Psykiske og fysiske skader av alkohol

Transkript

1 Psykiske og fysiske skader av alkohol

2 Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige stoffene Dempende Stimulerende Tregere reaksjonsevne Mer avslappet Nedsatt oppmerksomhet Tretthet Beroligende Sovemidler Smertestillende Morfin/heroin GHB GBL Cannabis Alkohol Løsemidler Ketamin PMMA Ecstasy Kokain Amfetamin Pratsom Økt motorisk aktivitet Økt selvfølelse Tankeflukt Tar sjanser Urolig LSD Div. sopparter Hallusinogene Illusjoner Hallusinasjoner Manglende orientering Vrangforestillinger

3 Historikk Forbruk Forbruk i henhold til helseskade Promilleberegning Alkoholforbrenning Helseskader/konsekvenser Kartleggingsverktøy Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

4 Historie Den tidligste kjente ølbrygging stammer fra Babylonia 6000 f Kr. Brennevinsprosessen først ble kjent i Kina og India vel 1000 f Kr. Brenning kom til Europa via araberne i senmiddelalderen ( ) Vin har dominert alkoholbruken i Sør-Europa, der det først og fremst har vært en tørste- og måltidsdrikk, mens øl og brennevin dominerer i Nord-Europa, der alkohol først og fremst har vært en fest- og høytidsdrikk.

5 Historikk 1800-tallet, store alkoholproblemer i Norge Liberal lovgiving. Rundt drakk hver mann ca 13 liter brennevin pr. år. Kvinner drakk lite forbud mot omsetting av brennevin og hetvin, iverksatt Press fra Frankrike om byttehandel, klippfisk mot svakvin Opprettelse av vinmonopolet 30 nov Forbud mot sterkvin opphevet ett år etter. Forbud mot brennevinsalg opphevet 1926.

6 Mest brukte rusmiddel Alkohol Gjennomsnittlig debutalder 14,5 år 85-90% av befolkningen (voksne) drukket alkohol siste året Ca 400 alkoholrelaterte dødsfall årlig Sykdom, ulykker og vold

7 Alkoholforbruk I 2008 totalforbruk 6,75 liter ren alkohol pr. pers over 15 år, høyeste tall siden 1870-tallet. Uregistrert forbruk 25-30% av totalforbruk. (SIRUS 2011). 15% av befolkningen står for 60% av konsumet, 40% står for 5% av konsumet (Sagvaag, 2007) Bente Sikveland - Korus vest Stavanger 7

8

9

10 Kvinner og alkohol Doblet forbruket på 7 år, drikker 2/3 av menns forbruk, før halvparten. Menn 7,8 liter og kvinner 5,2 liter pr år. Nesvåg Aftenbladet

11 Alkohol Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) - over personer i Norge storkonsumerere, (Sirus, 2010). Hvis man drikker drøyt fire halvlitere eller en flaske rødvin pr. dag i gjennomsnitt over hele året er man en storforbruker.

12 Risikogrupper Ungdom enzym i hjernen stor alkoholglede Frontallapp ikke ferdig utviklet før ca 25 år Unge jenter Homofile (mer negative erfaringer) lesbiske Innvandrere ny kultur Gravide -drikkevaner Eldre Kvinnelige ledere

13 Forbruk - helseskader

14 Alkoholenhet En alkoholenhet utgjør 12,8 gram alkohol, 1.5 cl ren alkohol En alkoholenhet: En liten pils 0,33 En vanlig rusbrus Et glass vin En 4 cl drink med brennevin 1 flaske vin -ca 5 enheter 1 sekspakning -9 enheter 1 flaske brennevin -18 enheter Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

15

16 Helse...riskbruk...misbruk (Ulric Hermansson) Riskbruk Ikke problem Begynnende problem Problem

17 Hva er riskbruk av alkohol? Det finnes ingen entydig definisjon på riskbruk av alkohol. Dels kan riskbruk handle om et høyt gjennomsnittlig ukekonsum av alkohol og dels et høyt inntak ved ett og samme tilfelle. Anbefalt at kvinner drikker mindre enn 9 alkohol enheter i uken Anbefalt at menn drikker mindre enn 13(14) alkoholenheter i uken»(den norske legeforeningen)

18 Alkoholvirkning, - mengde Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

19 Promilleberegning

20 Beregning av promille En alkoholenhet gir ca 0,25 i promille for en mann på 70 kilo, og ca 0,29 for en kvinne på 70 kilo. Generelt vil kvinner få ca. 30 % høyere promille enn menn ved samme alkoholinntak Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

21 Forskjeller på kvinner og menn Mindre enzymaktivitet i magesekken hos kvinner - større andel av alkoholen komme over i kvinnens blod. Dette blir først og fremst sårbart når kvinner drikker sterkere alkoholholdige drikker. Alkoholskader hos kvinner oppstår etter alkoholmengder som er 2-3 ganger mildere enn de som gir alkoholskader hos menn.

22 Alkoholforbrenning

23 Alkoholforbrenning Kroppen kvitter seg med alkohol ved forbrenning, eller omdanning i lever Hastighet ca 0.15 promille pr. time (gj.sn). Varierer mellom 0,12 0,18 pr. time. Stort, jevnlig, hyppig forbruk kan forbrenne opptil 0,30 pr. time Verken mosjon, badstue, kaffe kan øke forbrenningshastigheten. 1 promille = 1 gram alkohol pr. kilo blod Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

24 Tom eller full mage Alkohol på tom mage, maks alkoholkonsentrasjon i blodet etter min etter inntak. Alkohol på full mage, kan ta flere timer før all alkohol er i blodet, opptil 3 timer

25 Skadevirkninger

26 Hormoner Alkohol øker risikoen for brystkreft pga alkohol trolig høyner nivået av østrogen i kroppen. Østrogenoverskudd virker kreftfremmende

27 Skader ved langvarig bruk av alkohol Gir flest somatiske skadevirkninger ved langvarig høyt forbruk (Mørland, 2003) Polynevropati skader på nerver i armer og ben, dårlig kontroll på gange, nummenhet og prikking og smerter Skade på nervevev i hjernen som kan føre til Wernickes encephalopati/korsakoffs psykose skyldes mangel på vitamin B1 (thiamin)

28 Skader ved langvarig bruk av alkohol Betennelse, blødning og kreft i spiserøret Betennelse i magesekken Leverskade; fettlever, eventuelt utvikling av alkoholisk hepatitt og skrumplever (cirrhose) (ca 200 dødsfall i Norge som følge av dette) Betennelse og kreft i bukspyttkjertelen Muskelskade, inkludert i hjertemuskelen (kardiomyopati)

29 Skader ved langvarig bruk av alkohol Høyt blodtrykk overforbruk av alkohol viktigste kjente risikofaktoren for høyt blodtrykk Hjerneslag høyt alkoholforbruk fører til økt risiko for hjerneslag Risiko for organsykdommer synes å øke ved daglig alkoholinntak rundt 2-3 alkoholenheter.

30 Alkohol konsekvenser Sekundære følger som; Ulykker, vold Selvmord Tap av arbeid og familie Sykelighet Tap av leveår Tap av livskvalitet 30

31 Andre belastninger: Søvnproblemer Angst Depresjon Dårligere immunforsvar Hukommelse, evne til innlæring

32 Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP lidelser) Nederlandsk undersøkelse av personer i behandling for alkoholavhengighet Nivået av angst og depresjon synker først 4 uker etter avsluttet drikking deretter relativt stabilt 10% utvikler symptomer på depresjon i løpet av månedene som følger (Driessen et al., 2001)

33 Avhengighet Gjentatt drikking i seg selv fører til en langvarig funksjonsforstyrrelse i hjerne, som så igjen leder til ytterligere ønske om å drikke. Kan også være arvelig.

34 Arvelighet Tvillingstudie, Folkehelseinstituttet og Virginia Commonweal Universitet i USA publisert eneggede og toeggede tvillinger Funn: alkoholavhengighet 71% arvelig Tidligere studier 50% arvelig Strategi: Regulere tilgjengelighet og pris Kritikk fra Hans Olav Fekjær

35 Potensiell helsegevinst Studie ved University of Roshester, USA og irske Dublin City University Befolkningsstudie hjerte og karsykdommer forekommer % sjeldnere hos moderate alkoholdrikkere, sammenliknet med totalavholdene.

36 Potensiell helsegevinst Men, kritikk fra Drevon UIO. Kan hende at de som drikker moderat også røyker mindre, spiser sunnere, har høyere utdanning osv Ingen seriøse helseaktører vil anbefale alkoholbruk for å forebygge utvikling av hjerte- og karsykdommer, til det er det altfor mange alvorlige bivirkninger (Drevon, )

37 Helsegevinster av alkohol? Moderate mengder vin kan være heldig for personer eldre enn år når det gjelder hjerte og karsykdommer (Folkehelseinstituttet 2008) 37 Spesialkonsulent Bente Sikveland

38 Kartlegging

39 Kartlegging av alkoholproblem Det er dokumenter at pasienter svarer ærlig på spørsmål om bruk av rusmidler dersom de føler seg trygg på at svarene ikke fører til negative konsekvenser (Helseth et al., 2005c)

40 Kartlegging av alkoholproblem Cage og Audit Cage har følgende 4 spørsmål: q Har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre? q Har du noen gang ergret deg over at andre kritiserer alkoholbruken din? q Har du noen gang hatt skyldfølelse på grunn av alkoholbruk? q Drikker du av og til neste morgen (etter å ha drukket alkohol om kvelden)? Et positiv svar, person i risikogruppe for misbruk To positive svar, høyrisiko for at personen er misbruker (

41 Audit Alcohol Use Disorder Identification Test 10 spørsmål Basert på kriteriene i DSM IV og ICD-10 for risikofylt bruk, misbruk/skadelig bruk eller avhengighet.

42

43 Verdens helseorganisasjon: Risikosoner basert på AUDIT skårer Risikonivå Intervensjon Skåre Sone I Informasjon om mulig 0 7 risiko knyttet til bruk av alkohol Sone II Rådgivning 8 15 Sone III Rådgivning, MI og oppfølging Sone IV Henvisning til spes.tj. for utredning og behandling

44 Kartlegging av motivasjon til endring av alkoholvaner Utredning av pasientens motivasjon og tro på evne til å gjør endring av vaner AUDIT E 17 spørsmål om positive aspekter 17 spørsmål knyttet til negative aspekter ved å bruke alkohol + 10 spørsmål om hva vedkommende tenker om det å bruke alkohol.

45 så går vi videre.?

46 Kilder: AKAN v/jon Johnsen: Medisinske konsekvenser av rusmiddelbruk SIRUS-Rapport 3/2010: Skader og problemer ned bruk av alkohol narkotika og tobakk ROP-retningslinjen IS-1948, Helsedirektoratet IS-1076/B: Alkohol i kroppen IS-1075/B: Alkohol og legemidler