FOLKETELLINGEN I NORGE

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.. FOLKETELLINGEN I NORGE. DESEMBER 96 Første hefte og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. /. Population et superficie des divisions administratives etc. Iles habitées. Agglomérations. Recensement de la population décembre 96. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 950

2 Disse heftene inneholder resultatene av folketellingen. desember 90: Første hefte. og areal i Rikets forskjellige deler. - Bebodde øier. Hussamlinger på landet. Annet Trossamfund. Tredje n fordelt efter: ) Kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested -i de enkelte herreder og byer. «Oslo befolkning som bor utenfor Oslo. Fjerde Samer og Kvener. - Andre lands statsborgere. - Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Femte n fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Sjette n fordelt efter livsstilling. Syvende Inntekt og formue efter skatteligningen 90. Åttende Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. n fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. Niende Barnetallet i norske ekteskap. Tiende Boligstatstikk* Le Recensement du l.er décembre 90 comprend les publications suivantes: I. Population et superficie des divisions administratives, etc. II. Population de droit classée par culte. III. Population répartie par ) le sexe, l'âge et l'état civil, ) profession et ) lieu de naissance dans les communes rurales et les villes différentes. «Population d'oslo demeurant hors d'oslo. IV. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Aveugles, sourds muets, idiots et aliénés V. Population répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. VI. Population répartie par profession. VIL Revenu et fortune d'après la répartion de l'impôt VIII. Aperçu principal de la statistique de professions. La population répartie par les professions, l'âge et l'état civil. IX. Fertilité des mariages norvégiens. X. Statistique d'habitation.

3 Forord* Dette hefte inneholder de første endelige resultater av folketellingen. [desember 96. Et lite hefte med foreløpige resultater av tellingen ble utgitt i mai 97. Det videre arbeid med tellingen pågår. Resultatene av hele tellingen ventes å bli ferdig i manuskript i løpet av året 950. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. november 99 Petter Jakob Bjerve K år e Ofst a d «

4

5 Innhold. Side Tekst. i. Det statistiske materiale I* Hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Vurdering av tellingens pålitelighet *. og folketilvekst i hele landet 6*. Areal og folketetthet 9* 5. og folketilvekst i de forskjellige deler av landet * 6. n på øyene. * 7. Bygder og byer * 8. Hussamlinger (tettbygde strøk) i landdistriktene 5* Tabeller. Tabell. Oversikt over noen administrative inndelinger. desember Flateinnhold og folkemengde i Riket, fylker, fogderier, herreder og byer.- -. Grensereguleringer og andre forandringer i den alminnelige sivile inndeling mellom folketellingene. desember 90 og. desember , Personer som var midlertidig til stede eller midlertidig fraværende ved tellingen. desember Flateinnhold og folkemengde. desember 96 i de geistlige inndelinger 6. Hjemmehørende folkemengde. desember 96 i rettsdistriktene Hjemmehørende folkemengde. desember 96 i domssogn og lensmannsdistrikter Flateinnhold og folkemengde. desember 96 i legedistriktene Bebodde øyer: Flateinnhold, bosteder og folkemengde. desember Hussamlinger på landet. desember 96: Bebodde bosteder, folkemengde og hussamlingens art 7 -. Forsteder til byer med en hjemmehørende folkemengde på over desember Stedsregister 6

6 Table des matières* Page Texte.. Les matériaux statistiques *. Population de droit et population de fait. Estimation de l'exactitude du recensement *. Population et accroissement de population dans le royaume entier 6*. Superficie et densité de population 9* 5. Population et accroissement de population dans les différents régions du royaume * 6. Population dans les îles.... * 7. Districts ruraux et villes.. J * 8. Agglomérations de maisons dans les régions rurales 5* Tableaux. Tableau no.. Divisions administratives. Superficie et population. Royaume, préfectures, sous-préfectures, communes rurales et villes. Règlement des limites et autres changements des divisions civiles entre recensements du. décembre 90 et celui du décembre 96. Personnes de séjour passager et personnes absentes de leur domicile 5. Superficie et population le décembre 96 dans les divisions ecclésiastiques 6. Population de droit le décembre 96 dans les divisions judiciaires Population de droit le décembre 96 dans les districts de «domssogn et de «lensmann Superficie et population le décembre 96 dans les divisions médicales * 9. Iles habitées: Superficie, habitations et population Agglomérations de maisons dans les campagnes: Nombre d'habitations, population Faubourgs des villes avec une population de droit dépassant le décembre 96 Î5 Table alphabétique des lieux 6

7 Folketellingen 96.. Det statistiske materiale. Folketellingen. desember 96 er den 5. i rekken av landets folketellinger. En regner da tellingen 5. august 769 som den første. Det ble også holdt tellinger i 66 og 70, men disse var svært ufullstendige. Folketellingen 96 ble vedtatt av Stortinget den. april 96 og ved kgl. resolusjon den 6. september 96 ble bestemt:. Alminnelig folketelling holdes førstkommende desember måned. Den skal begynne tirsdag,. desember, og fortsette de følgende virkedager til den er fullført.. Tellingen skal i landdistriktene styres av ordføreren og tre av herredsstyrets medlemmer, som oppnevnes av ordføreren. Tellingen skal utføres av de personer som tellingsstyret finner skikket til dette arbeid.. Tellingen i kjøpstedene og ladestedene skal styres av ordføreren eller den han gir fullmakt til det? og utføres av de personer som finnes skikket til dette arbeid.. Ved tollvesenets funksjonærer iverksettes telling av sjøfolk ombord på norske eller fremmede skip som på tellingstiden er beliggende i norsk havn eller seiler i norsk farvann. 5. Tellingsoppgavene skal meddeles i overensstemmelse med framlagte folketellingsskjemaer Statistisk Sentralbyrå gis fullmakt til å treffe de ytterligere forføyninger som kreves, herunder mindre forandringer i skjemaene, fastsettelse av godtgjørelsen til tellerne m. m. Denne resolusjon har omtrent samme ordlyd som den som lå til grunn for den forrige telling i 90 og tellingen ble også gjennomført på nesten samme måte som 90-tellingen. En forandring som bør nevnes er at sognepresten ikke ble tatt med i teliingsstyret i landdistriktene. Dessuten ble det i større utstrekning enn tidligere gjort bruk av folkeregistrene. Ved lov av 5. november 96 om folkeregistrer var det bestemt at det skulle føres folkeregistrer i alle landets kommuner. I et rundskriv som ble sendt ut av Statistisk Sentralbyrå i henhold til denne lov, ble det gitt rettledning om hvorledes de kommunale folkeregistrene

8 * skulle bruke de oppgaver som ble innhentet ved folketellingen. desember 96 til opprettelse og revisjon av hovedregister og oppholdsregister. Samtidig ble det gitt regler for hvorledes folketellingslistene skulle kontrolleres. At tellingen ble holdt den. desember og ikke. desember som i 90, 90 og 90, skyldtes at. desember 96 falt på søndag. Tellingstidspunktet ble som vanlig fastsatt til kl. 0. Dette vil si at opplysningene på skjemaet om hjemsted og oppholdssted skulle referere seg til dette tidspunkt. Tellingen skulle omfatte alle personer som var hjemmehørende i kommunen, enten de var til stede i hjemmet ved tellingen eller var midlertidig fraværende, og dessuten alle som bare var midlertidig til stede der de oppholdt seg. Som i 90 skulle det i landdistriktene fylles ut en husliste for hvert bosted, en kretsliste for hver krets og en hovedliste for hele herredet. I byene ble det brukt en husholdningsliste for hver leilighet, en husliste for hvert hus og dessuten kretslister og hovedliste som i herredene. Herredene Aker, Bærum, Laksevåg, Fana og Strinda brukte etter eget ønske byskjemaer. Til bruk for tollvesenet ved tellingen av personer ombord i skip var det laget særskilte skipslister. Både i landdistriktene og byene ble det brukt tellere. Disse utførte tellingen i hver sin krets av kommunen. I landdistriktene ble som regel skolekretsene brukt som tellingskretser. Tellerne i landdistriktene skulle besøke hvert enkelt våningshus i sin krets og fylle ut huslisten på stedet. I byene skulle tellerne noen dager før tellingsdagen dele ut huslister og husholdningslister til husvertene som skulle sørge for at listene ble fylt ut. Etter tellingsdagen ble listene så samlet inn og kontrollert av tellerne. Så snart kretslistene og hovedlistene var summert, sendte formannen i tellingsstyret Byrået oppgave over folkemengden i kommunen. Disse oppgaver ble offentliggjort av Byrået i begynnelsen av mai 97 i et lite hefte med titlen «Foreløpige resultater av folketellingen i Norge. desember 96. Etterat alle listene var gjennomgått og godkjent av tellingsstyret, ble hovedog kretslistene sendt inn til Byrået, mens huslistene og husholdningslistene ble overlevert til folkeregistret i kommunen. Folkeregistrene skulle, som før nevnt, bruke folketellingens oppgaver til opprettelse og revisjon av sine registrer. De skulle også foreta en viss kontroll av oppgavene. Det system som ble brukt ved denne kontrollen skal en komme tilbake til under avsnitt. Registrene fikk pålegg om. å sende listene til Byrået innen 5. mars 97, men mange klarte ikke å overholde denne fristen. Noen lister kom ikke inn før i 98. Enkelte folkeregistrer syntes å være helt immune mot purringer. For å få inn listene fra det siste herredet måtte Byrået sende en funksjonær til Vestlandet i september 98. De oppgavene som kom inn ble etter hvert revidert av Folketellingskontoret. Det viste seg da som ved tidligere folketellinger, at listene tross all pålagt stedlig kontroll, var så mangelfullt utfylt at det måtte innhentes nye opplysninger fra en eller flere kretser i nesten alle kommuner. Dette krevde mye arbeid og forsinket sterkt Folketellingskontorets videre bearbeiding av materialet. Når

9 * folkeregistrene blir bedre utbygd skulle det være mulig å sløyfe eller i hvert fall å innskrenke den sentrale revisjon ved statens folketellinger. I et senere hefte vil det bli gjort nærmere rede for de skjemaer og rundskriv som er brukt. Det vil også bli gitt opplysninger om arbeidsmåten ved Folketellingskontoret, størrelsen av personalet, kostnader osv.. Hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Vurdering av tellingens pålitelighet. Ved de norske folketellinger har en telt både den hjemmehørende og den tilstedeværende folkemengde. Disse to folketall har en funnet ved å foreta særskilt opptelling av følgende grupper: Bosatte og til stede (b), bosatte, men midlertidig fraværende (f) og personer som var midlertidig til stede (mt). Den hjemmehørende folkemengde blir da lik b + f og den tilstedeværende folkemengde b + mt. Til og med 90 ble den tilstedeværende folkemengde lagt til grunn ved utarbeidingen av de fleste tabeller, men ved tellingen i 90, 90 og 96 har en brukt den hjemmehørende folkemengde. Ved tellingen i 96 vil den tilstedeværende folkemengde bare bli oppgitt i dette første hefte (ved siden av den hjemmehørende folkemengde), mens de senere hefter, som vil inneholde oppgaver over aldersfordeling, yrkesfordeling m. v., bare vil gjelde den hjemmehørende folkemengde. Oppgjøret ved folketellingen den. desember 96 gir en hjemmehørende folkemengde på og en tilstedeværende folkemengde på Regner en med Svalbard og Jan Mayen blir den hjemmehørende folkemengde og den tilstedeværende folkemengde 096. Forskjellen mellom den hjemmehørende og den tilstedeværende folkemengde i det egentlige Norge blir Tallet på de midlertidig fraværende var altså så mye større enn tallet på dem som var midlertidig til stede. Hvis tallene var riktige, skulle denne differansen svare til forskjellen mellom tallet på personer bosatt i Norge, men fraværende i utlandet ved tellingen, og tallet på personer Som var midlertidig til stede i Norge, men som hørte hjemme i andre land. Tallet på midlertidig fraværende i Norge skulle jo svare til tallet på midlertidig tilstedeværende bosatt i Norge. I tabell a er det første av disse tallene betegnet f (N) og det andre mt (N). I 90 var f (N) 9 0 større enn mt (N), mens i 90 mt (N) var 07 større enn f (N). At tallene har stemt så godt overens er blitt tatt som et kriterium på at den folkemengde en er kommet fram til har vært ineget nær den riktige. Nå vil jo f (N) og mt (N) stemme overens også om de er like mye for lave eller like mye for høye. Det er derfor ikke sikkert at folketallet er riktig fordi om disse tallene er like store.

10 T ab ell a. Hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde 90, 90 og Bosatt og til stede b Midlertidig fraværende. f Fraværende i Norge f (N) Fraværende i utlandet f (U) Av disse: Sjøfolk, Midlertidig til stede mt Bosatt i Norge mt (N) Av disse: Telt på skip i norsk havn... Bosatt i utlandet mt (U) Av disse: Telt på skip i norsk havn, , 8 Hjemmehørende folkemengde b + f folkemengde b + mt Kontroll: f (N) -f- mt (N) = I 96 var f (N) 9 større enn mt (N). Differansen var altså betydelig større enn ved tellingene i 90 og 90. En skal peke på viktige årsaker til dette. For det første var mange flere personer fraværende fra sitt hjemsted ved tellingen i 96 enn ved de tidligere tellinger. Mange evakuerte hadde ennå ikke vendt tilbake til sine hjemsteder. Det var også mange andre som på grunn av boligforholdene hadde et midlertidig bosted i én kommune, mens de hørte hjemme i en annen. Dessuten var det i henhold til Folkeregisterloven av 96 gitt nye forskrifter om hvor en person skulle regnes som bosatt. Disse regler søkte en å følge ved folketellingen og fikk også av denne grunn flere fraværende enn tidligere. I 90 var hovedregelen at en person skulle regnes som bosatt på oppholdsstedet hvis han oppholdt seg der i minst år. I de nye forskrifter ble det ikke satt noen tidsgrense for midlertidig opphold. Personer som for sin utdannelses skyld oppholdt seg i en annen kommune enn der hvor de hørte hjemme, og ikke hadde levert flytteattest, skulle f. eks. alltid regnes som fraværende på hjemstedet og som midlertidig til stede på oppholdsstedet. Videre skulle alle personer som var under behandling på sykehus, sinnssykehus, klinikker o.. alltid regnes som midlertidig til stede på anstalten og som fraværende på det sted hvor de hadde sitt hjem før innleggelsen. Det samme gjaldt personer som oppholdt seg i straffeanstalter o.. En betingelse for å få en pålitelig telling er at folkemengden på tellingsdagen er mest mulig i ro. Når folkemengden er så «urolig som den var ved tellingen i 96, er det vanskelig å unngå feil. En del kan bli uteglemt og noen kan bli telt to ganger. En annen viktig grunn til at differansen ble så stor i 96 er den skjevhet som oppsto ved folkeregistrenes kontroll av listene og den oppretting som ble foretatt på grunnlag av denne.

11 Det vil føre for langt her å gjøre fullstendig rede for det system som ble brukt (se rundskriv nr. om folkeregistreringen). Det vesentligste i denne forbindelse er at folkeregistrene fikk pålegg om å sende melding om hver person som var ført opp som mt på tellingslistene i deres kommune, til den kommune hvor vedkommende ifølge oppgaven på listen hadde sitt hjemsted. Det register som fikk meldingen skulle opplyse om vedkommende var (eller ville bli) registrert, om han i tilfelle var ført på tellingslisten eller ikke, eller om han hverken var registrert eller ført på listen. På grunnlag av disse opplysninger skulle registeret i oppholdskommunen sette forskjellige merker på listene hvor de midlertidig tilstedeværende sto oppført. Hensikten var at Folketellingskontoret, når det fikk inn listene, skulle kunne se om alle som var ført som mt på oppholdsstedet også var ført som f på hjemstedet. Det viste seg at det ifølge avmerkingen var svært mange som var uteglemt på hjemstedet og Folketellingskontoret måtte derfor sørge for å få dem med. Systemet ga imidlertid ingen mulighet for å få kontrollert at alle som var ført som f på hjemstedet var kommet med som mt på oppholdsstedet. Enkelte folkeregistrer satte i verk en slik kontroll på egen hånd, men de fleste hadde mer enn nok med det arbeid som var pålagt dem. Ved de rettelser som ble foretatt, dels av registrene og dels av Folketellingskontoret, er tallet på midlertidig fraværende blitt forhøyd fra 8 76 til 5 9 og tallet på midlertidig tilstedeværende fra 89 9 til Da f (U) var 97 og mt (U) 5 6 (se tabell a), er differansen f (N) -f- mt (N) økt fra 0 ifølge de foreløpige resultater til 9 etter de endelige resultater. Det er sannsynlig at det endelige resultatet for den hjemmehørende folkemengde er litt for høyt og at tallet for den tilstedeværende folkemengde er litt for lavt. Ved stikkprøver har en funnet at flere personer er ført som b i én kommune og som f i en annen, i stedet for som henholdsvis mt og f eller bare som b i den første. Disse er derfor telt dobbelt. Det har også vist seg at en har fått dobbelttellinger på grunn av feilmeldinger eller gal avmerking på listene av folkeregistrene. Tallet for mt må opprinnelig ha vært for lavt og er ikke blitt vesentlig rettet. En opptelling av den registrerte folkemengde som ble foretatt av alle landets folkeregistrer pr.. juli 99 bekrefter at folketellingens tall for den hjemmehørende folkemengde må være for høyt. Denne opptelling ga som resultat at den hjemmehørende folkemengde pr.. juli 99 var 5. Etter dette skulle den hjemmehørende folkemengde pr.. desember 96 være ca Folketellingens tall skulle da være ca eller 5 promille for høyt. Går en ut fra at tallene på fraværende i utlandet og utlendinger midlertidig til stede i Norge er noenlunde riktige, blir den tilstedeværende folkemengde For denne folkemengde skulle da folketellingens tall være ca eller 6 promille for lavt.

12 6* I tabell er det gitt særskilte oppgaver over personer som var midlertidig til stede eller midlertidig fraværende ved tellingen. Av de personer som var midlertidig til stede der hvor de oppholdt seg på tellingstidspiinktet, ble 69 telt ombord på skip i norske havner. Disse er bare tatt med i totaltallet for riket i tabell og i de tabellene som gir opplysninger om den tilstedeværende folkemengde. I 90 ble de tatt med i den kommune hvor skipet lå ved tellingen. Ved jamføring av oppgavene fra de to tellinger må en være oppmerksom på dette. Fordelingen av de nevnte 69 personer i 96 er oppgitt i tabell b. Tabell b. Personer telt som midlertidig til stede ombord på skip i norske havner. Riket.. 69 Bygdene 988 Bj^ene 66 Herreder : 08 Lårdal 7 5 Sauda 57 8 Odda 7 Askøy. 0 0 Nordvågsøy.. 59 Volda Vestnes 0 8 Stamnes 0 86 Rødøy Kjelvik 9 00 Sør-Varanger. 00 Byer: 00 Halden 6 00 Sarpsborg Fredrikstad Moss 0 00 Drøbak 00 Oslo 00 Hamar Drammen Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Kragerø Brevik Porsgrunn 0806 Skien Risør Arendal Grimstad 0905 Lillesand Kristiansand Mandal Farsund 8 00 Flekkefjord Egersund 7 0 Sandnes Stavanger Skudeneshavn 06 Haugesund... 0 Bergen Florø 8 50 Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer 9 70 Namsos 0 80 Mosjøen Mo 80 Bodø Narvik Svolvær Harstad Tromsø Hammerfest Vardø Vadsø 5. og folketilvekst i hele landet. Ifølge tellingen den. desember 96 var den hjemmehørende folkemengde i det egentlige Norge I Norge med Svalbard, og Jan Mayen var folkemengden Tabell c viser folkemengden ved tellingene i 66 og 70 og ved de 5 fullstendige folketellinger fra 769 til 96. Folketallet passerte million i 8, millioner i 890 og millioner omkring 9. I de 6 årene mellom tellingene i 90 og 96 er folketallet steget med. %. I tiårsperioden 9 0 er tilveksten beregnet til 6. % og i seksårsperioden 9 6 til 5.7 % som svarer til en tiårlig tilvekst på 9.5 %. Tabell d viser tilveksten i tiårsperioder siden 800. I perioden 9 0 lå den relative tilvekst på samme lave nivå som i tiårene 9 0 og 90 0, men økingen etter 90 har vært så sterk at en har nærmet seg gjennomsnittet for perioden 9 0.

13 Tabell c. Hjemmehørende folkemengde etter folketellingene. Tellingsår og dag Tellingsår og dag aug 80. febr april nov L des P des Tellingene i 66 og 70 var ufullstendige. De oppgitte tall for hele folkemengden er beregnet. Medregnet garnisonerte militære som ikke ble tatt med ved tellingen (ca. 000 mann). Folketellingens tall er antakelig for lavt. Etter beregninger på grunnlag av oppgavene over fødte og døde var folkemengden på tellingstidspunktet ca Tabell d. Folketallets vekst etter 800. Tidsrom Hjemmehørende folkemengde ved begynnelsen av tidsrommet i tusen 0-årlig tilvekst i o/ Tidsrom Hjemmehørende folkemengde ved begynnelsen av tidsrommet i tusen 0-årlig tilvekst i /o Stemmer ikke helt med tabell c, da folkemengden er gjort opp på en annen måte. Beregnet 0-årlig tilvekst. Tilveksten i 6-årsperioden var 5.7 %. For å få en forklaring på de sterke svingninger i stigningsprosenten fra tiår til tiår, må en se på de faktorer som er bestemmende for veksten i folketallet (tabell e). I tidsrommet har fødselshyppigheten sunket for hvert tiår. Samtidig er dødeligheten gått ned, men bare fra 80-årene til 90-årene var denne nedgangen sterkere enn fallet i fødselshyppigheten. Fra omkring århundreskiftet har derfor fødselsoverskuddet vært synkende. I 95 nådde fødselshyppigheten et lavpunkt. Tallene begynte så å stige, og i perioden 9 6 var den gjennomsnittlige fødselshyppigheten nesten like stor som i 90-årene. Til tross for krigsdødsfallene har dødeligheten ikke steget i den siste perioden og fødselsoverskuddet har derfor steget i samsvar med fødselshyppigheten.

14 Tabell e. Fødsler, dødsfall og utvandring i årene Tidsrom Fødte Døde Overskudd av fødte Utvandret til oversjøiske land Tilvekst i folke - mengden Rubr. e -r- (o-f-d)i a b e d e f Årlig gjennomsnitt pr. 000 av middelfolkemengden Hvis oppgavene i rubrikkene c, d og e var helt riktige, ville rubrikk f vise tallet på innvandrede i alt~utvandrede til land i Europa En må imidlertid regne med en viss unøyaktighet i tallene, særlig når det gjelder folketilveksten. Tabell f. Areal, folkemengde og tilvekst i forskjellige lan Land Areal i tusen km Beregnet folkemengde i tusen. juli 97 pr. km Tilvekst i % Norge Danmark Finnland Island Sverige Albania Belgia Bulgaria Eire Frankrike Hellas Italia Jugoslavia Nederland... Polen Portugal Romania Sovjet-Samveldet Uten Svalbard og Jan Mayen Uten Færøyane År ^ f

15 Tabell f (forts.). Land Areal i tusen km folkemengde i tusen. juli 97 Tilvekst i % pr. km Spania. Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland. Ungarn Østerrike Egypt Sør-Afrika-Sambandet Argentina Brasil Canada De Forente Stater Mexiko.' I China Japan India Pakistan Austral-Sambandet New Zealand Når de prosenttall som viser folketilveksten ikke har fulgt den samme bølge - bevegelsen, skyldes dette utvandringen som særlig var stor i 880-årene og i det første tiåret av dette århundre. Etter 90 har utvandringen vært ubetydelig. Tabell f viser folketilveksten fra 90 til 97 i en del land i og utenfor Europa. Tilveksten har vært svært ujamn i de europeiske land, men har gjennomgående vært betydelig mindre enn i land utenfor Europa.. Areal og folketetthet. Etter de nyeste oppgaver fra Norges geografiske oppmåling er Norges flateinnhold km. Størrelsen av Svalbard er 6 05 km og av Jan Mayen 7 km. De ubebodde biland Bouvet-øya og Peter I's øy har et flateinnhold på henholdsvis 58 og km. Av det totale areal i det egentlige Norge er 08 8 km landareal og 5 90 km ferskvann (elver og innsjøer). Om bruken av landarealet i bygdene gir Jordbrukstellingen 99 disse opplysninger: Dyrket jord.7 % Natureng på innmark 0.7 Seterløkker og utslåtter Produktiv skog #.... Annen mark (mest fjell)....7.

16 0* Denne fordeling av arealet forklarer hvorfor Norge er et av de tynnest befolkede land i verden. Folketettheten er bare 0. personer pr. km landareal selv om Svalbard og Jan Mayen ikke regnes med. Av de nordiske land er Island enda tynnere befolket, men både Sverige og Finnland er mer tettbygd. I Danmark (uten Færøyane) er folketettheten nesten 0 ganger så stor som i Norge. (Se tabell f foran.) På grunn av naturforholdene er det stor forskjell på folketettheten i de ulike deler av landet. De fleste av byene ligger ved kysten og en stor del av Tabell g., folketetthet landsdeler. tilvekst i fylker og Fylker og landsdeler pr. km Bygder og byer 96 landareal 90 Byg- Bygdene! der og alene byer Bygdene alene 96 Pst. av rikets folkemengde 96 Stigning Absolutte tall Pst. Østfold Akershus Herav Aker Oslo Vestfold Fylkene omkring Oslofjorden Hedmark Opland Opplandene Buskerud Telemark Buskerud og Telemark Østlandet Aust-Agder Vest-Agder Sørland sfylkene Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal... Vestlandsfylkene Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Riket 0. t

17 laiidbefolkningen er bosatt i kystkommuner. De få flatbygdene i det indre av landet er noenlunde tett befolket. Ellers følger bosetningen de tynne striper av dyrkbar jord i dalførene som er skilt av ulendt skog og store fjellvidder. Tabell g viser folketettheten i de enkelte fylker og de større landsdeler. Foruten byene Oslo og Bergen som utgjør egne fylker, har Akershus, Vestfold og Østfold en ganske stor folketetthet. I de andre fylkene er det så store ubebodde områder at folketallet pr. km blir meget lite. Også innen de enkelte fylker og kommuner er det stor forskjell på folketettheten i de ulike områder. I tabell i tabellavdelingen er tallet på innbyggere pr. km oppgitt for hvert herred og hver by. Ellers gir oppgavene i tabellene 8, 9 og 0 over folkemengden på øyer og i hussamlinger på landet et bilde av bosetningsforholdene. En bedre oversikt vil en kunne få av et befolkningskart. Et slikt kart ble laget av den svenske kartredaktør Alfred Soderlund på grunnlag av folketellingen i 90. På dette kartet er det satt en prikk for hver 00 mennesker. Bosetningsforholdene trer da klart fram. Det er planlagt å gi ut et nytt befolkningskart i forbindelse med neste folketelling. 5. og folketilvekst i de forskjellige deler av landet. Fordelingen av folkemengden på de enkelte landsdeler og fylker i tabell g viser at nesten halvparten av landets innbyggere er bosatt på Østlandet. I fylkene nærmest Oslofjorden bodde det forholdsvis flere folk i 96 enn i 90, men i Østlandet som helhet har folkemengden ikke steget sterkere enn ellers i landet. Stigningen har vært meget sterk i Akershus, men svak i Østfold og Hedmark og meget svak i Buskerud og Telemark. Av Sørlandsfylkene har Aust-Agder bare såvidt økt sitt folketall. Dette fylke hadde en større folkemengde i 875 enn det har nå. Vest-Agder er derimot gått sterkt fram. Vestlandsfylkene har tilsammen en litt større del av landets folkemengde enn i 90. Rogaland og Hordaland har hatt sterk framgang, men i Sogn og Fjordane har tilveksten vært liten. Trøndelagsfylkene har begge hatt en litt svakere øking i folketallet enn landet som helhet. Av fylkene i Nord-Norge har Nordland og Troms hatt en sterk stigning, mens Finnmark på grunn av krigen relativt har gått tilbake i folketall. Mange finnmarkinger oppholdt seg ved tellingen i 96 i andre deler av landet, men de som kommunene antok ville vende tilbake, er regnet som hjemmehørende i Finnmark. Så ulike som vilkårene er i de enkelte områder innen fylkene, varierer tilvekstprosenten sterkt fra herred til herred og fra by til by. Noen kommuner er også gått tilbake i folketall. Den prosentvise endring i folketallet er i tabell i tabellavdelingen oppgitt for hver enkelt kommune. Tabell h viser hvor stor spredningen har vært innen de enkelte landsdeler.

18 * Tabell h. Herreder og byer fordelt etter den prosentvise stigning eller nedgang i folketallet Landsdeler 50 og over Stigning i prosent Nedgang i prosent Herreder: Østfold, Akershus og Vestfold Opplandene Buskerud og Telemark. Sørlandsfylkene... Vestlandsfylkene... Trøndelag JSTord-Norge Herreder i alt Byer: Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold Opplandene Buskerud og Telemark.. Sørlandsfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-N orge Byer i alt Etter grensene i 90. Unntatt ladestedet Hvitsten som en ikke har jamførbare oppgaver for. Tabell i. Fødsler, dødsfall og innenlandske flyttinger i tidsrommet Fylker Fødte Pr. 000 pr. år av middelfolkemengden Døde Overskudd av fødte Tilvekst i folkemengden Innflyttingsoverskudd (-}-) eller utflyttingsoverskudd (-^-) Østfold Akershus Oslo... Hedmark... Opland... Buskerud... Vestfold... Telemark... Aust-Agder... Vest-Agder... Rogaland Hordaland... Bergen... Sogn.og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag... Nordland... Troms Finnmark

19 * Av herredene er % og av byene 5 % gått tilbake i folketall. En stig ning på 0-9 % er mest typisk for herredene, men nesten like mange er steget & ^ % I" or byene er den mest typiske stigning 0 9 %. Når en ser bort fra grenseforandringer, bestemmes folketilveksten innen de forskjellige områder av forholdet mellom fødsler, dødsfall, innflytting og utflytting. Før det ved loven av 96 ble opprettet folkeregistre i alle landets kommuner, har en ikke hatt oppgaver over de innenlandske flytninger. Ved å trekke fødselsoverskuddet fra den virkelige folketilvekst kan en imidlertid få rede på nettotilveksten eller avgangen ved flytninger. Tabell i viser forholdene i de enkelte fylker i tidsrommet Akershus og Oslo har hatt et betydelig innflytningsoverskudd. Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Bergen og S ør-trøndelag har også hatt en sterkere stigning enn fødselsoverskuddet skulle betinge, men alle de andre fylker har avgitt en større eller mindre del av sitt fødselsoverskudd, 6. n på øyene. Omtrent / 7 av landets folkemengde var i 96 bosatt på øyer ved kysten. n på øyene er steget fra i 90 til 00 i 96. Dette er en stigning på 9. % mens folkemengden i hele landet er steget med. %. Ifølge oppgavene fra 96 var det bosetning på i alt øyer. De fleste av disse øyene er små, bare 77 har et flateinnhold på over 0 km. Det fylke som har flest øyer og samtidig den største øybefolkning er Nordland. På 59 øyer bodde i 96 nesten mennesker eller bortimot halvparten av folkemengden i fylket. I Hordaland var tallet på bebodde øyer 8 og i Møre og Romsdal 50, men øybefolkningen var størst i Møre og Romsdal. I tabell 9 er det gitt detaljerte oppgaver både over øyene ved kysten og ferskvannsøyene. De øyene som har størst flateinnhold er ført opp her i tabell j. Tabell j. n på de største øyene. Navnet på øya Fylke,. iii Hiemme- Juatemnnold. T i -n.,, hørende folke- Km j mengde 96 Osterøy... Hitra. Austvågøy. Vestvågøy. Langøy... Andøy... Hinnøy... Senja... Kvaløy.... Bingvassøy Seiland... Sørøya... Kvaløy.... Hordaland... Sør-Trøndelag Nordland Nordland og Troms Troms, Finnmark

20 * 7. Bygder og byer. Av hele landets folkemengde hørte ved tellingen i eller 7.0 % hjemme i bygdene og eller 8.0 % i byene (kjøpsteder og ladesteder). Bortsett fra periodene og 85-85, da byene relativt gikk litt tilbake i folketall, har folkemengden vokst sterkere i byene enn i landdistriktene fra telling til telling inntil 90. Fra 90 til 90 og fra 90 til 96 har landdistriktene hatt den sterkeste vekst og har økt sin prosentdel av landets folkemengde (se tabell k). Tabell k. F o l k e m e n g d e n i b y g d e r og b y e r Folketellingsår Hjemmehørende folkemengde Riket Bygder Byer Bygder Prosent Byer Tellingen var ufullstendig. Etter de administrative grenser som var gjeldende ved hver av tellingene, har bygdenes folketall i årene økt med.9 % og byenes folketall med 0. % (tabell i tabellavdelingen). Siden 90 er Stavern herred blitt kjøpstad, mens ladestedet Sogndal er blitt innlemmet i Sokndal herred og ladestedet Hølen i Vestby herred. Dessuten har flere byer fått utvidd sine grenser. Særlig har Moss og Hamar økt sitt folketall betydelig ved utvidelser. En oversikt over de grensereguleringer og andre endringer i den administrative inndeling som har funnet sted mellom. desember 90 og. desember 96 er gitt i tabell i tabellavdelingen. Grensereguleringer som har liten eller ingen befolkningsmessig betydning er ikke tatt med. Legger en grensene av 90 til grunn, har folkemengden i byene bare steget med 8. %, mens den i bygdene har gått opp med.8 %. Årsaken til at byene sett under ett har hatt en så liten folketilvekst, er at mange av dem har svært snevre grenser. Den bymessige bebyggelse har mange steder strukket seg langt utenfor det administrative byområde og forstedene har vokst betydelig sterkere i folketall enn bykjernen. Utbyggingen av de rutegående trafikkmidler har i høy grad påskynnet denne utvikling.

21 5* Foruten forstedene har også andre tettbygde strøk i landdistriktene hatt en sterk folketilvekst. Mange av disse hussamlinger har en rent bymessig karakter. Ben del av folkemengden som er bosatt i bymessig bebygde strøk er derfor langt større enn i 90. I avsnitt 8 vil det bli gitt nærmere opplysninger om hussamlingene. De norske byene er forholdsvis små. Bare Oslo og Bergen hadde i 96 over innbyggere og av disse er Bergen nylig kommet over denne grensen for storbyer. Setter en grensen ved innbyggere, er det to til som kommer over, nemlig Trondheim og Stavanger. Ellers har bare Drammen og Kristiansand en folkemengde på over Over innbyggere har i alt 9 av landets 66 byer (se tabell ). Tabell. Herreder og byer fordelt etter folketallet i 90 os 96. Størrelsesgrupper Tallet på herreder Tallet på byer Hjemmehørende folkemengde i byene Minst innb Under I alt Herredene har gjennomgående færre innbyggere enn byene. Størst var i 96 Aker, som den. januar 98 ble innlemmet i Oslo. Oslos annen store forstadskommune, Bærum, ble da landets største herred med vel innbyggere. Over innbyggere har også forstadskommunen Strinda ved Trondheim og Fana ved Bergen. Av landets 68 herreder har over halvparten et folketall på mellom. 000 og Hussamlinger (tettbygde strøk) i landdistriktene. En stor del av folkemengden i landkommunene er bosatt i tettbygde strøk av mer eller mindre bymessig karakter. Slike steder er i folketellingene med et fellesnavn blitt kalt hussamlinger. De omfatter forsteder til byene, industristeder, stasjonsbyer og andre bygdebyer, større anstalter, er, fiskevær osv.

22 Det er ofte ikke lett å avgjøre om et område skal regnes som tettbygd og hvor grensen i tilfelle skal trekkes mellom hussamlingen og den mer spredte bebyggelse. I hvert herred må tellingsstyret treffe en avgjørelse på grunnlag av sitt lokalkjennskap. Ved tellingen i 96 har en som i 90 bare tatt med hussamlinger med minst 0 bebodde bosteder eller minst 00 hjemmehørende personer. I 90 ble grensen for anstaltenes vedkommende satt til 00 tilstedeværende personer, men i 96 er det brukt samme grense for disse som for de andre hussamlingene. Under revisjonen av oppgavene fra tellingsstyrene viste det seg at opplysningene om hussamlinger var svært mangelfulle, og det måtte innhentes nye oppgaver fra de fleste herreder. Likevel har det ikke vært mulig å få laget en helt tilfredsstillende statistikk. I alt omfatter tellingen i hussamlinger med en hjemmehørende folkemengde på tilsammen Det vil si at % av folkemengden i bygdene var bosatt i tettbygde strøk og 69 % i områder med spredt bebyggelse. Da oppgavene av flere grunner ikke er helt jamførbare med oppgavene for 90, er det ikke godt å si hvor stor tilveksten har vært siden da. Det ble i 90 tatt med 99 hussamlinger med innbyggere. Uten forsøk på korreksjon blir stigningen i folkemengden % på 6 år. Forutsatt at dette tall gir et noenlunde riktig uttrykk for bevegelsen, har den relative tilvekst pr. år vært mindre enn mellom 90 og 90 da folkemengden økte med % på 0 år. Mellom 90 og 90 er økingen beregnet til ca. 90 %. Hussamlingene kan etter sin art deles opp i forskjellige grupper, men grupperingen må dels foretas skjønnsmessig da en ikke har næringsøkonomiske oppgaver for mindre områder enn herredene (tabell m, jfr. tabell 0 i tabellavdelingen). Tabellm. n i de forskjellige arter av hussamlinger. Hussamlinger Gj.snittlig folkemengde pr. hussamling Forsteder Industristeder utenom forstedene Større anstalter Andre tettbygde steder inne i landet Andre tettbygde steder ved kysten Hussamlinger i alt Hussamlinger utenom forstedene I Folketellingen 90, Første hefte, står oppgitt «antall bebodde hus. Faktisk var det bostedene som ble telt, men forskjellen er ubetydelig da det er svært få bosteder med flere enn ett hus i hussamlingene. Flere av disse er i virkeligheten sammenhengende.

23 7* Tabell n. Folketilveksten i de største byene og deres forstadskommuner. Byer og forstadskommuner Hj emmehørende folkemengde Stigning i o/ /o Sarpsborg by Tune Fredrikstad by.. Glemmen Kråkerøy Moss by.... Jeløy Oslo by Aker... Bærum... Oppegård Rælingen Lørenskog Skedsmo Lillestrøm Hamar bj r Vang Drammen by Skoger Horten by Tønsberg by Sem Som forstadskommuner er regnet de herreder hvor over halvparten av folkemengden var bosatt i forsteder i 96. Bet område som er innlemmet i Moss etter 90. Innlemmet i Moss etter 90. Det område som er innlemmet i Hamar etter Ingen forstadskommuner etter den gitte definisjon.

24 8* Tabell n. (Forts.) Byer og forstadskommuner H j emmehørende folkemengde Stigning 90-^-96 Skien og Porsgrunn byer... Gjerpen ,96 Arendal by. Hisøy Kristiansand by Stavanger by Hetland Haugesund by Bergen by... Laksevåg Bergen og Laksevåg Bergen^ Laksevåg og Fana Ålesund by ~-. Kristiansund by ~ 0.0 Trondheim by... Strinda... Leinstrand Ingen forstadskomnmner etter den gitte definisjon. I Fana var litt under lialvparten av folkemengden bosatt i forsteder i 96. Som f o r s t e d e r til byer med over innbyggere er ved denne telling regnet tettbygde strøk som går i ett med byen og dessuten andre tettbygde eller villamessig bebygde strøk som ligger et stykke unna, men hvor minst en tredjedel av 7-rkesbefolkningen antas å ha sitt daglige arbeid i byen. For de mindre byers vedkommende er forstedene oppgitt av tellingsstyrene uten at de har hatt noen nærmere definisjon å holde seg til.

25 9* Tallet på forsteder må ikke tillegges noen større betydning, da mange som er oppgitt hver for seg i tabell 0 i virkeligheten er sammenhengende. Dette gjelder særlig forstedene til Oslo. n i forstedene utgjør vel halvparten av folkemengden i de tettbygde strøk tilsammen. Forstedene til de byer som har over innbyggere er trukket ut av tabell 0 og ført opp under de enkelte byer i tabell. Da forstedene i 90 ble definert på en annen måte (tettbygde strøk innen 0 km luftlinje fra Oslo og innen 8 km fra andre byer med over innbyggere), kan oppgavene for 90 og 96 ikke uten videre sammenliknes. For å finne uttrykk for folketilveksten i byene med omland, har en i tabell n regnet ut tilvekstprosenten i områder som foruten byene omfatter de kommuner hvor over halvparten av folkemengden i 96 bodde i forsteder. For alle forsteder under ett spiller defin isj onsf or skjellen en mindre rolle. Tabell o gir derfor et noenlunde riktig bilde av utviklingen. Tabell o. Folkememgde og folketilvekst i byer m ed forsteder og i landdistriktene ellers. H j emmehørende folkemengde Absolutt Tih ekst % Prosent av rikets folkemengde i 96 Byer med forsteder Bygdene ellers Riket Oppgavene for 90 og 96 er ikke helt jamførbare. Mens folkemengden, innenfor bygrensene har hatt en svakere vekst enn folkemengden i landdistriktene, har den relative tilveksten i byene med forsteder vært betydelig større enn i landdistriktene ellers. De viktigste industristeder utenom forstedene er ført opp i tabell p (se ellers tabell 0). Flest innbyggere har Rjukan, Odda, Askim og Sauda. Ved sammenlikning med oppgavene fra folketellingen i 90 må en være oppmerksom på at områdene kan ha skiftet karakter, og at både de betegnelser som er brukt og den avgrensing som er foretatt av tellingsstyrene kan være litt vilkårlige. Av større anstalter har en i 96 fått med langt færre enn i 90. Dette kommer av at grensen nedad i 96 ble satt til 00 hjemmehørende personer som for de andre hussamlinger, mens den i 90 ble satt ved 00 tilstedeværende. Forskjellen blir ganske betydelig da de fleste pasienter^ elever osv. regnes som midlertidig til stede på anstaltene. Denne gruppen av hussamlinger er ellers ikke særlig stor.

26 0* Tabell p. Industristeder (utenom forstedene) med over 000 innbyggere. Stedets navn Herred og fylke Innb. Torp Askim Mysen Greåker Brumunddal. Raufoss Jevnaker bygningsdistrikt Geithus Åmot Mjøndalen Krokstadelva Slemmestad Tofte Skotfoss Ulefoss Rjukan... Eydehamn. Bryne Ålgård.... Jørpeland Sauda Odda Tyssedal Ytre Arna Dale Høyanger... Måløy Ulsteinvik. Volda Langevåg Løkkens Verk Røros bergstad Ranheim Hommelvik Verdalsøra Sulitjelma Kirkenes Borge, Østfold Askim,, Mysen, Tune, Ringsaker, Hedmark V. Toten, Opland Jevnaker, Modum, Buskerud, N. Eiker,. Røyken, Hurum,, Solum, Telemark Holla, Tinn, Stokken, Aust-Agder, Time, Rogaland Gjestal, Strand, Sauda, Odda, Hordaland Haus, Bruvik,... Kyrkjebø, Sogn og Fjordane. Sør-Vågsøy, Ulstein, Møre og Romsdal... Volda, Borgund, Meldal, Sør-Trøndelag Røros, - Strinda, Malvik Verdal, Nord-Trøndelag Fauske, Nordland. Sør-Varanger, Finnmark * Andre tettbygde strøk er det mange av, men de fleste av dem er svært små. De største er trukket ut av tabell 0 og ført opp her i tabell q. Betegnelsen av arten må bare tas som et forsøk på karakteristikk av stedet. Bortsett fra Nøtterøy som kanskje ikke burde vært regnet som en «hussamling, har Elverum og Vossevangen de fleste innbyggere.

27 * Tabell q. A n d r e hussamlinger med over 000 innbyggere. Stedets navn Hussamlingens art Herred og fylke Innbyggere Rakkestad Elverum Vikersund Sundbakken Nøtterøy Vestbygda Åkrahamn Leirvik Vossevangen Ørstavik Åndalsnes Orkanger Stjørdalshalsen Sandnessjøen Hemnesberget Kabelvåg Stokmarknes Melbu Andenes Honningsvåg Stasjonsby Tettbygd øy Strandsted, fiskevær... Stasjonsby Strandsted Skipningshavn, stasjonsby Strandsted Fiskevær Strandsted... Fiskevær Strandsted Rakkestad, Østfold... Elverum, Hedmark... Modum, Buskerud 0. Eiker, Nøtterøy, Vestfold Lista, Vest-Agder Åkra, Rogaland Stord, Hordaland... Voss,... Ørsta, Møre og Romsdal Grytten, Orkanger, Sør-Trøndelag Stjørdal, Nord-Trøndelag Stamnes, Nordland... Hemnes,... Vågan,... Hadsel,... Andenes,... Kjelvik, Finnmark Den delen av Nøtterøy herred som ikke er regnet som forstad til Tønsberg (se tabell 0). Tabell r viser hvor stor del av folkemengden i de forskjellige fylker og landsdeler var bosatt i byer, forsteder og andre tettbygde strøk og i områder hvor bebyggelsen var spredt. Tallene for Finnmark er usikre da det ikke var mulig for tellingsstyrene å gi tilfredsstillende opplysninger om bosetningsforholdene i 96. Av folkemengden i hele landet bodde tilsammen 50 % i byer og tettbygde strøk, mot 7 % i 90.

28 Tabell r. n i byer og andre tettbygde strøk og i områder med spredt bebyggelse. Fylker og landsdeler Byer Forsteder Andre tettbygde strøk i landdistriktene Spredt bebyggelse By og land tilsammen Folketall / Folketall / Folketall % Folketall / Folketall % Østfold Akershus med Oslo.. Vestfold Fylkene omkring Oslofjorden. Hedmark Opland Opplandene Buskerud Telemark Buskerud og Telemark Østlandet Aust-Agder... Vest-Agder... Sørlandsfylkene Rogaland Hordaland med Bergen Sogn og Fjordane... Møre og Romsdal.... Vestlandsfylkene... Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag... Trøndelag'... Nordland Troms... Finnmark... Nord-Norge... Riket : ', 8 9i 0 5L' 8 90', ? m : ; ' ! j

29 Tabeller Tableaux

30 Folketelling 96 Tabell. Oversikt over noen administrative inndelinger. desember 96. Divisions administratives. Fylker Préfectures. Alminnelige sivile Di visions civiles. Geistlige inndelinger Divisions ecclésiastiques Prostier Kjøpsteder Ladesteder Herreder Bispedømmer Prestegjeld Sogn. Domssogn Districts judiciaires de première instance. Lensmannsdistrikter Districts de «lensmann 5. Legedistrikter Divisions médicales 0. Østfold Akershus... 0 Oslo. 0. Hedmark Opland 06. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. 0. Vest-Agder.. Rogaland... Hordaland.. Bergen.... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelas* Nord- Trøndelag.. 8. Nordland.. 9. Troms 0. Finnmark I j i f (del) I! ' (del) lj. - ca. V ca. V 6 6 ca. V 8 5 ] I Riket /i 96.. Royaume Riket Vi 90.. Royaume Hvitsten. i Akershus og Holmsbu. i Buskerud er ikke egne kommuner, men hører inn under landkommunene Vestby og Hurum.