Folketellingen i Norge 1 desember 1930.

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX.. Folketellingen i Norge desember 90. Fjerde hefte. Samer og Kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. (Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9.

2 Fra Den verker: Første hefte. Annet «Tredje «Fjerde «Femte «Sjette Syvende «Ottende «Niende «Tiende «Ellevte «Tolvte «Trettende «almindelige Folketelling desember 90 foreligger følgende Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Norges Offisielle Statistikk. VII. 9.) Trossamfund. (Hjemmehørende folkemengde.) VII. 0. Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. VII.. Folkemengden fordelt efter fødested. Finner og Kvener. Andre lands statsborgere. NorskAmerikanere. VII.. Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke og vanføre. VII. 9. Barnetallet i norske ekteskap. VII. 9. Boligstatistikk. Byer. VII. 9. Boligstatistikk. Bygder. VII.. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Riket. Bygder. Byer. VII. 0. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. VII.. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Fylker. Byer og herreder. Prosenttall. VII.. Byggeskikker på den norske landsbygd. VII.. Oversikt over livsstillingsstatistikken og tellingens utførelse. VII.. Fra Folketellingen 90 er tidligere utgitt : Første hefte. Annet «Tredje «Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet. VIII.. Trossamfund. VIII. 9. Folkemengden fordelt efter: ) Kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested i de enkelte herreder og byer. «Oslobefolknings som bor utenfor Oslo. VIII. 9. Steenske Boktrykkeri Johannes Bjornstad A/S. Oslo.

3 Innhold. Oversikt. Side Samer og kvener * Andre lands statsborgere * Blinde, døvstumme. åndssvake og sinnssyke 0* Tabeller. Tabell. Samer og Kvener fordelt efter avstamning og sprog. Samer, Kvener og SamKvener fordelt efter kjønn 0. `, Samer fordelt efter kjønn. Herreder og byer Fransk oversettelse av erhvervsopgavene (tabell )! Den voksne mannlige befolkning i Troms og Finnmarksbygdene fordelt efter rase og erhverv. V Samer fordelt efter alder og ekteskapelig stilling. Andre lands statsborgere bosatt i Norge. Bygder og byer fylkesvis Større byer. Tillegg. Svensker bosatt i Østfold, Akershus og Hedmark fylker. Herredsopgaver Tillegg. Svensker og finnlendere bosatt i Troms og Finnmark fylker. Herredsopgaver. Andre lands statsborgere bosatt i Norge, fordelt efter fødested, kjønn og alder. Andre lands statsborgere bosatt i Norge, fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling 0 Fransk oversettelse av erhvervsopgavene (tabell 9 A) 9 A. Svenske statsborgere, år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 9 B. Danske statsborgere, år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 9 C. Tyske statsborgere, år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 9 9 D. Finske statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 0 9 E. Russiske statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 0 9 F. Engelske statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 0 9 G. U. S. A. statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 9 H. Utenlandske statsborgere ellers (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv

4 IV Side Tabell 0. Nærmere oplysninger om personer født i utlandet, særskilt for menn og kvinner, over og under år. Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted.. De blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke fordelt efter fødesteder A. De blinde fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling B. De døvstumme C. De åndssvake D. De sinnssyke «s «a s 0 A. De blinde fordelt efter forsørgelsesmåten B. De døvstumme C. De åndssvake «D. De sinnssyke «A. Blinde over år fordelt efter erhverv B. Døvstumme. Antall personer med flere lyter 90 Fransk oversettelse (tabell A D) 90 0

5 Table des matières. Aperçu. Lapons et quaines * Sujets étrangers * Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés 0* Tableaux. Tableau no.. Lapons et quaines répartis par origine et langage familier. Lapons, quaines et laponsquaines suivant le sexe. Royaume et préfectures 0. Lapons répartis par sexe. Communes rurales et villes Traduction en français des professions du tableau à pages et. Population adulte du sexe masculin dans les communes rurales de Troms et de Finmark répartie par race et groupes de professions. Lapons suivant l'âge et l'état civil ^. Sujets étrangers domiciliés en Norvège. Communes rurales et villes, par préfecture. Les plus grandes villes. Supplément. Suédois domiciliés dans les communes rurales des préfectures de Østfold, Akershus et Hedmark. Supplément. Suédois et Finlandais domiciliés dans les communes rurales des préfectures de Troms et Finmark. Sujets étrangers domiciliés en Norvège suivant le lieu de naissance, le sexe et l'âge. Sujets étrangers domiciliés en Norvège suivant le sexe, l'âge et l'état civil 0 Traduction en français des professions (tableau 9 A H) 9 A. Sujets suédois de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 9 B. Sujets danois de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 9 C. Sujets allemands de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 9 9 D F. Sujets finlandais, russes et anglais (hommes), domiciliés en Norvège, suivant leur profession 0 9 G et H. Américains des EtatsUnis et autres sujets étrangers (hommes) de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 0. Renseignements plus détaillés sur personnes nées à l'etranger. Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés. Royaume. Préfectures Souspréfectures. Communes rurales. Villes. Commune de droit et domicile Pages

6 VI Pages Tableau no.. Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés suivant les lieux de naissance A. Aveugles suivant le sexe, l'âge et l'état civil B. Sourdsmuets s 0 C. Idiots s s D. Aliénés «s A. Aveugles suivant les moyens d'existence B. Sourdsmuets s 0 C. Idiots «D. Aliénés s A. Aveugles audessus de ans répartis par profession B. Sourdsmuets s s. Nombre de personnes avec plusieurs infirmités 90 Traduction en français du tableau (A D) 90

7 OVERSIKT. Samer (finner, lapper) og kvener.. Materialet og bearbeidelsen. Gjennem folketellingen har man i Norge helt siden søkt å innhente opgaver over antallet av samer og kvener. I de tidligere folketellinger senest i tellingen for 90 er det gjort opmerksom på de generelle vanskeligheter en statistikk over samer og kvener har å kjempe med. Disse vanskeligheter vokser selvsagt med årene, alt eftersom disse folkeslag blander sig sterkere med den norske befolkning. Som det ses har vi iår brukt navnene sam og kven. Forut for 90 blev det brukt navnene lapp og kven og i 90 finn og kven. Av navnene lapp, finn og sam er lapp oprinnelig svensk og brukes internasjonalt, finn er det norske sprogs navn på lappene og sam det nye offisielle norske navn med rot i lappenes eget sprog. Spørsmålet om samer og kvener ved folketellingen i 90 lød slik: Spm.. Rase : norsk, samisk (finsk), kvensk, norsksamisk, samiskkvensk o. s. v. Spm.. Hvilket sprog tales til daglig i hjemmet? Norsk, samisk, kvensk? Skjemaet inneholdt beskjed om at rubrikkene og skulde fylles ut for alle hjem hvor det forekom personer av samisk eller kvensk rase. Hvis blandingen var ujevn, f. eks. en av foreldrene ren kven, den annen halvt norsk, halvt kven, skulde det settes streker under den rase som var sterkest, således norskkvensk. Denne tellingsmåte er den samme som den som er benyttet i 90; den medfører at man får fullstendigere opgaver over de blandede enn ved de tidligere brukte fremgangsmåter, likesom man slipper å få «blandede med uopgitt avstamning». For samene har man ved tidligere tellinger innhentet oplysninger om de er fastboende eller nomadiserende. Da disse opgaver ikke var helt sikre, og da de dessuten ikke gav et helt korrekt uttrykk for reindriftens stilling i vårt land, blev de ikke bearbeidet i 90. I 90 er spørsmålet sløifet. På grunn av de sterkt nedsatte bevilgninger har Byrået måttet gå til sterke innskrenkninger både ved bearbeidelsen og ved trykningen av resultatene.

8 * Således er bearbeidelsen av kvenene efter statsborgerskap og fødested for de enkelte herreder sloifet, likeledes fordelingen av kvenene i Troms og Finnmark efter fødested og alder. Livsstillingstabellen er sløifet for kvinnene, samtidig med at man har forenklet spesifikasjonen for mennene sterkt. I tabellene over samer, kvener og samkvener fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling har man bare tatt ut de enkelte aldersår til og med det de; denne tabell blir bare trykt for samenes vedkommende. Istedenfor den tidligere herredstabell over samer, kvener og samkvener efter kjønn har man måttet nøie sig med å trykke en fylkestabell for alle tre gruppene og en herredstabell bare for samene. For dem som måtte ønske det er det anledning til i Byrået å se de tabeller man har utarbeidet, men ikke trykt. Hovedtahellen over avstamning og sprog, tabell, er noget utvidet i forhold til i 90, idet man har trykt opgavene for alle herreder i Troms. På grunnlag av de oplysninger som er gitt over avstamning og sprog har Byrået bestemt nasjonaliteten (rasen) på samme måten som det blev gjort i 90; fremgangsmåten fremgår av tabell, side flg. Hovedreglene var følgende: Som norske er regnet:. De rene norske og de overveiende norske, uansett sproget. (Herunder også utlendinger som ikke er av sam eller kvenavstamning.). Norsksam og norskkven (halvblandet) som til daglig taler norsk.. Blandet av norsk og norsksam eller norsk og norskkven, uansett sproget. Som kven er regnet:. Rene kvener.. Norskkven og samkven (halvblandet) som til daglig taler kvensk.. Blandet av kven og kvenblandet, uansett sproget. Som samer (lapper) er regnet:. Rene samer.. Norsksam og samkven (halvblandet) som til daglig taler samemål (lappisk).. Blandet av sam og samnorsk eller samkven, uansett sproget. Endelig har man vært nødt til å regne følgende som samkven (like meget sam og kven) :. Samkven (halvblandet) som enten brukte bare norsk eller både kvensk og samemål til daglig sprog.. Blandet av norsksamkven, uansett sproget.. Nogen yderst få norsksamer som talte kvensk til daglig og norskkvener som talte samemål.

9 . Antallet av samer og kvener. Blandingsbefolkningen. Følgende tabell gir antallet av samer og kvener i Norge siden 90: Samer. Kvener. Personer av Herav: Herav: blandet rase (norsksam eller Norsk Norsk I alt. I alt norskkven) eller eller «Rene+. «Rene». regnet for kvenblandet. blandet. sam norske ( ) Opgaven utvilsomt ufullstendig Tallene for 90 er fremkommet på grunnlag av sammendraget i tabell, rubrikkene 9. Gruppen samkvener, som var ny ved folketellingen av 90, er nu som for 90 fordelt likt mellom samer og kvener. Efter disse opgaver skulde antallet av samer i alt være gått ubetydelig ned, mens antallet av kvener skulde være steget med ca. pet. Landets samlede folkemengde steg i samme tidsrum med vel pet. Stigningen i antall kvener beror dog delvis på endring i selve opgavene for Troms fylke. Det viste sig nemlig at en del av kvenene i enkelte herreder i Troms i 90 hadde opgitt sig som norske eller samer og i 90 som kvener. Tallet på kvener i disse herreder var altså i 90 for lavt, og stigningen 9090 for kvenene i alt blir da for stor. Ved en kalkyle er man kommet til at den totale stigning i antall kvener i Troms på ca. 00 så å si helt skyldes de nøiaktigere opgaver i 90. Antallet av samer og kvener av ren rase er gått tilbake, mens de blandingsraser som i sammendraget er regnet med som samer og kvener er steget. Personer av blandet rase regnet som norske er gått ned. Et mere detaljert billede av hvordan raseblandingen har artet sig i siste 0år gir følgende oversikt: Ublandet rase: Blandet i iste generasjon: Blandet i nen generasjon: / Samer Kvener Andre (vesentlig norske) Norsksam Norskkven Samkven Norsksam Norskkven Samnorsk Samkven Kvennorsk Kvensam Norsksamkven

10 * Som før nevnt volder blandingsbefolkningen store ulemper ved bearbeidelsen av folketellingsmaterialet for samer og kvener; for 9, 900 og 90 er da også opgavene over blandingsbefolkningen meget unøiaktige. For, 90 og 90 lar det sig gjøre å sammenligne de blandede i første ledd. Vi får der følgende antall. Norsksam. Norskkven. Samkven. I alt Riket Bygder Byer 9 9 Troms fylke i alt Troms fylkes bygder Troms fylkes byer Finnmark fylke i alt Finnmark fylkes bygder Finnmark fylkes byer For riket i det hele viser antallet av blandede i første generasjon nedgang både for sam og kvenblandede siden 90. Samtidig er, som vi før pekte på, antallet av rene samer og kvener gått tilbake, mens antallet av personer blandet i nen generasjon er steget sterkt. Ser vi på Troms og Finnmark hver for sig, viser det sig en karakteristisk forskjell på disse to fylker. For Troms er det nedgang fra 90 for norsksamene og samkvenene, mens det er en liten stigning for norskkvener. Finnmark derimot viser en påtagelig stigning for norsksamene og en liten nedgang for norskkvenene i siste tiår, mens antallet av samkvenene er det samme. Av de forskjellige blandingstyper er i tidsrummet 90 norsksamene steget sterkest, nemlig fra til 0. Norskkvenene er steget fra 0 til 9 og samkvenene fra 09 til. Statistikken har for øvrig alltid vist at samene i langt sterkere grad enn kvenene inngår blandede ekteskap. Den overveiende del av samene og kvenene hører hjemme i bygdene i de to nordligste fylker Troms og Finnmark. Av de 9 0 samer bodde 0 00 i Finnmark, 9 i Troms, i Nordland. Videre bodde det i NordTrøndelag 0 og i SørTrøndelag samer: vi finner dessuten nogen få av dem i herreder sørpå; de driver her som reingjetere. I byene i Finnmark bor det samer, i byene i Nordland. Av kvener blev det ved tellingen i 90 tellet 0. Av disse bodde i Finnmarks bygder, i bygdene i Troms og i Nordland. I

11 Grue og Vinger i Hedmark bodde det kvener. Disse stammer fra innvandrede finnlendere, men er nu helt å regne som norske i sprog og levevis. I Finnmarks byer finner vi 900 kvener. Av samkvenene, 9 i alt, bodde i Finnmarksbygdene, i bygdene i Troms og i Nordland. I byene i Finnmark bodde 0 samkvener. Fordelingen av hele befolkningen på de tre nasjonaliteter viser at bare 0. pet. av den hjemmehørende folkemengde er samer, 0. pet. er kvener. Også i de nordlige fylker er den norske befolkning i overveiende majoritet. Pr. 000 innbyggere bodde det i Finnmarks bygder i 90 i alt norske, samer og kvener. For 90 var tallene norske, 0 samer og kvener. I Troms bygder var det i 90 pr. 000 innbyggere norske, 9 samer og kvener, i 90 viser de tilsvarende tall norske, 9 samer og 9 kvener. Relativt er det altså foregått en sterk tilbakegang av den samiske og kvenske befolkning i Finnmarksbygdene, mens tallene for Troms viser liten forskyvning. Med hensyn til stigningen i antall kvener i Troms henvises til det som er nevnt tidligere om unøiaktigheter ved opgavene. Ser vi på de enkelte herreder, viser det sig at det i Troms er herreder hvor nordmennene i 90 er i mindretall, nemlig Kåfjord (. pet. samer,. pet. kvener og. pet. norske), Storfjord (. pet. samer, 0. pet. kvener og. pet. nordmenn), Sørfjord (9. pet. samer,.9 pet. kvener og. pet. nordmenn) og Kvænangen (0. pet. samer, 9. pet. kvener og 9. pet. norske). I Finnmark er nordmennene i mindretall i herreder, nemlig: Kautokeino (9.0 pet. samer,. pet. kvener og. pet. nordmenn), Kvalsund (. pet. samer,. pet. kvener og. pet. nordmenn), Kistrand (. pet. samer,. pet. kvener og.0 pet. nordmenn), Karasjok (9. pet. samer,. pst kvener og. pet. nordmenn), Tana (0. pet. samer,. pet. kvener og. pet. nordmenn),enesseby (. pet. samer,. pet. kvener og.0 pet. nordmenn), Polmak (. pet. samer,.0 pet. kvener og. pet. nordmenn) og NordVaranger (. pet. samer,. pet. kvener og 9. pet. nordmenn). I de samme herreder i Finnmark var den norske befolkning i mindretall også i 90; den utgjorde dog den gang i alle herredene undtatt Karasjok en mindre prosentdel av befolkningen enn den gjør nu. I Karasjok er stillingen i 90 omtrent den samme som i 90. I byene i Troms og Finnmark er nordmennene overalt i majoritet. Det største innslag av samisk og kvensk befolkning finner vi i Vadsø, hvor der er. pet. samer,.9 pet. kvener og.9 pet. nordmenn. I 90 var de tilsvarende tall.,.0 og 0. pet. Det kan ha sin interesse for Troms og Finnmark å se på den utvikling man har hatt for den samiske og kvenske befolkning i det tidsrum vi har opgaver for, nemlig fra. Det blir da nødvendig for 90 å foreta en beregning over fordelingen av gruppen samkvener på samer og kvener slik

12 * som det blev gjort ved folketellingen i 90; denne gruppe var ny ved forrige folketelling. Denne fordeling skal bli foretatt både på grunnlag av avstamningsforholdene og på grunnlag av sprogforholdene. Fordelingen efter sprog er foretatt slik: Som norske er regnet alle norskblandede som talte norsk og halvparten av de norsksamer som talte kvensk og norskkvener som talte samisk. Som samer er regnet alle samblandede som talte samisk, halvparten av : norsksamene som talte kvensk, samkvenene som talte norsk eller samisk og kvensk og halvparten av norsksamkvener som talte samisk og kvensk. Som kvener er regnet alle kvenblandede som talte kvensk samt halvparten av : norskkvener som talte samisk, samkvener som talte norsk eller samisk og kvensk og halvparten av norsksamkvener som talte samisk og kvensk. Fordelingen efter avstamning er gjort på samme måte som ved folketellingene av og 9 (se innledningene til disse tellinger). Personer blandet i første ledd er fordelt med en halvpart på hver rase, personer blandet i annet ledd er fordelt i overensstemmelse med procentforholdet for personer av blandet nasjonalitet i første ledd o. s. v. Foretatt på denne måte skulde fordelingen av samkvenene ligge nær op til den man har i de tidligere folketellinger. Fordelingen gir følgende resultat, hvor a) betegner fordeling efter avstamning og b) fordeling efter sprog: Troms fylke : Antall personer. Procentforhold. Tilsammen. Nordmenn. Samer. Kvener. Nordmenn. Samer. Kvener. a) a) a) a) a) b) b) b) b) a) a) b)

13 * Finnmark fylke : Antall personer. Procentforhold. Tilsammen. Nordmenn. Samer. Kvener. Nordmenn. Samer. Kvener. a) a) a) a) a) b) b) b) b) a) a) b) Som det ses gir fordelingene efter sprog og efter avstamning sterkt avvikende resultater, noget som selvsagt er å vente.. Sproglige forhold. Ved folketellingen av og ved alle tellinger fra og med 9 er det innhentet oplysninger om det sprog som tales av den samiske og kvenske befolkning. Opgavene fra er ikke bearbeidet. Utviklingen i Troms og Finnmark siden 9 belyses av følgende tabell: Av samene var vesentlig eller utelukkende norsktalende Av kvenene var vesentlig eller utelukkende norsktalende Troms fylke. Finnmark fylke. Troms fylke. Finnmark fylke. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet Det viser sig at norsk sprog for de forløpne år viser sterk vekst både for samer og kvener i Troms og Finnmark; særlig sterk er veksten for samene i Troms ;. pet. av dem har nu norsk som hovedsprog. Det tilsvarende tall for kvenene i Troms er.. pet. I Finnmark er det 9. pet. av samene og. pet. av kvenene som har norsk som hovedsprog. De detaljerte tabeller viser at av de personer som er regnet som

14 * norske eller overveiende norske er det bare ganske få som ikke benytter norsk sprog. Ovenstående opgaver gir bare et rent summarisk uttrykk for sprogenes anvendelse. Ser vi på tallene for de enkelte herreder slik som de fremgår av tabellen side o. flg., viser det sig f. eks. for de rene samer i Finnmark at det så å si utelukkende benyttes samisk sprog i Karasjok, Kautokeino, Polmak, Nesseby og Kistrand. Sterk utbredelse har samisk også i herreder som SørVaranger, Kvalsund, Måsøy, Lebesby og Tana. Disse variasjoner fra herred til herred henger selvsagt sammen med utbredelsen av de forskjellige nasjonaliteter på de forskjellige steder og samkvemmet mellem nasjonene.. Kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Som før nevnt er statistikken over kjønn, alder og ekteskapelig stilling for samer og kvener allerede i bearbeidelsen innskrenket noget for 90. Dertil kommer at en del av de tabeller som er utarbeidet ikke er blitt trykt. I det følgende skal det gjøres rede for hovedresultatene av de tabeller som finnes i tabellverket (tabellene, og ). Forholdet mellem antall menn og kvinner i den samiske, kvenske og norske befolkning fremgår av følgende oversikt: Menn pr. 000 innbyggere 90. Samer. Kvener. Norske. Blandet nasjonalitet. Samkven. Hele riket Troms fylke Finnmark fylke

15 9* Både for samer, kvener og samkvener har det funnet sted en relativ økning av antallet av menn i siste 0år. Både for samene og samkvenene er stigningen betydelig, og for samene er den bemerkelsesverdig, da dette folkeslag, som hører hjemme i landet fra gammel tid av og ikke har vært særlig berørt av utvandringen, har vist underskudd av menn ved alle tidligere tellinger. Kvenene har alltid vist overskudd av menn, men aldri før så stort som nu. For nordmennene finner vi i Troms omtrent like mange menn og kvinner, i Finnmark er det overskudd av menn. Dette har ved tidligere tellinger vært større enn nu, og det har vel sin årsak i de innenlandske vandringer. Fordelingen av menn og kvinner faller forskjellig for de forskjellige aldersgrupper. Følgende tabell viser forholdet for samene og for den samlede befolkning i Troms, Finnmark og hele landet i 90 og 90: Kvinner pr. 000 menn 90. Kvinner pr. 000 menn 90. Alder Samer. Samlet befolkning. Samer. Samlet befolkning. i år. Troms. Hel riket.,,, roms. mark. Hele riket. Troms. Hele riket. Troms. Finnmark. Finnmark. Finnmark. Hele riket } , d 90 ', og iver d I alt Vi merker oss først og fremst at det i den samlede befolkning er et. større overskudd av kvinner i de fleste aldersgrupper enn tilfelle er for den samiske befolkning. Undtatt herfra er de tre første aldersgruppene, hvor samene viser et forholdsvis større antall kvinner enn den samlede befolkning, og aldersgruppen 90 år og over, som dog er så svakt representert blandt samene at tallet ikke kan tillegges nogen betydning. Som det ses av alderstabellen på næste side, er det i den arbeidsdyktige alder, 0 år, blandt samene i 90 i alt pr. 000, i hele befolkningen 9 pr De tilsvarende tall for 90 er for samene og for den samlede befolkning.

16 0* Aldersfordelingen ved de forskjellige tellinger har vært slik: Samer. Hele befolkningen. Alder Under og over ,E Uopgitt Aldersfordelingen har altså tidligere vært gunstigere for samene enn for den hele befolkning; nu er det omvendte tilfelle. Tabellen nedenfor gir en oversikt over samenes fordeling på ekteskapelig stilling i 90 sammenlignet med hele befolkningen i Troms og Finnmark. Menn over ar pr Kvinner over år pr Samer. Hele Troms og Finnmark. Samer. Hele Troms og Finnmark. Ugifte 0 Gifte 0 Før gifte 0 Tilsammen For mennenes vedkommende viser samene forholdsvis flere ugifte og før gifte og færre gifte enn menn i Troms og Finnmark i det hele. Kvinnene viser færre ugifte og gifte og langt flere før gifte enn det vi finner for kvinnene i det hele i de to fylker. Disse forskjelligheter henger sammen med nasjonalitetenes forskjellige sammensetning efter alder og kjønn, som før er omtalt. De tilsvarende tall for 90 var: Menn over år pr Kvinner over år pr Samer. Kvener. Hele Troms og Finnmark. Sanser. Kvener. Hele Troms og Finnmark. Ugifte Gifte Før gifte Tilsammen Antallet av ugifte er forholdsvis større i 90 enn i 90, antallet av gifte mindre. Den samme utvikling har vi hatt for Riket i sin helhet.

17 * For Troms og Finnmark særskilt får vi for 90 følgende tall: Samer. Samlet befolkning. Troms. Finnmark. Troms. Finnmark. Menn over år. Ugifte 0 Gifte 00 9 Før gifte 0 Tilsammen Kvinner over år. Ugifte 9 00 Gifte Før gifte Tilsammen Både i Troms og Finnmark er det forholdsvis flere ugifte menn enn ugifte kvinner, både blandt samene og i den samlede befolkning. Samene i Troms viser et forholdsvis større tall for ugif te menn enn samene i Finnmark; dette henger sammen med at det er et større mannsoverskudd blandt samene i Troms enn hvad tilfelle er for Finnmark. Antall ugifte pr. 000 menn eller kvinner. Hele befolkningen i ningen i Hele befolk Troms og Samer. Troms og Alder. Finnmark. Finnmark. Samer M e n n : og over 0 90 Kvinner og over 9 0 Spaltet efter alder, viser det sig at antallet av ugifte menn av sameætt er forholdsvis større i alle aldersgrupper enn blandt den hele befolkning i

18 * Troms og Finnmark. Det samme gjelder for kvinnene med undtagelse av aldersgruppen 9 år. Siden 90 er det relative antall av ugifte steget så å si i alle aldersgrupper.. Erhvervsforhold. Tabellen over samers, kveners og samkveners fordeling efter erhverv er iår bare utarbeidet for den voksne mannlige befolkning i Troms og Finnmarksbygdene (tabell ). I tabellene nedenfor har man regnet ut fordelingen på erhverv i promilletall for hver av de fire nasjonalitetsgrupper befolkningen består av. Antall menn i hver erhvervsgruppe i bygder i Troms pr. 000 menn i alt. Samer (Lapper). Kvener. Sam. kvener. Norske. Tilsammen. I. Jordbruk og fedrift. Skogbruk Herav: Gårdbrukere, småbrukere, bygslere Reineiere Arbeidere og hjemmeværende barn 0 0 II. Fiske og fangst III. Industri Herav: Funksjonærer 9 9 IV. Forretningsvirksomhet og transport 9 V. Immateriell virksomhet 0 VI. Husarbeide VII: Formuesinntekt 0 VIII. Offentlig og privat forsergede 9 0 IX. Utilstrekkelig angitt eller uopgitt erhverv I alt menn over år

19 * Antall menn i hver erhvervsgruppe i bygder i Finnmark pr. 000 menn i alt. Samer (Lapper). Kvener. Samkvener. Norske. Tilsammen. I. Jordbruk og fedrift. Skogbruk Herav: Gardbrukere, småbrukere, bygslere Reineiere Arbeidere og hjemmeværende barn II. Fiske og fangst HI. Industri Herav: Funksjonærer IV. Forretningsvirksomhet og transport V. Immateriell virksomhet 9 VI. Husarbeide VII. Formuesinntekt 9 VIII. Offentlig og privat forsergede 0 IX. Utilstrekkelig angitt eller uopgitt erhverv I alt menn over år Tabellene viser at yrkesfordelingen er ulik i Troms og Finnmarksbygdene. I Troms driver nordmennene forholdsvis like meget med jordbruk, fedrift og skogbruk som de andre nasjonaliteter; de er ikke fullt så sterkt representert som disse i fiske og fangst, men deltar til gjengjeld noget mere i forretningsvirksomhet, transport og immaterielt arbeide. I Finnmark derimot er den norske befolkning i langt mindre grad enn den samiske og kvenske beskjeftiget med jordbruk og fedrift. Det er også langt færre av dem enn av de andre nasjonaliteter som er beskjeftiget med fiske og fangst. I industri, forretningsvirksomhet, transport og immateriellt yrke deltar den norske befolkning på sin side langt sterkere enn de andre nasjonaliteter. Samene er vesentlig beskjeftiget med jordbruk og fedrift, herunder reindrift, og fiske og fangst. Både i Troms og i Finnmark finner vi bare svært få av dem beskjeftiget i industrien; kvenene og samkvenene deltar forholdsvis sterkere i industrien enn samene. I forretningsvirksomhet, transport og immaterielt arbeide deltar bare få samer, kvener og samkvener. Med hensyn til utviklingen fra 90 til nu kan det nevnes at nordmennene i 90 i Finnmark deltar mindre i fiske og fangst og mere i

20 * industri enn i 90. For kvenenes vedkommende viser det sig i Finnmark at de deltar forholdsvis mindre i industrien og forholdsvis mere i forretningsvirksomhet og transport nu enn tilfelle var for 0 år siden. Andre lands statsborgere. Ved de siste folketellinger er særskilte opgaver blitt innhentet over fremmede lands statsborgere bosatt i Norge. Opgaven omfatter først og fremst de personer som har opgitt at de er statsborgere av fremmede land. Dessuten omfatter statistikken også en del borgerrettsløse, d. v. s. utlendinger som av en eller annen grunn har tapt sin oprinnelige borgerrett og ennu ikke fått nogen ny. Dette er således bl. a. tilfelle med en del svensker som efter den tidligere svenske statsborgerlov har mistet sin svenske borgerrett efter 0 års fravær fra Sverige. Tallene for de siste folketellinger gjengis nedenfor: Andre lands statsborgere Herav statsborgere i: I alt andre lands Pet. av Danmark Folketellingsår. stats folke med Far Andre borgere. tallet. Sverige. øyane Finnland. og Tyskland. U. S. A. land. Island I 90 var det fremmede statsborgere i Norge. Blandt de utenlandske statsborgere er en del norske kvinner som er gift med utlendinger, og som efter den lov som var gjeldende før 9 mistet sin norske borgerrett ved giftermålet, samt hjemvendte norskamerikanere som har fått amerikansk statsborgerrett. Disse siste blir først norske statsborgere igjen når de har hatt fast bopel her i år. Til sammenligning gjengis tallene for personer født i utlandet : Folketellinger. I alt født utlandet. Pet. av folketallet. Sverige. Danmark med Færøyane og Island. Herav født i: Finnland. Tyskland. U.S.A. Andre land Efter den nye lov av august 9 mister en norsk kvinne som gifter sig med en utlending sin norske statsborgerrett først når hun flytter ut av riket. Opgaven for 90 er basert på den tilstedeværende folkemengde, mens opgavene for 90 og 90 bygger på den hi e m m e h ø r e n d e befolkning. Tabellen viser av den grunn for liten stigning fra 90 til 90.

21 * Det er, som det ses, færre utenlandske statsborgere bosatt i Norge enn folk født utenfor landet bosatt her. Dette henger dels sammen med tilbakevandring av norskamerikanere hvis barn er født i utlandet, dels med at mange utlendinger i tidens løp har fått norsk statsborgerrett. Av tabellen vil det ses at antallet av fremmede statsborgere steg sterkt i tiåret 9090, en stigning på over 0 pet. I krigstiden med den forholdsvis lette adgang til arbeide her i landet var det ikke få utlendinger som flyttet hit. Efter 90 er antallet gått sterkt ned igjen, fra 00 til 00 i 90. Av tabellen ser man videre at av de utenlandske statsborgere er svenskene i stor majoritet. I 90 levet i Norge ca. 00 svenske statsborgere, heri iberegnet ca. 00 borgerrettsløse med svenske foreldre. Av dansker var det ca. 00, av tyskere ca. 00, av amerikanere (U. S.) ca. 00 og av finnlendere ca. 00. Av de andre nasjonaliteter er det ingen som når op i 000. For alle de her nevnte og de fleste andre nasjonaliteter er det en sterk nedgang i siste tiår. Av følgende tabell vil man se at over halvparten av de fremmede statsborgere har slått sig ned i byene og forstadsbygdene Aker og Bærum. Bosted. Hele befolkningen. Andre lands statsborgere i alt. Svensker. Dansker. I alt. Pet. I alt. Pet. I alt. Pet. I alt. Pet. Bygdene i alt (undtagen Aker og Bærum) Aker og Bærum Oslo Bergen Andre byer Riket i alt Bosted. Finnlendere. Tyskere. Englendere. Amerikanere (u. s.). I alt. Pet. I alt. Pet. I alt. Pet. I alt. Pet. Bygdene i alt (undtagen Aker og Bærum) Aker og Bærum Oslo Bergen.... Andre byer Riket i alt I særlig grad er det Oslo og omegn som har mottatt et stort tilskudd av utlendinger. I Oslo bodde det i 90 ca. 00 fremmede statsborgere, hvortil kommer Aker og Bærum med over 900, tilsammen over 9 00 eller vel pet. av samtlige fremmede statsborgere. Hertil kommer de andre forstadsstrøk omkring Oslo. I forhold til folkemengden er det forholdsvis få utlendinger på lands

22 * bygden. Av de enkelte nasjonaliteter bor henimot / av finnene og amerikanerne og vel halvparten av svenskene på landsbygden. Av de andre nasjonaliteter har de aller fleste slått sig ned i byene. Av svenskene er det særlig mange i Østfoldbygdene, ca. 00. Av tabellen side ser man at det er særlig mange svensker i grensebygden Idd; av herredets samlede befolkning ( ) var 9 eller over pet. svensker. Av de andre grensebygder sydpå finner man flest svensker i Eidskog, Grue og Åsnes. Av finner er det forholdsvis mange i Finnmark, av de enkelte herreder er det flest i SørVaranger. Av de fremmede statsborgere var 90 eller omtrent halvparten født her i landet, mens i 90 bare 0 pet. var født her. I følgende tabell har man stillet sammen en tabell for de viktigste nasjonaliteter: Født i Norge. Født i utlandet. Barn under år. Menn over år. Kvinner over år. Tils. Barn under år. Menn over år. Kvinner over år. Tils. Fremmede statsborgere i alt Herav: Svensker Dansker Finislendere Tyskere Amerikanere (U. S.) Av barna er den overveiende del født i Norge, og av de voksne kvinner er godt og vel halvparten født her i landet. Av de voksne menn er derimot. den overveiende del født i utlandet. Forholdet stiller sig noget forskjellig for de enkelte nasjonaliteter; særlig å merke er at av amerikanerne er de fleste barn født i Amerika, mens de fleste voksne både menn og kvinner er født her i landet. Følgende tabell viser hvorledes de fremmede statsborgere fordeler sig prosentvis efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, sammenlignet med den hele befolkning : Barn under år. i procent av alle. Menn over år. Kvinner over år. I alt. Prosent gifte. Av menn over år. Av kvinner over år. Hjemmehørende befolkning i alt Herav: Andre lands statsborgere i alt Særskilt: Svensker Dansker Tyskere

23 * Det ses at mennene er sterkere representert og kvinnene svakere representert blandt de fremmede statsborgere enn i den hele befolkning, et forhold som også gjorde sig gjeldende i 90. I motsetning til 90 er derimot barna litt sterkere representert blandt de fremmede statsborgere enn i hele befolkningen. I 90 var nemlig tallene preget av den store innflytting i årene nærmest forut, med stor tilgang av yngre folk og forholdsvis få barn. Den nærmere fordeling efter alder vil fremgå av følgende tabell: Menn. Kvinner. Aldersgruppe. Frem Frem Hele mede Hele mede ningen. befolk Svensker. Dansker. befolkningen. statsborgere i alt. statsborgere i alt. Svensker. Dansker. 0 år « « « « « år og over Alder uopgitt ` Man ser her at de utenlandske statsborgere er særlig svakt representert i aldersklassene 9 år og særlig sterkt reprensentert i aldersklassene 09 år når man sammenligner med den samlede befolkning. Dette henger sammen med den store innflytting av yngre folk i årene før 90 og det forhold at innflyttingen er gått sterkt tilbake efter 90. I 90 var det således mange utlendinger i aldersklassene 09 år. Som man skulde vente efter aldersfordelingen er det forholdsvis flere gifte blandt utlendingene enn i den hele befolkning (se tabellen ovenfor). Tabell 9 gir oplysning om hvorledes de viktigste grupper av utenlandske statsborgere fordeler sig efter erhverv. Idet man for øvrig henviser til tabellen skal man her bare nevne enkelte hovedtrekk. De fleste mannlige svensker er beskjeftiget med håndverk, anleggsarbeide og annen industri. Av fabrikkarbeiderne er det flest ved jern og metallindustri og ved papirindustri, likesom det er mange arbeidere ved stenbrudd o.. Det er også en del svensker som er beskjeftiget med landbruk. Av danskene er det mange som er beskjeftiget med håndverk. Av finnlenderne er det forholdsvis mange ved landbruk, dessuten også en del ved fiske og industri. Av tyskerne er de fleste ved håndverk og industri, dessuten er det ikke så få kontor og butikkfunksj onærer.

24 * Av de utenlandske kvinner i Norge er en meget stor del husmødre og hjemmeværende døtre. Av de andre ernærer mange sig som tjenestepiker eller hotell og kafépiker. Av kontor og butikkfunksjonærer finnes også en del. Blandt de tyske kvinner finner man over 00 katolske søstre og andre sykepleiersker. I forbindelse med opgavene over utenlandske statsborgere i Norge har det sin interesse å undersøke hvor mange utlendinger det er som til de forskjellige tider har fått norsk statsborgerrettsbevilling. Det foreligger opgaver over disse bevillinger fra 9, og ved Justisdepartementets velvilje har man fått anledning til å utarbeide den tabell som er gjengitt på næste side r. Da det bare er hovedpersonene som har fått bevilling for sig og sin familie, og da flertallet av dem som søker bevilling er gifte menn, så representerer de hovedpersoner som er blitt nasjonalisert sannsynligvis minst personer i alt. I tiåret 90 var antallet av nasjonaliserte hovedpersoner eller adskillig flere enn i de foregående tiår. Antallet varierer en del fra år til annet; siden 9 er dog antallet gått sterkt ned. Det store flertall som søker om borgerrett er innflyttede svensker, av andre nasjonaliteter er det forholdsvis få. Det er som rimelig kan være forholdsvis få av de nasjonaliserte hovedpersoner som er født her i landet. Man gjør opmerksom på at i tabellen er ikke medregnet personer som i henhold til lov av aug. 9 erhverver norsk statsborgerrett ved opnådd års alder og heller ikke tidligere norske statsborgere som har fått fremmed statsborgerrett, men som vender tilbake til Norge og gjenerhverver norsk borgerskap efter nevnte lovs.

25 9* Utlendinger som har fått norsk statsborgerrettsbevilling av Justisdepartementet i tiden 99. Antall hovedpersoner nasjonalisert i årene: IN aoj ulla I)c U , I alt. Sverige Danmark 0 Island 9 9 Finnland Russland 0 Tsjekkoslovakia. 9 Estland Latvia Litauen Polen 9 Østerrike 9 0 Ungarn Tyskland , England 0 Nederland Belgia Frankrike 9 Italia Sveits 0 Europa ellers Australia U. S. A lo Amerika ellers Afrika Tilsammen Nasjonalitet Spesifikasjon for de enkelte år Sverige Danmark 0 0 Island Finnland Russland 9 Tsjekkoslovakia Estland Latvia 9 Litauen Polen Østerrike Ungarn Tyskland.., 0 England Nederland Belgia Frankrike Italia Sveits Europaellers Australia U. S. A Amerikaellers. Afrika Tilsammen i Nogen fa fra 9 og 90. Det store antall bevillinger i 90årene henger sammen med bestemmelsene i loven om norsk statsborgerrett av april. Anm. Hjørnetallene betyr: Herav født i Norge.

26 0* Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Som ved tidligere folketellinger har man også ved folketellingen 90 innhentet opgaver over antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke i Norge. Ved tellingen i 90 blev det også innhentet opgaver over vanføre og arbeidsudyktige. Dette spørsmål blev sløifet i 90, likesom man også har sløifet spørsmålet om når vedkommende lyte er fremtrådt. Som nytt spørsmål har man i 90 tatt med barn under år med sterkt nedsatt synsevne. Det ligger i sakens natur at en statistikk over utbredelsen av de forskjellige lyter vil være beheftet med større eller mindre feil. For det første fordi det er vanskelig å få skarpe definisjoner på de forskjellige lyter, for det annet vil de definisjoner man gir ikke alltid være i overensstemmelse med den almene opfatning, og det er jo denne som i stor utstrekning ligger til grunn for de meddelte opgaver. I de yngste aldersår vil det dessuten være vanskelig bestemt å konstatere vedkommende lyte; særlig gjelder dette åndssvakhet og døvstumhet. Man må også ta i betraktning den lett forklarlige uvilje mange har mot å gi disse oplysninger. Opgavene vil derfor alltid være mere eller mindre ufullstendige. Blinde. Som blinde har man likesom ved tidligere tellinger regnet alle som ikke hadde gangsyn. Antallet av blinde ved de forskjellige folketellinger fra og med fremgår av følgende tabell: Blinde. Tellingstid. Menn. Kvinner. Tilsammen Forholdstall pr. 000 innb. desbr «9.0 «9. «09 0. januar. «9. desbr « « i s

27 * I var det absolutte antall størst, nemlig 9. Pr. 000 innbyggere var antallet størst i, nemlig.0. Senere har tendensen her, som i andre land, gjennemgående vært nedadgående, om enn nedgangen har vært ujevn. Mellem 900 og 90 var antallet stigende, for derefter å synke fra 90 til 90, fra til, således at forholdstallet pr. 000 innbyggere er kommet ned i 0.. Blindheten stiger sterkt med alderen, da de fleste er blitt blinde efter at de er blitt voksne. Opgavene for 90 gav som resultat at av det samlede antall blinde var bare. pet. født blinde og. pet. blinde fra barnealderen. Følgende tabell gir antallet av blinde pr. 000 innbyggere i de forskjellige aldersklasser: Blinde pr. 000 innbyggere, i forskjellige aldersklasser. Menn. Hommes. Kvinner. Femmes. Alder. ge år. Ans «s «s «« «« «« «« , «« «« «« «« «« «« «« «« «« «« «« «« ««(. (. 00 år og over ,l l ans et plus l.00 J l.0 J I alt. Total Særlig fra 0årene stiger blindheten sterkt og er som regel mere utbredt blandt menn enn blandt kvinner. Nedgangen i blindheten i siste tiår går igjen i praktisk talt alle aldersklasser undtagen i de aller yngste. De blindes fordeling efter ekteskapelig stilling i 90 vil ses av følgende sammenstilling

28 * Blinde år og over. Hele befolkningen år og over. Ekteskapelig stilling. Absolutte tall. Procent. Procent. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Ugifte Gifte Før gifte Ektesk. stilling uopgitt I alt Sammenligner man med den hele befolkning, finner man at av de blinde menn er det forholdsvis færre ugifte og gifte og mange flere før gifte. Blandt de blinde kvinner er antallet av ugifte omtrent som i den hele befolkning, mens det er svært få gifte og mange før gifte. Disse forskjelligheter henger sammen med den ulike aldersfordeling, og man meddeler nedenfor en tabell over antall gifte og før gifte pr. 000 i enkelte aldersgrupper i 90: Menn. Kvinner. Alder. Den hele befolkning. Blinde. Den hele befolkning. Blinde. 9 år.. 0 «9 «0 0 «0 9 « «09 « « år og over Antallet av gifte og før gifte er, som man ser, langt mindre blandt de blinde enn i hele befolkningen, særlig i de yngre aldersklasser. Følgende tabell viser hvorledes de blinde fordeler sig prosentvis efter forsørgelsesmåten i 90 (se for øvrig tabell ). Alder. Eget lønnet erhverv. Privat forsørget. Offentl. forsørget. Føderåd, egne midler. Pensjon. Gifte husmødre. Husarb. hjemme. I alt. Menn. Under år « « « år og over I alt

29 * Alder. Eget lønnet erhverv. Privat forsørget. Offentl. forsørget. Føderåd, egne midler. Pensjon. Gifte husmødre. Ilusarb. hjemme. I alt. Kvinner. Under år « « « år og over I alt Det er mange av de blinde som helt eller vesentlig er offentlig og privat forsørget, en del lever også av føderåd, pensjon o. lign. Av mennene er det i alt pet. som helt eller vesentlig ernærer sig ved eget lønnet erhver v, i aldersklassen 09 år ernærer næsten halvparten sig på denne måte. Av kvinnene er det bare. pet. som har eget lønnet erhverv, mens ca. pet. er gifte husmødre eller har husarbeide hjemme. Av disse er det også enkelte som har understøttelse ved siden av. I tabell er de blinde over år som har lønnet erhverv fordelt efter livsstilling. Et sammendrag av hovedgruppene gir følgende : Menn. Kvinner. Livsstilling I. Jordbruk, skogbruk, fiske II. Industri 0 III. Forretningsvirksomhet 0 9 IV. Immateriell virksomhet V. Husarbeide hos andre VI. Uten arbeidserhverv, føderåd, pensjon I alt I gruppe I er de fleste gårdbrukere og småbrukere. I gruppe II er de mannlige vesentlig beskjeftiget med kurvmakeri, snekkeri og trehusflid, mens kvinnene særlig er strikkersker, veversker og garnbindere o. lign. Døvstumme. Som døvstumme regner man alle døve personer uten normal taleevne. Imidlertid vil grensen lett være noget flytende, dels overfor tunghørthet, dels overfor åndssløvhet. Folketellingens tall vil derfor bli mindre sikre.

30 * Efter de forskjellige folketellinger har antallet av døvstumme vært: Tellingstid. Menn. Kvinner. Tilsammen. Forholdstall pr. 000 innb. desbr jan desbr I Tallene for 90 er ikke sammenlignbare med tallene for de andre år, fordi spørsmålet ved denne telling var uheldig redigert. (Jfr. Folketellingen 90, Hovedoversigt s..) Innen de enkelte aldersklasser var forholdet : Døvstumme pr. 000 i de forskjellige aldersklasser: Alder. Menn. Kvinner år « « « « « « « « « « « « « « « « « « I alt Det er forholdsvis få døvstumme under år, men døvstumheten stiger temmelig raskt i løpet av den senere barnealder. Det er konstatert at døvstumheten for den overveiende del er medfødt eller inntrer i de første leveår. Ved folketellingen i 90 var således pet. født døvstumme og g

31 * pet. blitt døvstumme innen års alderen. De lave tall for småbarn skyldes derfor sikkerlig for en stor del at denne l yte vanskelig kan konstateres før barnet har nådd en viss alder. For de voksne svinger døvstumhyppigheten temmelig meget fra aldersgruppe til aldersgruppe, dog med en tendens til stigning i de eldste aldersklasser. Det er påfallende mange døvstumme i forhold til folkemengden blandt folk som i 90 var mellem og 9 år, altså de som er født i årene. De samme fødselskull, særlig kullene fra, har også hoie hyppighetstall ved tidligere tellinger, nemlig aldersgruppene år i 90 og gruppene år i 900. Det er ikke usannsynlig at dette forhold, Talfall for en del, henger sammen med de ondartede skarlagensfeberepidemier som herjet da disse var barn. Dr. Axel Johannessen har i sitt arbeide : +Die epidemische Verbreitung; des Scharlachfiebers in Norwegen», på grunnlag av de offisielle medisinalberetninger, gitt en oversikt over skarlagensfeberens optreden her i landet før 9. Videre har dr. P. M. Holst i medisinalberetningen for 9 utarbeidet en oversikt over skarlagensfeberens optreden i årene 999. Der omtales en skarlagensfeberepidemi i begynnelsen av 0årene som kulminerte i. Videre optrådte skarlagensfeberepidemier i årene 9, og med maksimum av tilfelle i årene, og. Skarlagensfeber gikk i disse eldre tider til dels meget ondartet og angrep for den overveiende del barn i års alderen. En opgave som blev innhentet i fra de norske døvstumanstalter tyder på at forholdsvis mange på den tid er blitt døvstumme efter å ha gjennemgått skarlagensfeber. Opgaven går ut på at hos. pet. av de døvstumme skyldtes døvstumheten skarlagensfeber, og regnet man med de døvstumme utenfor anstalter, var procenten. (Johannessen, side 9). Skarlagensfeber hadde også stor utbredelse i slutten av 0årene og i 90åren. Men fra 90årene av begynner sykdommen å optre betydelig mindre ondartet enn før. Antall dødsfall i forhold til anmeldte tilfelle, som i 0 var. pet., var i 999 sunket til. pet. og i 99 til. pet. Samtidig som sykdommen får en mere godartet karakter, går den over til ikke å være en så. utpreget barnesykdom som tidligere. Sammenlignet med tidligere tellinger, viser det relative antall døvstumme i 90 en sterk nedgang i de fleste aldersklasser. En undtagelse danner, som det vil ses, bare menn mellem og 9 år og mellem og år og kvinner mellem 0 og 9 år. I disse aldre er døvstumhyppigheten noget større enn påvist ved tidligere tellinger, et forhold som sannsynligvis henger sammen med de foran omtalte ondartede skarlagensfeberepidemier som disse fødselskull gjennemlevet i sin barndom.

32 * De døvstumme fordelte sig slik efter ekteskapelig stilling i 90: Døvstumme år og over. Hele befolkningen år og over. Ekteskapelig stilling. Absolutte tall. Procent. Procent. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Ugifte...9. Gifte Før gifte...9. Ektesk. stilling uopgitt... I alt ' I forhold til hele befolkningen er det forholdsvis langt færre gifte og før gifte blandt de døvstumme. Efter alder har man følgende antall gifte og før gifte pr. 000: Menn. Kvinner. Alder. Den hele befolkning. Døvstumme. Den hele befolkning. Døvstumme. 9 år 0 « «9 9 «09 «09 « « år og over 90 0 De døvstummes procentvise fordeling efter forsørgelsesmåte 90 fremgår av følgende tabell (se for øvrig tabell ): Alder. Eget lønnet erhverv. Privat forsørget. Offentl. forsørget. Føderåd, egne midler. Pensjon. Gifte husmødre. Husarb. hjemme. I alt. M e n n. Under år « s « år og over I alt Kvinner. Under år « » s år og over I alt