Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860

Transkript

1 Rapport Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860 Rapport nummer For MOL Norge AS Akvaplan-niva AS Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860 Akvaplan-niva Rapport

2 Rapporttittel: Forfatter(e): Cathrine Stephansen Geir Morten Skeie Tom Sørnes Akvaplan-niva rapport nr.: Dato: FINAL Antall sider: 78 Distribusjon: Klient: MOL Norge AS Klients referanse: Hermund Aasberg Oppsummering: Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva for analyseperioden september-februar for MOL Norge AS. Influensområdet ved større og mer langvarige hendelse omfatter kysten av sør-norge, Danmark og vest-sverige. Strandingssannsynligheten er 46 %. Høyeste miljørisiko er 8,5 % av akseptkriteriet for alkekonge i åpent hav. Beredskapsbehovene er 6 NOFO-systemer i åpent hav. Dimensjonerende oljemengder som tilflyter kyst- og strandsone er innenfor kapasiteten til NOFOs avtaleverk. MOL Norge har gjennomført endring av brønndesign som risiko- og konsekvensreduserende tiltak. Prosjektleder: Kvalitetskontroll: Cathrine Stephansen Tom Sørnes 2018 Akvaplan-niva AS. This report may only be copied as a whole. Copying and use of results by Client is permitted according to Contract between the Client and Akvaplan-niva AS. For others than Client, copying of part of this report (sections of text, illustrations, tables, conclusions, etc.) and/or reproduction in other ways, is only permitted with written consent from Akvaplan-niva AS and the client and may only be used in the context for which permission was given. Please consider the environment before you print. Akvaplan-niva Rapport

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO MVA Framsenteret, 9296 Tromsø Norge Akvaplan-niva er et forskningsbasert selskap som leverer kunnskap og råd om miljø og havbruk. Selskapet vil kombinere forskning, beslutningsstøtte og teknisk innovasjon til praktiske og kostnadseffektive løsninger for bedrifter, myndigheter og andre kunder verden over. Vår produktportefølje inkluderer miljøovervåkning, konsekvensutredninger, risiko- og beredskapsvurderinger, beslutnings-støtte for petroleumsvirksomhet, arktisk miljøforskning, akvakulturdesign og -ledelse, forskning på nye oppdrettsarter og en rekke akkrediterte miljørelaterte, tekniske og analytiske tjenester. Sensitive Environments Decision Support Group Idrettsveien 6, 1400 Ski Norge Tlf: / Sensitive Environments Decision Support Group (SensE) er en egen gruppe i Akvaplan-niva AS. SensE leverer en rekke tjenester innenfor miljørisiko og oljevernberedskap for petroleumsoperasjoner og aktiviteter i sensitive marine områder. SensE fokuserer på kvalitet og kompetanse i gjennomføringen av analyser/arbeider og samarbeider tett med oppdragsgiver i prosessen, for å sikre god involvering og utarbeidelse av analyser med høy kvalitet. Verktøyet er en presentasjonsportal for visning av fullstendige resultater fra miljørisikoanalyser som er gjennomført av Akvaplan-niva AS ved SensE. Tjenesten er åpen for alle i høringsperioden for analysen og tilgjengelig kontinuerlig for oppdragsgiver. Akvaplan-niva Rapport

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Summary Forkortelser og definisjoner Innledning HMS-regelverk Gjennomføring av analyser Underlag for analysene Presentasjon av resultater MOL Norge sine akseptkriterier for miljørisiko Ytelseskrav til beredskapen Aktiviteten, reservoarforhold og hendelser Aktivitetsbeskrivelse Oljens egenskaper Definerte fare- og ulykkeshendelser Brønnspesifikk utblåsningsfrekvens Analyserte utstrømningsrater og -varigheter Endringer i brønndesign som risiko-reduserende tiltak Gjennomføring av analysene av miljørisiko og beredskapsbehov Betydning for foreliggende analyse og rapport Resultater fra oljedriftsanalysene Innledning Sjøoverflate Vannsøyle Strand Strandingsverdier for prioriterte områder Resultater fra analysen av miljørisiko Endringer i miljørisiko som følge av endret brønndesign Skadebasert miljørisikoanalyse sjøfugl (Norge) Miljørisiko høyest utslag i ulike sesonger September-februar (analyseperiode) Desember-mai (vinter og vår) Mars-August (vår og sommer) Juni-november (sommer og høst) Månedsvis variasjon i miljørisiko arter med høyest utslag i miljørisiko Skadebasert miljørisikoanalyse - marine pattedyr Akvaplan-niva Rapport

5 8.4 Overlappsanalyser marine pattedyr Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk Nordsjøtorsk Overlappsvurdering av miljørisiko for tobis fra akutt oljeutslipp Skadebasert miljørisikoanalyse strandressurser Beredskapsanalyse Innledning Tilgjengelige beredskapsressurser Stående beredskap Landbaserte baser Beredskapsnivå Beredskapsmessige utfordringer ved aktiviteten Brønnspesifikke utstrømningsrater som grunnlag for dimensjonering Behov for og virkning av havgående beredskap Effektivitet og kapasitet Emulsjonsmengder ved ulike værforhold Virkning ved ulike værforhold Beredskapsbehov i åpent hav gjennom året Løsninger for å møte ytelseskravene Tiltaksalternativer Oppsummering og anbefalt beredskapsløsning Forslag til beredskapsstrategier i ulike miljøsoner Åpent hav Kystnært Fokusområder for hav og kyst Strand og utvalgte områder Referanser Vedlegg 1. Metoder og analysekonsept Oljedriftsanalyser Grunnlagsdata for vind, strøm og is Influensområder Skadebasert analyse av miljørisiko Sjøfugl og marine pattedyr Kysthabitater Fisk Beredskapsanalyse Beregning av systembehov Akvaplan-niva Rapport

6 12 Vedlegg 1 Sesongvariasjon av influensområder Vedlegg 2 Miljøbeskrivelse for Nordsjøen Strømforhold og frontsystemer Klimatiske forhold Lys Vind Bølger Lufttemperatur Vanntemperatur Sjøfugl Pelagiske dykkere Pelagisk overflatebeitende Kystbundne dykkere Kystbundne overflatebeitende Marint tilknyttede vadere Marine pattedyr Kystsel Oter Hval Fisk Sårbare kysthabitater Sensitivitetsindeks Kysttyper - Nordsjøen Koraller og annen sensitiv bunnfauna Miljøprioriterte lokaliteter Akvaplan-niva Rapport

7 1 Sammendrag MOL Norge planlegger å bore letebrønn 2/6-6 S (Oppdal/Driva) i produksjonslisens (PL) 860 i Nordsjøen i 2018 med planlagt borestart i månedsskiftet august/september. Akvaplan-niva har gjennomført en full, skadebasert miljørisikoanalyse som dekker boreoperasjonen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten Sannsynligheten for en ukontrollert utstrømning fra reservoaret under boringen av letebrønn 2/6-6 S er beregnet med bakgrunn i historiske data fra SINTEFs Offshore Blowout Database, publisert i Lloyd s årlige analyse. Sannsynligheten er estimert til 1.26 x Dette tilsvarer en utblåsning for hver 7936 letebrønner, eller en sannsynlighet for utblåsning på 0,013 %. Brønnen forventes boret med en jack-up borerigg og det er 100 % sannsynlighet for at en utblåsning vil skje til overflaten. Hvilket område vil bli berørt av en oljeutblåsning fra letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva? Letebrønn 2/6-6 S Oppdal Driva ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, i produksjonslisens 860, 45 km øst for Valhall og Ekofisk-feltene. Nærmeste punkt på fastlandet er Lista ved Farsund i Vest-Agder, 240 km fra lokasjonen.det er ca 20 km til dansk farvann, og 260 km til kysten av Danmark. Metode: Det er utført et statistisk representativt antall oljedriftsberegninger for utslippsrater fra 2698 opp til m 3 /døgn og utblåsningsvarigheter fra 2 døgn helt opp til 54 døgn. NB! Etter gjennomføring av oljedriftsanalysene og miljørisikoanalysen er det gjennomført endring av brønndesign som medfører at høyeste rate er redusert til m 3 /d. Oljedriftsmodellen OSCAR er benyttet med 3D strømdata (4 km oppløsning) og 10x10 km vinddata fra perioden MOL Norge vurderer at oljetypen Ekofisk Blend best representerer den forventede hydrokarbonsammensetningen i reservoaret. Ekofisk Blend råolje har moderat grad av fordamping og lav nedblanding, unntatt ved høye vindstyrker. Oljen danner emulsjoner med et maksimalt vanninnhold på 70 %. Denne emulsjonen har relativt lang nedbrytningstid ved lave vindhastigheter. Ved vinterforhold og en vindhastighet på 5 m/s forventer man at inntil 62 % av oljemengden som ble sluppet ut fortsatt befinner seg som emulsjon på overflaten etter 5 døgn. Denne har 70 % vanninnhold. En utblåsning, med de strømningsratene som er lagt til grunn for dette studiet, har % strandingssannsynlighet avhengig av sesong. Man kan forvente at et større utslipp sprer seg i store deler av Nordsjøen og Skagerrak fra kysten av Sverige og Danmark, til Stad, de aller største og mest langvarige hendelsene til kysten av Trøndelag. Det er noe variasjon i spredning fra sesong til sesong. Figur 1 viser forventet oljemengde (i tonn) i hver 10x10 km modellrute. Den forventede mengden uttrykker kombinasjonen av gjennomsnittlig oljemengde når området blir berørt multiplisert med sannsynligheten for å bli berørt ( i figuren inngår den opprinnelig høyeste raten på m 3 /døgn før brønndesignet ble endret). Akvaplan-niva Rapport

8 Figur 1. Forventede oljemengder på overflaten, samlet for alle rater og varigheter av overflateutslipp, hensyntatt sannsynlighet for utslippsdyp, rate og varighet. Det er i områdene med størst forventede oljemengder at man vil kunne forvente de største konsekvensene for sjøfugl og marine pattedyr gitt at disse er tilstede. Hvilke miljøkonsekvenser kan en utblåsning gi? Metode: Denne studien analyserer miljørisiko ved bruk av ulike datasett som beskriver fordelingen av miljøressurser kystnært og i åpent hav. Primærkilden til data for sjøfugl er SEAPOP-programmet (helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norsk sjøfugl). Det er benyttet data med månedlig fordeling av sjøfugl kystnært og i åpent hav for en lang rekke arter. Konsekvensene av et større utilsiktet utslipp i forbindelse med boringen av Opppdal/Driva vil være forskjellige for de ulike sjøfuglartene avhengig av når på året utslippet finner sted. Utslagene i miljøkonsekvens vurderes som lave for alle analyserte arter av marine pattedyr og strand. Det er generelt beregnet lave konsentrasjoner av hydrokarboner i vannsøylen. Kun et begrenset område nær brønnlokasjonen har konsentrasjoner > 50 ppb, som er en konservativ grenseverdi for beregning av Akvaplan-niva Rapport

9 skade på egg og larver. Potensialet for skader på bestandsnivå for fisk vurderes derfor som meget begrenset. Miljørisikonivå Sannsynligheten for en ukontrollert utstrømning fra reservoaret under boringen av letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva er beregnet med bakgrunn i historiske data fra SINTEFs Offshore Blowout Database, publisert i Lloyd s årlige analyse. Sannsynligheten er estimert til 1.26 x Dette tilsvarer en utblåsning for hver 7936 letebrønner, eller en sannsynlighet for utblåsning på 0,013 %. MOL Norge sine akseptkriterier for miljøskade ved leteboring er: 1 mindre miljøskade for hver 1000 leteboring 1 moderat miljøskade for hver 4000 leteboring 1 betydelig miljøskade for hver leteboring 1 alvorlig miljøskade for hver leteboring. Analysesesongen for planlagt boring er september tom. februar. I tillegg er det analysert tre perioder som representerer hhv. 3, 6 og 9 måneder forskyvning. I deler av året er det boretidsbegrensning pga. tobisfiske, og planlagt boretidspunkt tar hensyn til dette. Maksimale utslag i miljørisiko i de fire sesongene, for hver skadekategori, er gitt i Tabell 1. Verdiene i tabellen representerer utslaget som en andel av MOL Norge sine akseptkriterier for aktiviteten i hver skadekategori. Tallene som er gitt i parentes for hver av skadekategoriene representerer forventet restitusjonstid, dvs. tiden det tar før den berørte bestanden av en gitt naturressurs er ført tilbake til 99 % av nivået før hendelsen inntraff. I åpent hav er utslagene størst for alkekonge i alle sesonger, med høyest utslag i høst/vinterperioden. Det er relativt små forskjeller mellom periodene. Maksimale utslag er mindre enn 10 % av MOL Norge sine akseptkriterier. Kystnært er miljørisikoen svært lav. Betydelig miljøskade (3-10 år) (%) 1,79 8,55 4,76 5,18 Tabell 1. Maksimalt utslag i skadekategoriene i hver av de fire sesongene. Mindre Moderat Sesong VØK miljøskade miljøskade (<1 år) (%) (1-3 år) (%) Septemberfebruar Alkekonge,Nordsjøen Desember-mai Alkekonge,Nordsjøen 1,42 6,71 3,52 3,86 Mars-august Alkekonge,Nordsjøen 0,52 2,87 3,18 4,70 Juninovember 0,88 4,66 4,37 5,97 Alkekonge,Nordsjøen Alvorlig miljøskade (>10 år) (%) Figur 2 viser det maksimale utslaget i miljørisiko per måned, uavhengig av skadekategori, som en andel av MOL Norge sine akseptkriterier. Symbolfargen viser i hvilken skadekategori det maksimale utslaget er beregnet, mens informasjon om hvilken art/bestand som gav utslaget fremkommer av den horisontale aksen. Grunnlaget er identisk for verdiene som fremkommer i Figur 2 og Tabell 1, men der tabellen har sesongoppløsning har figuren månedsoppløsning. Akvaplan-niva Rapport

10 Figur 2. Maksimalt utslag i miljørisiko per måned, uavhengig av skadekategori, vist som andel av MOL Norge sine akseptkriterier. Akvaplan-niva Rapport

11 2 Summary An Environmental Risk and Oil Spill Contingency Analysis (ERACA) has been carried out for the exploration well 2/6-6-S (Oppdal/Driva) in PL 860 in the North Sea. Planned spud for the well is approximately September 1 st., and the geographical location 56 30' 40.73" N og 3 54' 49.22" E. The nearest distance to shore is 240 km (Lista, Vest-Agder). Distance to Denmark is 260 km. The ERACA was carried out using Norwegian industry standard methodology and oil drift input data from the OSCAR model (MEMW 7.0.1). The oil drift simulations were carried out using Ekofisk Blend as a reference oil and cover the whole year. The primary analysis period for the ERACA is from September through February, taking into consideration the restrictions during summer sandeel fishing activity. In addition, to ensure that the assessment is valid also for any changes in spud date, relevant results are included also for periods representing 3-month-changes in spud dates. The oil drift simulations were carried out using a full rates-duration matrix, with grouped rates for surface blowouts, in total 15 combinations (ie. 5 rates and 3 durations). The contracted rig is a Jack-up, and only surface blowouts can occur. The weighted rate is 4768 Sm 3 /day. In total, oil drift simulations were carried out. When the frequencies of the scenarios are included, the probability of shoreline oiling (in September through February) is 46 %. The 95-percentile of beached oil calculated is 1155 tonnes emulsion and the 95-percentile shortest drift time to shore is 12,9 days. Ekofisk Blend forms emulsions with a maximum water content of ~70 %, both for winter and summer conditions. The emulsion has a relatively long degradation time at low wind speeds, and needs stronger winds for natural dispersion. At winter temperatures and 10 m/s wind, 13 % of the oil is left after 5 days. The oil/emulsion is characterized as low or reduced dispersibility under most conditions. As THC-concentrations were generally well below the threshold limit for toxicity (50 ppb), the environmental risk to fish is considered very limited. All seabird species for which there are data sets in the SEAPOP programme have been analysed in a damage based MIRA method ERA (OLF, 2007). The environmental risk to seabirds in open waters was moderate. In the planned drilling period, Little auk (Alle alle) gave the highest environmental risk at 8,5 % of the acceptance criterion in the damage category Moderate. The environmental risk to seabirds in coastal areas was very low, the highest risk being less than 0.4 % of MOL Norge acceptance criterion in all damage categories for all species. The MIRA damage based ERA also included grey seal (Halichoerus grypus) and harbour seal (Phoca vitulina), for which there are suitable data sets available. The calculated risk to seal species for this activity was just above 1.5 % of the acceptance criterion in damage category Moderate for grey seals. For other marine mammals, where data suitable for quantitative environmental risk assessments are not available, a GIS overlap analysis was carried out for the common porpoise (Phocoena phocoena). Porpoises may encounter oil in the waters around Denmark and Great Britain. For Oppdal/Driva, based on the reference oil, the primary oil spill combat strategy will be mechanical recovery. This assessment concludes that a capacity corresponding to 6 NOFO systems is required in barriers 1 and 2. Given the effect of offshore oil spill compat, the calculated beached amounts of oil to be handled by the coastal systems are within the capacities of the NOFO agreements. Further requirements, also including detection and monitoring, as well as contingency preparation issues, are described in the ERACA. Akvaplan-niva Rapport

12 3 Forkortelser og definisjoner ALARP As Low As Reasonably Practicable BOP Blowout Preventer DNV Det Norske Veritas (nå: DNV GL) Eksempelområde Områder i ytre kystsone som har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen GIS Geografisk Informasjonssystem GOR Gas Oil Ratio Grid Rutenett som brukes i GIS HI Havforskningsinstituttet ( Influensområde Område med mer enn 5 % sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km rute MEMW Marine Environmental Modelling Workbench (SINTEF-modell) MIRA Miljørettet risikoanalyse MOB Modell for prioritering av områder for beskyttelse mot oljeforurensning NINA Norsk Institutt for Naturforskning ( OLF Oljeindustriens Landsforening, nå Norsk Olje og Gass ( OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF-modell for oljedriftssimuleringer) PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner PL SEAPOP SINTEF SVIM-arkivet THC ULB VØK Produksjonslisens NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl ( Hindcast-arkiv fra numeriske havmodeller, som bla. inneholder strømdata med 4 km oppløsning Total Hydrocarbon Content Utredning av Lofoten - Barentshavsområdet Verdsatt økosystemkomponent Akvaplan-niva Rapport

13 4 Innledning 4.1 HMS-regelverk HMS-regelverket for norsk sokkel, landanlegg og Svalbard skal bidra til at petroleumssektoren i Norge blir verdensledende på HMS-området. I underliggende forskrifter beskrives kravene til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser for akutt oljeforurensning. Spesielt relevante deler for analyser er: Forurensningslovens 40, om beredskap og 41 om beredskapsplaner Styringsforskriftens 16, som bl.a. beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser Styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser Rammeforskriftens 11 om prinsipper for risikoreduksjon, 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap. 4.2 Gjennomføring av analyser Foreliggende analyse er gjennomført i henhold til gjeldende veiledninger og med anerkjente modeller og metoder, som angitt i Tabell 2. Tabell 2. Metoder og verktøy benyttet i analysen. Element i analysen Oljedriftsberegninger Metode/verktøy benyttet OSCAR v , driverdata og oppsett i henhold til beste praksis (Norsk olje og gass, 2016) Miljørettet risikoanalyse - skadebasert Veileder for miljørettet risikoanalyse (Norsk olje og gass, 2007) Miljørettet-risikoanalyse - fiskeressurser Metodikk for miljørisiko på fisk ved akutte oljeutslipp (DNV, 2007) Miljørisikoberegninger SensERA beregningsprogram, målt mot operatørens akseptkriterier Miljørettet beredskapsanalyse Veileder for miljørettet beredskapsanalyse (Norsk olje og gass, 2013) Beredskapsberegninger Statoil sin metode (jf. Vedlegg 3 til veilederen), målt mot operatørens ytelseskrav 4.3 Underlag for analysene Analysene er gjennomført med best tilgjengelige datasett egnet for kvantitative miljørisikoanalyser etter MIRA-metoden som angitt i Tabell 3. Gitt brønnens beliggenhet har Akvaplan-niva også benyttet kartdata over RAMSAR-områder i andre berørte land (Danmark og Sverige). Akvaplan-niva Rapport

14 Tabell 3. Datasett lagt til grunn for analysen. Datatype Kilde Lokasjon og vanndyp Informasjon fra MOL Norge Oljens egenskaper Forvitringsstudiet for Ekofisk Blend (SINTEF, 2002) Frekvens Blowout and Well Release Frequencies (Lloyd s Register, 2017) Strømningsberegninger Blowout & kill studie (Add Energy 2018) Strømdata (oljedrift) SVIM Vinddata (oljedrift) NORA10, Sjøfugl åpent hav modellert fordeling NINA, 2013 Sjøfugl åpent hav - loggerdata SEATRACK, 2015, Sjøfugl kystnært Nasjonal bestandsfordeling iht. konsensus i Norsk olje og gass sitt prosjekt (NINA, 2017) Kystsel Havforskningsinstituttet, 2009 Øvrige marine pattedyr Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder (Akvaplanniva, 2013) Strand Norsk olje og gass, 2010 Gyteområder for fisk Havforskningsinstituttet, Presentasjon av resultater Analysene er gjennomført etter metoder og veiledninger som beskrevet tidligere og gir et omfattende sett av resultater, blant annet for ulike ressurser, utslippsrater, tid på året og geografiske områder. I foreliggende rapport fokuseres det på hovedresultatene av analysene, dvs. resultater som har betydning for operatørs og myndigheters vurdering av den planlagte aktiviteten. Utfyllende informasjon om området og miljøressurser er gitt i vedlegg, mens høyoppløselig informasjon er lagret i Akvaplan-niva sine systemer og kan hentes ut ved behov. I den grafiske presentasjonen av miljørisiko er øvre del av skalaen tilpasset de høyeste verdiene som er identifisert i analysen, og den samme skalaen benyttes da gjennomgående for samtlige ressurser og perioder, for å sikre sammenlignbarhet. Samtlige ressurser inngår i analysene, men ressurser som gir utslag mindre enn 1 % av akseptkriteriet vises ikke grafisk. For å ivareta at samtidig forekomst av mange ressurstyper har betydning for planlegging av beredskapen mot akutt forurensing vises et fokusområde for beredskap som tar hensyn til samlet bestandstap over alle arter og ressurser som inngår i analysen. 4.5 MOL Norge sine akseptkriterier for miljørisiko For denne aktiviteten har MOL Norge valgt å benytte sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 4). Akseptkriteriene uttrykker MOL Norge sin holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet. Dersom miljørisikoen viser seg å overstige akseptkriteriet, regner MOL Norge den som miljømessig uakseptabel, og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet, skal miljørisikoen reduseres etter ALARP-prinsippet, med fokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. Akvaplan-niva Rapport

15 Tabell 4. MOL Norge AS sine akseptkriterier for aktiviteten. Konsekvenskategori Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. 1,00 x ,50 x ,00 x ,50 x 10-5 operasjon) 4.6 Ytelseskrav til beredskapen Det er etablert ytelseskrav for oljevernberedskap for letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860 som angitt i Tabell 5. Disse danner grunnlag for gjennomføring av beredskapsanalysen. Tabell 5. MOL Norge AS sine ytelseskrav til oljevernberedskap for letebrønn 2/6-6. Element Effektkrav Kommentar Dimensjonerende hendelse Tap av brønnkontroll Utblåsning med olje Dimensjonerende rate Vektet rate (letebrønn). Data fra brønnspesifikk Blowout and Kill-analyse Deteksjon av forurensning Innen 3 timer Barriere 0 (installasjon) Aksjonsplan til myndigheter 2 timer etter deteksjon Sendes til Kystverket Kartlegging blant annet med hensyn til utbredelse, drivretning og utslippsmengde skal Kartlegging settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget. Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges. Tilstrekkelig kapasitet i alle barrierer. Omfang av respons For åpent hav brukes emulsjonsmengden som følger av vektet rate (leteboring) Responstid for første system Responstid for full barriere Kapasitet barriere 1 og 2 Responstid for fjord- og kystnær beredskap Kapasitet for fjord- og kystnær beredskap Strandrensing Kapasitet for strandrensing Miljøundersøkelser Operasjonsavhengig. Best oppnåelig responstid. Operasjonsspesifikk. 95-percentil av korteste drivtid til land. Håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren 95-percentil av korteste drivtid til land, ihht operasjonsspesifikke oljedriftssimuleringer Operasjonsspesifikk. Håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Personell og utstyr skal være tilgjengelig innen 95-percentil av korteste drivtid Operasjonsspesifikk. Skal håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget Avhengig av oljeegenskaper og miljørisiko, samt kost/nytte-vurdering Full Barriere 1 Aktivitetsforskriften 73 Barriere 3 og 4 Aktivitetsforskriften 73 Gjelder prioriterte områder. Aktivitetsforskriften 73 Miljøundersøkelser skal iverksettes for å identifisere og beskrive skade på sårbare miljøverdier på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. Akvaplan-niva Rapport

16 5 Aktiviteten, reservoarforhold og hendelser 5.1 Aktivitetsbeskrivelse MON planlegger å bore letebrønn 2/6-6 S (Oppdal/Driva) i produksjonslisens (PL) 860 i Nordsjøen i 2018, med oppstart i månedsskiftet august/september. Formålet med letebrønnen er å skaffe informasjon om hydrokarbonpotensialet i reservoarene Oppdal i Våleformasjonen og Driva i Aukformasjonen. Forholdene i reservoaret er beskrevet i utblåsningsstudien for brønnen (Add Energy, 2018). Lisens 860 ligger i sørlige del av i Nordsjøen. Brønnen har posisjonen 56 30' 40.73" N og 3 54' 49.22" Ø. Den ligger om lag 240 km sørvest for Lista ved Farsund, som er det nærmeste punktet på fastlandet. Avstand til kysten av Danmark er om lag 260 km. Vanndypet på lokasjon er ca. 69 meter. Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Nordsjøen, Skagerrak og søndre deler av Norskehavet. Brønnen ligger i et område med strøm- og vindforhold som også fører oljen østover mot kysten av Danmark og Sverige, og kan dekke deler av britiske farvann. Boreaktiviteten er beregnet å vare i 66 døgn ved tørr brønn, ved funn ca. 71 døgn. Ved oppstart av analysene av miljørisisko, som gjøres tidlig i brønnplanleggingen, ble det også tatt høyde for eventuell brønntest, men dette er forlatt i brønnplanleggingen i mellomtiden etter at miljørisikoberegningene er gjennomført. For å ta høyde for langvarige hendelser (maksimalt 54 døgn ved behov for boring av avlastningsbrønn) og følgetid av oljen, er det valgt å analysere fra september til og med februar. Figur 3. Posisjonen til MOL Norge sin letebrønn Oppdal/Driva i PL 860, samt produksjonslisenser, brønner, felt og funn. Akvaplan-niva Rapport

17 5.2 Oljens egenskaper Basert på en vurdering av forventede egenskaper ved reservoaret, samt kunnskap fra nærliggende boringer, har operatøren valgt Ekofisk Blend som referanseolje for denne miljørisiko- og beredskapsanalysen. For Ekofisk Blend råolje er det gjennomført et fullt forvitringsstudie (SINTEF, 2002). Resultatene fra forvitringsstudien er av NOFO tilrettelagt for oppslag på NOFOs nettsider. Ekofisk Blend råolje har en tetthet på 851 kg/m 3 et relativt lavt asfalteninnhold på 0,07 vektprosent og et voksinnhold på 4,93 vektprosent. Disse komponent-gruppene bidrar til å stabilisere emulsjonen som kan ha et maksimalt vannopptak på 70 %. Vannopptaket er raskere ved høye vindstyrker. Emulsjonens viskositet overstiger 1000 cp raskt både sommer og vinter, også ved lave vindstyrker, men er ikke så høy at høyviskositetsopptaker er nødvendig. Ekofisk Blend råolje har moderat grad av fordampning og lav grad av nedblanding unntatt ved høye vindstyrker. Fordampningen er høyere ved sommertemperaturer, mens nedblandingen da er lavere. Ved de vindforholdene som er forventet på lokasjon i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 47 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 13 % etter 5 døgn. Oljedriftsberegningene er gjennomført med forventede vanntemperaturer i hver enkelt måned og gir derved et mer presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 2002). For nøkkelegenskaper knyttet til oljevernberedskap vises til NOFOs planverk ( 5.3 Definerte fare- og ulykkeshendelser En ukontrollert utstrømning fra brønnen under boringen ble identifisert som den dimensjonerende DFUen for denne miljørettede risikoanalysen. Add Energy (2018) har lagt følgende scenarier til grunn for utblåsningsberegningene: Hele reservoaret er eksponert. Mulige strømningsveier for fluidet er gjennom åpent hull, annulus eller borestreng. Deler av reservoaret er eksponert. Mulige strømningsveier for fluidet er gjennom åpent hull, annulus eller borestreng. Andre uhellsutslipp er vurdert å være av mindre volumer og konsekvens, og er derfor ikke ansett som dimensjonerende. 5.4 Brønnspesifikk utblåsningsfrekvens Lloyd's Register utgir årlig en rapport som angir frekvensen for både utblåsninger og brønnlekkasjer ved aktiviteter gjennomført etter Nordsjøstandard (aktiviteter på norsk sokkel) basert på SINTEFs Offshore Blowout database (Lloyd's, 2017). Denne rapporten inneholder informasjon om frekvenser, fordeling av sannsynligheter for ulike utslippstyper, samt sannsynligheter for ulike varigheter. Følgende utblåsningsfrekvens er representativ for letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva og lagt til grunn for miljørisikoberegningene: P (blowout, wildcat exploration, oil well) = Brønnen er planlagt boret med en jack-up borerigg, sannsynligheten er dermed 100 % for at et potensielt utilsiktet utslipp vil skje til overflaten. Risiko som beregnes for overflateutslipp er høyere enn for sjøbunnsutslipp. Dersom annen rigg benyttes vil et sjøbunnsutslipp kunne skje, og miljørisiko vil være lavere. Akvaplan-niva Rapport

18 5.5 Analyserte utstrømningsrater og -varigheter Add Energy (2017) har gjennomført simuleringer av potensielle utstrømningsrater fra Oppdal-Driva (Tabell 6). Beregnede rater fra utblåsningsstudien er gruppert i ratene som er benyttet i oljedriftssimuleringer, og er beskrevet i Tabell 7. NB! Den angitte rate-varighetsmatrisen i Tabell 6 er den som er grunnlag for oljedriftssimuleringer, miljørisikoanalyse, beregning av vektet rate for beredskapsanalyse og beregning av 100- prosentilverdier. Etter arbeid med risikoreduksjon er ny høyeste rate Sm 3 /døgn. (Se kapittel 6). Vektet rate for overflateutslipp er 4768 m 3 /d. Vektet varighet er 13 dager ved overflateutblåsning. Nødvendig tid for boring av en avlastningsbrønn er estimert til 54 døgn. Tabell 6. Full rate- og varighetsmatrise for Oppdal-Driva (Add Energy, 2018) ved oppstart av oljedriftsberegninger og miljørisikoanalyse, før endring av brønndesign som eliminerer muligheten for samtidig eksponering av begge reservoarer. Tabell 7 Rate- og varighetsmatrise for Oppdal-Driva med rategrupper for oljedriftssimuleringer basert på Add Energy, 2018), før endring av brønndesign.. Sannsynlighet for overflate- og sjøbunnsutslipp 1 Rate (Sm 3 /d) Sannsynlighet for raten Sannsynlighet for varigheten 2 døgn 15 døgn 54 døgn ,36 0,68 0,19 0, ,22 0,61 0,22 0, ,37 0,66 0,20 0, ,035 0,40 0,30 0, ,015 0,40 0,30 0,30 Oljedriftsberegninger med henholdsvis 2, 15 og 54 døgns utslippsvarighet ble gjennomført for hver enkelt rategruppe. Rategruppene for Oppdal/Driva med tilhørende frekvenser gitt at en utblåsningshendelse inntreffer, er vist i Figur 4. Akvaplan-niva Rapport

19 Figur 4. Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for et overflateutslipp. Varighet er fargekodet, ved mørkere farge desto lengre varighet. Akvaplan-niva Rapport

20 6 Endringer i brønndesign som risikoreduserende tiltak 6.1 Gjennomføring av analysene av miljørisiko og beredskapsbehov Oljedriftssimuleringer og etterfølgende miljørisiko- og beredskapsanalyser er gjennomført på et tidlig tidspunkt i brønnplanleggingen, og danner grunnlaget for utslippssøknad og samtykkesøknad. Analysene er gjennomført med grunnlag i rate- varighetsmatrisen som er angitt i Tabell 6, fra utblåsningsstudien gjennomført av Add Energy (2018). I denne inngår en høyeste rate på Sm 3 / døgn, som representerer forventet rate dersom det strømmer fra både Oppdal og Driva samtidig gjennom et åpent hull. Da dette er en uønsket situasjon har MOL Norge gjennomført endringer av brønndesign og boreplan, som innebærer at det ikke kan strømme fra begge reservoarer samtidig. Ny høyeste rate er dermed Sm 3 /døgn, i verste fall i 54 døgn dersom det er nødvendig med boring av avlastningsbrønn. 6.2 Betydning for foreliggende analyse og rapport Det risikoreduserende tiltaket ble gjennomført som en følge av beredskapsbehov etter at oljedriftssimuleringer, miljørisikoberegninger og beregning av prosentilverdier var gjennomført for rapportering til utslippssøknad. Det var derfor ikke tid til full reberegning av miljørisiko før innlevering av søknader. Leseren gjøres derfor oppmerksom på følgende: Resultat av oljedriftssimuleringer influensområder og beregnede 100- og 95-prosentiler av største strandede mengder: I tillegg til opprinnelig verstefallshendelse (19195 Sm 3 /døgn i 54 døgn) vises også i kapittel 7.2 raten som ligger nærmest til den nye verstefallshendelsen, Sm 3 /døgn i 54 døgn. Den største forskjellen vil være oljemengder i rutene, drivtid påvirkes ikke av ratereduksjon. Beregninger av strandingsmengder og dimensjonering basert på Sm 3 /døgn i forhold til Sm 3 /døgn er derfor meget konservativt i forhold til ny muligverstefallshendelse. Resultat av miljørisikoberegninger Verstefallsscenariet bidrar med 1,5 % til miljørisikoen i en analyseperiode. Da endringen innebærer en reduksjon, og miljørisikoen er innefor akseptkriteriene ansees det ikke nødvendig med nye analyser av miljørisiko. Resultat av beredskapsberegninger Av samme grunn som ovenfor er det ikke beregnet ny vektet rate for beregning av beredskapsbehov. Beredskapsbehovene i åpent hav er innenfor NOFOs kapasitet med god responstid i Nordsjøen. Beregninger av persentilverdier til strandsonen, eksempelområder og kystnære beredskapsbehov er gjennomført med Sm 3 /døgn som høyeste rate, og er dermed konservative i forhold til Sm 3 /døgn. Da høyeste rate bidrar med 1,5 % av hendelsene, vil ikke 95-prosentilene påvirkes mye av reduksjonen av høyeste rate. Øvrige prosentilverdier (drivtid, antall ruter med treff) endres ikke. Da behovene er innenfor kapasiteten til kystnær beredskap innen NOFOs avtaleverk, ansees det ikke nødvendig med ny analyse. Ny høyeste rate vil danne grunnlaget for beredskapsplanleggingens plan for skalering av responsen ved en verstefallshendelse. Foreliggende rapport er i teksten oppdatert for å gjøre leseren oppmerksom på hvor tallene er konservative som følge av bruk av høyeste rate på Sm 3 /døgn. Akvaplan-niva Rapport

21 7 Resultater fra oljedriftsanalysene 7.1 Innledning Resultater fra oljedriftsberegninger foreligger for hver kombinasjon av utslippsdyp, rate og varighet, og for henholdsvis overflate, vannsøyle og strand. Dette sikrer koblingen tilbake til mulige strømningsveier og konsekvenser av uhellshendelser. Det er gjennomført totalt simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for hele året. Det fullstendige materialet benyttes i den miljørettede risikoanalysen, og et fullstendig figurmateriale foreligger hos Akvaplan-niva. 7.2 Sjøoverflate Influensområdet på sjøoverflaten for overflateutslipp er vist for analysesesongen september-februar for scenariene gitt nedenfor, som sammen illustrer spennet i mulige utfall gitt at en utblåsning skjer til overflaten. Da det er relativt lang analyseperiode og alle sesonger har stor variasjon i klimaforhold, er det kun mindre forskjeller mellom sesongene når det gjelder treffsannsynliget og oljemengder i rutene. Influensområdene for de tre tilleggsperiodene som illustrerer mulig forskyvning i boretidspunkt er derfor vist i vedlegg (Vedlegg 2, kapittel 12), der hver periode representerer tre måneders forskjell. Det er boretidsbegreninger i lisensen, hvilket er hensyntatt i periodevalget. Som det fremgår av figurene er hoveddelen av influensområdet sentralt i Nordsjøen, der også Danmark og Sverige berøres. For overflateutslipp vises influensområder for følgende grupperte scenarier, som illustrerer spennet i mulige utfall. Influensområdet vises for disse som > 5 % treffsannsynlighet av >1 tonn olje på overflaten i en 10x10 km rute. (Se Figur 4 for sannsynligheter). Utslipp innen gruppen med laveste rater og korteste varighet, 2698 Sm 3 /døgn i 2 døgn. Denne gruppen hendelser utgjør til sammen om lag 25 % av overflateutslippene. Utslipp innen gruppen med rater nærmest over vektet rate og varighet nær vektet varighet, 6327 Sm 3 /døgn i 15 døgn. Denne gruppen hendelser utgjør til sammen om lag 7 % av overflateutslippene, og er konservativt valgt å vise ift. samme rategruppe med korteste varighet som utgjør til sammen om lag 25 % av overflateutslippene. Utslipp fra åpent hull og med begge reservoarene Oppdal (øverst) og Driva (nederst) eksponert, og avlastningsbrønn må bores, Sm 3 /døgn i 54 døgn. Verstefallshendelsen har i ratevarighetsmatrisen som dannet grunnlag for analysene 1,5 % sannsynlighet, gitt at et overflateutslipp skjer. Pga. endringer i brønndesign er ikke denne raten lenger aktuell, men vises for forståelse av analysen. Da det i siste fase av rapporteringen av resultater ble besluttet en endring i brønndesign som medfører ny høyeste rate på Sm 3 /døgn ved åpent hull og utstømning fra Drivareservoaret, vises også nest høyeste rate i rate-varighetsmatrisen, Sm 3 /døgn i 54 døgn, da denne ligger nærmere Sm 3 /døgn. Som Figur 7 viser er det liten forskjell i treffsannsynlighet som følge av endring i høyeste rate, men oljemengdene vil være redusert. Akvaplan-niva Rapport

22 Figur 5. Influensområde for et overflateutslipp av laveste rate og korteste varighet (2698 m 3 /d i 2 døgn), for analyseperioden september-februar. Akvaplan-niva Rapport

23 Figur 6. Influensområde for et overflateutslipp av høyeste midlere rate og varighet nærmest vektet (6327 m 3 /d i 15 døgn), for analyseperioden september-februar. Akvaplan-niva Rapport

24 Figur 7. Venstre: Influensområde for et overflateutslipp av først beregnede høyeste rate og lengste varighet til venstre (19105 m 3 /d i 54 døgn), for analyseperioden september-februar. NB! Pga. endringer i brønndesign etter gjennomføring av analysene er ikke denne raten lenger aktuell, men vises fordi den danner grunnlag for enkelte beregninger, som dermed er konservative. Til høyre: Influensområde for et overflateutslipp av nest høyeste rate og lengste varighet (11273 m 3 /d i 54 døgn), som ligger nærmere men litt under ny høyeste rate som er Sm 3 /døgn. Som det sees av influensområdene er influensområdene med treffsannsynlighet nokså like. Akvaplan-niva Rapport

25 7.3 Vannsøyle For olje i vannsøylen vises sannsynlig oljemengde som oppløst totalhydrokarbonkonsentrasjon (THC) i ppb i de øvre vannlag. Dette tallet fremkommer som produktet av gjennomsnittlig oljemengde og treffsannsynlighet. Her vises scenariet som best representerer miljø-risiko for fisk, dvs. et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet, i perioden september-februar (Figur 8). Det er 20 stk 10 x 10 km ruter som har forventet THC-konsentrasjon som overstiger 50 ppb. Figur 8 Sannsynlig oljemengde (THC) i vannsøylen i en 10 x10 km rute ved utslipp av olje fra overflaten med raten over vektet rate og varighet (september-februar). Akvaplan-niva Rapport

26 7.4 Strand Sannsynlighet for stranding for et overflateutslipp med raten nærmest over vektet rate og varighet vises i Figur 9 (6327 Sm 3 /døgn i 15 døgn). En fullstendig oversikt over resulatene for strand basert på alle simuleringer av alle rategrupper og varigheter (fullt utfallsrom) er gitt i Tabell 8, fordelt på de enkelte sesonger. Figur 9 Influensområde på strand for et overflateutslipp av raten nærmest over vektet rate og varighet (6327 m 3 /d i 15 døgn) (september-februar). Akvaplan-niva Rapport

27 Tabell 8. Resultater fra oljedriftsberegninger for strand. Sannsynlighet for stranding er hensyntatt frekvens av simuleringene. NB. 100-prosentiler av størst strandet mengde er her fra først beregnede høyeste rate, som er redusert fra Sm 3 /døgn til Sm 3 /døgn som følge av endringer i brønndesign. Periode September til februar Desember til mai Mars til august Juni til november Året under ett # simuleringer med stranding Sannsynlighet for stranding (%) Maksimal strandet mengde i tonn (prosentiler) Korteste drivtid i døgn (prosentiler) # strandruter berørt (prosentiler) av ,5 % ,9 10,5 7, av ,3 % ,8 10,8 7, av ,6 % ,3 12,2 8, av ,8 % ,1 11,0 7, av ,6 % ,9 10,9 7, Strandingsverdier for prioriterte områder Innen områder med mer enn 5 % sannsynlighet for stranding ved overflateutslipp med raten over vektet rate og varighet nærmest vektet (6327 Sm 3 /døgn i 15 døgn) er det flere prioriterte områder (Statoil 2013) samt Ramsar-områder langs kysten av Danmark og Sverige. Tabell 9 viser områdene, samt 100- og 95- persentilverdier for strandet emulsjonsmengde og minste drivtid. Det vises treffsannsynlighet ved både først beregnede verstefallshendelse (19105 Sm 3 /døgn i 54 døgn) og ved en hendelse av rate og varighet nærmest over vektet. Ved endringen i brønndesign etter gjennomføringen av analysene er de beregnede 100-prosentilene konservative. Ingen av områdene i Norge eller Sverige fyller drivtidskriteriet for utvalg til beredskapsplanlegging, da 95-persentil for korteste drivtid er > 20 døgn for alle som har treffsannsynlighet > 5 % for utvalgsscenariet. I Danmark har Ramsar-området Nissum Bredning with Harboore and Agger Tange 95-persentil korteste drivtid på 19,3 døgn. Akvaplan-niva Rapport

28 Tabell 9. Prioriterte områder i Norge (Statoil 2013), Ramsar-områder i Danmark og Norge som ligger innen 5 % treffsannsynlighet ved et overflateutslipp med høyeste rate og lengste varighet. Kursiverte områder ligger innenfor 5 % treffsannsynlighet for raten nærmest over vektet rate og varighet (6327 Sm 3 /døgn i 15 døgn). Kun ett har kortere P95 korteste drivtid enn 21 døgn (uthevet). NB. 100-prosentiler av størst strandet mengde er her fra først beregnede høyeste rate, som er redusert fra Sm 3 /døgn til Sm 3 /døgn som følge av endringer i brønndesign. Land Norge Danmark Sverige Type område Prioriterte områder Ramsarområde Ramsarområde Navn Emulsjonsmengde (tonn) Beregnet 100- prosentil Beregnet 95- prosentil Minste drivtid (døgn) Beregnet 100- prosentil Beregnet 95- prosentil Treffsannsynlighet m 3 /døgn i 54 døgn)/ (6327 m 3 /døgn i 15 døgn) Utsira ,5 29,6 68,0 (12,2) Ny Hellesund ,7 29,9 56,1 (6,8) Onøy (Øygarden) ,7 19,1 47,3 (3,4) Lista ,4 40,2 47,1 (7,3) Ognabukta ,0 25,0 42,2 (5,8) Karmøy ,7 24,6 37,2 (5,1) Hvaler ,6 35,1 35,5 (12,5) Jomfruland ,3 30,9 33,7 (7,3) Tromøya ,8 26,6 33,1 (3,2) Bømlo ,6 40,5 28,2 (1,6) Nord-Jæren ,7 26,3 28,1 (5,2) Ytre Sula ,8 35,4 19,0 (0,9) Austevoll ,2 39,8 13,6 (1,9) Vigra-Godøya ,3 45,4 10,6 (0) Sverslingsosen- Skorpa ,2 55,9 8,4 (0,3) Atløy- Værlandet ,5 76,1 7,9 (1,1) Frøya/Froan ,9 53,6 6,6 (0,3) Stadtlandet ,9 76,8 6,5 (0,3) Smøla ,3 66,8 6,1 (0,3) Nissum Bredning with Harboore and Agger Tange ,8 19,3 49,0 (10,6) Vejlerne and Logstor Bredning ,8 21,1 40,4 (5,7) Nissum Fjord ,6 22,5 33,7 (4,1) Stadil and Veststadil Fjords ,2 30,9 27,6 (2,8) Ringkobing Fjord ,6 36,9 18,9 (1,6) Hirsholmene ,5 40,4 9,6 (1,0) Filso ,9 35,7 7,9 (0) Læso ,4 38,4 7,8 (1,4) Stigfjorden ,5 22,4 29,7(5,2) Nordra Älv estuarie ,5 24,1 28,7 (4,3) Akvaplan-niva Rapport

29 Figur 10. Prioriterte eksempelområder (NOFO/Statoil) og Ramsar-områder i Danmark og Sverige, vist med influensområde på strand for et overflateutslipp av raten nærmest over vektet rate og varighet (6327 m 3 /d i 15 døgn) (september-februar). Akvaplan-niva Rapport

30 8 Resultater fra analysen av miljørisiko 8.1 Endringer i miljørisiko som følge av endret brønndesign Etter gjennomføring av miljørisikoanalysen er det gjennomført endringer i brønndesign som medfører at høyeste rate er redusert fra Sm 3 /døgn til Sm 3 /døgn. Dette representerer at ny rate er 2/3 av opprinnelig rate, som vil ved en enkelthendelse føre til et betydelig redusert konsekvensbilde. Miljørisikoen som er rapportert i foreliggende rapport er beregnet med opprinnelig rate- og varighetsmatrise og er dermed noe konservativ ift. endringen. Da miljørisiko er under akseptkriteriet og høyeste rate har liten delsannsynlighet, ble det ikke ansett nødvendig med ny analyse av miljørisiko. 8.2 Skadebasert miljørisikoanalyse sjøfugl (Norge) Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs database for alle kombinasjonene av utslippsrater og varigheter ved en optimalisert beregningsrutine som gjør manuelle vurderinger av overlappende ressurser overflødig. For sjøfugl i åpent hav er det ulike datasett for de tre havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Disse regnes som regionale bestander. Datasettene for kystbundne ressurser er nasjonale bestander. Datasettene kystnært benytter funksjonsområder for en del arter i en del måneder Miljørisiko høyest utslag i ulike sesonger Alkekonge på åpent hav (Nordsjøen) er ressursen med høyest risiko i samtlige sesonger, som vist i Figur 11. Som det fremgår av figuren er miljørisiko høyest i åpent hav perioden september til februar (høstog vinterperiode), med ca. 8,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Det er også utslag i de to mest alvorlige skadekategoriene, som betyr at en del simuleringer har gitt høye bestandstap. Fordi det er lange analyseperioder og området er viktig for overvintring av sjøfugl i åpent hav, er det relativt like utslag i antall arter, samt i skadeutslag gjennom året som gjennomsnitt over analyseperioder begynnende ved hhv. planlagt borestart og tremåneders forskyvninger. Månedsvis oppløsning viser at tilstedeværelsen, og dermed miljørisiko for alkekonge i Nordsjøen, er sterkt varierende gjennom året (se 8.2.6). Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 2 % av akseptkriteriet for alle arter av kystnær sjøfugl, alle skadekategorier og sesonger. Akvaplan-niva Rapport

31 Figur 11. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. Alkekonge i Nordsjøen September-februar (analyseperiode) Perioden september tom. februar er høst- og overvintringsperiode for sjøfugl. I åpent hav er det tøffere forhold for sjøfugl i nord, og mange arter som hekker i nordområdene har trukket til Nordsjøen for å overvintre. Arter som gir utslag med mer enn 1 % av akseptkriteriet er vist i Figur 12. Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 0,4 % av akseptkriteriet for alle arter av sjøfugl og alle skadekategorier. Perioden er valgt pga. boretidsbegrensninger i perioden med tobisfiske sommerstid. Akvaplan-niva Rapport

32 Figur 12 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for ressurser i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (september-februar). Akvaplan-niva Rapport

33 8.2.3 Desember-mai (vinter og vår) Perioden desember-mai omfatter overvintringen og begynnelsen på vårtrekket og hekkingen for sjøfugl. Det er mange arter som overvintrer i Nordsjøen, og allerede i vinterområdene samles fuglene for kurtise og trekk til hekkeområdene. Alkekongen gir høyest gjennomsnittlig utslag, men er ikke tilstede fra april. En del av artene som hekker i Nordsjøen hekker på britisk side. De pelagiske artene kan ha til dels store områder de søker næring i ut fra hekkekoloniene. Dette sees både i åpent hav og kystnært. Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 0,8 % av akseptkriteriet for alle arter av sjøfugl og alle skadekategorier. Figur 13. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for ressurser i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (desember-mai). Akvaplan-niva Rapport

34 8.2.4 Mars-August (vår og sommer) Perioden mars tom. august omfatter vårtrekket til hekkekoloniene, hekkesesongen og begynnelsen på høsttrekket for sjøfugl. Funksjonsområder i kystnære datasett og utbredelsen i åpent hav reflekterer tilstedeværelse i hekkeområder og næringssøk ut fra koloniene. For alkekonge er det høyeste skadeutslaget i kategorien «Alvorlig» i denne perioden, men arten har de høyeste utslagene i mars og august, da den ikke hekker i området. Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 2 % av akseptkriteriet for alle arter av sjøfugl og alle skadekategorier. Høyeste utslag er for sildemåke, med 1,8 % av akseptkriteriet i skadekategori «Moderat». Figur 14 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for ressurser i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (mars-august). Akvaplan-niva Rapport

35 8.2.5 Juni-november (sommer og høst) Juni tom. november omfatter deler av hekkeperioden, samt høsten når pelagisk sjøfugl etter hekking trekker til beiteområder i åpent hav med god næringstilgang. Arter og bestander som ikke har hekket i Nordsjøområdet trekker sørover til området for overvintring. For alkekonge er det høyeste skadeutslaget i kategorien «Alvorlig» også i denne perioden, som skyldes høstperioden fra august. Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 1,5 % av akseptkriteriet for alle arter av sjøfugl og alle skadekategorier. Høyeste utslag er for sildemåke, med 1,4 % av akseptkriteriet i skadekategori «Moderat». Figur 15. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for ressurser i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (juni-november). Akvaplan-niva Rapport

36 8.2.6 Månedsvis variasjon i miljørisiko arter med høyest utslag i miljørisiko For hver måned er miljørisikoen i hver av skadekategoriene angitt for høyest utslagsgivende ressurs i åpent hav (Figur 16). Kystnært er miljørisiko for sjøfugl meget lav i alle sesonger, men kan være høyere målt på enkeltmåneder. Ettersom denne analysen benytter startdato for oljedriftssimuleringene som sammenfaller med måneden med en viss ressurfordeling, men kan ha varigheter som dekker flere måneder, er resultater for enkeltmåneder et uttrykk for forskjeller i miljørisiko mellom måneder, ikke absolutte risikouttrykk. Det høyeste utslaget i en enkeltmåned er 19,5 % av akseptkriteriet i skadekategori «Alvorlig» i august for alkekonge. Nest høyeste utslaget i alvorligste kategori er i september, men ettersom borestart er planlagt fra midten av september og utblåsning først kan skje i oljeførende lag, er det ikke forventet at utslipp vil skje i september, som er konservativt tatt med i analyseperioden. Figur 16. Miljørisiko i skadekategorier for ressursen som ga høyest utslag i miljørisiko i hver måned i åpent hav. Akvaplan-niva Rapport

37 8.3 Skadebasert miljørisikoanalyse - marine pattedyr Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for både steinkobbe og havert kystnært på fastlandet. Miljørisiko for kystsel varierer med artenes sårbarhet, som er høyest i kasteperioden og ved hårfelling. Steinkobbe har derfor høyest utslag og risikobidrag i juni-august og havert i september-desember. Figur 17. Miljørisiko for kystsel som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. (Arten med høyeste utslag er vist). 8.4 Overlappsanalyser marine pattedyr For artene under foreligger det ikke datasett egnet for kvantitative miljørisikoanalyser. Det er derfor foretatt en kvalitativ/ semikvantitativ vurdering av mulighetene for overlapp mellom influensområdet og artenes viktigste områder. Til analysen av overlapp mellom de viktige områdene for de marine pattedyrene og oljens utbredelse er overflateutslipp med rate nærmest over vektet rate og varighet (i analyseperioden september-februar) benyttet. Forventede oljemengder i 10x10 km ruter (6327 Sm 3 /døgn i 15 døgn) er sammenlignet med områder registrert i Nordsjøen med miljøverdi på Havmiljo.no for nise (Phocoena phocoena) hele året. Figur 18 viser overlappet mellom ruter med mer enn 1 tonn forventet oljemengde i ruta og områder der nise forekommer hyppig. Metoden er ikke egnet til ytterligere kvantifisering av miljørisiko, men viser at det kan forventes påvirkning av nise ved en utblåsning fra 2/6-6 S Oppdal/Driva. Akvaplan-niva Rapport

38 Figur 18. Overlapp mellom forventede oljemengder i 10x10 km ruter og områder registrert i Havmiljo.no som viktige for nise. 8.5 Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk Nordsjøtorsk Grenseverdi for skade på fiskeegg og larver på 50 ppb er benyttet i analysen. 20 celler har mer enn 50 ppb forventet THC-konsentrasjon i øvre vannlag for en hendelse med rate og varighet nærmest over vektet (6327 Sm 3 /døgn i 15 døgn). Konservativt er dette scenariet benyttet til trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk. 15 av rutene med mer enn 50 ppb THC-konsentrasjon overlapper med en meget liten del av et av gyteområdene til Nordsjøtorsk, som til sammen har 1051 ruter med gyteområder. Gyteperioden er januar-april, og det er derfor kun langvarige hendelser mot slutten av boringen som kan berøre arten. De øvrige artene med gyteområder i Nordsjøen overlapper ikke med områder med mer enn 50 ppb i influensområdet for scenariet med rate og varighet nærmest over vektet. Akvaplan-niva Rapport

39 Benyttes samlestatistikken for samtlige simuleringer for alle scenarier hensyntatt sannsynlighetsbidrag, er det ingen ruter som har THC-konsentrasjon mer enn 1 ppb. Miljørisikoen for fisk kan derfor betegnes som svært lav Overlappsvurdering av miljørisiko for tobis fra akutt oljeutslipp Det foreligger per i dag ingen god metode for å kvantifisere miljørisiko for bunnlevende fisk som tobis. Det gjøres derfor en forenklet vurdering av potensialet for at tobis kan bli berørt av olje fra et overflateutslipp. Om lag km nord for borelokasjonen ligger et SVO for tobis, som gyter vinterstid (desemberjanuar). I resten av vinterperioden er arten i ro på bunnen. Eggene av tobis gytes på havbunnen der substratet er egnet type sandbunn. Eggene har en kort pelagisk fase mellom klekking i februar-mars, der de driver med strømmen. Deretter bunnslår de seg etter 1-3 måneder (senere på våren). THCkonsentrasjonen i oljedriftssimuleringer, der 20 ruter hadde en THC-konsentrasjon som oversteg 50 ppb, er beregnet for de øvre 50 m vannlagene. For et overflateutslipp er det meget lite sannsynlig at løst olje når de nedre vannlagene, spesielt for olje med lav nedblandbarhet. 8.6 Skadebasert miljørisikoanalyse strandressurser Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser på Norskekysten, basert på helårlig statistikk. Utslagene i miljørisiko for strand er vist i Figur 19 og Figur 20. Miljørisiko på strand er lave. Figur 19. Miljørisiko på strand som frekvens i konsekvenskategorier for hvert scenario. Akvaplan-niva Rapport

40 Figur 20. Miljørisiko på strand som andel av akseptkriteriene i skadekategorier, alle overflateutslipp. Akvaplan-niva Rapport

41 9 Beredskapsanalyse 9.1 Innledning Dersom et utslipp skjer vil en rekke oljevernressurser mobiliseres gjennom Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). Dette omfatter bl.a. utstyr for deteksjon av olje på overflaten, utstyr og personell for bekjempelse av akutt oljeforurensning, samt iverksetting av miljøundersøkelser. Operatøren har det fulle ansvaret for aksjonen og forestår strategiske beslutninger om prioriteringer og disponering. NOFO iverksetter disse på vegne av operatøren. Begrepet oljevernsystem/system vil bli benyttet utover i beredskapsanalysen. Et oljevernsystem består i denne sammenheng av et fartøy med oljeopptaker og lagringstank for oppsamlet oljeemulsjon, en lense, samt et slepefartøy for lensen. For mekanisk opptak kan det også være konfigurasjoner hvor paravan brukes i stedet for slepefartøy for lensen. Systemer for kjemisk dispergering vil ikke ha behov for lagring av oppsamlet oljeemulsjon. Informasjon om både systemtyper, dimensjoneringskriterier og forutsetninger, samt øvrig informasjon om operatørenes beredskap, er beskrevet på NOFO sine nettsider ( Beredskapsanalysen er gjennomført iht. Statoil sin metode (Statoil, 2013), som er innen rammene av Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse (NOROG, 2013), med forutsetninger som beskrevet hos NOFO og i Statoil sin dokumentasjon. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav operatøren har satt for aktiviteten. Det er lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmessige vurderinger er koblet mot de utslippsscenariene som er beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap, bla. i form av identifiserte fokusområder for utsatte miljøressurser i åpent hav og ved kysten. 9.2 Tilgjengelige beredskapsressurser NOFO har på vegne av operatørene etablert et beredskapsnivå dimensjonert for felt i produksjon på norsk sokkel. Nivået er basert på feltvise analyser av beredskapsbehov. Beredskapsnivået utgjøres av en kombinasjon av systemer permanent utplassert på fartøy i stående beredskap i sentrale produksjonsområder, og på NOFOs landbaserte baser langs norskekysten. For operasjoner i etablerte områder vil systemer fra fartøy i stående beredskap normalt ha kortest responstid. Når det gjelder disponering av ressurser og strategier vil dette omtales i forhold til resultatene fra analysen av miljørisiko, med vekt på beskyttelse av utsatte naturressurser. Tabell 10 viser avstander, gangtider og responstider for de oljevernressursene som er vurdert mest aktuelle for aktiviteten. For landbaser er det lagt til grunn at fartøy ligger ved basen Stående beredskap Det er etablert områdevise og feltvise beredskapsløsninger i ni områder på den norske kontinentalsokkelen, med oljevernutstyr fra NOFO plassert permanent om bord på fartøyer. Disse er: Nordsjøen Ekofisk (1 system) Utsira Sør (1 system) Utsira Nord (1 system) Ula/Tambar (1 system) Akvaplan-niva Rapport

42 Norskehavet Troll/Oseberg (1 system) Haltenbanken (1 system) Tampen (1 system) Gjøa (1 system) Barentshavet Goliat (2 systemer) I tillegg til ressursene nevnt over har Statoil et avløserfartøy (Stril Merkur) med tilsvarende utstyr og ytelse som stående beredskapsfartøy (inkl. dispergering), slik at det totale antallet fartøy i stående beredskap er 11. Dette er ressurser med betydelig raskere responstid enn fra de landbaserte basene, både grunnet kortere gangtid og at det ikke er behov for tid til lossing, lasting og klargjøring. Det er definert frigivelsestider som varierer fra 4 til 6 timer (se Tabell 10) Landbaserte baser NOFO har landbaserte baser på følgende steder: Stavanger Mongstad Kristiansund Sandnessjøen Hammerfest For systemer fra NOFOs landbaserte baser legges det i analysesammenheng til grunn 10 timer fra varsel om mobilisering til et fartøy ved basen er klar til å gå fra basen med system om bord. Dersom man trekker på flere systemer fra samme base vil neste kunne gå fra basen 30 timer etter varsel om mobilisering Beredskapsnivå Avstand, gangtid og best oppnåelig responstid for relevante beredskapsressurser for letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva er gitt i Tabell 10. Brønnen ligger 130 nm fra land, hvilket overskrider grensen for avstand for anbefaling av bruk av slepefartøy fra Det Norske Redningsselskapet (NSSR). Akvaplan-niva Rapport

43 Tabell 10 Gangtider og responstider for relevante oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelige responstid avrundet oppad til nærmeste hele time. Ressurs/ plassering Avstand (km) Avstand (n.m.) Mobilisering og klargjøring, frigivelse og utsetting (timer) Gangtid (timer) Total responstid (timer) Ekofisk, stående beredskap 36 19, Ula/Tambar, stående beredskap 83 44, Sleipner/Utsira Sør, stående beredskap Sleipner Utsira Nord stående beredskap NOFO Base, Stavanger Troll/Oseberg stående beredskap NOFO Base, Mongstad Oljevernfartøy for sleping Oljevernfartøy for sleping mobiliseres gjennom NOFO Beredskapsmessige utfordringer ved aktiviteten Basert på brønnens plassering, den planlagte boreperioden, utstrømningspotensialet og forventet oljetype er følgende forhold identifisert som viktige i analyse og plan: Referanseoljen har høyt vannopptak og relativt lang levetid på overflaten. Den naturlige nedblandingen er lav. Influensområdet omfatter også dansk, svensk og britisk farvann. Ved grenseoverskridende forurensning til de andre nordiske landene vil avtaleverket etter Københavnavtalen tre i kraft, ved olje som treffer britiske farvann gjelder NorBrit-avtalen. Disse avtalene omhandler varsling og samhandling mellom avtalestatene. o o Som følge av opprinnelig høy rate ved verstefallshendelser dersom både Oppdal- og Drivareservoarene skulle bli eksponert samtidig, er det gjennomført endringer i brønndesignet etter at beredskapsbehovene ble beregnet. Det er ikke beregnet ny vektet rate, slik at den beregnede vektede raten vil bli stående som dimensjonerende, selv om denne nå vil være noe konservativ. Reduksjon av høyeste rate fra Sm 3 /døgn til Sm 3 /døgn har først og fremst meget positiv betydning for skaleringsplanen som inngår som en del av beredskapsplanleggingen. 9.4 Brønnspesifikke utstrømningsrater som grunnlag for dimensjonering Som beskrevet ovenfor vil en ukontrollert utstrømning fra letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i følge studien fra Add Energy (2018) kunne føre til flere ulike nivåer av utstrømningsrater. I tråd med MOL Norge sine ytelseskrav for aktiviteten er vektet rate for en overflateutblåsning valgt som dimensjonerende for beregning av beredskapsbehov. Akvaplan-niva Rapport

44 I denne analysen vil konsekvensene av de ulike utblåsningsratene på beredskapsbehovene diskuteres som underlag for utarbeidelse av en brønnspesifikk beredskapsplan, hvor det belyses hvordan en eskalering fra den etablerte beredskapsløsningen skal kunne skje, om behovet skulle oppstå. Analysen vil også adressere hvordan ulike værsituasjoner vil påvirke beredskapsbehovene. 9.5 Behov for og virkning av havgående beredskap Effektivitet og kapasitet Virkningen av havgående beredskap er en funksjon av to faktorer: Effektivitet, som angir hvor stor andel av den oljeemulsjonen som kommer inn i lensen som samles opp eller dispergeres kjemisk. Kapasitet, som angir hvor stor mengde oljeemulsjon et oljevernsystem er i stand til å bekjempe eller samle opp pr. døgn. Effektiviteten av mekanisk oppsamling vil variere med værforholdene. Under optimale forhold, med lite bølger, vil den kunne være opp imot 80 %. Under dårlige forhold, med høye bølger, vil oppsamling ikke være aktuelt. Kapasiteten til et standard NOFO-system er i utgangspunktet 2400 m 3 /d, ved døgnkontinuerlig drift og pumping av oppsamlet oljeemulsjon fra oljevernfartøyets tanker (minst 1000 m 3 ) over til en skytteltanker. Ved bruk av fartøyer med større lagringstanker vil kapasiteten være høyere, fordi oppsamling kan skje over en lengre periode før tankene må tømmes. Den havgående beredskapen har som målsetning å bekjempe utslippet nærmest mulig kilden, mens forurensningen er relativt samlet. Denne strategien sikrer effektiv innsats og bekjempelse av oljen før den spres utover, kan forårsake skader på miljøet og er vanskeligere å samle opp. Kjemisk dispergering er et alternativ eller supplement til oppsamling dersom oljen ved test viser seg å være dispergerbar, og vil ved anvendelse redusere potensiell miljøskade på ressurser på havoverflaten og i strandsonen. I innsatsen nær kilden vil oljevernressursene i en utslippssituasjon disponeres slik at de oppnår best mulig effekt. Dette gjøres f.eks. ved å dirigere opptaket mot de tykkeste delene av oljeflaket. I analysesammenheng (ref. beregningsmetoden) benyttes begrepet barriere 1 for de oljevernsystemene som vil operere nærmest kilden (på 2 timer gammel olje) og barriere 2 for systemer som opererer i noe større avstand (på 12 timer gammel olje). Det er den samme typen systemer som benyttes i begge disse barrierene, men i analysene legges det til grunn en lavere effektivitet for systemene som opererer i større avstand fra utslippskilden, i tråd med at det lenger fra kilden forventes å være lavere filmtykkelse, slik at oljeopptakeren tar mer vann og mindre olje. MOL Norge benytter bla. dimensjoneringskriteriet for omfanget av respons om å «ha tilstrekkelig kapasitet i alle barrierer». For en havgående beredskap kan dette anses å være resultatet av en innsats/utbyttevurdering. Ved tilførsel av flere systemer vil virkningen pr. system reduseres, bla. grunnet redusert tilgang på olje, samt spredning på overflaten. En rask respons vil bidra til å starte bekjempelsen før olje får spredd seg utover nærområdet til utslippspunktet i vesentlig grad. Variasjoner i responstider vil under ellers like forhold bli reflektert direkte i bekjempet mengde, mens den relative effekten (opptak mot utslippsmengde) naturlig nok vil være størst på kortvarige utslipp. Bakgrunnen for verdiene og tilhørende antagelser er dokumentert i tidligere angitte referanser. Akvaplan-niva Rapport

45 9.5.2 Emulsjonsmengder ved ulike værforhold Som diskutert tidligere i rapporten vil vindforholdene ved et eventuelt utslipp ha stor betydning for oljens drift og levetid på sjø. Med bakgrunn i data fra met.no varierer den gjennomsnittlige vindhastigheten i vinterperioden fra 7,5-10,0 m/s, gjennomsnittlig 9,2 m/s. Referanseoljens egenskaper ved 10 m/s benyttes derfor til videre vurderinger. Vindhastighet og -retning varierer imidlertid fra dag til dag. Det er av den grunn valgt å illustrere hvordan vindhastigheten vil kunne påvirke emulsjonsdannelse og massebalanse for et utslipp av Ekofisk Blend råolje i det området hvor den havgående beredskapen vil ha sitt primære operasjonsområde. Figur 21 og Figur 22 illustrerer de emulsjonsmengdene som er igjen på overflaten etter 2 og 12 timers drift på sjøen, under ulike vindforhold for tre av rategruppene fra oljedriftsberegningene, samt vektet rate. Ved tap av brønnkontroll er sannsynligheten for overflateutslipp 100 % ved bruk av Jack-up borerigg og beregningene er derfor gjennomført for overflateutslipp. Innen hver rate er mengdene for forventede vindforhold (10 m/s) vist i mørk blått. Som det fremgår av figurene (Figur 21 og Figur 22) vil det laveste nivået av utstrømningsrater for et overflateutslipp (2698 m 3 /d) gi maksimale mengder emulsjon på ca m 3 /d. Fra rate- og varighetsmatrisen ser vi at denne typen hendelser er aktuelle i ca. 36 % av overflateutslippene. Det opprinnelig analyserte høyeste nivået av utstrømningsrater ( Sm 3 /d) ville gitt maksimale emulsjonsmengder på i underkant av m 3 /d. Denne utstrømningsraten er etter endring av brønndesignet slik at begge reservoarer ikke kan være eksponert samtidig, redusert til Sm 3 /d. Emulsjonsmengdene som følger av dette er maksimalt om lag m 3 /d, noe som medfører en betydelig reduksjon i beredskapsbehov, spesielt viktig ved langvarige hendelser. Høyeste rate er aktuelle i ca. 1,5 % av overflateutslippene. Utstrømning med vektet rate (4768 m 3 /d) gir maksimale emulsjonsmengder på i underkant av 6120 m 3 /d etter 2 timer og ca 9382 m 3 /d etter 12 timer ved 10 m/s vind. Denne utstrømningsraten danner grunnlaget for dimensjonering av den havgående beredskapen. Figur 21. Emulsjonsmengde på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av Ekofisk Blend råolje for vektet rate. Forventede forhold er vist i mørk blå. Akvaplan-niva Rapport

46 Figur 22. Emulsjonsmengde på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av Ekofisk Blend råolje for hhv. laveste rate, en rate over vektet, samt nye høyeste rate for overflateutslipp (etter endring av brønndesign) (12800 Sm 3 /døgn). Forventede forhold er vist i mørk blå Virkning ved ulike værforhold Virkningen av den havgående beredskapen vil være høyere ved gode værforhold. Nedblanding av oljen er høyere ved sterkere vind, men ved roligere værforhold er det begrenset nedblanding av denne oljetypen. Ved økende vindstyrker vil virkningen av havgående beredskap være lavere, men da vil også emulsjonsmengden ha kortere levetid på sjøoverflaten pga. høyere nedblanding, som gir mindre emulsjon på overflaten etter en viss tid. Ved periodevis sterk vind etterfulgt av roligere perioder vil nedblandet olje igjen kunne stige til overflaten. Det er i den forbindelse viktig å sikre tilgangen til operativ oljedriftsmodellering, fjernmåling og metoder for deteksjon av olje, som grunnlag for eventuelle valg av bekjempelsestiltak. Akvaplan-niva Rapport

47 9.5.4 Beredskapsbehov i åpent hav gjennom året Av det ovenstående følger at endringer i klimatiske forhold gjennom året fører til ulike mengder emulsjon som dannes og ulik effektivitet av oljevernberedskapen. Figur 23 og Figur 24 viser variasjonen gjennom året i behov for antall systemer i den havgående beredskapen, beregnet for vektet rate. En havgående barriere med seks systemer i perioden september til og med februar vil tilfredsstille aktivitetens ytelseskrav i den planlagte boreperioden. Figur 23. Variasjon i systembehov i havgående beredskap gjennom året. Figur 24. Variasjon i systembehov i havgående beredskap gjennom året, vist som behov beregnet i heltall systemer for hver barriere. Akvaplan-niva Rapport

48 9.6 Løsninger for å møte ytelseskravene Operatørens ytelseskrav er beskrevet i avsnitt 4.6. Ytelseskravene som er direkte relatert til analysen vil kunne adresseres/dekkes av en rekke ulike beredskapsløsninger. I forslaget og beregningene nedenfor er det tatt utgangspunkt i generelle prinsipper om kildenær bekjempelse og robuste systemer i den havgående beredskapen. Brønnen ligger ca. 240 km fra kysten (ca 130 nm). Boreoperasjonen planlegges gjennomført fra september, med en analyseperiode for miljørisiko og beredskap på 6 måneder. Området har relativt store endringer i sjøtemperatur i den planlagte boreperioden; fra 15 ºC i september til under 7 ºC i februar. I hovedsak øker vindstyrken igjennom analyseperioden, det samme gjør andelen med høye bølger. Sannsynligheten for stranding, gitt en ukontrollert utstrømning fra brønnen, er ca. 45,5 % i den planlagte boreperioden. 95-prosentil for minste drivtid til land er 12,9 døgn og 95-prosentil for størst strandet emulsjonsmengde er 1155 tonn i denne perioden. Hvordan det enkelte ytelseskrav kan møtes er beskrevet nedenfor. Sikre en fullt utbygget havgående beredskap (tilstrekkelig kapasitet til å håndtere mengden emulsjon som følger av vektet utstrømningsrate) så raskt som mulig, ut fra best oppnåelig responstid. For den planlagte boreperioden vil det være behov for ytelse tilsvarende 6 NOFO-systemer (se kapittel 9.5.4). Aktiviteten ligger mer enn 120 nm fra land, og NOFO anbefaler dermed ikke å benytte redningsselskapets slepefartøy. Følgende alternativer er diskutert med NOFO, vurdert som relevante og innfrir MOL Norge sine ytelseskrav: Alternativ 1: Første system hentes fra Ekofisk stående beredskap, som har et dedikert oljevernfartøy for sleping. Systemet kan være operativt etter 9 timer ved inngåelse av avtale med Sørfeltalliansen. Alternativ 2: Første OR-fartøy hentes fra et av de fire i stående beredskap i Nordsjøen og oljevernfartøy for sleping mobiliseres via NOFO. Første system er operativt etter 24 timer. Bekjempe 95-prosentil av størst strandet mengde i kyst- og strandsone, hensyntatt effekt av tiltak i foregående barrierer. Responstid innen 95-prosentil av korteste drivtid til land. Til sammen vil havgående beredskap i barriere 1 og 2 medføre 51 % reduksjon i emulsjonsmengdene i vinterhalvåret. 566 tonn fullt utviklet emulsjon skal dermed kunne bekjempes av den kystnære beredskapen. 95-prosentil av korteste drivtid er 12,9 døgn i perioden. Det er 8 eksempelområder i Norge, 2 Ramsar-områder i Damnark og 1 Ramsarområde i Sverige som ligger innenfor influensområdet av et overflateutslipp med rate og varighet over vektet (> 5 % treffsannsynlighet), men ingen av de 8 norske har 95-prosentil korteste drivtid kortere enn 21 døgn som kvalifiserer til dedikering av kyst- og fjordsystemer med spesiell responstid. I stedet vil det være en genell kystnær beredskap som fyller MOL Norge sine ytelseskrav. Konservativt antas at de 566 tonnene strander i løpet av 10 døgn. Behovet for opptakskapasitet i kyst- og strandsone er dermed 57 tonn per døgn, som skal være på plass innen 12 døgn. Iht. NOFOs avtaleverk kan den kystnære beredskapen med 10 fullt utbygde kystsystemer være på plass innen 120 timer (5 døgn), tidligste iverksettelse er 48 timer. Behovene er dermed godt innenfor kapasiteten. Personell og utstyr til strandrensning skal være på plass i prioriterte områder innen 95-prosentil av korteste drivtid til land (12 døgn), med kapasitet som tilsvarer oljemengden som strander etter at effekten av foregående beredskap er hensyntatt. Akvaplan-niva Rapport

49 9.6.1 Tiltaksalternativer Emulsjonen som dannes betegnes som «redusert kjemisk dispergerbar» i inntil 12 timer ved vinterforhold og forventede vindstyrker inntil 10 m/s, inntil 6 timer ved 15 m/s. Ved lave vindstyrker kan oljen være dispergerbar i 2-3 timer. Ellers har oljen lav/dårlig dispergerbarhet. Det planlegges gjennomført en analyse av netto miljøgevinst av ulike tiltakstyper, og konklusjonene av denne vil inngå i den brønnspesifikke beredskapsplanen som utarbeides for Oppdal/Driva. Ved en eventuell hendelse vil biologiske grunnlagsdata og oljeprøver innhentes for en gjennomføring av analyse av netto miljøkonsekvens og revurdering av tiltaksvalg. 9.7 Oppsummering og anbefalt beredskapsløsning Lisens 860 ligger i Nordsjøen. Brønn 2/6-6 S (Oppdal/Driva)) har posisjonen 56 30' 40.73" N og 3 54' 49.22" Ø og ligger ca. 240 km fra kysten. Beregnede utstrømningsrater, ved tap av brønnkontroll under boringen, varierer. Vektet utstrømningsrate ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av brønnen er beregnet til 4768 m 3 /d. Ved de vindforholdene som er forventet på lokasjon i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 47 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 13 % etter 5 døgn. Strandingssannsynligheten ved et eventuelt utslipp er 46 %. Den maksimale miljørisikoen i den planlagte boreperioden (september til februar) er beregnet for alkekonge i åpent hav, med ca. 8,5 % av akseptkriteriet i skadekategori «Moderat». Miljørisikoen for kystnær sjøfugl er svært lav (under 0.4 % av akseptkriteriet). Beskyttelse av sjøfugl, spesielt i åpent hav, samt reduksjon av strandingspotensialet vil ha høyest miljømessig fokus ved en eventuell hendelse. Den beregnede miljørisikoen for marine pattedyr er ca. 1,5 % av akseptkriteriet i skadekategori «Moderat», og det er noe potensial for konflikt med nise. Miljørisikoen for sensitive strandhabitater er lav. Basert på beredskapsanalysen anbefales at det i forbindelse med boringen av brønnen etableres en beredskapsløsning med hovedelementer som beskrevet nedenfor. En slik løsning vil møte operatørens ytelseskrav for aktiviteten. Deteksjon og kartlegging Utilsiktede oljeutslipp detekteres innen 3 timer ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer for overvåkning av brønnkontroll, samt visuelle observasjoner og lukt. NOFOs oljevernfartøy har utstyr for deteksjon av olje og effektivisering av bekjempelse som eksempelvis oljedetekterende radar, IR-kamera mv. I tillegg vil olje kunne detekteres av satellitter. NOFOs ressurser for deteksjon og kartlegging er vist på. Sensorer må betjenes av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle observasjoner må være implementert. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Med bakgrunn i nærheten til britisk og dansk farvann vurderes alternativ 1 (med den korteste responstidene) som mer aktuelt enn alternativ 2. Siden oljen kan drive til dansk farvann i løpet av 1 døgn anbefales alternativ 1, og MOL Norge har inngått avtale med Sørfeltalliansen og får da tilgang til det dedikerte oljevernfartøyet for sleping fra Ekofisk som gir best oppnåelige responstid på 9 timer. Akvaplan-niva Rapport

50 Ytterligere systemer hentes fra stående beredskap eller NOFOs baser. Fullt utbygd barriere 1 og 2 (6 systemer) vil kunne være operativ senest innen 31 timer. Det er ikke anbefalt å benytte alle systemene fra den stående beredskapen i sør, men hente et system fra hver av NOFOs baser i Stavanger og Mongstad. Ved å hente siste system fra Mongstad i stedet for fra Troll/Oseberg stående beredskap, kan miljøundersøkelser, aerostater, NOFO innsatsleder sjø (ILS) og vaktlag fra Mongstad til å betjene utstyret tas med. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Gitt effekten av en havgående beredskap som møter ytelseskravene skal beredskap i kystog strandsone være i stand til å bekjempe 570 tonn emulsjon vinterstid. Konservativt antatt tilførsel til kystsonen over en periode på 10 døgn, vil behovet være ca. 57 tonn pr. døgn i vinterperioden. Oljevernsystemene mobiliseres innen 95-prosentil av minste drivtid (12 døgn). Behovene er innenfor kapasitet og responstid under avtale mellom NOFO og Kystverket. Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengden oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan, med tilhørende koblingsdokumenter, bør utarbeides i detalj i god tid før borestart. Denne planen bør beskrive på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Kompetanse Det bør sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at MOL Norge sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Verifikasjon Det bør gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette kan med fordel gjennomføres som en øvelse. Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres iht. situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere. 9.8 Forslag til beredskapsstrategier i ulike miljøsoner Åpent hav I analysen av miljørisiko er potensielle miljøskader av en ukontrollert utblåsning uttrykt som bestandstap. De høyeste bestandstapene i åpent hav i denne analysen er beregnet for de regionale bestandene av alkekonge, lomvi og lunde. Alkefuglene tilhører den økologiske gruppen pelagisk dykkende sjøfugl, med høy sårbarhet overfor oljeforurensning. I tillegg berøres de regionale bestandene av havhest, havsule og krykkje. Akvaplan-niva Rapport

51 Sjøfugl i åpent hav vurderes mest utsatt nær kilden, og vil naturlig være fokus for beredskap i åpent hav. Bestandstapet som beregnes i miljørisikoanalysen er en funksjon av oljedrift og oljemengder i ruter i de ulike scenariene, ressursens utbredelse innen området som berøres av olje, samt ressursens sårbarhet. Fjerning av olje fra havoverflaten er det viktigste konsekvensreduserende tiltaket rettet mot sjøfugl. Mekanisk oppsamling, eventuelt også supplert med kjemisk dispergering av olje som driver mot ansamlinger av sjøfugl, vil være den anbefalte beredskapsstrategien. Fordelingsmønstrene for sjøfugl i åpent hav er imidlertid sterkt varierende, bla. som en funksjon av næringsforhold. Disse forholdene fluktuerer og sjøfuglene forflytter seg på havet med næringstilgangen. Overvåking av oljens drift i en hendelse er derfor en nøkkelfaktor for å begrense skaden på sjøfugl i åpent hav ved et eventuelt utslipp. Dette vil gi informasjon om hvor evt. utsatte ansamlinger av sjøfugl kan befinne seg i sanntid. Dette er viktig informasjon som kan benyttes til å dirigere oljevernressurser Kystnært Ved et eventuelt påslag eller fare for påslag vil lokaliteter og områder prioriteres for beskyttelse iht. Miljødirektoratets MOB-modell. Kart over miljøprioriterte lokaliteter er vist i Figur Fokusområder for hav og kyst Av hendelsene som kan inntreffe ved en utblåsning, er det rate og varighet nærmest over vektet verdi som ansees som representativ. For 2/6-6 S Oppdal/Driva er dette overflateutslipp med rategruppen 6327 Sm 3 /døgn i 15 døgn. Resultatene fra denne kombinasjonen er benyttet som bakgrunn for en geografisk identifikasjon av fokusområde for beredskapstiltak. Det er brukt statistikken for perioden september-februar. I metoden beregnes og vises samlede bestandstap i ruter, for de ulike scenariene som utgjøres av en rate- og varighets-kombinasjon. Slik kan et mer samlet bilde presenteres av områder der det kan forventes størst bestandstap. Analysen er foretatt ved å summere bestandstap i ruten for alle simuleringer og alle arter. Dette vises som en sum, der tallet blir dimensjonsløst, men der et økende tall viser økende sannsynlighet for alvorlige utslag, enten ved større utslag på én eller få arter eller mindre utslag på flere arter. Fremstillingen i GIS er avhengig av inndelingen i intervaller, og kategoriene er bearbeidet fra naturlige knekkpunkter i resultatet. Deretter er laveste kategori fjernet. Fokusområdet omfatter både ressurser i åpent hav og kystnært for norskekysten. Figur 25 viser summene av alle bestandstap kystnært og i åpent hav for raten over vektet rate og varighet 15 døgn. Resultatene gir en indikasjon på fokusområder for beredskapsplanlegging. Disse er ikke å anse som absolutte rute-for-rute risikouttrykk, selv om GIS-analysen viser enkeltruter. Det kan være store månedsmessige variasjoner. I en hendelse skal tilstedeværelsen av sjøfugl vurderes i sanntid ved observasjon. Resultatet indikerer et område med et høyere potensial for konflikt med sårbare ressurser fra miljørisikoanalysen, enten ved at det er mange arter eller høye bestandstap for noen arter. Ved mer langvarige hendelser kan det også forventes at det er større spredning i områdene der oppsamling av olje bør fokuseres, enn ved hendelser av kortere varighet. Akvaplan-niva Rapport

52 Figur 25 Fokusområder for beredskap, uttrykt ved sum av bestandstap (alle arter), rate over vektet og 15 dager (september-februar) Strand og utvalgte områder Kystnært er treffsannsynlighet for et kystavsnitt, høyt miljøprioriterte lokaliteter, utvalgte områder og andre sårbare områder relevant for å fokusere innsatsen i de mest kystnære områdene, for beskyttelse og å forhindre strandpåslag. Sannsynligheten for stranding ved et større utilsiktet utslipp fra 2/6-6 S Oppdal/Driva er nær 50 %. Det anbefales å planlegge beredskapen i kystnære områder som vist med uthevet skrift i Tabell 9 og Figur 10 i avsnitt Akvaplan-niva Rapport

53 10 Referanser Add Energy (2018) Blowout distributions, 2/6-6 S Oppdal/Driva. Add Energy Memo, March 2018 Brude, O.W., Moe, K.A., Østby, C., Stige, L.C. & Lein, T.E Strand Olje. Implementering av DamA-Shore for norskekysten. Alpha Rapport, , 42 s. DNV Metodikk for miljørisiko på fisk ved akutte oljeutslipp. DNV Rapport nr s. Kålås, J.A., Dale, S., Gjershaug, J.O., Husby, M., Lislevand, T., Strann, K-B. & Strøm, H Fugler (Aves). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken Nedlastet 10/06/2016. Lloyd`s Register. 2017: Blowout and Well Release Frequencies Based on SINTEF Offshore Blowout Database NOROG. 2013: Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. OLF Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Revisjon DNV Rapport SFT Beredskap mot akutt forurensning. Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten. TA 1765/2000 nytt opptrykk Statens forurensningstilsyn, Horten, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Veileder. 16 s. SINTEF. Ekofiskoljene, Gyda og Valhall Egenskaper og forvitring på sjøen, karakterisering av vannløselige komponenter relatert til beredskap. Report no. STF066 A Statoil (Skeie, G.M., Engen, F., Spikkerud, C.S., Boye, A., Sørnes, T. & Rasmussen, S.E.). Beredskap mot akutt oljeforurensning. Analysemetode og beregningsmetodikk. Wiig, Ø., Bjørge, A., Isaksen, K., Kovacs, K.M., Swenson, J.E. & Syvertsen, P.O Pattedyr (Mammalia). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken Akvaplan-niva Rapport

54 11 Vedlegg 1. Metoder og analysekonsept 11.1 Oljedriftsanalyser Beregning av oljens drift og spredning er foretatt ved bruk av OSCAR, som er en del av Marine Environmental Modelling Workbench (MEMW) versjon (SINTEF). OSCAR-modellen beregner oljemengder i et brukervalgt rutenett og dybdegrid, og resultatene overføres til det samme 10x10 km rutenettet som benyttes i miljørisikoanalysene. Parameterne som benyttes videre i miljørisikoanalysen er: Oljemengde på overflaten (pr. 10x10 km rute) (miljørisiko for overflateressurser) Total hydrokarbonkonsentrasjon i vannsøyle (pr. 10x10 km rute) (miljørisiko for fisk) Oljemengde i landruter (pr. 10x10 km rute) (miljørisiko for strandhabitater) Korteste drivtid til land (dimensjonering av mobiliseringstid for beredskapsressurser i kystsonen) Størst strandede mengde (dimensjonering av kapasitet for beredskapsressurser i kystsonen) MEMW inneholder SINTEFs database over forvitringsstudier for norske råoljer. OSCAR modellerer oljens skjebne i miljøet ved bruk av komponentgrupper med ulike fysikalsk-kjemiske egenskaper. Oljenes kjemiske sammensetning blir transformert til såkalte pseudokomponenter som OSCAR benytter Grunnlagsdata for vind, strøm og is Datasettet for vind (NORA 10) er tilrettelagt av Meteorologisk Institutt (MI). Utdraget som benyttes dekker hele landet i perioden Datasettet for strøm, med 4 km oppløsning, er tilrettelagt for MEMW på grunnlag av data fra SVIMarkivet. Datasettet benyttet i denne analysen dekker hele landet i perioden Datasettet over isutbredelse fra SVIM-arkivet, som benyttes til dynamisk modellering av oljedrift med is, dekker den samme tidsperioden. Det brukerdefinerte rutenettet («habitatgridet») og dybdegridet som er benyttet til OSCARsimuleringene er laget slik at det dekker et større område enn det som forventes berørt av olje i sjøoverflate eller vannsøyle. Dybdegridet har også en definert fordeling mellom vann- og bunnsubstrat, men brukeren må velge dominerende substrattype. Brukeren velger hvilken region modellen settes opp i. Valg av region tilordner et sett med regionsspesifikke parametere knyttet til rutenettet og dybdegridet. Strømbildet kan variere tildels betydelig innenfor analyseområdet. Denne variasjonen fanges opp og inkluderes i oljedriftssimuleringene Influensområder Hva vises og hvordan beregnes det Analyser av oljens drift og spredning (oljedriftsanalyser) er gjennomført ved bruk av hele den oppsatte rate- og varighets-matrisen. Det fulle utfallsrommet er brukt til beregning av miljørisiko. Samtlige simuleringer er benyttet til nedenstående beregninger av statistisk berørt område med forventede oljemengder på overflaten. Ved å benytte mange simuleringer med ulike startdatoer i de historiske vind- og strømdataene, for hver kombinasjon av utslippsrate og varighet, er det mulig å fange opp mange ulike situasjoner som er bestemmende for bla. oljeflakets drivretning og størrelsen på det berørte området. Akvaplan-niva Rapport

55 Et enkelt utslipp vil ikke alltid berøre hele området som vises i figurene til enhver tid, men vil blandes ned, spres, og drive i retninger og med en hastighet som bestemmes av den vindretningen og -styrken som er på et gitt tidspunkt. Enkelt-simuleringer, spesielt ved modellering av utslipp med lange varigheter, vil kunne berøre større områder Forventede oljemengder på overflaten Miljørisikoen i en gitt rute bestemmes av kombinasjonen av treffsannsynlighet i ruten (andel simuleringer som treffer den), den gjennomsnittlige oljemengden i ruten i de simuleringene der oljen treffer og hvorvidt det er sårbare ressurser til stede i ruten i den aktuelle måneden. Det er valgt å bearbeide statistikken over alle simuleringer for alle scenarier på en måte som representerer den potensielle miljørisikoen dersom det er sårbare ressurser til stede, ved å beregne "sannsynlige" eller "forventede" oljemengder i ruten dersom et overflate- eller sjøbunnsutslipp skjer Skadebasert analyse av miljørisiko Miljørisikoanalysen er gjennomført etter MIRA-metoden (OLF, 2007) for sjøfugl i SEAPOPdatabasen, samt for sel og strand. For fisk er det gjennomført en trinn 1-overlappsanalyse. Det henvises til originaldokumentasjonen for en fullstendig beskrivelse av analysemetodikken. Skjematisk kan miljørisikoanalysen beskrives slik for de VØKene som er valgt ut (se Figur 26): 1. Inngangsdata: Oljedriftsanalyser med enkeltsimuleringer som inneholder oljemengder i kategorier. 2. Inngangsdata: VØK-datasett for alle arter som forekommer innen influensområdet som det foreligger datasett for. For disse VØKer finnes datasett som er tilrettelagt med bestandsandeler i 10x10 km ruter, og sårbarhetsverdi, begge med månedsoppløsning. 3. Ved bruk av effektnøklene (se metodebeskrivelsen (OLF, 2007)) bestemmes for hver VØK hvor stor andel av bestanden som vil gå tapt i hver 10x10 km rute. Bestandstapet summeres i hver simulering, og tallet tas vare på. 4. Bestandstapet sammenholdes med skadenøklene (se metodebeskrivelsen (OLF, 2007)) og det beregnes en fordeling av sannsynlighet for skadens alvorlighetsgrad, beregnet på grunnlag av antallet simuleringer i hver bestandstaps-kategori og bidrag fra hver simulering til sannsynlighetsfordelingen blant konsekvenskategoriene. For kysthabitater gjøres trinn 3 og 4 samtidig ved bruk av en kombinert nøkkel. 5. Sannsynligheten i hver kategori multipliseres med sannsynligheten for hendelse (utslippsfrekvens) og gir frekvensen av miljøskade i hver alvorlighetskategori. 6. Ved sammenholdelse mot akseptkriteriene for hver av alvorlighetskategoriene, beregnes hvorvidt akseptkriteriene brytes. Akvaplan-niva Rapport

56 Oljedriftsimuleringer med oljemengder i kategorier Inngangsdata og beslutninger Effektnøkler for akutt dødelighet og bestandstap (Individuell sårbarhet) Resultat 1. Beregning av bestandstap pr. VØK pr. simulering Skadenøkler (Bestandens sårbarhet) 2. Ber. av sanns. for miljøskade i alvorlighetskategorier Utslippsfrekvens 3. Ber. av frekv.av miljøskade i alvorlighetskategorier Akseptkriterier 4. Ber. av miljørisiko som andel av akseptkriteriet for hver VØK i alvorlighetskategorier Figur 26 Skisse som viser inngangsdata og resultatberegninger i en miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. Trinnene i Figur 26 inngår i beregningen av miljørisiko, som angis som frekvens pr. skadekategori pr. år (for installasjoner og felt) eller pr. operasjon (f.eks. for boreoperasjoner). Ved å vise miljørisiko (frekvens for skade i en skadekategori) som en andel av akseptkriteriet kan miljørisiko vises for ulike VØKer for ulike alternative aktivitetsnivå (miljørisiko pr. år), eller for ulike teknologivalg (f.eks. pr. operasjon). Analyse av miljørisiko kan dermed brukes til å styre risiko, f.eks. ved å identifisere perioder med lavere miljørisiko Sjøfugl og marine pattedyr Sjøfugl har høy fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning og dermed høy sannsynlighet for å omkomme om de forurenses av olje. Det er imidlertid svært variabelt om fuglene blir eksponert for oljen, og de ulike artene har levesett og formeringsevne som gjør dem bestandsmessig sårbare i ulik grad. Disse forholdene reflekteres i effektnøkler og sårbarhets-tabeller angitt i metodebeskrivelsen (OLF, 2007). Også marine pattedyr har ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. For oter er den individuelle sårbarheten høy hele året, mens den for kystselartene er mer varierende med livs-/årssyklus og høyest i kasteperioden. Ved analyse av aktiviteter som går over perioder der ressursenes sårbarhet er i endring, er det viktig å benytte en periodisering som tar hensyn til dette, f.eks. månedsvis/sesongvis oppløsning i oljedriften, VØK-datasettet og sårbarhets-informasjonen. Risikoen kan dermed beregnes for hver delperiode og etterpå summeres for hele aktivitetsperioden. Akvaplan-niva Rapport

57 Kysthabitater For kyst/strandhabitater er det utviklet en kombinert effekt- og skadenøkkel, vist i OLF Metoden er i hovedtrekk den samme som for sjøfugl og sjøpattedyr, men trinnene 2 og 3 i Figur 26 gjennomføres samtidig, siden effekt- og skadenøkkel er kombinert. Miljørisikoanalysen for kysthabitater er gjennomført i henhold til ovenstående effekt- og skadenøkkel, og operasjonalisert som følger: Utarbeidelse av oljedriftsstatistikk, som for samtlige berørte strandruter angir treffsannsynlighet for oljemengder innen intervallene beskrevet i metodebeskrivelsen (OLF, 2007). For hver berørt rute hentes sårbarhetsverdien for kysthabitat, og sannsynlighetsfordelingen for skadeutslaget beregnes på grunnlag av denne og treffsannsynlighet for olje innen mengdeintervaller, dividert på antall ruter med den aktuelle sårbarheten (1-3). Resultatene oppsummeres for alle berørte ruter, for hver kombinasjon av rate og varighet. Oppsummerte resultater multipliseres med sannsynlighet for kombinasjonen av rate og varighet, og gir samlet en frekvens innen konsekvenskategoriene Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig, som måles direkte mot aksept-kriteriene innen hver kategori Fisk Beregningen av miljørisiko for fisk utføres etter metoden som beskrives i Norsk Olje og Gass sin veiledning (DNV, 2007). Denne metodikken er en trinnvis tilnærming, som består av to nivåer av skadeberegninger på de sårbare stadiene; egg og larver. Miljørisikoen for fisk beregnet etter MIRA-metoden er utfordrende å kvantifisere fordi endepunktet for analysen innebærer en vurdering av om tapet av en andel av en årsklasse har noen betydning for utviklingen av en gytebestand. Da trenger man både informasjon om giftighet av olje på egg og larver, samt historisk-statistisk informasjon om gytebestandens utvikling for å kunne estimere en restitusjonstid etter oljepåvirkning. Det er i utgangspunktet kun en meget liten andel av en årsklasse som når gytemoden alder, og modellering av betydningen av små tapsandeler krever restitusjonsmodell og kunnskap om den enkelte art/gytebestand sin bestandsutvikling. Det første trinnet består av en tapsanalyse, det andre trinnet av en vurdering av betydningen av det beregnede tapet på utviklingen av gytebestanden for enkelte arter. For andre arter vil det i mangel av dokumentert restitusjonsmodell bli benyttet den mer konservative tilnærmingen med overlappsanalyse som beskrevet for Trinn Beredskapsanalyse Analysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode (Statoil, 2013), som er innen rammene av veiledningen for miljørettet beredskapsanalyse (NOROG, 2013). Tekniske og operative forutsetninger for analysen er hentet fra NOFO sine planforutsetninger på Beregning av systembehov For boringen av Stangnestind er det foretatt en beregning av beredskapsbehov for å identifisere beredskapsløsninger som tilfredsstiller operatørens ytelseskrav. Beregningen av systembehov for bekjempelse av oljeemulsjon tar utgangspunkt i en strategi som består av å bygge opp ulike barrierer mot den flytende oljen. Et opptakssystem består av en lense for innringing av oljeemulsjon, tilpasset den aktuelle barrieren mht. holdekapasitet og en viss bølgetoleranse, og en oljeopptaker med en viss kapasitet pr. tidsenhet. Videre Akvaplan-niva Rapport

58 hører lagringskapasitet, fartøy(er) for utlegging og manøvrering, samt utstyr for deteksjon og monitorering av olje på havoverflaten til et fullt system. Et NOFO-system for kjemisk dispergering omfatter utstyr for påføring av dispergeringsmiddel, samt et lager av dispergeringsmiddel om bord på fartøyet. Bekjempelse skjer ved påføring av dispergeringsmiddel fram til lageret er brukt opp, og operasjonen må deretter avbrytes inntil ytterligere dispergeringsmiddel er tilført. Det er også mulighet for påføring av dispergeringsmiddel fra fly, og dette må da returnere til flyplass for påfylling av dispergeringsmiddel når tankene om bord er tømt. En barriere består av flere systemer, som til sammen har nominell (teoretisk) kapasitet til å håndtere emulsjonsmengden som tilflyter barrieren. Dens effektivitet er begrenset av værforhold som bølger, strøm og lystilgang, og dessuten av om oljen tilflyter barrieren i tilstrekkelig mengde. Fordi olje som flyter på overflaten brytes opp i mindre flak som spres, er oppsamlingen i åpent hav mest effektiv så nær kilden som mulig. Men, emulsjonen må ha oppnådd en viss stabilitet for å kunne tas opp. Ved en utblåsning er det dessuten en sikkerhetsavstand rundt riggen pga. eksplosjonsfare. Man beregner derfor at opptaket i den første barrieren skjer på om lag 2 timer gammel olje. I praksis (bl.a. av manøvreringshensyn) er det ikke mulig eller hensiktsmessig å lage en helt tett første barriere, og dette faktum tas hensyn til i beregningen av systembehovene i den neste barrieren, som også foretar opptak i åpent hav. Barriere 2 beregnes å ha lavere effektivitet enn Barriere 1 fordi oljefilmen i praksis er tynnere og kapasiteten til systemet ikke utnyttes i like stor grad. Dette tas hensyn til ved utregning av antallet systemer i Barriere 2. Det gjøres videre en beregning av hvor mye olje som tilflyter kystsonen og strander. Oljens egenskaper mht. forvitring og emulsjonsdannelse under ulike klimatiske forhold er et viktig underlag for miljørettet beredskapsanalyse. Akvaplan-niva Rapport

59 12 Vedlegg 1 influensområder Sesongvariasjon av Influensområder for analysesesongen september til og med februar, samt tre tilleggsperioder som hver representerer tre måneder forskyvning av borestart er vist i Figur 27. Figur 27. Raten og varigheten nærmest over vektet rate og varighet (6327 Sm3/d i 15 døgn) vis for analyseperioden september-februar og de tre tilleggsperiodene. Akvaplan-niva Rapport

60 13 Vedlegg 2 Miljøbeskrivelse for Nordsjøen Dette vedlegget gir en kortfattet beskrivelse av utvalgte miljøforhold i Nordsjøen. Utdraget vurderes som spesielt relevant for miljørettede risiko- og beredskapsanalyser. Forvaltningsplanen for området (Stortingsmelding 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak), med tilhørende grunnlagsrapporter, gir en fyldigere beskrivelse Strømforhold og frontsystemer 2/3 av Nordsjøen er grunnere enn 100 meter, dypest i Norskerenna. Bunnsubstratet består hovedsakelig av sand og grus i de grunne delene og mudder i de dypere delene. Nordsjøen har vært beskrevet som en sakteflytende elv, med strømmer som går i fast mønster (Skjoldal, 2005). Til Nordsjøen kommer det vann fra Atlanterhavet med høy saltholdighet og et signifikant bidrag av mer ferskvannspåvirket vann fra Baltikum, samt tilsig av ferskvann fra elver. Skagerrak er preget av disse ferskvannstilførslene. Strømbildet i Nordsjøen er i hovedsak preget av den norske kyststrømmen som beveger seg nordover langs norskekysten, samt saltholdig atlantisk vann som beveger seg sør- og sørøstover i Norskerenna (Figur 28). Strømmene ellers i Nordsjøen er svært vindpåvirket. Figur 28 Strømforholdene langs norskekysten (venstre side) og i Nordsjøen/Skagerrak (høyre side). Kilde: Havforskningsinstituttet/Kystverket Klimatiske forhold Lys I oljevernsammenheng benyttes begrepet Operasjonslys, som inkluderer den del av døgnet hvor solen er over horisonten (Dagslys) eller mindre enn 6 grader under horisonten (Borgerlig tussmørke). Dette er forhold hvor aktiviteter utendørs, inkludert oljevernaksjoner, kan foregå uten tilførsel av kunstig lys. Figur 29 viser tilgangen på lys gjennom året ved breddegrader som representerer den nordlige og sørlige administrative avgrensningen av Nordsjøen. Akvaplan-niva Rapport

61 Figur 29 Lysforholdene nord (øverst, ved 62 N) og sør (nederst, ved 56 N) i Nordsjøen. Akvaplan-niva Rapport

62 Vind Vindforholdene i Nordsjøen varierer over året, både mht. styrke og dominerende vindretning. Figur 30 viser variasjonen i vindstyrke over året ved Ekofiskfeltet (sør i Nordsjøen) og Statfjordfeltet (nord i Nordsjøen). Figur 30 Gjennomsnittlig vindstyrke over året ved Statfjordfeltet (øverst) og Ekofiskfeltet (nederst) Bølger Meteorologisk Institutt har gjennomført modellering av bølgehøyder for utvalgte punkter på den norske kontinentalsokkelen (Met.no, 2009). Frekvensfordelingen for bølgehøyder over året, for modellpunkter nord og sør i Nordsjøen, er vist i Figur 9. Akvaplan-niva Rapport

63 Figur 31 Frekvensfordeling av bølgehøyder ved modellpunkt 268 (øverst, 15 km nordøst for Statfjordfeltet) og 79 (nederst, 11 km øst for Ekofiskfeltet). Akvaplan-niva Rapport

64 Lufttemperatur Lufttemperaturen i Nordsjøen varierer over året. Figur 32 viser variasjonen over året ved Ekofiskfeltet (sør i Nordsjøen) og Statfjordfeltet (nord i Nordsjøen). Figur 32 Gjennomsnittlig temperatur i luften over året ved Statfjordfeltet (øverst) og Ekofiskfeltet (nederst). Akvaplan-niva Rapport

65 Vanntemperatur Vanntemperaturen i Nordsjøen varierer over året. Figur 33 viser variasjonen over året ved Ekofiskfeltet (sør i Nordsjøen) og Statfjordfeltet (nord i Nordsjøen). Figur 33 Gjennomsnittlig temperatur i vannet over året ved Statfjordfeltet (øverst) og Ekofiskfeltet (nederst). Akvaplan-niva Rapport

66 13.3 Sjøfugl Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I denne sammenhengen vil det være relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem mer eller mindre sårbare overfor forurensning, og trekkmønstre, som påvirker deres utbredelse over året. Det er også relevant å dele dem inn etter geografisk tilstedeværelse i åpent hav eller kystnært. I dette dokumentet beskrives artene med utgangspunkt i atferdsinndelingen i økologiske grupper. Det gis en generisk beskrivelse av de ulike gruppenes sårbarhet og tilstedeværelse i havområdet, samt en kortfattet artsbeskrivelse for utvalgte nøkkelarter. Beskrivelsen av artenes utvikling, relevant for dette havområdet, tar utgangspunkt i Seapops nøkkellokaliteter Runde i Møre og Romsdal, Lyngøy i Hordaland, Kjør i Rogaland og Rauna samt flere mindre lokaliteter i Vest-Agder Pelagiske dykkere Artene i denne økologiske gruppen (alkefugl) vandrer over store områder og kan ha et næringssøk over 100 km ut fra hekkeplassene. Hekkingen foregår i store kolonier i ytre kystsone fra april til juli, typisk i fuglefjell. Resten av året tilbringer gruppen mye tid på havoverflaten i næringssøk. Føden er hovedsakelig krill og stimfisk som sild, lodde og tobis, som befinner seg ved fronter hvor det oppstår gode vekstvilkår for planktonproduksjon. Frontsystemene er dynamiske og derfor vil krill og fisk vandre over store avstander. Alkefugl har små vinger og relativt store kropper. De har et stort energiforbruk, en noe begrenset evne til energilagring, og må derfor hele tiden jakte på næring. Kroppsbygningen gjør dem til gode dykkere, da de korte vingene gir god manøvreringsevne når de fanger fisk i de frie vannmassene. De pelagiske dykkerne følger byttedyrenes vandringer. I dårlige år må fuglene finne alternativ føde eller oppsøke nye områder. Dette medfører at variasjonen i hvor pelagisk dykkende sjøfugl befinner seg er stor. Fuglene kan opptre spredt eller være konsentrert i små områder. Artene i gruppen er fysiologisk svært sårbare for oljeforurensning. Sårbarheten er spesielt høy i myteperioden, når fuglene bytter flyvefjær (myter) på sjøen og ikke er flyvedyktige. Følgende arter av alkefugl i åpent hav og kystnært er omtalt under og inkludert i de miljørettede risikoanalysene; Art Rødlistestatus (Kålås et al., 2015) Alke (Alca torda) Sterkt truet Alkekonge (Alle alle) Ikke rødlistet Lomvi (Uria aalge) Kritisk truet Lunde (Fratercula arctica) Sårbar Polarlomvi (Uria lomvia) Sterkt truet Akvaplan-niva Rapport

67 Figur 34 Venstre bilde; Alker hekker både i ur og direkte på fjellhyller. Høyre bilde; Lunde i hekkekoloni. Lunde og alke hekker gjerne i huler i den gressdekkede uren. Foto: Cathrine Stephansen Alke Alken hekker i fuglefjell fra Rogaland til Øst-Finnmark, på Jan Mayen og Bjørnøya. Arten overvintrer langs hele norskekysten. Hekkesuksessen for alke på Runde betegnes som dårlig i 2016 (Seapop, 2017). Alkekonge Alkekongen er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren og i Barentshavet øst til Severnaya Zemlya. Den hekker på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Arten overvintrer langs hele norskekysten. Lomvi Lomvien hekker i fuglefjell fra Rogaland til Øst-Finnmark, på Jan Mayen og Svalbard. Den overvintrer langs hele norskekysten, men er vanligst i Sør-Norge. Det ble ikke registrert hekking for arten på Runde i 2016, hvor bestandsutviklingen det siste tiåret har vært markant negativ (Seapop, 2017). Lunde Lunden hekker i fuglefjell fra Rogaland til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen og Svalbard inkludert Spitsbergen. Arten overvintrer langs hele norskekysten, samt i åpent hav i Norskehavet og Barentshavet. Hekkesuksessen for lunde på Runde betegnes som moderat i 2016, men bestandsutviklingen på denne lokaliteten har vært negativ det siste tiåret (Seapop, 2017). Polarlomvi Polarlomvien hekker i fuglefjell i Finnmark, på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Arten overvintrer til havs. Arten blir også sett langs norskekysten, men sjelden i Sør-Norge Pelagisk overflatebeitende De pelagisk overflatebeitende sjøfuglene innehar flere av de samme økologiske trekkene som pelagisk dykkende sjøfugl. De finnes også på og utenfor de ytterste skjærene langs hele norskekysten. Arter som tilhører denne økologiske gruppen vandrer over middels store områder, med et næringssøk på > 3 mil ut fra hekkeplassene (noen enda lenger). Føden består i hovedsak av stimfisk som sild, lodde og tobis, samt krill. Hekkingen foregår i store kolonier langs hele norskekysten i perioden april-juli. Resten av året tilbringer artene i denne gruppen mye tid hvilende på havoverflaten. Gruppen er dyktige flygere, med stort vingespenn. De kan fly over store avstander med begrenset energiforbruk. Pelagisk overflatebeitende sjøfugl i næringssøk vil sveve over frontene på utkikk etter mat, så stupe etter byttet. Som dårlige dykkere må de finne mat i de øverste vannmassene (Christensen-Dalsgaard et al., 2008). Gruppen er mindre sårbar for oljeforurensning enn alkefuglene, fordi de tilbringer mer tid i luften. Følgende arter av pelagisk overflatebeitende sjøfugl i åpent hav og kystnært er omtalt under og inkludert i de miljørettede risikoanalysene; Akvaplan-niva Rapport

68 Art Rødlistestatus (Kålås et al., 2015) Arter som er tilstede både kystnært og i åpent hav: Havhest (Fulmarus glacialis) Havsule (Morus bassanus) Krykkje (Rissa tridactyla) Arter som er tilstede kystnært: Havsvale (Hydrobaticus pelagicus) Sabinemåke (Xema sabini) Stormsvale (Oceanodroma leucorrhoa) Sterkt truet Ikke rødlistet Sterkt truet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Nær truet Havhest Havhesten observeres langs hele norskekysten. På Runde økte bestanden fra par i 1921 til rundt 5000 par, men de seneste 10 årene har det knapt nok vært produsert unger her. Heller ikke på nøkkellokaliteten i Vest-Agder ble det funnet aktive reir i 2016, og bestandsutviklingen i området er negativ (Seapop, 2017). Havsule Havsulen hekker langs vestkysten av Europa fra Frankrike i sør til Bjørnøya i nord. Bestanden på Runde er i vekst, og hekkesuksessen ble betegnet som god i 2016 (Seapop, 2017). Krykkje Krykkjen hekker langs hele norskekysten, og på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Den overvintrer langs hele kysten, men mange trekker vestover til Grønland og Newfoundland eller sørover langs kysten av Vest-Europa. Arten har hatt svært lav hekkesuksess over flere år, bla. på Runde. Kolonier på eller ved bygninger, som f.eks. i Ålesund, har hatt noe høyere produksjon enn de nærmeste fuglefjellene. På Runde har bestandsutviklingen vært sterkt negativ det siste tiåret, og arten er nå så godt som borte. Figur 35 Venstre bilde; havsule med unge. Høyre bilde; krykkje i hekkekoloni. Foto: Cathrine Stephansen Havsvale og stormsvale er tilstede i hhv. juni-november og juli-november. Sabinemåke er mer sjelden, men kan være tilstede i perioden desember-februar. Akvaplan-niva Rapport

69 Kystbundne dykkere Kystbundne dykkende sjøfugl har mange likhetstrekk med de pelagisk dykkende sjøfuglene, bortsett fra at kystbundne dykkere finnes i kystnære områder og i fjordarmer. Artene som tilhører denne gruppen vandrer over relativt små områder, med et næringssøk på 10 km ut fra hekkeplassen. Kystbundne dykkere omfatter alkefuglen teist, skarver, lommer og havdykkere. Fuglene beiter mer på fisk med tilhold i tareskogen, eller på skjell og pigghuder. Fuglene er derfor ikke så berørt av nedgangen i fiskebestandene som de pelagiske dykkerne. SEAPOP deler gruppen inn i kystbundne fiskespisende og kystbundne bentisk beitende. Fuglene i denne gruppen er avhengige av å dykke etter føden. Ved et oljesøl er de svært utsatte, siden varmetapet vil bli ekstra stort og avmagring vil inntre raskt. Havdykkerne er spesielt utsatt, da de ofte beiter på bentiske dyr som kan være forurenset i lang tid etter en hendelse (Christensen-Dalsgaard et al., 2008). Havdykkere, lommer, skarv og ærfugl har høy sårbarhet hele året (SFT, 2004). Figur 36 Venstre bilde; skarv benytter klipper, svaberg eller kaianlegg nær sjøen til sitteplass. Høyre bilde; ærfugl er svært utsatt ved oljesøl i kystsonen. Foto: Cathrine Stephansen Akvaplan-niva Rapport

70 Følgende arter inngår i denne gruppen; Art Rødlistestatus (Kålås et al., 2015) Kystbundne fiskespisende: Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) Gråhegre (Ardea cinerea) Gråstrupedykker (Podiceps grisegena) Gulnebblom (Gavia adamsii) Horndykker (Podiceps auritus) Islom (Gavia immer) Laksand (Mergus merganser) Siland (Mergus serrator) Smålom (Gavia stellata) Storlom (Gavia arctica) Storskarv (Phalacrocorax carbo) Teist (Cepphus grylle) Toppdykker (Podiceps cristatus) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) Kystbundne bentisk beitende: Havelle (Clangula hyemalis) Kvinand (Bucephala clangula) Praktærfugl (Somateria spectabilis) Sjøorre (Melanitta fusca) Stellerand (Polysticta stelleri) Svartand (Melanitta nigra) Toppand (Aythya fuligula) Ærfugl (Somateria mollissima) Sårbar Ikke rødlistet Ikke rødlistet Nær truet Sårbar Ikke rødlistet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Sårbar Nær truet Ikke rødlistet Nær truet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Sårbar Sårbar Nær truet Ikke rødlistet Nær truet Enkelte av ande-, lom- og dykkerartene hekker innlands og trekker til åpent vann ved kysten for myting eller næringssøk utenom hekketiden. I deler av analyseperioden kan derfor også disse artene være utsatt for oljesøl i kystsonen, men miljørisiko for disse artene vil variere svært gjennom året. Storskarv Storskarven hekker langs kysten fra Hordaland nordover til grensen mot Russland. Det viktigste hekkeområdet er gruntområdene på Trøndelags- og Helgelandskysten, men det er også mange kolonier langs kysten fra Vesterålen til Finnmark (Seapop, 2017). Den noe mindre mellomskarven hekker nå også i Norge, på strekningen fra Østfold til Rogaland. Hekkesuksessen for bestanden i Vest-Agder var god i 2016 og bestanden har utviklet seg positivt det siste tiåret. Toppskarv I Norge er toppskarven vanligst fra Rogaland til Sør-Varanger, men etablerer seg nå også i Skagerrak. De viktigste hekkeområdene omfatter bla. Kjørholmane utenfor Stavanger og Runde. Viktige områder om vinteren omfatter Vest-Agder, fra Lindesnes og vestover, Rogaland, Nordhordland, samt Møre og Romsdal. Arten har en rent marin utbredelse og går normalt ikke inn i fjordene, slik som storskarven (Seapop, 2017). Hekkesuksessen for toppskarven i Rogaland og Vest-Agder betegnes som god i 2016, og bestanden er i vekst. Seapop grupperer en rekke arter som kystbundne herbivore (plantespisende). Denne gruppen omfatter herbivore gjess og ender. I MOB-sammenheng er disse artene plassert sammen med kystbundne overflatebeitende. APN har valgt å gruppere dem sammen med kystbundne dykkere, da næringssøket deres tilsier at de tilbringer mye tid på sjøoverflaten på samme måte som de kystbundne dykkende, og deres treffsannsynlighet for olje på overflaten vil være mer lik dykkerne enn for eksempel måker. Akvaplan-niva Rapport

71 Følgende arter inngår i denne gruppen; Art Rødlistestatus (Kålås et al., 2015) Brunnakke (Anas penelope) Ikke rødlistet Dverggås (Anser erythropus) Kritisk truet Dvergsvane (Cygnus colombianus) Ikke rødlistet Gravand (Tadorna tadorna) Ikke rødlistet Grågås (Anser anser) Ikke rødlistet Hvitkinngås (Branta leucopsis) Ikke rødlistet Knoppsvane (Cygnus olor) Ikke rødlistet Kortnebbgås (Anser brachyrhyncus) Ikke rødlistet Ringgås (Branta bernicla) Nær truet Sangsvane (Cygnus cygnus) Ikke rødlistet Skjeand (Anas clypeata) Sårbar Snadderand (Anas strepera) Nær truet Stjertand (Anas acuta) Sårbar Stokkand (Anas platyrhyncos) Ikke rødlistet Sædgås (Anser fabalis) Sårbar Taffeland (Aythya ferina) Ikke rødlistet Tundragås (Anser albifrons) Ikke rødlistet Artene i gruppen har ulik utbredelse i hekkesesong, trekk- og myteperiode, og ved overvintring. Enkelte arter har tilstedeværelse sommerstid, men ikke vinterstid, eller er fraværende i enkeltmåneder. Tilstedeværelsen som er angitt for artene i Seapop-datasettene er individuell og månedsoppløst. Flere arter er våtmarkstilknyttet Kystbundne overflatebeitende Kystbundne overflatebeitende sjøfugl finnes i kystnære områder og inne i fjordarmene. De artene som tilhører denne gruppen vandrer over middels store områder, med et næringssøk ca. 20 km ut fra hekkeplassen. Gruppen omfatter de fleste måkene. En del i gruppen er utsatt for tilsøling og forgiftning, siden de spiser åtsler av døde tilsølte dyr. De er derimot mindre utsatt for varmetap, da de i større grad har mulighet til å finne næring på land (Christensen-Dalsgaard et al., 2008). Svartbaker og gråmåker regnes av NINA som kystbundne overflatebeitende arter, men har også datasett for forekomster i åpent hav. I risikoanalysene fremkommer disse artene derfor i begge kategorier, fordi artenes vide næringssøk medfører at de også kan påtreffes langt fra land. Følgende arter inngår i denne gruppen; Art Rødlistestatus (Kålås et al., 2015) Arter som er tilstede både kystnært og i åpent hav: Fiskemåke (Larus canus) Gråmåke (Larus argentatus) Polarmåke (Larus hyperboreus) Svartbak (Larus marinus) Arter som er tilstede kystnært: Fjelljo (Stercorarius longicaudus) Polarjo (Stercorarius pomarinus) Sildemåke (Larus fuscus) Storjo (Stercorarius skua) Tyvjo (Stercorarius parasiticus) Nær truet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Ikke rødlistet Nær truet Akvaplan-niva Rapport

72 Gråmåke Gråmåken hekker langs hele norskekysten. Om vinteren trekker de fleste norske gråmåkene sørover til Vest-Europa. Gråmåkens hekkesuksess i 2016 var moderat til god ved nøkkellokalitetene i Hordaland og Vest-Agder. Bestanden betegnes som stabil i Hordaland, men har hatt en svakt negativ utvikling i Vest-Agder det siste tiåret. Sildemåke Sildemåken hekker langs hele norskekysten. Om vinteren trekker de sørover til Vest-Europa og Vest- Afrika, men returnerer til Norge i april-mai. Hekkesuksessen i 2016 var god ved nøkkellokalitetene i Hordaland og Vest-Agder. Bestanden har hatt en svakt negativ utvikling i Hordaland og Vest-Agder det siste tiåret. Svartbak Svartbaken hekker langs hele norskekysten. Fuglene overvintrer vanligvis i Norge, men enkelte trekker sørover til Vest-Europa. Hekkesuksessen i 2016 var moderat til god ved nøkkellokalitetene i Hordaland og Vest-Agder. Bestanden har hatt en negativ utvikling ved nøkkellokalitetene i begge fylker det siste tiåret. Figur 37 Venstre bilde; gråmåke. Høyre bilde; svartbak. Foto: Cathrine Stephansen Marint tilknyttede vadere Marint tilknyttede vadefugl regnes som mindre sårbare overfor oljeforurensning enn arter som tilbringer mer tid på sjøen. Men, de kan være utsatt for olje som blir liggende igjen i miljøet etter strandpåslag. Følgende arter inngår i denne gruppen; Art Rødlistestatus (Kålås et al., 2015) Fjæreplytt (Calidris maritima) Ikke rødlistet Polarsnipe (Calidris canuta) Sterkt truet Rødstilk (Tringa totanus) Ikke rødlistet Tjeld (Haematopus ostralegus) Ikke rødlistet Et større antall vadefugl av ulike arter kan berøres av ev. oljeforurensning i strandsonen. Områder med nærhet til ferskvann er viktige for vadefugl som spover og sniper. Disse områdene kan oppvise stor artsrikdom. Også områder med mye tang som blottlegges ved lavvann er gode områder for mange arter, deriblant vadere. Slike områder kan bli sterkt skadelidende ved strandrensing. Akvaplan-niva Rapport

73 13.4 Marine pattedyr Kystsel Havert (Halichoerus grypus) Haverten er utbredt langs store deler av kysten, fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. I kasteperioden (september-desember) og hårfellingsperioden (februar-mars) er arten mer sårbar for oljeforurensning, når dyrene samles i større antall på skjær og holmer i den ytre kystsonen. Havertens næringssøk er i og utenfor skjærgården og i fjordene. Etter kasteperioden lever den mer spredt. Haverten har et noe videre næringssøk og lever mer enkeltvis utenom kasteperioden enn steinkobben. Bestanden av havert langs norskekysten er anslått til dyr (ett år eller eldre, Det er mange viktige lokaliteter for havert i analyseområdet. For havert finnes det datasett egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse. Figur 38 Havert. Foto: Cathrine Stephansen Steinkobbe Steinkobben er utbredt i hele analyseområdet, hovedsakelig inne i fjordene. Artens sårbarhet er høyest i kasteperioden (juni-juli). Hårfellingen foregår etter kastingen (juli-august). Da går arten nødig i vannet og sårbarheten er noe høyere. Næringssøket til steinkobben er i og utenfor skjærgården, samt i fjordene. Den holder seg mer kystnært enn haverten og er noe mer samlet på hvileplassene utenom kaste- og hårfellingsperiodene. Steinkobben liker seg på beskyttede lokaliteter i skjærgården. Fisk er hovedbyttet. Datasettet som danner grunnlaget for kvantitative miljørisikoanalyser dekker norskekysten. Figur 39 Steinkobber fotografert i kasteperioden. Foto: Cathrine Stephansen Akvaplan-niva Rapport

74 Oter Oteren er utbredt langs hele kysten, men har liten forekomst sør i landet. Arten er avhengig av pelsen til isolasjon. Oteren har høy sårbarhet hele året, og etter et ev. oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Pga. artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Oter er oppført på Norsk Rødliste (2015) som sårbar (VU) (Wiig et al., 2015). Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten. Ved oljeforurensning i kyst- og strandsone i områder der oter forekommer kan man forvente konflikt med oter. Bestandsestimatene for oter er basert på fallviltdatabasen, som i hovedsak omfatter påkjørte dyr (Jiska van Dijk, pers. medd., 2015), og er slik sett usikre. Figur 40 Oter. Foto: Cathrine Stephansen Hval Det finnes ikke datasett for hval som egner seg for kvantitative miljørisikoanalyser. Men, i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI), på oppdrag for Miljødirektoratet (den gang Direktoratet for Naturforvaltning), er viktige områder identifisert for de enkelte artene. Akvaplan-niva gjengir og benytter disse områdene i vurderinger av miljørisiko for hval, med tillatelse fra Havforskningsinstituttet. Under følger en kortfattet beskrivelse for arter som vurderes spesielt relevante for Nordsjøen. Delfiner Både kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) og kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus) lever i Nordsjøen. Førstnevnte er vanligst over sokkelkanter, mens sistnevnte er mindre vanlig og foretrekker sokkelen mot dypere hav. Nise Nise (Phocoena phocoena) er relativt vanlig i Nordsjøen. Arten har sårbarhet 1 hele året. Nisens viktige område er sør i Nordsjøen. Vågehval Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) er vanlig i sommerbeite-områdene både rundt de britiske øyer, i Nordsjøen og langs norskekysten Fisk Nordsjøen er et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for flere fiskearter. Akvaplan-niva benytter de sist oppdaterte datasettene fra Havforskningsinstituttet (HI) i vurderingene av mulige konsekvenser og miljørisiko for fisk. Vi gjør oppmerksom på at gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Under følger en kortfattet beskrivelse av utvalgte, viktige arter for Nordsjøen. Akvaplan-niva Rapport

75 Makrell (Scomber scombrus) Makrellen er en pelagisk stimfisk. Den kan vandre over store avstander. Arten mangler svømmeblære og må derfor være i konstant bevegelse. Dietten består primært av plankton, samt yngel/småfisk av bla. brisling, sild og tobis. Makrellen er selv bytte for bla. større fisk, hai og tannhval (spekkhoggere). I Nordsjøen gyter makrellen fra mai til juli, med en gytetopp i midten av juni. Etter gytingen vandrer den fra gyteområdene (i Nordsjøen, sør/vest av Irland og utenfor Portugal og Spania) til Nordsjøen og Norskehavet for å beite. Her blir makrellen hele høsten, før den igjen vandrer tilbake til gyteområdene tidlig på vinteren. Sei (Pollachius virens) Vi finner seien både langs bunn og i de frie vannmassene. Ung sei står gjerne grunt, mens eldre fisk går dypere. Seien i Nordsjøen gyter fra januar til mars, på meters dyp på Eggakanten fra vest av Shetland, Tampen og til Vikingbanken. Seien i Nordsjøen vokser raskere enn seien nord for Stad. Den blir også tidligere kjønnsmoden. Om sommeren finner vi sei over hele nordsjøplatået, mens den om vinteren samler seg nær gytefeltene vest for Shetland og mellom Shetland, Tampen og Vikingbanken. Umoden sei står gjerne langs vestre kant av norskerenna, spesielt ved Statfjordfeltet, Egersundbanken og sørøstover ( Sild (Clupea harengus) Nordsjøsilden er en pelagisk stimfisk. Den finnes i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Det finnes både høst-, vinter- og vårgytende sild i området, men den høstgytende dominerer. Silden er en nøkkelart i Nordsjøen, viktig både som predator (primært på hoppekreps) og byttedyr for fisk, fugl og sjøpattedyr. Silden gyter på bunnen. Larvene klekkes etter døgn, stiger opp i de øvre vannmassene og driver med strømmen til oppvekstområdene i sørøstlige Nordsjøen og Skagerrak Kattegat. Her holder silden seg til kjønnsmoden alder, da vandrer de mot gyteområdene vest i Nordsjøen. Tobis (Ammodytes marinus) Tobis er et samlebegrep for flere arter i silfamilien. For fiskeriet i Nordsjøen er havsilen den viktigste. Tobisen lever på sandbunn. Om vinteren går den i dvale, nedgravd i sanden. Rundt årsskiftet kommer fisken ut av sanden for å gyte. Om sommeren tilbringer den natten, samt overskyede dager, nedgravd i sanden. Den kommer ut av sanden om morgenen og beiter utover dagen. Fisken er mest aktiv i beiteperioden, som for voksen fisk varer fra april til juli. Da skal tobisen bygge opp et nødvendig fettlager for å overleve dvaleperioden. For yngre fisk starter beiteperioden noe tidligere og slutter senere. Tobisens viktigste gyte- og leveområder finner vi fra Vikingbanken til danskekysten, ved Dogger og Shetland. Føden består primært av planktoniske krepsdyr, samt fiskeegg og yngel. Torsk (Gadus morhua) Torsken kan gyte over hele Nordsjøen, vanligvis mellom januar og april, men gyteperioden kan strekke seg fra desember til juni. De viktigste oppvekstområdene er langs danskekysten og i Tyskebukta. Torsken i Nordsjøen vokser raskere og blir tidligere kjønnsmoden enn torsken i Barentshavet, og den har et kortere livsløp ( Føden varierer med alderen. Ung torsk spiser mye krepsdyr, mens stor/voksen torsk i større grad spiser fisk som tobis, sild og øyepål. Akvaplan-niva Rapport

76 13.6 Sårbare kysthabitater Sensitivitetsindeks I MRDB foreligger det et datasett på 5x5 km rutenett som angir andelen av ulike kysttyper i ruten, samt en sårbarhetsindeks (Pi) (Brude et al., 2003) mellom 0-1 basert på sammensetningen av strandtyper og en modellert sammensetning av nøkkelsamfunn på substratet; eksponeringsgrad, sårbarhet og restitusjonstiden ved oljeforurensning. APN har gjennomgått datasettet i MRDB mht. Pi-verdier for rutene med de mest sårbare strandtypene og nøkkelsamfunnene (angitt som abundance av de ulike samfunnene i datasettet). Pi-indeksen er deretter vurdert opp mot sårbarhet (1-3) og APN har kommet til følgende inndeling: Pi<0,25: Sårbarhet 1 Pi = 0,25-0,33: Sårbarhet 2 Pi>0,33: Sårbarhet 3 APN har tilrettelagt datasettet fra MRDB på et 10x10 km rutenett, for totalt 1490 ruter med en beregnet gjennomsnittlig Pi-indeks. 524 av de 1490 rutene (totalt nasjonalt) har Pi> 0, Kysttyper - Nordsjøen APN har analysert kysttyper, strandlinjelengde og tørrfallsarealer for alle landets fylker. Resultater for de fylkene som grenser til Nordsjøen er vist under. Kysten av vest-sverige er i hovedsak preget av svabergkyst som Østfoldkysten, Kysten av vest- Danmark er preget av lenge strekninger med sandstrender. Figur 41 Antall km2 av tørrfall per fylke. Akvaplan-niva Rapport

77 Figur 42 Antall km av ulike strandtyper (strandberg separat nederst) per fylke Koraller og annen sensitiv bunnfauna MOL Norge har gjennomført prøvetakning og analyser av bunnforholdene. Det er funnet et par sjøfjær, men ellers lite sensitiv bunnfauna rundt lokasjonen Miljøprioriterte lokaliteter Det er en rekke miljøprioriterte lokaliteter langs kysten, spesielt i den ytre kystsonen. Lokaliteter av høy sårbarhet og verdi er vist i Figur 43.Informasjonen er hentet fra Miljødirektoratet sin Naturbase, og fra Slike områder skal prioriteres for beskyttelse ved en oljevernaksjon (SFT, 2004). Akvaplan-niva Rapport

78 Høyt prioriterte lokaliteter er gjerne hekke-, raste- eller overvintringsområder for sjøfugl, og/eller kasteplasser for sel. Mange av de habitatene som danner næringsgrunnlag og leveområde for andre naturressurser er også i seg selv sensitive strandhabitater. Figur 43 Høyt miljøprioriterte lokaliteter. Kilder; Miljødirektoratet (2017) og Akvaplan-niva Rapport