Hensikt med forelesning

Transkript

1 Hensikt med forelesning Gi noen historiske smakebiter på fram6dsbilder der teknologien står sentralt Hvilke ulike dimensjoner kan en skille mellom for å karakterisere spådommer om en mulig fram6d? Presentere et teknologiop6mis6sk bidrag Presentere to teknologikri6ske bidrag Sammenfa>e innholdet i utopier og dystopier relatert 6l informasjonsteknologi

2 Sir (og Saint) Thomas More ble født i London i Han ble halshugget for høyforræderi i Kilde: More, London 1972 Thomas More: Utopia (1516) In Utopia they have six-hour working day three hours in the morning, then lunch then a two-hour break then three more hours in the afternoon, followed by supper. (..) All the rest of the the tewenty-four they re free to do what they like not to waste their time in idleness or self-indulgence, but to make good use of it in some congenial activity. (s.76) There (in Utopia) with the simultanous abolition of money and the passion for money, how many other social problems have been solved, how many crimes eridicated. (.) And the moment money goes, you can also say good-bye to fear, tension, anxiety, overwork and sleepless nights. (s.130)

3 Teknologiop6misme Leonardo da Vinci ( ) Fuglen er et instrument, som beveger seg i henhold til matematiske lover, og et slikt instrument med alle sine bevegelser er det også mulig for mennesket å skape (sitert fra White, 2001, s.254)

4 Teknologiop6misme 2 Fordringene stiger. Efter at radioen har bragt oss innenfor hørevidde av alt som foregår på vår jord, venter vi nu spent på den dag da fjernsynet, som en praktisk realitet, skal tillate oss også å se fra verdensdel til verdensdel. Når teknikken også har fullbyrdet dette vidunder, kan vi med full rett si at tidsavstandene er opphevet og at vi er samtidig med alle begivenheter i verden. (Edgar B. Schieldrop, Teknikkens vidundere, Oslo 1935)

5 Harold S. Osbornes spådom om fram6dens telefoner hver gang et barn fødes, uanse> hvor det er hen i verden vil han bli gi> et fødsels- nummer som vil bli hans telefonnummer resten av livet. Idet han lærer å snakke vil han gis en klokkelignende dings med 10 små knapper på den ene siden og en skjerm på den andre. Utstyrt med denne vil han på ethvert 6dspunkt kunne snakke med hvem han ønsker over alt i verden, han vil kunne ta fram de>e apparatet og slå nummeret 6l sin venn. Idet han snur de>e rundt vil han høre stemmen 6l sin venn og se ansiktet hans på skjermen, i farger og treminensjo- nalt. Hvis han ikke ser ham eller hører ham vil han vite at vennen er død. (Osborne var da han skrev de>e i 1954 pensjonert sjefsingeniør i det store amerikanske teleselskapet AT&T)

6 Fantasier om teknologi: Science ficton Fantasirike romaner og historier sentrert om en eller annen påstå>, o_e utrolig, vitenskapelig nyvinning Forutse>er en viss utvikling av vitenskap og teknikk Karel Capek introduserte i 1920 ordet robot i et skuespill hvor menneskene skaper en underklasse av mekaniske arbeidere som seinere reiser seg og utrydder dem Edward S. Ellis skrev i 1868 historien The Stam Man of the Prairies, en forløper for roboter når en av hovedpersonene bygger en mekanisk mann Edward Page Mitchell ( ) lagde fortellinger om cyborger, telepor6ng, usynlighet og 6dsreiser E.M Forster forutså med The Machine Stops (1909) en verden hvor alle var forbundet via et ne>verk og levde og jobbet hele livet inne i små leiligheter. Kilde: Wikipedia

7 Alvin Toffler: Fram6dssjokket (1970) Tofflers bok handler om hva som skjer når folk overveldes av dyptgripende endringer som berører både samfunnslivet i stort og den enkeltes hverdag Det permanentes død: Fram6dssjokket er et 6dsfenomen, et produkt av en kra_ig akselerert endringstakt i samfunnet. (Toffler 1970, s.20) Transcience er en betegnelse for den nye flyk6gheten i 6lværelsen, særlig den flyk6ghet som preger sosiale relasjoner og vår omgang med 6ng (bruk og kast- mentalitet kombinert med rask utvikling av ny teknologi I alle høyteknologiske land skjer det en revolusjon som ugordrer tradisjonelle ins6tusjoner og makgorhold. Det vil oppstå nye muligheter for personlig vekst, opplevelse og nytelse ugoldelse av individualitet. Det vil utvikle seg et bredt spekter av livs6lpasninger og livss6ler Fram6dens overs6mulerte individer vil må>e forholde seg 6l en informasjonsmengde som kan medføre overbelastning og beslutningsstress De som klarer seg dårlig i denne nye situasjonen er de som fornekter som ikke vil innse at den nye situasjonen er reell og ikke forbigående. En annen gruppe som får problemer er de som møter de nye endringene med å spesialisere seg og utvikle kompetanse og forståelse på et snevert område

8 Det effektive samfunnet eller det gode livet? Historiesyn Framskritt Forfall Tvisyn Reform Revolusjon Transformasjon Utviklingstro Utopi Åpen framtid Natursyn Herske over Tilpasse seg Beherske ved naturen til naturen å imitere Framtidssyn Det effektive Det gode Det transparente samfunnet livet samfunn Rasjonalisme Følelser Balanse Teknisk Personlighetens En ny menneskeart? utvikling utvikling By Land Hvorsomhelst Stat Individ Samarbeidsklynger Sentralisme Desentralisering Nettverk Kilde: Frängsmyr, 1981, med min 6lføyelse Elitestyre Totaldemokrati Infokrati

9 Infokra6 Although Bolter s main prac6cal interest in the computer is in its func6on as a new kind of book, he argues that is the dominant metaphor of our age; it defines our age by sugges6ng a new rela6onship to informa6on, to work, to power and to nature itself. That rela6onship can best be described by saying that the humans as informa6on processors and nature itself as informa6on to be processed. Postman 1993:

10 Så Mye Surr Good day to You. You might be en6tled to an: inheritance of Pund 11.9m,Please contact me via my private for further details.regards Jason Vi kan forsøke å fores6lle oss måtene det kommuniseres på og innholdet i mellommenneskelig kommunikasjon år fram i 6d. Utopisk.. Dystopisk.. 10

11 HAL (Heuris6cally programmed ALgoritmic computer) Novelle og filmer om en meget avansert datamaskin som s6lt overfor et vanskelig valg løser dilemmaet ved å drepe astronautene på et romskip Dystopi om hvordan avansert teknologi kan bli egenmek6g og se>e menneskene som skal være maskinenes herrer ut av spill h>p://

12 Stop and think Hvorfor kan det ha noe for seg og tenke om fram6den i form av glansbilder og skrekkbilder?

13 En dystopi se> i e>er6d ( Ninteen eighty- four in 1984 ) To read Nineteen Eighty- Four this year (i 1984) is to sensiase yourself to those aspects of 1984 that did turn out just like, more like or less like the novel suggests, and also to sensiase yourself to those things that could have turned out that way but didn t. (Chilton & Aubrey 1984, s. 3) To what extent, then, are the state organisaaons of poliacal surveillance pushing us further towards George Orwells worst fears? (C & A, s.88) Over the 30 years since he wrote it is not the exhortaaon and propaganda which bombards us wherever we are; it is the words and images of publicity, markeang, promoaon and adverasing. (C & A, s.102)

14 Profe6er som sosiale mekanismer Selvoppfyllende: Det å gjøre en spådom alminnelig kjent øker i seg selv sjansen for at den går i oppfyllelse. Eksempel: Anmeldelse som sier at en sang vil bli en kjempehit Selvødeleggende: Det å gjøre en spådom alminnelig kjent reduserer sjansen for at den går i oppfyllelse. Eksempel: Oppfordringer 6l å velge en bestemt utdanning kan øke rekru>eringen så sterkt at det i neste omgang skaper arbeidsløshet blant de som tar denne utdanningen

15 You are not a gadget Hvor ble det av den menneskelige egenart? Små betydningsfulle forandringer hvordan forandrer teknologi folk på sub6le måter? I am always reminded of how small changes of a digital design can have profound unforseen effects on the experiences of the humans who are playing with it. (Lanier, s.4) Når teknologer lager program som krever av deg at du forholder deg 6l datamaskinen som om det var en person ber de på den annen side om å akseptere at du kan betraktes som et program Beeing a person is not a pat formula but a quest, a mystery, a leap of faith (Lanier, s.5) Informa6kere lager kroppsforlengende verktøy og strukturer ut fra bestemte idealer, men disse idealene formidles o_e på en lite kommunika6v måte We 6nker with your philosohy by direct manipula6on of your cogni6ve experience, not indirectly, through argument (Lanier, s.6) Hele Laniers bok er tilgjengelig på nettet, søk på: You are not a Gadget: A Manifesto (PDF)

16 Laniers kri6kk av digital design (I form av eksempelvis web 2.0) Kyberne4sk totalisme: Troen på at enorme mengder informasjon som sammens6lles vil utgjøre en overlegen ressurs. (Google eller Wikipedia) Lock- in : For mange program (og brukere) blir avhengig av en bestemt form for so_ware og prosesser bli irreversible Fragmentering: Et globalt informasjonsne>verk løsriver informasjonen fra den erfaringsmessige kontekst den er hentet (det par6kulære og unike går tapt) Anonymisering: Mulighetene 6l å ytre seg anonymt eller under pseudonym fratar oss personlig ansvar og gjør oss mer hatske, ondskapsfulle eller kyniske enn det vi ellers ville 6lla> oss å være om vi ikke kunne gjemme oss Kulturell undergraving: Den 6lgjengelighet som ne>et 6lbyr ( informa6on wants to be free ) vil ødelegge inntekts- grunnlaget for mange former for krea6ve kulturelle ytringer

17 Ti kre_er som gjorde verden flatere 1. Berlinmurens fall i Da Interne> ble allment utbredt og 6lgjengelig i Utvikling av Work Flow So_ware 4. Utvikling av muligheter for å laste ned informasjon og kny>e den opp i ne>verk 5. Outsourcing 6. Offshoring flyzng av produksjon 6l andre land 7. Utvikling av supereffek6ve 6lbudskjeder (Wal- mart) 8. Insourcing å leie inn tjenester internt i bedri_en 9. In- forming det har bli> drama6sk mye le>ere å få tak i informasjon via søkemotorer på ne>et 10. The steroids eksempelvis Voice over internet Protocol (VoIP) formidlet via bredbånd

18 Den flate verden Vi har ta> steget inn i Globaliza6on 3.0 Tre prosesser som innebærer konvergens 1. Det er bygget en teknisk infrastruktur som gjør det mulig å ugøre en rekke oppgaver og ivareta en mange ulike funksjoner fra samme maskin din egen PC More people in more places now have the power to access the flat- world plagorm to connect, compete, collaborate, and unfortunately, destroy than ever before (Friedman, 2005, s.205) 2. Horisontalisering integrering og samarbeid på tvers som ikke bare gjelder IT, men organisasjoners arkitektur, deres markedsføring, deres produksjonsprosesser og logis6kk 3. Utvikling av nye samspill mellom den neste generasjonen av innovatører som vil rekru>eres fra alle verdenshjørner Den tredobbelte konvergens er saw sammen av nye spillere på en ny arena som utvikler nye prosesser og vaner for å uyøre et horisontalt samarbeid

19 Dimensjoner i spådommer om teknologisk utvikling Har de form av trendforlengelse (mer eller mindre av noe) eller spådom om kvalita6vt omslag (noe helt ny> kommer inn)? Hviler de på teknologideterminisme eller åpner den i større grad for betydningen av menneskelige valg? Sier de noe om endringer på kort sikt eller dreier de seg om en lang 6dshorisont? Er spådommene av op6mis6sk karakter eller er de mer kri6ske og problema6serende? Er de basert på forskning og dokumentasjon eller er de kunstneriske verk basert på fantasi eller spekulasjon?

20 Teknologiop6misme og teknologikri6kk Noen eksempler på faglige bidrag Dertouzos (1997) : What will be. How the new World of Informa6on Will Change our Lives. Friedman (2005): The world is flat Tapsco> og Williams (2007): ( Wikinomics ) Aule>a (2010): Googled. The End of the World as We Know It Hassan (2008): The informa6on society Halavais (2009): Search engine society Lanier (2011): You are not a gadget Pariser (2011): The filter Bubble Turkle (2011) Alone Together: Why We Expect More from Technology and Less from Each Other

21 Utopi og op6misme Digitalisering og økt bruk av IKT vurderes posi6vt ved at økt produksjon av og le>ere 6lgang 6l informasjon i seg selv betraktes som et gode. Informasjonsrevolusjonen øker kunnskapsnivået i befolkningen, skaper et press i retning frihet og demokra6. Den fremmer et omfa>ende samarbeid (og konkurranse) på tvers av landegrenser (en flatere verden) Informasjonssamfunnet øker individers personlige mobilitet og frihet, understø>er verdifulle og nyzge sosiale ne>verk, formidler adspredelse og underholdning og le>er 6lgangen 6l ulike underholdningsprodukter. IKT forbedrer kontakten mellom borgere og myndigheter (E- forvaltning) og reduserer transaksjonskostnader i utveksling av varer og tjenester (E- handel)

22 Kri6kk og skepsis (dystopi) Tilgangen 6l informasjon er ulikt fordelt ( The digital divide ) Informasjon er noe det kan bli for mye av det kan oppstå overbelastningsproblemer. Teknologi kan være dårlig 6lpasset menneskelig egenart og forårsake fremmedgjøring. Det utvikler seg ulike former for addic6on spillavhengighet, facebook- avhengighet osv. Kravet om 6lgjengelighet kan forårsake stress og tap av oppmerksomhet i nære relasjoner. Via ne>et forsterkes kommersielle kre_er og gir disse større gjennomslagskra_ Den informasjonen vi får via ne> er filtrert og har ulike slagsider som kan være mer eller mindre kamuflert. Når informasjonen personifiseres (skreddersys) vil vi i økende grad omslu>es av en filterboble og kaste oss inn i You- loops

23 Teknologisk tvisyn Teorier om informasjonens frigjørende kra_ og potensiale En nye fase i menneskehetens opplysningsprosess Teorier om informasjon i det digitaliserte, mobile, kyberrommet som problema6sk i forhold 6l det en betrakter som genuint menneskelig Teknologi som potensielt manipulerende, fremmedgjørende eller noe som forsterker asosiale karaktertrekk En utvidet mulighetshorisont

24 Spørsmål 6l e>ertanke Snakker teknologioptimistene og teknologikritikere om de samme tingene? Er spådommene om en lysende framtid basert på samme perspektiv og de samme verdier som de som er tilbøyelige til å spå en mer dyster framtid (gitt at en viderefører/ forsterker de utviklingstrekk som IT nå gir opphav til)? Har vi en reell faglig debatt om framtiden i det ITsentrerte samfunn? Kan det tenkes at informasjonsteknologien (igjen) forandres på en grunnleggende måte og introduserer noe helt nytt?