Folketellingen i Norge

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK IX. 7. Folketellingen i Norge desember 90. Syvende hefte. Inntekt og formu efter skatteligningen 90. (Recensement du er décembre 90: VII. Revenu et fortune d'après la répar ition de l'impôt 90.) Det Utgitt av Statistiske Centralbyrå. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9.

2 Steenske Boktrykkeri Johannes Bjørnstad A/S. Oslo.

3 Fra Den almindelige Folketelling desember 90 foreligger følgende verker: Første hefte. Annet e Tredje «Fjerde << Femte << Sjette << Syvende K Attende << Niende << Tiende «Ellevte << Tolvte << Trettende e Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Norges Offisielle Statistikk. VII. 9.) Trossamfund. (Hjemmehørende folkemengde.) VII. 0. Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. VII. 76. Folkemengden fordelt efter fødested. Finner og Kvener. Andre lands statsborgere. NorskAmerikanere. VII. 8. Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke og vanføre. VII. 96. Barnetallet i norske ekteskap. VII. 97. Boligstatistikk. Byer. VII. 98. Boligstatistikk. Bygder. VII.. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Riket. Bygder. Byer. VII. 0. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. VII.. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Fylker. Byer og herreder. Proeenttall. VII.. Byggeskikker på den norske landsbygd. VII.. Oversikt over livsstilli]gsstatistikken og tellingens utførelse. VII. 6. Fra Folketellingen 90 er tidligere utgitt : Første hefte. Annet <c Tredje << Fjerde» Femte e Sjette Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet. VIII. 8. Trossamfund. VIII. 9. Folkemengden fordelt efter: ) Kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested i de enkelte herreder og byer. «Oslobefolkning» som bor utenfor Oslo. VIII. 96. Samer og Kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. IX. 7. Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. IX.. Folkemengden fordelt efter livsstilling.

4 Le Recensement de la population du ler décembre 90 comprend les publications suivantes : I. Population et superficie des divisions administratives, etc. Statistique Officielle de la Norvège. VII. 9. II. Population de droit classée par culte. VII. 0. III. Population répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. VII. 76 IV. Population répartie par le lieu de naissance. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. NorvégoAméricains. VII. 8. V. Aveugles, sourdsmuets, idiots, aliénés et estropiés. VII. 96. VI. Fertilité des mariages norvégiens. VII. 97. VII. Statistique d'habitation. Villes. VII. 98. 'VIII. Statistique d'habitation. Districts ruraux. VII.. IX. Population répartie par profession. Royaume. Districts ruraux. Villes. VII. 0. X. Population répartie par profession, par âge et par état civil. VII.. XI. Population répartie par profession. Préfectures. Villes et communes rurales. Chiffres relatifs. VII.. XII. Types des petits bâtiments à Ta campagne en Norvège. VII.. XIII. Aperçu de la statistique des professions et l'organisation de recensement VII. 6. Du Recensement du ler décembre 90 antérieurement publié : I. Population et superficie des divisions administratives, etc. VIII. 8. II. Population de droit classée par culte. VIII. 9. III. Population répartie par ) le sexe, l'âge et l'état civil, ) profession et ) lieu de naissance dans les communes rurales et les villes différentes. «Population d'oslo» demeurant hors d'oslo. VIII. 96. IV. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés. IX. 7. V. Population répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. IX.. VI. Population répartie par profession.

5 Innhold. Oversikt. Side. Det statistiske materiale *. De lignede og de ikke lignede 8*. Den samlede opgitte og gjennemsnitts sammenlignet med kommuneskatteligningen 7*. Inntektene delt i størrelsesgrupper, sspredningen... 9*. Inntekten i de forskjellige livsstillinger og aldersklasser 9* 6. Inntekten i 99 sammenlignet med Formuen 6* Tabeller. Tabell. Personer, år og over fordelt efter ens størrelse. Bygdene fylkesvis. Større byer og grupper av byer.. Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. Riket, bygder og byer. 6. Gjennemsnittsen i forskjellige livsstillinger kombinert med alder og ekteskapelig stilling for år og over. Riket, bygder og byer 9 Table des matières. Pages Aperçu... * Tableau. Personnes de ans at audessus réparties d'après le revenu. Communes rurales par préfecture. Les plus grandes villes et groupes des villes. Données des revenus et des fortunes relatives à divers groupes de professions. Total de revenu et de fortune. Revenu moyen et fortune moyenne. Royaume. Communes rurales. Villes 6 Traduction en Français des professions 90. Personnes de ans et audessus réparties d'après la profession, l'age, l'état civil et revenu moyen 9

6 .

7 OVERSIKT. Det statistiske materiale. Det har her i Norge bare en gang tidligere vært innhentet opgaver over og i forbindelse med en folketelling, nemlig ved tellingen i 90 (»Indtægts og sforhold efter skatteligningen 9 i forbindelse med Folketællingen 90» N. O. S. VI. ). Når det ikke, i motsetning til Sverige og Danmark, blev gjort i 90, kom det for en del av at man fant at opgavene vilde bli for ufullstendige, så lenge man ikke fikk med aktie og på aktionærenes hånd. Aktionærbeskatningen blev således først innført ved statsskatteligningen ifølge lov av juli 9, hvorved i og av aktier (parter) skulde skattlegges ikke bare på selskapets, men også på vedkommende aktionærs hånd. Dessuten fant man at en s og sstatistikk under så høist ustabile og abnorme verdiforhold som i årene omkring 90 vilde være av en tvilsom verdi. Undersøkelsen i 90 blev utført på den måte at tellingsstyrene i de enkelte kommuner, efter å ha foretatt den nødvendige kontroll av f olketellingslistene, skulde sende disse til ligningsvesenet, som derefter, mot en rimelig godtgjørelse, skulde f øie til opgaver over, og skatteklasse efter ligningsprotokollen. Opgavene skulde bygge på skatteligningen 90, altså en i 99 og n pr. januar 90, og opgis for alle som var bosatt i kommunen ved folketellingen desember 90, og som fantes i ligningsprotokollen. For de som betaler statsskatt skulde statsskatteligningens opgaver brukes, for alle andre kommuneskatteligningen. Ved å bygge på statsskatteligningen opnår man å få med de lignedes og utenfor bostedskommunen, likesom man også får med aktie og. Som bekjent skattlegges denne ved kommuneskatteligningen bare på selskapets hånd, mens den ved statsskatteligningen som nevnt nu også beskattes på aktionærenes hånd. For som lignes efter gj ennemsnitts skulde ikke treårsgjennemsnittet, men en i 99 opgis. Det skulde ikke innhentes oplysning om som var flyttet til kommunen ef ter januar 90, likesom det ikke skulde gis nogen opgaver for selskap, boer, utenbygds(utenbys)boende eller midlertidig tilstedeværende Undtatt fra denne regel er aktier i utenlandske selskap, aktier i Norges Bank, i selskap eller samlag for omsetning av brennevin m. v., i jernbaner og i selskap som ikke har erhverv til formål, samt meieriaktier. Disse beskattes altså også ved kommuneskatteligningen på aktionærenes hånd.

8 * som måtte være skattlagt i kommunen. Det var først meningen at for de over år som ikke fantes i ligningsprotokollen, skulde årsaken til dette opgis. Av omkostningshensyn fant man imidlertid å måtte gi avkall på dette. Ved undersøkelsen i 90 blev det gjort et representativt utvalg. I landdistriktene blev det innhentet opgaver fra 0 herreder på den måte at det samlede folketall i de herreder som var tatt med i hvert fylke utgj orde omtrent / av fylkets samlede tilstedeværende folkemengde, og slik at befolkningen fordelte sig efter næringsveier omtrent på samme måte innen utvalget som i hele fylket. For byenes vedkommende blev undersøkelsen for Oslo begrenset til /, for Bergen, Trondheim og Stavanger til /, av den tilstedeværende befolkning. Likesom for 99 blev statsskatteligningens opgaver brukt for statsskatteyderne, mens kommuneskatteligningen blev brukt for de andre. Aktie og fikk man som nevnt imidlertid ikke med, idet denne den gang bare blev beskattet under vedkommende selskap. På grunn av de knappe bevilgninger til folketellingen 90 har man måttet gjøre innskrenkninger i de oprinnelige planer for bearbeidelsen og trykningen av tabellene. For de enkelte fylker i landdistriktene, de største byer hver for sig og de andre byer landsdelsvis har man følgende tabeller med særskilte opgaver for menn og kvinner: a) De lignede fordelt i grupper efter ens størrelse (tabell ). b) Inntekt og i forskjellige livsstillinger for de som er funnet i ligningsprotokollene sammenholdt med samlet antall år og over (tabell ). For bygdene og byene har man: a) De lignede fordelt efter ens størrelse særskilt for enkelte viktigere livsstillinger. b) Gjennemsnittsen i forskjellige livsstillinger kombinert med alder, og for en del stillinger også ekteskapelig stilling, sammenholdt med samlet antall i disse grupper (tabell ). Som følge av at skatteligningen gjelder januar 90 (såret, 99), mens folketellingen fant sted desember 90, blir det altså en tidsforskjell på måneder. Dette er selvsagt en ulempe, men skulde man ventet til man kunde få opgavene fra skatteligningen 9, vilde tellingen blitt mange måneder forsinket. Som følge av denne tidsforskjell er det en del som var lignet januar 90 som man ikke har kunnet få ligningsopgaver for, idet de ikke er funnet igjen i folketellingslistene. Dette gjelder således de som i løpet av de måneder er død, utvandret, flyttet fra en kommune til en annen eller av andre grunner ikke er funnet igjen. Ved undersøkelsen i 90 var tidsforskjellen bare måneder, idet ligningsopgavene omfattet ene oktober 9090 september 90 og n oktober 90, mens folketellingen var desember 90. Derimot var det mange lignede man ikke fikk med som følge av at folketel

9 * lingen bygget på den tilstedeværende og ikke den hjemmehørende befolkning. Man fikk således ikke ligningsopgaver for alle de som på tellingsdagen opholdt sig midlertidig utenfor bostedskommunen. Tidsforskjellen bevirker også at personenes fordeling efter alder, ekteskapelig stilling og livsstilling ikke vil være helt i overensstemmelse med forholdet i det år i hvilket en blev optjent. De enkelte er blitt næsten. år eldre ; således får man næsten ingen ligningsopgaver for de som ved folketellingen var mellem og 6 år, idet de fleste av disse januar 90 var under år. Også i de andre aldersår blir det en forskyvning på næsten et år. Videre får man på grunn av giftermål, skilsmisser og ektefelles dødsfall i løpet av de måneder en annen ekteskapelig stilling for en del enn den de hadde da ligningen fant sted. Endelig vil en del ha en annen livsstilling enn den de hadde i 99. En del unge som gikk hjemme eller på skole i 99 vil være kommet i arbeide og ha hatt i 90. Omvendt vil det være en del gamle som i 99 har hatt en stilling, men som i 90 har sluttet å arbeide og ved folketellingen vil være kommet med under pensjonister, føderåd, privat, forsørget o. lign. Også ellers kan forandring av yrke spille en ikke ubetydelig rolle når det gjelder et såvidt langt tidsruin som næsten et år. Selv om man kunde få opgaver for alle dem som var lignet, blir materialet allikevel ufullstendig og uensartet når man er henvist til å bruke skatteligningens opgaver som grunnlag for en statistikk over befolkningens s og sforhold. Skatteligningens formål er jo av fiskal og ikke av statistisk natur, den skal bestemme hvem som skal betale s og sskatt, og hvor meget den enkelte skal betale, efter de til enhver tid gjeldende skattelover. Og her er det de finanspolitiske og sociale hensyn som er avgjørende. Av sociale hensyn gir skatteloven adgang til å trekke fra en livsforsikringspremier til et visst beløp, samtidig som utbetalte livsforsikringer er skattefri. Videre nevnes at verdien av husarbeide i hjemmet ikke regnes med i en. Innbo og løsøre kan av herreds eller bystyre fritas for sbeskatning. Det er ikke små beløp som her kommer utenfor. Et vanskelig spørsmål ved fastsettelsen av en er verdsettelsen av naturalier. Det er en ganske stor del av befolkningen hvis for en stor del består av realgoder. Det er størstedelen av den jordbrukende del av befolkningen, fiskerne, hustjenerne, sjøfolkene og andre. En del får også. varer (eller tjenester) til sterkt redusert pris. Det er ikke godt å undgå at omregningen av disse goder til pengeverdi blir usikker og varierer i de forskjellige strøk av landet. Dette kommer delvis av at varepriser, husleie etc. ligger på forskjellig nivå, så at ene, selv om de er uttrykt i kroner, ikke betyr det samme i de forskjellige strøk av landet. Men sansettelsene i de forskjellige distrikter på landet viser undertiden så store variasjoner for bestemte klasser av skattydere at de vanskelig helt kan for

10 * klares av forskjellen i prisnivå og erhvervsforhold. Gjennemgående kan marg trygt si at feilen stort sett går i retning av for lave sbeløp. Det er særlig på landsbygden at en større del av ene består av naturalier, mens i penger er fremherskende i byer og tettbygde forstads og industristrøk o. lign. utenfor byene. Dette spiller en stor rolle når man skal sammenligne ene i by og på land, som man senere skal komme tilbake til. Også forskjellen i leveomkostningene spiller en stor rolle når man skal vurdere ene i de forskjellige strøk av landet. For gårdsbruk kan herredsstyret bestemme at det istedenfor direkte ligning skal brukes procentligning. Denne brukes de fleste steder i Østlandsfylkene, Telemark og Agderfylkene, mens direkte ligning brukes næsten overalt pa Vestlandet, i Trøndelagen og i NordNorge. Ved procentligningen ansettes nettoinritekten av gårdsbruket til en viss procent av <<den antatte verdi. av gården som jordbruk (altså ikke salgsverdien), gårdsredskap og besetning, idet hertil legges et passende beløp for verdien av gårdbrukerens og hans families arbeide». Nu vil selvsagt fastsettelsen både av den antatte verdi av gården som jordbruk og av utbytteprocenten bli temmelig skjønnsmessig, selv om man bygger på næringsopgaver og jordbruksregnskap for en del eiendommer. Gårdbrukerens og hans families arbeids er selvsagt heller ikke godt å fastslå. I en anmerkning til skatteloven er det nevnt at gjennemsnittssatsen bør stå minst i høide med den som en almindelig arbeider kan antas å ha. Det fremgår av fylkesskattestyrenes beretninger at arbeidsen er meget forskjellig ansatt i de forskjellige distrikter; selv i nabokommuner kan satsene være høist forskjellige. Et visst inntrykk av variasjonene gir følgende opstilling hvor gjennemsnittsbeløpet for det distrikt i fylket som har høieste og laveste gjennemsnitt er ført op for hvert av de fylker hvor procentligning er almindelig, likesom man også har foretatt en gruppering av distriktene efter størrelsen av gjennemsnittsbeløpet. Ligningsdistriktene fordelt efter den gjennemsnittlige arbeids for gårdbrukere ved procentligning. Laveste gjennemsnitt Høieste gj ennemsnitt Under 00 Fordeling efter gjennemsnittsbeløpets størrelse og over. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder.. I alt

11 * Arbeidsen er, som man ser, gj ennemgående høiere ansatt i Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold enn i de andre Østlandsfylker, som bruker procentligning. Bruken av selvangivelser er høist forskjellig i de forskjellige deler av landet. Selvangivelsessystemet blev første gang brukt for 9, og direktør Kjær beregnet at dette system bevirket en forhøielse av en gjennemsnittlig for hele riket på omkring pet., for bygdene 7,7 pet. og for byene, pet. Fremdeles er det mange skattepliktige som ikke sender inn selvangivelse. Efter skatteloven skal, foruten de som er regnskapspliktige, de som ved nogen av de siste ligninger eller i siste år har hatt en av minst. 00 i landdistriktene og minst 000 i byene sende inn selvangivelse. Men denne sgrense kan kommunen enten sette ned eller forhøie til henholdsvis 000 og 000 Efter fylkesskattestyrenes beretninger 909 var av landdistriktenes 7 00 skattydere 9 00 eller 7 pet. selvangivelsespliktige; selvangivelser kom inn fra i alt eller 9 pet. av skattyderne; av disse var imidlertid 600 ikke selvangivelsespliktige. Selvangivelser er altså sendt inn av ikke fullt halvparten av skattyderne i bygdene. Forholdet varierer imidlertid sterkt i de forskjellige fylker. Forholdsvis flest selvangivelser er kommet inn i Akershus fylke, hvor over 7 pet. har sendt inn selvangivelse ; derefter kommer Østfold med 68 pet. og Vestfold med 6 pet.; over 0 pet. finner man dessuten i Telemark (8), Buskerud (7) og VestAgder (), litt under halvparten finner man i AustAgder, Rogaland, Hordaland og Nordland (78 pet.), omkring 0 pet. i Møre, SørTrøndelag, Troms og Finnmark, 6 pet. i Hedmark, Opland og NordTrøndelag, og bare pet. i Sogn og Fjordane. Selvangivelsessystemet er altså mest brukt i fylkene omkring Oslofjorden; i de andre strøk av landet er altså ofte bare en brøkdel av ligningsopgavene bygget på selvangivelser fra skattyderne. Hertil kommer at mange av selvangivelsene vil være mere eller mindre mangelfulle. Ligningsmyndighetenes kyndighet i behandlingen av selvangivelser m. v. kan være høist forskjellig. Mange kommuner, særlig de større byer og landkommuner, har et godt utstyrt ligningsvesen, men mange steder er ligningsvesenet meget sparsomt utstyrt. Det ligger i sakens natur at skattyderne, ialfall de fleste av dem, gjør hvad de kan for å bli lignet lavest mulig, særlig med den høide skattene har nådd, og man må regne med at betydelige s og sbeløp blir holdt utenfor. Blandt arbeidere og funksjonærer med kontantlønn skulde feilen ikke bli så stor ; men også for disse må man regne med at enkelte bier av forskjellig art, videre lønninger for de arbeidere, sjøfolk og andre som stadig skifter arbeidssted, ikke alltid kommer med i sin helhet. For de andre skattydere er muligheten for omgåelser større. Skatteligningens opgaver er altså delvis mangelfulle og uensartede som grunnlag for en statistikk over de virkelige er og r. Hertil

12 6* kommer at det er en mengde som man overhodet ikke får nogen ligningsopgaver for, nemlig de hvis faller under skattegrensen. Denne er meget forskjellig, idet det skattefri fradrag varierer med forsørgelsesbyrden og varierer fra kommune til kommune. Ved statsskatteligningen er det skattefri fradrag ensartet i hele landet for de forskjellige skatteklasser', men ved kommuneskatteligningen er variasjonene overordentlig store, og denne er, som nevnt, brukt for alle dem som ikke er kommet med i statsskatteligningen. Riktignok er det i skatteloven fastsatt en normaltabell for bygdene og en for byene ; i bygdene således et skattefritt grunnbeløp av 00 og i byene 00 i kl., stigende med henholdsvis 0 og 00 i de følgende skatteklasser. Men kommunene har adgang til å foreta en procentvis forhøielse eller nedsettelse av normaltabellens skattefri fradrag, foruten visse andre forandringer. Denne adgang blir brukt meget ofte, hvilket vil ses av følgende tabell hvor skattedistriktene i bygdene fylkesvis er gruppert efter den reduksjonstabell som blev brukt for Landdistriktene fordelt efter procentvis avvikelse fra normaltabellene. Fylker. Normaltabell for byene. U GV rl n O GV n O CV + itt r u c F^ o Normaltabell for landdistriktene. U O ri U U O ce U O cr^ uj Cr: U n O U n cp a O O cc Østfold 7 0 Akershus 7 8 Hedmark 6 8 Opland 9 6 Buskerud Vestfold 8 Telemark 7 AustAgder 7. VestAgder Rogaland Hordaland 7 9 Sogn og Fjordane 7 7 Møre 9 66 SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms 9 9 Finnmark 9 0 Tils I 909 var det skattefri fradrag i kl. 000, i kl. (en å forsørge) 00, i kl. 000, videre stigende med 00 for hver yderligere forsørget. Det man her har kalt særtabeller er sådanne hvor det riktignok er gått ut fra en av de to normaltabellene, men hvor det skattefri beløp er forhøiet eller nedsatt med forskjellige procentsatser for hver av de 8 skatteklasser. I de fleste byer er denne fremgangsmåte benyttet. Det lar sig derfor ikke gjøre å gruppere byene med hensyn på de benyttede reduksjonstabeller.

13 7* Det var altså bare 7 skattedistrikter på landet som brukte normaltabellen uforandret, mens bare distrikter brukte en gunstigere tabell, i alle de andre distrikter var den strengere. Skjønt det kan være store variasjoner innen ett og samme fylke, kan man konstatere en tydelig tendens i retning av at distriktene på Vestlandet, i Trøndelagen og i NordNorge bruker strengere tabeller enn distriktene på Østlandet. De gunstigste tabeller finner man gjennemgående i Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold, de ugunstigste i Nordland og Troms fylker. Enkelte steder (særlig i Troms) er, som man ser, det skattefri fradrag nedsatt med hele 80 pct., således at fradraget i kl. blir bare 0 og i kl. 8 (7 å forsørge) 0. Den reduksjonstabell som oftest er brukt er normaltabellen for bygdene nedsatt med 0 pet. Valget av reduksjonstabell avhenger delvis av kommunens finansielle stilling, jo høiere skatteprocent en kommune har, desto strengere vil reduksjonstabellen i mange tilfelle være. Men selvsagt vil enes størrelse og leveomkostningenes høide være av stor betydning. At det skal være.en viss sammenheng mellem reduksjonstabellen og enes størrelse fremgår av skattelovens bestemmelse om at den skattbare for de innenbygds(innenbys)boende skattepliktige såvidt mulig skal ligge mellem 0 og 70 pct. av den antatte. I almindelighet ligger også procenten innen disse grenser, hvilket ses av følgende tabell hvor skattedistriktene er gruppert efter forholdet mellem skattbar og antatt for innenbygdsboende personlige skattydere efter fylkesskattestyrenes beretninger 90. Fylker. Den skattbare i pet. av antatt. under 0 pet. skattedistrikter hvor procenten er 09.9 pct pet pet. 70 pet. og over. Østfold 6. 6 Akershus 6. 6 H edmark Opland.6 8 Buskerud 9. 8 Vestfold Telemark. AustAgder VestAgder. 9 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 6. 6 Møre 6. 0 SørTrøndelag 6. 7 NordTrøndelag 7. 8 Nordland Troms Finnmark 8. Bygdene i alt Byene i alt 9. 7

14 8* Hvis reduksjonstabellene var uavhengige av en, skulde procentf orholdet mellem skattbar og antatt være høiest i de strøk som har særlig ugunstige reduksjonstabeller, og lavest i de strøk som har gunstige tabeller. Av foranstående tabell ser man imidlertid at prosentene er høiest Akershus, Vestfold og Østfold, som nettop er blandt de strøk som gjennemgående har de gunstigste reduksjonstabeller. Heller ikke hvis man ser på prosenttallene for de enkelte kommuner som er publisert i fylkesskattestyrenes beretninger, finner man nogen tydelig sammenheng mellem disse procenter og den reduksjonstabell som er brukt ; de kommuner som har lave prosenttall er i mange tilfelle kommuner med gunstige reduksjonstabeller. Som vi siden skal se, opviser de strøk som har ugunstige tabeller stort sett ikke relativt flere lignede enn de strøk som gjennemgående har gunstige tabeller. Stort sett viser det sig altså at virkningen av de uensartede reduksjonstabeller på antallet av lignede gjennemgående opveies av de forskjellige sforhold. For ns vedkommende kan vedkommende herredsstyre bestemme at små r på inntil 000 skal være skattefri. I byene er grensen satt ved Likeledes kan innbo og annet løsøre, som ingen gir, helt eller delvis fritas for beskatning.. De lignede og de ikke lignede. Av følgende sammenstilling, som omfatter den voksne befolkning over år (ekskl. gifte kvinner), vil det ses hvor mange det er som man har fått ligningsopgaver for, og hvor mange man mangler opgaver for, sammenlignet med undersøkelsen for 90. Man holder de gifte kvinner utenfor, da disse som oftest ikke er særskilt lignet. Samlet antall over år Herav ligningsopgaver for Lignings opgaver mangler for Samlet antall over år (tilstedev.). Herav ligningsopgaver for Ligningsopgaver mangler for Pet. sopgaver for Bygder: Menn Kvinner (eksri. gifte) Byer : Menn Kvinner (ekskl. gifte) Riket : Menn Kvinner (ekskl. gif te) I alt Av mennene har man både i bygder og byer fått opgave for næsten 70 pet. av alle over år. Av kvinnene har man når de gifte holdes utenfor fått forholdsvis flere i byene. pet. enn i bygdene 6.6 pet. Både absolutt og relativt har man for 90 fått opgave for flere enn for 90; særlig sterk er økningen for kvinner i byene. Alt i alt har man for 90 fått opgaver for eller 7.8 pet. av den voksne

15 9* befolkning (ekski. gifte kvinner), mens man mangler opgaver for eller. pet. For 90 fikk man opgaver for 6. pet., mens man manglet op gaver for.6 pet. Ved sammenligningen med 90 må man imidlertid ta i betraktning at tidsforskjellen mellem ligningen og folketellingen i 90 som. nevnt bare var måneder, mens den i 90 var måneder, og på den annen side at opgaven for 90 bygget på den tilstedeværende befolkning, så at det var mange lignede man ikke fikk med fordi de midlertidig opholdt sig utenfor bostedskommunen. Den viktigste årsak til at man for 90 har fått opgaver for en større del av den voksne befolkning er at en større del av befolkningen er lignet nu enn før. I 90 var den hjemmehørende voksne befolkning over år, ekski. gifte kvinner, 7 00, mens det samlede antall skattydere ved kommuneskatteligningen var 7 00; de tilsvarende tall for 90 var henholdsvis 6 00 og Dette gir for den voksne befolkning en økning på pet., mens antallet av skattydere samtidig steg med 6 pet. Hvis antallet av skattydere bare hadde tiltatt i samme forhold som den voksne befolkning, skulde man i 90 hatt ca eller vel færre enn det antall man har. Fremdeles er det altså et meget stort antall over år som man ikke har opgaver for, i alt , når de gifte kvinner holdes utenfor. Det har sin store interesse å søke å bringe på det rene årsakene til at de ikke er kommet med. Det tallmateriale som foreligger muliggjør en fordeling av disse efter bosted (fylke), alder og ekteskapelig stilling og livsstilling ved folketellingen. Fordelingen efter alder ses av følgende tabell: Samlet antall. Bygder. Byer. Pet. lign.opg. for Herav ligningsopgaver for Ligningsopgaver mangler for Samlet antall. Herav ligningsopgaver for Ligningsopgaver mangler for Bygder. Menn i alt år » » » » » » » og over Alder uopgitt 9 00 î 90 7 Kvinner i alt (ekski. gifte) år » » » » » ! » » og over ( Alder uopgitt Byer.

16 0* Det er forholdsvis få lignede i de yngste aldersklasser og blandt de gamle over 7 år; det er jo også hvad man skulde vente. Blandt mennene stiger det relative antall lignede op til 0års alderen med omtrent 86 pot. lignede, procenten holder sig nogenlunde uforandret i næste aldersgruppe 60 år, for derefter å synke i de eldste aldersklasser. For kvinnene kulminerer procenten allerede i 0års alderen. Mellem bygdene og byene er det den karakteristiske forskjell, som gjelder både mennene og i særlig grad kvinnene, at byene forholdsvis har færre lignede i de yngste aldersklasser og flere lignede i de eldre aldersklasser enn bygdene. Av det samlede antall som man ikke har ligningsopgaver for var tilsammen 00 eller næsten halvparten 0 år og over 7 år, mens altså 00 var 70 år gamle, Blandt de unge og de gamle er det selvsagt mange som ikke har noget erhverv, men er forsørget av andre, hjelper til med husarbeide etc.; blandt de gamle vil det dessuten være mange som lever av føderåd og pensjon o. lign. Disse vil enten ikke ha hatt nogen selvstendig, eller i mange tilfelle en så liten at de faller under skattegrensen. I følgende tabell har man fordelt de ikkelignede i de forskjellige aldersklasser på enkelte livsstillinger gruppen andre livsstillinger kommer vesentlig til å omfatte dem som er direkte knyttet til næringslivet. Som nevnt tidligere vil ikke tallene bli helt riktige, fordi personenes alder og levevei gjelder desember 90, mens ligningen gjelder såret 99. Personer uten ligningsopgave fordelt efter leve vei i de enkelte aldersgrupper. 7 år. 80 år. år. 60 år. 0 år. 0 år. 60 år. 670 år. Ø ^o o o I alt. Menn i bygder Føderåd Kapitalister m. v Pensjonister Offentlig og veldedig forsørgede Privat forsørgede I 70 Husarbeide Andre livsstillinger I alt Menn i byer. Kapitalister m. v. (og føderåd) Pensjonister Offentlig og veldedig forsørgede Privat forsørgede Husarbeide Andre livsstillinger I alt

17 * Kvinner i bygder. Føderåd Kapitalister m. v. Pensjonister Offentlig og vel' dedig forsørgede. Privat forsørgede Husbest. og hustj. Hjemmev. døtre og slegtn. v. husarbeide Andre livsstillinger I alt Kvinner i byer. Kapitalister m. v. (og føderåd) Pensjonister Offentlig og veldedig forsørgede Privat forsørgede Husbest. og hustj. Hjemmev. døtre og slegtn. v. husarbeide.... Andre livsstillinger I alt oce ti ba I alt. år. år. år. år. år. år. år. år. to o , : ' Av de man ikke har ligningsopgave for faller på med føderåd 7 00, kapitalister og rentenister 00, pensjonister 800, offentlig og veldedig forsørgede 00, privat forsørgede 6 00, hustjenere og andre ved husarbeide ; i alt omfatter disse grupper 00 eller over halvparten av det samlede antall ikke lignede. I de yngste aldersklasser finner man mange av de ikkelignede som privat forsørgede, særlig blandt menn i byene, hvor omtrent halvparten av dem som var 7 år,er i denne gruppe. Blandt kvinnene finner man dessuten i de yngste aldersklasser mange av de ikkelignede under hustjenere og husarbeide :hjemme. Blandt de gamle over 7 år er hovedmassen av de ikkelignede føderådsfolk, pensjonister, rentenister og offentlig og privat forsørgede. )

18 * Pet. lignede i de forskjellige aldersklasser for enkelte livsstillinger. M e n n. Selvst. fiskere. Håndverksmestere. Selvst. arb. håndv. å_ø rte P 7 år » » , » » » » » år og over I alt Direktører og disp. v. industri og forretn.virks. Alm. kontorfunksj. v. industri og foretn. virksomhet. Formenn v. industri. Håndv.arb. og læregutter. Anleggs og. byggearb. Bygder. Byer. Bygder.) Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. 7 år » » » » » » » år og over I alt Andre arb. v. industri. Detaljister. Form. og arb. v. jernbane, post og telegraf. Butikkekspeditører. Folkeskolelærere. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. 7 år » » » ' 0» » » » år og over I alt

19 * Kvinner. Q 0 Bokholdere og alm. kontorfunksj. v. industri og forretn. virksomhet. Detaljister. Industriarbeidere. Butikkekspeditriser. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. 7 år » » » » » » » år og over I alt Kontorfunksj. v. immat. virksomhet. Lærerinner. Sykepleiersker. Hustjenere. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. 7 år 80»» 60» 0» 0» 60»..^.. 670» 7 år og over.. I alt Det relative antall lignede og ikkelignede er selvsagt høist forskjellige i de enkelte livsstillingsgrupper og aldersgrupper. I tabellen på side * * har man stillet sammen procenttallene for enkelte viktigere livsstillinger. Av de mannlige gårdbrukere har man ligningsopgaver for hele 9 pet., procenter på omtrent 90 har man også for håndverksmestere, direktører og disponenter ved industri og forretningsvirksomhet, formenn ved industri, formenn og arbeidere ved jernbane, post og telegraf, folkeskolelærere o. s. v. Procenten av lignede avhenger selvsagt i høi grad av aldersopbyggingen i vedkommende livsstilling. Som tidligere nevnt øker det relative antall lignede fra de yngste aldersklasser op til 0års alderen. Dette forhold går igjen i de viktigere livsstillinger, men stigningen fortsetter noget lengere for enkelte stillinger, således for kontor og butikkfolk, formenn, folkeskolelærere o. s. v., og særlig for slike stillinger hvor av antas å være av betydning, som f. eks. direktører og disponenter o. lign. I stillinger hvor kroppsarbeide spiller stor rolle synker det relative antall lignede gjerne fra alderen 0 år, som f. eks. for gårdbrukere, småbrukere, fiskere o. s. v. Det er tidligere nevnt at byene har færre lignede i de yngste aldersklasser enn bygdene; det vil ses at dette forhold som oftest også går igjen i de

20 * enkelte livsstillinger; på den annen side finner man i mange tilfelle at byene har forholdsvis flere lignede i enkelte av de eldre aldersklasser. I følgende tabell stiller man sammen pet. lignede i 90 og 90 for de aldersklasser som tilnærmelsesvis kan sammenlignes ved de to tellinger': Aldersgrupper.' Menn i bygder. Menn i byer. Kvinner ibygder. Kvinner i byer I alt år » » » , » » år og over Man finner her stigning over hele linjen fra 90 til 90, med undtagelse av kvinner i bygdene 0 år gamle. Følgende tabell gir oplysning om det relative antall lignede i de enkelte aldersklasser 90 særskilt for ugifte, gifte og før gifte : med ligningsopgave i pet. av alle. Aldersgrupper. Menn. Kvinner. Bygder. Byer. Bygder. Byer år og over alle aldersklasser har man relativt flere lignede blandt de gifte menn enn blandt de ugifte. Blandt de ugifte har man de fleste lignede i alderen 0 år, men blandt de gifte og før gifte stiger proeenten op til 60 års alderen. Av kvinnene er det relativt færre lignede blandt de før gifte enn blandt de ugifte i de yngre aldersklasser, i byene også i de eldre aldersklasser. Det er jo så at en del kvinner blir vanskelig stillet ved mannens død eller ved skilsmisse. Man har hittil behandlet det relative antall lignede for bygdene under Aldersgruppene i 90 var 9 år, 09 år o. s. v., men dette opveies for en del av at tidsforskjellen mellem ligningen og folketellingen i 90 bare var måneder, mens den i 90 var måneder. kvinner er ikke med.

21 * ett og for byene under ett. I de forskjellige strøk av landet vil antallet av lignede for en stor del avhenge av befolkningens fordeling efter alder, ekteskapelig stilling og levevei. For fylkene har man de lignede delt efter livsstilling, men ikke efter alder og ekteskapelig stilling. Man må derfor noie sig med å gi en oversikt for enkelte livsstillinger og har valgt ut enkelte viktigere stillinger for menn. med ligningsopgave i pet. av alle. M enn. I alt. Gårdbrukere. Småbrukere Hjemmev. sønner. Husmenn og andre jordkyr. arb. Selvst. fiskere. Håndv. mesteres og selvst. arb. håndv. Håndv. arbeidere. Andre arbeidere v. industri. Butikkeksped. Bygdene. Østfold Aker Akershus ellers Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygdene i alt Î e n n. Ialt. Selvst. fiskere. Håndv. Andre Alm. mestere Håndv. arb v. Butikk kontor og selv arbei indufunksj. st. arb. dere. eksped. stri. v. industri. håndv. Byene. Oslo Byer i Østfold og Akershus Hedmark og Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder og VestAgder Stavanger Andre byer i Rogaland Bergen Byer i Sogn og Fjordane cg More Trondheim Byer i NordTrøndelag NordNorge Byene i alt

22 6* Variasjonene er til dels ganske store fra fylke til fylke. Nogen direkté sammenheng mellem reduksjonstabell og pet. lignede kan man ikke finne. Forholdsvis mange lignede finner man både i fylker med gjennemgående gunstige tabeller, som f. eks. Ostfold, og i fylker med ugunstige tabeller, som Sogn og Fjordane og Møre. Omvendt finner man relativt få lignede i flere av de fylker som har særlig ugunstige tabeller, som Nordland og Troms. Ser man på byene, som gjennemgående har større skattefri fradrag, finner man at pet. lignede stort sett ikke ligger lavere enn i bygdene. I Oslo, som har en særlig gunstig tabell, har man ikke fått med færre lignede enn i mange av de andre byer, som f. eks. Stavanger og Trondheim. Hovedårsaken til at alle disse ikke er kommet med er selvsagt at de har hatt så liten at de ikke er blitt lignet. Men, som man før har nevnt, finnes blandt dem som ikke er kommet med også en del som i virkeligheten har vært lignet. Det har sin interesse å søke å beregne omtrent hvor stort antallet av disse kan være. Det samlede antall innenbygds (innenbys) personlige skattydere ved kommuneskatteligningen 90 var ifølge fylkesskattestyrenes beretninger ca , mens man ved folketellingen har fått opgaver for ca (inkl. de forholdsvis få gifte kvinner man har særskilt opgave for). Nu har man for enkelte kommuner (således Bergen) fått opgaver for en del under skattegrensen, tilsammen antagelig ca Tas hensyn til dette, blir det ca. 000 som var lignet for 90, men som man ikke har opgave for. Av disse vil en del være avgått ved døden eller være utvandret mellem januar og desember 90. På grunnlag av de dødes fordeling efter kjønn og alder har man beregnet at omkring av dem som avgikk ved døden januar desember 90 var lignet januar 90. Av de 00 over år som utvandret i 90 var det neppe særlig mange som var lignet januar. Av de l _ 000 blir det altså tilbake rundt regnet som var lignet, og som bodde i Norge ved folketellingen, men som på grunn av flytting fra en kommune til en annen eller av andre grunner ikke er kommet med. Til sammenligning oplyses at ved undersøkelsen i 90 blev antallet av de som var lignet, men som man ikke fikk opgaver for, beregnet til ca Når tallet var så meget høiere den gang, henger det sannsynligvis sammen med at man, som tidligere nevnt, ikke fikk med alle dem som på tellingsdagen midlertidig opholdt sig utenfor bostedskommunen. Regner man således at av de Beregningen for 90 blev foretatt slik at det først blev beregnet hvor mange det var som hadde en under skattegrensen, idet man her delvis bygget på originalopgaver som blev innsamlet i 89 (den parlamentariske Arbeiderkommisjons socialstatistik), og som blev beregnet frem til 90. Forskjellen mollem det samlede antall over år som man ikke fikk ligningsopgave for og det beregnede antall under skattegrensen blev ca En slik beregning må selvsagt bli usikker.

23 7* man ikke har fått ligningsopgaver for ca i virkeligheten har vært lignet, blir det til rest ca som ikke er kommet med på grunn av at de faller under skattegrensen.. Den samlede opgitte og gjennemsnitts, sammenlignet med kommuneskatteligningen. Følgende tabell gir oplysning om den antatte og gj ennemsnitts= for dem som man har fått ligningsopgaver for (ekskl. gifte kvinner) : Samlet antall Herav inn Gjennemsnitts tektsopgaver Samlet.. år og over. for 000 Bygder: Menn Kvinner (ekskl. gifte) Byer: Menn Kvinner (ekskl. gifte) Riket: Menn Kvinner (ekskl. gifte) I alt Gjennemsnittsen for de man har fått ligningsopgaver for var for menn og kvinner under ett i 99 00, for menn 6 og for kvinner 6. Både i bygdene og i byene var gjennemsnittsen næsten dobbelt så stor for mennene som for kvinnene. Av tabellen ses at den samlede for 99 beløp sig til 86 mill. ; med tillegg av de gifte kvinner man har fått særskilte ligningsopgaver for kommer man op i 876 mill. Til sammenligning gir man følgende opgave fra den kommunale skatteligning for 90: innenb. Disses antatte Gj.snittspersonl. skattydere... Mill. Kr. Bygdene Byene Riket Ikke bare antall lignede, men også den samlede antatte ligger noget høiere enn f olketellingens opgave viser. Derimot ligger gj ennemsnittsen noget lavere, 9, mot ved folketellingen 00. Dette henger dels sammen med at kommuneskatteligningens opgaver for de innenbygds personlige skattydere ikke har med av aktier og utenfor bostedskommunen, dels henger det også sammen med at de lignede som man ikke har fått med ved folketellingen gjennemgående må antas å ha hatt en lavere enn de som man har fått med. Regner man med boer, aktieselskap og de utenbygds(utenbys)boende

24 8* skattydere, kommer den samlede efter kommuneskatteligningen 90 op i 00 mill. eller mill. mere enn folketellingens opgave. Regner man at de man har fått sopgaver for ved_ folketellingen, men som ikke har vært lignet, har hatt en samlet av 6 mill., blir forskjellen 0 mill. Årsakene til denne store forskjell vil delvis fremgå av det som tidligere er sagt. Som nevnt på side 6* er antagelig omkring av de som var lignet for 99 avgått ved døden mellem januar og desember 90 ; disses samlede. for 99. anslår man til omkring 0 mill. _ Dernæst har man den del av aktieselskapenes er som ikke utdeles. som utbytte til aktionærene, den såkalte «fonds» (en betegnelse som er misvisende, da den ikke bare omfatter den del av en som oplegges til fond, men også hvad det brukes til betaling av gjeld, skatter o. s. v.). Ved statsskatteligningen for 90 utgjorde den samlede «fonds». mill. Av det beløp som selskapene utdeler som utbytte til sine aktionærer går en del til utlandet. Dessuten er det også en del utlendinger som har eiendommer i Norge. Efter tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet januar 99 var den antatte børsverdi av norske aktier på utenlandske hender 06 mill,, samtidig som verdien av norske: eiendommer som tilhørte utlendinger blev anslått til mill. Inntekten av disse aktier og eiendommer kan man kanskje anslå til 8 à 0 mill. Dernæst har man sparebankenes og de er som forbruks og produksjonsforeninger, boer, gjensidige forsikringsselskap o. lign. er ilignet. Tilsammen utgjør disse poster omkring 80 mill. Nu var, som nevnt, forskjellen mellem skatteligningens og folketellingens, opgave ca. 0 mill. Resten ca. 0 mill. representerer en til de ca som var lignet, men som på grunn av flytting etc. ikke er kommet med i folketellingens sstatistikk. Disse s gjennemsnitts blir altså omkring 00, mens gjennemsnittsen for alle stagere ved folketellingen var 00 Beregningen er, som det vil forstås, nokså usikker, men det er rimelig at disse s gjennemgående ligger noget lavere enn de andres. De som oftest skifter opholdssted vil antagelig særlig være å finne blandt anleggsarbeidere,. tjenestefolk o. lign.; gjennemgående vil det vel mest være ganske unge folk gom oftest flytter. Disse har jo som regel ganske lave er. Ved undersøkelsen i 90 kom man til et lignende resultat ; for de som hadde over skattegrensen, men som ikke var kommet med, blev gjennemsnittsen beregnet til 67, mens gjennemsnittsen for dem man hadde ligningsopgaver for var 798.

25 9*. Inntektene delt i størrelsesgrupper, sspredningen. Følgende tabell gir oplyning om hvordan de man har ligningsopgave for fordeler sig efter ens størrelse (nærmeste hundrede ) : Inntektsfordelingen i 99. Inntektsgrupper. Menn i bygder. Menn i byer. Kvinner i bygder. Kvinner i byer.. Pet.. Pet.. Pet.. Pet. Personer me : , ' og ovf.r J I alt Tar man hensyn til at klasseintervallene ikke er like store, vil man av tabellen kunne se i hvilken sklasse ophopningen av er er størst. For mennene i bygdene er det en tydelig ophopning av er i gruppen 00900, mens de omliggende grupper er meget svakere besatt. Det ses at omtrent / av ene ligger mellem 00 og 900 og omtrent / mellem 00 og 00. For mennene i byene er det omtrent like mange er i de grupper , og ; ophopningen av er er altså ikke så koncentrert som i bygdene. Over 60 pet. av ene ligger mellem 000 og 900. For kvinner i bygdene er, som nevnt, ene meget lave ; den sterkest besatte sgruppe er 00900, hvor man finner næsten 0 pet. av ene, men det er næsten like mange er under 00 ; sgruppene over 000 er derimot meget svakere besatt. For kvinnene i byene er det en tydelig ophopning i sgruppen , hvor man finner næsten 0 pet. av ene. Mellem 00 og 900 finner man ca. 60 pet. Overalt ser man at antallet av er synker sterkt i de høiere sklasser. Til sammenligning gjengis gjennemsnittsen, sont for menn i bygder var 76, menn i byer 897, kvinner i bygder 896 og kvinner

26 0* i byer 970. Gjennemsnittsene ligger altså betraktelig høiere enn de punkter på sskalaen hvor ophopningen av er er størst. Inntektsopbyggingen er med andre ord skjev. Grafisk fremstillet får man kurver som stiger bratt i de lavere sklasser og faller mere gradvis i de høiere sklasser. At befolkningens sfordeling har en skjev form er et vel kjent fenomen, som man gjenfinner i de forskjellige lands sstatistiske undersøkelser. Hvorledes fordelingen vilde bli, hvis man fikk med alle dem som man mangler ligningsopgave for, er ikke godt å si. De fleste av disse vil jo være å finne i de lavere sgrupper, men en del kan jo ha hatt høiere er ; det gjelder enkelte av dem som har vært lignet, men ikke er kommet med på grunn av flytting eller av andre grunner. Men i det hele vilde nok sopbyggingen bli ennu skjevere, hvis man fikk med alle disse. Den sterkeste ophopning av er vil man da finne på et ennu lavere nivå, og kurven vil nærme sig formen av en stadig fallende linje fra de lavere til de høiere er. Opgavene over sfordelingen kan også gis formen av optellingsrekker, som i følgende tabell: Menn i bygder. Menn i byer. Kvinner i bygder. Kvinner i byer.. Pet.. Pet.. Pet.. Pet. Inntekter over » 00» » 00» » 000 e » 00» » 000» » 000» » 000» » 000» » 6 000» » e » 8 000» » 0 000» e 000 e » 0 000» » 0 000» Av menn i bygder hadde altså. pet. av dem man har ligningsopgave for en av over 000, mens hele 9 pet. av menn i byene hadde over 000 i. De tilsvarende grocenter for kvinnene var i bygdene bare. og i byene 77.. Den forskjellige sopbygging for menn og kvinner i bygder og byer kommer tydelig frem også når man stiller tallene op på denne måte. Når man som her har ene ordnet i størrelsesgrupper, kan man beregne den som deler de lignede, ordnet efter ens størrelse, i to like store halvdeler (midttallet). I motsetning til gjennemsnittet har midttallet den fordel at det ikke påvirkes sterkere av særlig store enn av

27 * små er. For å forenkle beregningen går man ut fra at de enkelte er fordeler sig jevnt i den gruppe hvori midttallet befinner sig. Man stiller her sammen de beregnede midttallsverdier, gjennemsnittene, disse i procent av midttallene og de sgrupper hvori sophopningen er størst: Gj.snitts I pet. av Sterkest besatt Il idttall.. midttallet. sgruppe. Kr. Kr. Kr. Menn i bygder » i byer Kvinner i bygder » i byer Riket En tilsvarende beregning for 90 gir følgende resultat : Gj.snitts I pet. av Midttall.. midttallet. Kr. Kr. Menn i bygder 66 7» i byer Kvinner i bygder » i byer Riket Med de såvidt rommelige sgrupper man har, særlig for 90, blir ikke beregningen nøiaktig, men den viser tydelig sopbyggingens skjevhet derved at gjennemsnittet ligger så meget høiere enn midttallet. Forskjellen er større i 99 enn i 90, særlig er den øket i bygdene. Istedenfor i to deler kan man dele de lignede i 0 like store deler efter ens størrelse og får derved de såkalte tiendedelstall. Ved hjelp av disse får man et visst inntrykk av sspredningen. Jo tettere sammen tiendedelstallene ligger, desto mindre er spredningen. Det tiendedelstall som ligger i midten nr. faller sammen med midttallet. Foruten selve tiendedelstallene gir man også forskjellen mellem de enkelte tall: Tiendedelstall. Riket. Menn i bygder. Menn i byer. i Kvinner bygder. Kvinner i byer. Nr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr a

28 * Av alle dem man har ligningsopgave for hadde altså 0 pet. en av under 0, 0 pet. en mellem 0 og 68 osv. Forskjellen mellem tiendedelstallene for riket er minst mellem nr. og nr., 9, og næsten like liten mellem nr. og nr., 96, hvorefter forskjellen stadig stiger. Ved en symmetrisk rekke skulde.,. og 6. tiendedelstall ligget tettest sammen. For menn i bygdene ser man at det er. og. tiendedelstall som ligger tettest sammen. For menn i byene er forskjellen mellem tiendedelstallene omtrent den samme fra. til 6. tiendedelstall, hvorefter *den stiger, men procent vis ikke så sterkt som i bygdene. I det hele tatt er forskjellen mellem de enkelte tiendedelstall mere varierende for menn i bygdene enn i byene. Dette betyr at ene for menn i bygdene er sterkere koncentrert om et enkelt punkt, har en mere utpreget spiss i sskalaen enn i byene, som tidligere påvist. For kvinner i bygdene er forskjellen mellem tiendedelstallene nogenlunde jevn, bare svakt stigende helt op til nr. 7, hvorefter den stiger sterkt. For kvinner i byene er forskjellen minst mellem.,. og. tiendedelstall. Når man som her har tiendedelstallene uttrykt i, er det imidlertid ikke godt å få noget pålitelig inntrykk av sspredningen. Inntektene ligger som bekjent på et høist forskjellig nivå for mennene og kvinnene og i bygder og byer. At de absolutte tall for forskjellen mellem de enkelte tiendedelstall er større for menn enn for kvinner og likeledes større i byene enn i bygdene beviser i og for sig intet om hvor sspredningen er sterkest. For å eliminere 'bort innflydelsen av de forskjellige snivåer har man valgt å regne ut tiendedelstallene i grocent av midttallet. Det kunde også vært tale om å bruke det aritmetiske gjennemsnitt, men man har valg;, midttallet for ikke å la de store er få for stor innflydelse på omregningsfaktoren. I følgende sammenstilling gir man de omregnede tiendedelstall og forskjellen mellem de enkelte procenttall : Tiendedelstall. Riket. Menn i bygder. Menn i byer. Kvinner i bygder. Kvinner i byer. Nr Gjennemsnitt Pet. Pet. Pet. Pet. Pet ' c J Gjennemsnittet av de omregnede tiendedelstall gir uttrykk for s (ordelingens mangel på symmetri, d. v. s. dens skjevhet. Jo mere gjennemsnittet fjerner sig fra 00, dess skjevere er sopbyggingen. Man ser at fordelingen er meget skjevere blandt menn ` i bygder med et gjennemsnitt på.9 enn blandt menn i byer gjennemsnitt 07R, noget man også fikk et inntrykk av ved sammenstillingen på side *. For kvinnene

29 * er sopbyggingen litt skjevere i byene 0.8 pet. enn i bygdene 6.7 pet. Den gjennemsnittlige forskjell mellem de omregnede tiendedelstall gir uttrykk for sspredningen mellem første og siste tiendedelstall. For mennene er den gjennemsnittlige avstand 8.7 i bygdene og. i byene. Inntektsspredningen er altså gjennemgående, større i bygdene enn i byene for mennenes vedkommende, til tross for det tidligere påpekte forhold at ophopningen av er omkring et enkelt punkt er mere utpreget i bygdene enn i byene. For kvinnene er også spredningen større i bygdene enn i byene, idet den gjennemsnittlige avstand er henholdsvis. og 7.8; men forskjellen mellem bygd og by er altså ikke så stor som for mennene. Når sspredningen er så meget større i bygdene enn i byene, særlig for mennene, kan det dels skyldes at avstanden mellem en i de forskjellige livsstillinger gjennemgående er større i bygdene enn i byene, dels kan det skyldes at de stillinger som har særlig lave og særlig høie er er forholdsvis sterkere besatt i bygdene enn i byene. Endelig kan det skyldes at sspredningen for de enkelte stillinger er sterkere i bygdene enn i byene. Inntekten i de forskjellige yrker blir nærmere behandlet i et senere avsnitt. Man skal her se nærmere på sfordelingen i enkelte vîktigere yrker efter tabellen på sidene * og *. I tabellen på side 6* gir man de omregnede tiendedelstall, avstanden mellem hvert enkelt av disse og gjennemsnittene for de enkelte stillinger. Inntektsfordelingen blandt de mannlige gårdbrukere er, som man ser, meget usymmetrisk, med den sterkeste ophopning av er mellem. og. tiendedelstall og med et gjennemsnitt av de omregnede tall av.. Blandt småbrukerne er skjevheten i fordelingen meget mindre., samtidig som også sspredningen er meget svakere enn for gårdbrukerne, idet den gjennemsnittlige avstand mellem de omregnede tiendedelstall henholdsvis var.0 og 7.. For de hjemmeværende sonner m. v. ved j ordbruk, jordbrukstjenerne og arbeiderne og likeledes for fiskerne er sfordelingen på det nœrm este symmetrisk, og spredningen er ennu mindre enn for småbrukerne. Ser man dernæst på de industrigrupper man har opgaver for, finner man at sfordelingens skjevhet og likeledes spredningen er mere utpreget for håndverksmestrene enn for de selvstendig arbeidende håndverkere, og for disse er den i byene igj en mere utpreget enn for håndverksarbeiderne. For håndverksarbeiderne i bygdene derimot er sopbyggingen forholdsvis skjev og spredningen sterkere. For de andre arbeidere ved industrien er fordelingen forholdsvis symmetrisk, samtidig som spredningen er mindre. I det hele tatt peker tallene i retning av en mere symmetrisk og en sterkere koncentrert sfordeling for de selvstendig arbeidende og arbeiderne enn for de større næringsdrivende. Videre tyder tallene på at fordelingen er mere symmetrisk og mere koncentrert i byene enn i bygdene, også når man som her ser på de enkelte større yrkesgrupper under industrien, som man her har skilt ut.

30 * De lignede fordelt efter ens Menn i Inntektsgrupper. Gårdbrukere. Småbrukere. Hj.v. sonner m. v. ved jordbr. Selvst. fiskere. Arb. og tjenere v. jordbruk. Fiskeriarb. Håndv. mestere. Selvst. arb. håndv. Inntekt »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» og over 7 7 I alt lignede Ikke lignede 69 0, Tilsammen Kvinner i Inntektsgrupper. Gårdbrukere m. v. Hj.v' Botre m. v. ved jordbr. Småbrukere. Jordbruksarb. og tjenere. Arbeidere ved industri. Innepiker hos gårdbr. Hustjenere hos andre. Inntekt »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» » « »» »» »» og over I alt lignede Ikke lignede Tilsammen

31 * størrelse i enkelte livsstillinger. bygder. Menn i byer. Håndv. arbeidere. Andre arb. ved industri. I alt. Andre livsstillinger. Håndv. mestere. Selvst. arb. ved håndv. Håndv. arbeidere. Formenn og andre a ab. ved industri. Kontorog butikkfunksj. Andre livsstillinger. I alt ' ' bygder. Kvinner i byer. Hj.v. dotre hos gårdbr. Andre livsstillinger. I alt. Formenn og arb. ved industri. Hustjenere. Kontor og butikkfunksjonærer. Andre livsstillinger. I alt

32 6* Menn i bygder. Hjemmev. søn Tiendedelstall. Gårdbrukere. Småbrukere. ner m. v. ved jordbruk. Husmenn og andre jordbr.arb. og tjenere. Selvstendige fiskere. Nr. Pet. Pet. Pet Gjennemsnitt Pet ' Pet _ Håndverksmestere. Selvst. arb. håndv. Håndv. arbeidere. Andre arbeidere v. industri. Nr. Pet. Pet ' Gjennemsnitt Pet ' ' Pet Menn i byer. Håndverksmestere. Selvst. arb. håndv. Håndv. arbeidere. Andre arbeidere v. industri. Nr. Pet. Pet '9 7'9 0.0 Gjennemsnitt Pet Pet Inntektsfordelingen varierer i de forskjellige deler av landet. Dette fremgår av tabellen på side 7 * 8 *, hvor de lignede i de enkelte fylker er prosentvis fordelt på sklasser. I bygdene ser man at en ligger høiest i fylkene omkring Oslofjorden, særlig i Akershus og Vestfold. På Vestlandet og i NordNorge er de lavere sgrupper meget sterkere besatt, særlig i Sogn og Fjordane, Møre og Troms. I byene ligger en gjennemgående høiest i de største byene.

33 Landsdeler. De lignede g ^ procentvis fordelt efter ens størrelse. O x Oo Ir, 0 x I 00 rl H 00 Ix c^ j I o ^ Ix I x CG I 00x 00 og Ix 00 GO ô0 o HH I x ô0 O0 00 O ba o åx Menn. Riket Bygdene Y^ i alt Østfold Aker Akershus ellers Hedmark Opland P Buskerud Vestfold Telemark AustAgder g VestAgder g Rogaland g Hordaland Sogn ^ og g Fjordane J Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark E Yene i alt Oslo Y er i Østfold o gakershus Hedmark og g Opland P Buskerud Vestfold Telemark Aust og g VestAgder g Stavaner g Byer i Rogaland g ellers Ber ggen n Byer Y i Sogn g og Fjordane^ o r Møre Trondheim Byer i NordTrøndelag NordNorge g :

34 De li nede procentvis fordelt efter ens størrelse g ^ (forts.. Landsdeler. X d X ô d^ åô w o0 y ^ tim 00 arn tiry 00 å cim $o c ^ m^y 00 pom ^^ 0 o, kp^ 0 pom <p^ o rn c.n $o porn oc ^ 00 ôrn N^ 00 L. ti^ 00 c> o m c^^ 0> ô^ p^ 0 N d W^^ Fe ". Kvinner. Riket Bygdene i alt ^ Østfold.0.0 A Aker Akershus ellers Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane ^løre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Byene i alt Oslo b8 Byer i Østfold og Akershua Hedmarl^ og Opland R.0 8..fi Buskerud Vestfold Telemark ^ Aust og VestAgder Stavanger Byer i Rogttland ellers 6.r : Bergen Byer i Sogn og Fjordane og Møre Trondheim Byer i lvordtrøndelag.. Fi NordVTorge b

35 9*. Inntekten i de forskjellige livsstillinger og aldersklasser. Når man skal jevnføre ene i de forskjellige yrker, er den enkleste måte å angi gjennemsnittsen for de som man har ligningsopgave for. I tabellen på side * har man stillet sammen gjennemsnittsene for en del livsstillinger. Når man skal bedømme tallene, må man imidlertid være klar over at det relative antall av dem som man mangler ligningsopgave for er høist varierende, som tidligere nevnt. Disse vil for det meste være som har en under skattegrensen; en del har derimot, som nevnt, vært lignet, men er ikke kommet med av andre grunner. C j ennemgående vil disse ha hatt en lavere enn de man har.ligningsopgave for. På den annen side vil, som nevnt i første avsnitt, de virkelige er i mange tilfelle ligge høiere enn ligningsansettelsene. Både det relative antall man har opgaver for og ligningsansettelsenes sikkerhet varierer som nevnt for de forskjellige yrker, så at gjennemsnittstallene for en ikke vil kunne gi noget nøiaktig billede av sforholdene for alle som er knyttet til et bestemt yrke. Videre er å merke at det absolutte antall er, hvorav gjennemsnittene er beregnet, er høist varierende, i enkelte yrker er antallet forholdsvis lite, så at gjennemsnittet lett kan bli påvirket av enkelte tilfeldigheter. Dernæst må man være opmerksom på at yrkesgruppene delvis er nokså vide, så at de vil omfatte med høist forskjellige sforhold, og som tilhører forskjellige sociale klasser. Som nevnt er sansettelsene og også sforholdene uensartede i de forskjellige deler av landet, så at yrkenes geografiske utbredelse virker på gjennemsnittet. Man minner også om de unøiaktigheter som følger av tidsforskjellen mellem skatteligningen og folketellingen. Et særlig viktig moment som man må ha for oie er den høist f orskj ellige aldersopbygging i de enkelte yrker. Enkelte stillinger omfatter vesentlig ganske unge folk, hvorav de fleste efterhvert går over i andre stillinger, som krever utdannelse, praksis eller kapital. Blandt arbeiderne og de lavere funksj onærer er det ikke så få som rykker op til formanns og høiere funksjonærstillinger eller i selvstendig virksomhet, stillinger som mest vil omfatte folk noget oppe i årene. Og da, som vi skal se, en varierer sterkt med alderen, vil den forskjellige aldersopbygging i sterk grad influere på gjennemsnittsen i vedkommende stillinger. I stillinger som særlig omfatter yngre folk vil gjennemsnittsen gjerne være forholdsvis lav, men stillinger som krever utdannelse eller kapital, og som vesentlig omfatter eldre folk, opviser høiere, selv om en i de enkelte aldersklasser derfor ikke alltid i samme grad behøver å ligge så meget høiere for de siste enn for de første. At en er en funksjon av alderen er jo også i sine hovedtrekk vel kjent. I følgende tabell har man beregnet gj ennem snittsene i de forskjellige aldersklasser for de man har ligningsopgave for, og deref ter beregnet disse i procent av gjennemsnittsen i alderen 60 år.

36 0* Gj ennemsnittsen i de forskjellige aldersklasser. 7 år. 80 år. år. 60 år. 0 år. 0 år. 60 år. 670 år. 7 år og over. I alt. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Menn i bygder Menn i byer Kvinneri bygder Kvinner i byer Relative tall. Menn i bygder Menn i byer Kvinneri bygder Kvinner i byer For menn i bygdene er gjennemsnittsen stadig stigende op til 0års alderen, da den når sitt maksimum med 6 ; den synker så litt til i alderen 60 år, hvorefter den synker sterkere og kommer ned i 6 i alderen 7 år og over. I byene nås maksimum først i 60års alderen med 0, for derefter å synke til 6 i den eldste aldersklasse ; nedgangen i de eldste aldersgrupper er ikke så stor som i bygdene. Man vil av tabellen tydelig se at forskjellen mellem ene i bygdene og byene stiger med alderen. I den yngste aldersklasse 7 år er gjennemsnittsen i byene 60 pet. høiere enn i bygdene, i alderen 8 0 år er den ca. 80 pet. høiere, i aldersklassene 0 år er den omtrent dobbelt så høi i byene som i bygdene, og i den eldste aldersklasse 7 år og over er den kommet op i over det dobbelte. For kvinnene når en sitt maksimum både i bygdene og byene i 60års alderen, henholdsvis med 6 og 0. Inntektens stigning med alderen er meget svakere enn for mennene, men til gjengjeld er også nedgangen i de eldre år mindre utpreget. Inntektskurven for kvinnene har altså en meget flatere form enn mennenes. Også for kvinnene er forskjellen mellem en i bygdene og byene stigende med alderen. Tar man hensyn også til alle dem som man ikke har ligningsopgave for, og hvis gjennemgående er lavere, blir sannsynligvis ens variasjon med alderen ennu større enn når man som ovenfor bare regner med dem som man har ligningsopgave for. Saken er jo den at i de yngste og eldste aldersklasser, som har de laveste er, mangler man, som nevnt, opgaver for mange flere enn i de mellemliggende aldre, som har høiere er. Den gjennemsnittlige er, som sagt, meget høiere i byene enn i bygdene og meget høiere for mennene enn for kvinnene, et forhold som altså i forskjellig grad går igjen i de enkelte aldersklasser. Nu er det klart at all den stund en varierer med alderen, vil gjennemsnittsen påvirkes av hvorledes de man har ligningsopgave for fordeler sig efter alder. Disse s aldersfordeling prosentvis vil ses av følgende : Ekskl. gifte.

37 * Menn. Kvinner. Bygder. Byer. Bygder. Byer. 7 år » » » » » » » år og over Tilsammen Både for mennene, og i særlig grad for kvinnene, er aldersklassene 660 år sterkere besatt i byene enn i bygdene, mens omvendt de unge under år og de gamle over 60 år er mere tallrike i bygdene. Dette henger for det første sammen med hele befolkningens aldersopbygging i bygdene og byene (omtalt i Folketellingens hefte ). Dernæst spiller det også inn at i de yngre år er i byene en mindre del av befolkningen lignet enn i bygdene (se tabellen side 9*). Dette forhold at man har forholdsvis flere lignede i de yngste og eldste aldersgrupper i bygdene, altså nettop de aldersklasser som har de laveste er, vil være en medvirkende årsak til at den samlede gjennemsnitts er lavere i bygdene enn i byene. En sammenligning mellem de lignede menns og kvinners aldersopbygging viser at kvinnene er relativt mere tallrike i de yngre aldersklasser og likeledes 0 år. 0 år. 0 år. 0 år. 60 år år år. og over. f Menn i bygder f Menn i byer f Kvinner i bygder Kvinner i byer Menn i bygder Relative tall Menn i byer \ Kvinner i bygder f f Kvinner i byer

38 * i den aller eldste aldersklasse. Dette bidrar sitt til å trekke gjennemsnittsen for kvinnene ned. I tabellen nederst på foregående side har man for de aldersklasser som tilnærmelsesvis kan sammenlignes stillet sammen gjennemsnittsene for 99 og 90. Av det som er sagt tidligere fremgår at opgavene for 99 og 90 ikke er helt ensartede, samtidig som aldersgruppene ikke er helt de samme ; men som et hovedinntrykk kan man konstatere at for mennenes vedkommende ser det ut til at ens kulminasjon også i 90 kom i alderen 00 år i bygdene og i 060års alderen i byene. Derimot ser det ut til at ens variasjon med alderen ikke var så sterk i 90 som i 99, idet både stigningen op til kulminasjonspunktet og nedgangen i de eldste aldersår var svakere enn i 99. For kvinnene fortsatte sstigningen i 90 helt til alderen 6070 år i bygdene og helt op til eldste aldersklasse i byene. Også i 90 var ens variasjon med alderen sterkere i byene enn i bygdene. Undersøker man forholdet mellem og alder i de forskjellige yrker, viser det sig at ens variasjon med alderen har forskjellige forløp, både med hensyn til ens stigning, kulminasjonen og nedgangen i de eldste aldersår. I det følgende skal man behandle gjennemsnittsen i de viktigere livsstillinger, idet man ser den i relasjon til aldersopbyggingen og ens variasjon med alderen. I tabellen på side * gir man en oversikt over gjennemsnittsen for en del viktigere livsstillinger. Av tabellen ses at de høieste er finner man blandt fabrikkeiere, skibsredere, grosserere, advokater, sakførere og læger, høiere funksjonærer, som direktører, disponenter, ingeniører o. lign. De laveste er har småbrukere, hjemmeværende sønner ved jordbruk, jordbruks og skogbruksarbeidere, fiskere og føderådsfolk, hvis gjennemsnitts (i bygdene) dreier sig om 600 à 900 for mennene og ennu lavere for kvinnene. Blandt kvinnene finner man svært lave er også for tjenestepiker, hjemmeværende døtre ved husarbeide, syersker for private, arbeidersker ved hermetikkindustri og selvstendig arbeidende ved industri. Ved sammenligningen av mennenes og kvinnenes er er å merke at mann og hustru, som nevnt, næsten alltid lignes under ett, så at de gifte menns er også innbefatter den som hustruen måtte ha hatt. Man ser at ene som regel ligger betraktelig høiere i byene enn i bygdene. Man skal komme nærmere inn på dette forhold i følgende gjennemgåelse for de enkelte stillinger. J o r d bruk og s k o g b r u k. Her ligger gjennemsnittsene meget lavt, for mannlige gårdbrukere 69 og for kvinnelige 80, for småbrukere henholdsvis 88 og 7 o. s. v. Når man skal sammenligne ene i jordbruket med ene i industri, forretningsvirksomhet o. s. v., må man være opmerksom på at jordbruksene,

39 * Gjennemsnittsen i forskjellige livsstillinger. Bygder. Kr. Byer. Kr. Bygder. Kr. Byer. Kr. Menn. Gårdbrukere Småbrukere Andre selvst. v. jordbruk og gartneri Hjemmev. sønner m. v.» Husmenn og andre arb. og tjenere v. jordbr Skogeiere Arbeidere ved skogbr. og fl en Selvst. fiskere Fiskeriarbeidere Formenn og arb. ved sel og hvalf Fabrikkeiere Håndverksmestere Selvst. arb. håndverkere Direktører og disponenter v. industri Alm. kontorfunksj.» Ingeniører og teknikere» Formenn» Fabrikkhåndverkere Andre håndv.arb. og læregutter Andre industriarb. i alt Herav v. metallindustri tremasse, cellulose og papirindustri anleggs og byggevirks Grosserere Detaljister, landhandlere o. lign Alm. kontorfunksj. v. handel Butikkekspeditører Lager og tomtearbeidere Bud Bokholdere v. banker, forsi m. v. Alm. kontorfunksj. «Formenn og arb. v. hotell og kafédrift Skibsredere, direktører og disp. ved sjøfart Skibsf ørere Styrmenn Dampskibsmaskinister. Matroser, lettmatroser Andre arbeidere v. sjøfart Skyssere og fraktere med egen bil. Funksj. ved jernbane» telefon, telegraf og post Form. og arb. ved jernbane»» telefon, telegraf og post Chauffører Kjørere Losse og lastearb. og andre arb. v transport Selvst. advokater, sakførere 76 læger tannlæger 7 06 Høiere funksjonærer v. imm. virks 07 Bokholdere o. lign.» 06 Alm. kontorfunksj.» 060 Folkeskolelærere 86 Andre lærere 97 Andre fagfunksj. v. imm. virks 6 Form. og arb.» 77 Føderådsfolk Kapitalister, rentenister m. v. Pensjonister Kvinner. Gårdbr., selvst. gartnere, skogeiere. Småbrukere Hjemmev. døtre m. v. ved jordbruk Jordbrukstjenere Selvst. arb. uten leiet hjelp v. industri Bokh. og alm. kontorfunksj.» Formenn og arb. v. industri i a,it Herav syersker for fabr. og forretn søm for private hermetikkind tekstilind. Detaljister Bokh. og alm. kontorfunksj. v. handel Butikkekspeditører Funksj. v. banker, forsi m. v... Form. og arb. v. hotell og kafé... Funksj. v. telefon, telegraf og post. Selvst. v. immat. virks Bokh. og alm. kontorfunksj. v. imm virks Folkeskolelærerinner Andre lærerinner fagfunksj. v. imm. virks Sykepleiersker Husbestyrerinner Innepiker hos gårdbr Hustjenere hos andre private Vaskekoner hos forskjellige Tjenere på anstalter Hjemmev. døtre m. v. hos gårdbr...» andre Føderådsfolk Kapitalister, rentenister m. v. 9 Pensjonister

40 * som nevnt, for en stor del består av naturalier, og at verdien av disse varierer fra strøk til strøk og dessuten blir meget forskjellig, om enn gjennemgående svært lavt, ansatt ved skatteligningen. Dessuten er til dels leveomkostningene meget forskjellige. En på f. eks. 00 for en almindelig jordbruker betyr derfor ikke det samme som 00 i en by eller et industristrøk på landet. I følgende tabell gir man opgave over de lignede menns aldersfordeling og gjennemsnittsen i de forskjellige aldersklasser : M e n n. Gårdbrukere. Småbrukere. Hjemsnev. sønner m. v. Alder. Lignede. Pct. Gj.snitts. Gi.snitts. Gj.snitts. 60 Lignede. 60 Lignede. 60 Kr. år Pet. gr. år Pet. gr. år = 00. = 00. = år f » » » » » » » og over I alt Alder. Arbeidere og tjenere ved jordbruk. Lignede. Pet. Skogeiere. Arbeidere ved skogbruk og fløtning. Gj.snitts. Gj.snitts. Gj.snitts. 60 Lignede. 60 Lignede. 60 Kr. år Pet. Kr. år Pet. Kr. år = år 80» Z».60» ( 70) (680) » » » s og over I alt Gårdbrukerne og småbrukerne er for det meste folk noget oppe i årene. Gårdbrukernes gjennemsnitts stiger op til 60års alderen. Stigningen fra 60års alderen utgjør, som man ser, 0 pet. Derefter synker en, inntil den i eldste aldersklasse ligger 8 pet. høiere enn i alderen 60 år. For småbrukerne kulminerer en noget tidligere, i 0 års alderen, og nedgangen i de eldre aldersklasser er langt mere utpreget enn for gårdbrukerne, så at en i eldste aldersklasse ligger 0 pet lavere enn i alderen 60 år. Gårdbrukerne har altså en gunstigere alder s

41 * skurve enn småbrukerne. Dette er også hvad man skulde vente. Som vi også i det følgende skal se, avhenger ens variasjon med alderen i høi grad av den forskjellige rolle den rent fysiske arbeidskraft spiller; denne kulminerer jo gjerne i 00års alderen. Selv om det riktignok ikke er nogen skarp grense mellem begrepene gårdbruker og småbruker, er det klart at en i større grad avhenger av eierens fysiske arbeidskraft ved små enn ved store bruk. De hjemmeværende sonner m. v. og andre arbeidere og tjenere ved jordbruk er for det meste ganske unge folk, og gjennemsnittsen er også, preget av dette. I de enkelte aldersgrupper ligger jordbruksarbeidernes som regel litt høiere enn småbrukernes, men på grunn av den forskjellige aldersopbygging er allikevel den samlede gjennemsnitts for arbeiderne noget lavere. For arbeiderne og tjenerne kulminerer en i 0 års alderen, som for småbrukerne, og det er en sterk nedgang, særlig fra, 60års alderen. For de hjemmeværende sonner m. v. fortsetter sstigningen til 60års alderen, og nedgangen i de eldre aldersår er ikke så sterk. Følgende tabell gir oplysning om de lignede kvinners aldersfordeling og gjennemsnittsen i de forskjellige aldersklasser: Kvinner. Gårdbrukere In. v. Iljemmev. døtre m. v. Jordbrukstjenere. Alder. Lignede. Pet. Gj.snitts. Gj.snitts. Gj.snitts. 60 Lignede. 60 Lignede. 60 Kr. j år Pet. Kr. år Pet. Kr. år = 00. [7 år [80»» 60» » » » » år og over I alt De kvinnelige gårdbrukere er for det meste eldre folk. Gjennemsnittsen holder sig godt oppe i de eldre aldersklasser og kulminerer først i 670års alderen. Sammenlignet med de mannlige gårdbrukere er sstigningen for kvinnene ikke fullt så sterk i de yngre år, men til gjengjeld holder en sig bedre oppe i de eldre år. Dette henger utvilsomt sammen med at flertallet av de kvinnelige gårdbrukere i de høiere aldersgrupper er enker som ved mannens død har overtatt gården. De hjemmevœrende døtre m. v. og tjenere ved jordbruk er for det meste yngre folk. For disse er sutviklingen meget ugunstig, adskillig ugunstigere enn

42 6* for de hjemmeværende sønner og de mannlige jordbruksarbeidere. Inntekten stiger således forholdsvis svakt med alderen og faller sterkt av i de eldre år. Gjennemsnittstallene for Riket dekker over store ulikheter i de forskjellige strøk av landet, og man gir i følgende tabell en oversikt over gjennemsnittsen for forskjellige stillinger i de enkelte fylker. Fylker. Gårdbrukere. Småbrukere. Hjemmeværende Arbeidere og Skogs og barn m. v. tjenere. fløtn.arb. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold Aker Akershus ellers Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAg ler VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrondelag NordTrøndelag Nordlavd Troms Finnmark $yg Lene i alt Som man skulde vente ligger gårdbrukernes er gjennemgående meget høiere på Østlandet enn på Vestlandet og i NordNorge, hvor brukene som regel er mindre. De høieste er finner man i Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold, altså fylkene omkring Oslofjorden. Noget lavere er gjennemsnittsen i Oplandsfylkene, Telemark og AustAgder. I fylkene fra og med VestAgder og nordover er en lavest i de tre vestlandsfylker Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og i Nordland og Troms ; den er noget høiere i Rogaland og Trøndelagsfylkene. Det ses at det er nettop de fylker som hovedsakelig bruker procentligning som opviser de høieste er for gårdbrukerne. Herav kan man dog ikke uten videre slutte at procentligning fører til høiere sansettelser enn direkte ligning. Også for småbrukerne er gjennemsnittsen høiest i fylkene omkring Oslofjorden, men forskjellen mellem de enkelte deler av landet er meget mindre enn for gårdbrukerne. Nu er det imidlertid ikke godt å trekke nogen bestemt grense mellem gårdbrukere og småbrukere, idet opfatningen av head som skal regnes som små bruk skifter fra strøk til strøk. Småbrukernavnet

43 7* er mest brukt i de innenlandske østlandsfylker, Hedmark og Opland, og fylkene fra NordTrøndelag og nordover, mens det er lite brukt på Vestlandet. Også for de hjemmeværende barn og slektninger ved jordbruk, jordbrukstjenere og arbeidere og skogsarbeidere er gjennemsnittsene gjennemgående høiest i fylkene omkring Oslofjorden. Kvinnenes er ligger jevnt over en del lavere enn mennenes. Fiske og f a n g s t. Gjennemsnittsen for fiskerne både de selvstendige og fiskearbeiderne er meget lav, bare vel 700 i bygdene, hvor den overveiende del bor. Som i jordbruket må man imidlertid. også her ta hensyn til den lave verdsettelse av naturaler og forskjellen i leveomkostninger. For formenn og arbeidere ved sel og hvalfangst ligger en meget høiere ; de fleste av disse er bosatt i Vestfold. Selvstendige fiskere i bygdene. Formenn og arbeidere ved sel og hvalfangst i bygdene. Alder. Gjennemsnitts. Gjennemsnitts. Lignede. Lignede. Pet. 60 år Kr. Pet. 60 år = 00. Kr. = år år og over ` ( ) I alt Fiskernes stiger ganske jevnt op til 0års alderen, derefter går den ganske sterkt ned igjen. Disses vil jo i høi grad avhenge av den rent fysiske arbeidskraft. For sel og hvalfangstarbeiderne holder en sig godt oppe i de eldre år ; imidlertid er de eldste aldersklasser svært svakt besatt. Fiskernes ligger svært lavt i vestlandsfylkene og fylkene nordpå, omkring 00 à 800 Det er jo her man har hovedmassen av dem. I østlandsfylkene, Agderfylkene og Rogaland ligger de selvstendige fiskeres noget høiere, omkring 000 à 00. I n d u s t r i e n. Innen industrien ligger ene gjennemgående på et meget høiere nivå enn innen jordbruk og fiske. Og i byene ligger ene høiere enn i bygdene, om enn forholdet er høist uensartet for de forskjellige stillinger. Man skal først se på stillingen innen håndverksindustrien.`

44 8* M e n n. Håndverksmestere, bygder. Håndverksmestere, byer. Selvst. arb. håndv. i bygder. Alder. Pet. Gi.snitts. Kr. 60 år _00. Lignede. Lignede. Pet. Gj.snitts. Kr. 60 år =00. Lignede. Pet. Gi.snitts. Kr. 60 år = år » » » » » » » år og over I ait Selvst. arb. håndverkere i byer. Håndverksarbeidere og læregutter i bygder. Håndverksarbeidere og læregutter i byer. Alder. Pet. Gj.snitts. Kr. 60 år = 00. Pet. Gj.snitts. Kr. 60 år =00. Lignede. Lignede. Lignede. Pet. Gj.snitts. Kr. 60 år = år » , 69 7» » :7 00 0» » » » år og over I alt Både håndverksmestrenes og de selvstendig arbeidende håndverkeres ligger gjennemsnittlig næsten dobbelt så høit i byene som i bygdene, i byene henholdsvis 9 og 0, i bygdene og 0. På landsbygden vil jo håndverksbedriftene gjerne være ganske små, mens virksomheten i byene og de bymessig bebyggede strøk ofte vil drives i større omfang, i mange tilfelle med tilhørende butikk, som f. eks. bakere og konditorer, slaktere, gullsmeder m. v. Det fremgår da også av tabell at håndverkernes er størst i de mest industrialiserte og tettest befolkede fylker, som Østfold., Akershus og Vestfold, mens den er lavest i Sogn og Fjordane, NordTrøndelag og Troms. I byene stiger håndverkernes med byenes størrelse ; den ligger høiest i Oslo, derefter kommer Bergen, Stavanger og Trondheim. Også for håndverksarbeiderne er en en god del høiere i byene 77 enn i bygdene 8. I bygdene er en størst i fylkene omkring Oslofjorden, Telemark, Rogaland og Sør Trøndelag, i byene ligger den høiest i de største byene. Man ser at håndverksarbeidernes ligger noget lavere enn håndverksmestrenes, men; den ligger

45 9* på den annen side en god del høiere enn de selvstendig arbeidende håndverkeres. Håndverksmestrene er gjerne folk en del oppe i årene, og en stiger ganske sterkt op til 60års alderen. Inntekten holder sig godt oppe i de eldre aldersår. En godt innarbeidet håndverksbedrift vil jo godt kunne gi sin eier en bra, selv om hans fysiske arbeidskraft er på retur. En ganske anderledes ugunstig utvikling finner man for de selvstendig arbeidende og for arbeiderne. Både er sstigningen med alderen svakere enn for mestrene og nedgangen i de eldre år meget mere utpreget. Håndverksarbeidernes ligger i de yngre år like høit som håndverksmestrenes, men efter som årene går blir forskjellen større og større. For de håndverksgrupper som er anført særskilt i tabell får man følgende tall, når en i aldersgruppen 60 år settes 00: Alder. Snekkermestere. Skomakermestere. Skreddermestere. Bakermestere. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. Byer. 80 âr» 60» 0» 0» 60» 670» 7 Ar og over I alt et av er i enkelte aldersklasser så lite at tilfeldigheter kan sette sitt preg på tallene. Går man så over til å behandle de andre industrigrupper, vil man finne at f unksjonærenes gjennemgående ligger næsten like høit i bygdene som i byene (se oversiktstabellen side *). Disse vil jo særlig være knyttet til de større bedrifter, og disse ligger gjerne enten i byer eller i tettbygde strøk på landet, hv or forholdene nærmest er av bymessig karakter. Det samme gjelder mange av industriarbeiderne, men ikke alle. Blandt de mannlige arbeidere er således en for anleggs og bygningsarbeidere forholdsvis liten i bygdene. Blandt de kvinnelige arbeidere gjelder det samme syersker og hermetikkarbeidersker. For disse er det en påtagelig forskjell mellem by og land. Følgende tabell gir oplysning om ens variasjon med alderen for fabrikkeiere og de viktigere funksjoneergrupper :

46 0* M e n n. Fabrikkeiere. Direktører og disponenter. Kontorchefer. Alder. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Lignede. Lignede. Lignede. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = år » » » » » » år og over I alt Bokholdere. Alm. kontorfunksjonærer i bygder. Alm. kontorfunksjonærer i byer. Alder. Lignede. Lignede. Pet. Gj.snitts. Kr. 60 år = 00. Lignede. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. I = 00. Pet. Gj.snitts. Kr. 60 år = år » » » » » » » år og over I alt Ved industri og forretningsvirksomhet (undtatt hoteller og kaféer). Det er en karakteristisk forskjell mellem de høiere og lavere stillinger. For de riktignok forholdsvis fåtallige fabrikkeiere under 0 år er en lav; den ligger således lavere enn de høiere funksjonærers og omtrent på høide med de almindelige kontorfunksjonærers. Men derefter stiger en overordentlig sterkt fra aldersklasse til aldersklasse. Direktørenes og disponentenes stiger ikke så sterkt med alderen; fra 0 årene er således stigningen ganske liten. T de yngre år ligger den meget høiere enn for fabrikkeierne, men forskjellen blir efter hvert mindre, og i eldste aldersklasse ligger en lavere enn for fabrikkeierne. Felles for disse stillinger er det at kapitalen bidrar til å holde en oppe, samtidig som de evner som kreves til stillingen ikke alltid svikter så tidlig. For kontorchefene finner man en jevn stigning op til 060årene, men stigningen er ikke så sterk som for de to foregående stillinger. Mens en op til 0års alderen ikke ligger meget lavere enn for direktørene og disponentene, faller den sterkt under disses i de eldre år, og den viser absolutt nedgang i eldste aldersklasse, da arbeidsevnen blir mindre. For bok

47 * holderne og de almindelige kontorfunksjonærer er sstigningen fra 0 årene ikke fullt så sterk som for kontor. chef ene ; kulminasjonen kommer i 00årene med en utpreget nedgang i de eldre aldersklasser. Man merker sig at en i de eldre år holder sig bedre oppe i byene enn i bygdene. De lavere funksjonærgrupper består for det meste av yngre folk mellem 0 og 0 år ; en hel del av disse rykker efter hvert op i de høiere stillinger, hvor det er aldersgruppene 060 år som er sterkest besatt. Dette forhold bidrar selvsagt også til å heve gjennemsnittsen for de høiere stillinger. For de kvinnelige bokholdere og almindelige kontorfunksjonærer får man følgende: Kvinnelige bokholdere og alm. kontorfunksjonærer ved industri og forretningsvirksomhet. Bygdene. Byene. Alder. Lignede. Gjennemsnitts. Lignede. Gj ennemsnitts. Pet. 60 Sr Kr. 00. Pet. 60 år Kr. = år 80»» 60» 0» 0» 60» 670» 7 år og over I alt Gjennemsnittsen for disse er altså i bygdene og 6 i byene. Inntektskurven har tilsynelatende et ganske gunstig forløp, med jevn stigning op til 060årene og forholdsvis beskjeden nedgang i de eldste aldersår. Denne gruppe er imidlertid mere uensartet enn for mennene. Mens de yngre aldersklasser vesentlig består av folk i helt underordnede stillinger, består de eldre sikkert for en stor del av bokholdere og lignende, som bidrar til å heve en. Ved en deling av denne gruppe vilde man antagelig ha fått aldersskurver med en svakere stigning med alderen, men antallet av lignede vilde da delvis være blitt lite. Gjennemsnittsen for de mannlige industriarbeidere (utenom håndverk) var i bygdene 60, i byene 8. Av de grupper som er anført særskilt er det, som nevnt, særlig anleggs og bygningsarbeiderne som trekker en ned i bygdene. Særlig lave er for disse finner man i oplandsfylkene, Møre, Troms og Finnmark. Fabrikkhåndverkernes ligger noget høiere enn gjennemsnittet for de almindelige arbeidere; den var i bygdene 69 og i byene 8. Formennenes ligger

48 * selvsagt på et høiere nivå, i bygdene 098 og i byene 8, hvilket i nogen grad henger sammen med at disse gjennemgående er eldre enn arbeiderne. Det er jo efter hvert adskillige arbeidere som rykker op i formannsstillinger. Av følgende tabell vil man se aldersopbyggingen og ens variasj on med alderen for formenn, anleggs og bygningsarbeidere og andre industriarbeidere. M e n n. Alder. Pet. Formenn i bygder. Formenn i byer. Anleggs og bygningsarb. i bygder. Gj.snitts. 60 år = 00. 7år... 80»...».. 60»... 0».. 0»... 60» »... 7 år og over. I alt Alder A Anleggs og bygningsarb. i byer. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Andre industriarbeidere i bygder. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Andre industriarbeidere i 'byer. Lignede. Gj.snitts. Lignedenede. Gj.snitts. Lig 60 år 60 år Kr. = 00. Pet. Kr. = 00. Pet. Kr. Lignede. Lignede. Lignede. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = år »...»... 60»... 0»... 0»... 60» »... 7 år og over I alt _ Som man skulde vente er skurven for formennene litt gunstigere enn for arbeiderne, forsåvidt som en fortsetter å stige op til 60 års alderen, mens arbeidernes kulminerer allerede i 0års alderen. Man ser at arbeidernes har en svakere stigning enn funksjonærenes. I de yngste år er arbeidernes høiere enn de lavere funksjonærers. Men efter hvert stiger funksjonærenes sterkere enn arbeidernes, så at i de eldre år funksjonærenes ligger en god del høiere.

49 * Følgende tabell gir en oversikt for de kvinnelige industriarbeidere: Kvinnelige industriarbeidere (ekskl. syersker). Bygder. Byer. Alder. Gjennemsnitts Gjennemsnitts. Lignede. Lignede. 60 år 60 år Pet. Kr. = 00. Pet. Kr. = år » » » » » » » år og over I alt De kvinnelige arbeidere er gj ennemgående yngre enn de mannlige; mange av dem slutter jo når de gifter sig. Det har sin store interesse å sammenligne aldersskurven for de mannlige og kvinnelige arbeidre. Man konstaterer straks den karakteristiske forskjell som man også fant for jordbruksarbeiderne og tjenerne, at kvinnenes stiger meget svakere med alderen enn mennenes. I de unge år ligger ikke mennenes stort høiere enn kvinnenes, men efter hvert blir forskjellen større og større i mennenes favør. Dette forhold, som også er konstatert ved edligere undersøkelser, må antas i første rekke å henge sammen med at kvin. vene særlig utfører ikke faglært arbeide. Det er tidligere nevnt at syerskene har en meget lav ; særlig gjelder det dem som driver med søm for private. Av følgende sammpnstilling vil man se at også aldersskurven for disse har et meget ugunstig forløp: Alder. Syersker for fabrikker og forretninger. Sem for private. Bygder. Byer. Bygder. Byer. i 7 år 7 (98) (8) 80» » » » » » » år og over I alt

50 * Forretningsvirksomhet. Av oversiktstabellen på side * vil man se at både de mannlige grossereres og detalj isters ligger meget høiere i byene henholdsvis 69 og 9 enn i bygdene henholdsvis 6 66 og 9. Et lignende forhold finner man for de mannlige butikkekspeditører, hvis i byene beløp sig til 9, i bygdene til 7. Det er jo også så at forretningene gjennemgående er stør. re i byene enn i bygdene. Av tabell ser man at også her er ene høiest i de tettest befolkede fylker på Østlandet og i de største byene. For butikkekspeditørene spiller det også muligens inn at de på landet ikke sjelden bor på stedet og har kost og losji som en. del av lønnen. For kontorfunksjonærer og bud i bygdene gjelder noget lignende som for kontorfunksjonærene ved industrien, at de særlig vil være knyttet til de større forretninger i bymessig bebyggede strøk, og man ser da også at en for disse ikke ligger meget lavere enn i byene. Følgende tabell gir en nærmere oversikt for grossererne, detaljistene og butikk ekspeditørene : M e n n. Grosserere i bygder. Grosserere i byer. Detaljister (landhandlere) i bygder. Alder. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Pet. Lignede. Lignede. Gj.snitts. Lignede. 60 år Kr. = 00. Pct. Kr. Gj.snitts. 60 år' = år... 80»...»... 60»... 0»... 0»... 60» »... 7 år og over. I alt Detaljister i byer. Butikkekspeditører i bygder. Butikkekspeditører i byer. Alder. Pct. Lignede. Gj.snitts. Lignedenede. Gj.snitts. Lig Gj.snitts. 60 år 60 år 60 år Kr. 00. Pct. Kr. = 00. Pct. Kr. = år >> >>... 60»... 0»... 0»... 60» »... 7 år og over. I alt ( 00) (8) 0. ( 0) (0)

51 * Den samme karakteristiske forskjell mellem de selvstendig næringsfunksjonærer drivende og de lavere også her. I de ganske som man fant i industrien finner man unge år har grossererne, detaljistene og butikkfunk, sjonœrene omtrent samme men efter hvert blir forskjellen større og større. Grosserernes stiger overordentlig sterkt helt op i aiderdommen. Detaljistenes stiger ikke så sterkt, og i bygdene faler den noget av i de eldste aldersår. Ennu svakere er stigningen for butilzkekspeditørene, og i bygdene kulminerer en allerede i 00årene. Grossererne og detaljistene er vesentlig eldre folk, mens butikkekspeditørene for det meste er unge folk under 0 år ; mange av dem rykker efter hvert op i de selvstendiges rekker. Dette bidrar selvsagt sitt til at disses gjennemsnitts ligger så meget lavere. Lager og tomtearbeidernes ligger adskillig høiere i byene 9 enn i bygdene 60. Det samme gjelder hatellog kaféarbeiderne, med henholdsvis 80 og 80. AldersinntOdskurven for disse fremgår av følgende: Alder. Lager og tomte Form. og arbeidere ved arbeidere. hotell og kafé. Bygder. Byer. Bygder. Byer. 7 år 9 (7) 80» 8» » » » » » år og over 87 (88) I alt At lager og tomtearbeidernes kulminerer forholdsvis tidlig og faller betraktelig av i de eldre år er rimelig nok ; for disse er en i vesentlig grad avhengig av den rent fysiske arbeidskraft. Hotell og kaféarbeidernes stiger op til 0års alderen. Disse er for det meste yngre folk. For de kvinnelige detaljister, butikkekspeditører og hotell og kaféarbeidere får man følgende:

52 6* Kvinner. Detaljister (landhandlere) i bygdene. Detaljister i byene. Butikkekspeditriser i bygder. Alder. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Pet. Gj.snitts. I 60 år Kr. 00. Lignede. Lignede. Lignede. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = år. 9 80» » » » » » » år og over ( 00) (97) I alt Butikkekspeditriser i byer. Formenn og arbeidere ved hotell og kafé i bygder. Formenn og arbeidere ved hotell og kafé i byer. Alder. Pet. Lignede. Gj.snitts. Lignede. Gj.snitts. 60 år 60 år Kr. 00. Pet. Kr. = 00. Lignede. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = år » » » » » » » år og over ( 000) (8) 0. ( 60) (8) I alt Kvinnenes er hele veien betraktelig lavere enn mennenes i de samme stillinger undtagen blandt de helt unge, hvor forskjellen som oftest ikke er så stor. Bortsett fra de aller yngste aldersklasser følger aldersskurvene for kvinnene i grove trekk de tilsvarende kurver for mennene. Man finner således den samme karakteristiske forskjell mellem detaljister og butikkekspeditører i aldersopbygging og som man fant for mennene. S j of art. Av oversiktstabellen på side * vil man se at skibsrederne og disponentene har en meget høi gjennemsnitts, omkring Som man skulde vente ligger i denne næring ene ikke vesentlig høiere i byene enn i bygdene. Følgende tabell gir en nærmere oversikt for de viktigere grupper:

53 7* Menn. Skibsredere, direktører og disponenter ved sjøfart. Skibsførere. Styrmenn og radiotelegrafister. Alder. Pet. Lignede. Gj.snitts. Lignede. 60 år Kr. = 00. Pet. Kr. Gj.snitts. 60 år = 00. Lignede. Pet. Gj.snittsinnte*t. 6) år Kr. = år... 80»...»... 60»... 0»... 0»... 60» »... 7 år og over. I alt ( 000) () Dampskibsmaskinister. Matroser H 0 Andre arbeidere ved sjøfart ^ Alder. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Lignede. Lignede. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. 00. Lignede. Pet. Gj.snitts. 6 b år Kr. '90. 7 år » » » » t, 0» » ' 670» år og over I alt zoo Skibsredernes ser ikke ut til å stige så sterkt med alderen som f. eks. fabrikkeiernes og grosserernes. Mens disse siste, som vi så, hadde en forholdsvis lav i de yngre år og en meget sterk sstigning i de eldre år, er de yngre skibsredere og disponenter allerede kommet meget høit i. Det er rigtignok en del stigning op til eldste aldersklase, men stigningen er ujevn. Skibsførernes stiger ganske sterkt op til 60års alderen og faller en del av i de eldre år. Da de fleste av dsse er i 060års alderen, bidrar dette sitt til å heve gj ennemsnittsinnteki en. Styrmennenes og maskinistenes avviker ikke så meget fra sk.bsf ørernes i de unge år; men da en ikke stiger så sterkt med alderen, og da de gjennemgående er noget yngre enn skibsførerne, ligger deres gj ennemsnitts betraktelig lavere. Matrosenes og de andre sjøfartsarbeideres ligger i alle aldre en god del lavere, og da de for det meste er gg g ganske unge, er gjennemsnittsen ganske lav. L a n d t r a n s p or t. Man finner at de selvstendige kjørere og chauffører i bygdene har en ganske liten, 78 mot 66 i byene. Inntekten ligger også her gjennemgående høiest i de tettest 'befolkede fylker på Østlandet og i de største byer. Også for de kjørere og Y P g Y g

54 8* chauffører som er ansatt hos andre er en meget lavere i bygdene enn i byene. Det samme gjelder funksjonærer og arbeidere ved telefon, telegraf og postvesen. For funksjonærene skyldes dette utvilsomt for en del poståpnerne på landet, hvorav de fleste har ganske lave lønninger, samtidig som de høiere stillinger som postmestere, pakkmestere o. lign. er sterkere representert i byene enn i bygdene. For jernbanefunksjonærer og arbeidere er forskjellen i mellem bygd og by ikke så stor, men også her er de høieste funksjonærstillinger sterkere representert i byene og bidrar derfor til å heve gjennemsnittet for byene. Man fester opmerksomheten ved at de chauffører og kjørere som er ansatt hos andre har en høiere enn de chauffører og kjørere som driver for egen regning uten leiet hjelp, til tross for at de siste gjennemgående er eldre. Dette henger for bygdenes vedkommende i nogen grad sammen med at de førstnevnte i stor utstrekning er ansatt ved firmaer i de tettere befolkede strøk, hvor snivået ligger høiere. Man ser da også at forskjellen i er størst i bygdene. Menn. Chauffører og kjørere med egen bil og hest. Alder. Lignede. Pet. Bygder. Gjennemsnitts. Lignede. 60 år Kr. = 00. Pet. Byer. Gjennemsnitts. Kr. 60 år = år år og over I alt Chauffører hos andre. Alder. Bygder. Byer. Gjennemsnitts. Gj ennemsnitts. Lignede. Lignede. 60 år 60 år Pet. Kr. = 00. Pet. Kr. = år år og over I alt

55 9* Tallene for disse to grupper synes å vise aldersskurver av nogenlunde samme type som for arbeidere ellers. Av chauffører ansatt hos andre er det svært få i de aller eldste aldersklasser, og tallene for gjennemsnittsen er derfor ujevne. Man merker sig her som i de fleste andre stillinger at de eldre aldersklasser er sterkere besatt i byene enn i bygdene, hvilket bidrar til å heve gj ennemsnittsen for byene. For funksjonærer og arbeidere ved jernbane, post og telegraf meddeler man følgende oversikt: M e n n. Funksjonærer ved jernbane, post og telegraf. Alder. Lignede. Pet. Bygder. Gj.snitts. Kr. 60 år 00. Lignede. Pet. Byer. Gj.snitts. Kr. 60 år = år 0. (67) 6 80»» ( 7) (77) » » » » 670» år og over I alt Formenn og arbeidere ved jernbane, post og telegraf. Alder. Lignede. Pet. Bygder. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Lignede. Pet. Byer. Gj.snitts. Kr. 60 år = år 80»» 60» 0» 0» 60» 670» 7 år og over (9) () (667) () I alt Disse grupper er ikke ensartede, og ens stigning med alderen kommer delvis av `at de eldre aldersklasser gj ennemgående omfatter folk i høiere stillinger. Særlig for funksjonærer i byene gjør dette sig gjeldende, og en her er stadig stigende op til 670års alderen. Som tidligere nevnt er de høieste funksjonærstillinger sterkere representert i byene enn i bygdene.

56 0* Følgende tabell gir en oversikt for de kvinnelige funksjonærer: Kvinner. Funksjonærer ved telefon, telegraf og post. Alder. Lignede. Pet. Bygder. Byer. Gj.snitts. Gj.snitts. Lignede. 60 år 60 år Kr. = 00. Pct. Kr. = år 80»» 60» 0» 0» 60» 670» 7 år og over I alt ( 00) (8) Inntektens stigning med alderen er ikke så sterk som for de mannlige funksjonærer, hvilket delvis kommer av at kvinnene i mindre utstrekning enn mennene når op i de høieste stillinger. Når gjennemsnittsen for alle de kvinnelige funksjonærer er så meget lavere enn for de mannlige, kommer det også av at kvinnene gjennemgående er noget yngre. Immateriell virksomhet. Ser man på de enkelte stillinger (oversiktstabellen side *), finner man at de selvstendige advokaters, sakføreres, lægers, tannlægers og ' de forskjellige funksjonærers gjennemgående ikke ligger så meget høiere i byene enn i bygdene. Derimot ligger lærernes adskillig høiere i byene. Menn. Advokater og sakførere. Læger, selvst. Tannlæger, selvst. Alder. Lig Gj.snitts. Lig Gj.snitts. Lignede. ne de. nede. 60 år 60 år Pet. Kr. = 00. Pet. Kr. = 00. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = år... 80»...»... 60»... 0»... 0»... 60» »... 7 år og over. I alt (00) 66 (8) (9 7) (6),

57 * Høiere funksj. ved imm. virksomhet. Bokh. og alm. kontorfunksj. v. imm. virks. i bygder. Bokh. og alm. kontorfunksj. v. imm. virks. i byer. Alder. Lig Gj.snitts. Lig Gj.snitts. Lig Gj.snitts. nede. nede. nede. 60 år 60 år 60 år Pet. Kr. = 00. Pet. Kr. = 00. Pet. Kr. = år... 80»...»... 60»... 0»... 0».. 60 « »... 7 år og over. Ialt (680) 0 70 (6) () () Man merker sig at advokatenes og sakførernes stiger overordentlig sterkt op til 670års alderen. De selvstendige lægers stiger også sterkt, men den kulminerer allerede i 60års alderen. Op til den alder er lægenes høiere enn advokatenes og sakførernes; i 60årene overstiger derimot disses lægenes. De selvstendige tannlægers ligger i de unge år høiere enn advokatenes og sakførernes, men lavere enn lægenes. Senere stiger tannlægenes meget svakere, og da disse dessuten gj ennemgående er noget yngre, blir gj enriemsnittsen vesentlig lavere enn for de foran nevnte. De høiere funksjonærer er for det meste eldre folk, og en stiger jevnt op til 060årene, med en skarp nedgang i eldste aldersklasse. Den næste gruppe, bokholdere og almindelige kontorfunksjonærer, er temmelig uensartet. So in man skulde vente er disse gjennemgående yngre enn de høiere funksjonærer, og sstigningen er svakere. Det ses at en holder sig bedre oppe i de eldre år i byene enn i bygdene. For de kvinnelige bokholdere og almindelige kontorfunksjonærer får man følgende: Kvi nner. Bygder. Byer. Alder. Lignede. Pet. Gj.snitts. Kr. 60 år = 00. Lignede. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = år 80»» 60» 0» 0» 60» 670» 7 år og over I alt (600) 8 (8) ( 00) 00 (7) ( 60) (8)

58 * I sine grove trekk er aldersskurven for de kvinnelige kontorfunksjonœrer omtrent som for de mannlige. Kvinnenes ligger hele veien lavere enn mennenes, om enn forskjellen ikke er stor i de yngste år i byene. Kvinnene er gjennemgående yngre, særlig i bygdene, hvilket også bidrar til å trekke kvinnenes gjennemsnitts ned. Man skal dernæst se på lærernes sforhold: Menn. Folkeskolelærere. Alder. Lignede. Pet. Bygder. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Lignede. Pet. Byer. Gj.snitts. Kr. 60 år = 00. år » » » » år og over 0. ( 667) (09) 0. (600) () I alt Andre lærere. Alder. Lignede. Pet. Bygder. Byer. Gj.snitts. Gj.snitts. Lignede. 60 år 60 år Kr. = 00. Pet. Kr. = 00. år » » » » » år og over 0. (600) (6) 0. ( 00) (66) I alt Man ser at lærerne har en meget gunstig skurve, med sterk stigning i en op til 670års alderen. I bygdene er det forholdsvis flere unge folkeskolelærere enn i byene, og dette er en medvirkende årsak til at gjennemsnittsen ligger så meget lavere i bygdene.

59 * Følgende tabell gir en oversikt for lœrerinnene : K.vinner... n n nn Bygder. Byer. Alder. Lignede. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr. = 00. Lignede. Pet. Gj.snitts. Kr. 60 år år 0. () (6)» » » » » » år og over 0. (600) (0) 0. ( 60) (9) I alt Også lærerinnene har en gunstig skurve, om enn en ikke stiger fullt så sterkt med alderen som for lærerne. Lærerinnene er også gjennemgående noget yngre enn lærerne. Man skal dernæst se på sutviklingen for formenn og arbeidere: M e n n. Bygder. Byer. Alder. Lignede. Pet. Gj.snitts. 6 0 år Kr. = 00. Lignede. Pet. Gj.snitts. 60 år Kr år » » » » » » » år og over I alt Som også i andre næringer er aldersskurven for arbeiderne langt ugunstigere enn for de selvstendige og funksjonærene. Inntektens stigning med alderen er svakere, kulminasjonen kommer allerede i 00årene, og nedgangen i de eldre år er meget utpreget. I de yngre år ligger ikke arbeidernes så meget lavere enn de almindelige funksjonærers, men forskjellen blir større og større med årene. Av de kvinnelige arbeidere ved immateriell virksomhet har man særskilt opgave for sykepleierskene.

60 * Sykepleiersker. Bygder. Byer. Alder. Lignede. Gj.snitts. Pet. Kr. 60 år = 00. Lignede. Pet. Gj.snitts. Kr. 60 år = år» 60» 0» 0» 60» 670» 7 år og over I alt (700) () 0. (0) (90) Kvinner ved husarbeid e. For disse ligger gjennemsnittsene svært lavt. Når undtas tjenere på anstalter o. lign., dreier en sig omkring 00 à 600 i bygdene under ett og omkring 000 à 00 i byene. Inntekten består jo for disse for en meget stor del i kost og losji på stedet, og den store forskjell i mellem bygder og byer kommer rimeligvis for en del av den forkjellige verdsettelse av disse goder. I landdistriktene omkring Oslofjorden dreier gjennemsnittsen sig om_ 700 à 000, mens den er meget lavere 00 à 00 i fylkene på. Vestlandet og i NordNorge. I byene er en størst i Oslo, således. 0 for husbestyrerinner og 9 for hustjenere, og den er gjennemgående høiere i de større enn i de mindre byer. Følgende tabell viser aldersopbyggingen og ens variasjon med_ alderen for husbestyrerinnene, hustjenerne og de hjemmeværende døtre m. v.. Husbestyrerinner. Hustjenere. Alder. Lignede. Pet. Bygder. Gj.snitts. Lignede. 60 år Kr. = 00. Pet. Byer. Gj.snitts. Lignede. 60 år Kr. = 00. Pet. Bygder. Gj.snitts. Kr. 60 år = år » » » » » » » år og over I alt

61 * Hustjenere. Hjemmeværende døtre m. v. ved husarbeide. Alder. Lignede. Pet. Byer. Gj.snitts. Lignede. 60 år Kr. = 00. Pet. Bygder. Gj.snitts. Lignede. 60 år Kr. = 00. Pet. Byer. Gj.snitts. Kr. 60 år = 00. 7år » » » :0» » » » år og over I alt Inntektens stigning med alderen er her forholdsvis meget svak. Hustjenernes ligger i de forskjellige aldre stort sett like høit som husbestyrerinnenes, til dels over; men da hustjenerne gjennemgående er meget yngre, er deres gj ennemsnitts noget lavere. Aldersskurvene for disse svarer omtrent til dem man fant for de kvinnelige industriarbeidere, om enn riktignok selve sbeløpene ligger en god del høiere for de siste. Hvad endelig angår dem som lever av s (kapitalister, rentenister, føderådsfolk) og pensjonister, er disse hovedsakelig eldre folk. Og av tabell ser man at kapitalistenes er meget ujevn i de yngre år. Særlig i de eldre år ligger en meget høiere i byene enn i bygdene. I følgende tabell har man foretatt en sammenstilling av gjennemsnitts og ekteskapelig stilling i de forskjellige aldersklasser i 99:

62 6* Gjennemsnittsen efter alder og ekteskapelig stilling. 7 år. 80 år. år. 60 år. 0 år. 0 år. 60 år. 670 år. 7 år og over. Menn i bygder Menn i byer Kvinner i bygder ' Kvinner i byer Hovedregelen er at de gifte har høiere enn de før gifte, som. igjen har høiere enn de ugifte. I de eldste aldersklasser finner man imidlertid enkelte undtagelser fra denne regel. Således har blandt menn i bygder i eldste aldersklasse 7 år og over de før gifte lavere enn de ugifte. Foṙ menn i byer gjelder dette aldersgruppene fra år og opover; i den høieste aldersklasse har også de gifte lavere enn de ugifte. De ugiftes fortsetter å stige helt op til den eldste aldersklasse. Med såvidt vide aldersgrupper som man har her får man imidlertid ikke noget helt sikkert inntrykk av forholdet mellem en for de ugifte, gifte og før gifte. Saken er, som bekjent, den at det relative antall gifte og før gifte stiger med alderen på bekostning av de ugifte. De gifte og de før gifte vil derfor være forholdsvis tallrikere i de høiere aldersår i vedkommende aldersgruppe enn i de lavere, mens det motsatte er tilfelle for de ugifte. I de yngre år med stigende er blir derfor forskjellen mellem de ugiftes er på den ene side og de giftes og før giftes er på den annen side for stor. I de eldste aldersklasser med fallende er blir derimot de giftes og før giftes er for lave i forhold. til de ugiftes. 6. Inntekten i 99 sammenlignet med 90. En sammenligning mellem resultatene for 99 og resultatene av undersøkelsen av 90 vilde være av stor interesse. Slik som materialet ligger

63 7* an, er det imidlertid ikke godt å komme til sikre resultater. Man må således være opmerksom på at undersøkelsen i 90 fant sted før innførelsen av selvangivelsessystemet, videre at av aktier, som nevnt, ikke var med. Dette bidrog til å trekke ene i 90 ned. Det forhold at man i 90 hadde færre lignede, både absolutt og relativt, og altså forholdsvis flere under skattegrensen, bidrog også til å trekke totalen ned, mens det på den annen side virket til å heve gjennemsnittsene i de forskjellige livsstillinger. Ved sammenligning av ene i de forskjellige livsstillinger og aldersklasser støter man dessuten på vanskeligheter med den uensartede alders og livsstillingsgruppering. Følgende tabell gir oplysning om den samlede og gjennemsnittsen for de som er funnet i ligningsprotokollen i 90 og 99 (ekskl. gifte kvinner) : Gj.snitts.. Tilstedev. år og over. Herav funnet i lign. protokollen. Inntekt. Hjemmeh. folkem. år og over 90. Herav funnet i lign. protokollen. Inntekt Kr. Kr. Menn i bygder Menn i byer Kvinner i bygder.. Kvinner i byer Menn i riket Kvinner i riket I alt Gjennemsnittsen for de som er funnet i ligningsprotokollen er fra 90 til 99 nominelt steget til mellem det og dobbelte. Denne stigning er, som man forstår, ikke reell, særlig på grunn av forandringen i pengeverdien. Man finner ikke å kunne gjøre nogen beregning over den reelle stigning i en, dels på grunn av de reservasjoner som er nevnt foran, dels på grunn av de vanskeligheter som knytter sig til en omregning efter prisindeksen. Ser man på tallene for 90, finner man at gjennemsnittsen lå meget høiere i byene enn i bygdene og meget høiere for mennene enn for kvinnene. For å kunne gjøre en sammenligning for de enkelte livsstillinger har man søkt såvidt mulig å gruppere livsstillingene i 99 i overensstemmelse med den gruppering som blev brukt i 90. Full overensstemmelse kan man ikke oppå overalt; særlig gjelder dette skogsarbeidere og fløtere, embedsmenn og bestillingsmenn; men for en del grupper skulde man få ganske god overensstemmelse. En annen sak er det at flere av gruppene er svært vide og omfatter folk i høist forskjellige stillinger. De forskjellige endringer i gruppenes sammensetning vil virke forstyrrende på

64 8* sammenligningen. Både på grunn herav og på grunn av de andre momenter som er nevnt foran må man være meget varsom når man skal vurdere tallene. Man finner derfor heller ikke for de enkelte stillinger å kunne gjøre nogen beregning over den reelle stigning i en fra 90. Man skal innskrenke sig til å betrakte forholdet mellem ene i de forskjellige stillinger i hvert av de to år. I følgende tabell har man regnet ut relative tall som viser de enkelte er i begge år i forhold til en i en enkelt stilling, nemlig fabrikkarbeiderne, i vedkommende år. Menn i bygder. Gj ennemsnitt s. Relative tall. 90. Kr Kr. Gårdbrukere (og småbrukere) Andre selv st. ved jordbruk og gartneri Hjemmev. sønner m. v. ved jordbruk Husmenn og andre arbeidere og tjenere ved jordbruk Selvstendige fiskere Selvstendige håndverkere Formenn Håndverksarbeidere Arbeidere ved småindustri og kommunikasjonsanlegg Arbeidere ved bergverk og fabrikkindustri.. Selvstendige næringsdrivende ved handel og transport Handelsbetjenter (og kontorister) Sjømenn, matroser m. v Føderådsmenn Kapitalister, pensjonister Andre selvstendige næringsdrivende» arbeidende Private arbeidschefer Andre private betjenter Menn i byer. Selvstendige håndverkere Formenn Håndverksarbeidere Arbeidere ved bergverk og fabrikkindustri.. Selvstendige næringsdrivende ved handel og transport Handelsbetjenter (og kontorister) Handels og transportarbeidere Skibsførere Styrmenn Dampskibsmaskinister Sjømenn, matroser m. v Kapitalister, pensjonister Andre selvstendige næringsdrivende» arbeidende Private arbeidschefer Andre private betjenter

65 9* Kvinnner i bygder. Gjennemsnitts. Relative tall. 90. Gårdbrukere 6 Hjemmev. dotre m. v. ved jordbruk 98 Tjenere ved jordbruk Selvstendige håndverkere Selvstendig arbeidende ved småindustri Fabrikkarbeidersker 79 Handelsbetjenter (og kontorister) 9 Føderådskvinner 87 Rentenister, pensjonister m. v. 778 Husbestyrerinner 8 Tjenere ved husarbeide 06 Hjemmev. dotre m. v. ved husarbeide 08 Andre selvstendige næringsdrivende 7» arbeidende 6 Private arbeidschefer 0 Andre private betjenter 76 Kr. Kvinner i byer. 99. Kr Selvstendige håndverkere Syersker for egen regning Arbeidersker ved småindustri Fabrikkarbeidersker Selvstendige næringsdrivende ved handel og transport Handelsbetjenter (og kontorister) Rentenister pensjonister m. v 6 80 Husbestyrerinner 9 7 Tjenere ved husarbeide 8 07 Hjemmev. døtre m. v. ved husarbeide 9 97 Andre selvstendige næringsdrivende 0 770» arbeidende 90 7 Private arbeidschefer Andre private betjenter Om enn tallene, som nevnt, er usikre, er imidlertid utslagene så vidt sterke at man skulde kunne trekke enkelte slutninger av dem. Man skal først se på tallene for bygdene. For de fleste grupper viser de relative tall en påtagelig nedgang fra 90 til 99. Dette betyr altså at en for disse grupper ikke er steget så meget som for fabrikkarbeiderne. Således ser man at f. eks. de selvstendige håndverkeres gjennemsnitts i 90 lå pet. under fabrikkarbeidernes, i 99 hele 0 pet. lavere. Særlig for jordbruks og fiskeribefolkningen finner man en sterk nedgang i de relative tall. Mens således f. eks. gårdbrukernes i 90 var 0 pet. høiere enn fabrikkarbeidernes, var den i 99 7 pet. lavere. Hier må man imidlertid være opmerksom på at forandringene i pengenes kjøpeevne ikke vil være ensartet for de forskjellige erhverv. Stort sett må man. visstnok regne med at leveomkostningene i de typiske jordbruks og fiskeribygder ikke er steget fullt så meget fra 90 som i byene og de tettbygde e

66 60* strøk utenfor byene. Utviklingen har derfor for j ordbruks og fiskeribefolkningen antagelig ikke vært så ugunstig i forhold til de andre erhverv som tallene viser. Man nevner også at omregningen til pengeverdi av den del av en som består i selvavlede produkter alltid vil være usikker, og man har tidligere nevnt at feilen utvilsomt går i retning av for lave ansettelser. Hvorvidt feilen i 99 var større eller mindre enn i 90 er imidlertid ikke godt å si. Forskjellen i prisutviklingen kan også spille inn for enkelte andre erhverv i bygdene. Saken er nemlig, som bekjent, den at en større del av bygdenes befolkning nu bor i tettbygde industristrøk, hvor sforholdene, sansettelsene og leveomkostningene nærmer sig nivået i byene. For alle erhvervsgrupper som er representert både i rene landkommuner og i de mere tettbygde strøk kan dette forhold tenkes å ha bevirket at man har fått en for gunstig sutvikling fra 90 til 99, således f. eks. for grupper som handelsbetjenter, andre betjenter, private arbeidsehefer m. v. Alt i alt peker tallene derfor i retning av at industriarbeiderne og tillike formennene stort sett er gunstigere stillet i forhold til de fleste andre erhverv enn før. Dette forhold kommer også klart frem når man ser på tallene for byene. Her virker ikke forskjelligheter i prisutvikling og verdsettelse av naturalier så forstyrrende på sammenligningen som i bygdene. Foruten for formenn og industriarbeidere viser også tallene for handels og transportarbeidere, skibsførere og styrmenn en gunstig utvikling. Det kan også ha sin store interesse å undersøke hvordan ens variasj on med alderen stiller sig for de enkelte erhverv sammenlignet med 90. I et tidligere avsnitt (side *) har man utført en beregning for alle de lignede, og man fant at ens stigning med alderen ialfall for mennene var mere utpreget i 99 enn 90. I følgende tabell har man stillet sammen tallene for enkelte viktigere erhvervsgrupper: Menn. Alder. Gårdbrukere (og småbrukere). Selvstendige fiskere i bygder år år = 00. Kr. Kr Kr. Kr , 0 år » 060» 6070» 70 år og over

67 6* Menn (forts.). Alder. Hjemmev. sonner m. v. ved jordbruk. Jordbrukstjenere, husmenn og arbeidere år = år = 00. Kr. Kr Kr. Kr år » » » » » år og over Alder. Selvstendige håndverkere i bygder. Selvstendige håndverkere i byer år = år = 00. Kr. Kr Kr. Kr år » » » » » år og over Alder. 0 år 00» 00» 00» 060» 6070» 70 år og over Håndverksarbeidere i bygder. Håndverksarbeidere i byer år = år = 00. Kr. Kr Kr. Kr Alder. Bergverks og fabrikkarbeidere i bygder år = 00. Kr. Kr Bergverks og fabrikkarbeidere i byer I 00 år = 00. Kr. Kr år » » » » » år og over I

68 6 * Kvinner. Alder. 90. Gårdbrukere m. v. I Hjemmev. Botre m. v. ved jordbruk år = 00. I år = 00. Kr. 0 år 00» 88 00» 6 00 >> i80 060» » år og over Kr Kr. Kr (60) (6) (79) (79) I 98 Alder. 90. Jordbrukstjenere. Fabrikkarbeidersker i bygder år = år = 00. Kr. 0 år 07 00» 9 00» 9 00» 060» 6070» 0 70 år og over () Kr Kr. Kr , (6) 8 (0) 0 (79) 89 I 79 Alder. 90. ( Fabrikkarbeidersker i byer år = 00. Hustjenere i bygder år = 00. Kr. Kr Kr. Kr år 09 00» 6 00» 90 00» » » 8 70 år og over Alder Hustjenere i byer år = 00. Kr. I 0 år 00» 80 00» 0 00» 060» » 70 år og over Kr I

69 6* Til tross for de reservasjoner som må gjøres er tendensen så vidt tydelig at man neppe kan komme bort fra at utviklingen siden 90 også for de enkelte større erhvervsgrupper stort sett er gått i retning av at en nu stiger sterkere med alderen enn før. Hvad angår nedgangen i de eldre aldersår er utviklingen mere ujevn, hvilket kan henge sammen med at antallet av lignede her delvis er nokså lite. ifor enkelte stillinger, hvor s er av betydning, kan det forhold at av aktier er tatt med i 99, men ikke i 90, nok spille en rolle. Som tidligere påpekt har de erhverv hvor den fysiske arbeidskraft spiller hovedrollen en svakere sstigning og en tidligere skulminasjon enn de andre erhverv, samtidig som man for de kvinnelige funksjonærer og arbeidere finner en flatere skurve, stort sett, enn for de mannlige. Den samme tendens finner man også i Formuen. Følgende tabell gir oplysning om den antatte og gjennemsnittsn for de man har fått ligningsopgave for (ekskl. gifte kvinner): Samlet antall år og over / 90. Herav ligni ngsopgaver for Samlet. Gjennemsnitts. 000 Kr. Menn i bygder Menn i byer Kvinner i bygder (ekskl. gifte) Kvinner i byer Riket. Menn Kvinner (ekskl. gifte) I alt Gjennemsnittsn var for menn og kvinner under ett 6 0, for menn 6 678, for kvinner 97. Både i bygdene og i byene ligger gjennemsnittsn en del høiere for mennene enn for kvinnene. Videre ser man at den ligger høiere i byene enn i bygdene; dette gjelder både menn og kvinner. Se også Gunnar Jahn : enogen bemerkninger om alder, livsstilling og indtœgt)), i Statsøkonomisk Tidsskrift 9.

70 6* Følgende tabell gir oplysning om hvordan de man har ligningsopgave for fordeler sig efter ns størrelse (nærmeste 000 ) : Menn i bygder. Menn i byer. Kvinner i bygder. Kvinner i byer.. Pet.. Pet.. Pet.. Pet. Personer med » » » » » og over I alt , Det er her en karakteristisk forskjell mellem bygdene og byene. I bygdene er det langt flere små r enn i byene. I byene er det langte færre som er ilignet nogen, men til gjengjeld er ne gjennemgående langt større enn i bygdene. Formuesgruppene over er således meget sterkere besatt. Dette gjelder både menn og kvinner. I nogen grad kan det større antall smår i bygdene henge sammen med at sgrensen ved beskatningen er lavere i bygdene. Og delvis kan det henge sammen med at det i bygdene er mange flere eiendomsbesiddere (gårdbrukere, småbrukere) enn i byene. Den samlede antatte var efter disse opgaver 67 mill.. Til sammenligning oplyses at den samlede antatte ved kommuneskatteligningen 90/ var mill,, altså ca. 00 mill. mere skatteligningen viser et høiere beløp enn folketellingen er rimelig nok. Kommuneskatteligningen har således med sopgaver for de som var lignet pr. januar 90, men som i løpet av de følgende måneder avgikk ved døden, utvandret eller på grunn av flytting eller av andre grunner ikke kom med ved folketellingen desember 90. Videre omfatter skatteligningen aktieselskapenes samlede skattlagte, mens folketellingen bare omfatter den antatte verdi av aktier som tilhører bosatt i Norge. Videre har skatteligningen med verdien av norske eiendommer på utenlandske hender, sparebanker, boer, gjensidige selskap o. lign. Hvorledes sforholdene stiller sig i de forskjellige yrker ses av følgende tabell:

71 6* Gjennemsnittsn i forskjellige livsstillinger. Bygder. Byer. Bygder. Byer. M e n n. Gårdbrukere Småbrukere Hjemmev. sønner m. v. ved jordbruk og gartneri Husmenn og andre arb. og tjenere ved jordbruk og gartneri Skogeiere Arbeidere ved skogbruk og fløtn. Selvstendige fiskere Funksj. ved sel og hvalfangst. Fiskeriarbeidere Formenn og arbeidere ved sel og hvalfangst Fabrikkeiere Håndverksmestere Selvst. arbeidende håndverkere Direktører og disponenter ved industri 86 9 Alm. kontorfunksj. ved industri 60 Ingeniører og teknikere» 9 9 Formenn Fabrikkhåndverkere Andre håndverksarbeidere og læregutter Andre industriarbeidere Grosserere Detaljister, landhandlere o.... Alm. kontorfunksj. ved handel. Butikkekspeditører Lager og tomtearbeidere Bokholdere v/ banker, forsi m. v Alm. kontorfunksj.» Selvstendige ved hotell og kafé Formenn og arb.» Skibsredere, direkt. og disp. ved sjøfart Skibsførere Styrmenn Dampskibsmaskinister Matroser, lettmatroser Vognmenn, bileiere Skyssere og fraktere med egen bil Funksj. ved jernbane» telef., telegr. og post Formenn og arb. ved jernbane Kr. Kr » telef., telegraf og post 68 Chauffører 0 Kjørere 0 8 Selvst. advokater, sakførere...» læger» tannlæger Høiere funksj. ved immat. virks Bokholdere o.. Alm. kontorfunksj Folkeskolelærere Andre lærere» fagfunksj. v/ immat. virks. Formenn og arb. >> Føderådsfolk Kapitalister, rentenister Pensjonister. Kvinner. Gårdbrukere Småbrukere Hjemmev. dø tre m. v. ved j ordbruk Jordbrukstj enere Selvst. uten leiet hjelp v/ industri Bokholdere og alm. kontorfunksj ved industri Formenn og arb. ved industri. Detaljister, landhandlere o.... Bokholdere og alm. kontorfunksj ved handel Butikkekspeditriser Funksj. ved banker, forsi m. v Formenn og arb. ved hotell og kafé Funksj. ved telef., telegr. og post Selvst. ved immat, virks. Bokholdere og alm. kontorfunksj ved immat. virksomhet Folkeskolelærerinner Andre lærerinner» fagfunksj. v/ immat. virks Sykepleiersker Husbestyrerinner Innepiker hos gårdbrukere Hustjenere hos andre private.. Vaskekoner hos f orskj Tjenere på anstalter Hjemmev. detre m. v. hos gårdbr» andre Føderådsfolk Kapitalister, rentenister m. v.. Pensjonister» Kr Kr

72 66* Man må. være opmerksom på at gjennemsnittsn er beregnet bare for de som man har ligningsopgaver for. De som ikke er med vil for det meste være som ikke har nogen eller ganske liten. Særlig i de erhvervsgrupper hvor det er mange under skattegrensen, såsom offentlig og privat forsørgede, blir den gjennemsnittlige for hver person meget lavere hvis man tar med alle og ikke bare dem man har opgaver for. De største r finner man gjennemgående hos de større næringsdrivende, som skogeiere, fabrikkeiere, grosserere o. lign., hos advokater, sakførere og læger og hos de høiere funksjonærer, som direktører, dispo nenter o. lign. De lavere funksjonærer og arbeiderne har liten. Variasj onene i n fra stilling til stilling er meget større enn for en. Når gjennemsnittsn for de lavere funksjonærer og ar beiderne gjennemgående er lavere i byene enn i bygdene, henger det sannsynligvis for en del sammen med at sgrensen gjennemgående er lavere i bygdene enn i byene, så at man i bygdene får med en del mindre r som i byene vilde ha vært skattefri. I landdistriktene er det også mere almindelig at arbeiderne har egen eiendom. På grunnlag av sopgavene kan man få et visst inntrykk av hvor stor rolle sen spiller i de forskjellige yrker. Følgende tabell gir en oversikt over gjennemsnittsn i de forskjellige alders og civilstandsklasser for de som er funnet igjen i ligningsprotokollen : 7 år. 80 år. âr. 60 år. 0 àr. 0 år. 60 år. 670 àr. 7 ar og over. I alt. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Menn i bygder. I alt Menn i byer. I alt Kvinner i bygder. I alt Kvinner i byer. I alt

73 67* Formuen stiger overordentlig sterkt med alderen, og den stiger sterkere i byene enn i bygdene. For m e n n e n e er gjennemsnittsn større blandt de gifte enn blandt de ugifte i de yngre aldersklasser. I de eldste aldersklasser er derimot n størst for de ugifte. De før giftes ligger gj ennemgående lavere enn de giftes; i de yngre aldersklasser er den noget høiere enn blandt de ugifte. For k v i n n e n e er gjennemsnittsn meget høiere blandt de før gifte enn blandt de ugifte. De gifte kvinner er som regel ikke særskilt lignet, og deres blir satt på mannen, hvilket bidrar til å heve n for de gifte menn. Nàr allikevel disses gj ennemgående er lavere enn de ugiftes i de eldre aldersklasser, henger det dels sammen med at de gifte har utgifter til barnas underhold og utdannelse og derfor har mindre anledning til å spare, dels kan de ha overdratt barna mere eller mindre av sin. Når de før gifte kvinner har såvidt stor, henger det sammen med at enkene har arvet mannens. Det er tidligere nevnt at en stiger med alderen op til et visst punkt, for derefter å gå ned. Formuen stiger meget sterkere med alderen, og stigningen fortsetter helt op til hoieste aldersklasse (for kvinner i bygder Menn i bygder. Menn i byer. Alder. Gj.snitts Herav Arbeids. Formuer Arbeids.. Procent Gj.snitts For mues. Herav Procent For Arbeidsmues Arbeids. Formues. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 7 år « ` « `60 « « « « « år og over I alt Kvinner i bygder. Kvinner i byer. 7 år « « « « « « « år og over I alt f

74 68* til næst høieste aldersklasse). Herav følger at sen utgjør en langt større del av den samlede i de høiere enn i de lavere aldersklasser. Holder man sen utenfor, vil den resterende del aven (vesentlig arbeids) vise en svakere stigning op til kulminasjonspunktet og en sterkere nedgang i de eldre aldersklasser. Man har ikke materiale til å konstatere hvor stor proceüt sen utgjør av n ; ofte vil jo sen og arbeidsen gå i ett; dette gjelder for en stor del gårdbrukerne, fiskerne, håndverkerne o. lign. Her vil det jo bli et rent skjønnsspørsmål hvordan man skal fordele en på s og arbeids. Antagelig blir det riktigst å regne med en noget lavere forrentningsproeent i landdistriktene enn i byene. Rent anslagsvis kan man kanskje regne med pct. på landsbygden og pet. i byene. På den ene side er det en del som ikke gir nogen, på den annen side er det som kan gi mere enn pct. Regner man således med en forrentning av henholdsvis og pct. i bygdene og byene, får man omstående fordeling av en på ) arbeids, pensjon o. lign. og ) s. (Se tabellen s. 67*.) Sammenlignet med den samlede viser, som man altså skulde vente, arbeidsen en svakere stigning op til 0års alderen og en meget sterkere nedgang i de eldre aldersklasser. I eldste aldersklasse utgjør sen for mennene over 0 pet. og for kvinnene over 0 pet. av den hele. Som man forstår, gjør ikke beregningen krav på å være nøiaktig, men den skulde ialfall i grove trekk vise tendensen. Det Statistiske Centralbyrå desember 9. ^^. Skoien. Ch. W. Røgeberg.

75 Tabeller. Tableaux.

76 Folketelling 90. Tabell. Personer år og over fordelt efter ens Tableau. Personnes de ans et audessus réparties d'après le revenu. Landsdeler. Districts.. Sombres des personnes. Derav funnet i ligningsprotokollen. Dont sur le rôle de contributions. I alt. Total. Pet. 0. Nombres des personnes dans l l 900 r A. Menn. Hommes. Diket. Royaume Rikets bygder. Comm. rurales. Rikets byer. Villes Bygdene fylkesvis. Comm. rurales par préfecture.. Østfold. Aker. Akershus ellers. Hedmark. Opland 6. Buskerud 7. Vestfold 8. Telemark 9. AustAgder 0. VestAgder. Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane. Møre. SørTrøndelag 6. NordTrøndelag 7. Nordland 8. Troms 9. Finnmark Storre byer og grupper av byer. Les plus grandes villes et groupes des revenus.. Oslo. Byer i Østfold, Akershus....» Hedmark, Opland....» Buskerud.» Vestfold 6.» Telemark 7.» Aust VestAgder. 8.» Rogaland (undt. Stv.) 9. Stavanger 0 Bergen. Byer.i. Sogn og Fjordane, Møre. Trondheim. Byer i NordTrøndelag.» NordNorge

77 Folketelling 90. størrelse. Bygdene fylkesvis. Større byer og grupper av byer. Communes rurales par préfecture. Les plus grandes villes et groupes des villes. i sgruppene: les groupes des revenus , og over. Gj.sniitl. innt. Revenu moyen : : 7 6

78 Folketelling 90. Landsdeler. B. Kvinner. Femmes. Tabell (forts.). Personer ar og over fordelt efter ens over ar,. Herav gifte og for gifte.' g Funnet i ligningsprotokollen. Pet. av Ialt. alle Ug o g for g l0 Riket Rikets bygder Rikets byer Bygdene fylkesvis.. Østfold Aker Akershus ellers Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Større byer og grupper av byer.. Oslo ByeriØstfold,Akershus » Hedmark, Opland » Buskerud » Vestfold » Telemark _ 7.» Aust og Vest Agder » Rogaland (undt. Stavanger) Stavanger Bergen Byer i Sogn og Fjordane, Møre Trondheim Byer i NordTrøndelag » NordNorge ' Dont m,ariées et antérieurement mariées.

79 Folketelling 90. størrelse. Bygdene fylkesvis. Større b yer og grupper av byer. i sgruppene ' og over. Gjennemsnittlig i

80 i Folketelling Tabell. Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstilliiigsgrupper. Données des revenus et des fortunes relatives à divers groupes de professions. I. Riket, bygder, byer. Riket. Royaume. hivsstillinger. A. Menn. Hommes. I. Jordbruk, gartneri, skogbruk.... a. Gårdbrukere b. Småbrukere c. Andre selvst. v. jordbr. og gartneri d. Funksjonærer»» e. Hjemmeværende sønner m. v. f. Husmenn o. a. arb. og tjenere ved jordbr. og gartneri g. Skogeiere m. v. h. Funksjonærer ved skogbruk i. Formenn og arb. v. skogbr. og fløtn Total des personnes. Derav funnet i ligningsprotokollene. Dont sur le rôle de contribution.. (000 ). (000 ). Total de Total de Revenu Fortune revenu. fortune. moyen. moyenne. Z alt. Total. Pet 6 7 } II. Fiske og fangst a. Selvst. ved fiskeri b.»» sel og hvalfangst e. Funksj. ved fiskeri d.»» sel og hvalfangst e. Fiskearbeidere f. Formenn og arb. v. sel og hvalfangst III. Industri og håndverk a. Fabrikkeiere b. Eiere av småind.virk c. Selvst. arb. uten leiet hjelp d. Håndverksmestere i alt Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere l'. Malere André håndv.mostere e. Selvst. arb. hånde. i alt Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Traduction en Français des professions voir page 90.

81 7 Folket(flg 90. Sung og. t jenneinsnitts og gjenneinsnitts. Total de revenu et de fortune. Revenu moyen et fortune moyenne. Royaume. Communes rurales. Villes. Rikets bygder. Comm. rurales. Rikets byer. Villes. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. (000 ). (000 ). Nr l g h i. I. n. h. d. e. f II a b c d e f III a b c d e

82 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. I. Riket, bygder, Riket. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ). A. Menn. (Forts.) 6 7 Industri og håndverk. (Forts.) 6. Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Andre selvst. arb. håndv f. Direktører, disponenter g. Kontorchefer h. Bokholdere i. Alm. kontorfunksjonærer j. Ingeniører, teknikere m. v k. Forskj. funksjonærer Håndverksformenn m. Andre formenn , n. Maskinister o. Elektrikere p. Fabrikkhåndverkere r. Andre håndv.arb. og læreg. i alt Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisorer Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Andre s. Andre arbeidere i alt Ved bergverk og hyttedrift » stenbrudd, jord og stenind » elektrokjem. og elektromek. ind » metallindustri s kjemisk ind » fettindustri » fremst. av kraft, lys, varme 688 6] » treindustri s tremasse, cellulose, papirind » lær og gummiind » tekstilindustri » beklœdningsind » nær. og nyd.middelsincl » grafisk ind » anleggs og byggevirk » ind. ikke nærmere angitt

83 9 Folketelling 90. og. G jeiinenisiiitts og gjenbemsnittsforniue. byer (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. Rikets bygder.. (000 ). (000 ). (^^.sntl. Anta Derav funnet i ligningsprotckollene. I alt. Pet. I alt. Pet. Rikets byer. Surri (000 ). (000 kr) Gj.snt a.. Nr n , f g h i j k m n o p r , , s '

84 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. Riket, bygder, Livsstillinger. Alita ll per soner Derav funnet i ligningsprotokollene. alt. Pet. Riket. S um (000 ) Su m (000 ). G j.snt I. Gj.sntl. Å. Menn. (Forts.) f; 7 IV. Forretningsvirksomhet a:. Handel Grosserere m. v Detaljister, agenter Smahandlere Direktører, disponenter Kontorehefer Bokholdere Handelsbestyrere, butikkehefer ' o. lign Alm. kontorfunksjonærer Butikkekspeditører Handelsreisende Ingeniører, forskj. fagfunksj Lager og tomteformenn Lager og tomtearbeidere Bud b. Banker, forsikring, megling m. v Selvstendige Direktører Kontorehefer Bokholdere K. Alm. kontorfunksjonærer Fagfunksjonœrer, Vaktmestere, bud o. lign e. Hotell og kafédrift t. Selvstendige e. Funksjonœrer :.'. Formenn og arbeidere V. Transport a. Sjøfart (. Skibsredere, direktører og disp Jekteeiere o (. Kontorfunksj. og billetører ,. Skibsførere ). Jekte og motorbåtførere o Styrmenn og radiotelegrafister Dampskibsmaskinister ) 8. Motormask Matroser, lettmatroser Andre arbeidere ) b. Annen transp.virk ' 7. Vognmenn, bileiere m. v :. Andre selvst. næringsdrivende :. Skyssere og fraktere m. egen bil :. s s hest Andre selvst. arb '

85 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. byer (forts.). Personer Derav funnet i ligningsprotokollene Rikets bygder. (000 ). (000 ). ^. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. Rikets byer. S (000 ). (000 kr) G^.sntl. hïr ] IV a :L b c ] ' 08 V a : b

86 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og forrnuesopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. I. Riket, bygder, Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Riket. (000 ). Sam (000 ). A. Menn. (Forts.) Transport. (Forts.). i Funksj. ved jernbane » telefon, telegr., post Andre f unksj Form. og arb. v. jernbane »» sporveisdrif t »» telef., telegr., post Chaufforer Kjørere Andre arbeidere VI. Immateriell virksomhet a. Selvstendige Advokater, sakførere Læger Tannlæger Andre selvst b. Høiere funksjonærer e. Kontorchef er d. Bokholdere e. Alm. kontorfunksjonærer f. Folkeskolelærere g. Andre lærere h. Andre fagfunksj i. Formenn og arbeidere VII. Husarbeide i alt VIII. Formues a. Føderådsfolk b. Kapitalister, rentenister m. v [X. Off. og privat forsorgede a. Pensjonister b. Fattigunderstøttede m. v e. Veldedig forsorgede d. Privat forsorgede i alt X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt a. Selvstendige b. Funksjonærer e. Arbeidere d. Uopgitt I alt

87 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnitts. byer. (forts.). Rikets bygder. Rikets byer. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ) M i

88 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og fornmesopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. I. Riket, Livsstillinger. Professions.' Derav funnet ligningsprotokollene. alt. Pet. i Riket. (000 ). (000 ). B. Kvinner. Femmes. I. Jordbruk, gartneri, skogbruk (i 7 a. Gårdbrukere, selvst.gartnere, skogeiere b. Småbrukere e. Andre selvstendiue d. Hjemmeværende '' døtre m. v. e. Jordbrukstjenere f. Funksjonærer og andre arbeidere.. [ 0 8 I II. Fiske og fangst III. Industri og håndverk a. Fabrikkeiere b. Eiere av småind.virks C. Selvst arbeidere uten leiet hjelp d. Håndv.mestere, selvst. arb. håndv e. Direktører, disponenter, kontorchefer f. Bokholdere, andre kontorfunksjonærer g. Forskj. fagfunksjonærer h. Formenn og arbeidere i alt Ved kjemisk industri s tekstilindustri » skofabrikkindustri s som for fabr. og forr » som for private » vaskeri og strykeriindustri » hermetikkindustri » bryggeriindustri » chokolade og dropsindustri s tobakkfabrikkindustri IV. Forretningsvirksomhet a. Handel Grosserere ni. v Detaljister, agenter Småhandlere Direktører, kontorchefer m. v Bokholdere, andre kontorfunksj Butikkekspeditriser Fagfunksjonærer Arbeidere og bud b. Banker, forsikring, megling m. v Selvstendige Funksjonærer Vaktmestere, bud o e. Hotell og kafédrift Selvst. næringsdrivende arbeidende Funksjonærer Formenn og arbeidere Traduction en Français des professions voir page 90.

89 Folketelling 90. og. Gj ennem snitts og gj ennemsnittsf ormue. bygder, byer. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Rikets bygder. (000 ). (000 ). (lj.sntl. k:r. A_nta Derav funnet i ligningsprotokollene, I alt. Pet. Rikets byer. (000 ). (000 ).. Nr I. a. b. e. d. e. f. II. 886 III a. b. c. d. e. f. g. h , IV ' ] a b.... c.....

90 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstilingsgrupper. I. Riket, bygder, Riket. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet (000 ). (000 ). B. Kvinner. (Forts.) V. Transport a. Selvstendige b. Funksjonærer ved sjøfart e.»» jernbane, sporvei. d.»» telefon, telegr., post e.»» annen transport.. f. Formenn og arbeidere VI. Immateriell virksomhet a. Selvstendige b. Hoiere funksjonærer og kontorchefer e. Bokholdere, alm. kontorfunksjonærer d. Folkeskolelærerinner e. Andre lærerinner f. Andre fagfunksjonærer g. Sykepleiersker h. Andre formenn og arbeidere VII. Husarbeide a. Husbestyrerinner b. Innepiker hos gårdbrukere c. Hustjenere hos andre private f d. Vaskekoner hos forskjellige e. Oldfruer, hush. på anstalter f. Tjenere på anstalter g. husmødre h. Hj.værende døtre m. v. hos gårdbr. i. andre. f VIII. Formues a. Føderådsfolk b. Kapitalister, rentenister m. v IX. Off. og privat forsorgede a. Pensjonister b. Fattigunderstøttede m. v. e. Veldedig forsørgede d. Privat forsørgede i alt X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt

91 7 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. byer (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Rikets bygder. (000 ). (000 ) Rikets byer. Derav funnet i ligningsproto kollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet Gj. sutl. Nr V. a. b. c. d. e. f VI a. b. c. d. e. f. g. h, VII a. b. c. d. e. f. g h VIII a. b IX a b. 6 c. 6 7 d X

92 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene fylkesvis. Riket Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ). Â. Menn. 6 7 I. Jordbruk, gartneri, skogbruk Herav :. Gårdbrukere. Småbrukere. Andre selvst. ved jordbruk og gartneri. Hjemmeværende sønner m. v. Husmenn o. a. arb. og tjenere 6. Skogeiere m. v. 7. Arbeidere ved skogbruk.... II. Fiske og fangst i alt Herav:. Selvst. ved fiskeri Fiskeriarbeidere Formenn og arb. ved sel og hvalfangst III. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. uten leiet hjelp Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere i Tømmermenn Murere Malere Direktører, disponenter Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Ingeniører, teknikere m. v Håndverks og andre formenn Maskinister Elektrikere Fabrikkhåndverkere Andre håndverksarb, oglæregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, paprindustri Anleggs og byggevirksomhet

93 9 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gj e nnemsnittsf ormue. Communes rurales par préfecture. Derav funnet i ligningsprotokollene. Bygder (000 ). (000 ). Derav funnet i :ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. Østfold. (000). (000 ) , :

94 Folketelling Tabell (forts.). Inutekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. H. Bygdene Riket Livsstillinger. A. Menn (forts.). IV. Forretningsvirksomhet i alt... A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v.. Detaljister, agenter. Direktører, disponenter.... Bokholdere. Handelsbestyrere 6. Alm. kontorfunksjonærer. 7. Butikkekspeditører 8. Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsi m. v. Alm. kontorfunksj. ved banker, forsi m. v. C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjofart i alt Herav:. Skibsførere. Styrmenn. Dampskibsmaskinister. Matroser, lettmatroser. Andre arb. B. Annen transport i alt Herav:. Skyssere og fraktere m. e. bil.» hest. Funksjonærer ved jernbane..»» telegraf, telefon, post. Form. og arb. ved jernbane 6.»»» telegraf, telefon, post 7. Chauf f ører 8. Kjørere 9. Andre arb. VI. Immateriell virksomhet i alt.. Herav:. Advokater, sakførere, selvst.. Læger, selvst. Tannlæger, selvst. Høiere funksjonærer. Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Folkeskolelærere 8. Andre lærere 9. Andre fagfunksj. 0. Formenn og arb VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister... IX. Offentlig og privat forsorgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ) ^ : ' ( : f i f f ^ I alt

95 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennomsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. Bygder (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. Østfold. (000 ). (000 ) : , :l

96 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene Aker. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. pst, (000 ). (000 ). A. Menn (forts.). i 6 7 F. Jordbruk, gartneri, småbruk i alt Herav:. Gårdbrukere Småbrukere Andre selvst. ved jordbruk og gartneri Hjemmeværende sønner m. v Husmenn o. a. arb. og tjenere Skogeiere m. v Arbeidere ved skogbruk [I. Fiske og fangst i alt Herav:. Selvst. ved fiskeri Fiskearbeidere i. Formenn og arb. ved sel og hvalfangst [II. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. u. leiet hjelp Håndv.mestere og selvst arb håndverkere i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Direktører, disponenter Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Ingeniører, teknikere m. v Håndverks og and. formenn Maskinister Elektrikere Fabrikkhåndverkere Andre håndverksarbeidere og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri 7 Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri Anleggs og byggevirksomhet i

97 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pct. Akershus ellers. (000 ). (000 ). Gj. sutl. Derav funnet i ligningsprotokollene. I: alt. Pct. Hedmark. (000 ) (000 ) ,

98 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene Aker. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (00 ). (000 ).. 6 A. Menn (forts.). Iv. Forretningsvirksomhet i alt , A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v Detaljister, agenter Direktører, disponenter Bokholdere Handelsbestyrere Alm. kontorfunksjonærer Butikkekspeditører Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsikringsselskap m. v Alm. kontorfunksjonærer ved do C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjøfart i alt Herav:. Skibsførere Styrmenn Dampskibsmaskinister Matroser, lettmatroser Andre arbeidere B. Annen transport i alt Herav:. Skyssere og fraktere m. e. bil «hest Funksj. ved jernbane «v. telegraf, telefon, post Form. og arb. ved jernbane » telegraf, telefon, post Chauffører Kjørere Andre arbeidere VI. Immateriell virksomhet i alt Herav:. Advokater, sakførere, selvst Læger, selvst Tannlæger, selvst Høiere funksjonærer Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Folkeskolelærere Andre lærere Andre fagfunksjonærer Formenn og arbeidere VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat forsorgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt

99 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennomsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprot. Akershus ellers. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprot. _ I alt. Pct. I alt. Pet. Hedmark. (000 ) (000 ) [ V) : i 00

100 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene Opland. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ). Å. Menn. (Forts.) 6 7 I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt Herav:. Gårdbrukere Småbrukere Andre selvst. ved jordbruk og gartneri Hjemmeværende sønner m. v Husmenn o. a. arb. og tjenere Skogeiere m. v Arbeidere ved skogbruk II. Fiske og fangst i alt Herav:. Selvst. ved fiskeri Fiskearbeidere.. Formenn og arb. ved sel og hvalfangst III. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. u. leiet hjelp Håndv.mestere og selvst. arb håndverkere i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Direktører, disponenter Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Ingeniører, teknikere m. v Håndverks og andre formenn Maskinister Elektrikere Il. Fabrikkhåndverkere Andre håndverksarbeidere og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri Anleggs og byggevirksomhet

101 7 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnittsf ormue. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. Buskerud. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. Vestfold. (000 ). (000 ) :

102 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene Opland. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). Snm (000 ). A. Menn. (Forts.) IV. Forretningsvirksomhet i alt... A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v.. Detaljister, agenter. Direktører, disponenter.... Bokholdere. Handelsbestyrere 6. Alm. kontorfunksjonærer Butikkekspeditører 8. Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, f orsi m. v.. Alm. kontorfunksj. ved banker, forsi m. v. C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjofart i alt Herav:. Skibsførere. Styrmenn. Dampskibsmaskinister. Matroser, lettmatroser. Andre arb. B. Annen transport i alt Herav:. Skyssere og fraktere m. e. bil.» hest. Funksjonærer ved jernbane...» telegraf, telefon, post. Form. og arb. ved jernbane 6.»»» telegraf, telefon, post 7. Chauf f ører 8. Kjørere 9. Andre arb. VI. Immateriell virksomhet i alt Herav:. Advokater, sakførere, selvst. Læger, selvst. Tannlæger, selvst. Høiere funksjonærer. Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Folkeskolelærere 8. Andre lærere 9. Andre f agf unks j. 0. Formenn og arb. VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister... IX. Offentlig og privat forsørgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. uopg. eller utilstr. angitt I alt _

103 9 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gj ennem snittsf ormue. fylkesvis (forts.). 8 Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. 9 Pct. 0 Buskerud. (000 ). (000 ). Vestfold. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ) I alt. Pet

104 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings II. Bygden e Livsstillinger. A. Menn. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt. Herav:. Gårdbrukere. Småbrukere. Andre selvst. ved jordbruk og gartneri. Hjemmeværende sønner m. v. Husmenn o. a. arb. og tjenere 6. Skogeiere m. v. 7. Arbeidere ved skogbruk... II. Fiske og fangst i alt Herav:. Selvst. ved fiskeri. Fiskearbeidere. Formenn og arb. ved sel og hvalfangst III. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere. Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. uten leiet hjelp. Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere. Direktører, disponenter... Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Ingeniører, teknikere m. v 8. Håndverks og andre formenn 9. Maskinister 0. Elektrikere. Fabrikkhåndverkere. Andre håndverksarb. og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere. Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri.... Anleggs og byggevirksomhet " Telemark. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet

105 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. AustAgder. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. VestAgder. (000 ). (000 ) : x

106 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings II. Bygdene Telemark. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ), I alt. Pet. A. Menn. (Forts IV. Forretningsvirksomhet A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v.. Detaljister, agente. Direktører, dispon. Bokholdere. Handelsbestyrere 6. Alm. kontorfunksj 7. Butikkekspeditøre Herav:. Skyssere og frakte].». Funksjonærer ved.» telefon, post. Form. og arb. vei 6.»»» telefon, post 7. Chauf f ører 8. Kjørere 9. Andre arb. VI. Immateriell virksomhe i alt _ Herav:. Advokater, sakfør 're, selvst Læger, selvst C. Tannlæger, selvst VII.. Høiere funksjonær. Bokholdere 6. Alm. kontorfunksj 7. Folkeskolelærere.. 8. Andre lærere 9. Andre f agf unksj. 0. Formenn og arb Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat torse Herav:. Pensjonister 6 7 i alt r enter )nærer r Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsi m. v Alm. kontorfunksj. ved banker, forsi m. v C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjøfart i alt. Skibsførere Styrmenn Dampskibsmaskinister Matroser, lettmatr )ser Andre arb B. Annen transport i al l ie m. e. bil hest jernbane telegraf, jernbane telegraf, er C enærer C C gede i alt X. Livsst. uopg. eller utilstr. angitt i I alt i

107 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. AustAgder. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. VestAgder. (000 ). (000 ) '

108 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings Rogaland. II. Bygdene Livsstillinger. A. Menn, (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt. Herav:. Gårdbrukere. Småbrukere. Andre selvst. ved jordbruk og gartneri. Hjemmeværende sønner m. v. Husmenn o. a. arb. og tjenere 6. Skogeiere m. v 7. Arbeidere ved skogbruk.. II. Fiske og fangst i alt Herav:. Selvst. ved fiskeri. Fiskearbeidere. Formenn og arb. ved sel og hvalfangst III. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere. Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. uten leiet hjelp. Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere. Direktører, disponenter.... Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Ingeniører, teknikere m. v 8. Håndverks og andre formenn 9. Maskinister 0. Elektrikere. Fabrikkhåndverkere. Andre håndverksarb. og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere. Andre arbeidere i alt... Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri.... Anleggs og byggevirksomhet Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pct. (000 ). (000 ) Gj.sntl

109 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnittsf ormue. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. Hordaland. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. Sogn og Fjordane. (000). (000)

110 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings II. Bygdene Livsstillinger. Â. Menn. (Forts.) IV. Forretningsvirksomhet i alt A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v.. Detaljister, agenter. Direktører, disponenter.... Bokholdere. Handelsbestyrere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Butikkekspeditører 8. Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsi m. v.. Alm. kontorfunksj. ved banker, forsi m. v C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjøfart i alt Herav:. Skibsførere. Styrmenn. Dampskibsmaskinister. Matroser, lettmatroser. Andre arb. B. Annen transport i alt Herav:. Skyssere og fraktere m. e. bil.» hest. Funksjonærer ved jernbane..» telegraf, telefon, post. Form. og arb. ved jernbane 6.» s» telegraf, telefon, post 7. Chauffører 8. Kjørere 9. Andre arb. VI. Immateriell. virksomhet i alt Herav:. Advokater, sakførere, selvst. Læger, selvst.. Tannlæger, selvst. Høiere funksjonærer. Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Folkeskolelærere 8. Andre lærere 9. Andre f agf unks j. 0. Formenn og arb. VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister... IX. Offentlig og privat forsørgede i alt Herav :. Pensj onister X. Livsst. uopg. eller utilstr. angitt I alt Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Rogaland. (000 ). (000 )

111 7 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnitts. fylkesvis (forts.). Hordaland. Derav funnet i I)erav funnet ligningsprotokollene. protokollene. i lignings (000 ). (000 ). I alt. Pet. I alt. Pet. Sogn og Fjordane.. (000). (000)

112 Folketelling 90. Tabell (forts.). 8 Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene Møre. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 Ir.). A. Menn. (Forts.) 6 7 I. Jordbruk, gartneri, skogbruk Herav :. Gårdbrukere Småbrukere Andre selvst. ved jodbruk og gartneri Hjemmeværende sønner m, v Husmenn o. a. arb. og tjenere Skogeiere m. v Arbeidere ved skogbruk II. Fiske og fangst i alt Herav:. Selvst. ved fiskeri Fiskearbeidere Formenn og arb. ved sel og hvalfangst III. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. uten leiet hjelp Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Direktører, disponenter Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Ingeniører, teknikere m. v Håndverks og andre formenn Maskinister Elektrikere Fabrikkhåndverkere Andre håndverksarb. og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri Anleggs og byggevirksomhet

113 9 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i lignings Protokollene. SørTrøndelag. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. NordTrøndelag. (000 ). (000 ) :L t ' E C C ( ` ^ ; :

114 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene Møre. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pct. (000 ). (000 ). Gj. sntl. Gi.sntl. A. Menn. (Forts.) IV. Forretningsvirksomhet i alt A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v.. Detaljister, agenter. Direktører, disponenter.... Bokholdere. Handelsbestyrere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Butikkekspeditører 8. Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsi m. v.. Alm. kontorfunksj. ved banker, forsi m. v. C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A Sjøfart i alt Herav:. Skibsførere. Styrmenn. Dampskibsmaskinister. Matroser, lettmatroser. Andre arb. B. Annen transport i alt Herav:. Skyssere og f raktere m. e. bil.» hest. Funksjonærer ved jernbane.» telegraf, telefon, post. Form. og arb. ved jernbane 6.»»» telegraf, telefon, post 7. Chauf f ører 8. Kjørere 9. Andre arb. VI. Immateriell virksomhet i alt Herav:. Advokater, sakførere, selvst. Læger, selvst.. Tannlæger, selvst.. Høiere funksjonærer. Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer. 7. Folkeskolelærere 8. Andre lærere 9. Andre fagfunksj. 0. Formenn og arb. VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister... IX. Offentlig og privat forsorgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. uopg. eller utilstr. angitt I alt ;

115 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. SørTrøndelag. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. NordTrøndelag. (000 ). (000 ) :

116 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. H. Bygdene Livsstillinger. Nordland. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet. A. Menn. (Forts.) 6 7 I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt f Herav:. Gårdbrukere ;. Småbrukere Andre selvst. ved jordbruk og gartneri Hjemmeværende sønner m. v Husmenn o. a. arb. og tjenere Skogeiere m. v Arbeidere ved skogbruk H. Fiske og fangst i alt M Herav:. Selvst. ved fiskeri ^. Fiskearbeidere Formenn og arb. ved sel og hvalfangst 6 7, III. Industri og håndverk i alt î Herav :. Fabrikkeiere Eiere av småindustrivirks.og selvst. arb. uten leiet hjelp (. Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder f Snekkere ( Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Direktører, disponenter Bokholdere ( 6. Alm. kontorfunksjonærer ( 7. Ingeniører, teknikere m. v Håndverks og andre formenn Maskinister Elektrikere Fabrikkhåndverkere Andre håndverksarb. og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere C Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere 0... Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri Anleggs og byggevirksomhet

117 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pct. Troms. Finnmark. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). (000 ). (000 ) I alt. Pct

118 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene Nordland. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ). A. Menn. (Forts.) IV. Forretningsvirksomhet i alt A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v.. Detaljister, agenter. Direktører, disponenter... Bokholdere. Handelsbestyrere 6. Alm. kontorfunksjonærer. 7. Butikkekspeditører 8. Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsi m. v.. Alm. kontorfunksj. ved banker, f orsi m. v. C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjøfart i alt Herav:. Skibsførere. Styrmenn. Dampskibsmaskinister. Matroser, lettmatroser. Andre arb. B. Annen transport i alt Herav:. Skyssere og fraktere m. e. bil.» hest. Funksjonærer ved jernbane.» telegraf, telefon, post. Form. og arb. ved jernbane 6.»»» telegraf, telefon, post 7. Chauf f ører 8. Kjørere 9. Andre arb.. VI..Immateriell virksomhet i alt Herav:. Advokater, sakførere, selvst. Læger, selvst.. Tannlæger, selvst.. Høiere funksjonærer. Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer 7. Folkeskolelærere 8. Andre lærere 9. Andre f agf unksj. 0. Formenn og arb VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister... IX. Offentlig og privat forsorgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. uopg. eller utilstr. angitt I alt

119 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Troms. (000 ). (000 ). Finnmark. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ) I alt. Pct :

120 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings II. Bygdene Livsstillinger. Bygder Derav funnet i li gningsprotokolléne. (000 ). (000 ). I alt. Pet. 6 7 B. Kvinner. I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt Gårdbrukere, selvst. gartnere, skogeiere Småbrukere Hjemmeværende døtre Jordbrukstjenere Funksj. og andre arbeidere II. Fiske og fangst i alt III. Industri og håndverk i alt Selvst. arbeidende uten leiet hjelp Bokholdere og andre kontorfunksj Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for fabr. og f orretn. Søm for private Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt Detaljister, 0 agenter Bokholdere og andre kontorfunksj ved handel Butikkekspeditriser Funksj. ved banker, forsikring Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt Funksj. ved telefon, telegraf og post VI. Immateriell virksomhet i alt Bokholdere og andre kontorfunksj Folkeskolelærerinner Sykepleiersker VII. Husarbeide i alt Husbestyrerinner Innepiker hos gårdbr » andre private Vaskekoner hos forskjellige Tjenere på anstalter Hjemmev. døtre hos gårdbr » andre VIII. Formues i alt Føderådsfolk 9` Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat forsorg. i alt Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt

121 7 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Østfold. (000 ). (000 ). Aker. Derav funnet i ligningsprotokollene. Gj.sntl (000 ) (000 ). ]: alt. Pet ,

122 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings II. Bygdene Livsstillinger. Akershus ellers. Derav funnet i ligningsprotokollene. Gj.sntl. (000 ). (000 ). I alt. Pet. 6 7 B. Kvinner. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt. Gårdbrukere, selvst. gartnere, skogeiere. Småbrukere. Hjemmeværende døtre. Jordbrukstjenere. Funksj. og andre arbeidere II. Fiske og fangst i alt III. Industri og håndverk i alt. Selvst. arbeidende uten leiet hjelp. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for fabr. og forretn. Som for private Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt. Detaljister, agenter. Bokholdere og andre kontorfunksj. ved handel. Butikkekspeditriser. Funksj. ved banker, forsikring. Formenu og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt. Funksj. ved telefon, telegraf og post VI. Immateriell virksomhet i alt Bokholdere og andre kontorfunksj.. Folkeskolelærerinner. Sykepleiersker VII. Husarbeide i alt. Husbestyrerinner. Innepiker hos gårdbr..» andre private. Vaskekoner hos forskjellige. Tjenere på anstalter 6. Hjemmev. døtre hos gårdbr. 7.» andre VIII. Formues i alt. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat forsorg. i alt. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt

123 9 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnittsf ormue. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsproto kollene. T alt. Pet. Hedmark. Opland. I)e:rav funnet i ligningsprotokollene. Gj.sutl. (000 ). (000 ). (000 ). (000 ). I alt. Pet , :

124 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings Buskerud. II. Bygdene Livsstillinger. B. Kvinner. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk. Gårdbrukere, selvst. gartnere, skogeiere. Småbrukere. Hjemmeværende døtre. Jorbrukstjenere. Funksj. og andre arbeidere II. Fiske og fangst i alt III. Industri og håndverk i alt. Selvst. arbeidende uten leiet hjelp. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for fa,br. og forretn Som for private Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt.. Detaljister, agenter. Bokholdere og andre kontorfunksj. ved handel. Butikkekspeditriser. Funksj. ved banker, forsikring.... Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt. Funksj. ved telefon, telegraf og post VI. Immateriell virksomhet i alt. Bokholdere og andre kontorfunksj. Folkeskolelærerinner. Sykepleiersker VII. Husarbeide i alt. Husbestyrerinner. Innepiker hos gårdbr..» andre private.... Vaskekoner hos forskjellige.. Tjenere på anstalter 6. Hjemmev. døtre hos gårdbr 7.» andre VIII. Formues i alt. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat forsorg. i alt. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt. I alt Derav funnet i ligningsprotokollene. Gj.sntl. (000 ). (000 ). ' I alt. Pet E ' , ^ ( ( f i Z r E ,

125 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Vestfold. (000 ), (000 ). Gj.sntl, Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Telemark. (000 ). (000 ) , ] f l f ( ( ( ( ( f ` C C ' C

126 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings II. Bygdene Livsstillinger. B. Kvinner. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk. Gårdbrukere, selvst. gartnere, skogeiere. Småbrukere. Hjemmeværende døtre. Jordbrukstjenere. Funksj. og andre arbeidere II. Fiske og fangst i alt III. Industri og håndverk i alt. Selvst. arbeidende uten leiet hjelp. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for fabr. og forretn Som for private Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt. Detaljister, agenter. Bokholdere og andre kontorfunksj. ved handel. Butikkekspeditriser. Funksj. ved banker, forsikring. Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt. Funksj. ved telefon, telegraf og post VI. Immateriell virksomhet i alt. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Folkeskolelærerinner. Sykepleiersker VII. Husarbeide i alt. Husbestyrerinner. Innepiker hos gårdbr..» andre private. Vaskekoner hos forskjellige. Tjenere på anstalter 6. Hjemmev. døtre hos gårdbr. 7.,> andre VIII. Formues i alt. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat forsorg. i alt. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt AustAgder. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet

127 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet VestAgder. (000 ). (000 ). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Rogaland. (000 ). (000 )

128 Folketelling 90. Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene Livsstillinger. Hordaland. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet. 6 7 B. Kvinner. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt. Gårdbrukere, selvst. gartnere, skog eiere. Småbrukere. Hjemmeværends døtre. Jordbrukstjenere. Funksj. og andre arbeidere II. Fiske og fangst i alt III. Industri og håndverk i alt. Selvst. arbeidende uten leiet hjelp. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for fabr. og forretn Som for private Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt. Detaljister, agenter. Bokholdere og andre kontorfunksj. ved handel. Butikkekspeditriser. Funksj. ved banker, forsikring. Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt. Funksj. ved telefon, telegraf og post VI. Immateriell virksomhet i alt. Bokholdere og andre kontorfunksj. Folkes oie lærerinner. Sykepleiersker VII. Husarbeide i alt. Husbestyrerinner. Innepiker hos gårdbr.. >: andre private. Vaskekoner hos forskjellige. Tjenere på anstalter Hjemmev. døtre hos gårdbr. 7.»» andre VIII. Formues i alt. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og' privat forsorg. i alt. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt Ialt i C C O ':

129 Folketelling 90. og, Gjennemsnitts og gjennemsnitts. Iylkesvis (forts.). Derav funnet i lignings protokollene. I alt. Pet. Sogn og Fjordane. Møre. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). (000 ). (000 ) I alt. Pet , ' , i MO

130 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. II. Bygdene Livsstillinger. B. Kvinner. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt. Gårdbrukere, selvst. gartnere, skog eiere. Småbrukere. Hjemmeværende døtre. Jordbrukstjenere. Funksj. og andre arbeidere II. Fiske og fangst i alt III. Industri og håndverk i alt. Si. vst. arbeidende uten leiet hjelp. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for fabr. og f orretn Søm for private...:.. Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt. Detaljister, agenter. Bokholdere og andre kontorfunksj. ved handel. Butikkekspeditriser. Funksj. ved banker, forsikring. Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt. Funksj. ved telefon, telegraf og post VI. Immateriell virksomhet i alt. Bokholdere og andre kontorfunksj. Folkeskolelærerinner. Sykepleiersker.... VII. Husarbeide i alt. Husbestyrerinner. Innepiker hos gårdbr..» andre private. Vaskekoner hos forskjellige. Tjenere på anstalter 6. Hjemmev. døtre hos gårdbr. 7.» andre VIII. Formues i alt. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat forsorg. i alt. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt. I alt SørTrøndelag. Derav funnet i ligningsprotokollene. Gj.snti. (000 ). (000 ). I alt. Pet C f f " C C t ' ( C e e 7

131 7 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnittsf ormue. fylkesvis (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. NordTrøndelag. Nordland. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). (000 ). (000 ) I alt. Pct oo.o ,

132 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livssfillingsgrupper. II. Bygdene Livsstillinger. B. Kvinner. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt. Gårdbrukere. selvst. gartnere, skogeiere. Småbrukere. Hjemmeværende døtre. Jordbrukstjenere. Funksj. og andre arbeidere II. Fiske og fangst i alt III. Industri og håndverk i alt. Selvst. arbeidende uten leiet hjelp. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker. for fabr. og f orretn Søm for private Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt. Detaljister, agenter. Bokholdere og andre kontorfunksj ved handel. Butikkekspeditriser. Funksj. ved banker, forsikring... Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt. Funksj. ved telefon, telegraf og post VI. Immateriell virksomhet i alt. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Folkeskolelærerinner. Sykepleiersker VII. Husarbeide i alt. Husbestyrerinner. Innepiker hos gårdbr.» andre private. Vaskekoner hos forskjellige. Tjenere på anstalter 6. Hjemmev. døtre hos gårdbr. 7.» andre VHI. Formues i alt. Føderådsfolk. Kapitalister. rentenister IX. Offentlig og privat forsorg. i alt. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt Troms. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pct , J Q

133 9 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnitts. fylkesvis (forts.). Finnmark. Derav funnet i ligningsprotokollene. Nr. (000 ). (000 ). I alt. Pct _ I II. III IV V.. VI.... VII VIII... IX.. X.

134 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts.. og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. III. Større byer og grupper av byer. Livsstillinger. Byene Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet. 6 r A. Menn. I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt II. Fiske og fangst i alt Herav:. Selvst. ved fiskeri. Fiskearbeidere. Formenn og arb. ved sel og hvalfangst III. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere. Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. uten leiet hjelp. Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere... Tømmermenn Murere Malere. Direktører, disponenter.... Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Ingeniører, teknikere m. v. 8. Håndverks og andre formenn 9. Maskinister 0. Elektrikere. Fabrikkhåndverkere. Andre håndverksarb. og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere. Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri.... Anleggs og byggevirksomhet '

135 6 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. Les plus grandes villes et groupes des villes. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. Oslo. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet. Byer i Østfold og Akershus. (000 ). (000 ) " '

136 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillingsgrupper. III. Større byer og Byene Livsstillinger Derav funnet i ligningsprotokollene. I ålt. Pet. (000 ). (000 )., A. Menn. (Forts.) 6 7 IV. Forretningsvirksomhet 99 i alt A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v Detaljister, agenter Direktører, disponenter Bokholdere Handelsbestyrere Alm. kontorfunksjonærer Butikkekspeditører Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsi m. v Alm. kontorfunksj. ved banker, forsi m. v C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjofart i alt Herav:. Skibsførere. Styrmenn. Dampskibsmaskinister Matroser, 07 lettmatroser Andre arb B. Annen transport i alt Herav:. Skyssere og fraktere m. e. bil » hest Funksjonærer ved jernbane » telegraf, telefon, post Form. og arb. ved jernbane »»» telegraf, telefon, post Chauf f ører Kjørere Andre arb VI. Immateriell virksomhet Herav:. Advokater, sakførere, selvst. Læger, selvst. Tannlæger. selvst.. Høiere funksjonærer. Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Folkeskolelærere Andre lærere Andre f agf uraks j Formenn og arb VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister.. IX. Offentlig og privat forsorgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt

137 6 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. grupper av byer (forts.). Derav funnet Oslo. Byer i Østfold og Akershus. Derav funnet i lignings i lignings protokollene. protokollene. (000 ). (000 ). (000 ). (000 ). I alt. Pet. I alt. Pet : ` ] f f k ' ,

138 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings III. Større byer og Livsstillinger. Byer i Hedmark og Opland. Derav funnet i ligningsprotokollene. Gj.sntl. (000 ). (000 ). I alt. Pet. 7 A. Menn. (Forts.) 98.6 I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt II. Fiske og fangst i alt Herav:. Selvst. ved fiskeri. Fiskearbeidere. Formenn og arb. ved sel og hvalfangst III. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. uten leiet hjelp Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Direktører, disponenter Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Ingeniører, teknikere m. v Håndverks og andre formenn Maskinister Elektrikere Fabrikkhåndverkere Andre håndverksarb. og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri Anleggs og byggevirksomhet '

139 6 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnittsformu e. grupper av byer (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. Byer i Buskerud. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000). (000) I alt. Pet. I alt. Pet. Byer i Vestfold. (000). (000) Nr I II III

140 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings Byer i Hedmark og Opland. Derav funnet i III. Større byer og f Livsstillinger. ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet. A. Menn. (Forts.) ' 6 7 IV. Forretningsvirksomhet i alt A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v Detaljister, agenter Direktører, disponenter Bokholdere Handelsbestyrere Alm. kontorfunksjonærer Butikkekspeditorer Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsi m. v Alm. kontorfunksj. ved banker, forsi m. v C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjøfart i alt Herav:. Skibsf ørere Styrmenn Dampskibsmaskinister Matroser, lettmatroser Andre arb B. Annen transport i alt Herav:. Skyssere og fraktere m. e. bil » hest Funksjonærer ved jernbane » telegraf, telefon, post Form. og arb. ved jernbane »»» telegraf, telefon, post Chauffører Kjørere Andre arb VI. Immateriell virksomhet i alt Herav:. Advokater, sakførere, selost Læger, selvst Tannlæger, selvst Høiere funksjonærer Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Folkeskolelærere Andre lærere Andre fagfunksj Formenn og arb VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat forsørgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt

141 67 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. grupper av byer (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. Byer i Buskerud. (000). (000) Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. Byer i Vestfold. (000). (000) D ' Nr. Iv. A.... ' ' , C.. v. A..... B VI VII. VIII... IX.. X.

142 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings III. Større byer og Livsstillinger. Byer i Telemark. Derav funnet i ligningsprotokollene. Gj.sntl. (000 ). (000 ). I alt. Pet. 6 7 A. Menn. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt i II. Fiske og fangst i alt i Herav:. Selvst. ved fiskeri Fiskearbeidere Formenn og arb. ved sel og hvalfangst M. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. uten leiet hjelp Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder Snekkere E Skomakere E Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Direktører, disponenter E. Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Ingeniører, teknikere m. v Håndverksog andre formenn Maskinister Elektrikere Fabrikkhåndverkere Andre håndverksarb. og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri 9 9., Anleggs og bygge virksomhet

143 69 Folketelling 90. grupper. og. Gjennomsnitts og gj ennemsnittsf ormue. grupper av byer (forts.). Byer i Aust og VestAgder. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000) Derav funnet i lign ngsprotokollene. I alt. Pet. Ialt.' Pct. Stavanger. (000). (000). Øj.sntl Nr I II III : r ' '

144 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings III. Større byer og Byer i Telemark. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ). i 6 7 A. Menn. (Forts.) IV. Forretningsvirksomhet i alt A. Handel i alt Hera v:. Grosserere m. v Detaljister, agenter Direktører, disponenter Bokholdere Handelsbestyrere Alm. kontorfunksjonærer Butikkekspeditorer Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsi m. v Alm. kontorfunksj. ved banker, forsi m. v C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjøfart i alt Herav:. Skibsførere Styrmenn Danipskibsmaskinister Matroser, lettmatroser Andre arb D. Annen transport i alt Her :. Skyssere og fraktere m. e. bil » hest Funksjonærer ved jernbane » telegraf, telefon, post Form. og arb. ved jernbane »»» telegraf, telefon, post Chauffører Kjørere Andre arb VI. Immateriell virksomhet i alt Herav:. Advokater, sakførere, selvst Læger, selvst Tannlæger, selvst Høiere funksjonærer Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Folkeskolelærere Andre lærere Andre fagfunksj Formenn og arb VIL Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Heri.,,v:. Føderådsfolk Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat forsorgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt ,

145 7 Folketelling 90. grupper. og. Gj ennemsnittsintekt og gjennemsnitts. grupper av byer (forts.). Byer i Aust og VestAgder. Derav funnet i ligningsprotokollene. _ (000). (000) Derav funnet i lignings Protokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. Stavanger. (000) (000). Nr $ V. a b V a. 0 ' b C , , ; VII VI ( VIII IX X

146 Folketelling 90. Tabell (forts.). 7 Inntekts og sopgaver fra forskjellige livsstillingsgrupper. III. Større byer og Andre byer i Rogaland. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ). (i 7 Å. Menn. (Forts.) L. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt II. Fiske og fangst i alt Herav :. Selvst. ved fiskeri Fiskearbeidere Formenn og arb. ved sel og hvalfangst HI. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. uten leiet hjelp Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Direktører, disponenter Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Ingeniører, teknikere in. v Håndverks og andreformenn Maskinister Elektrikere Fa brikkhåndverkere Andre hånde erksarb. og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri Anleggs og byggevirksomhet

147 7 Folketelling 90. og. Gjennemsnitts off; gjennemsnitts. grupper av byer (forts.,). Derav funnet i ligningsprotokollene. Bergen. (000 ). (000 ) Byer i Sogn og Fjordane, Møre. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. (000 ). (000 ) Nr I II '' III ' E

148 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver fra forskjellige livsstillingsgrupper. Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. Ialt. Andre byer i Rogaland. Pet. (000 ). (000 ). III. Større byer og, Å. Menn. (Forts.) i 6 7 IV. Forretningsvirksomhet i alt A. Handel i alt Herav:. Grosserere in. v Detaljister, agenter Direktører, disponenter Bokholdere Handelsbestyrere Alm. kontorfunksjonærer Butikkekspeditører Lager og tomteformenn og arbeidere B.. Bokholdere ved banker, forsi m. v Alm. kontorfunksj. ved banker, forsi m. v C.. Formenn og arb. ved hotellog kafédrift V. Transport i alt A. Sjøfart i alt Herav:. Skibsførere Styrmenn Dampskibsmaskinister Matroser, lettmatroser Andre arb B. Annen transport i alt Herav:. Skyssere og fraktere m. e. bil » hest Funksjonærer ved jernbane » telegraf, telefon, post Form. og arb. ved jernbane »»» telegraf, telefon, post Chauffører Kjørere Andre arb VI. Immateriell virksomhet Herav:. Advokater, sakførere, selvst Læger, selvst Tannlæger, selvst Høiere funksjonærer Bokholdere Alm. kontorfunksjonærer Folkeskolelærere Andre lærere Andre fagfunksj Formenn og arb VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk Kapitalister, rentenister Ici. Offentlig og privat forsorgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt alt

149 7 Folketelling 90. og. Gj ennemsnitts og gjennemsnitts. grupper av byer (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. Bergen. (000 ). (000 ) Byer i Sogn og Fjordane, Møre. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. (000 ). (000 ) Nr IV A B C V A B VI VII VIII IX o 9 X

150 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings III. Større byer og Livsstillinger. Trondheim. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet. 6 7 Å. Menn. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt II. Fiske og fangst i alt Herav:. Selvst. ved fiskeri.... Fiskearbeidere. Formenn og arb. ved sel og hvalfangst III. Industri og håndverk i alt Herav:. Fabrikkeiere. Eiere av småindustrivirks. og selvst. arb. uten leiet hjelp. Håndverksmestere og selvst. arb. håndv. i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere... Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere. Direktører, disponenter... Bokholdere 6. Alm. kontorfunksjonærer.. 7. Ingeniører, teknikere m. v 8. Håndverks og andre formenn 9. Maskinister 0. Elektrikere. Fabrikkhåndverkere. Andre håndverksarb. og læregutter i alt Herav: Smeder Snekkere Skomakere Skreddere Barberer og frisører Bakere og konditorer Slaktere Tømmermenn Murere Malere. Andre arbeidere i alt Herav: Metallindustri Treindustri Tremasse, cellulose, papirindustri.... Anleggs og byggevirksomhet

151 77 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. grupper av byer (forts.). Byer i NordTrøndelag. Derav funnet il ligningsprotokollene. (000). (000) Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I Pct. Byer i NordNorge. (000). (000) Nr I II III ; , " ' /

152 I Folketelling Livsstillinger. 6 7 Å. Menn. (Fort L) IV. Forretningsvirksomhet i alt A. Handel i alt Herav:. Grosserere m. v Detaljister, agerter _Direktører, disponenter Bokholdere Handelsbestyrere Alm. kontorfunksj onærer ll u tikkeksped : terei, Lager og tomteft)rmenn og arbeidere B.. Bokholdere ved b^anker, forsi m. v Alrn. kontorfunksj, ved ban ker, forsi m. v. C.. Formenn og arb. og kafédrift.... V. Transport i alt A. Sjøfart i alt Herav:. Skibsførere. Styrmenn. Dampskibsmaskin Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillinga. Matroser, lettmat. Andre arb..... B. Annen transport i a Herav:. S kyssere og frakte].». Funksjonærer ved.» telefon, post. Form. og arb. ve Q 6.»»» telefon, post 7. Chauf f ører 8 Kjørere 9. Andre arb. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pct. Trondheim. (000 ). (000 ). III. Større byer og red hotell ster 'oser [t e zn. e. bil hest jernbane. telegraf, jernbane telegraf, , VI. Immateriell virksomhe tt i alt Herav:. Advokater, sakf ør eere, selvst Læger, selvst Tannlæger, selvst Høiere funksjonær'er Bokholdere Alm. kontorfunksj onærer Folkeskolelærere Andre lærere Andre fagfunksj Formenn og arb VII. Husarbeide i alt VIII. Formues i alt Herav:. Føderådsfolk.... Kapitalister, rent Enister IX. Offentlig og privat fors rgede i alt Herav:. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikk e angitt I alt

153 79 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. grupper av byer (forts.). Byer i NordTrøndelag. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ) Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. Byer i NordNorge. (000 ). (000 ). Nr ' IV, A..,,. 6. 7, E B., = C., V. A.,..,. B.,,., ,, ' ' 8. VI,,.,, VII, VIII... IX.. X.

154 I Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings III. Større byer og Byene Livsstillinger. i alt Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ). 6 7 B. Kvinner. I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt II. Fiske og fangst i alt III. Industri og håndverk i alt Selvst. arbeidende uten leiet hjelp Bokholdere og andre kontorfunksj Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for f abr. og f orretn Som for private Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt Detaljister, agenter Bokholdere og andre kontorfunksj. ved handel Butikkekspeditriser Funksj. ved banker, forsikring Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt Funksj. ved telefon, telegraf, post VI. Immateriell virksomhet i alt Bokholdere og andre kontorfunksj Folkeskolelærerinner Sykepleiersker VII. Husarbeide i alt Husbestyrerinner Hustjenere Vaskekoner hos forskjellige Tjenere på anstalter Hjemmeværende døtre VIII. Formues i alt Føderådsfolk Kapitalister, rentenister Ici. Offentlig og privat forsorg. i alt Pensjonister i. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt

155 8 Folketelling 90. grupper. av. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. grupper av byer (forts.),. Derav funnet i ligningsprotokollene. Oslo. (000 ). (000 ) Byer i Østfold og Akershus. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pct. Ialt. Pct. (000 ). (000 ) Nr I. II III IV V VI VII ' : VIII IX X

156 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings III. Større byer og Livsstillinger. B. Kvinner. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt II. Fiske og fangst i alt III. Industri og håndverk i alt. Selvst. arbeidende uten leiet hjelp. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for fabr. og forretn Søm for private Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt. Detaljister og agenter. Bokholdere og andre kontorfunksj. ved handel. Butikkekspeditriser. Funksj. ved banker, forsikring... Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt. Funksj. ved telefon, telegraf, post VI. Immateriell virksomhet i alt. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Folkeskolelærerinner. Sykepleiersker VII. Husarbeide i alt. Husbestyrerinner. Hustjenere. Vaskekoner hos forskjellige. Tjenere på anstalter. Hjemmeværende døtre VIII. Formues i alt, Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister IX. Offentlig og privat forsorg. i alt. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt.. Ialt Byer i Hedmark og Opland. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. i Pet

157 8 Folketelling 90. grupper. av. Gjennemsnitts og gjennemsnitts. grupper av byer (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pct. 8 9 Byer i Buskerud. 0 (000 ). (000 ) Byer i Vestfold. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ) I alt. Pct Nr I. II III IV ' V , VI i VII VIII, IX X.

158 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings Byer i Telemark. III. Større byer og Livsstillinger. B. Kvinner. (Forts.) Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 ). (000 ). I alt. Pet IV V.. VI.... VII ordbruk, gartneri, skogbruk i alt Fiske og fangst Industri og håndverk i alt Selvst. arbeidende uten leiet hjelp Bokholdere og andre kontorfunksj Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri..6 8 Syersker for f a br. og forretn Søm for private Hermetikkindustri Forretningsvirksomhet i alt Detaljister, agenter Bokholdere og andre kontorfunksj ved handel Butikkekspeditriser Funksj. ved banker, forsikring Formenn og arb. ved hotell og kafédrift Transport i alt Funksj. ved telefon, telegraf, post Immateriell virksomhet i alt Bokholdere og andre kontorfunksj Folkeskolelærerinner Sykepleiersker Husarbeide i alt Husbestyrerinner Hustjenere Vaskekoner hos forskjellige Tjenere på anstalter Hjemmeværende døtre VIII Formues i alt Føderådsfolk 6. Kapitalister, rentenister IX.. X. )ffentlig og privat forsorgede i alt Pensjonister Åvsst. utilstr. eller ikke angitt I alt

159 8 Folketelling 90. grupper. og. Oj ennemsnitts og gj ennemsnittsf ormue. grupper av byer (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. Byer i Aust og VestAgder. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. (000 ). (000 ). i alt I alt. Pet. Stavanger. (000 ). (000 ) Nr ^ III , IV VI , VII VIII IX

160 ' Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings III. Større byer og Livsstillinger. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Andre byer i Rogaland. Pet. (000 ). (000 ). 6 7 B. Kvinner. (Forts.) I. Jordbruk, gartneri, skogbruk i alt H. Fiske og fangst III. Industri og håndverk i alt. Selvst. arbeidende uten leiet hjelp. Bokholdere og andre kontorfunksj.. Formene og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for f abr. og f orretn Som for private Hermetikkindustri IV. Forretningsvirksomhet i alt. Detaljister, agenter. Bokholdere og andre kontorfunksj ved handel. Butikkekspeditriser. Funksj. ved banker, forsikring. Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Transport i alt. Funksj. ved telefon, telegraf, post , VI. Immateriell virksomhet i alt. Bokholdere og andre kontorfunksj. Folkeskolelærerinner... `...,. Sykepleiersker VII. Husarbeide i alt. Husbestyrerinner. Hustjenere. Vaskekoner hos forskjellige. Tjenere på anstalter. Hjemmeværende døtre.; VIII. Formues i alt. Føderådsfolk. Kapitalister, rentenister EX. Offentlig og privat forsorgede i alt. Pensjonister X. Livsst. utilstr. eller ikke angitt I alt `

161 87 Folketellin 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnittsf ormue. grupper av byer (forts.). Derav funnet i ligningsprotokollene. Bergen. (000 ). (000 ). Byer i Sogn og Fjordane, Møre. Derav funnet i ligningsprotokollene. I alt. Pet. I alt. Pet. (000 ). (000 ) Nr I II III , IV , ' , , V : VI VII ' VIII ! , IX X

162 Folketelling Tabell (forts.). Inntekts og sopgaver for forskjellige livsstillings III. Større byer og Livsstillinger. B. Kvinner. (Forts.) Trondheim. Derav funnet i ligningsprotokollene. (000 kr ). (000 ). I alt. Pct. ' 6 7 I. II. III.... IV VII VII] '. Formues i alt Føderådsfolk Kapitalister, rentenister IX.. nordbruk, gartneri, skogbruk i alt Fiske og fangst i alt Industri og håndverk i alt Selvst. arbeidende uten leiet hjelp Bokholdere og andre kontorfunksj Formenn og arbeidere i alt Herav: Tekstilindustri Syersker for fabr. og forretn Som for private Hermetikkindustri Forretningsvirksomhet i alt Detaljister, agenter Bokholdere og andre kontorfunksj ved handel 6 9 6' Butikkekspeditriser Funksj. ved banker, forsikring Formenn og arb. ved hotell og kafédrift V. Lransport i alt Funksj. ved telefon, telegraf, post VI. Immateriell virksomhet i alt Bokholdere og andre kontorfunksj Folkeskolelærerinner Sykepleiersker Husarbeida i alt Husbestyrerinner Hustjenere, Vaskekoner for forskjellige Tjenere på anstalter Hjemmeværende døtre Offentlig og privat forsorg. i alt Pensjonister X. Aivsst. utilstr. eller ikke angitt I alt

163 89 Folketelling 90. grupper. og. Gjennemsnitts og gj ennemsnittsf ormue. grupper av byer (forts.). Derav funnet i lignings protokollene. I alt. Pet. Byer i NordTrøndelag. Byer i NordNorge. Derav funnet i ligningsprotokollene. (00) ). (000 ). (000 ). (000 ). I alt. Pet Nr ' ] , ' III ] VI VII VIII IX.. X.

164 Folketelling Traduction en Français des professions. A. Hommes. I. Agriculture, horticulture et exploitation des forêts. a. Propriétaires. b. Petits propriétaires. c. Autres indépendants d'agriculture et horticulture. d. Employés d'agriculture et e. horticulture. e. Membres de famille. f. Domestiques et ouvriers d'agriculture et horticulture. g. Propriétaires de forêts, etc. h. Employés» i. Contremaîtres et ouvriers forestiers et ouvriers au flottage des bois. II. Pêche maritime, pêche à la baleine, chasse de phoques. a. Indépendants, pêcheurs. b.» pêche à la baleine et chasse de phoques. c. Employés, pêche maritime. d. =» pêche à la baleine et chasse de phoques. e. Ouvriers de pêche. f. Contremaîtres et ouvriers, pêche à la baleine et chasse de phoques. a. b. c. d. III. Industrie. Propriétaires de fabriques. Propriétaires de petits établissements. Petits patrons travaillant seuls. Artisans patrons:. Forgerons.. Menuisiers.. Cordonniers.. Tailleurs.. Barbiers, coiffeurs. III. Tndustrie. f. g. h. 6. Boulangers et pâtissiers. 7. Bouchers. 8. Charpentiers. 9. Maçons. 0. Peintres.. Autres. Artisans, petits patrons travaillant seuls:. Forgerons.. Menuisiers.. Cordonniers.. Tailleurs.. Barbiers, coiffeurs. 6. Boulangers et pâtissiers. 7. Bouchers. 8. Charpentiers. 9. Maçons. 0. Peintres., Autres. Directeurs, gérants, etc. Chefs de bureau. Comptables. i. Employés de bureau. j. Ingénieurs, techniciens. k. Employés spécialistes. Contremaîtres artisans. m. Autres contremaîtres. n. Mécaniciens. o. Electriciens. p. Artisans de fabrique. r. Autres artisans:. Forgerons.. Menuisiers.. Cordonniers.. Tailleurs.. Barbiers, coiffeurs. 6. Boulangers et pâtissiers. 7. Bouchers. 8. Charpentiers. 9. Maçons. 0. Peintres.. Autres. s. Autres ouvriers: III. Industrie.. Exploitation de mines et fonderies.. Carrières, industrie de pierre et de terre.. Industrie électrométallurg. et électrochim.. Industrie métallurg.. Industrie chimique. 6. Industrie de matières grasses. 7. Production de force motrice, de lumière et de chaleur. 8. Industrie du bois. 9. Industrie de pâte de bois, de cellulose et de papier. 0. Industrie de cuir et de eaoutchouc,. Industrie textile.. Industrie d'habillement.. Industrie d'alimentation.. Industrie graphique.. Entreprises de construction. 6. Industries non spécifiées. IV. Commerce. a. Commerce de marchandises :. Négociants.. Marchands en détail, commissionnaires, etc.. Petits marchands.. Directeurs, gérants, etc.. Chefs de bureau. 6. Comptables. 7. Gérants et chefs de magasin, etc. 8. Employés de ' bureau. 9. Commis de magasin. 0. Commis voyageurs.. Ingénieurs et autres employés spécialistes.. Contremaîtres de dépôts et de chantiers.

165 9 Folketelling 90. IV. Commerce.. Ouvriers de dépôts et de chantiers,. Garçons. b. Banques, assurance, courtage, etc.:. Indépendants,.. Directeurs.. Chefs de bureau.. Comptables.. Employés de bureau. 6. Employés spécialistes. 7. Concierges, garçons, etc. c. Hôtels et cafés:. Indépendants.. Employés.. Contremaîtres, et ouvriers. V. Transports. a. Navigation:. Armateurs, directeurs, gérants.. Propriétaires caboteurs.. Employés de bureau.. Capitaines.. Maîtres de caboteurs, chefs de bateau à moteur. 6. Officiers de bord et radiotélégraphistes. 7. Mécaniciens de bateau à vapeur. 8. Mécaniciens à moteur. 9. Matelots et novices. 0. Autres ouvriers. b. Autres transports:. Loueurs de voitures et propriétaires d'automobiles.. Autres chefs d'établissement.. Chauffeurs d'auto pour propre compte.. Loueurs de voiture pour propre compte.. Autres petits patrons travaillant seuls. 6. Employés d'exploitation de chemins de fer et de tramways. 7. Employés de service téléphonique, télégraphique et des postes. 8. Autres employés. 9. Contrem. et ouvriers d'exploit, de chemins de fer. 0. Contrem. et ouvriers d'exploit. de tramways. V. Transports.. Contrem. et ouvriers de service téléph., télégraphique et des postes.. Chauffeurs d'auto.. Camionneurs.. Autres ouvriers. VI. Professions libérales et administration publique. a. Indépendants :. Avocats.. Médecins.. Dentistes.. Autres. b. Employés supérieurs.. c. Chefs de bureau. d. Comptables. e. Employés de bureau. f. Instituteurs d'écoles primaires. g. Autres instituteurs. h. Autres employés spécialistes. i. Contremaîtres et ouvriers. VII. Travail domestique. VIII. Personnes vivant de leurs revenus: a. Paysans vivant en pension sur la terre après l'avoir cédée à leurs héritiers. b. Capitalistes, rentiers, etc. IX. Assistance publique et bienfaisance privée. a. Pensionnés. b. Assistance publique. c. Bienfaisance privée. d. Secours privé. X. Profession insuffisamment indiquée ou inconnue. a. Indépendants. b. Employés. c. Ouvriers. d. Inconnu. B. Femmes. I. Agriculture, horticulture et exploitation des forêts. a. Propriétaires, maraîchers et propr. de forêts. b. Petites propriétaires. I. Agriculture, etc. c. Autres indépendantes. d. Membres de famille. e. Domestiques de ferme. f. Employées et autres ouvrières. II. Pêche maritime, pêche à la baleine, chasse de phoques. III. Industrie. a. Propriétaires de fabriques. b. >> de petits établissements. c. Petites patronnes travaillant seules. d. Artisanes. e. Directrices, gérantes chefs de bureau. f. Comptables et autres employées de bureau. g. Employées spécialistes. h. Contremaîtres et ouvrières:.. Industrie chimique.. Industrie textile.. Fabrication de chaussures.. Couturières de fabriques et de magasins.. Couturières à la journèe. 6. Industrie de blanchissage et de repassage. 7. Industrie de conserves. 8. Brasseries de bière. 9. Industrie du chocolat et des bonbons. 0. Industrie du tabac. IV. Commerce. a. Commerce de marchandises:. Négociantes.. Marchandes en détail, commissionnaires, etc.. Petites marchandes.. Directrices, chefs de bureau, etc.. Comptables et autres employées de bureau. 6. Commis de magasin. 7. Employées spécialistes. 8. Ouvrières et employées aux courses b. Banques, assurance, courtage, etc.:. Indépendantes.. Employées.. Concierges, employées aux courses.

166 Folketelling IV. Commerce. c. Hôtels et cafés:. Chefs d'établissement.. Petites patronnes travaillant seules.. Employées.. Contremaîtres et vrières. V. Transports. a. Indépendantes. b. Employées de navigation. c. s d'exploitation de chemins de fer et de tramways. d. Employées de service téléph., télégr. et des postes e. Employées d'autres transports. f. Contremaîtres et ouvrières. VI. Professions libérales et administration publique. a. Indépendantes. b. Employées supérieures. VI c. d. e. ou f. g. h. a. b. c. d. e. f. g.. Prof. libérales, etc. Comptables et autres employées de bureau. Institutrices d'écoles primaires. Autres institutrices. Autres employées spécialistes. Infirmières. Autres contremaîtres et ouvrières. VII. Travail domestique. Ménagères. Domestiques chez agriculteurs. Domestiques chez d'autres particuliers. Blanchisseuses, journalières. Femmes de charge, ménagères, etc., aux établissements. Domestiques aux établissements. Mères de famille mariées. VII. Travail domest. h. Membres de famille chez des agriculteurs. i. Membres de famille chez autres. VIII. Personnes vivant de leurs revenus. a. Paysannes vivant en pension sur la terre après l'avoir cédée à leurs héritiers. b. Capitalistes, rentiers, etc. IX. Assistance publique et bienfaisance privée. a. Pensionnées. b. Assistance publique. c. Bienfaisance privée. d. Secours privée. X. Profession insuffisamment indiquée ou inconnue.

167 9 Folketelling 90. Tabell. Gjennemsnittsen i forskjellige livsstillinger kombinert med alder og ekteskapelig stilling for år og over. Riket. Bygder. Byer. Tableau. Personnes de ans et audessus réparties d'après la profession, l'âge, l'état civil et revenu moyen. Erhverv, alder og ekteskapelig stilling. Profession, âge et état civil. A. Menn. Hommes I alt. Célibataires. Mariés. Antérieurement mariés Ektesk. still. uopgitt État civil inconnu 7 år i alt år i alt... år i alt år i alt... 0 år i alt... 0 år i alt år i alt... For gifte 670 år i.alt... 7 år og over i alt Alder uopgitt i alt Nombre des personnes Riket. Royaume l s Herav funnet i lign. protokollen. Dont sur le rôle des contributions. Gj. snitts. Revenu moyen Rikets bygder. Comm. rurales s Herav fun Gj. net i lign. snittsprotokollen Rikets byer. Villes s Herav funnet i lign. snitts Gj. protokollen A n m. Hjørnetallene angir med uopgitt ekteskapelig stilling. NB. Les chiffres au coin indiquent personnes dont l'état civil est inconnu.