Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige stoffene. Alkohol Løsemidler. Ketamin. PMMA Ecstasy. LSD Div. sopparter.

Transkript

1 Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige stoffene Dempende Stimulerende Tregere reaksjonsevne Mer avslappet Nedsatt oppmerksomhet Tretthet Beroligende Sovemidler Smertestillende Morfin/heroin GHB GBL Cannabis Alkohol Løsemidler Ketamin PMMA Ecstasy Kokain Amfetamin Pratsom Økt motorisk aktivitet Økt selvfølelse Tankeflukt Tar sjanser Urolig LSD Div. sopparter Hallusinogene Illusjoner Hallusinasjoner Manglende orientering Vrangforestillinger

2 Benzodiazepiner Diazepsam: Vival, Valium, Stesolid Oxazepam: Sobril, Alopam Klonazepam: Rivotril Alprazolam: Xanor Flunitrazepam: Flunipam og Ryhopnol nå avregistrert Nye attraktiv pille i tillegg til Xanor - Lyrica - antiepilepticum i gruppe C. for behandling av epilepsi, nevropatisk smerte og generalisert angst - populært i kombinasjon med opioider. Kilde: Føre Var Rapport høst /Føre Var

3 Psykiske og fysiske skader av alkohol Grunnkurs rus

4 Historikk Forbruk Forbruk i henhold til helseskade Promilleberegning Alkoholforbrenning Helseskader/konsekvenser Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

5 Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige stoffene Dempende Stimulerende Tregere reaksjonsevne Mer avslappet Nedsatt oppmerksomhet Tretthet Beroligende Sovemidler Smertestillende Morfin/heroin GHB GBL Cannabis Alkohol Løsemidler Ketamin PMMA Ecstasy Kokain Amfetamin Pratsom Økt motorisk aktivitet Økt selvfølelse Tankeflukt Tar sjanser Urolig LSD Div. sopparter Hallusinogene Illusjoner Hallusinasjoner Manglende orientering Vrangforestillinger

6 Historikk 1800-tallet, store alkoholproblemer i Norge Liberal lovgiving. Rundt drakk hver mann ca 13 liter brennevin pr. år. Kvinner drakk lite forbud mot omsetting av brennevin og hetvin, iverksatt Press fra Frankrike om byttehandel, klippfisk mot svakvin Opprettelse av vinmonopolet 30 nov Forbud mot sterkvin opphevet ett år etter. Forbud mot brennevinsalg opphevet Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

7 Mest brukte rusmiddel Alkohol Gjennomsnittlig debutalder 14,5 år (15 og 15.2 Bergen) 85-90% av befolkningen (voksne) drukket alkohol siste året Ca 400 alkoholrelaterte dødsfall årlig Sykdom, ulykker og vold Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

8

9

10 Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) - over personer i Norge storkonsumerere, (Sirus, 2010). Hvis man drikker drøyt fire halvlitere pr. dag (10cl) i gjennomsnitt over hele året er man en storforbruker. (36,5 liter ren alkohol pr. år.) Alkohol Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

11 Risikogrupper Ungdom enzym i hjernen stor alkoholglede Frontallapp ikke ferdig utviklet før ca 25 år Unge jenter Homofile (mer negative erfaringer) lesbiske Innvandrere ny kultur Gravide - drikkevaner Eldre Kvinnelige ledere Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

12 Eldre - alkohol Kroppens evne til å takle alkohol endres med alderen. Alkohol brytes ned saktere og effekten er sterkere og varer lengre. Større belastning på kroppen og hjernen. Effekten av problematisk alkoholbruk sammenfaller og tolkes ofte som rene alderssymptomer.

13 Eldre og alkohol Koordinasjon, balanse og hukommelse kan forverres og svekkes fallskader, forvirring og vansker med daglig rutine Lever, fordøyelsessystem, hjerte/karfunksjoner blir lettere skadet av alkoholbruk hos eldre Søvnforstyrrelser kan forsterkes Legemidler kan, i kombinasjon med alkohol, få en svakere virkning eller øke risikoen for alvorlige bivirkninger

14 Forbruk - helseskader Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

15 Alkoholenhet En alkoholenhet utgjør 12,8 gram alkohol, 1.5 cl ren alkohol En alkoholenhet: En liten pils 0,33 En vanlig rusbrus Et glass vin En 4 cl drink med brennevin 1 flaske vin - ca 5 enheter 1 sekspakning - 9 enheter 1 flaske brennevin -18 enheter Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

16

17 Helse...riskbruk...misbruk (Ulric Hermansson) Riskbruk Ikke problem Begynnende problem Problem

18 Hva er riskbruk av alkohol? Det finnes ingen entydig definisjon på riskbruk av alkohol. Dels kan riskbruk handle om et høyt gjennomsnittlig ukekonsum av alkohol og dels et høyt inntak ved ett og samme tilfelle.

19 Alkoholvirkning, - mengde Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

20 Virkning av alkohol Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

21 Virkning av gjentatt alkoholinntak Enkeltinntak over g (3-4 alkoholenheter) annenhver eller hver dag over et tidsrom på mer enn noen måneder kan være tilstrekkelig til ny virkning av alkohol eller at vi får tilleggsvirkninger Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

22 Ny virkning - toleranse Gjentatte alkoholinntak setter i gang forandring i nervecellene, som gjør at de tilpasser seg alkoholvirkningen Drikker ofte og mye trenger mer alkohol før endring i signalmottakersystemet - tåler mer Toleranseutvikling medfører også ofte abstinessymptomer senket stemningsleie, uglede, uro, svetting, søvnforstyrrelser Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

23 Promilleberegning Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

24 Beregning av promille En alkoholenhet gir ca 0,25 i promille for en mann på 70 kilo, og ca 0,29 for en kvinne på 70 kilo. Generelt vil kvinner få ca. 30 % høyere promille enn menn ved samme alkoholinntak Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

25 Forskjeller på kvinner og menn Mindre enzymaktivitet i magesekken hos kvinner - større andel av alkoholen komme over i kvinnens blod. Dette blir først og fremst sårbart når kvinner drikker sterkere alkoholholdige drikker. Alkoholskader hos kvinner oppstår etter alkoholmengder som er 2-3 ganger mildere enn de som gir alkoholskader hos menn.

26 Alkoholforbrenning Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

27 Alkoholforbrenning Kroppen kvitter seg med alkohol ved forbrenning, eller omdanning i lever Hastighet ca 0.15 promille pr. time (gj.sn). Varierer mellom 0,12 0,18 pr. time. Stort, jevnlig, hyppig forbruk kan forbrenne opptil 0,30 pr. time Verken mosjon, badstue, kaffe kan øke forbrenningshastigheten. 1 promille = 1 gram alkohol pr. kilo blod Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

28 Skadevirkninger Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

29 Hormoner Alkoholinntak tilsvarende 1 promille eller mer påvirke en rekke hormoner i kroppen; Nivå at antidiuretiske hormonet som styrer urinmengde går ned økt urinproduksjon Produksjon og nivå av testosteron går ned Blodnivå av stresshormonet kortisol går opp Dvs store enkeltinntak av alkohol vil på grunn av de to siste, kunne virke nedbrytende på muskelmassen Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

30 Hormoner Nivå av andre stresshormoner kan også øke, med uregelmessighet i hjerterytmen som følge Kan også forstårre regulering av blodsukkenivå obs diabetikere Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

31 Menstruasjon og fertilitet Menstruasjonsforstyrrelser Nedsatt fertilitet Nedsatt potens Nedsatt sædkvalitet Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

32 Hormoner Alkohol øker risikoen for brystkreft pga alkohol trolig høyner nivået av østrogen i kroppen. Østrogenoverskudd virker kreftfremmende Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

33 Skader ved langvarig bruk av alkohol Gir flest somatiske skadevirkninger ved langvarig høyt forbruk (Mørland, 2003) Polynevropati skader på nerver i armer og ben, dårlig kontroll på gange, nummenhet og prikking og smerter Skade på nervevev i hjernen som kan føre til Wernickes encephalopati/korsakoffs psykose skyldes mangel på vitamin B1 (thiamin) Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

34 Skader ved langvarig bruk av alkohol Betennelse, blødning og kreft i spiserøret Betennelse i magesekken Leverskade; fettlever, eventuelt utvikling av alkoholisk hepatitt og skrumplever (cirrhose) (ca 200 dødsfall i Norge som følge av dette) Betennelse og kreft i bukspyttkjertelen Muskelskade, inkludert i hjertemuskelen (kardiomyopati) Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

35 Skader ved langvarig bruk av alkohol Høyt blodtrykk overforbruk av alkohol viktigste kjente risikofaktoren for høyt blodtrykk Hjerneslag høyt alkoholforbruk fører til økt risiko for hjerneslag Risiko for organsykdommer synes å øke ved daglig alkoholinntak rundt 2-3 alkoholenheter Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

36 Kreft i fordøyelsesorganene Alkoholholdig drikke øker risikoen for kreft i munnhule, svelg, strupe, spiserør og tykktarmskreft

37 Blødningstendens Alkohol øke risikoen for en rekke småblødninger, spesielt i fordøyelsesorganene Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

38 Alkohol konsekvenser Sekundære følger som; Ulykker, vold Selvmord Tap av arbeid og familie Sykelighet Tap av leveår Tap av livskvalitet 38

39 Andre belastninger: Søvnproblemer Angst Depresjon Dårligere immunforsvar Hukommelse, evne til innlæring

40 Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP lidelser) Nederlandsk undersøkelse av personer i behandling for alkoholavhengighet Nivået av angst og depresjon synker først 4 uker etter avsluttet drikking deretter relativt stabilt 10% utvikler symptomer på depresjon i løpet av månedene som følger (Driessen et al., 2001)

41 Avhengighet Gjentatt drikking i seg selv fører til en langvarig funksjonsforstyrrelse i hjerne, som så igjen leder til ytterligere ønske om å drikke. Kan også være arvelig.

42 Arvelighet Tvillingstudie, Folkehelseinstituttet og Virginia Commonweal Universitet i USA publisert eneggede og toeggede tvillinger Funn: alkoholavhengighet 71% arvelig Tidligere studier 50% arvelig Strategi: Regulere tilgjengelighet og pris Kritikk fra Hans Olav Fekjær Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

43 Potensiell helsegevinst Studie ved University of Roshester, USA og irske Dublin City University Befolkningsstudie hjerte og karsykdommer forekommer % sjeldnere hos moderate alkoholdrikkere, sammenliknet med totalavholdene Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

44 Potensiell helsegevinst Men, kritikk fra Drevon UIO. Kan hende at de som drikker moderat også røyker mindre, spiser sunnere, har høyere utdanning osv Ingen seriøse helseaktører vil anbefale alkoholbruk for å forebygge utvikling av hjerte- og karsykdommer, til det er det altfor mange alvorlige bivirkninger (Drevon, )

45 Kartlegging av alkoholproblem Cage og Audit Cage har følgende 4 spørsmål: Har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre? Har du noen gang ergret deg over at andre kritiserer alkoholbruken din? Har du noen gang hatt skyldfølelse på grunn av alkoholbruk? Drikker du av og til neste morgen (etter å ha drukket alkohol om kvelden)? Et positiv svar, person i risikogruppe for misbruk To positive svar, høyrisiko for at personen er misbruker ( Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

46 Kartlegging av motivasjon til endring av alkoholvaner Utredning av pasientens motivasjon og tro på evne til å gjør endring av vaner AUDIT E 17 spørsmål om positive aspekter 17 spørsmål knyttet til negative aspekter ved å bruke alkohol + 10 spørsmål om hva vedkommende tenker om det å bruke alkohol.

47 så går vi videre.? Bente Sikveland - Korus vest Stavanger

48 Kilder: AKAN v/jon Johnsen: Medisinske konsekvenser av rusmiddelbruk SIRUS-Rapport 3/2010: Skader og problemer ned bruk av alkohol narkotika og tobakk ROP-retningslinjen IS-1948, Helsedirektoratet IS-1076/B: Alkohol i kroppen IS-1075/B: Alkohol og legemidler