Folketellingen i Norge

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. Folketellingen i Norge desember 0. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Recensement du er décembre 0: I. Population et superficie des divisions administratives, etc.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. Kristiania. I kommisjon hos H. Aschehoug & Co..

2 Fra Den almindelige Folketelling desember 0 foreligger følgende verker: Hefte. Folkemengde i de administrative inndelinger m. v. (Norges Offisielle Statistikk Y 0).. Finner og lapper. Hjemvendte norskamerikanere. Dissentere. Blinde, døve og sinnssyke. Y.. Bebodde hus og husholdninger. Y.. Folkemengde fordelt efter livsstilling. Y.. Folkemengde efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling samt fødested. Fremmede staters undersåtter. Yl.. Folkemengde efter livsstilling med angivelse av alder og ekteskapelig stilling. Yl 0. Hovedoversikt. Yl. Hefte. Fra Folketellingen 0 foreligger trykt: Hefte. Trossamfund. YII 0. «Folkemengden fordelt efter alder, kjønn og ekteskapelig stilling» er under trykning. Opgaver over fødesteder, nasjonalitet, norskamerikanere, kvener og finner, over abnorme og arbeidsudyktige og over befolkningen fordelt efter erhvervsforhold er under utarbeidelse, likeså opgaver over boligforhold i by og bygd. STEENSKE BOKTRYKKERI JOHANNES BJØRNSTAD

3 Innhold. Side Innledning,...,. * Bilag: Folkemengde og befolkningstilvekst i de enkelte tettbygde strøk omkring de større byer * Tabell. Rikets viktigste inndelinger desember 0 og juli A. Riket B. De enkelte fylker. Folkemengden fordelt efter kjønn. Flateinnhold. Riket, fylker, bygder og byer Tillegg. Oplysninger om midlertidig tilstedeværende og midlertidig fraværende personer. Tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde og flateinnhold i Riket, bispedømmer, prestegjeld og sogn. Hjemmehørende folkemengde i Rikets rettsdistrikter. Hjemmehørende folkemengde i Rikets sorenskriverier og lensmannsdistrikter. Folkemengde og flateinnhold i Rikets lægedistrikter. Bebodde øer: Folkemengde, areal og bosteder e. Særskilt Opgave for de større bebodde øer 0. Hussamlinger på landet: Bebodde hus, tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde. Hussamlingene fordelt efter sin art Stedregister 0

4 Table des matières. Pages Aperçu * Appendice: Augmentation de population dans les différentes agglomérations près des villes * Tableau n. Divisions administratives A. Divisions du Royaume B. Divisions par préfecture. Population suivant le sexe. Superficie. Royaume, préfectures, communes rurales et villes. Appendice à tableau. Personnes de séjour passager et personnes absentes de leur domicile. Population de fait et de droit. Superficie, Royaume, diocèses, cures et paroisses. Population de droit dans les divisions judiciaires du Royaume.... Population de droit dans les districts de «sorenskriver» et de «lensmann». Population et superficie dans les divisions médicales du Royaume. Iles habitées: Population, superficie et habitations e. Les plus grandes îles habitées 0. Agglomérations des maisons dans les campagnes: Nombre des maisons habitées. Population de fait et de droit. Les différentes espèces des agglomérations Table alphabétique des lieux 0

5 Innledning.. Samlet befolkning og befolkningstilvekst. Norges hjemmehørende folkemengde blev ved folketellingen desember 0 opgjort til 0 menn og 0 kvinner. Folkemengdens vekst i tiårsperioder siden forrige åt hundredskifte fremgår av følgende sammenstilling: Hjemmehørende folkemengde. 0årlig tilvekst. desember Procent. }. }..0.. }. } 0. l } }. } j 0. Befolkningstilveksten var forholdsvis stor i tiåret 0 0. Dette skyldes omtrent utelukkende den ubetydelige utvandring i dette tidsrum. Utvandringen til Amerika har siden 0årene vært bestemmende for folketilveksten. I 0årene,

6 0årene og nedgangsårene efter årlmiidredskiftet : stor utvandring og liten folkeforøkelse, i 0årene, 0årene og de siste 0 år motsatt. I 0 0 utvandret gjennomsnittlig over 000 hvert år. Fra 0 begynte utvandrertallet å gå sterkt ned. I utvandret 00. Siden har der ikke noget år utvandret så mange som 000 i bare 00. Innvandringen har derimot vært noget større enn tidligere. Dødeligheten var i 0 0 en del lavere enn i tiåret forut, til tross for den store overdødelighet i og i på grunn av spanskesyken. Men nedgangen i fødselshyppigheten var enda sterkere, så at fødselsoverskuddet også i dette tiår er gått ned. Til orientering hitsettes følgende Oversikt over folke mengden s bevegelse 0: (Se tabellen side *.) En sammenstilling av folketallet 0 og tilveksten i folkemengde 0 0 i de forskjellige land er gjort i tabellen på side *. I de siste 0 år er det krigstapene som har vært bestemmende for befolkningstilveksten i en stor del av verden. Blandt de nøitrale land i Nord og MellemEuropa kommer Holland som nr. med en stigning i folketallet fra 0 0 på næsten pct. Stigningen skyldes relativt høit fødselstall og samtidig overordentlig lav dødelighet og praktisk talt ingen utvandring Også Danmark står noget gunstigere enn Norge med en befolkningstilvekst på. pct., mens Sverige har mindre tilvekst. Enestående lav (. pct.) var befolkningstilveksten i 0 0 i Schweiz. Dette henger dels sammen med dødelighetsforholdene og fødselshyppigheten, dels med at antallet av utlendinger bosatt i Schweiz var noget lavere i 0 enn i 0.. Hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Som ved de foregående folketellinger har man gjort op folkemengder : ) den hjemmehørende eller på tellingsstedene bosatte folkemengde og ) den ved tellingen faktisk tilstedeværende folkemengde. Men mens man tidligere har lagt den tilstedeværende befolkning til grunn for utarbeidelsen av de fleste tabeller over alder, fødested, erhvervsforhold etc, har man ved denne telling bestemt sig for å bygge på den hjemmehørende folkemengde. For enkelte opgaver blir der herved et brudd i opgavene mellem 0 og 0; forskjellen mellem de to folkemengder er dog så uvesentlig at man kan tillate sig ved beregning å gjøre alle opgaver fra de to tellinger fullt sammenlignbare. Ved de norske folketellinger får man tre grupper av personer: ) De som er både bosatt på tellingsstedet og tilstede ved tellingen, ) De midlertidig fraværende og ) De midlertidig tilstedeværende. f utgjør den hjemmehørende folkemengde, ( den tilstedeværende (se oversikten side *). Den hjemmehørende folkemengde er opgjort til og den tilstedeværende til.

7 Oversikt over folkemengdens bevegelse. j Tidsrum. Levende fødte. Døde. Hjemmehørende folkemengde ved tidsrummets begynnelse. Overskudd av fødte. Absolutte Utvandrede til oversjøiske land. tall. Innvandrede flere enn utflytt, til euroland. Innvandringsoverskudd f eller utvandringsoverskudd Folkemeng dens tilvekst. Levende fødte. Pr. 000 av hvert års middelfolkemengdc Døde. Overskudd av fødte. Utvandrede til oversjøiske land. T, mnvandrede flere enn utflytt, til europeiske land. Innvandringsoverskudd f eller utvandringsoverskudd Folkemeng dens tilvekst. Folkemengdens tilvekst i procent av folkenigiifirdeii ved tidsrummets begynnelse r ~ r f r r r r f T r r r ir ir..... ir f Fullt sammenlignbare opgaver foreligger ikke lenger tilbake enn til folketellingen januar.

8 Folkemengde, areal og befolkningstilvekst i en del europeiske og andre land. Land. Areal i tusen km. Folkemengde i tusen. Innb. pr. km. Procentvis økning i folkemengden i hvert av de siste 0år Norge Sverige Danmark med NordSlesvig og Færøene Island Finnland Det Britiske Rike Herav : England og Wales Skottland Irland Det indiske keiserrike Egypten Kanada Australia (ib. de tidl. tyske kolonier) Ny Zealand Holland Belgia (med Eupen og Malmédy) Tyskland () efter de nuv. grenseforhold TyskØsterrike (efter de nuv. grenseforhold) Schweiz Frankrike (efter tidl. grenseforhold) ElsassLothringen Egentl. Italia (tidl. østerriksk område med. mill. mennesker ikke medregnet) Spania Portugal Estland Lettland Lithauen Polen Ukraina Tsjekoslovakiet Herav : Bøhmen Ungarn Gamle Rumenia Nye Rumenske områder Det SerbiskKroatiskSlovenske Rike Albania Grekenland i Europa Bulgaria Tyrkiet i Europa i Asia ôl f f ) i. r..

9 * Folkemengde, areal og befolkningstilvekst i en del europeiske og andre land. (Forts.) Land. Areal i tusen km. Folkemengde i tusen. Innb. pr. km. Procentvis økning i folkemengden i hvert av de siste 0år Kina.... Det Japanske Rike Herav : Kgentl Japan Amerikas Forenede Stater (selve Statene) Brasilia Argentina Meksiko Uruffuav Peru Chili I I I.., Forskjellen mellem de to folkemengder blir. altså, betydelig mindre enn i 0. Hovedårsaken til dette er at der i 0 opholdt sig forholdsvis få nordmenn i utlandet og mange utlendinger i Norge. Antallet av disse var i 0 og 0: Ved folketellingene : Nordmenn midlertidig fraværende i utlandet. Utlendinger midlertidig tilstedeværende i Norge... Fraværende i utlandet f tilstedeværende utlendinger Dette forhold henger dels sammen med at den utenrikske skibsfart lå nede i 0 (jfr. opgavene over sjøfarende i tabellen side *), dels med at utvandringen i årene forut for 0 var meget liten. Det forholdsvis store antall nordmenn som opholdt sig i utlandet ved folketellingen 0 skyldtes nemlig utvandringen til De Forenede Stater. En del av de utvandrede, som nylig var reist, blev av den hjemmeværende familie bare betraktet som midlertidig fraværende fra hjemmet, enten fordi hensikten med å reise ut bare har vært å bli borte nogen år, eller fordi det har vært uvisst om vedkommende skulde bli borte fra landet for bestandig.

10 * Oversikt over folkemengdens bestanddeler ved folketelling ene 0 og 0. Efter folketellingen 0. Efter folketellingen 0. Menn. Kvinner. Til sammen. Menn. Kvinner. Tilsammen.. Bosatte og tilstedeværende på tellingsstedene Anført på tellingsstedene som midlertidig fraværende... a) Fraværende i Nor^e b) i utlandet Herav : Sjøfarende Andre. Anført på tellingsstedene som midlertidig tilstedeværende a) Bosatt i Norge... b) i utlandet A. Norges hjemmehørende folkemengde ( ( ). Beregnet på grunnlag av den tilstedev. ((lj) med fradrag av utlendinger ( b) og tillegg av fraværende i utlandet ( b) B. Norges tilstedeværende folkemengde ( +).. Beregnet på grunnlag av den hjemmeh. ( + ) med fradrag av frav. i utlandet ( b) og tillegg av midlertidig tilstedev. bosatt i utlandet ( b) Av de ovenfor anførte blev tellet ombord på skib i norske havner: a) Bosatt i Norge b) i utlandet Omfatter de midlertidig fraværende innen landet, men ikke de midlertidig g tilstedeværende bosatt i Norge. Omfatter de midlertidig tilstedeværende bosatt i Norge, men ikke de midlertidig fraværende innen landet,

11 Tar man bare hensyn til nordmenn midlertidig fraværende i utlandet og utlendinger midlertidig fraværende i Norge, blir forskjellen mellem den hjemmehørende og den tilstedeværende folkemengde, ikke som ovenfor nevnt. Forskjellen i disse opgaver skyldes unøiaktigheter i opgavene over antallet av de personer som var fraværende fra sine hjem, men som opholdt sig innen Norge på tellingstiden. Disse personer skulde, om tellingens instruksjon var fulgt nøiaktig, vært tellet som hjemmehørende i sine hjem og som tilstedeværende der hvor de opholdt sig. Antallet av midlertidig fraværende innen landet og midlertidig tilstedeværende i Norge bosatte personer skulde altså stemme. Ifølge tabellen, side *, var der 0 personer som var midlertidig fraværende i Norge og midlertidig tilstedeværende og bosatte i Norge. Forskjellen var 0. Uoverensstemmelsen i disse opgaver er større ved tellingen i 0 enn i 0 (se tabellen side *). Den almindeligste årsak til denne feiltelling er visstnok at én og samme person blir tellet med som bosatt to steder: både i familiehjemraet og der hvor han opholder sig. Dette skjer f. eks. ofte med studenter og andre elever som bor borte i årevis. Efter instruksen skal disse overhodet ikke regnes med som fraværende i familiehjemmet, men det blir ofte gjort. Det hender også ikke sjelden at gifte menn som arbeider borte fra hjemmet regner sig som bosatt på arbeidsstedet, mens deres hustruer også regner dem for bosatt hjemme. Enn videre får man en del feil derved at midlertidig tilstedeværende personer blir uteglemt (tellingen varte i mange kommuner flere uker efter tellingsdagen). Jernbanestreiken virket selvfølgelig med til at denne siste feil blev forholdsvis stor ved siste telling. Alt i alt virket altså disse forskjellige feil til at man får for mange hjemmehørende personer og noget for få tilstedeværende. Den virkelige forskjell mellem de to folkemengder dreier sig antagelig om à En sammenstilling av de midlertidig fraværende i procent av den hjemmehørende folkemengde i 0 og 0 er foretatt i nedenstående tabell: Midlertidig fraværende i procent av hjemmehørende folkemengde. a. Midlertidig fraværende i Norge. b. Midlertidig fraværende i utlandet. Herav sjøfolk. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn Riket Bygder Byer

12 * Antallet av midlertidig tilstedeværende og midlertidig fraværende innen landet henger sammen med erhvervsforholdene. Tallene viser en sterkere bevegelse blandt menn enn blandt kvinner og sterkere bevegelse blandt bygdenes enn blandt byenes befolkning. I tillegg til tabell er tallene for byene og de viktigere herreder stillet sammen. Idet man henviser til dette tillegg skal man henlede opmerksomheten på at det er de utpregede sjøfartsbygder, fiskeristrøk, skogbygder og distrikter hvor der foregikk større anleggsarbeider på tellingstiden som har relativt flest midlertidig fraværende eller tilstedeværende personer.. Areal og folketetthet. Efter de nyeste målinger utgjør Norges samlede areal. km., herav innsjøer og elver.0 km., altså landareal km.. Av landarealet var ca. 000 km. (. pct.) dyrket jord, 00 km. (. pct.) naturlig eng, 00 km. (. pct.) skogløse beitemarker o.. og 00 km. (. pct.) skog i alt produktivt land ca. 00 km. (. pct.). Over 0 pct. av Norges landareal er altså uproduktivt ( 00 km. ), vesentlig fjellgrunn. Arealets fordeling i Norge er altså meget ugunstig. Både Sverige og Finnland har en meget gunstigere arealfordeling. I begge disse land er bare ca. 0 pct. av arealet uproduktivt. I Sverige er. pct. av arealet skog og. pct. dyrket mark, i Finnland. pct. skog og. pct. dyrket mark. Av Danmarks samlede areal er over k dyrket, bare pct. uproduktivt. Pr. km. av arealet falt der i gjennemsnitt. personer. Ser man bort fra ferskvann stiger tallet til. pr. km. land. Norge er et av de tynnest befolkede land i Europa I Sverige var folketettheten pr. km landareal., i Finnland 0, i alle de andre europeiske land, når undtas Island, betydelig større. Folketetthetstallet for hele landet gir dog lite uttrykk for hvordan folket er fordelt i landet. En bedre oversikt får man ved å beregne folketetthetstallene for de forskjellige fylker, som gjort i omstående tabell: (Se tabellen side.) Man ser her at Kristiania sammen med fylkene om fjorden har en relativt sett stor folketetthet, og at dette strøk skiller sig sterkt ut fra det øvrige land. Innlandsfylkene Hedmark og Opland har liten folketetthet. Noget større er folketettheten i Buskerud og Telemark og på Sørlandet og Vestlandet. Folketettheten er minst i de nordligste fylker. Betrakter man bygdene alene er det bare Østfold, Akershus og Vestfold som kommer betydelig over rikets gjennemsnitt. Folketetthetssifrene for de enkelte fylker er likesom folketetthetstallet for hele landet gjennemsnitt og skjuler store ulikheter. I tabell er folketetthetstallene

13 * Fylker og landsdeler. Folkemengde pr. km. 0. Bygder og byer. Bygder. Folkemengde pr. km. land i alt 0. Land i alt. Produktivt land. Land i alt. Produktivt land. Bygder og byer. Bygder.. Kristiania. Østfold. Akershus. Vestfold I a. Tils. Kri.afylkene Buskerud. Telemark II a. Tils. Drammensog Skiensfylkene Tils. Østlandet ( ) Hedmark. Opland Tils. Oplandene () AustAgder 0. VestAgder Tils. Sørlandet ( 0) Rogaland. Hordaland. Bergen. Sogn og Fjordane.... Møre Tils.Vestlandet ( ) Sør Trøndelag. NordTrøndelag Tils. Trøndelagen () Nordland. Troms 0. Finnmark Tils. NordNorge ( 0) Riket i alt f.0

14 0* beregnet for hvert herred, og man ser derav at de tettbygde strøk omkring Kristianiafjorden ikke følger den administrative grense. I Østfold f. eks. er enkelte av grensestrøkene mot Sverige relativt tynt befolket. I Buskerud, Opland og Hedmark er der strøk som hvad befolkningstetthet angår naturlig hører sammen med Østfold, Akershus og Vestfold, f. eks. Lier, Eiker og Modum og strøkene omkring Mjøsen. Store forskjelligheter i folketettheten har man også i de øvrige fylker. Men stort sett viser folketetthetstallene at de tettest bygde herreder finnes langs kysten og fjordene. Det indre land, når undtas Mjøsdistriktene, er i det store og hele tatt tynt befolket. Folketetthetssifrene for de enkelte herreder gir naturligvis også ofte et dårlig uttrykk for forholdene. I mange tilfelle bor folk temmelig tett på en liten del av herredets areal, mens resten er ubebygget. Det uproduktive areal spiller ved beregningen av tetthetstallene en overordentlig stor rolle, og beregningen pr. km. produktivt areal vil i mange tilfelle gi et bedre billede Beregnet pr. km. produktivt areal stiger folketettheten fra. til, i bygdene fra.0 til 0., og forskjellen mellem de enkelte fylker utjevnes meget, likesom tallene for mange herreder helt skifter karakter. Eksempelvis nevnes Lom med. innbygger pr. km. av hele arealet og innbyggere pr. km. produktivt land og Eidfjord i Hardanger med 0. innbygger pr. km. av hele arealet og innbyggere pr. km. produktivt land. Denne forskjell blir naturligvis størst hvor der er meget uproduktivt land og lite skog. I skogbygdene vil folketettheten bli liten også beregnet pr. km. produktivt land. En nøiere fremstilling av folketettheten skal man ikke her gå inn på. Man vil bare nevne at folketetthetssifrene, hvordan de enn beregnes, vil skjule meget av de virkelige forhold. Og når man bruker disse og sier at Norge er et tynt befolket land, så må man ha klart for øie hvad dette uttrykk inneholder. Det er nemlig ikke et uttrykk for at folk bor på ensomt beliggende gårder. Faktisk er forholdet i store deler av landet det at dalene og kysten er temmelig tett befolket, så at gårdene ligger forholdsvis nær hverandre. Med andre ord: de strøk som er bebygget kan ofte være tettbygd, men på den annen side er det ofte langt mellem strøkene. En fremstilling av bebyggelsen vil best skje gjennem et folketetthetskart, som forhåpentligvis vil komme i dette år.. Folkemengde og tilvekst i de forskjellige deler av landet. Holder man sig til grupperingen på side *, fordeler befolkningen sig slik på de forskjellige hoveddeler av landet: (Se tabellen næste side.) På Østlandet og Oplandene tilsammen bor henimot halvparten av landets befolkning, fjerdeparten i de Vestlandsfylker. Østlandet rummer en forholdsvis større del av det norske folk nu enn i 0, mens Sørlandet er gått relativt tilbake.

15 * Folkemengde 0. Pct. av rikets folkemengde. Pct. stigning 0 0. Kristiania med Akershus, Øst og Vestfold.. Buskerud og Telemark... Østlandet tilsammen.. Oplandene (Hedmark og* Opland) Sørlandet (Aust og* VestAgder) Vestlandet (fra Rogaland til Møre) Trøndelagen NordNorge ~f Riket i alt Av landets fylker er Akershus størst (bortsett fra Kristiania) med nær innbyggere herav Aker herred alene 000. Så kommer Nordland med 000 mennesker. Mellem og innbyggere har de øvrige Østlands og Oplandsfylker foruten Kristiania og Akershus samt Rogaland, Hordaland, Møre og SørTrøndelag fylker. Mellem 0 og 00 tusen innbyggere har VestAgder, Bergen, Sogn og Fjordane, NordTrøndelag og Troms fylker. De minste fylker er AustAgder med 000 mennesker og Finnmark med 000. Med hensyn til befolkningstilvekst er der stor forskjell mellem fylkene. Akershus står i en særstilling med over 0 pct. befolkningsforøkelse fra 0 0. Meget stor er stigningen dessuten i Rogaland ( pct.) og i Finnmark og Telemark fylker (omkring pct. folketilvekst). AustAgder fylke er gått over pct. tilbake i folketall, VestAgder og Sogn og Fjordane har stått omtrent stille. Befolkningstilveksten har nøie sammenheng med erhvervsforholdene og med by og landbefolkningens relative størrelse i de forskjellige strøk av landet. På øer utenfor kysten bodde der i mennesker mot 000 i J.0. Folketallet på de større øer finnes i tabellen på næste side.

16 * Bosteder og hjemmehørende folkemengde på de største bebodde øer langs kysten 0 sammenlignet med 0. Øens navn. Fylke. Flateinnhold i km.» Bosteder. 0. Bosteder. 0. Folkemengde. Folkemengde. Forøkelse 00. tnmer flatedet. fl ^"o Zi% fl * fl Q Karmøy... Bømlo Stordøy Tysnesøy Store Sotra Osterøy Bremangerlandet.. Hareidlandet Averøy Smølen Hitra Alsten Tj eldøy. Østvågøy Vestvåsføv Moskenesøy Lansføv.. Andøy Hinnøy Senja Kvaløy Rinsrassøv Vannøy... Arnøy Stiernøv.... Seiland Sørøy Kvaløy Magerøy Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre SørTrøndel. Nordland N.dl.ogTroms Troms Finnmark f f r f 0 0 r Samtlige bebodde øer ved kvsten (i 0 )... Alle bebodde øer som er minst 0 km. er spesifisert.

17 *. Bygder og byer. Av folkemengden bodde desember 0 i bygdene og 0 i byene. I byene bodde med andre ord pct. av befolkningen. desember 0 bodde.s pct. av befolkningen i byene. Forholdet ved de tidligere tellinger fremgår av følgende oversikt : Folketellingsår. Hjemmehørende folkemengde. Riket. Bygder. Byer. a Bygder. Procent. Byer Byenes folkemengde har altså vokset noget sterkere enn landdistriktenes i siste tiår, når man som her legger grensene mellem bygd og by i hvert tellingsår til grunn for sammenligningen. Går man derimot som i tabell, rubrikk, ut fra grensene i 0, har befolkningen i byene vokset litt mindre enn befolkningen i landdistriktene. At byene i 0 har en større procent av landets folkemengde enn i 0 skyldes altså utelukkende byutvidelser (særlig Årstads innlemmelse i Bergen) og oprettelsen av de to byer Notodden () og Svolvær (). De norske byer er gjennemgående små. av de byer hadde under 000 innbyggere, som det fremgår av tabellen på næste side. Bare tre norske byer når over innbyggere, nemlig Kristiania med, Bergen med og Trondhjem med 00 innbyggere. Ikke langt fra innbyggere har Stavanger:. De forskjellige byers tilvekst i folketall er nokså ujevnt. Dette henger, for en del ialfall, sammen Tellingen er ufullstendig. a Efter de ved hvert tellingsår gjeldende grenseforhold.

18 Î* Byer med Antall byer. H j emm ehør en de folkemengde. Antall byer. Hjemmehørende folkemengde innbyggere og over _ Under med bygrensene, om de har vært rummelige og kunnet gi adgang til utvidelse se oversikten på næste side for de større byer. I 0året 0 0 er nemlig den befolkning som er knyttet til byene vokset langt sterkere enn bybefolkningen innenfor byenes grenser. Forholdsvis trange grenser i flere byer, utviklingen av kommunikasjonene omkring de større byer og havebybebyggelsen, som følger med denne, har delvis gjort det nødvendig og også mulig for en stor del av de folk som har sitt erhverv i byene å bo utenfor disse. En statistikk med det formål å trekke et skille mellem byenes og bygdenes befolkning måtte derfor se bort fra de administrative grenser Men man har ikke midler til å fastslå hvor stor del av befolkningen i omegnstrøkene der faktisk hører de nuværende byer til. Et godt holdepunkt har man dog i opgavene over hussamlinger på landet i byenes nærhet se tabell.. Hussamlinger på landet. Helt siden er det ved folketellingene offentliggjort opgaver over hussamlinger på landet: forstæder, fabrikkstrøk, strandsteder etc. Hvad som skal regnes for «hussamling» beror delvis på skjønn. Ved de siste tellinger er regnet med ikke bare tettbebyggelse i egentlig forstand, men også villamessig bebyggelse og lign. omkring byene. Hussamlinger med mindre enn 0 hus eller mindre enn 00 cosatte personer er ikke regnet med. Yed forrige telling hadde man heller ikke regnet med hussamlinger med mellem 00 og 00 innbyggere hvis de hadde mindre enn 0 hus. Opgavene blir derfor ikke helt sammenlignbare. Antallet

19 Befolkningstilvekst i Norges større byer (over innbyggere) 0 0. For samtlige år er angitt folkemengden efter grenseforholdene pr. desbr. 0. Yed forholdsvis ubetydelige byutvidelser har man beregnet forholdsmessig for de tidligere år folketallet i det innlemmede landdistrikt. For disse år er vedk. byers folketall merket med *. Byer. Hjemmehørende folkemengde Landareal i km. Innb. pr. km. 0. 0årlig befolkningstilvekst i procent Byutvidelser 00. Ar. Antall bosatte yed siste telling i det innlemmede distr. Tilvekstprocent 00 (tettbygde strøk i byenes nærhet medregnet). Kristiania Bergen Trondhjem Stavanger Drammen Haugesund Ålesund Kristiansand Skien Fredrikstad Kristiansund Tønsberg Larvik Fredrikshald Sarpsborg Horten Arendal Tromsø 0 * 0? 0? 0 * 0* 0* 0 0 0?? * 0. * (.) 0.. (.)... f r IÔ.Ô).. *(.l) r r Ingen 0 Ingen Ingen Ingen Ingen Ingen f Utregnet efter grenseforholdene ved slutten av hvert 0år: Samtlige byer Bygdene Riket i alt Ẹfter de tidligere grenseforhold. Skien og Porsgrund med forstæder. Porsgrund alene er vokset med. pct. Besluttet utvidet fra. videt.. 0. Ut

20 * av disse små hussamlinger utgjorde ved siste telling med tilsammen 0 innbyggere. Det samlede antall hussamlinger i 0 var med hjemmehørende personer. Hvis man vil sammenligne med opgaven for 0, må man altså trekke fra de nevnte «må hussamlinger, og får da som rest hussamlinger med 0 innbyggere. Opgaven for 0 omfattet hussamlinger med hjemmehørende personer. Av disse hussamlinger er med tilsammen 0 innbyggere utgått av «naturlige» årsaker (nedlagte gruber), men ikke mindre enn og deler av andre med tilsammen 0 innbyggere er utgått av andre årsaker. Dels er de gått over til byer (Notodden, Svolvær) eller innlemmet i byer, dels oplyser vedkommende ordførere i 0 om en del hussamlinger at de ikke kan regnes for tettbygde strøk (og heller ikke har vært det tidligere). Disse hussamlinger må følgelig trekkes fra opgaven for 0 for å få sammenligning i stand Man får da tilbake i 0: hussamlinger med 0 hjemmehørende personer, som altså skulde kunne sammenlignes med opgaven fra siste folketelling. Imidlertid har man ved denne siste telling lagt meget vekt på revisjonen av disse opgaver, og det er visstnok lykkes å få en del fullstendigere Oplysninger enn tidligere. Man har fått med en del hussamlinger som utvilsomt skulde vært med også efter tellingsreglene i 0; men for en rekke andre hussamlinger har man ikke materiale til å avgjøre enten de var så store i 0 at de den gang skulde vært med i opgaven eller ikke. En sammenligning mellem 0 og 0 viser at hussamlingene er øket med og befolkningen i hussamlingene med personer. Den folkemengde som er bosatt i hussamlingene skulde altså i 0året være steget med pct. Som sagt er denne procent noget for stor fordi en del av de hussamlinger man har fått med i 0 ikke var talt med i 0 til tross for at de skulde vært det efter sin størrelse. Det er dog vesentlig små hussamlinger man har manglet opgaver for i 0, så tilveksten i folketallet ikke kommer til å ligge svært meget under pct. Antallet av hussamlinger er derimot ikke steget så sterkt som tallene gir uttrykk for. Hussamlingene har yderst forskjellig karakter, og man kan skjelne mellem ulike typer. Et forsøk på å gruppere dem efter deres art er gjort i tabellen øverst på næste side. Denne gruppering er naturligvis i mange tilfelle skjønnsmessig, men man har såvidt mulig søkt støtte ved konferanser med lokalkjente folk. Den første gruppe: forstadsstrøkene og andre tettbygde strøk omkring byene er nokså summarisk bestemt. Avstanden fra nærmeste by har vært det avgjørende ved grupperingen se tabell, slutning. Følgen er at flere industristrøk og hussamlinger som har en forholdsvis selvstendig karakter, og hvis opkomst ikke er avhengig av vedkommende by, kommer inn under denne gruppe. Hussamlingene som hører til gruppen har med andre ord ikke helt ensartet karakter. Når man allikevel har trukket grensen som den er, så er det vesentlig for å kunne frem

21 i?* Antall hussamlinger. Folkemengde. Gjennemsnittlig folkemengde pr. hussamling. Forstadsstrøk (og andre tettbygde strøk omkring byene) Industristrøk (andre) Større anstalter (som ikke er kommet med under tettbygde forstadsstrøk) Andre hussamlinger inne i landet (stasjonsbyer, andre knutepunkter osv.) Andre hussamlinger ved kysten (fiskevær, handelsplasser m. fl.) Tilsammen heve den befolkningsagglomerasjon som har funnet sted innen de større byers nærmeste omegn, og som i meget stor utstrekning har forbindelse med vedkommende by. De forskjellige slags hussamlinger grupperer sig slik efter størrelsen : Antall bosatte. Forstadsstrøk etc. Industristrøk (andre). Større anstalter. Alm. hussamlinger inne i landet. Strandsteder og fiskevær. Samtlige hussamlinger. Under og over Samlet antall hussamlinger 0 En fortegnelse over hussamlingene omkring de større byer (gruppe ) finnes i tillegget på side *. Av industristrøk på over 000 innbyggere has :

22 * Stedets navn. Herred og fylke. Askimbyen Skibyen Moelven Raufoss Gjeithus Hokksund Mjøndalen Solbergelven Slemmestad Tofte Ulefoss Rjukan Arne fabrikker Dale Tyssedal Odda Moldøy Volda Løkkens verk Hommelvik Røros bergstad Sulitjelma Kirkenes Askim, Østfold Kråkstad, Akershus Ringsaker, Hedmark Vestre Toten, Opland Modum, Buskerud Øvre Eiker, Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Holla, Telemark Tinn, Haus, Hordaland Bruvik Odda SørVågsøy, Sogn og Fjordane Volda, Møre Meldal, SørTrøndelag Malvik, Røros, Fauske, Nordland SørVaranger, Finnmark Av andre store byaktige strøk inne i landet har vi bare : Mysen ( innb.), Elverumsleiret ( ) og Vossevangen ( 0). Følgende strandsteder og fiskevær har over 000 innbyggere : Stedets navn. Herred og fylke. Innbyggertall. Innbyggertall. Leirvik Orkdalsøra Stjørdalshalsen Sandnessjøen Hemnesberget Mo i Rana Kabelvåg Andenes Honningsvåg (søndre) Stord, Hordaland Orkanger, SørTrøndelag. Stjørdal, NordTrøndelag Stamnes, Nordland Hemnes, Mo, Vågan, Dverberg, Kjelvik, Finnmark

23 Hussamlingene danner sammen med byene beboelsesmessig en motsetning til det øvrige land. Man har derfor i tabellen på side 0* fordelt befolkningen på by, hussamling og øvrig bebyggelse. For riket gir dette som resultat at. pct. av befolkningen bodde i byer,. i hussamlinger og. i mere spredt bebyggelse. Procentene har forskjøvet sig betydelig siden folketellingen 0. Den gang bodde. pct. i byer og hussamlinger mot nu.. Det advares mot å tro at denne sammenstilling av by og hussamling på den ene side og spredt bebyggelse på den annen helt faller sammen med forskjellen mellem by og landbefolkning. I flere strøk av landet f. eks. Lofoten og Vesterålen har hussamlingsbebyggelsen alltid vært den naturlige beboelsesform. Mange av de mindre hussamlinger har meget lite bymessig karakter, og hele deres økonomi er knyttet til landdistriktene. ise tabellen side 0.) For de større byer har man gjennemgått opgavene fra de omliggende herreder for 0 og 0 og stillet sammen en tabell over byenes og de enkelte tettbygde strøks folketall og befolkningstilvekst se det før nevnte tillegg side *. Undersøkelsen omfatter alle byer med over innbyggere \ Porsgrund, som nærmest må sies å gå i ett med Skien. Hovedresultatet fremgår av følgende oversikt: Proeentvis stigning av folketallet 0 0. Byenes navn. selve byene. byutvidelsene. I andre tettbygde strøk. I byene med tettbygde strøk omkring. Kristiania.. Bergen Trondhjem Stavanger Drammen Haugesund Ålesund Kristiansand Skien Porsgrund... Fredrikstad Kristiansund Tønsberg Larvik Fredrikshald Sarpsborg Horten Arendal Tromsø f 0. f fi i 0., 0 r 0 Samtlige byer 0 Tettbygde strøk som støter like op til byene. km. avstand ira de øvrige byer. 0 Innen 0 km. avstand fra Kristiania og innen

24 Fylker. Hjemmehørende folkemengde. Byer Tettbygde strøk omkring byene. Pct. av den samlede folkemengde. Hjemmehørende folkemengde. Andre hussanalinger på landet. Pct. av den samlede folkemengde. Hjemmehørende folkemengde. Spredt bebyggelse. Pct. av den samlede folkemengde. Hjemmehørende folkemengde. Pct. av den samlede folkemengde. Den samlede folkemengde. Østfold Akershus med Kristiania Vestfold Tils. Kristianiafylkene Buskerud Telemark Tils. Drammen Skiensfylkene I alt Østlandet Hedmark Opland I alt Oplandene AustAgder VestAgder I alt Sørlandet Rogaland Hordaland med Bergen Sogn og Fjordane Møre I alt Vestlandet SørTrøndelag NordTrøndelag I alt Trøndelagen Nordland Troms Finnmark I alt NordNorge to o Riket i alt

25 * Denne sammenstilling gir et ganske annet billede av byenes utvikling enn det man får ved utelukkende å betrakte byene innenfor de administrative grenser. Som man ser blir tilvekstprocentene ved å ta byene og de tettbygde strøk sammen mere jevne. Overalt er det strøkene utenfor byene som er gått sterkest frem i folketall. Trekker man også de mindre byer inn i sammenligningen, får man følgende tall, som gir et ganske godt billede av utviklingen: 0. Folketall. 0. Tilvekst. Stigningsprocent. Byer med tettbygde strøk omkring* Bygdene for øvrig ca. 0 ca Riket i alt 0. Over / av hele befolkningstilveksten i dette 0år faller på byene med tettbygde strøk omkring og en betydelig del av den øvrige tilvekst på fabrikkstrøk og andre bymessige strøk på landet, By og «forstads»befolkningen tilsammen utgjorde i 0 pct. av hele landets folkemengde, i 0. pct.. Kommunene gruppert efter folketallet. Prestegjeld, lægedistrikter m. v. De norske kommuner er gjennemgående små d. v. s. ikke av utstrekning, men med hensyn til folketall. Dette ses tydelig av følgende oversikt : Folketall 0. Antall herreder. Antall byer. Under og over I alt 0 Glemmen, Bærum, Eidsvoll, Ringsaker, Elverum, Norderhov, Modum? Lier, Sandeherad? Tinn (med Rjukan), Hetland, Fana og Strinda. A 0 0 0

26 * Det store flertall av landets herreder har mellem 000 og 000 innbyggere Herredenes størrelse varierer fra landsdel til landsdel. På Østlandet og Oplandene har de fleste herreder over 000 innbyggere. Motsatt på Sørlandet, Vestlandet (Sogn og Fjordane undtatt) og i Trøndelagen. I Nordland og Troms er det forholdsvis mange store herreder. Av de 0 Finnmarksbygder har bare over 000 innbyggere. Av herreder med over 000 innbyggere er der eller flere i alle Østlands og Oplandsfylkene og i Hordaland, Nordland og Troms. I Sogn og Fjordane og Finnmark er der ingen så store herreder, i de øvrige fylker høist. Alle herreder med over innbyggere er, som man vil se av tabellene, enten forstadsbygder eller andre bygder med store industrianlegg og bymessige strøk. Efter de største byer: Kristiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger og Drammen kommer nogenlunde jevnstore byer: Haugesund, Ålesund, Kristiansand, Skien, Fredrikstad og Kristiansund alle med mellem og tusen innbyggere. Efter dem i størrelse kommer Tønsberg med henimot 000 innb. Så har vi igjen jevnstore byer med innb. Siden 0 er der oprettet nye byer: kjøpstaden Notodden ( januar ) og ladestedet Svolvær ( juli ). Fra juli er Mandal gått over fra ladested til kjøpstad. Et stort antall nye herreder er oprettet i disse 0 år ved deling av større herreder i alle deler av landet, som det vil ses av følgende Oversikt over antallet av byer, herreder, prestegjeld m. v. Samlet antall i riket: desember 0. desember 0. juli, K jøpstæder Ladesteder Herreder Prestegjeld, Skolekommuner Fattigkommuner... Lensmannsdistrikter. Lægedistrikter, Sorenskriverier En stor del av herredene utgjør særskilte prestegjeld, bare i nogen få av de største herreder er der flere prestegjeld. Derimot er det meget almindelig utenfor Østlandet og Oplandene at flere herreder hører inn under samme preste

27 * gjeld som oftest bare med én prest, og mange av småbyene hører i geistlig henseende sammen med landdistriktet omkring. Der er ett eller et par annekssogn i en stor del av prestegjeldene på landet. Også skole og fattigkommunene faller som regel sammen med herredene; undertiden har en mindre del av et herred (f. eks. et annekssogn) særskilt skoleog fattigvesen. De fleste herreder har også egen lensmann, i Aker, Norderhov, Sigdal, Modum og Øvre Eiker er det endog flere lensmenn. Særlig på Vestlandet og i Trøndelagen er der dog mange lensmannsdistrikter som omfatter flere herreder. Av de større og de mere vidtstrakte herreder er det nu temmelig mange som også har særskilt distriktslæge ialfall på papiret. Særlig i de siste år er der oprettet overordentlig mange nye lægestillinger antallet er øket fra 0 i 0 til i ; men mange står ubesatt på grunn av lægenøden. Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania, april. Gunnar Jahn. Ragnvald Jønsberg.

28 * Bilag. Oversikt over folketallet 0 0 i de større hyer (over innh.) og de enkelte tetthygde strøk omkring hyene. Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemengde Tilvekst. Pct. Kristiania by Kristiania.. Strøk som går i ett med hyen: Ryenengen Simensbråten Ekeberg Bryn Grønvold Sinsen Hasle Økern Grefsen Disen Nydalen Ullevål Tåsen Majorstuen FrøenVinderen Smestadgrenden Skøyen Bygdøy Tilsammen ca Andre tetthygde strøk omkring hyen: Oppegård Kullebunn Ljansbruket Ljabro Hauketo Prinsdal Ljan Nedre Nordstrand Nordstrandhøgda Nedre Bekkelaget Ormøy Malmøy., Bekkelagshøgda Abildsø Grorud Stovner Høibråten Lørenskog Strømmen Kjeller Lillestrøm Solemskogen Kjelsås Myrerskogen. Holmenkollen Slemdal Rød Vestre Holmen ca. 0 ca. 00 ca. ca. 0 0 ca ca Alle tettbygde eller yillamessig bebygde strøk innen 0 km. avstand (luftlinje) fra Kristiania og innen km. avstand fra de øvrige byer. Herav er de strøk som støter like op til byene høist med et sund eller et ubetydelig reistykke imejlem angitt særskilt,

29 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.). Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemengde Tilvekst. Pct Kristiania. (Forts.) Nedre Bestum, Abbediengen Ullern Øvre Bestum Lilleaker Lysaker Fornebo Stabekk med Grav Fossum. Høvik med Høvik Verk.... Blommenholm Sandvika Bærums verk Hvalstad Asker Kapselen Volden Vettrestranden Fjellstrand. Steilene Flaskebekk Langøene Tilsammen andre tettbygde strøk 0 00 ca. 00 ca i 00 \ I alt Kristiania med forstæder etc. 0. Bergen by Bergen. 0. Strøk som går i ett med byen: Minde Gyldenpris og Stranden Voldene, Øvre Damsgård og Alleen Laksevåg,Bakken, Søndrevågen oglaksevågsnes Tilsammen Ï ca 00 0 i \ Andre tettbygde sir øk : N estun Hop Fiøsanger Strudshavn Gravdal og Nygård Tilsammen andre tettbygde strøk ca. 00 ca. 0. I alt Bergen med forstæder etc. 0 0.

30 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts). Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemengde Tilvekst. Pct. Trondhjem by Trondhjem. 00. Strøk som går i ett med byen: Tempe og Vålene Ladehammeren og Korsviken Blusevollsbakken og Tvholdt Bakaunet Klingenbergløkken Rønningsbakken Stavne Tilsammen ca. 0 ca. 0 ca. 00 ca Andre tettbygde strøk: Ranheim Nidarvoll Selsbak Charlottenlund Heimdal Tilsammen andre tettbygde strøk ca. 00 ca. 00 ca. 00 ca I alt Trondhjem med forstæder etc. 0. Stavanger by Stavanger.. Strøk som går i ett med byen: Hillevåg Våland Hetlandsmarken Tjensvoll Tastad... ; Hundvåg Tilsammen ca. 00 ca. 00 ca. 00 ca. 0 ca Andre tettbygde strøk : Sande Håland Jatten Kvaleberg Tilsammen andre tettbygde strøk ca. 00 ca. 00 > ca / \ 0. I alt Stavanger med forstæder etc. 0 0.

31 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.). Byer, forstæder etc. Hjemmehørende mengde. 0. folke 0. Tilvekst. Pct Drammen by Drammen. 0. Strøk som går i ett med byen: Landfald Lierstranden Nordby og Nøstet Strømsgodset Tilsammen 0 0! 0. I alt Drammen med forstæder. Haugesund by Haugesund.. Strøk som går i ett med byen : Sørhaug og Saltvet ca. 0. I alt Haugesund med forstæder etc... Ålesund by Ålesund.. Strøk som går i ett med byen: Nørve ca Andre tettbygde strøk: Molvær (Langevåg) ca. 0.0 I alt Ålesund med forstæder etc. 0. Kristiansand. Kristiansand by 0. Strøk som går i ett med byen: Lund 0. Andre tettbygde strøk: Mebø Skålevik Ytre Augland Kjære Tilsammen andre tettbygde strøk 0. Ialt Kristiansand med forstæder etc. 00.

32 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.). Byer, forstæder etc. H j e mmehørende mengde. 0. folke 0. Tilvekst. Pct Skien by Skien og Porsgrund. 0. Strøk som går i ett med Skien: Bratsberg Frogner... Klosterskogen, Gråtenmoen, Bakken og Værpet Tilsammen ca. 00 ca. 00 ca Porsgrund by 0. Strøk som går i ett med Porsgrund: Menstad Borgestad Tilsammen ca. 00 ca Andre forstadsstrøk til Skien og Porsgrund: Strømdal Mela 0* Risinff, Skotf oss Bøle Tilsammen andre forstadsstrøk 00. I alt Skien og Porsgrund med forstæder. Fredrikstad by Fredrikstad. f 0. Strøk som går i ett med byen: Kråkerøy Sellebak Grlemmen (Lisleby, Trara, Trosvik etc.) Gressvik (med Hauge, Kirkeby, Øvre og Nedre Åle) Tilsammen Andre tettbygde strøk: Torp Yeel Holm Hauge ca. 00 0

33 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.). Byer, forstæder etc. Hjemmehørende mengde. 0. folke 0. Tilvekst. Pct Fredrikstad. (Ports.) Saksegård Hauge Evje Nordre Rød Øienkilen Tilsammen andre tettbygde strøk ca. 00 ca I alt Fredrikstad med forstæder etc. 0.0 Kristiansund. Kristiansund by 0. Strøk som går i ett med byen: Dale.0 I alt Kristiansund med forstæder. Tønsberg by Tønsberg.. Strøk som går i ett med byen: Eik Teiehøiden Tilsammen ca. 00 ca Andre tettbygde strøk: Nøtterøy Nesbryggen Knarbers Sem... f! Barkåker Hoberg Råel Nes Husvik Narverød Bogen Husøy Tilsammen andre tettbygde strøk ca. 00 ca. 0 ca ca. 0 ca. 00 ca 00 ca ca I alt Tønsberg ined forstæder etc..

34 0* Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts). Byer, forstæder etc. Hjemmehørende folkemengde Tilvekst. Pct. Larvik. Larvik by 0 0. Strøk som går i ett med byen: Østre Halsen med Rekviken Nanset Tilsammen 0. Andre tettbygde strøk: Fredriksvern Agnes Tændstikfabrikk Tilsammen andre tettbygde strøk ca I alt Larvik med forstæder etc.. Fredrikshald. Fredrikshald by '.0 «Andre» tettbygde strøk: Gramstad og Fredriksfryd Bergkasa Eskeviken Hov og Nokkedalen Osdalen Liholt Fosseløkken Storhaugen (Gata) Skansen og Veden Tolderkasa Kokkehangen Tilsammen «andre» tettbygde strøk ca. 0 ca, 0 ca. 0 ca. 00 ca. 0 \ 0 0 ( < 0 {. I alt Fredrikshald m. tettbygde strøk i omegnen r. Sarpsborg. Sarpsborg by 0 0. Strøk som går i ett med byen: Borgen.. Grøthaug Hafslund Bede ca. 00 / \ 0 0

35 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.). Byer, forstæder etc. Hjemmehørende mengde. 0. folke 0. Tilvekst. Pct. Sarpsborg. (Forts.) Enenda Lande..... Rød Sannesund Tilsammen ca. 00. Andre tettbygde strøk: Ise Kalnes landbruksskole Skjeggeby Greåker Yven.. Hannestad Rekustad Nesberget Vallehellene.. Årumbjerget Sundløkken Hulbjerget (Vesten) Tilsammen andre tettbygde strøk ca. 0 0 ca. 0 ca I alt Sarpsborg med forstæder etc.. Horten by Horten. 0. Strøk som går i ett med byen: Røregrund (Tveiten, Grrønlien, Baggerød) Apenes Tilsammen ca Andre tettbygde strøk: Kirkebakken (Borre stasjon) Bastøy Tilsammen andre tettbygde strøk ca I alt Horten med forstæder etc. 0.

36 * Oversikt over folketallet 0 0 i de større byer (over innb.) og enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts). Byer, forstæder etc. Hjemmehørende mengde. 0. folke 0. Tilvekst. Pct Arendal by Arendal. 0 0 f 0. Strøk som går i ett med byen: Skilsøy Pusnes og Bratteklev Kolbjørns vik og Ghillsmedengen Strømmen Tilsammen ca Andre tettbygde strøk: Eydehavn... Østre Mørefjær med Skibeviken Salterød Merdøy Torjusholmen Sandviken Rvffene... Vræogen Klådeborg Hangerød Asdal Munkestø Helle Tilsammen andre tettbygde strøk, j ca. 0 0 ca. 00 ca. 0 0 / ( 0 0. I alt Arendal med forstæder etc Tromsø. Tromsø by Tromsøen for øvrig I alt Tromsø med omegn Ikke opgitt som tettbygget, men efter bostedsnavnene å dømme for en stor del å regne for forstadsstrøk.

37 Tabeller. Tableaux.

38

39 Folketelling 0 Tabell. Rikets viktigste inndelinger desember O og juli. Divisions administratives A. Riket. Divisions du Royaume. Antall. Nombre. Antall. Nombre. I. Almiiidelige civile inndelinger. Divisions civiles. Fylker. Préfectures Kjøpstæder. Villes formant des souspréfectures Ladesteder. Villes ne formant pas\ des touspréfectures Herreder. Communes rurales V VT, 0 IV. Rettslige inndelinger. (Forts.) Sorenskriveri er (underrettsdistrikter i de øvrige byer og på landet). Districts de «sorenskriver» juge cantonal Tinglag. Arrondissements judiciaires des campagnes Forlikskommisjonsdistrikter. Distrvfs des commissions de conciliation V0. i/ 0 li. Geistlige inndelinger. Divisions ecclésiastiques. V. Politidistrikter. Districts de juge de la police Bispedømmer. Diocèses Prostier. Prévôtés Prestegjeld. Cures Sogn. Paroisses 0 VI. Lensmannsdistrikter. Districts de «lensmann» fonctionnaire chargé de la police, de la perception, etc., dans les campagnes III. Lægedistrikter. médicales Divisions VII. Skolekommuner. Divisions communales par rapport à l'instruction publique 0 IV. Rettslige inndelinger. Divisions judiciaires. Lagdømmer. Districts de dag manm président des cours d'assises Lagsogn. Circonscriptions des cours d'assises Overrettsdistrikter. Districts des cours supérieures Underrettsdistrikter i kjøpstæder. Districts judiciaires de première instance des villes VIII. Fattigkommuner. Divisions communales par rapport à l'assistance publique IX. Utskrivningsdistrikter. Divisions par rapport à la conscription générale. Krigskommissariater Bataljonsutskrivningsdistrikter... Innrulleringskretser (kjøpstæder og lensmannsdistrikter)

40 Folketelling 0. Tabell (forts,). Rikets viktigste B. De enkelte fylker. Fylker. Préfectures. civile inndelinger. Kjøp i Lade! t stæder. steder. lerreder.. Prostier. Geistlige Sogn. Prestegjeld. Kapelldistrikter.. Lægedistrikter. Østfold ca. 0 Akershus ca. 's 0 Kristiania Hedmark 0 Opland 0 Buskerud ca. /s Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland f 0 i \ Bergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag... Nordland Troms Finnmark Riket i alt 0 Eor lægedistrikter, forlikskommisjons og politidistrikter, skole og fattigkommuner pr. l j.

41 inndelinger desember O. Folketelling 0. Divisions par préfecture.. Rettslige *> inndelinger. Tinglag. ii Underrettsdistrikter i kjøpstæder. Sorenskriverier. Forlikskommisjonsdistrikter.. Politi distrikter.. Lensmannsdistrikter.. Skolekommuner.. Fattigkommuner. Fylker. Préfectures. Østfold 0 Va Akershus. Kristiania. ca. Va Hedmark. ca. Opland. ca. Buskerud. ca. Vestfold. Telemark. Au stagder. YestAgder. Rogaland. Hordaland. Bergen. Sogn og Fjordane. 0 Møre. 0 SørTrøndelag. NordTrøndelag. 0 Nordland. Troms. 0 Finnmark. 0 Riket i alt,

42 Folketelling" 0. Recensement. Tabell. Folkemengden fordelt efter bygder og byer. Population suivant le sexe. Superficie. Royaume, préfectures, Flateinnhold i km. Superficies en kilom. carré. Tilstede Popu Landsdeler. Districts. Samlet areal. Superficie totale. Ferskvann. Lacs et fleuves. Samlet landareal. Superficie de terre. Uproduktivt land K Superficie improductive, Produktivt land. Superficie productive. Menn. Hommes. I. Riket. Royaume H. III. Rikets bygder. Commîmes rurales Rikets byer. Villes. j.! I I IV. Fylker. Préfectures. Østfold , Akershus.! Kristiania. I Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark! AustAgder VestAgder Rogaland.0. G... i Hordaland Bergen Sogn og Fjordane..0 i... Mere 0.. I..00 i 0. SørTrøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms..., Finnmark Medregnet byterritoriene. Byterritoriene ikke medregnet. I tiden desember 0 juli er deler av herreder henlagt til de tilgrensende byer (se side. Hiernmeh. Tilstedev. Hjemmen. Tilstedev. Opland: Bygder ' 0 Byer Vestfold: VestAgder: Anm. Opgavene over flateinnholdet pr. desember 0 er meddelt av Norges geografiske Opmåling på grunnlag Betydningen av forkortelser og stjerner i tabellen er forklart på side BO Sl.

43 kjønn. Flateinnhold. Riket, fylker, desember O. commîmes rurales et villes. Le er décembre 0. Folketelling 0. Recensement. værende folkemengde. lation de fait. Kvinner. Femmes. Tilsammen. Total. Menn. Hommes. 0 Hjemmehørende folkemengde. Population cle droit. Kvinner. Femmes. IO 0 Pr. km. Par kilom. carré. Til sammen. Land i alt. Produktivt Total. land. Superficie Superficie totale {terre). productive.. *. Pet. stigning 00. Augment, p. c. 0. I. Landsdeler. Districts. Riket * IL III. Rikets bygder. Rikets byer. IV. Fylker Østfold Akershus Kristiania * 0... Hedmark.. *.00.. Opland. 0.0 *..0. Buskerud Vestfold.. *... Telemark *.0 f.. AustAgder * VestAgder Rogaland Hordaland, Bergen. 0.0 *. 0.. Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag.. *... NordTrøndelag *.0.. Nordland *. 0.. Troms *.. 0. Finnmark. 0,,.og 0). Efter disse forandringer blir folkemengden i følgende landsdeler: Hiemmeh. Tilstedev. Hordaland : Bygder Bergen. NordTrøndelag : 0 Byer... Riket i alt : av de siste målinger. Hjemmen. Tilstedev... 0,.