Statistikk for regionale helseforetak 2009

Transkript

1 Statistikk for regionale helseforetak 2009

2 Bidrag til skadeforebyggende arbeid Norsk pasientskadeerstatnings statistikkrapport er et bidrag til helseforetakenes eget arbeid med skadeforebygging og pasientsikkerhet. Vi håper den er av interesse for mange, men den er kanskje mest interessant for ledelse, kvalitetsutvalg og skadeutvalg. Rapporten viser statistikk for femårsperioden Tallene er presentert per helseregion og fordelt på de aktuelle helseforetakene. NPE får jevnlig henvendelser fra administrativt helsepersonell som ønsker statistikk for sitt helseforetak. Rapporten inneholder en oversikt over de tallene vi får flest forespørsler om: Antall mottatte saker Medhold/avslag Årsak til medhold Medisinsk område Utbetalinger I tillegg har vi gått mer i dybden på to utvalgte temaer; protesekirurgi og gastroenterologisk kirurgi. Statistikk over mottatte saker, utbetalinger, medhold/avslag, kjønnsfordeling, medisinsk område og aldersfordeling oppdateres hvert halvår og publiseres på våre nettsider Spørsmål om statistiske opplysninger kan rettes til Medisinsk stab ved: Rådgiver Sølvi Flåte, telefon e-post: solvi.flate@npe.no Seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen, telefon e-post: mette.willumstad.thomsen@npe.no Med hilsen Erling B. Breivik direktør NPE 2

3 Antall mottatte saker 4 Helse Nord 5 Helse Midt-Norge 5 Helse Vest 6 Helse Sør-Øst 7 Utbetaling av erstatninger 8 Medhold og avslag 10 Helse Nord 10 Helse Midt-Norge 11 Helse Vest 11 Helse Sør-Øst 12 Medisinsk område 13 Helse Nord 13 Helse Midt-Norge 14 Helse Vest 15 Helse Sør-Øst 15 Medholdssakene 16 Helse Nord 16 Helse Midt-Norge 16 Helse Vest 17 Helse Sør-Øst 17 Tema 18 Gastroenterologisk kirurgi 18 Hofte- og kneprotesekirurgi 22 3

4 Mottatte saker I perioden 2005 til 2009 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottatt erstatningskrav knyttet til behandling som har blitt utført ved landets fire regionale helseforetak. Etter et par år med en viss stagnasjon i saksinngangen, økte saksmengden med åtte prosent fra 2008 til 2009, da det ble registrert 2870 nye saker knyttet til helseforetakene. Antall saker henger nøye sammen med størrelsen på de regionale helseforetakene. Landets største RHF, Helse Sør-Øst, står for over halvparten av sakene (54 prosent). Helse Vest har den nest største andelen saker med 19 prosent. Helse Midt-Norge og Helse Nord er representert med henholdsvis 14 og 13 prosent av saksmengden. Fordelingen er noenlunde lik fra år til år. Saksmengden blir også påvirket av behandlingsstedenes tilbøyelighet til å informere pasientene om muligheten for å søke om pasientskadeerstatning. At det er mange saker knyttet til et bestemt sykehus kan med andre ord være uttrykk for at sykehuspersonalet oppfyller sin plikt om å informere om pasientskadeordningen Helse Vest Helse Sør-Øst Helse Midt-Norge Helse Nord Andelen mottatte saker siste fem år og antall behandlinger utført ved de regionale helseforetakene i 2008 samsvarer godt med hverandre. Det er kun Helse Nord og Helse Sør-Øst som avviker fra dette. Helse Nord har en andel pasientskadesaker som er to prosentpoeng høyere enn andelen behandlinger, mens det forholder seg motsatt for Helse Sør-Øst. (Kilde: SSBs statistikk over antall døgnopphold og dagbehandlinger etter regionalt helseforetak, 2008). 4

5 Andel NPE-saker versus utførte behandlinger NPE-saker 2009 Behandlinger 2008 Helse Nord 13 % 11 % Helse Midt-Norge 14 % 14 % Helse Vest 19 % 19 % Helse Sør-Øst 54 % 56 % Totalt: 100 % 100 % Helse Nord Det nordligste regionale helseforetaket står for omkring 1880 saker i perioden 2005 til Dette utgjør en andel på 13 prosent av den totale saksmengden for alle landets regioner. Antall saker i Helse Nord har økt med 13 prosent fra 2008 til Det er størst økning ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som har omtrent halvparten av sakene i regionen, og Nordlandssykehuset. Antall mottatte saker Helse Nord Helgelandssykehuset HF Helse Finnmark HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Totalt Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge har en andel på 14 prosent av landstotalen med sine omkring 2000 saker i den aktuelle femårsperioden. Det har vært en forholdsvis jevn saksinngang i perioden. Antall saker økte med 12 prosent fra 2008 til Sammenliknet med toppåret 2006 har alle helseforetakene, bortsett fra Helse Nord-Trøndelag, omtrent like mange eller flere saker. St. Olavs Hospital står for nær halvparten av saksmengden. Antall mottatte saker Helse Midt-Norge Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Sunnmøre HF Totalt

6 Helse Vest Helse Vest har den nest største andelen saker med 19 prosent av totalen for hele landet, eller 2600 saker. Helse Bergen har den største andelen av sakene med omtrent 40 prosent, mens Helse Stavanger utgjør den nest største andelen i 2009 med i overkant av 20 prosent av sakene. Regionen har hatt den mest stabile saksinngangen i denne femårsperioden, med en differanse på kun 21 saker mellom laveste og høyeste antall per år. Dette er det eneste regionale helseforetaket som totalt sett har hatt en nedgang i saksmengden fra 2008 til Helse Bergen og Helse Stavanger har færre saker enn tidligere. Faktisk har ingen av de to hatt så få saker tidligere i denne femårsperioden. Nedgangen er størst i Helse Stavanger. Antall mottatte saker Helse Vest Helse Førde HF Helse Bergen HF Haraldsplass Diakonale sh. AS Hospitalet Betanien Helse Fonna HF Haugesund Sanit. Revmatismesykehus Helse Stavanger HF Jæren Distriktspsykiatriske senter NKS Totalt

7 Helse Sør-Øst Den klart største andelen saker står Helse Sør-Øst for med 54 prosent av total saksmengde, i underkant av 7600 saker de siste fem år. Dette regionale helseforetaket har hatt mest variasjon i saksinngangen i løpet av den aktuelle perioden. Fra 2008 til 2009 har det vært en økning på ti prosent. Oslo universitetssykehus HF representerer omkring 30 prosent av sakene i regionen, mens Sykehuset Innlandet har den nest største andelen med rundt 13 prosent. Ved Sykehuset Østfold og Vestre Viken har det vært en liten nedgang i saksmengden det siste året. Antall mottatte saker Helse Sør-Øst Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Vestre Viken HF Martina Hansens Hospital Lovisenberg Diakonale Sykehus Diakonhjemmets sykehus Sykehuset Innlandet HF Revmatismesykehuset AS Sykehuset Telemark HF Betanien Hospital Sykehuset i Vestfold HF Psykiatrien i Vestfold HF Sørlandet sykehus HF Totalt

8 Utbetaling av erstatninger Pasientskadeerstatningen skal i all hovedsak dekke økonomisk tap og utgifter som pasienten har blitt påført som følge av skaden. Dersom skaden har ført til at pasienten faller ut av arbeidslivet, skal tap av inntekt dekkes i tillegg til nødvendige og rimelige utgifter. Er skaden varig og av et visst omfang, som regel over 15 prosent medisinsk invaliditet, har pasienten også rett til menerstatning. Menerstatningen skal være en økonomisk kompensasjon for det tap av livsutfoldelse som pasientskaden har ført til. Beregningen av erstatningen er individuell og gjøres på grunnlag av medisinsk situasjon og konkrete økonomiske forhold. Det er med andre ord ikke mulig å angi et generelt nivå for størrelsen på erstatningen etter en bestemt skade eller på grunnlag av skadens alvorlighetsgrad. 400 mill. 350 mill. 300 mill. Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Helse Nord 250 mill. 200 mill. 150 mill. 100 mill. 50 mill. 0 mill I perioden er det utbetalt totalt 2,5 milliarder kroner i erstatning i tilknytning til skade etter behandling utført ved de fire regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst står for over halvparten av totalbeløpet for femårsperioden med en andel på 54 prosent. Helse Vest representerer 20 prosent av totalen, mens Helse 8

9 Pasientskadeloven Nord og Helse Midt-Norge står for andeler på henholdsvis 14 og 12 prosent. Det har vært en økning i utbetalingene fra 2008 til 2009 på 17 prosent, alle regioner sett under ett. Helse Vest står for den største økningen med 45 prosent, Helse Nord for den nest største med 40 prosent. Helse Sør-Øst har hatt en økning i utbetalingene på seks prosent, mens Helse Midt-Norge har hatt lavest økning med fem prosent. Utbetalinger i saker knyttet til regionale helseforetak Total Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt

10 Medhold og avslag I løpet av femårsperioden 2005 til 2009, har NPE fattet vedtak basert på medisinske forhold i saker knyttet til regionale helseforetak. Nesten 4300 pasienter eller pårørende har fått medhold i erstatningskravet. Dette gir en medholdsandel på 35 prosent Medhold Avslag Medhold Avslag Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst For de fire regionale helseforetakene, varierer medholdsandelen fra 34 prosent for Helse Vest til 39 prosent for Helse Nord. Helse Nord Totalt sett er det i femårsperioden fattet 1600 vedtak knyttet til behandling i Helse Nord. Antall vedtak for Helse Nord utgjør 13 prosent av det totale antallet vedtak. Medholdsandelen er på 39 prosent. Medhold/avslag Helse Nord Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helgelandssykehuset HF % % 242 Helse Finnmark HF % % 227 Nordlandssykehuset HF % % 364 Universitetssykehuset Nord-Norge HF % % 774 Totalt % % Medholdsandelen varierer fra 35 prosent for Universitetssykehuset Nord-Norge til 52 prosent for Helgelandssykehuset. 10

11 Helse Midt-Norge Det er fattet nesten 1700 vedtak om medhold eller avslag for Helse Midt-Norge, noe som utgjør 14 prosent av vedtakene som er fattet i den aktuelle femårsperioden. Medholdsandelen er på 36 prosent. Medhold/avslag Helse Midt-Norge Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helse Nord-Trøndelag HF % % 381 St. Olavs Hospital HF % % 772 Helse Nordmøre og Romsdal HF % % 281 Helse Sunnmøre HF % % 262 Totalt % % Medholdsandelen for helseforetakene varierer fra 33 prosent for Helse Nordmøre og Romsdal til 38 prosent for St. Olavs Hospital. Helse Vest For Helse Vest er det i den aktuelle femårsperioden fattet nesten 2300 vedtak om medhold eller avslag. Antallet vedtak utgjør 19 prosent av det totale antallet saker som har blitt behandlet. Det er gitt medhold i 34 prosent av erstatningskravene. Medhold/avslag Helse Vest Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helse Førde HF % % 242 Helse Bergen HF % % 915 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS % % 89 Hospitalet Betanien 3 60 % 2 40 % 5 Helse Fonna HF % % 411 Haugesund Sanit. Revmatismesykehus 4 57 % 3 43 % 7 Helse Stavanger HF % % 593 Totalt % % Medholdsandelen blant helseforetakene med et visst antall saker (minst 100 vedtak) varierer fra 32 prosent for Helse Stavanger til 36 prosent for Helse Fonna. 11

12 Helse Sør-Øst Totalt sett er det fattet like i overkant av 6550 vedtak knyttet til Helse Sør-Øst, noe som utgjør 54 prosent av alle vedtakene som er fattet i femårsperioden. Medholdsandelen for hele Helse Sør-Øst er på 35 prosent. Medhold/avslag Helse Sør-Øst Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Sykehuset Østfold HF % % 607 Akershus universitetssykehus HF % % 505 Oslo universitetssykehus HF % % Vestre Viken HF % % 856 Martina Hansens Hospital % % 105 Lovisenberg Diakonale Sykehus % % 91 Diakonhjemmets sykehus % % 112 Sykehuset Innlandet HF % % 826 Revmatismesykehuset AS % 0 0 % 1 Sykehuset Telemark HF % % 428 Betanien Hospital 5 42 % 7 58 % 12 Sykehuset i Vestfold HF % % 494 Psykiatrien i Vestfold HF 3 16 % % 19 Sørlandet sykehus HF % % 731 Totalt % % Blant helseforetak av en viss størrelse (minst 100 vedtak), varierer medholdsandelen fra 31 prosent for Oslo universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold til 39 prosent for Akershus universitetssykehus. 12

13 Medisinsk område Medisinsk område blir i hovedsak registrert med utgangspunkt i den sykdom eller skade pasienten blir behandlet for. Et unntak er anestesi. Dersom den anførte skaden inntreffer i forbindelse med anestesien, registreres saken med dette medisinske området uansett hva pasienten blir behandlet for. For de fire regionale helseforetakene samlet, utgjør de fem største medisinske områdene hele 71 prosent av vedtakene som er fattet. Ortopedi (både kirurgi og konservativ behandling) utgjør alene 43 prosent av de behandlede sakene. Svulster og kreftsykdommer er den nest største gruppa med 12 prosent av vedtakene. De tre neste gruppene er gastroenterologisk kirurgi/ fordøyelsessykdommer, fødselshjelp og kvinnesykdommer og hjertesykdommer med henholdsvis sju, fem og fire Svulster og kreftsykdommer 12 % prosent av vedtakene. Medholdsandelen innen de fem største gruppene varierer fra 28 prosent for fødselshjelp og kvinnesykdommer til 41 prosent for ortopedisakene. Fødselshj./kvinnesykd. 5 % Gastrokirurgi 7 % Ortopedi 43 % Hjertesykdommer 4 % Annet 29 % Medhold/avslag fem største områder for alle RHF Medhold Avslag Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedisk % % Svulster og kreftsykdommer % % Gastrokirurgi/fordøyelsessykdommer % % 882 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 605 Hjertesykdommer % % 468 Totalt % % Helse Nord Av de totalt 1600 vedtakene som er fattet i femårsperioden, er 73 prosent knyttet til de fem største medisinske områdene. De fem største områdene for Helse Nord er de samme som de fem største på landsbasis, men med en annen rekkefølge på de to siste. I Helse Nord er området hjertesykdommer større enn fødselshjelp og kvinnesykdommer. Ved sammenlikning av størrelsen på de fem områdene, er variasjonen liten. Medholdsandelen varierer fra 25 prosent for fødselshjelp og kvinnesykdommer til 47 prosent for ortopediområdet. 13

14 Fem største områder Helse Nord Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedisk % % 672 Svulster og kreftsykdommer % % 204 Gastrokirurgi/fordøyelsessykdommer % % 133 Hjertesykdommer % % 87 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 77 Totalt % % Ved sammenlikning av medholdsandelen derimot, er variasjonen langt større. Innen ortopediområdet er medholdsandelen for Helse Nord seks prosentpoeng høyere enn på landsbasis og for svulster og kreftsykdommer ni prosentpoeng høyere. For de medisinske områdene gastroenterologisk kirurgi/ fordøyelsessykdommer samt hjertesykdommer er andelen medhold omtrent lik, mens medholdsandelen for fødselshjelp og kvinnesykdommer er tre prosentpoeng lavere enn på landsbasis. Helse Midt-Norge Av de nesten 1700 vedtakene som er fattet i den aktuelle perioden, er 75 prosent knyttet til de fem største medisinske områdene. Sammenliknet med landsbasis, er det de samme fem medisinske områdene i samme rekkefølge. Andelen varierer kun med ett prosentpoeng bortsett fra for ortopediområdet. For Helse Midt-Norge utgjør ortopedisakene 48 prosent av sakene som er behandlet. Dette er fem prosentpoeng mer enn på landsbasis. Fem største områder Helse Midt-Norge Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedisk % % 806 Svulster og kreftsykdommer % % 184 Gastrokirurgi/fordøyelsessykdommer % % 133 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 106 Hjertesykdommer % % 51 Totalt % % Medholdsandelen for de fem største medisinske områdene varierer fra 33 prosent for fødselshjelp og kvinnesykdommer til 47 prosent for hjertesykdommer, men for gruppa hjertesykdommer er antallet vedtak så pass lavt at tilfeldige variasjoner kan spille en rolle. Medholdsandelen for ortopedisakene er to prosentpoeng lavere i Helse Midt-Norge enn på landsbasis. For de fire andre områdene er medholdsprosenten høyere i Helse Midt-Norge. Hvis vi ser bort fra området hjertesykdommer som har for få saker til at vi kan gjøre en reell sammenlikning, er det området svulster og kreftsykdommer som skiller seg mest ut med en medholdsandel som er sju prosentpoeng høyere enn på landsbasis. 14

15 Helse Vest Av de nesten 2300 vedtakene som er fattet for Helse Vest i den aktuelle femårsperioden, er 70 prosent knyttet til de fem største medisinske områdene. De fem største områdene samsvarer med de fem største på landsbasis. Bortsett fra at ortopediområdet andelsmessig er tre prosentpoeng mindre, er variasjonen liten for de øvrige fire gruppene. Medholdsandelen varierer fra 22 prosent for hjertesykdommer til 41 prosent for ortopedi. Antallet vedtak i gruppa hjertesykdommer er så pass lite at det kan være en noe tilfeldig variasjon. Fem største områder Helse Vest Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedisk % % 905 Svulster og kreftsykdommer % % 292 Gastrokirurgi/fordøyelsessykdommer % % 186 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 111 Hjertsykdommer % % 79 Totalt % % Ved sammenlikning med vedtaksfordelingen på landsbasis, ser vi at fordelingen for Helse Vest samsvarer i stor grad. Størst variasjon finner vi i gruppa svulster og kreftsykdommer hvor medholdsandelen for Helse Vest er tre prosentpoeng lavere. For hjertesykdommer er medholdsandelen hele ti prosentpoeng lavere, men antallet vedtak i denne gruppa er som tidligere nevnt i laveste laget til at man kan legge vekt på variasjoner. Helse Sør-Øst Av de i overkant 6500 vedtakene som er fattet for Helse Sør-Øst, er 70 prosent knyttet til de fem største medisinske områdene. Siden Helse Sør-Øst utgjør over halvparten av vedtakene, er det ikke overraskende at det er samsvar både når det gjelder område og rekkefølge ved sammenlikning med landsbasis. Fem største områder Helse Sør-Øst Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedisk % % Svulster og kreftsykdommer % % 745 Gastrokirurgi/fordøyelsessykdommer % % 430 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 311 Hjertesykdommer % % 251 Totalt % % Medholdsandelen for Helse Sør-Øst varierer fra 27 prosent for fødselshjelp og kvinnesykdommer til 40 prosent for ortopedisakene. Medholdsandelen for de fem medisinske områdene samsvarer i stor grad med medholdsandelene på landsbasis. Den største forskjellen er for gruppa svulster og kreftsykdommer, som er tre prosentpoeng lavere i Helse Sør-Øst. 15

16 Medholdssakene De siste fem årene har NPE fattet vedtak om medhold i 4300 saker knyttet til de fire regionale helseforetakene. For at en pasient skal få medhold i kravet om erstatning må det foreligge svikt i ytelsen av helsehjelp. Når det gjelder infeksjon har pasienten krav på erstatning når infeksjonen ikke i hovedsak skyldes tilstanden eller sykdommen. Dersom skaden som oppsto er så stor og/eller uventet at den ikke kan anses som et utslag av en risiko pasienten må akseptere, kan det gis medhold etter rimelighetsregelen. I noe over halvparten av sakene har pasientene fått medhold fordi det foreligger svikt i behandlingen. Den nest hyppigste årsaken til medhold er svikt i diagnostikk/undersøkelse med en andel på 22 prosent av medholdssakene, mens smitte eller infeksjon utgjør 16 prosent. Rimelighetsregelen er årsak til medhold i en liten andel av sakene (5 prosent). Denne fordelingen endrer seg lite fra år til år. Smitte eller infeksjon 16 % Forsinket/feil diagnose* 22 % Svikt i behandlingen 55 % Annet** 7 % De tre hovedårsakene til medhold utgjør en andel på 93 prosent av medholdssakene. Denne andelen varierer fra 90 prosent i Helse Sør-Øst til 94 prosent i Helse Nord. Helse Nord Andelen svikt i behandlingen er på 58 prosent, som er tre prosentpoeng høyere enn andelen for alle de regionale helseforetakene sett under ett. Svikt i diagnostikk utgjør en andel som er ett prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet med 23 prosent, mens andelen smitte eller infeksjon er to prosentpoeng lavere enn på landsbasis med 14 prosent. Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge skiller seg noe fra de andre regionale helseforetakene når det gjelder fordelingen av årsaker til medhold. Svikt ved behandling har en andel som er seks prosentpoeng lavere enn andelen for alle regionene sett under ett. Helse Midt-Norge har den høyeste andelen svikt i diagnostikk med 26 prosent. Dette er fire prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet. De har også den høyeste andelen smitte eller infeksjon med 18 prosent, som er to prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet. 16 * Forsinket/feil diagnose inneholder også svikt ved undersøkelse. **Kategorien annet består av svikt ved pleie, informasjonssvikt eller teknisk svikt og medhold etter rimelighetsregelen.

17 Årsak til medhold Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Svikt ved behandling 58 % 49 % 54 % 55 % Svikt ved diagnostikk 23 % 26 % 22 % 20 % Smitte eller infeksjon 14 % 18 % 17 % 16 % Rimelighetsregelen 4 % 4 % 5 % 6 % Svikt ved pleie 1 % 1 % 1 % 1 % Informasjonssvikt 0 % 1 % 1 % 1 % Teknisk svikt 0 % 1 % 0 % 1 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % Helse Vest Dette regionale helseforetaket ligger tett opp til landsgjennomsnittet med en andel svikt i behandlingen som er ett prosentpoeng lavere med 54 prosent. Andelen svikt i diagnostikk er lik gjennomsnittet på 22 prosent, mens smitte eller infeksjon er ett prosentpoeng høyere (17 prosent) enn landsandelen. Helse Sør-Øst Landets største regionale helseforetak utgjør totalt sett over halvparten av sakene, og ligger naturlig nok nært opp til gjennomsnittet på fordelingen av årsaker til medhold. Andelene svikt i behandlingen og smitte eller infeksjon er begge lik landsbasis med henholdsvis 55 og 16 prosent. Svikt ved diagnostikk utgjør en andel som er to prosentpoeng lavere (20 prosent) enn landsandelen. 17

18 Tema: Gastroenterologisk kirurgi Fra 2005 til 2009 har NPE fattet vedtak om medhold eller avslag i totalt 775 saker innenfor det medisinske området gastroenterologisk kirurgi. Dette utgjør en andel på seks prosent av den totale mengden vedtak knyttet til de regionale helseforetakene i denne perioden. Det er flere menn enn kvinner blant de som har krevd erstatning etter gastroenterologisk kirurgi. Menn utgjør en andel på 52 prosent, mens kvinner representerer 48 prosent. Dette skiller seg fra den generelle kjønnsfordelingen i vedtakene, der kvinnene står for over halvparten av sakene (56 prosent). Flertallet av erstatningssøkerne er i det midterste alderssegmentet. Pasienter i alderen år utgjør 44 prosent av sakene. Kun elleve prosent er 70 år eller eldre, mens 14 prosent er under 30 år. Sykdommer/tilstander pasientene ble behandlet for Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke sykdommer/tilstander pasientene ble operert for. De tre diagnosekategoriene andre tarmsykdommer, brokk og gallebesvær er de største gruppene totalt sett, og utgjør en andel på omkring 20 prosent hver. Kategorien andre tarmsykdommer består av blant annet tarmslyng, divertikkelsykdom, samt fissur, fistel og abscess i anal-/rektalområdet og analog rektalpolypp, rektalprolaps og prolaps i analkanal. Tilstanden pasienten ble behandlet for (ICD-10) H. Nord H. Midt-N. H. Vest H. Sør-Øst Totalt Andel av totalen Andre tarmsykdommer (K55-K63) % Brokk (K40-K46) % Forstyrr. i galleblære, galleveier og % bukspyttkjertel (K70-K77) Sykdommer i spiserør, magesekk % og tolvfingertarm (K20-K31) Ikke-infeksiøs enteritt og kolitt % (K50-K52) Sykdommer i blindtarmsvedheng % (K35-K38 Symptomer/ tegn med tilknytn. til % fordøyelsessyst. og buk (R10-R19 ) Sykd. i vener, lymfekar og lymfeknuter % (I80-I89) Fedme og annen overernæring % (E65-E68) Andre sykd. i fordøyelses % systemet (K90-K93) Sykdommer i bukhinne (K65-K67) % Medfødte misdannelser i % fordøyelsessystemet (Q38-Q45) Annet % Totalt % 18

19 Omtrent halvparten av de 775 pasientene (49 prosent) har blitt behandlet i Helse Sør-Øst, 22 prosent har fått behandling i Helse Vest, mens Helse Nord og Helse Midt-Norge står for henholdsvis 15 og 14 prosent av sakene. Medhold og avslag 255 pasienter eller pårørende har fått medhold. Det gir en medholdsandel på 33 prosent innenfor denne spesialiteten, to prosentpoeng lavere enn for alle medisinske områder sett under ett. Helse Midt-Norge har høyest medholdsandel med 35 prosent, mens Helse Sør-Øst har lavest med 32 prosent. Medholdsandelen er lik for begge kjønn. Medhold/avslag fordelt på RHF Medhold Avslag Totalt Medholdsandel Helse Nord % Helse Midt-Norge % Helse Vest % Helse Sør-Øst % Totalt % Årsak til medhold Svikt i behandling er den vanligste årsaken til medhold blant pasienter som har blitt skadet som følge av gastroenterologisk kirurgi, og utgjør en andel på 59 prosent av medholdsvedtakene. Svikt i diagnostikk er nest hyppigste medholdsårsak med 18 prosent. Medhold etter rimelighetsregelen utgjør hele 12 prosent av medholdssakene. Andelen er mer enn dobbelt så stor som for alle medisinske områder samlet. I disse sakene foreligger det ikke svikt i behandlingen, men skaden pasienten har fått er så stor eller uventet at den ikke blir bedømt som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Pasienter som har fått medhold på grunn av infeksjon utgjør en andel på ni prosent. Dette er fem prosentpoeng lavere enn andelen for alle medisinske områder samlet. Årsak til medhold fordelt på RHF Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svikt i behandling % % % % % Svikt i diagnostikk 7 18 % 5 13 % % % % Rimelighetsregelen 6 15 % 4 11 % 6 11 % % % Infeksjon 2 5 % 2 5 % 5 9 % % 22 9 % Annet 2 5 % 1 3 % 1 2 % 4 3 % 8 3 % Totalt % % % % % Blant kvinnene er andelen som har fått medhold som følge av svikt i behandling 56 prosent, mens andelen for menn er 61 prosent. Andelen kvinner som har fått medhold på grunn av svikt i diagnostikk er 21 prosent, mens den tilsvarende andelen blant menn er 14 prosent. Det er små kjønnsforskjeller når det gjelder de andre medholdsårsakene. 19

20 En nærmere gjennomgang av de 150 sakene der pasientene har fått medhold som følge av svikt i behandling, viser at det i 40 prosent av tilfellene har skjedd en utilsiktet perforasjon av et blodkar, en nerve eller et organ under inngrepet. En omtrent like stor andel av pasientene fikk medhold fordi det ikke var grunnlag for å operere, at inngrepet ble feil utført, eller at den videre oppfølgingen var mangelfull. Flertallet av disse pasientene var under behandling for tilstander som divertikkelsykdom, ileus, fissur, abscess, polypp, forstyrrelser i galleblære/ galleveier eller sykdommer i spiserør eller magesekk. Det er registrert 13 dødsfall som følge av svikt i behandlingen. Medhold på grunn av svikt i diagnostikk gjelder diagnostisering av forskjellige komplikasjoner som oppstod i tilknytning til operasjonen, for eksempel skade på gallegang, tarm eller spiserør, eller at det tok for lang tid før anastomoselekkasje eller avklemt tarm ble oppdaget. De fleste pasientene ble behandlet for divertikkelsykdom, fissur, abscess, gallestein eller galleblærebetennelse. Sju av de 45 pasientene døde som følge av skaden. I alt 30 pasienter har fått medhold fordi det har skjedd en skade som er så stor eller uventet at den ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere (rimelighetsregelen). Hos to tredjedeler av disse pasientene har det skjedd en utilsiktet perforasjon av blodkar, nerve eller organ under inngrepet. Komplikasjonene som oppstod er blant annet hjertestans, hjerneslag, multiorgansvikt, blodforgiftning, nedsatt hjertepumpefunksjon, stor blødning, samt tap av nyre eller del av magesekk. Pasientene var under behandling for blant annet forstyrrelser i galleblære/galleveier, divertikkelsykdom, polypp, sykdommer i spiserør/magesekk eller brokk da skaden oppsto. Ti av pasientene døde som følge av komplikasjonene. I de 255 medholdssakene er det registrert totalt 30 dødsfall som følge av skaden pasienten ble påført, det vil si 12 prosent av sakene. Utbetalinger Utbetalinger Totalt Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt Det er hittil utbetalt 90 millioner kroner til pasienter som i perioden 2005 til 2009 har fått medhold i krav om erstatning for pasientskade som følge av gastroenterologisk kirurgi. I en del av sakene er det foretatt delutbetalinger mens det fortsatt arbeides med å beregne endelig erstatning. Det er satt av totalt 30 millioner kroner i skadereserve i disse sakene, men endelig erstatningsbeløp kan bli både lavere og høyere. 20

21 Eksempler på medholdsvedtak etter gastroenterologisk kirurgi Kvinne i 50-årene var plaget med tilbakevendende oppblussing av betennelser i analkanalen. Undersøkelser viste en fistel med indre og ytre fistelåpning. Sykehuset vurderte det som trygt å spalte analfistelen, da den ikke gikk gjennom indre eller ytre lukkemuskel i en slik grad at det ville oppstå inkontinens etterpå. Pasienten ble operert med spalting av fistelen. Det oppsto analinkontinens etter inngrepet. NPEs vurdering: Sykehusets vurdering viste seg ikke å være riktig da fistelen som ble spaltet gikk høyere enn antatt, slik at lukkemuskelen ble spaltet. Dette skyldes en feilvurdering av fistelåpningen. Spaltingen av analfistelen førte til inkontinens. Pasienten har krav på erstatning. Kvinne i 30-årene hadde i lengre tid vært plaget av gallesteinsanfall, og ble operert med fjerning av galleblæra. Etter operasjonen fikk pasienten store smerter. Ultralydundersøkelse viste en del væske og det ble startet opp antibiotikabehandling på grunn av mistanke om infeksjon. MR-undersøkelse viste normale galleganger. Hun ble reoperert to dager seinere og det ble funnet et hull i tynntarmen. Pasienten ble behandlet på intensivavdelingen. Hun hadde fortsatt mye smerter, lungene måtte tappes for væske og hun fikk behandling for blodforgiftning. NPEs vurdering: Perforasjon av tynntarmen er en kjent komplikasjon som opptrer i under en prosent av tilfellene. Tarmperforasjon må anses som en følge av en akseptabel risiko ved behandlingen. Derimot burde pasientens sterke smerter samt funn av fri væske straks ha ført til videre utredning. Dette ville mest sannsynlig ført til reoperasjon ett døgn tidligere. Forsinket diagnostisering av tarmperforasjon har ført til et forlenget sykehusopphold og forlenget rekonvalesens. Pasienten har krav på erstatning. Mann i 30-årene ble operert for sine refluksplager med Nissens fundoplikasjon. Etter operasjonen var han plaget med smerter og hadde i en periode høye infeksjonsparametre. En måned etter operasjonen ble han innlagt på sykehuset som øyeblikkelig hjelp etter at han hadde besvimt. Pasienten ble sirkulatorisk ustabil og det ble påvist blødning fra magesekken. Under operasjonen samme dag ble det funnet en fistel mellom hovedpulsåren og magesekken. Pasienten døde dagen etter. NPEs vurdering: Det var godt grunnlag for å operere på grunn av mangeårige refluksplager. Inngrepet ble medisinskfaglig korrekt utført i henhold til vanlige retningslinjer. Pasienten ble korrekt undersøkt og behandlet da han på nytt ble innlagt. Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningskrav som følge av svikt, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Blødningen som oppsto er en kjent, men svært sjelden komplikasjon til denne type inngrep, og inntreffer i mindre enn 0,1 prosent av tilfellene. Pasientens etterlatte har krav på erstatning. Mann i 60-årene ble operert for lyskebrokk. Under inngrepet ble en sutur satt i tykktarmen. Dette førte til lekkasje og påfølgende reoperasjon med fjerning av 13 cm tykktarm og midlertidig framlegging av tynntarmen. NPEs vurdering: Skader som denne skal unngås. Komplikasjonene har medført forlenget sykdomsforløp og nedsatt tarmkontroll, som igjen har ført til konsekvenser i form av redusert søvn og kolikksmerter. Det foreligger svikt i behandlingen og pasienten har krav på erstatning. 21

22 Tema: Hofte- og kneprotesekirurgi I femårsperioden 2005 til 2009 har NPE behandlet nesten 800 saker som omhandler behandling med innsetting eller revisjon av hofteeller kneprotese. Disse sakene utgjør seks prosent av vedtakene knyttet til de fire regionale helseforetakene. Utgangspunktet i de aller fleste av disse sakene er at pasientene har blitt operert med innsetting av protese i hofte eller kne på grunn av slitasjegikt (artrose). Av de nesten 800 vedtakene har bortimot 400 pasienter eller pårørende fått medhold i erstatningskravet. Vedtak omgjort etter klagebehandling er inkludert. Dette gir en medholdandel på 49 prosent. Selv om saker som har blitt omgjort etter klagebehandling holdes utenfor, er medholdsandelen langt høyere i disse sakene enn for alle NPE-sakene sett under ett. Den høye medholdsandelen skyldes at en stor andel pasienter har fått medhold på grunn av infeksjon. Foreligger det infeksjon blir det gitt medhold dersom infeksjonen ikke skyldes pasientens tilstand eller sykdom. Hofteproteser utgjør 75 prosent av vedtakene mens kneproteser står for de resterende 25 prosent. Medholdsandelen er høyest for kneprotesesakene med 53 prosent. I hofteprotesesakene er medholdsandelen 48. Ved fordeling på kjønn, viser det seg at 71 prosent av de som har blitt operert med innsetting eller revisjon av protese er kvinner. Kvinneandelen innen hofteprotesekirurgi er noe høyere enn for kneprotesekirurgi med andeler på henholdsvis 72 og 67 prosent. Aldersmessig er ca 90 prosent av pasientene i aldersgruppa 50 år eller eldre. Hovedtyngden av både kvinner og menn er mellom 60 og 79 år. Medhold/avslag fordelt på RHF Medhold Avslag Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Helse Nord % % % Helse Midt-Norge % % % Helse Vest % % % Helse Sør-Øst % % % Totalt % % % 22

23 Medholdsandelen varierer ved sammenlikning av de fire regionene. Lavest er medholdsandelen for Helse Vest med 44 prosent medhold. Helse Nord har den høyeste medholdsandelen i protesesakene med 53 prosent. Årsak til medhold fordelt på RHF Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svikt i behandling % % % % % Infeksjon % % % % % Annet 3 5 % 6 11 % 5 9 % 11 5 % 25 7 % Totalt % % % % % Det er to hovedårsaker til at det er gitt medhold i protesesakene. Den hyppigste årsaken er svikt i behandlingen. Det vil si at behandlingen har vært mangelfull, feil eller forsinket. Omtrent halvparten av medholdsvedtakene er fattet med denne begrunnelsen. Andelen er omtrent som for NPE-sakene generelt. Skader som følge av svikt i behandling er hovedsakelig nerveskader, beinlengdeforskjell, glutealsvikt, at protesen er satt inn feil eller at det er brukt feil størrelse på komponentene. Konsekvensene for pasientene er som oftest smerter og nedsatt gangfunksjon. Infeksjon er den andre store årsaken til medhold. I nesten 40 prosent av medholdssakene er det konkludert med at infeksjonen har oppstått som følge av selve behandlingen, og ikke på grunn av forhold ved pasienten selv. Andelen infeksjonssaker er langt høyere enn for NPE-sakene generelt hvor andelen er på rundt 16 prosent. Årsaken til medhold varierer mellom de fire regionale helseforetakene, men antallet medholdsvedtak for Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest er så pass få at tilfeldige variasjoner kan spille en rolle. For Helse Sør-Øst er det registrert en noe høyere andel medhold på grunn av behandlingssvikt og en lavere andel infeksjonssaker sammenliknet med de samlede tallene. 23

24 Årsak til medhold fordelt på RHF Kvinner Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svikt i behandling % % % % % Infeksjon 7 18 % % % % % Annet 0 0 % 6 19 % 3 9 % 10 7 % 19 8 % Totalt % % % % % Årsak til medhold fordelt på RHF Menn Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svikt i behandling % 3 14 % 5 23 % % % Infeksjon % % % % % Annet 3 13 % 0 0 % 2 9 % 1 2 % 6 4 % Totalt % % % % % Ved å splitte medholdsårsak på kjønn, kommer det fram interessante forskjeller. Fordelingen for kvinner forskyver seg slik at en langt større andel får medhold på grunn av svikt ved behandlingen, mens færre får medhold begrunnet med infeksjon som følge av behandlingen. For menn er bildet helt motsatt. Det viser seg at hele 60 prosent av medholdssakene er begrunnet med infeksjon. Andelen medhold som er begrunnet med behandlingssvikt er 36 prosent. Både for kvinner og menns vedkommende er det bare en håndfull infeksjonssaker som er avslått. Disse avslagene er hovedsakelig begrunnet med at infeksjonen skyldes pasientens tilstand eller sykdom. Tabellene viser en del variasjon ved sammenlikning av de fire regionene, men tallgrunnlaget er lite på dette nivået og dermed beheftet med usikkerhet. Utbetalinger Så langt er det utbetalt i overkant av 100 millioner kroner til de 400 pasientene som har blitt skadet i forbindelse med protesekirurgi. Alle utmålingene er ikke fullført, og gjenstående skadereserve er beregnet til 33 millioner kroner. Dette beløpet kan selvsagt endre seg noe under utmålingsprosessen. Utbetalinger Totalt Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt

25 Eksempler på medholdsvedtak etter protesekirurgi Mann i 60-årene ble operert med innsetting av hofteprotese på grunn av artrose. Han ble reinnlagt etter fire uker grunnet mistanke om hofteluksasjon. Røntgenundersøkelse viste at hoften sto i leddet. Dagen etter utviklet han feber, og man fant røde hevelser rundt operasjonsarret. Det ble utført sårrevisjon, og han ble satt på en seks ukers antibiotikakur. Smertene og hevelsen vedvarte, og det ble utført et undersøkende inngrep og tatt nye prøver. Det ble påvist oppvekst av betahemolytiske streptokokker. Det ble igangsatt forlenget antibiotikabehandling. NPEs vurdering: det legges til grunn at infeksjonen mest sannsynlig skyldes operasjonen og ikke hans tilstand eller sykdom. Infeksjonen har ført til forlenget sykdomsforløp og smerteplager i hoften. Pasienten har krav på erstatning. Kvinne i 80-årene ble operert med innsetting av hofteprotese på grunn av artrose. Etter operasjonen fikk hun nedsatt funksjon i setemuskulaturen. Dette har medført en vaggende gange, og hun er avhengig av krykker. Det er påvist en skade på nerven i høyre seteregion. NPEs vurdering: det legges til grunn at det foreligger svikt ved behandlingen. Det var god indikasjon for inngrepet, men nerven til to viktige setemuskler ble totalskadet under operasjonen. Dette skyldes at operasjonssnittet ble ført for langt oppover. Pasienten har krav på erstatning. Mann i 60-årene ble operert med innsetting av kneprotese pga artrose. Fire måneder etter inngrepet ble han reinnlagt med symptomer på infeksjon. Det ble utført skylling. Bakteriologisk undersøkelse viste oppvekst av gule stafylokokker. Protesen måtte fjernes to måneder senere fordi man ikke klarte å stanse infeksjonen med antibiotikabehandling. Det ble satt inn en spacer som ble fjernet etter to måneder. Han ble operert med innsetting av ny kneprotese etter ytterligere tre måneder. NPEs vurdering: det legges til grunn at infeksjonen med påfølgende langvarig antibiotikabehandling, forlenget og besværlig sykdomsforløp og flere inngrep skyldes operasjonen med innsetting av kneprotese. Infeksjonen har mest sannsynlig også medført et dårligere sluttresultat enn om primæroperasjonen hadde vært vellykket. Infeksjonen skyldes mest sannsynlig ikke pasientens tilstand eller sykdom, og han har krav på erstatning. Kvinne i 50-årene ble operert med innsetting av totalprotese i høyre kne på grunn av artrose. Ved kontroll etter tre måneder ble det oppdaget et lite brudd på innsiden av leggbeinet under protesen, og at protesen sto skjevt. Etter tre måneder med avlastning var bruddet tilhelet, men protesen var løsnet. Hun ble reoperert med revisjon av protesen. NPEs vurdering: det legges til grunn at det foreligger svikt ved behandlingen. Løsningen av protesen skyldes mest sannsynlig at tibiakomponenten ble satt inn med sju graders feilstilling, noe som er en større feilstilling enn hva som kan aksepteres som et godt faglig resultat. Feilstillingen medførte feilbelastning og tidlig løsning av protesen med påfølgende behov for reoperasjon og langvarig rekonvalesenstid. Pasienten har krav på erstatning. 25

26 Norsk pasientskadeerstatning Holbergs gate 1, postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: npepost@npe.no Tekst og utforming Medisinsk stab og Informasjonsavdelingen Bestilling av rapporten Telefon: Trykk Andvord Grafisk AS