Folketellingen i Norge

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 76. Folketellingen i Norge desember 90. Tredje hefte. Folkemengden fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling (Recensement du er décembre 9&O: Population répartie par le sexe, l'âge et l'état civil) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. Kristiania. I kommisjon hos H. Aschehoug i& Co. 9.

2 Fra Den almindelige Folketelling desember 90 foreligger følgende verker : Hefte. Folkemengde i de administrative inndelinger m. v. (Norges Offisielle Statistikk V 70.). Finner og lapper. Hjemvendte norsk-amerikanere... Dissentere. -- Blinde, døve og sinnssyke. V 8.. Bebodde hus og husholdninger. V Folkemengde fordelt efter livsstilling. V. 5. Folkemengde efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling samt fødested. Fremmede staters undersåtter. VI 8. ( Folkemengde efter livsstilling med angivelse av alder og ekteskapelig stilling. VI 0. Hovedoversikt VI 77. Fra Folketellingen 90 foreligger trykt: Hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. --- Hussamlinger på landet. VII 9. -,--. Trossamfund. VII 40. STEENSKE BOKTRYKKERI JOHANNES BJØRNSTAD.

3 IN NHOLD. Side innledning * Oversettelse til fransk av ord og uttrykk i tabellene 7* Tabell. Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, bygder, byer, fylker. Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn og alder. Riket, bygder, byer, fylker 6. Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer 8 4 a. Hjemmehorende befolkning fordelt efter kjønn, alder (femårsgrupper) og ekteskapelig stilling for riket og fylker 00 4 b. Hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, alder (fernårsgrupper) og ekteskapelig stilling for byer med over innbyggere 0 5. Hjemmehørende befolkning i riket, bygder, byer og Kristiania fordelt efter kjønn og ekteskapelig stilling særskilt for hvert aldersår 4 6. Tilstedeværende befolkning i riket fordelt efter kjønn og ekteskapelig stilling særskilt for hvert aldersår 44 Tillegg. Menn og kvinner i de forskjellige aldersgrupper pr. 000 av den samlede folkemengde. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer 5. K vinner pr. 000 menn i forskjellige aldersgrupper. Riket og fylkene. 7 A B. Menn og kvinner fordelt efter alder og ekteskapelig stilling. Forholdstall pr A B. Ugifte, gifte og før gifte menn og kvinner efter aldersgrupper Forholdstall pr Riket og fylkene Folkemengde efter kjønn og aldersår. Forholdstall pr. 000 i riket, bygder, byer og Kristiania 8 Navneliste over personer på 95 år og derover 8 Fransk oversettelse av livsstillingsbetegnelsene i navn listen 95

4 TABLE DES MATIÈRES. Pages Introduction * Traduction en Français d'expressions norvégiennes employées dans les tableaux 7* Tableau n. La population de droit répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. Royaume et préfectures. La population de droit répartie par le sexe et l'âge. Royaume et préfectures 6. La population de droit répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. Royaume, préfectures, arrondissements, communes rurales et villes 8 4 a. Population de droit répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. Classes d'âge de 5 ans. Royaume et préfectures 00 4 b. Population de droit répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. Classes d'âge de 5 ans. Villes de plus de habitants 0 5. Population de droit par le sexe, l'âge et l'état civil. Spécification détaillée. Royaume. Total de communes rurales et de villes. La capitale 4 6. Population de fait par le sexe, l'âge et l'état civil. Spécification détaillée. Royaume 44 Supplément. Sexe masculin et féminin par 000 de la population totale suivant l'âge 5. Femmes par 000 hommes dans les groupes d'âge. Royaume et préfectures 7 A. Sexe masculin et féminin par l'âge et l'état civil. Proportion pour mille de chaque groupe d'âge et de chaque groupe d'état civil 74 4 A B. Sexe masculin et féminin par l'état civil en chaque groupe d'âge Population par le sexe suivant les groupes d'âge. Proportion pour mille de chaque groupe d'âge pour chaque sexe. Royaume, campagnes, villes et la capitale 8 Liste nominative des individus âgés de 95 ans et au-dessus 8 Traduction en Français des professions dans la liste nominative 95

5 Innledning.. Materialet og dets bearbeidelse. Som nevnt i innledningen til Folketellingens Iste hefte er den detaljerte bearbeidelse av folketellingsopgavene i 90 bygget på den h j e m m e h ø r e n d e folkemengde, mens man i foiketellingene har benyttet den tils t e d e- v ær ende folkemengde som grunnlag. I foiketellingene t. o. m. 865 blev overhodet bare den hjemmehørende befolkning talt, d. v. s. alle blev talt der hvor de bodde, likegyldig om de var tilstede på tellingstiden eller ikke. De midlertidig tilstedeværende blev ikke talt med. Tabellene over kjønn, alder og ekteskapelig stilling er altså i tellingene utarbeidet efter den tilstedeværende folkemengde. Ved siden herav har man ved foiketellingene 875, 900 og 90 utarbeidet én tabell for hele riket over den hjemmehørende befolkning med fullstendig spesifikasjon for hver ekteskapelig stilling i hvert enkelt aldersår. Denne tabell er bygget på den tilstedeværende folkemengde med tillegg av hjemmehørende sjøfolk m. fl. fraværende i utlandet og fradrag av midlertidig tilstedeværende som var hjemmehørende i utlandet. Ved folketellingen i 890, hvor også hovedvekten er lagt på den tilstedeværende folkemengde, har man utarbeidet både en tabell over den hjemmehørende folkemengde fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling for hele riket, beregnet som ovenfor, og tabeller over kjønn, alder og ekteskapelig stilling for den hjemmehørende befolkning for bygder og byer fylkesvis, bygget på hjemstedsopgavene for hvert herred. På grunn av dette er det bare opgavene over alder og sivilstand for riket under ett ved tellingen i 90 som kan jevnføres helt med alle tidligere tellinger. Fylkesopgavene kan jevnføres med opgavene for 890, men opgavene for de enkelte herreder og byer over den hjemmehørende befolkning fordelt efter alder o. s. v. har man bare fra foiketellingene 865 og tidligere. Det er selvfølgelig ikke utelukket å sammenligne opgavene distriktsvis for 90 med de for 90 og 900. For kvinner og barn spiller forskjellen mellem hjemmehørende og tilstedeværende liten rolle. For voksne menn er den større. En stor del av dem er til stadighet fraværende fra sine hjem : til sjøs, på fiske, på skogsarbeide, på midlertidig anleggsarbeide o. s. v. Der er f. eks. skogbygder hvor over en fjerdedel av alle menn over 5 år var fraværende fra sine hjem desember og omtrent like mange midlertidig tilstede i tømmerkojer m. v. a

6 l Nu er det så, at hvis mange bare er fraværende innen samme bygd, vil det bli likegyldig om de er talt på hjemstedet eller på opholdsstedet. Men først og fremst i mange sjøfarts- og fiskedistrikter er en stor del av mennene fraværende utenfor bygden i inn- eller utland. I slike tilfelle vil der bli stor forskjell i h er r e d s opgavene over hjemmehørende og tilstedeværende. De fleste midlertidig fraværende opholder sig imidlertid innen samme fylke. Derfor blir forskjellen mellem den hjemmehørende og den tilstedeværende folkemengde forholdsvis meget mindre for fylkene enn for de enkelte kommuner og mindre for fylkene under ett enn for deres by- og landdistrikter hver for sig. I enkelte fylker som Vestfold og Aust-Agder er dog til stadighet en betydelig del av alle voksne menn fraværende i utlandet disse kommer med i den hjemmehørende, men ikke i den tilstedeværende folkemengde, så forskjellen mellem de to folkemengder blir her betydelig, selv om man ser på hele fylkene under ett. Bare for de distrikter -- mest jordbruksdistrikter hvor der er yderst få midlertidig fraværende eller tilstedeværende kan man foreta en fullt pålitelig sammenligning mellem aldersfordelingen o. s. v. ved denne og ved de to foregående folketellinger. En av fordelene ved å holde sig til den hjemmehørende istedenfor den tilstedeværende folkemengde er at man har fått færre uopgitte. Det viser sig at der gis ufullstendigere oplysninger om de midlertidig tilstedeværende personer D: hotellgjester o. s. v. enn om de bosatte, fordi de ofte er reist fra stedet før folketelleren kommer. Antall uopgitte ved tellingen 90 og 90 var : Relativt antall uopgitte. Chiffres relatifs de non déclarés. I alt over 5 år. Au-dessus de 5 ans. Uopgitt alder. Age non déclaré. Antall. Pet. Nombre. Uopgitt ekteskapelig stilling. Etat civil non déclaré. Antall. Nombre. Pet Folketellingen 90. Recensement 90. menn l hommes j kvinner 8'6 097 femmes Folketellingen 90. Recensement 90. menn hommes kvinner femmes , ,

7 * Da antallet av uopgitte er ubetydelig i 90 og tabellene er meget mere oversiktlige uten de uopgitte, har man fordelt disse forholdsvis i de to første fylkestabeller (tabell og ). Tabell inneholder omtrent det samme som tabell., og i 90. Prinsippene for utarbeidelsen har vært de samme som ved tidligere folketellinger : en summarisk bearbeidelse for herredene, mere detaljert for fylkene og mest detaljert for riket, bygder og byer. I detaljene er der foretatt flere forandringer. Opgavene over alder i de enkelte herreder er mere spesifisert enn i 90. Aldersgruppene og er delt i 0 9, 40-49, 50-59, 60-64, Delingen av gruppen på to femårsgrupper er skjedd av hensyn til alderspensjons-spørsmålet. Både 65 og 60 år forekommer som aldersgrense i mange herreder hvor almindelig trygdordning er innført. Man har også gått til en noget mere spesifisert aldersgruppering av ugifte, gifte og for gifte enn i 90 innen de enkelte herreder. For alle fylker og for byer med over innbyggere er dier utarbeidet en tabell over ekteskapelig stilling for hver femårsgruppe. I 90 var denne bare utarbeidet for landsdeler, en inndeling som har vist sig å være lite heldig som grunnlag for tabellene. Tabell 5 og 6 i dette hefte svarer helt til de to samme tabeller for 90. Mens hovedtabellen (nr. 5) i 90 gjelder den tilstedeværende folkemengde og den summariske tabell 6 den hjemmehørende folkemengde, er altså forholdet i 90 det motsatte. Prosentberegningene (tillegg -5) har man denne gang utvidet ikke så lite. Særlig er å merke at man har foretatt summariske prosentberegninger over aldersfordelingen i hver enkelt kommune i landet (tillegg ). I 90 hadde man til slutt en oversikt over folkemengden fort frem til januar 9 fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Tilsvarende beregninger har man denne gang ikke kunnet foreta da heftet trykkes på et tidligere tidspunkt enn sist og de nødvendige opgaver over folkemengdens bevegelse i 90 ennu ikke er ferdig bearbeidet.. Kjønn. Av Norges hjemmehørende folkemengde desember 90: var menn, kvinner. For hvert 000 menn blir det 05 kvinner. Av den tilstedeværende folkemengde : 6 8. var 7 77 menn og kvinner. For 000 menn blir dette 068 kvinner. Som ved tidligere tellinger er kvinneoverskuddet størst foi den tilstedeværende folkemengde. En av hovedårsakene hertil er at antallet av sjøfolk som desember var på fart utenfor landet, og som regnes med blandt den lijemmehorende folkemengde, spiller en relativt stor rolle. I de fleste europeiske land er kvinnene i flertall til tross for at der fødes flere gutter enn piker. Årsakene til kvinneoverskuddet -- hos oss som i de fleste europeiske land er dels mennenes større dødelighet, dels

8 4* utvandringen. Herhjemme har utvandringen til Amerika, siden den begynte å skyte fart i niidten av 60-årene, vært bestemmende for kvinneoverskuddets størrelse. I perioder med stor utvandring har overskuddet av kvinner vokset, i perioder med liten utvandring avtatt. I tiåret har kvinneoverskuddet avtatt sterkt både blandt den tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde. Forholdstallene, antall kvinner pr. 000 menn, var i 90: 099 for den tilstedeværende og 070 for den hjemmehørende folkemengde opgjort efter hjemstedsopgavene, 076 opgjort efter den tilstedeværende + midlertidig fraværende nordmenn i utlandet midlertidig tilstedeværende utlendinger i Norge Følgende sammenstilling vil gi en oversikt over årsakene til disse endringer : Overskudd av kvinner +. Underskudd Kvinner pr. 000 Menn. Kvinner. menn. Hommes. Femmes. Excédent des femmes - Excédent des hommes Nombre des femmes pour 000 hommes. Hjemmehørende folkemengde 90 Population de droit 90 + Levende e Nésvivants 9-90 Tilsammen Døde Décès 9-90 Rest Oversjøisk utvandring Emigration (l'outre mer Rest Hjemmehørende folkemengde 90. Population de droit 90 Innvandringsoverskudd ut over annen utvandring. Excédent de l'émigrafion sur l'émigration des pays européens Fødselsoverskuddet av gutter og overskuddsinnvandringen av menn senker kvinneoverskuddet, mens mennenes overdødelighet og utvandringen hever dette. Av disse faktorer er det utvandringen som endrer sig sterkest, og som nu setter sitt preg på utviklingen, et forhold som følgende tallsammenstilling for de to siste folketellingsperioder kaster et skarpt lys over.

9 5* Perioden Perioden Født flere gutter enn piker. Garçons nés plus que filles ca ca Innvandret flere menn enn kvinner. Hommes immigrés plus que femmes «000 e Døde flere menn enn kvinner. Hommes morts plus que femmes ca. 000ca. 000 Utvandret flere menn enn kvinner. Hommes émigrés plus que femmes... «6 000 « Nettotilvekst av menn i forhold til kvinner : Accroissement net d'hommes en proportion de femmes : = = : De faktorer som er nevnt ovenfor virker med forskjellig styrke i de forskjellige aldersklasser -- et forhold som sammenstillingen nedenfor av forholdstallene i 0-årsklasser gir uttrykk for. Aldersgrupper. Age en années. Antall kvinner pr. 000 menn i: Nombre de femmes pour 000 hommes en: ' over 00 Overhodet. Total

10 6* I de første 0 leveår er der overskudd av menn, senere stigende overskudd av kvinner. Som man ser stiger det relative overskudd av kvinner sterkt i folketellingsår som faller like efter en periode med stor utvandring (890 og 90), og går tilbake i år med liten forutgående utvandring (900 og 90) ; men naturligvis følger ikke alle aldersklasser med i denne bevegelse. Svingningene er mest synbare for aldersklassen 0-0, som også er den som rammes sterkest av utvandringen. For de andre spiller forholdet mellem gutte- og pikefødsler, dødeligheten og utvandringen i tider som ligger forut for siste 0-år den største rolle. Dette gir de absolutte tall et bedre uttrykk for enn forholdstallene. I aldersklassene 0-44 og 5-99 var kvinneoverskuddet i og 4 7, i og Nedgangen skyldes vesentlig den lille utvandring i perioden I aldersklassene 5 9 og var kvinneoverskuddet i og 9 477, i og For aldersklassen 5-9 er altså overskuddet av kvinner større i 90 enn i 90 og nedgangen i kvinneoverskuddet i aldersklassen forholdsvis liten. De folk som i 90 var 5-44 var i og nådde under den store utvandringsbølge op i alderen 0-0, som er den aldersklasse utvandringen rammer hårdest. Dette er en antydning av hvordan begivenheter som ligger langt tilbake setter sitt preg på antallet av menn og kvinner i en bestemt aldersklasse, et preg som ikke utviskes helt av den forskjellige dødelighet de to kjønn er utsatt for. Kvinneoverskuddet er langt større i byene enn i bygdene. 9 0 var der 006 kvinner pr. 000 menn i bygdene, altså omtrent likevekt mellem kjønnene, i byene 75 kvinner pr. 000 menn. Også dette forhold bestemmes av de faktorer som er nevnt for riket, og de viktigste er her vandringene. Oversikten side 7 viser hvordan de har virket fra Som man vil se har de forskjellige dødelighetsforhold og utvandringen ikke liten innflydelse på forholdstallene, men det sterkeste preg får de av vandringene innenlands. Bygdene hadde et ut v and r i n g s o v er skudd av 6 50 kvinner og et innvandringsoverskudd av menn og byene et innvandringsoverskudd av 8 menn og 7 9 kvinner i tiåret Dette viser at byene i høiere grad enn bygdene trekker kvinnelig arbeidskraft til sig. Når forholdstallene i byene til tross for dette viser et relativt mindre kvinneoverskudd i 90 enn i 90, kommer dette av at den forholdsvis lille utvandring og innvandringen ikke har vært stor nok til å kunne opveie overskuddet av guttefødsler. Undtar vi siste tiår har kvinneoverskuddet i byene steget siden 865. Pr. 000 menn var der kvinner, i , i , i 90 9 og i i byene. Kvinneoverskuddet i bygdene har alt i alt avtatt siden 865, men beveget sig mindre regelmessig enn i byene. Pr. 000 menn var der i kvinner, i , i , i og i i bygdene.

11 7* Bygder. Comm. rur. Byer. Villes. Kvinner pr. 000 menn. Nombre de femmes pour 000 hommes. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Bygder. Byer. Hommes. Femmes. Hommes. Femmes. Comm. rur. Villes. Hjemmehørende folkemengde 90. Population de droit en Levendee Nés-vivants Tilsammen. Total ± Døde Décès Rest Oversjøisk utvandring Emigration d'outre-mer Re st Hjemmehørende folkemengde 90. Population de droit en Bortsett fra oversjøisk utvandring : Innflytniiigsover (+) eller utflyt-skudningsoverskudd Non compris l'émigration d'outre-mer: Excédent d'immigration (+) ou d'émigration f Det ulike tallforhold mellem menn og kvinner i bygd og by går igjen i de enkelte aldersklasser. I alle er kvinnene relativt sterkere representert i byene enn i bygdene og har også vært det ved tidligere folketellinger ; men forskjellen er større nu enn den har vært før. II tabellen på næste side er forholdstallene for årene 865, 890 og 90 stillet sammen og viser at den sterkeste forskyvning er skjedd i aldersårene 5-5.

12 8* Alder. Age. Kvinner pr. 000 menn (hjemmehørende folkemengde). Nombre de femmes pour 000 hommes (population de droit). Riket. Royaume. Bygder. Comm. rur. Byer. Villes år « «5-0 «.. 0-5» 5-0 «0-45 « « år og over. Uopgitt. Âge non déclaré I alt. Total Ulikheten i de to kjønns fordeling går ikke igjen i alle deler av landet. Riktignok har alle byene overskudd av kvinner, men på landet er forholdet forskjellig fra bygd til bygd. På Østlandet er der overskudd av menn eller likevekt mellem de to kjønn i alle fogderier. Fra Vest-Agder til og med Sør-Helgeland er der overskudd av kvinner i de fleste fogderier, nordenfor igjen overskudd av menn. Forholdet mellem det samlede antall menn og kvinner avhenger igjen av aldersopbygningen i de forskjellige deler av landet. Vi meddeler derfor en oversikt for hogen viktigere aldersklasser i fylkene i tabellen på næste side. Som man ser er der overskudd av menn i bygdene i alle fylker (Aker herred, som befolkningsstatistisk sett hører til byene, undtatt) i aldersgruppen 5-9 og overskudd av kvinner i alle byfylkene i denne alder. T aldersgruppene 0-59 og 60 og over er der overskudd av kvinner i alle byfylkene og i alle landfylkene undtagen Buskerud og Telemark, som har mannsoverskudd i aldersklassen 0-59, og Finnmark, som har mannsoverskudd både i aldersklassene 0-59 og 60 og over. Variasjonene i manns- eller kvinne-overskudddet fra fylke til fylke er ikke små. I aldersgruppen 5-9 varierer forholdstallet kvinner pr. 000 menn fra 90 i Hedmark til 96 i Nord-Trøndelag. Mannsoverskuddet var forholdsvis stort i denne aldersklasse over Østlandet, når undtas Akershus og Opland fylke, dessuten i Aust-Agder, Rogaland og Finnmark. Det var mindre i Vest-Agder, Vestlandsfylkene, Trondelagen, Nordland og Troms. På Østlandet var der mannsoverskudd

13 9* Oversikt over kvinner pr. 000 menn i bygder og byer fylkesvis. Nombre de femmes pour 000 hommes. Communes rurales et villes, par préfecture. Landsdeler. Districts. Aldersgrupper : Age en années. Under 5 år 5-9 år 0-59 år 60 og over iødt og før. Moins de 5-9 ans 0-59 ans 60 ans et plus 5 ans nés nés nés nés 860 et avant. Den samlede befolkning. Population totale. I. Riket. Royaume.. II. Bygder. Comm. rur I I I. Byer. Villes IV. Bygdene fylkesvis. Comm. rur. par préfecture.. Østfold. Aker herred. Akershus for øvrig. 4. Hedmark 5. Opland 6. Buskerud 7. Vestfold 8. Telemark 9. Aust-Agder 0. Vest-Agder. Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane 4. More 5. Sør-Trøndelag 6. Nord-Trøndelag 7. Nordland 8. Troms 9. Finnmark V. Byene fylkesvis. Villes par préfecture.. Østfold. Akershus. Kristiania 4. Hedmark 5. Opland 6. Buskerud 7. Vestfold 8. Telemark 9. Aust-Agder 0. Vest-Agder. Rogaland. Bergen. Sogn og Fjordane.. 4. More 5. Sør-Trøndelag 6. Nord-Trøndelag 7. Nordland 8. Troms 9. Finnmark

14 0* i aldersklassen 0-59 i Buskerud og Telemark og et forholdsvis lite kvinneoverskudd i de andre fylker, fra Aust-Agder av inntil Nordland var kvinneoverskuddet større enn gjennemsnittlig i bygdene, i Nordland og Troms under gjennemsnittet, i Finnmark var mennene i flertall. I aldersklassen 60 og over var kvinneoverskuddet størst i Sørlands-, Vestlands og Trøndelagsfylkene. På Østlandet var det lite i alle fylker undtagen Hedmark, Vestfold og Opland, i Nord-Norges fylker mindre enn ellers i landet, i Finnmark var mennene i flertall også i denne aldersklasse. Om variasjonene i byfylkene henviser man til tabellen. Den store forskjell på antallet av menn og kvinner fra fylke til fylke er fremkalt av lignende årsaker som vi har omtalt for byene og bygdene under ett. En analyse av disse forhold kan vi ikke foreta her; det må skje i forbindelse med en oversikt over folkemengdens bevegelse Det vi her har gjort har vært å peke på forholdet som det nu er.. Alder. De detaljerte opgaver over det norske folks aldersopbygning i 90 er gitt i tabell 5 side 4, et sammendrag i femårsklasser finnes på de følgende sider *-*, hvor man også har trukket sammen befolkningen i aldersklassene under 5, 5-9, og 60 og over. Dette siste sammendrag vil kunne tjene soin en første orientering over aldersopbygningen. Det viser at av 000 mennesker soin bodde i Norge i 90 var der under 5 år, 69 i alderen 5-9 år, 00 i alderen 0 59 år og 0 i alderen 60 år og over. Aldersklassen 5-60, som omfatter personer i arbeidsdyktig alder, altså 569 pr. 000 av hele folket. Trekker vi også personer fra år inn under de arbeidsdyktiges klasse, finner vi at av 000 mennesker er 6 i arbeidsdyktig alder, er barn under 5 år som ennu ikke har begynt sitt arbeidsliv, og 48 gamle over 70 år. Man kunde også uttrykke det så : 6 pet. av befolkningen må underholde de 7 foruten sig selv, et uttrykk som selvsagt ikke må tas bokstavelig. Disse fordelingstall, som gjelder e n folketelling (90), kommer først i sin rette belysning ved å stilles ved siden av andre tiders og stedens tall. En sammenligning med aldersopbygningen i andre land kan vi ikke foreta fordi der ennu mangler aldersopgaver fra siste folketelling for disse. Tabellene på side * og * gir grunnlag for sammenligning med tidligere tider. Vi ser av denne at de to ting soin nu skiller aldersfordelingen sterkest fra før er at barna under 5 år relativt sett er m i n cl r e tallrike nu enn før, og at de unge 5-0 år gamle relativt sett er meget tallrikere enn før. Resultatet av denne forskyvning er at aldersklassen 5-60 år aldrig siden 865 har veiet så tungt som nu, med 56,9 pet. av befolkningen ; nærmest kommer året 875 med 56,6 pet,

15 * Norges hjemmehørende befolkning fordelt efter alder Population de droit de la Norvège répartie par âge Absolutte tall. Chiffres absolus. Alder. Age , år og over Under 5 år. Moins de 5 ans 5-9 år år og over. 60 ans et plus Uopgitt. Age non déclaré.. Tilsammen. Total , i Hjemmehørende menn 5 år og derover efter hjemstedsopgavene, samt tilstedeværende gutter og kvinner.

16 * Norges hjemmehorende befolkning fordelt efter alder (forts.). Population de droit de la Norvège répartie par âge (suite). Relative tall. Chiffres relatifs. Alder. Age år og over Under 5 år. Moins de 5 ans j år og over. 60 ans et plus Uopgitt. Age non déclaré.. Tilsammen. Total

17 * Den inndeling vi hittil har brukt er grov; de femårlige klassene gir et bedre og i flere retninger annet billede av forskyvningene som sammenstillingen side 4* jevnført med tabellene side * og * gir uttrykk for. Det som springer sterkest i øinene ved tabellen side 4* er den overordentlig ujevne vekst aldersklassene har fra telling til telling. Mellem de to siste tellinger er f. eks. aldersklassen 5-9 vokset med mennesker eller 8,4 pet., mens aldersklassen er gått tilbake med 09 eller 8,9 pet. At denne ujevnhet i tilveksten har stor betydning er selvsagt. Vi vil først peke på veksten i aldersklassene 0-4 og 5-9. Z'ilsammen hørte der i 90 til disse aldersklasser mennesker flere enn i 90. Av befolkningens samlede vekst falt 7 pet. på disse aldersklasser ; det er overordentlig meget. Bare ved én tidligere folketelling, i 845, har disse alderskiassers tilvekst vist sig større. De tiltok den gang (85-845) med 9 pet. (66 98 mennesker), og denne sterke tilgang på ungdom bidrog meget til å sette sitt preg ikke bare på opgangstiden i den første del av 840-årene, men også på de mindre heldige økonomiske og sociale forhold i den senere del av 840-årene. Og som den gang også nu. De som i 90 var 0-0 år var ved krigens utbrudd 5-5 år. Det var det ynge slegtledd som skulde bryte sig vei, stifte familie og grunne hjem. Næringslivet formådde under krigstidens høikonjunktur å ta op den store masse arbeidskraft, og tilgangen på den gjorde utvidelsen av næringsdriften mulig. For så vidt synes omstendighetene å ha vært heldige. Men nu efterat krisen har satt inn, bidrar nettog det unge slegtledds tallrikhet til å skjerpe denne. Den ujevnhet i tilveksten i aldersklassene som vi har pekt på ovenfor skyldes først og fremst fødselskullenes forskjellige størrelse. Et relativt stort kull beholder sin relative overvekt over de andre og et lite kull sin undervekt hele livsløpet igjennem. Denne ujevnhet i kullene kan delvis utslettes ved utvandring og forskjellig dødelighet; men da må utvandringen og dødeligheten svinge sterkt og være stor. Jevnfører vi tallene over tilveksten for h ver aldersklasse (side 4*) med fødselskullene (side 5*), vil vi kunne se hvilken rolle de ulike store kull spiller. Vi vil trekke frem nogen eksempler. Av år gamle er der, som man ser (side 4*), Berre (8,9 pet.) i 90 enn i 90, og denne undervekt har dette kull som årige i 90, som årige i 900, soul årige i 890, som 5-9-årige i 875 o. s. v. Den innerste årsak til dette er fødselskullenes størrelse. De årige i 90 er i årene de årige i 90 i årene I årene es der 7 6 mennesker, i Kullet var altså 8 75 eller ca. 5 pet. mindre enn kullet 86-0, og dette underskudd har øket, vesentlig fordi det i høiere grad er berørt av utvandringsbølgen i 60-årene enn kullet fra Men årsaken til at kullet av var så lite er igjen å søke, lengere tilbake i tiden. Det var vesentlig barn av de fåtallige kall i 80-5, 5, og disse igjen av de fåtallige kull i 770-årene, og disse igjen av de fåtallige kull i 740-årene. Vi kan altså si at en av hovedårsakene til. at der nu er så

18 . 4* Tilvekst i pet. fra folketelling til folketellin g. Accroissement de recensement en recensement pour 00 habitants. Alder. Aqe Forøkelse l9l0-90. Antall personer. Pet. Pet. Pet. Pet, Pet : : : o : :.o o : : o : : : o 5. : : 8.9 : år og over o 77 Under 5 år , år og over Uopgitt. Age non déclaré F i 68.8 : 85.o : 4 7 Tilsammen. Total ,

19 5 Levendee Nés-vivants Antall Pr. 000 Okning -}-, minskning - fra femår til Tidsruin. levende e. innbyggere femår. Alder 90. Alder 90. Alder 900. Périodes. Nombre de nés-vinants. Pour 000 habitants. Augmentation Diminution à quinqueun. Age 90. Age 90. Age } f } } h h ,

20 6* få mennesker år gamle er å søke i begivenheter som fant sted i 740- årene, Slik henger fortid og nutid sammen, som Eilert Sundt, vår største folkelivsforsker og statistiker, har påvist. Men kullet av har også hatt sin virkning fremover. Vi ser det av tabellen : der er forholdsvis få årige i 90, og vi kan si at der er så få i denne aldersklasse fordi der er forholdsvis få årige. De årige hører nemlig til kullet , hvis størrelse for en vesentlig del er bestemt av kullet Og vi skulde igjen ventet en liten tilvekst av årige i 90, hvis ikke utvandringen først i 80-årene og siden 90-0 hadde brutt utviklingen. Som med dette ene kull 86-40, så med de andre. Den store tilvekst av årige skyldes de store kull , den store tilvekst av årige det store kull i , og mellem disse er der igjen en sammenheng. I det hele er aldersopbygningen fra aldersårene og opover preget av Eilert Sundts befolkningsbølge.) De tidligere aldersår har ikke denne bølge kunnet prege fordi utvandringen i 80-årene og efter år 900, som før sagt, og nedgangen i fødselshyppigheten har brutt utviklingen. Derimot er der ved de store fødselskull i årene , de små fødselskull og de store fødselskull 96-9 (se side 5*) satt en ny bølge i gang, som vil kunne sette sitt preg på befolkningens alderssammensetning langt fremover i tiden. En lignende bølge er satt i gang i alle europeiske land hvor krigstidens fåtallige kull og den store opsvulming av fødslene i de første fredsår vil bestemme befolkningens alderssammensetning i årrekker fremover. Hos oss, hvor de store kull sammen med utvandringen 90-0 har øket aldersklassene 5-9 sterkt omkring 90, vil de små kull i årene tingene ellers forutsatt like gi oss forholdsvis få i alderen 5-4 i 90. Vi har hittil hovedsakelig heftet oss ved fødselskullenes størrelse, mindre ved kullenes forminskelse gjennem dødsfall og utvandring. I tabellen side 7* har man nogen beregninger som tjener til å belyse dette. Tabellen gir hvor mange der levet igjen pr. 00 e ved hver av folketellingene i de forskjellige aldersklasser. Tallene på skrå gir procenten av gjenlevende av de f or s k j e l l i g e kull ved en og samme folketelling, de horisontale rekker procenten av gjenlevende a v ett og samme fødselskull ved de forskjellige folketellinger, de vertikale rekker procenten av gjenlevende av de f or s k j e i g e kull v e d en og samme alder i f or s k j e l i i g e folketellingsår. En sammenligning av tallene i de vertikale rekker viser kanskje klarest hvor ujevnt dødelighet og utvandring har virket på kullene i de forskjellige tidsavsnitt. Hvis disse to faktorer hadde vært konstante, skulde man ha ventet at procenttallene var like store i en vertikal rekke. Variasjonen skyldes dødelighetens og utvandringene ulike styrke til de forskjellige tider. I de første aldersklasser er det nedgangen i dødelighet som har hevet procenttallene, fra aldersklassen 0-4 begynner utvandringen å gjøre sig sterkt gjeldende. Man nevner f. eks. at der i denne aldersklasse levet igjen 68 pet. Se Eilert Sundt : Om Giftermaal i Norge, Christiania 855.

21 ^ Avl 00 e i alene levet der igjen i e ved v folketelling ene ene følgende g antall personer P i aldersårene: Personnes vivant z zvant aux u recensements n pour u 00 nés-vivants ' Fødselsår. Années de na issa7^ce 0-4. ^ Alder. ege , Folketellingsår., Folketelli ngsår., I, j '^ I I ^ Î i i I ' j I ' i 4' ' ol i ' , j å i j I ?8$6-89!! I '" I - - -! 'i Années de recensement.

22 8* i 875 av det oprindelige kull, mot 59 pet. i 890 efter en sterk utvandringsperiode, 6 pet. i 90 mot 74 pet. i 90. En annen sammenstilling, som er gjort i tabellen på side 9*, viser hvordan en bestemt aldersklasse fra en folketelling til Hæste forminskes ved dødsfall og utvandring. Tabellen viser f. eks. at for hver 0 00J 0 5 år gamle gutter i 900 levet der igjen i landet i 0-5-års alder i 90 bare ca Den overveiende del av de resterende 700 var utvandret i mellemtiden. Av gutter i 90 i samme alder levet der derimot næsten igjen i 90 o.s.v. Man har allerede i et tidligere avsnitt behandlet forholdet mellem antall menn og kvinner i de forskjellige aldersklasser. Man henviser til dette avsnitt og til tabellene, soin viser at relativt sett er kvinnene sterkere representert i aldersårene 0 og over enn mennene. Aldersfordelingen i bygd og by er meget forskjellig (se tabellen side 0*). Hovedforskjellen er at de arbeidsdyktige aldersklasser -69 er sterkest representert i byene. De ikke arbeidsdyktige aldersklasser under 5 år og over 70 år er sterkest representert i bygdene. Pr. 000 innbyggere falt der i bygd og by i aldersklassene : Bygder. Comm. rur. Byer. Villes. Riket. Royaume. Under 5 år. Au-dessous de 5 ans 5-9 år. Ans 0-69 x 70 år og over. Ans et au-dessus Mest utpreget er forskjellen i aldersklassene 5-9 ; den blir så mindre og mindre fra femårsklasse til femårsklasse (se tabellen side 0. Fra femårsklassen opover er aldersklassene sterkere representert i bygdene enn i byene. Soin før nevnt har byene et sterkt overskudd av kvinner, og dette setter også sitt preg på aldersopbygningen. Riktignok er både blandt menn og kvinner de arbeidsdyktige aldre representert sterkere i byene enn i bygdene, men forskjellen mellem bygd og by er langt mer utpreget for kvinnene, som denne sammenstilling viser : Menn. Hommes. Kvinner. Femmes. Alder. Age. Riket. Royaume. Bygder. Commu. rur. Byer. Villes. Riket. Royan ue. Bygder. Conun. rur. Byer. Villes. Under 5 år 5-9 år 0-69 e 70 år og over

23 Antall'enlevende ^J pr. A 000 efter ^ års foi lø P i forskjellige fol J elll ^e aldersgrupper og i forskjellige J ^ perioder. r Nombre de survivantsr ^ ou nés- aprèses p 0 ans dans les catégories e 9 ' d " 9âge et s les e périodesp diverses. Alders rn er. g AA Age en années Menn. Hommes Kvinner. Femmes , /4 48 0/ ', 8 4 I /9-- 5/ i /4 0/ ', /9 5/ S /4 0; /9 5/ X ; /4 40/ X I 8 5 I S /9 45/ I ' S /44 50/ S ^ ', /49 55/ ki X ' '^, /54 60/ ' ;ï! /59 65/ ' r ' ' /64 70/ I 7 04 ' r 46 65/69 75/ /74 80/ ; ^ 4 89 ', /79 85/89 $ $9 l 85 i ri75 9 QQ 9 liri7 9 R( '^, ') 7 0 '^, 7 R R 9 U`^-tR 9 RRQ 80/ / ^ /89 95/ j /94-00/04? ? /99-05/ Gjennemsnitt av folketellingsopgavene for for første 5-årsgruppes vedkommende, og for annen 5-årsgruppe gjennemsnittet av de tilsvarende opgaver fra folketellingen i de følgende 0-år: Tilsvarende fremgangsmåte er anvendt for

24 0* Folkemengden efter alder i bygder og byer. Population suivant l'âge dans les communes rurales et les villes. Alder. Age. Riket. Royaume Bygder. Byer. Riket. Comm. rue. Villes. Royaume. Bygder. Comm. rur. Byer. Villes og over. 90 ans et plus ' - Under 5. Moins de 5 ans år og over. 70 ans et plus ' Tilsammen. Total Denne ulikhet i aldersopbygningen mellem bygd og by går igjen i de forskjellige strøk av landet, men likesom vi under omtalen av manns- eller kvinneoverskudd i aldersklassene pekte på ulikheter fra strøk til strøk og antydet forskjelligartede befolkningsstatistiske typer, kan vi peke på lignende forskjelligheter i aldersopbygningen. Vi vil begrense omtalen av dette forhold til bygdene og velger som utgangspunkt fylkene, hvor promillefordelingen av aldersklassene var :

25 * ITnder 5 år. Moins de 5 ans. 5-9 år (ans). 70 år og 0-69 over. år (ans). 70 ans et plus. Tilsammen. Total. Riket. Royaume Byer. Villes Bygder. Comm. rur Østfold Aker Akershus ellers Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag.... Nord-Trøndelag Nordland Troms. Finnmark Her er overordentlig store variasjoner. På den ene side Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Møre med forholdsvis få barn og mange gamle (under.5 år-70 år og over), på den annen side de tre nordligste fylker med forholdsvis mange barn og få gamle. Disse grupper av fylker danner ytterpunktene i denne retning. Aker og Akershus, hvor folkemengdens alderssammensetning delvis har bykarakter, er holdt utenfor sammenligningen. Men også innen de andre aldersklasser er der store variasjoner. Aldersklassen 5-9 er forholdsvis svakt representert i Sørlandsfylkene, Rogaland og Sogn og Fjordane, sterkest i Østfold, Nordland og Troms (Akershus heller ikke her regnet med). Aldersklassen 0-69 er forholdsvis sterkest i Sørlandsfylkene, Sogn og Fjordane, Vestfold og Telemark, svakest i de tre nordligste fylker, Hedmark og Rogaland. Aldersopbygningen i fylkene er bestemt av de samme faktorer som for riket under ett, og disse faktorers styrke skifter fra sted til sted og tid til tid, forhold

26 * som vil bli tatt op til nærmere granskning i en annen forbindelse. Vi vil her peke på at der er en sammenheng mellem befolkningens aldersopbygning på et bestemt tidspunkt og tilveksten i kommende år. Et fåtallig ungt slegtledd hvad enten det skyldes små fødselskull, stor dødelighet eller utvandring -- betinger i og for sig få ekteskap og få barn. Utvandringen har ofte vært fremhevet som den direkte og eneste årsak til liten befolkningstilvekst, men de ovennevnte forhold spiller en meget stor rolle. Sorlandsfylkene, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, hvis befolkning vokste lite eller gikk tilbake mellem , hadde alle mindre fødselsoverskudd enn de andre fylker fordi fødselsprosentene var lave og dødeligheten stor. Begge deler henger delvis sammen med befolkningens alderssammensetning, som igjen for en ikke liten del er bestemt av tidligere tiders tilstand. Den er som sagt av vesentlig betydning ikke bare for det bestemte tidspunkt, men også for utviklingen. Fylkesinndelingen er som oftere fremhevet -- ikke tilfredsstillende. Man har tidligere i en annen anledning gruppert landets 640 herreder efter næringsforhold, vesentlig på grunnlag av erlivervsopgavene fra folketellingen i 90 og opgavene over skogarealet. Da det kan ha en viss interesse å undersøke hvordan aldersklassen 5-99 er representert i disse herreder, har man foretatt følgende sammenstilling : Herredene gruppert efter næringsforhold. Communes rurales réparties par branches d'industrie. Distrikter. Districts. Menn 5-9 år. Pr. 000 av samlet folkemengde. Ko U mes 5-9 ans. Pour 000 habitants. Menn og kvinner Kvinner 5--9 hr. tils. 5-9 ir. Pr. 000 av samlet Pr. 000 av samlet folkemengde. folkemengde. Femmes 5-9 ans. Pour 000 habitants. Ensemble des hommes et femmes 5-9 ans. Pour 000 hab. Riket i alt 640 bygder i alt 65 byer i alt 89 jordbruksherreder skogherreder 9 fiskeriherreder... sjøfartsherreder 45 industriherreder anleggsherreder 65 forstadsherreder

27 * I de tre sjøfartsbygder leer sørpå, som alle er gått sterkt tilbake i folketall, er altså mangelen på ungdom størst. Ellers er and-rskuddet på ungdom størst i jordbruksbygdene, næst størst i skogbygdene, mindre i fiskeri- og industribygdene, ubetydelig i «forstads»bygdene. I annleggsherredene er der, som man kunde vente, mange unge menn og få unge kvinner. Det samme gjelder fiskeribygdene, men ikke i så utpreget grad. Industribygdene beskjeftiger forholdsvis mange unge kvinner. Der er dog i alle grupper underskudd av kvinnelig ungdom, sammenlignet med hele riket, og -- i motsetning til byene færre unge kvinner enn unge menn. Det ser altså ut til at det er bygder hvor jordbruket spiller den overveiende rolle som særlig avgir ungdom til byene og andre industristrok o. s. v. Forskjellen mellem aldersopbygniugen i jordbruks-, industribygder o. s. v. går igjen i de forskjellige deler av landet. I en rekke jordbruksbygder sørpå og vestpå er mangelen på ungdom størst. Om alderssammensetningen i de enkelte byer henviser man til tabellene. 4. De gamle på 90 år og mere. I)er har alltid vært forholdsvis mange gamle i Norge. Likesom ved de foregående tellinger har man også denne gang trykket en navnefortegnelse over alle som opgav å være 95 år og derover ved folketellingen -- med oplysning om fødselsår, fødested og bosted, ekteskapelig stilling og levevei -- se side 8 flg. I 90 kontrollerte man alderen for hver enkelt av disse gamle ved å undersøke kirkebøkene i deres fødebygder. Ved denne kontroll viste det sig at ikke så få hadde opgitt feil aldersår. Antallet av personer på 95 år og over blev redusert fra 9 til 77. Man har denne gang begrenset kontrollen til dem som hadde opgitt å være 00 år og derover. Antallet av disse blev ved denne kontrollundersøkelse redusert med 6, fra 5 til 5. Forholdsvis mange hadde opgitt årstallene unøiaktig ; de viste sig altså å være nogen få år yngre eller eldre enn det var opgitt på skjemaene. I endel tilfelle berodde den høie alder på en ren feilskrift. I tabellen side 4* over antallet av gamle i 90 og 90 har man for sammenligningens skyld benyttet de kontrollerte tall for personer på 00 år og derover, men de ukontrollerte tall for den foregående aldersgruppe i begge år. Som tabellen viser levet der i 90 nogen færre årige og flere av dem over 95 år enn i 90. Dette gjelder kvad enten man sammenligner de absolutte tall eller stiller de gjenlevende i forhold til de oprindelige fødselskull. Forklaringen kan ligge i dodelighetsforholdene i de siste 0 år, noget som tabellen side 9* kunde tyde på ; den kan også skyldes at disse kull på tidligere tidspunkter har vært berørt ulike sterkt av dødelighet og vandringer, noget som tallene i tabellen side 4* synes å vise.

28 Personerå P 90 år og g derover ved folketellin ^ ene 90 og g 90. H J emmehorende folkemengde.) g de 90 ans et plus aux recensements 90 et 90. (Population de droit. Personnesd p ^ Alder og fødselsår. Age et années de naissance. Riket. Bygder. Byer. Gj enlevende Royaume. Communes rurales. Villes. pr De oprindelige av det fødselskulls oprindelige størrelse. kull. Menn. Kvinner. Nombre de Survivants Tilsammen. Menn. Kvinner. Tilsammen. Menn. Kvinne r. Tilsammen. nés-vivants. pour Hommes. Femmes. Total. Hommes. Femmes. Total. Hommes. Femmes. Total nés-vivants år, f r år, f år og over, f. 80 og for år, f år, f år og over, f. 80 og for