Folketellingen i Norge

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VIII.. Folketellingen i Norge desember 0. Tredje hefte. Folkemengden fordelt efter ) kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested i de enkelte herreder og byer, Oslobefolkning" som bor utenfor Oslo, (Recensement du er décembre 0: Population répartie par ) le sexe, l'âge et l'état civil, ) profession et ) lieu de naissance dans les communes rurales et les villes différentes.,population d'oslo" demeurant hors d'oslo) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

2 Fra Den almindelige Folketelling desember 0 foreligger følgende verker : Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Norges Offisielle Statistikk. VII..) Annet «Trossamfund. (Hjemmehørende folkemengde). VII. 0. Tredje «Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. VII.. Fjerde Folkemengden fordelt efter fødested. Finner og Kvener. Andre lands statsborgere. NorskAmerikanere. VII.. Femte «Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke og vanføre. VII.. Sjette «Barnetallet i norske ekteskap. VII.. Syvende Boligstatistikk. Byer. VII.. Ottende «Boligstatistikk. Bygder. VII.. Niende «Folkemengden fordelt efter livsstilling. Riket. Bygder. Byer. VII. 0. Tiende «Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. VII.. Ellevte «Folkemengden fordelt efter livsstilling. Fylker. Byer og herreder. Procenttall. VII.. Tolvte «Byggeskikker på den norske landsbygd. VII.. Trettende «Oversikt over livsstillingsstatistikken og tell.ingens utførelse. VII.. Fra Folketellingen 0 er tidligere utgitt : Hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde eier. Hussamlinger på landet. VIIT... Trossamfund. VIII.. Steenske Boktrykkeri Johannes Bjornstad A/S. Oslo.

3 Innhold. Side Oversikt * Tabell. Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Personer år og over fordelt efter erhverv. Samlet hjemmehørende folkemengde fordelt efter fødested. 'Oslobefolkning» utenfor Oslo. Hovedsammendrag 0. «Oslobefolkning, utenfor Oslo. Fordeling på hovedpersoner, bipersoner, kjønn. Hovedpersoner fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. 0. Personer med arbeidssted i Oslo fordelt efter livsstilling m v. 0

4 Table des matières. Pages Aperçu * Tableau no. La population de droit répartie par le sexe, l'âge et l'état civil... «. Personnes ans et audessus, réparties par groupes des professions. «. Population de droit totale par lieu de naissance «. «Population d'oslo» demeurant hors d'oslo. Résumé principal.. 0 «. «Population d'oslo» demeurant hors d'oslo. Par personnes principales, personnes secondaires, sexe ; personnes principales par sexe, par âge et par état civil 0 «. Personnes avec lieu de travail à Oslo par profession, etc. 0 Traduction française des rubriques voir page 0.

5 Oversikt. I. Innledende bemerkninger. På grunn av bearbeidelsesmåten ved folketellingen 0 blir opgavene for de enkelte kommuner først ferdige. Disse er meget summariske og ikke egnet til å gi noget fullstendig svar på de hovedspørsmål som en folketelling skal kaste lys over. FØrst når den fullstendige, mere detaljerte bearbeidelse for Riket blir ferdig, kommer disse opgaver for herredene til sin rett. Til tross herfor har man funnet det riktig allerede nu å offentliggjøre en del av opgavene for kommunene. Disse opgaver er : ) Befolkningen fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling (tabell ). ) Personer år og over fordelt efter livsstilling (tabell ). ) Befolkningen fordelt efter fødested (tabell ). Dessuten publiserer man en undersøkelse over «Oslobefolkning» som bor utenfor Oslo (tabell, og ), som tidligere er offentliggjort i Statistiske Meddelelser, nr.. En foreløbig oversikt over tabell og er gitt i Statistiske Meddelelser, nr. og. Opgavene i tabell og vil bli gitt i større detalj i den endelige bearbeidelse for fylker og Riket, opgavene i tabell fødesteder blir ikke trykt i større detalj enn i denne tabell. De sistnevnte opgaver har vært utarbeidet og trykt mere detaljert ved alle tidligere folketellinger, men de nedsatte bevilgninger har gjort det nødvendig â sløif e den mere detaljerte trykning. Til tabellene vil man knytte nogen korte bemerkninger. Den mere fullstendige analyse må utstå til tallene for Riket foreligger. II. Kjønn, alder og civilstand. Av Norges samlede hjemmehørende folkemengde pr. desember 0: var menn og kvinner. Der var altså 0 flere kvinner enn menn. Pr. 000 menn var der 0 kvinner. Av den tilstedeværende befolkning: 0 var 0 menn og kvinner; pr. 000 menn blir det 0 kvinner. I var forholdstallet kvinner pr. 000 menn 0, i 0 0, i 00 0, i 0 0 og i 0 0. I 0 og i 0 Øket kvinneoverskuddet som følge av den store utvandring i de foregående år; i 00 og i 0 gikk forholdstallet ned efter den sterke nedgang i utvandringen. Følgende sammenstilling gir en oversikt over de forskjellige faktorer som bestemmer forholdet mellem antall menn og antall kvinner.

6 * Tilgang. Født flere gutter enn piker Innvandret flere menn enn kvinner ca. « Avgang. Død flere menn enn kvinner Utvandret flere menn enn kvinner. Nettotilvekst (tilgangavgang) av menn i forhold til kvinner I alt ca I alt De enkelte faktorer virker høist forskjellig i de forskjellige aldersklasser, hvilket tydelig fremgår av følgende oversikt : Alder. Kvinner pr. 000 menn år 0 «0 « «0 0 «0 «0 0 « og over 0 Kvinneoverskuddet er høist forskjellig i bygder og byer. I 0 var der i bygdene kvinner pr. 000 menn, altså omtrent likevekt mellem kjønnene, i byene hele 0 kvinner pr. 000 menn. I 0 var tallene henholdsvis 00 og. Kvinneoverskuddet i byene er altså stigende. Dette skyldes særlig vandringene innenlands, hvilket fremgår tydelig av følgende oversikt : Bygder. Byer. Kvinner pr. 000 menn. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Bygder. Byer Hjemmehørende folkemengde 0 } Levende fødte 0 Tilsammen Døde 0 Rest Oversjøisk utvandring 0 Rest Hjemmehørende folkemengde 0 Bortsett fra oversj,isk utvandring : Innflytningsoverskudd (+) eller utflytning overskudd (:) {. :. :. +.

7 Ved fordelingen av befolkningen på bygder og byer har man omregnet tallene for 0 efter grensene i 0. Det ulike tallforhold mellem menn og kvinner i bygder og byer finner man igjen i de enkelte aldersklasser. Av følgende tabell vil man se at i alle aldersgrupper er kvinnene sterkere representert i byene enn i bygdene. Kvinner pr. 000.menn. Alder. Bygder. B y e r år 0 00 i 0 «0, 0 c c c c og over. 0 Som nevnt er den tabell som er utarbeidet for befolkningens fordeling efter alder meget summarisk, men den gir dog visse hovedtrekk i aldersopbyggingen og gir grunnlag for en sammenligning med tidligere folketellinger. Aldersgrupper år «0 «0 c 0 «0 «0 «0 og over Alder uopgitt Absolutte tall ' Tilsammen år «0 c 0 «0 c 0 0 c 0 og over Alder uopgitt Relative tall Tilsammen I siste tiår (00) fester man sig særlig ved at den yngste aldersklasse (0 år) er gått tilbake, ikke bare relativt, men også absolutt sett, en nedgang på over 000. Alle de andre aldersklasser er steget absolutt sett, men stigningen er meget ujevn. StØrst er tilveksten, både absolutt og relativt, for aldersgruppen 0 år, som er Øket med ca Av den samlede befolkningstilvekst på ca.

8 000 i siste tiår faller altså næsten halvparten på denne aldersklasse. Denne klasse, som i 0 var 0 år, var den gang meget tallrik og skriver sig fra de relativt store fødselskull mellem 0 og 00. Nedgangen i den yngste aldersklasse og Økningen for de andre aldersklasser betyr en relativ tilvekst i den arbeidsdyktige del av befolkningen. Regner man år som de arbeidsdyktige alderskalsser, kommer man til at.0 pet. av befolkningen var i arbeidsdyktig alder i 0, mot. pet. i 0 og. pet. i 0. Aldersopbyggingen stiller sig forskjellig i bygder og byer, soin følgende tabell viser: Aldersgrupper. Bygder. 0. Byer. Bygder. 0. Byer. Pet. Pet. Pet. Pet. 0 år.... «. 0 c. 0 a R. 0 (. 0 «. 0 og over. Alder uopgitt Tilsammen! ieo.o I bygdene er der relativt flere under 0 år og flere over 0 år enn i byene. Alle de andre aldersklasser er derimot sterkest representert i byene; mest utpreget er forskjellen i aldersklassene 0 og 0. I bygdene tilhørte i 0. pet. av befolkningen de arbeidsdyktige aldersklasser, mens den tilsvarende procent i byene var.. De tilsvarende proeenttall var i 0 henholdsvis 0. og.. Den hjemmehørende befolknings fordeling på e k t e s k a p e l i g stilling fremgår av følgende tabell: Menn. K vinner. Menn. Kvinner. Tilsammen. Tilsammen. Ugifte 0 år... år og derover Gifte Enkemenn, enker Separerte, fraskilte Ekteskapelig stilling uopgitt Tilsammen Herav år og over

9 Av den voksne befolkning var en mindre del gift i 0 (. pet.) enn i 0 (. pet.). Helt siden 0 har antallet av de gifte forholdsvis Øket mindre enn antallet av de ugifte ( år og over). For å få et nærmere inntrykk av forholdet mellem antallet av gifte og før gifte på den ene side og antallet av ugifte på den annen side har man regnet ut antallet av gifte og før gifte pr. 000 innen de viktigste aldersklasser: Erhvervsgruppe. Jordbruk, gartneri og skogbruk Fiske og fangst Industri Forretningsvirksomhet Sjofart Landtransport Immateriell virksomhet Husarbeide : Husmødre Hjemmev. sønner, døtre m. v. Hustjenere, rengjøring m. v Formuesinntekt (og føderåd).. Pensjonister, offentl. og veldedig forsergede Privat forsørgede Livsstilling ufullstendig angitt. Personer år og over i alt Antall gifte og fer gifte pr Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. år 0 « «0 «0 0 0 og over 00 Personer over år i alt Det relative antall gifte og før gifte er sunket fra 0 til 0, sterkest i aldersklassen 0. III. Livsstilling. Den tabell som foreligger for de enkelte herreder og byer gjelder bare personer på år og over som er fordelt efter sin egen livsstilling (hovedyrke). Gifte husmødre er således opført som husmødre og ikke fordelt på de erhverv deres menn er knyttet til. Det samme gjelder hjemmeværende barn som hjelper til i huset, hustjenere o. lign. Tabellen gir derfor ikke oplysning om hvor mange det er soin direkte og indirekte er knyttet til de enkelte erhverv. Det vil man først kunne få når de mere detaljerte tabeller foreligger. Disse opgaver for de enkelte herreder og byer er dessuten, som nevnt, temmelig summariske, så at det bare blir enkelte hovedtrekk man kan belyse nu. I følgende tabell gir man et sammendrag for 0 og Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet } Ved sammenligningen av opgavene for 0 og 0 er å merke at der er enkelte ujevnheter i grupperingen soin forstyrrer sammenligningen. Det gjelder særlig skillet mellem hjemmeværende døtre og tjenere som deltar i husarbeide og de

10 som deltar i farens eller hovedpersonens erhvervsvirksomhet. Særlig i jordbruket går husarbeide og gårdsarbeide ofte over i hverandre, så det vanskelig lar sig gjøre å trekke noget skarpt og ensartet skille mellem gruppene. Den nedgang man finner i antallet av kvinner ved jordbruk er derfor mere tilsynelatende enn reell, samtidig som stigningen i antallet av hjemmevœrende døtre og tjenere ved husarbeide neppe har vært så stor som tallene gir uttrykk for. Videre skal man nevne at det også er vanskelig å trekke et ensartet skille mellem hjemmeværende døtre som hjelper til i huset og de som man regner som privat forsorgede. Disse ujevnheter i grupperingen berører derimot ikke mennene. Holder vi oss til opgavene over mennene, så vil man på grunnlag av disse kunne lese følgende av tabellen : Den befolkning som er knyttet til jordbruk, gartneri og skogbruk er steget i de siste 0 år, men relativt sett er den gått tilbake. Av menn over år var. pet. knyttet til denne næring i 0 mot 0. pet. i 0. Antallet av de mennesker som er knyttet til fiske og fangst er derimot både absolutt og relativt Øket.. pet. av menn over år var knyttet til denne næring i 0 mot. pet. i 0, en stigning som for en ikke liten del henger sammen med hvalfangstens utvidelse. Til industrien var der knyttet nogen flere mennesker i 0 enn i 0, men relativt er det antall menn som hører til industrien gått tilbake i dette tiår. I 0 beskjeftiget industrien. pet. av menn over år, i 0. pet. Forretningsvirksomhet og sjøfart har begge to tiltatt både absolutt og relativt, når man dømmer efter det antall menn de beskjeftiger. I 0 var. pet. av menn over år beskjeftiget i forretningsvirksomhet og. pet. ved sjøfart. I 0 henholdsvis. og. pet. Til landtransporten var der knyttet absolutt flere menn i 0 enn i 0, men relativt er der en liten tilbakegang fra. til. pet. Den immaterielle virksomhet knyttet både relativt og absolutt flere menn til sig i 0 enn i 0. Procenten av menn over år var i 0. pet. mot. pet. i 0. Av de andre grupper i tabellen skal man først og fremst merke sig gruppen pensjonister og offentlig og veldedig forsørgede. Antall menn som er opført under denne gruppe er steget fra 0 til i tiåret og antall kvinner fra 0 til. I 0 hørte. pet. av alle menn over år til denne gruppe mot. pet. i 0, av kvinner. pet. mot.. Også antallet av privat forsørgede menn er steget både absolutt og relativt sett, nemlig fra til 0. Når antallet av privat forsørgede kvinner er gått tilbake, står dette utvilsomt i forbindelse med at det ikke har vært mulig å trekke samme skille mellem hjemmeværende døtre som hjelper til i huset og de som utelukkende må regnes som privat forsørgede i 0 og i 0. Den fulle forståelse av folketellingens tall kan man ikke få før de detaljerte opgaver foreligger, og før man har fått opgave over de arbeidsledige og hvilke næringsgrupper de er knyttet men alle disse summariske tall synes å tyde på at opgavene er overordentlig sterkt preget av de Økonomiske forhold på det tidspunkt tellingen fant sted. Det gjelder ikke bare den sterke stigning av pensjonister, fattigunderstøttede m. m., men også den stans i industribefolkningens relative vekst som tallene viser. Dette står i nær forbindelse med den utvikling som industrien har undergått i de senere år: en Økning av produksjonen gjennem rasjonalisering, som først og fremst tar sikte på å spare menneskelig arbeidskraft.

11 * IV. Fødested. De opgaver man har tatt ut for de enkelte herreder og byer over befolkningens fordeling efter fødested er utarbeidet i overensstemmelse med opgavene for 0. Særskilt for menn og kvinner over og under år har man gruppert befolkningen slik :. Personer født i samme kommune hvor de bodde.. Personer født utenfor kommunen, men innen samme fylke, særskilt for bygder og byer.. Personer født utenfor fylket, men innen samme bispedømme, særskilt for bygder og byer.. Personer født utenfor bispedømmet, men innen landet, særskilt for bygder og byer.. Personer født i utlandet, særskilt for Sverige, Danmark, Tyskland og U. S. A. For å spare trykningsutgifter har man imidlertid funnet å måtte innskrenke sig til bare å trykke en opgave over hvor stor del av bostedsbefolkningen er født i samme kommune og hvor stor del er født i utlandet og heral i Sverige. Den mere detaljerte tabell kan ses i Byrået. Befolkningens fordeling efter fødested i årene 0 vil fremgå av følgende oversikt : I Personer født i bosteds Personer født i andre Personer født i (opholds)kommunen. kommuner i Norge. utlandet. I Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet. Riket: Bygder: Byer: Fødestedsbefolkningen er relativt sett gått ned i bygdene fra 0 til 0, noget som er en fortsettelse av den utvikling man kjenner fra før. I byene er fødestedsbef olkningen steget siden 00. Antallet av personer født i utlandet, som mellem 0 og 0 steg meget, er gått sterkt ned i siste tiår. Ved folketellingene 0 er opgavene basert på den tilstedeværende folkemengde. Som følge av disse bradd i opgavene i og 0 er tallene ikke helt sammenlignbare, men de gir dog i sine hovedtrekk et riktig billede av utviklingen.

12 * V. Oslobefolkning" som bor utenfor Oslo. Ved folketellingen 0 var det i de listene som blev sendt til en rekke kommuner omkring Oslo føiet til et ekstra spørsmål som skulde besvares for alle personer over år. Spørsmålet lød Har De Deres daglige arbeid i Oslo", og svarene har gitt grunnlaget for den første statistikk over dagsbefolkning" som er laget for Oslo. De kommuner som fikk sendt skjemaer med spørsmål om arbeidssted i Oslo var: I Akershus fylke herredene Kråkstad, ÅØ, Frogn, Nesodden, Oppegård, Aker, Bærum, Asker, Enebakk, Fet, Rælingen, Sørum, Skedsmo, Lillestrøm, Lørensk og, Nittedal, Gjerdrum. I Buskerud fylke herredene Lier, Røyken og Hurum. I Vestfold fylke herredene Strømm og Skoger. Dessuten blev disse skjemaer sendt til byene Drøbak og Drammen. I alle disse kommuner med undtagelse av Gjerdrum og Strømm bodde det personer som hadde sitt daglige arbeide i Oslo. Opgavene finnes trykt i tabellene, og. Man skal i det følgende gjøre rede for planen som er fulgt ved bearbeidelsen og for de viktigste resultater av undersøkelsen. Vei en undersøkelse som denne er det to ting som det er av interesse å kunne få frem. Først og fremst gjelder det for de personer som har sitt virke i Oslo, men bor utenfor byen å få rede på deres fordeling efter kjønn, alder, ekteskapelig stilling, livsstilling og inntekts og formuesforhold særskilt for hver enkelt bostedskommune. Dette blir da den egentlige dagsstatistikk for Oslo ; det er disse mennesker som reiser frem og tilbake hver dag på grunn av sitt arbeide. Men dessuten har det sin interesse å kunne få konstatert størrelsen av den samlede Oslobefolkning" som er bosatt utenfor byen, d. v. s. alle dem som gjennem sitt eget eller familieoverhodets arbeide er knyttet til Oslo. Foruten dem som selv har sitt arbeide i Oslo kommer her med hustruer, barn, andre familiemedlemmer, hustjenere. Begge disse hensyn har man søkt å tilgodese ved bearbeidelsen. Den samlede Oslobefolkning" er talt op innen hver kommune særskilt for menn og kvinner (tabell ) og særskilt for hoved og bipersoner (tabell ). For hovedpersonene, de som selv har sitt daglige arbeide i Oslo, er der så foretatt en nærmere bearbeidelse. De er i tabell fordelt efter alder og ekteskapelig stilling og i tabell efter livsstilling; for dem som er lignet er formue og inntekt summert op. Ved en eventuell sammenligning av opgavene i tabellene og med alders og livsstillingsopgaver for disse herredene i alt må man være opmerksom på at herredstabellene gjelder personer over år i det hele, mens disse tabeller for personer med arbeidssted i Oslo omfatter en annen masse, nemlig de personer som har sitt arbeide i Oslo, d. v. s. bare hovedpersoner. For Aker er tabellene utarbeidet rognvis. Man hadde under overveielse

13 * også å foreta en gruppering efter fødested for personer med arbeidssted i Oslo, men måtte sløife dette av omkostningshensyn. Tabell viser at der i de nevnte kommuner bor en Oslobefolkning" på i alt 0 mennesker eller pct. av kommunenes befolkning. Medregnet denne befolkningsmasse, som gjennem sitt eget eller forsørgerens yrke er knyttet til Oslo, stiger byens folkemengde fra til 0 pr. desember 0. Det kan i denne forbindelse ha sin interesse å nevne at efter Folketellingens hefte I er befolkningen i Oslo med forstseder etc. gjort op til i alt (se N. O. S. VIII. side *). At den utenbysboende Oslobefolkning" må bli mindre enn befolkningen i Oslos forstseder er rimelig nok. I forstsedene bor det jo en hel del mennesker som ikke har sitt arbeide i Oslo; at vi på den annen side i denne undersøkelse har med enkelte herreder som ikke har forstadsbebyggelse til Oslo, men hvor der bor mennesker som arbeider i Oslo, f. eks. Kråkstad, Ås, Frogn, Nittedal, Røyken og Lier, spiller mindre rolle., da det ikke er så mange personene det der dreier sig om. Denne Oslobefolkning" på næsten 0 00 mennesker utenfor byen spiller imidlertid en større rolle for sine respektive bostedskommuner enn antallet av dem direkte skulde tilsi. Disse 0 00 mennesker utgjør jo en ganske anselig befolkningsmasse, og denne befolkning har en rekke forskjellige behov som skal tilfredsstilles i bostedskommunene. Den Oslobefolkning" vi direkte kan iaktta vil derfor danne grunnlaget for det vi kan kalle en indirekte Oslobefolkning", som sikkert ikke er ubetydelig, men som det dessverre ikke lar sig gjøre å iaktta statistisk. Man kan imidlertid forsøke å tenke sig forholdet, f. eks. for Akers vedkommende, hvor det er en Oslobefolkning" på i alt 0 mennesker. Disse Oslomenneskers" inntektsanvendelse i Aker vil være eksistensgrunnlag for en hel del mennesker som både bor og arbeider i Aker. Men på den annen side er det jo også slik at Aker er et eksistensgrunnlag for mange som bor og virker i Oslo; dessuten er Oslo også eksistensgrunnlag for mange som både bor og arbeider i Aker. Forholdene er i det hele så innfiltret i hverandre at man ikke nøiaktig kan bestemme begrepet Oslobefolkning" statistisk. Storparten av denne Oslo befolkning" utenfor Oslo finner vi selvsagt i Akershus. I de herreder i dette fylke hvor det var opgitt personer med arbeidssted i Oslo var det efter denne undersøkelse tilsammenlagt en Oslobefolkning" på eller. pet av disse herreders folkemengde. Av. de enkelte herreder finner man det største absolutte antall i Aker, hvor det som nevnt er en Oslobefolkning" på 0, dernæst Bærum med 0 0. Innen Aker har Vestre Aker sogn den største Oslobefolkning", nemlig mennesker. Sett i forhold til herredenes samlede folkemengde viser det sig at Oppegård har den største Oslo befolkning" ; den utgjør nemlig der næsten pct. av herredets folketall. For Aker i det hele er Oslobefolkningen" pet. av hele folkemengden, for Nordstrand sogn. pet. Forholdet mellem menn og kvinner i Oslobefolkningen" viser som vanlig en overvekt for kvinnene, uten at denne overvekt er nevneverdig sterkere enn den i almindelighet er.

14 0* I tabell er det gjort nærmere rede for Oslobefolkningens" fordeling på hoved og bipersoner og hovedpersonenes fordeling efter alder og ekteskapelig stilling særskilt for menn og kvinner. Av den samlede Oslobefolkning" var hovedpersoner ; det er disse som har sitt arbeidssted i Oslo Resten,, var bipersoner. Av hovedpersonene var eller 0. pet kvinner Dette tall er lavere enn det vi finner for disse herreder i det hele. Av det samlede antall hovedpersoner i de samme herreder var nemlig i alt. pet. kvinner. For Aker i det hele var. pet. av hovedpersonene kvinner, mens bare. pet av de hovedpersoner i Aker som hadde sitt arbeide i Oslo var kvinner I alt av de mannlige 0 hovedpersoner i Aker arbeidet i Oslo, men bare av de kvinnelige. Opgavene skulde tydelig vise at den kvinnelige arbeidskraft i mindre grad enn den mannlige deltar i den daglige vandring mellem forstædene og Oslo. Dette forhold har sin ganske enkle forklaring. Storparten av den utenbys boende Oslobefolkning er familier som ikke egentlig hører hjemme i disse kommuner, men som er flyttet dit fra Oslo eller annenstedsfra på grunn av at de ikke har kunnet få eller ikke har villet ha bolig i Oslo. Hovedpersonene i familiene er i almindelighet menn. Mens størsteparten av samtlige mannlige hovedpersoner er gifte (jfr. de seneste opgaver i Folketellingen 0), er storparten av de kvinnelige hovedpersoner ugifte. For mannlige hovedpersoner med arbéidssted i Oslo ses av tabell at de fleste er gifte eller før gifte, nemlig eller. pet. Bare. pet er ugifte. Storparten av de gifte og før gifte, 0 0, finnes i aldersklassen 0 år Av de kvinnelige hovedpersoner er 0 eller. pet. ugifte og bare. pet, gifte og før gifte. Av det samlede antall bipersoner er menn og kvinner. Det er husmødrene, hushjelpene og hjemmeværende døtre som bevirker dette høie tall for kvinnenes vedkommende. Tabell gir oplysning om livsstillinger og inntekts og formuesforhold. I følgende oversikt (se meste side) har man regnet ut procentfordelingen efter livsstilling for mannlige hovedpersoner med arbeidssted i Oslo for alle kommunene og for Aker, og dessuten tilsvarende tall efter Folketellingen 0 for alle de mannlige hovedpersoner i Oslo og Aker i alt. Under gruppen banker m. v. hører forskjellige arter tjenstydende virksomhet, forsikring, megling. Av det samlede antall hovedpersoner i alle herredene under ett er gruppen industri og håndverk den største med av personer. For mennenes vedkommende har denne gruppen av de hovedpersoner eller. pet ; av de kvinnelige hovedpersoner hører.. pet. til industrigruppen. For kvinnene spiller handel omtrent like stor rolle som industri og håndverk, og som den største gruppen for dem finner man funksjonærer ved varehandel med eller pet. av alle de kvinner som arbeider i Oslo, men bor utenf.ir byen. Av kvinnelige formenn og arbeidere ved industri er det.

15 * Prosentvis livsstillingsfordeling Livsstillingsgrupper. for mannlige hovedpers. med arbeidssted i Oslo for mannlige hovedpersoner i alt i alle kommuner. i Aker. i Oslo. i Aker.. Industri og håndverk i alt.. a. fabrikkeiere, selvst. hândverkere b. funksjonærer C. formenn og arbeidere. Varehandel i alt. I i a. selvstendige... b. funksjonærer...0 c. formenn og arbeidere Banker, megling, forsikring m. v. i alt... a. selvstendige b. funksjonærer c. formenn og arbeidere Hotell og kafédrift i alt.0.0. a. selvstendige b. funksjonærer 0. c. formenn og arbeidere Sjøfart i alt... a. selvstendige b. funksjonærer c. formenn og arbeidere Transport ellers i alt.... a. selvstendige b. funksjonærer.0.. c. formenn og arbeidere Immateriell virksomhet..... Andre livsstillinger Utilstrekkelig angitt F Av menn som reiser frem og tilbake til arbeide i Oslo er der også mange i gruppen varehandel,. pet., og annen transport,. pet. Ser man på undergruppene, finner man for alle kommuner under ett gruppen formenn og arbeidere ved industri som den største, med i alt. pet. av det samlede antall. De samme hovedtrekk i fordelingen efter livsstilling som fremgår av oversiktstabellen for alle kommunene finner man igjen i de enkelte kommuner hvor der er personer med arbeidssted i Oslo. Nogen forskjell mellem herredene innbyrdes er der dog; således finner man blandt annet forholdsvis mange arbeidere fra herredene Oppegård, Skedsmo, Lillestrøm og Lørenskog. Tar vi for oss den kommune hvor der er tlest, personer med arbeidssted i Oslo, nemlig Aker, finner man at av mennene hører. pet. til industri og håndverk,. pet. til varehandel og. pet til annen transport. I alt 0. pet. av de mannlige hovedpersonene er formenn og arbeidere ved industri.

16 * Innen de forskjellige sogn i Aker kan man spore en tydelig forskjell med hensyn til Oslobefolkningens" fordeling efter sociale klasser. En opstilling for mennene innen gruppene industri og håndverk, varehandel, banker m. v., hotell og kafédrift, sjøfart og transport ellers, hvor man har fordeling efter sociale klasser, gir som resultat: Funksjo Formenn og Selvstendige. nærer. arbeidere. Nordstrand. pet.. pet.. pet. Ostre Aker.».».» Vestre Aker..».».» Ullern. ',» 0.0» Østre Aker er et tydelig arbeiderstrøk også når det gjelder den del av befolkningen som har sitt arbeide i Oslo. Der er forholdsvis få selvstendige og funksjonærer, men over pet. arbeidere. For Nordstrand finner vi for de nevnte grupper nesten pet. arbeidere. I Vestre Aker er næsten pet arbeidere. Om man sammenligner livssti]lingsfordelingen for personer med arbeidssted i Oslo med en tilsvarende fordeling for Oslo og for Aker i det hele, vil man finne at så å si alle de yrker som er nærmere spesifisert er sterkere represen tert i den del av befolkningen som arbeider i Oslo enn i befolkningen i Oslo og Aker i alt. Dette skyldes vesentlig at man i disse kommuner som hoved personer også får med en rekke offentlig og veldedig forsørgede personer, pensjonister, folk som lever av formuesinntekt m. v., og i Aker personer beskjeftiget ved jordbruk; grupper som man ikke har når det gjelder personer med arbeidssted i Oslo. Holder man for Oslo alt i ilt gruppene pensjonister, folk som lever av formuesinntekt m. v. og offentlig og veldedig forsørgede utenfor beregningen, finner man at det på håndverk og industri faller. pet. av hovedpersonene, på varehandel pet., banker m. v. i alt pet., hotell og kafédrift pet., sjøfart pet., transport ellers pet., immateriell virksomhet 0 pet., altså procenttall som til dels ligger litt høiere enn de vi finner for hovedpersoner med arbeide i Oslo, men bosatt utenfor byen. Nogen større ophopning på visse livsstillinger for de som bor utenfor Oslo, men arbeider i byen, kan man ikke si foreligger. De inntektsopgavene som er benyttet i tabellene gjelder antatt inntekt for inntektsåret ; de er likesom formuesopgavene (pr. / 0) påført folketellingslistene fra ligningsprotokollene. Statsskatteligningens tall er påført for alle som har statsskatt, for de øvrige er kommuneskatteligningens tall benyttet. Opgavene over inntekt og formue er ikke helt fullstendige ; på grunn av tidsforskjellen mellem ligningsopgavene og de andre folkete]lingsopgaver er det en del personer i folketellingslistene som ligningsvesenet ikke har funnet igjen i ligningsprotokollen. For alle kommuner under ett får vi følgende resultat for personer med arbeidssted i Oslo:

17 * Antall. Herav Sum j Sum lignet. formue. ; inntekt. ( 000 kr.) ( 000 kr.) Menn Kvinner 0 0 Sum 0 0 I Aker alene er der i alt skattydere med arbeidssted i Oslo ; deres samlede formue utgjør 000 kr. og deres samlede inntekt 000 kr For Oslo var efter de tilsvarende opgaver antallet av skattydere i alt med en samlet formue av kr. og en samlet inntekt av 000 kr. Skattyderne blandt Oslobefolkningen utenfor Oslo utgjør pet. av skattyderantallet i selve Oslo ; deres inntekt utgjør. pet. og deres formue 0 pet. av Osloskattydernes inntekt og formue. For den utenbys og den innenbysboende Oslobef,)kuing får vi tilsammenlagt 0 skattydere med en samlet inntekt på 0. mill kr. og en samlet; formue på. mill. kr. Man må være opmerksom på at en del av de inntekts og formuesbeløp som her er kommet med på skattydere blandt Oslo befolkning utenfor Oslo er gjenstand for kommunalbeskatning i Oslo. Personer som driver selvstendig virksomhet i Oslo, men bor utenfor byen, blir nemlig kommunebeskattet for sin næring i Oslo, mens inntekts og formuesbeøpene for statsbeskatningens vedkommende blir overført til bostedskommunen. Som før nevnt er i denne undersøkelse statsskatteligningens tall benyttet for alle dem som betaler statsskatt. Efter oplysning fra Oslo Ligningsvesen blev slik overflytning for inntektsåret foretatt for skattydere med en samlet inntekt på millioner kr. Selv om man gikk ut fra at alle disse var bosatt i kommuner som denne underrøkelse omfatter, noget som ikke er tilfelle, representerer de bare en liten del av de skattydere og den inntekt man har blandt personer som bor utenfor Oslo, men arbeider i byen. Storparten av disses inntekt er følgelig lønnsmottagerinntekt; denne blir såvel stats som kommunebeskattet i bostedskommunen. En oversikt over den gjennemsnittlige inntekt og formue pr. lignet i de viktigere kommuner sammenholdt med tilsvarende tall for kommunene i det hele viser at personer med arbeidssted i Oslo når det gjelder inntekten så å si i alle herreder har større beløp både for menn og kvinner enn det vi finner for herredene i det hele. Ser man på den gjennemsnittlige formue, blir forholdet imidlertid til dels et annet, idet man i herreder som Oppegård, Skedsmo og Lørenskog finner høiere formuestall for kommunens lignede i det hele enn for personer med arbeidssted i Oslo.

18 Skattydere med arbeidssted i Oslo. Alleersonlige A skattydere dere. Bosted. Gjennemsnittlig inntekt. Gjennemsnittlig formue. Gjennemsnittli J inntekt. Gjennemsnittlig formue. Menn. I alt. Menn. Kvinner. I alt. Menn. Kvinner. I alt. Menn. Kvinner. I alt.. Aker: Nordstrand Aker V. Aker Ullern Aker i alt 0. Bærum Oppegård Skedsmo Lørenskog Asker ØO. Tilsammen ]. Alle kommuners G Oslo s a : alle kommuner medpersoner med arbeidssted i Oslo.

19 * At gjennemsnittsformuen i disse herreder for alle skattyderne ligger høiere enn for de av skattyderne som har sitt arbeide i Oslo, skyldes på den ene side at vi i disse herreder har eiendomsbesiddere som bringer gjennemsnittet op og på den annen side at relativt mange av de personer her som har sitt arbeidssted i Oslo er kroppsarbeidere med liten eller ingen formue. Men til tross for at de også har liten inntekt, ligger deres gjennemsnittsinntekt allikevel høiere enn for herredene i det hele. Til dels må det være de ulike ligningsforhold for lønns mottagerne og landbruksbefolkningen som her spiller inn For øvrig viser gjennemsnittsbeløpene for inntekt og formue tydelig, som også livsstillingsspesifikasjonen gjør det, den forskjellige karakter de enkelte herreder (og for Aker: sogn) har når det gjelder den del av befolkningen som arbeider i Oslo. At inntekts og formuesforholdene for Oslobefolkningen ligger gunstigere an enn for skattyderne i disse kommuner i det hele tatt ser man kanskje ennu tydeligere av følgende tabell over de lignede personer med arbeidssted i Oslo, deres formue og inntekt satt i forhold til de tilsvarende opgaver for herredene i det hele. Skattydere blandt Oslo befolkning i pet. av alle herredets skattydere. Antall skattydere. Deres formue. Deres inntekt. Pet. Pet. Pet.. Aker: Nordstrand...» Østre Aker 0.» Vestre Aker.» Ullern 0. Aker i alt. Bærum 0. Oppegård. Skedsmo. Lørenskog 0 0. Asker 0 Tilsammen Antallet av skattydere blandt Oslobefolkningen utgjorde altså pst. av disse herreders samlede antall skattydere; men på dem faller pet. av den samlede formue og pet. av den samlede inntekt. Tallene varierer som man ser fra herred til herred ; men overalt ligger procentandelen av inntekt høiere enn procentandelen av skattydere. Derimot ligger procentandelen av formue til dels lavere enn procentandelen av skattydere. Billedet blir her det samme som når vi betrakter de gjennemsnittlige inntekts og formuesbeløp. Om man sammenholder opgavene for personer med arbeidssted i Oslo med tilsvarende opgaver for personlige skattydere i Oslo, viser det sig at tallene for menn med arbeidssted i Oslo i alt ligger betraktelig høiere enn for Oslos k attyderne både med hensyn til inntekt og formue. Derimot ligger kvinnenes tall

20 * lavere. Det kan også nevnes at i de kommuner som her er særskilt trukket frem : Aker, Bærum, Oppegård, Skedsmo, Lørenskog og Asker, og hvor man finner storparten av den inntekt og formue som faller på personer med arbeidssted i Oslo, pet. av inntekten og pet. av formuen, ligger forholdene gunstigere an enn for personer med arbeidssted î Oslo som man finner i de øvrige kommuner. De gjennemsnittlige inntekts og formuesbeløp som i det foregående er anført for skattydere blandt Oslobefolkningen" utenfor Oslo og for skattyderne i de forskjellige bostedskommuner og i Oslo i det hele, gir selvsagt de faktiske forhold slik som de engang ligger an. Når det gjelder sammenligning av tallene, må man imidlertid være opmerksom på at man ikke uten videre kan trekke den slutning av tallene at de som bor utenfor Oslo, men har sitt arbeide der, har høiere inntekter enn de tilsvarende klasser som bor i Oslo og har sitt arbeide der. Saken er nemlig den at der blandt de Oslofolk som bor utenfor Oslo er forholdsvis mange gifte og forholdsvis få unge og gamle. Nu viser all erfaring at de gifte har større inntekter enn de ugifte selv innen samme aldersklasser, og dessuten er inntekten avhengig av alderen. En sammenligning måtte derfor være foretatt mellem de samme aldersklasser og giftermålsklasser, hvis der skulde sies noget bestemt om dette forhold Materialet til en slik sammenligning foreligger ennu ikke, og vi må derfor nøie oss med å konstatere det de summariske tall viser. Det samme gjelder selvfølgelig en sammenligning med dem som bor i kommuner utenfor Oslo og arbeider i bostedskommunen. Avsnittet om Oslobefolkning` som bor utenfor Oslo er skrevet av sekretær Arne Skaug. Det Statistiske Centralbyrå, Oslo, oktober. Gunnar Jahn. Oh. W. Røgeberg.

21 Tabeller. Tableaux. I

22 Folketelling 0. Tabell. Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, La population de droit répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. Landsdeler. Districts.. Menn. I. Riket Fylkene.. Østfold. Akershus. Oslo. Hedmark. Opland. Buskerud. Vestfold. Telemark. AustAgder 0. VestAgder. Rogaland. Hordaland. Bergen. Sogn og Fjordane. More. SørTrøndelag.... NordTrøndelag... Nordland. Troms 0. Finnmark... Samlet befolkning fordelt efter alder. Population totale par l'âge. Under Over år Ir år ar ar år ar ar ar og over I alt. født født født født født født født født født Total.. og før i og før ti Kvinner. I. Riket Fylkene.. Østfold. Akersbus. Oslo. Hedmark. Opland. Buskerud. Vestfold. Telemark. AustAgder 0. VestAgder.... Rogaland. Hordaland. Bergen. Sogn og Fjordane. Møre. SørTrøndelag. NordTrøndelag... Nordland. Troms Finnmark

23 Folketelling 0. aide r og ekteskapelig stilling. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer. oyaume, préfectures, arrondissements, communes rurales et villes. Ugifte. Von mar iés. Personer over år. Personnes plus d ans. Uifte Mariés. Gifte og før gifte. Mariés et antérieurement mariés. Enkemenn, og fra ô a' 0^ 0 0^ s og over uopgitt. Separerte Ø 0 år Alder enker. skilte. a^ 0 g. ar. ar. år. ar. et plus. Inconnu. Séparés et v veufs, veuves. divorcés, ti G. F.g. G. F. g. G. F. g. G. F. g. G. F. g. G. F.g. 0 ( ' 0 0 0: ' : ' ' ; I ' r , , , S 0 0 : 0 0, 0 0 0, ; 0 0 0? : '

24 Folketelling 0. Tabell (forts.). Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, Samlet befolkning fordelt efter alder. Landsdeler.. Menn. I alt. i Under år født 0. Over år født og før. år født. 0 år født år født år født 0. 0 år født 0. 0 år født 0. 0 år og over født 0 og før. S 0 ^; mod..., a,,0 II. Rikets bygder Bygdene fylkesvis.. Østfold 00. Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland 00. Hordaland Sogn og Fjordane Mare 0. SerTrøndelag. 0. Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kvinner. II. Rikets bygder Bygdene fylkesvis.. Østfold 0. Akershus Hedmark Opland 0 0. Buskerud 00. Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mare SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark 0 0 0

25 I Folketelling 0. alder og ekteska elig stilling. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer. Personer over Gifte og for gifte. Ugifte. Enke Gifte. menn, enker.,epa. erte og frailte år Alder år. år. år. år. og over. uopgitt. G. F.g. G. F. g. G. F. g. j G. F. g. G. F g. G. F.g , { ' ! 0 ^ j ',, i i ' ' 0

26 Folketelling 0. Tabell (forts.). Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, Samlet befolkning fordelt efter alder. Landsdeler. Under Over år år ar I alt. født født født 0. og før... Menn. III. Rikets byer Byene fylkesvis.. Østfold. Akershus. Oslo. Hedmark. Opland. Buskerud. Vestfold. Telemark. AustAgder VestAgder. Rogaland. Bergen. Sogn og Fjordane. More. SørTrøndelag. NordTrøndelag. Nordland. Troms. Finnmark i ar født ar født ar født 0. 0 ar født 0. 0 ar født 0. 0 år og over født 0 og før. s L ^^ On n 0 0. Kvinner. III. Rikets byer.. Byene fylkesvis.. Østfold. Akershus. Oslo. Hedmark. Opland. Buskerud. Vestfold. Telemark. AustAgder 0. VestAgder. Rogaland. Bergen.... Sogn og Fjordane. More. SørTrøndelag. Nord Trøndelag. Nordland. Troms. Finnmark ! i 0

27 Folketelling 0. alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer. Personer over år. Gifte og for gifte. Ugifte. Gifte. Enkemenn, enker. Separeite og skilte. å å o ^ w år. 0 år 0 år. 0 år. 0 år og over. Alder uopgitt. G. F.g. G. IF. g. G. F. g. G.! F. g. G. ^ F. g G. F. g. Nr' i e 0 f 0 f ( ] f V M ( li : ; ; , 0 n ' F

28 Folketelling 0. Tabell (forts.). Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, Samlet befolkning fordelt efter alder. Landsdeler. IV. Bygdene fogderivis. Communes rurales par souspréfecture.. Menn. Østfold fylke.. Rakkestad. Idd og Marker. Moss Akershus fylke.. Aker og Follo. Nedre Romerike. Øvre Romerike Hedmark fylke.. Hedmark. Vinger og Odal. Soler 0. SerOsterdal. NordØsterdal Opland fylke.. NordGudbrandsdal. SerGudbrandsdal. Toten. Hadeland og Land. Valdres I alt. Under år født Over år år år år år år ar og over født født født født født født født født og før og før ^ o n ( 0 0. Kvinner. Østfold fylke.. Rakkestad. Idd og Marker. Moss Akershus fylke.. Aker og Follo. Nedre Romerike. Øvre Romerike Hedmark fylke.. Hedmark. Vinger og Odal. Soler 0. SørØsterdal. NordØsterdal Opland fylke.. NordGudbrandsdal. SørGudbrandsdal. Toten... Hadeland og Land. Valdres , , 0

29 Folketelling 0. alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer. Personer over år. Gifte og før gifte. Sepa Enke rerte å n Ugifte. Gifte. menn, og enker. fra W skilte år Alder år. år. år. år. og over. uopgitt. G. F. g. G. F. g. G. F. g. G. F. g. G. F. g. G. F.g. j Nr , ; fi , H, ' 0 : 0 0 0, ,

30 Folketelling 0. 0 Tabell (forts.). Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, Samlet befolkning fordelt efter alder. Landsdeler. I alt. Under Over år år år år år år år år år og over født født født født født født født født født b m c. og før og for. IV. Bygdene fogderivis. (Forts.). Menn. Buskerud fylke.. Ringerike. Hallingdal. Buskerud 0. Numedal og Sandsvær Vestfold fylke.. Jarlsberg. Larvik Telemark fylke.. Bamble. Nedre Telemark. Øvre Telemark AustAgder fylke.. Nedenes. Setesdal VestAgder fylke.. Mandal. Lista e Kvinner. Buskerud fylke.. Ringerike. Hallingdal. Buskerud 0. Numedal og Sandsvær Vestfold fylke.. Jarlsberg. Larvik Telemark fylke.. Bamble. Nedre Telemark. Øvre Telemark AustAgder fylke.. Nedenes. Setesdal VestAgder fylke.. Mandal. Lista

31 Folketelling 0. alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer. Personer over år. Gifte og før gifte. Ugifte. Gifte. Enkemenn, enker. Separerte og fraskilte. ^ô W år Alder år. år. år. år. og over. uopgitt. G. I F. g. G. F.g. G. I F. g. G. F. g. G. F. g. G. F.g. Nr i , ' 0 0 i 0.0 0

32 Folketelling 0. Tabell (forts.). Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, Samlet befolkning fordelt efter alder. Landsdeler. IV. Bygdene fogderivis. (Forts.). Menn. Rogaland fylke. 0. Jæren og Dalene.... Ryfylke Hordaland fylke.. Sunnhordland. Nordhordland. Hardanger og Voss. Sogn og Fjordane fylke.. Sogn. Sunn og Nordfjord. Møre fylke.. Sunnmøre. Romsdal. Nordmøre SørTrøndelag fylke. 0. Fosen. Orkdal. Gauldal. Strinda og Selbu... Under Over år år år år år ar år år ar og over I alt. født født født født født født født født født og før og før. i ' sti)' éo Kvinner. Rogaland fylke. 0. Jæren og Dalene. Ryfylke Hordaland fylke.. Sunnhordland. Nordhordland. Hardanger Sogn og Fjordane fylke.. Sogn. Sunn og Nordfjord Møre fylke.. Sunnmøre. Romsdal. Nordmøre SørTrøndelag fylke. 0. Fosen. Orkdal. Gauldal. Strinda og Selbu ,

33 Folketelling 0. alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer. Personer over år. Gifte og for gifte. Ugifte. Gifte. Separerte og fraskilte. Enkemenn, enker år. år. år. år. 0 år og over. W a G. F. g. G. F. g. G. F. g. G. F. g. G. F. g. Alder uopgitt. Nr ^ ^ 0 0 ^ i S0 0 0 $0 0 $ ^

34 Folketelling 0. Tabell (forts.). Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, Samlet befolkning fordelt efter alder. Landsdeler. I alt. Under Over = 0 år år år år ar år år ar ar og over født født født født født født født født fø,t og før og før. a IV. Bygdene fogderivis. (Forts.). Menn. NordTrøndelag fylke.. Stjør og Verdal. Inderøy. Namdal Nordland fylke.. SørHelgeland. NordHelgeland. Salten 0. Lofoten og Vesterålen Troms fylke.. Senja og Troms Finnmark fylke.. Alta. Hammerfest. Tana. Varanger. Vardø 0 j , { Kvinner. NordTrøndelag fylke.. Stjør og Verdal.. Inderøy. Namdal Nordland fylke.. SørHelgeland. NordHelgeland.... Salten 0. Lofoten og Vesterålen Troms fylke.. Senja og Troms... Finnmark fylke.. Alta. Hammerfest. Tana. Varanger. Varda , ,

35 Folketelling 0. alder og ekteskapelig stilling. Rik t, fylker, fogderier, herreder og byer. Personer over år. Gifte og før gifte. Ugifte. Gifte. Ø Enkemenn, enker. Separerte og fraskilte. WØ ar. 0 r. 0 år. 0 år. 0 år og over. G. F. g. G. F. g. G. F. g. G. F. g. G. F. g. Alder r opgitt. G. I F. g. Nr. l 0 I, 0 ^ I ',! ; ' G i f 0, ; =

36 Folketelling 0. Tabell l (forts.). Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, Samlet befolkning fordelt efter alder. Landsdeler. I alt. Under år født 0. Over år født og før. år født. 0 år født 0 år født 0 år født 0 år født 0 år født 0 år og over født og før. ') V. Bygdene herredsvis.. Menn. Østfold fylke.. Trøgstad Askim 00. Spydeberg 0. Skiptvet Rakkestad 0. Degernes. Eidsberg 0. Mysen. Rødenes Rømskog 00. Aremark. Øymark. Idd. Berg. Skjeberg. Hvaler. Borge. Torsnes. Varteig 0. Tune. Rolvsøy lo Kvinner. Østfold fylke.. Trøgstad. Askim. Spydeberg. Skiptvet.. Rakkestad. Degernes. Eidsberg. Mysen. Radenes 0. Rømskog. Aremark. Øymark. Idd. Berg. Skjeberg. Hvaler. Borge. Torsnes. Varteig 0. Tune. Rolvsøy ,

37 Folketelling 0. alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer. Personer over år. Gifte og før gifte. Sepa Enke å rerte Ø år Alder Nr... o L Ugifte. Gifte. menn, og o år. år. ar. ar. og over. uopgitt. enker. fraskilte. W^ G. F. g. G. IF. g. G. I F. g. G. F. g. G. F. g. G. F.g ; C 0 _ 0 _ 0 ^ 0 0 ' 0 _ 0 i:" ( _ M 0 ( 0 0 i f i ( 0 0 : 0, 0 0 ; , i '

38 Folketelling 0. Tabell (forts.). Den hjemmehørende befolkning fordelt efter kjønn, Landsdeler. v. Bygdene herredsvis. (Forts.) I alt. Under år født 0. Over år født og før. Samlet befolkning fordelt efter alder. år født. 0 år født år født år født 0. 0 år født 0. 0 år født 0. 0 år og over født 0 og før.. Menn. Østfold fylke. (Forts.). Glemmen 0 0. Kråkerøy 0 0. Onsøy 0 0. Råde i 0 0. Rygge 0 0. Jeløy 0 0. Våler i 0 0. Hobøl i ^;... r,, 0 Akershus fylke. 0. Vestby (landdistriktet) i 0. Kråkstad' Ås i Frogn Nesodden i 0 0. Oppegård 0. Aker Vestre Aker prgld østre Aker 0 0 Ullern Nordstrand Bærum Asker 0. Kvinner. Østfold fylke. (Forts.). Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge 0' Jeløy Våler 0. Hobøl 0 Akershus fylke. ^ I 0. Vestby (landdistriktet) Kråkstad 0. Ås 0 0. Frogn 0 0. Nesodden 0 0. Oppegård 0 0. Aker Vestre Aker prgld. 0 0 østre Aker 0 00 Ullern Nordstrand Bærum Asker 0 0 Ved kgl. res. desember 0 deles Kråkstad i herreder, Kråkstad og Ski = sognene av