Iden>tetsbestemmelser

Transkript

1 Hensikt med forelesningen Se nærmere på hvordan interne<samfunnet former våre iden>teter, kapasiteter og individuelle valg Hva skjer med be>ngelsene for å mobilisere individuell krea>vitet? Hva skjer med vår >llit >l teknologi og >l våre medmennesker? Hvordan endres våre kogni>ve evner, vår læringss>l? Hvor forskjellig er mennesket i det digitaliserte samfunn fra foregående generasjoner? Hva er problema>sk med våre nye livs>lpasninger? Iden>tetsbestemmelser ü I hvilken sammenheng hører jeg >l.? ü Hvem er jeg kny<et >l/iden>fiserer meg med? ü Hvem er jeg (hva er typisk for meg)? ü Hva gjør jeg (arbeider som/yrke)? ü Hva står jeg for (verdier)? ü Hva liker jeg (å ha, å oppleve og å gjøre)? ü Hva er det som virkelig får meg engasjert..? Hva engasjerte meg i barndommen? Det er o'e mye arbeid på slike modeller. Men gi deg ikke! Går ikke modellen for deg første gangen, er det antakelig bare en liten detalj du må re>e li> på. Når den så endelig er ferdig og står der og snurrer, vet du at det var umaken verd, for da har du din egen lille motor, du har arbeidet som oppfinner og konstruktør, og du vet både hvorfor og hvordan motoren arbeider. Forfa<er Odd Rønningen i forordet >l boka. (Boka kom ut i 1947) 1

2 Forandrer vi oss som mennesker i det digitaliserte samfunnet? Langsomme prosesser Vi blir høyere (gjennomsni<shøyde for kvinner og menn) Vi blir tyngre (andel overvek>ge øker i velstandsamfunn) Blir vi smartere og får høyere sosial intelligens (målt i IQ)? Raskere, mer plas>ske prosesser Mobiliteten øker Omgangsformene endres Regler for oppførsel (normene) endres Måtene å lære, lese og tenke på endres En klassisk Sony Walkman kasse<spiller, lansert Hva er temmelig stabilt? Vi er fortsa< behovsvesener vi trenger og har et driv i retning av å dekke fundamentale behov selv om innholdet i disse behovene og måten de dekkes på endres Vi >lstreber å bli mø< med respekt og vi søker anerkjennelse Vi er sosiale vesener, oppsøker, former og formes av andre Vi er livsbejaende og har et ønske om å oppleve nåets gleder spontan livsu[oldelse Vi prøver å utvikle og fastholde en personlig og sosial iden>tet Det må være et poeng og en mening med våre liv som gir det retning og som peker ut over her og nå Snarvei >l berømmelse? Hundretusener har se< Magne (16) spise chili POPULÆR MOLDENSER: Magne Strømmen har få> 2500 e- post og forespørsler fra jenter som vil ha barn med ham. Videotjenesten YouTube kan gjøre ukjente mennesker med webkamera fra hele verden Ll kjendiser. Premisset er at man filmer noe folk er interessert i å se. Og en fyr som svelger krydder for dere>er å brekke seg er åpenbart noe som pirrer nysgjerrigheten hos mange. Magne Strømmens kryddertester er nå se> over ganger, og ble i forrige uke profilert på ne>gigantens forside. - h<p:// tiw&feature=player_embedded Det er ganske sjukt, sier han Ll Dagbladet.no. Kilde: h<p:// 2

3 Selvframs>lling på ne<et (Jfr. Krydder- Magne ) Nye medier gir anledning >l å ta regien De nye mediene har lang hale de fanger et mindre publikum, men gir mulighet for oppmerksomhet over >d De gir anledning >l subjek>vering å markere seg som et unikt individ Medieformene endrer seg fra sentralisert produksjon og distribusjon >l å >llate større medvirkning fra enkeltbrukerne Det som i utgangspunktet >lhører privatsfæren (sladder, gu<estreker, in>me betroelser) blir publisert Kilde: Hoem og Schwebs 2008: Slippe eller beholde kontroll? En mister kontroll ved å gå ut i et offentlig (You- tube) eller halvoffentlig (Facebook) rom En beholder/gjenoppre<er kontroll ved å kunne regissere eller manipulere sin iden>tet Iden>teter må kon>nuerlig skapes og bekreles en kan ikke trekke seg >lbake og stole på si< gode navn og rykte Goffman: Individer bruker i situasjoner der de er alene eller i grupper ulike virkemidler for å kommunisere et budskap om egen person Alene sammen h<p:// v=mtlvcpziins 3

4 Sosiale roboter Ung jente prøver å få oppmerksomhet fra Kismet Photo : Sam Ogden Hvorfor skulle vi ønske at et barn skulle ha en robot som venn? (Turkle, s.292) Kilde: h<p:// Fire sinns>lstander for Kismet Trist Glad Rolig Interessert Alene sammen Teknologien framstår som en mulig løsning på våre nærhetsproblemer Vi aksepterer tanken om roboter som sosiable noe som kan bli gjenstand for kjærlighet og være ansvarlig Teknologi er forlokkende når den >lbyr noe som kan komme vår menneskelige sårbarhet i møte Teknologi skaper en nærhetsillusjon uten å avkreve det som er forbundet med menneskelig vennskap 4

5 Del 1: The Robo>c moment I ensomheten, nye nærhetsmuligheter Dreier seg om forskjellen på forbindelse og relasjon, mellom involvering med en >ng og det engasjement som forbinder oss >l andre subjekter Hvordan kan det ha seg at barn (og voksne) oppfa<er roboter som levende nok? Hvordan kan vi forstå det faktum at noen foretrekker forbindelsen med en robot framfor relasjonen >l et menneske Vi har kommet >l et punkt hvor digitale objekter betraktes både som maskiner og skapninger Vi lever i en simuleringskultur der betydningen av det auten>ske nedtones. Ideen om det originale har ingen plass Roboter er i mange henseende å foretrekke, de s>ller ikke så mange krav, de u[ordrer oss ikke på samme måte, de dør ikke, de er helt og fullt >l å stole på Vår >d er the robo>c moment. Det finnes mennesker som alvorlig overveier å betrakte roboter som potensielle venner, fortrolige og >l og med partnere The perfermance of connec>on seems connec>on enough (s.9) Del 2: Networked I nærheten, nye ensomhetserfaringer Hvordan endres vi når vi teknologien >lbyr alterna>ver >l ansikt >l ansikt kontakt? Vi gjenskaper oss selv som online- vesener og gir oss selv nye kropper, nye hjem, nye jobber, nye former for roman>sk kjærlighet Teknologien gjør det både le< å kommunisere når vi ønsker det og koble fra når det faller oss inn Det å sende tekstmeldinger justerer avstanden >l andre slik at den blir akkurat passe, ikke for nær, ikke for distansert Forenklede relasjoner i form av avstandskontakt via teknologi eller roboter ser ut >l å bli mer og mer det vi ønsker På sosiale ne<verk blir folk redusert >l profiler. Vi er stadig mer forbundet med hverandre, men kan sam>dig ha en dyp ensomhetsfølelse Analysen handler mindre om hva vi kan presse ut av moderne teknologi, mer om hvordan vi utny<er denne >l å møte eller bøte på vår menneskelige sårbarhet Nødvendige samtaler When we are at our best, thinking about technology brings us back to queslons about what really ma>ers. (s.295) We deserve be>er. When we remind ourselves that it is we who decide how to keep technology busy, we shall have be>er (s.296) 5

6 Hva gjør mobil teknologi så vik>g? People say that the loss of a cell phone can feel like a death (Turckle s.16) Tingen i seg selv se<es høyt og blir en del av ens iden>tet og personlige s>l Avtaleregimene endres og forutse<er at vi er >lkoblet Skillet mellom det som >lhører det offentlige og det som er privat endres Folk er sammen (og adskilt) på nye måter Gir muligheter >l å kontrollere sosial avstand Nye muligheter >l å løsrive seg og >l å bli overvåket (frihetsopplevelsen) Nye be>ngelser når det gjelder å oppleve trygghet og å føle seg redd (risiko- opplevelsen) Gjør Interne< oss dummere? h<p://bigthink.com/users/nicholascarr Til e<ertanke: You- tube- snu<en med Krydder- Magne er på snaut 5 minu<er, ble lagt ut i oktober 2006 og er se< av personer Hvordan påvirker vår intellektuelle teknologi de måter vi tenker på? Nicholas Carrs snaut 50 minu<er lange foredrag om boka The shallows, ble lagt ut på You- tube i september 2012 og er så langt se< av personer The shallows Henspeiler på i hvilken grad vi kan framvise, avkreves eller være i stand >l å u[øre dyp, seriøs tankevirksomhet Nicolas Carr: Does the Internet Make You Dumber? h<p://online.wsj.com/ar>cle/ SB html Nicolas Carr: Is Google Making Us Stupid? h<p:// 2008/07/is- google- making- us- stupid/6868/

7 Carr: Det besnærende livet på ne<et Interne< overvelder oss med inntrykk og s>mulus fordi: Det er et hyperne<- medium som har lenker og forbindelser i alle retninger Det er et mul>medium som har tekst, bilder, lyder, film Det er også et kralfull verktøy for å overføre beskjeder Ne<et er et verktøy som oppmuntrer >l mul>tasking Alt de<e >lsier at ne<et også er et avbrytelses- og distraksjonssystem Interne<et og tenkningen Vi liker at ne<et er et avbrytelsessystem fordi vi er sultne på ny informasjon og elsker å øse av den informasjonen som hele >da flommer ut av ne<et En dokumentert styrke ved ne<et er at det ser ut >l å skjerpe vår visuelle oppfa<elsesevne og raskt sortere mellom ulike visuelle inntrykk (typisk for dataspill) Mye tyder det på at det også styrker kor>dsminnet vårt og øker vår evne >l å være oppmerksom på det umiddelbare Problemet er all denne informasjonen overkjører de mentale prosesser som er en forutsetning for dypere og bredere tenkning. Det skjer bare når vi omdanner informasjon >l noe vi har i lang>dshukommelsen og som gjør det mulig for oss å kombinere ulike typer informasjon og se<e det sammen >l resonnement som er rike, dis>nkte og mangefase<erte Oppmerksomhet er nøkkelen >l denne dypere og rikere tenkningen Jo mer du avbrytes, desto mindre blir du i stand >l å tenke dypere og rikere tanker, >l introspeksjon, refleksjon og kri>sk tenkning Hjernens plas>sitet Hjernen >lpasser seg vår måte å forholde oss >l informasjon på en veldig grunnleggende måte gjennom hele livet Vår intellektuelle s>l påvirker hjernecellene slik at hjernen bokstavelig talt omkobles Det er derfor ikke en ubegrunnet fornemmelse når vi føler at vår evne >l å holde oss konsentrert og tenke gjennom >ng på en grundig måte er svekket i og med intensiv bruk av den nye intellektuelle teknologien. Interne< gjør oss altså dummere i den forstand at hjernen omprogrammeres og gjør oss kjappere og dyk>gere når det gjelder overfladisk kogni>v virksomhet med kort >dshorisont og mindre i stand >l dyp konsentrasjon og varig oppmerksomhet. 7

8 The pancake people I see within us all (myself included) the replacement of complex inner density with a new kind of self evolving under the pressure of informalon overload and the techology of the instantly available (Nicholas Carr) What Taylor did for the work of hand, Google is doing for the work of the Mind Nicholas Carr You are not a gadget Hvor ble det av den menneskelige egenart? Små betydningsfulle forandringer hvordan forandrer teknologi folk på sub>le måter? I am always reminded of how small changes of a digital design can have profound unforseen effects on the experiences of the humans who are playing with it. (Lanier, s.4) Når teknologer lager program som krever av deg at du forholder deg >l datamaskinen som om det var en person ber de på den annen side om å akseptere at du kan betraktes som et program Beeing a person is not a pat formula but a quest, a mystery, a leap of faith (Lanier, s.5) Informa>kere lager kroppsforlengende verktøy og strukturer ut fra bestemte idealer, men disse idealene formidles ole på en lite kommunika>v måte We >nker with your philosohy by direct manipula>on of your cogni>ve experience, not indirectly, through argument (Lanier, s.6)

9 Laniers kri>kk av digital design (I form av eksempelvis web 2.0) Kyberne6sk totalisme: Troen på at enorme mengder informasjon som sammens>lles vil utgjøre en overlegen ressurs. (Google eller Wikipedia) Lock- in : For mange program (og brukere) blir avhengig av en bestemt form for solware og prosesser bli irreversible Fragmentering: Et globalt informasjonsne<verk løsriver informasjonen fra den erfaringsmessige kontekst den er hentet (det par>kulære og unike går tapt) Anonymisering: Mulighetene >l å ytre seg anonymt eller under pseudonym fratar oss personlig ansvar og gjør oss mer hatske, ondskapsfulle eller kyniske enn det vi ellers ville >lla< oss å være om vi ikke kunne gjemme oss Kulturell undergraving: Den >lgjengelighet som ne<et >lbyr ( informa>on wants to be free ) vil ødelegge inntekts- grunnlaget for mange former for krea>ve kulturelle ytringer Hele Laniers bok er tilgjengelig på nettet, søk på: You are not a Gadget: A Manifesto (PDF) Fellestrekk i kri>kken Turkle, Carr, Lanier Digital teknologi endrer grunnlaget for menneskelig iden>tet Innebærer en form for fremmedgjøring fra menneskelige evner Forstås som en trade off der gevinstene vi oppnår har en pris er det verdt det? Dreier seg om strukturelle forhold som ikke uten videre kan endres gjennom personlige valg Laura Portwood- Stacer: De som hopper av står i fare for å bli karakterisert som eli>ster eller snobber (prangende ikke- forbruk) h<p://nms.sagepub.com/content/early/ 2012/12/04/ short?rss=1&%3Bssource=mfr Kri>kk av bidragene >l Turkle og Carr For ensidig er de<e hele bildet eller er folks digitale hverdag mer sammensa< og varierende? For determinis>sk hva med menneskelige valg og selvbestemmelse? Hva med restene av det gamle som tas med over i det nye? For stor vekt på brudd og at de<e er nye problems>llinger Postman (1985) vi morer oss >l døde Senne< (1977) in>mitetstyranniet Meyrowitz (1986) No sense of place Berger (1973) The homeless mind For kri>sk situasjonen er mer tvetydig og også preget av menneskelig frigjøring, bedre u[oldelsesmuligheter og mer reell ytringsfrihet Har vi det endelige svaret på hva som er menneskets egenart kan det tenkes >lpasninger som peker ut over det vi i dag anser for normale (sunne) iden>teter? Trenger vi en annen målestokk? 9

10 The medium and the message h<p:// v=38wqegzbwv4 Trekk ved ne<siden om den finske kniven Amatørmessig og enkel ikke vekt på este>kk og effektmakeri Alvorlig, intenst granskende Smalt og sært for spesielt interesserte Framhever sak (>ng) og ikke person Laaangsomt og detaljert Parallell: Minu< for minu<- TV på NRK har bli< en stor suksess Personlighetstrekk og karakterendring Menneskers ulike valg av bruksmåter når det gjelder mobil og digital teknologi (for eksempel Facebook ) Ulike stabile og veldefinerte personlighetstrekk Psykologisk essensialisme De teknologiske mulig- heter og umuligheter som rammer inn/strukturerer moderne digitaliserte liv Faglig og skjønnli<erær sivilisasjonskri>kk Teknoop>misme Teknoutopier Formbare og nydannede karaktertrekk som oppstår som en følge av teknologiske muligheter og valg av bruksmåter Sosiologisk konstruksjonisme 30 10

11 Teknologisk tvisyn Teorier om informasjon i det digitaliserte, mobile, kyberrommet som problema>sk i forhold >l det en betrakter som genuint menneskelig Teknologi som potensielt manipulerende, fremmedgjørende eller noe som forsterker asosiale karaktertrekk Teorier om informasjonens frigjørende kral og potensiale En nye fase i menneskehetens opplysningsprosess En utvidet mulighetshorisont Det store endringsfle<verket NYE INSTITUSJONER Informasjons- og kommunikasjonssamfunnets spilleregler og arenaer NYE FOLK NYE TING Dingser, teknologi, artefakter i hjemmet, underveis, på skoler, i arbeidslivet og i cyberspace NYE HVERDAGSPRAKSISER Hvordan folk innre<er seg i et mer mobilt, intensivert og individualisert dagligliv 32 11