Hensikt med forelesningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hensikt med forelesningen"

Transkript

1 Hensikt med forelesningen Drø2e dagliglivets koblinger mellom IT og poli9kk (poli9kk på et organisasjonsnivå) Belyse hvordan forståelsene og bruken av IT er relatert 9l ulike gruppers selvforståelse og forsvar av interesser i tre ulike organisatoriske sammenhenger Valg og iverksecng av systemløsninger i en universitetsorganisasjon (Konrad Peszynski) IKT- støhede læringsformer ved ISS/UiO (Arvid Fennefoss og Bård Engen) Jordmorskap og teknologi. IT ved ei lokal fødestue (Kari Dyb) Gi en oversikt over hva det innebærer å gjøre e9ske og poli9ske analyser som er empirisk basert

2 Å forstå den menneskelige faktor i valg og iverksecng av IT- systemer Hvilke sosiale aspekter er knyhet 9l valg av IT- systemer ut over det tekniske og administra9ve? Hvordan påvirker menneskelige mo9ver og handlingsvalg u[allet av en slik prosess? Hvordan slår forhold knyhet 9l den poli9ske kontekst inn? Hva er det som totalt seh bidrar 9l at u[allet av prosessen blir vellykket eller feilslåh?

3 Kri9kk av strukturalis9sk perspek9v Innenfor et strukturalis9sk perspek9v forsøker en å redusere prosessen 9l noen enkle steg der et lite antall faktorer ansees for å være utslagsgivende. En fores9ller seg en lineær prosess fra utredning, via beslutning 9l iverksecng En har overdreven 9llit 9l hva som kan styres og kontrolleres ved hjelp av rasjonell bedri2sledelse Konvensjonelle teorier om systemutvikling i organisasjoner gir et overforenklet og misvisende bilde som ikke fanger opp at slike prosesser o2e er Rotete Inkonsistente Preget av tvetydighet Poli9serte og preget av at ulike aktører målbærer sine interesser og mobiliserer makt og øver motstand

4 Peszynskis forskningsspørsmål Hvordan blir makt og poli1kk en integrert del av en prosess der en velger og iverkse4er en dataløsning?

5 Sosio- teknisk 9lnærmimg Fokuserer på samspill og poli9ske prosesser En må rehe oppmerksomheten mot det vell av ordinære, gjennomsik9ge, tah- for- gihe daglige ru9ner som hele 9den former vår tenkning og våre handlingsvalg Der det er makt er det motstand (Foucault) - typisk motstand mot å bli styrt og kontrollert som medlem i en organisasjon Makt er dynamisk, den utvikles og endres stadig og den utvikler seg gjennom diskurser (samtaler) der en hele 9den forhandler om definisjonene av hva som er sant og rik9g

6 Casestudie Utvelgelse og iverksecng av et system for læringsadministrasjon ved Newlands universitet (Australia) Begrunnet i et ønske om å sentralisere og innføre en mer enhetlig standardløsning for hele universitetet Presentert for et valg mellom to systemer, det ene mer fleksibelt, det andre mer brukervennlig

7 Prosessen forståh som sosialt drama Dels er dehe historien om noe som er styrt utenfra en del av en generell, nasjonal poli9kk for utvikling av høyere utdanning Det utvikler seg også 9l en kamp mellom en administra9v rasjonalitet (managerialisme) og en faglig der en forsøker å gi representantene for det akademiske miljø større innflytelse over faglige spørsmål (intellektualisme) Ble en diskurs om akademisk frihet kombinert med en mer pragma9sk diskusjon om universitetsansahes arbeidsmengde og - belatning

8 Diskusjon IverkseCngsprosessen kan beskrives som kompleks, poli9sert og ikke- rasjonell Ulike sær interesser gjør seg gjeldende, det dannes fraksjoner knyhet 9l bestemte interessenter Det oppsto en serie med sosiale drama der konfliktene utspilte seg Forløpet av disse dramaene fikk stor betydning for u[allet av prosessen Motstand mot innføring av et nyh system er en nøkkelfaktor i utøvelsen av poli9sk makt og sterkt medvirkende 9l at prosessen fikk et annet u[all enn det som var 9lsiktet

9 Organisatoriske be9ngelser for bruk av IKT- støhede læringsformer Erfaringer fra forsøk med et prosjekt knyhet 9l utvikling av IKT- baserte undervisningsopplegg og læremidler Sted: Ins9tuH for Sosiologi og Samfunnsgeografi, UiO Hvordan og på hvilken måte kan IKT- støhede undervisnings- og læringsformer utgjøre et posi9vt bidrag 9l studiesituasjonen?

10 Forskningsspørsmål Hvordan legger organisatoriske rammebe9ngelser føringer for utvikling av nye læringsformer som er IKT- støhet?

11 Hva inngikk i prosjektet? UnderstøHe en prosess der en bruker moderne presentasjonsverktøy (som PP) i undervisningen. En mer avansert (utviklet) og lærerini9ert bruk av LMS (learning management system, nærmere bestemt Fronter Forsøk med alterna9ve evalueringsmåter Wiki- eksamen Utprøve Pod- cas9ng av undervisning (forelesninger)

12 Hvordan gikk det? Erfaringene var svært blandet og I forhold 9l ambisjonene med prosjektet ble bare deler av ideenen forsøkt realisert. Erfaringene med det som ble iverksah var blandet og i hovedsak nega9ve Holdningene I den faglige staben var preget av skepsis og 9lbakeholdenhet Studentenes reaksjoner var også I noen grad preget av konserva9sme de fungerte ikke som pådrivere med unntak av at de ytret sterke ønsker om at forelesningene skulle legges ut i Fronter

13 Tolkning/forklaring av det som skjedde Opplæringen av de faglig ansahe i systemene er uformell (kolleger imellom) og ad hocbasert med hjelp fra lokalt dataansahe Det er urealis9sk å ha som aktørforutsetning at lærerne er svært teknologiinteresserte og orientert mot utvikling av læremidler En minimumsbruk av Fronter er for de fleste lærerne et naturlig valg IKT- bruken skjer ut fra 9dspruksbetraktninger en op9maliserer 9dsbruk på undervisning ut fra kriterier i 9meregnskapet En kan ikke vurdere IKT- støhede læringsformer uten å ta hensyn 9l lærernes 9dsbruk og de mo9ver som er knyhet 9l denne ut fra organisatoriske rammebe9ngelser Lærernes skepsis er forankret dels i innarbeidede vaner, pedagogiske argumenter og egeninteresse knyhet 9l hva som lønner seg å gjøre

14 Et system som taler med to tunger UiO ønsker å framstå som dynamisk, utviklingsorientert og nytenkende. Økt bruk av digitale læremidler inngår I denne visjonen UiO er som en bedri2søkonomisk enhet opptah av å måle, styre og kontrollere de faglig ansahes bruk av sin 9d og hvordan den deles mellom ulike hovedak9viteter (administrasjon, forskning, undervisning og formidling) GiH det siste målet, som også inngår i den nasjonale poli9kken for utvikling av høyere utdanning er det ikke rom for å investere 9d og penger I det som ville skape bedre forutsetninger for å realisere målet om å være dynamisk og nytenkende Potensialet i å utvikle digitale læremidler blir uforløst fordi ressursene som skal 9l for å realisere dehe ikke blir prioritert

15 Jordmorskap og teknologi Kontekst: En jordmorstyrt lokal fødestue hvor det er innført telemedisin Tema: Hva kjennetegner forholdet mellom jordmorskap, kjønn og teknologi? Metode: Observasjon og intervjuing: Følge hva aktørene gjør og ikke bare hva de sier om sin egen virksomhet

16 Utgangspunktet tolkning av et utsagn Vi bryr oss ikke så mye om teknologi her forteller en jordmor mens hun skriver på et tastatur omgih av dataskjermer, computere, mobiltelefoner, faksmaskiner, stetoskop, telemedisinsk utstyr og dobblere. (Dyb, s.177) Analysen dreier seg om å presentere ulike tolkninger av dehe utsagnet

17 Samspillet Det er en gjensidig avhengighet mellom menneske og teknologi Teknologien deltar i en sosial verden, den blir formet av verden og bidrar 9l å forme den Jordmorskap og teknologi er vevd inn i hverandre, en kan snakk om en en ko- konstruksjon der begge deler er formet av en rekke sammensahe faktorer

18 Tolkninger av utsagnet: Vi bryr oss ikke så mye med teknologi her Godt jordmorskap defineres som motsats 9l teknologibruk (mykt og nært mot hardt og distansert) Det representerer en fare å bli for avhengig av teknologi Distansering fra teknologi kan representere en understreking av kvinnesentreringen av yrket og feminisering av jordmoren (kontrast den mannlige legen) Å være for opptah av teknologi kan bety tap eller svekkelse av jordmoryrkets status og iden9tet

19 Alterna9v tolkning: Ambivalens Hvis en betoner ikke så mye kan det leses som at jordmødrene fak9sk bryr seg en del om og bruker teknologi Flere av jordmødrene i studien uhrykte en posi9v inns9lling 9l IT på fødestua Jordmødrene var lite interessert i de tekniske aspektene ved teknologien, men teknologi- i- bruk I denne konteksten tenker en ikke på noe så dagligdags som mobiltelefon og PC som teknologi

20 Konklusjon Hvilke gjenstander en betrakter som teknologi og hvordan teknologien blir omtalt avhenger av sted, 9d og hvem en snakker med Når jordmødrenes forhold 9l teknologi er selvfølgeliggjort ser den ut 9l å miste statusen som teknologi På fødestua nedtones teknologien, den kamufleres og skjules bak forheng Det er også en tendens 9l at behovet for å definere godt jordmorskap i opposisjon 9l teknologi er mindre nå enn før. Kanskje koblingen mellom teknologi og maskulinitet er i ferd med å svekkes. Stadig nye teknologier innrulleres i det kvinnelige repertoaret EHertanke: Er det kjønnskonstruksjonene og poli9kken rundt dehe som endres eller endres teknologikonstruksjonene?

21 Hovedbegrep E"sk analyse Verdivalg og - avveininger Dilemmaer Poli"sk analyse Interesser og makt Konflikter og motstand Analysenivå Hensikt Former for ins9tusjonalisering Sosiale prosesser Endring og nydannelse Individuelle personer i en posisjon der det kreves/ forventes reflekterte Samfunnsmessig bevisstgjøring og ansvarliggjøring Etablering av yrkeskodeks og kjøreregler /e9ske retningslinjer Overvåke handlingsvalg Håndtering, sanksjonering og modifisering i henhold 9l prosedyrekrav. Innlemme nye områder og praksiser som er e9sk uregulert eller i gråsoner Kollek9ve interessenter, organiserte og uorganiserte aktører som berøres Mobilisering, bevisstgjøring og deltakelse i beslutningstaking Organisasjonsdannelse Lover og avtaleverk Forhandlinger, reorganisering og omfordeling av makt Mobilisere ikke- representerte interesser Myndiggjøre (empowerment)

22 Har en tendens 9l å gå sammen om en betoner at det handler om vanskelige og konsekvensrike valg som berører og mobiliserer både enkel9ndivider og kollek9ve aktører på ulike nivå E9kk Poli9kk Har en tendens 9l å skilles fra hverandre om en betoner at poli9kk dreier seg om maktkamp og tautrekking mellom interesser, mens e9ske valg er moralske valg som primært berører den enkelt og dennes forpliktelse i knyhet 9l verdier som avveies

23 Hint om poli9sk analyse Hvem er de sentrale aktørene, både de aktuelle og de skjulte / ikke- mobiliserte? Hva står på spill? Hvordan er det det kjempes om definert? Hvilke kunnskapsressurser disponerer interessentene? Hvilke maktressurser disponerer de? På hvilke arenaer synliggjøres motsetninger? Skjer det vik9ge endringer i makt- og kunnskapsforhold over 9d? Er konfliktene aksentuert og tydelige eller nedtonet? Finnes det skjulte dagsordener som dekker over hva det strides om? Hvordan er feltet regulert, ins9tusjonalisert og forsøkt stabilisert? Hva kjennetegner de dominerende hersketeknikker? Hva kjennetegner motstanden og de strategier som benyhes for kri9kk og presentasjon av alterna9ver?

24 Hint om e9sk analyse Hvordan er de sentrale verdikonflikter på området definert? Råder det strid om denne definisjonen? Er formulering av verdikonflikter grunnet på en avklart virkelighetsbeskrivelse det råder enighet om? Er det mange og lite eksplihe normer som står mot hverandre eller et lite antall godt spesifiserte verdier? Er konsekvensene av ulike valg tydelige, forutsigbare og oversiktelige eller omstridte og mye overlah 9l kvalifisert gjetning? Hvordan er e9ske valgsituasjoner forbundet med at aktører med ulike interesser forsvarer eller motarbeider ulike verdier (åpen eller kamuflert poli9sering)? Er de e9ske spørsmålene gjenstand for en stor og ganske permanent oppmerksomhet og diskusjon eller dukker de opp sporadisk og avgrenset 9l spesielle samfunnsgrupper (for eksempel profesjoner) Er e9ske spørsmål på et bestemt område regulert gjenom yrkeskodekser eller lovgivning?

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

11.02.13. Hensikt med forelesning. Computers are useless. They can only give you answers. Kart skal gjøre Oslo tryggere

11.02.13. Hensikt med forelesning. Computers are useless. They can only give you answers. Kart skal gjøre Oslo tryggere Hensikt med forelesning Problema8sere den informasjonsmessige infrastruktur med fokus på tre spørsmål Hva med det som faller utenfor klassifiseringene og standardene eller mellom kategoriene? Hva med grensedragninger,

Detaljer

Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn

Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig: Svein Hovde Kontor: 7160 (Ole- Johan Dahls hus) E- post: s.a.hovde@sosgeo.uio.no Presentasjonsrunde Emnets forhistorie ved Tone BraOeteig

Detaljer

Hensikt med forelesning

Hensikt med forelesning Hensikt med forelesning Problema3sere den informasjonsmessige infrastruktur med fokus på tre spørsmål Hva med det som faller utenfor klassifiseringene og standardene eller mellom kategoriene? Hva med grensedragninger,

Detaljer

Hensikt med forelesning

Hensikt med forelesning Hensikt med forelesning Samfunnsinforma3kk anno 1985 og 2012 Sammenfa:e noen hovedpoeng fra forelesningsrekka INF3700 Hva mener vi når vi snakker om samspill mellom IT og samfunn? Er det en avgrunn mellom

Detaljer

You are not a gadget. A#enposten 22.april 2013

You are not a gadget. A#enposten 22.april 2013 You are not a gadget A#enposten 22.april 2013 Hensikt med forelesning Presentere to globaliserings- og teknologiop

Detaljer

IT og samfunn 2/2/12. Velkommen,l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn

IT og samfunn 2/2/12. Velkommen,l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Hjemmesiden til IN166/IN166A - Informasjonsteknologi og samfunn Carefully updated by Knut, 18/9 2000 Forelesere: Tone Bratteteig og Knut Rolland Pensum Forelesningsplan Foiler fra forelesninger Alt om

Detaljer

A)enposten 22.april 2013

A)enposten 22.april 2013 22.04.13 You are not a gadget A)enposten 22.april 2013 Hensikt med forelesning Presentere to globaliserings- og teknologiop=mis=ske bidrag som presenterer svar på spørsmålet om hva slags ny produksjonsmåte

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED Sendes til studieadministrasjon når evalueringen er gjennomført. Inngår i underveisevaluering av studieprogram. Emne PED4440 Del II Arbeidslivspedagogikk

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13 Forord................................................... 11 Kapittel 1 Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække......................... 13 Innledning................................................ 14 Profesjon

Detaljer

Arbeidskultur og kjønn. Hege Eggen Børve Nord Universitet, avdeling Levanger Konferanse: Menn til berikelse eller besvær. Hell, 17.

Arbeidskultur og kjønn. Hege Eggen Børve Nord Universitet, avdeling Levanger Konferanse: Menn til berikelse eller besvær. Hell, 17. Arbeidskultur og kjønn Hege Eggen Børve Nord Universitet, avdeling Levanger Konferanse: Menn til berikelse eller besvær. Hell, 17. november 2017 Arbeidskultur og Kjønn Hvordan påvirkes konstruksjonen av

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?

Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum? Nye Lillestrøm kommune - Oppsummering av innspill fra politikerseminar om politisk organisering 3. mai 2018 Innledning Oppsummeringen tar utgangspunkt i avholdte gruppearbeider, slik den ble oppsummert

Detaljer

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

E"kk i møte med flyktninger og innvandrere Karriereveiledningskonferansen 2018 JobbAk7v

Ekk i møte med flyktninger og innvandrere Karriereveiledningskonferansen 2018 JobbAk7v E"kk i møte med flyktninger og innvandrere Karriereveiledningskonferansen 2018 JobbAk7v Innhold Hva er e7kk? E7kk i møte med flyktninger og innvandrere Faglig forsvarlighet E7sk kompetanse E7ske uhordringer

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Profesjonsetikkens nødvendighet Moderne samfunn er avhengige

Detaljer

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt

Detaljer

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen FRA ET LANGT MEDISINSK PEDAGOGISK LIV 1960 - Pedagogisk revisjon. Brodal-komité, Harlem-komité, forskerlinjer? 1962 - Opprør

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

og NAV reformen Bergen oktober 2008

og NAV reformen Bergen oktober 2008 Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen Dag Runar Jacobsen Bergen oktober 2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes j rolle og betydning for reformens forløp og utfall og, reformens virkning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Profesjon og yrkesutøvelse

Profesjon og yrkesutøvelse Profesjon og yrkesutøvelse Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013

Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013 Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo 2010-2013 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013 UiOs strategi 2020 UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som

Detaljer

Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS

Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema Henrik Kvadsheim IRIS/UiS Hvorfor medvirkning? 1. Medvirkning som middel i demokratiseringen av samfunnet. Arbeidslivet som læringsarena

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Styring av IT. IT-handlingsplaner

Styring av IT. IT-handlingsplaner 1 Styring av IT IT-handlingsplaner 2010-2013 2 Strategisk styring Som ekspert kan jeg dette! Trykke her? Vekttallsproduksjon Departementet krever Baseres på åpen kode 3 Bakgrunn Lite styring og koordinering

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål: Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens

Detaljer

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder

Detaljer

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjonsforståelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 7,5 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet

Helse, miljø og sikkerhet Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet 2017-2020 Universitetsmuseet i Bergen INNHOLD Forord 1 Målsetting og ansvar 1.1 Overordnede målsettinger for arbeidsmiljøet ved Universitetsmuseet 1.2 HMS-mål

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater We do something to the things, and they do something to us in return John Dewey Generelle forutsetninger og funn Grunnleggende forutsetninger:

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...

Detaljer

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre

Detaljer

Den moderne pasienten. (og rehabilitering...og samhandling)

Den moderne pasienten. (og rehabilitering...og samhandling) TJORA 2012 - DEN MODERNE PASIENTEN - SLIDES Den moderne pasienten (og rehabilitering......og samhandling) Professor Aksel Tjora NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap NST Nasjonalt senter for samhandling

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi

Detaljer

Erfaringer Utfordringer

Erfaringer Utfordringer På jakt etter å sikre kvalitet i fleksible utdanningstilbud ved Universitetet i Oslo Erfaringer Utfordringer Ida Helene Skard Heier rådgiver Studieavdelingen Universitetet i Oslo Kvalitet...er et tomt

Detaljer

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras.

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras. Forum Sør Årsmøte 2007 Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet Lars T. Søftestad, www.supras.biz INNHOLD Aktører Hva er en aktør? Kategorier av aktører Relasjoner Hva er relasjoner? Kategorier

Detaljer

Læring i et gjennom digitalisert samfunn

Læring i et gjennom digitalisert samfunn Læring i et gjennom digitalisert samfunn Digitalt læringsmiljø Tjenester Applikasjoner Kalender Mine studier / For ansatte Felles studentsystem Timeplan, Reservere kollokvierom Office365 Studieinformasjon

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Barn, foreldre og skole... 13 Det normative grunnlaget for samarbeid... 15 Foreldres oppdrageransvar................................... 17 Skolens oppgaver... 18 Balansen

Detaljer

Last ned Digitale læringsformer i høyere utdanning - Trine Fossland. Last ned

Last ned Digitale læringsformer i høyere utdanning - Trine Fossland. Last ned Last ned Digitale læringsformer i høyere utdanning - Trine Fossland Last ned Forfatter: Trine Fossland ISBN: 9788215023632 Antall sider: 252 Format: PDF Filstørrelse:30.30 Mb «Bokas store styrke er at

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale

Detaljer

Hensikt med forelesningen

Hensikt med forelesningen Hensikt med forelesningen Belyse følgende spørsmål: Hva utgjør hovedretninger i e;sk teori/filosofi? Hva vil det si å handle e;sk? Hva er sentrale e;ske spørsmål innen IT? Teknologisk perfeksjon hva er

Detaljer