Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: Tidspunkt: 08:00 Dette er et varslet ekstraordinært møte. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 56/14 PS 57/14 PS 58/14 PS 59/14 Sakstittel Høringsuttalelse. Revisjon av vilkårene for Uvdalsvassdraget. Samorganisering av Rådet for nasjonalparkkommuner (RNF) og Norges nasjonalparklandsbyer (NPL) Høringsuttalelse. Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken, vannområde Numedalslågen for perioden Høring - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : S11 Saksmappe : 2009/143 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Revisjon av vilkårene for Uvdalsvassdraget. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /14 Kommunestyret Saken gjelder: NVE har i brev datert sendt «Revisjon av vilkårene for Uvdalsvassdraget i Nore og Uvdal kommune Høring av revisjonsdokument». Høringsfrist var satt til Nore og Uvdal kommune har fått utsatt høringsfrist til NVE har i brev datert vedtatt at vilkårene for følgende konsesjoner skal revideres: Kgl.res av Statsregulering av Uvdalsvassdraget. Kronp.res Ytterligere overføringer mv. i Uvdalsvassdraget. NVE`s vurderinger og konklusjoner i brevet er at det etter NVE`s syn skal legges vekt på miljøforbedrende tiltak ved en vilkårsrevisjon. De mener at de miljømessige virkningene som danner grunnlag for flere av kravene påvirker allmenne interesser som ligger innenfor det som kan ivaretas gjennom konsesjonsvilkårene. Behovet for slike vilkår vurderes best gjennom en revisjonsprosess. Fakta: Uvdalsvassdraget ble regulert ved Kgl. res av 12. mai 1961, med tilleggsregulering ved Kronp. res av 13. november I reguleringen inngår overføring av Ormetjern til Tøddølvatn. Vannet blir videre overført i tunnel til innløp Vikvatn og ut i Sønstevatnmagasinet. Opprinnelig var det tre vatn (Sjugurdtjern, Mevatn og Sønstevatn) som ble regulert til et stort magasin med reguleringshøgde 31,1 m. Etter reguleringen økte vannarealet fra 3.1 til 12.8 km2 (> 400 %). Også vann fra Damtjern er ført i tunnel ned til en mindre bekk og videre ned i Sønstevatnmagasinet. Fra Sønstevatn renner vannet i tunnel via Uvdal 1 ned i Uvdalselva og videre ned i Fønnebøfjorden. Derfra blir vannet ført til i tunnel ned til Uvdal 2 og ut i Norefjorden. Reguleringen omfatter også inntak av vann fra Kruketjern, Lortetjern og enkelte bekkeinntak. Det er ikke pålagt minstevannføring i vassdraget. Reguleringen har derfor ført til redusert

4 vannføring i Uvdalselva fra Tøddølvatn og ned til utløpet av Uvdal 1. Enkelte mindre elver som Ølmåsåi og Tverråi, samt Uvdalselva nedstrøms Fønnebøfjorden til Rødbergdammen har fått vesentlig redusert vannføring. Restfeltet sikrer en viss vannføring i Uvdalselva. Nore og Uvdal kommune har som oppgave å sikre de berørte lokalsamfunnsinteressene. Det gjelder både ved at kommunene får beholde en rettmessig andel av de verdier som bruk av våre naturressurser skaper, ved å beskytte naturmiljøet mot inngrep og ved å legge til rette for næringsutvikling lokalt. Oversikt over revisjonsprosessen 1. Krav om revisjon Representanter for allmenne interesser påpeker og begrunner behov for endringer/krav overfor NVE (vassdragsmyndigheten), eller NVE påbegynner revisjonssak der behovene allerede er tilstrekkelig dokumentert. 2. Kommentering av innkomne krav NVE ber konsesjonæren kommentere kravene og samtidig vurdere om det finnes muligheter for O/U prosjekter som kan ses i sammenheng med en eventuell revisjon. 3. Åpne revisjonssak NVE avgjør om revisjonssak åpnes. Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet. 4. Utarbeidelse av revisjonsdokument Konsesjonær utarbeider revisjonsdokument etter mal 5. Revisjonsdokument på høring NVE sender revisjonsdokumentet på høring til berørte parter. Prosess knyttet til eventuelt O/U prosjekt søkes samordnet med dette. 6. Kommentering av innkomne høringsuttalelser NVE sender høringsuttalelsene til konsesjonær for uttalelse og kan kreve faglige tilleggsundersøkelser eller annet faglig relevant dokumentasjonsbehov. 7. Innstilling til OED NVE oversender innstilling til OED om eventuelle endringer av vilkår, med forslag til nye vilkår. 8. Kongen i Statsråd vedtar revisjon av reguleringskonsesjonen ved kongelig resolusjon. 9. Konsesjonærens muligheter etter en revisjon til å si fra seg konsesjonen. 10. Ikrafttredelse av nye konsesjonsvilkår Prosessen er nå inne i punkt 5 (merket rødt). I NVEs og Miljødirektoratets rapport 49/2013 «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering» er det gjort anslag av miljøgevinst opp mot krafttap i over 400 konsesjoner. De 400 konsesjonene er fordelt på 187 vassdrag. Direktoratene anbefaler i fellesskap minstevannføring eller magasinrestriksjoner i 103 av de 187 vurderte vassdragene. Samlet krafttap hvis det innføres minstevannføring i alle 103 prioriterte vassdragene er anslått i størrelsesorden 2,3 3,6 TWh. Uvdalsvassdraget er vurdert å ha høy prioritet, kategori 1.1. Vurdering av verdi og påvirkning Uvdalsvassdraget: Tema VP/VPS Verdi Påvirkning Datakval. Sentral strekning Fiks/ fiske VP3 M S 1 Sønstevann og Uvdalsåe Øvrig naturmangfold VP1 M M 2

5 Landskap/ friluftsliv (inkl. reiseliv) Samlet VP4 S S 2 Sønstevann VPS4 Minst ett tema i VP4 VP- Verdi og Påvirkning VPS- Samlet Verdi og Påvirkning Aktuelle tiltak: Minstevannføring fra Tøddølsvatn av hensyn til fisk og fritidsfiske i Uvdalsåe. Magasinrestriksjoner i Sønstevatn for å sikre tilstrekkelig vannstand av hensyn til landskap og friluftsliv. Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap ved Q95 minstevannføring: KT1 (< 5 GWh/år, < 5 % av samlet produksjon). Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Ja (Kongsbergområdet). Oversikt over revisjonsdokumentet Revisjonsdokumentet er utarbeidet av Skagerak Energi på bakgrunn av kommunens krav og føringer fra NVE. 1. Oversikt over gitte konsesjoner i vassdraget 2. Omfang og virkeområde for de konsesjoner som skal revideres 3. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg 4. Hydrologiske grunnlagsdata; vannstander og restvannføringer 5. Beskrivelse av manøvreringsreglement og manøvreringspraksis 6. Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer 7. Oversikt over eventuelle utredninger, skjønn og avbøtende tiltak som er gjort i forbindelse 8. Erfarte skader og ulemper som følge av reguleringen, med særlig vekt på fisk, friluftsliv, erosjon, landskap, naturens mangfold, kulturminner og andre miljøforhold 9. Status i forhold til vannforskriften. 10. Konsesjonærens vurdering av eksisterende vilkår og en vurdering av innkomne krav a. Krav knyttet til manøvreringsreglementet b. Krav knyttet til standardvilkår c. Andre krav 11. Konsesjonærens forslag til endringer i vilkårene, aktuelle avbøtende tiltak og muligheter for O/U prosjekter Konsesjonærens sammendrag av revisjonsdokumentet «Generelt har regulanten ikke opplevd skader og ulemper ved utbyggingen som man ikke forutså på konsesjonstidspunktet. Etter SKs oppfatning hadde konsesjonsmyndighetene et godt og riktig beslutningsgrunnlag da konsesjonene ble gitt. Konsesjonsgiver har forutsett de eventuelle skader og ulemper som reguleringen medførte, og håndtert disse gjennom eksisterende vilkår og avholdte rettslige skjønn. På konsesjonstidspunktet vurderte man det som påregnelig at reguleringen ville ha virkninger for særlig fiske, friluftsliv og landskap. For å dokumentere tilstanden i Sønstevatn tok Skagerak Kraft AS initiativ til å få utført fiskebiologiske undersøkelse høsten 2011 (vedlegg 7). Formålet med undersøkelsene var å oppdatere bestandsstatus for ørretbestanden og tilrå aktuelle kompensasjonstiltak for fisk, herunder å vurdere et gjeldende utsettingspålegg. Det

6 konkluderes her med at Sønstevatnmagasinet har en god og selvreproduserende bestand av ørret. Det anbefales på dette grunnlag å opprettholde stopp i utsettingspåbud. De landskapsmessige konsekvensene har vært som forventet. Det er etter vår mening ikke erosjonsproblemer i vassdraget av nevneverdig betydning, utover det som var forventet. Det er etter vår mening ikke grunnlag for pålegg om minstevannføring med bakgrunn i fiskeoppvandring eller manglende gyteforhold på noen strekninger innenfor reguleringsområdet (jfr. Tiltaksanalyse i Numedalslågen 2008, vedlegg 13). Vurderinger herunder behandles også i regional tiltaksanalyse, som er under arbeid. Et eventuelt pålegg vil gi et betydelig produksjonstap uten å gi fiskerelaterte eller andre nevneverdige miljømessige fordeler. Vassdraget er karakterisert ved stor gjenværende vannføring i Uvdalselva. Reguleringsområdet og uregulerte nedbørsfelter er beskrevet i kapitel 4. Eventuelle krav knyttet til magasinrestriksjoner og fyllingstidspunkt vil redusere produksjonsgrunnlaget. Dette vil dessuten redusere muligheten for flomdempning i betydelig grad. Kravene knyttet til fiske er allerede i stor grad ivaretatt ved gjeldende praksis. Konsesjonæren mener at det ikke finnes faglig grunnlag eller dokumentasjon for at konsesjonsvilkårene bør endres.» Merknader fra rådmannen er i hovedsak knyttet til punktene 9, 10 og 11 i revisjonsdokumentet. Vannforvaltningsplan og anbefalinger for vassdragsrevisjoner (s. 56 i del 1 - planbeskrivelse forslag til Regional plan for vannforvaltning for vannregion Vest- Viken ) Den regionale vannforvaltningsplanen er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften. Planen fastsetter miljømål for alt vann, både elver/ bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann. Planen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommuner, regionale organer og statlige etater er gjennom planen forpliktet til å legge miljømålene til grunn for sin planlegging og virksomhet. De lokale tiltaksanalysene viser at det er et stort behov for miljøforbedrende tiltak i de regulerte vassdragene. Behov for miljøforbedrende tiltak er vurdert ut fra et perspektiv for areal- og ressursforvaltningen, miljøforbedringer og ulemper for samfunnet. Økologiske parametere i henhold til vannforskriften inngår i vurderingene. I tillegg vektlegges også lokale samfunnsmessige behov slik det er forutsatt i et regionalt planarbeid jmf. plan- og bygningsloven. Lokale samfunnsmessige behov som trekkes frem i de lokale tiltaksanalysene er forhold av betydning for verdiskaping, attraksjonskraft/ bolyst (naturmangfold, friluftsliv, landskap) og folkehelseperspektiv (friluftsliv, hygiene). Lokale samfunnsmessige behov gir en samfunnsmessig økonomisk gevinst slik som økt bruk av vassdragsnaturen, økt turisme med inntekt til næringsdrivende og grunneiere. De lokale tiltaksanalysene for de regulerte vassdragene er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene, NVE, fylkesmennene og fylkeskommunene. Vannregionen mener at vassdragenes resipientkapasitet må prioriteres svært høyt av konsesjonsmyndighetene ved vurdering av revisjon av vilkår eller som grunnlag for omgjøring eller innkalling etter vannressursloven 28 og 66. I flere av vassdragene i vannregionen er mangel på minstevannføring kritisk for vassdragets resipientkapasitet. Dette er spesielt kritisk for kommunenes mulighet for vekst og utvikling da utbygging av bolig- og næringsområder hindres/ forsinkes av at krav til rensing av avløpsvann ikke kan nås med dagens renseteknologi eller forsvares ut fra kostnadene for renseanlegget.

7 Vannregion Vest-Viken ber konsesjonsmyndighetene om å styrke vurderingen av effekten av reguleringene i lys av klimaendringenes betydning i vassdragene og for kystvannet ved fastsetting av minstevannføring og manøvreringsreglement. Minstevannføring trekkes fram i forslag til tiltaksanalyse. Tiltaksoversikt - Utsnitt Nore og Uvdal - planforslag Regional plan for vannforvaltning for vannregion Vest-Viken (del 3,vedlegg 2) Vannforek omstnavn Tøddøla Tøddøla Påvirkni Tiltaksnav Tiltakst ngstype n ypenav n Uten minstev annsføri ng Uten minstev annsføri ng Vilkårsrevi sjon Uvdalsvas sdraget Minstevan nføring Uvdalsvas sdraget Vilkårsr evisjon Stabil minstev annføri ng Tiltakets prioritet Pilotfase Foreby ggend e Avbøt ende Avbøte nde Denne Avbøte planperio nde den Kommentar forebyggende Avbøtende For å få gjennomført foreslåtte og ønskede tiltak knyttet til Uvdalsvassdarget må man få åpnet for vilkårsrevisjon som virkemiddel for gjennomføring av tiltak Minstevannføring fra Tøddølvatn er foreslått som tiltak i vilkårsrevisjon av Uvdalsvassdraget i nasjona gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022; rapport nr Sørensen jan et al. Kommunen hadde i sitt krav om revisojn av vilkår med vannslipp for å sikre Dokkebergfossen. Omfang av vannslipp, minstevannføring avkares i revisjonsprosessen Hove dmiljø effekt Stor Stor Komme ntar negativ tilleggs effekt Tiltake ts gjenno mførin gsstat us Virkemidd el Startet Vassdragsr eguleringsl oven Foreslå tt Konsesjons vilkår Sektormyndigh et Norges vassdrags- og energidirektora t Norges vassdrags- og energidirektora t,olje- og energidepartem entet Tøddøla Jønndalså e Jønndalså e Uten minstev annsføri ng Uten minstev annsføri ng Uten minstev annsføri ng Etablering celleterskl er, utbedring av terskler Vilkårsrevi sjon Uvdalsvas sdraget Minstevan nføring Uvdalsvas sdraget Terskler Denne Avbøte planperio nde den Vilkårsr evisjon Stabil minstev annføri ng Pilotfase Avbøte nde Denne Avbøte planperio nde den anlegge celleterskler på utvalgte steder for å gi et variert mikrohabitat for fisk og bunndyr. Omfang avklares i revsjonsprosessen. I kommunen krav om revijson av vilkår er følgende innspill knyttet til terskler:anlegging av terskel ovenfor Dokkebergfossen for å få vannspeil For å få gjennomført foreslåtte og ønskede tiltak knyttet til Uvdalsvassdarget må man få åpnet for vilkårsrevisjon som virkemiddel for gjennomføring av tiltak Minstevannføring fra Tøddølvatn er foreslått som tiltak i vilkårsrevisjon av Uvdalsvassdraget i nasjona gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022; rapport nr Sørensen jan et al. Kommunen hadde i sitt krav om revisojn av vilkår med vannslipp for å sikre Dokkebergfossen. Omfang av vannslipp, minstevannføring avkares i revisjonsprosessen Midde ls/stor Stor Stor Foreslå tt Konsesjons Norges vilkår,frivill vassdrags- og ig energidirektora t,miljødirektora tet,frivillig,fylk esmannen Startet Vassdragsr eguleringsl oven Foreslå tt Konsesjons vilkår Norges vassdrags- og energidirektora t Norges vassdrags- og energidirektora t,olje- og energidepartem entet

8 Vannforek Påvirkni Tiltaksnav Tiltakst omstnavn ngstype n ypenav n Jønndalså e Uvdalselva fra Nørdstebø til Fønnebøfj orden Uvdalselva fra Nørdstebø til Fønnebøfj orden Uten minstev annsføri ng Uten minstev annsføri ng Uten minstev annsføri ng Etablering celleterskl er, utbedring av terskler Vilkårsrevi sjon Uvdalsvas sdraget Minstevan nføring Uvdalsvas sdraget Tiltakets prioritet Foreby ggend e Avbøt ende Terskler Denne Avbøte planperio nde den Vilkårsr evisjon Stabil minstev annføri ng Pilotfase Avbøte nde Denne Avbøte planperio nde den Kommentar forebyggende Avbøtende anlegge celleterskler på utvalgte steder for å gi et variert mikrohabitat for fisk og bunndyr. Omfang avklares i revsjonsprosessen. I kommunen krav om revijson av vilkår er følgende innspill knyttet til terskler:anlegging av terskel ovenfor Dokkebergfossen for å få vannspeil For å få gjennomført foreslåtte og ønskede tiltak knyttet til Uvdalsvassdarget må man få åpnet for vilkårsrevisjon som virkemiddel for gjennomføring av tiltak Hove dmiljø effekt Midde ls/stor Stor Minstevannføring fra Tøddølvatn er Stor foreslått som tiltak i vilkårsrevisjon av Uvdalsvassdraget i nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022; rapport nr Sørensen jan et al. Kommunen hadde i sitt krav om revisjon av vilkår med vannslipp for å sikre Dokkebergfossen. Omfang av vannslipp, minstevannføring avkares i revisjonsprosessen Komme ntar negativ tilleggs effekt Tiltake ts gjenno mførin gsstat us Foreslå tt Virkemidd el Sektormyndigh et Konsesjons Norges vilkår,frivill vassdrags- og ig energidirektora t,miljødirektora tet,frivillig,fylk esmannen Startet Vassdragsr eguleringsl oven Foreslå tt Konsesjons vilkår Norges vassdrags- og energidirektora t Norges vassdrags- og energidirektora t,olje- og energidepartem entet Uvdalselva fra Nørdstebø til Fønnebøfj orden Tverråi nedenfor inntak Uvdalselva fra Fønnebøfj orden til Rødbergda mmen Uvdalselva fra Fønnebøfj orden til Rødbergda mmen Uten minstev annsføri ng Uten minstev annsføri ng Uten minstev annsføri ng Uten minstev annsføri ng Etablering celleterskl er, utbedring av terskler Vilkårsrevi sjon Uvdalsvas sdraget Vilkårsrevi sjon Uvdalsvas sdraget Minstevan nføring Uvdalsvas sdraget Terskler Denne Avbøte planperio nde den Vilkårsr evisjon Vilkårsr evisjon Stabil minstev annføri ng Pilotfase Pilotfase Avbøte nde Avbøte nde Denne Avbøte planperio nde den Anlegge celleterskler på utvalgte steder for å gi et variert mikrohabitat for fisk og bunndyr. Omfang avklares i revsjonsprosessen. I kommunen krav om revijson av vilkår er følgende innspill knyttet til terskler:anlegging av terskel ovenfor Dokkebergfossen for å få vannspeil For å få gjennomført foreslåtte og ønskede tiltak knyttet til Uvdalsvassdarget må man få åpnet for vilkårsrevisjon som virkemiddel for gjennomføring av tiltak For å få gjennomført foreslåtte og ønskede tiltak knyttet til Uvdalsvassdarget må man få åpnet for vilkårsrevisjon som virkemiddel for gjennomføring av tiltak Midde ls/stor Stor Stor Minstevannføring fra Tøddølvatn er Stor foreslått som tiltak i vilkårsrevisjon av Uvdalsvassdraget i nasjona gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022; rapport nr Sørensen jan et al. Kommunen hadde i sitt krav om revisojn av vilkår med vannslipp for å sikre Dokkebergfossen. Omfang av vannslipp, minstevannføring avkares i revisjonsprosessen Foreslå tt Konsesjons Norges vilkår,frivill vassdrags- og ig energidirektora t,miljødirektora tet,frivillig,fylk esmannen Startet Vassdragsr eguleringsl oven Startet Vassdragsr eguleringsl oven Foreslå tt Konsesjons vilkår Norges vassdrags- og energidirektora t Norges vassdrags- og energidirektora t Norges vassdrags- og energidirektora t,olje- og energidepartem entet

9 Vannforek Påvirkni Tiltaksnav Tiltakst omstnavn ngstype n ypenav n Uvdalselva fra Fønnebøfj orden til Rødbergda mmen Løinggard åi nedenfor inntak Uten minstev annsføri ng Uten minstev annsføri ng Etablering celleterskl er, utbedring av terskler Vilkårsrevi sjon Uvdalsvas sdraget Damtjønn Vannkr Fiskeutset aftsdam ting Damtjønn Imingfjell Tiltakets prioritet Foreby ggend e Avbøt ende Terskler Denne Avbøte planperio nde den Vilkårsr evisjon Utsettin g av fisk i ulike stadier Pilotfase Denne planperio den Avbøte nde Verdi mangle r Kommentar forebyggende Avbøtende Anlegge celleterskler på utvalgte steder for å gi et variert mikrohabitat for fisk og bunndyr. Omfang avklares i revsjonsprosessen. I kommunen krav om revijson av vilkår er følgende innspill knyttet til terskler:anlegging av terskel ovenfor Dokkebergfossen for å få vannspeil For å få gjennomført foreslåtte og ønskede tiltak knyttet til Uvdalsvassdarget må man få åpnet for vilkårsrevisjon som virkemiddel for gjennomføring av tiltak Regulanten er gjennom konsesjonsvilkårene pålagt å sette ut ørret. dette skal kompensere for de negative effektene på naturlig rekruttering som reguleringene har medført. Årlig setters det ut årige ørret (Halnestammen) i Damtjønn Hove dmiljø effekt Midde ls/stor Stor Midde ls/stor Komme ntar negativ tilleggs effekt Tiltake ts gjenno mførin gsstat us Foreslå tt Virkemidd el Sektormyndigh et Konsesjons Norges vilkår,frivill vassdrags- og ig energidirektora t,miljødirektora tet,frivillig,fylk esmannen Startet Vassdragsr eguleringsl oven Startet Konsesjons vilkår Norges vassdrags- og energidirektora t Norges vassdrags- og energidirektora t,fylkesmannen Saksbehandlers vurdering: Minstevannføring Dokkebergfossen Det er ikke krav om mistevannføring fra Fønnebøfjorden og videre ned til Dokkebergfossen og Rødbergdammen. I øvre del framstår elva i dag delvis som ei steinur. Slike tørre elvepartier anses ikke å være i pakt med intensjonene i vannforskriften. Det bør derfor fastsettes minstevannføring på denne strekningen i sommerhalvåret, kombinert med etablering av vannspeil som kompensasjon for negativ reguleringseffekt. Dette vil også gi en positiv landskapsopplevelse slik det har hatt for strekningen mellom Sporan bru og ned til Norefjorden. Som resultat av pålegg om minstevannføring kombinert med bygging av terskler, framstår denne delen av Numedalslågen i dag som en positiv vannbiotop, både for vannmiljøet og i forhold til landskapsopplevelsen. Uvdalselva I Uvdalselva er det ikke fastsatt minstevannføring. Restfeltet sikrer i midlertid en viss lavvannføring avhengig av nedbørsperioder. Det er etablert en del terskler både i regi av regulanten og av Uvdalselva Fiskeforening. Fylkesmannen påpeker forhold knyttet til biologiske forhold og oppvekstplass og biotop for ørret, og foreslår på denne bakgrunn minstevannføring for Uvdalsvassdraget målt ved f.eks Mogen. Fastsettelse av mistevannføring kan også ha til hensikt å forbedre landskaps- og vassdragselement, som grunnlag for utøvelse av friluftsliv, herunder fiske og for naturopplevelse, og også for å bedre resipientforholdene. Dette vil sammen med flomperioder sikre ørret og generelt vannmiljøet, akseptable forhold i elva, også i tørre perioder. Minstevannføringen vil også være positivt for utøvelsen av fiske, og ut fra et landskapsmessig aspekt. Her bør det utredes konsekvenser av ulike minstevannføringer målt i Jønndøla eller Tøddøla, eventuelt der Jønndøla og Tøddøla går sammen til Uvdalselva.

10 I revisjonsdokumentet er det gitt fotodokumentasjon av vannføringen på flere stasjoner på fire datoer (april, juli, oktober og desember), men dette sier ikke noe om hva som er akseptabel vannføring knyttet til biologiske forhold, oppvekstplass og biotop for ørret og tilstrekkelig vannspeil. Det bør settes krav om undersøkelser/ innhenting av kunnskap om vannmiljø i Uvdalsvassdraget som grunnlag for fastsetting av minstevannføring i Uvdalsvassdraget. Dette gjelder Uvdalselva på hele strekningen mellom Dokkeberg og Solheimstulen/Tøddølvannet. I tillegg til akseptabel minstevannføring, bør det utarbeides en terskelplan både med hensyn på utbedring/ vedlikehold av dagens terskler, og for eventuell anleggelse av nye terskler. Terskler kombinert med minstevannføring er ofte et billig og kostnadseffektivt alternativ til større minstevannføring Magasinfylling i Sønstevatnmagasinet Imingfjell med området rundt Sønstevann ligger i utkanten av Hardangervidda nasjonalpark, og er viktig for friluftsliv både for lokalbefolkningen og for tilreisende. Området er utgangspunkt for dagsturisme og for lengere turer innover Hardangervidda. Sønstevatn med regulerignshøyde på 31,1 meter ligger på østlige del av Hardangerviddaplatået på over 1000 moh. like over Uvdal, og har betydelige landskapsverdier. En så stor reguleringshøgde tørrlegger store strandareal og vil kunne gi negativ effekt på landskapsopplevelsen når vannstanden er lav. I tillegg til å være et viktig moment for landskapsopplevelsen fisk og vannmiljø, vil dette også være viktig for fisk og vannmiljø som Fylkesmannen skriver i sin uttalelse. Det bør derfor fastsettes en dato og nivå for magasinfylling i Sønstevatnmagasinet. Det bør settes krav om undersøkelser/ beregninger av konsekvenser av ulik grad av fylling i Sønstevannsmagasinet, også i forhold til flomberegninger som grunnlag for krav til magasinfylling. Allmennheten Retningslinjene fra Olje- og energidepartementet (OED) for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer (2012) beskriver at det ved revisjonen er mulighet til å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringen. Dette er særlig aktuelt ved skader og ulemper som ikke var forutsatt på konsesjonstidspunktet eller som i dag vurderes annerledes som følge av endrede samfunnsforhold og verdsetting av miljøkvaliteter. I revisjonsdokumentet kommenteres fremsatte krav under punkt med at de fleste kravene ansees å være av privatrettslig karakter eller at konsesjonær ikke har grunnretter i området. Konsesjonær mener at framsatte krav således faller utenfor revisjonsadgangen. Rådmannen mener dette ikke er riktig oppfattet. For Uvdalsvassdraget vil dette gjelde påpekte forhold ved: Dokkebergområdet stier, utkikkspunkt Dokkeberg/Moland badeplass og terskel Ederklepp - badeplass Prestgårdshølen Fiskeplass Sønstevann båtutsettingsrampe godt nok det som er gjennomført? Bjerkeflåta og nordover Fiske og terskler Flomdemping For Uvdalsvassdraget vil dette gjelde påpekte forhold ved:

11 Moland sag utvide elveløpet Erosjon og tilgroing Hovedformålet med en revisjon av vilkår vil være muligheten for å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag. Standardvilkårene omfatter blant annet erosjonssikring. For Uvdalsvassdraget vil dette gjelde påpekte forhold ved: Fønnebøfjorden avbøtingstiltak Persgård Karlsnesbroen ytterligere steinsetting Lundeide/ Øvre Bakke forlengelse steinsetting Nedre del av Tverråi ytterligere erosjonssikring Muligheter for OU-prosjekt Revisjonsdokumentet legger til rette for overføring av Beltetjønnbekken og Bjønnemyrene uten at det påvirker allmenne interesser negativt. Etter det rådmannen kjenner til, ligger det søknader hos NVE om småkraft-utbygging i Bjønnebekk kraftverk v/uvdal fossekompani AS og i Jønndalsåe v/jønndalsåe kraft AS. Begge selskapene har lokalt eierskap. Bjønnebekk kraftverk forutsetter tilførsel fra Bjønnemyrene. I planene for Bjønnebekk kraft er det også tenkt uttakspunkter for vann til snøkanonanlegg i Uvdal alpinsenter. Kommunalt renseanlegg ligger rett nedstrøms Uvdal alpinsenter. Dette planlegges utvidet som følge av satsing på Øvre Uvdal som reiselivsområde og økt hyttebygging. Det vil være av stor betydning at vannet i Bjønnemyran ikke overføres til Sønstevatn, men at det utnyttes slik at vannføringen i Uvdalselva ikke reduseres ytterligere. Samordning mellom Vannforvaltningsplan og vilkårsrevisjon Rådmannen vil peke på mangel på samordning mellom Vannforvaltningsplan som skal revideres hvert 6. år og vilkårsrevisjon som revideres etter 50 år (30år). Utfordringene her er at det er ulike tidssykluser, ulike myndigheter og ulike krav til prosesser. I tillegg er behandling av revisjoner én og én (selv om det er samme vassdrag) mens vannforvaltningsplanene tar alt i ett. Juridisk og faglig bistand Rådmannen mener det er rimelig at Nore og Uvdal får dekket utgifter til juridisk og faglig bistand i denne saken med hjemmel i vassdragsreguleringsloven 6. Dokumentene ligger på NVE`s hjemmeside: Rådmannens forslag til uttalelse: Nore og Uvdal kommune har som oppgave å sikre de berørte lokalsamfunnsinteressene. Det gjelder både ved at kommunene får beholde en rettmessig andel av de verdier som bruk av våre naturressurser skaper, ved å beskytte naturmiljøet mot inngrep og ved å legge til rette for næringsutvikling lokalt. Nore og Uvdal kommune vurderer det slik at det økonomiske tapet knyttet til krav om minstevannføring samlet sett betyr noe mindre enn de positive virkningene minstevannføring vil gi for biologiske forhold, natur og landskap. Også i et reiselivsperspektiv mener vi minstevannføring har positive effekter for reiselivsnæringen.

12 Nore og Uvdal kommune viser til konklusjonen i NVEs og Miljødirektoratets rapport 49/2013 «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering» der Uvdalsvassdraget er vurdert å ha høy prioritet, kategori 1.1 og ber om at vurderingene her blir lagt til grunn for fastsetting av vilkår. Aktuelle forslåtte tiltak er minstevannføring fra Tøddølvatnet av hensyn til fisk og fritidsfiske i Uvdalselva og magasinrestriksjoner i Sønstevann for å sikre tilstrekkelig vannstand av hensyn til landskap og friluftsliv. Nore og Uvdal kommune viser til forslag til «Regional plan for vannforvaltning for vannregion Vest-Viken » og ber om at vurderingene i punkt «Vassdrag med vannkraftproduksjon» (s. 56 i del 1 planbeskrivelse) og forslag til tiltak (gjengitt i saksutredningen) blir lagt til grunn for fastsetting av vilkår. Lokale samfunnsmessige behov gir en samfunnsmessig økonomisk gevinst slik som økt bruk av vassdragsnaturen, økt turisme med inntekt til næringsdrivende og grunneiere. Vannregionen mener at vassdragenes resipientkapasitet må prioriteres svært høyt av konsesjonsmyndighetene ved vurdering av revisjon av vilkår eller som grunnlag for omgjøring eller innkalling etter vannressursloven 28 og 66. Nore og Uvdal kommune vil også påpeke behovet for en bedre samordning mellom utarbeidelse av vannforvaltningsplaner som rulleres hvert 6. år og vilkårsrevisjoner av vassdrag som rulleres med 50/ 30 års intervall. Nore og Uvdal kommune ber NVE ta med følgende punkt under fastsetting av nye vilkår for fortsatt regulering av Uvdalsvassdraget: Det settes krav om undersøkelser/ innhenting av kunnskap om vannmiljø i Uvdalsvassdraget som grunnlag for fastsetting av minstevannføring i Uvdalsvassdraget. Dette gjelder Uvdalselva på hele strekningen mellom Dokkeberg og Solheimstulen/Tøddølvannet. Det settes krav om minstevannføring målt i Tøddøl eller Jønndøla, alternativt der Tøddøla og Jønndøla går sammen og danner Uvdalselva. Det settes alternativt krav om kombinasjon av minstevannføring og terskelbygging, eventuelt ombygging av eksisterende terskler. Vi viser her til effekten av tersklene som er bygd i Numedalslågen mellom Sporan bru og Norefjorden. Det settes krav om undersøkelser/ beregninger av konsekvenser av ulik grad av fylling i Sønstevannsmagasinet, også i forhold til flomberegninger som grunnlag for krav til magasinfylling. Det fastsettes magasinrestriksjoner for Sønstevatn gjennom fastsetting av dato og nivå for fylling av magasinet. På bakgrunn av endrede samfunnsforhold sette vilkår om tilrettelegging for allmennheten. Det fastsettes standardvilkår for vassdragsreguleringer for Uvdalsvassdraget. Konkrete tiltak Nore og Uvdal kommune fremmet som krav i 2011 og som vi fortsatt mener skal settes som vilkår for fortsatt regulering av Uvdalsvassdraget:

13 Tilrettelegging for allmennheten: o Dokkebergområdet stier, utkikkspunkt o Dokkeberg/Moland badeplass og terskel o Ederklepp - badeplass o Prestgårdshølen Fiskeplass o Sønstevann båtutsettingsrampe godt nok det som er gjennomført? o Bjerkeflåta og nordover Fiske og terskler Flomdempende tiltak: o Moland sag utvide elveløpet Tiltak for å hindre erosjon: o Fønnebøfjorden avbøtingstiltak o Persgård Karlsnesbroen ytterligere steinsetting o Lundeide/ Øvre Bakke forlengelse steinsetting o Nedre del av Tverråi ytterligere erosjonssikring Nore og Uvdal kommune vil ikke anbefale at det settes i gang O/U prosess for overføring av Beltetjønnbekken og Bjønnemyrene til Sønstevatn. Det ligger allerede søknader hos NVE om småkraft-utbygging i Bjønnebekk kraftverk v/uvdal fossekompani AS og i Jønndalsåe v/jønndalsåe kraft AS. Nore og Uvdal kommune vil kreve å få dekket utgifter til juridisk og faglig bistand i denne saken med hjemmel i vassdragsreguleringsloven 6. Vedlegg 1 Krav fra Nore og Uvdal kommune Revisjonsdokument

14 ujd/\l OU ie Til Norges vassdrags- og energidirektorat Fra Nore og Uvdal kommune mars/april 2011 VEDR. REGULERINGER OG OVERFØRINGER I UVDALVASSDRAGET KRAV OM REVISJON AV KONSESJONSVILKÅRENE Det vises til vassdragsregulenngsloven 10 nr 3. Nore og Uvdal kommune, som representant for allmenne interesser, ber med dette dokumentet om at NVE starter revisjonssak. Dette brevet har slikt innhold: 1. Innledning, kgl. res Hva er revisjon 3. Saksgang ved revisjon 4. Dekning av utgifter 5. Energiutvalgets arbeid 6. De enkelte krav 7. Bilag 1. INNLEDNING Ved Kongelig resolusjon av 12. mai 1961 fikk Asker og Bærum kraftselskap tillatelse til å foreta reguleringer og overføringer i Uvdalvassdraget. Konsesjonen ble gitt på ubegrenset tid, men med bestemmelser om at konsesjonsvilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år. Det ble gitt en konsesjon for tilleggsregulering ved kronp.res Konsesjonen er senere overtatt av Skagerak kraft AS 5. februar 2009 hadde NVE et orienteringsmøte for kommunens representanter. Det ble da redegjort for bi. a. saksgang for revisjoner. Det fremgikk at revisjonsprosessen igangsettes ved at representanter for allmenne interesser påpeker og begrunner behov for endringer/krav overfor NyE, som deretter ber konsesjonæren kommentere kravene før NVE avgjør om revisjonssak skal startes. Etter dette har undertegnede på vegne av kommunen gjort to henvendelser til NVE. Det var ved brev av og Det er ber på vegne av de allmenne interesser stilt krav om at revisjonsprosessen igangsettes. NyE har ved brev av 17.4 og svart at kommunen må konkretisere og begrunne kravet om revisjon. Skader og ulemper som må avbøtes må påpekes. Det siste er hensikten med dette dokumentet. Bilag 1: NVE sitt brev av Bilag 2: NVE sitt brev av

15 2. HVA ER REVISJON LVK har gitt ut LVK-info 1/20 10: Modernisering av vilkårene i eldre vannkraflanlegg. Her fremgår nyttig generell informasjon. Noe gjengis her: Lovgrunnlaget er Industrikonsesjonsloven (Iki) 5a og Vassdragsreguleringsloven (Vregl) 10 nr 3. Siktemålet er modernisering av konsesjonsvilkårene til dagens miljøstandard. Kommunene har bedt myndighetene sørge for at vilkårene modemiseres slik at de vil tilsvare vilkår som ville bli satt ved ny konsesjon. LVK sitt syn er at alle konsesjonsvilkår må kunne revideres, men de mest aktuelle er: Pålegg om minstevannsføring Krav til magasinfylling Endring i manøvreringsreglementet Terskelbygging/vannspeil Erosjonssikring Fiskeutsetting Rydding og tilsåing Forbygninger i elveleiet Biotopjusterende og estetiske tiltak Det er vilkårene som er gjenstand for revisjon, ikke selve konsesjonen. Laveste og høyeste regulerte vannstand regnes som en del av konsesjonen og kan ikke endres. Reguleringen skal omfatte de allmenne interesser. Næringsinteressene faller utenfor og anses ivaretatt av erstatningsreglene. 3. SAKSGANG VED REVISJON På det nevnte møte mellom kommunen og NyE ga NyE slik oversikt over saksgangen for revisjoner: 1. Representanter for allmenne interesser påpeker og begrunner behov for endringer/krav overfor NVE 2. NVE ber konsesjonæren kommentere kravene og vurdere mulighetene for O/U prosjekter 3. NVE avgjør etter en skjønnsmessig vurdering om revisjonssak startes 4. NVE avgjør hvilke utredninger som er nødvendige å utføre for å gjennomføre revisjonen 5. Konsesjonær utarbeider revisjonsdokument 6. NVE sender revisjonsdokumentet på høring 7. NyE sender høringsuttalelsene til konsesjonær for uttale 8. NVE skriver innstilling til OED 2

16 9. OED, evt. Regjeringen avgjør revisjonen. Det fremgår at det er en omfattende saksgang og at det er punkt i vi nå behandler i kommunen. En bør også være klar over at det er ca 350 konsesjoner som kan kreves revidert frem mot år DEKNING AV UTGIFTER I sitt brev av uttaler NVE at det vil være utgifter påløpt etter at NVE har besluttet å sette i gang en revisjonssak som vil kunne heves refundert av konsesjonæren. Utgifter i forbindelse med arbeidet med kommunens krav om igangsetting av revisjonssak, jfr punkt i i redegj ørelsen for saksgangen, må kommunen derfor bære selv. Det er grunnen til at kommunen har vært tilbakeholden med å engasjere ytterligere juridisk og hydrologisk sakkyndige på dette stadium av saksgangen. 5. ARBEIDET I ENERGIUTVALGET Rådmannen har bedt advokat Inge Hetland bistå Energiutvalget, som har behandlet saken over flere møter. Saksbehandler for tilsvarende saker i Hol kommune, Kjell Mykkeitvedt, har vært invitert til et av energiutvalgets møter og utvalget har lagt vekt på erfaringene fra Hol, som fikk tilbakemelding fra NVE om at kommunen hadde brukt for mange ressurser på utarbeidingen av sitt krav om revisjon av Flolsreguleringen. Det har vært arrangert fellesmøte med Uvdalselvi grunneierlag. Møtet var godt annonsert og åpent for alle interesserte. 31. august 2010 hadde Energiutvalget en heldags befaring av vassdraget. Utvalget har merket seg at NVE i sine brev til kommunen har bedt om å få en ytterligere begrunnelse for og en konkretisering av behovet for vilkårsrevisjon. Det heter i brevet av : Et krav om revisjon vil være tilstrekkelig begrunnet med en enkel beskrivelse av hvilke skader og ulemper som må avbøtes, hva som er utifredsstillende/ikkefungerer hvorfor og hvilke type tiltak/endringer det eventuelt kan være behovfor. Det vilfor eksempel ikke være nødvendig å talfeste et ønske om minstevannføring. Energiutvalget har lagt vekt på at havet skal inneholde en enkel beskrivelse av skader og ulemper og at kostnarier på dette stadiet ikke vil bli refundert. Endelig har utvalget lagt til grunn at krav om vilkårsrevisjon ikke foreldes. Det kan fremsettes når som helst etter at konsesjonen har vart i 50 år. Er havet ikke godt nok begrunnet, antar utvalget at NVE vil fortsette sin praksis med å be om ytterligere begrunnelse. NVE sine Retningslinjerfor revisjon av konsesjonsvilkårfor vannkraftverk (NVE 2009) er lagt til grunn når dette kravet er utarbeidet., 3

17 6. DE ENKELTE KRAV Det kreves gjennomført undersøkelser, tekniske forbedringer og endring i manøvrering og fylling. Det fremsettes også finansielle krav. Undersøkelser a. Det kreves fiskeribiologiske undersøkelser i hele vassdraget. Bilag 3: Brev av fra Fylkesmannen i Buskerud Det fremgår at det vil være behov for fiskeribiologiske undersøkelser for bl.a. å bringe på det rene hvilke effekter reguleringene har på de naturfaglige verdier i nedslagsfeltet og på vannmiljøet generelt. Det må også klarlegges om det er behov for fiskeutsetting og hvem som skal ha denne oppgaven, som grunneierlaget har i dag. Viss utsettingen skyldes reduksjon av naturlig rekruttering som følge av vannføringsendring, bør dette kunne hjemles i konsesjonsvilkårene, jf bilag 3. b. Det kreves arkeologjske undersøkelser/kulturminneundersøkelser i hele vassdraget. Begrunnelsen for dette er at reguleringen skjedde før det ble obligatorisk å utføre kulturminneundersøkelser. Det vises til Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50. c. Det kreves hydrologiske undersøkelser. simuleringer og flomberegnin Det vises til de problemer med erosjon og tørriegging som er nevnt under punktene tekniske forbedringer og endring i manovrering. Som påpekt i kravet om Holsreguleringen, vil vannslipping være nødvendig for å holde eventuelle terskeldammer oppfylt, for å bedre utseendet langs elven, for å etablere produksjon av fisk, vanndyr og vannplanter, og for å redusere virkningene av forurensede utslipp der hvor det i dag er lite vannføring. Vannføringen må være så stor at en unngår rask gjengroing i terskeldarnmene. Et eventuelt krav kan være at både virkningene av minstevannføring og krav til magasinvannstand bør utredes nærmere gjennom en simuleringsmodell/praktisk vannslipping. Det må også utføres flomberegninger som klargjør eventuell far for skadefiom. NVE bes å pålegge konsesjonæren om å foreta slike simuleringer og flomberegninger som nevnt. Tekniske forbedringer! okt tilgjengelighet for allmennheten Nedenunder beskrives konkret noen skader som må avbøtes og noen tiltak som kan bedre allmennhetens tilgjengelighet. Dette gjelder også tilgjengelighet for funksjonshemmede. 4

18 Dokkebergområdet Dette området rett vest for Rødberg, ved t,lkesvei 40 er en naturperle ved nonnal vannf.øring. Imidlertid er området i store deler av året nesten helt tørriagt. Bildene nedenfor illustrer dette. Bildet viser fossen sett nedenfra ved nonnallsterre vannføring. 1. Bildet viser fossen sett ovenfra, slik den ligger store deler av året når vannføringen er liten. 5

19 Bildet viser broen over fossen. Bildet viser elven rett ovenfor fossen ved liten vannføring 6

20 Bildet viser tilgroing rett ovenfor fossen. Bildet viser elven rett ovenfor fossen ved liten vannføring. 1 7 i

21 For Dokkebergområdet kreves det at fossen gjøres tilgjengelig ved utbedring av tilførselsti og anlegg av utkikkspunkt. Broen må utbedres og forsterkes slik at den kan bære tømnierbiler. Altemativt må velte- og snuplass utvides betraktelig. Ovenfor fossen kan man ved anlegg av terskelf et flott vannspeil ved riksveien, hvor en rasteplass kreves anlagt. For øvrig må en minstevannføring sikre fossen. Veatsideveien Veien er av stor betydning for allmennhetens tilgang til vassdraget og for miljømessig bruk av skog- og utmarkressursene. Det kreves standartheving og avklaring av ansvaret for drift og vedlikehold av veien og de tilstøtende broer. Molandssagen Mellom Dokkeberg og Fønnebafjorden kan det ved utbedring av terskel og ved øvrig tilrettelegging bli tilgang til en badeplass/badekulp. Fønnebøfiorden Ved flom er utløpet fra Fønnebøtjorden for trangt. Dette fører til unødvendig stor oversvømmelse på store områder på Uvdalsøyene. Det kreves at forholdet undersøkes med 2 1Æ. 1 i Bildet viser tilgroing i Fønnebøfjorden. 8

22 Bildet viser sandbanker som avsettes i Fønneboljorden. For området Fønnebøtjorden kreves det avbøtingstiltak for erosjonsskader og tilgroing i fjorden. Det kreves videre at inntaket til Uvdal Iii nedre enden av fjorden undersøkes med sikte på større kapasitet for å hindre flom på Uvdalsøyene lenger oppe. 9

23 Persgård Ved Persgård Camping er det store erosjonsskader. Store strørnninger fører til at mye kvabb dras nedover elven. Badeplassen settes ofte under vann. Dette bildet er tatt rett etter at større arbeider har vært gjennomført for å gjenopprette terrenget som tidvis er helt oversvørnmet Fra Persgård og oppover vassdraget forekommer ofte frostrøyk. Det fører til lokal tåkelegging som fryser på bakken. På vei kan den være farlig for ferdselen. StrekninRen fra Persgård til Karlsnesbroen På strekningen fra Persgård til Karlsnesbroen er det store erosjonsskader. Delvis har elveløpet endret seg som følge av reguleringen. Her kreves vurderinger om det er nødvendig med ytterligere steinsetting langs breddene og oppretting av elveleiet. Ederklepp Her ligger det til rette for en allmenn tilgjengelig badeplass. Presteårdshø1en Her er utløp for Gamleåi. Det ligger til rette for anlegg av fiskeplass for allmennheten. Lundeiet/øvre Bakke Her kreves det en forlengelse av eksisterende steinfylling langs bredden. Hjemtlandsområdet er utsatt for flom, som må kunne hindres ved steinfylling. 10

24 Regulanten har veirett for tilsyn med mastene langs elven. I dette området er terrenget blitt senket for anlegg av vei. Senkningen av terrenget har medført stygge sår. Utløp fra Uvdal I Det er anlagt vannspeil i Uvdalselva. Vannspeilet strekker seg inn i tunnelen. Tunnelåpningen er ikke sikret. Her kreves sikring slik at ikke uvedkommende kan ta seg inn i tunnelen. Over vannspeilet, i nærheten av tunnelåpningen er det bygget en bro. Etter broen er det ikke anlagt vei videre. Det kreves at konsesjonsvilkårene klarlegges for så vidt gjelder vei i tilknytning til denne broen. Tverråi sitt utløp iuvdalselva Før Tverråi løper ut i Uvdalselva gjør den først en sving sørover og deretter en sving på over 90 grader østover og ut i Uvdalselva. Ved dette utløpet er det store erosjonsskader, særlig på eiendommen til Simensen. Dette er delvis avbøtt, men det kreves ytterligere sikring i området. Almos Ved nedløpet fra Sønstevann er det tidvis for lite vann. Elveleiet gror igjen. Ved tilrettelegging kan det bli gode fiskeplasser. li

25 Sønstevann Bildet viser deler av Sønstevann ved lav vannstand. Bildet viser Sønstevann ved dammen ved lav vannstand. 12

26 Bildet er tatt like ved Sønstevannsdarnmen og viser behov for opptrekksplasser for småbåter. Bildet er tatt rett nedenfor darnmen d g viser behov for opprydding. 13

27 Bildet viser fylkesveien over dammen, Det er behov for diverse utbedring. Sønstevann er utsatt for betydelig nedtapping som er både skjemmende og meget upraktisk for allmennheten og rettighetshavere. Her kreves Anlegg av båtoppdrag Utbedring av vegen og autovernet over dammen På grunn av stort masseuttak da dammen ble anlagt, har man etterlatt seg et stort sår i terrenget med front mot hyttefeltet på lmingfjell. Her kreves tiltak. Kommunen er klar over at tiltak blir iverksatt uavhengig av dette krav i forbindelse med at dainmen nå skal forsterkes. Bierkeflåta og Alpinsenteret Her kreves det tilrettelegging for fiske ved bia. anlegg av terskier. Området er i dag etterspurt i større grad på grunn av blant annet stor utbygging av fritidsboliger og infrastruktur som alpinanlegg. 14

28 LLa Advokat Inge Hetland Numedal advokatkontor P1, i 3631 RØDBERG Vårdato: 17 APR2009 Vår ref.: NVE kv/emb Arkiv: 315 /015.Z Saksbehandler Deres dato: EilifBrodtkorb Deres ref.: Vedrørende begjæring om revisjon av konsesjonsvilkår for Uvdalsvassdraget pva Nore og Uvdal kommune Vi viser til Deres brev av 24/3-09 vedrørende krav om revisjon av konsesjonsvilkår for Uvdalsvassdraget. Det medfører riktighet at konsesjonen gitt ved kgl.res kan tas opp til revisjon i For å kunne vurdere om det skal åpnes for en vilkårsrevisjon vil det være behov for ytterligere begrunnelser for kravet. Et krav om revisjon vil være tilstrekkelig begrunnet med en enkel beskrivelse av hvilke skader og ulemper som må avbøtes, hva som er utilfredsstillende/ilcke fungerer, hvorfor og hvilke type tiltak/endringer det eventuelt kan være behov for. Det vil for eksempel ikke være nødvendig å tallfeste et ønske om minstevannføring. Et eksempel på en konkret beskrivelse er at på denne strekningen (en konkret stedfestet strekning) bør det være nok vann til at det blir tilfredsstillende vannspeil for å oppnå et bedre landskapsbilde, sikre gyteplasser eller lignende. Et annet eksempel vil være at en terskel på et angitt sted vil sikre vannspeil og gi en fin badeplass. Krav om at det må slippes en minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannsføring fordi det er vanlig nå, er for generelt. Det er ikke et konkret begrunnet krav og kan følgelig ilcke danne grunnlag for en endring av manøvreringsreglement. Vi imøteser ytterligere informasjon vedrørende kravet om vilkårsrevisjon. Med hilsen seksjonssjef senioringeniør

29 ! vas.drgs- og.n.rg(dir.ktoat Advokat Inge Hetland Pb RØDBERG MOTTATT 01OKT2009 Advokat Inge Hetland Vår dato: 24 SEPT 2009 Vårref:NVE kv/emb Mdv 315/0152 Saksbehandler Deres dato: EilifBrodtkorb Deresref.: Ytterligere informasjon - Krav om vilkårsrevisjon Reguleringer og overføringer - Uvdalsvassdraget - I vårt brev av ba vi om en enkel beskrivelse av hvilke konkrete skader og ulemper som må avbøtes, hva som er utilfredsatillende/ikke fungerer, hvorfor og hvilke type tiltak/endringer det eventuelt kan være behov for. Vi kan ikke se at deres brev av inkludert vedlegg fra Fylkesmannen i Telemark gir svar på vår anmodning om å konkretisere behovet for en vilkårsrevisjon. I brevet fra Fylkesmannen legges det opp til å foreta en rekke undersøkelser for å finne ut hva som ev. er problemet. Det blir i liten grad pekt på konkrete problem i vassdraget. Vi avveuter ytterligere konkretisering av krav før vi går videre med saken. Muligheten for å f dekket utgifter til juridisk/teknisk bistand ved revisjon av reguleringskonsesjoner, vil i mangel av nærmere bestemmelser bero på en tolkning av vassdragsreguledngsloven 6. Denne bestemmelsen er i utgangspunktet ment å dekke utgifter i forbindelse med søknad om konsesjon til nye utbygginger. Bestemmelsen har imidlertid vært brukt utover sin ordlyd tidligere i forbindelse med fornyet konsesjon ved hjemfau. I brev av til L ndss nan4ntnngs av Vasskraftkomixnmar (LVK) uttaler derfor daværende Nærings- og energidepartement at det ikke er noen prinsipielle hensyn som tilsier at bestemmelsen om refusjon ikke skal kunne brukes også ved vilkårarevisjon. Det er imidlertid ingen automatikk i at slike utgifter blir dekket. Reglene sier at utgifter som er påløpt etter at melding legges ut, kan refunderes. I en revisjonssak legges det ikke ut noen melding. Vi mener at tidspunktet for når NVE har besluttet å sette i gang revisjonssak må være en parallell. Det vil derfor først være utgifter påløpt etter dette tidspunkt som eventuelt kan kreves refundeit Det anbefales å avtale dette med konsesjonær på forhånd. Ved eventuell uenighet av hva som med rimelighet kan dekkes avgjøres dette av NVE.

30 2 / Side 2 Det forutsettes at det ikke er behov for omfattende juridisk bistand i disse sakene, da revisjon ikke omfatter problemstilhinger av privatrettslig karakter. Arbeidet med å påvise behov for revisjon vil være av beskjedent omfang og bør bygge på lokalkompetanse og egen erfaring. Det vil normalt ikke være behov for spesiell juridisk kompetanse. Med hilsen 1?: J Aabel EiJ(Brodtkorb seksjonssjef senioringenwr 2Q

31 , re Fylkesmannen Vår dato: Vår referanse: 2009/1756 i usneru Arkivnr.; Deres referanse: ,kivk de: ti\t sàn cafi4 SaIçsbeh.: Saksbehandler Erik Gamås Uvdalselva grunneierlag v / Halvard Bjørnsrud lnnvalgstelefon: UVDAL Relevante problemstillinger ved revisjon av reguleringen av Uvdalselva i Nore og Uvdal Uvdalsreguleringen skal opp til revisjön i den sammenheng bordet fokuseres på tiltak som kan bedre vaunmiljøet. Eksempel på dette er tilpassa minstevannforing, flere terskier, utsetting av fisk osv. I forkaut av revisjonen ber det foretas en fiskefaglig undersøkelse som beskriver status i elva etter 50 år med regulering. Vi viser til henvendelse. Asker og Bærum Kraftselskap (nå Skagerak Kraft) fikk tillatelse til å regulere Sønstevatn, Mevatn og Sjugurdtjønn med overføring av Tøddøla og Jønndøla. Reguleringen av Tøddøla og Jønndøla fikk vesentlig innvirkning på vannføringen i Uvdalselva. Som nevnt i brevet fra advokat Hetland kan konsesjonen for tjvdalsreguleringen tas opp med hensyn på endra vilkår når konsesjonen utløper i For Uvdalselva Grunneierlag vil det være viktig å fokusere på å hvordan reguleringene i nedslagsfeltet virker på naturfaglige verdierlangs og i Uvdalselva. Dette gjelder bl.a. hvilke effekt endret vannføring har på vannrniljøet generelt, og spesielt i forhold til fisk og fiske. Minstevannforing Når det gjelder rninstevannføring bør det vurderes hvordan dagens minstevannføring limgerer i forhold til å opprettholde et visst biologisk liv i elva, spesielt med hensyn på fisk. Dette gjelder både størrelsen på minstevannføring, og hvordan den arter seg til forskjellige tider av året. Det bør også vurderes hvordan minstevannføringen er i forhold til utøvelsen av fisket. Terskier Terskier er også et tema som det er naturlig å komme inn på. Uvdalselva grunneierlag har bekostet flere terskier i tillegg til de som er bygd av regulanten. Det kan derfor være aktuelt å vurdere alle terskiene med hensyn på eventuell utbedring osv. Det vil også være naturlig å vurdere om det eventuelt bør etableres flere terskler ut fra de erfaringene som grunneierlaget har fra de terskiene som allerede er etablert. Utsetting avfisk Vi er kjent med at grunneierlaget setter ut fisk årlig i elva. Spørsmålet er da om dette er nødvendig på grunn av effektene fra reguleringen, eller om dette er for å skape mer blest om fiske. Viss utsettingen skyldes reduksjon av naturlig,rekruttering som følge av. vannføringsendring, bør dette kunne hjemles i konsesjonsvilkårene. Telefon sentralbord: Postadresse; Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus. Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: Postmottak@fmbu.no

32 3 Side 2 av 2 Fiskefaglig utredning I forbindelse med en eventuell revisjon bør det også gjennomføres en fiskefaglig undersøkelse for å se hvordan dagens vilkår (terskier, minstevannføring) fungerer ut fra hensynet til vannmiljøet. Dette gjelder bla. rekruttering og overlevelse av fisk ösv. edsen Erik Gjenpart Nore og Uvdal kommune Direktoratet for naturforvaltning

33 [Skriv inn tekst] UVDALVASSDRAGET - REVISJONSDOKUMENT Innhold 0. Innledning og sammendrag Kort presentasjon av konsesjonæren Sammendrag av revisjonsdokumentet 4 1. Oversikt over gitte konsesjoner 5 2. Omfang og virkeområde for konsesjonene som skal revideres 5 3. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg Generelt Tekniske anlegg 7 4. Hydrologiske grunnlagsdata; vannstander og restvannføring Generelt om innhenting av data Magasin og nedbørfelt Vannføringer før og etter regulering Vannføring i Solheimstulen i naturlig og regulert felt Vannføring i Haugan før og etter regulering Vannføring i Mogen før og etter regulering Vannføring i innløp Fønnebøfjorden før og etter regulering Vannføringsparametre Beregnedefiomverdier Fotodokumentasjon fra vassdraget Beskrivelse av manøvreringsreglement og manøvreringspraksis Tjørngrøan Tøddølsvatn Damtj ørn Lortetjern Sønstevatn Fønnebøfjorden Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer Generelt Kraftverksdata Produksjon Oversikt over utredninger, skjønn og avbøtende tiltak som er gjort i forbindelse med reguleringen Utredninger Skjønn 27

34 7.3 Avbøtende tiltak Innledning Fisk Opprydding Veibygging, bruer mm Erfaringer med skader og ulemper ved reguleringen, med særlig vekt på fisk, friluftsliv, erosjon, landskap, biologisk mangfold og øvrig miljø Innledning Fisk Landskap Biologisk mangfold annet miljø Friluftsliv Status relatert til vannforskriften Konsesjonærens vurdering av vilkår og en vurdering av innkomne krav Vurdering av vilkår Vurdering av innkomne krav Minstevannføring Magasinrestriksjoner og fyllingstidspunkt Andre krav Standardvilkår Konsesjonærens forslag til endring i vilkårene, aktuelle avbøtende tiltak og muligheter for O/U-prosjekter Forslag til endring i vilkårene Aktuelle avbøtende tiltak Muligheter for O/U-prosjekter 40 Ved legg Vedlegg 1 Utregning resifelt Vedlegg 2 Gjennomgang av vannstander for perioden Vedlegg 3 Fotodokumentasjon Vedlegg 4 Konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement Vedlegg 5 Konsesjon - tilleggsregulering. Vedlegg 6 Brev om fortsatt stans i fiskeutsetting Sønstevatn Vedlegg 7 Rapport - Fiskeribiologiske undersøkelser Sønstevatn Vedlegg 8 Rapport - Kulturminneregistering 2011 Vedlegg 9 Rapport - Kulturminneregistrering 1962 REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 2 AV 41

35 50. år. 0. Innledning og sammendrag Uvdalselva erosjonsforhold i Uvdalselva. Norconsult 1994 Vannføringsforhold 0.0 Bakgrunn Vedlegg 10 Rapport - Lovanvendelse Ved revisjon av vassdragsreguleringsloven ble det bestemt at revisjonen kunne I vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven av 1959 ble det gitt rett til revisjon av reguleringsbestemmelsene hvert 50. år. gjennomføres hvert 30. år. Dette medførte at for konsesjoner utstedt mellom 1959 og 1992 er revisjonsintervallet 50 år, og for konsesjoner gitt etter revisjonen av loven er tilsvarende 30 år. Dette fremgår av vassdragsreguleringslovens 10 nr.3. Vedlegg 14 Konsekvenser ved foreslåtte restriksjoner. Når det gjelder tidsubegrensede konsesjoner gitt før 1959 kan disse også kreves revidert hvert Vedlegg 11 Rapport - Vedlegg 12 Kart mulige OU-prosjekt Vedlegg 13 Tiltaksanalyse Numedalslågen gitt en konsesjon for tilleggsregulering ved kronp.res Reguleringskonsesjonen for Uvdalsvassdraget ble gitt i Kgl. res. av Det ble også Revisjonskrav frilufts- og naturvernorganisasjoner. Kravet fremmes til NyE. Det er NVE som bestemmer om Retten til å kreve revisjon tilligger kommunen eller representanter for allmenne interesser som revisjon skal åpnes. ved krav sendt NVE den I brev av 31.august 2012 bestemmer NVE at det skal REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 3 AV 41 Når det gjelder konsesjonen for Uvdalsvassdraget har Nore og Uvdal kommune krevd revisjon gjennomføres en vilkårsrevisjon etter vassdragsreguleringsloven 10 nr. 3.

36 0.1 Kort presentasjon av konsesjonæren Skagerak Kraft AS driver produksjon og engrosomsetning av elektrisk kraft, med en midlere Skagerak Kraft AS (SK) er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS. Skagerak Energi AS kraftproduksjon på ca. 5,2 TWhIår fra 45 kraftverk i Syd-Norge. Ved selskapets 25 heleide kraftverk, hovedsakelig i Telemark, produseres det årlig ca. 3 TWh. eies med 66,62 % av Statkraft Industrial Holding AS, mens 33,38 % eies av Det vises også til Skageraks hjemmeside wwwskaqerakenerq.no Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn og Bambie. Selskapet ble dannet gjennom 0.2 Sammendrag av revisjonsdokumentet gjennom oppkjøp av Energiselskapet Asker og Bærum Energi AS. en fusjon mellom Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS og Vesifold Kraft AS. Generelt har regulanten ikke opplevd skader og ulemper ved utbyggingen som man ikke forutså på konsesjonstidspunktet. Etter SKs oppfatning hadde konsesjonsmyndighetene et godt og Hovedkontoret ligger i Porsgrunn. SK overtok ovennevnte reguleringskonsesjoner den riktig beslutningsgrunnlag da konsesjonene ble gitt. Konsesjonsgiver har forutsett de eventuelle skader og ulemper som reguleringen medførte, og håndtert disse gjennom eksisterende vilkår og avholdte rettslige skjønn. for særlig fiske, friluftsliv og landskap. For å dokumentere tilstanden i Sønstevatn tok Skagerak På konsesjonstidspunktet vurderte man det som påregnelig at reguleringen ville ha virkninger Kraft AS initiativ til å få ufført fiskebiologiske undersøkelse høsten 2011 (vedlegg 7). Formålet med undersøkelsene var å oppdatere bestandsstatus for ørretbestanden og tilrå aktuelle kompensasjonstiltak for fisk, herunder å vurdere et gjeldende utsettingspålegg. Det konkluderes her med at Sønstevatnmagasinet har en god og selvreproduserende bestand av ørret. Det anbefales på dette grunnlag å opprettholde stopp i utsettingspåbud. erosjonsproblemer i vassdraget av nevneverdig betydning, utover det som var forventet. De landskapsmessige konsekvensene har vært som forventet. Det er etter vår mening ikke PEVISJONSDOKUMENT UvoAL SIDE 4 AV 41 fiskeoppvandring eller manglende gyteforhold på noen strekninger innenfor reguleringsområdet Det er etter vår mening ikke grunnlag for pålegg om minstevannføring med bakgrunn i

37 eller dokumentasjon for at konsesjonsvilkårene bør endres. og uregulerte nedbørsfelter er beskrevet i kapitel 4. Eventuelle krav knyttet til 1. Oversikt over gitte konsesjoner Reguleringskonsesjonen for Uvdalsvassdraget ble gitt i Kgl. res. av produksjonstap uten å gi fiskerelaterte eller andre nevneverdige miljømessige fordeler. regional tiltaksanalyse, som er under arbeid. Et eventuelt pålegg vil gi et betydelig (jfr. Tiltaksanalyse i Numedalslågen 2008, vedlegg 13). Vurderinger herunder behandles også i Det ble også gitt en konsesjon for tilleggsregulering ved kronp.res Omfang og virkeområde for konsesjonene som skal revideres. Vassdraget er karakterisert ved stor gjenværende vannføring i Uvdalselva. Reguleringsområdet Uvdalsvassdraget ligger i Nore og Uvdal kommune i Buskerud fylke. Vassdraget ble bygd ut på 585 m mellom Sønstevatn og dalbunnen i Uvdal. Uvdal 2 utnytter et fall på 196 m mellom grad ivaretatt ved gjeldende praksis. Konsesjonæren mener at det ikke finnes faglig grunnlag 1960-tallet og kraftverkene Uvdal I og Uvdal 2 ble satt i drift i Uvdal I utnytter fallet på redusere muligheten for flomdempning i betydelig grad. Kravene knyttet til fiske er allerede i stor magasinrestriksjoner og fyllingstidspunkt vil redusere produksjonsgrunnlaget. Dette vil dessuten opp til en høyde på 1060 moh med en reguleringshøyde på 31,1 m. Uvdal I har en installert Fønnebøfjorden i Uvdal og Norefjord nedenfor Rødberg. Sønstevatn i Imingdalen er demmet effekt på 90 MW og Uvdal 2 har en installert effekt på 40 MW. Midlere årsproduksjon for begge kraftverkene er på ca. 442 GWh. Kraften fra Uvdal I overføres på 132-kV nivå til Uvdal 2. Kraften fra begge stasjonene transformeres så opp til 300 kv i Uvdal 2, og føres via egen linje inn på sentralnettet ved Nore. REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 5 AV 41

38 1 1 / i - / 31 Generelt kraftanlegg / OG ;r. T lam Dato: 28. juli Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og Uvdal 2 kraftverk 1ENT UVDAL SID6 AV 41 REVISJQNSDOKU I I1V t4ry1 OG?5m Oversiktsskisser over reg uleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg: til 1041: 101 Uvdal I kraftverk I:] G-Ol Dato: 4. august 2008 Godt.CIOGIU,OGI I,. o. ro,

39 3.2 Tekniske anlegg via kanal litt oppstrøms Fønnebøfjorden. Fønnebøfjorden er inntaksmagasin til Uvdal li. på driftstunellen. Utløpstunellen fra Uvdal I som er 5,2 kilometer lang, munner ut i Uvdalselva I tillegg overføres vann fra Tverrål via nedgravd rør og Løynegardsåi via bekkeinntak/sjakt ned Uvdal II utnytter fallet på 196 meter fra Fønnebøtjorden/Dokkeberget og ned til Norefjorden. tunell og kanal til Tøddølsvatn. Skarvsvatnet og Tøddølsvatn overføres til Vikvatn/Sønstevatn produksjon er 290 GWh. Oppstrøms Sønstevatn overføres flere vann. Tjørngrøan overføres via Fønnebøfjorden har en reguleringshøyde på 0,9 meter. Installert effekt er på 40 MW og midlere produksjon på 160 GWh. Sønstevatn reguleres mellom 1028,9 og 1060 moh. Installert effekt er 90 MW og midlere Uvdal I utnytter fallet på 585 meter fra Sønstevatn og ned til Uvdalselva. Det er 2 kraftverk i vassdraget, Uvdal I (585 m fall med 90 MW) og Uvdal 2 (196 m fall med 40 MW). Skagerak Kraft AS eier 90% og E-CO Vannkraft AS de resterende 10%. Sønstevatn via tunell og bekk i dagen. Lorttjern renner ut i Sønstevatn via nedgravd rør. via overføringstunnel. Inn på denne tunellen overføres Krukebekken. Damtjern overføres til REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 7 AV 41

40 lokal total 2012 er gjengitt i vedlegg Generelt om innhenting av data 4. Hydrologiske grunnlagsdata; vannstander og restvannføring [Nr Sted Hyppighet Type maling Tabell 1: Oversikt over tilgjengelige målinger. I Uvdal er det automatisk innsamling av vannstander som vist i Tabell 1: Vannstander i Fønnebøfjorden og Sønstevatn måles i dag automatisk med timesoppløsning Sønstevatn Time Vannstand i SøflStfl Manuelle målinger er godt dokumentert i ukerapporter fra 1966 og frem til i dag. Fra ca disse beregnes fra ca og frem til i dag med timeoppløsning ut fra lastmåling i MWh og har Skagerak Kraft automatisk innsamling av timemålte vannstander målt i meter over havet Fønnebøfjorden Time Vannstand i Fønnebøfjorden (m.o.h). Automatisk avleste data overføres til NyE. Observerte vannstander for perioden For driftsvannføring i Uvdall og Uvdal2 har Skagerak Kraft historiske data som ukeverdier, men midlere energiekvivalent. 4.2 Magasin og nedbørfelt rrç1p r Vr Vr - - I,iII, (m.0.11.) (m.0.11.) (m.o.h.) arsavløp* årsavløp* stand édblt 1ù Sum Mag. NatuHig HRV LRV Tabell 2: Oversikt over magasin og nedbørfelt i Uvdal I og 2 kraftverk lokal. lokal midlere midlere Volum vann Magasin og nedbørfelt data brukt i beregninger er vist i Tabell 2. Sønstevatn Uvdal I kraftverk Fønnebøfjorden Uvdal 2 lokal REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 8 AV 41 Arbeidet er utført av Dr. ing i hydrologi Trond Rinde, Norconsult. *Avrenningsserier for er utarbeidet egen rapport Tilsigsserier Uvdal for Skagerak Kraft Uvdal2 kraftverk

41 ,-- ---$_ D I - / Q D > I I C4 G G uj D > G) - D 0 0 0) i z 0 G, : 0 G) E i! E! r ç : > D > Co (I) G) > - i 0 C) I. > L o - 0, w G 02

42 0 4.3 Vannføringer før og etter regulering Uvdal 2 kraftverk total Uvdal2 lokal (km 2) totalt (Mm 3) Avrenningsdata for tilløpsområdet Uvdall og Uvdal2 kraftverk er gitt i Tabell 3: Det er beregnet vannføringer for fire ulike steder i Uvdalselva. De fire stedene er Solheimstulen, Haugan, Mogen og innløp til Fønnebøfjorden, se Figur 3. Hensikten med beregningene er å dokumentere endringene i vannforingsforholda fra før til etter at reguleringen av vassdraget ble gjennomført. Tabell 4 viser feltareal og middelvannføringer for nedslagsfeltene beregnet fra NVE-atlas. Middelvannføringene refererer til perioden og har en usikkerhet på +1-20%. REVISJONSDOKUMENT UVDAL Tabell 3: Avrenningsdata for nedborfeltet til Uvdall oq Uvdal2 kraftverk. Uvdal 1 kraftverk ) (m3is) (liskm Nedbørfelt Qmiddel NVE Qmiddel NVE Mag. Volum SIDE 1OAV41

43 2 2 2 i, ) (km regulering (m3fs) feltareal (km 2) atlas (m3is) etter NVE-atlas Innløp Fønnebøfjord Mogen NVEs vassd ragsatlas. Tabell 4: Feltareal og middelvannføring for naturlige felt og restfelt etter regulering. Basert på Siden avrenningstallene fra NVE-atlas ikke gjengir avrenningens fordeling over året må Felt Nafùllig Avrenning NVE- Restareal Rétvannføring Uvdal 2 totalfelt avrenningene beregnes fra målte vannføringsserier. For å beskrive tilsig og restvannføring i for beskrivelse av tilsiget til kraftverksfeltene i Uvdal utarbeidet av Trond Rinde, oktober Solheimstulen, Haugan, Mogen og innløp til Fønnebøfjorden er det tatt utgangspunkt i rapport rapporten er det utført en analyse av uregulert tilsig for kraftverksfeltene, som gir beregnede døgnserier for feltene. Disse er beregnet på grunnlag av tidsserier og regresjonsanalyse på serier fra stasjonene vist i Tabell 5. Stasionsnummer Elv Serie 1980 til 2010 Tabell 5: Stasjoner brukt i regresjonsanalvse for beregninci av tilsiqsserier for lokalfeltene i Uvdal. kombinasjonen av disse som ga mest likeartet høydefordeling som resultat. det av kraftverksfelta som var mest likeartet mht. høydefordeling, eller fra den spesifikk avrenning ble hentet fra NVEs avrenningskart. Hvert delfelt fikk sitt tilsig beregnet fra feltareal og spesifikk avrenning mellom kraftverksfelta og det enkelte delfelt. Forskjellene i fire angitte stedene i Uvdalselva konstruert. Dette ble gjort ved å skalere verdiene for forskjell i ut i fra de beregnede tilsigsseriene til Uvdal 1, Uvdal 2 total og lokalfelt ble tilsigsserier for de Åustbygdåi Halledalsvatn l/skm Borgåi l/skm Bruhaug /skrn Viertjern I/skm iir.iii Haugan Solheimstu len REVISJONSODKUMENT UVDAL SIDE 11 AV41

44 _J )/ 0 E4 6 i Figur 4. Disse parametrene er listet i Tabell 6 til slutt. Q95%, Q95%vinter, Q95%sommer og alminnelig lavvannføring for restfeltet til Solheimstulen. vannføringer er listet i Vedlegg 1. På grunnlag av disse seriene er det beregnet middelvannføring til restfelt og opprinnelig felt, Vannføring i Solheimstulen i naturlig og regulert felt Kurver over middelvannføring og lavvannføring i Solheimstulen for naturlig felt og restfelt er vist vannføringen som overskrides 95% av tiden). Figur 4: Vannføring i Solheimstulen naturlig felt og restfelt. (Q5% i diagrammet tilsvarer derfor skalert fra tilsigserien som ble beregnet for Uvdal i kraftverk. Detaljerte beregninger av høydefordeling med tilsigsfeltet til Uvdal I kraftverk. Tilsigserien for begge disse feltene ble Både det naturlige feltet til Solheimstulen og restfeltet etter regulering har tilnærmet identisk Vannføring i Haugan før og etter regulering Høydefordelingen til det naturlige tilsigsfeltet til Haugan ligger mellom den til kraftverksfeltet for Uvdal I og den til feltet for Uvdal 2 totalfelt, men dog noe nærmere Uvdal I. Tilsigsserien for REVISJONSDOKUME.NT UVDAL SIDE 12Av41 større vekt på Uvdal I serien (0.6) enn på Uvdal 2 totalfelt serien (0.4). Haugan naturlige felt ble derfor beregnet ut fra senene til Uvdal I og Uvdal 2 totalfelt, men med alle feltene Uvdal 1, Uvdal 2 totalfelt og Uvdal 2 lokalfelt (Fønnebøfjord lokalfelt). Tilsigsserien For resifeltet til Haugan ble høydefordelingen best gjengitt ved å ta middelet av fordelingene for Ez Z Vannføring Solheimstulen naturlig felt og restfelt ( ) Qmid_nat Q5%nat Qmidrest Q5%rest À Dato i året

45 SIDE 13 AV 41 Dato låret I 15 E Z parametrene er listet i Tabell 6 til slutt. som overskrides 95% av tiden) hver. Detaljerte beregninger av vannføringer er listet i Vedlegg 1. for restfeltet til Haugan ble derfor beregnet ut fra alle disse tilsigsseriene, vektet med faktoren Figur 5: Vannføring i Haugan naturlig felt og restfelt. (Q5% i diagrammet tilsvarer vannføringen Vannføring i Mogen før og etter regulering Høydefordelingen til det naturlige feltet ned til Mogen ligger omtrent midt mellom Q95%, Q95%vinter, Q95%sommer og alminnelig lavvannføring for resifeltet til Haugan. Disse På grunnlag av disse seriene er det beregnet middelvannføring til restfelt og opprinnelig felt, høydefordelingene til Uvdall og Uvdal 2 kraftverk. Tilsiget til Mogen naturlige felt ble derfor Kurver over middelvannføring og lawannføring i Haugan for naturlig felt og restfelt er vist i Figur beregnet fra seriene for disse to feltene vektet med 0.5 hver. Høydefordelingen ti) restfeltet ble best gjengitt ved å kombinere fordelingen for Uvdal I kraftverksfelt med vekting 0.2 og fordelingen for Uvdal 2 lokalfelt med vekting 0.8. Detaljerte beregninger av vannføringer er listet i Vedlegg 1. Q95%, Q95%vinter, Q95%sommer og alminnelig lavvannføring for restfeltet til Mogen. Disse På grunnlag av disse seriene er det beregnet middelvannføring til resifelt og opprinnelig felt, parametrene er listet i Tabell 6 til slutt. REVISJONSDOKUMENT UVDAL Qmici_nat --- Q5%..nat -Qmid_rest - Q6%_rest o , t c 10 Vannføring Haugan naturlig felt og restfelt ( )

46 c Vannføring Mogen naturlig felt og restfelt ( ) Kurver for middelvannføring og lawannføring i Mogen for naturlig felt og restfelt er vist i Figur 6. som overskrides 95% av tiden). Figur 6 Vannføring i Mogen tù icjrki 1 metiiivér vannføringen Vannføring i innløp Fønnebøfjorden før og etter regulering Tilsigsserien for innløp til Fønnebøfjorden beregnes derfor fra tilsigene til Uvdal 2 totalfelt, men Det naturlige feltet til Fønnebøfjorden har tilsvarende høydefordeling som Uvdal 2 totalfelt. skalert for forskjellen i feltareal og spesifikk avrenning mellom innløpet og utløpet av fjorden. Restfeltet til Fønnebøfjord har lik høydefordeling med den for Fønnebøfjord lokalfelt. Tilsiget til restfeltet ble beregnet fra tilsigsserien til Fønnebøfjord lokalfelt, med skalering for forskjeller i areal og spesifikk avrenning. Detaljerte beregninger av vannføringer er listet i Vedlegg 1. felt, Q95%, Q95%vinter, Q95%sommer og alminnelig lawannføring for restfeltet til innløpet i På grunnlag av disse seriene er det beregnet middelvannføring til regulert felt og opprinnelig Fønnebøfjorden. Disse parameterne er listet i Tabell 6 til slutt. Kurver over middelvannføring og lavvannføring i Fønnebøfjord for naturlig felt og resifelt er vist i figur 7. REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 14AV Qmid_nat -- Q5%_nat Qmid_rest Q5%_rest Dato låret

47 [km Dato låret ) L. LJ 30 E _ Vannføring innløp Fønnebø flat. og regulert felt ( ) tilsvarer vannføringen som overskrides 95% av tiden). Figur 7: Vannføring i innløp Fønnebøfjorden naturlig felt og régulert felt. (Q5% i diagrammet 4.4 Vannføringsparametre På grunnlag av beregnede tilsigsserier for Uvdal presenteres her vannføringsparametre for naturlige og regulerte felt, se Tabell 6. Det foreligger ikke data for alminnelig lawannføring. Disse er beregnet etter gitt definisjon av NVE ved at tallene er sortert for hvert år, og fra den sorterte års-serie blir vannføring i døgn nr. 350 tatt ut. tredjedelen fjernet, og alminnelig lawannføring er den laveste gjenværende verdien. Disse vannføringene danner en ny serie som igjen sorteres. Av denne serien blir den laveste Tabell 6: Vannføringsindekser for naturlige felt og restfelt. Q5%V angir vannføring som Haugan nat i8 Haugan reg oô I tiden om sommeren (mai-seot. Felt Feltàreal Qmid Q ALV Q5% år Q5%V Q5% S overskrides 95% av tiden om vinteren (okt-apr), Q5%S angir vannføring som overskrides 95% av Solheimstulen nat Solheimstulen reg d13 Mogen flat oåä Mogen reg Innløp Fønnebø nat. Innløp Fønnebø reg b2 REVISJONSDOKUMENT UVDAL 0 -*-? $._:: , Qmid_nat 05%_flat ---Qmid_reg - 05%_reg 2l [m3isj [n/s] Lm3/s] [m3/s] [m3/s] SJDE 15Av4l

48 (21.21) 4.5 Beregnede flomverdier beskriver størrelsen på flom før og etter reguleringen. samme dato. [bitilår FIämvérdi(niJs) 30.Ô ) Fra seriene som er brukt i beregningen av vannføring for feltene er det tatt ut verdier som (16.65) (15.51) Solheimstulen har følgende beregnede flomstørrelser etter regulering, se Tabell 7: (14.49) Tabell 7: Flomverdier for Solheimstulen etter regulering. Tall i parentes er flomverdi for naturlig Tabell 8: Flomverdier for Haugan etter regulering. Tall i parentes er flomverdi for naturlig felt Dato lar Flomverdi (m ls) felt samme dato. Haugan har følgende beregnede flomstørrelser etter regulering, se Tabell 8: (75.58) (59.58) (56.22) (55.50) (47.25) REVLSJQNSDOKUMENT UVDAL SIDE 16Av41

49 felt. samme dato (109.96) (128.99) rato:år FIimverdifriIs) [Dato IÅr (73.87) Tabell 9: Flomverdier for Mogen etter regulering. Tall i parentes er flomverdi for naturlig felt Mogen har følgende beregnede flomstørrelser etter regulering, se Tabell 9: (97.76) Tabell 10: Flomverdier for innløpet til Fønnebøfjord etter regulering. Tall i parentes er flomverdi for naturlia felt samme dato ( ) Innløpet til Fønnebøfjorden har følgende beregnede flomstørrelser etter regulering, Tabell 10: (215.12) (122.99) (154.43) (142.44) (147.28) Tabell 7- Tabell 10 viser at flomstørrelsene reduseres betydelig for de regulerte feltene. For Solheimstulen og Mogen er reduksjonen i flomstørrelser omtrent 70% for regulerte felt, mens for Haugan og innløpet til Fønnebøfjorden er reduksjonen i flomstørrelse omtrent 50% for regulerte REVISJONSDOKUMENT UVDAL SiDE 17Av41 Tabell 11 under viser maksimumsverdi i perioden, Q95% og middelfiom for naturlig og regulert felt. Q95% angir vannføring som overskrides 5% av tiden, evt. underskrides 95% av tiden.

50 50 og Q LSolheimstulen flat (m3is) (m3!s) rqm. 1 -rrelser for naturlige og regulerte felt i Uvdal. Mogen reg Innløp Fønnebø flat Innløp Fønnebø reg Tabell 12 under viser 50 og 100 års flomstørrelser (Q Hauganreg Tabell 12: 50 og 100 års flomstørrelser for naturik Mogen flat resifeltene. Solheimstulen reg. Haugan flat Haugan reg Mogen flat Mogen reg Innløp Fønnebø flat REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 18Av41 Innløp Fønnebø reg heimstulen flat Solheimstulen reg Haugan nat ulertefeiti Uvdal. ) for de naturlige feltene til og for

51 Vannføringer naturlige og regulerte felt i Uvdal i vått, tørt og normalt år er vist i Figur 8 - Figur VannfØririgi Solheimstulen i normalt, vått og tørt år, ,12. Dag I året Norma-2006 at Vått-2011 flat Tart-1991 flat Norm&-2006 reg Vått-2Ollreg Tort-1991 reg Figur 8: Vannføring i Solheimstulen naturlig og regulert felt i normal, vått og tørt år. 5.0 Vannføring i Solheimstulen i normalt og tørt år E , år,t Normal-2006reg Tort-1991 nat Tørt-1991 reg Figur 9: Vannføring i Solheimstulen naturlig og regulert felt i normalt og tørt år. REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 19Av41

52 t - Tørt c c 25 1s 30 Vannføring i Haugan i normalt, vått og tørt år Figur 10: Vannføring i Haugan naturlig og regulert felt i normal, vått og tørt år. Figur 11: Vannføring i Haugan naturlig og regulert felt i normalt og tørt àr. REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 2QAv41 E , , Vannføring i Haugan i normalt og tørt år Normai-2006 nat Norm&-2006 reg Ncrmal-2006 fla I året Normal-2006 reg flat Tørt-1991 reg Vtt-2011 flat Vtt-2011 reg Tort flat - Dag i året - Tørt-1991 reg

53 Normal-2006reg s E 50 v, _60 ZZfZZEZZJ I 25 vi 0 zz.dily fl i VannfØring i Mogen i normalt, vått og tørt år Figur 12: Vannføring i Mogen naturlig og regulert felt i normal, vått og tørt år. Figur 13: Vannføring i Morgen naturlig og regulert felt i normalt og tørt år. E 40 - REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 21 AV4I.E , Vannføring i Mogen i normalt og tørt år Normal-2006 rlat Normal-2006 reg Tort-1991 nat Tørt-1991 reg /l LI! H Vått-2Ollriet - Vått-2Ollreg I! TtTU1t Tort-1991 at Tørt-1991 reg Dag I året il)11 i I iil( ;

54 _-1_--_ -- Norma[-2006 r Vannføring i innløp Fønnebøfjorden i normalt, vått og tørt år - : r\ Gjennomsnittlig antall dager i året med vannføring mindre enn den opprinnelige alminnelige t, Figur 14: Vannførin i innløp Fønnebøfjorden naturlig og regulert felt i normal, vått og tørt år Dag i året flat Vått-2011 nat Tørt flat Normai-2006 rg Vrt-2011reg Tørt-1991 re ,;;. 35 Il I rj 1-. c il , Tørt-1991 flat Tørt-1991 reg REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 22Av41 alminnelig lawannføring før og etter regulering. innløpet til Fønnebøfjorden. Tabell 13 viser antall dager med vannføring mindre enn opprinnelig (awannføringen har økt med 130 for Solheimstulen, 74 for Haugan, 117 for Mogen og 87 ved Figur 15: Vannføringlinnlop Fønnebøfjorden for naturlig og regulert felt i normalt og tørt år. Normal-2006 jag i året Normal-2006 reg _ (I 4 X.j Ji Vannføring i innløp Fønnebøfjorden i normalt og tørt år 80

55 I Fønnebø 5 Tøddøl bru alpinsenter 2 Liverud bru 3 Røisgard nr [topunkt Navn på sted Artatt Antatt Antatt Antatt vassføring. 23 dager 23 dager 27 dager 25 dager Tabell 13: Antall dager med vannføring under opprinnelig alminnelig lavvannføring. 155 dager 97 dager 140 dager 114 dager Mogen før reg. Mogen etter reg. Haugan før reg. Haugan etter reg. Solheimstulen før reg. Solheimstulen etter reg. den opprinnelige alminnelige lavvannføring [Felt GjennomsnittlijtaIldj edv inriçj inindrienn (Gj uvenes) 6 Jønndalen Bro ved Uvdal I 0.3 I Tabell 14: Estimert vannføring for fotopunkter fra vassdraget. fotopunktene ved Fønnebø og Liverud siden det for de aktuelle datoene er kjørt veldig ulikt fra som ligger nedstrøms utløpet til Uvdall (Fønnebø og Liverud bru) er det lagt til driftvannføring Det er forsøkt å estimere vannføring på de aktuelle punktene da bildene ble tatt. Estimering er gjort ved å skalere om Uvdal2 lokalfelt til lokalfeltet til de forskjellige stedene. For de stedene fra Uvdall (med 1-2 timers tidsforsinkelse). Det er stor usikkerhet i vannføringen ved I fotomappe i vedlegg 3 er det inntatt bilder fra representative steder i vassdraget ved ulik REVISJDNSDOKUMENT UVDAL SIDE 23 AV 41 L [m3is] [m3is] [m3is] vannføring vannfering vannføring vannføring 4.6 Fotodokumentasjon fra vassdraget time til time i Uvdal 1. Inni. Fønnebøfj. etter reg. lnnlfønnebøfj. før reg.

56 flomrisiko/flomtap Generelt: 5. Beskrivelse av manøvreri ngsreglement og manøvreri ngspraksis Tjørngrøan er det øverste oppdemte vannet i Uvdalsreguleringen. Vannet har fast overløp på 5.1 Tjørngrøan For manøvreringsreglement vises til vedlegg 4 og 5. kote 1140 og renner til Tøddølsvatn. 5.2 Tøddølsvatn Tøddølsvatn er det nest øverste oppdemte vannet i Uvdalsreguleringen. Vannet har fast slukeevnen på kraftverkene er dimensjonert for å optimalisere produksjonen og minimalisere overløp til tunnelen på kote Magasinkapasiteten i Sønstevatn er større enn samlet årstilsig. Magasinkapasiteten og 5.3 Damtjørn Damtjørn er et oppdemt vann i Uvdalsreguleringen. Vannet har fast overløp til tunnelen på kote 5.4 Lortetjern Lortetjern er et lite oppdemt vann rett nord for Sønstevatn i Uvdalsreguleringen. Vannet har fast overløp til tunnelen på kote Sønstevatn Sønstevatn er et godt regulert magasin med reguleringsgrad på 1,3. Tappingen fra Sønstevatn begrenses i vår- og høstflom av tilsiget til Fønnebøfjorden. I disse periodene produserer en ofte kun i Uvdal 2. Ellers i året har en stor frihet til å disponere tapping fra Sønstevatn. 5.6 Fønnebøfjorden Fønnebøfjorden er inntaksmagasinet til Uvdal 2. Dette magasinet har svært liten reguleringsgrad og er et døgnreguleringsmagasin. Uvdal 2 har et nedslagsfelt på over 200 km2 REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 24 AV 41 variere produksjonen mellom Uvdal I og Uvdal 2. og reguleres med en demping på ca. 0,9 meter. En holder kontroll på vannstanden ved å

57 6.2 Kraftverksdata 6.1 Generelt 6. Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer Historisk kraftproduksjon i GWh Driftsatt Kraftverk Uvdal I Uvdal 2 slukeevnen er ikke tilstrekkelig for å holde unna for vårflommen. I Uvdal I skjer mesteparten av produksjonen i vinterhalvåret. Uvdal 2 har stort tilsigsfelt og Netto nom. fallhøyde Brutto falihøyde Installert effekt (MVA) 2 x 50 2 x 25 Slukeevne (maks.) 18,5 24 Installert effekt (MW) 2 x 46 2 x 20,5 Brukstid gjennomsnitt REVISJQNSDOKUMENT UVDAL SIDE 25 Av 41 Produksjon Uvdal I Uvdal Periode Vinter Sommer År Vinter Sommer År Minimal 154, ,3 65,5 33,2 117,9 Maksimal 370, ,6 124,5 244,4 Middel 241,9 48, ,7 168,7

58 0 Os 001.1eUIA 0sz OOE 0 OOt OO awuos m 00V Tepn uo!snpojdsj uofsnpojd 0O 0 OqMD oos qm9.jav9 ]VQAfl INVfl)OGSNQCSIA3d IOZ LOOZ OOZ L66t 66t L861 86I LL6I U61 L961 LO -.i LI (U I- LO J LI W I- LO -J LI LJ I- LO -J LIl W LO -.J C LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO LO J.4 - O t.j FJ t.3 F-) N 1.J I- I I- I- I- I- Z IP fl uo[snpojdsjv Jau!AD Jawwos

59 - Rydding ( Fortidsminner i Imingdalen ved Universitetets oldsakssamling 1962, Vedlegg 9) Det ble også foretatt utredninger i vassdraget i forbindelse med konsesjonstildeling. med at planen for ombyggingen ikke er i konflikt med kulturminner. fylkeskommune utført en kulturminneregistrering (vedlegg 8). Denne rapporten konkluderer I forkant av pågående ombygging av dam Sønstevatn i 2012/2013 ble det av Buskerud 7.1 Utredninger REVISJONSDOKUMENT UVDAL i vassdraget - Fiskeundersøkelser og utsetting av fisk. Generelt er det gjennomført følgende avbøtende tiltak i Uvdalsvassdraget: Innledning 7.3 Avbøtende tiltak Ingen av de innkomne krav i forbindelse med revisjonen omhandles i ovennevnte skjønn. Underskjønn av 2. april 1963 (Fjellområdet) Overskjønn av 15. juni 1965 (Fjellområdet) Underskjønn av 30. oktober 1965 (Dalområdet) Overskjønn av 10. mai 1968 (Dalområdet) Underskjønn av 3. februar 1981 (Frostrøyk) Overskjønn av 23. september 1987 (Frostrøyk) Det er avholdt følgende skjønn i forbindelse med utbyggingen av vassdraget: 7.2 Skjønn oppfylle miljømålene som er satt for vannforekomstene i vassdraget. Eventuelle nye forhold Målsettingen med tiltaksanalysen var å utrede hvilke tiltak som er nødvendig for å Innholdet i denne vil sannsynligvis i stor grad samsvare med tiltaksanalysen av som fremkommer her vil kunne bli inntatt i dokumentet. G Det jobbes med ny regional forvaltningsplan for vannområde Numedalslågen med høringsfrist Sønstevatn, Mevatn og Sjugurdstjønn før neddemming. Det ble da utgravd og kartlagt dyregraver, steinalderboplasser og hustufter langs strendene ved med reguleringen 7. Oversikt over utredninger, skjønn og avbøtende tiltak som er gjort i forbindelse SIDE 27Av41

60 lokalsamfunn og kommune. - Bygget/utbedret - Bygget/utbedret - Bygging av terskler i Uvdatselva samt senere vedlikehold av veier. samt senere vedlikehold av broer. kommenteres nærmere. I det følgende vil de enkelte avbøtende tiltak av betydning for allmennheten og miljøet Fisk I Sønstevatnmagasiriet i Nore og Uvdal er Skagerak Kraft AS pålagt å sette ut ørret etter behov. vurdering av fiskestatus ble pålegget stilt i bero av Fylkesmannen fra Nye undersøkelser i Utsettingen skal kompensere for tapt rekruttering av ørret som følge av reguleringen. Etter 2011 (vedlegg 7) viser at naturlig rekruttering av ørret i magasinet er tilstrekkelig for å fylkesmannen i Buskerud (vedlegg 6) pålegger stans i utsetting inntil 2020 og ny Ulike massedeponi/steintipper har i alle år etter anleggsperioden vært tilgjengelig for opprettholde en akseptabel ørretbestand i forhold til produksjon og beskatning. Brev fra fiskeundersøkelse innen 2018/2019. Båtutsett for allmenheten i Sønstevatnmagasinet ved alle vannstander er bygget. Badeplass ved Persgård camping har blitt erosjonssikret og oppgradert. I nyere tid er det erosjonssikret i Uvdalselva oppstrøms Fønnebøfjorden. Det er også tidligere utført fiskeribiologiske undersøkelser i Sønstevatn, Damtjørn og Vikvatn. (Rapport nr utført av Fylkesmannen i Buskerud.) Opprydding Generelt er berørte anleggsområder istandsatt og vedlikeholdt eller gjeldende retningslinjer. Det kan spesielt nevnes at hele det gamle steinbruddet nord for Sønstevatnsmagasinet er blitt avstengt med gjerde i den seinere tid, grunneier er Nore og Uvdal kommune. dammen arrondert. I forbindelse med rehabilitering av dam Sønstevatn i 2012/2013 er gammel tipp nedstrøms I tippen ved tverrslag Nyset pågår det uttak av masser iht. godkjent plan og terrenget blir revegetert etter avsluttet uttak. REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 28 AV 41

61 for å hensynta revegetering av berørte områder. over 30 km nye veier Veibygging, bruer mm. Det kan være ulik oppfatning av om veier er positive eller negative for friluftslivet. Veiene som i Vestsidevegen ble først planlagt som skogsbilveg, men ble ved overskjønn omgjor til tiltaksveg. hovedsak er åpne (noen mot betaling av bomavgift), har imidlertid bidratt til å gjøre områdene I områdene som ble berørt av reguleringene ble det i medhold av vilkår og tiltaksskjønn bygget mer tilgjengelige både for hyttebygging og allmennhetens friluftsaktiviteter, samt for reiselivsnæringen sommer som vinter. Videre utbedret man eksisterende veier og bygget flere bruer. 8. Erfaringer med skader og ulemper ved reguleringen, med særlig vekt på fisk, 8.1 Innledning Sønstevannsdammen oppgraderes i henhold til ny damsikkerhetsforskrift. I denne forbindelse forutsett ved konsesjonstidspu nktet. Etter SKs oppfatning hadde konsesjonsmyndig hetene et engasjeres landsskapsarkitekter fra Norconsult og universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Generelt har regulanten ikke opplevd skader og ulemper ved utbyggingen som man ikke hadde godt og riktig beslutningsgrunnlag da konsesjonene ble gitt. Man har forutsett de skadene og vesentlige klager fra representanter for allmenne interesser under driftsperioden. ulempene som har vist seg, og håndtert disse gjennom vilkårene. SK har heller ikke mottatt 8.2 Fisk Tidligere problemer med fisk var et resultat av sur nedbør og ikke som følge av vassdragsreguleringene. Skader og ulemper for fisk og fiske var beskrevet på fiskeutsetting. konsesjonstidspunktene, blant annet av hensyn til fastsettelse av erstatninger og krav om 8.3 Landskap REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 29 AV 41 dette er nedtappet, samt elveløp med redusert vannføring. SK anser at det ikke er De mest framtredende landskapsmessige ulemper er tørrlagte strender langs Sønstevatn når friluftsliv, erosjon, landskap, biologisk mangfold og øvrig miljø

62 ID som grunneier. 8.4 Biologisk mangfold annet miljø generelt få erosjonsskader eller begroing som følge av reguleringene. erosjonsproblemer av nevneverdig betydning i vassdraget, utover det som var forventet. Det er Slike forhold har heller ikke vært problematisert fra kommunenes side. Regulanten har ikke erfart skader eller ulemper knyttet til biologisk mangfold eller miljø for øvrig. 8.5 Friluftsliv Steinbruddet i Gloppehøgda som sådan er e tydelig landskapsmessig inngrep med kommunen Området ved Sønstevatn og Jønndalen er attraktivt for turisme og friluftsliv, og er utbygd med flere campingplasser langs Uvdalselva og det selges fiskekort. beslutningsgrunnlag med hensyn til landskapsmessige virkninger. 8K kan ikke se at det har vært noen mangler ved konsesjonsmyndighetenes privathytter og turisthytter. I nedre del av Uvdalselva er aktivitetene i hovedsak knyttet til fiske og bading. Det er etablert 9. Status relatert til vannforskriften tiltaksanalysen som skal ferdigstilles innen 1. juli Etter høringsrunde og videre I løpet av første halvår 2014 skal det utarbeides en tiltaksanalyse for alle vannområder i Norge. Regulanten er ikke med i styringsgruppe eller arbeidsutvalg og kjenner således lite til innholdet i enkelte foreslåtte tiltak. bearbeiding av tiltaksanalysen vil vi ha et bedre grunnlag for å kunne vurdere og analysere de Viken. Fra arbeidsutkastet til vannområde Numedalslågen synes nedenstående opplistede vannforekomster å være aktuelle å vurdere i forbindelse med vilkårsrevisjonen. Vurderingene Uvdalsvassdraget tilhører vannområde Numedalslågen som ligger under vannregionen Vest nedenfor er fremkommet under arbeidet med forvaltningsplanen og er ikke nødvendigvis REVISJONSDOKUMENT UVDAL SH)E 30 AV 41 regulantens syn. Vann Navn økologisk tilstand MiljØmål forekomst Elvevannforekomster i risiko og med standard miljømål innen 2021

63 to Damtjern 0 ID ID bekkefelt Førinebøfjorden Uvdal itil Vann Navn Begrunne)se for utpeking av SMVF Operativt miljøml Sterkt modifiserte vannforekomster R Uvdalselva fra utløp Moderat GØT forekomst- (konkretisering av GØP) forekomst R Jpnndalsåe Overføring av bekkefelt til Spnstevann i GØP Varm Navn Økotogisk tilstand Miljømål Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden R Uvdalselva fra Fraført vann i forbindelse med GØP R Imingbekken Vannforekomsten er uten GØP R Uvdalselva fra Uten minstevannføring fra GØP O] L I FØnnebØfjorden j Moderat I GØT REVISJQNSDOKUMENT UVDAL SIDE 31 AV R GØP L SØnstevatn Regulert 31,1 m. I GØP I Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømåt forekomst- (konkretiserlng av GØP) * Sterkt modifiserte vannforekomster Fønnebpfjorden til Fonnebøfjorden, noe minstevannføring i Rpdbergdammen Smådøla. Nørdstebø til Uvdalsreguleringen (Xgl,res. av Fønnebøfjorden og Kronp.res. av ). Tøddøla Vann fra Toddølvatn og Ormetjønnan er GØP Løinggardåi nedenfor Fraført vann til driftstunnel Uvdal inntak kraftverk. medhold av Kgl.res. av og Kronp.res. av , Ikke vilkår om slipp av minstevannføring. minstevannføring. Dam på utløpet av overført til Sønstevatnmagasinet i medhold av KgLres. av og Kronp,res. av Ikke vilkår om slipp av minstevannføring.

64 Tiltak [ R (Kgl.res. av slipp av Ølmåsåi L!P forekomst- miljøforbedring Vann- Navn Begrunnelse Miljømi Konsekvens/ulempe ved lnger Mindre strenge miljømål ( 10)1 planperioden Nedenstående er utdrag fra tiltaksanalysen av 2008: 11 Vurderinger rundt godt økologisk potensial ( GØP) ikke er behov for utsetting av fisk og har midlertidig stanset utsettingspålegget. Vår vurdering er Sønstevatn: Fisket i vannet oppleves i dag som relativt godt. Fylkesmannen har vurdert at det at det ikke finnes vesentlige avbøtende tiltak som ikke allerede er gjennomført. Miljømålet må derfor ihht SMVF-veileder datert beskrives som dagens miljøtilstand. Forslag til miljømåi GØP Magasinet skal ha en god bestand av ørret over 25 cm. ørretbestanden bør være seivrekrutterende, men støtteutsetting av ørret kan skje efter behovsvurdering. Kjemisk og bakteriologisk vannkvalitet skal minimum tilfredsstille kravet til god tilstand ihht det nye klassifiseringssystemet. Måloppnåelse Miljømålet ansees som nådd Det ble i foivaltningsplanen av 2010 foreslått å gjennomføre prøvefiske i 2011 for å sjekke at bestanden ikke trenger støtteutsettin g av ørret. Videre ble det anbefalt en revisjon av konsesjonsvilkå rene for mer detaljert vurdering/oppdatering av miljøtiltak. RVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 32Åv41 ølmosål: Dagens økologiske tilstand er forekomst av noen påvekstalger og bunndyr, men ikke fisk bortsett fra eventuelle enkeltindivider i nedre deler mot Uvdalselva. Det er i dag ikke minstevannføring ut av dammen, men det er en liten lekkasje som kanskje gir en liter i sekundet Utlkke vilkår om MØP fra SØnsevatn minstevannførin inntak driftstunnel Uvdal kraftverk R Tverråi nedenfor Fraført vann ti) MØP

65 dermed få betydelige kostnader knyttet til å heve det økologiske nivået opp til at de nedre deler av elva blir fiskeførende. I sum vurderes tiltaket ikke-realistisk, særlig når man ser denne elva i sammenheng med de andre elvene som er berørt av reguleringen. Vår vurdering er at det vil siste 700 meter mot Uvdalselva blir noe flatere og har mindre fall. Vannføringen oppleves som i første del av bekken. Bekken renner etter om lag 300 meter over i et ganske bratt terreng. De enn å sette inn resurser for å få nedre deler av Ølmosåi fiskeførende. Vår konklusjon blir at nedre delene av elva. Dette kan løfte det økologiske nivået slik at de nedre deler av elva kan økologisk forbedring er påslipp av mer vann i kombinasjon med biotopforbedrende tiltak i de liten i nedre deler da det er lite tilførsel av vann fra restfeltet. Avbøtende tiltak som kan gi en være bedre å legge ressursene i Uvdalselva. Dette kan gi en større samlet økologisk forbedring dagens miljøtilstand må beskrives som godt økologisk potensiale. fungere som gyte- og oppvekstareal for ørret. De biotopjusterende tiltak (terskier og Forslag til miljømål GØP konsentrering av vannstrømmen) vil i midlertid måtte bli betydelige. Samtidig må det antagelig som finnes i elva. Elva skal fungere som leveområde for ørret så langt dagens en god del nytt vann til for å oppnå det nye økologiske nivået med fisk. Et annet aspekt er at kravene til god tilstand iht det nye k!assifiseringssystemet. det ikke er noen tappeordning i dammen som gjør det lett å tilføre litt mer vann. Man kan Tiltakspianarbeidet herunder angir vann føringsregime tillater. Kjemisk og bakteriologiskvannkvalitet skal minimum tilfredsstille ølmosål skal ha en produksjon av bunndyr og påvekstalger knyttet til den restvannføringen Måloppnåelse Miljømålet ansees som nådd. 10. Konsesjonærens vurdering av vilkår og en vurdering av innkomne krav SK anser generelt at dagens vilkår fungerer tilfredsstillende. Utbyggingen har heller ikke ført til 10.1 Vurdering av vilkår skader og/eller ulemper som i vesentlig grad ikke er ivaretatt gjennom vilkårene. Det har ikke oppstått noen nye, uforutsette miljømessige skadevirkninger etter at konsesjon ble gitt. Uvdalsvassdraget har dessuten vært regulert i lang tid, og reguleringene er blitt en tilvant situasjon for natur, miljø og brukerinteresser. Etter SK5 oppfatning er det også få konflikter mellom reg ulant, grunneiere og andre brukerinteresser/rettighetshavere. REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 33 AV 41

66 / Kommunene krever vurdering av minstevannføring ved Dokkeberg Minstevannføring 10.2 Vurdering av innkomne krav avsnitt tappearrangement for minstevannføring. Vi har derfor regnet på minstevannføring fra Det ble foretatt fiskeundersøkelse i 2011 som foreslått i arbeidet med forvaltningsplanen, se Tjørngrøanfeltene som tappes ut i tverrslag Krukebekk. Etter SKs oppfatning er det derfor ikke grunn til å gjøre endringer i gjeldende vilkår. For indre del av reguleringsområdet ved Tjørngrøan er det svært vanskelig å arrangere Det vises til vedlegg 14 hvor forventede økonomiske konsekvenser av foreslatt minstevannføring er beregnet. Ved Dokkeberg må en eventuell minstevannføring etableres ved således det naturlige flate elveleie nedover. ølmosåi er ikke vurdert som kandidat for slipp av hjelp av pumping fra Fønnebøfjorden. Denne er regulert med kun 0,9 m senkning og utløpet er minstevannføring i tråd med hva som er konkludert i det pågående vannplanarbeidet. Regulanten har i alle år forholdt seg til de generelle bestemmelsene i konsesjonen. Uvdalsvassdraget har et stort gjenværende uregulert resifelt som sikrer årviss stabil vannføring i hovedvassdraget. I tillegg kommer avrenning fra sidefeltene. Utløpet av Fønnebøtjorden mot senkningsmagasin må en eventuell minstevannføring løses ved hjelp av pumping. Vedlegg 2 viser at det i vår og høstflom er stor vannføring ut av Fønnebufjorden ved Dokkeberg. Figurene Dokkeberg er et naturlig elveleie med en lav betongterskel for å definere vannstand. Med 90 cm til Uvdalselva resulterer dette i en viss vannføring ved Dokkeberg. Grunnen til dette er den 23, 24 og 25 i vedlegg 2 viser imidlertid at ved de fleste nedbørsituasjoner i det uregulerte feltet faktiske slukeevnen i kraftverket i forhold til det begrensede magasinvolumet i Fønnebøfjorden. Observerte maksimale flomstørrelser er vist i figur 32 i vedlegg 2. Figurene 23, 24 og 25 i vedlegg 2 viser også overløpet i m3/s som går i Dokkeberg. produksjonsvann fra Uvdal 1) fordelt over året. Som det fremgår her har Uvdalselva preg av Figur 3 i vedlegg 2 viser restvannføring i Uvdalselva ved innløp Fønnebøfjorden (uten REVISJONSDDKUMENT UVDL SIDE 34Av41 uregulert vassdrag. SK mener således at restvannføringen er tilstrekkelig for å ivareta de miljøhensyn som krav om minstevannføring med mer er begrunnet i.

67 begrenset. For beskrivelse av reglement og manøvreringspraksis vises til kapittel 5. kravene Magasinrestriksjoner og fyllingstidspunkt. Kommunens krav knyttet til magasinfylling om sommeren vil i praksis begrense SKs Kommunen krever generell vurdering av magasinfylling om sommeren uten å konkretisere utnyttelsesmuligheter av reguleringshøydene. Magasinvannstanden i Sønstevatn er bestemmende for trykkhøyden til Uvdal I og bilder ved forskjellige vannstander vil ettersendes. Det vises til vedlegg 14 hvor forventede økonomiske konsekvenser av foreslåtte energitap osv, og griper inn i hverandre. SK velger derfor å kommentere dem under ett. Disse kravene berører hydrologiske forhold, manøvrering, magasindisponering, flomrisiko, og praksis fungerer meget bra. Konsesjonene er gitt på et riktig hydrologisk grunnlag, og anviser en manøvrering som ivaretar vassdraget på en god måte. konsesjonen og derfor ikke kan endres verken direkte eller indirekte. Innledningsvis påpeker SK prinsipielt at reguleringsgrensene (HRV/LRV) er en del av selve magasinrestriksjoner er beregnet. Generelt anser videre SK at dagens manøvreringsreglement fytlingsrestriksjoner i Uvdalsvassdraget. Restriksjoner sommerstid vil begrense regulantens for flommer som måtte komme på senhøsten, da dempningsmuligheten vil være meget På bakgrunn av økte flomulemper vil SK sterkt advare mot at det innføres nye tappe- og mulighet til å man øvrere for å benytte magasinenes flomdempning. Det samme vil være tilfelle forholdene bedre til rette for bruk av vassdragsreguleringer til flomdempning. Dette kommer Kommunens krav går dessuten motsatt vei av overordnede myndigheters vilje til å legge bl.a. til uttrykk i St. meld. nr. 42 ( ) etter flommen på Østlandet i SK viser også til å manøvrere aktivt innenfor reglementet under flomsituasjoner for å begrense flomskader. Det NVEs brev av 23. mai 2005, der vassdragsmyndigheten legger til grunn regulantens ansvar om sier seg selv at innskrenkninger i manøvreringsreglementet vil redusere muligheten til å begrense fiomskader. Enda mer betenkelig blir dette sett i lys av et endret klimascenario med hyppigere og mer intense flommer. oversender SK data for vannforbruk i kraftverket (m3is) som døgnmiddel. På elektronisk form Når det gjelder framskaffelse av kjøredata for kraftverkene Uvdal I og Uvdal 2, registrerer og REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 35 AV 41

68 SIDE 36 AV Andre krav vannstandsvariasjoner i vedlegg 2. utkikkspunkt. har SK i dag slike data fra år Det er for Øvrig gitt opplysninger om vannstander og området. Tiltakene er heller ikke egnet til å avbøte miljøproblem som skyldes utbyggingen. Hele området er i privat eie og Skagerak har ingen hjemmel for å iverksette tiltak i det aktuelle Vestsidevegen: Standardhe ving og avklaring av vedlikeholdsplikten. Forsterkning av bro, Kravet faller dermed utenfor revisjonsadgangen. Kommentarene er basert på at hovedformålet med en revisjon er å bedre miljøforholdene i Nedenfor kommenteres andre krav som referert i NVE s revisjonsbrev av alternativt større snuplass for tømmerbiler. vassdraget og at Skagerak vanskelig kan pålegges å iverksette tiltak på annen manns grunn. Skageraks forpliktelser knyttet til Vestidevegen er fastsatt ved rettslig skjønn. Dokkebergområdet: Fossen gjøres tilgjengelig ved utbedring av stier, anleggelse av avhjemlet 10. mai 1968 siteres: Fra Overskjønnet for Regulering av Uvdalvassdraget avholdt ved Numedal Herredsrett og langs vestsiden (sydsiden) av Uvdalen og opp til et passende sted overfor Flåta Sag. Det blir å bygge bro ved ølmos nær utløpet i Uvdalselven og over Uvdalselven ved Flåta Sag. Veien forbindes med riksvei 40 ovenfor Fønnebøfjorden med nødvendig bro over Gamleelven Flåta Sag. Alle broer bygges for 13 tonn akseltykk og med total bredde 4,5 meter. Veien stilles (Devegåi) og over Uvdalselven der Liverud bro står i dag, og forbindes med Jønndalsveien ved til fri avbenyttelse for allmenheten. Slik Skagerak ser det ligger det utenfor konsesjonsmyndighetens revisjonsadgang å endre eller fastsatt for å avbøte tapt isvei over elva vintertid, noe som i våre dager ville ha vært en uaktuell avklare forpliktelser fastsatt ved rettslig skjønn. Endringer her må gjøres ved avtale eller ved ny rettsavgjørelse. De skjønnspålagte tiltakene knyttet til Vestsidevegen ble jo ellers i sin tid bruksmåte også uten kraftutbyggingen. Det er følgelig heller ingen saklig grunn til å pålegge REVISJONSDOKUMENT UVDAL.pålegges regulanten å bygge og vedlikeholde sammenhengende bilveg fra Dokkeberg bro

69 er utenfor regulantens ansvarsområde. Fønnebøfjorden. revisjonsadgangen. 0 fra og med vinteren 2008/2009. reguleringen. konsesjonæren ytterligere forpliktelser for avbøte samferdselsvansker som følge av vintervedlikeholdet. Sommeren 2007 sa Skagerak Kraft AS opp dette samarbeidet med virkning utløpet av i 0-årsperioden var det et samarbeid med kraftverkseier og kommunen om Skagerak Kraft AS har ellers overholdt sine forpliktelser i forhold til skjønnskravet i alle år. Vi Vi er derfor av den oppfatning at det ikke er nødvendig med ytterligere standardheving og vi har, i samarbeid med kommunen, vært med på å heve standarden på enkelte strekninger. Dette mener vårt vedlikehold er tilfredsstillende og i henhold til skjønnskravet. gjelder spesielt strekningen fra Kyllesdal til Tverråi. Her er veien forsterket og asfaltert. fisk Skagerak har for øvrig ingen hjemmel for å iverksette tiltak på annen manns grunn. Tiltaket Terskelen er tilpasset og sikrer skjønnsfastsatt vannstand. Den er ikke et vandringshinder for Til tider er snuplass ved Dokkeberget benyttet til parkering, lagerområde etc, men slike forhold Dokkeberg/Moland: Tilgang til badeplass og utbedring av terskel. Når det gjelder vintervedlikehold var dette i skjønnet gitt en tidsbegrensning på 10 år. Etter har ingen sammenheng med miljøulemper som følge av utbyggingen og faller dermed utenfor Teknisk anleggsløsning for inntak med videre er bygget i henhold til tillatelsen og fungerer og tilgroing, undersøkelse av inntaksforholdene til Uvdal 2. Fønnebøfjorden: Krav om undersøkelse av støtre avløpskapasitet, avbøtingstiltak for erosjon tilfredsstillende. Når det gjelder erosjon og tilgroing viser vi til rapport 29/1 994 (vedlegg 11). Som det fremgår av vedlagte hydrologiske- og vannføringsdata er situasjonen etter utbyggingen til vedlagte rapport fra Norconsult (vedlegg 10), som viser at vannføringsvariasjonene og endret, slik at erosjonen etter all sannsynlighet er mindre nå enn før reguleringen. Vi viser også flommene var større før reguleringen og dermed også erosjonen og oppøyring av masser i REVISJQNSDOKUMENT UVDAL SIDE 37 AV 41 Persgård- Karlsnesbroen: Ytterligere steinsetting langs breddene. Området er utmark og eventuell erosjon truer ikke bebygd område eller infrastruktur. Skagerak Kraft AS har ingen grunnretter i området.

70 Forøvrig anses kravet privatrettslig og faller således utenfor revisjonsadgangen. Ederklepp: Allmennhetens tilgang til badeplass. Skagerak Kraft AS har ingen grunnretter i området. For øvrig anses kravet privatrettslig og faller således utenfor revisjonsadgangen. Prestegårdshølen: Anleggelse av fiskeplass for almennheten. Fiskerettigheter tilhører grunneier og Skagerak Kraft AS har ingen grunnretter i Kravet anses privatrettslig og faller således utenfor revisjonsadgangen. området. Fjerning sandbanker i utløpet i Fønnebøfjorden. Ved utløpet av alle elver dannes sandbanker. Uvdalsreguleringen har medført reduserte flommer/skadeflommer, i tillegg er det varierende vannstand i Fønnebøfjorden. Disse forhold tilsier mindre oppøyring av sandbanker nå enn før reguleringen. Lundeidetløvre Bakke: Forlengelse av eksisterende steinfylling/forbygning. Området er utmark og eventuell erosjon truer ikke bebygd område eller infrastruktur. Skagerak Kraft AS har ingen grunnretter i området. Forøvrig anses kravet anses privatrettslig og faller således utenfor revisjonsadgangen. Utløpet fra avløpstunnelen sikres slik at ingen kan svømmelta seg innover. Utløpet er skiltet med adgang forbudt og inngjerdet. Tunnelen er en alternativ innsatsveg for redningspersonell ved en eventuell katastrofe ved kraftverket og ytterligere tiltak anses for unødvendige. Utløpet av avløpstunnelen. Forlenge bro/vei for allmenn ferdsel over avløpet, avklare rettigheter. Utløpsområdet med kanal er i denne sammenheng å betrakte som privat grunn. Det er ikke anlagt veibro/vei over utløpskanalen, men det er bygget en montasjebro for setting av luke i tilfelle avløpstunnelen skal avstenges fra Uvdalselven ved revisjonsarbeider i tunnelen. Krav om tilgang for allmennheten til dette området vil vi ikke tilrå. Ytterligere sikring av erosionssikringen i nedre del av Tverrål. Skagerak Kraft AS har ingen grunnretter i området. Nederste del av Tverråi er erosjonssikret før samløpet med Uvdalselva. REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 38 AV 41

71 Tilretteleqqinq for fiskeplasser nedstrøms Sonstevatn. Skagerak Kraft AS har ingen grunnretter i området og ingen hjemmel for å tilrettelegge for fiskeplasser. Tiltaket er ikke egnet til å avbøte problemer skapt av utbyggingen og faller dermed utenfor revisjonsadgangen. I tillegg viser vi til Tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt av utarbeidet av Den grønne dalen. Sønstevatn: Bygge båtutsettingsrampe. I forbindelse med ombyggingsarbeidene av dammen 201 3/1 014 ble det bygget nytt båtutsett i betong. Denne er åpen for allmenheten til enhver tid. Sønstevatn nedstrøms: Behov for generell oppiydding. Beredsskapslageret av storstein som er lagret nedstrøms dammen er fjernet i forbindelse med ombyggingsarbeidene av dammen. Gammel tipp ved opprinnelig tverrslag nedstrøms dammen samt adkomstveg ned dit er rustet opp/arrondert. Lukehusområdet og området på nordsiden av dammen er også oppgradert. Sønstevatn: Utbedring av vegen over dammen I forbindelse med ombyggingsarbeidene på dammen er dette ufført. Sønstevatn: Utbedring av autovernet over dammen. I forbindelse med ombyggingsarbeidene av dammen er kantsikring ufført. Sønstevatn: Gammelt steinbrudd eies av kommunen. Det kreves miljøtiltak og oppiydding i bruddet. Disposisjonsretten til steinbruddet tilligger grunneier og regulanten har aldri gitt noen tillatelser til deponering i bruddet. Regulanten har tidligere sikret gammal bruddkant med inngjerding på toppen og i fot av skjæringen. Bjerkeflåta og nordover: Tilrettelegging for fiske ved anlegging av nye terskler. Reguleringens påvirkning på denne delen av Uvdalselva fremgår av vedlagte vannføringsdata. Skagerak Kraft AS har ingen grunnretter i området, og regulanten mener at området er lite attraktivt for allmenheten. REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 39 AV 41

72 Fiskeribiologiske undersøkelser Vilt og allmenn ferdsel fiskeområde. Det vil bli ufført ny fiskeundersøkelse i 2018/ Standardvilkår Generelt Virkningene på fiske har blitt mindre enn forutsatt, og hele området er ansett som et godt Reguleringsområdet er utnyttet til hytte- og friluftsformål. således har reguleringen gjort området mer tilgjengelig. Anlegg og tiltak i reguleringsområdet er I forhold til vilt kan vi ikke se noen konfliktområder i forhold til eksisterende konsesjonsvilkår. SK antar at standardvilkår for naturforvaltning blir gjort gjeldende i forbindelse med revisjonen. sikret iht. Faremomenter og sikringstiltak ved anlegg i vassdrag utgitt av NyE. I forhold til allmenn ferdsel er hele reguleringsområdet åpent. Alle anleggsveier er åpne og 11. Konsesjonærens forslag til endring i vilkårene, aktuelle avbøtende tiltak og SK foreslår oppdatering av kotehøydene i manøvreringsreglementet etter Statens kartverks 11.1 Forslag til endring i vilkårene grunnlag NN2000, når denne er klar i løpet av høsten Aktuelle avbøtende tiltak SK foreslår ingen andre tiltak utover det eksisterende. Overføring Beltetiørnbekken 11.3 Muligheter for OIU-prosjekter Overføring av Beltetjørnbekken kan gjøres enkelt ved inntak og sjakter direkte ned i REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 40 AV 41 eksisterende overføringstunell. Produksjonsøkning ca. 2,8 GWh. Det vises til vedlagte kart (vedlegg 12). muligheter for OIU-prosjekter

73 interesser negativt reguleringer og ervervede rettigheter, uten å endre reguleringsregimet, eller påvirke allmenne 10,5 GWh. Etter Skagerak sitt syn er dette gode DU-prosjekter, der man nytter etablerte Overføringen omfatter sperredam, inntak og en lengre overføringstunell. Produksjonsøkning ca. Overføring Bjørnemyrene REVISJONSDOKUMENT UVDAL SIDE 41 AV41

74 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U00 Saksmappe : 2007/12 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Samorganisering av Rådet for nasjonalparkkommuner (RNF) og Norges nasjonalparklandsbyer (NPL) MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /14 Kommunestyret Saken gjelder: Behandling av medlemskap i ny organisasjon bestående en sammenslåing av Rådet for nasjonalparkkommuner og Norges nasjonalparklandsbyer. Fakta: I ekstraordinært årsmøte for Norges nasjonalparkkommuner (RFN) ble det fattet vedtak om at det stiftes en ny organisasjon sammen med medlemmene i Norges nasjonalparklandsbyer (NPL). Det ble tilrådd at RFN ble oppløst ved neste ordinære årsmøte. I tillegg ble det bedt om at årskontingenten ikke betales til RFN i 2015, men til den nye organisasjonen. Videre tilrås det at medlemmene gjør kapitalinnskudd i ny organisasjon tilsvarende egenkapitalen medlemmene får utbetalt ved oppløsning av RFN. Miljødirektoratet arbeider med merkevarestrategi og besøksforvaltning. En ny organisasjon ønsker å bidra til at direktoratet oppnår sine målsetninger for den kommersielle nasjonalparksatsingen, herunder stimulere til bred verdiskapning. Organisasjonen skal være en aktør som samordner ressursbruk mellom kommuner, nasjonalparkstyrer, næring og andre. Videre skal den vedlikeholde og videreutvikle igangsatte tiltak, samt initiere nye i samsvar med gjeldende strategier og handlingsplan. Økonomiske konsekvenser: Kontingenten for 2015 går til den nye organisasjonen istedenfor RFN. Kapitalinnskuddet i ny organisasjon tilsvarer egenkapitalen kommunen får tilbakebetalt ved oppløsning av RFN. Medlemmene forplikter seg til å ha ressurs og bærer kostnadene med ansvaret for å oppfylle kommunens oppgaver som følge av statusen NPK og NPL. Ressursen synliggjøres i samarbeidsavtalen.

75 Saksbehandlers vurdering: Rådmannen anbefaler en samorganisering av Norges nasjonalparkkommuner og Norges nasjonalparklandsbyer i samsvar med vedtak i ekstraordinært årsmøte, den Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune deltar i stifting og innmelding i ny organisasjon med virkning fra , ved en samorganisering av Norges nasjonalparkkommuner og Norges nasjonalparklandsbyer. Forutsetningen er at mer enn 10 kommuner beslutter det samme. 2. Ordfører får delegert myndighet til å utpeke den personen som skal undertegne for Nore og Uvdal kommune på stiftelsesdokument for ny organisasjon. 3. Nore og Uvdal kommune betaler ikke kontingent til Rådet for nasjonalparkkommuner i 2015, men denne betales til den nye organisasjonen. Det gjøres kapitalinnskudd i ny organisasjon tilsvarende egenkapitalen kommunen får utbetalt ved oppløsning av Rådet for nasjonalparkkommuner. Vedlegg 1 Vedtekter

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K54 Saksmappe : 2013/1129 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken, vannområde Numedalslågen for perioden MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /14 Kommunestyret Saken gjelder: Fylkesutvalgene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommuner, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune, har vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Høringsdokumentene består av fire deler: 1. Regional plan

90 2. Regionalt tiltaksprogram 3. Regionalt overvåkingsprogram 4. Handlingsprogram Dokumentene ligger tilgjengelig på: Fakta: I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen i Numedalslågen har pågått i to perioder. Den første perioden hadde Leif Simonsen ansvaret for å lage en tiltaksanalyse basert på daværende kunnskap. Det ble i den perioden svært liten tid til lokal forankring. I 2013, startet arbeidet opp igjen med karakterisering og klassifisering av Numedalslågen. Forankringen av arbeidet har vært bredere i andre periode, med kommunevise møter hvor en har sittet med kart og skrevet ned alle påvirkningene (karakterisering) i hvert nedbørsfelt. Det ble i februar 2014 arrangert et åpnet møte for Numedal, med vannkraft som hovedtema. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Vannkvalitet i Numedalslågen Vannkvaliteten i Numedalslågen oppstrøms Kongsberg er relativt god mhp. fysisk- kjemiske parametere. For bunndyr og alger er også tilstanden relativt god. I flomsituasjoner kan vannkvaliteten være noe dårligere. I perioder med tørke, og svært lav vannføring vil en liten

91 forurensning ha store konsekvenser for vannlevende organismer. Flere innsjøer og elver/ bekker er påvirket av sur nedbør på fjellet, det kan også være enkelte tilfeller av fremmedarten ørekyt, spesielt på Hardangervidda. For fiskesamfunnet er det større utfordringer ops. Kongsberg. Flere av strekningene gror igjen som en følge av kraftproduksjon, noe som igjen reduserer kvaliteten på leve og oppvekstområdene for fisken. I et El- fiske gjennomført høsten 2014 dominerte Gjedde på strekninger i Rollag og Lampeland. Det ble funnet svært lite ørret på samtlige prøvefiskede strekninger f.o.m. Lampeland t.o.m. Kongsjorden i Rollag. Fiskesamfunnene ops. Veggli er også preget av kraftproduksjonen. Ved å ta vare på vannkvaliteten og hindre/ redusere gjengroing vil en kunne utnytte sportsfiske i Numedalslågen i større grad, noe næringslivet og kommunene vil tjene på. Vannkvaliteten nedstrøms Kongsberg er mer utfordrende med økende befolkning, spredte avløp og mer intensiv jordbruksdrift. Numedalslågen tilfredsstiller krava til vannforskriften og er i god tilstand, mye av dette skyldes vannvolumet. Flere av sidevassdraga har en større utfordring ut fra påvirkning, noe også de undersøkte sidevassdraga viser. Overvåkningen av sidevassdrag har til i dag ikke vært optimal, da fokuset har vært på lågen. Det er derfor viktig at en retter fokuset for vannovervåking også til sidevassdraga, slik at vi utfører de rette tiltaka for hver bekk/ elv. 3. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Vest Viken og vannområde Numedalslågen. Organisering av vannområde Numedalslågen. Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Vannområdet Numedalslågen er organisert gjennom Den Grønne dalen, som styres fra Numedalsutvikling IKS. Den Grønne dalen er et samarbeid mellom 8 kommuner og 2 fylker, med tilhørende styringsgruppe, arbeidsgruppe, faggrupper og referansegrupper. Sekretariatet mottar igjen sine instrukser fra vannregionmyndigheten Buskerud fylkeskommune. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen

92 Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Numedalslågen finner dere under vannregion Vest Viken sine sider: Tabellen nedenfor viser en oversikt over foreslåtte tiltak for kommunal sektor fordelt på kommunene i Numedal. Kommune Hvor Tiltak Status Flesberg, Kongsberg Jondalselvas bekkefelt Problemkartlegging Pilotfase, kunnskapsinnhenting Flesberg Sandvatnet Kalking/ Foreslått silikatbehandling Flesberg, Rollag Numedalslågens bekkefelt vest fra Veggli t.o.m Flesberg Optimalisert gjødsling, uten avlingstap Startet (Vestfold kommuner i pilotfase) Rollag Numedalslågen fra Kjerredammen til Kongsjorden Biotopforbedrende Rollag Fiskeløysen Kalking/ silikatbehandling Rollag Sørkjevatn Kalking/ silikatbehandling Rollag Trihynnevatn Kalking/ silikatbehandling Planlagt, bør følges opp av kommunen Foreslått Foreslått Foreslått De fleste tiltaka foreslått i lokaltiltaksanalyse til Numedalslågen ops. Kongsberg, er rettet mot sektorer som Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), Olje- og energidepartementet (OED), Miljødirektoratet (MD), Fylkesmannen (FM). Dette er tiltak ift. vassdragsregulering, sur nedbør og fremmedarten ørekyt på Hardangervidda. Det er i tillegg foreslått noen frivillige tiltak, spesielt ift. kalking av elve- og innsjøforekomster. Frivillige kalkingstiltak er ikke tatt med i tabellen over. Kostnader og finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til det å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Samarbeidet på tvers av kommuner og fylker i form av Den Grønne Dalen (DGD) har gitt kommunene et godt samarbeid på tvers av grensene og en kostnadseffektiv arbeidsmetode for å håndtere vannforskriftsarbeidet. Overvåkning av fysisk- kjemiske parametere tas mye av kommunene, mens DGD sørger for å sammenstille resultatene og gjennomføre biologiske undersøkelser (midler fra fylkesmannen). Kostnader i forbindelse med tiltak Ved utskifting av separate avløpsanlegg, kan en regne en pris på mellom kr/ anlegg. For kostnadseffektivitet i jordbruket kan en se til beregningene gjort i Goksjø for jordbearbeiding, se også kortversjon av lokal tiltaksanalyse (Rullering av tiltaksanalyse for Numedalslågen). Diagramma nedenfor viser at tiltak i områder med høy erosjonsrisiko (rasfare) er mest kostnadseffektivt.

93 Vegetasjonssoner (Grasdekte vannveier, kantsoner med vegetasjon) fangdammer og hydrotekniske tiltak (grøfting m.m.) er beregnet til en kostnadseffektivitet på kr/kg P. For Numedals kommunene er kostnadsansvaret med tiltak skjøvet over på andre sektorer. Store deler av befolkningen langs lågen bor spredt, men avløp sees ikke på som noe videre problem for Numedal. Det er imidlertid grunn til å tro at enkelte sidevassdrag kan være påvirket av for høye næringsstoffer (fosfor og nitrogen). For å få en oversikt over dette, settes det i gang overvåking av enkelte sidevassdrag i samarbeid med Fylkesmannen. I kommuner nedstrøms Kongsberg, vil tiltak i større grad rettes mot kommunesektoren. Forslagene til forvaltningsplan vil her, primært ha definert tiltak, som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. Saksbehandlers vurdering: Numedalslågen skal nå rullere den lokaletiltaksanalysen utarbeidet i Daværende fokus på sidevassdraga er i neste periode flyttet fra selve lågen til sidevassdrag og delnedbørsfelt. Informasjon om tiltaksanalysen til Numedalslågen ligger vedlagt i eget dokument. I regionalplan for vannforvaltning legges det vekt på at de tiltakene som settes i verk for å bedre tilstanden i vassdragene skal ha en god kost/nytteeffekt, og at de tiltakene som har de beste kost/nytteeffektene bør prioriteres. Det innebærer eksempelvis at kommunen ikke nødvendigvis må gi de samme påleggene om rensing av punktutslipp til vassdragene til alle forurensere, men prioritere pålegg til de som bidrar til den største negative effekten på vassdraget først. Videre understrekes det at fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre da det alltid vil være kryssende hensyn mellom eksempelvis høy landbruksproduksjon og redusering av næringstilførsel til vassdragene fra landbruksdriften. Vannforskriften forutsetter at alle vassdrag skal bringes opp til en akseptabel vannkvalitet sett i forhold til det som er realistisk å oppnå i forhold til kost/nytteeffekten, men det er muligheter for å søke om dispensasjon fra det minstekravet EU har satt, hvis samfunnskostnadene er uforholdsmessige høye for å oppnå dette.

94 Gjennom de registreringene som er foretatt i vannområdet vårt er det konstatert at vannkvaliteten i flere av nedslagsfeltene er så dårlig at det må settes i gang rensetiltak for å få opp vannkvaliteten i henhold til EU vanndirektiv. For de som ønsker å sette seg mer inne i de registreringer som er foretatt for vannområdet er dette å lese i Regionalplan for vannforvaltning del to fra side 151 til 163. Det er et svært omfattende arbeid som nå er utført i vannregionen og de enkelte vannområdene for å utrede dagens tilstand i vassdragene, og for å skaffe seg oversikt over forurensningskildene. Nå er tiden inne for å planlegge tiltakene og utarbeide handlingsplaner for gjennomføring av tiltakene. Hvis kommunene nå slutter seg til de planene som nå legges frem for det videre arbeidet i vannregionen, så innebærer det vi får en overordnet koordinering av gjennomføringen av EU s vanndirektiv i hele regionen og i vannområdet Numedallågen, som Larvik kommune er involvert i. Det sikrer oss god og kompetent drahjelp fra overordnede myndigheter, og at det legges opp til at kommunene innenfor de enkelte vannområdene i størst mulig grad gjennomfører nødvendige rensetiltak samtidig, og at det ikke blir forskjellsbehandling innenfor vassdraget avhengig av hvilken kommune forurenser tilhører. Utfordringer i Numedals kommunene Menneskets forhold til vann er mangfoldig og ofte kan dette føre til brukerkonflikt i de ulike vannforekomstene. Alle kommunene i Numedal er berørt av større og mindre kraftproduksjon. Den største utfordringen knyttet til kraftproduksjon er leveområdene for bla. fisk. Fisket utgjør en næringsinntekt for andre bedrifter i dalen og for den næringen, er et attraktivt fiske med stor og fin fisk avgjørende for å trekke til seg turister. På en annen side bor vi langs en stor elv med god slagkraft ved flom. Vannkraft er med på å redusere risikoen for store ødeleggelse ved større flommer og gir oss trygghet i hverdagen, samtidig som de utgjør en risiko for bading langs lågen. Kraftverk i sidevassdrag kan føre til delvis tørrlegging av strekninger egnet for gyting og oppvekst av ørretyngel. Det er viktig at kraftproduksjonen styres gjennom strenge konsesjoner, samtidig som produksjonen gir arbeidsplasser og kraftinntekter til land og kommune. Tiltak knyttet til kraftproduksjon er nasjonalt krevende og berører mange parter. For kommunene er det viktig å følge med på at deres nærmiljø blir ivaretatt og at den økologiske balansen i elver/ bekker og innsjøer ivaretas. Kraftverk som skal opp til vilkårsrevisjon i perioden er i tilknytning til Uvdalselva i Nore og Uvdal, og Gjuva/ Vrengja i Flesberg. Rollag kommune har bedt om åpning av vilkårsrevisjon for Mykstufoss i pilotfasen (første planfase). Regional plan for vannforvaltning vil få konsekvenser for kommunal planlegging, forurensning og ettersyn/ tilsyn. En vil i større grad ha fokus på vann ved saksbehandling i fremtiden. I tiltaksplanen er det foreslått frivillige tiltak, noe som kan være positivt for kommunene, men det kan også føre til nedprioritering/ redusert gjennomføringsevne av tiltak. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune slutter seg til forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest Viken vannområde. 2. Nore og Uvdal kommune slutter seg til forslag til regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest Viken

95 3. Nore og Uvdal kommune slutter seg til forslag til handlingsprogram for vannregion Vest Viken 4. Nore og Uvdal kommune slutter seg til forslag til regionalt overvåkningsprogram for vannområde Vest Viken Nore og Uvdal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene, som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Nore og Uvdal kommune forutsetter at organiseringen av vannarbeidet for Numedalslågen kan fortsette etter samme mal som i dag. Nore og Uvdal kommune vil påpeke behovet for samordning mellom prosessene knyttet til rullering av regionale planer for vannforvaltning og revisjon av vannkraftkonsesjoner. Vedlegg 1 Forslag til tiltaksanalyse for Numedalslågen

96 Rullering av tiltaks analyse for Numedal slågen Bilde 1 Foto: Leif Simonsen, Lågens Framtid og Gunn - Hege Laugen Sekretariatet Den Grønne Dalen v/ Gunn - Hege Laugen

97 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Utfordringer i vassdraget Avlastningsbehov Tiltak i Numedalslågen Tiltaksanalyse oppstrøms Kongsberg Tiltaksanalyse nedstrøms Kongsberg Goksjøvassdraget Åsrumvassdraget Miljømål Mål for fosfor Mål for Bakterier Linker... 10

98 1. Innledning Forslag til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Vest-Viken er ute til høring og offentlig ettersyn f.o.m. 01. juli t.o.m. 31. desember Planen presenterer hvordan vannregionen mener målet om en bærekraftig forvaltning kan oppfylles for Vest-Vikens 18 vannområder. Vannområdenes lokale tiltaksanalyser er grunnlagsdokumenter for regional plan. Dette dokumentet gir en kortfattet gjennomgang av faktagrunnlag og forslag til tiltak for Numedalslågen vannområde. 2. Bakgrunn Numedalslågen var et av et av pilotvannområde i arbeidet med EU s vannrammedirektiv i Norge. EUs rammedirektiv er nedfelt i norsk lov gjennom vannforskriften. Første planperiode var fra og det er lagt ned mye arbeid i både gjennomføring av tiltak, karakterisering, klassifisering, planarbeid for planlegging og forankring av tiltak. Vannarbeidet nærmer seg nå planfase 2, og tiltaksanalysen til Numedalslågen skal rulleres. Ny planperiode er fra 2016 Figur 1 Kart over vannområdet Numedalslågen til 2021 og er i hovedsak en videreføring av tiltaksområdene, Numedalslågen oppstrøms Kongsberg (marin grense), Numedalslågen nedstrøms Kongsberg (marin grense) og Goksjøvassdraget. Nytt i denne perioden er tiltaksområdet Åsrumvassdraget, samt at fokuset på tiltaksgjennomføring er flyttet fra hovedelva til sidevassdraga. Den lokale tiltaksanalysen beskriver hvilke vannforekomster som krever tiltak, hva tiltaket består av og hvem som skal følge opp, slik at vannforskriftens krav om god økologisk tilstand i alle vannforekomster kan oppfylles. Det er per i dag en stor andel god og svært god tilstand på vannforekomster med henholdsvis 64,9% av innsjøforekomstene og 60,4% av elve- og bekkeforekomstene innenfor vannforskriftens krav, og har allerede nådd målet i Jobben med disse vannforekomstene i de neste tiltaksperiodene blir å beskytte de mot forringelse. 3. Utfordringer i vassdraget Oppstrøms Kongsberg er vannforekomstene, som ikke er innenfor miljømålet i moderat tilstand grunnet påvirkning fra fremmede arter, sur nedbør eller hydromorfologiske endringer (vannkraftsdammer, strekninger uten minstevannføring). Nedstrøms Kongsberg og i Goksjøvassdraget er vannforekomstene i moderat og dårligere tilstand. Hovedårsaken er påvirkning fra befolkning, tettbebygd strøk (kommunalt- og spredtavløp) og landbruk. Svært mange av vannforekomstene i Numedalslågen antas ha/ har god økologisk tilstand. Det er viktig at en forebygger og beskytter disse vannforekomstene mot forringelse. Når det gjelder fisk, har vi en plikt til å ivareta Numedalslågen som et fiskerikt vassdrag og bevare strekningen nedstrøms Hvittingfoss, som et nasjonalt laksevassdrag. Sidevassdraga spiller også en vesentlig rolle som gyteog oppvekstområdet for laks og sjøørret.

99 4. Avlastningsbehov Oppstrøms Kongsberg er det per i dag ikke noe avlastningsbehov i selve Numedalslågen. Svært få sidevassdrag er overvåket, noe som gjør at grunnlaget for å si noe om avlastningsbehov er vanskelig. Det er derimot grunn til å tru at flere sidevassdrag har relativt god miljøtilstand i forhold til fysiskkjemiske parametere. I sidevassdraga nedstrøms Kongsberg er situasjonen en helt annen, nedenfor vises avlastningsbehovet for enkelte sidevassdrag. Tabell 1 viser avlastningsbehov og målte tilførsler ved enkelte sidevassdrag i Numedalslågen Goksjø har et beregnet avlasningsbehov på 1,9 tonn P/ år 5. Tiltak i Numedalslågen Den lokal tiltaksanalysen til Numedalslågen er delt inn i fire områder. Oppstrøms Kongsberg, nedstrøms Kongsberg, Goksjø og Åsrumvassdraget. 5.1 Tiltaksanalyse oppstrøms Kongsberg Ørekyt er definert som en fremmed art i vannforekomstene ops. Kongsberg, for bekjempelse av ørekyten på Hardangervidda og øverst i Numedal har Vidda ressurs i samarbeid med SNO utarbeidet en tiltaksplan, som innebærer både fysisk og kjemiske tiltak for å bekjempe arten. Forsuring bekjempes med kalking i de fleste nedbørsfelt, spesielt i fjellvann. En skal imidlertid merke seg at forsuringen også er naturlig i flere nedbørsfelt pga. sure bergarter. Bilde 2 Sønstevatn i Nore og Uvdal. Foto: Gunn- Hege Laugen og levevilkår for fisk med vilkår om minstevannføring og biotoptiltak. Sterkt modifiserte vassdrag (SMVF) er vassdrag som er så påvirket av samfunnsnyttige fysiske inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne tilpassede økologiske miljømål. For SMVF i Numedalslågen, er det fokus på tiltak knyttet til åpnet vilkårsrevisjon av Uvdalselva og Gjuva- Vrengja. Tiltak knyttet til strekningen Kjerre- Kongsjorden i Veggli, hvor Rollag kommune har sendt krav om omgjøring av vilkår jf. Vannressursloven, bl.a. for å få bedret oppvekst-