Folketellingen i Norge

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IN. 6. Folketellingen i Norge desember 90. Åttende hefte. Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin (Recensement du er décembre 90: VIII. Aperçu principal de la statistique de professions. La population répartie par les professions, l'âge et l'état civil) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 95.

2 .

3 Fra Folketellingen. desember 90 foreligger følgen s e verker: Første hefte. Folkemengden og areal i Rikets forskjellige på landet. (Norges Offisielle Statistikk. ti Annet Trossamfund. (Hjemmehørende folkemengd Tredje Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og VII. 76. Fjerde Folkemengden fordelt efter fødested Andre lands statsborgere. Norsk-Ame Femte Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke og Sjette Barnetallet i norske ekteskap. VII. 97. Syvende Boligstatistikk. Byer. VII. 98. Attende Boligstatistikk. Bygder. VII. 44. Niende Folkemengden fordelt efter livsstillin Byer. VII. 0. Tiende Folkemengden fordelt efter livsstilling, ald stillin VII.. Ellevte Folkemengden fordelt efter livsstillin herreder. Procenttall. VII.. Tolvte Byggeskikker på den norske landsbygd. ti Trettende Oversikt over livsstillingsstatistikken og VII. 6. eler. Hussamlinger II. 9.).) VII. 40. kteskapelig stillin innen og Kvener. ikanere. VII. 8. vanføre. VII. 96. Riket, Bygder. Fylker. og ekteskapelig Byer og II. 54. ellingens utførelse. Fra Folketellingen. desember 90 foreligger følgen e verker: Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellig eier. Hussamlinger på landet. VIII. 8 Annet Trossamfund. VIII. 9. Tredje Folkemengden fordelt efter: ) Kjønn, ah stilling, ) livsstilling og ) fødested i og byer. Oslo befolkning" som bor uten Fjerde Samer og Kvener. Andre lands stats døvstumme, åndssvake og sinnssyke. IX. Femte Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og IX. 4. Sjette Folkemengden fordelt efter livsstillin IX. Syvende Inntekt og formue efter skatteligningen Åttende Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. delt efter livsstilling, alder og ekteskapeli Niende Barnetallet i norske ekteskap. IX. 6. Tiende Boligstatistikk. IX. 6. deler. Bebodde er og ekteskapelig de enkelte herreder or Oslo. VIII. 96. orgere. Blinde, 7. kteskapelig stillin IX. 47. Folkemengden forstillin IX. 6.

4 Le Recensement de la population du let' décembre 90 comprend les publications suivantes. I. Population et superficie des divisions administratives etc. Statistique officielle de la Norvège. VII. 9. II. Population de droit classée par culte. VII. 40. III. Population répartie par le sexe. l'âge et l'état civil. VII. 76. V. Population répartie par le lieu de naissance. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Norvégo-Americains. VII. 8. VI. Fertilité des mariages norvégiens. VII. 97. VII. Statistique d'habitation. Villes. VII. 98. VIII. Statistique d'habitation. Districts ruraux. VII. 44. IX. Population répartie par profession. Royaume. Districts ruraux Villes. VII. 0. X. Population répartie par profession, par âge et par état civil. VII.. XI. Population répartie par profession. Préfectures. Villes et communes rurales. Chiffres relatifs. VII.. XII. Types des petits bâtiments à la campagne en Norvège. VII. 54. XIII. Aperçu de la statistique des professions et l'organisation de recensement. VII. 6. I. II. III. IV. V. VI. VII. VIII. IX. X. Le Recensement du lc décembre 90 comprend les publications suivantes: Population et superficie des divisions administratives. etc. VIII. 8. Population de droit classée par culte. VIII. 9. Population répartie par ) le sexe, l'âge et l'état civil, ) profession et ) lieu de naissance dans les communes rurales et les villes différentes. Population d'oslo" demeurant hors d'oslo. VIII. 96. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Aveugles, sourds-muets, idiots et aliénés. IX. 7. Population répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. IX. 4. Population répartie par profession. IX. 40. Revenu et fortune d'après la répartion de l'impôt 90-. IX. 47. Aperçu principal de la statistique de professions. La population répartie par les professions, l'âge et l'état civil. IX. 6. Fertilité des mariages norvégiens. IX. 6. Statistique d'habitation. IX. 6.

5 Innhold. Side Forord. Oversikt over resultatene av livsstiilingsstatistikken. *-4* I. Materiale og bearbeidelse * II. Befolkningens fordeling på næringer. Erhvervsbefolkningen. 6* III. Forsørgere og forsørgede.. 8* I V. Social stilling * V. De enkelte næringer og livsstillinger. 64*. Jordbruk, skogbruk og fiske... 64*. Industri og håndverk 0*. Forretningsvirksomhet 7* 4. Transport 8* 5. Immateriell virksomhet 45* 6. Huslig arbeide * 7. Formuesinntekt, offentlig og privat forsørgede, livsstilling utilstrekkelig angitt og uopgitt * VI. Personer i offentlig tjeneste. 50* VIL Kvinnenes deltagelse i erhvervslivet 57* VIII. Hoved- og bierhverv 7* IX. Bygd og by. De forskjellige strøk av landet 90* X. Livsstilling, alder og ekteskapelig stilling 97* Tabeller. Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, Side alder og ekteskapelig stilling., Riket: Menn Bygder: 44 Byer: 70 Riket: Kvinner 0 Bygder: 9 Byer:

6 Table des matières. Préface. Page Exposé des résultats de la statistique de profession. *-4* I. Matériaux et élaboration * Répartition de la population par groupes de profession. Personnes gagnant leur vie 6* III. Soutiens et personnes soutenues 8* IV. Positions sociales 49* V. Les branches d'industrie et les professions 64*. Agriculture, exploitation des forêts et pêche 64*. Industrie et métier 0*. Commerce 7* 4. Transports 8* 5. Professions libérales 45* 6. Travail domestique 47* 7. Personnes vivant de leurs revenus, secours public et bienfaisance privée, profession insuffisamment indiquée ou inconnue * VI. Employés et ouvriers communaux et de l'état 50* VII. La participation des femmes dans les professions diverses 57* VIII. Profession principale et accessoire 7* IX. Communes rurales et villes. Les différents districts du pays 00* X. Profession, âge et état civil 97* Tableaux. Page Personnes de 5 ans et plus, réparties par profession, par âge et par état civil -44 Royaume: Hommes Communes rurales: 44 Villes:--,, Royaume: Femmes 0 Communes rurales: 9 Villes:

7 Forord. Dette hefte Folketellingens 8. hefte inneholder tabeller over befolkningens fordeling efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling, og en oversikt over resultatene av livsstillingsstatistikken. Denne oversikt er skrevet av sekretær r n e S k au Det Statistiske Centralbyrå. Oslo 8. juni 95. Gunnar Jahn.

8

9 Oversikt over resultatene av livsstillingsstatistikken. Exposé des résultats de la statistique de profession. I. Materiale og bearbeidelse. Matériaux et élaboration. I spørsmålene om livsstilling ved folketellingen av 90 har man som ved tellingen av 9 0 direkte tatt sikte på å få frem to sett opgaver, nemlig for det første de forskjellige individers personlige livsstilling, og for det annet den næring de var knyttet til. Spørsmålene om livsstilling lød i 90 slik : Spm. 4. Hovedyrke (levevei o: den viktigste kilde til livsophold) opgis så nøiaktig som muli Selvstendig nceringsdrivende opgir hvad slags virksomhet 0: head slags håndverk, fabrikk, handel o. s. v. de driver. Funksjoncerer, arbeidere og tjenere opgir navnet på arbeidsstillingen. Håndverksarbeidere opgir om de har avlagt svenneprøve eller er i bere. Personer uten yrke opgir : Føderåd, formue, pensjon (hvad slags), legat, forsorgsbidrag, elev (hvad slags skole), privat forsørget el. lign. Les reglene! Spm. 5. For alle som driver egen virksomhet. Anvender De leiet arbeidshjelp? Ja eller nei. Spm. G. I. Alle som er ansatt hos andre opgir arbeidsgiverens yrke (f. eks. gårdbruker, skomaker, sakfører) eller hvad slags fabrikk, verksted, forretning, institusjon el. lign. de er ansatt i. Opgi også om arbeidsgiveren er stat eller kommune. II. Alle som vesentlig forsorges av andre enn hovedpersonen opgir forsorgerens hovedyrke (levevei). Opgi hvad slags selvstendig virksomhet (o: hvad slags håndverk, fabrikk, handel) forsørgeren driver, eller hans arbeidsstilling og hans arbeidsgivers virksomhet. Les reglene!

10 Spm. 7. Biyrke eller biinntekt. Spm. besvares også av husmor, barn og privat forsørgede. Opgi noie navnet på biyrket. Les reglene! Dessuten var det et spørsmål om arbeidsløshet på tellingstiden. Ved tellingen i 90 var spørsmålene om livsstillingen følgende : 6. Levevei (hovederhverv). 7 a. Hvis De arbeider for andre (som funksjonær, arbeider o. s. v.) : Hvem arbeider De for? b. Hvis De driver egen virksomhet : Anvender De leiet arbeidshjelp (ja eller nei)? 8. Bierhverv (eller biinntekt). Forskjellen mellem spørsmålene ved de to tellinger ligger i redaksjonelle endringer. Prinsippet : en samtidig telling av livsstilling og næringsvei, er det samme ved de to tellinger. Tellingen av 90 gav følgende nærmere regler for utfylling av livsstillingsspørsmålene: Spm. 4. Fylles ut for alle. Som hovedyrke opgis bare en levevei, ikke småbruker og fisker, eller landhandler og gårdbruker. Opgi den viktigste livsstilling i rubrikk 4 og den annen som biyrke i rubrikk 7. Alle gårdbrukere må opgi om de er selveiere (skriv s"), eller om de forpakter eller bygsler. Håndverkere, fabrikkeiere In. fl. må opgi hvad slags håndverk, verksted, fabrikk o. s. v. de driver. Handlende må opgi om de har grossistforretning, detaljhandel, agentur el. lign., og desuten hvad slags handel (landhandel, kolonialhandel, papirforretning, damekonfeksjon o. s. v.). Er man ansatt hos andre, må navnet på arbeidsstillingen opgis, f. eks. stallkar, budeie, innepike, notformann, skomakersvenn, jerndreier, lagerarbeider, kontorist o. s. v. Arbeider man for foreldre eller for slektninger, må dette opgis sammen med arbeidsstillingen, f. eks. gårdsarbeid hjemme, husarbeid hjemme, skogskjøring for far, fisker for far o. s. v. Arbeidsløse og syke fører op sin sedvanlige levevei. Pensjonister, enker og andre fører op foruten leveveien sin tidligere eller mannens tidligere livsstilling og føier til fhv. Det må tydelig fremgå hvad de lever av nu, eller av rubrikk 6 hvem som forsorger dem. Gifte kvinner som har eget hovedyrke (f. eks. full arbeidsdag på fabrikk) opgir bare hovedyrket. De andre skriver husmor. Hvis de har noget biyrke, opgis dette i rubrikk 7. Alle over 5 år som går på skole eller utdanner sig føier til head slags skole eller utdannelse. Eksempler : Forpakter gård, skomakermester, egen ullvarefabrikk, chauffør med egen bil, butikkehef, kontorassistent, butikkekspeditør, fast gårdsarbeider, jordbruksarbeider hos forskjellige, kokk på fiskedamper, jernstøperiarbeider, sagmester, cellulosearbeider, syerske for forskjellige. NB! Ikke sjømann, men f. eks. fyrboter til sjøs, matros, jungmann. Svevende uttrykk som dagarbeider, sjømann, kontormann o.. godtas ikke.

11 4 Spm. 6.. Arbeidsgiverens virksomhet må fremgå tydeli Omfatter forretningen flere virksomhetsgrener (f. eks. skogbruk, trelasthandel, sagbruk og cellulosefabrikk, fiskerederi, dampskibsekspedisjon og landhandel), må det om mulig oplyses ved hvilken av disse man hovedsakelig er beskjeftiget. De som ikke har stadig arbeide hos en arbeidsgiver skriver f. eks. hos forskjellige gårdbrukere". Tred alle virksomheter som tilhører det offentlige må det tydelig fremgå om de drives av staten eller av kommune, fylkeskommune o. s. v. Eksempler: Statens skogvesen, mekanisk verksted, cellulosefabrikk, statens jernbaneanlegg, jernbanens verksted, statsbanene, lensmannskontor, landhandel, samvirkehandel. 6. II. Hvis forsørgeren driver egen virksomhet, må det tilføies om han regelmessig bruker leiet hjelp eller ikke. (Skriv med hjelp" eller uten hjelp"). Er forsørgeren ansatt hos andre, må både hans egen arbeidsstilling og kvad slags virksomhet arbeidsgiveren har fremgå tydelig, f. eks. kasserer ved papirfabrikk, formann ved hermetikkfabrikk, assistentlæge på fylkessykehus, fullmektig ved statsbanene o. s. v., o. s. v.,spon. 7. Alle som har yrker opgir det viktigste som hovedyrke (spm. 4 og 6), det annet som biyrke. Har man flere biyrker, opgis bare det viktigste. Opgi biyrket så noiaktig som muli Småbrukere som vesentlig lever av lønnet arbeid (f. eks. skogskjaring) må opgi kjøringen som hovedyrke, småbruket som biyrke. Eksempler : Eget ' småbruk, husmannsplass, lofotfiske, forretningsfører i trygdekasse, litt søm o. s. v. Den norske livsstillingsstatistikk kan nu stort sett karakteriseres som en livsstillingsgruppering innen en næringsgrupperamme. En fullstendig dobbeltgruppering efter næringsvei og livsstilling gir den imidlertid ikke; foruten selve materialets art har også økonomiske forhold stillet sig iveien for en slik klassifikasjon. Hovedvekten ved grupperingen er lagt på spesifikasjonen efter næringens eller bedriftens art. Innen hver bedriftsgruppe er så stillingene samlet i hovedgrupper, men uten noen sterk spesifikasjon efter arbeidsstillinger. For industriarbeiderne har man således nøiet sig med å skille mellem håndverkere og andre arbeidere innen hver hovedgruppe, og i undergruppene har man slått alle arbeidere sammen. Spesifikasjonen blir på denne måten ikke så fullstendig som muli Dette gjelder først og fremst en rekke gjennemgående stillinger, som forekommer i forskjellige bedriftsgrener, f. eks. teknikere, kontorfolk, vaktmestere og bud, og enkelte Håndverkere som ofte forekommer ved bedrifter utenfor sitt egentlige fa En tilfretsstillende gruppering av disse viktigere gjennemgående stillinger forutsetter at det for dem blir foretatt en fullstendig dobbeltgruppering efter næring og livsstillin Det blir da også gjort. I hovedtabellen blir de gruppert efter bedrift, men bare med liten spesifikasjon på undergruppene. Dessuten utarbeides et særskilt sammendrag for dem med gruppering utelukkende efter personlig livsstilling uten hensyn til bedrift. Som slike gjennemgående stillinger blev i 90 regnet : Av kontorfunksjonærene: direktører og disponenter, Skjema for bygdene. I byene var eksemplene avpasset efter byforhold.

12 kontorchefer, bokholdere, kasserere m. v., kontorister og volontører, dessuten ingeniører, teknikere, fyrbøtere og elektrikere og av håndverkerne de grupper som hyppigst forekommer ved bedrifter utenfor sitt fag, nemlig smeder, snekkere, tømmermenn, malere og rorleggere. I 90 er dessuten maskinister i land samt vaktmestere og bud tatt med som gjennemgående livsstillinger. Det må også nevnes at det er to viktige undtagelser fra den prinsipielle hovedregel om at det først og fremst skal grupperes efter bedrift. Således blir alle kjørere (undtatt tømmerkjørere som kommer på skogsdrift) og chauffører gruppert på transportvirksomhet uansett hvor de er ansatt, men med spesifikasjon efter som de er ansatt ved industrielle bedrifter, forretningsvirksomhet o. s. v. Den annen undtagelse gjelder håndverkerne utenom de fem nevnte fag som er regnet som gjennemgående. Alle andre håndverkere blir gruppert på sitt fag, uansett hvor de er ansatt. Således blir for eksempel en salmaker ved en automobilkarosserifabrikk gruppert som salmaker og ikke som arbeider ved automobilfabrikk. Denne undtagelse fra hovedregelen spiller imidlertid mindre rolle, da antallet av håndverkere som arbeider ved bedrifter utenom sitt egentlige fag er lite, når vi ser bort fra de fem grupper som er regnet som gjennemgående. Selve hovedtabellen over erteverv og livsstilling, tabell i Folketellingens hefte 6, er utarbeidet like detaljert som ved foregående telling og efter de samme prinsipper som der. Disse to tabeller skulde derfor være sammenlignbare. I forordet til Folketellingens 6. hefte er det gjort rede for enkelte divergenser mellem tabellene i 90 og 90, og mellem livsstillingstabellen for de enkelte kommuner og de øvrige livsstillingstabeller i 90. Det er dog i 90 også foretatt enkelte mindre forandringer. Av forandringer i 90 kan nevnes at reverøktere og reveopdrettere er spesifisert under jordbruk, gruppen sel- og hvalfangst er delt i to; under industrien er en del grupper delt op mere; det er således tilfelle med automobil- og sykkelindustrien. Under sjøfart er spesifisert de sjøfolk som arbeider ved hvalfangst, slik at man ved å sammenholde disse opgaver med tallene for selve hvalfangsten kan få frem det samlede antall personer denne næring beskjeftiger. På andre områder av livsstillingsstatistikken er det imidlertid foretatt betydelige innskrenkninger. Livsstillingstabellen for de enkelte herreder og byer er mindre spesifisert enn i 90, det samme gjelder livsstillingsspesifikasjonene i tabellen over livsstillinger for personer over 5 år i fylkene. I motsetning til i 90 er denne tabell i 90 trykt for menn og kvinner særskilt. I 90 blev det utarbeidet en fylkestabell for den samlede hjemmehørende folkemengde fordelt efter hovedpersonens livsstilling; denne tabell er nu helt sløifet. I den tilsvarende tabell for riket er det i 90 gjort sterke innskrenkninger i livsstillingsspesifikasjonen. I hoved- og biyrketabellen er det gjort et par mindre innskrenkninger. Som i 90 er denne tabell også i 90 bare utarbeidet for menn i rikets bygder. Tabellen over personer i statens og kommunenes tjeneste er derimot sterkt utvidet. I tabellen over livsstilling kombinert med alder er det en rekke forandringer. For det første er selve livsstillingsspesifikasjonen lagt om. I disse tabeller blev

13 5* i 90 de gjennemgående stillinger utelukkende gruppert efter livsstillingen og ikke efter bedrift; denne gruppering blev vesentlig foretatt for dødelighetsstatistikkens skyld. Denne egne gruppering for livsstilling og alder er ikke oprettholdt ved tellingen av 90; alders- og livsstillingstabellene bygger på samme prinsipp som livsstillingstabellene ellers, slik at det på ethvert punkt er sammenheng med disse. Av budgettmessige hensyn har man vært nødt til å innskrenke trykningen av livsstillings- og alderstabellene; for dem som måtte ønske det, er det anledning til å se det utrykte materiale i Byrået. Det blev i 90 utarbeidet særskilte alders- og livsstillingstabeller for de forskjellige strøk av landet; disse tabeller blev dog ikke trykt. I 90 er slike tabeller i det hele tatt ikke utarbeidet. Dessværre er aldersgrupperingen i alders- og livsstillingsstatistikken for 90 forskjøvet ett år i forhold til de tilsvarende aldersgrupper i alders- og livsstillingsstatistikken for 90. Det er meget beklagelig at man av økonomiske grunner ikke- kunde gå til utsortering av de samme aldersgrupper som i 9.0, idet de uensartede grupper gjør sammenligningen mellem de to tellinger meget besværli Følgende livsstillingstabeller som blev utarbeidet ved tellingen av 90 er nu sloifet Tilstedeværende personer 5 år og over fordelt efter erliverv og livsstilling, erhvervende menn over 5 år i de forskjellige erlivervsgrupper, forholdstall pr. 000; barn med eget erliverv, privat forsørgede elever 5 år og over, fordelt efter utdannelsens art og forsørgerens livsstilling, ikke erhvervende menn 60 år og over, fordelt efter forhenværende erhverv og forsorgelsesmåte, og som før nevnt fylkestabellen over den samlede hjemmehørende befolkning fordelt efter hovedpersonens livsstillin Livsstillings- og alderstabellene er trykt i dette hette. Livsstillingstabellene for de enkelte herreder og byer er trykt i Folketellingens. hefte, Norges offisielle statistikk VIII, 96; de andre tabeller finnes i hefte 6 av tellingen, Norges offisielle statistikk IX, 40. Resultatene av folketellingens arbeidsledighetsstatistikk er trykt i to hefter av,,statistiske Meddelelser" 9, s. 74 fi og s. 49 fl Resultatene av denne arbeidsledighetsstatistikk er nu såpass foreldet at de har tapt meget av sin betydning, og de vil ikke bli gjort til gjenstand for noen nærmere utredning i denne oversikt undtagen i den utstrekning det er nødvendig for forståelsen av livsstillingsstatistikken ellers. Livsstillingsstatistikken av 90 og 90 bygger som nevnt på de samme prinsipper. I hefte av Folketellingen 90, Norges offisielle statistikk VII, 6, er det gjort utførlig rede for den omlegging av den norske livsstillingsstatistikk som fant sted i 90. Prinsippene for den nuværende norske livsstillingsstatistikk og de grupperingsendringer som er foretatt og som man må ta hensyn til ved sammenligninger med tidligere tellinger, vil man finne omtalt der. En utførlig redegjørelse for livsstilliugsgrupperingen ved folketellingene gir også Ragnvald Jønsbergs avhandling i Beretning fra det de nordiske statistiske møte i Kristiania 94", side 87 fi

14 6* II. Befolkningens fordeling på næringer. Erhvervsbefol kn i ngen. Répartition de la population par groupes de profession. Personnes gagnant leur vie. Ved de norske folketellinger benytter man to forskjellige grupperinger for belysningen av befolkningens erhvervsforhold. Man har for det første et sett opgaver hvor den samlede befolkning er fordelt efter næring og livsstillinger, for det annet opgavene over den voksne befolknings fordeling efter yrker. I det første sett opgaver blir alle husmødre, hustjenere og llusarbeidende familiemedlemmer betraktet som bipersoner, og sammen med barna og de privatforsørgede fordelt efter familieoverhovedets erhverv. Denne gruppering gir altså opgaver over hvor mange som direkte og indirekte lever av de forskjellige næringer. I 90 blev denne tabell utarbeidet fylkesvis og for rikets bygder og byer; i 90 er den bare utarbeidet for Riket, bygder og byer. Den er trykt i Folketellingens 6. hefte. I den annen gruppering efter livsstilling, som bare gjelder personer over 5 år, blir de voksne bipersoner ført på sine spesielle grupper. Den viktigste livsstillingstabell efter denne grupperingsmåte, er tabell i Folketellingens 6. hefte, som er hovedtabellen over livsstillingene. Begge disse sett opgaver er nødvendige for å kaste fullt lys over erlivervsfordelingen. Da den norske livsstillingsstatistikk er en gruppering efter livsstilling innen en næringsgrupperamme, kan den ikke gi noen fordeling efter bedrift, og kan for eksempel ikke gi oplysning om hvor mange personer de kombinerte bedrifter beskjeftiger. Tabellene på side 7* og 8* viser den samlede hjemmehørende befolknings fordeling på næringer i 90 og 90. Jordbruket er fremdeles den næring som gir livsunderhold til det største antall mennesker. I alt levde næsten personer eller 9.9 pet. av den samlede befolkning direkte eller indirekte av jordbruk, gartneri og skogbruk i 90, og på disse næringer faller 7, pet. av hovedpersonene og,8 pet. av bipersonene. Næringen viser en betydelig tilbakegang siden 90, da mennesker eller ca. pet. av den totale befolkning levde av jordbruk, gartneri og skogbruk. Tilbakegangen faller utelukkende på bipersonene. Til gjengjeld viser fiske og fangst en sterk økning, fra eller 6 pet. av den totale befolkning i 90 til ca eller 7 pet. av befolkningen i 90. Industrien viser også fremgang i absolutte tall, ca mennesker lever av industri og håndverk i 90 mot ca i 90. Relativt sett er det imidlertid en tilbakegang for industrien, fra 8,8 pet. i 90 til 7,5 pet. i 90. Med denne absolutte stigning i industriens tall og nedgangen for jordbruket; er det nu ikke så langt fra at det er like mange mennesker som lever av industri her i landet som av jordbruk. Det kommer vi nærmere inn på senere. Av forretningsvirksomhet levde i mennesker eller 0, pet. av den samlede folkemengde; en betydelig stigning siden 90, da mennesker eller 9, pet. av folkemengden levde av f orretningsvirk

15 7a; Den samlede hjemmehørende befolknings fordeling på næringer 90. Total de la population de droit répartie par profession en 90. Erhvervsgrupper. Groupes de profession. I, Jordbruk, gartneri, skogbruk. Agriculture, horticulture, explo tion des foras II. Fiske og fangst. Pèche et pèche de baleine etc III. Industri. Industrie IV. Forretningsvirksomhet. Colnrnerce V. Transport. Transports VI. Immateriell virksomhet. Professions libérales VII. Ilusarbeide for forskjellige og på anstalter. Travail do arest igue. VIII. Formuesinntekt. Rentiers. IX, Offentlig og veldedig forsørgelse Personnes entretenues par bienfaisance et par l'assistvnce publique X. Livsstilling utilst. angitt eller uopgitt. Profession insu ff isamment indiquée ou inconnue. I. Barn uten forsørger. Orphelins. I alt. Total Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv. Personnes eirant de la profession en question, total. Personnes prcneipales. Hovedpersoner. Bipersoner. Personnes secondaires. Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv. Personnes virant de la profession en question, total. Personnes principales. Hovedpersoner. Bipersoner. Personnes secondaires. 0/0 0^0 0/ , 0,4 5, , 5, 6, ,8 7,9 9, , 0,9 8, ,8 8, 9, ,0 4,9 5, ,,7 0, ,8 6,0, ,9 4,7, ,8, , ,0 00,0 00,0 somliet. Av transportvirksomhet lever det også mange flere nu enn for ti år siden, tallene var for 90 4 mennesker eller 8,8 pet. av folkemengden; i mennesker eller 9,7 pet. av folkemengden. Immateriell virksomhet viser også økning, av denne næring levde i 90 direkte og indirekte mennesker eller 5,5 pet. av den samlede folkemengde mot i mennesker eller 5 pet. av folkemengden. Pensjonister, offentlig og veldedig forsørgelse viser stigning fra til Opgavene over de forsorgsunderstøttede er imidlertid ikke fullstendige ved folketellingene; i stor utstrekning undlater nemlig folk å gi oplysning på tellingslistene om at de har forsorgsunderstøttelse. Videre spiller grupperingen av de arbeidsløse en større rolle i 90 enn i 90. De arbeidsledige er ved begge tellinger i størst mulig utstrekning søkt plasert på sitt egentlige yrke, uansett hvordan de på tellingstiden fikk midler til livets op pold. En meget stor del av dem mottar imidlertid forsorgshjelp, og da antallet av arbeidsledige i 90 var betydelig større enn i 90, blir stigningen i antallet av forsorgsunderstøttede mellem 90 og 90 for liten ef ter f olketellingens tall.

16 8*. Den samlede hjemmehørende befolknings fordeling på næringer 90. Erhvervsgrupper. Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv. Hovedpersoner. Bipersoner. Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv. Hovedpersoner. Bipersoner. 0/0 /0 0/0 I. Jordbruk, gartneri, skogbruk II. Fiske og fangst. III. Industri... IV. Forretningsvirksomhet V. Transport VI. Immatriell virksomhet. VII. Husarbeide for forskjellige og på anstalter VIII. Formuesinntekt IX. Offentlig og veldedig forsørgelse X. Livsstilling utilstr. angitt eller uopgitt XI. Barn uten forsørger ,9 7,, ,0 6, 7, ,5 5, 9, ,,8 8, ,7 8,8 0, ,5 5,4 5, ,9,5 0, ,6 6,0, ,0 7,4, ,4 0,4 0, ,4-0, ,0 00,0 00,0 En sammenligning mellem folketellingens og fattigstatistikkens tall viser dette. Beregnet efter fattigstatistikken var det samlede antall understøttede hoved- og bipersoner ca i 90 og ca i 90. Holdes pensjonistene utenfor, er efter folketellingene antallet av offentlig og veldedig forsorgede hoved- og bipersoner steget fra 5 96 i 90 til i 90, og antallet av direkte fattigunderstottede barn fra 6 45 til Ser vi på tallene bare for hovedpersonene, får vi efter folketellingen en stigning i antallet av fattigunderstottede fra 5 47 i 90 til i 90, og efter fattigstatistikken en stigning i samme tidsrum fra til Tabellen side 9 n gir oplysning om hele befolkningens fordeling på næringer fra 890 av. Grupperingen har ikke vært helt ensartet ved de forskjellige tellinger; dette spiller imidlertid mindre rolle for disse større grupper. Viktigere er det at gruppen uopgitt og utilstrekkelig angitt erhverv som er tatt med under gruppe 5, er meget liten i 90 og 90 i forhold til 90 og de tidligere år. Det gjør at procent-tallene for de øvrige næringer blir for lave i 90 og de foregående år sammenlignet med tallene for 90 og 90. Hvis vi ser bort fra disse forhold, merker vi oss først og fremst at av den samlede tilvekst i folkemengden i disse 40 år, 80 09, faller bare ca. 500 på jordbruk, skogbruk og fiske. Av industri og håndverk lever det ca flere nu enn - 890, av forretningsvirksomhet og samferdsel lever det ca

17 9* flere og av immateriell virksomhet ca flere. For formuesinntekt, forsorg og uopgitt livsstilling er det en stigning på ca Hovedgrupper av livserhverv. Les plus grands groupes de profession. Samlet antall personer. Personnes, total Procentfordelin Pour-cent Jordbruk, skogbruk og fiskeri. Agriculture, exploitation des forets, pèche.. Industri.. Industrie.. Handel, sjøfart o. a. samferdsel.. Commerce, navigation, transports etc. 4. Immaterielt arbeide Professions libérales. 5. Formuesinntekt og diverse. Rentiers, etc ! ,0,77 4,5 44, 5,8 5,44 4,40! 9,7 6,80 5,0; 8,8! 7,50 5,00 8,05' 9,84 4, 4,9 4,60, 4,9 5,5 8,48 0,0 0,90 8,79; 0,4 Tils. 'letal ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 De relative tall viser at jordbruket efterhvert skaffer levebrød for en forholdsvis mindre og mindre del av befolkningen. Over halvparten av befolkningen, 5, pet. levde av jordbruk, skogbruk og fiske i 890, nu er tallet nede i 6,8 pet. Tilbakegangen er særlig sterk mellem 890 og 900 og mellem 90 og 90. Industrien har gjennem årene skaffet livsunderhold til forholdsvis flere og flere mennesker:,77 pet. av den samlede befolkning levde av industri og håndverk i 890, nu er tallet 7,5 pet. Handel, sjøfart og transport viser en stadig økning, fra 4,5 pet. i 890 til 9,84 pet. i 90, og immateriell virksomhet har steget fra 4, pet. i 890 til 5,5 pet. i 90. Vi skal dernæst ganske kort se på kvad folketellingens livsstillingstabeller for personer over 5 år viser med hensyn til erhvervsgrupperingen. I tabellen side * _ 5* er gjengitt hovedtallene ved de forskjellige tellinger fra 875 av, den første moderne folketelling vi hadde. Det er imidlertid nødvendig å peke på visse forhold som man må være opmerksom på når man vil tolke denne tabell. Folketellingenes statistikk over befolkningens fordeling på erhverv, vil alltid være sterkt påvirket av de rådende økonomiske forhold i de forskjellige tellingsår. Tellingene i 875 og 900 vil være sterkt påvirket av de forutgående høikonjunkturer, tellingen av 90 er ennu preget av depresjonen efter 900, selv om der er opgang på dette tidspunkt. Tellingen i 90 faller på

18 0* en toppkonjunktur, og er i sterk grad påvirket av de unormale forhold som krigs- og efterkrigstiden førte med sig i det økonomiske liv. Som vi skal påvise nærmere under detaljgjennemgåelsen av livsstillingstabellene for siste folketelling, kan man i dem i sterk grad spore virkningene av de vanskelige tider efter 90. At de forskjellige tellinger faller på såpass ujevne år er naturligvis i og for sig en ulempe. De resultatene man får frem, kan ikke ha gyldighet for lengere tidsrum, og forklaringen på meget av det statistikken gir, ligger i rent tidsbegrensede forhold. På den annen side er det imidlertid også en fordel ved at tellingene kommer på forskjellige punkter i den konjunkturelle utvikling; man får nemlig derved anledning til å se hvordan konjunkturene slår igjennem på befolkningens erhvervsforhold. Disse forhold ved folketellingstallene må man ha klart for sig når man vil tolke dem. Slik som tellingsteknikken for erhvervene er, og så pass langsomt som flytningen fra erhverv til erteverv foregår, er dog folketellingens tall bedre skikket til å vise utviklingen i dette tidsrum enn en fra først av skulde tro. M. h. t.. selve tabellen må man merke sig følgende: Foruten den gjennemgripende forandring i folketellingens livsstillingsstatistikk i 90, er det også ved de andre tellinger foretatt mindre endringer i grupperingen. Disse endringer gjør det meget vanskelig å få sammenlignbare opgaver bakover i tiden, selv om man nøier sig med å ta hovederhvervsgruppene. Helt noiaktig kan tabellen selvsagt ikke bli. Prinsippet for opstillingen av denne oversiktstabell har vært mest mulig å overføre de eldre tellinger til samme grupperingsgrunnlag som er benyttet ved de to siste tellinger. En annen vanskelighet har vært det store antall dagarbeidere uten nærmere angivelse ved de tidligere tellinger. Disse er fordelt på de forskjellige erhvervsgrupper efter den prosentvise andel av arbeidere i de forskjellige hovedgrupper. Beregningen er foretatt særskilt for menn og kvinner i bygder og byer. Det er mulig at det efter dette fordelingsprinsipp kommer for få av de uopgitte til jordbruket, men det er vanskelig å finne en mere rasjonell måte å foreta fordelingen på. --- Ved utarbeidelsen av disse tabeller har man måttet benytte sig av de mest detaljerte livsstillingstabeller; disse bygger i årene på den tilstedeværende, senere på den hjemmehørende befolknin Den betydeligste forskjell mellem den tilstedeværende og den hjemmehørende befolkning når det gjelder livsstillingsgrupperingen ligger i at sjøfolk i utenriks fart ikke kommer med i tabellene for den tilstedeværende befolknin De er i disse oversiktstabeller plusset til. Det viser sig ved folketellingene at det alltid er vanskelig å få pålitelige opgaver over livsstillinger for kvinnene, spesielt da for de gifte kvinner, og de resultater tabellen viser for kvinnene, er derfor ikke sikre. Man har allikevel funnet at det er riktigst å ta dem med. Spesielt er det vanskelig for kvinnene å skille mellem kvinnelige jordbrukstjenere og kvinnelige hustjenere hos gårdbrukere; det samme er tilfelle for gruppene hjemmeværende dotre ved jordbruk og dotre som arbeider hjemme i huset hos gårdbrukere m. v. Skillet mellem disse gruppene er ikke foretatt på samme måten fra teiling til telling, og

19 * man har derfor vært nødt til å slå dem sammen, og ta dem alle med under jordbruk. For kvinnenes vedkommende er det i 90 foregått en betydelig grupperingsendring, idet en forholdsvis stor del av de gifte kvinner som har erhverv dette år er kommet på husmødre og ikke på erhverv. Dette vanskeliggjør i hei grad sammenligningen med 90. og 90. For å få et bedre sammenligningsgrunnlag, har man beregnet en ny rekke tall for 90. Både de oprinnelige og de beregnede tall er anført i tabellen. Som for nevnt blev det på skjemaene i 90 tatt inn et nytt spørsmål om biyrke. Sannsynligvis har dette spørsmål i nogen grad påvirket besvarelsene av spørsmålet om hovedyrke, men det har det ikke vært mulig å ta noe hensyn til. Dessuten er det nødvendig å være opmerksom på at folketellingsopgavene bare gir oplysning om hvilket erhverv de forskjellige personer er knyttet til, de gir for 90 ikke beskjed om vedkommende på tellingstiden også hadde arbeide i vedkommende erhverv. I 90 var det som for nevnt spørsmål om arbeidsløshet på skjemaene; de arbeidsledige blev imidlertid søkt plasert mest mulig på sitt egentlige yrke, uten hensyn til hvordan de blev forsorget akkurat på tellingstiden. I våre oversiktstabeller for erhvervsbefolkningen er de ledige også i 90 derfor i stor utstrekning kommet med på sine egentlige yrker; dette gjør at vi spesielt for 90 vil få for høie tall for erhvervsbefolkningen og for lave for de forsorgede. Antallet av ledige i de forskjellige næringer er ført i en egen rubrikk i oversiktstabellen, opgaver over hvordan de blev forsorget, har man ikke. Det er særlig for 90 at dette forhold med de arbeidsledige er av betydning, men det spiller også en rolle ved de tidligere tellinger. Folketellingstallene gir derfor mere det vi kan kalle en normal" fordeling på erhverv, og den faller ikke alltid sammen med den aktuelle" fordelin Denne tellingsteknikk bevirker at de ulempene man skulde vente sig å få fordi tellingen f. eks. holdes i et utpreget depresjonsår, ikke blir så store som man fra først av skulde anta. Tabellene deler den voksne befolkning i fire hovedgrupper. Gruppe A omfatter den egentlige erhvervende befolkning, innbefattet lønnet husarbeide. Gruppe B omfatter husmødrene og hjemmeværende barn hos andre enn gårdbrukere m. v. En betydelig del av disse deltar også i det egentlige erhvervsliv, det er således tilfelle med storparten av husmødrene utover landsbygden, de deltar jo som regel i gårdsarbeidet. Men den vesentlige beskjeftigelse for husmødrene og de hjemmeværende barn er det ikke lønnede husarbeide. De utgjør en mellomgruppe, og er derfor ikke regnet med i den egentlige erhvervsbefolknin Gruppe C. omfatter personer med formuesinntekt og D.-gruppen alle dem vi kan si utgjør belastningen: Herunder går alle privat- og offentlig forsorgede personer, dessuten alle pensjonister, uansett om de har betalt sin pensjon gjennem innskudd eller ikke. Det er forsåvidt ikke riktig å regne hele pensjonistgruppen med til belastningen, å foreta en opdeling av den er imidlertid i praksis vanskeli Endelig omfatter gruppe E. personer med uopgitt eller

20 * Erhvervsgrupper. Groupes de profession. A. Erhvervende.... Personnes gagnant leur vie, total. Voksne personerbeskj efti ved : Personnes adultes engagées par :. Jordbruk, fedrift Agriculture et élevage.. IÎagedyrkning og gartneri Horticulture et maraichere.. Skogbruk..... Exploitation des f orèts. 4. Fiske og fangst.... Pèche et pèche de baleine etc. 5. Industri og håndverk. Industrie et métier. 6. Forretningsvirksomhet.. Commerce.. Transport Transports. 8. Immateriell virksomhet. Professions libérales. 9. Hustjenere hos andre.. Domestiques chez des particuliers. 0. Annet husarbeide.... Autre travail domestique. Sum A. Total A. Den voksne befolkning fordelt på erhvervende La population adulte répartie par personnes gagnant M. K. I alt M. K. I alt IL ;, Total H. Total Forskyvning Déplacement. M. II. K. I alt Total S ±4 49 : f f t i } : 7 : H i B. I alt. Total Husmødre Femmes deménage.. Hjemmeværende døtre. Filles travaillant à la maison. Sum A + B. Total A + B. C. Formuesinntekt inkl. føderåd Rentiers y compris propriétaires vivant en pension sur la terre après l'avoir cedée à leurs héritiers. Sum A-+-.B +C. Total A---B +C D. Belastning Charge totale.. Pensjonister Pension.. Privat forsørgede.. Personnes entretenues par la famille.. Offentlig forsørgede.. Personnes entretenues par l' assistance publique. E. Uopgitt utilstr. angitt.. Profession insuffisamment indiquée ou inconnue. Samlet voksen befolkn. I alt La population adulte, total : , x I ; F f ± i ± 47 --} : 647 _ 88 : Til og med 90 tilstedeværende befolkning + sjøfolk i utenriks fart. Senere hjemmehørende folkemengde. Y compris l'an 90, la population de fait ainsi que des navigateurs au long cours. Désormais la population de droit.

21 i og ikke erhvervende leur vie, et par personnes sans profession.' M. II K. F. I alt Total. Forskyvning Déplacement. 90. M. H. K. h. I alt Total. M. K. II. E : I alt Total. Forskyvning Déplacement H 55 0 M. H. K. E alt Total _ H e- 5 H i H ; : _; : 76 -} F ;; = 570 : H i } j ; H H } s F-0 69 H H ' H , j H H ; H ;- 74 -{ H j H i- 8 9 H :- 57 : : ; n : : r j r { {

22 4 Den voksne befolkning fordelt på erhvervende Erhvervsgrupper. 90. Kvinner efter M. K. I alt. oprettet tall for 90. I alt efter oprettet tall for 90. Forskyv- 90 M. K. I alt. A. Erhvervende.. Voksne personer beskjeftiget ved :. Jordbruk, fedrift. Hagedyrkning og gartneri. Skogbruk 4. Fiske og fangst.. 5. Industri og håndverk 6. Forretningsvirksomhet 7. Transport 8. Immateriell virksomhet 9. Hustjenere hos andre 0. Annet husarbeide. Sum A B. I alt.... Husmødre. Hjemmeværende døtre m. v. Sum A + B C. Formuesinntekt inkl. føderåd Sum A+B4_C D. Belastning.. Pensjonister... Privat forsørgede... Offentlig forsørgede. E. Uopgitt. utilstrekkelig angitt Samlet voksen befolkning I alt H _ : : :- 4 -E H H t H :- 76 = : t H H t } t t- 500 ^ N : ikke tilstrekkelig angitt livsstillin Efter den foretatte fordeling av dagarbeiderne, spiller denne restgruppe med uopgitte ingen rolle. I en artikkel i Statsøkonomisk Tidsskrift" 94 om Folketilvekst og beskjeftigelse" har direktør Gunnar Jahn utførlig behandlet forbindelsen mellem økningen i folkemengden og vekslingene i erhvervsbefolkningen, og i forbindelse

23 5* og ikke erhvervende (forts.). ning Kv.. efter oprettet tall 90. I alt efter oprettet for t90. Forskyvning M. K. I alt M. K. I alt Kv. efter oprettet I alt efter oprettet 90. for t for Arbeidsledige :- 5 64: i I7 : : F H : 975: { H { : 4: : ± ; H t = 9 -H : f F I- 55 7: H H t H G H ; t H H H { H } : ; H = H- 8 78;--i : H 44: med det er det i artikkelen gjort rede for de res ltater disse oversiktstabeller viser. Vi skal her bare ganske kort peke på en elte hovedpunkter, og ellers få henvise til nevnte artikkel. Erhvervsbefolkningens størrelse på de forskjellige tidspunkter fremgår av tabellen s. 6*.

24 64' Erhvervsbefolkningen. Personnes gagnant leur vie I Erhvervsbef. i abs. tall. Personnes gagnant leur vie, chi ff res absolus. Menn. Hommes Kvinner. Femmes I alt. Total Erhvervsbef. i pet. av samlet bef. over 5 år. Pour-cent des personnes gagnant leur vie de la population entière au-dessus de 5 ans. Menn. Hommes , 90,9 90,0 90,0 90,0 88, Kvinner. Femmes 40,7 40,7 40,5 40,9 9,0 6, I alt. Total. 65, 64, 6,8 6,7 6, 6, Erhvervsbef. i pet. av den samlede befolknin Pour-cent des personnes gagnant leur vie de la population ent i,ère. Menn. Hommes 59, 56,7 56,6 55,8 59,8 6,9 Kvinner Femmes.... 7, 7, 7, 7, 7,0 6,4 I alt. Total. 4,9 4,4 4,4 4, 4,0 4,7 Erhvervsbefolkningen bar absolutt sett vært i stadig vekst siden 875. Den tellet dengang mennesker, nu Sett i forhold til den samlede befolkning i landet viser erhvervsbefolkningen også en stigning nu i forhold til 875; den utgjorde dengang 4,9 pet. av den samlede befolkning, gikk ned til 4,4 i 890 og 900, var 4, pet. i 90 og steg så til 4 pet. i 90 og til 4,7 pet. i 90. Variasjonene er ikke betydelige; erhvervsprocentene er temmelig konstante gjennem tiden. Bevegelsen er ikke den samme for menn som for kvinner, idet erhvervsprocenten for mennene viser stigning fra 59, i 875 til 6,9 i 90, for kvinnene nedgang fra 7, pet. i 875 til 6,4 pet. i 90. Som rimelig kan være er erhvervsprocenten meget hoiere for menn enn for kvinner. Denne stigning i erhvervsprocenten i de to siste ti-år, henger sammen med nedgangen i barnetallet i samme tidsrum. Målt på den voksne befolkning, viser erhvervsprocenten nedgang gjennem hele tidsrummet fra 875 av. Den var for menn og kvinner under ett 65, pet. i 875, gikk ned til 64, i 890, videre ned til 6,8 i 900, 6,7 i 90,. 6, i 90 og 6, i 90. Nedgangen er sterkere for kvinnene enn for mennene. For kvinnene er prosenten gått ned fra 40,7 i 875 til 6, i 90, for menn fra 9, i 875 til 88, i 90..

25 7 Nu er som nevnt erhvervsbefolkningen i absolutte tall steget gjennem hele dette tidsrum. Nedgangen i erhvervspr. ocentene er derfor et uttrykk for at erhvervsbefolkningen ikke er øket så sterkt som den voksne befolkning, men på grunn av nedgangen i barnetallet er den altså i de to siste ti-år øket sterkere enn den hele befolknin At erhvervsbefolkningen er øket relativt svakere enn hele den voksne befolkning, skyldes vesentlig at de forsorgede, både ungdommen og de gamle, efterhvert utgjør en større og større del av befolkningen, noget som dels ligger i større omsorg for de gamle, dels i hevet levestandard. Hvordan utviklingen har vært for de forskjellige grupper av ikke- erhvervende, fremgår av følgende tabell: Ikke-erhvervende. Pct. av befolkning over 5 år. Population sans profession. Pour-cent de la populat ion au-dessus de 5 ans Menn, ikke erhvervende,. Hommes seins profession, total. Formuesinntekt, føderåd l'entiers et pension.00' la terre ce(lée aux laéretier~s. Pensjonister.. Pension. Privat forsorgede Personnes entretenues par la famille. Offentlig forsorgede. Personnes entretenues par l ass/stand' publique. Uopgitt.. Profession inconnue. Kvinner, ikke erhvervende,. Femmes, sans pro fission, total. Husmødre Femmes de ménage. lij.værende døtre m, v. hos andre enn gårdbrukere etc. Filles travaillant i, la maison, (travail domestique elte des agriculteurs etc. excepté). Formuesinntekt, føderåd Rentières, et pension sur la terre ce«ée aux héritiers. Pensj onister Pension. Privat forsørgede Personnes entretenues par la famille. Offentlig forsørgede Personnes entretenues par l'assistance publique. Uopgitt... Pro f ession 'inconnue. 7,9 9, 0,0 0,0 0,0,8,9 4, 4,, 7,7, 0, 0, 0, 0,4,,9,,9,6,0,9 4,5,5,8,6,5,,0 0, - 0, 0,7 0, 0, 59, 59, 59,5 59, 6,0 6,7 44,6 44,4 4, 4,0 4, 4, 5,6 4,9 5, 6, 8,0 9,7 4, 4, 4,5 4,4 4,0 4,0 0, 0, 0, 0,5,5,5,,,5,,4,7,,,4,,0,7 0,4-0, 0,5 - Det har i løpet av de siste tyve år foregått en forholdsvis meget sterk økning i antallet av offentlig og privat forsørgede personer, pensjonister og for kvinnenes vedkommende av døtre som arbeider hjemme i huset. *