REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 10.februar 2011

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 10.februar 2011 Til stede: Forfall: Leder, professor Mads Nygård Repr., professor Anne Borg Repr., professor Kristian Seip Repr., professor Svein Remseth Repr., student Lotte Skolem Repr., student Jon Mikkel Haugen Seniorrådgiver Åge Søsveen Repr., førsteamanuensis Olav Fagerlid Seksjonssjef Knut Veium Referent: Åge Søsveen Kopi: FUS-representantene Rektor Torbjørn Digernes Prorektor Berit Kjeldstad Prorektor Kari Melby Prorektor Johan Hustad Utdanningsutvalget v/eirik Lien Studiedirektør Anne Rossvoll Rådgiver Ole Solbjørg Seniorrådgiver Kirsti Rye Ramberg Fakultetene som gir sivilingeniørutdanning SVT-fakultetet v/seksj.sjef utdanning Studiedirektørens stab Seksj. for studentservice, SA Seksj. for studieadm. støttesystemer, SA Seksj. for etter- og videreutdanning, SA Seksjon for rekruttering og opptak, SA Internasjonal seksjon, SA Eksperter i team (EiT) UNIPED Studenttinget AltUnd Dato: Møtetid: kl Møtested: Styrerommet, H-bygget

2 - 2 - * Referat fra FUS-møte 20.januar Godkjennes med de endringene som kom i møtet. * Referatsaker: 1. Referat fra N5T-Education Committee-møte 18.januar i Köbenhavn. 2. SEFI-symposium om studieprogramutvikling for ingeniørutdanning. Til orientering. 3. Møte ved UiS om erfaringene med Kval.rammeverket 15.mars. Primært for administrativt personale. Flere fra NTNU vil delta. 4. Mandat overfakultære utvalg. Orientering fra prorektor. 5. Overordnet læringsmål for 5-årig lærerutdanning. 6. Forslag om endring i Utfyllende regler for sivilingeniørstudiet vedr. eksamen i Skallemner (Fordypningsordningen). *Saker til behandling: Sak 09/2011: IKT Pådrivergruppe.Mandat - Utkast til mandat - Notat med forslag til vedtak Fra drøftingene: Gruppen bør også se på faginnholdet og konsekvensen ved styrket bruk av IKT i fagene. Det er spesielt viktig å ha en drøfting med Institutt for matematiske fag. Ellers må gruppen bidra til at man får en streng med bruk av IKT i flere fag. Pådrivergruppen bør også ha en funksjon i fht. andre fag enn MatNat basisfag, - hvordan bruke IKT i ingeniørfag? Faglige spørsmål må i hovedsak bearbeides av fagmiljøene. Man bør også koble saken til N5T-samarbeidet. Det kan være nyttig å høre presentasjonen fra UiO og påfølgende diskusjon i FUS Fellsmøte 17.februar før vi utarbeider endelig mandat. FUS vil invitere matematisk institutt til en drøfting om bruk av IKT i de matematiske fagene. 1. FUS ber om et møte med Institutt for matematiske fag om utvikling av bruken av IKT i matematikkemnene. 2. FUS vil utarbeide mandat for IKT Pådrivergruppe etter UiO-presentasjonen og påfølgende diskusjon i FUS Fellesmøtet 17.februar 3. FUS-leder legger fram IKT2-rapporten for prorektor og studiedirektør med sikte på å ta opp styrket bruk av IKT i utdanningen i Utdanningsutvalget. Sak 42/2010: Steinbach-evalueringen. Statusrapport til styret - Revidert forslag til statusrapport til Styret - Notat med forslag til vedtak Fra drøftingene: Det er stilt noen spørsmål fra Rektor som ikke er tilfredsstillende besvart i rapporten: Hvor stort er behovet for en oppdeling? Hva er status i Europa vedr. implementering av Bologna-modell? Det er foretatt en rundspørring til 12 universiteter i Europa, som bekreftet at de har gått over til å bruke en 3+2-modell (politisk bestemt), men mer enn 90 % av studentene fullfører alle de 5 årene. Statusrapporten har endret karakter til å bli en rapport om strategisk utvikling av siving., hvor Steinbach-evalueringen gir status for en mer langsiktig strategisk prosess som startet med VKI (Virksomhetskomiteen) i Rapporten er blitt meget bra. Meget positivt at dokumentet er

3 - 3 - skrevet med henblikk på lesere som ikke kjenner siving.strukturen så godt (presis beskrivelse av VK). Steinbach-rapporten trekker fram kun noen punkter av helheten. Foreliggende strategirapport svarer bedre på dette. Det må settes inn klare referanser til vedleggene. Vedr. diskusjonen om 3+2/5-2 må det henvises til UH-loven og Rammeplan for ingeniørutdanningen i Norge. Disse gir klare føringer og begrensninger for hva NTNU kan gjøre. Man bør også henvise til den betydningen som KRV- og LM-prosessen har hatt for innhold og kvalitet i studieprogrammene. Dokumentet bør ha en konklusjon som en avrunding av rapporten og en anvisning av veien videre : Hva er prioriterte aktiviteter av strategisk karakter framover? Det ble reist spørsmål om det er en logisk brist i diskusjonen om 5-årig modell ved at vi allerede tar opp IH-studenter til 2-årige masterprogram. Her ble det henvist til NTNUs nasjonale rolle, og at både fagmiljøene og næringslivet oppfatter det som en berikelse for utdanningen å ha en andel av dette alternativet. Det bør være en nøytral fotnote om opptak av IH-studenter (krav til matematikk samt noen faglige basiskrav). Pkt og bør gjennomgås på nytt mht. 3+2 og 5-2 kontra 5 årig modell. Det bør også, med en setning, understrekes at NTNU fortsatt vil arbeide med å videreutvikle andre ordninger for internasjonalisering, jfr. vedlegg 5, pkt FUS slutter seg til utkastet til statusrapport til Styret om oppfølging av Steinbachevalueringen, med de justeringer som ble vedtatt i møtet. Sak 16/2011: FUS-seminar om studieprogramporteføljen mars Notat med forslag til program Fra drøftingene: Forslaget virker bra, men det stilles spørsmål om LMU-rapporten skal være med i dette programmet. FUS-leder og FUS-sekretær utarbeider en mer detaljert kjøreplan for seminaret. 1. Saken ble diskutert Sak 11/2011: Nytt 2-årig masterprogram i Renewable Energy Engineering (Rentech)? - Foreløpig utkast til program - Rentech. Utskrift av rapport om Energi og miljøkonsekvenser av Foreløpig program for NTNU-seminar om Offshore Vindteknologi - Notat med momenter til drøfting og forslag til vedtak Fra drøftingene: Det foreligger et forslag om et nytt internasjonalt 2-årig masterprogram i Rentech fra 2010 som på det nærmeste er ferdig mht. studieretningenes/masterprogrammenes innhold. Men forslaget ble stoppet i påvente av at studieprogramstrukturen skulle avklares. Dersom avgjørelsen nå utsettes til etter seminaret mars 2011 vil det gå ytterligere et år før programmet kan implementeres (tidligst høsten 2013). Skal man sette i gang prosessen med å utvikle det/de nye programmet/ene før strukturspørsmålene er avklart? Det blir foreslått å opprette et Erasmus Mundus-program sammen med flere anerkjente europeiske universiteter (bl.a. DTU) i Offshore Wind fra høsten 2012, men dette vil ikke være tilstrekkelig til å oppfylle næringslivets behov for slike kandidater i årene framover. NTNU og SINTEF avholder et seminar med Statoil 2.mars om utdanning og kompetanseutvikling innenfor Offshore Wind. Det eksisterer flere utdanningstilbud innenfor området Rentech, men de er ikke så synlige. Til solenergiprogrammet er det foreløpig kun relevant å rekruttere realfagkandidater. Også det internasjonale 2-årige masterprogrammet Hydropower Development eksisterer allerede. FUS vil avvente den prinsipielle avklaringen. Studenter i våre 5-årige program må informeres om mulighetene som allerede foreligger for å spesialisere seg innenfor fagområdet Energi og miljø.

4 FUS vil avklare aktuell struktur for slike tverr- og flerfaglige studietilbud som Rentech i seminaret mars Sak 13/2011: Utdanningsnettverk i Norge. Hva gjør NTNU? Oppdrag fra rektor - Notat med momenter til drøfting og forslag til vedtak Fra drøftingene: Innenfor teknologiutdanning er det naturlig å betrakte saken som et nasjonalt nettverkssamarbeid. Utenom teknologiutdanningene betraktes dette mer som et regionalt nettverk, hvor samarbeidet mellom HiST og NTNU om faglærerutdanning fremholdes som en modell (NTNU har PPU-delen av programmet). Rektor har anmodet FUS om å foreslå en modell for utdanningstilbud i nettverk mellom NTNU og andre institusjoner i Norge, som bl.a. en oppfølging av SAK-programmet. Undervannsteknologi med Høyskolen i Bergen (HiB) fremholdes som et eksempel. Den modellen betinger at 1.året gjennomføres ved NTNU for å sikre nødvendig basiskompetanse på masternivå, mens det legges vekt på nærhet og samarbeid med lokalt næringsliv det andre året. Kan denne modellen overføres til andre områder? Det bør i utgangspunktet kunne dokumenteres noen fordeler for NTNU i et slik samarbeid. Det arbeides med et tilsvarende program ved Høyskolen i Gjøvik (HiG) og Raufossmiljøet om produksjonsteknologi. Det er også et forslag om et tilsvarende samarbeid med Høyskolen i Ålesund (HiÅ). Det er bra at saken kommer opp. Hva må evt. gjøres av endringer i vår faglige utdanningsstruktur dersom man skal legge til rette for et slik samarbeid? Vi trenger å gjennomtenke dette, for vi må forholde oss til at dette vil komme som et pålegg. Dette er en oppfølging av Stjernø-rapporten. Fagmiljøene har ikke vist umiddelbar begeistring, og ser ikke umiddelbart hvor dette er aktuelt. Vi bør foreta en gjennomgang av kriteriene bak HiB-modellen. Faglig kvalitet må være et ubetinget krav. Hvilke kriterier bør ellers være oppfylt for at et slik samarbeid skal være interessant for NTNU? NT ser foreløpig ikke noen umiddelbare muligheter for slik nettverkssamarbeid, primært av kvalitetsmessige årsaker. Svein Remseth sender ut samarbeidsavtalen med UiB til FUS-medlemmene. Svein Remseth og FUS-sekretær lager et notat om premisser og erfaringer for UiB-samarbeidet. 1. FUS vil utarbeide et mer konkret besklutningsunderlag med sikte på et innspill til Rektor. Sak 14/2011: Opptak til 5- og 2-årige masterprogram i teknologi. Sammenheng? - Notat med momenter til drøfting og forslag til vedtak Fra drøftingene: Saksframlegget belyser de viktigste spørsmålene. Saken dreier seg om opptaksstrategi. Det er bl.a. spørsmål om å få ut kandidater med en annen og bredere erfaringsbakgrunn, og få ut flere nye kandidater til næringslivet raskere (kompensere frafall i 5-årige program). Ny rammeplan for ingeniørutdanningen kan betinge at vi må gå en ny runde med Ingeniørhøyskolene (IH-ene) mht. opptakskrav. IH-kandidatene er inne i våre totale opptaksrammer. Spørsmål om fordelingen mellom 5- og 2-årige program er overlatt til fakultetene, som tar stilling til dette ut fra søkermasse og undervisningskapasitet. Karakteren C som opptakskrav fra IH tilsvarer ikke 4 i 3MX/R2 fra VGS. Det har ikke vært noen bevisst sammenheng mellom hvor mange vi tar opp på 5-årige og 2-årige masterprogram. Kan vi oppnå noen fordeler ved å se dette sammen? IH-ene benytter denne overgangsmuligheten strategisk for å kunne ta opp et større antall kandidater ved at de kan tilby muligheten for videre utdanning til mastergrad.

5 - 5 - En annen side ved spørsmålet er erfaringsbaserte mastergrader, som også må drøftes nærmere. Det er tydelig ønske fra industrien at de også ønsker kandidater med IH-bakgrunn og videreutdanning av erfarne ingeniører til mastergrad. FUS-leder tar opp spørsmålet om videre vinkling av saken med rektor. 1. Saken ble drøftet. Sak 15/2011: Studieforskriften. Forslag til endringer. - Notat fra Studiedirektøren om endringer i NTNUs Studieforskrift - Notat med forslag til endringer Fra drøftingene: Bakgrunnen er NTNUs språkpolitiske vedtak i Styret 2009 (S-sak 16/09). Det er åpnet for at eksamensoppgaven i emner som er undervist på engelsk, kun kreves eksamensoppgave på engelsk ( 34). Etter de nye språkpolitiske retningslinjene kan eksamensoppgaver gis kun på engelsk også i emner i andre studieprogram. Kan dette åpne for at faglærere vil gi eksamensoppgavene på engelsk helt ned i 1.årskurs? Det er et vedtak om at undervisningen i de 3 første årene skal gis på norsk. NTNUs språkpolitiske retningslinjer setter begrensninger mht. misbruk av bestemmelsen. Det er fakultetet som kan beslutte dette (ikke den enkelte faglærer). Det sies også at det heller ikke bør være anledning for fakultetet til å delegere myndigheten. Men det kan være frykt for at faglærer gir oppgaven på engelsk for å unngå å måtte gi oppgaven på 2 språk (bokmål og nynorsk). Vi bør sjekke hva innstillingen til Styret var i forbindelse med vedtaket om språkpolitiske retningslinjer. Den politiske diskusjonen er ferdig. Her er det spørsmål om å utforme Studieforskriften i hht. vedtaket. 43 om innpassing (krav til antall egne studiepoeng ) gir FUS et visst handlingsrom, og synes å være tilfredsstillende. FUS-leder og FUS-sekretær får fullmakt til å utforme endelig høringsuttalelse. 1. FUS slutter seg til de forslag til endringer som er foreslått i NTNUs Studieforskrift. Sak 01/2011: Årsrapport for FUS Utkast til årsrapport for FUS 2010, 1.behandling - Notat med forslag til vedtak Fra drøftingene: Strukturen er den samme som i rapporten fra Innholdsmessig ser dette ok ut. Er de riktige sakene tatt med? FUS vil også utarbeide en kvalitetsmelding, bl.a. med noe relevant statistikk som vedlegg. Vi bør se strategimeldingen og 1.kapittel her i sammenheng. Kap. 5 bør gjøres mer utfyllende og spenstig. Man bør ta inn noe av kap. 4 fra strategirapporten, men også noe av det mer detaljerte må være med. Kvalitetsmeldingen om generelle forhold omkring siving. må komme tids nok til å bli med i det videre arbeidet, dvs. innen 1.mai 1. Utkast til Årsrapport for FUS 2010 bearbeides videre basert på drøftingene i møtet.

6 - 6 - Eventuelt - Dagsorden for FUS Fellesmøte 17.februar. Noen kommentarer ble gitt. - K-emner, antall. FUS holder på sitt opprinnelige vedtak, 5-7 emner. Bestemmelsen kan eventuelt bli revidert neste år. - Overgangsordning for K-emner. Det må gjøre unntak for studenter som har tatt emner på forskudd. Vi bør godkjenne alt som er avlagt som P-emner fram til sommeren Skriv til fakultetene. - K-emner for utvekslingsstudenter, hvilke føringer? Retningslinjene legges til grunn, men med en viss fleksibilitet i fht. hva som er mulig å velge ved vedkommende universitet. Tas opp på fellesmøtet 17.februar. Skriv til fakultetene. - Dispensasjon for studieprogrammet Nanoteknologi om ingeniøremne annet studieprogram? Det gir ikke mening å skille mellom ulike ING-emner i dette programmet. Programmet har få egne emner, og har allerede mange ING-emner fra mange andre masterprogram, og anser derfor kravet som indirekte oppfylt. - Opptakstall, max kapasitet? Fakultetene har sendt inn de samme tallene som ved forrige runde. Sum av smertegrense/ kapasitetsgrense fra fakultetene utgjør nærmere 2100 plasser. Kvalitet i utdanningen er en betingelse, men dette er det ikke sagt noe om som forutsetning ved angivelse av max-kapasitet. Slike kapasitetsvurderinger bør gå via FUS. - Møte i internasjonal komite skal fastlegges. Avventer forslag om personer (Lotte Skolem er studentenes representant). - Det anmodes om innspill til rektor om etablering av FUS Kontaktforum. - Mulige N5T-program. Fakultetene anmodes om å komme med forslag til aktuelle fagområder. - Invitasjon til SEFI-konferansen 2011 i Lisboa. FUS vurderer å melde på en presentasjon av Steinbach-evalueringen. - Forslag til ny Avtale om masteroppgaver i bedrift utprøves av Industriell design. - Det er innhentet synspunkter fra ca. 15 av de øvrige universitetene i Europa om status for bruk av 3+2-modell i hht. Bologna. FUS vil lage en oppsummering som vedlegg til statusrapport om Steinbach-evalueringen. Mads Nygård Leder i FUS Åge Søsveen Sekretær i FUS