REGIONALE HELSEFORETAK

Transkript

1 STATISTIKK FOR REGIONALE HELSEFORETAK 2015

2 INNHOLD Forord 3 Mottatte saker 4 Erstatningsutbetalinger 10 Medhold og avslag 12 Medisinsk område 17 Medholdssakene 24 Hvorfor skjedde svikten? 26 Eksempler på medhold 33 Eksempler på avslag 35 2

3 FORORD Statistikkrapporten for de regionale helseforetakene er en oversikt over nøkkeltall for femårs perioden 2011 til Antall mottatte saker, medhold og avslag, medisinsk område og erstatnings utbetalinger er fordelt på både regionale helseforetak og hvert enkelt helseforetak. Ved medhold som følge av svikt i behandling og svikt i diagnostikk, har vi gått i dybden for å finne ut hva som var årsaken til at svikten oppsto. Vi har også funnet fram eksempler på saker for å vise hva erstatningssakene handler om, hvordan de ble vurdert, og hva som gjorde at erstatningssøkeren fikk medhold eller avslag. I tillegg til denne årlige rapporten, har NPE en statistikkportal for offentlig helsetjeneste. Her kan brukerne ta ut statistikk over NPE-saker for sykehuset sitt, helseforetak og regionale helseforetak, i tillegg til tall for hele landet. Tallene blir oppdatert daglig. Det er mer informasjon om statistikkportalen på nettsidene våre npe.no. Fagsjefen for pasientsikkerhet og statistikk i NPE, Ida Rashida Khan Bukholm, har vært på besøk i flere av helse foretakene rundt om i landet. Hun har hatt møter med ledelse og kvalitetsutvalg for å stimulere til økt bruk av NPE-statistikk i lokalt kvalitets- og skadeforebyggende arbeid. Dette har blant annet resultert i et samarbeidsprosjekt mellom NPE og enkelte helseforetak om å finne ut i hvilken grad medholdssaker er registrert i sykehusenes egne meldesystemer. I tillegg er det startet flere kvalitetsforbedringsprosjekter innen blant annet gastroenterologisk kirurgi, ortopedisk kirurgi, gynekologi og patologi. Vi har også satt i gang et samarbeid mellom de nordiske pasientskadeordningene om pasientsikkerhetsarbeidet. Dette samarbeidet har et stort potensial for å komme frem til forbedringsområder innen kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. På nettsidene våre har vi opprettet et nytt punkt om pasientsikkerhetsarbeidet i NPE. Her finnes det oppdatert informasjon om pasientsikkerhetsprosjekter som er basert på statistikk fra NPE. Vi håper at de regionale helseforetakene vil bruke denne informasjonen aktivt, og bli stimulert til å bruke statistikkdatabasen vår i enda større grad i forbedringsarbeid. Med vennlig hilsen Rolf Gunnar Jørstad direktør 3

4 MOTTATTE SAKER I perioden 2011 til 2015 fikk Norsk pasientskadeerstatning (NPE) inn i alt erstatningskrav som gjaldt behandling ved de fire regionale helseforetakene. I denne femårsperioden var det en økning i antall meldte saker på tolv prosent både fra 2014 til 2015 og fra 2011 til To år på rad, i 2013 og 2014, var det en nedgang i saksmengden på to prosent sammenliknet med året før. I 2015 kom det inn totalt saker. Det har aldri før kommet inn så mange saker i løpet av ett år. Mottatte saker per RHF Helse Nord RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør- Øst RHF

5 Antall NPE-saker sammenlignet med behandlinger Hvor mange krav om erstatning som blir meldt til NPE, har sammenheng med hvor godt kjent ordningen med pasientskadeerstatning er blant folk flest. Gjennom forskjellige informasjonsaktiviteter, arbeider NPE for å øke kjennskapen til ordningen. Om helsepersonell informerer pasienter om muligheten for å søke erstatning, påvirker det antall saker som blir meldt. Oppslag i media er også en påvirkningsfaktor som har betydning for saksmengden. Antallet NPE-saker fordelt på regionale helseforetak samsvarer ganske godt med Statistisk sentralbyrås statistikk over antall behandlinger. 12 % 10 % 18 % 21 % 55 % 55 % 14 % 15 % NPE-saker Behandlinger Helse Nord 12 % 10 % Helse Midt-Norge 14 % 15 % 1) På grunn av avrunding, blir ikke alltid summen 100. Kilde: SSBs statistikk over antall liggedager/ oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger/oppholdsdager etter regionalt helseforetak, Helse Vest 18 % 21 % Helse Sør-Øst 55 % 55 % Totalt % 100 % 5

6 Kjønn og alder Kvinner Menn Det er flere kvinner enn menn som søker om pasientskadeerstatning. I alt 53 prosent av erstatningssøkerne er kvinner, 47 prosent er menn. Dette stemmer godt med SSBs statistikk Pasienter på somatiske sykehus, der kjønnsfordelingen er kvinner 54 prosent og menn 46 prosent. Helse Midt-Norge har høyest kvinneandel med 55 prosent, mens Helse Nord har lavest med 52 prosent. I de to andre regionale helseforetakene er kjønnsfordelingen lik gjennomsnittet for NPE-saker. Gjennomsnittsalderen på tidspunktet da pasientskaden skal ha skjedd er 46,6 år, og er omtrent lik for begge kjønn. Medianalderen er 49 år. De yngste er nyfødte, mens de eldste er 95 år. 6

7 HELSE NORD I den nordligste helseregionen ble det meldt 2087 pasientskadesaker til NPE i hele femårsperioden. Det utgjør en andel på tolv prosent av det totale antallet saker for de regionale helseforetakene. Det har vært en ganske stor variasjon i saksmengden i Helse Nord i denne perioden. Fra 2014, som er året med færrest saker, til 2015, året med flest saker, var det en økning på hele 25 prosent. Og med en nedgang på tolv prosent fra 2013 til 2014, står Helse Nord både for den største økningen og den største nedgangen i antall nye saker fra et år til det neste. Antall mottatte saker Helse Nord Totalt Finnmarkssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Totalt HELSE MIDT-NORGE Det ble meldt i alt 2391 erstatningskrav som gjelder Helse Midt-Norge i den aktuelle perioden. Det utgjør en andel på 14 prosent av det totale antallet nye saker. Jevnt over har det vært en moderat og stabil økning fram til 2015, da antall saker økte med 19 prosent. Helse Midt-Norge er den eneste regionen som hadde en økning i antall nye saker fra 2013 til Antall mottatte saker Helse Midt-Norge Totalt Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Totalt

8 HELSE VEST Totalt 3030 saker som gjelder behandling i Helse Vest ble meldt i løpet av disse fem årene. Det vil si en andel på 18 prosent av alle sakene som ble meldt. Antall nye saker økte med 17 prosent fra 2014 til 2015, som er året med flest saker. Det var også en økning på 13 prosent fra 2011 til De neste to årene gikk antallet saker ned. Antall mottatte saker Helse Vest Totalt Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Haraldsplass Diakonale Sykehus A/S Haugesund Sanitet. Revmatismesykehus AS Betanien sykehus NKS Jæren Distriktspsyk. Senter AS Totalt

9 HELSE SØR-ØST Det ble meldt i alt 9330 saker som gjelder behandling i Helse Sør-Øst i denne perioden. Det utgjør en andel på 55 prosent av sakene. Økningen i saksmengden fra 2014 til 2015 var på fem prosent samlet for Helse Sør-Øst. Den største økningen i antallet saker i denne perioden var på 16 prosent, fra 2011 til Antall mottatte saker Helse Sør-Øst Totalt Oslo universitetssykehus HF Akershus universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Vestre Viken HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Sørlandet sykehus HF Betanien Hospital Diakonhjemmet sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus A/S Martina Hansens Hospital Totalt

10 ERSTATNINGS- UTBETALINGER Det ble utbetalt i alt 3,4 milliarder kroner i pasientskadeerstatninger i saker som gjelder de regionale helseforetakene fra 2011 til Hovedregelen er at erstatningsutbetalingen skal dekke det økonomiske tapet pasienter har hatt etter å ha blitt skadet under behandling i helsetjenestene. Erstatningsutbetalingen skal dekke inntektstapet hvis pasientskaden har ført til at erstatningssøkeren blir helt eller delvis arbeidsufør. Erstatningen skal også dekke rimelige og nødvendige utgifter som følge av skaden. Erstatningssøkeren har krav på menerstatning i tilfeller der skaden har ført til et varig men på minst 15 prosent. Etterlatte kan også ha rett til erstatning for tap av forsørger i tilfeller der pasienten dør. Grunnlaget for beregningen av erstatningen er erstatnings søkerens medisinske tilstand og personlige økonomi. Det er derfor ikke mulig å anslå størrelsen på erstatningen ved en bestemt type skade på et generelt grunnlag. 55 prosent av erstatningsutbetalingene er knyttet til Helse Sør-Øst, mens Helse Vest representerer en andel på 20 prosent. Utbetalinger knyttet til Helse Nord utgjør 13 prosent av det totale beløpet. Helse Midt-Norge har den laveste andelen med tolv prosent. Variasjoner i den totale utbetalingssummen fra år til år er påvirket av blant annet hva slags skader sakene gjelder og hvilke økonomiske konsekvenser skadene har hatt i den enkelte saken. For eksempel vil et år med mange store utbetalinger i saker som gjelder alvorlige fødselsskader, ende med et høyere totalbeløp enn et annet år der det er færre saker av denne typen. Fordi størrelsen på erstatningen er resultat av en individuell beregning, vil det være naturlige variasjoner i utbetalingene fra år til år. Videre vil totale utbetalinger også være påvirket av hva slags saksbehandlerressurser (både antall saksbehandlere og deres kompetanse) vi har til å beregne erstatningene i de enkelte tilfellene. Det krever både mye tid og god kompetanse å behandle store, kompliserte beregninger. 10

11 Erstatningsutbetalinger per RHF Utbetalinger i millioner kroner Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Erstatningsutbetalinger i saker som gjelder regionale helseforetak Totalt Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt

12 MEDHOLD OG AVSLAG NPE fattet vedtak om medhold eller avslag i saker fra 2011 til Med 5308 medhold, er den totale medholdsandelen 34 prosent. Den høyeste medholdsandelen finner vi i Helse Nord med 38 prosent. I de øvrige regionale helseforetakene er medholdsandelen 34 og 35 prosent. 2 Medhold og avslag per RHF Medhold Avslag Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF 2 Avslag som etter en klageprosess har blitt gjort om til medhold er inkludert i beregningen av medholdsandelen fra og med rapporten for

13 HELSE NORD Den gjennomsnittlige medholdsandelen for Helse Nord er på 38 prosent. Finnmarkssykehuset har den høyeste andelen med 47 prosent, mens Universitetssykehuset Nord-Norge har den laveste med 35 prosent. Medhold/avslag Helse Nord MEDHOLD AVSLAG TOTALT Antall Prosent Antall Prosent Antall Finnmarkssykehuset HF % % 240 Helgelandssykehuset HF % % 253 Nordlandssykehuset HF % % 512 Universitetssykehuset Nord-Norge HF % % 979 Totalt % %

14 HELSE MIDT-NORGE Nærmere 2200 vedtak er knyttet til Helse Midt-Norge, og St. Olavs Hospital står for omtrent halvparten av vedtakene. Gjennomsnittlig medholdsandel er på 34 prosent. Helse Nord-Trøndelag har færrest vedtak, men den høyeste andelen medhold i regionen med 37 prosent. St. Olavs Hospital, som har flest saker, har den laveste medholdsandelen med 32 prosent. Medhold/avslag Helse Midt-Norge MEDHOLD AVSLAG TOTALT Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helse Møre og Romsdal HF % % 700 Helse Nord-Trøndelag HF % % 407 St. Olavs Hospital HF % % Totalt % %

15 HELSE VEST Landets nest største regionale helseforetak har i underkant av 2800 vedtak om medhold eller avslag. Helse Bergen representerer 40 prosent av vedtakene. I gjennomsnitt ligger medholdsandelen på 35 prosent. I helse - foretak som har over 100 vedtak, varierer medholdsandelen fra 47 prosent ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, til Helse Bergen med 32 prosent. Medhold/avslag Helse Vest MEDHOLD AVSLAG TOTALT Antall Prosent Antall Prosent Antall Helse Bergen HF % % Helse Fonna HF % % 435 Helse Førde HF % % 298 Helse Stavanger HF % % 782 Haraldsplass Diakonale Sykehus A/S % % 105 Haugesund Sanitet. Revmatismesykehus AS 8 29 % % 28 Betanien sykehus 4 25 % % 16 NKS Jæren Distriktspsyk. Senter AS 4 80 % 1 20 % 5 Solli Sykehus 0 % % 1 Totalt % %

16 HELSE SØR-ØST Nærmere 8500 vedtak om medhold eller avslag er knyttet til Helse Sør-Øst. Det er 55 prosent av vedtakene for de regionale helseforetakene. Flest vedtak gjelder Oslo universitetssykehus, som har en andel på 26 prosent. Nest flest vedtak har Vestre Viken med en andel på 13 prosent, mens Sykehuset Innlandet står for 12 prosent av vedtakene. Gjennomsnittlig medholdsandel i landets største regionale helseforetak er lik landsgjennomsnittet på 34 prosent. Den laveste medholds andelen med 27 prosent, finner vi ved Oslo universitetssykehus. Høyest medholdsandel har Diakonhjemmet sykehuset og Akershus universitetssykehus med henholdsvis 40 og 39 prosent. Medhold/avslag Helse Sør-Øst MEDHOLD AVSLAG TOTALT Antall Prosent Antall Prosent Antall Akershus universitetssykehus HF % % 917 Oslo universitetssykehus HF % % Sunnaas sykehus HF 2 40 % 3 60 % 5 Sykehuset i Vestfold HF % % 590 Sykehuset Innlandet HF % % 991 Sykehuset Telemark HF % % 539 Sykehuset Østfold HF % % 740 Sørlandet sykehus HF % % 974 Vestre Viken HF % % Betanien Hospital % % 36 Diakonhjemmet sykehus % % 166 Lovisenberg Diakonale Sykehus AS % % 114 Martina Hansens Hospital % % 151 Totalt % %

17 MEDISINSK OMRÅDE I overkant av 70 prosent av de vedtakene fordeler seg på fem medisinske områder. Ortopedi sammen med svulster og kreftsykdommer står for drøyt halv parten av alle medhold/avslag. Det klart største medisinske området er ortopedi, som har en andel på 37 prosent av den totale vedtaksmengden. Svulster og kreftsykdommer er nest størst med 15 prosent av vedtakene. Medisinsk område blir registrert i alle saker som får vedtak om medhold eller avslag. Det er sykdommen eller tilstanden erstatningssøkeren ble behandlet for da pasientskaden skjedde som er grunnlaget for registreringen av denne opplysningen. De ti største medisinske områdene representerer 85 prosent av den totale vedtaksmengden. Høyest andel medhold er innenfor gastroenterologisk kirurgi med 42 prosent, ortopedi med 40 prosent og svulster og kreftsykdommer 38 prosent. Lavest medholdsandel har anestesiologi og psykiatri med henholdsvis 20 prosent og 21 prosent. Den gjennomsnittlige medholdsandelen er 34 prosent for de medisinske områdene sett under ett. 3 3 Fra og med rapporten for 2014 inkluderte vi antall omgjøringer fra avslag til medhold i beregningen av medholdsandelen. Denne andelen vil derfor være noe høyere sammenliknet med tidligere rapporter. 17

18 Fem største medisinske områder Ortopedi 37 % Gastroenterologisk kirurgi 6 % Svulster og kreftsykdommer 15 % Psykiatri 5 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 7 % Annet 29 % 18

19 Medhold/avslag ti største medisinske områder, alle RHF ALLE RHF MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Psykiatri % % % Nevrologi % % % Hjertemedisin/-kirurgi % % % Karsykdommer % % % Anestesiologi % % % Øyesykdommer % % % Annet % % % Totalt % % % 19

20 HELSE NORD De ti største medisinske områdene i Helse Nord samsvarer med ni av ti på landsbasis. Her har urologi tatt plassen til øyesykdommer. En annen forskjell er at gastrokirurgi er tredje størst, mens det i de tre andre regionale helseforetakene er fødselshjelp/kvinnesykdommer. Høyest medholdsandel har svulster/kreftsykdommer og gastrokirurgi, begge med 44 prosent. Sammenliknet med landet totalt sett, ligger svulster og kreftsykdommer seks prosentpoeng høyere og gastrokirurgi to prosentpoeng høyere i Helse Nord. Med 40 prosent medhold, har ortopedi den samme medholdsandelen som landsgjennomsnittet. Med forbehold om relativt få vedtak totalt, finner vi den laveste andelen medhold med 30 prosent innenfor psykiatri. Dette er likevel ni prosentpoeng høyere enn på landsbasis. 4 HELSE NORD MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % % Hjertemedisin/-kirurgi % % 99 5 % Psykiatri % % 76 4 % Nevrologi % % 64 3 % Karsykdommer % % 62 3 % Anestesiologi % % 42 2 % Urologi 8 24 % % 34 2 % Annet % % % Totalt % % % 4 Medholdsandelen er kun omtalt for medisinske områder som har minst 70 vedtak totalt. 20

21 HELSE MIDT-NORGE Med unntak for øre-nese-halssykdommer, som i denne regionen har tatt plassen til anestesiologi, sammenfaller de ti største medisinske områdene i Helse Midt-Norge med landsoversikten. Medholdsandelen er høyest innenfor ortopedi og gastrokirurgi som begge har 39 prosent medhold, henholdsvis ett og tre prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Lavest andel medhold har psykiatri med 19 prosent, som er to prosentpoeng lavere enn på landsbasis. Den største forskjellen i medholdsandel i forhold til gjennomsnittet, finner vi innenfor fødselshjelp/kvinnesykdommer som i denne regionen ligger åtte prosentpoeng over landet som helhet. HELSE MIDT-NORGE MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Psykiatri % % % Hjertemedisin/-kirurgi % % 69 3 % Nevrologi % % 64 3 % Øyesykdommer % % 64 3 % Karsykdommer % % 56 3 % Øre-nese-halssykdommer % % 43 2 % Annet % % % Totalt % % % 21

22 HELSE VEST De ti største medisinske områdene i Helse Vest er de samme som på landsbasis. Medholdsandelene innenfor de enkelte medisinske områdene er forholdsvis tett opp til landsgjennomsnittet. Lavest medholdsandel har psykiatri med 20 prosent. Medholdsandelen som skiller seg mest fra landsgjennomsnittet er anestesiologi med 31 prosent, det vil si elleve prosentpoeng høyere enn på landsbasis. HELSE VEST MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Psykiatri % % % Nevrologi % % % Hjertemedisin/-kirurgi % % % Anestesiologi % % 80 3 % Øyesykdommer % % 74 3 % Karsykdommer % % 69 2 % Annet % % % Totalt % % % 22

23 HELSE SØR-ØST Helse Sør-Øst står for over halvparten av det totale antallet vedtak, og det er de samme ti medisinske områdene som er størst her som for hele landet sett under ett. Medholdsandelen innenfor de fleste medisinske områdene skiller seg lite fra landsbasis. Et unntak er anestesiologi som har en medholdsandel på kun 13 prosent, som er sju prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. HELSE SØR-ØST MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Psykiatri % % % Nevrologi % % % Hjertemedisin/-kirurgi % % % Anestesiologi % % % Karsykdommer % % % Øyesykdommer % % % Annet % % % Totalt % % % 23

24 MEDHOLDSSAKENE NPE har fattet 5308 vedtak om medhold som gjelder de regionale helseforetakene fra 2011 til Hovedregelen er at det må ha skjedd en svikt ved ytelsen av helsehjelp for at erstatningssøkeren skal få medhold. Over halvparten av medholdsvedtakene er begrunnet med at det har skjedd svikt i behandlingen. Den nest største andelen gjelder forsinket eller feil diagnose. I sakene som gjelder smitte eller infeksjon, har erstatnings søkerne fått medhold fordi dette i hovedsak ikke skyldes deres egen sykdom eller tilstand. Når det gjelder medhold etter unntaksbestemmelsen, har NPE konkludert med at skaden er så stor eller uventet at det blir gjort et unntak fra regelen om at det må ha skjedd en svikt for at erstatningssøkeren skal få medhold. 24

25 Årsaker til medhold Svikt i behandling 12 % 2 % 3 % 56 % Svikt i diagnostikk Smitte eller infeksjon Unntaksbestemmelsen Annet 27 % Fordelingen på årsaker til medhold i Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Vest ligger relativt tett opp til landsgjennomsnittet. I Helse Nord derimot, skiller både andelen svikt i behandling og smitte/infeksjon seg en god del fra landsbasis. ÅRSAK TIL MEDHOLD HELSE NORD HELSE MIDT HELSE VEST HELSE SØR-ØST TOTALT Svikt i behandling 60 % 57 % 55 % 55 % 56 % Svikt i diagnostikk 29 % 28 % 29 % 26 % 27 % Smitte eller infeksjon 7 % 12 % 11 % 14 % 12 % Unntaksbestemmelsen 2 % 1 % 2 % 2 % 2 % Annet* 2 % 1 % 2 % 3 % 3 % Totalt** 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % *Annet: Svikt ved pleie, informasjonssvikt og teknisk svikt. **På grunn av avrunding, blir ikke alltid summen

26 HVORFOR SKJEDDE SVIKTEN? I alt 3859 vedtak om medhold fra og med siste tertial i 2011 til og med 2015 er registrert med grunnleggende årsak til at det oppsto svikt i behandling og svikt i diagnostikk. Hensikten med å registrere årsakskodene er å få en bedre og mer detaljert oversikt over hva som ligger bak behandlingssvikten eller diagnosesvikten. Grunnlaget for registreringen er opplysninger om hendelsesforløpet i vedtaket om medhold. 26

27 Årsaker til svikt i behandling I alt 2605 medhold er kodet med en av de 13 bakenforliggende årsakene til svikt i behandling (se tabell i slutten av kapittelet). Nær halvparten av sakene gjelder ortopedi. Nest største medisinske område er gastroenterologisk kirurgi med ti prosent av sakene, mens svulster og kreftsykdommer er tredje størst med en andel på ni prosent. Feil behandlingsteknikk/ metode 27 % Mangelfull/ manglende beh./ undersøkelse 12 % Burde vært operert/operert tidligere 11 % Ikke grunnlag for operasjon/ behandling 11 % Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn 9 % Annet 30 % 27

28 Feil behandlingsteknikk eller feil behandlingsmetode I totalt 714 saker er det feil teknikk eller feil metode som er årsaken til svikt i behandling. Eksempler - feil behandlingsteknikk: brudd i armer og bein ble ikke satt skikkelig på plass. Konsekvens: Reoperasjon fordi bruddet ikke grodde for mye eller for lite beinvev ble fjernet i ortopediske inngrep. Konsekvens: Smerter, nedsatt funksjon feilkopling av tarmer under gastroenterologiske inngrep. Konsekvens: Reoperasjon, smerter, infeksjon skade og perforasjon av tarmer, nerver, blodårer og urinleder under operasjoner. Konsekvens: Reoperasjon, sepsis, blødning, nedsatt funksjon Eksempler - feil behandlingsmetode: armbrudd ble behandlet med lukket reposisjon og pinning, mens åpen kirurgi med innsetting av plater og skruer er metoden som burde blitt valgt. Konsekvens: Feilstilling, nedsatt funksjon bruddskader burde vært operert i stedet for gipsbehandlet. Konsekvens: Dårligere behandlingsresultat, nedsatt funksjon kikkhullskirurgi ble valgt framfor åpen operasjon på tross av sammenvoksninger i buken som følge av flere tidligere inngrep. Konsekvens: Reoperasjon, perforasjoner, utlegging av tarm Mangelfull eller manglende behandling eller undersøkelse I 306 av sakene ble den nødvendige eller anbefalte behandlingen/undersøkelsen enten ikke gjort i det hele tatt, eller bare delvis gjennomført. Eksempler: beinlengden ble ikke vurdert før innsetting av hofteprotese. Konsekvens: Beinlengdeforskjell for tidlig fjerning av gips eller avstivingsmateriale ved behandling av bruddskader. Konsekvens: Feilstilling, forlenget behandlingsforløp urinblæra ble ikke tømt i tide etter operasjon. Konsekvens: nerveskade, inkontinens mangel på behandlingsplaner innenfor psykisk helsevern. Konsekvens: Forlenget behandlingsforløp, dårligere behandlingsresultat ikke utført gode nok vurderinger av selvmordsrisiko innenfor psykisk helsevern. Konsekvens: Selvmord, selvmordsforsøk Burde vært operert, eller burde vært operert tidligere I 293 saker er årsaken til behandlingssvikt at pasienter ikke fikk nødvendig/anbefalt operasjon, eller de ble operert for seint. Eksempler: bruddskader og ryggprolaps som burde vært operert på et tidligere tidspunkt. Konsekvens: Lammelser, funksjonssvikt keisersnitt som burde vært utført tidligere. Konsekvens: dødfødsel, hjerneskade hos barnet kreftoperasjoner ble utført for lenge etter at riktig diagnose var stilt. Konsekvens: Kreftspredning, dårligere prognose, økt behandlingsomfang Ikke grunnlag for operasjon eller behandling Manglende medisinsk grunnlag for gjennomført operasjon eller andre typer behandling er hovedårsaken til behandlingssvikt i 275 saker. Eksempler: bruddskader slitasjegikt refluksplager Den unødvendige behandlingen medførte at den opprinnelige sykdommen/tilstanden ble forverret, vev eller organer ble skadet, det oppsto infeksjon eller pasienten måtte reopereres. Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn I 230 saker er hovedårsaken til behandlingssvikten at pasienten ikke var godt nok sikret, at overvåkningen ikke var tilstrekkelig, eller at tilsynet med pasienten ikke var som det burde har vært. Eksempler: CTG-registrering ble ikke gjort under fødsel på tross av konstatert forhøyet fosterlyd. Konsekvens: Forsinket forløsning, hjerneskade leiringsskade under operasjon som følge av feil leie, mangelfull avlastning av kroppsdeler, for dårlig polstret underlag. Konsekvens: Nerveskade, nedsatt funksjon i armer/bein fall under sykehusinnleggelse på grunn av manglende tilsyn med risikopasienter. Konsekvens: Bruddskader 28

29 Årsaksgrupper innenfor de regionale helseforetakene Fordelingen på årsaker til behandlingssvikt innenfor hvert av de fire regionale helseforetakene viser at Helse Midt-Norge skiller seg mest fra fordelingen på landsbasis. I likhet med de andre regionene, er andelen Feil behandlingsteknikk/metode størst også her, men fem prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Gruppa Feil utstyr/feilplassering av utstyr utgjør en andel som er omtrent tilsvarende høyere enn lands totalen. Dette er dermed den nest største gruppa i Helse Midt-Norge, mens den er på en sjuende plass totalt sett. ÅRSAK TIL SVIKT I BEHANDLING HELSE NORD HELSE MIDT HELSE VEST HELSE SØR-ØST TOTALT Feil behandlingsteknikk/metode Mangelfull/manglende behandling/ undersøkelse Burde vært operert/operert tidligere Ikke grunnlag for operasjon/behandling Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn Mangelfull/manglende/feil medisinering Feil utstyr eller feilplassering av utstyr Mangelfull kontroll etter behandling Kommunikasjonssvikt/mangelfull informasjon Mangelfull journalføring Mangelfull kompetanse Ikke behandlet på riktig sted på kroppen Annet Totalt

30 Årsaker til svikt i diagnostikk I alt 1254 medhold er fordelt på elleve koder for grunnleggende årsaker til svikt i diagnostikk (se tabell i slutten av kapittelet). Nærmere 40 prosent av sakene gjelder svikt i diagnostisering av kreft, mens 20 prosent dreier seg om diagnostisering av skader og tilstander innenfor ortopedi. Gastroenterologisk kirurgi er det tredje største medisinske området med en andel på sju prosent av sakene. Det har vist seg at kategorien Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning kan splittes i ytterligere to årsaker til behandlingssvikt: Ikke rekvirert prøve/undersøkelse og Burde vært henvist/henvist tidligere. Fordi disse to kodene har vært tilgjengelige i bare en kort periode, er gruppa Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning per i dag større enn den kommer til å bli når arbeidet med å omkode er fullført. Foreløpige tall tyder på at Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning vil utgjøre en andel på rundt 40 prosent av diagnosesviktsakene, mens den nye gruppa Ikke rekvirert prøve/undersøkelse vil utgjøre omkring 20 prosent. Funn ikke fulgt opp/ mangelfull utredning: 59 % Feiltolkning av prøvesvar/ klinisk undersøkelse: 21 % Ikke rekvirert prøve/ undersøkelse: 5 % Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon: 5 % Forlagt/oversett prøvesvar/ henvisning: 3 % Annet: 7 % 30

31 Funn ikke fulgt opp eller mangelfull utredning Den hyppigst registrerte årsaken til svikt i diagnostikk er at funn ikke ble fulgt opp, eller at utredningen var mangelfull (se kommentar til tallene i begynnelsen av kapittelet). I til sammen 737 saker kunne riktig diagnose ha blitt stilt til rett tid hvis symptomer eller konkrete funn hadde ført til videre utredning. I en del av disse sakene har det ikke kommet fram noen spesiell grunn til at utredningen stoppet opp underveis eller aldri kom helt i gang. Eksempler: riktige undersøkelser ble gjort, men resultatene ble liggende for lenge uten å bli vurdert funn som ble gjort i undersøkelser ble ikke fulgt opp med ytterligere utredning kliniske undersøkelser var mangelfulle, for eksempel fordi det ikke ble gjort rektaleksplorasjon utredningen tok uvanlig lang tid Konsekvensene for mange av pasientene var alvorlige. Forsinkede kreftdiagnoser førte til forkortet levetid, forverret prognose og mer omfattende behandling. Innenfor andre medisinske områder førte forsinkelsen til at kroppsdeler eller organer måtte fjernes, behov for mer omfattende behandling eller forskjellige funksjonsforstyrrelser. Feiltolkning av prøvesvar eller klinisk undersøkelse Den nest vanligste årsaken til at det oppsto svikt i diagnostikk er feiltolkning av prøvesvar eller klinisk undersøkelse. Det dreier seg om 260 saker (21 prosent). At CT- og MR-bilder, vevsprøver og lignende ikke ble tolket riktig, førte i mange tilfeller til forsinket diagnostisering av alvorlige sykdommer som kreft. Følgene for pasientene var at de ikke fikk noen behandling i det hele tatt, eller at de fikk behandling de ikke skulle hatt før den korrekte diagnosen ble stilt. Ikke rekvirert prøve/undersøkelse I 59 saker, en andel på fem prosent, skulle symptomer eller funn ha ført til bestemte prøver eller undersøkelser (se kommentar til tallene i begynnelsen av kapittelet). Dette ble enten ikke gjort, eller det ble ikke gjort i tide. Eksempler: røntgenfunn skulle vært fulgt opp med målrettede undersøkelser som CT, skopi, biopsi. Konsekvens: Forsinket kreftdiagnose, funksjonssvikt i armer/bein symptomer burde ført til bildediagnostiske undersøkelser. Konsekvens: Forsinket kreftdiagnose, nedsatt funksjon i armer/bein mangelfull trippeldiagnostikk ved mistanke om brystkreft; utført ultralydundersøkelse, men ikke supplerende mammografi og vevsprøve. Konsekvens: Forsinket kreftdiagnose postoperative symptomer skulle vært fulgt opp med CT. Konsekvens: Sepsis, dødsfall, komplisert sykdomsforløp Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon I 58 saker, en andel på knapt fem prosent, ble symptomer på alvorlige sykdommer eller tilstander feiltolket i akutt situasjoner. Eksempler: hjerneslag hjernehinnebetennelse blindtarmbetennelse blodforgiftning/sepsis muskellosjesyndrom testikkeltorsjon Konsekvenser for pasientene var dødsfall, lammelser, muskel- og vevsskader, forlenget sykdomsforløp og tap av kroppsdel/organ. Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning I 40 saker, en andel på tre prosent, ble henvisninger eller prøver ikke fulgt opp videre fordi de ble oversett eller forlagt. Eksempler: henvisning fra fastlege ble ikke fulgt opp på sykehuset prøvesvar ble borte på sykehuset uten at de seinere ble etterlyst I over halvparten av sakene i denne gruppa førte dette til at kreftdiagnoser ble forsinket med påfølgende alvorlige konsekvenser for pasientene. 31

32 Årsaksgrupper innenfor de regionale helseforetakene De to kategoriene Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning og Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse er henholdsvis størst og nest størst i alle fire regionene. Disse to gruppene avviker mest fra landsgjennomsnittet i Helse Nord og Helse Vest. I Helse Vest er kategorien Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning fem prosentpoeng større enn landsbasis, mens Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse er tilsvarende mindre sammenliknet med totalen. I Helse Nord er forholdet omvendt, da gruppa Funn ikke fulgt opp/ mangelfull utredning er seks prosentpoeng mindre enn landsbasis, mens andelen Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse er seks prosentpoeng større enn landsgjennomsnittet. ÅRSAK TIL SVIKT I DIAGNOSTIKK HELSE NORD HELSE MIDT HELSE VEST HELSE SØR-ØST TOTALT Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse Ikke rekvirert prøve/undersøkelse Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning Feil/feil utført undersøkelse/prøve Kommunikasjonssvikt Burde vært henvist/henvist tidligere Forbytting av prøvesvar Undersøkt feil sted på kroppen Annet Totalt

33 EKSEMPLER PÅ MEDHOLD En mann hadde i lengre tid hatt belastningssmerter og smerter om natten i høyre kne. Røntgenundersøkelse viste uttalt slitasje (artrose) i kneet, og han ble operert med innsetting av totalprotese. Etter operasjonen var han fortsatt plaget med smerter og redusert bevegelighet. Røntgen en måned etter operasjonen viste tegn til løsning av protesen. Ett år etterpå ble det konkludert med at den ene protesekomponenten var løs, og han måtte opereres på nytt med bytte av protese. Begrunnelse for medhold: Ujevn sementering og bruk av for mye sement under den ene protesekomponenten medførte for tidlig løsning av protesen. Dette innebar at pasienten fikk smerter og redusert bevegelighet og kraft og måtte opereres igjen. Plagene er mest sannsynlig forbigående. 33

34 En mann fikk utført koloskopisk undersøkelse ved et medisinsk senter på grunn av magesmerter og avføringsproblemer. Skopet støtte på et passasjehinder i tarmen, og kunne derfor føres bare omtrent 40 cm inn. CT av magen viste et trangt område på cm i nederste del av tykktarmen. Han ble henvist til sykehus. Der gjennomførte de en ny koloskopi en måned etterpå, og fant det samme passasjehinderet. Behandleren bemerket at tarmen snart ville være helt tett. Pasienten ble henvist til et annet sykehus for operasjon. Der ble han, ytterligere to måneder seinere, søkt inn for operasjon innen 14 dager. En måned senere ble han akuttinnlagt, og operert med fjerning av hele tykktarmen på grunn av store rifter i ytre deler av tarmveggen. Begrunnelse for medhold: Sykehuset gjennomførte en ny koloskopi, selv om riktig diagnose allerede var stilt ved det medisinske senteret en måned tidligere. God medisinsk praksis tilsier at behandling av tykktarmsykdommen skulle ha startet senest fire uker etter diagnostiseringen. I dette tilfellet tok det nærmere fire måneder. Uten denne for sinkelsen hadde det sannsynligvis vært nok å fjerne bare nederste del av tykktarmen. Smerter og nedsatt funksjonsevne i dette omfanget kunne da ha vært unngått. En kvinne fikk fjernet en føflekk på låret hos fastlegen, som videresendte den til sykehuset for analyse. Sykehuset beskrev føflekken som godartet. Fire år seinere oppsøkte hun fastlegen med en kul i høyre lyske, høyre armhule og høyre lår. Utredning konkluderte med malignt melanom (føflekkreft). Hun ble operert med fjerning av en svulst i låret og lymfeknuter i lysken. Begrunnelse for medhold: Føflekken som pasienten hadde fått fjernet fire år tidligere ble feildiagnostisert. Hadde kreftsykdommen blitt riktig diagnostisert i rett tid, ville man ha gjort utvidet fjerning av vev, noe som ville ha redusert risikoen for spredning av sykdommen. Forsinkelsen har ført til dårligere prognose, som igjen har ført til psykisk belastning og en mer omfattende behandling med påfølgende utvikling av lymfødem. En gravid kvinne fikk magekramper, svimmelhet og oppkast to uker før ultralydtermin. En jordmor ved fødeavdelingen anbefalte på telefon å komme til sykehuset umiddelbart på grunn av mulig morkakeløsning. CTG-registrering ble påsatt omtrent en halvtime etter ankomst. Etter ytterligere en time ble CTG-registreringen undersøkt av jordmor, som umiddelbart tilkalte lege. Mor fikk samtidig en større vaginalblødning. Det ble utført katastrofekeisersnitt, som viste tydelige tegn på at morkaken hadde løsnet for tidlig. Barnet hadde symptomer på alvorlig surstoffmangel ved fødselen, og måtte gjenopplives. MR av hjernen viste et stort infarkt. Begrunnelse for medhold: På bakgrunn av opplysningene som ble gitt i telefonsamtalen og mors symptomer da hun kom til sykehuset, burde hun ha blitt undersøkt umiddelbart etter ankomst. På grunn av manglende kommunikasjon mellom helsepersonell, gikk det en halv time før CTG ble påsatt og enda en time før den ble undersøkt av jordmor. Hvis vanlige rutiner hadde blitt fulgt, ville keisersnittet mest sannsynlig vært utført 30 til 60 minutter tidligere. Hjerneinfarktet oppsto sannsynligvis den siste timen før forløsningen, og skyldes i hovedsak mangelfull fødselshjelp. Som følge av infarktet utviklet barnet cerebral parese og delvis lammelse. 34

35 EKSEMPLER PÅ AVSLAG En kvinne fikk påvist artrose (slitasje) i venstre hofte. Hun ble operert med innsetting av totalprotese. På kontroll fire måneder etter operasjonen, hadde hun smerter og haltet. Det ble påvist løsning av setemuskulaturen (gluteus medius). Hun ble operert med sying av muskelen til muskelfestet. Hun krever erstatning for nedsatt gangfunksjon og store smerter etter innsetting av hofteprotese. Begrunnelse for avslag: Det var medisinsk grunnlag for å sette inn hofteprotese, da det var påvist stor slitasje i hofteleddet med smerter og redusert gangfunksjon. Operasjonen ble utført i samsvar med god kirurgisk praksis. Ved innsetting av protese i hofta, må sete muskulaturen løsnes for å få tilgang til hofteleddet. At setemuskulaturen løsner etter operasjonen, er en kjent komplikasjon ved denne type inngrep. Tilbakefestingen av muskulaturen og den videre oppfølgingen var i tråd med alminnelige retningslinjer. 35

36 En kvinne ringte AMK-sentralen på grunn av sterke magesmerter. Det ble konkludert med at tilstanden ikke var livstruende, og hun ble satt over til legevakten. Der konkluderte de med at det ikke var grunnlag for å rekvirere ambulanse. Hun oppsøkte samme dag fastlegen, som henviste henne til sykehus på mistanke om galleblærebetennelse. Dagen etter ble hun operert, og det ble konstatert blindtarmbetennelse. Hun hevder at det at hun ikke fikk ambulanse har ført til depressive tanker og utrygghet. Begrunnelse for avslag: Av lydloggen fra AMK-sentralen kommer det fram at hun ble møtt med de spørsmålene som var nødvendige for å få fram hvilken tilstand hun var i, og om det var nødvendig å sende ambulanse. Diagnostiseringen over telefon, av AMK-sentralen og legevakten, klargjorde at tilstanden ikke var så alvorlig at ambulansetransport var nødvendig. På grunnlag av dette, ble pasienten etter vanlig praksis henvist til å kontakte fastlegen sin. En kvinne ble behandlet med utblokking (PCI) av høyre hjerteåre ved akutt hjerteinfarkt. Høyre underarm ble hoven etter operasjonen. Utredning viste en påvirkning av spolebeinsarterien i underarmen. Hun krever erstatning for påført skade i armen som følge av behandlingen. Begrunnelse for avslag: Det var godt grunnlag for å utføre PCIbehandlingen. Hevelsen ved stikkstedet i armen i forbindelse med angiografiundersøkelsen påvirket mest sannsynlig en nerve. Behandlingen og oppfølgingen i etterkant har vært i tråd med god medisinsk praksis. Lokal blødning i hånd og fingre er kjente komplikasjoner ved angiografiundersøkelser. Selv om blødningen trolig har påvirket spolebeinsarterien, er plagene mest sannsynlig forbigående. En mann oppsøkte fastlegen fordi han hadde følt seg slapp en tid. Han hadde tidligere fått påvist fettlever, og var utredet for brystsmerter hos indremedisiner uten at det ble funnet hjertesykdom. Legen tok blodprøver og anbefalte vektreduksjon. Ett år seinere var vekten som før. Nye blodprøver ble tatt. Etter ytterligere ett år, hadde han gått ned ti kilo og hadde symptomer med kvalme. Fastlegen henviste til arbeids-ekg og røntgen. En måned seinere viste CTundersøkelse kreft i tykktarmen med spredning til lymfeknuter og lever. Han fikk cellegiftbehandling, og ble operert med fjerning av svulsten i tykk tarmen og lymfeknuter. Ny CT viste økt kreftspredning. Han døde av kreftsykdommen. Etterlatte krever erstatning for forsinket diagnostisering av tykktarmskreft. Begrunnelse for avslag: Han ble undersøkt for de symptomene han framviste, og utredningen og behandlingen har vært i tråd med god medisinsk praksis. Fastlegen tok blodprøver flere ganger, og henviste til forskjellige undersøkelser uten at noe galt kunne påvises. Da blodprøvene viste fall i hemoglobin og lett forhøyde leverprøver, ble han henvist til CT-undersøkelse som viste tykktarmskreft med spredning til lever. Verken symptomer eller resultater fra undersøkelser og blodprøver kunne gitt mistanke om kreft i tykktarmen på et tidligere tidspunkt. 36

37 Norsk pasientskadeerstatning Postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo