MITT NORDLAND MI FRAMTID - et attraktivt Nordland 2030

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MITT NORDLAND MI FRAMTID - et attraktivt Nordland 2030"

Transkript

1 MITT NORDLAND MI FRAMTID - et attraktivt Nordland 2030 Rapport fra 6 kafédialoger i tilknytning til regional planstrategi for Nordland Are Ingulfsvann, Ove Jakobsen, Thomas Johansen, Øystein Nystad Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø UiN-rapport 1/2012

2 Are Ingulfsvann, Ove Jakobsen, Thomas Johansen, Øystein Nystad Mitt Nordland Mi framtid - et attraktivt Nordland 2030 UiN-rapport nr.1 /2012 Universitetet i Nordland ISBN: Trykk: Trykkeriet UiN Universitetet i Nordland 8049 Bodø Tlf: Alle rettigheter forbeholdes. ii

3 REFERANSESIDE, UiN-RAPPORT Tittel: Mitt Nordland Mi framtid - et attraktivt Nordland 2030 Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Are Ingulfsvann, Ove Jakobsen, Thomas Johansen, Øystein Nystad Prosjekt Kafédialog Sammendrag Rapporten er basert på innledninger og dialoger fra 6 kafédialoger i Nordland fylke om hvordan man skaper gode, bære- og livskraftige samfunn i framtida. Offentlig tilgjengelig: Ja UiN-rapport nr. 1/2012 ISBN ISSN Antall sider og bilag: Dato: Prosjektansvarlig (sign). Ove Jakobsen Leder forskningsutvalget (sign). Oppdragsgiver(e) Nordland fylkeskommune Oppdragsgivers referanse Næringsavdelinga Emneord: Bærekraft, økologisk økonomi, livskvalitet, livskraftige regioner, regional utvikling Summary The report is based on introductions and dialogues from 6 café dialogues in Nordland County on how to create sustainable, viable societies in the future. Keywords: Sustainability, Ecological economics, quality of life, viable regions, regional development Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland: UIN rapport 3/2011,4/2011, 5/2011og 8/2011 iii

4 iv

5 Forord...1 Innledning...3 Prosjektbeskrivelse...5 Teoretisk forståelsesramme...7 Kafédialog som metode Innledende foredrag Mitt Nordland Mi framtid globale megatrender og lokale fortrinn Seks spaserstokker Behovet for robusthet Fire overskridelser Fremtidssenarioer Innleder Fauske; Sverre Breivik Innleder Narvik; Edel Storelvmo Innleder Sortland; Martin Braase Innleder Leknes; Kjersti Eline Tønnesen Busch Innleder Mosjøen; Anne Severinsen Innleder Sandnessjøen; Sissel Hesjedal Gjennomføring og resultater Problemstilling Fauske Narvik Sortland Leknes Mosjøen Sandnessjøen Generelt om nettverkene; Problemstilling Fauske v

6 Narvik Sortland Leknes Mosjøen Sandnessjøen Kort oppsummering spørsmål Problemstilling Fauske ( ) Narvik Sortland Leknes Mosjøen Sandnessjøen Kort oppsummering av kafédialogens spørsmål Handlingsstrategier Samlet vurdering av resultatene Forslag til handling: Referanser Vedlegg vi

7 Forord I en tid preget av finanskrise, gjeldskrise, miljøkrise og klimaendringer er det veldig stimulerende å arbeide med et prosjekt som i stedet for å fokusere på problemer er på jakt etter muligheter, muligheter til å skape et Attraktivt Nordland i Noe av det mest interessante ved denne tilnærmingen er at den åpner for nye spørsmål og dermed nye perspektiver. Utfordringen er med andre ord ikke først og fremst å finne nye svar på de velkjente problemene, den er mer å utvikle arbeidsmetoder som åpner for kreativitet og nytenkning. Det å betrakte problemer fra nye perspektiver, stille nye spørsmål og oppdage nye muligheter forutsetter vilje og evne til å tre ut av de veletablerte tenkeboksene. Denne rapporten er et resultat av et inspirerende og konstruktivt samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Senter for Økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. De som har deltatt i prosjektet har ulik faglig bakgrunn, ulike erfaringer og ulike oppfatninger av hvordan et attraktivt samfunn utvikles. Dette mangfoldet har gjort det mulig å kombinere teoretiske tilnærminger med praktiske erfaringer på måter som skaper grobunn for kreativitet. Vi har brukt kafédialog som metode for å knytte sammen teori og praksis. Kafédialog er en strukturert måte å arbeide på som åpner for nye og spennende innfallsvinkler til problemforståelse og problemløsning. Rådgiver Britt Kjensli og Plansjef Greta Johansen ved avdeling for næring og regional utvikling ved NFK har vært stimulerende samarbeidspartnere gjennom hele prosessen. I tillegg har de lokale bidragsyterne, Sverre Breivik (Fauske), Edel Storelvmo (Narvik), Martin Brase (Sortland), Kjersti Eline Tønnesen Busch (Leknes), Anne Severinsen (Mosjøen) og Sissel Hesjedal (Sandnessjøen) vært med på å skape en konstruktiv og spennende ramme omkring gjennomføringen av kafédialogene. Statsviter og frittstående tenker Dag Andersen og magister i filosofi Christian Egge har gitt viktige innspill i prosessen. Fra Senter for Økologisk økonomi og etikk har Øystein Nystad, Ove Jakobsen og Are Ingulfsvann vært med gjennom hele prosessen. Thomas Johansen vært med i arbeidet med å utforme rapporten. Are Ingulfsvann Ove Jakobsen Thomas Johansen Øystein Nystad 1

8 2

9 Innledning Gjennomføringen av kafédialogene på Fauske, Narvik, Leknes, Sortland, Mosjøen og Sandnessjøen i perioden mai - juni 2011 var et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune (NFK) og Senter for Økologisk Økonomi og Etikk (SØØE) ved Handelshøyskolen i Bodø (HHB)/Universitetet i Nordland (UiN). For NFK inngikk kafédialogene som en del av regional planstrategi i forbindelse med prosjektet Et Attraktivt Nordland Gjennom kafédialogene ønsket NFK å stimulere til engasjement og kreativitet blant lokalbefolkningen i de ulike regionene. Arbeidsformen bidrar også til å tilfredsstille kravet om brei deltakelse i planprosesser slik det er formulert i Plan- og bygningsloven. Prosjektet Et attraktivt Nordland 2030 er relevant for forskningen ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Senter for økologisk økonomi og etikk arbeider med problemstillinger som undersøker hvilke tiltak som bør settes i verk for å utvikle regioner med høy livskvalitet for innbyggerne som ivaretar kravene til bærekraftig natur og livskraftig kultur, støttet av en fremtidsrettet økonomi. Noen aktuelle problemstillinger er, hvordan; Utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i regionen til beste for mennesker, samfunn og miljø Øke livskvaliteten i regionen ved å etablere arenaer som skaper integrasjon og samspill mellom ulike mennesker, institusjoner, etater, bedrifter og kulturelle tradisjoner. Øke produksjon, distribusjon, forbruk og gjenvinning av lokalt produserte produkter og energi til erstatning for eksisterende forbruk. Det kan for eksempel være landbruksprodukter, ren fornybar energi, gjenvinning av avfall og produksjon basert på gjenvunnet materiale. Kort sagt: Hvordan utvikle et livskraftig samfunn basert på bærekraftig bruk og forbruk av regionale ressurser? Prosjektet livskraftige regioner har hittil resultert i flere rapporter og artikler publisert nasjonalt og internasjonalt. Kafédialog er et egnet virkemiddel for å skape en kreativ arena for kommunikasjon mellom personer med ulik bakgrunn når det gjelder utdannelse, praktisk erfaring, kulturell bakgrunn, alder og kjønn for å nevne noen faktorer. I spenningsfeltet mellom 3

10 ulike perspektiver, verdier og forståelsesformer oppstår det nye ideer som kan være svært relevante for NFKs planarbeid. I denne rapporten presenteres resultatene fra de 6 kafédialogene på en strukturert måte. Vi følger prosessen fra innledende foredrag, via dialogene og deltakernes evalueringer av prosessen. 4

11 Prosjektbeskrivelse Tittelen på rapporten Mitt Nordland mi framtid er vinnerbidraget i ungdomskonkurransen slagord for prosjektet Et attraktivt Nordland Utgangspunktet for prosjektet er at Regional planmyndighet minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging (plan- og bygningsloven 7-1, 1. og 2. ledd). Regional planstrategi er et verktøy for å ta stilling til hvilke regionale planspørsmål det er viktig å arbeide med for nyvalgte fylkesting og kommunestyrer. Dette vurderes på bakgrunn av en analyse av hva som er de viktigste regionale utfordringene og de langsiktige utviklingsmulighetene i fylket. Planstrategien må også ta hensyn til nasjonale mål og rammer trukket opp av regjering og storting. Arbeidet med regional planstrategi skal lede fram til en beslutning om hvilke planer som skal utarbeides: Ny fylkesplan (en tverrsektoriell og helhetlig regional plan) Regionale temaplaner etter plan og bygningsloven Interkommunale planer eller planer for deler av fylket Formål med arbeidet med regional planstrategi skal stimulere til politisk debatt om ønsket utvikling i regionen. Regional planstrategi gir mulighet for å se utfordringer og utviklingsmuligheter på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå og sektorer. Regional planstrategi skal bidra til å gjøre regional planlegging mer forpliktende, ved at kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner i samarbeid med fylkeskommunen prioriterer planbehovet og deltakelsen i planarbeidet. Regional planlegging skal bli mer målrettet ved at planarbeidet avgrenses og konsentreres til nødvendige planoppgaver i 4-årsperioden. Dette vil gjøre planarbeidet enklere og ikke mer omfattende enn nødvendig. 5

12 Regional planstrategi for Nordland består av to deler: Kunnskapsgrunnlaget. Beskriver nåsituasjon, regionale utviklingstrekk og utfordringer i Nordland. Vedtatt av fylkestinget i juni Planstrategien. En analyse av utfordringer og muligheter, samt en opplisting av hvilke planer som skal utarbeides og rulleres i kommende 4-årsperiode, og hvem som skal medvirke i planarbeidet. Den samlede planstrategien legges til grunn for all planlegging i Nordland. På bakgrunn av utviklingstrekk og utfordringer som framkommer i kunnskapsgrunnlaget, samt nasjonale forventninger, skal fylkesrådet nå ta stilling til hvilke utviklingsmuligheter vi har i Nordland og hvilke tema som vil være viktige å fokusere på framover. Den politiske plattformen vil være viktig i dette arbeidet. I juni 2012 legges frem et forslag til regional planstrategi for Nordland for fylkestinget. Forslaget vil være basert på 3 målområder som vil være gjennomgående for all regional planlegging i Nordland. Høsten 2010 og våren 2011 ble det gjennomført omfattende innspillsprosesser; møte med Ungdommens fylkesting, skriftlige innspill fra kommuner, regionråd, statlige instanser og frivillige organisasjoner, 3 regionale plankonferanser, 6 regionale dialogkonferanser, samt en visjon-, foto-, og historiekonkurranse blant ungdom. De regionale dialogkonferansene er tema for denne rapporten. 6

13 Teoretisk forståelsesramme Innledning Det å beskrive, undersøke og utarbeide løsninger på ulike problemer eller utfordringer kan aldri skje forutsetningsløst. For å oppdage utfordringene er det nødvendig med en referanseramme som utgangspunkt. For å forstå problemene er det nødvendig å sette dem inn i en større sammenheng. Med andre ord teksten får mening i en kontekst. Det er ikke mulig å forholde seg til virkeligheten omkring oss forutsetningsløst. Det er heller ikke mulig å prioritere ulike løsninger uten å holde dem opp mot verdier. Et forslag er bedre enn ett annet langs en eller annen verdi. Det å tro at forskning kan skje objektivt og verdinøytralt er dermed en illusjon. I dette teorikapitlet skisserer vi en kontekst som gjør det mulig å oppdage mange av de utfordringene Nordland Fylkeskommune står overfor i arbeidet med å planlegge for fremtiden. Vi er selvfølgelig klar over at det mulig å skissere andre forståelsesrammer som bygger på mer avgrensede forutsetninger, men vi har forsøkt å sette planleggingsprosessen inn i en kontekst som åpner for et helhetlig perspektiv. Funnene fra kafédialogene blir kommentert ut fra den teoretiske konteksten vi beskriver i dette kapitlet. Ved Senter for Økologisk Økonomi og Etikk ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland, arbeider vi med problemstillinger som er knyttet til økonomiens betydning for utvikling av livskraftige samfunn med høy individuell livskvalitet innenfor rammene av en bærekraftig natur. Det vil si at vi arbeider ut fra et tverrfaglig perspektiv der økonomi settes inn i en kulturell og økologisk kontekst. Det er i dag økende forståelse for at mange av de økonomiske, økologiske og kulturelle utfordringene samfunnet står overfor, i liten grad lar seg løse innenfor rammene av etablerte tankemønstre. Gjennom dette prosjektet retter vi oppmerksomheten mot det store potensialet for utvikling som ligger i å se ulike samfunnssektorer (for eksempel; helsevesen, landbruk, transport, varehandel, industri, energi, avfallshåndtering, undervisning, forskning og offentlige tjenester, skoler, kulturliv og natur) i en større sammenheng. Vi ønsker å bidra til å stille nye spørsmål som åpner for langsiktige og globale løsninger som kan settes ut i livet på lokalt og regionalt nivå. I stedet for å basere utviklingen på tiltro til at alle problemer kan løses gjennom teknologiske fremskritt og økende mekanisering, ønsker vi å legge til rette for utvikling som bygger på en organisk virkelighetsoppfatning der mennesket står i sentrum. Det viktigste kjennetegnet ved organismer er at alle delene kommuniserer med hverandre og er i stadig forandring. Overført til samfunnet innebærer det at det er nødvendig å etablere arenaer for dialog der alle kan delta. Ved å etablere kommunikative 7

14 forbindelseslinjer mellom delene i samfunnsorganismen er det mulig å frigjøre kreative krefter og oppdage nye løsninger som overskrider det som er mulig innenfor rammene av nedarvede tankemønstre. Denne tilnærmingen er svært relevant i relasjon til prosjektet Et Attraktivt Nordland 2030 ettersom målet er å bidra til at Nordland utvikler seg i retning av å bli et trivselsfylke og derigjennom sikre og initiere eksistensielle kvaliteter (og kvantiteter), både for enkelt mennesker, samfunn og natur. Når vi har valgt å operere med en lang tidshorisont blir kritisk tenkning (i betydningen spørrende) avgjørende, særlig en refleksjon rundt verdiene som Nordland ønsker å identifisere seg med. Gjennom kafédialogene søker vi å komme frem til noen verdier og visjoner som er praktisk anvendbare og relevante for planlegging og gjennomføring av ulike tiltak. For å fremskaffe troverdig kunnskap om problemstillingene er dialog mellom mennesker med ulike perspektiver et sentralt virkemiddel. Det er blant annet viktig at ungdom, innvandrere, representanter for naturen, og ulike sektorer av økonomien møtes. Dialog er med andre ord både et virkemiddel og et mål i seg selv. Ved å bidra til at det utvikles nye relasjoner og kommunikasjonskanaler mellom mennesker med ulike perspektiver, erfaringer og meninger er det mulig å sette i gang prosesser som er viktige i arbeidet for et Attraktivt Nordland Natur, kultur og økonomi, For å skape livskraftige samfunn er det nødvendig å oppdage og ta hensyn til sammenhengen mellom naturen, kulturen og økonomisk virksomhet. Sterkt forenklet kan vi si at naturen definerer rammene for kulturen, samtidig som økonomien er avhengig av og påvirker så vel natur som kultur. Sammenhengen kan illustreres på følgende måte; Figur 1. Natur, kultur og økonomi Natur Økonomi Kultur 8

15 Mange samtidsfilosofer (Habermas, Taylor) og forskere innenfor ulike fagfelt (Boulding, Daly, Harding) har advart mot en utvikling der økonomisk sektor i økende grad trenger seg inn på kulturens og naturens domener. En slik utvikling bidrar til at økonomisk verdi fortrenger andre verdier med økende kommersialisering av samfunnet som resultat. Økonomisk utvikling må alltid skje innenfor naturgitte og samfunnsmessige rammebetingelser. Når det gjelder bruk av fornybare ressurser innebærer det for eksempel at vi kan dyrke grønnsaker og frukt som trives med det jordsmonn og det klima vi har i Nordland. Vannkraft og vindkraft som også er fornybare ressurser gir muligheter for betydelig økonomisk virksomhet i landsdelen. Forekomster av ikkefornybare ressurser som metaller, olje og gass representerer muligheter for økonomisk virksomhet. I tillegg til formalisert kunnskap som utvikles og formidles gjennom forsknings- og undervisningsinstitusjoner sitter den nordlandske kulturen inne med taus kunnskap som representerer et vesentlig potensial for videreutvikling av Nordland. For å gi befolkningen muligheter for høy livskvalitet i et langsiktig perspektiv er det derfor nødvendig å skape balanse mellom de ulike sektorene. Et balansert samspill forutsetter at det etableres samarbeidsorganer der representanter for de ulike sektorene møtes for finne frem til helhetlige og langsiktige løsninger. For å sikre gyldighet, relevans og aktualitet er det viktig at samhandlingsorganene gir rom for å uttrykke individuelle og felles erfaringer. Det er verken ønskelig eller mulig å tvinge gjennom løsninger som ikke har grobunn i deltakernes intuisjoner, følelser og tanker. I dette perspektivet står samspillet mellom politisk top-down styring og engasjement fra befolkningen bottom-up initiativer sentralt. Samtidig som det er nødvendig med sentral styring på en rekke områder er det helt avgjørende at det gis rom for lokale initiativer og prosjekter. De globale utfordringene løses alltid gjennom tiltak forankret i lokalsamfunn. Kretsløpsøkonomi Kretsløpsmodellen viser hvordan økonomisk virksomhet er uløselig knyttet sammen med naturen og kulturen. Naturen representerer livsgrunnlaget for alle levende vesener, inkludert mennesket. På den ene siden er alle livsenheter avhengige av å være integrerte deler i vitale økosystemer for å overleve. På den andre siden er økosystemene avhengige av biologisk mangfold for å være robuste. Dersom antall arter reduseres eller forholdet mellom artene forskyves svekkes dermed livskraften både individuelt og kollektivt. I dette perspektivet er det lett å oppdage verdien som ligger i økosystemenes mangfold og symbiotiske integrasjon. 9

16 Kulturen utgjør en viktig ramme både for den individuelle dannelsesprosessen og for utviklingen av samfunnet. Kulturen, forankret i et integrert samspill mellom mennesker i sosiale nettverk er dermed en forutsetning for utvikling av individuell og kollektiv identitet. Menneskesynet innenfor kretsløpsøkonomi kjennetegnes av at de økonomiske aktørene tar beslutninger basert på refleksjon over egne og andres erfaringer. På denne måten blir både kunnskap og verdier revitalisert gjennom en pågående prosess. Resultatet er at aktørene opplever seg selv som medansvarlige for den samfunnsmessige og økologiske utviklingen. Kunnskap og verdier er like viktige innsatsfaktorer i økonomien som naturressurser. Økonomiens viktigste oppgave er å forvalte naturgitte og menneskelige ressurser slik at befolkningen får tilfredsstilt sine behov på en best mulig måte. I tillegg til å utvikle effektive systemer for produksjon, distribusjon, forbruk og redistribusjon er det nødvendig å finne frem til løsninger som sikrer at velferden blir fordelt rettferdig både geografisk og over tid. Skala setter de fysiske grensene for økonomisk virksomhet, rettferdighet bestemmer hvordan godene skal fordeles og allokering definerer det tekniske mulighetsområdet for økonomien. En sentral utfordring i planleggingen av fremtidens Nordland er å unngå ensidig fokusering på enkeltfaktorer. I livskraftige samfunn er det relasjonene mellom de ulike individene, bedriftene, institusjonene, og organisasjonene og samspillet mellom dem som er viktigst. Det overordnede målet med økonomi er å sikre en optimal velferd som bidrar til å styrke bærekraften i naturen og vitaliteten i kulturen. Økonomiens hovedoppgave blir dermed å bidra til å utvikle meningsfulle arbeidsplasser, varer og tjenester med høy kvalitet, og inntekter til samfunnet som gir grunnlag for et velfungerende samfunn med høy livskvalitet for befolkningen. Å utvikle livskraftige regioner innebærer med andre ord å legge til rette for et konstruktivt samspill mellom utnyttelse av naturressurser og bevaring av vitale økosystemer, legge grunnlaget for kulturell utvikling som både tar vare på viktige kulturelle tradisjoner og som åpner for utvikling. Samtidig som det er viktig å skape lønnsomme og meningsfulle arbeidsplasser, må målsetningen være at økonomisk aktivitet ikke bryter med økologiens grunnprinsipper. Det vil blant annet si at overforbruk av ressurser som fører til ubalanse (både i natur, samfunn og økonomi) må unngås og at ressursene i størst mulig grad bør gjenvinnes og brukes om igjen. Et annet viktig kjennetegn i økosystemer er at diversitet (mangfold) gir økt livskraft. Mangfold er et viktig prinsipp også i utviklingen av samfunn og økonomi. Det vil at samspillet mellom bedrifter i ulike bransjer er viktig for den økonomiske utviklingen, samtidig som kulturell utvikling og 10

17 fornyelse er avhengig av konstruktivt samspill mellom mennesker med ulike kulturell forankring. Natur Energi Materie Energi Materie _ Redistribusjon _ Input Produksjon Økonomi Forbruk Output Distribusjon Kunnskap Verdier Kultur Kunnskap Verdier Figur 2. Kretsløpsmodellen (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004) Økonomiens oppgave er å bidra til en effektiv anvendelse av begrensede naturressurser. Av kretsløpsmodellen fremgår det at ombruk og gjenvinning er svært viktig for å redusere trykket på naturen både på input og output siden. Vi står overfor store utfordringer på dette området ettersom avfallsmengdene vokser like raskt som forbruket av naturressurser. Det vil si at veien fra råvare til avfall blir kortere og kortere. Utviklingen av systemer for gjenbruk, material- og energigjenvinning står sentralt i kretsløpsøkonomi. For å illustrere at avfall har økonomisk verdi viser vi til likheten mellom kretsløpsprosesser i naturen og i økonomien. I øko-systemene er avfall fra en organisme næring for andre organismer, dyr puster ut CO 2 mens plantene puster inn CO 2. Avhengig av perspektiv kan vi si at CO 2 både er et avfallprodukt og et næringsprodukt. I økonomien er det lett å finne lignende eksempler. Varme fra industribedrifter kan brukes som energi til oppvarming av boliger eller til oppvarming av drivhus. Støv fra tungindustri blir brukt som input i produksjonen av armert betong. Kompostering av 11

18 organisk avfall fra restauranter og husholdninger kan utvikles til viktige jordforbedringsmidler i landbruket. Utvikling av sirkulære verdikjeder gir med andre ord viktige bidrag i arbeidet med å etablere resurseffektivt samspill mellom økonomisk virksomhet og naturen. Re-distribusjon er en viktig funksjon som kobler forbruk og produksjon sammen gjennom avfallhåndtering og gjenvinning. I Norge, som i de fleste europeiske land, er det en sterk økning i antall bedrifter som arbeider innenfor redistribusjon og bransjen kommer til å bli svært viktig også i nordlandssamfunnet. En viktig utfordring består i å utvikle lokale småskalaanlegg for gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner. For å oppnå positive resultater er det nødvendig å etablere relasjoner mellom gjenvinningsbransjen og de bedriftene som skal bruke det resirkulerte materialet. For å øke gjenvinningsgraden forutsettes det at produkter er designet for gjenbruk og gjenvinning. I tillegg er det nødvendig å utvikle hensiktsmessige systemer for koordinering av aktivitetene innenfor re-distribusjon. Systemene bør være koordinert med material og energibehovene på produksjonssiden dersom det skal være mulig å oppnå optimale resultater. En viktig forutsetning innenfor kretsløpsøkonomi er derfor at det etableres dialogbaserte arenaer der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Erfaring viser at markedet i liten grad bidrar til å etablere denne typen bedrifts- og bransjeoverskridende institusjoner for samarbeidsløsninger. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at selv om det er mulig å oppnå betydelige resultater gjennom effektiv re-distribusjon er det også nødvendig å sette i verk tiltak for å redusere de totale avfallsmengdene. Nettverksperspektiv Kretsløpsøkonomien bygger på en beskrivelse av markedet som et integrert nettverk av ulike aktører innenfor økonomi, natur og kultur. Alle nettverk er, i følge Mahon et. Al. (2004, s. 174): composed of ties linking nodes in social systems. Nodes oversettes til knutepunkt, ties kan oversettes til forbindelser eller koblinger. I prosjektet Et attraktivt Nordland 2030 kan knutepunktene være individer, grupper, organisasjoner og bedrifter, og forbindelsene mellom disse beskriver ulike former for samhandling. Samhandling kan beskrives som dialog, forretninger, vennskap, makt m.m. I sin enkleste form er et sosialt nettverk et kart som viser alle relevante forbindelser mellom de aktuelle aktørene. Nettverkskartet gir informasjon som kan brukes for å bestemme hvor sentrale og hvor mye makt hver enkelt aktør har. Sosial nettverksteori avviker fra tradisjonelle økonomiske modeller som ofte fokuserer på enkeltaktørene fremfor å beskrive forbindelsene mellom dem: The primary focus of network analysis 12

19 is the interdependence of actors and how their positions in networks influence their oppertunities, constraints, and behaviors (Rowley, 1997 s.894). A B D C Fig. 3. HUB (NAV)- modell (Rowley 1997, s 87) Ut fra empirisk forskning er det utviklet to forskjellig tilnærminger til nettverk. NAV modeller viser et tosidig forhold mellom aktørene. NAV-modeller viser til instrumentelle relasjoner der den ene parten har kontroll over og har mulighet til å utnytte relasjonene til de øvrige aktørene (interessentene) til egen fordel. I et instrumentelt perspektiv blir interessentene redusert til midler for at bedriften i sentrum skal nå egne målsetninger (figur 3). NAV-modeller er tilpasset styringssystemer basert på top-down perspektiv. Om vi endrer perspektiv, og betrakter samspillet mellom aktørene i et nettverksperspektiv oppdager vi at samspillet mellom aktørene blir mer nyansert når det gjelder beskrivelser av relasjoner mellom aktørene. Hva som er sentrum og hva som er periferi i et nettverk avhenger av hvor man fokuserer. I dette perspektivet blir utsagnet om at alt henger sammen med alt meningsfullt (fig 4.). Nettverksmodeller er grunnlaget for utvikling som er basert på bottom-up initiativer. 13

20 A e h B f g i j K l n D m C Fig. 4 Network-model (Rowley 1997, p. 891) Gjennom kafédialogene ønsker vi å finne ut hvordan relasjonene mellom de ulike aktørene i de ulike regionene best kan beskrives. Dette er viktig for å kunne uttale seg om hvordan vi bør bevege oss inn i fremtiden. Nettverkskartene Et moment vi har i bakhodet ved tolkning av nettverkskartene er at hva som kommer med på kartet er avhengig av hvem som deltok i dialogene. Ved de ulike kafébordene har deltakerne beskrevet mange forskjellige aktører, men de har i mindre grad trukket opp linjene mellom aktørene. Dette viser blant annet at den tradisjonelle fokuseringen på aktører fremfor relasjoner gir seg utslag i hvilke fenomener oppmerksomheten blir rettet mot. 14

21 Verditrianglet Som vi har vært inne på er utfordringen å se sammenhengen mellom verdier knyttet til natur, kultur og økonomi. Alle former for ensidig verdifokusering har alvorlige svakheter. Dersom alt omregnes til markedspriser kan de ulike verdiene sammenlignes, men problemet er at alle kvalitative verdier blir borte. Dersom kulturen dominerer i et samfunn, for eksempel gjennom dogmatiske religiøse systemer, vil viktige demokratiske verdier bli fortrengt. I et system med ensidig vektlegging av miljøverdier står både kulturelle verdier og velferden i fare. Målet må være å finne løsninger som åpner for en balansert utvikling. Det innebærer at vi må bevege oss fra endimensjonal økonomisk verdiforståelse til et system som åpner for verdipluralisme. Dette blir også en viktig konsekvens av å endre fokus fra velferd til livskvalitet. Mens velferd tradisjonelt blir målt gjennom BNP, krever måling av livskvalitet et mangfold av verdier og variabler. Markedsøkonomien er først og fremt egnet til å håndtere verdier som kan regnes om i penger. Det betyr at alt i naturen eller kulturen som ikke kan omsettes på et marked heller ikke blir tatt med i vurderingen. Når vi samtidig registrerer at økonomiens kalkyler og retorikk blir introdusert på stadig nye områder av samfunnslivet, som for eksempel i helsevesen og høyere utdanning, er det fare for at økonomiske kalkyler med tilhørende verdiprioritering erobrer stadig større deler av handlingsrommet. Figur 5. Verditriangelet (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004b s. 13) Økonomisk virksomhet er avhengig av energi og materie fra naturen. På samme måte er økonomien avhengig av kulturressurser i form av kunnskap og verdier. Kunnskap er viktig for å identifisere, analysere og finne løsninger på ulike utfordringer. Skal vi 15

22 prioritere mellom handlingsalternativer holder det imidlertid ikke med objektiv informasjon, det er også nødvendig å etablere et verdifundament som alternativene kan vurderes opp mot. Innen kretsløpsøkonomi er det et viktig poeng at vi verken kan eller bør oversette alle former for natur- og kulturverdier til økonomiske måleenheter. Begrunnelsen er at natur og kultur ikke kan reduseres til innsatsfaktorer for økonomisk lønnsomhet. Kultur og natur er ikke-målbare verdier for oss mennesker. I tillegg har de egenverdi. Natur er med andre ord ikke noe vi tar vare på bare fordi den er nyttig til ulike formål, det er noe vi gjør fordi den dypest sett utgjør en del av oss selv. Det samme resonnementet gjelder for kulturen. Kunnskaper og verdier kan ikke bare vurderes ut fra potensiell økonomisk nytteverdi, men må sees som viktige ledd i menneskets alminnelige dannelsesprosess. Verdiene må utvikles og begrunnes gjennom en dialogisk prosess der alle gis anledning til å delta på like betingelser. Det gode liv i det gode samfunn forutsetter et harmonisk samspill mellom bærekraftig natur (nødvendig forutsetning for alle livsformer), ressurseffektiv økonomi (nødvendig forutsetning for velferd) og livskraftig kultur (nødvendig forutsetning for livskvalitet). Velferd I tradisjonell økonomisk teori blir velferd definert som levestandard. Levestandard er den samlede nytte (behovstilfredsstillelse) i en befolkning. Behovstilfredsstillelsen blir målt gjennom samlet forbruk av varer og tjenester. I tillegg til privat forbruk består velferden i tilgang på kollektive goder som skoler og helsevesen. Fremtidig forbruk i form av investeringer i for eksempel kommunikasjon, kulturhus og sykehjem hører også med i velferdsbegrepet. Det er vanlig å beregne velferden i et land som den samlede produksjon slik den fremkommer i bruttonasjonalproduktet (BNP). Når velferden i ulike land blir sammenlignet er det vanlig å rangere størrelsen på BNP. I dette perspektivet er det vanlig å konkludere med at hvis vi ønsker å øke levestandarden, må vi skape økonomisk vekst, det vil si øke BNP. Den indisk/amerikanske økonomen Amartya Sen kritiserer økonomiens individfokuserte velferdsbegrep der samfunnets samlede velferd er summen av individuell nytte. I stedet hevder han at den enkeltes velferd ikke er uavhengig av hvordan relasjonene mellom menneskene i samfunnet er organisert. Han er særlig opptatt av frihet, og mener at frihet i betydningen positiv frihet til å uttrykke verdier, holdninger og politiske meninger representerer en grunnleggende forutsetning for samfunnets velferd. I følge Sen kan ikke frihet reduseres til valget mellom ulike 16

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB. Senter for økologisk økonomi og etikk. Kafédialog. www.uin.no

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB. Senter for økologisk økonomi og etikk. Kafédialog. www.uin.no HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Senter for økologisk økonomi og etikk Kafédialog www.uin.no Kafédialog Kafédialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av områder hvor det er flere berørte

Detaljer

Hvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner

Hvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner Hvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Husbanken Region Bodøog Nordland Fylkeskommune: Mitt bærekraftige

Detaljer

OM NØDVENDIGHETEN AV SAMARBEID I FOLKEHELSEARBEIDET

OM NØDVENDIGHETEN AV SAMARBEID I FOLKEHELSEARBEIDET OM NØDVENDIGHETEN AV SAMARBEID I FOLKEHELSEARBEIDET Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UIN Fylkesforum Folkehelse Bodø 20 Mars 2012 Et åpnere forskningssystem NOU 2011:6 Både

Detaljer

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv Professor Ove Jakobsen Høstkonferanse Norsk Dialog Festsalen i Håndverkeren Oslo 22 oktober 2013 Illustrasjoner; Steinerhøgskolen - Avgangsutstilling

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

Livskraftige regioner i lys av økologisk økonomi

Livskraftige regioner i lys av økologisk økonomi Livskraftige regioner i lys av økologisk økonomi Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen I Bodø Nordland fylkeskommune Sandnessjøen 21 September 2010 Ove.Jakobsen@hibo.no

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner

Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Kjerringøy 2. oktober 2010 Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad (red.) UiN rapport 4-2011 8049 Bodø www.uin.no REFERANSESIDE, UiN RAPPORT Tittel:

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet Gudrun Haabeth Grindaker 100908 To hovedutfordringer Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Kommunenes evne til utvikling og nyskaping

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

MBA i økologisk økonomi

MBA i økologisk økonomi NO EN MBA i økologisk økonomi Er du opptatt av miljø- og samfunnsansvar? Ønsker du økt kompetanse innenfor miljø- og samfunnsansvarlig økonomi? Vil du helst ha mulighet til å kombinere studier og jobb?

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven . Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Seminar om folkehelse I kommunal planstrategi Åsgårdstrand 30.10.2014 Torstein Kiil Regionalavdelingen,

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune

Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune Fagseminar, NKF 13. og 14. november 2006 Inger Kronen Tveranger Virksomhetsleder Plan og regulering Sørum kommune Sørum kommune Kommune på Nedre Romerike

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Planprogram Fastatt i Fellesnemnda 15.12. 2016, sak 24/16 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet... 2 Bakgrunn... 2 Formål med planarbeidet... 2

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

HB 3.D.10. Strategi

HB 3.D.10. Strategi HB 3.D.10 Strategi 2016-2021 Innhold 1. Visjonen side 3 2. Husbankens mål i perioden side 3 3. Strategiske veivalg for å nå målene side 4 1. Visjonen «Alle skal bo godt og trygt» 2. Husbankens mål i perioden

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Økonomi i Økologisk Perspektiv

Økonomi i Økologisk Perspektiv Økonomi i Økologisk Perspektiv Miljøvernkonferansen 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN Risikosamfunnet I moderne samfunn skapes det ikke

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Regional planstrategi Nytt verktøy, ny arena, eller bare ny innpakning? 2 Miljøverndepartementet, oktober 2008 Planlegging på fylkesnivå Gjeldende

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI

REGIONAL PLANSTRATEGI REGIONAL PLANSTRATEGI 2016-2020 1 Vedtatt av fylkestinget i T-6/16. Arbeidet med Regional planstrategi 2016-2020 starta formelt opp med vedtak i fylkesutvalet i februar 2015. Dokumentet er utarbeidd etter

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014 Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Miljø- og samfunnsansvarlig økonomi for kreativitet, mangfold og livskraft

Miljø- og samfunnsansvarlig økonomi for kreativitet, mangfold og livskraft Miljø- og samfunnsansvarlig økonomi for kreativitet, mangfold og livskraft Ove Jakobsen, Professor økologisk økonomi HHB/UiN Spesialisthelsetjenestens Miljø- og klimakonferanse 2013 St. Olavs Hospital,

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring Journalpost:16/49907 Saksnummer Utvalg/komite Dato 233/2016 Fylkesrådet 21.06.2016 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland 2017-2025 - Offentlig ettersyn og høring Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Regional plan for Nordland Plansjef Greta Johansen

Regional plan for Nordland Plansjef Greta Johansen Regional plan for Nordland Plansjef Greta Johansen 05.03.2012 12.03.2012 1 Det regionale plansystemet i henhold til plan- og bygningsloven Regional planstrategi 4-årig rullering 1 På grunnlag av vedtatt

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer