Folketellingen i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folketellingen i Norge"

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIll.. Folketellingen i Norge desember 0. Første hefte. og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet. (Recensement du er décembre 0 : I. Population et superficie des divisions administratives, etc.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO..

2 Fra Den almindelige Folketelling desember 0 foreligger følgende verker: Første Annet «Tredje «Fjerde «Femte «hefte. Sjette «Syvende «Ottende «Niende «Tiende «Ellevte c Tolvte «Trettende «og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Norges Offisielle Statistikk.) VII.. Trossamfund. (Hjemmehørende folkemengde). VII. 0. n fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. VIL. n fordelt efter fødested. Finner og Kvener. Andre lands statsborgere. NorskAmerikanere. VII.. Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke og vanføre. VII., Barnetallet i norske ekteskap. VII.. Boligstatistikk. Byer. VII.. Boligstatistikk. Bygder. VII.. n fordelt efter livsstilling. Riket. Bygder. Byer. VII. 0. n fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. VII.. n fordelt efter livsstilling. Fylker. Byer og herreder. Procenttall. VII.. Byggeskikker på den norske landsbygd. VII.. Oversikt over livsstillingsstatistikken og tellingens utførelse. VII.. Rettelser. På s. anm. er anført Stangeland, skal være Stangaland. ««er under Solvang anført Flisenvn., skal være Teisenvn. «c er anført Linderud, skal være Linderud pr. Oslo. ««er for Vollen anført ind strandst jb, skal være ind strandst fst. SteenSke Boktrykkeri Johannes Bjørnstad A/S. Oslo.

3 Innhold. Side Innledning Ï* Bilag: og befolkningstilvekst i de enkelte tettbygde strøk omkring de større byer * Tabell. Rikets viktigste inndelinger desember 0 og desember 0 A. Riket B. De enkelte fylker :.. Flateinnhold. Riket, fylker, fogderier, bygder og byer l. Tillegg. Oplysninger om midlertidig tilstedeværende og midlertidig fraværende personer... Tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde og flateinnhold i Riket, bispedømmer, prostier, prestegjeld og sogn. Hjemmehørende folkemengde i Rikets rettsdistrikter.... Hjemmehørende folkemengde i Rikets domssogn og lensmannsdistrikter. og flateinnhold i Rikets lægedistrikter... 0$. Bebodde øier:, areal og bosteder e. Særskilt Opgave for de større bebodde øiene. Hussamlinger på landet: Bebodde hus, tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde. Hussamlingene fordelt efter sin art. Stedregister &

4 Table des matières. Pages Aperçu.. * Appendice: Augmentation de population dans les différentes agglomérations près des villes... * Tableau n I. Divisions administratives A. Divisions du Royaume B. Divisions par préfecture. Population. Superficie. Royaume, préfectures, souspréfectures, communes rurales fit villes Appendice à tableau. Personnes de séjour passager et personnes absentes de leur domicile!. Population de fait et de droit. Superficie. Royaume, diocèses, prévôtés, cures et paroisses. Population de droit dans les divisions judiciaires du Royaume.... Population de droit dans les districts judiciaires et de «lensmann».. Population et superficie dans les divisions médicales du Royaume. 0. Iles habitées : Population, superficie et habitations e. Les plus grandes îles habitées. Agglomérations des maisons dans les campagnes: Nombre des maisons habitées. Population de fait et de droit. Les différentes espèces des agglomérations Table alphabétique des lieux

5 Oversikt.. Innledende bemerkninger. Den norske folketelling: pr. desember 0 blev avholdt i henhold til stortingsbeslutning av mars og kgl. resolusjon av juli 0. Ved den kgl. resolusjon blev det bestemt:. At en almindelig folketelling blir å avholde førstkommende desember måned, og at den skal begynne mandag desember og fortsette de følgende virkedager til den er fullført.. At tellingen i landdistriktene skal bestyres av herredsstyrets ordfører, sognepresten samt to av herredsstyrets medlemmer, som opnevnes av ordføreren. Hvis ingen prest er bosatt i herredet, utpekes også det de medlem av tellingsstyret av ordføreren blandt herredsstyrets medlemmer. Tellingen skal utføres av de personer som tellingsstyret finner skikket til dette arbeide.. At tellingen i kjøpstædene og ladestedene skal bestyres av borgermesteren (i byer som ikke har borgermester av ordføreren) og utføres ved hjelp av de personer som finnes skikket til dette arbeide.. At det ved tollvesenets funksjonærer iverksettes en telling av sjøfarende ombord på norsk eller fremmed fartøi som på tellingstiden ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann.. At tellingsopgavene skal meddeles i overensstemmelse med fremlagte folketellingsskjema.. At de utfylte skjema skal sendes inn så snart tellingen er avsluttet og opgavene er gjennemgått efter Byråets instruks. Skjema og leveres til ligningsmyndighetene, de andre sendes til Folketellingskontoret.. At det Statistiske Centralbyrå bemyndiges til å treffe de foranstaltninger «om videre kreves i sakens anledning, derunder bestemmelse av mindre vesentlige endringer i skjemaenes form og av den godtgjørelse som tilkommer tellere, ligningsmyndigheter og andre. Som ved tellingene i 00 og 0 brukte man denne gang familielister, ikke personsedler som i 0 og 0. I herredene skulde der fylles ut en husliste {skjema ) for hvert bosted, i byene en husholdningsliste (skjema ) for hver lei I de kommuner som har folkeregister blev administrasjonen av tellingen som regel «yertatt av dette.

6 * lighet. I byene skulde der dessuten utfylles en husliste (skjema ) for hvert hu». Videre skulde der både i herreder og byer fylles ut kretslister (skjema ) og hovedliste (skjema ). Skjema blev sendt til tollkamrene (se den kgl. resolusjon punkt ). Tellingen skulde omfatte alle personer som var bosatt i kommunen desember 0 kl. 0 og alle de personer som var midlertidig til stede. Så snart kretslistene var summert skulde formannen i tellingsstyret snarest sende inn Opgave over den hjemmehørende folkemengde i kommunen. Disse opgaver kom inn i løpet av desember 0 og første del av januar, så at man i slutten av januar kunde sende ut et lite hefte med de foreløbige folketall for alle landets kommuner. Denne foreløbige Opgave gav som resultat en samlet hjemmehørende folkemengde av 0. Efterat tellingsstyrene dernæst hadde foretatt en nærmere gjennemgåelse og kontroll av listene, skulde krets og hovedlistene sendes til Folketellingskontoret, mens hus og husholdningslistene skulde sendes til ligningsmyndighetene for påføring av opgaver over formue, inntekt og skatteklasse. De første lister fikk man allerede i desember 0; storparten kom inn i løpet av vinteren og våren. De siste (Oslo og Bærum) fikk man i oktober. Listene blev så efterhvert revidert i Folketellingskontoret. For praktisk talt alle kommuner viste det sig nødvendig å innhente supplerende Oplysninger. Det sier sig selv at listene ikke var utfylt like godt i alle kommuner, noget som for en del henger sammen med den mere eller mindre enkle opbygging av næringslivet. Stort sett kan man si at listene var best utfylt i de mindre kommuner, hvor befolkningsforholdene gjerne er enkle og oversiktlige. Av de største kommuner hadde Bergen og Trondheim utfylt listene meget godt, mens listene for Oslo og Aker var mindre godt utfylt, en erfaring man også gjorde i 0. I et senere hefte skal man gi nærmere Oplysninger om de forskjellige skjema og cirkulærer, om nærmere enkeltheter ved bearbeidelsen av tellingen, tellingens. kostende m. v.. Samlet befolkning og befolkningstilvekst. Norges hjemmehørende folkemengde blev desember 0 opgjort til. Dette tall er 0 eller ca. 0. pct. høiere enn det foreløbige opgjør, som gav 0. Forskjellen er altså ikke stor. I 0 var forskjellen. n på Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen er opgjort til ; den er ikke tatt med i ovenstående Opgave. Følgende sammenstilling viser folkemengdens vekst i 0års perioder siden forrige århundredskifte :

7 desember Hjemmehørende folkemengde årlig tilvekst. Procent Befolkningstilveksten mellem 0 og 0 var ikke stor. I tidligere tiår har den procentvise tilvekst bare to ganger vært lavere, nemlig mellem 00 og 0, da den var. pct., og mellem 0 og 0, da den var. pct. Svingningene i folketilveksten fra tiår til tiår har siden 0årene vært meget store. I denne periode skyldes dette i vesentlig grad de store svingninger i utvandringen. I 0årene, i 0årene og mellem 00 og 0 var utvandringen stor og befolkningstilveksten forholdsvis liten. I 0årene og 0årene var derimot utvandringen mindre og befolkningstilveksten forholdsvis stor. Forandringene i den naturlige tilvekst, d. v. s. differensen mellem antall fødsler og antall dødsfall (fødselsoverskuddet), spiller selvsagt også inn, men har op til LO ikke spillet nogen avgjørende rolle for befolkningstilveksten; procenten har fra 0 op til 0 svinget mellem og pct. av middelfolkemengden pr. 0år. I de siste 0 år er derimot fødselsoverskuddet gått sterkt ned. I tiåret 0 0 sank således fødselsoverskuddet til. pct.; når befolkningstilveksten allikevel var forholdsvis stor, kom det av den sterke nedgang i utvandrigen i dette tiår. I siste tiår er fødselsoverskuddet gått yderligere ned til. pct, samtidig som utvandringen er øket og innvandringen er blitt mindre. Den forholdsvis beskjedne befolkningstilvekst i siste tiår skyldes således mindre fødselsoverskudd og større utvandringso ver skudd. Av tabellen på næste side vil man få et nærmere inntrykk av de forskjellige momenter som innvirker på folkemengdens tilvekst. Man ser at nedgangen i fød

8 ns bevegelse 0. Tidsrum. ål «H Ha & 0 0! «J/J sa ni " S" p 0 bfi a 0 P 0 Døde. Absolutte fe r/j o Sis p J? o tall. f ff fl g?h ^ «0 è o fl 0 P CG m 0 0 Gjennemsnittlig antall fødte, døde etc. pr. år pr. 000 av middelfolkemengden. o 0 fl O S Døde. S O o 0) '~ p > 0 %~ > fl, p fl g} o CG % P T/l OQ? SH ,0,0,, 0,0,,,,,,,,,,,,,,, 0,0,,, 0,,,, 0,,,,, 0,,,,, 0,, ,0,,,,,,,,,,,,,, 0,, 0,, 0,,,,0,,,,,,,0,,,,,,,,,, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,,,,,,,,0,,,0,,0,,0,,,,0,,, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, Tallene er beregnet. Ved utregningen av utvandringsoverskuddet for de enkelte år mellem og 0 har man holdepunkter gått ut fra at den beregnede innvandring ut over utvandring til europeiske land i tiåret ( ) fordeler sig enkelt år. i. mangel av sikre med Vio på hvert

9 * selshyppigheten begynte å gjøre sig gjeldende efter århundredskiftet. I tiåret 00 0 op veies imidlertid denne nedgang for en stor del av den synkende dødelighet. Efter 0 er derimot fødselshyppigheten falt meget sterkere enn dødeligheten. Av tallene for de enkelte år mellem 0 og 0 vil man se at fødselshyppigheten stadig er gått ned. Også dødeligheten har stort sett vært synkende, om enn nedgangen ikke har vært så utpreget. En sammenstilling av folketallet 0 og tilveksten i folkemengden i de siste tiår i en del europeiske og andre land er gjort i tabellen på side *. I tiåret 0 0 bevirket krigstapene en nedgang i befolkningstilveksten i en rekke land. Betrakter man tallene for siste tiår, vil man legge merke til at blandt landene i Nord og Mellemeuropa står Holland som nr. med hensyn til befolkningstilvekst med en stigning på ca. pct. Stigningen skyldes forholdsvis stor fødselshyppighet og lav dødelighet, samtidig som utvandringen er ubetydelig. I Danmark er folkemengden steget noget sterkere enn i Norge, vesentlig som følge av større fødselshyppighet. For Sveriges vedkommende er befolkningstilveksten svært liten, bare pct. som følge av at fødselshyppigheten er usedvanlig lav, samtidig som dødeligheten er litt høiere enn i Norge og Danmark.. Hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Yed folketellingen tar man sikte på å få Opgave både over ) den hjemmehørende eller den folkemengde som var bosatt på tellingsstedene og ) den folkemengde som faktisk var tilstedeværende ved tellingen. Man får da følgende tre grupper av personer: ) de som både var bosatt på tellingsstedet og til stede ved tellingen, ) de midlertidig fraværende og ) de midlertidig tilstedeværende. ) ~ ) utgjør den hjemmehørende folkemengde, mens ) \ ) utgjør den tilstedeværende (se oversikten på side *). Ved tidligere folketellinger la man den tilstedeværende befolkning til grunn ved utarbeidelsen av de fleste tabeller over alder, fødested, livsstilling etc; ved de to siste folketellinger (0 og 0) har man derimot bygget på den hjemmehørende folkemengde. Den hjemmehørende befolkning er, som nevnt, opgjort til, mens den tilstedeværende er opgjort til 0. For skjellen blir altså, eller adskillig større enn i 0, da den var. Dette kommer av at der i 0 opholdt sig mange flere nordmenn i utlandet enn i 0, samtidig som der var forholdsvis få utlendinger i Norge. Dette fremgår av følgende oversikt over folkemengdens bestanddeler ved de siste folketellinger : (Se tabellen side *.) Man ser her at antallet av nordmenn som var fraværende i utlandet utgjorde 0 eller næsten et dobbelt sa stort antall som i 0, da det var bare 0. I 0 var antallet ikke mindre enn. Den store økning fra 0 til ; 0 henger utvilsomt for en stor del sammen med økningen i handelsflåten og den store ekspansjon i hvalfangsten. Sannsynligvis henger det også for en del

10 , areal og befolkningstilvekst i en del europeiske og andre land. Land. Areal i ;usen km. i tusen. Procentvis økning. Innb. pr. km Norge Sverige Danmark med Færøiene Island Finnland England og Wales Skottland Nordirland Irske Fristat Holland Belgien Tyskland Østerrike Schweiz Frankrike Italia Spania Portugal Estland Lettland Litauen Polen Tsjekkoslovaki Ungarn Rumen i a Jugoslavia Albania Grekenland Bulgaria i~. / f.. f S f 0. i ca.. «.. Britisk India Kina Det Japanske Rike Herav Egentl. Japan Amerikas Forenede Stater Kana da Brasil.. Argentina Meksiko Egypten Sydafrikanske Union Australske Forbundsstater New Zealand Ved siste telling, som regel 0 eller begynnelsen av. For enkelte land er folkemengden beregnet på grunnlag av tidligere tellinger og opgaver over folkemengdens bevegelse. betyr uopgitt (på grunn av grenseforandringer, usikre opgaver m. v.). Selve Danmark. Danmark med NordSlesvig. Eupen og Malmédy ikke medregnet. Efter de tidligere grenseforhold.

11 * Bosatte og tilstedeværende på tellingsstedene 0. Anført på tellingsstedene som midlertidig fraværende : a) Fraværende i Norge b) i utlandet Herav : Sjøfolk Andre Anført på tellingsstedene som midlertidig tilstedeværende : a) Bosatt i Norge b) x utlandet 0 00 A. Norges hjemmehørende folkemengde ( + a og b) Beregnet på grunnlag av tilstedev. ( + a) med tillegg av fraværende i utlandet ( b; 0 B. Norges tilstedeværende folkemengde (i a og b) Beregnet på grunnlag av hjemmeh. ( +. a) med tillegg av midlertidig tilstedev. bosatt i utlandet ( b) 0 0 Av de ovenfor anførte blev tellet ombord på skib i norske havner eller i norsk farvann : a) Bosatt i Norge b) i utlandet sammen med at utvandringen var noget større i årene nærmest før 0 enn i årene før 0, og med at tilstanden tross alt i 0 var mere normal i verden ^nn i 0. Hvis opgavene var helt riktige, skulde forskjellen mellem antall nordmenn midlertidig fraværende i utlandet og antall utlendinger midlertidig til stede i Norge «temme med forskjellen mellem den hjemmehørende og den tilstedeværende folkemengde, idet antallet av midlertidig fraværende innenlands og antallet av midlertidig tilstedeværende og i Norge bosatte personer skulde falle sammen. Som man vil se av tabellen holder dette ikke helt stikk. I 0 var uoverensstemmelsen S 0, i 0 0, mens den i 0 ikke var mere enn 0. Antallet av

12 * midlertidig tilstedeværende og i Norge bosatte personer utgjorde i 0, mens antallet av personer som var midlertidig fraværende i Norge var. Der var altså en del personer som blev tellet som midlertidig tilstedeværende på de steder hvor de opholdt sig, men som ikke blev tellet som hjemmehørende annensteds. Kegner man at antallet av tilstedeværende på det nærmeste er riktig, skulde altså tallet for den hjemmehørende folkemengde være litt for lavt. Ved de nærmest foregående folketellinger gikk uoverensstemmelsen i motsatt retning,, og man regnet da med at man fikk litt for høie tall for den hjemmehørende folkemengde. Uoverensstemmelsen er imidlertid, særlig for 0, så liten at den ikke spiller nogen nevneverdig rolle ved bedømmelsen av folketellingens resultater. Det vil forstås at man ikke kan vente å få nøiaktig overensstemmelse mellem opgavene, idet man ikke i hvert enkelt tilfelle kan kontrollere at de elever, anleggsarbeidere, sykehuspatienter og andre som er regnet som midlertidig tilstedeværenda på opholdsstedet samtidig er ført op som bosatte og midlertidig fraværende på hjemstedet. Antallet av midlertidig tilstedeværende og midlertidig fraværende henger for en stor del sammen med erhvervsforholdene. En sammenstilling av de midlertidig fraværende i 0 og 0 fordelt på menn og kvinner og på bygder og^ byer er foretatt i følgende tabell: Midlertidig fraværende i Norge. Midlertidig fraværende i utlandet. Herav sjøfolk , Riket : Menn.. Kvinner B Bygder: Menn.. Kvinner Byer : Menn.. Kvinner Antallet av midlertidig fraværende i Norge var lavere i 0 enn i 0. Nedgangen er større for mennene enn for kvinnene og større i bygder enn i byer. Nedgangen henger utvilsomt for en stor del sammen med at i 0 var mange flere fraværende på anleggsarbeide og andre mere eller mindre midlertidige jobber. Av bygdenes samlede befolkning var, pct. midlertidig fraværende innenlands,, mens den tilsvarende procent for byene var,; likesom i 0 er der altså en større bevegelse blandt bygdenes enn blandt byenes befolkning, likesom også bevegelsen fremdeles er større blandt menn enn blandt kvinner. I tillegg til tabell er tallene for de enkelte kommuner stillet sammen. Det fremgår av denne tabell at det særlig er de utpregede sjøfarts og hvalfangstkommuner samt fiskeristrøkene som har relativt flest midlertidig fraværende personer.

13 . Areal og folketetthet. Efter de nyeste opgaver fra Norges Geografiske Opmåling utgjør Norges samlede areal km., hvorav 0 km. er ferskvann; landarealet utgjør altså 0 km.. Herav var ca. 00 km. eller, pct. dyrket jord, ca. 00 km. eller, pct. naturlig eng og utslåtter, ca. 000 km. eller,, pct. skog samt ca. 000 km. eller, pct. havnegang. Det mere eller mindre produktive landareal utgjør altså omkring 000 km. eller vel pct. av det, hele landareal. Over /s av arealet er altså uproduktivt, vesentlig fjellgrunn. Helt uproduktive er disse strekninger ikke for så vidt som man under det produktive areal ikke har medregnet fjellbeitene. Nogen Opgave over utstrekningen av disse har man ikke. Arealet av Svalbard med Bjørnøya og Jan Mayen utgjør ca. 00 km.. Arealets fordeling i Norge er meget ugunstig. I Sverige er pct. av landarealet dyrket mark, pct. naturlig eng og pct. skog. I Einnland er pct. av landarealet dyrket mark, a / pct. naturlig eng og hele V pct. skog. I Danmark er over 0 pct. av arealet dyrket mark. Pr. km. av det samlede areal falt der i Norge gjennemsnittlig, personer., Ser man bort fra ferskvann øker tallet til,. Norge er et av de tynnest befolkede land i Europa. I Sverige var folketettheten pr. km. landareal,, i Finnland, og i Danmark. Også i de øvrige europeiske land, undtatt Island, er folketettheten betydelig større enn i Norge. I Belgien, England og Wales samt Holland når folketettheten op i adskillig over 00. Det gjennemsnittlige folketetthetstall for hele landet under ett dekker imidlertid over store ulikheter og viser ikke hvorledes befolkningen er fordelt i landet. I tabellen på side 0* vil man linne folketetthetstallene for de forskjellige fylker og større landsdeler. Man ser her at Oslo med fylkene omkring Oslofjorden har en forholdsvis stor folketetthet, meget større enn i resten av landet. Innlandsfylkene Hedmark og Opland har liten folketetthet. Noget større er tettheten i Buskerud, Telemark, Agderfylkene, på Vestlandet og i SørTrøndelag. I de nordligste fylker er folketettheten minst. Holder man byene utenfor og betrakter tallene for bygdene alene, får man omtrent det samme billede; også her ser man at fylkene omkring Oslofjorden ligger langt over Eikets gjennemsnitt. Imidlertid er også folketetthetstalleiie for de enkelte fylker gjennemsnittstall som skjuler store ulikheter. I tabell har man beregnet folketetthetssifre for hvert enkelt herred, og man vil her se at de forholdsvis tett befolkede strøk omkring Oslofjorden ikke følger den administrative grense. I Østfold og Akershus er således enkelte herreder inne i landet, særlig grensestrøkene mot Sverige, såsom Rømskog, Aremark og Setskog, tynt befolket. I Hedmark, Opland og Buskerud er der på den annen side herreder som er forholdsvis tett befolket, f. eks. strøkene omkring Mjøsen, Lier, Nedre Eiker og Røyken. Også i de øvrige fylker er der store forskjelligheter. Stort sett kan man si at de tettest befolkede herreder finner man langs kysten og inne i fjordene, særlig omkring de større byer..

14 0* Fylker og landsdeler. pr. km. Land i alt 0. Bygder og byer. Bygder. Land i alt 0. Bygder og byer. Bygder. Hjemmehørende folkemengde 0. Pct. av rikets folkemengde. Stigning 00. Absolutte tall. Pct.. Oslo.... Østfold. Akershus. Vestfold I a. I alt Oslofylkene f f Buskerud. Telemark Ila. I alt Drammensog Skiensfylkene I alt Østlandet ( ) Hedmark. Opland I alt Oplandene ( ) AustAgder 0. VestAgder alt Sørlandet (0) r r f r. f. ~.. Rogaland. Hordaland. Bergen. Sogn og Fjordane. Møre I alt Vestlandet () SørTrøndelag. NordTrøndelag I alt Trøndelagen ( ) Nordland. Troms 0. Finnmark I alt NordNorge ( 0) Riket i alt

15 * Det indre av landet, når undtas Mjøstraktene, er stort sett tynt befolket, selv om også her finnes enkelte tettbygde industristrøk, stasjonsbyer o. lign. (Se avsnittet om liussamlinger på landet.) Også innen de enkelte herreder kan der ofte være store forskjelligheter. Mange av herredene er av stor utstrekning, med fjell og skogstrekninger, hvor der bor svært få folk, mens der kan være forholdsvis stor folketetthet på «n liten del av herredets areal. Det uproduktive areal spiller en stor rolle ved bedømmelsen av tetthetstallene, samtidig som det produktive areals fordeling på dyrket mark og skog også spiller inn. I det hele må man være klar over at folketetthetstallene, uansett hvordan de beregnes, vil skjule meget av de virkelige forhold. Når man sier at Norge er meget tynt befolket, betyr ikke dette at folk som regel bor langt fra hverandre. Forholdet er at de strøk som er bebygget ofte er ganske tett befolket, mens det mellem strøkene mange steder kan være store strekninger av fjell og skog hvor der bor næsten ingen mennesker.. og tilvekst i de forskjellige deler av landet. Av tabellen på side 0* vil man se hvorledes befolkningen fordeler sig på de enkelte fylker og de større landsdeler. Henimot halvparten av landets befolkning bor på Østlandet og i Oplandsfylkene, næsten fjerdeparten på Vestlandet. På Østlandet bor det en litt større del av befolkningen enn i 0, det samme gjelder NordNorge. Derimot er Sørlandets og Vestlandets andel av befolkningen stort sett gått litt tilbake, mens Oplandene og Trøndelagen har omtrent samme andel som i 0. Befolkningstilveksten mellem 0 og 0 varierer fra fylke til fylke. Størst tilvekst har Akershus med over 0 /o. Det er vesentlig forstadsbygdene omkring Oslo som er steget sterkt. Pernæst kommer Finnmark, som er steget med over 0 pct. I dette fylke er alle kommuner gått frem i folketall. Absolutt nedgang i folkemengden viser Oslo, AustAgder og VestAgder. Innen de enkelte fylker og landsdeler stiller tilvekstprocentene sig høist forskjellig for de enkelte kommuner. I følgende tabell har man gruppert samtlige kommuner efter den prosentvise stigning eller nedgang i folketallet, sammenlignet med 0. 0 pct, og over. Økning. 0 pct. 0 pet. pct. Stillstand. + pct. pct. pct. Nedgang 0 pct. 0 pct. Oslo med Akershus, Østfold og Vestfold. Oplandene Buskerud og Telemark Sørlandet Vestlandet Trøndelagen itfordnorge Tilsammen

16 * Mellem % ë % økning i folketallet hadde eller % av landets kommuner. I størstedelen av landet er dette den tallrikeste gruppe ; en Undtagelse danner Sørlandsfylkene, hvor som nevnt folkemengden stort sett er gått tilbake. Alt i alt er av landets kommuner de gått mere eller mindrefrem i folketall, mens er gått tilbake og har omtrent uforandret folkemengde, sammenlignet med 0. Befolkningstilveksten henger nøie sammen med erhvervsforholdene. Nogen: nærmere oversikt over disse kan man ikke gi før livsstillingstabellene foreligger. Stort sett viser det sig at det særlig er de kommuner som støter op til de større byer som har øket sitt folketall. Stor økning finner man også for flere typiske industristrøk. I flere kommuner, særlig i AustAgder, VestAgder og NordTrøndelag, er folketallet øket som følge av de anleggsarbeider som pågår på Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. I følgende tabell har man søkt å gruppere herredene i: ) Jordbruksbygder, ) Skogsbygder, ) Fiskeri og sjøfartsbygder, ) Industribygder og ) Forstadsbygder. Man har stort sett fulgt den tilsvarende gruppering som blev foretatt for 0 (. hefte, side * *), om enn man har funnet å måtte foreta enkelte endringer. I flere tilfelle kan det være vanskelig å avgjøre til hvilken gruppe herredet skal regnes. Særlig er det vanskelig å trekke nogen nøiaktig grense mellem jordbruksbygder og skogsbygder. Beregningen gjør derfor ikke krav på. å være nøiaktig, men skulde i grove trekk vise tendensen. Antall kommuner. 0.. Pct. økning 00. Jordbruksbygder Skogsbygder Fiskeri og sjøfartsbygder. Industribygder Forstadsbygder Tilsammen 0 0 Ikke mindre enn eller pct. av landets herreder har overveiende jordbruks, skogbruks og fiskeribefolkning, men befolkningen i disse bygder utgjør bare /s av landsbygdens befolkning. Industribygdene og forstadsbygdene er gjennemgående mere folkerike; de utgjør bare pct. av alle herreder, men pct. av befolkningen bor der. Sammenlignet med 0 er befolkningstilveksten i jordbruks og skogsbygdene liten, noget større er tilveksten i fiskeri og sjøfartsbygdene. Betydelig større økning viser industribygdene med over 0 pct., mens forstadsbygdene er øket med over pct. Mellem 0 og 0 gikk utviklingen i samme retning, men befolkningstilveksten i industri og forstadsbygdene var pro Enkelte herreder hvor befolkningstilveksten vesentlig skyldes anleggsarbeider er således flyttet over til industribygdene. For øvrig har man tatt hensyn til de Hvsstillingsopgaver for 0 som hittil er utarbeidet.

17 * «centvis ennu større enn nu i siste tiår. Selv om tilveksten i industri og forstadsbygdene har vært stor i løpet av siste tiår, har den altså ikke vært så stor som i ioregående tiår. Befolkningstilveksten i de forskjellige strøk av landet henger sammen både med den naturlige tilvekst (fødselsoverskuddet) og med flytningene. I følgende tabell har man stillet sammen fødselspromillen, dødelighetspromillen, promilleoverskudd av fødte og den virkelige tilvekst i promille, alt beregnet pr. år i forhold til middelfolkemengden 0 0. Fylker. Fødte. Pr. 000 pr. år av middelfolkemengden 0 0. Døde. Overskudd av fødte. Reell tilvekst. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder YestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag.... NordTrøndelag... Nordland Troms Finnmark Sammenligner man her den naturlige tilvekst og den reelle tilvekst, vil man se at det er bare to fylker, Akershus og Finnmark, som ved flytninger er øket sterkere enn den naturlige tilvekst skulde tilsi. I Vestfold fylke er der næsten Uke stor reell tilvekst som naturlig tilvekst. I alle de andre fylker har der vært utflytningsoverskudd. Den naturlige tilvekst varierer sterkt fra fylke til fylke; den er særlig lav i Oslo og i Agderfylkene, høi i Akershus, Hedmark, Opland og i de nordligste fylker. Disse variasjoner henger ikke bare sammen med variasjoner i fruktbarheten, men også med befolkningens ulike sammensetning efter kjønn og alder. På øier utenfor kysten bodde der i 0 0 mennesker mot i 0. Folketallet på de større øiene vil ses av følgende tabell (se for øvrig tabell ):

18 Øias navn. Fylke. Flateinnhold i km.' Tilvekst Osterøy Hitra Øst vågøy.. Vestvågøy. Langøy... Andøy Hinnøy Senja Kvaløy... Ringvassøy Seiland... Sorøy Kvaløy... Hordaland... SørTrøndelag. Nordland Nordland og Troms... Troms Finnmark Bygder og byer. Efter de administrative grenser bodde desember 0 en folkemengde på 0 0 i bygdene og 00 i byene. Det vil si at av landets samlede folkemengde bodde, pct. i bygder og, pct. i byer. Forholdet* véd de tidligere tellinger vil fremgå av følgende oversikt, hvor man har lagt de ved hvert, tellingsår gjeldende grenseforhold til grunn: Folketellingsår. Hjemmehørende folkemengde. Riket. I Bygder. Byer. Bygder. Procent. Byer loa.....t.0.. Op til 0 har byenes folkemengde øket sterkere enn landdistriktenes, når man som her legger bygrensene i hvert tellingsår til grunn. Tar man hensyn til grenseforandringer vokste befolkningen i byene faktisk litt mindre enn befolk Tellingen var ufullstendig.

19 ningen i bygdene mellem 0 og 0. I dette tiår blev bl. a. Årstad innlemmet i Bergen, likesom der blev oprettet to nye byer Notodden og Svolvær. Mellem 0 og 0 er befolkningen i byene øket meget mindre enn landbefolkningen, og går man ut fra grensene i 0, viser bybefolkningen faktisk stillstand, således at omtrent hele befolkningstilveksten faller på bygdene. Den ubetydelige økning i bybefolkningen som fant sted i siste tiår skyldes næsten utelukkende byutvidelser (Sarpsborg, Gjøvik, Horten, Kristiansand, Mandal, Stavanger, Bergen, Ålesund og Namsos) samt oprettelsen av de nye ladesteder Mo og Brønnøysund. Som det fremgår av følgende tabell er de fleste norske byer ganske små. Av de byer hadde bare over innbyggere og bare over innbyggere. Byer med Antall byer. 0. Hjemmehørende folkemengde. Antall byer. 0. Hjemmehørende folkemengde innbyggere og over Under Til sammen 0 00 Av følgende tabell vil man se hvor stor tilvekst i folketall de større byer har hatt, idet man har lagt grensene i 0 til grunn. (Se tab. side *.) Som man ser er de forskjellige byers tilvekst nokså ujevn. Dette skyldes flere årsaker, men det henger, ialfall delvis, sammen med bygrensene, om de har vært rummelige eller trange. Særlig hvor grensene er forholdsvis trange vil en betydelig del av den befolkning som har sitt erhverv i byene bosette sig utenfor bygrensen i forstadsstrøk, og med den raske utvikling av kommunikasjonene, særlig rutebilene, er dette blitt mere og mere almindelig. Når man skal trekke et skille mellem by og landbefolkning, må man derfor se bort fra de rent administrative grenser mellem byer og bygder. Gode holdepunkter til bedømmelsen av hvor stor del av herredenes folkemengde det er som bor i forstadsstrøk og andre tettbygde strøk gir opgavene over hussamlinger på landet se næste avsnitt.

20 * Befolkningstilvekst i Norges større byer (over innbyggere) 0 0. Byer. n er angitt efter grenseforholdene pr. desember 0. Hjemmehørende folkemengde Tilvekstprocent 00. Byutvidelser 0 0. Oslo Bergen Trondheim.. Stavanger... Drammen... Kristiansand Ålesund... Haugesund.. Skien Kristiansund Fredrikstad. Sarpsborg... Tønsberg... Horten Larvik Arendal Halden Tromsø f.. ~.0 f f. r. r.. r..0 f. 0. r Hussamlinger på landet. Opgaver over hussamlinger (tettbygde strøk) på landet er blitt offentliggjort ved folketellingene helt siden. Nu vil det jo delvis bero på skjønn hvad ^som skal regnes for «hussamling». Det som man tar sikte på er å få en oversikt over den del av folkemengden i landkommunene som bor i strøk hvor bebyggelsen er av nærmest bymessig karakter, såsom forstæder, fabrikkstrøk, strandsteder o. lign. Ved de senere tellinger har man ikke bare tatt med tettbebyggelse i egentlig forstand, men også villamessig bebyggelse, likesom man også har tatt med større anstalter o. lign. Hussamlinger som samtidig har mindre enn 0 hus og mindre enn 00 innbyggere har man, som i 0, ikke regnet med. I 0 regnet man heller ikke med hussamlinger med mellem 00 og 00 innbyggere hvis de hadde mindre enn 0 hus. Det samlede antall hussamlinger utgjorde i 0 efter de opgaver man har iått med en samlet hjemmehørende folkemengde av 0 eller over pct. av folkemengden i Rikets bygder. Opgaven for 0 omfattet hussam Jinger med innbyggere, eller vel pct. av folkemengden i bygdene.

21 * Imidlertid er ikke opgavene for 0 og 0 helt sammenlignbare. Som følge av byutvidelser er hussamlinger som i 0 hadde innbyggere i sin helhet innlemmet i byer. Videre er Brønnøysund og Mo i Rana med innbyggere gått over til ladesteder. Dessuten er deler av hussamlinger med en folkemengde av 0 innlemmet i byer. Disse hussamlinger må trekkes fra opgaven for 0 for å kunne få jevnførbare tall. Man får da for 0 hussamlinger med en folkemengde av 00, som altså er øket til henholdsvis og 0 i 0. Den folkemengde som er bosatt i hussamlinger skulde efter dette være øket med 0 eller pct. i siste tiår. Denne økning er betydelig, om enn ikke så stor som mellem 0 og 0, da økningen blev beregnet til ca. 0 pct. Ved en slik sammenligning må man imidlertid ta i betraktning at opgavene i mange tilfelle er basert på skjønn. Eiere hussamlinger som var tatt med i 0 er sløifet nu, dels fordi de er gått tilbake i folketall og derfor faller under grensen, men dels også fordi vedkommende tellingsstyre efter sitt skjønn mener at hussamlingen heller ikke i 0 burde være tatt med. På den annen side er det utvilsomt flere av de nye hussamlinger som også burde være tatt med i 0, men man kan vanskelig i de enkelte tilfelle avgjøre om de var så store, eller om bebyggelsen var så tett at de burde være regnet med i 0. I adskillige tilfelle er en hussamling opdelt i flere, likesom også hussamlinger som ligger i nærheten av hverandre i 0 er slått sammen til én hussamling. Grensene kan også være trukket litt anderledes enn i 0. Tallene for de enkelte tellingsår vil derfor ikke kunne bli helt nøiaktig sammenlignbare. Men i sine hovedtrekk skulde tallene gi et nogenlunde riktig billede av utviklingen. Hussamlingene er av høist uensartet karakter. Man har derfor gjort et forsøk på å gruppere dem efter sin art, som man vil se av følgende tabell: Antall hussamlinger.. Gjennemsnittlig folkemengde pr. hii samling. Forstadsstrøk (og andre tettbygde strøk omkring byene) Industristrøk (andre) Større anstalter (som ikke er kommet under andre tettbygde strøk) Andre hussamlinger inne i landet «ved kysten Tilsammen 0 fra Grupperingen vil jo i mange tilfelle bli skjønnsmessig. Den første gruppe : f o r s t a d s s t r ø k o. lign. er bestemt efter avstanden nærmeste by, idet man har tatt sikte på å få frem den tettbebyggelse som Se s. note.

22 * er opstått innen byenes nærmeste omegn, og som i meget stor utstrekning har forbindelse med vedkommende by. Imidlertid vil ikke alle de hussamlinger som kommer med i denne gruppe ha en helt ensartet karakter, idet man får med enkelte industristrøk og andre hussamlinger, som kan ha en mere selvstendig karakter, og hvis opkomst ikke bare er avhengig av vedkommende by. Men i det store og hele vil disse strøk ha nær tilknytning til byen Med utviklingen av de moderne samferdselsmidler er det som nevnt blitt mere og mere almindelig at en stor del av de mennesker som har sitt arbeide i byene bor i de omliggende landdistrikter. Man får derfor et bedre billede av byenes utvikling ved å se på byene og forstadsstrøkene under ett. For de større byer (med over innbyggere samt Porsgrunn) har man undersøkt opgavene for 0 og 0 og stillet sammen en tabell over byenes og de enkelte tettbygde strøks folketall og befolkningstilvekst. (Se bilagstabellen side *.) For de nye strøk som er tatt med i 0 har man anført det omtrentlige antall mennesker som bodde i de samme områder i 0. Procentvis stigning av folketallet 0 0. selve w\ TT An \ oyene. I strøk umiddelbart nær byene. I andre tettbygde strøk. I byene med tettbygde strok omkring i alt. Oslo Bergen... Trondheim.. Stavanger.. Drammen.. Kristiansand Ålesund.... Haugesund. Skien Porsgrunn.. Kristiansund Fredrikstad. Sarpsborg.. Tønsberg... Horten... Arendal... Halden... Tromsø... f r 0. f 0. f T 0 f h 0 0 0» Q 0 f f Q O f f Her får man et ganske annet billede enn det man får ved bare å betrakte byene innenfor de administrative grenser. Næsten overalt er strøkene utenfor byene gått sterkt frem i folketall. Trekker man også de mindre byer inn i sammenligningen, får man følgende tall:

23 * Tilvekst. Stigningsprocent. Byer med tetlbygde strøk kring Bygdene ellers om Riket i alt Over halvparten av befolkningstilveksten i siste tiår faller på byene med de tettbygde strøk omkring. Den procentvise økning i folketallet er næsten dobbelt så stor som i bygdene ellers. Den næste gruppe av hussamlinger er industristrøk (som ikke er kommet med under forstadsstrøk). Av disse hadde følgende mere enn 000 innbyggere : Stedets navn. Herred og fylke. Innb. Stedets navn. Herred og fylke. Innb. Askinibyen... Skibyen Moelven Brumunddalen. Rena Raufoss Geithus Mjøndalen Solbergelven... Slemmestad Tofte Ulefoss Rjukan Bryne Askim, Østfold Kråkstad, Akershus Ringsaker, Hedmark do. og Furnes, «. Åmot, «. V. Toten, Opland. Modum, Buskerud. Nedre Eiker, <. c «< Røyken, c. Hurum, «Holla, Telemark.. Tinn, Time, Rogaland Sauda Dale Ytre Arna Odda Tyssedal Høyanger Måløy Ørstavik Ulsteinvik Halkjelsvik Løkkens Yerk.. Røros bergstad. Sulitjelma Kirkenes... Sauda, Rogaland.. Bruvik, Hordaland. Haus, «Odda, ««c Kyrkjebø,Sogno.Fj. SorVågsøy, «Øra ta, Møre Ulstein, «Volda, c Meldal, S.Trøndelag Røros, «Fauske, Nordland. S.Varanger, Finnm Mest innbyggere har Rjukan, derefter følger Odda, Kirkenes og Sauda. Av andre større tettbygde strøk inne i landet (stasjonsbyer o. lign.) nevner man Mysen ( innb.), Elverum ( ) og Vossevangen ( ). Følgende strandsteder og fiskevær har over 000 innbyggere:

24 0* Stedets navn. Herred og fylke. Innb. Stedets navn. Herred og fylke. Innb. Åkrahavn Leirvik Orkanger Stjørdalshalsen. Verdalaøra Åkra, Rogaland... Stord, Hordaland.. Orkanger, S.Tr.lag Stjørdal, N.Tr.lag. Verdal, «0 0 0 Sandnessjøen... Hemnesberget.. Kabelvåg Andenes S. Honningsvåg Stamnes, Nordland. Hemnes, «Vågan, < Dverberg, «Kjelvik, Finnmark. 0 De forskjellige slags lmssamlinger grupperer sig slik efter størrelsen: Antall bosatte. Forstadsstrøk etc. Industristrøk (andre ). Større anstalter, Andre hussamlinger inne i landet. Andre hussamlinger ved kysten. Samtlige hussamlinger. Under og over 0, 0 TO 0 0 Tilsammen 0 Hussamlingene danner sammen med byene beboelsesmessig en motsetning til det øvrige land. I tabellen på side * har man fordelt befolkningen påby, hussamling og øvrig bebyggelse. For Riket under ett er resultatet at pct. av befolkningen bodde i byer, pct. i lmssamlinger og pct. i mere spredt bebyggelse. I 0 bodde pct. i byer og hussamlinger mot nu pct. Denne sammenstilling av byer og hussamlinger på den ene side og spredt bebyggelse på den annen side faller for en del sammen med forskjellen mellem by og landbefolkning, særlig for forstadsstrøkenes og de større industristrøks vedkommende. For de andre tettbygde strøks vedkommende holder ikke dette alltid stikk. Eiere av de mindre hussamlinger har meget lite bymessig karakter, og deres økonomi er nærmest knyttet til landdistriktene.

25 Fylker. Byer. Hjemmehørende folkemengde. Tettbygde strøk omkring byene. Pct. av den samlede folkemengde. Hjemmehørende folkemengde. Andre hussamlinger på landet. Pct. av den samlede folkemengde. Hiemmehørende folkemengde. Spredt bebyggelse. Pct. av den samlede folkemengde. Hjemmehørende folkemengde. Pct. av den samlede folkemengde. Hjemmehørende folkemengde i att 0. Østfold Akershus med Oslo Vestfold I alt Oslofylkene Buskerud Telemark I alt Drammen Skienfylkene I alt Østlandet Hedmark Opland I alt Oplandene AustAgder VestAgder I alt Sørlandet Rogaland Hordaland med Bergen Sogn og Fjordane Møre I alt Vestlandet SørTrøndelag NordTrøndelag I alt Trøndelagen Nordland Troms Finnmark I alt NordNorge to * Kiket i alt 00 0

26 *. Kommuner, prestegjeld, lensmannsdistrikter m. v. De fleste norske kommuner har få innbyggere, som følgende oversikt viser: Folketall 0. Antall herreder. Antall byer og over Under 00 Til sammen Det store flertall av herredene har mellem 000 og 000 innbyggere. Herredenes gjennemsnittlige størrelse varierer betraktelig fra landsdel til landsdel. De folkerikeste herreder finner man gjennemgående i fylkene omkring Oslofjorden Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold samt i Hedmark; herredenes gjennemsnittlige folketall er i disse fylker over 000, og de aller fleste herreder har over 000 innbyggere. Gjennemgående noget mindre folketall har herredene i Opland, Telemark og Hordaland. I Agderfylkene er herredenes folketall gjennemgående minst. De folkerikeste herreder er som oftest enten forstadsbygder eller andre bygder med større industrianlegg og bymessig bebyggede strøk. Siden 0 er der, som tidligere nevnt, oprettet to nye ladesteder, Mo og Brønnøysund, samtidig som Mandal er gått over fra ladested til kjøpstad. Dessuten er der oprettet en del nye herreder i løpet av de 0 år ved deling av større herreder, som det vil ses av følgende oversikt. (Se tab. side *.) Av herredene er en betydelig del egne prestegjeld. Særlig utenfor Østlandet og Oplandene forekommer det imidlertid i adskillig utstrekning at flere herreder hører inn under samme prestegjeld. I enkelte av de større herreder er der flere prestegjeld. Flere av prestegjeldene har ett eller flere annekssogn. Også skole og fattigkommunene faller ofte sammen med herredsinndelingen, om enn i adskillige tilfelle en mindre del av et herred (f. eks. et annekssogn) har særskilt skole og fattigvesen. Mange av herredene har også egen lensmann; i enkelte større kommuner er der endog flere lensmenn. Imidlertid er der også mange lensmannsdistrikter som omfatter flere herreder. Aker. Bærum.

27 * Oversikt over antallet av byer, herreder, prestegjeld m. v. Samlet antall i Riket : desember 0. desember 0. april. Kjøpstæder Ladesteder Herreder Prestegjeld Skolekommuner Fattigkommuner Lensmannsdistrikter Lægedistrikter Domssogn, landdistrikter «kjøpstæder I årene nærmest før 0 samt i årene 0 blev der oprettet mange nye distriktslægestillinger. Antallet er øket fra 0 i 0 til i 0; økningen fortsatte til, da antallet utgjorde 0. Senere er antallet gått ned til i 0. Det Statistiske Centralbyrå, Oslo, april. Gunnar Jahn. C h. W. R, ø g e b e r g.

28 * Bilag. Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. x Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemengde Tilvekst, Pct. Oslo by Oslo. i Strøk som går i ett med byen: Ryeuengen Simensbråten Ekeberg Kværner skogen Hellerud Bryn N. Skøyen med Høienball, Furulund og Rognerud Solvang (hj. Strømsvn. Teisenvn.) " Grønvold Tøien Hasle og Frydenberg Årvold Økern med Risløkken... Sinsen Refstad Bjerke Linderud Grefsen med Disen Korsvoll Nygård Nydalen Sogn Nordberg Tåsen n Ullevål Tåsen s Majorstuen Frøen Vinderen Smestadgrenden S. Huseby Hoffs by en Skøyen Madserud Bygdøy Abbediengen Ullern 0. Bestun Nedre Bestun Tilsammen ca Andre tettbygde strøk omkring byen: Oppegård Frydenberg Myrvoll Kpllbotn Ljansbruket med Stubbeljan Fjellstrand Steilene Langøiene Flaskebekk Ljabro Hauketo Prinsdai Ljan ca. 0 ca Alle tettbygde eller villamessig bebygde strøk innen 0 km. avstand (luftlinje) fra Oslo og innen km. avstand fra de øvrige byer. Herav er de strøk som støter like op til byene høist med et sund eller et ubetydelig veistykke imellein. angitt særskilt.

29 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.) Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemengde Tilvekst. Pct. Oslo. (Forts.) Nedre Nordstrand Nedre Bekkelaget med Ormøy og Malmøy... Bekkelagshøgda Nordstrand shøgd a Abildsø Opsal Furuset Alnabru med Volla Haugerudhagen med Trosterud Grorud med Ammerud Stovner Hoibråten Lørenskog Strømmen Kjeller Lillestrøm Solemskogen KjelsåsMyrerskogen, SÏemdal Holmenkollen Tryvannsbanestrøket V. Holmen Røagrenden Lilleaker Lysaker Fornebo og Snarøya Jar Stabekk Tjernsrud, Eingstabekk, Egne Hjem og Bekke stua Fossum Bruk Høvik Høvik Glasverk Haslum og Avlø Øvre Løkeberg Blommenholm Sandvika med Jongsåsen Gjettum st. (med Bærums sykehus) Hauger st. Bærums Verk Skui Slependen, Nedre Ås og Vågeby Billingstad Hvalstad Asker st. Kapselen Vollen Tilsammen ca. 00 ca. 0 ca ca ca. 00 ca. 00 ca. 00 ca. 00 ca. 00 ca. 00 ca I alt Oslo med forstæder etc. 0

30 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts) Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemeugde Tilvekst. Pct. Bergen by Bergen. 0 Strøk som går i ett med byen: Minde Karensfryd, ifrydenlund, Voldene, Øvre Damsgård og Alleen Laksevåg,Bakken,Soudrevågen og Laksevågsnes Tilsammen Andre tettbygde strøk: Fjøsanger Hop Nestnn Strusshamn Gravdal og Nygård Tilsammen I alt Beigen med forstæder etc. 0 Trondheim by Trondheim. 00 Strøk som går i ett med byen: Stavne med Marienlyst Rønningsbakken Klingenbergløkken Bakaunet Tyholt og Nøisomhet Berg og Blusevoll viliabyer Høili villaby Tempe Vålene Ladehammeren og Korsvika Tilsammen 0 0 ca Andre tettbygde strøk: Nardoslettens småbrukerbebyggelse Selsbakk Ranheim Nidarvold Charlottenlund Heimdal Reitgjerdet asyl Dalen blindeskole Tilsammen ca I alt Trondheim med forstæder etc. 0

31 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene, (Forts.) Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemengde Tilvekst. Pct. Stavanger. Stavanger by 0 Strøk som går i ett med byen: Tasta Hillevåg Hundvåg Tjensvoll Tilsammen ca. 00 ca Andre tettbygde strøk: Jatten Haug valdstad Minne Kyaieberg Hinna og Vaulen st, Stavanger arbeids og aldershjem, Tilsammen 0 ca. 0 I alt Stavanger med forstæder etc. 0 Drammen. Drammen by. 0 f Strøk som går i ett med byen: Landfald Farinen (Myhreløkka og Engen). Nøsted Lierstranden Frydenlund Åskollen Nøstet Nordby Strømsgodset Tilsammen ca. ca Andre tettbygde strøk: Gilhus, Lierbyen Tilsammen I alt Drammen med forstæder etc. 0 0 Kristiansand. Kristiansand by... Tettbygde strøk: Mebø Skålevik 0

32 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.) Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemengde Tilvekst. Pct. Kjære Augland Fiska Kristiansand. (Forts.) Tilsammen ca. loo 0 I alt Kristiansand med forstæder 0 Ålesund. Ålesund by 0 0 Tettbygde strøk: Langevåg 0 I alt Å lesund med forstæder 0 Haugesund. Haugesund bv Strøk som går i ett med byen : Sørhaug og Saltvet I alt Haugesund med forstæder Skien by Skien og Porsgrunn. 0 Strøk som går i ett med Skien: Frogner... Gråtenmoen Klosterskogen Telemark fylkesasyl «fylkessykehus Tilsammen \ \ / 0 0 Porsgrunn by 0 Strøk som går i ett med Porsgrunn: Borgestad og Menstad 0 Andre forstadsstrøk til Skien og Porsgrunn : Grønli Herøva Strømdal Mela og Rising ca. 0 ca. 00

33 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.) Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemengde Tilvekst. Pct. Bøle Skotfoss Skien og Porsgrunn. (Forts.) Tilsammen 0 0 I alt Skien og Porsgrunn med forstæder Kristiansund. Kristiansund by f Strøk som går i ett med byen: Dale I alt Kristiansund med forstæder f Fredrikstad by Fredrikstad. 0 f 0 Strøk som går i ett med byen: Kråkerøy Sellebak og Kjølberg Glemmen (Lisleby, Trara, Trosvik etc.) Gressvik (med Hauge og Kirkeby) Øvre og Nedre Åle Tilsammen Andre tettbygde strøk: Kjølstad, Torp og Moum Nordre Torp Yeel Holm Hauge Evje Omberg Saksegård Eød Øienkilen Tilsammen I alt Fredrikstad med forstæder / \ 0 ( 0 \ 0 0 ~ Sarpsborg by Sarpsborg. Strøk som går i ett med byen: Borgenhaugen Klavestadhaugen (Grøthaug) 0

34 0* Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.) Byer, forstæder etc. Hj emmehørende mengde. 0. folke 0. Tilvekst. Pct Sarpsborg. (Forts.) Hafslund Bede Nordberg Lande Rød, Skie^ffebv os Nordbv Alvim Brevik (Sannesund) Tilsammen 00 > 0 ca Andre tettbygde strøk: Ise Hulberget (Vedsten) Kalnes landbruksskole Greåker Yven Hannestad. Rekustadengen Nesberget og Vallehellene Tilsammen I alt Sarpsborg med forstæder etc. Tønsberg by Tønsberg. f Strøk som går i ett med byen : Lofs Eik Nøtterøy haveby Tilsammen 0 0 Andre tettbygde strøk: Nesbrvfffifen Knarberg Sem Barkåker Valløy Husøv Husvik Nes Bogen... Råel Narverød Roberg Tilsammen I alt Tønsberg med forstæder etc.

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. Folketellingen i Norge desember 0. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Recensement du er décembre 0: I. Population

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

FOLKETELLINGEN I NORGE

FOLKETELLINGEN I NORGE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.. FOLKETELLINGEN I NORGE. DESEMBER 96 Første hefte og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. /. Population et superficie des divisions administratives

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder

Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder I kolonner markert med x) i tabellen under, er deler av postnummeret utenfor utkjøringsområdet kl. 09.00. Pakken til disse adressene

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder

Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder I kolonner markert med x) i tabellen under, er deler av postnummeret utenfor utkjøringsområdet kl. 09:00. Pakken til disse adressene blir normalt levert

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Finnmark fylkeskommune: Alta videregående skole (to karakterer, oppstart 2013) Kirkenes videregående skole (én karakter, oppstart 2013)

Finnmark fylkeskommune: Alta videregående skole (to karakterer, oppstart 2013) Kirkenes videregående skole (én karakter, oppstart 2013) Med hjemmel i opplæringsloven 1-4 innvilger Utdanningsdirektoratet søknad om forsøk med én eller to karakterer i norskfaget på studieforberedende utdanningsprogram offentlige skoler Akershus fylkeskommune:

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

Praksisapotek 2. halvår 2015

Praksisapotek 2. halvår 2015 Apotek 1 Asker Apotek 1 Askim Apotek 1 Askøy, Kleppestø Apotek 1 Askøy, Kleppestø Apotek 1 Bien Narvik Apotek 1 Bjørnen, Sarpsborg Apotek 1 Bryn, Oslo Apotek 1 Buskerud Storsenter, Krokstadelva Apotek

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VIII.. Folketellingen i Norge desember 0. Tredje hefte. Folkemengden fordelt efter ) kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested i de enkelte herreder

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder Middels innvandring

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken av hasj og marihuana fram mot, har vi sett en markert

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 1967 Haukeland Sykehus 4350 E.C.Dahls St Trondheim 2808 Aker sykehus 2636 Rikshospitalet 2506 Sentralsjukehuset i Rogaland 2265 Ullevål Sykehus 2050 Sentralsykehuset

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER

Detaljer

Anleggsutvalget. Presentasjon på NCF s ting Mai 2015

Anleggsutvalget. Presentasjon på NCF s ting Mai 2015 Anleggsutvalget Presentasjon på NCF s ting Mai 2015 Hensikt med Anleggspolitisk Plan Som del av NCF s strategiarbeid, har anlegg blitt definert som et av de viktigste satsningsområdene Hensikten med Anleggspolitisk

Detaljer

Årsstatistikk 2009 NBBL

Årsstatistikk 2009 NBBL Årsstatistikk 2009 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Folketellingen i Norge 1 desember 1930.

Folketellingen i Norge 1 desember 1930. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX.. Folketellingen i Norge desember 90. Fjerde hefte. Samer og Kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. (Lapons et Quaines. Sujets étrangers.

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås kr 13 183 Akershus KRIK Nittedal kr 8 337 Akershus KRIK

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Pressemelding 20. mai 2009

Pressemelding 20. mai 2009 Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.

Detaljer

Navn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64

Navn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 Trafikkstasjoner i Akershus fylke Timebestilling gratis Forespørsler og russebilkontroll informasjon Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 377 BILLINGSTAD

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Verdiene fortsetter å gå oppover. Antall aksjonærer synker, som det har gjort tidligere.

Verdiene fortsetter å gå oppover. Antall aksjonærer synker, som det har gjort tidligere. Aksjestatestikk årsskifte 2013/2014 Oversikt : 31.12.2013: 31.12.2012: Totalt antall aksjonærer: Totalt antall aksjonærer: 352,966 360,200 Total aksjeverdi: Total aksjeverdi: 74,424,212,094 62,592,765,231

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 76. Folketellingen i Norge desember 90. Tredje hefte. Folkemengden fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling (Recensement du er décembre 9&O: Population répartie

Detaljer

Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2. Oslo

Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2. Oslo Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2 Oversikt - eiendommer som berøres av fredningen Helse Sør-øst RHF Kompleksets navn Kommune Halden sykehus Kolstad

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Medlemsstatistikk 2004

Medlemsstatistikk 2004 2004 Medlemsstatistikk Hovedtall 2004 2003 2004 Antall registrerte 21 213 20 970-1,15 % Antall betalende 21 421 21 425 0,02 % Antall bet under 26 år 17 011 17 193 1,07 % Dekningsgrad i befolkninge 1,93

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning 07.01.2014 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Utvikling

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Årsstatistikk 2010 NBBL

Årsstatistikk 2010 NBBL Årsstatistikk 2010 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Setermoen Sortland 11.06.2012 1 Forslag 1 Tromskortet.no 10:35 4 32:02

Setermoen Sortland 11.06.2012 1 Forslag 1 Tromskortet.no 10:35 4 32:02 TEST REISEPLANLEGGER Fra Til Dato Antall Antall Tid forslag bytter FINNMARK - TROMS Kautokeino Tromsø 11.06.2012 2 Forslag 1 177Troms.no Tromskortet.no 04:45 1 12:43 Forslag 2 177Troms.no Tromskortet.no

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Invitasjon til å opprette byantikvarstilling

Invitasjon til å opprette byantikvarstilling SAKSBEHANDLER Sissel Carlstrøm VÅR REF. 14/00521-1 ARK. 351.0 Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO 27.02.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810).

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810). Ekstern høring; Høringsperiode 03.11.14 18.12.14 Støttegrupper, Bruker og Pårørendeorganisasjoner og øvrige organisasjoner: Den nasjonale støttegruppen Landsforening for etterlatte ved drap Støttegruppen

Detaljer

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.

Detaljer

www.aksjenorge.no AksjeNorge - For et aktivt verdipapirmarked post@aksjenorge.no

www.aksjenorge.no AksjeNorge - For et aktivt verdipapirmarked post@aksjenorge.no Aksjestatestikk årsskife 14/15 Oversikt: Verdi: 2012 2013 2014 Kvinner: 14,196,427,472 16,189,340,801 15,810,296,390 Menn: 48,396,337,759 58,234,871,293 53,946,681,470 Totalt: 62,592,765,231 74,424,212,094

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

1 3Dekningsomr 0 2de for hjemlevering av pakker P 0 2 D 0 3ren 1736 og Home Delivery Parcels 0349 Gjeldende fra 06.06.2016

1 3Dekningsomr 0 2de for hjemlevering av pakker P 0 2 D 0 3ren 1736 og Home Delivery Parcels 0349 Gjeldende fra 06.06.2016 1 3Dekningsomr 0 2de for hjemlevering av pakker P 0 2 D 0 3ren 1736 og Home Delivery Parcels 0349 Gjeldende fra 06.06.2016 Postnummer Stedsnavn 0139 OSLO 0151 OSLO 0152 OSLO 0153 OSLO 0154 OSLO 0155 OSLO

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER. I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Skoler som inngår i forsøksordningen Tilskudd for økt lærertetthet

Skoler som inngår i forsøksordningen Tilskudd for økt lærertetthet Skoler som inngår i forsøksordningen Tilskudd for økt lærertetthet Fylke Kommune Skole Elevtall 8.-10. trinn (2011-2012) Årsverk per skole fra KD ÅRSVERK TILDELT etter søknadsbeh. Akershus Aurskog- Aursmoen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

NM for janitsjarkorps 2012, Trondheim 23. 24. mars. Elitedivisjon trekk total. 1. divisjon

NM for janitsjarkorps 2012, Trondheim 23. 24. mars. Elitedivisjon trekk total. 1. divisjon Elitedivisjon 1 96 96 Lillestrøm Musikkorps, Akershus 2 94 94 Nittedal og Hakadal Janitsjar, Akershus 3 92 92 Sandvikens Ungdomskorps, Hordaland 4 91 91 Dragefjellets Musikkorps, Hordaland 5 90 90 Sarpsborg

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer