Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Transkript

1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1 (Eik) i PL396 Noreco ASA

2 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Norge Akvaplan-niva er et forskningsbasert selskap som leverer kunnskap og råd om miljø og havbruk. Selskapet kombinerer forskning, beslutningsstøtte og teknisk innovasjon til praktiske og kostnadseffektive løsninger for bedrifter, myndigheter og andre kunder verden over. Vår serviceportefølje inkluderer miljøovervåking undersøkelser, konsekvensutredninger og risikovurderinger, beslutningsstøtte for petroleumsvirksomhet, arktisk miljøforskning, akvakultur design og ledelse, FoU på nye oppdrettsarter, og en rekke akkrediterte miljømessige, tekniske og analytiske tjenester. Akvaplan-niva AS Sensitive Environments Decision Support Group Idrettsveien Ski Norge Tlf: / Sensitive Environments Decision Support Group (SensE) er en gruppe innen Akvaplan-niva AS. SensE leverer en rekke tjenester relatert til miljørisiko og oljevernberedskap for petroleumsoperasjoner og aktiviteter i sensitive marine områder. SensE fokuserer på kvalitet og kompetanse i gjennomføring av analyser og arbeider, og samarbeider tett med oppdragsgiver i prosessen, for å sikre god involvering og utarbeidelse av analyser med høy kvalitet. Verktøyet er en presentasjonsportal for visning av fullstendige resultater fra miljørisikoanalyser gjennomført av Akvaplan-niva AS ved SensE. Tjenesten er åpen for alle i høringsperioden for analysen, og tilgjengelig kontinuerlig for oppdragsgiver. Forsidebilde: Lunde i åpent hav (Foto: Cathrine S. Spikkerud, Akvaplan-niva AS) Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1. 2

3

4 Innhold 1 Innledning Tilnærming til miljørisikoanalyse Analyse og gyldighetsperiode Oppsummering av nøkkelparametre Regelverk Noreco sine miljøkrav og akseptkriterier for denne aktiviteten Noreco sine ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning Metoder og analysekonsept Miljørisiko i brønnplanleggingen Drivbaneberegninger Innledende foranalyse av miljøutfordringer Analyse av miljørisiko Skadebasert analyse Sjøfugl og marine pattedyr Kysthabitater Fisk Miljøsoner og miljøbeskrivelse Beredskapsanalyse Beregning av systembehov Risikoreduksjon som følge av effekt av beredskap Foranalyse av miljøutfordringer Influensområder Valg av referanseoljer til forstudien Variasjoner gjennom året Konklusjoner av foranalysen Reservoarforhold og hendelser Forholdene i reservoaret Definerte fare- og ulykkeshendelser Utstrømningsrater og -varigheter Risikoreduserende tiltak Brønndesign Boring av avlastningsbrønn Brønnspesifikk utblåsningsfrekvens Basisfrekvens Gjennomgang av risikoelementer Brønnspesifikk utblåsningsfrekvens Oljedriftssimulering av hendelser Analyseperiode Antall simuleringer i oljedriftsanalysen Miljøbeskrivelse Innledning Strømforhold i Barentshavet Polarfronten Sjøis og iskant Sårbarhetsperioder Miljøsoner Sjøfugl Pelagiske dykkere Pelagisk overflatebeitende sjøfugl Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1. 4

5 5.7.3 Kystbundne dykkere Kystbundne overflatebeitende Marint tilknyttede vadere Marine Pattedyr Havert (gråsel) (Halichoerus grypus) Steinkobbe (Phoca vitulina) Isseler Oter (Lutra lutra) Hvalarter Fiskeresurser Sårbare kysthabitater Koraller og annen bunnfauna Miljøprioriterte områder Ressursdata til miljørisikoanalysen Marine pattedyr Sårbare kysthabitater Fiskeressurser Resultater av oljedriftsanalyser Influensområder Strandingsstatistikk og konfliktpotensial for kysthabitater og strandruter Resultater av analyse av miljørisiko Trinn 1 miljørisikoanalyse av fisk Skadebasert miljørisikoanalyse Generelt Miljørisiko for sjøfugl Miljørisiko for marine pattedyr Konfliktpotensiale for iskant økosystem Miljørisiko for strandressurser Resultat i konsekvenskategorier for utvalgte ressurser Beredskapsanalyse Innledning Klimatiske forhold av betydning for beredskapen Vanntemperatur Lufttemperatur Lysforhold Vindforhold Bølgeforhold Ising Vind, bølger og effektivitet Forventet systemeffektivitet Tilgjengelige beredskapsressurser Områdeberedskap Landbaserte baser Beredskapsnivå Beredskapsmessige utfordringer ved aktiviteten Forslag til beredskapsstrategier i ulike miljøsoner Åpent hav Kystnært Strand og eksempelområder Effekt av beredskap på miljørisiko Brønnspesifikke utstrømningsrater som grunnlag for dimensjonering Oljens egenskaper Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

6 8.9 Behov for og virkning av havgående beredskap Effektivitet og kapasitet Emulsjonsmengder ved ulike værforhold Virkning ved ulike værforhold Kyst drivtider og strandingsmengder Løsninger for å møte ytelseskravene Tiltaksalternativer Oppsummering og anbefalt beredskapsløsning Sesongvariasjoner i miljørisiko og beredskapsbehov Metode Oljedriftsanalyser Variasjon i miljørisiko gjennom året Åpent hav Kystnært Endring i beredskapsbehov i åpent hav Referanser Vedlegg Utdypende metodebeskrivelse Formel for beregning av miljørisiko Effekt- og skadenøkler for sjøfugl og marine pattedyr Effekt- og skadenøkler for kysthabitater Miljørisikoberegning for fisk Anvendelse av støtteinformasjon på internett Fullstendige resultater alle arter Bestandstap i intervaller Miljørisiko i konsekvenskategorier: Utbredelseskart Influensområder Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1. 6

7 Forord Noreco ASA (Noreco) planlegger å bore brønn 7228/1-1 (Eik) PL 396 lokalisert i Barentshavet. Lisensen ligger i et umodent petroleumsområde med hensyn til leteaktivitet og produksjon, og i et område uten en godt utviklet oljevernberedskap utover den som er under etablering for Goliat-feltet. Noreco ønsker derfor å gjennomføre en full skadebasert miljørisikoanalyse og en beredskapsanalyse, og har gjennomført en omfattende foranalyse i tidlig fase av brønnprosjektet. Miljørisikoanalysen er gjennomført etter MIRA-metoden (OLF, 2007). Denne metoden benyttes av norske operatørselskaper for å beregne risiko for miljøet knyttet til større hendelser som fører til oljeutslipp. Den dekker ikke andre typer utslipp (som f.eks. kjemikalier) og er heller ikke godt egnet for å beregne konsekvens og risiko fra mindre utslipp. Beredskapsanalysen er utført etter NOFO/OLFs metode for Miljørettet beredskapsanalyse (OLF/NOFO, 2007). Gjennomføringen av en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse har flere formål: Gi operatøren kunnskap til å styre miljørisiko i prosjektet. Noreco har som mål å minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive ift. å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet. Til dette er miljørisikoanalyser et verktøy for aktivt for å styre og redusere miljørisiko. Som ledd i brønnplanleggingen er derfor en omfattende foranalyse av miljøproblemstillinger foretatt på tidlig stadium i, bl.a. sensitivitetsanalyse av utfall mht. valg av referanseolje. En miljørisikoanalyse skal blant annet gi svar på om Noreco sine akseptkriterier møtes, og vil bli brukt til videre beslutningsstøtte. Miljørisiko- og beredskapsanalyser er forskriftspålagte analyser: Noreco vil dokumentere overfor norske miljømyndigheter hvilken miljørisiko som er forbundet med boringen av, og hvilke beredskapsbehov som er knyttet til aktiviteten. Denne dokumentasjonen skal også kunne fremlegges for andre offentlige instanser og høringsinstanser i en offentlig høringsprosess. Dimensjonere beredskap: Beredskapsanalysens formål er å gi grunnlag for å dimensjonere en oljevernberedskap for brønnen, som tilfredsstiller de ytelseskrav operatøren har formulert. Analysen danner grunnlaget for oljevernberedskapsplanen. 7 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

8 Sammendrag Noreco planlegger å bore brønn 7228/1-1 (Eik) i produksjonslisens (PL) 396 i Barentshavet, på den norske kontinentalsokkelen med borestart mars 2012 og varighet om lag 30 dager. Andre lisenshavere er Front Exploration og Petoro. Noreco er operatør. Det er gjennomført oljedriftsberegninger og en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse, i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger, med analyseperiode februar tom. juli. Oljedriftsberegninger er gjennomført med OSCAR/OS3D (MEMW 6.1), og med siste strøm- vinddata mottatt av SINTEF. Basisfrekvensen for utblåsning er som for en standard letebrønn, med en 20/80 fordeling mellom overflate- og sjøbunnsutslipp. Boringen planlegges gjennomført på en tid av året med initielt sterk vind og høye bølger, og med lav lystilgang innledningsvis, økende mot slutten av analyseperioden. Realgrunnen oljetype danner noe ustabile emulsjoner og oljen har moderat levetid på overflaten ved rolige værforhold. Ved sterkere vind har oljen vesentlig kortere levetid på overflaten. Totalt strander olje i 2,9 % av samtlige simuleringer som er gjennomført. Den maksimale strandingsmengden er tonn emulsjon. Korteste drivtid er 11,6 døgn. Miljørisiko for strandhabitater er meget lav. OSCAR beregner nedblanding av olje i vannmassene, og resultatene er benyttet til å vurdere miljørisiko for fisk. Analyseperioden sammenfaller med gyting for flere arter, og i området ble lodde, torsk, hyse, snabeluer og blåkveite vurdert for overlapp med olje i vannsøylen.. Det er gjennomført en Trinn 1 miljørisikoanalyse for disse artene, men det er ingen overlapp mellom området med oljekonsentrasjoner i vannsøylen som kan forårsake skade og gyteområder for sårbare fiskeressurser. Samtlige arter av sjøfugl i SEAPOPS database er systematisk analysert mht. miljørisiko ved bruk av MIRA-metoden. Resultatene viser at miljørisikoen for letebrønn 7228/1-1 er vurdert å være lav på regionale bestander av sjøfugl i åpent hav, samt meget lav for nasjonale bestander av sjøfugl kystnært. Miljørisiko kystnært er i hovedsak tilknyttet hekkeperioden, som sammenfaller med siste del av analyseperioden. Datasettene kystnært benytter funksjonsområder som gir en overestimering av miljørisiko sommerstid fordi summen av bestandsandeler er mer enn 1. Det er benyttet aktivitetsspesifikke akseptkriterier som er strengere enn vanlig på norsk sokkel, da Noreco vurderer aktiviteten som potensielt sensitiv. Det er sjøfugl i åpent hav som er mest utsatt, med en miljørisiko på 8,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat for polarlomvi i Barentshavet som maksimalt utslag, og med risikonivå under 4,5 % for de øvrige artene i åpent hav. Kystnært blir miljørisiko lavere for datasett med funksjonsområder, risikoen er i hovedsak knyttet til sommerperioden mot slutten av analyseperioden, da det brukes funksjonsområder i datasettene, høyeste utslag 1,25 % i skadekategori Alvorlig for alke kystnært. For mange sjøfuglarter er det også utslag i de to alvorligste skadekategoriene. Det var ingen utslag i miljørisiko for marine pattedyr. Grunnet meget lav strandingssannsynlighet er også miljørisiko for strand lav. Dersom en utblåsning skjer er det en meget lav strandingssannsynlighet og sannsynlighet for olje i kystnære strøk. Områder i ytre kyst med høyeste strandingssannsynlighet (så vidt i overkant av 5 %) er også områder som er leveområde for mange ulike arter av sjøfugl. Det er således svake utslag i miljørisiko på mange av artene som er analysert, men også mange arter i området som ikke gir utslag i analysen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1. 8

9 Forkortelser og definisjoner ALARP BOP DNV GIS MIRA Grid HPHT As Low As Reasonably Practicable Blowout Preventer Det Norske Veritas Geografisk Informasjonssystem Miljørettet risikoanalyse Rutenett som brukes i GIS High pressure High temperature Influensområde Områder med mer enn 5 % sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km rute. JNCC Joint Nature Conservation Committee. Klif Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) MIRA Miljørettet risikoanalyse MIRABA Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse MOB Modell for prioritering av områder for beskyttelse mot oljeforurensning. MRDB Marin Ressurs Data Base NCS Norwegian Continental Shelf (Norsk kontinentalsokkel) NINA Norsk Institutt for Naturforskning NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap OBM Oil Based Mud (oljebasert borevæske) OD Oljedirektoratet (Oljedirektoratet) OLF Oljeindustriens Landsforening OR Oil Recovery OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimuleringer) OWM Odfjell Well Management PL Produksjonslisens Ptil Petroleumstilsynet ROMS Regional Ocean Modelling System SFT Statens forurensningstilsyn (tidligere navn) SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl SINTEF THC Totalt hydrokarbon TD Total Depth TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder TVD Totalt vertikalt dyp ULB Utredning av Lofoten - Barentshavsområdet VØK Verdsatt økosystemkomponent 9 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

10 1 Innledning 1.1 Tilnærming til miljørisikoanalyse Miljørisikoanalyse gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte. Analysene gjennomføres på alle arter av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på de arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser, for strand og for utvalgte arter av fisk. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) analyseres for alle disse artene, noe som gir et omfattende resultatsett. Selve rapporten fra miljørisikoanalysen har fokus på de mest utslagsgivende artene og ressursene, og viser for lesbarhetens skyld kun et utdrag av resultatene. For å sikre at høringsinstanser skal ha mulighet til å sette seg inn i hele resultatsettet fra analysen er det utviklet en innsynsløsning som gjør dette enkelt tilgjengelig. Innsynsløsningen vil være tilgjengelig fra det tidspunkt søknad om tillatelse til virksomhet oversendes myndighetene og fram til aktiviteten er avsluttet. Etter avsluttet aktivitet vil resultatene arkiveres, og kan hentes fram ved behov. Miljørisikoanalyse for brønn 7228/1-1 er gjennomført i to hovedprosjekter, en foranalyse av potensielle miljøutfordringer, miljørisikoelementer og studie av utfallsrom knyttet til valg av referanseolje, og en full miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. 1.2 Analyse og gyldighetsperiode Hovedanalysen er gjennomført for perioden februar - juli. I tillegg er det gjennomført oljedriftssimuleringer for hele året for raten nærmest vektet rate med 15 dagers varighet (overflate- og sjøbunnsutblåsning). Disse er benyttet til beregning av relative endringer i miljørisiko og beredskapsbehov gjennom året. Aktivitetsbeskrivelse 28 19' 4,69"Ø. Den ligger 195 km nord for Nordkinn som er nærmeste land. Avstand til nærmeste felt i drift er om lag 280 km til Snøhvitfeltet. Avstand til Goliat er om lag 169 km. Petroleumsvirksomheten er lite etablert i Barentshavet. Innen en radius av 50 km fra brønnposisjonen, har det vært boret 1 letebrønn tidligere (NPD, 2011). Denne brønnen, 7228/2-1, ble boret om lag 4 km øst for 7228/1-1. Formålet med brønnen er å skaffe informasjon om hydrokarbonpotensialet i Kapp-, Snadd- og Kobbeformasjonene ( TVD RKB). Brønnen er planlagt boret som en vertikal brønn. Vanndypet er 350 m ved lokasjonen. Brønnen ligger i et område med strømforhold som fører til at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje vil ligge i både norsk og russisk del av Barentshavet. Analyseperioden sammenfaller med slutten av overvintringsperioden for flere viktige sjøfuglressurser, vårtrekk til hekkeområder og hoveddelen av hekkeperioden. Enkelte fiskeressurser har gyteperiode som overlapper med analyseperioden, men gyteområdene for de fleste av disse artene er lokalisert i Norskehavet. Lodde gyter langs Finnmarkskysten i mars-april. Slutten av analyseperioden overlapper med kasteperioden for steinkobbe. Brønnen vil bli boret med boreriggen Aker Barents. Noreco planlegger å bore brønn 7228/1-1 (Eik) i produksjonslisens (PL) 396 på den norske kontinentalsokkelen våren Planlagt borestart er mars Boretid er beregnet til å være om lag 30 dager. Lisensen er lokalisert i Barentshavet, og brønnen har posisjon 72 50' 59,13"N, Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/

11 Figur 1 Lokalisering av Noreco sin brønn nr. 7228/1-1 i Barentshavet, samt felt og funn. Figur 2 Lokalisering av Noreco sin brønn nr. 7228/1-1 i Barentshavet, sjøbunnsinnretninger (Snøhvit) og overflateinnretninger (Melkøya i Hammerfest). 11 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

12 1.3 Oppsummering av nøkkelparametre Kapittel 4 er viet en beskrivelse av definerte fare- og ulykkeshendelser, oljetypens egenskaper, frekvensvurderinger og risikoreduksjon. Innledningsvis gis her en oppsummering av de viktigste parameterne ved aktiviteten. Tabell 1. Nøkkelparametre for brønn 7228/1-1. Parameter Verdi Brønnavn Brønn 7228/1-1 (Eik) i PL 396 Lokasjon Vanndyp Avstand til nærmeste land Referanseolje ,388 N, ,992 Ø -350 m MSL 195km (Nordkinn i Finnmark) Realgrunnen Gass/olje forhold 99 Sm 3 /Sm 3 Vektete utblåsningsrater og varigheter Varigheter Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn Overflateutslipp: Vektet utsl.rate: 3840 m 3 /døgn Vektet varighet: 6 døgn Sjøbunnsutslipp: Vektet utsl.rate: 3564 m 3 /døgn Vektet varighet: 19 døgn 2, 15 og 52 døgn 52 døgn Oljetetthet 857 kg/sm 3 Gasstetthet 0,7 kg/sm 3 Reservoartemperatur ºC Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/ Regelverk HMS-regelverket for norsk sokkel, landanlegg og Svalbard skal bidra til at petroleumssektoren i Norge blir verdensledende på HMS-området. I underliggende forskrifter beskrives krav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser akutt oljeforurensning. Spesielt relevante deler er: Styringsforskriftens 16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. Styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser. Rammeforskriftens 11 om prinsipper for risikoreduksjon og 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 30 om samarbeid om beredskap. Aktivitetsforskriftens kapittel 10 om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. Videre Aktivitetsforskriftens kapittel 11 om akutte utslipp og kapittel 13 om beredskapsplaner. 1.5 Noreco sine miljøkrav og akseptkriterier for denne aktiviteten Noreco har som mål å minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive ift. Å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet. Den enkelte operatør skal ta stilling til hvilken risiko som ansees å være akseptabel for sin aktivitet og hvilken sannsynlighet som aksepteres for miljøskade i ulike alvorlighetskategorier. I OLFs veiledning for miljørisikoanalyser (OLF, 2007) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier. Prinsippet som er benyttet i OLFs eksempel sier at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser inntreffer som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (pr. operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år).

13 Noreco har for brønn 7228/1-1 foretatt en gjennomgang av sine akseptkriterier for aktiviteten i forhold til selskapets overordnede retningslinjer og kriterier for risikostyring. Noreco vurderer aktiviteten som sensitiv og har derfor besluttet at akseptkriteriene for aktiviteten skal være strengere enn det selskapet normalt legger til grunn. Dersom miljørisikoen viser seg å overstige akseptkriteriet, regner Noreco den som miljømessig uakseptabel, og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP prinsippet, med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes. Det enkelte selskap skal selv ta stilling til hvor høy andel av akseptkriteriet som utgjør ALARP-området. Det er vanlig å benytte 50 % av akseptkriteriet. Som et ledd i fastsettelse av ytelseskrav til beredskapen, har Noreco bedt Akvaplan-niva, SensE om å se på muligheter for å beregne hvordan risikoreduksjon kan benyttes for å tallfeste slike ytelseskrav. Tabell 2 Norecos akseptkriterier for boring av brønn 7228/1-1. Konsekvenskategori Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Varighet av miljøskade Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon) 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) 6,25 x ,125 x ,25 x ,125 x Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

14 1.6 Noreco sine ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning Beredskapstiltakene for brønn 7228/1-1 har følgende ytelseskrav, satt av Noreco: Sikre en miljørisiko lavere enn 50 % av akseptkriteriene, som er valgt strengere for denne aktiviteten. Redusere miljørisiko for mest utsatte ressurser med minimum 25 % i skadekategori «Betydelig» og «Alvorlig», dvs. miljøskade av varighet mer enn 3 år. Være operative under naturgitte forhold på det tidspunkt boring skal gjennomføres, med det første systemet i operasjon senest 3 timer etter at varsel om mobilisering er gitt. Sikre en fullt utbygd havgående beredskap (tilstrekkelig kapasitet til mengde emulsjon som følge av vektet utstrømningsrate) senest innen 72 timer. Sikre kapasitet for avhending av oppsamlet oljeemulsjon tilstrekkelig til at havgående beredskapsenheter skal kunne operere i henhold til sin normale operasjonssyklus Detektere akuttutslipp effektivt under aktuelle naturforhold, med systemer for rapportering til 2. linje innen 3 timer. Sikre at en scenario spesifikk plan for miljøovervåkning skal være implementert innen 24 timer. Bekjempe 99 prosentil av strandet mengde emulsjon i kyst- og strandsone, hensyntatt effekt av tiltak i foregående barrierer. Øvrige ytelseskrav: Norecos beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Noreco skal gjennom øvelser og verifikasjoner dokumentere at organisasjoner og personell som inngår i beredskapsplanen har kompetanse nødvendig for å effektuere denne. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/

15 2 Metoder og analysekonsept 2.1 Miljørisiko i brønnplanleggingen Miljørisiko og beredskap er trukket inn som elementer allerede i tidlig fase av brønnplanleggingen. Innledningsvis ble det gjennomført en forstudie for å identifisere miljømessige og beredskapsmessige utfordringer med aktiviteten. Som et ledd i forstudiet ble det gjennomført oljedriftberegninger med ulike referanseoljer, og det ble også gjennomført et separat blowout and kill studie for å dokumentere reduserte strømningsrater for en biodegradert, viskøs olje. Det er også gjennomført et separat blowout and kill studie for å identifisere fordeler og ulemper vedrørende boring med redusert brønndiameter. Se også kapittel 2.3 og Drivbaneberegninger Beregning av oljens drift og spredning er foretatt ved bruk av OSCAR, som er en del av Marine Environmental Modelling Workbench (MEMW) 6.1 (SINTEF). OSCAR-modellen beregner oljemengder i et brukervalgt rutenett og dybdegrid, og resultatene overføres til samme 10x10 km rutenett som benyttes i miljørisikoanalysene. Parameterne som benyttes videre i miljørisiko- og beredskapsanalysen er: Oljemengde på overflaten (pr. 10x10 km rute) (miljørisiko for overflateressurser) Total hydrokarbonkonsentrasjon i vannsøyle (pr. 10x10 km rute) (miljørisiko for fisk) Oljemengde i landruter (pr. 10x10 km rute) (miljørisiko for strandhabitater) Korteste drivtid til land (dimensjonering av mobiliseringstid for beredskapsressurser i kystsonen). Største oljemengde på havoverflaten Viskositet av emulsjon (til vurdering av tiltaksvalg). MEMW inneholder SINTEFs database over forvitringsstudier for norske råoljer, og alle parametere for referanseoljen er benyttet uendret. OSCAR modellerer oljens skjebne i miljøet ved bruk av komponentgrupper med ulike fysikalskkjemiske egenskaper. Oljenes kjemiske sammensetning transformeres til såkalte pseudokomponenter som OSCAR benytter. For å oppnå samme tetthet av simuleringer som andre analyser på norsk sokkel er det benyttet 10 simuleringer pr. måned pr. år ved bruk av OSCAR i statistisk modus. Modellen velger da startdato for kjøringen hver tredje dag. For hver simulering er scenariet fulgt i 30 dager etter avsluttet varighet av utslippet. Vinddatasettet er tilrettelagt av SINTEF på bakgrunn av værdata fra Meteorologisk institutt, og dekker hele landet i perioden , tilrettelagt av SINTEF for bruk i MEMW 6.1. Strømdatasettet er også tilrettelagt av SINTEF på bakgrunn av data fra Meteorologisk institutt, og dekker hele landet i perioden For strømdataene arbeides det med en oppdatering av datasettet som implementeres i OSCAR. Det brukerdefinerte rutenettet ( habitatgrid ) og dybdegrid et som er benyttet til OSCAR-simuleringene er laget slik at det dekker et større område enn det som forventes å bli berørt av olje i sjøoverflate eller vannsøyle. Dybdegridet har også en definert fordeling mellom vann- og bunnsubstrat, men bruker må velge dominerende substrattype. Brukeren velger også hvilken region modellen settes opp i, valg av region tilordner et sett med regionspesifikke parametere knyttet til rutenettet og dybdegridet. Beskrivelse av rutenettet og andre inngangsparametre gjeldende for denne analysen er gitt i avsnitt Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

16 I oljedriftsberegninger for sjøbunnsutblåsninger er det skilt mellom hendelser med restriksjon i BOP og åpen BOP. Dette gjøres fordi restriksjon i BOP vil gi økt innblanding av olje i vannmassene og mindre olje på overflaten. Det er benyttet full rate-varighetsmatrise for grupperte rater og det er lagt vekt på å benytte et høyt antall simuleringer som representerer ulike værsituasjoner for å fange opp størst mulig variasjon i utfallsrom hva gjelder værsituasjoner som skal håndteres. Det er gjennomført oljedriftsanalyser for forventet boreperiode, samt en tilleggsvurdering av evt. forskyvning av boreperiode, foretatt ved å foreta helårlig oljedriftsanalyse av raten nærmest over vektet rate og med 15 dager varighet. 2.3 Innledende foranalyse av miljøutfordringer Da brønnen bores i et område med lite etablert petroleumsvirksomhet, ønsket Noreco å implementere hensynet til evt. miljøutfordringer ved aktiviteten tidlig i planleggingen. Det ble derfor gjennomført en grundig foranalyse av miljøforhold ved lokasjonen, eventuelle årstidsvariasjoner og utfallsrom ift. valg av referanseolje. Hensikten var å få oversikt over miljøutfordringer slik at hensynet til dem kunne implementeres i brønnplanleggingen. Analysen inneholdt følgende hovedelementer, resultatene er beskrevet i eget kapittel (Kapittel 3) Beskrivelse av miljøressurser i Barentshavet gjennom årssyklus. Beskrivelse av naturgitte forhold av betydning for beredskapen: Sikt, ising, sjøis, lysforhold, bølgeklima og temperaturer. Vurdering av beredskapens effektivitet. Gjennomføring av oljedriftssimuleringer med referanseoljer som representerer ulike forvitringsegenskaper: Grane, Snorre, Balder, Realgrunnen o Årstidsvariasjoner i oljedrift Beredskapsforhold i åpent hav og kystnært knyttet til klima, lokasjon. Eksisterende petroleumsaktivitet og annen aktivitet i området. Rapporten konkluderte med anbefalinger for brønnplanleggingen og potensielt berørt område. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/

17 Figur 3 Prosessen i studie av potensielle miljøkonflikter og implementering av miljørisiko- og beredskapsanalyse i denne. 17 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

18 2.4 Analyse av miljørisiko Skadebasert analyse Det er gjennomført en skadebasert miljørisikoanalyse for brønnen, etter MIRAmetoden (OLF, 2007), for sjøfugl i SEAPOP-databasen, samt for strand). For fisk er det gjennomført en trinn 1-analyse. Det henvises til originaldokumentasjonen for en fullstendig beskrivelse av analysemetodikken. Skjematisk kan miljørisikoanalysen beskrives slik for de VØK ene som er valgt ut (Se Figur 4): 1. Inngangsdata: Oljedriftsanalyser med enkeltsimuleringer som inneholder oljemengder i kategorier. 2. Inngangsdata: VØK-datasett for alle arter som forekommer innen influensområdet som det foreligger datasett for. For disse VØK er finnes datasett som er tilrettelagt med bestandsandeler i 10x10 km ruter, og sårbarhetsverdi, begge med månedsoppløsning). 3. Ved bruk av effektnøklene (Tabell 10, Tabell 11 og Tabell 15) bestemmes for hver VØK hvor stor andel av bestanden som vil gå tapt i hver 10x10 km rute. Dette bestandstapet summeres i hver simulering, og tallet tas vare på. 4. Bestandstapet sammenholdes med skadenøklene (Tabell 12 og Tabell 15) og det beregnes en fordeling av sannsynlighet for skadens alvorlighetsgrad, beregnet på grunnlag av antallet simuleringer i hver bestandstapskategori og bidrag fra hver simulering til sannsynlighetsfordelingen blant konsekvenskategoriene. For kysthabitater gjøres trinn 3 og 4 samtidig ved bruk av en kombinert nøkkel. 5. Sannsynligheten i hver kategori multipliseres med sannsynligheten for hendelse (utslippsfrekvens) og gir frekvensen av miljøskade i hver alvorlighetskategori. 6. Ved sammenholdelse mot akseptkriteriene for hver av alvorlighetskategoriene, beregnes hvorvidt akseptkriteriene brytes. Oljedriftsimuleringer med oljemengder i kategorier Inngangsdata og beslutninger Effektnøkler for akutt dødelighet og bestandstap (Individuell sårbarhet) Skadenøkler (Bestandens sårbarhet) Utslippsfrekvens Akseptkriterier Resultat 1. Beregning av bestandstap pr. VØK pr. simulering 2. Ber. av sanns. for miljøskade i alvorlighetskategorier 3. Ber. av frekv.av miljøskade i alvorlighetskategorier 4. Ber. av miljørisiko som andel av akseptkriteriet for hver VØK i alvorlighetskategorier Figur 4 Skisse som viser inngangsdata og resultatberegninger i en miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/

19 Trinnene i Figur 3 inngår i beregningen av miljørisiko, som angis som en frekvens pr. skadekategori pr. år (felt og installasjoner). Miljørisiko kan også regnes ut pr. operasjon (f.eks. boring). Ved å vise miljørisiko (frekvens for skade i en skadekategori) som en andel av akseptkriteriet kan miljørisiko vises for ulike VØK for ulike alternative aktivitetsnivå (miljørisiko pr. år), eller for ulike teknologivalg (f.eks. pr. operasjon) osv. Analyse av miljørisiko kan dermed brukes til å styre risiko, f.eks. ved å identifisere perioder med lavere miljørisiko osv Sjøfugl og marine pattedyr Effektnøkler for sjøfugl og marine pattedyr er gitt i Tabell 10 og Tabell 11 i Vedlegg (Kapittel 11). De har felles skadenøkkel, gitt i Tabell 12. Sjøfugl har høy fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning og dermed høy sannsynlighet for å omkomme hvis de forurenses av olje. Det er imidlertid svært variabelt om fuglene blir eksponert for oljen, og de ulike artene har levesett og formeringsevne som gjør dem bestandsmessig sårbare i ulik grad. Disse forholdene er reflektert i effektnøklene og sårbarhetstabellene (Tabell 13 og Tabell 14), der sårbarhetsverdi 3 er høyeste sårbarhet. Også marine pattedyr har ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. For oter er den individuelle sårbarheten høy hele året, mens den for kystselartene er mer varierende med livs-/årssyklus, og er høyest i kasteperioden. Spesielt ved analyse av aktiviteter som går over perioder der ressursenes sårbarhet er i endring, er det viktig å benytte en periodisering som tar hensyn til dette, f.eks. månedsvis/sesongvis oppløsning i oljedrift, VØK-datasett og sårbarhetsinformasjon. Risikoen kan dermed beregnes for hver delperiode, og etterpå summeres for hele aktivitetsperioden Kysthabitater For kyst/strandhabitater er det utviklet en kombinert effekt- og skadenøkkel vist i Tabell 15 i Vedlegg (Kapittel 11). Metoden er i hovedtrekk den samme som for sjøfugl og sjøpattedyr, men trinnene 2 og 3 i Figur 4 gjennomføres samtidig, siden effekt- og skadenøkkel er kombinert. Miljørisikoanalysen av kysthabitater er gjennomført i henhold til ovenstående effekt- og skadenøkkel, operasjonalisert som følger: Utarbeidelse av oljedriftstatistikk som for samtlige berørte strandruter angir treffsannsynlighet for oljemengder innen intervallene beskrevet i Tabell 15. For hver berørt rute hentes sårbarhetsverdien for kysthabitat, og sannsynlighetsfordelingen av skadeutslaget beregnes på grunnlag av denne og treffsannsynlighet av olje innen mengdeintervaller, dividert på antall ruter med den aktuelle sårbarheten (1-3). Resultatene oppsummeres for alle berørte ruter for hver kombinasjon av rate og varighet. Oppsummerte resultater multipliseres med sannsynlighet for kombinasjonen av rate og varighet, og gir samlet en frekvens innen konsekvenskategoriene Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig, som måles direkte mot akseptkriteriene Fisk Beregningen av miljørisiko på fisk utføres etter metoden som er beskrevet i OLF s veiledning (OLF, 2007). Denne metodikken er en trinnvis tilnærming som består av to nivåer av skadeberegninger på de sårbare stadiene av fiskeressurser egg og larver. Miljørisiko for fisk etter MIRA-metoden er utfordrende å kvantifisere fordi endepunktet for analysen innebærer en vurdering av om tapet av en andel av en årsklasse har noen betydning for utviklingen av en gytebestand. Til dette trengs både informasjon om giftighet av olje på egg og larver, samt historisk-statistisk informasjon om gytebestandens utvikling for å kunne estimere en restitusjonstid etter oljepåvirkning. Det er i utgangspunktet kun en meget liten andel av en årsklasse som når gytemoden alder, og modellering av betydningen av små tapsandeler krever restitusjonsmodell og kunnskap om den enkelte art/gytebestand sin bestandsutvikling. Det første trinnet består av en tapsanalyse, det andre trinnet av en vurdering av betydningen av det beregnede tapet på utviklingen av gytebestanden for enkelte arter. En ytterligere beskrivelse er gitt i kapittel 11.4 i vedlegg. For andre arter vil det i mangel av dokumentert restitusjonsmodell bli benyttet den mer konservative tilnærmingen med overlappsanalyse som beskrevet for Trinn Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

20 For å få et bilde av mulig miljørisiko for fisk som samsvarer mest mulig med risikoberegning for sjøfugl og marine pattedyr, der hele rate-varighetsmatrisen benyttes, og der sannsynlighetsbidraget fra de ulike hendelsene er med i beregningen, velges å benytte oljedriftsstatistikken for raten nærmest over vektet rate og varighet 15 dager for et overflateutslipp. Dette scenariet forventes å være representativt for innblanding av olje i vannmassene. Gjennomsnittlig THC-konsentrasjon i en rute fremkommer ved å multiplisere THC-konsentrasjon i ruta som gjennomsnitt av simuleringer med treff, gitt at ruten treffes multiplisert med treffsannsynlighet i ruten for å gi et gjennomsnittlig TCH-konsentrasjon for alle simuleringer. 2.5 Miljøsoner og miljøbeskrivelse I foreliggende analyse er naturmiljøressurser delt inn i miljøsoner for å beskrive hvilke arter som kan påtreffes i de ulike sonene som er aktuelle for operative formål i en oljevernaksjon. Dette beskrives nærmere i ressursbeskrivelse og beredskapsanalyse. Det benyttes en analyse av datasettene for samtlige arter som er tilgjengelige fra SEAPOP til bestemmelse av hvilke arter som er til stede i de ulike månedene i året og som dermed kan gi utslag i miljørisiko. Dette beskrives i miljøbeskrivelsen. En slik systematisk gjennomgang sikrer at beskrivelsen er i tråd med datasettene som er benyttet. Analyseområdet settes tilsvarende habitatgridet for oljedriftsanalyser eller større, og gjennomføres for hver analyse separat. 2.6 Beredskapsanalyse Analysen er gjennomført i henhold til OLFs veiledning for miljørettet beredskapsanalyse. Forutsetninger for analysen og oppdaterte dimensjoneringskriterier er hentet fra NOFOs Oljevernportal (midlertidig utilgjengelig pr. november 2011), og kan fås på forespørsel til NOFO inntil nettsidene til NOFO er oppdatert. Denne portalen inneholder også metodebeskrivelser, kalkulatorer for beregninger av systembehov og responstider, samt store mengder annen bakgrunnsinformasjon Beregning av systembehov Beregning av systembehov for mekanisk oppsamling av oljeemulsjon tar utgangspunkt i en strategi som består av å bygge opp ulike barrierer mot den flytende oljen. Et opptakssystem består av lense for innringing av oljeemulsjon, tilpasset den aktuelle barrieren mht. holdekapasitet og en viss bølgetoleranse, og en oljeopptaker med en viss kapasitet pr. tidsenhet. Videre hører lagringskapasitet, fartøy(er) for utlegging og manøvrering, samt utstyr for deteksjon og monitorering av olje på havoverflaten til et fullt system. En barriere består av flere systemer som til sammen har nominell (teoretisk) kapasitet til å håndtere emulsjonsmengden som tilflyter barrieren, mens dens effektivitet er begrenset av værforhold som bølger, strøm og lystilgang, dessuten av om oljen tilflyter barrieren i tilstrekkelig mengde.. Emulsjonsmengde og effektivitet beskrives i de nedenstående avsnittene. Fordi olje som flyter på overflaten brytes opp i mindre flak som spres, er oppsamlingen i åpent hav mest effektiv så nær kilden som mulig, men emulsjonen må ha oppnådd en viss stabilitet for å kunne tas opp. Ved en utblåsning er det dessuten en sikkerhetsavstand rundt riggen. Man beregner derfor at opptaket i den første barrieren skjer på om lag 2 timer gammel olje. I praksis (bl.a. av manøvreringshensyn) er det ikke mulig eller hensiktsmessig å lage en helt tett første barriere, og dette faktum tas hensyn til i beregningen av systembehovene i den neste barrieren, som også foretar opptak i åpent hav. Barriere 2 beregnes å ha lavere effektivitet enn Barriere 1 fordi oljefilmen i praksis er tynnere og kapasiteten til systemet ikke utnyttes i like stor grad. Dette tas hensyn til ved behovsberegning av antall systemer i Barriere 2. Det gjøres videre en beregning av hvor mye olje som tilflyter kyst- og strandsone. I beredskapsanalysen beskrives oljens egenskaper mht. forvitring og emulsjonsdannelse mht. ulike klimatiske parametere av betydning for dimensjoneringen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/

21 2.6.2 Risikoreduksjon som følge av effekt av beredskap Noreco ønsket å benytte risikoreduksjon som et ytelseskrav for beredskapen, og har bedt Akvaplan-niva, SensE om å se på hvilken metode som kan benyttes for å tallfeste risikoreduksjon som følge av redusert oljemengde på hav. Det er foretatt metodeutvikling for å se på relasjon mellom ratereduksjon og effekt på fordeling av skadeutslag i konsekvenskategoriene. Ratereduksjon sees her som illustrerende for opptak av olje daglig gjennom en utblåsning med en viss varighet. Da det er gjennomført oljedriftssimuleringer for ulike rater i analysen med påfølgende MIRA-beregninger, ble det valgt å ta utgangspunkt i disse. Resultatene fra MIRA-analysen over antallet simuleringer som ga utslag i de forskjellige bestandstapskategoriene og dermed også utslag i konsekvenskategorier ble brukt for overflateutslippene, alle rater og med 15 dagers varighet, slik at det kun er raten som skiller scenariene. Resultatet av analysen (ReduSensE) er vist og ytterligere forklart i kapittel Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

22 3 Foranalyse av miljøutfordringer 3.1 Influensområder Valg av referanseoljer til forstudien Forstudien (Spikkerud & Skeie, 2011) inkluderte en sensitivitetsstudie for å se på ulike potensielle utfall av valg av referanseolje for å representere den forventede fluidtypen man kunne finne i reservoaret. Basert på tilgjengelig geologisk informasjon, forventet Noreco at Realgrunnen oljetype ville være representativt, men at det kunne være en mulighet for en mer degradert oljetype. Generelt har mer degraderte oljetyper høyere persistens i miljøet. Man ønsket derfor tidlig i boreplanleggingen å få oversikt over utfallsrommet i miljørisiko som kunne være knyttet til aktiviteten, før "blowout & and kill» simuleringene var ferdigstilt. Det ble derfor gjennomført oljedriftssimuleringer i MEMW (6.0) for ulike oljetyper, med en rate nær det som er «vanlig» som vektet rate for prøveboring på norsk sokkel, 2500 m 3 /døgn. Størrelsen på et influensområde bestemmes for det meste av varigheten til utslippet og persistensen av oljen som brukes som referanseolje. Lengste varighet ble benyttet, som er tiden det forventes å ta for å bore en avlastningsbrønn og drepe brønnen ved en ukontrollert utblåsning. Simuleringene ble gjennomført med15 døgns varighet. For en av oljene ble også en antatt lengste varighet modellert, også dette konservativt valgt ut fra andre aktiviteter på norsk sokkel, 55 døgn. Sensitivitetsstudien så på influensområdet for følgende oljetyper: Det ble også gjennomført simuleringer med Grane oljetype med 15 dagers varighet. Analysene var helårlige. Influensområdene ble vist sammen med 10 % iskontur for mars, samt den maksimale isutbredelse i samme måned. Dette for å vurdere i hvilken grad man kunne forvente problematikk knyttet til drivis ved en evt. oljevernaksjon for aktiviteten. For sammenligning av ulike rater ble simuleringer av Realgrunnen oljetype gjennomført med hhv. en dobling og en firedobling av raten Variasjoner gjennom året Størrelsen på influensområdet som ble berørt av oljedriftssimuleringene varierte mellom månedene. Figur 5 viser variasjonen mellom antallet celler som berøres på hhv. sjøoverflate og strandruter gjennom året, med Realgrunnen oljetype, 2500 m 3 /dag (15 dagers varighet). I forhold til oljevern, vil kombinasjonen av harde værforhold vinterstid og lette oljer føre til en begrenset levetid på overflaten og samtidig mindre olje på overflaten tilgjengelig for mekanisk opptak. Grane og Balder oljetyper ble valgt som "worst case" oljeanaloger for tunge og tungt nedbrytbare oljer, Grane brukes som representant for en degradert oljetype. Begge har lengre levetid på sjøoverflaten, de forventes derfor å kunne påvirke områder lenger fra kilden enn de lettere oljetypene. En oljetype med mer gjennomsnittlige egenskaper, Snorre Blend, ble også valgt for sammenligning. Dessuten ble forventet oljetype, Realgrunnen, og oljetype i et av målreservoarene for aktiviteten, Kobbe, også analysert. Disse er relativt lette oljetyper med en mer begrenset levetid på overflaten. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/

23 3.2 Konklusjoner av foranalysen I tillegg til oljedriftssimuleringer ble det foretatt en gjennomgang av miljøforhold av betydning for miljøressurser og oljevernberedskap. Nivået av petroleumsvirksomhet er lavt i området. Fiskerivirksomhet er hovedsakelig knyttet til linefiske. Figur 5 Antallet berørte 10x10 km celler som berøres på sjøoverflate og på strand per. måned (Realgrunnen oljetype, 2500 m 3 /dag, varighet 15 dager). Det ble konkludert mht. behov for innhenting av data over miljøressurser, og alle tilgjengelige datasett ble overført til et ekspandert rutenett for miljørisikoanalyse, for å dekke det geografiske området som ble omfattet av det største influensområdet i foranalysen. I tillegg ble avstander, isforhold og andre forhold av betydning for beredskapen og konfliktpotensialet til ulike tider diskutert. Figur 6 Konfliktpotensialet slik det ble vurdert i foranalysen (på engelsk). 23 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1

24 4 Reservoarforhold og hendelser 4.1 Forholdene i reservoaret Prospektet er et fler-nivå prospekt, der hydrokarboner forventes å finnes i Kapp-, Snadd- og Kobbeformasjonene. Brønnen skal bores som en vertikal brønn til den øvre Kapp-formasjonen (949 TVD) og deretter bore til Snadd (1300 TVD) og Kobbe (1480 TVD). Det er boret 1 letebrønner i lisensen tidligere, og informasjon fra denne har blitt anvendt i brønnplanleggingen (7228/2-1). Da det foreligger mindre informasjon i området, har Noreco gjennomført en vurdering av ulike referanseoljer ved en foranalyse inkludert oljedriftssimuleringer for å studere utfallsrommet ift. valg av referanseolje. Dette ble gjort i sammenheng med foranalysen som ble gjennomført før oljedriftssimuleringer til miljørisikoanalyse ble foretatt. Etter gjennomføring av foranalysen ble det konkludert med at Realgrunnen oljetype best representerer den forventede fluidtypen, og denne ble valgt som referanseolje for detaljert beregning av utstrømningsrater og oljedrift. Grunnlaget var her informasjon om egenskapene til oljene fra felt i Barentshavet som det foreligger forvitringsdata for, samt kunnskapen til geologene i Noreco. De viktigste egenskapene til denne oljen er beskrevet i SINTEF (2003) og i avsnitt 8.8. Det er også vurdert utstrømningsrater med en mer forvitret oljetype, her benyttet Add Wellflow Grane oljetype som referanse for en reanalyse av utblåsningsrater. Denne vurderingen konkluderte med at en tyngre oljetype ville ha lavere utblåsningsrater. Miljørisikoanalysen er gjennomført med grunnlag i oljedriftssimuleringene med Realgrunnen referanseolje. 4.2 Definerte fare- og ulykkeshendelser En ukontrollert utstrømning fra brønnen under boring ble identifisert som den dimensjonerende DFU for miljørettet risiko- og beredskapsanalyse. Dette er i tråd med anbefalingene fra forutsetningsgruppens arbeid.. Andre uhellsutslipp er vurdert å være av mindre volumer og konsekvens, og er derfor ikke ansett som dimensjonerende. 4.3 Utstrømningsrater og -varigheter Add Wellflow (2011) har gjennomført simulering av utstrømningsrater fra brønn 7228/1-1 for Noreco. Analysen ble supplert med en tilleggsvurdering av utblåsningsrater ved en potensielt mer forvitret (tyngre) oljetype. Rate-varighets matrisen fra Add Wellflow ble gjennomgått som en forberedelse til oljedriftsberegninger. Til bruk i oljedriftsberegninger for miljørisiko- og beredskapsanalyse kan rater slås sammen i rategrupper (nivåer) uavhengig av diameter på hullseksjonen for overflateutblåsninger, da det er utfallsrommet i rater og varigheter som definerer konsekvensbildet og sannsynligheter, samt hvilken beredskapssituasjon som skal håndteres. Sjøbunnsutblåsninger er også gruppert ift. om det er restriksjon i BOP eller åpen BOP. Ved 5 % åpning forventes innblanding i vannmassene å være høyere enn ved full åpning, og utfallet med hensyn til oljemengde på overflaten blir svært forskjellig. Til drivbaneberegninger og analyse av miljørisiko og beredskapsforhold er rategrupperingen slik: Overflateutslipp: Rundt 2101 m 3 /d (varierende fra 1320 til 2253 m 3 /d) Rundt 3605 m 3 /d (varierende fra 2762 til 4108 m 3 /d) Rundt 7652 m 3 /d (varierende fra 6908 til 7898 m 3 /d) Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/

25 21318 m 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert. Vektet rate for overflateutslipp er 3840 m 3 /d og vektet varighet 6 dager. Sjøbunnsutslipp: Strømningsratene ved sjøbunnsutslipp er generelt lavere grunnet vanntrykket som virker ved brønnhodet. Restriksjoner i strømningsveiene føre til økt innblanding i vannmassene ved utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er ratene derfor gruppert med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP: Rundt 1527 m 3 /d (varierende fra 1096 til 1935 m 3 /d) ved utslipp gjennom borestreng/teststreng samt ved åpent hull når øvre del av reservoaret er eksponert, begge gjennom 5 % åpning i BOP. Rundt 3728 m 3 /d (varierende fra 3582 til 6021 m 3 /d) ved utslipp gjennom ringrom, samt ved åpent hull der hele reservoaret er eksponert, begge gjennom 5 % åpning i BOP m 3 /d (varierende fra 1633 til 2096 m 3 /d) dersom øvre del av reservoaret er eksponert og gjennom 5 % åpning i BOP.. Rundt 5617m 3 /d (varierende fra 3202 til 5958 m 3 /d) ved utslipp gjennom borestreng/teststreng eller ringrom dersom hele reservoaret er eksponert og ved 100 % åpen BOP m 3 /d ved utstrømning gjennom åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert og 100 % åpen BOP. Figur 7 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for brønn 7228/1-1. Vektet rate for sjøbunnsutslipp er 3564 m 3 /d og vektet varighet er 19 dager. Ratene innenfor hver av disse nivågruppene ble vektet iht. sin sannsynlighet, for henholdsvis overflateutslipp og sjøbunnsutslipp. Dette som grunnlag for gjennomføring av oljedriftsberegninger for totalt 4 utstrømningsrater for overflateutslipp og 5 for sjøbunnsutslipp, med 3 varigheter for hver (Figur 7). 25 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7228/1-1