PRIVAT HELSETJENESTE

Transkript

1 STATISTIKK FOR PRIVAT HELSETJENESTE

2 INNHOLD Seks år med privat helsetjeneste 3 Tilskuddsplikten for privat helsetjeneste 4 Mottatte saker 5 Alder og kjønn 6 Ulikt regelverk 6 Geografisk fordeling 7 Mottatte saker helsepersonellgrupper 8 Medhold og avslag 9 Medholdssakene 10 Avviste og henlagte saker 10 Vedtak helsepersonellgrupper 11 Tannleger 13 Kirurger 15 Plastikkirurgi 16 Ortopedisk kirurgi 17 Gastroenterologisk kirurgi 18 Øyespesialister 19 Øvrige legespesialister 20 Øvrige leger 21 Kiropraktor 21 Fysioterapeut 22 Årsak til svikt i behandlingen og svikt i diagnostikk 23 Erstatningsutbetalinger 25 Regnskap 26 2

3 SEKS ÅR MED PRIVAT HELSETJENESTE Det er nå seks år siden Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fikk ansvaret for å behandle erstatningssaker for privat helsetjeneste. Bakgrunnen var å sikre at alle pasienter har den samme tryggheten ved en eventuell skade, uansett om behandlingen har skjedd i privat eller offentlig helsetjeneste. Etter seks år har NPE: mottatt 2491 erstatningskrav fattet vedtak om medhold eller avslag i 1873 saker med en medholdsandel på 36 prosent avvist eller henlagt 260 erstatningskrav utbetalt 90 millioner kroner i erstatning I denne rapporten går vi nærmere inn på disse nøkkeltallene. Vi ønsker å gi et bilde av hvilken type saker vi mottar og behandler, og hvorfor vi har konkludert med medhold i 36 prosent av erstatningskravene. Vi synes det er spesielt viktig å peke på årsakene til at det har vært svikt i behandlingen eller svikt i diagnostiseringen i disse sakene. Vi har tatt med anonymiserte eksempler for å gi et bedre bilde av sakene vi behandler og hvordan vi vurderer dem. De private helseaktørene dekker alle kostnadene NPE har ved saker fra privat helsetjeneste gjennom innbetaling av årlige tilskudd. Regnskapet finner du bakerst i denne rapporten. Dersom du har spørsmål knyttet til innholdet i rapporten, kan du ta kontakt med seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen mwt@npe.no God lesing! Med vennlig hilsen Rolf Gunnar Jørstad direktør 3

4 TILSKUDDSPLIKTEN FOR PRIVAT HELSETJENESTE Alle virksomheter som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten skal betale tilskudd til NPE. Felles erstatningsordning for offentlig og privat helsetjeneste NPE behandler erstatningskrav fra alle pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Fra 2009 ble også helsehjelp i privat helsetjeneste inkludert i ordningen. Private aktører må betale årlig tilskudd Alle som tilbyr helsetjenester utenfor den offentlige helsetjenesten, må betale årlig tilskudd til NPE. Det er derfor ikke lenger en plikt for helsepersonell til å tegne egen forsikring for å dekke erstatningsansvar for behandlingsskader. Tilskuddene fra de private virksomhetene går til å saksbehandle alle erstatnings kravene knyttet til den private helsetjenesten og til å utbetale erstatninger. Dersom virksomheten ikke betaler tilskudd til NPE, kan NPE kreve å få tilbakebetalt erstatningen pasienter har fått utbetalt. Hvordan registrere virksomheten Virksomheter registrerer og oppdaterer informasjon elektronisk via Altinn. Lenke og brukerveiledning for registreringen finnes på nettsidene våre, Registrerte opplysninger videreføres automatisk hvert år, men endringer må meldes til NPE. Med endring mener vi for eksempel endring i kontaktopplysninger, antall årsverk eller type helsepersonell. Kollektivavtaler Medlemmer av en bransjeorganisasjon eller profesjonsforening som har kollektivavtale med NPE, skal ikke registrere seg. På nettsidene våre finnes informasjon om hvem som har kollektivavtaler. Frister for registrering Oppstart av nye virksomheter meldes fortløpende gjennom året og innen en uke etter oppstart av pasientbehandling. Melding om endring i virksomheten, som endring i antall og sammensetning av helsepersonellgrupper og årsverk, skal sendes NPE senest 1. februar. Dersom virksomheten ikke lenger tilbyr helsehjelp, så må dette meldes skriftlig innen en måned etter at helsehjelpen har opphørt, per post eller e-post. 4

5 MOTTATTE SAKER NPE har mottatt 2491 saker i løpet av de seks årene privat helsetjeneste har vært en del av pasientskadeordningen. Disse sakene utgjør åtte prosent av den totale saksmengden i denne perioden, og har steget fra sju prosent i 2009 til elleve prosent i Antallet mottatte saker har mer enn doblet seg i løpet av seks år. Økningen fra 2013 til 2014 er på 27 prosent. Økningen i saksmengde kan sannsynligvis forklares med økende kjennskap til erstatningsordningen. Mottatte saker

6 ALDER OG KJØNN Kvinner utgjør 66 prosent av erstatningssøkerne. Til sammenlikning er kvinneandelen 54 prosent for de som søker erstatning innen offentlig helsetjeneste. Ved nærmere gjennomgang av sakene ser vi at kvinneandelen er høy innen de største medisinske områdene for privat helsetjeneste. For odontologi utgjør kvinnene 66 prosent, og innen plastikkirurgi og kosmetisk behandling er andelen 88 prosent. Når det gjelder de største gruppene er menn kun i flertall innen ortopedi. 66 % 34 % Gjennomsnittsalder for erstatningssøkerne er 44 år for kvinner og 45 år for menn. Aldersspennet er fra 0 til 90 år. ULIKT REGELVERK Tidspunkt for skaden bestemmer type regelverk. I 58 prosent av de mottatte sakene, har skaden skjedd etter 1. januar Disse sakene vurderer vi etter pasientskadeloven. I fem prosent av sakene er skadetidspunktet minst 20 år siden, og sakene er dermed foreldet. De øvrige 37 prosentene vurderer vi etter alminnelig erstatningsrett. 5 % 58 % Under 5 år siden Mellom 6 og 19 år siden 20 år eller lenger siden 37 % 6

7 GEOGRAFISK FORDELING Oversikt over hvor pasientene har blitt behandlet, viser at alle fylker er representert. Hele 33 prosent av erstatningssøkerne har fått behandling i Oslo. Akershus, Hordaland og Rogaland kommer på de neste plassene. Fylke Antall Prosent Østfold % Akershus % Oslo % Hedmark 86 3 % Oppland 51 2 % Buskerud 85 3 % Vestfold % Telemark 58 2 % Aust-Agder 23 1 % Vest-Agder 74 3 % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane 21 1 % Møre og Romsdal 89 4 % Sør-Trøndelag % Nord -Trøndelag 18 1 % Nordland 91 4 % Troms 51 2 % Finnmark 11 0 % Ikke registrert 57 2 % Totalt % 7

8 MOTTATTE SAKER HELSEPERSONELLGRUPPER Helsepersonellgrupper Antall Prosent Øvrige tannleger ,6 % Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk, og tannleger som driver med implantater ,3 % Tannpleier 3 0,1 % Tanntekniker 3 0,1 % Kirurger ,2 % Øvrige legespesialister 199 7,9 % Øvrige leger 109 4,3 % Øyespesialister 161 6,4 % Optiker 22 0,9 % Ortoptist 2 0,1 % Kiropraktor 90 3,6 % Fysioterapeut 54 2,1 % Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste 39 1,5 % Sykepleier 18 0,7 % Psykolog 12 0,5 % Ortopediingeniør 7 0,3 % Ambulansearbeider 1 0,0 % Apotektekniker 6 0,2 % Provisorfarmasøyt 3 0,1 % Over halvparten (53 prosent) av mottatte saker gjelder området tannbehandling. Kirurger er den nest største helsepersonellgruppa med 17 prosent. Kirurgi er hovedsakelig knyttet til de tre medisinske områdene plastikkirurgi, ortopedi og gastroenterologisk kirurgi. Disse tre områdene utgjør henholdsvis 47, 33 og 7 prosent. Innen helsepersonellgruppene Øvrige legespesialister og Øvrige leger, er det registrert mange medisinske problemstillinger og et stort spekter av behandlinger. Det er flest saker innen svulster og kreftsykdommer, ortopedi og kosmetisk behandling. Det er hovedsakelig snakk om ikke-kirurgisk behandling og diagnostisering. I tillegg er det 15 gynekologisaker knyttet til helsepersonellgruppa Øvrige legespesialister. Øyespesialister står for seks prosent av sakene. Hovedvekten av de innmeldte sakene gjelder laserbehandling. Hver mottatt sak knyttes til en eller flere helsepersonellgrupper. Fordelingen for helsepersonellgrupper viser derfor et høyere antall enn antallet saker som er mottatt. Differansen er 42. Reseptarfarmasøyt 3 0,1 % Fotterapeut 2 0,1 % Hjelpepleier 2 0,1 % Jordmor 2 0,1 % Helsesekretær 1 0,0 % Klinisk ernæringsfysiolog 1 0,0 % Uten helsepersonellgruppe 17 0,7 % Totalt % 8

9 MEDHOLD OG AVSLAG NPE har fattet vedtak om medhold eller avslag i 1873 saker. I alt har 675 erstatningssøkere fått medhold i erstatningskravet. 25 omgjøringer etter klage er inkludert. Medholdsandelen for offentlig helsetjeneste var til sammenlikning 31 prosent i samme periode. 36 % 64 % Medhold Avslag 9

10 MEDHOLDSSAKENE 675 erstatningssøkere har fått medhold i kravet om erstatning. Så mye som 75 prosent, altså 505 medhold, er begrunnet med svikt i behandlingen. Innen offentlig helsetjeneste er andel svikt i behandlingen noe lavere, mens svikt i diagnostikk og infeksjonssakene utgjør en større andel. Informasjonssvikt står for en større andel innen privat helsetjeneste sammenliknet med offentlig, men tallene er små innen denne kategorien. Ulikheten skyldes hovedsakelig at erstatningskravene innen offentlig og privat helsetjeneste er forskjellige. Den store andelen tannlegesaker innen privat helsetjeneste påvirker tallene en god del. I alt 27 erstatningssøkere har fått medhold på grunn av informasjonssvikt. Det innebærer at de mest sannsynlig ikke ville gjennomført behandlingen hvis de hadde fått riktig informasjon om komplikasjoner og risiko. I flere tilfeller er denne konklusjonen basert på at det ikke er dokumentert at pasienten er informert om realistisk resultat eller komplikasjonsrisiko. Medholdssaker Svikt i behandlingen: 74 % Svikt i diagnostikk: 13 % Smitte eller infeksjon: 7 % Informasjonssvikt: 4 % Annet: 2 % AVVISTE OG HENLAGTE SAKER I tillegg til de 1873 vedtakene om medhold eller avslag, er 260 erstatningskrav avsluttet uten at de medisinske forholdene er vurdert. Dette skyldes at erstatningssøkeren ikke har hatt et økonomisk tap på minst 5000 kroner, at kravet er foreldet, at saken har falt utenfor ordningen av andre grunner eller at den er henlagt. Henleggelse skyldes vanligvis at erstatningssøkeren selv ikke ønsker videre behandling av saken. 10

11 VEDTAK HELSEPERSONELLGRUPPER Hver sak kan være registrert med mer enn en helsepersonellgruppe. Differansen når det gjelder antallet vedtak, er kun 38. Det betyr at det stort sett er registrert én helsepersonellgruppe per sak. Helsepersonellgrupper Medhold Avslag Totalt Medholdsandel Øvrige tannleger % Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk, og tannleger som driver med implantater % Tannpleier % Tanntekniker % Kirurger % Øvrige legespesialister % Øvrige leger % Øyespesialister % Optiker % Ortoptist % Kiropraktor % Fysioterapeut % Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste % Sykepleier % Psykolog % Ortopediingeniør % Ambulansearbeider % Apotektekniker % Provisorfarmasøyt % Reseptarfarmasøyt % Fotterapeut % Hjelpepleier % Jordmor % Helsesekretær % Klinisk ernæringsfysiolog % Totalt % 11

12 Helsepersonellgrupper fordelt på medhold og avslag Litt over halvparten av vedtakene gjelder tannbehandling, mens kirurger står for nesten 20 prosent av vedtakene. Øvrige legespesialister og øye spesialister utgjør henholdsvis åtte og sju prosent. Medholdsandelen varierer fra 44 prosent for øvrige tannleger til 25 prosent for øyespesialister. De øvrige helsepersonell gruppene er for små til å gå inn på medholds andelen, men samlet sett er den på 25 prosent. Antall vedtak Øyespesialister Øyespesialister Kirurger Kirurger Øvrige legespesialister lege- Øvrige spesialister Tannlegespesialister Tannlegespesialister Øvrige tannleger Øvrige tannleger Annet Annet Medhold Avslag 12

13 Tannleger Tannlegesakene omhandler hele spekteret av tannbehandling, som rotfylling, kronebehandling, innsetting av broer og implantater, trekking av visdomstenner og diagnostisering av tannkjøttsykdommer. Medholdsandelen er samlet sett 41 prosent, men varier fra 34 prosent for tannlegespesialister til 44 prosent for øvrige tannleger. I 90 prosent av tilfellene har vi gitt medhold på grunn av svikt i behandlingen, mens åtte prosent omhandler svikt i diagnostisering % 26 7 % % 35 9 % % % Mangelfull/manglende behandling/undersøkelse Feil behandlingsteknikk/metode Ikke grunnlag for behandlingen Mangelfull journalføring Funn ikke fulgt opp / mangelfull utredning Annet 13

14 Ved gjennomgang av årsak til svikt i behandlingen, viser det seg at 35 prosent er begrunnet med mangelfull/manglende behandling/undersøkelse, og 33 prosent med feil behandlingsteknikk/metode. Dette betyr at tannlegebehandlingen ikke er utført godt nok. Eksempler på dette er mangelfull tannbehandling gjennom flere år, dårlig tilpasning av bro eller krone, eller feil utført rotfylling. I en del tilfeller har tannlegen ikke brukt kofferdam. Kofferdam er en plast som legges over tennene under tannbehandling for å skjerme tannen som behandles fra resten av munnhulen. I ni prosent av medholdssakene er det konkludert med at det ikke var grunnlag for behandlingen som ble gitt. Ofte dreier disse sakene seg om manglende grunnlag for tanntrekking eller at det ble utført for omfattende tannbehandling. I sju prosent av sakene har vi gitt medhold på grunn av mangelfull journalføring. I disse sakene er det vanskelig å vite hva som har blitt utført av tannbehandling og hvordan dette har blitt gjort. Disse sakene blir vanligvis avgjort til fordel for erstatningssøkeren. Svikt i diagnostikk dreier seg som oftest om forsinket diagnostisering av karies eller tannkjøttsykdom (periodontitt) på grunn av at funn ikke har vært fulgt opp eller at utredningen har vært mangelfull. Svikt i behandling eller diagnostikk har ført til tap av tenner eller implantater, nerveskader, smerter og infeksjon. Kvinne i 30-årene fikk tilpasset bittskinne på grunn av tanngnissing. Et halvt år senere var hun plaget med åpent bitt. Hun har startet behandling for dette hos annen tannlege. NPEs vurdering: Bittskinnen var ikke tilpasset i tråd med god praksis da den ikke dekket tolvårsjekslene og visdomstennene. Det ble heller ikke utført kontroll etter at bittskinnen ble utlevert. Feil tilpasset bittskinne har mest sannsynlig ført til åpent bitt, og hun har rett til erstatning. Mann i 50-årene fikk påvist kronisk tannkjøttsykdom med stort beintap. Han fikk systematisk behandling hos tannlege for å kunne bevare tennene lengst mulig. Etter hvert gikk flere tenner tapt, og han måtte få satt inn implantater. NPEs vurdering: Det har ikke vært svikt i behandlingen. Tap av tennene skyldes selve tannkjøttsykdommen, og ikke behandlingen som ble gitt for dette. Han har ikke krav på erstatning. 14

15 Kirurger Nesten halvparten av vedtakene for helsepersonellgruppa kirurger, er plastikkirurgi. Ortopedi står for 33 prosent, mens gastroenterologisk kirurgi utgjør ni prosent. Av de 131 medholdssakene, er det under ti saker som ikke gjelder disse tre områdene. PLASTIKKIRURGI ORTOPEDI GASTROKIRURGI ANNET Medhold Avslag Antall vedtak 15

16 Plastikkirurgi Plastikkirurgi omfatter brystforstørrelse, brystreduksjon, fettsuging, bukplastikk, nesekirurgi, ansiktsløfting og andre inngrep i ansiktet. Erstatningssøkerne krever først og fremst erstatning på grunn av dårlig kosmetisk resultat, smerter og infeksjon. I de rundt 50 medholdssakene har vi funnet at det har vært brukt feil behandlingsteknikk/metode, det har vært mangelfull journalføring, infeksjon som ikke skyldes forhold ved pasienten, kommunikasjonssvikt eller manglende grunnlag for behandlingen. Mann i 40-årene fikk fjernet overflødig hud fra øvre øyelokk. Det var god tilheling etter inngrepet, men fortykning av arrene. Han opplevde at øynene ikke lukket seg helt på grunn av arrene, og at dette ikke bedret seg. Han fikk plager med tørre øyne og hodepine. Han har blitt henvist til sykehus for hudtransplantasjon. NPEs vurdering: Journalføringen er mangelfull, men det ble mest sannsynlig fjernet for mye hud. Dette førte til plagene med tørre øyne og hodepine. Han har krav på erstatning. Kvinne i 40-årene fikk utført fettsuging på lårene. Inngrepet var uten komplikasjoner. I etterkant av inngrepet har hun vært plaget med smerter, og hun er ikke fornøyd med resultatet. NPEs vurdering: Det var godt grunnlag for behandlingen, som ble utført i tråd med medisinsk praksis. Resultatet er akseptabelt etter første gangs fettsuging. Fjerning av mer fett ville gitt større risiko for uregelmessigheter. Smerter er en kjent og forbigående komplikasjon til fettsuging. Hun har ikke krav på erstatning. 16

17 Ortopedisk kirurgi De ortopediske inngrepene dekker et stort spekter av saker fra ryggkirurgi til operasjon av skjeve tær. Det er flest saker innenfor knekirurgi. Omtrent halvparten av de nesten 60 medholdssakene omhandler infeksjon som følge av behandlingen. Ellers er feil behandlingsteknikk, manglende grunnlag for inngrepet, mangelfull utredning og feilplassering av utstyr vanlige begrunnelser for medhold. Konsekvensene for erstatningssøkerne er forlenget behandlingsperiode, smerter, nerveskader og nedsatt funksjon. Mann i 40-årene ble operert i kneet på grunn av en meniskskade, som førte til smerter ved rotasjon og belastning. Ved kontroll etter to uker var kneet hovent og varmt. Det var mistanke om septisk artritt. Han ble behandlet med skylling av kneet og antibiotika, men han var fortsatt plaget med smerter og kramper. NPEs vurdering: Det var ingen forhold ved pasienten som økte risikoen for infeksjon. Infeksjonen førte til forlenget sykdomsforløp, ytterligere behandling og langvarig antibiotikabehandling. Han har krav på erstatning. Kvinne i 30-årene var plaget med langvarige smerter i albuen. Fysioterapi og kortisonbehandling hadde ikke hatt effekt. Det ble utført tre operasjoner i albuen uten at plagene ble mindre. Derimot ble tilstanden forverret. NPEs vurdering: Plagene i etterkant av operasjonene skyldes mest sannsynlig selve grunnlidelsen med alvorlig betennelse i armen, og ikke operasjonene. Hun har ikke krav på erstatning. 17

18 Gastroenterologisk kirurgi Gastroenterologisk kirurgi står for 31 vedtak. Fedmekirurgi utgjør 19 av disse. De øvrige omhandler brokkoperasjoner og forskjellige tarminngrep. Når det gjelder fedmekirurgi, har vi gitt medhold i ni av de 19 erstatningskravene. I de ni medholdssakene har vi funnet at det ikke var grunnlag for å utføre inngrepet eller at det har vært mangelfull oppfølging i etterkant. Inngrepene har ført til en rekke fysiske og psykiske plager, som tap av milt, buksmerter, problemer med næringsopptak, sepsis og depresjon. Vi har gitt medhold i fem av sju saker som gjelder brokkoperasjon. Medholdssakene er begrunnet med mangelfull journalføring, operasjon på feil side, feil behandlingsteknikk ved skade på blodåre og feilplassering av nett. De siste fem sakene omhandler forskjellige typer inngrep på tarmen, for eksempel fjerning av hemoroider og polypper. I to av de tre sakene som har fått medhold, er det konkludert at det ikke var grunnlag for behandlingen. Også avslagssakene omhandler en rekke plager, men i disse tilfellene har det ikke vært svikt i behandlingen, og problemene som har oppstått er kjente komplikasjoner til behandlingen som pasienten må akseptere. Kvinne i 40-årene ble operert med gastric sleeve på grunn av overvekt. Etter noen dager ble hun dårlig med magesmerter, feber og tegn på infeksjon. Tilstanden forverret seg selv om hun fikk behandling med antibiotika. Ved reoperasjon ble det påvist en infisert blodansamling i magen og tarmlekkasje. Det ble nødvendig med nok en operasjon, og sykdomsforløpet ble langvarig. NPEs vurdering: Det var ikke grunnlag for å utføre slankeoperasjonen siden BMI var godt under 35 og hun ellers var frisk. I følge nasjonale og internasjonale retningslinjer er det ikke grunnlag for slankeoperasjon på friske personer med BMI under 35. Hun ville unngått komplikasjonene og reoperasjonene hvis hun ikke hadde blitt operert. Hun har rett på erstatning. Kvinne i 40-årene ble operert med gastric bypass på grunn av overvekt. Etter inngrepet oppsto det en rekke komplikasjoner i form av smerter, indre brokk, tarmskjøtlekkasje, sammenvoksinger og magesår. Det har blitt utført flere reoperasjoner, og deler av tarmen har blitt fjernet. NPEs vurdering: Det var grunnlag for inngrepet, da BMI var over 35 og det var ingen forhold som tilsa at inngrepet ikke skulle vært utført. Det har ikke vært svikt i behandlingen. Komplikasjonene som har oppstått er kjente og innenfor hva hun må akseptere, og hun har ikke krav på erstatning. 18

19 Øyespesialister De aller fleste sakene omhandler øyekirurgi i form av laserbehandling ved nær- eller langsynthet, grå stæroperasjoner eller innsetting av linser. I tillegg finner vi noen saker om forsinket diagnostisering av netthinneløsning og grønn stær. De fleste klager på redusert syn eller øyeplager som følge av behandling eller forsinket diagnose. Illustrasjonen under viser årsaken til at 36 erstatningssøkere har fått medhold i kravet sitt. Hvis NPE ikke mottar dokumentasjon fra behandlingsstedet, er det kun erstatningssøkers beskrivelse som blir lagt til grunn for vedtaket. Hvis det er mangelfull journalføring, er det vanskelig å vite hvordan behandlingen har vært utført. Disse sakene blir vanligvis avgjort til fordel for erstatningssøkeren. Hvis årsaken til at det blir gitt medhold skyldes mangelfull informasjon om komplikasjonsrisiko på forhånd, er det også en forutsetning at pasienten ikke ville latt seg behandle hvis han eller hun hadde fått tilstrekkelig informasjon. Ikke mottatt dokumentasjon fra behandlingssted Mangelfull journalføring Mangelfull informasjon Ikke grunnlag for behandlingen Infeksjon Annet 4 11 % 3 8 % 4 11 % % 5 14 % 6 17 % Mann i 30-årene ble laseroperert på grunn av nærsynthet. Noen dager etter inngrepet merket han ubehag og smerter i øyet. Ved undersøkelse ble det konstatert akutt hornhinnebetennelse. Han ble henvist til sykehus for behandling. I ettertid har han vært plaget med ruskfølelse, smerter, redusert syn, gjentatte sår på hornhinna og blodkarinnvekst. NPEs vurdering: Det var ikke forhold ved pasienten som ga økt infeksjonsfare. Infeksjonen med påfølgende øyeplager skyldes derfor laseroperasjonen. Han har rett til erstatning. Kvinne i 20-årene ble laseroperert på begge øyne for nærsynthet fordi hun ønsket å slippe briller. Etter inngrepet har hun vært plaget med tørre og røde øyne. Etter et halvt år trengte hun briller for å korrigere lett nærsynthet. NPEs vurdering: Det har ikke vært svikt i behandlingen. At synet ikke blir optimalt i etterkant av en slik operasjon, er en kjent komplikasjon. Hun har ikke krav på erstatning. 19

20 Øvrige legespesialister 60 Saker innen denne helsepersonellgruppa er spredt på en rekke medisinske problemstillinger. 50 Det største området er svulster og kreftsykdommer med 34 prosent av vedtakene. De fleste av disse sakene omhandler diagnostisering av forskjellige kreftformer. I medholdssakene er det konkludert med at funn ikke er fulgt opp/mangelfull utredning eller feiltolkning av prøvesvar. Flest saker gjelder diagnostisering av brystkreft eller prostatakreft Saker innen ortopediske problemstillinger dreier seg stort sett om diagnostisering av forskjellige lidelser som ryggprolaps, brudd-, og seneskader. 20 Gynekologisakene omhandler hovedsakelig forskjellige problemstillinger i forbindelse med prevensjon og assistert befruktning. Vedtak som omhandler kosmetisk behandling dreier seg i første rekke om laserbehandling. I sakene som har fått medhold, er det konkludert med for kraftig laserbehandling eller informasjonssvikt. Antall vedtak 10 0 Svulster og Ortopedi Gynekologi Kosmetisk kreftsykdommer behandling Medhold Avslag Annet Mann i 50-årene ble fulgt opp for forhøyede verdier av PSA (prostataspesifikt antigen). Faren hans hadde dødd av prostatakreft. Det ble påvist forhøyede verdier, og det ble tatt vevsprøve. Den ene vevsprøven viste et lite område med unormale celler. Ved ny kontroll etter to år, var det ingen funn. Etter ytterligere tre år ble det påvist prostatakreft. Han har blitt operert og fått strålebehandling. NPEs vurdering: Ut fra forhøyet PSA-verdi og dødsfall på grunn av prostatakreft i nær familie, skulle det vært utført en mer omfattende utredning da den ene vevsprøven var positiv ved første undersøkelse. Dette ville mest sannsynlig ført til tidligere diagnostisering av prostatakreft, og behandlingen ville blitt mindre omfattende. Han har krav på erstatning. Kvinne i 50-årene var til gynekologisk rutinekontroll. Det ble ikke funnet noe galt. Hun oppsøkte lege på nytt etter fire måneder på grunn av en kul i underlivet. Det ble påvist en kreftsvulst som ikke kunne fjernes kirurgisk. Hun har fått strålebehandling. NPEs vurdering: Det er ikke svikt ved undersøkelse eller diagnostikk. Vanlige undersøkelser ble gjennomført i tråd med gode rutiner. Det var ikke grunnlag for å gjøre ytterligere undersøkelser. Sannsynligvis dreier det seg om en hurtigvoksende svulst som det ikke ville vært mulig å påvise fire måneder tidligere. Hun har ikke krav på erstatning. 20

21 Øvrige leger Disse sakene er også spredt på flere medisinske områder. De fleste medholdssakene gjelder kosmetisk behandling i form av rynkebehandling med Exopeel som har ført til pigmenttap, eller laserbehandling som har medført hudskader. I flere av disse sakene er det konkludert med manglende informasjon om risiko ved behandlingen. De øvrige medholdssakene dreier seg hovedsakelig om forsinket diagnostisering av forskjellige typer lidelser fordi funn ikke har vært fulgt opp eller at utredningen har vært mangelfull. Kvinne i 40-årene fikk behandling av rynker med Exopeel. Etter behandlingen fikk hun ujevn pigmentering med både lyse og mørke partier i ansiktet. Det er konstatert varig pigmenttap i deler av ansiktet. NPEs vurdering: Pasienten skulle vært informert om at Exopeel kunne føre til varig pigmenttap. Dette er en kjent komplikasjon som forekommer i mer enn en prosent av tilfellene. Hun ville mest sannsynlig ikke latt seg behandle dersom hun hadde blitt informert om risikoen. Exopeel bør forbeholdes alvorlig solskadet hud, noe hun ikke hadde. Det var dermed heller ikke grunnlag for behandlingen, og hun har krav på erstatning. Kiropraktor De 67 vedtakene omhandler særlig behandling av rygg og nakke, men også andre lidelser som for eksempel plager i kjeve og skuldre. Det er gitt medhold i sju av sakene. I disse sakene har vi konkludert med mangelfull oppfølging, manglende grunnlag for behandlingen eller at NPE ikke har mottatt dokumentasjon fra behandlingsstedet. Konsekvensene for erstatningssøkerne har i flere tilfeller vært alvorlige som for eksempel hjerneinfarkter og lammelser på grunn av hematom i ryggen. I tillegg er det registrert forverring av grunnlidelsen i flere av sakene. Mann i 30-årene fikk kiropraktorbehandling på grunn av utglidning av ryggvirvel. Under behandlingen fikk han akutte smerter i skulderen. Det er påvist en SLAP-lesjon og cystedannelse. Skulderen har blitt operert. NPEs vurdering: Det er ikke mottatt dokumentasjon fra behandlingsstedet. Saken er avgjort på bakgrunn av erstatningssøkers opplysninger. Det kan ikke utelukkes at skulderskaden oppsto i forbindelse med svikt ved kiropraktorbehandlingen, og han har krav på erstatning. 21

22 Fysioterapeut Helsepersonellgruppa fysioterapeuter omfatter også manuellterapeuter. De 41 vedtakene omfatter særlig behandling av nakke og rygg, men også skuldre, hofter og knær. Vi har gitt medhold i sju saker. I tre tilfeller var det ikke grunnlag for behandlingen som ble gitt, tre saker omhandler forsinket diagnose og i ett tilfelle ble det gitt for hard massasje i område med redusert muskelmasse. Mann i 60-årene hadde fått konservativ behandling av brudd i skulderen. Etter fem uker var bruddet nesten tilhelet, og han ble henvist til fysioterapeut for mobilisering. Etter behandlingen ble han verre. Ved undersøkelse ble det påvist løsning av senefeste i skulderen, og at bruddet ikke var tilhelet. NPEs vurdering: Det er ikke journalført at nødvendige undersøkelser om fullstendig tilheling var innhentet. Det var dermed ikke grunnlag for å starte manipulering av skulderleddet. Dette skal kun utføres hvis brudd er fullstendig tilhelet. Behandlingen var ikke i tråd med medisinsk praksis, og han har krav på erstatning. 22

23 ÅRSAK TIL SVIKT I BEHANDLINGEN OG SVIKT I DIAGNOSTIKK Illustrasjonene under viser en samlet oversikt over årsak til svikt i behandlingen og svikt i diagnostikk. Oversikten er preget av at 70 prosent av medholdssakene som følge av svikt i behandlingen, gjelder tannlegesaker. Årsak til svikt i behandling Antall vedtak Feil behandlingsteknikk/ metode Ikke grunnlag for operasjon/ behandling Feil utstyr eller feilplassering av utstyr Mangelfull/ manglende/ feil medisinering Ikke behandlet på riktig sted på kroppen Annet Mangelfull/ manglende behandling/ undersøkelse Mangelfull journalføring Mangelfull kontroll etter behandling Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn Burde vært operert / operert tidligere 23

24 Årsak til svikt i diagnostikk Funn ikke fulgt opp/ mangelfull utredning Feiltolkning av prøvesvar / klinisk undersøkelse Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning Kommunikasjonssvikt Annet 24

25 ERSTATNINGSUTBETALINGER I perioden har NPE utbetalt 90 millioner kroner i erstatning. Tabellen til høyre viser hvordan beløpene fordeler seg på helsepersonellgruppene. Så langt har 20 erstatningssøkere fått utbetalt erstatning på over en million kroner hver. Den høyeste utbetalingen er på nesten seks millioner kroner. 14 av disse sakene dreier seg om forsinket diagnostisering av forskjellige sykdommer og lidelser. I de fleste tilfellene gjelder forsinkelsen kreftdiagnose, men vi finner også rygglidelser, borreliose ved flåttbitt og hjertesykdom. De øvrige sakene gjelder stort sett nerveskader etter behandling. Gjennomsnittlig utbetaling er på kroner. Helsepersonellgruppe Utbetalt Prosent Øvrige tannleger % Tannlegespesialist innen oral kirurgi/ medisin og protetikk, og tannleger som driver med implantater % Tannpleier % Tanntekniker % Kirurger % Øvrige legespesialister % Øvrige leger % Øyespesialister % Optiker % Kiropraktor % Fysioterapeut % Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste % Sykepleier % Hjelpepleier % Jordmor % Helsesekretær % Totalt % 25