REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) torsdag 6.mars 2014

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) torsdag 6.mars 2014 Til stede: Forfall: Leder, førsteamanuensis Roger Midtstraum Repr., professor Brynjulf Owren Repr., professor Ann-Charlott Pedersen Repr., førsteamanuensis Eilif Pedersen Studentrepr. Andreas Norberg Studentrepr. Åsa Hoem Seksjonssjef Knut Veium Seniorrådgiver Inger Anne Fånes Sætermo Seniorrådgiver Åge Søsveen Repr., professor Øyvind W. Gregersen Referent: Åge Søsveen Kopi: FUS-representantene Rektor Gunnar Bovim Prorektor Berit Kjeldstad Prorektor Kari Melby Prorektor Johan Hustad Utdanningsutvalget v/ Kirsti Rye Ramberg Studiesjef Inge Fottland Fakultetene som gir sivilingeniørutdanning SVT-fakultetet v/seksj.sjef utdanning Rektors stab utdanning Seksj. for studentservice, SA Seksj. for studieadm. støttesystemer, SA Seksj. for etter- og videreutdanning, SA Seksjon for rekruttering og opptak, SA Internasjonal seksjon, SA Eksperter i team (EiT) UNIPED Studenttinget AltUnd

2 - 2 - Dato: Møtetid: kl Møtested: Styrerommet, Hovedbygget Saker til behandling: Sak 14/2014: Matematikk i sivilingeniørutdanningen. Møte med Inst. for matematiske fag - Einar Rønquist (leder) og Aslak Bakke Buan (nestleder) møtte fra IMF - Statistikk om Matematikk 1-eksamen høsten Beskrivelse av prosjekt KDTiM i Innovativ utdanning Fra drøftingene: To grunner til at saken kommer opp, svake resultater i Matematikk 1 H2013, og presentasjon av innholdet i IU-prosjektet Kvalitet, Tilgjengelighet og Differensiering i grunnutdanningen i Matematikk, KDTiM. Bakke Buan presenterte bakgrunn for drøftingene. Stryk i Matematikk 1 har variert fra 19 % i 2011 til 31 % i Det ble også vist karakterfordeling på øvrige grunnemner 2013, som viste 23 % stryk som snitt. Man har observert lavt oppmøte på øvingene (spes. Mate 1 og 2), og det er mye KOK (innlevering hver uke). Det har også vært synkende oppmøte på forelesningene. Studentene har lagt mye vekt på løsning av gamle eksamensoppgaver. Det er små muligheter for grundig tilbakemeldinger på skriftlige øvinger (stort volum), og det er varierende kvalitet på studentassistentene (studentene inndelt i 60 grupper). Tiltak: Innføring av Mattelab i Matematikk 1 H2013 (6 paraleller), ukentlige skriftlige innleveringer er erstattet med tavleøvinger med poeng for oppmøte og muntlig presentasjon. Maple T.A. programmet ble benyttet til elektroniske innlevering av øvinger. Flere stipendiater er involvert, brukte derfor færre stud.asser. Antall assistent-timer er noe redusert. Det ble produsert noen digitale ressurser (videosnutter mm). Forelesninger ble streamet og lagt ut på nett. Resultat ble likevel 31 % stryk, med generelt dårlig karakterer. Det er gjort en evaluering av endringene: Grundig spørreundersøkelse med 662 svar. 6 referansegrupper ble spurt, med meget gode referanserapporter fra 5 referansegrupper (2 slått sammen). Mye positivt om Mattelab, men noen negative tilbakemeldinger, bl.a. om for lav bemanning i starten på mattelab. Noe negativt også om eksamensoppgaver, det ble for mye øvingsoppgaver (tok for mye tid), og man hadde lite utbytte av forelesningene/presentasjonene. Hva gikk galt? Oppgavene er godt tilpasset læringsmålet (LM), men var forskjellige fra tidligere kurs, mens det tidligere hadde vært liten endring av eksamensoppgavene de siste årene. Studentene ble derfor overrumplet. Studentene har brukt mye tid på de digitale øvingene, men dette ga ikke god nok forberedelse til eksamen. Det må bli bedre samarbeid mellom faglærere og de som lager oppgavene, de må samordnes bedre. Lav bemanning på mattelab gjorde at noen ga opp før de fikk hjelp. Dessuten ble det noe kaos i Teknostart i begynnelsen, bl.a. mht. rom. Mange tilbud var utviklet, men ikke alle studentene visste at tilbudene eksisterte. 52 % svarte at de bruker mindre enn 9 timer/uke på Matte 1. KDTiM-prosjektet startet i nov v/leder Mads Ernstrøm. For øvrig deltar Mette Langaas (Statistikk), Kristian Seip, Andrew Stacey og Frode Rønning m.fl. Man arbeider med alternative undervisningsformer i Matte. Det ble utviklet underlaget for søknad om IU. Målsettingen er å øke læringsutbyttet (LUB) ved dypere forståelse, øke studentaktivitet, motivere til større egeninnsats, tettere kontakt mellom studenter og faglærere, tilrettelegging for differensiering mht. ulike forkunnskaper og LUB/LM, samt bedre kontakt mellom matte-lærere og andre faglærere. Man har doblet bemanning og skaffet flere rom til mattelab. Oppmøtet på mattelab er bra, men ikke alle kommer. Smågruppeundervisning og muntlig presentasjon er sløyfet. Det planlegges i stedet å gi bedre tilbakemelding på 4 obligatoriske øvinger. Man har bearbeidet øvingsoppgavene. Stipendiater gjennomgår øvingsoppgavene. Alle øvingsoppgavene blir streamet. Instituttet satser mye på Matte 1, og forbereder også bruk av digitale ressurser i matte 2. Man utvikler bedre eksamensoppgaver

3 - 3 - (gjennomfører analyse av gamle oppgavesett). En mer systematisk variasjon av eksamensoppgavene er nødvendig, dermed mindre forutsigbart. Omfanget på eksamensoppgavene H2013 var større enn tidligere, med mer tekst. Man vurderer muligheter for alternativ bruk av forelesningstiden/ kontakttiden. Det satses på bruk av erfarne og gode forelesere, man har startet planleggingen tidlig, og det satses på bedre integrerte øvinger og forelesninger i Matematikk 1. I matematikk i Teknostart ser man store muligheter for forbedringer og dermed bedre motivasjon. Generelt er det nå stort fokus på undervisning, med støtte fra ledelsen. Ønsker/kommentarer: FUS takket for god presentasjon, - det satses stort! Man må synliggjøre at matematikk er viktig i studieprogrammene (Teknostart viktig)! Få andre til å si at matematikk er viktig! Man trenger hjelp til å få mer kunnskap om frafall og stryk. På realfagstudiet er det nær 0 % frafall, men 15 % stryk. Man må også se på stryk i fht. ikke møtt. Man gjør mye for de som kommer på forelesningene, - hva med de som ikke møter? Videopresentasjoner og digitale øvinger skal bøte på dette. Har man erfaring med hvor mye studentene jobber? Av de som møtte på siste forelesning (hvor spørreskjemaet ble fylt ut) var det få som benyttet mye tid (eksamenskontoret kan logge hvor mye tid studentene bruker). Vi må forstå hvorfor studentene stryker, - de er ofte bedre på hovedemner enn grunnemner i matematikk. Dette må vurderes i fht hvilke tiltak som settes inn. Dette er en krevende oppgave, men det er vanskelig for nye studenter å forstå at matematikk er viktig. Det er viktig å skape forståelse for matematikken. Studenter har meget forskjellig motivasjon. Det er en stor oppgave å fortelle fagmiljøene hva som foregår, - behov for bedre info. Hva kan man gjøre lokalt? «Vi spiser av samme tidskaka, mye tid til ett emne går ut over et annet!» Studentene synes det er meget bra at det gjøres noe. Bruk Teknostart til å synliggjøre anvendelsen av matematikk. Matematikkundervisningen i VGS og NTNU er svært ulik. Man skjønner ikke nytten av matematikken før senere i studiet. Mattelab ble berømmet som godt tiltak, men fredag ettermiddag er et uheldig tidspunkt. Studentene er spent på hva som gjøres på Matte 3 og 4. Det vil ta noe tid, men etter hvert må man ta hensyn til at man vil få studenter med erfaring fra Matte 1 og 2, inkl. statistikk. En god start på matteundervisningen er meget viktig! Det må satses mye på å få til en bedre start. Det er kontakt mellom Matte 1 og ForVei (større innsats allerede i høstsemesteret). System for køordning på øvingene virker positivt (bruk av mobil)! Man har et felles problem, - hva med alle de som ikke møter? De kommer, men begynner aldri! Mange av disse stryker og faller fra i studiet. Hvordan nå dem bedre? Tanker om mestringsprogresjon. Det bør skilles mellom anbefalte og obligatoriske øvinger, men når gjennomsnittsinnsatsen er så lav, rammer det matematikk spesielt? Man «må være mer VGS i starten, mindre VGS etter hvert!» Hvordan hjelpe studentene med læringsstøtte? Studieprogrammene bør gi tilbakemelding, alle fakultetene bør invitere IMF med omtrent samme presentasjon som i FUS. Man må få til noe konkret, men studentene oppfattet stor forbedring H2013 tross resultatene. Det bør være spesielt stort fokus på studieprogram med stort stryk (jfr. Geofag). Hva er skjedd med Bygg, - de var bra, men er blitt svakere? Det handler om studiekulturendring! Svake resultater i matematikk gir dessuten mangelfullt grunnlag for videre studier. Men en analyse ved IVT viste at mange studenter med stryk ved ordinær eksamen sto på KONT og kom derfor videre. Riktig studieteknikk er viktig, - studenten må bli klar over forskjellen fra VGS til NTNU. Kurs fra Studentservice ga studentene en a ha-opplevelse spesielt mht. matematikk. Det er viktig at matematikk gis et bedre rykte. 1. FUS takker Institutt for matematiske fag for presentasjonen av prosjektet Kvalitet, Tilgjengelighet og Differensiering i grunnutdanningen i Matematikk (KDTiM), og ønsker å bidra i prosjektet med den erfaring og innsikt FUS representerer. 2. FUS anser matematikk som et meget viktig grunnlagsfag i sivilingeniørutdanningen, og er meget tilfreds med at Institutt for matematiske fag nå satser mye på å forbedre resultatene.

4 - 4 - Sak 11/2014: Fordypningsordningen i siving. Videre prosess? - Gjeldende retningslinjer - Utskrift av FUS-sak 06/2010, sendt til sivilingeniørprogrammene - Utskrift fra drøftingene i FUS H Notat med diskusjon og forslag til vedtak Fra drøftingene: Skal man gjøre noe med gjeldende ordning? Det er vanskelig å kombinere skriftlig og muntlig eksamen for Fordypningsmoduler. Det er administrativt komplisert med emnemoduler, som også krever stor innsats fra fagmiljøene. Men flere fagmiljø ønsker å fortsette med emnemoduler (à 3,75 Stp) og ta merarbeidet i fagmiljøet. Bør man gå bort fra en løsning som står så sterkt i fagmiljøene? Det er kompliserte sammenhenger, men det er sterkt ønske om faglig fordypning, - det er bekymring for at studentene ikke får nødvendig fordypning. Mange ordinære emner foreskriver «Ingen forkunnskapskrav?». Man bør ikke begrense bruk av fordypningsmoduler. Man ønsker dessuten mulighet for kont umiddelbart etter 9.-semesteret for å åpne for å fortsette på masteroppgave. FUS bør åpne for ulike eksamensformer og kont i januar. Juridisk er det tillatt å kombinere skriftlig og muntlig eksamen. Kan man legge opp til mappeevaluering? 1. Det utarbeides reviderte retningslinjer for bruk av Fordypningsemne som legges fram i FUS 10.april. Sak 13/2014: K-emner i siving. Spørreundersøkelse til fakultetene? - Gjeldende retningslinger for valg av K-emner - K-emner for studieåret 2015/16 Fra drøftingene: IØT ønsker en undersøkelse, bl.a. for å høre hva næringslivet oppfatter. Men vi bør vente et år siden det er så mange tunge saker i gang nå. Bruk av FRIKTs ide om Tilleggsmoduler bør også drøftes som alternativ utvikling av K-emneordningen. 1. Evaluering av ordningen med komplementære emner (K-emner) utsettes et år. Sak 16/2014: Kandidatundersøkelsen 2014 og Studiebarometer. Konsekvenser for siving? - Orientering om student- og kandidatundersøkelser v/ole Kristen Solbjørg Fra drøftingene: NTNU ønsker å skaffe kunnskap for å utvikle en bedre utdanning, og ønsker svar fra hele studentmassen, - og ikke bare de positive! Vi har nå Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen, Læringsmiljøundersøkelsen og Arbeidslivsundersøkelse. Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT for alle UH-ene, og vil komme årlig. Det er et meget bredt spekter av spørsmål, om læringsutbytte (LUB, dog subjektivt), forventninger og medvirkning. Det ble vist eksempler på NTNU-nivå. 7 % av studentene er ikke fornøyd. Totalt ble studenter på 1650 program spurt, og dekker 70 % av studentene, men en vesentlig mindre andel studieprogram. Svarene er fordelt på utdanningsområder. Som eksempel viste man resultatene for Bygg-utdanningen. Resultatene gjør det mulig å sammenligne program. Program med få svar får ikke resultatene offentliggjort. Det er rom både for bruk og misbruk av resultatene Hva ligger bak tallene? Kandidatundersøkelsen (blant de som har en grad fra NTNU) viser mange interessante observasjoner, og egner seg som beslutningsgrunnlag for flere tiltak. Nær kandidater ble spurt, 3360 svarte. Eksempler på svar på detaljnivå er f.eks. analytisk tenkning mm. Får kandidatene det LUB som man forventet? Undersøkelsen ble benyttet som underlag for svar til DN.

5 - 5 - Læringsmiljøundersøkelsen. Studentene kommer med forventninger, og yter stor innsats der man er motivert studenter ble spurt, 1225 svarte. Det ble vist eksempler på hvordan våre egne studenter svarte, - stort sett meget positivt. Arbeidsgiverundersøkelsen? Denne er under planlegging, fakultetene anmodes om å gi innspill. Det er også gjort en intern arbeidsmiljøundersøkelse. Denne følges opp fakultets-, studieprogramog avdelingsnivå. INDØK har gjennomført egne undersøkelser. Vet fakultetene at det gjøres noe sentralt? FUS er interessert i resultatene for siving og overordnet nivå. Man kan se studieprogram mot hovedkonkurrenter ved andre fakulteter. Det kan være spennende, - det er generelt et underforbruk av slike kunnskaper. Hvor representativt er «rykter» i fht, systematiske undersøkelser? Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) ga signaler fra organisasjonene, men hva med de som ansetter kandidatene? Hva er «NTNU»? Hvem kontaktes hvis man har spørsmål? Ole Kristen Solbjørg og Inger-Anne Fånes Sætermo arbeider mye med stoffet, - her er det mye nyttig å følge opp. Studentrådet arbeider for å øke oppslutningen, men det er forvirring om hvilke undersøkelser som er på gang til enhver tid. Undersøkelsen bør holdes på under 10 minutters varighet. Spør bare om det som oppleves relevant. Ref. messe i Bergen hvor BI vant, - de viste bare relevante slides! NTNU har meget relevante utdanninger, - dette må formidles! 1. FUS takker Ole Kristen Solbjørg for orienteringen om de ulike student- og kandidatundersøkelsene som NTNU deltar i. 2. FUS vil oppfordre studieprogrammene til å gjøre en mer bevisst bruk av resultatene fra disse undersøkelsene i den videre planleggingen av sine program. Sak 18/2014: Kont-eksamen siving. og realfag-emner. Aktuelle løsninger. - Søknad om dispensasjon for kont-eksamen IME Utskrift av svar om dispensasjon for kont-eksamen IME Notat med diskusjon og forslag til vedtak Fra drøftingene: Vurderingene har konkludert med at det kun er emnekoden som er entydig. Studenten har krav på eksamen to ganger pr. år. Et emne kan bli undervist i et semester, men ha eksamen i begge semestrene. Kravet om to eksamensmuligheter kan løses på to måter, to ordinære eksamener, høst/vår, eller som for siving, hvor Kont i august er den ene muligheten. Flere Realfagemner er satt opp som obligatoriske emner i siving-program. Begrunnelsen for Kont er oppflyttingsreglene for siving, som tillater max. 3 hengeemner for å bli flyttet opp i neste årskurs. Dette er igjen begrunnet i studentgjennomstrømning, som KD nå har satt sterkt i fokus. Men studentene på samme emne bør få like betingelser. Når våreksamen i et emne kolliderer med ordinær eksamen, bør det være mulig å ta Kont i august. Ordningen med Kont blir «misbrukt», men tiden er ikke moden for å diskutere saken nå. Bør det få konsekvenser for en student å melde seg opp og ikke møte? Er det slik at når et Realfagemne tas inn i siving forutsetter dagens ordning at siving-studenten har krav på kont, men ikke R- studenten? Dette er et vanskelig skille. Oppflyttingsregelen er viktig. Når et R-emne føres opp som obligatorisk i siving, skal det avholdes Kont? Saken utredes av en gruppe under StudentAdministrative StøtteSystemer (SASS). 1. FUS vil komme tilbake til en ny vurdering av ordningen ut fra et helhetlig perspektiv.

6 - 6 - Sak 24/2014: Søknad om opprettelse av nytt masterprogram SCHEME under ERASMUS+. - Oversendelsebrev fra IVT - Søknad om opprettelse av masterprogram SCHEME under ERASMUS+ Fra drøftingene: Ledelsen ved NTNU anbefaler at man fremmer søknader under ERASMUS+. IVT ønsker å høste erfaring med deltakelse i ERASMUS+-ordningen. Søknaden om å opprette masterprogrammet Supply Chain Excellence in Management and Engineering (SCHEME) er sendt inn en gang tidligere under ERASMUS MUNDUS, men nådde da ikke opp. Programmet vurderes av IVT til å være et økonomisk bærekraftig tiltak. Programmet er for øvrig basert på kompetanse kun fra ett institutt ved NTNU, IVT, mens mange av emnene er tungt representert ved IØT. Dette bør vurderes på nytt dersom programmet blir innvilget. Flertallet i FUS mener NTNU må være åpen for nyutvikling selv om andre program er truet av nedleggelse. Antall studenter er lavt (totalt 20 pr. år, kun 10 til NTNU). Men samarbeidsprogram må nødvendigvis få lave studenttall siden studentene blir fordelt på flere institusjoner. Det faglige utbyttet vurderes til å være verdifullt. For øvrig er det viktig at man skiller mellom å være vertsansvarlig for et program og det å være deltaker, slik tilfellet er her. Kanskje fremtiden ligger i å tilby utdanningsprogram sammen med andre? Det er vanskelig å tilby kvalitetsmessig forskningsbasert utdanning på alle områder. 1. FUS anbefaler at NTNU sender inn søknaden om nytt MSc-program Supply Chain Excellence in Management and Engineering (SCHEME). Vedtatt med 5 stemmer, 1 stemme mot, 1 representant fraværende, totalt har FUS 7 stemmer. Sak 10/2014: Studieporteføljen for teknologi ved NTNU. Videre drøfting - Notat om utfordringer og muligheter i utvikling av studieprogramportefølje - PP-presentasjon fra IVT om mulige utviklingsretninger (egen fil) Fra drøftingene: Saken utsatt til neste møte. Sak 17/2014: Studieprogramledelse ved NTNU. - Artikkel om studieprogramledelse i CDIO. N5T-artikkel (egen fil) - Notat med drøftinger og forslag til vedtak Fra drøftingene: Utsatt til en bredere diskusjon av temaet på seminaret. Referatsaker: 1. Finansiering av Teknostart og IKTiSU på plass. 2. Invitasjon til en CESAER/SEFI-konferanse i Lund. 3. UROP-nettverk. Orientering fra IVT Eventuelt Viktig å komme i gang med de store sakene. FUS bør avholde et dagsseminar mellom 5 og 25 mai. Roger Midtstraum Leder i FUS Åge Søsveen Referent