Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene"

Transkript

1 LOGO Prosjektrapport Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene til NTE Nett AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 16. februar 2010 Antall sider: 23 Prosjektansvarlig: Svein Sandbakken TRONDHEIM ECgroup AS OSLO Beddingen 8 Org. Nr Stortingsgata TRONDHEIM OSLO Tlf Fax

2 Sammendrag Rapporten gir en kort innføring i prinsippene for reguleringen av nettselskapenes inntektsrammer og tariffer og analyser av NTE Nett AS sine nett-tariffer. Resultatene av analysene av NTE Nett AS sine nett-tariffer, kan oppsummeres til: NTE Nett AS hadde i 2008 en merinntekt i distribusjonsnettet lik 91 mill kroner. Dette medfører at faktisk gjennomsnittlig overføringspris for 2008 (27,7 øre/kwh) var 20% høyere enn gjennomsnittlig overføringskostnad beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/kwh). En sammenligning av faktisk gjennomsnittlig overføringspris for husholdninger/jordbruk (35,5 øre/kwh) med gjennomsnittlig overføringskostnad beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/kwh), gir dermed et svært feilaktig bilde av prisnivået til ulike kundegrupper. Faktisk gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk (35,5 øre/kwh) for 2008 var 28% høyere enn faktisk gjennomsnittlig overføringspris til hele kundemassen (27,7 øre7kwh). Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet (17%), men på samme nivå som flere sammenlignbare selskap. NTE Nett AS har større andel av energioverføringen til utkoblbar overføring (lav pris) og lavere andel til fritidskunder (høy pris) enn de fleste av de sammenlignbare selskapene. Dette forklarer i stor grad at NTE Nett AS har en noe større forskjell mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og kundemassen samlet. 2

3 Basert på dette er det ikke grunnlag for å hevde at NTE Nett AS lar husholdninger/jordbruk betale høy pris for å subsidiere næringskundene. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til utkoblbar overføring enn prioritert overføring, er i samsvar med prinsippene i NVEs Forskrift, og ikke en subsidiering av utkoblbar overføring. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til store næringskunder enn små kunder, er også i samsvar med prinsippene i NVEs forskrift (avtagende pris med økende kundestørrelse og lavere pris til kunder med høyspent uttak), og ikke en subsidiering av disse kundene. 3

4 1 Innledning Energiselskapenes nettvirksomhet er en naturlig monopolvirksomhet, og er derfor regulert av myndighetene. Regulator for nettvirksomheten er Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Reguleringen av nettvirksomheten fra NVE er detaljert, og fremgår av Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, og består i hovedsak av: Hvordan energiselskapenes rapportering til NVE skal skje Hvordan nettselskapenes inntektsrammer beregnes Hvordan kundenes kostnader ved strømbrudd skal beregnes Hvilke prinsipper nett-tariffene og anleggsbidrag skal utarbeides/beregnes etter Denne rapporten består av en generell gjennomgang av reguleringen av nettselskapenes inntektsrammer og prinsippene for utforming av nett-tariffene, samt en gjennomgang av NTE Nett AS sine nett-tariffer. For å kunne sammenligne NTE Nett AS sine tariffer med andre nettselskap, er det nødvendig å ha tilgang til data for alle nettselskap. Sammenligningen av tariffer er derfor basert på de ferskest tilgjengelige data for alle selskap (2008). 4

5 2 Nettreguleringen generelt 2.1 Inntektsramme NVE fastsetter årlig det enkelte nettselskaps inntektsramme. Inntektsrammen for et år beregnes ut fra det aktuelle nettselskaps drifts- og kapitalkostnader 2 år tidligere, nettselskapets beregnede effektivitet (NVE), faktiske egenfinansierte investeringer 2 år tidligere og endringer i nettselskapets kapitalkostnader (avskrivning og avkastning) i løpet av de 2 siste år: I = 40% * K + 60% * (K * Eff) + JI + Δ Kap Hvor I = Årets inntektsramme K = Nettselskapets egne kostnader 2 år tidligere prisjustert med konsumprisindeks Eff = Nettselskapets effektivitet (100% = gjennomsnittlig effektivitet) JI = Tillegg for egenfinansierte investeringer 2 år tidligere Δ Kap = Endring i selskapets kapitalkostnader i løpet av de 2 siste år Nettselskapenes effektivitet beregnes gjennom sammenlignende analyser av selskapenes kostnader og oppgave. Som det fremgår av formelen over, vil et nettselskaps inntektsramme øke med selskapets effektivitet. Sett bort fra tillegget for investeringer, blir inntektsrammen for selskap med effektivitet lik 100% (gjennomsnittlig effektiv), lik selskapets faktiske kostnader (drifts- og kapitalkostnader). Et gjennomsnittlig effektivt selskap vil dermed ha en inntektsramme som dekker selskapets driftskostnader og avskrivninger og som gir en rimelig/normal avkastning på investert kapital. Selskap med effektivitet over 100% vil oppnå en avkastning på investert kapital som er noe høyere enn normalavkastning. NTE Nett AS har de siste 3 årene (2006, 2007 og 2008) oppnådd en effektivitet på i gjennomsnitt ca 112%, som innebærer at NTE Nett AS er ca 12% mer effektiv enn bransjegjennomsnittet. Et nettselskaps inntektsramme, representerer nettselskapets maksimalt tillatte inntekt som kan innkreves fra kundene til dekning av kostnader i eget nett. Strømbrudd er forbundet med kostnader for kundene. Ved strømbrudd opplever dermed kundene en kostnad relatert til den oppgave som utføres av nettselskapet. Nettselskapets tillatte 5

6 tariffinntekt til dekning av kostnader i eget nett fastsettes derfor som inntektsrammen fratrukket kundenes beregnede kostnader ved strømbrudd (KILE). Foruten inntektsrammen skal nettselskapene gjennom tariffinntektene også ha dekning for kostnader til overliggende nett og eventuelt ilagt eiendomsskatt. Årsaken til at inntektsrammen ikke dekker disse kostnadene, er at dette er kostnader som er utenfor nettselskapenes kontroll. Som følge av at inntektsrammene avhenger av rente, konsumprisindeks og kraftpris, vedtar NVE nettselskapenes inntektsrammer for et år først etter at året er omme. Dette innebærer at nettselskapets inntektsramme ikke er kjent på det tidspunkt netttariffene for et år fastsettes (november/desember året før). På dette tidspunkt, er naturligvis heller ikke antall kunder, energiforbruk, kundenes maksimaleffekt, kostnader til overliggende nett eller KILE for neste år, kjent. Konsekvensen av dette er at et års faktiske inntekt kan avvike betydelig fra årets tillatte inntekt (Inntektsramme KILE + Kostnad til overliggende nett + Eiendomsskatt). Det er derfor nødvendig med et system for å håndtere disse avvikene. Prinsippene for håndtering av merinntekt (faktisk inntekt > tillatt inntekt) og mindreinntekt (faktisk inntekt < tillatt inntekt) er regulert i NVEs forskrift hvor det i 7-5 heter: Nettvirksomheten skal håndtere merinntekt og mindreinntekt slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene og mindreinntekt kan hentes inn fra kundene gjennom beregning av tariffene. Ved beregningen av tariffene skal det tas hensyn til den antatte saldo for mer- eller mindreinntekt med sikte på å styre denne saldoen mot null over tid. Gjennom nettselskapenes årlige tekniske og økonomiske rapportering til NVE fremkommer alle forhold knyttet til mer-/mindreinntekt. Etter at NVE har kontrollert rapporteringen fra et nettselskap for et år, fatter NVE dessuten vedtak om nettselskapets mer-/mindreinntekt ved utgangen av rapporteringsåret. Det hersker derfor ikke tvil om hvor mye et nettselskap har til gode (mindreinntekt) eller skylder (merinntekt) kundene. Et nettselskaps faktiske inntekt for et år er naturligvis summen av alle tariffinntekter for dette år. For enkeltår har noen nettselskap høyere faktisk enn tillatt inntekt, mens andre selskap har faktisk inntekt som er lavere enn tillatt inntekt. Sammenligning av tariffer for enkeltår gir dermed ikke et korrekt bilde av normalt tariffnivå. Over tid skal imidlertid samlet faktisk og tillatt inntekt være lik. Gjennomsnittlig faktisk tariffnivå over tid vil dermed gi et korrekt bilde av normalt tariffnivå. 6

7 2.2 Prinsipper for nett-tariffer Et nettselskaps kunder består av kraftprodusenter og diverse kundegrupper med ulike nett-tariffer med forskjellige tariffledd (fastledd, energiledd og effektledd). Et nettselskaps tariffering kan ut fra dette splittes i 3 hoveddeler: Fordeling av den samlede inntekt mellom de forskjellige tariffgrupper Fordeling av inntekten fra en kundegruppe mellom de forskjellige tariffledd Hovedprinsippene for tarifferingen er regulert i Forskriftens 13-1: Alle nettselskapene er ansvarlige for at det utarbeides tariffer som er punktbaserte etter følgende prinsipper: a) tariffene skal refereres tilknytningspunktene. b) avtale med nettselskapet i tilknytningspunktet skal gi adgang til hele nettsystemet og kraftmarkedet. c) nettselskapet plikter å tilby alle som etterspør nettjenester ikkediskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår. d) tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. e) tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. f) tariffene skal fastsettes uavhengig av avtaler om kraftkjøp/kraftsalg. g) tariffene skal gi nettselskapet inntekter til dekning av kostnader innenfor tildelt inntektsramme, kostnader i overliggende nett, innbetalt eiendomsskatt og lovpålagt innbetaling til energifond. h) Den enkelte boenhet eller fritidsbolig skal måles og avregnes hver for seg. Prinsippene for tariffering av ordinært uttak i distribusjonsnettet er nærmere regulert i Forskriftens 14-2: I distribusjonsnettet skal kunder uten effektavregning avregnes etter et fastledd og et energiledd, slik at: a) fastleddet dekker kundespesifikke kostnader og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet. b) energileddet dekker marginale tapskostnader og kan i tillegg dekke en andel av de øvrige kostnader som ikke innkreves gjennom fastleddet. 7

8 Kunder med effektavregning i distribusjonsnettet skal belastes fastledd, energiledd og effektledd. Fastleddet skal som et minimum dekke kundespesifikke kostnader. Energileddet skal som et minimum dekke marginale tapskostnader i nettet. Effektleddet skal baseres på kundens effektuttak i definerte perioder. Det skal utarbeides separate tariffer for høyspent og lavspent uttak. For lavspent uttak skal effektleddene være kvantumsdifferensierte. Disse tariffene skal utformes slik at alle kunder betaler samme pris for uttak opp til første trinn og lavere satser ved de senere trinn. Alternativt kan tariffene fastsettes på annen måte som gir tilsvarende virkning. Netteier skal tilby tariffer med tidsdifferensiert energiledd til alle kunder i distribusjonsnettet som i forskrift er pålagt måleravlesning flere ganger i året. Prinsippene for tariffering av utkoblbar overføring er regulert i Forskriftens 15-6: Ved tarifferingen av utkoblbart forbruk skal det benyttes et energiledd som gjenspeiler de marginale tapskostnader. Energileddet skal tidsdifferensieres. Tidsdifferensieringen skal som et minimum være vinter dag, vinter natt/helg og sommer for sentral- og regionalnett. For distribusjonsnett skal tidsdifferensieringen være minimum sommer/vinter. Kunder med avtale om utkoblbart forbruk, skal avregnes et fastledd. For kunder som har installert utstyr for fjernutkobling og har avtale om momentan utkobling med ubegrenset varighet skal fastleddet settes lik de kundespesifikke kostnadene. Med kundespesifikke kostnader skal her forstås de løpende kostnader til fakturering, måling, varsling etc. For kunder med avtale om lengre varslingstid og kortere utkoblingsvarighet skal fastleddet økes for å reflektere merverdien av å endre disse og eventuelt andre vilkår i avtalen om det utkoblbare forbruket. Prinsippene for tariffering av produksjon er regulert i Forskriftens 16: Energileddet Energileddet for innmating skal avspeile de marginale tapskostnader i nettet ved innmating i tilknytningspunktet første ledd gjelder tilsvarende. 8

9 16-2. Andre tariffledd Sentralnettets innmatingstariffer skal være retningsgivende for andre tariffledd ved innmating i regional- og distribusjonsnett. Avregnet mengde skal være basert på kraftverkets midlere årsproduksjon. For kraftverk med installert ytelse mindre enn 1 MW skal avregnet mengde maksimalt være 30% av installert effekt multiplisert med timer. Oppsummert innebærer dette: Et nettselskaps inntekter fra produksjon er gitt ut fra prinsippene regulert i Forskriften Gjeldende bestemmelse vedrørende utkoblbar overføring, er en overgangsbestemmelse som gjelder fram til , når denne bestemmelsen oppheves. I overgangsperioden plikter nettselskapene å tilby tariffer for utkoblbart forbruk til eksisterende uttak med brenselfyrt reserve. Nettselskapene kan i overgangsperioden tilby tariffer for utkoblbart forbruk til annet eksisterende uttak. Nettselskapene kan i overgangsperioden kun tilby tariffer for utkoblbart forbruk til nytt uttak dersom det eksisterer relevante nettforhold som tilser behov for utkoblbart forbruk. Som det fremgår av Forskriftens bestemmelse om tariffering av utkoblbar overføring, skal utkoblbar overføring ha vesentlig lavere tariff enn prioritert overføring (Marginale tapskostnader + kunderelaterte kostnader + andel av øvrige nettkostnader) Separate tariffer for ordinært uttak med høyspent og lavspent tilknytning. Bakgrunnen for dette er naturligvis at kunder med høyspent tilknytning, hverken skal dekke kostnader med nedtransformering til 230 V eller kostnader i lavspentnettet, og dermed ha lavere tariff enn kunder med lavspent uttak. Konsekvensen av kvantumsdifferensiering av effektleddet i tariffen til prioriterte kunder med lavspentuttak, er at resulterende pris til disse kundene avtar med økende kundestørrelse. Bakgrunnen for denne bestemmelsen, er at et nettselskaps kostnader med levering til kundene avtar med økende kundestørrelse (lavere kostnader for å forsyne 1 kunde med maksimaleffekt lik 100 kw enn 10 kunder hver med maksimaleffekt lik 10 kw). Utover dette, gir de generelle bestemmelsene om tariffering ( ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår og tariffene kan differensieres etter objektive og 9

10 kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold ) ingen konkrete holdepunkter for hvordan den samlede inntekten skal fordeles mellom de forskjellige tariffgrupper med prioritert uttak. De lite konkrete formuleringene i NVEs forskrift, gir dermed nettselskapene en viss frihetsgrad når det gjelder fordeling av den samlede inntekten mellom de forskjellige kundegruppene med prioritert uttak. Nettselskapenes forståelse av disse formuleringene, er at tariffene i størst mulig grad skal være kostnadsriktige/rettferdige i betydningen at de forskjellige tariffgrupper skal dekke sin rettmessige andel av de samlede kostnader. Basert på denne forståelsen, forsøker nettselskapene etter beste evne å utforme nett-tariffer som er mest mulig kostnadsriktige. 2.3 Anleggsbidrag NVEs bestemmelser vedrørende anleggsbidrag er å finne i forskriftens Nettselskapene kan fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Anleggsbidrag ved forsterkning av en tilknytning kan beregnes når kunden krever økt kapasitet eller kvalitet som utløser behov for forsterkning. Anleggsbidraget skal beregnes ut fra kostnadene som følger av kundens tilknytning til nettet. Når en tilknytning som beskrevet i første og annet ledd utløser forsterkninger i radielle fellesanlegg kan en forholdsmessig andel av disse kostnadene inngå i anleggsbidraget. Ved investeringer i maskete nett 1 kan anleggsbidrag kun fastsettes i ekstraordinære tilfeller. Anleggsbidrag skal fastsettes uavhengig av kundens forventete energiuttak og kan maksimalt settes til anleggskostnad for anlegget minus tilknytningsgebyr. Anleggskostnad settes lik nødvendige kostnader ved tilknytningen eller forsterkningen, inklusive timeverk for personell, maskiner og utstyr. 1 Sentralnettet og det meste av regionalnettene 10

11 Nettselskapet kan fordele anleggsbidraget mellom kunder som blir tilknyttet på tidspunktet for ferdigstillelse av anlegget og kunder som blir tilknyttet på et senere tidspunkt, men senest innen ti år etter ferdigstillelse av anlegget. Fordelingen kan skje i form av en etterberegning av anleggsbidraget, når nye kunder bli tilknyttet eller ved at nettselskapet forskutterer investeringskostnadene og fastsetter anleggsbidraget andelsvis overfor de kunder som etter hvert blir tilknyttet nettet. Nettselskapet skal på forhånd informere kunden om innkreving av, og beregningsgrunnlaget for, anleggsbidraget. Som det fremgår av 1. ledd, er det frivillig for nettselskapene om de velger å kreve inn anleggsbidrag eller ikke. Vi kjenner imidlertid ikke til noen selskap som velger å unnlate å kreve inn anleggsbidrag. Nettselskapenes prinsipper for beregning av anleggsbidrag varierer imidlertid betydelig; en del selskap fastsetter anleggsbidragene lik de aktuelle investeringskostnader, mens andre selskap beregner anleggsbidrag kun for investeringer som overstiger et fastsatt beløp (bunnfradrag). Størrelsen på dette bunnfradraget varierer også en del mellom nettselskapene, men er normalt et sted mellom og kroner. Etter NVEs og Oeds forståelse av NVEs forskrift, skal dette bunnfradraget ved beregning av anleggsbidrag være likt i kroner for alle typer kunder. NTE Nett AS har, etter en grundig analyse, valgt å sette bunnfradraget lik kroner. Bunnfradrag på nivå kroner innebærer at de aller fleste små kunder (husholdninger, små bedrifter og lignende) slipper å betale anleggsbidrag ved tilknytning til nettet. Selv med bunnfradrag på dette nivå, må store næringskunder dekke det meste av tilknytningskostnadene gjennom anleggsbidrag. Bunnfradrag på dette nivå, medfører dermed at fellesskapet dekker det aller meste av investeringskostnadene ved tilknytning av små kunder og en liten andel ved tilknytning av store kunder. Isolert sett tilsier dette at tariffene til små kunder i større grad bør dekke nettkostnader enn tariffene til store kunder. 11

12 3 NTE Nett AS sine nett-tariffer 3.1 Tariffnivå Gjennomsnittlig overføringskostnad (tillatt inntekt dividert med overført energi) for nettselskapene avhenger av en mengde forhold. De viktigste kostnadsdriverne er imidlertid utstrekningen av nettet (lengde høyspent og lavspent nett og antall fordelingstrafoer). Andre viktige kostnadsdrivere er antall kunder og energioverføringen i nettet. Dessuten har nettselskapenes beliggenhet og ytre rammevilkår (kyst, skog, snø, øyforsyning og lignende) også en viss betydning for kostnadene. Figur 3.1 viser sammenhengen mellom nettlengde pr kunde og gjennomsnittlig overføringskostnad. Figur 3.1 Sammenheng mellom nettlengde og gjennomsnittlig overføringskostnad Figuren viser en rimelig klar sammenheng mellom nettlengde pr kunde og gjennomsnittlig overføingskostnad. Linjen i figuren representerer den gjennomsnittlige sammenhengen. Denne sammenhengen viser at gjennomsnittlig overføringskostnad er tilnærmet dobbelt så høy for selskaper med i overkant av 250 meter nett pr kunde som til selskap med bare 50 meter nett pr kunde. 12

13 3.2 Faktisk og tillatt inntekt Etter flere år med lavere faktisk enn tillatt inntekt, hadde NTE Nett AS ved utgangen av 2005 en mindreinntekt (tilgodehavende hos kundene) i distribusjonsnettet lik 156,3 mill kroner. For å kreve inn denne mindreinntekten, hadde NTE Nett AS i årene 2006, 2007 og 2008 høyere faktisk enn tillatt inntekt. Utviklingen i faktisk og tillatt inntekt for denne perioden er vist i Figur 3.2. Figur 3.2 Faktisk og tillatt inntekt I 2008 var faktisk inntekt 549,5 mill kroner, mens tillatt inntekt var 458,5 mill kroner. I 2008 oppsto det dermed en merinntekt på 91, 0 mill kroner. Med høyere faktisk enn tillatt inntekt i denne perioden, har mer-/mindreinntekten for distribusjonsnettet utviklet seg som vist i Figur

14 Figur 3.3 Utvikling i mer-/mindreinntekt Som det fremgår av figuren over, har mindreinntekten på starten av perioden (156,3 mill kroner) blitt til en merinntekt på 41,4 mill kroner ved utgangen av Merinntekten ved utgangen av 2008 vil bli tilbakeført til kundene gjennom lavere faktisk enn tillatt inntekt fra og med Både mer- og mindreinntekt renteberegnes, slik at tilbakeføringen av merinntekten pr fra og med 2009 vil være inklusive rente. Merinntekten på 41,4 mill kr ved utgangen av 2008, førte til at nettleia i NTE Nett AS ble satt ned med 1,5 øre/kwh fra 2008 til Som følge av Statnetts ekspansive planer om utbygging av sentralnettet for bl. annet å muliggjøre utbygging av vindkraft, økte tariffene i sentralnettet meget betydelig fra 2009 til For NTE Nett AS medførte dette at kostnadene til sentralnettet økte med ca 4 øre/kwh fra 2009 til Denne økningen i kostnaden til overliggende nett, skapte et behov for en økning av nettleia i NTE Nett AS fra 2009 til Økningen ble imidlertid begrenset til 1,5 øre/kwh (lavere enn kostnadsøkningen til overliggende nett). Til sammenligning økte Hafslund ASA (forsyning i Oslo-området) nettleia med 23% fra 2009 til

15 Faktisk og tillatt inntekt dividert med overført energi (ca 2 TWh) gir gjennomsnittlig overføringspris som vist i Figur 3.4. Figur 3.4 Gjennomsnittlig overføringspris Som det fremgår av figuren var gjennomsnittlig overføringspris basert på tillatt inntekt lik 23,1 øre/kwh i 2008, mens gjennomsnittlig faktisk overføringspris var 27,7 øre/kwh. 15

16 3.3 Gjennomsnittlig overføringspris til ulike kundegrupper For å kunne sammenligne nivået på gjennomsnittlig overføringspris til ulike kundegrupper i NTE Nett AS med andre selskap, må dette nødvendigvis baseres på faktiske regnskapsdata. Som underlag for de videre analyser, viser Tabell 3.1 en oversikt over faktiske inntekter og andre data for NTE Nett AS for Tabell 3.1 Faktiske inntekter for 2008 Det er relativt liten produksjon i distribusjonsnettet til NTE Nett AS, slik at inntekten fra produksjon dermed også blir beskjeden (0,4 mill kroner). Videre viser tabellen at gjennomsnittlig inntekt var 30,1 øre/kwh fra prioritert overføring og 7,0 øre/kwh fra utkoblbar overføring. Faktisk gjennomsnittlig overføringspris for husholdninger og jordbruk var 35,5 øre/kwh i Dette er 28% høyere enn faktisk gjennomsnittlig overføringspris for alt forbruk (27,7 øre/kwh). Spørsmålet er om gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk er urimelig høy sammenlignet med gjennomsnittlig overføringspris for alt forbruk. Dette kan analyseres på mange måter, men den mest nærliggende analyse er en sammenligning med andre sammenlignbare selskap. 16

17 Figur 3.5 Gjennomsnittlig overføringspris til ulike kundegrupper Hovedbildet fra figuren over kan oppsummeres til: Av selskapene i figuren hadde NTE Nett AS nest høyest gjennomsnittlig overføringspris for alt forbruk i 2008 Alle nettselskap har høyest gjennomsnittlig overføringspris til fritidskunder Alle nettselskap har høyere gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk enn til alt forbruk samlet Gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og små næringskunder er relativt lik Gjennomsnittlig overføringspris til næringskunder avtar med økende kundestørrelse Selskapene har betydelig lavere gjennomsnittlig overføringspris til utkoblbar overføring sammenlignet med prioritert overføring Selskapene som er med i sammenstillingen, har dermed utarbeidet tariffene i samsvar med prinsippene i NVEs forskrift: Betydelig lavere gjennomsnittlig overføringspris til utkoblbar overføring sammenlignet med prioritert overføring Avtagende gjennomsnittlig overføringspris med økende kundestørrelse. Blant de største næringskundene er det også en del kunder med høyspent uttak som skal ha lavere overføringspris enn kunder med uttak fra lavspentnettet 17

18 Videre viser sammenstillingen at NTE Nett AS sin gjennomsnittlige overføringspris til utkoblbar overføring (7,0 øre/kwh) er på samme nivå som i de andre selskapene (landsgjennomsnitt lik 6,9 øre/kwh). Forskjeller i gjennomsnittlig overføringspris til alt forbruk samlet, innebærer at det ut fra figuren over er vanskelig å analysere gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk sammenlignet med andre kundegrupper. Figur 3.6 viser derfor en sammenstilling av forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og hele kundemassen. Figur 3.6 Gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og jordbruk Figuren over viser at forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og hele kundemassen varierer fra 102% hos TrønderEnergi Nett AS til 128% hos NTE Nett AS. Figuren viser at selskapene grupperer seg i 3 hovedgrupper når det gjelder dette forholdstallet: NTE Nett AS (128%), Tafjord Kraftnett AS (127%), Eidsiva Nett AS (124%) og EB Nett AS (124%) TrønderEnergi Nett AS (102%), Troms Kraft Nett AS (106%) og Tussa Nett AS (106%) Øvrige selskap med variasjon mellom 112% og 120% (landsgjennomsnitt lik 117%) 18

19 Basert på sammenstillingen i figuren over kan det ikke hevdes at NTE Nett AS i urimelig grad har høy gjennomsnittlig overføringspris til husholdning/jordbruk sammenlignet med andre kundegrupper. Forskjellene i gjennomsnittlig overføringspris mellom de forskjellige kundegruppene skyldes ikke bare forskjellige valg i fordelingen av inntektene mellom de forskjellige kundegruppene. Forskjellene skyldes også i meget stor grad fordelingen av energioverføringen mellom de forskjellige kundegruppene. Selskap med stor andel av energioverføringen til kunder med lav gjennomsnittlig overføringspris (utkoblbar overføring og/eller store næringskunder) har nødvendigvis høyere gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk enn selskap med liten andel av energioverføringen til kunder med lav gjennomsnittlig overføringspris. Selskap med stor andel av energioverføringen til kunder med høy gjennomsnittlig overføringspris (fritidsboliger) har nødvendigvis lavere gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk enn selskap med liten andel av energioverføringen til kunder med lav gjennomsnittlig overføringspris. Dette bekreftes av eksemplene i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Konsekvenser av forskjellig fordeling av energioverføringen Energifordelingen og gjennomsnittlig overføringspris for selskap 1 i tabellen over, er som for landsgjennomsnittet. Tabellen viser at en dobling av energioverføringen til fritidskunder (og tilsvarende reduksjon i energioverføringen til andre kunder), fører til at forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og kundemassen samlet, reduseres fra 117% til 112%. 19

20 Tilsvarende viser tabellen at en dobling av energioverføringen til utkoblbar overføring (og tilsvarende reduksjon i energioverføringen til andre kunder), fører til at forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og kundemassen samlet, øker fra 117% til 124%. Disse effektene av forskjeller i energifordelingen mellom de forskjellige kundegrupper, forklarer det meste av forskjellene i gjennomsnittlig overføringspris for husholdninger/jordbruk for selskapene som skiller seg mest fra landsgjennomsnittet i Figur 3.4. Andelen utkoblbar overføring utgjør hos NTE Nett AS, Eidsiva Nett AS og EB Nett AS 10% av samlet energioverføring (mellom 2% og 5% hos de øvrige selskapene) Høy gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og jordbruk Andelen av energioverføringen til fritidskunder utgjør hos NTE Nett AS, Tafjord Kraftnett AS og EB Nett AS mellom 0,2 og 1,5% (2,1% i gjennomsnitt hos de øvrige selskapene) Høy gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og jordbruk TrønderEnergi Nett AS har både høyere andel av energioverføringen til fritidskunder (4%) og bare 12 % av energioverføringen til kunder med lav pris (store næringskunder og utkoblbar overføring) (gjennomsnittet for de andre selskapene er 25%) Lav gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og jordbruk Det relativt høye forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og kundemassen samlet hos NTE Nett AS skyldes dermed i hovedsak at NTE Nett har større andel utkoblbar overføring og liten andel av energioverføringen til fritidskunder. Basert på det foregående er det derfor ikke grunnlag for å hevde at NTE Nett AS lar husholdninger/jordbruk betale høy pris for å subsidiere næringskundene. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til utkoblbar overføring enn prioritert overføring, er i samsvar med prinsippene i NVEs Forskrift, og ikke en subsidiering av utkoblbar overføring. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til store næringskunder enn små kunder, er også i samsvar med prinsippene i NVEs forskrift (avtagende pris med økende kundestørrelse og lavere pris til kunder med høyspent uttak), og ikke en subsidiering av disse kundene. 20

21 4 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer Gjennom denne ordningen bevilger Stortinget årlig et beløp som har som formål å oppnå en utjevning av overføringstariffene i Norge. For 2010 var bevilgningen lik 60 millioner kroner. Fordelingen av Stortingets bevilgning mellom de forskjellige nettselskapene, beregnes av NVE etter fastlagte prinsipper. Grunnlaget for fordelingen mellom nettselskapene, er nettselskapenes gjennomsnittlige overføringskostnad. Denne beregnes som tillatt inntekt fra forbrukskunder i distribusjonsnettet dividert med overført energi til disse kundene. Tillatt inntekt fra forbrukskunder i distribusjonsnettet beregnes som: Årets inntektsramme for distribusjonsnettet - Årets KILE + Distribusjonsnettets kostnad til overliggende + Distribusjonsnettets eiendomsskatt - Diverse andre inntekter til distribusjonsnettet (produksjon ++) Fordelingen av samlet bevilgning mellom nettselskapene er basert på nettselskapenes tekniske og økonomiske rapportering til NVE. Basert på samlet bevilgning, nettselskapenes gjennomsnittlige overføringskostnad og energioverføring, beregnes en såkalt terskelpris. Den samlede bevilgning fordeles mellom nettselskapene med gjennomsnittlig overføringskostnad som er høyere enn denne terskelprisen + 1 øre/kwh. Bevilgningen til de aktuelle nettselskapene beregnes som 2/3 av differansen mellom gjennomsnittlig overføringskostnad og terskelprisen multiplisert med selskapets energioverføring. For 2008 (grunnlag for bevilgning for 2010) ble terskelprisen beregnet til 31,8 øre/kwh. Til sammenligning var gjennomsnittlig overføringskostnad for NTE Nett AS lik 23,1 øre/kwh. NTE Nett AS var dermed langt unna (8,7 øre/kwh) å bli omfattet av denne ordningen for Gjennomsnittlig overføringskostnad for hele landet var for 2008 lik 20,4 øre/kwh. Gjennomsnittlig overføringskostnad for NTE Nett AS var for 2008 dermed bare 2,7 øre/kwh høyere enn landsgjennomsnittet. 21

22 5 Oppsummering Analysene av NTEs nett-tariffer i det foregående, kan oppsummeres til: NTE Nett AS hadde i 2008 en merinntekt i distribusjonsnettet lik 91 mill kroner. Dette medfører at faktisk gjennomsnittlig overføringspris for 2008 (27,7 øre/kwh) var 20% høyere enn gjennomsnittlig overføringskostnad beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/kwh). En sammenligning av faktisk gjennomsnittlig overføringspris for husholdninger/jordbruk (35,5 øre/kwh) med gjennomsnittlig overføringskostnad beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/kwh), gir dermed et svært feilaktig bilde av prisnivået til ulike kundegrupper. Faktisk gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk (35,5 øre/kwh) for 2008 var 28% høyere enn faktisk gjennomsnittlig overføringspris til hele kundemassen (27,7 øre7kwh). Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet (17%), men på samme nivå som flere sammenlignbare selskap. NTE Nett AS har større andel av energioverføringen til utkoblbar overføring (lav pris) og lavere andel til fritidskunder (høy pris) enn de fleste av de sammenlignbare selskapene. Dette forklarer i stor grad at NTE Nett AS har en noe større forskjell mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og kundemassen samlet. Basert på dette er det ikke grunnlag for å hevde at overføringskostnadene til NTE Nett AS er spesielt høye. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at NTE Nett AS lar husholdninger/jordbruk betale høy pris for å subsidiere næringskundene. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til utkoblbar overføring enn prioritert overføring, er i samsvar med prinsippene i NVEs Forskrift, og ikke en subsidiering av utkoblbar overføring. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til store næringskunder enn små kunder, er også i samsvar med prinsippene i NVEs forskrift (avtagende pris med økende kundestørrelse og lavere pris til kunder med høyspent uttak), og ikke en subsidiering av disse kundene. 22

23 Vedlegg: Malvik-rapporten 23

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS LOGO Prosjektrapport Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 15. februar 2010 Antall sider: 12 Prosjektansvarlig: Svein Sandbakken TRONDHEIM

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:

Detaljer

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 17. - 18. september 2009 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET NVE- RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Kraftnettet hva er kapitalen? Totalkapitalen for nettet: 57,35 mrd. kr 27 % 54 % Distribusjon Regional Statnett 19 % 2 Kraftnettet hva er årskostnadene? NVE tildeler

Detaljer

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak Nordkraft AS 8275 STORFJORD I TYSFJORD Vår dato: 02.05.2001 Vår ref.: NVE 200100363-2 emt/chs Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato:: Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 94 85 Nordkrafts regionalnettstariff

Detaljer

Anleggsbidrag i dag og videre framover

Anleggsbidrag i dag og videre framover Anleggsbidrag i dag og videre framover EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver,ebl Temadag småkraft og nett 22.01.09 Innhold Dagens regelverk Forslag

Detaljer

NVEs vurdering i klage på økning av nettleie - vedtak

NVEs vurdering i klage på økning av nettleie - vedtak Jon Liverud Vår dato: 06.11.2014 Vår ref.: 201401962-16 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook NVEs vurdering i klage på økning av nettleie - vedtak Jon Liverud klager på

Detaljer

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 1. 2. oktober 2008 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING NVE- INNTEKTS-

Detaljer

Tariffering. Svein Sandbakken. Kurs: Budsjettering og tariffering. 3. og 4. oktober Trondheim Beddingen Trondheim

Tariffering. Svein Sandbakken. Kurs: Budsjettering og tariffering. 3. og 4. oktober Trondheim Beddingen Trondheim Tariffering Svein Sandbakken Kurs: Budsjettering og tariffering 3. og 4. oktober 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 Oslo Stortingsgata 22

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Kvinnherad Energi AS Vikjo 7 5464 DIMMELSVIK Vår dato:. Vår ref.: 01774-7 Arkiv: 627 Saksbehandler: Tonje Merete Andresen Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI Vår ref. Vår dato NVE 9702145-4 19.06.98 MM/TRS/653.4 Deres ref. Deres dato Sør Aurdal Energi AL 2936 BEGNDALEN Saksbehandler: Trond Svartsund, MM 22 95 90 77 OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 03/

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 03/ DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT ( a3 Bjørn Koll-Hansen Krabyskogen 2850 LENA Deres ref Vår ref Dato 03/01988-6 05.02.2007 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra Bjørn Koll-Hansen Det vises

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

Tariffering av produksjon

Tariffering av produksjon Tariffering av produksjon 22.01.2009 Svein Sandbakken 1 Innhold Forskriftskrav Marginaltap, hva og hvorfor? Beregning og bruk av marginaltap i tariff 2 Forskriftskrav Tariffering av produksjon Fastledd

Detaljer

Vår dato: 2 l JUL 2006 Vår ref.: NVE emp/vem

Vår dato: 2 l JUL 2006 Vår ref.: NVE emp/vem Norges vassdrags- og energidirektorat N V E A/L Uvdal Kraftforsyning 3632 UVDAL Vår dato: 2 l JUL 2006 Vår ref.: emp/vem Arkiv: 912-653.4 /Uvdal kraftforsyning Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug

Detaljer

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.02.2016 Vår ref.: 201506585-10 Arkiv: 623

Detaljer

Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten.

Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten. Dato 15.aug. 2013 1. Anleggsbidrag NVEs forskrift NVEs forskrift (Kontrollforskriften), FOR 1999-03-11 nr. 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer,

Detaljer

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 17. mars 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:

Detaljer

3cs. 03, 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE ep/laek Arkiv: 623

3cs. 03, 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE ep/laek Arkiv: 623 vassdrags- og energidirektorat aenorgesn V Forsand Elverk KF Kommunehuset 4110 FORSAND 3cs. 03, 2012 Vår dato: Vår ref.: 201105119-6 ep/laek Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Lars Ekern Deres ref.:

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Kragerø Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Kragerø Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag Kragerø Energi AS Bråtevn. 6 3770 KRAGERØ Vår dato: 14.10.2016 Vår ref.: 201603569-6 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Araberg Fladen Oversending av revisjonsrapport og varsel om

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Veileder marginaltap - hovedpunkter

Veileder marginaltap - hovedpunkter Veileder marginaltap - hovedpunkter Temadag EBL 13.03.2008 Svein Sandbakken 1 Innhold Bakgrunn Formål Beregningsmetodikk og prinsipp Avregning Informasjon til kundene Beregning i praksis Beregningseksempel

Detaljer

Anleggsbidrag Nettregulering

Anleggsbidrag Nettregulering Anleggsbidrag Nettregulering Temadag EBL 12.03.2008 Svein Sandbakken Innhold En eller annen utbygging Egen eller tilskuddsfinansiering Anleggsbidrag incentiv i reguleringen 2 Effektivitetsmåling Kostnader

Detaljer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Jeg har blitt utfordret på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser har investeringene

Detaljer

Tilsyn om anleggsbidrag og tariffer Hammerfest Energi - Revisjonsrapport - varsel om vedtak om retting

Tilsyn om anleggsbidrag og tariffer Hammerfest Energi - Revisjonsrapport - varsel om vedtak om retting Hammerfest Energi Nett AS Postboks 3 9615 HAMMERFEST Vår dato: 21.09.2015 Vår ref.: 201503484-3 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Glomnes Rudi Tilsyn om anleggsbidrag og tariffer Hammerfest

Detaljer

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 12. mars 2008 Torgeir Olsen

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 12. mars 2008 Torgeir Olsen VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 12. mars 2008 Torgeir Olsen 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:

Detaljer

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 17.03.09 Innhold EBL aktiviteter 2004-2009 EBL om anleggsbidrag

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Anleggsbidrag i masket nett

Anleggsbidrag i masket nett Anleggsbidrag i masket nett Tariffer i distribusjonsnettet Energibedriftenes landsforening 14. mai 2008 Linn Renée Naper Anleggsbidrag Produsentens dekning av kostnader = produsentens betaling til nettselskap

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

NVEs vurdering av tariff for mikrokraftverk

NVEs vurdering av tariff for mikrokraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat Knut Oaland Eidane 4110 Forsand Vår dato: 2 a 09.2006 Vår ref.: NVE 200601772-5 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 12.06.2006 Deres ref.: Saksbehandler: Christina

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 29.01.2016 Vår ref.: 201506155-4 Arkiv: 623

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk

Tariffer for utkoblbart forbruk Tariffer for utkoblbart forbruk Forslag til endringer i forskrift nr 302 av 11. mars 1999 Høringsdokument oktober 2008 13 2008 D O K U M E N T Tariffer Forslag til endringer i forskrift av 11. mars 1999

Detaljer

15ci 6/13 RNH. Vedlagt oversendes to eksemplarer av avtale om nettilknytning av Åsen Boligfelt.

15ci 6/13 RNH. Vedlagt oversendes to eksemplarer av avtale om nettilknytning av Åsen Boligfelt. Nesna, 10.04.13 Vår ref: tbo Arkivnr. : 615 Anleggsbidrag Deres ref.: Herøy kommune Rådhuset v/ Roy Nilsen 8850 Herøy 15ci 6/13 RNH 2. 0 Vedr. nytilknytning L /10 EIAT )e: TE Vedlagt oversendes to eksemplarer

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Tysnes Kraftlag SA 5680 TYSNES 29. 06. 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106788-10 ep/bfl Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Fladen Vedtak

Detaljer

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.02.2016 Vår ref.: 201506652-4 Arkiv: 623

Detaljer

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.04.2014 Vår ref.: 201305187-10 Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Anne Glomnes Rudi Deres ref.: 22959125 aru@nve.no Trønder Energi

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Hvordan virker reguleringsmodellen

Hvordan virker reguleringsmodellen Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken 25. mai 2009 Innhold Nettregulering generelt Nettregulering fra 2007 Beskrivelse Effektivitetsmåling Incentiv 2 Nettregulering generelt Nettvirksomhet

Detaljer

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen Overføringsnettet 6 Innledning Monopolkontrollen 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende økonomiske funksjonene i kraftforsyningen. Overføringsnettet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009 Temaer Tariffer for utkoblbart forbruk Anleggsbidrag Fellesmåling Konsesjonsplikt

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Gunnulf Melgaard på Uvdal Kraftforsynings tariffpraksis- vedtak

NVEs vurdering i klage fra Gunnulf Melgaard på Uvdal Kraftforsynings tariffpraksis- vedtak vassdrags- og energidirektorat N VaNorges E Uvdal Kraftforsyning SA 3632 UVDAL Vår dato: 02DES2013 Vår ref.: NVE 201304296-11 etn/aru Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Glomnes Rudi

Detaljer

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Sentralnettstariffen 2010 Tariffhefte 2010 Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 10.11.2014 Vår ref.: 201401985-7 Arkiv: 623

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG. Utgave april 2014

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG. Utgave april 2014 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG Utgave april 2014 Dette notat er laget for at utbyggere skal få informasjon om hvordan vi praktiserer reglene våre for anleggsbidrag, og at disse samsvarer

Detaljer

Anleggsbidrag Nettregulering

Anleggsbidrag Nettregulering Anleggsbidrag Nettregulering Temadag EBL 17.03.2009 Svein Sandbakken Innhold En eller annen utbygging Egen eller tilskuddsfinansiering Anleggsbidrag incentiv i reguleringen 2 Effektivitetsmåling Kostnader

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03 vassdrags- og energidirektorat lanorges Fredrikstad Energi Nett As Stabburveien 18 1617 FREDRIKSTAD 03. 12. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS vassdrags- og energidirektorat aenorgesn V Eidsiva Nett AS Postboks 40 2307 HAMAR 1 Vår dato: 5. 12.2011 Vår ref.: ep/bfl Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22 95 92 41 Vedtak

Detaljer

Klage om tariffering av tilsynsobjekt fra Hafslund Strøm - EB Nett AS

Klage om tariffering av tilsynsobjekt fra Hafslund Strøm - EB Nett AS Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Hafslund Strøm As Postboks 0247 OSLO Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett:

Detaljer

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Nils-Martin Sætrang 15.03.2014 NMS Deres dato: Deres referanse: Til alle våre kunder KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Tariffgrunnlaget

Detaljer

6Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

6Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet Overføringsnett Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen.

Detaljer

Rapportering fra EBLs arbeid med distribusjonsnettariffene

Rapportering fra EBLs arbeid med distribusjonsnettariffene Rapportering fra EBLs arbeid med distribusjonsnettariffene Trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Disposisjon Nettariffer og omdømme Tariffprinsipper og struktur distribusjonsnettariffer

Detaljer

NVEs vurdering i klage på ny beregning av nettleie - vedtak

NVEs vurdering i klage på ny beregning av nettleie - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.11.2015 Vår ref.: 201504434-6 Arkiv: 623

Detaljer

NVEs vurdering i klage på effektleddet i nettleien - vedtak

NVEs vurdering i klage på effektleddet i nettleien - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 29.01.2016 Vår ref.: 201506257-5 Arkiv: 623

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2012 Tariffheftet 2012 Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2012. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Kraftsystemet i endring Produksjonssiden Mer uregulerbart Forbrukssiden

Detaljer

Kurs i NVE-rapportering

Kurs i NVE-rapportering Svein Sandbakken 07.02.2012 08.02.2012 Kursinnhold NVE rapportering Nettregulering Generelt om NVE rapporteringen - Organisering - Viktighet Gruppeoppgaver - Løsning av oppgaver - Gjenomgang - Generelt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den

Detaljer

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak Svorka Energi AS Postboks 43 6656 SURNADAL Vår dato: 08.03.2005 Vår ref.: emk/lav Arkiv: 912-653.4 /Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: Lisbeth Anita Vingås Deres ref.: 22 95 91 57 Svar på klage på

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS Norges vassdrags- og energidirektorat Haugaland Kraft AS Nett Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 0 3 JUL 2015 Vår ref.: NVE 201300831-10 etnitand Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje

Detaljer

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet 6 Overføringsnett - Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen.

Detaljer

Hvordan virker reguleringsmodellen

Hvordan virker reguleringsmodellen Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken Temadag EBL 1. november 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Oslo Stortingsgata 22 0161

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene

Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene Tariffering av fellesmålt anlegg Knut Olav Bakkene 14.05.08 Fellesmåling Urettferdighet satt i system For andre nettkunder som møter en økt kostnad som følge av at noen nettkunder unndrar seg en andel

Detaljer

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.02.2016 Vår ref.: 201506847-5 Arkiv: 623

Detaljer

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt

Detaljer

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh) Innledning Sentralnettariffen for 2008 ble vedtatt av Statnetts styre 31. oktober 2007. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.02.2016 Vår ref.: 201506292-5 Arkiv: 623

Detaljer

Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging av næringsbygg (K3) på Fornebu

Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging av næringsbygg (K3) på Fornebu A' DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Hafslund Nett AS 0247 Oslo Deres ref Odd Harald Knudsen Vår ref 03/02036-3 EV HGB Dato 18.11.2005 Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Utvidelse av sentralnettet og nye regler for anleggsbidrag Hva betyr det for ny fornybar energi i Nord-Norge? 19. august 2009 Temaer Tilknytningsplikt for produksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Småkraft og nettregulering

Småkraft og nettregulering Småkraft og nettregulering 22.01.2009 Svein Sandbakken 1 Innhold Gjeldende nettregulering Konsekvenser av kraftutbygging Nettselskapenes økonomiske incentiv 2 Reguleringsmodell Egne kostnader inkl. KILE

Detaljer

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter. Innledning Sentralnettariffen for 2007 ble vedtatt av Statnetts styre 23. oktober 2006. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag for Remmen kunnskapspark - vedtak

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag for Remmen kunnskapspark - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 08.04.2016 Vår ref.: 201506905-5 Arkiv: 623

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting - Voss Energi AS

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting - Voss Energi AS Voss Energi AS Postboks 205 5702 VOSS Vår dato: 01.07.2016 Vår ref.: 201602577-4 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak

Detaljer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet Overføringsnett Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen.

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag Midt-Telemark Energi AS Grønvoldveien 1 3830 ULEFOSS Vår dato: 31.05.201602.06.2016 Vår ref.: 201601156-5 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjell Rune Verlo Oversending av revisjonsrapport

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt nett Buskerud AS

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt nett Buskerud AS Midt Nett Buskerud AS Nedmarken 3370 VIKERSUND Vår dato: 30.09.2016 Vår ref.: 201603118-5 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook Oversending av revisjonsrapport og varsel

Detaljer

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2009 Tariffhefte 2009 Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember 2009. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005. Innledning Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

Klage på fastsettelse av anleggsbidrag til Advansia på Fornebu

Klage på fastsettelse av anleggsbidrag til Advansia på Fornebu Viken Nett AS Postboks 2468 Solli 0202 OSLO Vår dato: 27.05.2003 Vår ref.: NVE 200204644-6 emk/ave Arkiv: 912-653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Klage på fastsettelse

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT Framtidig utforming av nett-tariffer

PROSJEKTRAPPORT Framtidig utforming av nett-tariffer PROSJEKTRAPPORT Framtidig utforming av nett-tariffer Kunde: Kontakt: NVE Velaug Mook Dato: 11. oktober 2014 Sider: 58 Ansvarlig: Deltagere: Svein Sandbakken Jørgen Bjørndalen Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn...

Detaljer

Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge

Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge Bedre klima sikker forsyning grønn vekst Energi Norge er

Detaljer

Hvordan virker reguleringsmodellen

Hvordan virker reguleringsmodellen Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken Temadag 26. april 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo Brugata 1 0255 Oslo Tlf. 907

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak Vår dato: 26.01.2016 Vår ref.: 201506418-4 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak klager på Vest-Telemark Kraftlags

Detaljer

NVE PRESENTERER HØRINGSFORSLAGET

NVE PRESENTERER HØRINGSFORSLAGET NVE PRESENTERER HØRINGSFORSLAGET Velaug Mook og Håvard Hansen Reguleringsmyndigheten for energi (RME) Seksjon for regulering av nettjenester (RME-N) Agenda Bakgrunn Valg av modell Regneeksempler Forslag

Detaljer