LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen

Transkript

1 LVKs syn på Vinstrasaken EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen

2 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 169 medlemskommuner (av 432 kommuner totalt) Ca innbyggere (av 4,7 mill totalt) Formål: LVK skal ivareta vertskommunenes interesser i alle spørsmål om kraftutbygging, energi og kommuneøkonomi

3 Økende lokale miljøutfordringer Også vannkraft har miljøkonsekvenser av lokal karakter Strengere krav til nyere vannkraft i tråd med et mer moderne miljøsyn De lokale miljøkonsekvensene har økt de senere år med nytt kjøremønster for regulerbar vannkraft

4 Eldre konsesjoner: få/ingen miljøvilkår Vilkårene i en konsesjon kan tas opp til revisjon hvert 50. år (hvert 30. år etter 2022) I revisjonene kan det implementeres nye miljøvilkår, jf. Ot.prp. nr. 50 ( ): Ettersom konsesjonslovgivningen er i stadig utvikling er det videre viktig å kunne innpasse nye lovbestemmelser i konsesjonsvilkårene.

5 Ot.prp. nr.50 ( ) side 47: Det kan også fastsettes helt nye vilkår, noe som er særlig aktuelt ved skader og ulemper som ikke var forutsatt på konsesjonstidspunktet (..) For de fleste vilkår vil en skjerpelse kun føre til økonomisk belastning for Konsesjonæren (for eksempel konsesjonsavgifter, næringsfond og naturvernvilkår). Revisjonen kan omfatte vilkår av høyst forskjellig karakter(..) Det vil avhenge av hvilke forhold som gjør en endring påkrevet eller ønskelig (ny lovgivning, endringer i samfunnsoppfatningen, interessekonflikter, nye skader eller ulemper, økologiske, hydrologiske eller økonomiske forhold etc)

6 Vinstravedtaket først desember Tesse (Lom og Vågå) - Selbusjøen (Selbu) - Årdalsvassdraget (Hjelmeland) Potensielt 400 revisjoner kan kreves frem mot 2022 Se nærmere på Vinstrarevisjonen her: Minstevannføring Terskler Fyllingsrestriksjoner Faglig grunnlag for revisjon Miljøfond og næringsfond

7 Minstevannføring Kommunene krevde minstevannføring i fire tørrlagte elveleier. OED påla minstevannføring i ett av dem. OED la til grunn en høy terskel for å pålegge minstevannføring.

8 Det kan være aktuelt å pålegge minstevannføringer eller foreta justeringer av tidligere fastsatte minstevannføringer. En må imidlertid være varsom med å fastsette nye skjerpede vilkår om vannslipping. Dette er pålegg som vil kunne medføre store produksjonstap. Skjerpende vilkår om minstevannføring bør derfor kun fastsettes hvor spesielle hensyn tilsier slike pålegg.

9 Ved revisjon er modernisering av vilkårene sentralt, og miljøvilkår som er vanlige etter dagens lovgivning skal kunne innpasses. I dagens konsesjonslovgivning er utgangspunktet for nye konsesjoner det motsatte av det OED legger til grunn i revisjonen: - Det pålegges minstevannføring når ikke spesielle hensyn taler for å la være. OEDs linje er ikke i tråd med Stortingets signaler gitt både før og etter Vinstravedtaket om en avveining mellom miljøgevinster og produksjonshensyn.

10 Innst. S. nr 131 ( ) Komiteen mener tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, må innlemme revisjoner av vannkraftkonsesjoner. I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag. ( ) Komiteen vil påpeke at det generelt er stort forbedringspotensial på mange plan i gamle vannkraftverk, der potensialet for miljøforbedring kan være stort med bare litt vannslipp.

11 LVK mener: Konsesjonsmyndighetene har tillagt produksjonshensynet for stor vekt ift miljøforbedringsmulighetene i vassdragene Pålegg om minstevannføring bør ikke bare gis unntaksvis når spesielle hensyn tilsier det, slik OED legger til grunn i Vinstravedtaket. Økt tilsig de senere årene innebærer at krav om minstevannføring ikke rokker ved forventninger produsentene opprinnelig hadde på konsesjonstidspunktet

12 Tappe- og fyllingsrestriksjoner Eldre konsesjoner kun LRV og HRV I dag medfører lav sommervannstand problemer for båttransport og båtopptrekk, fiske, naturbasert reiseliv og oppleves som skjemmende. Økte problemer skyldes ikke at konsesjonæren går under LRV, men nytt tappemønster

13 LVK mener: Selv om manøvreringsreglementet ikke inneholder spesielle krav til sommervannstand, står ikke konsesjonærene helt fritt. Selv om kjøringen er mellom HRV og LRV vil det være i strid med forutsetningene på konsesjonstidspunktet. I nye konsesjoner er det praksis at det settes krav til sommervannstand

14 Vinstrarevisjonen: Kommunene om fyllingsrestriksjoner: Endret manøvrering av Olstappen og Bygdin er to av kravene som var årsaken til at revisjonsprosessen ble satt i gang. For Bygdin ble f eks pekt på problemer med fisk og for turisttrafikk, som problemer for rutebåt sommerstid.

15 OED svarer at sommervannstand i praksis vil begrense konsesjonærens handlingsrom ned mot LRV, og derfor i praksis vil være en reduksjon av reguleringsmulighetene som snevrer inn rammen for selve konsesjonen tapperestriksjoner i Bygdin og Olstappen ligger derfor utenfor revisjonsadgangen. LVK mener sommervannstand kan innføres selv om det begrenser utnyttelsen ned mot LRV - på konsesjonstidspunktet var det forutsatt at magasinene skulle fylles opp om sommeren.

16 Terskler Kommunene om terskler: Det er fremsatt krav om terskler i Vinstra elv ved Kamfossen og terskel for å holde vannstanden oppe i deler av Vinstervatnet. I Vinstra elv nedenfor Olstappen ved Kamfossen ønsker lokalbefolkningen å få etablert et vannspeil på den tørrlagte strekningen som er synlig fra veien.

17 OED om terskler: Kostnadene ligger i størrelsesorden 1,5 3 mill. avhengig av materialvalg og utførelse. Som miljøtiltak vil en terskel nedstrøms Olstappen først og fremst ha en estetisk virkning ( ) Departementet mener at kostnadene forbundet med terskelbygging må stå i forhold til fordelene, som i dette tilfelle i hovedsak er av estetisk art. Det tilrås derfor ikke fastsatt pålegg om terskelbygging i denne omgang.

18 Utredninger og faglig grunnlag for revisjon Direktoratet for naturforvaltning DN mener revisjonsdokumentet ikke gir et godt nok grunnlag for å behandle revisjonssaken. Dokumentet mangler på flere felt opplysninger som er nødvendige for å komme med konkrete endringsforslag

19 DNs kritikk ble utdypet med: Revisjonsdokumentet mangler viktige opplysninger om reguleringens effekter på vannføringen i elvestrekningene Revisjonsdokumentet opplyser ikke om produksjonen i de aktuelle kraftverk, som gjør det vanskelig å vurdere konsekvensene av minstevannføring Dokumentet inneholder ikke noen gjennomgang av skadevirkningene for allmenne interesser

20 Fylkesmannen i Oppland, Revisjonsdokumentet mangler en gjennomgang av skader og ulemper på allmenne interesser i vassdraget generelt, og gir ingen vurdering av de eksisterende konsesjonsvilkår og om disse bør endres

21 Miljøverndepartementet 13.januar 2004 (..)de nåværende foreløpige prosedyrene bør justeres slik at de i større grad legger vekt på å sikre tilstrekkelig faglig grunnlag for utforming av nye vilkår og på medvirkning for berørte parter

22 Regulanten skriver i revisjonsdokumentet at kan ikke se at reguleringen i Vinstravassdraget har medført andre store eller større skader og ulemper enn det som var forutsatt på konsesjonstidspunktet. Det er ikke riktig vurderingstema spørsmålet er hva som må til i dag for å sikre en modernisering av vilkårene sett hen til dagens standard.

23 Etter nesten 6 års saksbehandlingstid i OED: Departementet slutter seg til NVEs vurdering av at revisjonsdokumentet og saksbehandlingen, sammen med høringen, er tilstrekkelig som grunnlag for behandling av denne revisjonssaken

24 Næringsfond: Økonomiske vilkår Kommunene skriver i sin felles høringsuttalelse til NVE at de anser det som selvsagt at konsesjonsmyndighetene pålegger regulanten å yte de berørte distriktene næringsfond. Det henvises til Ot. prp. nr. 50 s. 47, og kommunene mener det er klart forutsatt i forarbeidene at dette kan gjøres.

25 Kommunenes krav om miljøfond: Kommunene Vang, Øystre Slidre og Nord-Fron har i brev til departementet fremsatt krav om at det fastsettes vilkår om et miljøfond. I følge kommunene vil hensikten med et miljøfond være å stille økonomisk midler til rådighet som skal øremerkes miljøforbedrende tiltak i vid forstand. Det anføres at miljøfond skal benyttes til å avhjelpe skadevirkninger av reguleringen, og til miljøforbedrende tiltak mer generelt i kommunene.

26 OED skriver: Næringsfond vil ikke gi noen miljømessig forbedring som skal være hovedmålsetningen for revisjon. Departementet kan ikke se at et miljøfond til kommunene vil være et tiltak for å avbøte reguleringens skadelige virkninger på miljøet. OED mener forbedring av miljøvilkår er det primære i en revisjon.

27 Økonomiske vilkår LVK er enig i at det primære skal være å pålegge miljøvilkår LVK mener imidlertid at miljøforbedringer ikke er prioritert i Vinstrarevisjonen Det er klart rettslig grunnlag for også å pålegge økonomiske vilkår i revisjonen (næringsfond etc).

28 OEDs argument om å avslå næringsfond eller miljøfond fordi fondene i seg selv ikke vil avbøte miljøkonsekvensene, er ikke holdbart LVK mener at det i de tilfeller hvor det av ulike grunner ikke er mulig eller ønskelig å gi miljøpålegg, f eks av produksjonshensyn, bør de berørte lokalsamfunn kompenseres for denne ulempen gjennom f eks næringsfond eller miljøfond. Det er ikke rimelig at kommuner med eldre utbygginger skal komme dårligere ut både økonomisk og miljømessig.

29 Vinstra-avgjørelsen For sterk vektlegging av produsentinteressene på bekostning av viktige miljøhensyn og distriktsinteresser Legges Vinstra-vedtaket til grunn for senere saker vil det være svært uheldig for norsk vassdragsnatur, med unødig store ulemper for de lokalsamfunn som er berørt av vannkraftanlegg