REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) torsdag 22.mai 2014

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) torsdag 22.mai 2014 Til stede: Forfall: Leder, førsteamanuensis Roger Midtstraum Repr., professor Brynjulf Owren Repr., professor Ann-Charlott Pedersen Repr., professor Øyvind W. Gregersen Vararepr., seksjonssjef IVT, Eva Terese Voldhagen (til kl.14.30) Studentrepr. Åsa Hoem (fra kl ) Seksjonssjef Knut Veium Seniorrådgiver Inger Anne Fånes Sætermo Seniorrådgiver Åge Søsveen Rådgiver Ivar Pettersen deltok på sak 20/2014 Repr., førsteamanuensis Eilif Pedersen Studentrepr. Andreas Norberg Referent: Åge Søsveen Kopi: FUS-representantene Rektor Gunnar Bovim Prorektor Berit Kjeldstad Prorektor Kari Melby Prorektor Johan Hustad Utdanningsutvalget v/ Kirsti Rye Ramberg Studiesjef Inge Fottland Fakultetene som gir sivilingeniørutdanning SVT-fakultetet v/seksj.sjef utdanning Rektors stab utdanning Seksj. for studentservice, SA Seksj. for studieadm. støttesystemer, SA Seksj. for etter- og videreutdanning, SA Seksjon for rekruttering og opptak, SA Internasjonal seksjon, SA Eksperter i team (EiT) UNIPED Studenttinget AltUnd

2 - 2 - Dato: Møtetid: kl Møtested: Møterom 268, IVT Saker til behandling: Sak 20/2014: Gjennomstrømning i sivilingeniørstudiet. Analyse. Forberede FUS Fellesmøte. - Analyse av fremlagt frafallsstatistikk for siving v/ivar Pettersen (ettersend) - PP-presentasjon v/eirik Lien: Hva er frafall (egen fil) Fra drøftingene: Ved forrige behandling av saken, FUS-møtet 10.april, ønsket FUS statistikk pr. studieprogram. Denne ble nå lagt fram. Statistikken var også «vasket» for kun en studierett. Overgang ble definert som «ut av siving». Interne overganger kom ikke fram. Interne overganger vil føre til at noen vokser og andre reduseres. Det ble imidlertid vist et Excel-bilde som viste overganger fra/til program over en lengre periode. Det er typisk noen som mottar flere enn andre, eks. Bygg og IndØk. Søknadsfrist for skifte av studium ble endret i 2013, hvor det nå er kun en frist pr år (15. februar). Dette vil antakelig redusere ønsker om intern overgang. Men vi kan ikke gjøre noe med de som søker nytt opptak gjennom SO og får oppflytting på grunn av tidligere studium. Tidlig frafall er de som slutter før første rapporteringstidspunkt til DBH (15.oktober), ofte ikke har møtt i det hele tatt. Noe tidlig frafall kan skyldes at studenten ikke har lyktes med å skaffe bolig. Et representativt pilotprogram bør gjøre en undersøkelse av tidlig frafall i form av telefonintervju. Navn og e-post på angjeldende student er kjent, og vi har også deres telefonnummer. Studenter kan engasjeres til å gjøre telefon-spørrerunden (bør sjekke om det er juridiske hindringer). HiST har gjort en tilsvarende undersøkelse. Den viste at det hovedsakelig er andre årsaker enn studiet til at studenten har sluttet. Ved NTNU defineres nå «forlenget rekrutteringsperiode = ut 1.semester». Faglærerne i første semester vil ha en viktig motivasjonsrolle. FUS har også anmodet om å gi bedre informasjon om studiet på rekrutterings-nettsidene («faglige spor»). IME gjennomfører pilotprosjekt om frafall. Det er stor variasjon i frafall, men gjennomsnitt på 80 % betraktes som bra. 1. FUS takker for den vesentlig forbedrede statistikken som nå legges fram. FUS ber om å få oversendt Excel-matrisen som viser overgang mellom sivilingeniørprogrammene. 2. FUS vil følge opp de tiltakene som er iverksatt for å øke gjennomstrømningen i sivilingeniørutdanningen. Sak 32/2014: Språkemner som komplementære K-emne i sivilingeniørutdanningen - Vedtatte retningslinjer for valg av komplementære emner (K-emner) Fra drøftingene: FUS-leder har hatt et møte med dekanus på HF om språkemner som K-emner. I hht. intensjonen i retningslinjene for valg av K-emner kan studenten velge avanserte språkemner som et ledd i internasjonalisering. Men 1-fagene i Tysk, Fransk og Spansk kan ikkje karakteriseres som avanserte språkemner. Studenter som har behov for disse språkene i forbindelse med utveksling trenger dem dessuten før de kommer til 7.semester. FUS ønsker derfor ikke å åpne for valg av disse europeiske basis-språkemnene som K-emner. Masterstudenter bør ha tilegnet seg dette grunnlaget før de kommer til NTNU. Alternativt bør emnene kunne velges som frivillige tilleggsemner tidligere i studiet for de studentene som har behov for det. Derimot kan ikke japansk og kinesisk språk læres før man kommer til NTNU. Språkene japansk og kinesisk er strategisk begrunnet. FUS ønsker derfor å prioritere disse språkemnene. Ex.phil også drøftet med HF. Dette vil FUS komme tilbake til.

3 Det gis ikke anledning til å velge grunnleggende emner i Tysk 1, Fransk 1 og Spansk 1 som Komplementære emner i sivilingeniørstudiet. 2. HF oppfordres til å annonsere tidligere i sivilingeniørstudiet de grunnleggende språkemnene i Tysk 1, Fransk 1 og Spansk 1 som mulige frivillige emner. 3. FUS anser kinesisk språk som strategisk viktig, og ønsker at et komplementært emne i Kinesisk 1 blir opprettet. Sak 11/2014: Fordypningsordningen i sivilingeniørutdanningen. Forslag til endring. - Utskrift av referat fra FUS-møtet om F-ordningen - Utkast til endrede retningslinjer for F-ordningen (mappe) Fra drøftingene: Hovedutfordringen har vært å gjennomføre vurdering når to ulike temamoduler med ulik vurderingsform (skriftlig/muntlig) skal kombineres til ett skallemne. Det er et overordnet mål at temamodulene fortrinnsvis skal vurderes ved muntlig eksamen da studentene normalt har få andre emner som gir øvelse i muntlig presentasjon. Valg av vurderingsform er ofte knyttet til antall studenter på temaet, som kan være vanskelig å forutsi når emnet planlegges, og vurderingsform i et tema skal være kjent før undervisningen starter. Faglærer må derfor basere sitt valg «etter beste skjønn». Det foreslås at temamoduler med vesentlig mer enn 10 kandidater vurderes på grunnlag av et skriftlig arbeid om temaet. Men det bør også være mulig å kombinere to tema hvor begge temaene vurderes skriftlig, med en felles skriftlig eksamen i skallemnet. IØT praktiserer denne ordningen, og har funnet den hensiktsmessig. I praksis samler man et sett oppgaver for alle tenkelige kombinasjoner, hvor kandidaten velger ut oppgavene knyttet til sine tema. Tema med hhv. skriftlig og muntlig eksamen er vanskelig å kombinere. I de tilfellene bør skriftlig eksamen bety vurdering basert på innlevering et skriftlig arbeide. Dersom fagmiljøet likevel velger å kombinere to tema med hhv. skriftlig og muntlig vurdering må fagmiljøet sel ta ansvaret for å planlegge, gjennomføre og rapportere inn den endelige karakteren på skallemnet. Forslaget justeres og sendes på sirkulasjon til fakultetene, med frist 1.september og endelig vedtak i FUS i septembermøtet. Hele fordypningsordningen tas opp til drøfting i FUS senere på høsten For temamoduler i fordypningsordningen hvor det ikke kan avvikles muntlig eksamen, og vedkommende tema er kombinert med et tema med muntlig vurdering, gis det en vurdering på grunnlag av et skriftlig arbeid som karaktersettes. 2. Dersom èn temamodul har muntlig vurdering og den andre har skriftlig arbeid som grunnlag for vurdering, settes det en felles karakter for det skallemnet som de to temamodulene utgjør. 3. Dersom et fagmiljø fortsatt ønsker å kombinere to tema med hhv. skriftlig og muntlig vurdering, må miljøet selv ta ansvaret for planlegging, gjennomføring og rapportering av endelig karakter i skallemnet. 4. Fordypningsprosjektet gis egen karakter. 5. Fordypningsordningen tas opp i sin helhet i et FUS-møte høsten Sak 30/2014: Digital eksamen ved NTNU. Status - Innledning v/knut Veium - Referat fra sak i IKTiSU om forsøk med Digital eksamen Fra drøftingene: Det foreligger ingen standard dataløsning for gjennomføring av Digital Eksamen (DE). Men Uninett er nå engasjert i et nasjonalt prosjekt hvor NTNU er med. Det er viktig at

4 - 4 - institusjonene samordner sine ressurser ved at dette kjøres som et nasjonalt prosjekt. Innsparingspotensialet (og sikkerhetsgevinsten) ved DE ligger primært på den administrative delen av eksamensgjennomføringen. Det er skrevet utviklingskontrakt med to potensielle leverandører, en norsk som har utviklet noe for grunnskolen. UniWise/Wisflow er utviklet i Danmark og fungerer bra, men systemet er enkelt, og omfatter ikke en del administrative behov i forbindelse med eksamensgjennomføringen. INSPERA utredet DE for NTNU i 2013, hvor hele eksamensprosessen ble tatt i betraktning. Rapport om utredningen foreligger. NTNU har prøvd Wiseflow i et pilotprosjekt med to emner i P15-bygget i år hvor studentene brukte sin egen PC. FEIDE falt ut, men systemet som sådan virket godt. Det er kritisk at DE-ordningen fungerer! Det vil derfor ikke bli noe stort volum av DE de første 3 4 årene. Det vil foreligge en skriftlig evaluering av forsøket over sommeren. NTNU satser ca kr på prosjektet, mens UiB satser 2 Mkr. Samarbeid mellom flere institusjoner i Norge er helt nødvendig. Saken innebærer mye logistikk og krever organisasjonskompetanse. Fagmiljø ved IME har vært en viktig samarbeidspart i NTNU-forsøkene. Det skjer mye, og forsøkene virker lovende. Wiseflow virker mer åpent enn de andre systemene mht. å integrere andre program som kan brukes ved eksamen, eks. programmeringsverktøy. Der er bra at NTNU nå satser på området, med mulighet for å integrere kjente løsninger. Er penn og papir på vei ut? NTNU må ha sin egen strategi. Det bør være en differensiering av vurderingsordninger, bl.a. avhengig av emnets natur. Man må også se på arbeidssituasjonen for vitenskapelig personale. Studentene må også være kjent med «Plan B» (hva gjør man hvis noe i systemet svikter?). NTNU kan heller ikke pålegge studentene å anskaffe egen PC, - juridiske spørsmål må løses. Hva kan være mellom-mål? Eksamen i PC-baserte emner prioriteres for DE fremfor andre emner. Tester/vurderinger bør også gi læringsmuligheter. Det er viktig at NTNU har en seriøs plan som viser tilstrekkelig fremdrift. Hvor skal NTNU «legge listen»? Er det andre måter enn tradisjonell eksamen å vurdere kunnskap på? Her bør det settes i gang en prosess. Dimensjonene ved NTNU eren utfordring. Men digitale løsninger gir mange positive muligheter. Ikke alle studentene ønsker DE! Strømtilførsel og ventilasjon i Nidarøhallen en utfordring. Realismen i å gjennomføre DE for 3000 studenter et problem! FUS bør se på alternative former for emnevurdering. 1. FUS vil komme tilbake til mer konkrete tiltak vedr. Digital eksamen med bakgrunn i drøftingene på møtet og i den pågående pedagogiske utredningen. Sak 28/2014: Opptaksrammer til siving-/teknologiprogram H2014. Forslag og videre prosess - Kjøreplan for opptaksprosessen våren 2014 fra opptakskontoret - Forslag til fordeling av søkere ved opptaket H2014 Fra drøftingene: Antall primærsøkere til et program gir et godt signal om interessen for programmet. Bør de som har minst frafall bli prioritert? Det ble vist en oversikt over antall primærsøkere pr. plass. Behovet i arbeidsmarkedet bør også vurderes. Hva mener studieprogrammene? FUS bør nå konsentrere seg om et innspill i FUS Fellesmøte 3.juni. Petroleum har mange gode søkere, selv om de har et betydeli fall i søkermassen i fht MT bør ikke øke, -kan heller gå litt ned? Industriell Kjemi&bioteknologi har økning! Programmet ønsker økning, +5 er OK. Forslaget om FysMat OK. Nanoteknologi har litt økning i søking, men er foreslått med uendret opptaksramme. Det har vært usikkerhet om arbeidsmarkedet, og tidligere har fakultetet satt max ramme på 30 plasser. Ikke alle har fått «NANO-relaterte jobber». Bør man avvente erfaringen? Har man et underkritisk antall på Nano? Undervisningen i mange emner skjer sammen med andre program.

5 - 5 - Datateknologi synes forslaget er OK. Men det 2-årige programmet ønsker ikke å øke, prioritere Informatikk, 120 på 5-årig er greit, ned i 2-årig. ElTek ønsker ikke økning foreløpig, vil vinne erfaring før man øker. På 2-årig er forslaget OK. Kommtek er fornøyd med 5-årig. Har kommentarer på 2-årig (norsk/nordisk kvote på internasjonal). I fht. søkning burde flere prioriteres til 2-årig program i KYB/Robotikk. Ind. Kyb foreslås 12 plasser («kyb for ikke-kybernetikere»). IVT: Nedgang på petroleum, men fortsatt bra, ønsker 55, B&M en lite reduksjon, ønsker økning, markedet ber om flere. Martek. Ønsker å beholde 120. PuP nær flatt i fht. 2013, ønsker opprettholdt. IndDes ingen forandring. Ing&IKT ønskr opprettholdt 45. Ing. Geofag ønsker flere. FUS-vedtak som opprinnelig. Indøk har ingen forslag til endringer på noen. Forslaget justeres i hht. drøftingene. Bør Nano økes med 5 plasser? Arbeidslivet kan være tvilsomme informanter, liten risiko å be om økning. 1. FUS slutter seg til det framlagte forslaget til opptaksrammer for siving.-/teknologiprogram for opptaket H2014, med de justeringene som ble vedtatt i møtet 2. FUS-forslaget legges fram for FUS Fellesmøte tirsdag 3.juni 2014 til informasjon, drøfting og eventuelle innspill 3. FUS vedtar endelig forslag til opptaksrammer for siving-/teknologiprogrammene i møtet 12.juni FUS sitt forslag presenteres og overleveres Rektor i møte 13.juni FUS gir leder, etter eventuelle samtaler med de respektive prodekanene, fullmakt til å gjøre interne justeringer i opptaksrammene ut fra eventuelle endringer pr. 1.juli Sak 29/2014: Studieplanrevisjon 2015/16 siving. Innspill fra fakultetene pr Kopi av innspillene fra siving-fakultetene pr (egen fil) Fra drøftingene: FUS har to kommentarer til de innsendte forslagene, 1. Opprettelse av ny internasjonal mastergrad i Master of Management for Myanmar, hvor både SVT og IVT skal bidra, synes foreløpig for uklart definert til at noen av fakultetene foreløpig kan anbefale denne opprettelsen. 2. IME har gjort endelig vedtak om at de ikke vil overta Medical Technology. Programmet, hvor NT hittil har vært vertsfakultet, blir derfor avviklet. De øvrige forslagene virker ellers OK, og FUS har ingen kommentarer. Hvis det blir flere teknologiretninger i det 5-årige IndØk-programmet må man være klar over at forslaget medfører vesentlig økt kompleksitet for time- og eksamensplanleggingen. 1. Forslaget om å opprette et nytt internasjonalt 2-årig program i Tech- Management er foreløpig for uklart definert til at det kan anbefales opprettet. For øvrig vil det eventuelt være et teknologiprogram, og dermed komme under FUS sitt mandatområde. 2. IME har gjort endelig vedtak om at de ikke ønsker å overta masterprogrammet i Medical Technology, hvor NT hittil har vært vertsfakultet. Programmet blir derfor avviklet. 3. FUS har for øvrig ingen kommentarer til fakultetenes innsendinger til studieplanrevisjon for Sak 31/2014: Eksperter i Team. Drøfting av diverse spørsmål med FUS - Notat fra EiT-leder Bjørn Sortland - Læringsmål for EiT

6 - 6 - Fra drøftingene: EiT forbereder søknad til NOKUT om pris for fremragende utdanning. EiTsekretariatet blir stadig mer en faglig enhet, og har bl.a. overtatt ansvaret for opplæring av landsbyledere. Det er også startet forskning på konseptet EiT, hvor det er antydning til meget interessante resultater. Det er ikke definert noe vitenskapelig personale i EiT-staben, selv om nåværende EiT-leder er 1.amanuensis. Det bør defineres at EiT ledes av en vit.pers. EiT søker alternativ tilkobling til SA som er faglig. UNIPED er en faglig enhet. Et oppheng på SVT er diskutert, men er enda ikke kommet i gang med den nye ledelsen. EiT bør forankres i et faglig miljø da EiT er et faglig arbeid. Organisering av EiT bør tas opp i UU snarest. Nordisk Ministerråd er søkt om økonomisk støtte til å etablere et nordisk EiT-nettverk (2 fra hvert nordisk land). Flere har allerede startet sin utvikling av Eit (Syd-Danske Universitet, Uppsala er i startfasen). En delegasjon fra LUND ønsker å komme til NTNU for å se og lære mer om EiTkonseptet. Intensive kontra langsgående landsbyer. Det er både faglige og organisatoriske grunner for begge løsningene, og begge praktiseres. Dette utelukker grupper fra å få med fag som har valgt den andre løsningen. De grunnleggende fagene må være styrende for logistikken. Det vil også bli store romproblemer med kun intensivlandsbyer. Det er kun et fåtall siving-studenter (30-40) som følger intensivlandsbyer. Bør Medisin heller gå over til langsgående landsbyer? Det samme gjelder for SVT. Det har en egenverdi å få til tverrfaglige landsbyer. Med både intensive og langsgående landsbyer er dette vanskelig å få til. Vurderingsordning. Det er vanskelig med tradisjonell eksamen i EiT. EiT-prosessen er en måte å lære på som ikke enkelt kan relateres til en karakter. Det er ønskelig at alle landsbyene har samme type sensur. Derfor blir det innkalt til et felles sensormøte hver eksamensperiode for å drøfte en felles norm. Men i 2014 var det mer enn 50 % av landsbylederne som ikke møtte, - det medfører i realiteten en privatisering av karaktersettingen. Tilbakemeldingen var at felles karaktersettingsmøte ble oppfattet som vanskelig, og derfor lite nyttig. Hva er god og dårlig kvalitet? En løsning er å gi karakteren Bestått/Ikke bestått. Bør man gjøre forsøk med Bestått/Ikke bestått? Kriteriet vil da være at minimum 40 % av kravene må være oppfylt for å få Bestått-karakteren. Men faglærerne synes å bry seg lite om prosessen, - de vil derfor neppe gi noen incitament til innsats for en «god» prosess. Overordnede vurderingskriterier for prosjektrapporten er gitt i EiT boka, og hver landsby kan ha mer spesifikke kriterier om hva som er forventet av produktet. Det skilles mellom å bruke betegnelsen prosessfaglig og disiplinfaglig. Den prosessfaglige oppgaven er uavhengig av fag, og bør kunne sensureres av andre. Prosjekt + prosess gir en felles karakter. Kan et institutt pålegges å oppnevne to landsbyledere, hvor den ene vurderer prosessen og ellers er reserve for hoved-landsbyleder? Dette vil løse en del problemer mht. fravær, sykdom ol. At EiT er bundet til undervisning på onsdag gjør forslaget aktuelt. 1. FUS takker EiT-ledelsen for orienteringen om status for Eksperter i Team (EiT). 2. EiT-organisering bør snarest tas opp i UU for å sikre faglig utvikling av EiT. 3. FUS ønsker fortsatt at hovedregelen for EiT skal være langsgående landsbyer. 4. FUS anmoder EiT om å drøfte alternative vurderingsformer for EiT, og ønsker å få fremlagt mer konkret forslag til eventuell endring. Referatsaker: 1. Årsrapport fra FUS Endelig versjon. Eventuelt - Dagsorden FUS Fellesmøte 3.juni 2014 Roger Midtstraum Leder i FUS Dekan for sivilingeniørutdanningen Åge Søsveen Referent