Telefon privat helsetjeneste: Servicesenteret: Adresse: Wergelandsveien 1 Postboks 3 St. Olavs plass 0130 Oslo

Transkript

1 Telefon privat helsetjeneste: Servicesenteret: E-post: Adresse: Wergelandsveien 1 Postboks 3 St. Olavs plass 0130 Oslo

2 NORSK PASIENTSKADEERSTATNING STATISTIKK FOR PRIVAT HELSETJENESTE

3 Privat helsetjeneste status etter fem år Det er nå fem år siden Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fikk ansvaret for å behandle erstatningssaker for privat helsetjeneste. Bakgrunnen var å sikre at alle pasienter har den samme tryggheten ved en eventuell skade, uansett om behandlingen har skjedd i privat eller offentlig helsetjeneste. Status etter fem år er at NPE har: mottatt 1923 erstatningskrav fattet vedtak om medhold eller avslag i 1377 saker med en medholdsandel på 36 prosent avvist eller henlagt 229 erstatningskrav utbetalt 65 millioner kroner i erstatning I denne rapporten går vi nærmere inn på disse nøkkeltallene. Vi ønsker å gi et bilde av hvilken type saker vi mottar og behandler, og hvorfor vi har konkludert med medhold i 36 prosent av sakene. Vi synes det er spesielt viktig å peke på årsakene til at det har vært svikt i behandlingen eller svikt i diagnostiseringen i disse sakene. For å ytterligere illustrere hva slags saker vi behandler og hvordan vi vurderer dem, har vi tatt med anonymiserte eksempler. Behandlingen av sakene fra privat helsetjeneste er en egen del av ordningen, og den har et eget regnskap adskilt fra behandlingen av saker fra offentlig helsetjeneste. De private helseaktørene dekker alle kostnadene NPE har knyttet til saker fra privat helsetjeneste. Dette gjøres gjennom innbetaling av årlige tilskudd til NPE. Regnskapet finner du bakerst i denne rapporten. Dersom du har innspill til hvordan vi presenterer tallene for privat helsetjeneste, ta kontakt med seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen mwt@npe.no God lesing! Med vennlig hilsen Rolf Gunnar Jørstad direktør

4 Innhold Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjensten, og avgjør om pasienten har krav på erstatning og erstatningens størrelse. NPE har ca. 155 ansatte. Telefon: Privat helsetjeneste: Servicesenteret: Besøksadresse Wergelandsveien 1, Oslo Postadresse Postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo Antall mottatte saker 4 Medhold og avslag 6 Medisinsk område 7 Medholdssakene 8 Mottatte saker: Helsepersonellgrupper 10 Vedtak: Helsepersonellgrupper 11 Eksempler på saker 14 Erstatningsutbetalinger 16 Regnskap 18 Følg oss på: facebook twitter@npe_norge NPEs statistikk for helsetjeneste - 3

5 Mottatte saker Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har mottatt 1923 saker i løpet av de fem årene privat helsetjeneste har vært en del av pasientskadeordningen. Disse sakene utgjør åtte prosent av saksmengden i denne tidsperioden. Hvis vi kun ser på 2013-tallene, er andelen ni prosent. Antall mottatte saker har økt med nesten 70 prosent på fem år, men saksmengden i 2012 og 2013 er nesten identisk. Økningen fra 2009 kan sannsynligvis forklares med økt kjennskap til ordningen. Alder og kjønn Kvinnene utgjør 66 prosent av erstatningssøkerne. Til sammenlikning er kvinneandelen 55 prosent for de som søker erstatning innen offentlig helsetjeneste. Ved nærmere gjennomgang av sakene, ser vi at kvinneandelen er høy innen de største medisinske områdene for privat helsetjeneste. For odontologi utgjør kvinnene 66 prosent og innenfor plastikkirurgi og kosmetisk behandling, 89 prosent. Gjennomsnittsalderen er 44 år for kvinner og 45 år for menn. Aldersspennet er fra null til 88 år. Geografisk fordeling Oversikt over hvor pasientene har blitt behandlet viser at alle fylker er representert. Hele 32 prosent har fått behandling i Oslo. Akershus, Hordaland, Rogaland og Østfold kommer på de neste plassene. Tidspunkt for skaden og regelverk I 54 prosent av de mottatte sakene, har skaden skjedd for under 5 år siden. Disse sakene skal vurderes etter pasientskadeloven. Fire prosent av sakene har skadetidspunkt minst 20 år tilbake i tid, og er dermed foreldet. De øvrige 42 prosent skal vurderes etter alminnelig erstatningsrett. 4 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste

6 Fylke Antall Prosent Østfold % Akershus % Oslo % Hedmark 68 4 % Oppland 44 2 % Buskerud 61 3 % Vestfold % Telemark 37 2 % Aust-Agder 15 1 % Vest-Agder 58 3 % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane 18 1 % Møre og Romsdal 66 3 % Sør-Trøndelag 82 4 % Nord -Trøndelag 12 1 % Nordland 63 3 % Troms 43 2 % Finnmark 9 0 % Ikke registrert 63 3 % Totalt % NPEs statistikk for helsetjeneste - 5

7 Medhold og avslag NPE har fattet vedtak om medhold eller avslag i totalt 1377 saker. I alt 492 pasienter eller påførende har fått medhold i erstatningskravet. Dette gir en medholdsandel på 36 prosent. Medholdsandelen for offentlig helsetjeneste var 31 prosent i samme tidsperiode. Medholdsandelen for kvinner er 35 prosent, mens den er 38 prosent for menn. Omgjøringer 377 pasienter, eller 43 prosent, har klaget på avslagsvedtaket. Så langt er 15 vedtak omgjort i Pasientskadenemnda, mens ni er omgjort internt i NPE. Avviste og henlagte saker I tillegg til de 1377 vedtakene om medhold og avslag, er 229 saker avsluttet uten at medisinske forhold er vurdert. Dette skyldes at det ikke har vært et økonomisk tap på minst 5000 kroner, at kravet er foreldet, at saken har falt utenfor ordningen av andre grunner, eller at den har blitt henlagt. Henleggelse skyldes vanligvis at erstatningssøkeren ikke ønsker videre behandling av saken. Regelverket Tidspunktet for skaden avgjør om saken skal vurderes etter pasientskadeloven eller etter alminnelig erstatningsrett. Skader voldt før 2009 skal behandles etter alminnelig erstatningsrett. To vilkår må da være oppfylt: Skaden må skyldes behandlingen, og behandleren må kunne lastes for skaden. Dette innebærer at det er vanskeligere å få medhold hvis saken behandles etter alminnelig erstatningsrett. En skulle derfor forvente lavere medholdandel sammenliknet med saker behandlet etter pasientskadeloven. Forklaringen på at det motsatte er tilfellet, er at det blant disse sakene finnes en del tilfeller som helt opplagt gir rett til erstatning. Regelverk Medhold Avslag Totalt Medholdsandel Alminnelig erstatningsrett % Pasientskadeloven % Totalt % 6 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste

8 Medisinsk område Medisinsk område blir registrert ut fra sykdommen eller lidelsen erstatningssøkeren ble behandlet for da skaden skjedde. Tabellen viser antall medhold og avslag innenfor hvert enkelt område, og hvor stor andel dette utgjør av den totale mengden vedtak. Den siste kolonnen viser andelen medhold. Tabellen viser at odontologi (tannbehandling) utgjør nesten halvparten av sakene. Plastikkirurgi og kosmetisk behandling er nest størst med tolv prosent. Som diagrammet til høyre viser, utgjør de seks største områdene 89 prosent av alle vedtak. Medisinsk område Medhold Avslag Totalt Prosent Medholdsandel Anestesiologi ,0 % 4 % Annet ,8 % 9 % Blodsykdommer 1 1 0,1 % 0 % Endokrinologi og metabolske forstyrrelser ,4 % 60 % Fordøyelsessykdommer 2 2 0,1 % 0 % Fysioterapi, kiropraktikk, rehabilitering ,6 % 9 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer ,2 % 31 % Gastroenterologisk kirurgi ,8 % 60 % Generell kirurgi ,1 % 50 % Hjertesykdommer ,9 % 8 % Hudsykdommer ,4 % 33 % Infeksjonssykdommer og venerologi 7 7 0,5 % 0 % Karsykdommer 4 4 0,3 % 0 % Lungesykdommer 3 3 0,2 % 0 % Maxillofacial og oral kirurgi ,4 % 40 % Nevrokirurgi 2 2 0,1 % 0 % Nevrologi ,8 % 18 % Nyresykdommer 1 1 0,1 % 0 % Odontologi ,8 % 45 % Ortopedi ,7 % 36 % Plastikkirurgi og kosmetisk behandling ,3 % 35 % Psykiatri/psykologi ,7 % 0 % Radiologi 1 1 0,1 % 100 % Revmatologi 2 2 0,1 % 0 % Svulster og kreftsykdommer ,0 % 33 % Urologi ,5 % 29 % Øre-nese-halssykdommer 4 4 0,3 % 0 % Øyesykdommer ,6 % 25 % Totalt ,0 % 36 % NPEs statistikk for helsetjeneste - 7

9 Medholdssakene Nesten 500 erstatningssøkere har fått medhold i kravet om erstatning. I 366 av de 492 sakene som har fått medhold, har NPE begrunnet vedtaket med svikt i behandlingen. Nest hyppigste årsak til medhold er svikt i diagnostikk med 69 saker. Sammenliknet med offentlig helsetjeneste er andelen svikt i behandlingen høyere innen privat helsetjeneste, og andelen svikt i diagnostikk lavere. I alt 18 pasienter har fått medhold på grunn av informasjonssvikt. 14 av sakene gjelder plastikkirurgi og kosmetisk behandling. I disse sakene er det konkludert med manglende informasjon om risiko ved behandlingen. De fleste tilfellene gjelder exopeelbehandling (kjemisk peeling mot rynker). De andre fire sakene er knyttet til tannlegebehandling, øyeoperasjon og behandling av hudlidelse. Årsak til svikt i behandlingen. Medholdssaker som gjelder svikt i behandlingen og svikt i diagnostik blir registrert med kode som angir den bakenforliggende årsaken til at svikten oppsto. Årsak til svikt i behandling Antall Prosent Mangelfull/manglende behandling/undersøkelse % Feil behandlingsteknikk/metode % Ikke indikasjon for operasjon/behandling % Mangelfull journalføring % Feil utstyr eller feilplassering av utstyr 12 3 % Mangelfull kontroll etter behandling 8 2 % Mangelfull/manglende/feil medisinering 7 2 % Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn 4 1 % Ikke behandlet på riktig sted på kroppen 4 1 % Kommunikasjonssvikt/mangelfull informasjon 2 1 % Burde vært operert/operert tidligere 1 0 % Annet 17 5 % Totalt % 8 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste

10 Oversikten er preget av at 70 prosent av medholdssakene som følge av svikt i behandlingen, gjelder tannbehandling. Nesten samtlige saker som er registrert med mangelfull/manglende behandling/ undersøkelse, er tannlegesaker. Det kan her være snakk om mangelfull tannbehandling gjennom flere år, eller at spesifikk behandling som brobehandling eller rotfylling har vært mangelfull. I en del tilfeller har tannlegen ikke brukt kofferdam. Kofferdam er en plastduk som legges over tennene ved tannbehandling for å skjerme tannen som behandles fra resten av munnhulen. Når det gjelder feil behandlingsteknikk/metode, er 67 prosent tannlegesaker mens 15 prosent gjelder plastikkirurgi og kosmetisk behandling. De resterende sakene er hovedsakelig innenfor ortopedi. Eksempler på feil teknikk/metode ved tannbehandling er dårlig tilpasning av bro/kroner eller feil utført rotfylling. Typiske eksempler innen plastikkirurgi og kosmetisk behandling, er fjerning av for mye vev ved forskjellige typer behandling og skader etter feil eller for kraftig laserbehandling. Tannlegesakene utgjør 59 prosent av sakene som er registrert med ikke indikasjon for operasjon/behandling. De resterende sakene er fordelt på en rekke medisinske områder hvor gastroenterologisk kirurgi og ortopedi er de største gruppene med fem saker hver. Fire av fem saker innen gastroenterologisk kirurgi, omhandler manglende grunnlag for å utføre fedmekirurgi. Mangelfull journalføring gjelder først og fremst tannlegesaker, plastikkirurgi og kosmetisk behandling, med henholdsvis 23 og tolv saker. Gruppa Annet er stort sett saker hvor NPE ikke har mottatt dokumentasjon fra behandlingsstedet. I disse sakene er det pasientens beskrivelse som blir lagt til grunn for vedtaket. Årsak til svikt i diagnostikk De aller fleste sakene som har fått medhold på grunn av svikt i diagnostikk, kan forklares med at funn ikke er fulgt opp/mangelfull utredning. Svulster og kreftsykdommer og tannlegesaker utgjør begge en tredjedel av disse sakene. De fleste innen området svulster og kreftsykdommer dreier seg om forsinket diagnostisering av brystkreft på grunn av manglende trippeldiagnostikk, og av prostatakreft på grunn av mangelfull oppfølging av forhøyet PSA. Tannlegesakene gjelder særlig forsinket diagnostisering av tannkjøttsykdom og karies. Årsak til svikt i diagnostikk Antall Prosent Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning % Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse 7 10 % Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon 3 4 % Mangelfull/manglende behandling/undersøkelse 1 1 % Kommunikasjonssvikt 1 1 % Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning 1 1 % Annet 2 3 % Totalt % NPEs statistikk for helsetjeneste - 9

11 Mottatte saker: helsepersonellgupper Hver mottatt sak blir knyttet til en eller flere helsepersonellgrupper, som vist i tabellen under. Fordeling for antall mottatte saker og vedtak viser derfor et litt høyere samlet antall enn de fordelingene som ikke er knyttet til helsepersonellgrupper. Omtrent halvparten av kirurgisakene er plastikkirurgi, rundt 30 prosent er ortopedi og gastroenterologisk kirugi utgjør sju prosent. Øvrige legespesialister og øyespesialister utgjør begge sju prosent av sakene. Gruppa øyespesialister omfatter også øyekirurgi. Nesten halvparten av de mottatte sakene gjelder tannbehandling, mens kirurger står for en andel på 18 prosent. Mottatte saker fordelt på helsepersonellgrupper Helsepersonellgruppe Antall Prosent Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste 35 1,8 % Ambulansearbeider 3 0,2 % Apotektekniker 3 0,2 % Fotterapeut 2 0,1 % Fysioterapeut 41 2,1 % Helsesekretær 1 0,1 % Hjelpepleier 2 0,1 % Jordmor 1 0,1 % Kiropraktor 68 3,5 % Kirurger ,9 % Klinisk ernæringsfysiolog 1 0,1 % Optiker 16 0,8 % Ortopediingeniør 6 0,3 % Ortoptist 2 0,1 % Øvrige leger 78 4,0 % Øvrige legespesialister 135 6,9 % Øyespesialister 128 6,5 % Provisorfarmasøyt 3 0,2 % Psykolog 10 0,5 % Radiograf 14 0,7 % Reseptarfarmasøyt 2 0,1 % Sykepleier 18 0,9 % Tannlege uten spesialitet eller implantat ,8 % Tannleger innen oral kirurgi, medisin, protetikk og implantater ,9 % Tannpleier 1 0,1 % Tanntekniker 3 0,2 % Uten helsepersonellgruppe 98 5,0 % Totalt ,0 % 10 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste

12 Vedtak: helsepersonellgupper Helsepersonellgrupper Medhold Avslag Totalt Medholdsandel Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste % Ambulansearbeider % Apotektekniker % Fotterapeut % Fysioterapeut % Helsesekretær % Hjelpepleier % Jordmor % Kiropraktor % Kirurger % Klinisk ernæringsfysiolog % Optiker % Ortopediingeniør % Ortoptist % Provisorfarmasøyt % Psykolog % Radiograf % Reseptarfarmasøyt % Sykepleier % Tannlege uten spes. eller implantat % Tannleger innen oral kirurgi, medisin, protetikk og implantater % Tanntekniker % Uten helsepersonellgruppe % Øvrige leger % Øvrige legespesialister % Øyespesialister % Totalt % Med utgangspunkt i helsepersonellgrupper blir fordelingen av medhold og avslag som vist i tabellen. Nesten halvparten av vedtakene er knyttet til tannlegesaker. Saker i gruppa kirurger står for 20 prosent av vedtakene, mens øvrige legespesialister og øyespesialister begge utgjør sju prosent av sakene som har fått et vedtak. Den totale medholdsandelen er 36 prosent. Medholdsandelen i tannlegesaker på 42 prosent trekker den gjennomsnittlige medholdsandelen opp. Andelen medhold for kirurger er 35 prosent, mens den er godt under gjennomsnittet for øvrige legespesialister og øyespesialister, med henholdsvis 28 og 22 prosent. De øvrige helsepersonellgruppene er for små til å gå inn på medholdsandelen, men samlet sett er den på 26 prosent. Tannleger Tannlegesakene omhandler hele spekteret av tannbehandling, som rotfylling, kronebehandling, innsetting av broer og implantater, trekking av visdomstenner og diagnostisering av tannkjøttsykdommer. Ved gjennomgang av årsak til NPEs statistikk for privat helsetjeneste - 11

13 medhold, viser det seg at flest saker, 41 prosent, er begrunnet med mangelfull/manglende behandling/undersøkelse. Feil behandlingsteknikk eller metode utgjør en andel på 24 prosent. I ti prosent av medholdssakene er det konkludert med at det ikke var indikasjon for behandlingen, mens mangelfull journalføring har ført til medhold i åtte prosent av sakene. Svikt i behandling og diagnostikk har ført til tap av tenner eller implantater, nerveskader, smerter og infeksjon. Fysioterapeut Helsepersonellgruppa fysioterapeut omfatter også manuellterapeuter. De 24 vedtakene omhandler særlig flere former for behandling av nakke og rygg, men også skuldre, hofte og knær. Det er gitt medhold i fem saker. I tre av sakene var det ikke grunnlag for behandlingen som ble gitt, mens to saker dreier seg om forsinket diagnostisering av ryggprolaps og avrevet sene. Kiropraktor Det er fattet 49 vedtak om medhold eller avslag for helsepersonellgruppa kiropraktor. Fire av sakene er medhold. I to av disse har vi ikke mottatt dokumentasjon fra behandlingsstedet, og vi har derfor kun lagt til grunn pasientens egen framstilling av saken. Ut over dette, er det gitt medhold i én sak på grunn av utilstrekkelig undersøkelse før behandling, noe som førte til nakkeplager. Den siste saken omhandler mangelfull oppfølging som har ført til forverring av ryggskjevhet. I tillegg har tre avslagssaker blitt omgjort til medhold i Pasientskadenemnda. I en sak var det ikke grunnlag for behandlingen, en annen sak omhandler mangelfull utredning før behandling, mens den siste dreier seg om mangelfull oppfølging av skade utløst av kiropraktorbehandling. Kirurger Litt over halvparten av vedtakene for helsepersonellgruppa kirurgi, er plastikkirurgi. Ortopedi står for 32 prosent, mens gastroenterologisk kirurgi utgjør åtte prosent. Av de 97 sakene som har fått medhold, er det bare seks som ikke gjelder disse tre områdene. Plastikkirurgi omhandler brystforstørrelse, brystreduksjon, fettsuging, bukplastikk, nesekirurgi, ansiktsløfting og andre inngrep i ansiktet. Pasientene krever først og fremst erstatning på grunn av dårlig kosmetisk resultat, smerter og infeksjon. I medholdssakene er det konkludert med infeksjon som ikke skyldes forhold ved pasienten selv, feil behandlingsteknikk, mangelfull journalføring, at det ikke var indikasjon for inngrepet, mangelfull kontroll etter behandling eller kommunikasjonssvikt. De ortopediske inngrepene dekker et stort spekter av saker fra ryggkirurgi til operasjon av skjeve tær. Det er flest saker innenfor knekirurgi. Omtrent halvparten av medholdssakene 12 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste

14 omhandler infeksjon som følge av behandlingen. Ellers er feil behandlingsteknikk og manglende grunnlag for inngrepet, vanlige begrunnelser for medhold. Konsekvensene for pasientene er oftest smerter og nerveskader. Gastroenterologisk kirurgi omhandler først og fremst fedmekirurgi og brokkoperasjoner. Det er gitt medhold i 13 av 22 saker. I tillegg er ytterligere ett avslag omgjort av Pasientskadenemnda. I de fleste fedmeoperasjonene som har ført til medhold, var det ikke grunnlag for inngrepet fordi BMI var 35 eller lavere, eller på grunn av tilleggslidelse. I noen tilfeller har oppfølgingen etter operasjonen vært mangelfull. Brokkoperasjonene som har ført til medhold dreier seg om feilplassering av nett, nerveskade og skade på blodåre. Øyespesialister De aller fleste sakene omhandler øyekirurgi i form av laserbehandling ved nær- eller langsynthet, grå-stæroperasjoner eller innsetting av linser. I tillegg er det noen saker om forsinket diagnostisering av netthinneløsning og grønn stær. De fleste klager på redusert syn eller øyeplager som følge av behandlingen eller forsinket diagnose. I ni av de 22 medholdssakene har NPE ikke mottatt dokumentasjon fra behandlingsstedet i det hele tatt. I disse tilfellene er det kun pasientens beskrivelse som blir lagt til grunn for vedtaket. I tre saker var journalføringen mangelfull. De øvrige medholdssakene er begrunnet med infeksjon som følge av behandlingen, at det ikke var grunnlag for behandling, at det var brukt feil behandlingsteknikk eller at det oppsto kommunikasjonssvikt. Øvrige legespesialister Saker innen denne gruppa er spredt på en rekke medisinske problemstillinger som svulster og kreftsykdommer, gynekologisk behandling, diagnostisering av plager eller skader i muskel og skjelett, hjertesykdommer og sykdommer innen endokrinologi. Det største området er svulster og kreftsykdommer med 40 prosent av sakene. De fleste sakene omhandler diagnostisering av forskjellige typer lidelser. Typisk er det konkludert med svikt i diagnostikk på grunn av at funn ikke har vært fulgt opp, eller mangelfull utredning. Øvrige leger Disse sakene er også spredt på flere medisinske områder. Åtte pasienter har fått medhold etter kosmetisk behandling i form av rynkebehandling med exopeel som har ført til varig pigmenttap. I disse sakene er det konkludert med manglende informasjon om risiko ved behandlingen. I sju saker er det konkludert med forsinket diagnostisering på grunn av at funn ikke har vært fulgt opp, eller at utredningen har vært mangelfull. I de fleste av disse sakene er det snakk om en kreftlidelse. Tre medholdssaker handler om feilmedisinering, mens to dreier seg om skade etter laserbehandling. NPEs statistikk for privat helsetjeneste - 13

15 Eksempler på saker Eksempel plastikkirurgi Kvinne i 40-årene ble operert med utskifting av brystproteser. Etter operasjonen fikk hun smerter og hevelser i høyre bryst. Siden plagene ikke gikk over, ble det utført ultralydundersøkelse av brystet. Hun ble reoperert etter to måneder fordi det var mistanke om at protesen hadde sprukket. Det viste seg at protesen var like hel, men man fant en gjenglemt kompress i sårhulen. Etter at hun fikk lagt inn ny protese to uker senere, fikk hun en infeksjon i operasjonssåret. Hun måtte gå på antibiotika i to måneder. I tillegg var hun plaget med smerter i nakke og skuldre. NPEs vurdering: Det var svikt i operasjonsrutinene at en kompress ble glemt igjen i operasjonsområdet. I følge prosedyrene skal man telle antall kompresser når operasjonen avsluttes, slik at man får fjernet like mange som man har brukt. I tillegg skulle behandlingsstedet ventet i tre til seks måneder før ny protese ble satt inn. Infeksjon og smerteplager kunne da vært unngått. Hun har rett til erstatning. Jente i tenårene fikk utført en kosmetisk neseplastikk. Etter operasjonen var hun ikke fornøyd med resultatet fordi hun mente at inngrepet ikke hadde gitt et synlig resultat. Hun ønsket en ytterligere forminskning av nesa, men behandlingsstedet fant ikke grunnlag for å gjøre dette. NPEs vurdering: Det foreligger ikke svikt ved behandlingen. Resultatet er slik man kan forvente etter en vellykket neseplastikk. Hun var på forhånd godt informert om inngrepet og hvilke resultat det var mulig å oppnå. Hun har ikke rett til erstatning. Eksempel tannbehandling Kvinne i 50-årene utviklet kronisk tannkjøttbetennelse. Hun gikk til jevnlige kontroller hos tannlege og tannpleier. Etter fem år ble hun henvist til spesialist i tannkjøttsykdommer. Det ble nødvendig med omfattende tannbehandling. NPEs vurdering: Det foreligger svikt ved oppfølging av tannkjøttsykdom. Hun burde fått tettere oppfølging av tannkjøttlidelsen tidligere. Ut fra utviklingen av sykdommen i tannkjøttet, skulle hun vært til rensing av tennene hyppigere enn en gang i året. Året før hun ble henvist til spesialist, var det betydelig forverring av tannfestet uten at dette er notert i journalen. Det er også mangelfull måling av dybden på tannkjøttlommer. Hun har rett til erstatning. Kvinne i 60-årene fikk fjernet en visdomstann. I forbindelse med behandlingen fikk hun en skade i tungenerven. Hun har blitt henvist til laserbehandling for dette. NPEs vurdering: Det var godt grunnlag for å fjerne visdomstanna fordi det var karies og infeksjon rundt tanna. Inngrepet ble utført i tråd med gjeldende retningslinjer. Nerveskade ved fjerning av visdomstann er en kjent komplikasjon som kan oppstå selv om både bedøvelse og inngrep er korrekt utført. Risikoen for nerveskaden er innenfor hva som må aksepteres. Hun har ikke rett til erstatning. Eksempel annen kirurgibehandling Kvinne i 40-årene ble slankeoperert med gastric sleeve. Etter noen dager ble hun dårlig med magesmerter, feber og tegn på infeksjon. Tilstanden forverret seg selv om hun fikk antibiotikabehandling. Hun ble reoperert. Det ble påvist infisert blodansamling i magen og tarmlekkasje. Det ble nødvendig med nok en operasjon. Sykdomsforløp ble langvarig med flere lungebetennelser. NPEs vurdering: Det var i utgangspunktet ikke grunnlag for å utføre slankeoperasjonen, siden hun hadde en BMI som var godt under 35 og ellers var frisk. I følge nasjonale og internasjonale retningslinjer er det ikke grunnlag for slankeoperasjon for friske personer med BMI under 35. Hun ville unngått de alvorlige komplikasjonene og de to tilleggsoperasjonene hvis hun ikke hadde blitt operert. Hun har rett til erstatning. Mann i 40-årene ble operert på grunn av skulderplager gjennom flere år. Etter inngrepet utviklet han frozen shoulder. NPEs vurdering: Det foreligger ikke svikt i behandlingen. Det var godt grunnlag for operasjonen, som ble utført i tråd med alminnelige prinsipper og retningslinjer. Utvikling av frozen shoulder er en kjent komplikasjon som må aksepteres. Han har ikke rett til erstatning NPEs statistikk for privat helsetjeneste

16 Eksempel øyebehandling Mann i 60-årene var plaget med langsynthet og litt skjev hornhinne på venstre øye. På høyre øye var synet godt. Likevel ble begge øynene laseroperert. Etter inngrepet var han ikke fornøyd med synet på høyre øye. Det ble utført et nytt inngrep på dette øyet året etter. NPEs vurdering: Det var ikke medisinsk grunnlag for å laserbehandle det høyre øyet. Den unødvendige behandlingen har ført til lysskyhet og nedsatt syn som følge av økt grad av langsynthet og hornhinneskjevhet. Han har rett til erstatning. Kvinne i 60-årene fikk operert inn kunstige multifokale linser på begge øynene for å slippe å bruke briller. Etter inngrepet har hun fortsatt hatt redusert syn. Hun har ikke ønsket tilleggsbehandling. NPEs vurdering: Det var god indikasjon for inngrepet, som ble utført i tråd med gjeldende retningslinjer. At synet ikke blir optimalt i etterkant av en slik operasjon, er en kjent komplikasjon. Hun har ikke rett til erstatning. NPEs statistikk for privat helsetjeneste - 15

17 Erstatningsutbetalinger I perioden har NPE utbetalt nesten 65 millioner kroner i erstatning. Tabellen viser at 35 prosent av det samlede utbetalings-beløpet gjelder tannbehandling. Ellers er hovedtyngden av utbetalingene knyttet til de tre helsepersonellgruppene kirurger, øvrige legespesialister og øvrige leger. Så langt har 15 pasienter fått utbetalt erstatning på over én million kroner. Den høyeste utbetalingen er på nesten seks millioner kroner. Tolv av de 15 sakene med høyest utbetaling, dreier seg om forsinket diagnostisering. I de fleste tilfellene gjelder forsinkelsen kreftdiagnoser, men også rygglidelser og borreliose ved flåttbitt. De tre siste sakene omhandler forskjellige typer behandling som har ført til nerveskader. Gjennomsnittlig utbetaling er ca kroner. Erstatningsutbetalinger fordelt på type helsepersonell Helsepersonellgruppe Utbetalt Prosent Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste ,1 % Fysioterapeut ,7 % Helsesekretær ,0 % Hjelpepleier ,1 % Jordmor ,0 % Kiropraktor ,7 % Kirurger ,4 % Optiker ,7 % Øvrige leger ,4 % Øvrige legespesialister ,2 % Øyespesialister ,5 % Radiograf ,0 % Sykepleier ,7 % Tannlege uten spes. eller implantat ,0 % Tannleger innen oral kirurgi, medisin, protetikk ,2 % og implantater Tanntekniker ,1 % Uten helsepersonellgruppe ,1 % Totalt ,0 % 16 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste

18 NPEs statistikk for helsetjeneste - 17

19 Regnskap Privat helsetjeneste er en egen ordning som skal ha sitt eget regnskap adskilt fra forvaltningen av offentlig helsetjeneste. Forutsetningen for finansieringsordningen for privat helsetjeneste at de private helseaktørene dekker kostnader til behandling av sakene (driftsutgiftene) og eventuell erstatningsutbetaling gjennom innbetaling av årlige tilskudd til NPE. Tilskuddene inntektsføres på fondet for privat helsetjeneste. Tilskuddssatsene er fastsatt i forskrift, og beregnes ut fra risiko i helsepersonellgruppene. For å sikre at ordningen i sin helhet finansieres av de private helseaktørene, kan det bli behov for å justere tilskuddssatsene. Endring av forskrift for privat helsepersonell ble vedtatt Tilskuddssatsene økte med virkning fra Inntektene på fondet er derfor økt betydelig fra 2012 til Også erstatningsutbetalingene har økt betydelig fra 2012 til Utbetalte erstatninger belastes tilsvarende fondet. Erstatningene er en rettighetsbasert ytelse som ikke styres av innestående beløp på fondet. Manglende oppslutning om ordningen kan føre til at de som har meldt seg inn må dekke en større grad av andelene enn forutsatt. De private virksomhetene har melde- og tilskuddsplikt. Pliktforsømmelse er straffbart, og manglende betaling av tilskudd kan føre til regresskrav fra NPE. Driftsutgiftene for privat helsetjeneste, herunder dekning av advokatutgifter, bevilges teknisk over NPEs ordinære driftsbudsjett, mot en tilsvarende inntektsbevilgning på egen inntektspost. Inntektene dekkes inn ved en overføring (belastning) fra fondet for privat helsetjeneste. Pasientskadenemndas (PSN) driftsutgifter skal også dekkes av ordningen, dvs. belastes fondet. Fondet (I 1000 kroner) Inntekter Tilskudd fra private helseaktører Renter Endring kundefordringer Totale inntekter Utgifter Erstatningsutbetalinger Driftsutgifter NPE Driftsutgifter PSN Advokatutgifter Transaksjonskostnader Totale utgifter Resultat NPEs statistikk for privat helsetjeneste

20 Nærmere om driftsutgiftene Privat helsetjeneste i kroner Driftsutgifter Advokatutgifter Sum Driftsutgiftene bevilges over NPEs ordinære driftsbudsjett, men dekkes inn ved en overføring fra fondet for privat helsetjeneste. Driftsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittpris for hvor mye det koster å behandle en sak i NPE. Innmelding i ordningen Tabellene under viser innmeldte årsverk og fakturerte tilskudd fordelt på kollektivavtaler og virksomheter. Tilmeldte årsverk Kollektivavtaler Virksomheter Totalt Fakturerte tilskudd Kollektivavtaler Virksomheter Totalt Tallene endrer seg stadig noe fordi vi fortløpende mottar inn- og utmeldinger og endringer i antall årsverk og helsepersonellgrupper, også for tidligere perioder. NPEs statistikk for helsetjeneste - 19