You are not a gadget. A#enposten 22.april 2013

Transkript

1 You are not a gadget A#enposten 22.april 2013

2 Hensikt med forelesning Presentere to globaliserings- og teknologiop<mis<ske bidrag som presenterer svar på spørsmålet om hva slags ny produksjonsmåte som er i emning Hva er sentrale trekk ved denne nye økonomien? Hva er eksempler på at en slik økonomi er i ferd med å etableres? Hvilke moeores<llinger kan en reise mot disse bidragene? Hva innebærer det å gjøre poli<ske og e<ske analyser på området IT og samfunn?

3 Hvorfor Friedman og TapscoK/Williams? Behandler sentrale sider ved hvordan informasjonssamfunnet kan legge grunnlaget for en ny verdensøkonomi Vik<ge eksempler på teknologiop<mis<ske bidrag Er sentrale referanser i debaken om det nye samfunnet ved å favne et stort publikum. Friedmans bok ble kåret <l Business book of the year i 2005 Gir innblikk i en vik<g sjanger representerer noe typisk for det offentlige ordski#et Innbyr <l debak og moeores<llinger, men?

4 Ordliste for den nye økonomien ü Collabora<on: Sam- arbeide ü Co- crea<on: Sam- skaping ü Wikinomics: Produksjonsmåte basert på utstrakt, globalisert collabora<on og co- crea<on ü Crowdsourcing: En strategi for å involvere en gjeng taleneulle mennesker og kanalisere talentet deres slik at det inngår i en felles anstrengelse for å oppnå noe ü Flat World: Resultatet av en måte å produsere på der en gjennom moderne digitale medier involverer mennesker og mobiliserer talent uten at deke begrenses av tradisjonelle ulikhetsskapende prosesser

5 Don TapscoKs versjon av verdenshistorien og hans visjon for fram<den hkp:// don_tapscok_four_principles_for_the_open_world_1. htm

6 Wikinomics: En helt ny økonomi? Den store dugnaden massesamarbeidet gjør at vi går inn i en æra der folk deltar i økonomien i en annen grad og på en annen måte enn før Folk har makt og muligheter <l å knyke seg opp <l løse nekverk på en reell og permanent basis Den økende <lgjengeligheten <l informasjonsteknologi utgjør et redskap for samarbeid, konkurranse og verdiskaping Et ok sammendrag av boka finner dere her: hkp:// cgis.hbg.psu.edu/ar<cles/wikinomics_summary.pdf

7 Prinsipper for Wikinomien Den er åpen, porøs og gjennomsik<g Den er horisontal og basert på likeverdige partnerskap mellom deltakere Radikal og generøs deling av ressurser som skaper vinn- vinn- situasjoner Global handling som jevner ut forskjeller mellom personer, land og regioner (Jfr. the digital divide )

8 Wikinomien - eksempler Wikipedia Linux MySpace Flickr You Tube Second Life InnoCen<ve Human Genome Project BIOS Best Buy Det disse virksomhetene har felles er at de har vært vellykkede og ekspansive og er basert på varianter av open source, crowdsourcing, globalt InterneKbasert samarbeid osv, altså de trekk TapascoK og Williams forbinder med Wikinomien

9 Velsignelse eller forbannelse? Massesamarbeidet myndiggjør folk og mobiliserer ressurser på en måte som ikke har vært mulig innenfor de tradisjonelle sentraliserte og byråkra<ske arbeidsorganisasjonene. Den nye økonomien vil også utløse motstand, oppløsningstendenser og være frustrerende for alle som ikke henger med i disse hvileløse endrings- prosessene. Den åpne Wikinomien preget av gjensidig avhengighet vil også være sårbar for terrorisme og kriminelle nekverk. Den utgjør en trussel mot tradisjonelle organisasjoners konvensjonelle måter å høste profik og etablere kontroll over markeder på

10 Deltakelsens <dsalder Billig samarbeidsvennlig infrastruktur gjør det mulig for folk i stor skala å samskape produkter, få <lgang <l markeder og lage noe kunder ekerspør Økonomien snus opp ned: Det som <dligere var bas<oner for profesjonelle er nå blik en fellesarena (et torg) der amatører og profesjonelle kommuniserer via for eksempel the blogosphere et selvorganisert nekverk Alt en trenger er en PC, en nekverksforbindelse, ini<a<v og krea<vitet All makt vokser ut av geværmunningene, sa Mao. Det 9lhører den forrige generasjon. Nå er vi inne i den mest demokra9ske av alle medierevolusjoner. Vi er alle journalister nå. Vi er alle fotografer nå. Vi er alle kommentatorer nå. Vi kan alle mobiliseres nå. Gudmund Hernes i Morgenbladet februar 2012)

11 Boston maraton Sosiale medier vs. Tradisjonelle medier Hva skjer når to typer medier dekker samme hendelse, den ene Wikinomisk, den andre tradisjonell? De sosiale mediers styrke Allestedsnærværende Spredningshas<gheten Lesermobilisering De tradisjonelle mediers styrke Troverdighet og kildekri<kk Kringkas<ng Historiefortelling Kilde: A#enposten 20/4-13

12 Wikipedianere Den engelske versjonen av Wikipedia har i dag 4,2 millioner ar<kler, den norske rundt Norges mest ak<ve Wikipedia- skribent heter Claes Tande, født i 1955 Han er katolsk prest og har foruten presteutdannelse studert filosofi, kirkerek, engelsk, pedagogikk og historie Han har fra oktober 2004 og fram <l i dag redigert over ar<kler og selv skrevet over ar<kler Kilde: hkp://stats.wikimedia.org/da/tableswikipediano.htm#wikipedians Om seg selv sier han: Jeg liker å sece meg inn i nye emner, også 9ng jeg i utgangspunktet ikke har studert så inngående. Kilde: hkp://no.wikipedia.org/wiki/bruker:ctande#arbeid_p.c3.a5_wikipedia

13 Hva slags økonomi er deke? UEordrer ikke konkurranseprinsipper privateiendom og liberalisme (og er sånn sek pro- kapitalis<sk) Basert på utstrakt samarbeid, selvbestemmelse og egenmo<vasjon (anarkisme?) Tar avstand fra kollek<vis<sk tenkning collec9vism involves coercion and centralized control.communism s9fled individualism, mass collabora9on is based on individuals (TapscoK &Williams 2006: s.17) Brodd mot hierarkisk organisering og ver<kale strukturer (både i privatkapitalis<ske og statsregulerte utgaver) UEordrer skillet mellom kollek<ve/offentlige og kommersielle, markedsbaserte produksjonsmåter.

14 Wikinomics som businessmanifest Manifest: En tekst som er preget av sterke forsøk på å overbevise leseren om at det kommer <l å skje et grunnleggende paradigmeski#e eller at vi står overfor en revolusjonerende ny måte å tenke på som vil påvirke folks dagligliv The next twenty years of globaliza9on will help sustain world economic growth, raise world living standards, and substan9ally deepen global interdependence. At the same 9me, it will profoundly shake up the status quo almost everywhere genera9ng enormous economic, cultural and poli9cal convulsions. (TapscoC og Williams 2006, s.28)

15 MoEores<llinger Samarbeid eller dø en form for determinisme? Naiv op<misme på Wikinomiens vegne? Undervurderer de konvensjonelle organisasjonenes motkre#er Kunnskapssamfunnet en verden der personlige læringsrelasjoner og eksamensbevis blir verdiløst? UEordres eller gjenskapes en kapitalis<sk pengeøkonomi? Uklare om hva som er det sentrale mo<v eeller drivkra#en bak deke globale samarbeidet

16 Er det slik folk vil leve og arbeide i fram<da? Antar at alle brukere som bidrar med noe er like krea<ve og at disse bidragene ukrykker samme grunnleggende ønske eller mo<v Users som enhetlig begrep dekker over det vik<ge skillet mellom ak<v og passiv involvering, mellom de som produserer og de som konsumerer bruker- generert innhold. Et annet vik<g skille som dekkes over er det mellom kommersielt mo<vert produksjon og non- profit virksomhet orientert mot å ivareta fellesskapsinteresser TapscoK og Williams problema<serer ikke skillet mellom den private og den offentlige sfære og forholder seg derfor ikke <l eventuelle konflikter mellom collabora<on/ par<cipa<on på den ene side og shareholders value/ company profits på den andre. Kilde: Van Dijck og Nieborg, New Media Society : 855

17 Aha- opplevelse Nilekani (forfacerens indiske venn) said to me: Tom, the playing field is being leveled. He meant that countries like India are now able to compete for global knowledge work as never before and that America had becer get ready for this. What he is saying, I thought to myself, is that the playing field is being flacened.. FlaCened? FlaCened? ( ) My God, he s telling med the world is flat. (Friedman 2006: 7)

18 Ti kre#er som gjorde verden flatere 1. Berlinmurens fall i Da InterneK ble allment utbredt og <lgjengelig i Utvikling av Work Flow So#ware 4. Utvikling av muligheter for å laste ned informasjon og knyke den opp i nekverk 5. Outsourcing 6. Offshoring flyung av produksjon <l andre land 7. Utvikling av supereffek<ve <lbudskjeder (Wal- mart) 8. Insourcing å leie inn tjenester internt i bedri#en 9. In- forming det har blik drama<sk mye lekere å få tak i informasjon via søkemotorer på neket 10. The steroids eksempelvis Voice over internet Protocol (VoIP) formidlet via bredbånd

19 Den flate verden Vi har tak steget inn i Globaliza<on 3.0 Tre prosesser som innebærer konvergens: 1. Det er bygget en teknisk infrastruktur som gjør det mulig å ueøre en rekke oppgaver og ivareta en mange ulike funksjoner fra samme maskin din egen PC More people in more places now have the power to access the flat- world plaeorm to connect, compete, collaborate, and unfortunately, destroy than ever before (Friedman, 2005, s.205) 2. Horisontalisering integrering og samarbeid på tvers som ikke bare gjelder IT, men organisasjoners arkitektur, deres markedsføring, deres produksjonsprosesser og logis<kk 3. Utvikling av nye samspill mellom den neste generasjonen av innovatører som vil rekrukeres fra alle verdenshjørner Den tredobbelte konvergens er sac sammen av nye spillere på en ny arena som utvikler nye prosesser og vaner for å u`øre et horisontalt samarbeid

20 Prologue A Flat World, A Level Playing Field, a Small World A7er All, or None of the Above? Review of Thomas L Friedman, The World is Flat. Edward E. Leamer April 16, 2006 When the Journal of Economic Literature asked me to write a review of The World is Flat, by Thomas Friedman, I responded with enthusiasm, knowing it wouldn t take much effort on my part. As soon as I received a copy of the book, I shipped it overnight by UPS to India to have the work done. I was promised a one- day turn- around for a fee of $100. Here is what I received by e- mail the next day: This book is truly marvellous. It will surely change the course of human history. That struck me as possibly accurate but a bit too short and too generic to make the JEL happy, and I decided, with great disappointment, to do the work myself. Kilde: hkp://

21 Hva i all verden mener Friedman med en flatere verden? En må velge sine metaforer med omhu, å hevde at verden er i ferd med å bli flat er vanskelig å forstå På grunn av at informasjonskostnader og <den det tar å overføre informasjon er det vanlig å hevde at verden har blik mindre I samfunnsøkonomi dokumenterer en at avstander fortsak betyr mye og at verden bare i en begrenset forstand har blik liten. Kanskje mener han (Friedman) bare at verden er i ferd med å bli endret. Men The world is different er en <Kel som selger dårligere enn The World is flat Kilde: Leamer, 2006

22 Edward Leamers svar på hva som er revolusjonerende prosesser i verdensøkonomien Flere ufaglærte arbeidere som et resultat av den økonomiske liberalisering i Kina, India, Russland og Sør- Amerika Ny teknologi omdanner kunnskapsarbeidet på en grunnleggende måte Den nye kommunikasjonsteknologien gjør at flere hele dagen er online og at skillet mellom arbeid og fri<d utviskes. Den samme teknologien og billige telekommunikasjon har utvidet området for <lbydere av masseproduserte varer og intensivert konkurransen i den delen av arbeidslivet som er preget av standardprodukter og ru<nearbeid. Kilde: Leamer 2006, s.11

23 Er en datamaskin en gaffeltruck eller en mikrofon? Kilde: Leamer 2006, s En datamaskin er både en gaffeltruck og en mikrofon. Mc DonaldsansaKe må ikke lenger være i stand <l å lese eller regne de kan bare forholde seg <l bildet av en Hamburger på kassaapparatet. Det er gaffeltrucken. I mange andre arbeidsoperasjoner betyr det enormt hvem som opererer datamaskinen. Programmering er et eksempel. En stor majoritet av verdens befolkning er ute av stand <l å utvikle kommersielt levedyk<ge dataprogrammer. Det er mikrofonen. Den forsterker dine naturlige talenter og gir deg adgang <l interessante, krea<ve og godt betalte jobber. Globalisering innebærer primært et press på gaffeltruckjobbene, mens mikrofonjobbene i større grad er forankret i en bestemt sosiokulturell sammenheng og et nekverk av personlig forbindelser og <llitsrelasjoner.

24 Teknologiop<misme og teknologikri<kk Noen eksempler på faglige bidrag Dertouzos (1997) : What will be. How the new World of Informa<on Will Change our Lives. Friedman (2005): The world is flat TapscoK og Williams (2007): ( Wikinomics ) Leadbeater (2007): Welcome to We- think AuleKa (2010): Googled. The End of the World as We Know It Hassan (2008): The informa<on society Halavais (2009): Search engine society Lanier (2011): You are not a gadget Pariser (2011): The filter Bubble Carr (2010): The Shallows Turkle (2011) Alone Together: Why We Expect More from Technology and Less from Each Other

25 Hovedbegrep Analysenivå Hensikt Former for ins<tusjonalisering Sosiale prosesser Endring og nydannelse E>sk analyse Verdivalg og - avveininger Dilemmaer Individuelle personer i en posisjon der det kreves/ forventes reflekterte Samfunnsmessig bevisstgjøring og ansvarliggjøring Etablering av yrkeskodeks og kjøreregler /e<ske retningslinjer Overvåke handlingsvalg Håndtering, sanksjonering og modifisering i henhold <l prosedyrekrav. Innlemme nye områder og praksiser som er e<sk uregulert eller i gråsoner Poli>sk analyse Interesser og makt Konflikter og motstand Kollek<ve interessenter, organiserte og uorganiserte aktører som berøres Mobilisering, bevisstgjøring og deltakelse i beslutningstaking Organisasjonsdannelse Lover og avtaleverk Forhandlinger, reorganisering og omfordeling av makt Mobilisere ikke- representerte interesser Myndiggjøre (empowerment)

26 Har en tendens <l å gå sammen om en betoner at det handler om vanskelige og konsekvensrike valg som berører og mobiliserer både enkel<ndivider og kollek<ve aktører på ulike nivå E<kk Poli<kk Har en tendens <l å skilles fra hverandre om en betoner at poli<kk dreier seg om maktkamp og tautrekking mellom interesser, mens e<ske valg er moralske valg som primært berører den enkelt og dennes forpliktelse i knyket <l verdier som avveies

27 Hint om poli<sk analyse Hvem er de sentrale aktørene, både de aktuelle og de skjulte / ikke- mobiliserte? Hva står på spill? Hvordan er det det kjempes om definert? Hvilke kunnskapsressurser disponerer interessentene? Hvilke maktressurser disponerer de? På hvilke arenaer synliggjøres motsetninger? Skjer det vik<ge endringer i makt- og kunnskapsforhold over <d? Er konfliktene aksentuert og tydelige eller nedtonet? Finnes det skjulte dagsordener som dekker over hva det strides om? Hvordan er feltet regulert, ins<tusjonalisert og forsøkt stabilisert? Hva kjennetegner de dominerende hersketeknikker? Hva kjennetegner motstanden og de strategier som benykes for kri<kk og presentasjon av alterna<ver?

28 Hint om e<sk analyse Hvordan er de sentrale verdikonflikter på området definert? Råder det strid om denne definisjonen? Er formulering av verdikonflikter grunnet på en avklart virkelighetsbeskrivelse det råder enighet om? Er det mange og lite eksplike normer som står mot hverandre eller et lite antall godt spesifiserte verdier? Er konsekvensene av ulike valg tydelige, forutsigbare og oversiktelige eller omstridte og mye overlak <l kvalifisert gjetning? Hvordan er e<ske valgsituasjoner forbundet med at aktører med ulike interesser forsvarer eller motarbeider ulike verdier (åpen eller kamuflert poli<sering)? Er de e<ske spørsmålene gjenstand for en stor og ganske permanent oppmerksomhet og diskusjon eller dukker de opp sporadisk og avgrenset <l spesielle samfunnsgrupper (for eksempel profesjoner) Er e<ske spørsmål på et bestemt område regulert gjenom yrkeskodekser eller lovgivning?