DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET, HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MASTEROPPGAVE

Transkript

1 STUDIEPROGRAM: Økonomi og administrasjon DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET, HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MASTEROPPGAVE OPPGAVEN ER SKREVET INNEN FØLGENDE SPESIALISERINGSRETNING: Samfunnsøkonomi ER OPPGAVEN KONFIDENSIELL? Nei (NB! Bruk rødt skjema ved konfidensiell oppgave) TITTEL: Hvilke økonomiske implikasjoner har vikarbyrådirektivet? Og hvordan påvirker direktivet vikarbyråbransjen? Et studie av EUs direktiv om vikarbyråarbeid ENGELSK TITTEL: What are the economic implications of EU`s directive of employment agencies? How does the directive affect the branch? A study of EU`s directive of employment agencies work FORFATTER(E) Studentnummer: Navn: VEILEDER: Ola Kvaløy Astrid Nystøl.. OPPGAVEN ER MOTTATT I TO 2 INNBUNDNE EKSEMPLARER Stavanger, / 2012 Underskrift administrasjon:

2 UNIVERSITETET I STAVANGER Stavanger, våren 2012 Hvilke økonomiske implikasjoner har vikarbyrådirektivet og hvordan påvirker direktivet vikarbyråbransjen? Et studie av EUs direktiv om vikarbyråarbeid Av Astrid Nystøl Utredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi innenfor masterstudiet i Økonomi og administrasjon 2

3 Forord; Med denne oppgaven avslutter jeg mitt arbeid av mastergraden i Økonomi og Administrasjon ved Universitetet i Stavanger der jeg har spesialisert meg innenfor retningen samfunnsøkonomi. Denne siste delen av studiet har vært en utfordrende og slitsom periode men samtidig lærerik. Det er ikke å anbefale å ha to jobber, i form av en ordinær jobb og det å ta en mastergrad som er en fulltidsjobb i seg selv. I hvert fall kan ikke jeg anbefale det. Samtidig vil jeg understreke at det hele tiden har vært mitt valg å fullføre mastergraden på denne måten og det er jeg veldig fornøyd med nå når jeg endelig har kommet i mål. Dette tema interesserer meg fordi det er et aktuelt og samfunnsdebatert tema som man kan diskutere ulike sider av. Det er spennende å studere hvordan direktivet påvirker vikarbyråbransjen som er en såpass stor og voksende bransje, og hvilken betydning det vil ha dersom direktivet blir innført i Norge. I forhold til skriving av masteroppgaven hadde jeg lyst til å få belyst et samfunnsaktuelt tema, noe jeg føler jeg har klart. Jeg vil takke min mann som har støttet meg hele tiden gjennom arbeidet, både med motivasjon og gode reflekteringer og råd. Til kolleger i Amesto som hjalp meg med å komme i gang med oppgaven og som har gitt meg tips til godt lesestoff underveis. Jeg vil også takke venner og familie som har gitt meg støtte og motivasjon til å fullføre og til slutt en takk til Ola Kvaløy som hele tiden har vært lett tilgjengelig og har gitt meg raske og gode tilbakemeldinger som veileder. Astrid, juni

4 Sammendrag; Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hva vikarbyrådirektivet går ut på og diskutere hva en implementering av direktivet vil ha å si for vikarbyråbransjen og utleide arbeidstakere. Ved hjelp av økonomisk analyse har jeg presentert relevant teori som kan knyttes opp mot vikarbyrådirektivet og som analyseres i siste del av oppgaven. Innledningsvis blir blant annet problemstillingen presentert samtidig som jeg forklarer hvordan jeg har utformet oppgaven kapittelvis. Oppgaven tar for seg en presentasjon av vikarbyrådirektivet og introduserer de ulike interesseorganisasjonenes og partienes synspunkter før det forklares mer om selve vikarbyråbransjen og hvilken innvirkning direktivet vil ha for de ulike partene i denne bransjen. Diskusjonen viser at en innlemmelse av direktivet vil medfølge både fordeler og ulemper for samfunnet. Først og fremst vil det bli mer attraktivt å jobbe via vikarbyrå ved at utleide vikarer får sikret lønns og arbeidsvilkår ved innførelse av et likestillingsprinsipp. Det vil videre føre til økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet som vil være viktig for økonomisk vekst. Direktivet vil kunne ha indirekte påvirkning på økt total sysselsetting og redusere arbeidsledigheten i samfunnet. I tillegg vil det anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere, svekke useriøse vikarbyråer i markedet og forhindre illegalt arbeid og sosial dumping. Samtidig vil direktivet kunne by på flere utfordringer som arbeidsutrygghet og dermed forverret arbeidshelse og høyt sykefravær. Det vil vekke politisk uenighet og føre til merarbeid både for vikarbyråene og kundebedriftene som igjen kan føre til høyere kostnader og ulønnsomhet. Alt i alt vil direktivet føre til mer rettferdighet og orden i bransjen og mye tyder på at direktivet vil bli innført i norsk rett i løpet av kort tid. 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning;...7 2: Teori ; Arbeidskraft og lønnsdannelse; ; Tilbud av arbeidskraft; ; Etterspørselen etter arbeidskraft; ; Likevekt i arbeidsmarkedet; ; Lønnsforskjeller og effektivitetstap; ; Minstelønn og sosial dumping; ; Humankapitalteorien; ; Generell versus bedriftsspesifikk humankapital; ; Prinsipal-agent teori; ;Vikarbyrådirektivet; ; Litt om sysselsettingen i Norge; ; Hva går vikarbyrådirektivet ut på? ; De ulike partenes synspunkter; ; Landsorganisasjonen (LO); ; Næringslivets hovedorganisasjon (NHO); ; Arbeiderpartiet mener: ; Høyre mener: ; Vikarbyråer og arbeidsledighet ; Analyse; ; Hva innebærer implementeringen av vikarbyrådirektivet? ; For innleide arbeidstakere; ; For vikarbyråene; ; For Kundebedriftene; ; Hvilken betydning har vikarbyrådirektivet for arbeidsmarkedet? ; På tilbudssiden og etterspørselssiden;

6 4.2.2; Økt total sysselsetting og redusert friksjons og arbeidsledighet? ; Er vikarbyråarbeid en hjelp til fast ansettelse? ; Trepartsrelasjon; ; Fleksibilitet, arbeidsutrygghet og utfordringer; ; Oppsummering; ; Referanseliste;...52 Figurer; Figur 1; Budsjettlinjen (Borjas, 2009)...10 Figur 2; Nyttemaksimering (Borjas, 2009)...10 Figur 3: Inntekt og Substitusjonseffekt;( ECON3730)...11 Figur 4; Arbeidstilbudskurven.( Borjas, 2009)...13 Figur 5: Etterspørselen etter arbeidskraft (Victor Norman, 2003)...13 Figur 6: Likevekt i arbeidsmarkedet (Norman, 2003)...15 Figur 7; Virkninger av økt produktpris,( Norman, 2003)...16 Figur 8; Virkningene av endret tilgang på arbeidskraft (Norman, 2003)...16 Figur 9; Lønnsglidning (Norman, 2003)...17 Figur 10; Effektivitetstap (Norman, 2003)...18 Figur 11; Agentmodell med flere prinsipaler;...23 Figur 12; Utviklingen av arbeidsledigheten i Norge...25 Figur 13; Utviklingen av sysselsatte i Norge...26 Figur 14; Fylkesvis penetrasjonsgrad i bemanningsbransjen...33 Figur 15; Markedsandelene i bemanningsbransjen målt etter omsetning:...34 Figur 16: Trepartsforhold

7 1. INNLEDNING; I denne oppgaven har jeg valgt å se nærmere på EUs direktiv om vikarbyråarbeid og studere hvordan en innføring av direktivet vil påvirke vikarbyråbransjen i Norge. Jeg tar for meg ulike samfunnsøkonomiske aspekter som man kan relatere til vikarbyrådirektivet med søkelys på utleie av arbeidskraft gjennom bemanningsforetak i Norge. De sentrale bestemmelsene ligger i direktivets artikkel 4 og 5 der kjernebestemmelsen er et likebehandlingsprinsipp som skal sikre at ansatte i vikarbyråer skal ha tilsvarende ansettelsesvilkår som om de var fast ansatt av innleiebedriften. Et slikt prinsipp finnes ikke i norsk rett per i dag, og vil dermed representere noe nytt for bransjen. Direktivet inneholder også enkelte andre reguleringer som antas å ha mindre betydninger for norsk rett. Disse gjennomgås ikke i oppgaven. Vikarbyråbransjen, i betydningen utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak, er en voksende bransje innenfor norsk næringsliv og har fått mye oppmerksomhet de senere årene. Bransjen har hatt en kraftig vekst i perioden fra 2004 og inneholder et vidt spekter, fra små firma til store internasjonale konsern. Innleid arbeidskraft spiller i dag en viktig rolle i det norske arbeidsliv. Utleie av arbeidskraft er et fenomen som alltid har vært omstridt PGA at de utleide arbeidstakerne ikke er ansatt i den bedriften der de utfører arbeidet, men har en annen arbeidsgiver. Mye av det som har preget debatten er at det har vært avdekket tilfeller der lønn og arbeidsvilkår ligger langt under det som arbeidstakere ellers tilbys i det norske arbeidsmarkedet. Vikarbyrådirektivet som ønsker å regulere et likestillingsprinsipp mellom innleid personell og fast ansatte i den innleide bedriften har gjort debatten enda heftigere. Om EUs direktiv av vikarbyåarbeid skal innføres er et sentralt og omdiskutert tema mellom partene i arbeidslivet der det hovedsakelig diskuteres om innleide vikarer skal ha samme vilkår og rettigheter som fast ansatte i den innleide bedriften. LO er imot innføringen og mener at direktivet går imot arbeidsmiljøloven som sikrer alle arbeidstakere fast ansettelse og de ønsker å sette grenser for veksten av denne type arbeidsvirksomhet i landet. NHO på den andre siden ønsker å sikre rettighetene til denne type arbeidstakere ved en innførelse av direktivet. Etter flere år med diskusjoner har man enda ikke klart å komme til enighet om direktivet skal bli innført eller ikke, og direktivet er dermed så langt ikke vedtatt implementert i Norge. 7

8 Problemstillingen jeg skal drøfte er; Hvilke økonomiske implikasjoner har vikarbyrådirektivet og hvordan påvirker direktivet vikarbyråbransjen? Med denne oppgaven ønsker jeg først å presentere økonomisk teori som kan knyttes til vikarbyrådirektivet. Videre ønsker jeg å se nærmere på hva diskusjonen rundt vikarbyrådirektivet går ut på samt hvordan en innførelse av direktivet vil påvirke arbeidsmarkedet i Norge. På denne måten får jeg knyttet et høyst aktuelt tema til samfunnsøkonomiske aspekter. Dette vil derfor være en analytisk oppgave der hensikten er å knytte økonomisk teori opp mot vikarbyrådirektivet. Jeg begynner i Kapittel 2 med å presentere teori om arbeidskraft og lønnsdannelse i markedet med tilbud og etterspørsels funksjoner. Her ser jeg på ulike virkninger for en arbeidstaker ved en endring av lønn. Videre går teorien inn på lønnsforskjeller, minstelønn og sosial dumping som er aktuelle teorier innenfor tema jeg skriver om. Til slutt presenterer jeg humankapitalteorien der jeg forklarer hvilken økonomisk gevinst man får av å investere i utdanning. Dette er relevant fordi investeringer i utdanning og opplæring påvirker både deltakelse på arbeidsmarkedet og høyere produktivitet. Sammenliknet med å gå arbeidsledig kan vikarbyråarbeid være med på å bygge humankapitalen gjennom at man øker kompetansen. I kapittel 3 gir jeg først en liten introduksjon av utviklingen i arbeidsmarkedet i Norge der jeg bruker data fra SSB før jeg presenterer vikarbyrådirektivet og diskusjonen omkring det. Videre kommer det en del som presenterer vikarbyråarbeid og hvilken innvirkning denne bransjen har på det norske arbeidslivet. I kapittel 4 kommer analysen av oppgaven der jeg prøver å gi et svar på problemstillingen min ut i fra teori og diskusjon. Jeg har i oppgaven både brukt betegnelsen vikarbyrå og bemanningsbyrå om hverandre. Her mener jeg det samme, i betydningen utleie av arbeidskraft. På samme måte har jeg brukt kundebedrift og innleievirksomhet om hverandre, i betydning bedrifter som leier inn arbeidskraft. 8

9 2: TEORI I denne delen vil jeg presentere teorien som forklarer hvordan lønnsdannelsen i arbeidsmarkedet fungerer ved å se på variabler som forklarer tilbudssiden og etterspørselssiden. I den forbindelse vil jeg se nærmere på inntekt- og substitusjonseffekten, likevekt i arbeidsmarkedet, lønnsforskjeller, effektivitetstap og til slutt minstelønn og sosial dumping. Dette er tema som er nært knyttet til hverandre og som kan relateres til vikarbyrådirektivet i en diskusjonsdel. Deretter vil jeg forklare nærmere hvordan en investering i humankapital kan øke en persons produktivitet basert på teorien til Becker Til slutt vil jeg presentere principal-agent teori som kan være relevant i denne sammenheng i og med at vikarbyråarbeid er en atypisk arbeidssituasjon med et trepartsforhold der det lett kan oppstå interessekonflikter. 2.1; ARBEIDSKRAFT OG LØNNSDANNELSE; Arbeid er den viktigste inntektskilden for de fleste husholdninger, og deltakelse i arbeidslivet er av stor betydning både for de økonomiske og de sosiale levekårene. Arbeidskraft, og dermed også arbeidsmarkedet, er en av vår aller viktigste ressurs. Dette er ikke bare for den enkeltes mulighet til jobb og inntekt men fordi det er sentralt dersom vi skal få en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene i samfunnet og en riktig sammensetning av produksjonen. I denne sammenheng er det interessant å se på hvordan lønnsdannelsen blir til og studere allokeringen av arbeidskraft mellom bransjer i markedet ; TILBUD AV ARBEIDSKRAFT; Vi starter med den den helt grunnleggende teorien ved tilbudet av arbeidskraft ved å se kort på avveiningen mellom konsum og fritid gitt ved en nyttefunksjon der nytteindeks U er en funksjon av konsum og fritid; U=(C,L). Man antar at en person ønsker å konsumere mest mulig av både varer og fritid. Ulike kombinasjoner av C og L som gir personen samme nytte er personens indifferensekurve. Helningen til indifferensekurven kalles marginal nytte; MRS= MUL/ MUC=w. Den marginale brøken mellom fritid og konsum skal være lik lønnen. Den forteller oss hvor mye fritid du vil oppgi for en enhet konsum, når nyttenivået holdes konstant. En persons budsjettbetingelse er gitt ved C=wh+V der w er timelønn, h er arbeidstimer, V er ikke-arbeidsinntekter (egenkapital, arv osv.) Hver time med fritid har en pris, den prisen er 9

10 gitt ved lønnen. Budsjettlinjen representerer personens mulighetssett, dvs settet av alle konsumkombinasjoner som en arbeider står ovenfor. Dette er vist i grafen under; FIGUR 1; BUDSJETTLINJEN (BORJAS, 2009) Gitt budsjettbetingelsen ønsker personer å maksimere nytten og den optimale bruken av varer og fritid er gitt ved tangering mellom indifferenskurven og budsjettbetingelsen; FIGUR 2; NYTTEMAKSIMERING (BORJAS, 2009) Arbeidsmarkedet kan ses som et hvilket som helst annet marked. Varene det forhandles om i dette markedet er arbeidskraft. På tilbudssiden står potensielle arbeidstakere, mens etterspørselen styres av ulike bedrifter. Prisen på varen, timelønnen, justeres slik at tilbud og etterspørsel er i likevekt. Tilbudet av arbeidskraft er altså den mengden arbeidskraft som 10

11 arbeidstakerne tilbyr ved ulike lønnssatser. Tilbudet av arbeidskraft avhenger dermed av lønninger og priser på samme måte som tilfellet er med etterspørselen etter varer og tjenester. Lønn og allokering av arbeidskraft blir altså bestemt av tilbud og etterspørsel. Det er vanlig å dele effekten av en prisendring opp i to effekter, en inntektseffekt og en substitusjonseffekt. For den enkelte arbeidstaker vil en økning eller en reduksjon av lønn ha både en inntekt og substitusjonseffekt på tilbudet av arbeidskraft. I eksempelet under skal vi se på virkningen av økt lønn for en som er i arbeid. FIGUR 3: INNTEKT OG SUBSTITUSJONSEFFEKT;( ECON3730) Her har vi fordeling av to normale goder, fritid på x-aksen og konsum på y-aksen. Den opprinnelige tilpasningen har vi i punkt A der vi har x antall fritid til y antall konsum. En økning i lønn dreier budsjettlinjen utover (mot høyre i diagrammet) og vil krysse den vertikale aksen lenger oppe. Kjøpekraften har økt og vi har bedre råd enn før. Man kan si at prisen på fritid går ned og etterspørselen vil dermed øke. Endringen illustreres grafisk ved å holde relative priser konstant dvs. samme helning på budsjettlinjen som tidligere, og øke nytten, dvs. tilpasser seg på en indifferenskurve lenger ute i diagrammet, markert som U1, og man får ny tilpasning i punkt B. Man ser at inntektseffekten vil føre til økt etterspørsel etter begge godene. Overgangen fra punkt A til punkt B illustrerer inntektseffekten. Økt inntekt betyr 11

12 altså at man får råd til mer fritid; etterspørselen etter fritid øker når inntekten øker. Inntektseffekten trekker i retning av redusert arbeidstilbud fordi økt inntekt betyr at en kan konsumere det samme som før ved å jobbe mindre. Man får råd til å ta ut mer fritid. Videre er substitusjonseffekten illustrert som overgangen fra punkt B til punkt C i figuren. Vi holder oss på den nye indifferenskurven. Vi finner punkt C i det punktet der den nye indifferenskurven tangerer den nye budsjettlinjen. I figuren ser man at denne effekten bidrar til å redusere etterspørselen etter fritid og øke etterspørselen etter konsum. Med økt pris på fritid ønsker konsumenten å substituere seg bort fra fritid, og over til mer tid på jobben. Dette er substitusjonseffekten. Substitusjonseffekten trekker i retning av redusert fritid siden fritiden har blitt dyrere, man substituerer seg dermed bort fra fritid og over på mer tid på jobben. Endringen i relative priser illustreres ved endringen i budsjettlinjen som blir brattere når lønnen øker. (Borjas, 2009) Økt lønn vil derfor ha to effekter for en som er i arbeid; - Substitusjonseffekten: Økt lønn gjør fritid relativt dyrere, folk vil jobbe mer. - Inntektseffekten: Økt inntekt betyr at man får råd til mer fritid; etterspørselen etter fritid øker når inntekten øker og man ønsker å arbeide mindre. Ut fra dette kan vi se at den totale effekten er at etterspørselen etter konsum vil øke. For fritid er konklusjonen derimot usikker og kommer an på om inntekt eller substitusjonseffekten dominerer. De drar i hver sine retninger og den totale effekten er dermed usikker. Det endelige utfallet på arbeidstilbudet til arbeideren når lønnen endres, vil avhenge av den samlede effekten av substitusjonseffekten og inntektseffekten. Er substitusjonseffekten sterkere enn inntektseffekten vil arbeidstilbudet øke, og omvendt vil arbeidstilbudet avta. Nedenfor kan vi se sammenhengen mellom arbeidstilbud og lønnsnivået. Arbeidstakernes tilbud av arbeidskraft er antatt å være en stigende funksjon av lønn på lave inntektsnivå, dvs. at substitusjonseffekten dominerer fram til et visst nivå, men at den bøyer av bakover på høyere inntektsnivå der inntektseffekten dominerer. 12

13 FIGUR 4; ARBEIDSTILBUDSKURVEN.( BORJAS, 2009) 2.1.2; ETTERSPØRSELEN ETTER ARBEIDSKRAFT; Etterspørselen etter arbeidskraft er den mengden arbeidskraft som bedriftene ønsker å ansette ved ulike lønnssatser. Bedriftens etterspørsel etter arbeidskraft bestemmes dermed av forholdet mellom lønn og produktpris. En økning i produktprisen innebærer et prosentvis skift oppover i etterspørselskurven tilsvarende produktprisøkningen; FIGUR 5: ETTERSPØRSELEN ETTER ARBEIDSKRAFT (VICTOR NORMAN, 2003) 13

14 Bedriftene ønsker å tilpasse seg slik at verdien av arbeidskraftens grenseprodukt blir lik lønnssatsen. Grensekostnaden er de ekstra lønnskostnadene bedriften får om produksjonen øker med en enhet. Bedrifter etterspør én ekstra enhet arbeidskraft så lenge de tror dette vil medføre mer inntekt enn kostnad. De vil etterspørre akkurat så mye arbeidskraft at grenseproduktet er lik lønnen. Produksjonsfunksjonen forteller oss hvor mye output som blir produsert med en bestemt input av arbeidskraft. Helningen på produksjonsfunksjonen indikerer hvor mye output stiger dersom man tilfører en ekstra enhet med arbeidskraft. For å forenkle antar vi at tilbud av arbeidskraft er konstant og at etterspørselen kan deles inn i et antall bransjer som er prisfaste Produktprisen er p og lønnen w. Det produseres x antall enheter av produktet og brukes n enheter arbeidskraft. Produktfunksjonen; x=f(n) Med positivt men avtagende grenseprodukt så er; F (n) >0 og F (n)<0 Bedriftens overskudd kaller vi π og den vil være forskjellen mellom verdien av produksjonen og lønnskostnadene; π = px-wn = pf(n) wn Bedriften ønsker å velge den arbeidsinnsats og tilhørende produksjon som gir mest mulig overskudd dvs, slik at verdien av arbeidskraftens grenseprodukt er lik lønnen; pfn(n)=w Etterspørselen etter arbeidskraft vil ha en fallende kurve sammenlignet med lønnskostnaden. Hvis lønnskostnaden stiger vil virksomheten etterspørre mindre arbeidskraft 2.1.3; LIKEVEKT I ARBEIDSMARKEDET; For å illustrere likevekt i arbeidsmarkedet sier vi at n er samlet arbeidskraft i økonomien og at denne kan brukes i to bransjer; n1+n2= n Når sysselsettingen i hver bransje er bestemt, følger produksjonen fra produktfunksjonen. Likevekten i arbeidsmarkedet vil derfor også bestemme produksjonen i de to bransjene. 14

15 Likevekten kan fremstilles i et diagram som vist nedenfor. Lengden på det horisontale linjestykket angir den samlede tilgangen på arbeidskraft. Fra venstre mot høyre måles etterspørselen etter arbeidskraft fra bransje 1 og fra høyre mot venstre etterspørselen fra bransje 2. Likevekt er gitt ved skjæringspunktet A mellom de to etterspørselskurvene, som i figuren gir lønnen w0 og en fordeling av arbeidskraft mellom sektorene (n1o, n2o) FIGUR 6: LIKEVEKT I ARBEIDSMARKEDET (NORMAN, 2003) Etterspørselen etter arbeidskraft fra de to sektorene er gitt ved kurvene E1E1 og E2E2. Ved lønnen wo er summen av de to sektorene etterspørsel lik tilgangen på arbeidskraft n. Sysselsettingen i de to sektorene blir da n1o og n2o. Vi får en bedre forståelse av sammenhengen mellom arbeidskrafttilgang og produktpriser på den ene siden og produksjon og lønn på den andre siden ved å studere hvordan ressursallokeringen påvirkes om tilgangen på arbeidskraft eller prisene på produktene endres. Først kan vi se hva som skjer dersom produktprisen øker på vare 1. Fra den opprinnelige likevekten får vi en økning i p1 som gir et skift oppover i etterspørselskurven for arbeidskraft fra sektor 1. Det gir en ny likevekt med høyere lønn w1. Det gjør det lønnsomt for bedriftene i bransje 2 å redusere bruken av arbeidskraft, og den arbeidskraften som blir frigjort blir sysselsatt i sektor 1. 15

16 FIGUR 7; VIRKNINGER AV ØKT PRODUKTPRIS,( NORMAN, 2003) Økt produktpris i sektor 1 gir et positivt skift i sektorens etterspørsel etter arbeidskraft. Høyere produktpris i bransje 1 fører til høyere lønn, større sysselsetting og produksjon i bransje 1 og mindre sysselsetting og produksjon i bransje 2. Virkningene av endret tilgang på arbeidskraft kan analyseres på en tilsvarende måte. Vi tenker oss at tilgangen på arbeidskraft øker fra no til no+δn, dvs.at det horisontale linjestykket som angir samlet tilgang på arbeidskraft forlenges. Den høyre del av aksesystemet må parallellforskyves mot høyre, tilsvarende den økte tilgangen på arbeidskraft. Da må vi også parallellforskyve etterspørselskurven for arbeidskraft for bransje 2, slik at kurven for ethvert lønnsnivå blir liggende Δn enheter lenger mot høyre i diagrammet; FIGUR 8; VIRKNINGENE AV ENDRET TILGANG PÅ ARBEIDSKRAFT (NORMAN, 2003) 16

17 Økt tilgang på arbeidskraft gir lavere likevekts lønn enn før og økt sysselsetting i begge sektorer. Lønnen går fra wo til w1, sysselsettingen i sektor 1 går fra n1o til n11 og øker med linjestykket A, mens sysselsettingen i sektor 2 går opp med linjestykket B. 2.2.; LØNNSFORSKJELLER OG EFFEKTIVITETSTAP; I Norge finnes det store bransjemessige lønnsforskjeller. Dette kan f.eks. skyldes forskjeller i de ansattes utdannelse og kvalifikasjoner, arbeidsmiljøet, bedriftens beliggenhet, de ansattes alder eller antall arbeidstimer pr.år. Slike forskjeller kan føre til forskjeller mellom bransjer i gjennomsnittslønn pr.ansatt selv om det er fullkommen konkurranse og likevekt i arbeidsmarkedet. At vi observerer bransjemessige lønnsforskjeller er ikke i seg selv et tegn på at arbeidsmarkedet fungerer dårlig eller at noe er galt. Tvert imot er det mange som mener at et velfungerende arbeidsmarked tilsier sterkere lønnsdifferensiering og at det er nødvendig med lønnsforskjeller for å bringe arbeidsmarkedet fra en likevekt til en annen. Slike bransjemessige lønnsforskjeller i en tilpasningsperiode kalles lønnsglidning og er illustrert i figuren nedenfor; FIGUR 9; LØNNSGLIDNING (NORMAN, 2003) Økt produktpris i bransje 1 tilsier overføring av arbeidskraft fra bransje 2 til bransje 1. For at arbeidstagerne skal oppmuntres til å søke seg over må det være en lønnsforskjell mellom bransjene. I omstillingsfasen kan det derfor være både nødvendig og ønskelig at bransje 1 er lønnsleder, som illustrert ved de to lønnsbanene ovenfor. 17

18 Det sies ofte at bransjespesifikke lønnstillegg som sterke fag klarer å forhandle seg frem til, har en smitteeffekt til andre bransjer, men ofte kan det motsatte også være like sannsynlig. Et lønnstillegg i en bransje kan føre til lavere lønn i andre bransjer. Bransjen vil da bruke mindre arbeidskraft og dermed vil antall personer som må søke arbeidskraft i andre bransjer bli større, og dette vil føre til effektivitetstap. Sammenhengen er illustrert nedenfor; FIGUR 10; EFFEKTIVITETSTAP (NORMAN, 2003) I utgangspunktet har vi likevekt i A med samme lønn i begge bransjer. Vi antar så at lønnsnivået i bransje 1 stiger til w1, uten at det samtidig skjer noe med produktpris eller produktivitet. Det vil redusere etterspørselen etter arbeidskraft fra bransje 1 fra n1o til n1` og vil dermed skape et behov for arbeidsplasser i bransje 2( n-n1`). Så mange vil bare bli skapt dersom lønnsnivået i bransje 2 synker til w2`. I dette eksempelet vil en ekstra arbeidstime i bransje 1 gi en verdiskapning på w1`, mens den siste arbeidstimen i bransje 2 gir en verdiskapning w2`. For arbeidstagerne spiller det ingen rolle hvor de jobber og samlet verdiskapning vil øke med (w1`-w2²) om vi flytter en arbeidstime fra bransje 2 til bransje 1. Det er derfor et effektivitetstap (w1`-w2`) knyttet til den siste arbeidstimen som går til bransje 2 istedenfor til bransje 1. Så om lønnen i bransje 1 er høyere enn likevekts lønn wo, vil full sysselsetting kreve lavere lønn i resten av økonomien. Vi får en feilallokering av arbeidskraft og det samlede effektivitetstapet blir den skraverte trekanten i figuren ovenfor. 18

19 2.2.1; MINSTELØNN OG SOSIAL DUMPING; Lønnsforskjeller som er nevnt ovenfor er en av hovedårsakene til skjev inntektsfordeling for de som har arbeid. Et virkemiddel for å utjevne inntektsforskjeller er derfor å innføre en minstelønn. Minstelønn er nederste lønn en arbeidsgiver kan tilby en arbeidstaker. Dette kan avtales eller bestemmes. Minstelønn kan lovfestes, og gjelder da for alle arbeidere i et land, eller den kan være avtalt i en tariffavtale mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Det er ikke lovfestet minstelønn i Norge. For en arbeidstaker betyr dette at dersom han eller hun ikke er medlem av noen arbeidstakerorganisasjon er det ingen regler som regulerer lønnsnivået. En lovfestet minstelønn har blitt foreslått i Norge, blant annet for å unngå såkalt sosial dumping. Sosial dumping er når arbeidstakere av utenlandsk bakgrunn får vesentlig dårligere arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere innenfor samme arbeid. Dette gjelder arbeidsvilkår i forhold til både lønn, arbeidstidsbestemmelser og regler innenfor helse, miljø og sikkerhet. På denne måten har Norge fått tilgang på billig og god arbeidskraft slik at man får utført en rekke oppgaver man ellers ikke ville fått gjort. Samtidig er betalingen god for arbeidstakeren i forhold til lønnsnivået i hjemlandet. På den andre siden strider det sterkt imot ønsket om likebehandling i det norske arbeidsliv og fører til en urettferdig konkurransesituasjon. Som følge av økt innvandring generelt, og økt arbeidsinnvandring fra nye EU-land spesielt, har debatter om integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet og tiltak mot sosial dumping vært sentrale stridsspørsmål mellom partene i arbeidslivet og blant de politiske partiene. 2.3; HUMANKAPITALTEORIEN; Å avgjøre om man skal bruke tid på høyere utdanning eller gå direkte ut i arbeidslivet kan være et dilemma for mange. Begynner man å jobbe med det samme får man inntekter med en gang men gjerne til en lavere lønn. Alternativt kan man bruke noen ekstra år på utdanning der man gjerne må ta opp lån og betale for utdanningen men til gjengjeld starter arbeidslivet med en høyere lønn når man er ferdig. Hva vil lønne seg? Teorien om humankapital er innført av Becker (1964) og starter med hypotesen om at utdanning er en investering i å produsere inntekt i fremtiden. Lønnsforskjeller er påvirket av ulikhet i individuell produktivitet, som igjen er påvirket av investering i utdanning og 19

20 opplæring. Det koster å investere i kompetanse som samfunnet vil ha, men det fører til økt lønn for den enkelte arbeidstaker i fremtiden, samtidig som den gir samfunnet økt kompetanse og humankapital. Ifølge teorien til Becker er utdanning selve årsaken til høyere produktivitet fordi utdanning gir deg ferdigheter du ikke hadde tidligere. Høyere produktivitet vil igjen øke dine fremtidige inntekter og de totale livsinntektene dine øker. I økonomisk perspektiv er økt utdanning en investering. Enkeltindividets beslutning om å investere i høyere utdanning betraktes som en investeringsbeslutning basert på sammenligninger av det forventede utbyttet av videre utdanning med det forventede utbyttet av og tre inn i arbeidsmarkedet på et gitt tidspunkt. Individene antas å investere i utdanning inntil nåverdien av forventet marginal inntekt er lik nåverdien av marginale kostnader av utdanningsinvesteringen. Inntektene ved å ta utdanning er knyttet til den merinntekt som oppnås som følge av at man tar en høyere utdanning. Kostnaden ved å ta utdanning er primært knyttet til tapt inntekt i studietiden.(becker, 1975) Størrelsen på inntektstapet avhenger blant annet av konjunktursituasjonen. Det har sammenheng med at alternativkostnaden ved å ta utdanning reduseres når arbeidsledigheten øker. For arbeidsledige går alternativkostnaden mot null når vi ser bort fra eventuelle dagpenger og direkte studiekostnader. Individenes valg mellom ulike typer utdanning antas vil skje ved at man vurderer de ulike utdanningene mot hverandre med utgangspunkt i egne evner, talent og preferanser i tillegg til økonomiske forhold som relative lønnsforhold og sysselsettingsmuligheter. Det antas at individet vil velge den utdanningen som maksimerer det forventede utbyttet. Humankapital er et viktig bidrag til økonomisk vekst, og det har de seneste årene blitt forsket en del på hvor nødvendig dette er. Utdanning representerer en betydelig andel av investeringene. Utdanning fører til kompetanse, som også gir signaler til fremtidige arbeidstakere om at utdanning er viktig for å heve humankapitalen i et samfunn, og er etter hvert blitt et stadig viktigere krav for å være konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Utdanning gir kompetanse og øker produktiviteten, og gir dermed høyere inntekt, både individuelt og for hele samfunnet. Utdanning gir både individuelle ferdigheter som gjør en mer konkurransedyktige på arbeidsmarkedet, og er samtidig et viktig bidrag til en nasjons samlede beholdning av humankapital. Humankapitalen er dermed også viktig for arbeidsmarkedet. (Becker, 1964, 1975) (Borjas, 2009) 20

21 2.3.1; GENERELL VERSUS BEDRIFTSSPESIFIKK HUMANKAPITAL; Generell humankapital er det som er beskrevet ovenfor og kjennetegnes ved at arbeiderens humankapital gjør personen like produktiv i alle bedrifter. Dersom all humankapital i økonomien var generell, ville marginalinntekten av arbeiderens produksjon være lik arbeiderens lønn. Poenget er at alle arbeidere kan bli fordelt til alle mulige jobber, og hvilken bedrift arbeideren er knyttet til, er irrelevant siden lønningene vil være identiske. Arbeidsmarkedet er her et såkalt spot-marked, det vil si at prisen på arbeidskraft kun blir bestemt på bakgrunn av markedskreftene i tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft. Dette vil selvfølgelig ikke gjelde dersom bedriftene har ulik produksjonsteknologi som krever ulike ferdigheter av arbeiderne. Dersom det er tilfelle, vil arbeiderne sortere seg etter sine evner inn i de ulike bedriftene. Det motsatte av generell humankapital er bedriftsspesifikk humankapital som går tilbake til Becker (1962, 1993). Bedriftsspesifikk humankapital er en del av arbeiderens humankapital som gjør ham mer produktiv hos sin nåværende arbeidsgiver, men kapitalen har ingen verdi i andre bedrifter. Dersom arbeideren har en andel bedriftsspesifikk humankapital, er hans verdi hos nåværende arbeidsgiver forskjellig fra hans verdi hos andre bedrifter. Dette impliserer at lønnen kan avvike fra markedslønnen, det vil si den lønnen som klarerer tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft i det eksterne arbeidsmarkedet. Videre kan det være slik at arbeiderens lønn i en gitt periode avviker fra hans produktivitet. Men sett over arbeiderens karriere må det være slik at verdien av hans produksjon må vare lik verdien av hans lønn. Dersom det ikke er tilfelle, har arbeideren enten vært betalt for lite eller for mye i lønn. Det koster tid og ressurser å tilegne seg bedriftsspesifikk humankapital, og i og med at denne humankapitalen har bare verdi i den nåværende arbeidsrelasjonen gir bedriftsspesifikk humankapital dermed insentiver til å ha langsiktige arbeidsforhold, og insentivet for mobilitet er redusert. Disse ulike teoriene kan vi bruke til å forklare lønnsforskjeller internt og mellom bedrifter og gjennom denne typen analyser vil vi være i bedre stand til å si noe om bedriftenes produksjonsteknologi og arbeidernes lønns- og karrieredynamikk. (Hunnes, 2007) 21

22 2.3.2; PRINSIPAL-AGENT TEORI; Prinsipal-agent-teorien tar utgangspunkt i at det er interessemotsetninger mellom prinsipal og agent. Ifølge Pindyck og Rubinfeld (2005) kan en prinsipal defineres som et individ som ansetter en eller flere agenter for å oppfylle et mål. En agent er et individ som er ansatt av prinsipalen for å oppfylle prinsipalens mål. Hendrikse (2003) definerer en principal-agent relasjon slik: En person (prinsipalen) ansetter en annen (agenten) for å gjøre en bestemt oppgave. Forholdet dem imellom styres av en kontrakt, som er valgt og utarbeidet av prinsipalen. Hvis denne ordningen skal fungere optimalt, er prinsipalen avhengig av at agenten har de samme målene og handler i overensstemmelse med prinsipalens beste interesse. Teorien forutsetter at agenten søker å maksimere sin personlige nytte. En løsning på dette problemet kan være at prinsipalen overvåker agenten, noe som vil være vanskelig og kostbart, og i tilfeller med asymmetrisk informasjon helt umulig. Asymmetrisk informasjon vil si at agenten vet mer gjennom sitt arbeid enn prinsipalen, og derfor har et bedre beslutningsgrunnlag. Begrensede muligheter for overvåkning leder til at agenten legger ned innsats og tar beslutninger etter egne interesser. I tillegg oppstår ugunstig utvalg fordi agenten er den eneste som vet om han er en god eller dårlig arbeidstaker. Prinsipalen kan ikke på forhånd vite om det vil være lurt å ansette agenten. Ifølge prinsipal-agent-teorien er prinsipalen dermed prisgitt en som gjerne tar beslutninger mot hans vilje. Utfordringen er derfor å overkomme agentproblemet og motivere agenten til å ta samme beslutninger som prinsipalen ville gjort. Dette kan gjøres ved å gi agenten insentiver som belønner ønsket atferd og resultat. Det finnes agentmodeller der det er flere prinsipaler som deler på å styre en agent der det er en viss «maktbalanse» mellom prinsipalene. På denne måten kan flere prinsipaler mer effektivt kontrollere agenten enn kun én. Resultatmålinger, sammenligninger og rapportering kan bidra til å bryte ned noen av grensene mellom prinsipalene. 22

23 P1 P2 Agent FIGUR 11; AGENTMODELL MED FLERE PRINSIPALER; Bedriftsspesifikk humankapital har liten eller ingen verdi utenfor bedriften. Agenten kan derfor ikke inkludere verdien i sin reservasjonslønn, og vil i liten grad kunne vente å få belønning for å investere i slik humankapital hvis det ikke er avtalt på forhånd. Prinsipalagent-problemet omfatter dermed også problemet: Hvordan gi agenten fornuftige insentiver til å videreutvikle kunnskaper og ferdigheter som er spesifikke i forholdet til denne prinsipalen. For agenten må utsiktene til bedre/vanskeligere arbeid gi tilstrekkelig belønning for å pådra kostnadene med investering i humankapital, som f.eks. ekstra innsats og tidsbruk, evt. også penger. Dette blir ofte kalt trening. Problemet er at for bedriften kan det være vanskelig binde seg på forhånd til forfremmelse; må derfor ha økonomisk interesse av forfremmelsen ved at produktiviteten til en videreutdannet arbeider er betydelig større i den vanskeligere stillingen enn i den enklere. Gibbons kaller dette et tosidig insentivproblem; Det gjelder å gi begge parter deler av gevinsten ved at agenten trener. Man antar at training is efficient, dvs. det gir et overskudd å dele. (Busch, 1994), (Pedersen, 2011) 23

24 3;VIKARBYRÅDIREKTIVET; I dette kapittelet forklarer jeg vikarbyrådirektivet og ser nærmere på de ulike partenes synspunkter i diskusjonen rundt direktivet. Det blir forklart hva diskusjonen dreier seg om og hva en innførelse av direktivet vil bety. Først legger jeg frem en liten introduksjon om sysselsettingen i landet for å vise hvor mange som er inkludert i det norske arbeidsliv i dag. 3.1; LITT OM SYSSELSETTINGEN I NORGE; Arbeidslivet i Norge involverer noe over 2,3 millioner arbeidstakere og sysselsatte. Som vi skal se nedenfor har vi en høy grad av sysselsatte og lav arbeidsledighet i landet. En god økonomi kombinert med et bra marked gir trygghetsfølelse og stabilitet i arbeidslivet. Samtidig er arbeidsmarkedet og arbeidslivet i Europa i stor endring og utvikling. Denne utviklingen gjør at vi møter nye typer utfordringer, hvor en av de største er å fremme arbeidsmarkedsutvikling og økonomisk vekst uten samtidig å gjøre drastiske endringer som fjerner tryggheten i arbeidslivet. Sammenlignet med andre land har Norge en stor andel av befolkningen i arbeid. Dette skyldes først og fremst at flere norske kvinner er yrkesaktive enn i andre land. Yrkesfrekvensen blant kvinner og menn er på vei til å bli utjevnet, syv av ti kvinner og nesten åtte av ti menn er i arbeidslivet i dag. Sesongjusterte tall fra oktober 2011 viser at arbeidsstyrken ligger på 72,7 %, andelen sysselsatte er 70,3 % og den sesongjusterte arbeidsledigheten er 3,3 % av arbeidsstyrken som tilsvarte personer. Sammenlignet med andre europeiske land er denne arbeidsledigheten lav og målet er selvfølgelig å holde tallet lavest mulig ved å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og legge betydelige ressurser på å holde arbeidsledigheten nede. (SSB, 2012) ( Sammenheng mellom begrepene; Arbeidsløse+Sysselsatte= Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken+ Utenfor arbeidsstyrken= Befolkningen Sesongjustert= en serie av observasjoner eller beregninger som er gjort med jevne mellomrom, gjerne hvert kvartal eller hvert år over en viss tid der en forsøker å fjerne variasjoner i dataene som skyldes kalendereffekter som virkedager og bevegelige helligdager eller ekstreme observasjoner.) 24

25 Nedenfor ser vi en oversikt over hvordan arbeidsledigheten har utviklet seg i Norge fra 1999 frem til Statistisk sentralbyrå FIGUR 12; UTVIKLINGEN AV ARBEIDSLEDIGHETEN I NORGE Her ser vi at arbeidsledigheten var forholdsvis lav ved inngangen av årtusenskiftet med rundt 3 % arbeidsledige, men økte deretter som følge av at norsk økonomi nådde en konjunkturbunn. Deretter steg arbeidsledigheten gradvis og nådde først en topp i slutten av 2003 med om lag 4 % arbeidsledige. Siden slutten av 2003 har det vært en sterk vekst i hele økonomien, noe som førte til at den registrerte ledigheten gikk ned igjen for så å møte en ny topp i slutten av 05/ begynnelsen av 06. Siden den gang har en kraftig økonomisk vekst og konjunkturoppgang ført til at ledigheten ble kraftig redusert og nådde en bunn i 08 med rundt 2,3 % arbeidsledige. I 2008 inntraff finanskrisen for fullt. Arbeidsledighet er en ettersyklisk variabel og tenderer dermed til å øke i årene etter at en finanskrise bryter ut slik vi kan se her. Det har siden den gang vært en gradvis økning av antallet arbeidsledige frem til midten av 2010, men ser ut til å ha gått noe ned igjen de siste to årene. 25

26 Antall sysselsatte fra ; 2011 Statistisk sentralbyrå FIGUR 13; UTVIKLINGEN AV SYSSELSATTE I NORGE På sammen måte kan vi se at antallet sysselsatte har økt, spesielt mellom 2005 og 2008 økte det drastisk. Mens det i 2000 var sysselsatte, økte dette til sysselsatte i 2008, en vekst i sysselsettingen på over 11 prosent i løpet av åtte år. I perioden økte sysselsettingen i rekordfart, med om lag flere sysselsatte per år, en vekst på om lag 3 prosent per år. Etter finanskrisen ser vi at antall sysselsatte sank noe frem til 2010 for så å få en jevn økning igjen frem til i dag. (SSB, 2012) 3.2; HVA GÅR VIKARBYRÅDIREKTIVET UT PÅ? 19. november 2008 vedtok EU et nytt direktiv om bemanningsselskaper - oftest omtalt som Vikarbyrådirektivet. 5.desember samme år ble direktivet offentliggjort og Norge hadde i utgangspunktet en frist på 3 år for implementering. Direktivet er innenfor området for EØSavtalen, og dermed må Norge bestemme seg for om dette også skal bli norsk lov. Siden 2008 har det vært et forslag i regjeringen om direktivet skal innføres i norsk rett men man har enda ikke kommet til noen endelig enighet hvorvidt og eventuelt hvordan direktivet vil bli implementert i norsk rett. EUs vikarbyrådirektiv gir regler om inn- og utleie av arbeidskraft 26

27 og formålet med direktivet er å sikre beskyttelse av utleide arbeidstakere, og å bedre deres vilkår gjennom å innføre et prinsipp om likebehandling og ikke-diskriminering i forhold til fast ansatte i den innleide bedriften når det gjelder lønn og lønnsbetingelser. Samtidig er siktemålet å etablere et hensiktsmessig rammeverk som skal sikre at innleie kan bidra til et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Direktivet skal også bidra til å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere, og til å etablere passende rammer for anvendelsen av innleid arbeidskraft. De sentrale bestemmelsene ligger i direktivets artikkel 4 og 5. Artikkel 4 regulerer muligheten til å sette begrensninger for bedrifters adgang til å leie inn og ut arbeidskraft, mens artikkel 5 gir regler om hvilke arbeidsvilkår arbeidstakere ansatt i vikarbyrå har krav på mens de er ute i oppdrag. Den mest omstridte bestemmelsen av disse to er direktivets artikkel 4 som inneholder bestemmelser om når det kan fastsettes forbud mot og restriksjoner på anvendelsen av innleid arbeidskraft. Adgangen til å leie inn arbeidstakere fra vikarbyrå er i dag regulert i arbeidsmiljøloven Her fremgår det at innleie er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter Dette gjelder typisk for de tilfeller hvor det er snakk om å utføre arbeid av forbigående art, når arbeidet skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten eller for vikariat. Eventuelle forbud og restriksjoner mot å leie inn arbeidskraft regulerer direktivet i et restriksjonsforbud som slår fast at restriksjoner på anvendelsen av innleid arbeidskraft kun kan begrunnes i allmenne hensyn, særlig beskyttelse av de innleide arbeidstakerne, krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk Mye av diskusjonen rundt forslaget dreier seg om hvorvidt en eventuell innlemming av direktivet vil endre regelverket slik det er i dag når det gjelder innleid arbeidskraft og midlertidige ansettelser. Alle arbeidstakere skal være sikret fast ansettelse med unntak for arbeidsmiljøloven 14-9 som regulerer midlertidig ansettelse dersom; (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), c) for praksisarbeid, 27

28 d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. Spørsmålet er om direktivet vil medføre en videre adgang til å leie inn arbeidskraft, eller om den nåværende regel om at innleie kun er tillatt i samme utstrekning som midlertidige ansettelser vil bli ansett å være i tråd med direktivet slik at eksisterende regelverk ikke endres. Arbeidsdepartementet har gitt uttrykk for at arbeidsmiljølovens regler om innleie kan opprettholdes selv om vikarbyrådirektivet vil bli innført i norsk rett men dette er det til syvende og sist EFTA-domstolen som vil måtte ta stilling til og avgjøre om arbeidsmiljølovens regler om innleie er i tråd med direktivets bestemmelser.* ( * 3.3; DE ULIKE PARTENES SYNSPUNKTER; Organisasjonene LO (Landsorganisasjonen) og NHO (Næringslivets hovedorganisasjon) er viktige aktører i arbeidsmarkedet i Norge og påvirker blant annet hvordan vikarbyråer og bemanningsbyråer opererer i arbeidslivet ved at de forhandler frem lover og bestemmelser mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse to interessepartiene samt politiske partier diskuterer mot hverandre i striden om innførelsen av vikarbyrådirektivet ; LANDSORGANISASJONEN (LO); LO er imot innførelsen av direktivet hovedsakelig fordi de mener at det strider mot arbeidsmiljøloven og dens paragraf 14 som skal sikre alle arbeidstakere fast ansettelse. De frykter at vikarbyrådirektivet som skal stimulere til mer bruk av vikarer og innleid arbeidskraft vil kunne tvinge fram endringer av både lov- og tariffbestemmelser som begrenser dette i Norge i dag. De er bekymret for økningen av bemanningsbyrå i landet hvor korttidskontrakter og dårligere betingelser florerer. LO jobber for å forhindre fri flyt av innleie/vikarbyråer. Dette har de i den siste tiden gitt uttrykk for både i demonstrasjoner og politiske streiker der de ønsker å få frem sitt budskap om at det må legges ned veto mot vikarbyrådirektivet. Noe av det som bekymrer dem mest er bruken av midlertidige ansettelser som benyttes av mange vikarbyråer. Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er som nevnt tidligere fast ansettelser, og LO mener de politiske miljøene 28

29 derfor må sikre at denne regelen blir styrket istedenfor å innføre nye regler som svekker denne tryggheten. Midlertidig ansatte føler ofte usikkerhet mht jobben i og med at de kun er sikret lønn i en ofte kort og tidsbegrenset periode, det blir dermed vanskelig å planlegge framtida samt at de kan ha problemer med å få lån pga. usikkerhet i forhold til fast inntekt. Erfaringer gjort gjennom det siste halvåret er at de byråene som har praktisert fast ansettelse med lønn mellom oppdrag for deler av sine ansatte, nå sier dem opp og tilbyr dem midlertidige kontrakter for hvert oppdrag. I tillegg leier mange virksomheter inn arbeidstakere fra vikarbyråer uten at vilkårene for midlertidig ansettelse er til stede. LO er bekymret over dette og ønsker å stoppe denne utviklingen. De mener det er avgjørende at regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å sikre lovlige ansettelsesforhold i vikarbyråene og tiltak som hindrer ulovlig innleie.* (* ; NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO); NHO mener på den andre siden at innførelse av direktivet er med på å etablere et hensiktsmessig rammeverk som skal sikre at innleie kan bidra til et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. En innførelse av direktivet vil være med på å legge til rette for bruk av vikarbyråer med sikte på å skape arbeidsplasser og å utvikle fleksible former for arbeid. NHH-professor Kjell Salvanes har kommentert i et innlegg i Dagens Næringsliv at vikardirektivet gjør midlertidige stillinger til en integrert del av norsk arbeidsliv og at det dermed blir mer attraktivt å søke vikarstillinger. Det vil også bli mer attraktivt for kundebedriftene, siden de kan ansette vikarer på lengre oppdrag uten å ha arbeidsgiveransvaret. Min vurdering er at det vil bli en økning i midlertidige stillinger som følge av direktivet, skrev Salvanes i innlegget. NHO ønsker i bunn og grunn å fjerne restriksjonene i arbeidsmiljøloven, som i dag gir strenge vilkår for bruk av midlertidig ansettelser. De mener vikarbyrådirektivets likebehandlingsprinsipp vil føre til en opprydning i bransjen, det vil dermed bli så ryddig at man ikke lenger har samme behov for å begrense bemanningsbransjen slik den er i dag. Allikevel støtter de direktivet der det åpnes det for at det fortsatt kan være restriksjoner for bemanningsbransjen så lenge de kan begrunnes. Direktivet bidrar til orden i en bransje som ofte preges av dårlige arbeids og lønnsvilkår og vil sikre anstendige arbeidsvilkår for vikarer, 29

30 hindre sosial dumping av arbeidskraft og rydde opp i en gruppe arbeidstakere som har veldig uoversiktlige arbeidsforhold. Norge har en liten og åpen økonomi som er sterkt påvirket av internasjonal konkurranse. God konkurranseevne og fleksibel organisering i arbeidslivet er av avgjørende betydning. Arbeidslivet er preget av høy yrkesdeltakelse og gode velferdsordninger. Det skaper behov for at arbeidsgiver kan tilpasse bemanningen når ansatte er fraværende for kortere eller lengre tid eller i sesongbaserte næringer. Korttidsarbeidsmarkedet er av avgjørende betydning for hvordan hele arbeidsmarkedet fungerer, og bemanningsbyråene spiller en viktig rolle for å skape fleksibilitet. Å bidra til et seriøst arbeidsmarked i Norge er viktig for NHO. Europa er inne i en svært utfordrende økonomisk situasjon som virker inn på det norske næringslivets konkurranseevne både gjennom markedssvikt og våre høye lønnskostnader. I en slik situasjon må vi også bidra til å få til gode arbeidsforhold gjennom annet regelverk og sikre at vikarbyrådirektivet blir et gode for alle slik det er ment. * * I tillegg til de to interesseorganisasjonene har det senere nyhetsbildet vist at det er stor uenighet imellom de politiske partiene og også innad i partiene. I desember gikk Arbeiderpartiet ut med at de støttet vikarbyrådirektivet, noe som vakte enda mer uro både i LO og i regjeringen. Arbeiderpartiet er det eneste partiet av de rødgrønne som støtter denne saken, både SV og Senterpartiet er imot innførelsen. De krever nå at Arbeiderpartiet snur i denne saken og legger inn veto mot å innføre vikarbyrådirektivet ; ARBEIDERPARTIET MENER: Arbeiderpartiet mener det er riktig å innlemme vikarbyrådirektivet i norsk lov fordi de mener direktivet ikke vil kunne øke, men tvert imot vil kunne begrense bruken av vikarer og useriøse vikarbyråer med at direktivet vil svekke vikarbyråenes mulighet til å konkurrere på lavere lønn og dårligere vilkår. De legger også vekt på kampen mot sosial dumping og mener en innførelse av direktivet vil bekjempe dette og gjøre det ulønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert arbeidskraft. I motsetning til LO ser de ingen grunn til at direktivet skal føre til at det blir flere innleide vikarer. De tror ikke direktivet i seg selv vil gi noen særlig økning i antallet vikarbyråansatte. Tvert imot vil kravet til likebehandling, som vil gjelde både norske og utenlandske 30