Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner

Transkript

1 Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Kjerringøy 2. oktober 2010 Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad (red.) UiN rapport

2 8049 Bodø REFERANSESIDE, UiN RAPPORT Tittel: Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad Prosjekt Livskraftige regioner, seminar og kafédialog Offentlig tilgjengelig: Ja UiN rapport nr. 4/2011 ISBN ISSN Antall sider og bilag: Dato: 2/ Prosjektansvarlig (sign). Leder forskningsutvalget (sign). Oppdragsgiver(e): Nordland Fylkeskommune Team Bodø Kjerringøy grendeutvalg Sammendrag: Dialogen som grunnlag for å utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i Saltenregionen til beste for individer, samfunn og miljø. Skape engasjement og forståelse for beboerne på Kjerringøy for å utvikle et bærekraftig samfunn. Summary: Oppdragsgivers referanse Emneord: Økologisk økonomi, dialog, endring, miljøansvar, bygdeutvikling, samarbeid by og land Keywords: Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland

3 Forord Dannelsesutvalget påpeker i rapporten Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre at vi står overfor to store utfordringer. På den ene siden må vi åpne for kommunikasjon og samarbeid mellom ulike vitenskapsdisipliner og på den andre siden må vi knytte en sterkere forbindelse mellom teori og praksis. Utfordringene aktualiseres når ressurser til vitenskapelig forskning skal prioriteres. Fordeling skjer gjerne med utgangspunkt i en tradisjonell disiplinorientering samtidig som det må erkjennes, at smal disiplinbasert kunnskap er lite egnet til å håndtere mange av de komplekse problemstillingene vi står overfor i dag. Det gjelder spesielt vitenskapens forhold til miljø- og samfunnsansvar. Det har vist seg at summen av disiplinbasert spisskompetanse og sektorielle tiltak har vært utilstrekkelige for å håndtere utfordringer i tilknytning til miljø, samfunn og økonomi. En vesentlig utfordring i regionalt utviklingsarbeid blir dermed å etablere arenaer for tverrfaglig kunnskap og forståelse og tverrsektoriell samhandling. Kunnskap om den historiske utviklingen er en viktig forutsetning for å forstå den tiden vi lever i. Realistiske utviklingsplaner må derfor være forankret i erfaringer fra fortiden. Minst like viktig er det at utviklingsplanene er relatert til visjoner om fremtiden. Det vil si at kreative og visjonære ideer om hvordan vi ønsker å utvikle samfunnet må bygge på det erfaringsmaterialet vi har med oss både individuelt og kollektivt. Livskraftige regioner er et prosjekt som bygger på ideen om at en positiv samfunnsutvikling formes gjennom dialog og samhandling der alle aktører deltar i prosessen. Dialogiske prosesser åpner for kreative visjoner om fremtiden. Det er viktig å reflektere over hvilke mål og verdier vi ønsker å legge til grunn for samfunnsutviklingen. På denne måten er det mulig å forhindre at meningen etter hvert overskygges av de stadig økende krav til effektivisering, økonomisk avkastning og materiell vekst. Livskraftige regioner er initiert av Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Bodø 22. november 2010 Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad

4 4

5 Innhold Forord... 3 Innledning... 7 Program... 8 Prosjektbeskrivelse... 9 Sentrale problemstillinger i kafédialogen...17 Problemstillinger som kan bidra til ny handlingsplan for Kjerringøy Kjerringøy Lokalutvalg...20 Livskraftige regioner - Ove Jakobsen...21 Kafédialog som metode - Øystein Nystad...24 Prosjektet Livskraftige regioner Ove Jakobsen...31 Livskraftige regioner i forskningssammenheng Stig Ingebrigtsen...35 Samhandling og lokale kretsløp byggesteiner for et bærekraftig samfunn Joakim Sveli...39 Koffer blir vi? Heidi Meland...47 Sosial og miljøvennlig byutvikling Mauricio Deliz...61 Livskraftige og konstruerte økosystemer Ketil Stoknes...91 Kafédialog Øystein Nystad Kafédialog Kjerringøy Livskraftige regioner! Referat fra Open Space: Kommentarer til Open Space Referat fra kafédialogen Rød problemstilling: Hva er Kjerringøy i dag? Blå problemstilling: Beskriv Kjerringøy i 2020, hva vil vi at Kjerringøy skal være? (visjon/mål) Grønn problemstilling: Hvordan, skape engasjement og endring mot det vi vil, og hvordan skal vi nå målet? Omtale av kafeverter og innledere To kafédialoger, ett år imellom er det noe som er endret? Aktuell litteratur Deltakere Kafèdialog på Kjerringøy 2. oktober

6 6

7 Innledning Kjerringøy lokalutvalg arbeider ut fra en handlingsplan som ble satt opp i år Denne revideres/evalueres av lokalutvalget 1 til 2 ganger i året. De siste 10 årene har utviklingen gått fort på Kjerringøy. Flere næringsutøvere er etablert, folketallet viser en svak økning, gjennomsnittsalderen er blitt lavere, nye/unge tilflyttere har bosatt seg, flere verneområder er etablert og kommunen har stått for opprusting og fornying på mange områder. Ønsker og behov er endret og det er nødvendig med en grundig gjennomgang av hvilke oppgaver Kjerringøy lokalutvalg skal prioritere i fremtiden. Tidligere har det vært vanlig å behandle arbeidsplanen på folkemøter. En ulempe med det er at ikke alle kommer tar ordet for å fremme sine synspunkter. I september 2009 ble det gjennomført en kafèdialog på Kjerringøy vedrørende utvikling i Saltenregionen. Kafèdialog er et sosialt forum der alle har mulighet til å bidra. Slik kan alle medvirke i utarbeidelse av en felles målsetting for bærekraftig stedsutvikling. Lokalutvalget fattet interesse for denne metoden å arbeide på og kontaktet Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø om mulighet for bistand til et arrangement med fokus på utvikling av Kjerringøy i lokal og regional sammenheng. Kafèdialogen ble arrangert 2. oktober 2010 og var åpen for alle: fastboende, fritidshusbeboere, grunneiere/rettighetsinnehavere, ansatte og politiker fra kommune og fylkeskommune, næringsliv, organisasjoner, kort sagt alle som er interessert i og har tanker om videre utvikling på Kjerringøy. Handelshøgskolen i Bodø, Senter for økologisk økonomi og etikk, påtok seg hovedansvaret for arrangementet. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Nordland fylkeskommune og Bodø kommune ved Team Bodø. Vi er særlig opptatt av å etablere forbindelser mellom økonomi og samfunn som stimulerer til økonomisk utvikling, bærekraftig miljø og livskraftig samfunnsutvikling. Denne rapporten skal være til hjelp for Kjerringøy lokalutvalg i videre arbeid, samtidig som den inngår som en del av prosjektet Livskraftige regioner. Livskraftige regioner er forankret i en ide om at integrasjon, mangfold og nettverk er viktige prinsipper for samspillet mellom økonomi, natur og kultur. 7

8 Program 8

9 Prosjektbeskrivelse Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen, Øystein Nystad Senter for økologisk økonomi og etikk har tatt initiativet til et prosjekt der formålet er å utvikle Salten til en region preget av bærekraftig natur og livskraftig kultur, støttet av en fremtidsrettet økonomi i stadig utvikling. Sentrale utfordringer er og; Utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i Saltenregionen til beste for individer, samfunn og miljø. Øke livskvaliteten i Saltenregionen ved blant annet å etablere flere arenaer som bidrar til å skape integrasjon og samspill mellom ulike mennesker, institusjoner, etater, bedrifter og kulturelle tradisjoner. Og øke produksjon, distribusjon, forbruk og gjenvinning av lokalt produserte produkter og energi til erstatning for eksisterende forbruk. Det kan for eksempel være landbruksprodukter, ren fornybar energi, gjenvinning av avfall og produksjon basert på gjenvunnet materiale. Kort sagt: Hvordan utvikle et livskraftig samfunn basert på bærekraftig bruk og forbruk av regionale ressurser? Teoretisk forankring: Det er i dag stor forståelse for at mange av de økonomiske, økologiske og kulturelle utfordringene samfunnet står overfor, i liten grad lar seg løse innenfor rammene av etablerte tankemønstre. Gjennom prosjektet retter vi oppmerksomheten mot det store potensialet for utvikling som ligger i å se ulike samfunnssektorer (for eksempel; helsevesen, landbruk, transport, varehandel, industri, energi, avfallhåndtering, undervisning, forskning og offentlige tjenester) i en større sammenheng. Vi ønsker å bidra til å stille nye spørsmål som åpner for langsiktige og globale løsninger som kan settes ut i livet på lokalt og regionalt nivå. I stedet for å basere utviklingen på tiltro til at alle problemer kan løses gjennom teknologiske fremskritt og økende mekanisering, ønsker vi å legge til rette for en utvikling som bygger på en organisk virkelighetsoppfatning. Det viktigste kjennetegnet ved organismer er at alle delene kommuniserer med hverandre og er i stadig forandring. Overført til samfunnet innebærer det at det er nødvendig å etablere arenaer for dialog der alle kan delta. Ved å etablere kommunikative forbindelseslinjer mellom alle delene i samfunnsorganismen er det mulig å frigjøre kreative krefter og oppdage nye løsninger som overskrider det som er mulig innenfor rammene av nedarvede tankemønstre. Kretsløpsøkonomi er basert på prinsipper som ligner de vi finner i naturen. Produsenter dvs. organismer som omdanner sollys til klorofyll gjennom fotosyntese 9

10 representerer grunnlaget for eksistensen til alle slags primære forbrukere (planteetende). Sekundære forbrukere (kjøttetende) spiser kjøtt produsert av planteetende organismer. Nedbryterne spiser "avfallet" fra alle de andre livsformene. Gjennom nedbrytende prosesser revitaliseres humuslaget i jorden slik at nye vekster kan vokse frem. Selv om hovedprinsippet er symbiotisk samspill kan vi finne eksempler på konkurranse mellom livsformer som lever i samme nisje i økosystemet. Fig. 2. Kretsløpsøkonomi (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007) Energi Materie Natur Energi Materie Redistribusjon Input Produksjon Økonomi Forbruk Output Distribusjon Kunnskap Verdier Kultur Kunnskap Verdier Dersom vi betrakter økonomi ut fra et organisk perspektiv oppdager vi at alt henger sammen, dermed blir relasjoner og prosesser viktigere enn atomer og produkter. Markedet fremstår som et nettverk av aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Konsekvensen er at markedsaktørene går over fra å være mer eller mindre tilpassningsdyktige tilskuere til å bli medansvarlige deltakere i utviklingen. Kretsløpsøkonomiens forankring i organisk virkelighetsforståelse åpner for flere grunnleggende endringer i økonomisk teori og praksis. Kretsløpsmodellen (fig. 2) illustrerer hvordan økonomisk virksomhet uløselig er knyttet sammen med sosiale og økologiske prosesser. Økonomiens oppgave er å bidra til en effektiv utnyttelse av begrensede naturressurser. Da er det åpenbart noe som ikke stemmer når avfallsmengdene vokser like raskt som forbruket av naturressurser. Kretsløpsøkonomien forutsetter at det utvikles systemer for gjenbruk, material- og energigjenvinning. For å illustrere at 10

11 avfall har økonomisk verdi viser vi til likheten mellom kretsløpsprosesser i naturen og i økonomien. I øko-systemene gir avfall fra en organisme næring for andre organismer, dyr puster ut CO2 mens plantene puster inn CO2. Avhengig av perspektiv kan vi si at CO2 enten er avfall eller næring. I økonomien er det lett å finne lignende eksempler. Varme fra industrien blir brukt som energi i drivhus produksjon. Støv fra tungindustri kunne bli brukt som input i produksjonen av armert betong. Kompostering av organisk avfall fra restauranter og husholdninger er viktige jordforbedringsmidler i landbruket. Utvikling av sirkulære verdikjeder gir viktige bidrag i arbeidet med å etablere resurseffektivt samspill mellom økonomisk virksomhet og naturen. I kretsløpsøkonomi er re-distribusjon en viktig funksjon som kobler forbruk og produksjon sammen gjennom avfallhåndtering og gjenvinning. I Norge, som i de fleste europeiske land, er det en sterk økning i antall bedrifter som arbeider innenfor re-distribusjon. Strategiene for å nå målene om bærekraft forutsetter at produkter er designet for gjenbruk og gjenvinning. I tillegg må det utvikles hensiktsmessige systemer for koordinering av aktivitetene innenfor re-distribusjon. Systemene bør være koordinert med material og energibehovene på produksjonssiden dersom det skal være mulig å oppnå optimale resultater. En viktig forutsetning innenfor kretsløpsøkonomi er derfor at det etableres dialogbaserte arenaer der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Erfaring viser at markedet i liten grad bidrar til å etablere denne typen bedrifts- og bransjeoverskridende institusjoner for samarbeidsløsninger. Det er mange måter å etablere slike løsninger på. En er naturligvis å møtes fysisk i en kafédialog. En annen mulighet er å etablere virtuelle kommunikative nettverk. Det vil si system som er i stand til å behandle og gi nødvendig informasjon til deltakere fra den aktuelle kommunikative arena. For eksempel bedrifter, kunder (inklusiv forbrukere), diverse organisasjoner mv. Informasjonen bør vedrøre tilbud av avfallsfraksjoner (output) og behov for ressurser i form av råvarer (input). Formålet er å unngå at verdifulle ressurser forlater systemet uten å bli brukt (forbrukt) optimalt og for å sikre tilgang på råvarer med minimal påvirkning av naturen. Det er viktig at systemet kan gi informasjon om blant annet: hvor ressursene finnes (innenfor en gitt avstand), hvilken kvalitet de har og til hvilken pris de kan anskaffes. Et eksempel på utvikling av et slikt system finnes i Piemonte regionen i Italia (Politecnico di Torino: Department of Architectural and Industrial Design) hvor formålet nettopp er å utvikle et system som kan organisere data med utgangspunkt i output (avfall) og input (råvarer) og lokale/regionale bedrifter. Hensikten er å bidra til bærekraftige regioner i relasjon til kultur, natur og økonomi. 11

12 Det finnes også en rekke andre eksempler på virtuelle kommunikative arenaer med formål å fremme bærekraftige lokale initiativer. Vi kan vise til Transition Towns ( hvor formålet er We re hoping that through this work, communities across the world will unleash their own collective genius and embark on an imaginative and practical range of connected initiatives, leading to a way of life that is more resilient, more fulfilling and more equitable, and that has dramatically lower levels of carbon emissions. Med hensyn til å samordne lokale bedrifter med det formål å skape lokal bærekraft, kan vi vise til Sustainable Connections ( connections.org) som har som misjon: To be the local forum where businesses come together to transform and model an economy built on sustainable practice. We work with local, independently owned businesses that have the autonomy to make any transformational change in their business that they can imagine re-examining where we buy goods and services, how we consume energy, grow and distribute our food, build homes, and even, how we define success in business Det er viktig å være oppmerksom på at selv om det er mulig å oppnå betydelige resultater gjennom effektiv re-distribusjon er det bedre å unngå at avfall oppstår. Selv om det er mulig å foreta en rekke fornuftige prioriteringer innenfor rammene av main stream økonomi mener vi at de mest grunnleggende utfordringene kan håndteres mer hensiktsmessig innenfor rammene av kretsløpsøkonomi. Samspillet mellom økonomiske, økologiske og sosiale systemer er forankret i en helhetlig, dynamisk prosess basert på kommunikativ samhandling. Figur 3 Kommunikativ arena (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007) Økonomi Leverandører Ansatte Konkurrenter Kunder Kommunikativ arena Kirken Natur NGO s Forskning Universitet/Høgskole Re-distribusjon Bank/Forsikring Eiere Forhandlere Lokalsamfunn Politikere Kunst Stat/kommune Kultur 12

13 I motsetning til konkurranseøkonomiens forutsetning om at markedet garanterer for effektive prioriteringer bygger kretsløpsøkonomien på at langsiktige løsninger til beste for natur, individ og samfunn bare er mulig gjennom forpliktende samarbeid. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av konstruktiv dialog. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles (Jakobsen og Nystad 2008). Gjennom dialogbasert samhandling er det mulig å balansere eventuelle interessemotsetninger mellom natur, kultur og økonomi på en nyskapende og ansvarlig måte. Opprettelsen av arenaer for dialog bidrar til mangfold både i perspektiver og verdier. Dialog er å dele tanker, erfaringer og meninger for å øke egen og andres forståelse og innsikt. For å sikre gyldighet, relevans og aktualitet er det viktig at de nye ideene er forankret i individuelle og felles erfaringer. Det er verken ønskelig eller mulig å tvinge gjennom løsninger som ikke har grobunn i menneskenes intuisjoner, følelser og tanker. Kretsløpsøkonomi åpner for verdimangfold gjennom dialogbasert samhandling. Fra å være et mål i seg selv blir økonomien et middel til å husholdere de tilgjengelige ressursene slik at det blir mulig å realisere det gode liv i det gode samfunn. For å bidra til økt livskvalitet og bærekraftig utvikling er det nødvendig å ta utgangspunkt i erkjennelsen av at økonomisk virksomhet står i et dynamisk samspill med både naturen og kulturen. Faber påpeker at en åpen diskurs er nødvendig som en corrective function when each citizen alone has incomplete information, but acting together with others can piece together a more complete picture of true social value for ecosystem goods and services (Faber, Constanza & Wilson, 2002, p. 388) Mål Gjennom prosjektet livskraftige regioner ønsker vi å bidra til å frigjøre kreativitet og livskrefter som åpner for integrasjon og helhetstenkning. Det vil si at alle samfunnsaktører må se sin egen virksomhet i et større perspektiv i stedet for å konsentrere seg om interne problemstillinger. Vi bygger på en ide om at livskvalitet blant annet omfatter velferd, selvrealisering og mening. Veien frem består blant annet i å formulere ambisiøse mål. Et viktig element i dette arbeidet er etableringen av kommunikative nettverk. Deltakelse i dialogbaserte prosesser bidrar til å øke bevisstheten om hvordan alt henger sammen både i tid og rom og om verdier som ligger innbakt i samspillet. I neste omgang bidrar en slik bevisstgjøring til at miljø- og samfunnsansvar litt etter hvert gjennomsyrer planleggingen på alle nivåer i samfunnet. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av 13

14 konstruktive dialoger. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles. En praktisk konsekvens av etablering og utvikling av kommunikative nettverk er at lokale produkter lettere finner veien til det etablerte distribusjonssystemet i regionen. Det vil si at de varene som tilbys samlet sett bidrar til å utvikle og gjøre bruk av de menneskelige og naturgitte ressursene som finnes i regionen til beste for individ, samfunn og natur. Forutsetningen er at både varehandelen og forbrukerne utvider horisonten fra først og fremst å fokusere på pris til også å bli bevisst ansvaret for å videreutvikle lokal produksjon av varer og tjenester. Dette dreier seg om alt fra jordbruksprodukter til lokal utnyttelse av ulike avfallsfraksjoner. Ved å åpne for kortreiste løsninger reduseres alle de miljøbelastningene som skyldes transport, samtidig som det bidrar til å utvikle lokal identitet. Ved å løfte blikket vil for eksempel barnehager, skoler, gamlehjem og gårdsbruk utvikles fra å være lukkede institusjoner til å bli åpne kulturhus som bidrar til å skape liv i lokalsamfunnet. Ved å bli aktive deltakere i samfunnet øker mulighetene for å realisere egne og felles muligheter. Ved å gi alle mulighet til å bidra i fellesskapet er det lettere å oppdage det meningsfulle i egen virksomhet. Ettersom mening oppstår og oppdages innenfor en helhetlig kontekst er det viktig å rette oppmerksomheten mot de sammenhengene alle aktivitetene inngår i. På samme måte som økonomien står i samspill med både naturen (energi og materie) og kulturen (kunnskap og verdier) gir det mening å se helseforetakene i lys av kjennetegn ved natur og kultur. Det er ikke urimelig å hevde at dersom naturen og kulturen er i ubalanse vil det føre til fysisk og psykisk belastning på menneskene. Dette kan i neste omgang bidra til lengre køer i helsevesenet. I dette perspektivet er det nærliggende å hevde at det er viktig å bidra til at samfunn og natur gjenvinner livskraften. Metode: Kafédialog er kjennetegnet ved at deltakerne bidrar til utvidet problemforståelse og til utvikling av felles løsninger som er forskjellige fra de hver enkelt har mulighet til å formulere. I stedet for å kjempe frem egne argumenter slik tilfellet ofte er i debatter, består utfordringen i stedet i å legge til rette for løsninger som alle har eierskap til. Samarbeidende nettverk som norm for samspillet mellom aktørene på markedet og representanter for kulturlivet og naturmiljøet representerer et dramatisk skift fra mainstream økonomiens konkurranseidealer. En globalisert og flerkulturell verden står overfor utfordringer når det gjelder lokal håndtering av utfordringer knyttet til reduksjon i det totale forbruket av naturressurser, rettferdig fordeling av velferdsgoder og mer effektiv produksjon, distribusjon, forbruk og material og energigjenvinning. Det er mulig å oppnå løsninger som sikrer helhet og langsiktighet 14

15 gjennom dialogbasert samhandling mellom gjensidig avhengige aktørgrupper. Kunnskap om hvordan komplekse utfordringer kan løses gjennom kommunikativ samhandling vil bli stadig viktigere i fremtiden. Kafédialogen legger forholdene til rette for en prosessorientert utvikling av ny kunnskap kombinert med en grunnleggende refleksjon over verdier som åpner for kreativitet og ansvarlighet. Kafédialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av områder hvor det er flere berørte parter som representerer ulike interesser. Formålet med en kafédialog kan også være å bevisstgjøre deltakerne omkring egne og andres verdier og virkelighetsoppfatning, uten å ha konkrete handlingsmål. Et bærende prinsipp for dialogen er at deltakerne respekterer og overholder generelle krav som for eksempel at alle stiller likt og har like muligheter og rettigheter til å delta og bidra med ytringer. Erfaringene viser at kafédialog er en arbeidsform som er egnet til å gi bedre innsikt i og forbedrede ferdigheter til å håndtere de utfordringene en står overfor i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Den enkelte medarbeiders spesialiserte perspektiv kan i en del sammenhenger bli for snevert til å håndtere de komplekse oppgavene som skal løses innenfor rammer som er satt av profesjoner, økonomi og system. Denne rammen kan i seg selv være hemmende. Når faglig spesialisering går foran generell oversikt kan det virke hemmende for kreativ problemløsning. Gjennom kafédialog er det mulig å knytte forbindelsen mellom erfaringsbasert kunnskap som er ervervet gjennom lang praksis og oppdatert teoretisk kunnskap som nyutdannede medarbeidere besitter. Gjennom dialogbaserte prosesser er det også mulig å artikulere og reflektere over taus kunnskap som i mange sammenhenger har avgjørende betydning for håndteringen av de daglige oppgavene og utfordringene i landbruket, i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Dersom taus kunnskap går tapt gjennom hyppige omskiftninger og brudd på tradisjonelle kommunikasjonslinjer er det nødvendig å etablere nye relasjoner bl.a. i form av etablering av horisontale og vertikale cluster (Héjj and Héjj 2008), assosiasjoner (Holbæk-Hanssen 1984) og kommunikativ arena (Ingebrigtsen, Jakobsen 2007). Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av arenaer for kommunikativ samhandling. Kafédialog er et eksempel på hvordan en slik kommunikativ arena kan etableres og fungere i praksis. Våre erfaringer med kafédialog tyder på at deltakerne opplever det som både meningsfullt og nyttig å delta. Gjennom kafédialog er det mulig å sette i gang prosesser som åpner for kommunikasjon mellom deltakere med tilhørighet i forskjellige fagtradisjoner og praksisområder. I møtet mellom egne utsagn og refleksjoner over andres innspill utvikles verdibasert kunnskap som åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. I tillegg viser erfaringer at kafédialogen har en betydelig sosial og nettverksbyggende effekt. 15

16 Avslutning Først konstaterer vi at all økonomisk aktivitet er sammenvevd med naturen og kulturen og at samspillet er mer organisk enn mekanisk. Det er derfor nødvendig å etablere sirkulære verdikjeder som forbinder endene i den lineære verdikjeden (forbruk og produksjon). For å lykkes er samarbeid nødvendig for å harmonisere de ulike aktørene i de sirkulære verdikjedene. For å håndtere samarbeidsrelasjonene er det nødvendig å opprette arenaer for dialogbasert samarbeid slik at økonomiens monetære verdiperspektiv utvides til også å omfatte natur og kulturverdier. Kafédialog er en mulig metode for å utvikle det dialogbaserte samarbeidet. 16

17 Sentrale problemstillinger i kafédialogen De rike landene, inkludert Norge, forbruker i dag mer enn 3 ganger så mye som de globale økosystemene tillater. Dersom Saltenregionen skal innfri kravene om redusert forbruk av jordens ressurser kreves det endringer. Mange argumenterer for at en reduksjon i materielt forbruk ikke nødvendigvis representerer lavere livskvalitet. I kafédialogen vil vi tenke år frem i tid og beskrive en livskraftig Saltenregion som har halvert forbruket av naturresurser. I argumentasjonen trekker vi inn argumenter som berører økonomi, natur og kultur. Imidlertid kan det være vanskelig å finne de forløsende spørsmål som åpner for nye tanker og ideer og som skaper kraft i en dialog. Dialogen i 2009 tok utgangspunkt i følgende problemstillinger; Hva er kretsløpsøkonomi? Hvordan kan vi organisere samhandlingen mellom kommunene i Salten regionen for å få utnytte ressursene best mulig? Hvordan kan lokale ressurser utnyttes for å bli en større del av den lokale økonomien i et bærekraftig perspektiv? Hva er livskvalitet? Hvordan kan vi øke denne for innbyggerne i Salten? Hva betyr den enkeltes livskvalitet for utviklingen av samfunnet? Hvordan påvirker samfunnet den enkeltes livskvalitet? Det er et ønske om å øke befolkning i Saltenregionen. Hvordan kan vi legge til rette for en balansert flerkulturell utvikling der alle innbyggerne bidrar til et livskraftig samfunn? Hva skjer dersom befolkningen i Salten dobles i 2025? Resultatene fra dialogen kommer frem i rapporten Livskraftige regioner, Kjerringøy 21. september I oppsummeringen står det bl.a. at noen tiltak som bidrar til å utvikle en livskraftig region er: Etablere kretsløpsløsninger som bidrar til å utnytte lokale ressurser optimalt; Samarbeidende nettverk Materialkretsløp Etablere infrastruktur for god kommunikasjon Dialog Transport Utvikle muligheter for det gode liv i det gode samfunn ; Ha det godt med seg selv 17

18 Positive relasjoner til andre De andre har det godt Økonomisk verdiskapning er nødvendig for å realisere det gode liv i lokalsamfunnet Utvikle kreativitet gjennom mangfold Opprette møtesteder for dialog og samhandling En økning i befolkningsmengde fører blant annet til; Befolkningstilvekst forutsetter nye arbeidsplasser, bosteder og et utvidet skoletilbud Villighet til å utvikle flerkulturelle lokalsamfunn Mange påpeker at det verken er ønskelig eller realistisk å fordoble befolkningen Generelt kan vi si at livskraften i en region kan illustreres gjennom evnen til å håndtere utfordringene gjennom egen kreativitet og bruk av lokale ressurser. Eller motsatt; dess mer et lokalsamfunn er avhengig av hjelp utenfra dess svakere er livskraften i hele regionen. Totalt deltok det ca 60 personer på dette arrangementet. I arrangementet bidro bl.a.; Are Ingulfsvann, Siviløkonom med spesialisering i økologisk økonomi (HHB). Berit Woie Berg, Utdannet lærer. Dag Andersen, Cand. polit. med hovedfag statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, Eva Bakkeslett, kunstner og har MA i Arts & Ecology fra Dartington College of Arts i England. Georg Heggelund, Sivilingeniør fra NTNU 1976, Ove Jakobsen, Professor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Dr. oecon NHH (1989) og Cand. Philol. UiB (1991), Tomas Lopez, PhD-student ved Senter for økologisk økonomi og etikk, Høgskolen i Bodø. Vidar Rune Synnevåg, Økologisk småbruker, Øystein Nystad, Førstelektor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. 18

19 Problemstillinger som kan bidra til ny handlingsplan for Kjerringøy. Denne gangen var det lokalutvalget på Kjerringøy som tok initiativet til dialogen. Arbeidet tok utgangspunkt i behovet for innspill til ny handlingsplan for Kjerringøy for perioden Handlingsplanen skal skille mellom saker som skal prioriteres på kort og lang sikt. Den forrige handlingsplanen Visjon 400 / 2010 skulle evalueres og ny skulle utarbeides. I målet for Visjon 400 / 2010 lå det bl.a. at det i 2010 skulle være 400 innbyggere på Kjerringøy. Parallelt med dette arbeidet vurderer også Bodø kommune hvordan samarbeidet med lokalutvalgene skal være. Og samarbeid på tvers innenfor kommunen og utenfor kommunen er stadig på agendaen. Bl.a. diskuteres det og arbeides mye med samhandling mellom kommunene i Salten som har ført til mange og gode eksempler som bl.a. Salten Brann og Iris Salten for å nevne noe. Ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen har vi etter hvert opparbeidet oss en betydelig erfaring på bakgrunn av de mer en 20 kafédialogene som vi har vært med på å arrangere. En av erfaringene er at det kan være vanskelig å stille de riktige spørsmålene, spørsmålene kan virke begrensende, være for like. For å gjøre problemstillingene mer aktuelle og relevante bestemte vi oss for at deltagerne i dialogen selv skulle utforme spørsmålene. Dette ble gjort ved hjelp av de prinsippene som er utviklet innenfor Open Space metodikken. Det innebærer at deltakerne forslår problemstillinger enkeltvis og i grupper som siden vurderes av alle deltakerne. Vi vil utdype noen viktige kjennetegn ved metoden senere i rapporten. 19

20 Kjerringøy Lokalutvalg Kjerringøy lokalutvalg er et folkevalgt organ. I henhold til kommunens rammevedtekter er lokalutvalgenes viktigste arbeidsområder som følger: Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som: Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponeringkommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen. Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området. Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes til lokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess. Kjerringøy lokalutvalg har følgende komiteer: Plan, næring og miljø Samferdsel Helse og sosial Oppvekst og kultur Befolkningsutvikling på Kjerringøy Aldersfordeling: Som grunnlag for Kjerringøy lokalutvalgs arbeid har vi en Handlingsplan: 400 i Denne revideres med jevne mellomrom og blir ajourført. 20

21 Livskraftige regioner Ove Jakobsen Visjon Kafédialog er en samhandlingsform som bidrar til å skape kreativitet, utvide problemforståelsen og skape engasjement om å løse utfordringer. Kafédialogen på Kjerringøy skal bidra til å skape og sette ut i livet tiltak som er nødvendige for å utvikle Saltenregionen i en retning som sikrer høy livskvalitet (kultur) og optimal velferd (økonomi), innenfor rammen av bærekraftige økosystemer (natur). Forutsetningen er at utfordringene settes inn i et langsiktig globalt perspektiv. Det vil si at utviklingen av Saltenregionen ikke bare begrunnes ut fra lokale hensyn, vårt globale langsiktige ansvar er en viktig del av beslutningsgrunnlaget. For å prioritere mellom aktuelle handlingsalternativer er det nødvendig å være bevisst hvilke verdier som skal legges til grunn. Det er derfor også viktig å sette kunnskapen inn i en verdimessig sammenheng. Verdireflektert kunnskap utvikles i bevisst erfaringsutveksling med andre, derfor er kafédialog en spennende innfallsvinkel til konstruktive forslag til klok (visdom) handling. Virkelighetsforståelse I en tid der økonomiske begreper, teorier og modeller blir introdusert for å håndtere problemstillinger på stadig nye områder står vi i fare for å begrense oss til kortsiktige og lokale perspektiver. Det vil si at mange overordnede formål knyttet til menneskelig verdighet og ansvar for naturen blir formørket av økende krav om effektivisering og kortsiktig lønnsomhet. Resultatet av denne utviklingen er at den sosiale og økologiske konteksten for handlingslivet står i fare for gradvis å forvitre. Kort sagt, økonomiseringen av samfunnslivet bidrar til tap av mening og redusert bevissthet om vesentlige spørsmål. For å håndtere utfordringene knyttet til prioritering mellom økt individuelt forbruk og mer vekt på felles verdier er det nødvendig å revidere økonomiens forståelse av sammenhengene mellom menneske, samfunn og natur. En slik revisjon må forankres i en dypere forståelse av forutsetningene for vår virkelighetsoppfatning. Dersom målene skal nås kan konsekvensen bli at økonomiens sterke koblinger til opplysningstidens mekaniske forklaringsmodeller bør erstattes med en organisk virkelighetsoppfatning. 21

22 Fra mekanisk til organisk virkelighetsoppfatning Selv om den mekaniske virkelighetsoppfatningen har lange tradisjoner innenfor den europeiske kulturtradisjonen, var det først på 1700-tallet den begynte å prege samfunnsutviklingen i betydelig grad. Opplysningstiden preges av et gjensidig stimulerende samspill mellom nye oppdagelser innenfor teknologi og naturvitenskap og utviklingen av en fornuftsbasert filosofi der både natur og samfunn ble forsøkt forklart gjennom mekaniske modeller. Denne syntesen bidro til å befeste ideen om at virkeligheten kunne forstås som et avansert urverk der samspillet mellom de uavhengige og utbyttbare delene fungerte ut fra fysiske lovmessigheter. Beskrivelsen av naturen som en maskin uten følelser, verdi og hensikt gir lite rom for å verdsette kreativitet, spontanitet, initiativ og ansvar. Dersom ideen om at alt kan forklares ut fra forutgående årsaker utvides til også å gjelde samfunnet, fører det i sin ytterste konsekvens til et forutbestemt utviklingsperspektiv. Det vil si at finanskriser, i prinsippet, skal kunne forutses med samme nøyaktighet som måneformørkelser. Dette tankegodset har preget utviklingen av teorier og modeller innenfor økonomien helt frem til i dag. Utviklingen bidrar til at tilsynelatende objektive krefter reduserer de økonomiske deltakeres subjektive og moralske ansvar for konsekvensene av å utnytte sin økonomiske makt. Denne tendensen forsterker i neste omgang vår mekaniske måte å betrakte samfunnet og markedet på (jfr. markedskrefter og prismekanismer). Hvis vi betrakter problemstillingen ut fra et organisk perspektiv behøver ikke en nedgang i materielt forbruk å være negativt. Forklaringen er at når fokus endrer seg fra velstand til livskvalitet blir andre verdier synlige enn de som teller med i en økonomisk analyse. Med referanse til Aristoteles som diskuterte betingelsene for det gode liv i det gode samfunn, skiller vi mellom tre ulike dimensjoner i livskvalitet: Et behagelig liv - med størst mulig nytte overskudd Et godt liv mulighet til å utnytte mest mulig av sitt potensial Et meningsfullt liv bidra til å virkeliggjøre verdier utenfor seg selv Høy livskvalitet forutsetter at alle de tre nivåene er tilstede, ikke bare hos den enkelte men i samfunnet generelt. Tilgangen på velferdsgoder er av stor betydning for å fremme et behagelig liv. Et godt liv krever at forholdene legges til rette slik at hvert enkelt menneske får muligheten til å utvikle flere sider av seg selv. For å oppnå et godt liv er det dermed mye som taler for at tid blir en viktigere ressurs enn penger. For å leve et meningsfullt liv er det i tillegg nødvendig at den enkelte bidrar til å fremme formål som overskrider selvet. Det vil si at vi engasjerer oss i egooverskridene aktiviteter som fremmer andre menneskers (eller naturens) ve og vel. Livskvalitet er dermed både basert på relasjoner (mennesket-i-fellesskapet) og prosesser (alt endrer seg). Dersom livskvalitet brytes ned til et statisk, individfokusert 22

23 fenomen mister vi essensen i livskvaliteten. Ut fra denne forståelsen av livskvalitet blir det forståelig når undersøkelser fra en rekke ulike land viser at opplevd livskvalitet synker når velstandsnivået overskrider visse grenser. Ved å øke fokuseringen på mulighetene til å leve et godt og meningsfullt liv mener vi det er mulig å øke livskvaliteten både nasjonalt og globalt, selv om forbruket av naturressurser reduseres kraftig. Det er en viktig forutsetning at økonomien utvikles slik at den bidrar til å fremme en rettferdig fordeling av ressurser og forbruksmuligheter. For å unngå ensidig fokusering på økonomisk vekst er det viktig at et mangfold av perspektiver er representert og blir vektlagt i beslutningsprosessen. Dette forutsetter utvikling av egnede arenaer for dialog og samhandling lokalt, regionalt og globalt. Det finnes en rekke eksempler på at samarbeid åpner for helhetlige løsninger i sterkere grad enn konkurransebasert markedsstyring. Regioner som organismer Dersom vi betrakter Saltenregionen i et organisk perspektiv oppdager vi at en viktig utfordring består i at vi sørge for at forholdene legges til rette for en utvikling der visjoner forankret i verdier knyttet til kulturell blomstring, økonomisk utvikling og ansvar for livskraftige økosystemer. Et viktig virkemiddel er å etablere arenaer for dialog og samspill på tvers av profesjoner, etater, fag, kultur, bosted, m.m. (mangfold skaper kreativitet). Vi må også bidra til at vi blir mer bevisst vår individuelle og kollektive identitet. Økonomiens fokusering på merkevarebygging trekker i motsatt retning. Når alt fra byer til individer skal markedsføres som merkevarer mister vi vår identitet på veien. Mennesker og kultur er blitt redusert til ting uten verdighet og mening. Konkrete tiltak Vi må i økende grad gjøre bruk av regionale fornybare ressurser for å tilfredsstille våre daglige behov. Vi bør finne frem til løsninger der lokale fornybare ressurser og avfallsfraksjoner blir utnyttet optimalt, etter mønster av naturens økosystemer. Det vil si at småskala teknologi som er tilpasset økosystemene blir viktigere enn ensidig fokusering på stordriftsfordeler og sentralisering. Regional produksjon reduserer unødvendig transport, øker regional økonomisk aktivitet og bidrar til å ivareta naturverdier. Dersom vi lykkes i å utvikle en selv-regulerende, kompleks regional økonomi legger vi grunnlaget for en samfunnsutvikling der Saltenregionen blir et attraktivt område for mennesker som søker å tilfredsstille alle dimensjonene i livskvalitet. 23

24 Kafédialog som metode Øystein Nystad Idegrunnlag Ved Senter for økologisk økonomi og etikk har vi de siste årene gjort en rekke forsøk med sikte på å utvikle metoder som åpner for samarbeidsbaserte løsninger på spørsmål som går på tvers av faggrenser og som forbinder teori og praksis. Kafédialog er en metode som gir muligheter for refleksjon som bidrar til kunnskapsutvikling kombinert med etisk bevisstgjøring. Gjennom deltakelse i kafédialoger er det for eksempel mulig å oppnå felles forståelse av verdier som skal ligge til grunn for planlegging og praktisk handling. Kafédialog har lange tradisjoner i mange kulturer. Den lokale kafeen har blitt brukt som arena for kommunikasjon og problemløsning. Uformelle samtaler rundt kafébordene blir av mange oppfattet som den gode stunden der det er tid for refleksjon i en uhøytidelig ramme. Historien viser til at mange viktige avtaler og gode ideer er notert ned på kafeenes servietter. Senere har mange prøvd å dra nytte av dette ved å formalisere forskjellige former for dialog med kafeen som utgangspunkt. Her kan vi nevne The World Cafe, et konsept utarbeidet av Juanita Brown og David Isaacs, som et illustrerende eksempel. Den uformelle rammen for samtale er felles for alle versjonene av kafédialog. Meninger skapes gjennom prosesser der kreativitet og impulsivitet står sentralt. I dialogen deles tanker, erfaringer og meninger for å øke egen og andres forståelse og innsikt. På denne måten utvikles forståelsen av andres perspektiver samtidig som en lærer seg selv bedre å kjenne. Refleksjonen gir muligheter for å stille spørsmål ved egne og andres antagelser. Dersom deltakerne stiller med et åpent sinn, der målsetningen er å lære av hverandre og å komme frem til løsninger som en ikke kunne finne frem til individuelt, ligger forholdene til rette for en vellykket kafédialog. Gjennom kafédialogen settes kunnskapsbiter sammen i omfattende helheter (assimilasjon). Når ny kunnskap ikke passer inn i de etablerte systemene oppstår nye helheter (akkomodasjon). På denne måten setter deltakerne egne erfaringer inn i hittil ukjente sammenhenger samtidig som andres erfaringer kaster lys over egne uløste problemstillinger. Kafédialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av problemstillinger hvor det er flere berørte parter som representerer ulike interesser. Formålet med en kafedialog kan også være å bevisstgjøre deltakerne omkring egne og andres verdier og virkelighetsoppfatning, uten å ha konkrete handlingsmål. Et bærende prinsipp for 24

25 dialogen er at deltakerne respekterer og overholder generelle krav som for eksempel at alle stiller likt og har like muligheter og rettigheter til å delta og bidra med ytringer. De som bekler rollene som hovmester, kafévert og deltaker bør være godt forberedt. Planlegging Det hele starter med at arrangørene på forhånd utarbeider noen problemstillinger eller utfordringer som skal belyses blir formulert. Spørsmålene bør være formulert slik at de åpner opp og stimulerer til kreativitet (divergent) samtidig som de holder fokus på de aktuelle problemstillingene. På denne måten bidrar dialogen både til kunnskapsutvikling gjennom assimilasjon samtidig som den åpner for nye perspektiver gjennom akkomodasjon. Deltagerne må i god tid få invitasjon hvor det redegjøres for hensikt med dialogen og hvilke tema som blir tatt opp. Dialogen kan være sentrert rundt et eller flere temaer. Lokalene bør i størst mulig grad lede til en opplevelse av å være på en virkelig kafé. Bordene bør være pyntet med blomster og det kan være musikk i bakgrunnen. Det bør også være muligheter for deltagerne til å forsyne seg med noe å spise eller drikke. I stedet for servietter utstyres bordene med tusjer og post-it lapper. På papirdukene oppfordres deltakerne til å skrive og rable ned tanker og ideer underveis i prosessen. Dermed kan nye deltagere se hva de tidligere gjestene har tenkt, sagt og skrevet. Papirduk og post-it lapper fungerer på denne måten som en form for felles hukommelse. Erfaringene tilsier at dialogen fungerer best dersom det er mellom 3 og 6 deltakere i tilegg til kaféverten ved hvert bord. I tillegg til at rammen må være godt planlagt er det av avgjørende betydning at de spørsmålene deltakerne skal ta stilling til stimulerer til engasjement og kreativitet. Arbeidet med spørsmål/problemstillinger er viktig siden dette kan være med å sette ramme og begrensninger for dialogen. Praktisk gjennomføring For at deltakerne skal få ideer til å komme i gang innledes kafédialogene som regel med noen korte foredrag som belyser problemstillingene fra ulike vinklinger. Hensikten er å åpne for nye innfallsvinkler og anspore til kreative løsninger på utfordringene. Deretter foregår dialogen rundt kafébord. En problemstilling for hvert bord. Ved kafébordene holder verten orden på diskusjonen, og bidrar til at kunnskap og verdier formidles videre når deltakerne skifter bord og problemstilling. En viktig forutsetning for at deltagerne opplever at deres stemme blir hørt og at det de sier har innvirkning på forløpet av den dialogiske prosessen er at alle respekterer prinsippet om likeverd. Det er argumentet som teller, ikke hvem som sier det. Følgende krav må være kjent og akseptert av alle: Alle deltakerne skal være med frivillig 25

26 Alle deltagerne skal opptre som likeverdige Alle deltakerne skal opptre sannferdig Meningsdannelse underveis skal skje uten noen former for tvang Diskusjonen skal være offentlige Alle deltakerne skal være rede for å la seg overbevise av det gode argument Alle deltakerne må ha tillit til hverandre Drøftingen skal føre til consensus, ikke til en avstemning (De åtte punktene er inspirert av Habermas krav til diskursetisk begrunnelse.) Kafévertens viktigste utfordring er å lede dialogen inn mot problemstillinger og mål uten at det virker begrensende på kreativiteten. Dialogen bør åpne for utradisjonelle spørsmål og gi rom for ulike tilnærminger. På denne måten utvikles kreativitet gjennom et samspill mellom kryssende perspektiver i en dynamisk og refleksiv prosess. Når problemstillingene er divergente blir kafévertens oppgave å sørge for at kunnskapsbiter settes sammen slik at de kan formidles på en tydelig måte til alle kaffegjestene. For at deltagerne i ettertid skal få bekreftelse på at deres bidrag har påvirket prosessen er det viktig at det blir utarbeidet rapporter som dokumenterer innhold og konklusjoner i kafédialogen. Skjematisk oversikt over oppgaver og roller i en kafédialog Aktører Hovmester Kaféverter Gjester Spesiell/ulik kompetanse Interne/eksterne interessenter Innledninger Ingen/en/mange innledninger Formål dannelse/handling detaljkunnskap/oversikt samle eksisterende kunnskap/ kreativitet Praktiske forberedelser Hva kreves av kafévertene Hvor mange ved bordene Hvor mange spørsmål Hvor mange rokkeringer 26

27 Hvordan utforme spørsmål Uavhengig/avhengig av hverandre Spesifikke/generelle problemer Problemstillingene utvikles underveis i prosessen Prosess Endre bordsammensetning underveis Alle diskuterer spørsmål i samme rekkefølge Hvor lang tid til rådighet Oppsummering Evaluere gjennom prioritering av forslag Diskusjon av forslag i plenum Oppfølging Skrive rapport som legges frem for alle/utvalgte deltakere Videreutvikle rapport gjennom fortløpende dialog På selve arrangementet kan det holdes innlegg til hvert av de temaene som skal diskuteres. Etter innleggene og hovmesterens redegjørelse for forløpet i prosessen, starter dialogen rundt bordene. Kafévertene sørger for at gjestene blir kjent med hverandre gjennom en kort presentasjonsrunde. Kaféverten stimulerer til aktiv bruk av duken og post-it lappene, enten ved skrift eller ved symboler. Alt etter temaets omfang og antall deltagere tilpasses lengden på dialogen. Vanligvis er det hensiktsmessig å gjøre et skifte etter ca. 30 minutter. Ca. 1/3 av deltakerne rundt bordet blir sittende (for å beholde kontinuiteten), 1/3 går til et bord der spørsmål 2 diskuteres og 1/3 går til et bord som diskuterer spørsmål 3. Etter ytterligere 30 minutter foretas det nytt skifte. Det vil si at det til sammen gjøres to omrokkeringer i en kafédialog. Målet er at alle deltagerne skal ha vært innom alle problemstillingene. Poenget med omrokkeringen er at dialogene skal få tilført nye perspektiver og argumenter underveis. På denne måten blir behandlingen av hvert enkelt spørsmål påvirket av diskusjonen av alle de øvrige. Når siste bordsetting er over forsøker gjestene å komme frem til en konklusjon. Etter at dialogen er gjennomført legger kafévertene frem hovedinnholdet i diskusjonen og løsningsforslagene i plenum. På denne måten får alle deltagerne ta del i, stille spørsmål og kommentere løsningene. Oppsummeringen kan variere mellom kortere presentasjoner og mer omfattende plenumsdiskusjoner 27

28 Eksempel på tidsfordeling ved gjennomføring av kafédialog Tidspunkt Hva som skal skje Velkommen + orientering om opplegget v/ Innlegg A Innlegg B Innlegg C Lunch Første bordsetting Andre bordsetting Tredje bordsetting Kulturinnslag Kafévertene forbereder plenumsfremføring Kafévertene presenterer hovedinnholdet i dialogen Kommentarer og diskusjon av resultater i plenum 14:30 14:45 Utsagn og argumenter notert på post it lapper vektes gjennom prioritering på blink (alle kan flytte en lapp en gang). 14:45 15:00 Avsluttende kommentarer Etter Rapport utarbeides arrangement Senere Oppfølging Erfaringer Gjennom kafédialog er det mulig å knytte forbindelsen mellom erfaringsbasert kunnskap som er ervervet gjennom lang praksis og oppdatert teoretisk kunnskap som nyutdannede medarbeidere besitter. Løsninger som sikrer helhet og langsiktighet forutsetter samhandling mellom gjensidig avhengige aktørgrupper. Kunnskap om hvordan komplekse utfordringer kan løses gjennom kommunikativ samhandling vil bli stadig viktigere i fremtiden. Kafédialogen legger forholdene til rette for en prosessorientert utvikling av ny kunnskap kombinert med en grunnleggende refleksjon over verdier som åpner for kreativitet og ansvarlighet. Våre erfaringer med kafédialog tyder på at deltakerne opplever det som både meningsfullt og nyttig å delta. Gjennom kafédialog er det mulig å sette i gang prosesser som åpner for kommunikasjon mellom deltakere med tilhørighet i forskjellige fagtradisjoner og praksisområder. I møtet mellom egne innspill og refleksjoner over andres innspill utvikles verdibasert kunnskap som åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. I tilegg viser erfaringer at kafédialogen har en betydelig sosial og nettverksbyggende effekt. 28