke alle regioner som i dag er selvforsynt med yngel og settefisk. For å få en effektiv produksjon er næringen helt avhengig av å flytte fisk inntil hver region er selvforsynt med den fisken som kreves for å drive en effektiv produksjon. FHL mener det er viktig at også andre fagmiljø og næringsorganisasjonen trekkes inn i de utredninger og vurderinger som skal gjøres da det er registrert faglig uenighet på flere områder. Faktagrunnlaget i forhold til gyteområder for torsk må bedres betydelig. Det skal ikke være nok at en fisker hindrer oppdrett i et område ved å uttale at det er et gyteområde for torsk i nærheten. Forvaltningen må behandle søknader om lokaliteter etter gjeldende regelverk. Næringsaktører kan ikke leve med usikkerhet rundt potensielt vern i områder hvor det i dag er tillatt med oppdrett av torsk. FHL er generelt imot et passivt arealvern uten at dette baseres på faktabasert kunnskap om reell risiko. Denne kunnskapen kan ikke FHL se at vi har i dag. FHL mener at de miljømessige vurderinger som alltid gjøres ved tildeling av lokaliteter bør være tilstrekkelig. 3.8 FHLs vurdering av HI sine forvaltningsråd til Fiskeridepartementet offentliggjort 10. januar 2008 FHL har kommet med to høringsuttalelser til Fiskeridirektoratet i forbindelse med utredningen av HI sine forvaltningsråd for torskenæringa. Disse ligger som vedlegg til 21