The Net Genera,on svein 1

Transkript

1 The Net Genera,on svein 1

2 Hensikt med forelesning Belyse læring som mangefaseaert,lpasning i dynamisk informasjonssamfunn Individuelle og kollek,ve læringsprosesser i informasjonssamfunnet Hva slags læring og sosialisering medfører deltakelse på sosiale medier? Hvor effek,vt kan vi bedrive mul,tasking? Hva er kostnadene ved å være en informasjonssjonglør? Samarbeidsånd i individualitetens,dsalder, altruisme eller instrumentalisme? svein 2

3 Jungeltelegrafen har blia e- post svein 3

4 Læring Den forming av våre evner, kunnskaper, ferdigheter, handlingsvalg og verdier som gjør oss velfungerende og gir oss muligheter innenfor en bestemt sosial og kulturell sammenheng Noe vi søker og gjør ved å gå på skole, ta utdanning, studere, ta videreutdanning, gå på kurs osv. Noe som skjer uformelt og mer sub,lt gjennom erfaring, sosialisering og oppdragelse Noe som kan ha form av underbevisste og noen ganger motstrebende,lpasninger (disiplinering) I læringsprosesser er vi både handlende og velgende subjekter og objekter for andre menneskers vilje og offer for samfunnets strukturelle tvang svein 4

5 Påstander om vår formbarhet Vi er det vi har når,ngene vi disponerer i hverdagen forandrer seg, endres vi Vi er det vi gjør når praksiser og hverdagsvalg endres, sosialiseres vi som en følge av disse valgene Vi er språket vårt når ord og talemåter endres, følger tankemåtene eaer Vi er vårt samspill når måtene vi er sammen med andre på endres, blir vi også nye Vi er det vi leser og lærer vår bagasje av kunnskap og dannelse former hvordan vi tenker og ter oss We are how we read (Maryanne Wolf): Lese og læremåter former vår fortolkningsevne og kogni,ve orientering - PP former både formidlere og publikum svein 5

6 Læring i sosiale medier Sosialisering i det moderne informasjonssamfunnet Tilgang,l å møte mennesker, koordinere ak,viteter og organisere relasjoner i et komplekst neaverk kan gi opphav,l neaverkssolidaritet Digitale medier muliggjør ulike sosiale møteplasser og virtuelle fellesskap som gjør at en kan koordinere ak,viteter og forhandle om meningsproduksjon Alterna,ve medier og borgerjournalis,kk kan både styrke demokra,er og være en form for øvelse i demokra,sk samtale for de som involveres Kilde: Haugseth (2013) svein 6

7 Læring i sosiale medier Sosiale medier som utgangspunkt for sosial framgang Åpner for meningsutveksling, koordinering av handlinger og økt informasjons,lgang Mulig å samarbeide og vedlikeholde langt flere relasjoner enn,dligere Suksesskriterium 1: Synlighet og gjennomslagskra` er basert på berømmelse eller status ervervet offline Suksesskriterium 2: Det som hypes eller backes opp av kommersielle kre`er Suksesskriterium 3: Den framgang som følger av hardt arbeid, talent, faglig dyk,ghet og oppfinnsomhet Kilde: Haugseth (2013) svein 7

8 Læring i sosiale medier Sosiale mediers oppdragende effekt Det sosiale automa,seres: Vi puaer og puaes i ferdige kategorier og gjøres motstrebende,l objekter på et lukra,vt marked Vi får anledning,l å ta regien og skildre livet vårt på en ak,v og selvvalgt måte og skape oss en iden,tet Vi pålegges krav om å eksponere oss og kan bli kalkulerende og utøve en form for selvsensur Du skal både være deg sjøl og vise takeullhet og overholde sosiale normer Mer auten,sk eller sterkere selvdisiplin? Kilde: Haugseth (2013) svein 8 8

9 Mul,tasking Forbudt mul,tasking DebaAen om hva føreren har lov,l og ikke lov,l med mobiltelefon i bilen har pågåa i flere år. Nå har det munnet ut i regler som er ganske enkle å forholde seg,l: Ingen land i Europa, unntaa Sverige,,llater at føreren bruker mobil på noe vis, med mindre den er koblet,l håndfri betjening. Det utelukker dermed alt annet enn tale. Hendene på raaet, med andre ord. I Norge er reglene skjerpet fra mai 2013, og det er bare,llaa å røre telefonen for å starte og avsluae en samtale. I,llegg må telefonen stå i en holder eller kan styres via håndfrie løsninger som en knapp på raaet eller lignende. Forbudet er begrunnet i forskning som viser økt ulykkesrisiko ved mobilbruk. Kilde: NAF svein 9

10 Mul,tasking Avansert mul,tasking eller noe halvhjertet? Jeg liker å lese en bok eller snakke i telefonen mens jeg har sex. Man kan få gjort så mye på en gang. Amerikansk skuespiller Jennifer Connelly, sitert av Spitzer (2014), s svein 10

11 Mul,tasking Mange vinduer mot verden Den tekniske forutsetningen for digital mul,tasking David Levy ( ) describes a mee2ng he a6ended at Xerox s famed Palo Alto Research Center in the mid- 1970s..A group of prominent computer scien2st had been invited to see a demonstra2on of a new opera2ng system that made mul2tasking easy. Unlike tradi2onal opera2ng systems which could run a different program or display only one at a 2me, the new system divided a screen into many windows each of which could run a different program or display a different document. Carr (2011), s svein 11

12 Mul,tasking Med mange jern i ilden Oppfatningene om vår evne,l å håndtere flere oppgaver sam,dig og hvordan nye teknologi understøaer deae varierer mellom entusias,sk op,misme og sterke moeores,llinger. Nyere forskning styrker skepsisen mot effektene av at vi hele,den og overalt prøver å håndtere onlineoppgaver og sam,dig være,lstede i den fysiske og sosiale verden vi inngår i svein 12

13 Mul,tasking Mul,tasking i en undervisningskontekst Sana, Weston og Cepeda: Hva er effekten av mul,tasking (laptop) for brukerne og deres medstudenter når det gjelder læringsutbyae? En studie ueørt som eksperiment som omfaaer 40 laveregradsstudenter Hensikt er både å belyse direkte og indirekte effekter av mul,tasking for læring svein 13

14 Mul,tasking Sentrale funn Studenter som mul,tasket gjorde det vesentlig dårligere enn de som ikke gjorde det når det gjaldt å huske og gjengi det som ble formidlet i undervisningen. Studenter som saa innenfor synsfeltet av laptopbrukere gjorde det vesentlig dårligere på kunnskapstester enn de som var visuelt skjermet. Den reduserte prestasjonsevnen,l de som ble visuelt distrahert var dobbelt så sterk som det de subjek,vt rapporterte. De ble mer forstyrret enn de selv oppfaaet og trodde svein 14

15 Mul,tasking Trenger vi et begrep om passiv surfestøy? svein 15

16 Mul,tasking Mul,tasking: Forstyrret oppmerksomhet Kilde: Manfred Spitzer (2014) Manfred Spitzer er tysk hjerneforsker og professor. Han har skrevet boka Digital demens som reaer en,l dels aggressiv kri,kk mot det moderne informasjonssamfunnet Han viser,l forskning om effektene av mul,tasking og framholder at mennesker som bruker flere medier sam2dig, viser tegn 2l problemer med mental kontroll. Hvorfor presterer mul,taskere dårligere i tester der en skulle forvente at de har et fortrinn?..er det snakk om en øvelseseffekt, det vil si, er det slik at kronisk intens mul2tasking fører 2l en forandring av den kogni2ve s2len? Det ville innebære at de målte effektene er!llært. Mul2taskere øver seg i de6e 2lfellet ak2vt opp 2l overfladiskhet og ineffek2vitet. (Spitzer 2014:239) svein 16

17 Hjelpemidlet som ble målet Kilde: Per Anders Todal, i Dag og Tid 13/ Nesten ingen andre land har satset så mye på datateknologi i skolen som Norge IKT- satsinga har vært topptung og poli,sk styrt den har haa form av å være poli,sk mantra Har denne satsingen vært vellykket? Internasjonale tester av elevprestasjoner gir grunn,l å tvile Hver tredje elev sier at deres digitale vaner står i veien for skolearbeidet Mange elever opplever en mo,vasjonskonflikt mellom oppgaver som krever faglig utholdenhet og det umiddelbart,lfredss,llende ved oppdatering på Facebook, svare på venneforespørsler og meldinger, og delta i neabaserte spill. Har bruken av IKT i skolen skjedd på teknologiens og ikke læringa sine premisser? svein 17

18 De overfladiske The medium is the message McLuhan: I det lange løp betyr innholdet mindre enn selve mediet når det gjelder å påvirke hvordan vi tenker og handler Om vi bruker et medium nok endrer det hvem vi er, som individer og som samfunn (Carr, s.3) Om vi lærer, jobber og leker lav- eller høyteknologisk gjør en forskjell en forskjell som preger oss både kort- og langvarig svein 18

19 De overfladiske Gjør InterneA oss dummere? hap://bigthink.com/users/nicholascarr Hvordan påvirker vår intellektuelle teknologi de måter vi tenker på? svein 19

20 De overfladiske Carr i korte trekk (1) 1. Hal and me: Den snikende følelsen av at konsentrasjonsevnen svekkes 2. The vital parts: Våre skriveredskaper spiller med i formingen av våre tanker 3. Tools of the mind: Det er vår intellektuelle teknologi som i størst grad påvirker hva og hvordan vi tenker 4. The deepening page: Vi befinner oss mellom to teknologiske verdener; bokas og neaets 5. A medium of the most general nature: Datamaskinen er et universalverktøy som løser opp grensene mellom ulike medier og danner an ecosystem of interrup,on technologies svein 20

21 De overfladiske Carr i korte trekk (2) 6. The very image of av book: Distraksjonene i våre liv har økt over,d, men med neaet spres den for alle vinde og gjør tanken permanent rastløs 7. The jugglers brain: NeAbrukernes hjerne endres vesentlig både når det gjelder dens fysiske,lstand og dens funksjonsevne. Vår evne,l å og forstå spørsmål på en dypere og personlig måte avtar 8. The church of Google: Problemet er at vi har mistet evnen,l å balansere mellom effek,v datasanking (Googles prosjekt) og langsom, kontempla,v tenkning 9. Search, memory: NeAet med all dens informasjon kan ikke erstaae den menneskelige hukommelse, en forutsetning for vår iden,tet og intelligens 10. A thing like me: NeAet omdirigerer våre vitale tankebaner og reduserer vår kapasitet,l s,lle eaertanke, den endrer dybden i vårt følelses- og tankeliv vi blir mer overfladiske svein 21

22 De overfladiske The shallows De overfladiske Henspeiler på i hvilken grad vi kan vise, avkreves eller være i stand,l å ueøre dyp, konsentrert, seriøs tankevirksomhet Nicolas Carr: Does the Internet Make You Dumber? hap://online.wsj.com/ar,cle/ SB html Nicolas Carr: Is Google Making Us Stupid? hap:// google- making- us- stupid/6868/ svein 22

23 De overfladiske Carr: Det besnærende livet på neaet InterneA overvelder oss med inntrykk og s,mulus fordi: Det er et hypernea- medium som har lenker og forbindelser i alle retninger Det er et mul,medium som har tekst, bilder, lyder, film Det er også et kra`full verktøy for å overføre beskjeder NeAet er et verktøy som oppmuntrer,l mul,tasking Alt deae,lsier at neaet også er et digert og invaderende avbrytelses- og distraksjonssystem svein 23

24 De overfladiske InterneAet og tenkningen Vi liker at neaet er et avbrytelsessystem fordi vi er sultne på ny informasjon og elsker å øse av den informasjonen som hele,da flommer ut av neaet En dokumentert styrke ved neaet er at det ser ut,l å skjerpe vår visuelle oppfaaelsesevne og raskt sortere mellom ulike visuelle inntrykk (typisk for dataspill) Mye tyder det på at det også styrker kor,dsminnet vårt og øker vår evne,l å være oppmerksom på det umiddelbare Problemet er all denne informasjonen overkjører de mentale prosesser som er en forutsetning for dypere og bredere tenkning. Dypere tenkning forutseaer at vi omdanner informasjon,l noe vi har i lang,dshukommelsen og som gjør det mulig for oss å kombinere ulike typer informasjon og seae det sammen,l resonnement som er rike, dis,nkte og mangefaseaerte Oppmerksomhet er nøkkelen,l denne dypere og rikere tenkningen Jo mer du avbrytes, desto mindre blir du i stand,l å tenke dypere og rikere tanker,,l introspeksjon, refleksjon og kri,sk tenkning svein 24

25 De overfladiske The very image of a book N. Carr om mekanismer bak nye lese- og skrivemåter Nye mennesker i en ny lese- og skrivekultur Ny leseteknologi: Kindle, neabrea og mul,vinduer Innebygd fristelser,l å gå snarturer ut av teksten EAerspørsel eaer liaeratur som passer det distraherte menneske Nye vaner, tankemønstre og kapasiteter (læring) Den distraherte lesemåten innarbeides svein 25

26 De overfladiske The Shallows vs. The Fox The Shallows: Et 50 minuaer langt foredrag. Publisert september 2012: visninger for ea år siden, i dag. The Fox: En 3,5 minuaer lang musikkvideo. Publisert september 2013; 369 millioner visninger for ea år siden, 493 millioner i dag svein 26

27 Wikinomien Ordliste for den nye økonomien ü Collabora,on: Sam- arbeide ü Co- crea,on: Sam- skaping ü Wikinomics: Produksjonsmåte basert på utstrakt, globalisert collabora,on og co- crea,on ü Crowdsourcing: En strategi for å involvere en gjeng taleneulle mennesker og kanalisere talentet deres slik at det inngår i en felles anstrengelse for å oppnå noe ü Flat World: Resultatet av en måte å produsere på der en gjennom moderne digitale medier involverer mennesker og mobiliserer talent uten at deae begrenses av tradisjonelle ulikhetsskapende prosesser svein 27

28 Wikinomien Don TapscoAs versjon av verdenshistorien og hans visjon for fram,den hap:// svein 28

29 Wikinomien The wisdom of crowds En digital dugnadsøkonomi? NeAet genererer både muligheter for å meddele og inspirerer,l å dele svein 29

30 Wikinomien Wikinomics: En helt ny økonomi? Den store dugnaden massesamarbeidet gjør at vi går inn i en æra der folk deltar i økonomien i en annen grad og på en annen måte enn før Folk har makt og muligheter,l å knyae seg opp,l løse neaverk på en reell og permanent basis Den økende,lgjengeligheten,l informasjonsteknologi utgjør et redskap for samarbeid, konkurranse og verdiskaping Et ok sammendrag av boka finner dere her: hap://cgis.hbg.psu.edu/ar,cles/wikinomics_summary.pdf svein 30

31 Wikinomien Prinsipper for Wikinomien Den er åpen, porøs og gjennomsik,g Den er horisontal og basert på likeverdige partnerskap mellom deltakere Radikal og generøs deling av ressurser som skaper vinn- vinn- situasjoner Global handling som jevner ut forskjeller mellom personer, land og regioner (Jfr. the digital divide ) svein 31

32 Wikinomien Wikinomien - eksempler Wikipedia Linux MySpace Flickr You Tube Second Life InnoCen,ve Human Genome Project BIOS Best Buy Det disse virksomhetene har felles er at de har vært vellykkede og ekspansive og er basert på varianter av open source, crowdsourcing, globalt InterneAbasert samarbeid osv, altså de trekk TapscoA og Williams forbinder med Wikinomien svein 32

33 Wikinomien The limits of peer produc,on En Weberinspirert kri,kk (Kreiss, Finn og Turner) Den nye konsensus om samproduksjon 1. Å ueøre psykologisk,lfredss,llende arbeid er et ube,nget gode 2. PartnerneAverk er en egalitær og effek,v form for produksjon av informasjons- tjenester Weberinspirerte mo<ores=llinger 1. Byråkra, avkrever en arbeidsinns,lling som gjør at det er beskyaet mot utslag av individuell biografi og personlige preferanser og sikrer dets uavhengighet av kommersielle interesser. DeAe beskyaer sam,dig individers autonomi i privatlivet. 2. Systemer basert på CV, akkreditering og ser,fisering sikrer kvalitetskontroll og likebehandling. Profesjonelle kunnskapsorganisasjoner ligger,l grunn for og forsyner wikinomien med kompetente bidragsytere. Universiteter sponser crowdsourcing svein 33

34 Wikinomien Den nye konsensus om samproduksjon 3. Samproduksjon utvikler nødven- digvis e,ske forhold mellom samarbeids- partene 4. Samproduksjon er like velegnet på alle sosiale og produksjons- messige ak,vitetsfelt 5. Samproduksjon er verken markeds- eller eiendoms- basert Weberinspirerte mo<ores=llinger 3. I byråkra,ske organisasjoner er en forpliktet i kra` av sin posisjon og sia mandat. Det bidrar,l å sikre mot forskjellsbehandling. Gruppenormer kan slå ut mer vilkårlig og gi portvakter stor makt 4. Byråkra,et er andre org.former overlegne i rasjonell gjennomføring av ru,ne- oppgaver. Samprod. har ikke samme mulighet,l å produsere konsentrert og konsistent. Den er velegnet på noen områder og uegnet på andre 5. Hvis spontane neaverk var så høyproduk,ve ville de bli kooptert av mainstream industriell produksjon. Eliteinteresser i byr. org. Påvirker samproduksjon i tråd med sine interesser svein 34

35 Wikinomien Velsignelse eller forbannelse? Massesamarbeidet myndiggjør folk og mobiliserer ressurser på en måte som ikke har vært mulig innenfor de tradisjonelle sentraliserte og byråkra,ske arbeidsorganisasjonene. Den nye økonomien vil også utløse motstand, oppløsningstendenser og være frustrerende for alle som ikke henger med i disse hvileløse endrings- prosessene. Den åpne Wikinomien preget av gjensidig avhengighet vil også være sårbar for terrorisme og kriminelle neaverk. Den utgjør en trussel mot tradisjonelle organisasjoners konvensjonelle måter å høste profia og etablere kontroll over markeder på. Hva blir deres moarekk? svein 35

36 Wikinomien Wikinomics som businessmanifest Manifest: En tekst som er preget av sterke forsøk på å overbevise leseren om at det kommer,l å skje et grunnleggende paradigmeski`e eller at vi står overfor en revolusjonerende ny måte å tenke på som vil påvirke folks dagligliv, at vi ikke har noe valg We must collaborate or perish (Tapsco6 og Williams 2006, s.33) The next twenty years of globaliza2on will help sustain world economic growth, raise world living standards, and substan2ally deepen global interdependence. At the same 2me, it will profoundly shake up the status quo almost everywhere genera2ng enormous economic, cultural and poli2cal convulsions. (Tapsco6 og Williams 2006, s.28) svein 36

37 Wikinomien Moeores,llinger Samarbeid eller dø en form for determinisme? Naiv op,misme på Wikinomiens vegne? Undervurderer de konvensjonelle organisasjonenes motkre`er Kunnskapssamfunnet en verden der personlige læringsrelasjoner og eksamensbevis blir verdiløst? Ueordres eller gjenskapes en kapitalis,sk pengeøkonomi? Uklare om hva som er det sentrale mo,v eller drivkra`en bak deae globale samarbeidet svein 37

38 Wikinomien Don TapscoA om Nicholas Carrs kri,kk av wikinomien Kilde: TapscoA og Williams (2007), s.17 (en seinere, revidert utgave av innledningskap.) svein 38

39 Wikinomien Er det slik folk vil leve og arbeide i fram,da? Antar at alle brukere som bidrar med noe er like krea,ve og at disse bidragene uarykker samme grunnleggende ønske eller mo,v Users som enhetlig begrep dekker over det vik,ge skillet mellom ak,v og passiv involvering, mellom de som produserer og de som konsumerer bruker- generert innhold. Et annet vik,g skille som dekkes over er det mellom kommersielt mo,vert produksjon og non- profit virksomhet orientert mot å ivareta fellesskapsinteresser TapscoA og Williams problema,serer ikke skillet mellom den private og den offentlige sfære og forholder seg derfor ikke,l eventuelle konflikter mellom collabora,on/ par,cipa,on på den ene side og shareholders value/ company profits på den andre. Kilde: Van Dijck og Nieborg, New Media Society : svein 39

40 Wikinomien The perfect storm TapscoA og Williams om mekanismene bak en ny produksjonsmåte Web?.? Det utvikles en måte å produsere på som er mer dynamisk, krea,v og mobiliserende enn industriell/byråkra,sk organisering Web 2.0 en ueorming av internea som beguns,ger deling og samproduksjon Alle med internea-,lgang kan bli informasjons- og kulturprodusenter ved å forfølge egeninteresser Produsentene s,muleres og sosialiseres ved at de finner det e,sk og sosialt s,mulerende å delta Kvaliteten i produksjonen sikres ved at produsentene kontrollerer og vurderer hverandre svein 40

41 Sammenfatning Personlighetstrekk og karakterendring Ulike stabile og veldefinerte personlighetstrekk Essensialisme Vårt robuste vesen Menneskers ulike valg av bruksmåter når det gjelder mobil og digital teknologi (for eksempel Facebook ) De teknologiske mulig- heter og umuligheter som rammer inn eller strukturerer moderne digitaliserte liv Teknoop,misme Teknoutopier Teknoskep,sisme Teknodystopier Formbare og nydannede karaktertrekk som oppstår som en følge av teknologiske muligheter og valg av bruksmåter Konstruksjonisme Vår formbarhet og,lpasningsevne svein 41

42 Sammenfatning Teknologisk tvisyn Vi vet og kan mer enn før. Teorier om informasjon i det digitaliserte, mobile, kyberrommet som problema,sk i forhold,l det en betrakter som genuint menneskelig Teorier om informasjonens frigjørende kra` og potensiale En nye fase i menneskehetens opplysningsprosess En utvidet mulighetshorisont.men har vi blia bedre,l å tenke? Teknologi som potensielt manipulerende, fremmedgjørende, noe som forsterker asosiale karaktertrekk eller svekker vår intellektuelle kapasitet og evne,l refleksjon svein 42

43 Sammenfatning Det store endringsfleaverket NYE INSTITUSJONER IKT- samfunnets spilleregler og arenaer NYE TING Dingser, teknologi, artefakter, so`ware i hjemmet, underveis, i utdanningsins,tusjoner, i arbeidslivet og i cyberspace NYE HVERDAGSPRAKSISER Hvordan folk ordner seg i et mer mobilt, intensivert og individualisert dagligliv svein 43