MØTEINNKALLING Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum september 2014 / kl 10:00 13:00 / Nydalen Allé 33

Transkript

1 MØTEINNKALLING Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum Møtedato/tid/sted: 2. september 2014 / kl 10:00 13:00 / Nydalen Allé 33 Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / S Medlemmer: Kari Ekelund Thørud Ove A. Brattbakk Hilde Bakken Morten Røsæg Thor Otto Lohne Knut Lockert Oluf Ulseth Jon Erik Holst Kristin Karlstad Dokumentet sendes til: KL, Arkiv Dato: Side: 1 av 2

2 AGENDA SAK NR. SAK Åpning av møtet Referatet fra forrige gang Gjennomgang av agenda Orientering om driften /orientering gis i møtet Mellomlandsforbindelsene, kapasitetsmarkeder og europeisk markedsutvikling /se vedlegg Strategisk nettutvikling NUP 2015 /saken ettersendes torsdag Orientering tariff 2015 /se vedlegg Eventuelt Med vennlig hilsen Jakob Norem Dyrhaug Sekretær, Statnetts markeds- og driftsforum Side: 2 av 2

3 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM-SAK MDF-sak Mellomlandsforbindelser, kapasitetsmarkeder og europeisk markedsutvikling Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Status og fremdrift for NSN og NordLink vil bli gitt i møtet. Kapasitetsmarkeder er viktig for lønnsomheten for kabelprosjektene. Denne saken gir en status for dette arbeidet i Storbritannia og Tyskland, og redgjør for Statnetts syn på hvordan kabler bør kunne delta i et slikt marked. Statnett er bekymret for at vi kan bli pålagt å selge langsiktige transmisjonsrettigheter på NSN og NordLink. Denne saken gir en statusoppdatering på Network Code Forward Capacity Allocation og bakgrunnen for vår bekymring. Medlemslandene i EU vil i september starte vedtaksprosessen for "Codes". Capacity Allocation and Congestion Management (CACM) vil være den første som blir behandlet. Statnett fokuserer på områder som vurderes spesielt viktig for Norge. Slik teksten er utformet nå gjelder dette inndeling i kapasitetsberegningsregioner, styringsstruktur for børser og mothandelskostnader I februar startet marekdskoplingen i North West Europe (NWE). Denne er senere utvidet til Spania og Portugal. Drift av løsningen har så langt gått etter planen. Det arbeides intenst med å få på plass intradagmarkedet. Dette viser seg mer komplisert enn forvente og vil ikke komme i drift før tidligst slutten av Den vedlagte presentasjonen vil bli gjennomgått i møtet. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum MDF-sak Markedskobling NWE MDF-sak Kapasitetsmarkeder, en utfordring for kablene Forslag til behandlingsform Til orientering Side: 1/1

4 Mellomlandsforbindelser, kapasitetsmarkeder og europeisk markedsutvikling Oslo, 2. september 2014

5 Nye mellomlandsforbindelser 2 NSN: Norge-England Tiltak: 720 km, 1400 MW HVDC sjøkabel. Konsesjonssøkt mai Hvorfor: verdiskaping, forsyningssikkerhet og mindre utslipp av klimagasser. Når: Planlagt ferdigstilt i løpet av Nord.Link: Norge-Tyskland Tiltak: 514 km, 1400 MW HVDC sjøkabel. Konsesjonssøkt mai Hvorfor: verdiskaping, forsyningssikkerhet og mindre utslipp av klimagasser. Når: Planlagt ferdigstilt i løpet av Kapasitetsutvikling ut av det nordiske synkronområdet

6 Kapasitetsmarkeder er viktig for lønnsomheten Kapasitetsmarkeder UK EU-Kommisjonen har godkjent den britiske kapasitetsmekanismen I pressemelding fra kommisjonen ble det skrevet at britiske myndigheter har forpliktet seg til å inkludere nye interconnectors fra 2015 DECC skal konsultere på mulig løsning i løpet av høsten. Endelig løsning skal oversendes parlamentet 1. kvartal Viktig å sikre deltagelse med gode betingelser. Kan også bli førende for betingelser mot Tyskland. God kontakt mellom fagmiljøene i Statnett, NG og DECC Kapasitetsmarkeder Tyskland Det tyske departementet planlegger å ha en konsultasjon om kapasitetsmarkeder i løpet av høsten og "stortingsmelding" neste vår Tyske myndigheter forsikrer at business case for NordLink vil ivaretas ved en eventuell innføring av et kapasitetsmarked i Tyskland. Betyr det at vi får delta? Fremtiden er elektrisk

7 Vår vurdering er at kabler bør delta direkte i kapasitetsmekanismen Statnett og NG utarbeidet et posisjonsnotat om mulig løsning på hvordan kabler kan delta i et kapasitetsmarked før sommeren Vi utredet to ulike løsninger: 1) Kabelen deltar direkte i kapasitetsmekanismen 2) Norske aktører deltar Sannsynligvis vil det være mulig å få begge modellene til å fungere, men det ble identifisert en betydelige utfordring med aktørmodellen (modell 2): Hvordan skal en avgrense hvem som skal få delta i den norske auksjonen uten at noen blir diskriminert? I tillegg vil aktørmodellen bli langt mer krevende å implementere Sannsynligvis nødvendig å pre-kvalifisere alle aktørene som ønsker å delta Nødvendig å kontrollere at den enkelte aktøren faktisk leverer i en anstrengt situasjon Slik vi ser det vil heller ikke aktørmodellen gi noen vesentlige nyttegevinster sammenlignet med at kabelen deltar direkte Fremtiden er elektrisk

8 CACM Code Arbeidet startet høsten ENTSOE sendte sitt forslag til ACER i september 2012 ACER og Kommisjonen gjort store endringer Skal legges frem for medlemslandene for beslutning i september Statnett har tett samarbeid med OED og NVE i arbeidet Fremtiden er elektrisk

9 Statnetts fokus Statnetts fokus: Regioninndeling Vår posisjon er at Norden skal være èn region. I ny utgave av CACM kan det tolkes dithen at regionen også inkluderer Tyskland, Polen og Nederland. Hver region vil bestemme en rekke forhold knyttet til kapasitetsberegning. Mothandelskostnader Det er kommet et krav om at mothandel og kostnadsdeling være harmonisert over alle regionene i Europa Mothandelskostnader er betydelig høyere på kontinentet Governance TSO: Ved uenighet mellom TSOene (i regioner eller for hele Europa) gjelder 2/3 flertall. Det er ikke definert klart om det er en stemme for hver TSO eller annen stemmvekting. BØRSER: Det legges til rette for at det kan være flere børser i hvert budområde. Driftsmessige utfordringer Kan hemme utviklingen av markedet Kostnadsdrivende Fremtiden er elektrisk

10 Spot- og intradagmarkedet Priskopling Spot: NWE markedskopling ble satt i drift 5. februar. Senere er Spania og Portugal blitt med i Market Coupling of Regions (MRC) Priskopling Intradag: Etter anbudskonkurranse ble det bestemt at Deutche Börse System skal levere en intradagløsning (besluttet av ACER) Felles prosjekt med børser og TSOer startet høsten I tillegg til MRC så deltar Sveits og Østerrike Prosjektet er nå inne i en fase hvor detaljerte spesifikasjoner blir utformet. Spesifikasjoner er basert på krav fra børser og TSOer Antatt idriftsettelse er slutten av Men det er fortsatt usikkerhet til dette. Regulatorene følger opp prosjektet med monitoreringsmøter hvert kvartal Fremtiden er elektrisk

11 Network Code Forward Capacity Allocation (NC FCA) - Status Europeisk pålegg: TSO skal utstede langsiktige transmisjonsrettigheter (LTR) på sine budområdegrenser LTR kan være enten Finansielle eller Fysiske overføringsrettigheter med "Use It Or Sell It" (FTR, PTR-UIOSI) Dette skal gi markedsaktørene adekvat mulighet for sikring mot "Cross Border" prisrisiko (prisforskjeller) Unntaksmulighet: Regulator(er) kan bestemme at TSO ikke skal utstede LTR dersom eksisterende finansielle markeder er velfungerende og har vist sin effektivitet ACER/Kommisjonen mener: Alle regulatorer innenfor samme kapasitetsberegningsregion beslutter basert på evaluering av finansielle markeder via konkrete kriterier og en markedskonsultasjon ENTSO-E mener: Regulator(er) på den relevante budområdegrensen beslutter basert på en formell evaluering og en markedskonsultasjon Vil Statnett få pålegg om å utstede LTR: ENTSO-Es formulering av unntaket vil sannsynligvis frita Norden fra et pålegg om LTR. Det er imidlertid mer sannsynlig at Statnett vil måtte utstede LTR dersom ACERs anbefalte unntaksbestemmelse blir vedtatt Juni Mai-Juli 2013 Okt Des April 2014 Mai 2014 Sent 2015? ENTSO-E starter å skrive NC FCA Offentlig høring og work shops om NC FCA ENTSO-E Sender første utkast til ACER ACER publiserer sin "reasoned opinion" ENTSO-E sender in omarbeidet versjon av NC FCA til ACER ACER publiserer sin anbefaling for NC FCA Til kommitologi (Fortsatt ingen offisiell tidsplan) Fremtiden er elektrisk

12 Statnett er bekymret for å bli pålagt å selge FTR eller PTR Pålagt salg av langsiktige transmisjonsrettigheter (LTR) kan redusere Statnetts flaskehalsinntekter betydelig Lite trolig at LTR vil gi effektiviseringsgevinster for det finansielle markedet ut over dagens Electricity Area Differential (EPAD) og Forwards LTR gir en "hedge" mot en usikker prisdifferanse. Forward og EPAD gir en "hedge" mot en usikker områdepris En "Cross Border" posisjon kan sikres i dagens finansielle marked ved å kjøpe på ene siden og selge på andre siden Salg av LTR kan redusere likviditeten i dagens finansielle marked LTR gir forutsigbar inntektsstrøm for en netteier, men Statnett har ikke behov for å sikre handelsinntekten Fremtiden er elektrisk

13 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM-SAK MDF-sak Orientering om tariffmodell og tariffastsettelse for 2015 Møtedato: Sammendrag Statnett har som mål å bruke tariffen som et verktøy for å fremme samfunnsøkonomisk effektivitet og differensiere tariffen i forhold til de nytteverdier kundene representerer for nettet. Samtidig skal tariffen til enhver tid være i henhold til bestemmelser i lov og forskrift. Et tak på innmatingstariffen innebærer at kraftprodusentene ikke betaler for øke kostnader i sentralnettet ut over dagens nivå. Dersom produsentene skal være med å betale for nødvendige tiltak og kostnadsøkninger i sentralnettet, må EUs tak på innmatingstariffen økes eller oppheves. Statnett legger opp til en ny tarifferingsmodell for store enkeltforbrukere fra Modellen vil differensiere nettariffens faste ledd basert på disse kundenes forbruksmønster og nytteverdier for nettet. Avhengig av stabilitetsegenskaper ved forbruket, kan inntil 90% reduksjon i nettariffens faste ledd oppnås. Den foreslåtte modellen er gjennomgått og drøftet med brukerorganisasjonene. Tariffsatsen for forbruk foreslås økt fra 170 kr/ kw i 2014 til 200 kr/ kw i Tariffsatsen for produksjon foreslås beholdt uendret på 1 øre/ kwh med tillegg av tariffsats for systemtjenester på 0,2 øre/ kwh. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum MDF-sak Status revidert tariff for store forbrukere MDF-sak Differensiert tariff for store forbrukere med høy brukstid innspill til prosjekt og plan Forslag til behandlingsform Til orientering Side: 1 av 5

14 1 Innledning Dette notatet oppsummerer den samlede tariffstrategien for perioden , samt redegjør for forslag til tariffsatser for Tariffstrategi for perioden Energiloven med tilhørende forskrifter gir føringer for utforming av tariffen. I følge NVEs kontrollforskrift skal tariffen: Legge til rette for et effektivt kraftmarked Bidra til samfunnsøkonomisk effektiv bruk og utvikling av sentralnettet Gi kostnadsdekning innenfor inntektsrammen Tidligere behandling i Statnetts styre har gitt følgende hovedpunkter til grunn for tariffstrategien: Innmatingstariffen for kraftproduksjon bør over tid økes for å sørge for at kraftprodusentene også er med å betale for økte sentralnettskostnader grunnet nødvendige oppgraderinger og nyinvesteringer Tariffen til forbruk differensieres på bakgrunn av lokalisering i nettet Økt differensiering av tariffen til store og stabile forbrukere på bakgrunn av deres nytte for nettet 2.1 Sentralnettets inntektsramme og tariffinntekter Sentralnettets samlede inntektsramme utgjør det samlede tariffgrunnlaget. Sentralnettets samlede inntektsramme består av Statnetts inntektsramme (ca 93%), og øvrige sentralnetteieres inntektsrammer (ca. 7%). Sentralnettets samlede inntektsramme er i 2014 ca 6200 mill. kroner, inklusive inntektsramme for nettap. Tariffinntektene i sentralnettet utgjøres av inntekter fra energileddet (som skal dekke sentralnettets tapskostnader), flaskehalsinntekter, og inntekter fra fastleddet. Inntektene fra fastleddet skal dekke det såkalte residuale inntektsbehovet, dvs den delen av inntektsrammen for sentralnettet som ikke dekkes inn gjennom energileddet og flaskehalsinntekter. Inntektene fra fastleddet fordeler seg igjen på tariffinntekter fra innmating av kraftproduksjon, tariffinntekter fra alminnelig forbruk samt tariffinntekter fra store forbrukere. Den videre omtalen i dette notatet dreier seg om tariffprinsippene som er knyttet til fordelingen av det residuale inntektsbehovet, dvs fastleddet. Prinsippene for dette er regulert i NVEs forskrift. 2.2 NVEs forskrift regulerer tarifferingsprinsippene I henhold til NVEs forskrift skal nettariffene fastsettes i henhold til objektive, ikke-diskriminerende og kontrollerbare kriterier. Differensiering av nettariffen kan kun foretas ut i fra objektive, nettmessige kriterier. Det er ikke anledning til å differensiere nettariffen basert på eksempelvis inndeling i kundegrupper, etter betalingsevne eller beliggenhet. Ulike karakteristika ved kundenes forbruk, eller for den saks skyld produksjon, kan imidlertid være opphav til ulike ulemper eller nytteverdier for nettet. Dersom slike nettmessige ulemper eller nytteverdier er objektive og kontrollerbare, kan de dermed være grunnlag for en differensiert tariff. Side: 2 av 5

15 3 Tariffering av de ulike kundene i sentralnettet 3.1 Innmatingstariff for kraftproduksjon Innmatingstariffen for kraftproduksjon baseres i dag på midlere årsproduksjon siste 10 år. Tariffen er dermed energibasert, med basis i et tiårs gjennomsnitt. Tariffen fastsettes som øre/ kwh. Fra 2010 til og med 2013 var denne tariffen 0,8 øre/ kwh. Fra 2014 økte Statnett tariffen til 1,2 øre/ kwh inkludert et påslag på 0,2 øre/ kwh for systemtjenester. Tarifføkningen og da særlig påslaget for systemtjenester ble påklaget av en rekke kraftprodusenter, men klagene ble ikke tatt til følge av NVE. Produsentene har per juli 2014 påklaget NVEs vedtak til OED hva angår påslaget for systemtjenester. For at kraftprodusentene skal være med å dekke en andel av økte sentralnettskostnader grunnet oppgraderinger og nyinvesteringer i årene framover, må innmatingstariffen økes. En økning ut over dagens nivå krever endringer i EU-regelverket gjennom at dagens tak oppheves eller økes. En endring i dagens regler krever beslutninger i EU, og vil dermed ta tid. 3.2 Tariffering av forbrukskunder Tariffering av forbrukskundene er basert på gjennomsnittlig uttatt effekt (MW) i systemets topplasttime siste 5 år. Fastleddet for forbruk er dermed effektbasert. Begrunnelsen for en effektbasert tariff er at nettsystemet må dimensjoneres etter maksimalt effektuttak. For 2014 er tariffsatsen for alminnelig forbruk 170 kr/ MW. 3.3 Samlokalisering mellom produksjon og forbruk k-faktor Nettariffene refereres de enkelte tiknytningspunktene i sentralnettet totalt 183 stk. Avregningsgrunnlaget for forbruk effektuttaket for det enkelte forbrukspunkt justeres i dag med forholdet mellom forbruket og summen av forbruk og produksjon i punktet. K-faktoren er fra og med 2014 begrenset nedad til 0,5. Dette begrunnes med at forbruket må hentes fra sentralnettet dersom produksjonen uteblir. Samtidig må produksjon som overstiger samlet forbruk i et punkt ut på sentralnettet. K-faktoren begunstiger dermed forbruk som ligger i samme punkt som kraftproduksjon. Den nettmessige begrunnelsen bak dette er at forbruk i nær tilknytning til kraftproduksjon over tid krever mindre nett og dermed er opphav til mindre nettkostnader - enn forbruk som er lokalisert langt unna kraftproduksjonen. K-faktoren med et gulv på 0,5 videreføres i strategiperioden. 3.4 Spesielt om tariffmodell for store forbrukere Ulike store kunders forbruksmønster er opphav til ulike nettmessige verdier. Statnett planlegger derfor fra 2015 en tariffmessig differensiering basert på forbrukets stabilitetsegenskaper. Store enkeltforbrukere kan basert på sitt forbruksmønster oppnå inntil 90% reduksjon i tariffens fastledd. Begrunnelsen er at store og stabile enkeltkunder i nettet representerer en nettmessig verdi. Vår gjennomgåelse viser at store og stabile forbrukere bidrar både til lavere systemdriftskostnader og lavere investeringskostnader enn alminnelig forbruk. Modellen er i løpet av mai og juni blitt drøftet med brukerorganisasjonene Norsk Industri, Defo, EnergiNorge samt Norsk olje og gass. Protokoller fra drøftingsmøtene vil sammen med Statnetts presentasjon av forslaget bli lagt ut på Statnetts hjemmeside. Etter en vurdering av tilbakemeldingene fra kundeorganisasjonene anbefaler vi å justere vektleggingen av de tre stabilitetselementene. Brukstid over året beholdes uendret og kan gi inntil 50% reduksjon, sommerstabilitet vektes opp fra 20% til 25% og lav timesvariasjon vektes ned fra 20% til 15%. Ny vektlegging vil gi en gjennomsnittlig tariffreduksjon for denne gruppen forbrukere på 67% målt opp mot alminnelig forbruk (utgjør ca 325 mill kr). Statnett tar sikte på å implementere modellen med den justerte vektleggingen med virkning fra Utvikling i tariffgrunnlag for alminnelig forbruk Statnett er inne i en periode med store investeringer. Dette medfører at inntektsrammen vil øke betydelig de neste årene. Kostnadsøkningen vil måtte betales av forbruk da det er et tak fastsatt av EU for innmatingstariffen for produksjon. Side: 3 av 5

16 Som TSO mottar Statnett flaskehalsinntekter for all kraftoverføring mellom områder med ulik pris, internt i Norge eller via våre utlandsforbindelser. Flaskehalsinntektene kommer til fradrag i tariffgrunnlaget. Tariffgrunnlaget består av inntektsrammen fratrukket flaskehalsinntekter og justering for mer/mindreinntekt. Disse tallstørrelsene er først kjent i etterkant. Tariffen må således utarbeides på grunnlag av prognoser. Dersom beregnet inntektsramme eller de faktiske flaskehalsinntektene blir høyere eller lavere enn forutsatt i resten av 2014 og 2015 vil dette påvirke saldo merinntekt ved utgangen av 2015 og dermed størrelsen på tariffen i 2016 og fremover. Dersom eksempelvis flaskehalsinntektene i 2015 blir 100 mill kr høyere enn forutsatt vil dette medføre at inntekter fra forbruk kan reduseres med 100 mill kr i 2016 eller senere. Tariffsatsen kan da reduseres med 7 kr/kw. Forslaget til tariffer for 2015 er basert på investeringsplaner oppdatert pr november Flaskehalsinntektene er prognostisert å ligge på samme nivå som de siste 5 år (et konservativt anslag) mens antatt merinntekt ved utgangen av 2014 er anslått til 1,8 mrd kr. Dette gir følgende prognose for utvikling i tariffgrunnlag og tariffsats for forbruk. 3.6 Nærmere om bruk av anleggsbidrag Anleggsbidrag innebærer at hele eller deler av investeringskostnaden betales av den eller de aktører som har behov for og forårsaker en investering. I henhold til NVEs forskrift kan nettselskapene fastsette anleggsbidrag for å dekke kostnader ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Anleggsbidrag ved investeringer i masket nett kan bare fastsettes i ekstraordinære tilfeller. Statnett legger til grunn at det i tiden framover kan bli aktuelt å innkreve anleggsbidrag ved nyinvesteringer/ forsterkninger. Dette vil spesielt kunne gjelde i tilfeller der en nyinvestering eller forsterkning for det aller vesentligste er forårsaket av behovet til en eller et fåtall kunder, og der nytten for øvrige kunder er begrenset. Dette vil måtte avgjøres i hvert enkelt tilfelle. 4 Forslag til tariffsatser for 2015 Nedenstående tabell viser grunnlaget for sentralnettstariffen for 2015 og forslag til tariffsatser for For sammenlikningens skyld vises også tariffgrunnlaget og tariffsatsene for 2013 og Som det framgår av tabellen foreslås det en økning i tariffsatsen for forbruk fra 170 kr/kw i 2014 til 200 kr/ kw i Satsen for innmating av kraftproduksjon foreslås beholdt uendret på 1,2 øre/ kwh (1 øre/ kwh + 0,2 øre/ kwh som påslag for systemdriftskostnader). Side: 4 av 5

17 Side: 5 av 5

18 M A R K E D S - O G D R I F T S F O R U M - S AK MDF-sak Strategisk nettutvikling NUP 2015 Møtedato: Bakgrunn Statnetts planer for videre utvikling av sentralnettet beskrives i Nettutviklingsplanen, som publiseres annethvert år. Neste nettutviklingsplan vil fremlegges i 2015 og planen skal da for første gang være gjenstand for en bred høring blant bransjen, kunder og andre interessenter. Startskuddet for Nettutviklingsplan 2015 (NUP 15) er Nasjonalt kraftsystemmøte som avholdes 28. august. Målet med møtet er å orientere om prosessen for NUP 15 og innlede til en åpen dialog om vurderingene som ligger til grunn for Statnetts nettplanlegging. Markeds- og driftsforum har uttrykt et ønske om at nettutvikling settes på agendaen for forumets møter. Dette saksfremlegget har til hensikt å innlede diskusjonen om rammene for den fremtidige nettutviklingen i et ti- til tjueårsperspektiv, og vil bli fulgt av en presentasjon i møtet. 2. Viktige brikker i neste generasjon kraftsystem er allerede på plass Statnett er i full gang med å gjennomføre et stort investeringsløft for å sikre at fremtidens kraftsystem legger til rette for sikker strømforsyning, gode klimaløsninger og næringsutvikling over hele landet. I 2013 gjennomførte Statnett nettinvesteringer for 4,7 milliarder. Flere store prosjekter ble ferdigstilt, slik som Sima-Samnanger og Varangerbotn Skogfoss. Disse bedrer strømforsyningen i henholdsvis Bergensregionen og Øst-Finnmark. I 2014 vil blant annet mellomlandsforbindelsen Skagerrak 4 og et nytt kabelanlegg i ytre Oslofjord sluttføres, og gi et ønsket kapasitetsløft til Østlandet hvor befolkningsvekst og et aldrende nett gir behov for tiltak for styrket forsyning. I tillegg ferdigstilles Østre korridor mellom Kristiansand og Skien, noe som vil styrke forsyningssikkerheten på Sørlandet og tilrettelegge for økt bruk av kraft i regionen. 3. Investeringstempoet øker mot 2020 Kraftbransjens samlede investeringer både innenfor produksjon og nettutbygging vil øke de nærmeste årene. Denne samme utviklingen gjenspeiles også i Statnetts planer for neste generasjon sentralnett. Siden 2010 har det vært en stor vekst i antall km ledningsbygging pr. år, og denne veksten vil fortsette. Med dagens planer kan utbyggingsvolumet fortsette å øke fra rundt 150 km ny ledning i 2014 til opp mot 300 km i 2018, for så å falle raskt igjen. Utbyggingsvolum for nye stasjoner og planlagte ombygde koblingsfelt i stasjoner de kommende årene viser et tilsvarende bilde. Det er imidlertid fremdeles deler av Statnetts prosjektportefølje som er beheftet med usikkerhet rundt konsesjonstidspunkt og behov. Den sterke konsentrasjonen av prosjekter før 2020 er ikke minst foranlediget av EUs 2020-mål. Fornybarprosjekter må være ferdigstilt og levere strøm inn på nettet innen utgangen av 2020 for å være støtteberettiget. To nye mellomlandsforbindelser til Tyskland og UK veier også tungt i den planlagte porteføljen. Statnett må i tillegg holde et gjennomsnittlig nivå på reinvesteringer på om lag 1 mrd. pr. år de kommende ti årene for å opprettholde en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Side: 1/2

19 4. Kontrollert vekst i utbyggingskapasiteten fremover Statnett har over de siste årene tredoblet egen utbyggingskapasitet. Et av de viktigste tiltakene vi har gjennomført for å sikre tilgang på kompetanse har vært å bygge opp en leverandørbase tilpasset behovet i våre prosjekter. For å møte investeringsbehovet fremover må Statnett fortsette kapasitetsoppbyggingen, uten at dette går på bekostning av krav om kostnadseffektivitet, HMS og kvalitet. Samtidig fører den omfattende porteføljen i Statnett og bransjen for øvrig til en økende gjennomføringsrisiko og et press på enhetskostnader innenfor kjøp av tjenester og komponenter. Risiko for økte enhetskostnader forsterkes ytterligere ved at investeringstoppen rundt forventes å være kortvarig hvilket medfører at leverandørenes kostnad ved å øke kapasitet må nedbetales over et kortere tidsrom, samt at oppbyggingen skjer i en fase med høyt investeringsnivå innen nett og produksjon i bransjen for øvrig. 5. Behov for kontinuerlig optimalisering av Statnetts planer og portefølje For å sikre prosjektgjennomføring som skjer til riktig tid, samtidig som behovet for en balansert avveiing mellom ulike interesser ivaretas, må Statnett kontinuerlig søke å optimalisere både enkeltprosjekter og selskapets prosjektportefølje som helhet. Samtidig som det er kostnadsdrivende å samle gjennomføringen av mange prosjekter til en kort periode for så å bygge ned igjen kapasiteten, har også utsettelse av prosjekter kostnader for samfunnet. Statnett vil derfor kontinuerlig arbeide med å tilpasse intern og ekstern kapasitet for prosjektgjennomføring etter identifiserte behov. Vi vil også se nærmere på mulige alternativer for å justere tidspunkt for gjennomføring av deler av prosjektporteføljen, med intensjon om å skape et jevnere investeringspådrag frem mot 2020, uten å påføre samfunnet betydelige kostnader. Denne vurderingen vil ikke berøre prosjekter som har konsesjon. 6. Veien videre mot Nettutviklingsplan 2015 Nasjonalt kraftsystemmøte 28. august markerer startskuddet for prosessen som skal lede frem til en oppdatert nettutviklingsplan i I perioden frem mot april neste år, vil Statnett avholde møter med kunder og andre interessenter. Det tas sikte på å sende Nettutviklingsplan 2015 ut på høring fra april til juni. I løpet av april er det også planlagt å gjennomføre regionale kraftsystemmøter. Den endelige Nettutviklingsplanen fremlegges neste høst. Spørsmål til diskusjon Hvilke endringer i behov for nye nettiltak kan vi forvente i de kommende år? Hvordan opplever bransjen at presset på leverandørmarkedet er stort og at enhetskostnader er en utfordring? Hvordan bør vi organisere en ryddig prosess for å møte enkeltbehov for mer nett ved justering av den samlede porteføljen? Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei Forslag til behandlingsform Til diskusjon Side: 2/2