Styresak Tertialrapport nr Sakspapirene var ettersendt.

Transkript

1 Møtedato: 22. juni 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Erik Skjemstad/ Erling Bang Dato: Styresak Tertialrapport nr Sakspapirene var ettersendt. Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Budsjett april april april hittil i år hittil i år hittil i år 2010 Helgelandssykehuset HF 1,0 0,4 0,6-2,0 1,6-3,6 5,0 Nordlandssykehuset HF 2,3-0,7 3,0 6,6 16,2-9,6 32,0 UNN HF 1,6 0,8 0,7 10,4 3,3 7,1 10,0 Helse Finnmark HF -8,8 0,4-9,2-8,2 1,7-9,9 5,0 Sykehusapotek Nord HF -0,9-0,4-0,5-1,5-1,2-0,4 0,0 Helse Nord IKT 2,5-0,6 3,2 2,6-2,6 5,2 0,0 Helse Nord RHF 9,8 10,0-0,2 44,6 40,0 4,6 143,0 SUM Helse Nord 7,4 9,9-2,4 52,5 59,0-6,5 Tabell: Regnskap, budsjett og avvik april 2010, regnskap og budsjett hittil i år og avvik hittil i år. 195,0 Samlet sett for første tertial er det et resultatavvik på -6,5 millioner kroner. Korrigert for salg av boliger er det et resultat som er 14 millioner kroner svakere enn budsjett. Sammenlignet med Helse- og omsorgsdepartements krav om økonomisk balanse i 2010 er Helse Nord i balanse. Det vil allikevel være nødvendig med et overskudd i 2010 for å ha et økonomisk fundament for bære planlagte investeringer i tiden fremover. Det er nedgang i aktiviteten innen psykiatri. Adm. direktør er bekymret for aktivitetsnivået både når det gjelder barn og unge og tilbudet til voksne med psykiske lidelser. Noe av aktivitetsnedgangen skyldes at stillinger står vakante som følge av ledighet. Helseforetakene vil bli fulgt opp når det gjelder å iverksette tiltakene for å øke den polikliniske aktiviteten spesielt. Det er en økning i aktiviteten innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Her er det startet opp tilbud i egen regi ved Universitetssykehuset Nord- Norge HF (UNN) som gjør at det behandles flere pasienter, og det reduserer gjestepasientkostnadene innen rusomsorg. Samlet går somatisk aktivitet opp med 1,8 % i forhold til 1. tertial 2009 for foretaksgruppen. Det er først og fremst poliklinikk og dagbehandling som går opp, mens døgnbehandling går ned. Selv om dette er en vekst fra 1. tertial 2009, er det ikke nok for å kunne ta opp til planlagt aktivitetsnivå. Spesielt UNN var gjennom omorganiseringsprosesser i 2009 som reduserte aktiviteten i 1. tertial. Planen er å komme opp på 2008-nivå aktivitetsmessig. Det gjenstår fortsatt noe for å nå dette nivået. Sykefraværet de første tre månedene i 2010 er 1,7 prosentpoeng lavere enn tilsvarende periode i fjor. Tilbakemeldinger fra HF-ene tilsier at dette er en reell nedgang. Blant mulige forklaringer til nedgangen er tettere oppfølging av sykefravær i foretakene, samt at det ikke har vært en influensaepidemi i starten av 2010 i etterkant av svineinfluensapandemien i fjor høst.

2 Andel somatiske epikriser sendt innen sju dager er fortsatt rundt 20 prosentpoeng lavere enn kravet på 80 %. Det jobbes systematisk med tiltak for reduksjon på dette ute i foretakene, blant annet gjennom helhetlig risikostyring. Innenfor psykiatri og TSB er tallet også under kravet, men her har det vært en positiv utvikling. Strykninger fra operasjonsprogram er fortsatt høyere enn kravet. Her er det spesielt utfordringer ved Helse Finnmark HF, som har hatt denne utfordringen over tid. Dette følges opp, gjennom blant annet Helse Nords virksomhetsportal i tiden fremover. Ventetiden er redusert med fire dager til 67 dager sammenlignet med 1. tertial i Ventetiden for rettighetspasienter er økt. Dette har en sammenheng med at det avvikles flere langtidsventende enn 1. tertial Medbestemmelse Tertialrapport nr drøftes med de konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF, den 21. juni Protokoll fra drøftingsmøtet vil bli lagt frem ved møtestart. Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret tar tertialrapport nr til orientering. Styret er fornøyd med at den samlede resultatutviklingen er nært opp til plan, men erkjenner at den underliggende driften er noe i ubalanse i deler av foretaksgruppen. 2. Styret poengterer at oppfylling av økonomisk resultatkrav er viktig for å videreutvikle spesialisthelsetjenesten i regionen og for å kunne foreta nødvendige investeringer i utstyr og bygninger. 3. Styret ber adm. direktør om fortsatt å ha fokus på å øke aktiviteten innen psykisk helsevern, spesielt for barn/unge, for å sikre akseptable ventetider. Dette krever fokus på rekruttering av fagpersonale, tiltak som øker produktivitet per behandler samt god prioritering av pasienter. 4. Styret ber adm. direktør videre om å følge opp kvalitetsindikatorene. Bodø, den 18. juni 2010 Lars Vorland Adm. direktør Trykte vedlegg: Tertialrapport nr

3 HELSE NORD RHF Tertialrapport

4 Innhold Oppsummering av utvikling... 3 Økonomi... 4 Resultat... 4 Driftsinntekter... 4 Driftskostnader... 5 Finansposter... 6 Helseforetakene... 6 Funksjonsregnskap... 7 Prognose... 7 Gjennomføring av tiltak... 8 Likviditet og investeringer... 8 Personal Bemanning Sykefravær Aktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere (TSB) Kvalitet Kvalitetsforbedring Prioritering Tilgjengelighet og brukermedvirkning Punkter fra oppdragsdokumentet Risikostyring Status i implementeringsarbeidet Oppfølging av risikovurderinger Vedlegg Vedlegg: Økonomi Vedlegg: Bemanning... 37

5 Oppsummering av utvikling Helse Nord har i 1. tertial et resultat som er i omtrent i henhold til budsjett, men har allikevel en underliggende økonomisk drift som har ubalanse, spesielt i Helse Finnmark og ved Nordlandssykehuset. Samlet sett for første tertial er det et resultatavvik på -6,5 millioner kroner. Korrigert for salg av boliger er det et resultat som er 14 millioner kroner svakere enn budsjett. Samlet går somatisk aktivitet opp med 1,8 % i forhold til 1.tertial 2009 for foretaksgruppen. Det er først og fremst poliklinikk og dagbehandling som går opp, mens døgnbehandling går ned. Selv om dette er en vekst fra 1. tertial 2009 er det ikke nok for å kunne ta opp til planlagt aktivitetsnivå. Spesielt Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) var gjennom omorganiseringsprosesser i 2009 som reduserte aktiviteten i 1. tertial. Planen er å komme opp på 2008-nivå aktivitetsmessig. Det gjenstår fortsatt for å nå dette nivået. Det er en nedgang innen aktiviteten innen psykiatri. Administrerende direktør er bekymret for nedgangen i aktivitet både når det gjelder barn- og unge og tilbudet til voksne med psykiske lidelser. Noe av aktivitetsnedgangen skyldes i at stillinger står vakante som følge av ledighet og på grunn av innsparingskrav i Helseforetakene vil bli fulgt opp når det gjelder å iverksette tiltakene for å øke den polikliniske aktiviteten spesielt. Det er en økning i aktiviteten innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Her er det startet opp tilbud i egen regi ved UNN som gjør at det behandles flere pasienter og reduserer gjestepasientkostnadene innen rusomsorg. Sykefraværet de første tre månedene i 2010 er 1,7 prosentpoeng lavere enn tilsvarende periode i fjor. Tilbakemeldinger fra andre organisasjoner tilsier at dette er en reell nedgang. Blant mulige forklaringer til nedgangen er tettere oppfølging av sykefravær i foretakene, samt at det ikke har vært en influensaepidemi i starten av 2010 i etterkant av svineinfluensapandemien i fjor høst. Andel somatiske epikriser sendt innen sju dager er fortsatt rundt 20 prosentpoeng lavere enn kravet på 80 %. Det jobbes systematisk med tiltak for reduksjon på dette ute i foretakene, blant annet gjennom helhetlig risikostyring. Innenfor psykiatri og TSB er tallet også under kravet, men her har det vært en positiv utvikling. Strykninger fra operasjonsprogram er fortsatt høyere enn kravet. Her er det spesielt utfordringer ved Helse Finnmark, som har hatt denne utfordringen over tid. Dette følges opp, gjennom blant annet Helse Nords virksomhetsportal i tiden fremover. Ventetiden er redusert med fire dager til 67 dager sammenlignet med 1. tertial i Ventetiden for rettighetspasienter er økt. Dette har en sammenheng med at det avvikles flere langtidsventende enn 1. tertial 2009.

6 Økonomi Resultat Helse Nord har i april et regnskapsmessig overskudd på 7,4 mill kroner. Dette er 2,4 mill kroner svakere enn budsjett. Hittil i år har foretaksgruppen et overskudd på 52,5 mill kroner, 6,5 mill kroner svakere enn budsjettert. Den underliggende økonomiske situasjonen i helseforetakene er noe svakere enn budsjettert. Driftsresultatet inneholder en ikke-budsjettert resultatføring av salg av eiendommer i Helse Finnmark a 7,5 mill kr. Forhold som generelt lavere aktivitet enn budsjettert, fortsatt manglende operasjonalisering og effekt av tiltak i Nordlandssykehuset HF og Helse Finnmark HF, samt svak utvikling i Helgelandssykehuset HF gjør at disse helseforetakene har negative avvik mot budsjett. UNN HF er per april bedre enn budsjettert. Tabellen viser foretaksgruppens regnskap og budsjett per april. April Akkumulert per April Akkumulert per Endring Resultatrapportering Resultat Budsj. Avvik i kr Avvik i % Resultat Budsj. Avvik i kr Avvik i % ift 1, tert 09 Endring i % Basisramme 819,5 817,6 1,9 0 % 3 238, ,0 1,1 0 % 241,6 8 % ISF egne pasienter 137,1 137,4-0,3 0 % 577,3 599,2-22,0-4 % 42,9 8 % ISF somatisk poliklinisk aktivitet 13,1 11,9 1,2 10 % 40,9 42,8-2,0-5 % -14,2-26 % ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus 7,0 4,9 2,1 42 % 23,9 21,2 2,6 12 % 7,5 46 % Gjestepasienter 4,1 4,1 0,0 0 % 14,5 17,5-3,1-18 % -1,5-9 % Polikliniske inntekter 19,4 21,7-2,4-11 % 80,6 85,7-5,0-6 % 4,3 6 % Øremerkede tilskudd psykisk helsevern 0,6 0,5 0,0 0 % 2,1 2,6-0,5-18 % 1,5 233 % Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" 6,5 4,7 1,8 38 % 24,9 18,8 6,1 32 % 6,9 38 % Andre øremerkede tilskudd 14,5 19,3-4,8-25 % 57,5 69,6-12,1-17 % 1,5 3 % Andre driftsinntekter 42,6 36,0 6,6 18 % 191,6 167,8 23,8 14 % 25,0 15 % Sum driftsinntekter 1 064, ,2 6,2 1 % 4 251, ,4-11,1 0 % 315,4 8,0 % Kjøp av offentlige helsetjenester 71,7 69,3 2,4 3 % 259,5 265,1-5,6-2 % 31,7 14 % Kjøp av private helsetjenester 41,7 37,5 4,2 11 % 171,0 172,3-1,3-1 % 12,7 8 % Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen 94,1 101,3-7,2-7 % 421,4 417,8 3,6 1 % 26,2 7 % Innleid arbeidskraft - del av kto 458 8,5 3,6 4,9 134 % 27,7 14,0 13,7 98 % -4,4-14 % Lønn til fast ansatte 467,7 457,9 9,9 2 % 1 838, ,9-24,6-1 % 93,8 5 % Vikarer 25,1 33,9-8,8-26 % 102,2 117,0-14,8-13 % -12,4-11 % Overtid og ekstrahjelp 33,3 26,6 6,7 25 % 123,6 72,1 51,5 71 % 8,8 8 % Pensjon inkl arbeidsgiveravgift 85,2 85,2 0,0 0 % 339,6 339,3 0,2 0 % 11,4 3 % Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft -29,3-24,8-4,6 19 % -111,7-103,4-8,4 8 % 9,6-8 % Annen lønn 41,5 42,6-1,1-3 % 165,9 171,8-5,9-3 % 10,5 7 % Sum lønn eks. pensjon 538,3 536,2 2,1 0,4 % 2 118, ,6-2,2-0,1 % 110,3 5,5 % Avskrivninger 50,4 54,2-3,8-7 % 203,6 217,1-13,5-6 % -7,8-4 % Nedskrivninger 1,3 1,0 0,3 35 % 1,3 1,0 0,3 35 % 1, % Andre driftskostnader 165,7 156,8 8,8 6 % 650,7 643,4 7,3 1 % 51,6 9 % Sum driftskostnader 1 056, ,1 11,7 1 % 4 193, ,6 2,6 0 % 232,9 5,9 % Driftsresultat 7,6 13,1-5,5-42 % 58,1 71,8-13,7-19 % 82,5-339 % Finansinntekter 2,7 0,4 2,3 553 % 8,0 1,7 6,2 363 % 0,1 1 % Finanskostnader 2,8 3,6-0,8-23 % 13,6 14,5-1,0-7 % -3,8-22 % Finansresultat -0,1-3,2 3,1-96 % -5,6-12,8 7,2-56 % 3,9-41 % Ordinært resultat 7,4 9,9-2,4-25 % 52,5 59,0-6,5-11 % 86,4-255 % Tabell: Resultat i april 2010 og 1. tertial 2010 sammenlignet med budsjett og 1. tertial Driftsinntekter Driftsinntektene for april er 6,2 mill kroner høyere enn budsjett, mens de er 11 mill kroner lavere enn budsjett hittil i år. Korrigert for ikke budsjettert eiendomssalg er inntektene om lag 19,5 mill kroner lavere enn budsjett hittil i år. Aktivitetsavhengige inntekter er samlet 29,4 mill lavere enn budsjett, mens øvrige inntekter er 18,3 mill kroner over budsjett, hvorav 7,5 mill kroner er relatert til salg av eiendom.

7 Økning i aktivitet opp til 2008-nivå har vært målsetningen for flere av foretakene. Dette som følge av at det i 2009 var store omorganiseringsprosesser, spesielt ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF. Det har vært en 5,5 % økning i aktivitetsnivå fra samme periode i 2009, men dette er 6 % lavere enn nødvendig for å nå 2008 nivå. Det er forventet at aktiviteten tar seg noe opp i månedene fremover. Helse Nord er pålagt å nedjustere budsjettet for aktivitetsbaserte inntekter i 2010 med i overkant av 30 mill kr. Dette har sammenheng med at helseforetakene i sum har budsjettert med større inntekter enn overslagsbevilgninger fra eier, jf redegjørelse i styresak Budsjett konsolidert. Aktivitetsbudsjettene i helseforetakene er nedjustert i mai måned. Driftsinntekter har økt med 8 % fra samme periode i fjor. Noen hovedmomenter innenfor de ulike resultatlinjer: Basisramme + 8 % (økt ramme Magnussenutvalg og realvekst, justering av periodisering) Aktivitetsbaserte inntekter + 5,5 % (Aktivitetsvekst, men lavere enn budsjettert) Inntekter raskere tilbake + 38 % (videre oppbygging av tilbud) Andre inntekter + 15 % (blant annet salgsgevinst boliger Finnmark) Driftskostnader Det er samlet kostnadsført 11,7 mill kroner mer enn budsjett i april. Hittil i år utgjør overforbruket 2,6 mill kroner. Hittil i år er det største overforbruket innen lønnsområdet med et merforbruk på 11,5 mill kroner hittil i år. Lønnskostnadene er 4,9 % høyere enn de fire første månedene i Det er overforbruk på overtid og ekstrahjelp, mens det er et underforbruk på fastlønn og vikarer. Dette er delvis et uttrykk for det er et mål å erstatte dyr innleid arbeidskraft med fast ansatte, noe man hittil bare delvis har lyktes med. Og delvis et uttrykk for en praksis hvor man budsjetterer relativt mye lønnsmidler som faste lønnskostnader med den forutsetning at overtid, ekstrahjelp eller vikarer skal det dekkes innenfor avdelingenes totale lønnsbudsjett. Dersom aktiviteten øker i tråd med planlagt nivå er det noe risiko for at lønnskostnadene skal øke. Budsjettoverskridelsene på overtid og ekstrahjelp er størst hos Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Helse Finnmark HF. Avskrivninger er 13,5 mill kr (6 %) lavere enn budsjettert hittil. Dette har sammenheng med lavere fremdrift enn budsjettert i investeringsprogrammet. Prisen på strøm og fyring har vært høy i vinter og vår. Fra 1. tertial 2009 har kostnadene økt med 19,3 millioner, en økning på 35 %. 1. tertial 2010 viser et budsjettavvik på 9,2 mill kroner, som utgjør et overforbruk på 14 %. Økningen i sammenlignet med samme periode i fjor er størst i Helse Finnmark HF og Helgelandssykehuset HF på henholdsvis 64 % og 38 %. Universitetssykehuset Nord-Norge HF har hatt en økning på 32 % og Nordlandssykehuset HF 26 %. Gjestepasientkostnader viser en besparelse pr. april. Det rapporteres at flere tilbud ved foretakene erstatter kjøp av helsetjenester fra andre regioner og institusjoner. Spesielt innenfor rus. Dette må ses i sammenheng med tiltak for å øke denne aktiviteten i egen regi og for å redusere ventetiden i regionen.

8 Finansposter Netto finansresultat er 7,2 mill kr bedre enn budsjettert hittil i år. Alle helseforetakene har besparelser mot budsjett grunnet bedring i likviditet og lav rente. Helse Nord RHF har en svikt i renteinntektene hittil på 1,5 mill kr, men det forventes resultat i tråd med budsjett for Helseforetakene Den første tabellen viser henholdsvis resultat i april måned og hittil i år per helseforetak (mill kr). Den andre tabellen viser budsjettavvik sett i forhold til driftsinntekter hittil i år og gir et bilde av omstillingsutfordringen som er sammenlignbart på tvers av helseforetakene. Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Budsjett april april april hittil i år hittil i år hittil i år 2010 Helgelandssykehuset HF 1,0 0,4 0,6-2,0 1,6-3,6 5,0 Nordlandssykehuset HF 2,3-0,7 3,0 6,6 16,2-9,6 32,0 UNN HF 1,6 0,8 0,7 10,4 3,3 7,1 10,0 Helse Finnmark HF -8,8 0,4-9,2-8,2 1,7-9,9 5,0 Sykehusapotek Nord HF -0,9-0,4-0,5-1,5-1,2-0,4 0,0 Helse Nord IKT 2,5-0,6 3,2 2,6-2,6 5,2 0,0 Helse Nord RHF 9,8 10,0-0,2 44,6 40,0 4,6 143,0 SUM Helse Nord 7,4 9,9-2,4 52,5 59,0-6,5 195,0 Tabell: Regnskap, budsjett og avvik april 2010, regnskap og budsjett hittil i år og avvik hittil i år. Budsjettavvik i % av inntekt april Budsjettavvik i % av inntekt hittil i år Helgelandssykehuset HF 0,5 % -0,8 % Nordlandssykehuset HF 1,1 % -0,9 % UNN HF 0,2 % 0,4 % Helse Finnmark HF -6,9 % -1,9 % Sykehusapotek Nord HF -2,2 % -0,4 % Helse Nord IKT 19,0 % 8,8 % Helse Nord RHF -0,2 % 1,1 % SUM Helse Nord -0,2 % -0,1 % Tabell: Resultat og budsjettavvik i % av inntekter i april 2010 og hittil i år Årsaken til den negative resultatutviklingen for Helse Finnmark HF er blant annet overforbruk på overtid, ekstrahjelp og pasientreisetransport. Foretaket jobber med tiltak for å forsterke gjennomføringen av eksisterende tiltak, og det utarbeides nye tiltak etter bestilling fra styret. Eventuelle nye tiltak styrebehandles i Helse Finnmark HF i juni Helse Finnmark HF vurderes å ha den største økonomiske utfordringen i Årsaken til budsjettavviket Nordlandssykehuset HF er hovedsakelig betydelig svikt i inntekter knyttet til aktivitet, men også høyere varekostnader og personalkostnader enn budsjettert per april. Helgelandssykehuset HF har en aktivitet lavere enn budsjettert og et overforbruk på kostnadssiden, i hovedsak gjestepasientkostnader, strøm og annen energi. Universitetssykehuset Nord-Norge HF har et positivt budsjettavvik på 7,1 millioner kroner. Aktivitetsutviklingen er positiv men fortsatt lavere enn budsjettert. Adm. direktør vurderer at den underliggende drift ser ut til å samsvare med budsjettforutsetningene.

9 Det vises til vedlegg økonomi for grafisk fremstilling av resultatutviklingen i Helse Nord og hvert av de fire sykehusforetakene. Funksjonsregnskap Funksjonsregnskapet nedenfor viser brutto kostnader fordelt på formål. Budsjettavviket hittil i år er relatert til prehospitale tjenester og rusomsorg, mens øvrige formål viser mindreforbruk mot budsjett. Innenfor somatikk må lavere brutto kostnader ses i sammenheng med lavere aktivitetsavhengige inntekter. Somatisk virksomhet bidrar dermed til Helse Nords negative avvik mot budsjett hittil. Brutto driftskostnader per funksjonsområde - akkumulert Funksjon R denne mnd JB denne mnd R hittil i fjor R hittil i år JB hittil i år avvik hittil i år Endring fra i hittil i fjor JB 2010 Sum Somatikk ,3 % Sum Psykisk helse ,8 % Sum Rusomsorg (2 475) 16,6 % Sum Prehospitale tjenester (27 651) 7,4 % Sum Personal og adm ,0 % Sum driftskostnader (2 602) 5,9 % R = regnskap JB = justert budsjett Med unntak av UNN har helseforetakene mindreforbruk innen psykisk helse. Det er uheldig at Helse Nord ikke klarer å øke aktiviteten innenfor psykisk helsevern i henhold til plan. Det oppgis å være en utfordring å få rekruttert kvalifisert personell til stillinger innen feltet. Innen prehospitale tjenester viser ambulanse et merforbruk på ca 22 mill kr (gjelder alle helseforetak), mens pasienttransport har et overforbruk på ca 6 mill kr (gjelder Helse Finnmark). Sammenlignet med regnskap hittil i fjor brukes en større andel av ressursene til prehospitale tjenester. Dette er ikke i tråd med prioriteringene i budsjettet. Rusomsorgen styrkes i tråd med budsjett, mens psykiatriens andel av ressursene er uforandret sammenlignet med regnskap hittil i fjor. Psykiatrien prioriteres svakere enn budsjettert. Brutto driftskostnader per funksjonsområde Andel av totale driftskostnader Funksjon R hittil i fjor R hittil i år JB hittil i år JB 2010 Sum Somatikk 65,9 % 65,6 % 65,8 % 65,8 % Sum Psykisk helse 15,9 % 15,9 % 16,2 % 16,0 % Sum Rusomsorg 2,2 % 2,4 % 2,3 % 2,4 % Sum Prehospitale tjenester 13,9 % 14,1 % 13,5 % 13,6 % Sum Personal og adm 2,1 % 2,1 % 2,2 % 2,2 % Sum driftskostnader 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Prognose Helse Nord har et budsjett på 195 millioner kroner i 2010 og et resultatkrav fra Helse- og omsorgsdepartementet på økonomisk balanse. Administrerende direktør opprettholder en prognose i henhold til budsjett på 195 millioner kroner. Risikoen knyttet til oppnåelse prognosen er moderat, mens risikoen knyttet til oppnåelse av Helse- og omsorgsdepartementets (HOD's) resultatkrav er liten. Innad i foretaksgruppen varierer det hvorvidt foretakene kommer til å nå sine resultatmål. Størst usikkerhet er det knyttet til måloppnåelsen i Helse Finnmark og Nordlandssykehuset. Også Helgelandssykehuset har noe risiko for ikke nå budsjettet for Prognosen er i

10 henhold til budsjettet, men foretaksdirektøren kommuniserer en risiko på et negativ avvik på - 5 millioner kroner. UNN er det av sykehusforetakene som har lavest risiko for å nå resultatkravet i budsjett.. Helse Nord RHF forventer et resultat som er bedre enn resultatkravet. Gjennomføring av tiltak REALISERT OMSTILLING 2010 Jan Feb Mars April Hittil Budsjett 2010 Prognose 2010 Helse Finnmark Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sum Helse Nord Tabell: Realisert omstilling per 1.tertial 2010 for foretaksgruppen i Helse Nord Universitetssykehuset Nord Norge har realiserte effekter av tiltakene per april på 31,1 millioner kroner mot budsjetterte effekter av tiltak på 39,8 millioner kroner. Hovedårsaken til manglende gjennomføring er noen tiltak som har forsinket oppstart. Universitetssykehuset Nord Norge har definert en tiltakspakke for 2010 på 135,1 millioner kroner med en prognose per april for 2010 på 119,1 millioner kroner. Nordlandssykehuset har realiserte effekter av tiltakene per april på 20,2 millioner kroner mot budsjetterte 42,9 millioner kroner. Nordlandssykehuset forventer høyere effekt av tiltakene i andre halvår. Det er etablert faste månedlige oppfølging mot hver klinikk for å sikre godt fremdrift i tiltaksarbeidet. Nordlandssykehuset har definert en tiltakspakke på 128,7 millioner kroner med en prognose per april for 2010 på 70 millioner kroner. Helse Finnmark har realiserte effekter av tiltakene per april på 10,2 millioner kroner mot budsjetterte effekter av tiltak på 13,5 millioner kroner. Hovedtyngden av effektene er knyttet til tiltaket innen gjestepasienter rus. Helse Finnmark har utarbeidet tiltak for 2010 med planlagt effekt 60,8 millioner kroner med en prognose per april for 2010 på 48 millioner kroner. Usikkerheten knyttet til gjennomføringsevnen for planlagte tiltak har gjort at foretaket har forsterker gjennomføringen av eksisterende tiltak og utarbeider nye tiltak etter bestilling fra styret. Helgelandssykehuset har realiserte effekter av tiltakene per april tilsvarende budsjettert på 1,9 millioner kroner. Helgelandssykehuset forventer at tiltakene skal ha størst effekt fra sommeren og ut året. Helgelandssykehuset har utarbeidet tiltak for 2010 på 15,6 millioner kroner med en prognose per april for 2010 på 15,6 millioner kroner Adm. direktør følger tiltaksgjennomføring tett gjennom månedlige oppfølgingsmøter med helseforetakene. Likviditet og investeringer Investeringer Det er gjennomført investeringer på til sammen 116,6 mill kroner i foretaksgruppen til og med april 2010, dette er 183,2 mill kroner mindre enn forutsatt i likviditetsprognosen.

11 Sist oppdatert 21.mai.10 Ubrukte rammer Justert ramme Sum Regnskap Forbruk i % Investeringer disponibelt hittil 2010 Helse Nord RHF 12,7 69,1 81,8 2,6 3 % Helse Finnmark 1,7 30,9 32,6 3,8 12 % UNN 43,1 165,7 208,8 18,6 9 % NLSH 192,8 473,5 666,3 76,5 11 % Helgeland 9,5 59,5 69,0 4,3 6 % Apotek -0,1 1,0 0,9 0 % HN IKT 25,0 42,9 67,9 10,8 16 % Styrets disp 0,0 45,0 45,0 0 % SUM 284,6 887,6 1172,2 116,6 10 % Fremdriften i investeringsprogrammet er fortsatt lav, men aktiviteten er på vei opp. Forsinket fremdrift gjelder særlig Nordlandssykehuset Bodø. Helseforetaket har meldt at det forventer en forsinkelse i år tilsvarende 150 mill lavere enn budsjett. Likviditet Likviditetsprognosen er basert på budsjett 2010, opplysninger om ubrukte investeringsmidler i 2009 og informasjon fra KLP om pensjonspremie og pensjonskostnader. Likviditeten i foretaksgruppen er generelt god, og det forventes ikke behov for å trekke på kassakreditten i Likviditet 2010 Helse Nord Budsjett Limit kassakreditt Ved utgangen av april 2010 var likviditetsbeholdningen 161 mill kroner høyere enn forutsatt i budsjettet.

12 Dette forklares i hovedsak med: Lavere investeringer enn forutsatt i prognosen 183 mill Dårligere resultat enn budsjett - 6 mill Forskudd ANS Pasientreiser -13 mill I tilknytning til revidert nasjonalbudsjett foreslår HOD å pålegge helseregionene å sette deler av overskuddet i KLP (2009) på premiefond i KLP i stedet for å benytte det til å betale pensjonspremie. Det vil isolert sett svekke likviditeten noe i 2010 i forhold til budsjett. Videre vil endelig lønnsoppgjør påvirke pensjonspremie i høst. Forsinkelser i investeringsprogrammet vil på sin side bedre likviditeten slik at likviditetssituasjonen forventes noe bedre enn budsjettert også ved utgangen av Personal Bemanning Gjennomsnittlige månedsverk Jan - mai 09 Jan - mai 10 Differanse Helse Finnmark UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Helse Nord RHF Helse Nord IKT Sum Helse Nord Tabell: Gjennomsnittlig antall månedsverk januar-mai 2009 og 2010 samt endring Tabellen viser endring i månedsverk med tall frem til lønnskjøringen i mai. Helse-Nord har en bemanning på som er en økning på 120 månedsverk i forhold til samme periode i Forklaringen på differansen er i hovedsak: Helse Finnmark: Årsaken til differanse forklares ved etablering av pasientreiser, bemanning av båtambulanse og ansettelser ved ungdomspsykiatrien i Karasjok. UNN: Økningen i bemanningen er et resultat av etablering av pasientreiser, en ny OBSpost, ny slagenhet, høyere aktivitet Raskere tilbake, styrking av RUS feltet og økt forskning. Nordlandssykehuset: Regional enhet for spiseforstyrrelser er i 2010 opptrappet med 23,1 årsverk. Enhet for rus og psykiatri og sikkerhetspost har i henhold til opptrappingsplanen økt bemanningen. Etablering av pasientreiser medfører økning. Røsvik bo- og behandlingssenter er avviklet. Helgelandssykehuset: Differansen er et resultat av nedgang somatikk, etablering av pasientreiser, overflytting av helikopter leger fra UNN, økning i ambulanse, ansettelse i vakantstillinger samt økning i foretaksledelsen. Sykehusapoteket: differansen skyldes vakante stillinger.

13 Samlet for foretaksgruppen er overtakelsen av pasientreiser fra NAV en vesentlig forklaring på økning av månedsverkene. Bemanningstabeller for hvert enkelt foretak ligger vedlagt. Sykefravær Totalt sykefravær i Helse Nord for 1. tertial er redusert med 1,7 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2009 Det er særlig langtidsfravær over 56 dager som har hatt en stor nedgang. Januar - mars 2009 Januar - mars 2010 Fravær Fravær Fravær Fravær Totalt Fravær over Totalt Fravær over under 56 under 16 under 56 under 16 fravær 56 dager fravær 56 dager dager dager dager dager Helgelandssykehuset HF 9,3% 4,6% 4,7% 2,4 % 8,2% 4,5% 3,6% 1,9 % Nordlandssykehuset HF 9,9% 5,1% 4,8% 2,4 % 8,2% 3,8% 4,4% 2,1 % Universitetssykehuset HF 9,9% 4,9% 5,0% 3,2 % 8,0% 3,5% 4,5% 2,8 % Helse Finnmark HF 9,1% 4,3% 4,8% 3,0 % 8,7% 3,9% 4,8% 2,9 % Sykehusapotek Nord HF 10,9% 5,8% 5,1% 3,1 % 4,5% 1,4% 3,1% 2,1 % Helse Nord IKT 6,0% 2,7% 3,3% 2,0 % 4,6% 1,9% 2,7% 1,7 % Helse Nord RHF 2,3% 0,3% 2,0% 1,0 % 0,9% 0,5% 0,4% 0,3 % SUM Helse Nord 9,7% 4,8% 4,8% 3,0 % 8,0% 3,6% 4,3% 2,7 % Endring Fravær Fravær Totalt Fravær over under 56 under 16 fravær 56 dager dager dager Helgelandssykehuset HF -1,2% -0,0% -1,1% -0,5 % Nordlandssykehuset HF -1,7% -1,3% -0,4% -0,2 % Universitetssykehuset HF -1,9% -1,4% -0,5% -0,4 % Helse Finnmark HF -0,5% -0,5% -0,0% 0,0 % Sykehusapotek Nord HF -6,5% -4,4% -2,1% -1,0 % Helse Nord IKT -1,4% -0,8% -0,6% -0,4 % Helse Nord RHF -1,4% 0,2% -1,7% -0,8 % SUM Helse Nord -1,7% -1,2% -0,5% -0,4 % Tabell: Sykefravær januar mars 2010 sammenlignet med samme periode i Sykefraværet er redusert i alle helseforetakene i Helse Nord. Sykehusapotek Nord HF har prosentvis størst nedgang med 6,5 %, mens Universitetssykehuset HF og Nordlandssykehuset HF har størst reell nedgang med hhv 1,9 % og 1,7 %. Fravær under 16 dager er også lavere enn ved samme tidspunkt i En medvirkende årsak til at nedgangen ikke er like stor her, kan være svineinfluensa-epidemien høsten 2009 og tidlig vinter All den tid nedgangen er så vidt markant, er det gjennomført et omfattende arbeid for å kvalitetssikre verdiene i rapporteringsverktøyet. Dette har blitt gjennomført hos databaseleverandør, RHF og utvalgte foretak. Alle data og også måten sykefravær beregnes på synes riktig. Det vil også i tillegg gjennomføres kontroller ved utvalgte avdelinger i foretakene for å kontrollere faktisk fravær mot rapportert fravær. Sykefravær krever tett oppfølging av de sykemeldte. Helse Nord har de senere år hatt et stabilt høyt sykefravær. Stort fokus og forpliktende systematisk arbeid ved foretakene mellom ledere og medarbeidere ansees vesentlig for å redusere sykefraværet.

14 Gjennom Arbeidstilsynets oppfølgingstilsyn God Vakt, har det vært jobbet bra og målrettet for å redusere sykefraværet ved foretakene. Lederopplæring og opplæring på IA-avtalen er gjennomført i alle foretakene. Helse Finnmark HF har gjennomført prosjektet Sykefraværsprosjekt ved flere avdelinger. Universitetssykehuset i Nord Norge HF har hatt fokus på sykefraværsoppfølging i lederopplæringen. Lederne ved UNN har jobbet systematisk med tett oppfølging av sykemeldte. Nordlandssykehuset HF følger opp den enkelte medarbeider gjennom system for sykefraværsoppfølging. Det har vært arbeidet aktivt med forebygging av sykefravær. Helgelandssykehuset HF har nedsatt egen arbeidsgruppe for å utvikle nye tiltak for å redusere sykefravær. Dette har resultert i oppdaterte retningslinjer og større bevissthet hos ledere og ansatte. Sykefravær er tema på ledermøter, møter med tillitsvalgte og i AMU. Opplæring av ledere på inkluderende arbeidslivsavtalen. Aktivitet Somatikk Samlet går aktiviteten opp med 1,8 % i forhold til 1.tertial 2009 for foretaksgruppen. Det er først og fremst poliklinikk og dagbehandling som går opp, mens døgnbehandling går ned. Alle helseforetakene unntatt Nordlandssykehuset har en positiv aktivitetsutvikling for poliklinikk- og dagbehandling. Døgnopphold går ned, noe som er i forhold til plan. Den ønskede vridning fra døgn til dag ser således ut til å bli fulgt opp. Unntaket er innen dagkirurgi hvor aktiviteten for alle HF unntatt Helse Finnmark, går betydelig ned, for Helse Nord totalt med 7 %. Helgelandssykehuset HF har den største nedgangen innen dagkirurgisk virksomhet, noe som skyldes langtidssykemeldinger blant ortopeder og avgang av kirurger i Sandnessjøen (3 av 4), og opplæring av nye kirurger som påvirker aktivitetsutviklingen negativt. Nordlandssykehuset HF har en nedgang i aktivitet på alle områder med unntak av dagbehandling. Totalt går den polikliniske virksomheten ned med 2,3 % og nedgangen er størst i Bodø. Sammenliknet med plantallene er aktiviteten innen poliklinikk dag og polikliniske konsultasjoner i Bodø redusert med henholdsvis 27 % og 13 %. Denne nedgangen skyldes i stor grad permisjoner. Det oppgis ikke hvilke tiltak Nordlandssykehuset HF (NLSH) har tenkt å iverksette for å nå sin plan om betydelig aktivitetsøkning som skal bidra til netto økt inntekt. Helse Nord RHF følger utviklingen nøye. UNN har økt aktiviteten noe i 1. tertial i år sammenlignet med samme periode i Dette er i henhold til planlagt aktivitet, men UNN ligger fortsatt noe etter planlagt økning. Helse Finnmark øker aktivitet på alle områder unntatt heldøgnsbehandling i tråd med plan. De ligger imidlertid noe under planlagt DRG-produksjon, noe som tyder på at økningen i den kirurgiske virksomheten er på mindre kompliserte operasjoner.

15 Helse Nord - somatisk aktivitet per april Endring Totalt antall opphold somatikk ,0 % herav dagopphold poliklinikk ,0 % dagopphold innlagte ,0 % heldøgnsopphold innlagte ,6 % Endr sum dag/ poliklinikk 2,4 % Polikliniske konsultasjoner ,1 % 2 Sum opphold+konsultasjoner ,8 % Statsbudsjettet 2010 og Oppdragsdokument 2010 legger opp til en total vekst på 1,3 % hvorav 2,5 % økning skal være poliklinisk aktivitet og denne økningen skulle fortrinnsvis tas ut innen psykisk helsevern, TSB og kronikerbehandling. For 1.tertial ligger aktiviteten i foretaksgruppen over den planlagte aktivitetsvekst innen poliklinikkene og økningen er ikke i tråd med plantall for de prioriterte områdene. Psykisk helsevern Psykisk helsevern for barn og unge Barne- og ungdomspsykiatri 2010 plan 2010 endring avvik fra plan Antall polikliniske konsultasjoner ,6 % -9,3 % Antall utskrevne pasienter ,1 % -14,8 % Antall liggedøgn ,6 % -1,3 % Antall oppholdsdager ,2 % Antall tiltak (inkl ikke refusjon) ,6 % 17,4 % Tabell: Aktivitet barne- og ungdomspsykiatrien i Helse Nord sammenlignet med 2009 og plan Samlet sett for Helse Nord er aktivitet polikliniske konsultasjoner redusert i forhold til 2009 med 4,6 %. Antallet konsultasjoner er også under plantall Antall utskrivninger innenfor barne - og ungdomspsykiatrien også redusert fra 2009 og lavere forhold til plantall for Antall liggedøgn er redusert i forhold til plantall for 2010, men viser en økning i forhold til Antallet ikke refusjonsberettigede tiltak viser samlet sett en reduksjon på 4,6 % i forhold til 2009, men en økning i forhold til plantall for 2010 på 17,4 % En del aktivitet som anses som ønskelig (herunder, ambulering og indirekte konsultasjoner via telefon) inngår ikke i rapporteringen. Allikevel representerer nedgangen i aktivitet en bekymringsverdig trend. Det er også knyttet noe usikkerhet til datakvaliteten på registrering og rapportering fra registreringssystemet.

16 Psykisk helsevern for voksne Voksenpsykiatri 2010 plan 2010 endring avvik fra plan Antall polikliniske konsultasjoner ,1 % -13,9 % Antall utskrevne pasienter ,9 % 6,6 % Antall liggedøgn ,1 % -3,6 % Antall oppholdsdager ,0 % -39,9 % Tabell: Aktivitet voksenpsykiatri i Helse Nord sammenlignet med 2009 og plan Samlet sett viser antall utskrivninger innen psykisk helsevern for voksne en økning i forhold til plantall for 2010, mens antall liggedøgn går ned i forhold til samme periode i 2009 og er lavere enn plan. Polikliniske konsultasjoner har en nedgang i forhold til 2009 og lavere enn plan. Det er ønskelig at mye av veksten innenfor psykiatri kommer innenfor poliklinisk aktivitet. Det er derfor ikke i henhold til prioriteringer at denne aktiviteten går ned. Når det gjelder dagopphold ligger det godt under plantall for 2010, men ligger omtrent på samme aktivitetsnivå som Helse Nord RHF er bekymret for nedgangen i aktivitet både når det gjelder barn- og unge og tilbudet til voksne med psykiske lidelser. Noe av aktivitetsnedgangen skyldes i at stillinger står vakante som følge av ledighet og på grunn av innsparingskrav i Helseforetakene vil bli fulgt opp når det gjelder å iverksette tiltakene for å øke den polikliniske aktiviteten spesielt. Dette gjelder for hele psykisk helsevern. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere (TSB) Rusomsorg 2010 plan 2010 endring Antall utskrevne pasienter ,4 % Antall polikliniske konsultasjoner ,4 % Antall liggedøgn ,0 % Tabell: Aktivitet TSB i Helse Nord sammenlignet med 2009 og plan Samlet sett viser antall utskrivninger fra TSB en økning i 2010, sett både i forhold til plantall 2010 og i forhold til aktivitet Dette gir en større gjennomstrømning av pasienter og flere pasienter får døgnbehandling enn samme tidspunkt enn i Det samme gjelder for antallet liggedøgn og antallet polikliniske konsultasjoner. Helse Nord RHF er fornøyd med at omstillingsarbeidet som pågår innenfor TSB gir resultater, spesielt innenfor UNN. Mye tyder på at tyder på at gjestepasientkostnadene nå er under kontroll. Det ser også ut til at behandlerkapasiteten har økt, som igjen bidrar til økt aktivitet.

17 Kvalitet Kvalitetsforbedring Andel epikriser innen somatikk sendt innen 7 dager Måltall: 80 % 58 % av epikrisene innen somatikk i Helse Nord er sendt innen 7 dager i 1.tertial Dette er en nedgang på 1 % sammenlignet med samme periode Regionen er fortsatt langt fra måloppnåelse på dette området. Helgelandssykehuset HF skiller seg positivt ut, med en epikriseandel på 66 % innen 7 dager. I oppfølgingsmøte med foretaket ber vi likevel om beskrivelse av tiltak for ytterligere måloppnåelse (jf. måltall 80 %). Nordlandssykehuset HF har laget en egen plan for å nå måltallet på epikrisetid. Hver klinikk har utarbeidet forslag til tiltak, som spenner fra vurdering av merkantile ressurser til det å analysere arbeidsflyt for å avdekke flaskehalser. Styret for Nordlandssykehuset har vedtatt planen, og forventer måloppnåelse på denne indikatoren for alle berørte enheter/avdelinger innen utgangen av Planen gjelder også for epikrisetid psykiatri og TSB. I Helse Finnmark varierer epikrisetiden fra 73,5 % i Kirkenes til 49,6 % i Hammerfest. I Hammerfest er det videre stor intern variasjon mellom avdelingene (fra 29,5 % til 79,5 %). Helse Nord RHF følger opp Helse Finnmark på dette punktet, for beskrivelse av konkrete tiltak i aktuelle avdelinger ved Klinikk Hammerfest. For UNN har det i 1.tertial vært store etterslep på polikliniske notater, og restansenedbygging er derfor prioritert. Det er gjort tiltak i Felles kontorsenter, og det er lederfokus på indikatoren. Bedring forventes som følge av disse tiltakene. Andel epikriser somatikk sendt innen 7 dager 1. tertial tertial 10 Helse Finnmark 56 % 58 % UNN 62 % 57 % NLSH 55 % 57 % Helgeland 65 % 66 % Helse Nord 59 % 58 % Andel epikriser innen psykiatri og TSB sendt innen 7 dager Måltall: 80 % Utviklingen for regionen som helhet er positiv, med en økning på 5 % sammenlignet med 1.tertial Helse Finnmark nevnes spesielt, her er det en fremgang på 15 %, til 76 %. UNN har imidlertid en nedgang i andel epikriser psykisk helse på 13 %, sammenlignet med 1.tertial 2009 (fra 63 % til 50 %). For april måned er likevel 63 % av epikrisene sendt innen 7 dager. Punktet følges likevel opp i oppfølgingsmøte med UNN.

18 Også Nordlandssykehuset og Helgeland har utfordringer. Nordlandssykehuset følger dette opp som beskrevet i punkt om epikrisetid somatikk, mens Helgelandssykehuset HF er bedt om å redegjøre for konkrete tiltak i oppfølgingsmøte. Epikrisetid psykisk helse - andel sendt innen 7 dager 1. tertial tertial tertial 10 Helse Finnmark 32 % 49 % 76 % UNN 57 % 63 % 50 % NLSH 53 % 52 % 63 % Helgeland 30 % 46 % 56 % Helse Nord 47 % 55 % 60 % Korridorpasienter Måltall: 0 Vi har valgt å konsentrere oss om somatikk, siden samtlige foretak melder om 0 korridorpasienter innen psykisk helsevern for 1.tertial Første tabell nedenfor viser gjennomsnittlig antall korridorpasienter pr. dag innen somatikk, og her er utviklingen på rett vei, regionen sett under ett. Imidlertid har UNN en økning i gjennomsnittlig antall korridorpasienter fra 8,9 1.tertial 09 til 10,6 1.tertial UNN informerer om at det er gastrokirurgi og medisin som har størst overbelegg. UNN ser på muligheten for å utnytte ledig kapasitet i andre avdelinger som et tiltak. Nordlandssykehuset HF melder om at antall korridorpasienter i hovedsak er knyttet til perioder med høy andel av øyeblikkelig hjelp pasienter. For Helse Finnmark er både Klinikk Kirkenes og Psykisk helsevern og Rus i mål hva gjelder korridorpasienter (ingen), mens Klinikk Hammerfest har et snitt på 1,3 korridorpasienter pr. dag. Det er medisinske sengeposter ved klinikk Hammerfest som har den høyeste andelen korridorpasienter, noe som tyder på samme forklaringsvariabel som for Nordlandssykehuset HF. Korridorpasienter somatikk - snitt per dag 1. tertial tertial tertial 10 Helse Finnmark 0,2 1,6 1,3 UNN 12,4 8,9 10,6 NLSH 6,6 8,7 7,1 Helgeland 7,0 1,8 1,3 Helse Nord 26,1 21,0 20,3 Tabell: Korridorpasienter somatikk gjennomsnittlig antall pr. dag Andelen korridorpasienter innen somatikk for Helse Nord er på 2,2 %. Tall frem til 3.tertial er endelige (NPR), mens tall for 1.tertial 2010 er foreløpige. Det knytter seg noe usikkerhet til tallene nedenfor, da antall liggedøgn er betydelig lavere i NLSH og Helgeland 1.tertial 2010, sammenlignet med øvrige tertial.

19 Korridorpasienter somatikk - andel* 1. tertial tertial tertial tertial 10 Helse Finnmark 1,2 % 1,5 % 1,7 % 0,8 % UNN 1,7 % 1,8 % 2,2 % 2,4 % NLSH 2,7 % 1,6 % 1,3 % 2,9 % Helgeland 1,3 % 0,7 % 0,7 % 1,6 % Helse Nord 1,9 % 1,5 % 1,7 % 2,2 % Tabell: * Korridorpasienter/antall liggedøgn Andel strykninger av planlagte operasjoner Måltall: < 5 % Andel strykninger viser en tilfredsstillende utvikling, men totalen er påvirket av at UNN har endret nevneren i sin rapportering. UNN har en nedgang på andel strykninger på nær 6 %, sammenlignet med 1.tertial Dette skyldes tekniske endringer, og ikke reell bedring som følge av tiltak/regulering av praksis. UNN har tidligere rapportert på antall strykninger opp mot gjennomførte operasjoner, mens det for 1.tertial 2010 er rapportert på strykninger opp mot antall planlagte operasjoner. Tidligere er det også inkludert et betydelig antall undersøkelsesprosedyrer og anestesiprosedyrer i nevneren. Disse er også fjernet i beregningen, med den begrunnelse at de ikke er å anse som operative inngrep. Definisjon av aktuell indikator er: Andel pasienter (innlagte og dagkirurgi) som blir strøket fra det planlagte operasjonsprogrammet. Ut fra dette har ikke Helse Nord RHF kommentarer til UNN sin endring av praksis. Ny beregningsmodell viser at UNN ligger nær nasjonale måltall på denne indikatoren. UNN melder likevel om at strykningsprosenten sannsynligvis er noe høyere enn det som her fremkommer, på grunn av uklarheter i registreringen. UNN iverksetter tiltak for å sikre riktig registreringspraksis. Vi følger opp øvrige helseforetak i regionen på beregning av denne indikatoren i forkant av rapport for 2.tertial 2010, for å hindre at også disse rapporterer med utgangspunkt i feil nevner. Nordlandssykehuset HF har iverksatt et eget prosjekt som tar for seg samhandling rundt operasjonspasienten (AKUM 2009). Et av målene til prosjektet er å redusere antall strykninger på operasjonssentral og dagkirurgisk enhet. Prosjektet er i gang, og nedgangen i andel strykninger fra 3.tertial 2009 til 1.tertial 2010 er på 2,8 prosentpoeng. Andel strykninger fra planlagt operasjon 1. tertial tertial tertial 10 Helse Finnmark 14,0 % 16,4 % 11,2 % UNN 12,3 % 10,0 % 4,2 % NLSH 9,5 % 11,8 % 9,7 % Helgeland 10,2 % 12,0 % 9,0 % Helse Nord 11,3 % 11,1 % 7,2 % Tabell: Andel strykninger fraplanlagt operasjon

20 Prioritering Andel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp Mål: ikke satt Tabellen nedenfor viser antall og andel nyhenviste per HF og fagområde, etter tildeling av rett til nødvendig helsehjelp, for 1. tertial For Helse Nord er 47,9 % av nyhenviste pasienter tildelt rett til nødvendig helsehjelp. For 1.tertial 2009 var andelen 47,6 %. Helseforetakene har betydelig variasjon i andel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp. Andelen i Helse Finnmark er 35 %, Helgelandssykehuset har 55,4 %. Siden disse to foretakene antas å ha sammenlignbar pasientsammensetning kan tallene tyde på noe ulik praksis. Somatisk 310 Psykisk helsevern, barn og ungdom 320 Psykisk helsevern, voksne Rus Alle fagområder Andel rettighetspa sienter Helgelandssykehuset HF Uten rett Med rett Tot ,4 % Helse Finnmark HF Uten rett Med rett Tot ,0 % Nordlandssykehuset HF Uten rett Med rett Tot ,6 % Privat Nord HF Uten rett Med rett Tot ,7 % UNN Uten rett Med rett Tot ,5 % Helse Nord RHF Helse Nord RHF Tabell: Antall og andel nyhenviste per HF og fagområde Med Helse ,9 % Tilgjengelighet og brukermedvirkning Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter innen somatikk Mål: Reduseres For rettighetspasienter er det en gjennomsnittlig ventetid innen somatikk på 67 dager i 1.tertial Det vil si en nedgang på 4 dager, sammenlignet med 1.tertial Det er særlig Helgelandssykehuset HF og NLSH HF som har fått til en positiv utvikling i gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter. Ventetiden for rettighetspasienter har økt i Helse Finnmark (+ 4 dager) og ved UNN (+ 1 dag). UNN rapporterer om at en av årsakene til økningen i ventetid kan være at det avvikles flere langtidsventende fra ventelistene nå enn tidligere.

21 Helse Finnmark har redusert ventetid for pasienter uten rett med 7 dager. Dette kan se ut til å ha gått på bekostning av rettighetspasienter, jf. økning i ventetid for denne gruppen med 4 dager. Kombinert med en lav andel rettighetspasienter i Helse Finnmark kan det se ut som at foretaket ikke har lik praksis som øvrige HF når det gjelder prioriteringer av pasienter i henhold til prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne. Det kan også være tekniske eller registreringsmessige årsaker til dette misforholdet (se kommentarer til ventetid BUP nedenfor, vedrørende fordeling mellom rettighetspasienter og pasienter uten rett). Helse Nord RHF vil følge opp om utviklingen skyldes feil prioritering og/eller feil registreringspraksis.. For foretakene UNN, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset har ventetiden for pasienter uten rett gått opp, mens ventetiden for rettighetspasienter er gått ned eller holder seg stabil. Dette tyder på bedre prioriteringer fra ventelistene, forutsatt at det ikke knytter seg usikkerhet til fordelingen på pasienter med og uten rett. Somatikk Ventetid - antall dager (med og uten rett til helsehjelp) 1. tertial tertial 10 Helgelandssykehuset HF Uten rett Med rett Alle Helse Finnmark HF Uten rett Med rett Alle Nordlandssykehuset HF Uten rett Med rett Alle Privat Nord HF Uten rett 0 0 Med rett 0 0 Alle 0 0 UNN HF Uten rett Med rett Alle Helse Nord Uten rett Med rett Alle Tabell: Ventetid somatikk antall dager (med og uten rett til helsehjelp) Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter innen barne- og ungdomspsykiatrien Mål: reduseres Helse Finnmark har redusert gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter innen BUP med hele 35 dager, sammenlignet med 1.tertial UNN har en økning i gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter (med og uten rett) på 33 dager, sammenlignet med 1.tertial Ventetid for rettighetspasienter har økt fra 78 dager til 120 dager, mens pasienter uten rett har fått redusert sin ventetid fra 92 til 69 dager. NPR er imidlertid usikre på tallene for BUP-ene ved UNN, og er i dialog med dem om hvorvidt

22 tallene skal publiseres. På spørsmål fra NPR har UNN redegjort for at nøkkeltallene (nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid) er korrekte, mens fordelingen mellom pasienter med rett og uten rett er feil. Denne fordelingen vil derfor ikke bli publisert av NPR. Slik vi oppfatter UNN er altså totalen korrekt, det vil si en økning i ventetid fra 76 til 109 dager. I oppfølgingsmøte har UNN informert om at de vil komme nærmere tilbake med en analyse på hvordan de skal redusere ventelistetiden. Nordlandssykehuset HF har en økning i gjennomsnittlig ventetid på til sammen 11 dager. Ventetiden har økt mest for rettighetspasienter (+ 19 dager). Helgelandssykehuset HF har hatt en stor nedgang i ventetid for pasienter uten rett, fra 153 dager 1.tertial 2009, til 85 dager 1.tertial For samme periode har ventetiden for rettighetspasienter økt med 21 dager. Økningen totalt er på 8 dager, og forklares dels med vakanser i behandlerstillinger. For Helse Nord totalt sett, har gjennomsnittlig ventetid for pasienter uten rett BUP gått ned med 10 dager, mens gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter har økt med 20 dager, sammenlignet med 1.tertial Ut fra tallene ser det ut til at nedgangen i ventetid for pasienter uten rett går på bekostning av ventetiden for rettighetspasienter. Foretakene mener at dette ikke kan være riktig, jf. redegjørelse for UNN ovenfor, og Helse Nord RHF ønsker derfor å ta opp dette punktet i oppfølgingsmøtet med HOD. Vi kan heller ikke utelukke at en del av foredelingen skyldes at tilbudet ikke samsvarer med etterspørselen for rettighetspasienter, det vil si en mulig feildimensjonering av tilbudet. BUP Ventetid - antall dager (med og uten rett til helsehjelp) 1. tertial tertial 10 Helgelandssykehuset HF Uten rett Med rett Alle Helse Finnmark HF Uten rett Med rett Alle Nordlandssykehuset HF Uten rett Med rett Alle Privat Nord HF Uten rett 0 0 Med rett 0 0 Alle 0 0 UNN HF Uten rett Med rett Alle Helse Nord Uten rett Med rett Alle Tabell: Ventetid BUP - antall dager (med og uten rett til helsehjelp)