Rapport fra kafédialog:

Transkript

1 Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Kjerringøy 21. september 2009 Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad (red.) UiN rapport

2 8049 Bodø REFERANSESIDE, UiN-RAPPORT Tittel: Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Kjerringøy 1 Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad Prosjekt Livskraftige regioner, seminar og kafédialog Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN Antall sider og bilag: Prosjektansvarlig (sign). UiN-rapport nr. 5/2011 ISSN Dato: 21/ Leder forskningsutvalget (sign). Oppdragsgiver(e): Oppdragsgivers referanse Sammendrag: Kafedialogen, Livdsraftige regioner har som mål å fremme økologisk bærekraft, kulturell livskraft og økonomisk utvikling basert på lokale ressurser. Gjennom kafedialogen kombineres erfaringer fra fortiden med visjoner om fremtiden gjennom kreative prosesser. Summary: The Cafe Dialogue, Viable regions aims to promote ecological sustainability, cultural vitality and economic development based on local resources. Through dialogue around café tables experiences of the past are combined with visions of the future through creative processes. Emneord: Bærekraftig økologi, livskraftige regioner, økonomisk utvikling, livskvalitet Keywords: Sustainability, viable regions, economical development, quality of life Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland

3 Innhold Forord... 5 Prosjektbeskrivelse... 7 Sentrale problemstillinger i kafédialogen Innledningsforedrag Regionalt Samarbeid - Georg Heggelund årsmålene i et regionalt perspektiv - Dag Andersen Kultur som regional kraft - Eva Bakkeslett Grenser i bevegelse? - Berit Woie Berg Samfunnsutvikling i et visdomsperspektiv - Vidar-Rune Synnevåg Livskraftige regioner - Ove Jakobsen Kafédialog som metode - Øystein Nystad Referater fra kafédialogene Problemstilling A Kommentarer til dialogen - Spørsmål Problemstilling B Kommentarer til dialogen - Spørsmål Problemstilling C Kommentarer til dialogen - Spørsmål Samlet vurdering av resultatene Evaluering av kafédialogen Omtale av innlederne og kaféverter Aktuell litteratur: Deltakere med kontaktadresser

4

5 Forord Dannelsesutvalget påpeker i rapporten Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre at vi står overfor to store utfordringer. På den ene siden må vi åpne for kommunikasjon og samarbeid mellom ulike vitenskapsdisipliner og på den andre siden må vi knytte en sterkere forbindelse mellom teori og praksis. Utfordringene aktualiseres når ressurser til vitenskapelig forskning skal prioriteres. Fordeling skjer gjerne med utgangspunkt i en tradisjonell disiplinorientering samtidig som det må erkjennes, at smal disiplinbasert kunnskap er lite egnet til å håndtere mange av de komplekse problemstillingene vi står overfor i dag. Det gjelder spesielt vitenskapens forhold til miljø- og samfunnsansvar. Det har vist seg at summen av disiplinbasert spisskompetanse og sektorielle tiltak har vært utilstrekkelige for å håndtere utfordringer i tilknytning til miljø, samfunn og økonomi. En vesentlig utfordring i regionalt utviklingsarbeid blir dermed å etablere arenaer for tverrfaglig kunnskap og forståelse og tverrsektoriell samhandling. Viten om den historiske utvikling er en viktig forutsetning for å forstå den tiden vi lever i. Realistiske utviklingsplaner må derfor være forankret i erfaringer fra fortiden. Minst like viktig er det at utviklingsplanene er relatert til visjoner om fremtiden. Det vil si at kreative og visjonære ideer om hvordan vi ønsker å utvikle samfunnet må bygge på det erfaringsmaterialet vi har med oss både individuelt og kollektivt. I tillegg åpner dialogiske prosesser for kreative visjoner om fremtiden. Livskraftige regioner er et prosjekt som bygger på ideen om at en positiv samfunnsutvikling formes gjennom dialog og samhandling der alle aktører deltar i prosessen. 5

6 Det er viktig å reflektere over hvilke mål og verdier vi ønsker å legge til grunn for samfunnsutviklingen. På denne måten er det mulig å forhindre at meningen etter hvert overskygges av de stadig økende krav til effektivisering, økonomisk avkastning og materiell vekst. Livskraftige regioner er initiert av Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Bodø 2. november 2009 Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad 6

7 Prosjektbeskrivelse Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen, Øystein Nystad Senter for økologisk økonomi og etikk har tatt initiativet til et prosjekt der formålet er å utvikle Salten til en region preget av bærekraftig natur og livskraftig kultur, støttet av en fremtidsrettet økonomi i stadig utvikling. Sentrale utfordringer er å; Utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i Saltenregionen til beste for individer, samfunn og miljø Øke livskvaliteten i Saltenregionen ved blant annet å etablere flere arenaer som bidrar til å skape integrasjon og samspill mellom ulike mennesker, institusjoner, etater, bedrifter og kulturelle tradisjoner. Øke produksjon, distribusjon, forbruk og gjenvinning av lokalt produserte produkter og energi til erstatning for eksisterende forbruk. Det kan for eksempel være landbruksprodukter, ren fornybar energi, gjenvinning av avfall og produksjon basert på gjenvunnet materiale. Kort sagt: Hvordan utvikle et livskraftig samfunn basert på bærekraftig bruk og forbruk av regionale ressurser? Teoretisk forankring: Det er i dag stor forståelse for at mange av de økonomiske, økologiske og kulturelle utfordringene samfunnet står overfor, i liten grad lar seg løse innenfor rammene av etablerte tankemønstre. Gjennom prosjektet retter vi oppmerksomheten mot det store potensialet for utvikling som ligger i å se ulike samfunnssektorer (for eksempel; helsevesen, landbruk, transport, varehandel, industri, energi, avfallhåndtering, undervisning, forskning og offentlige tjenester) i en større sammenheng. Vi ønsker å bidra til å stille nye spørsmål som åpner for langsiktige og globale løsninger som kan settes ut i livet på lokalt og regionalt nivå. I stedet for å basere utviklingen på tiltro til at alle problemer kan løses gjennom teknologiske fremskritt og økende mekanisering, ønsker vi å legge til rette for en utvikling som bygger på en organisk virkelighetsoppfatning. 7

8 Det viktigste kjennetegnet ved organismer er at alle delene kommuniserer med hverandre og er i stadig forandring. Overført til samfunnet innebærer det at det er nødvendig å etablere arenaer for dialog der alle kan delta. Ved å etablere kommunikative forbindelseslinjer mellom alle delene i samfunnsorganismen er det mulig å frigjøre kreative krefter og oppdage nye løsninger som overskrider det som er mulig innenfor rammene av nedarvede tankemønstre. Kretsløpsøkonomi er basert på prinsipper som ligner de vi finner i naturen. Produsenter dvs. organismer som omdanner sollys til klorofyll gjennom fotosyntese representerer grunnlaget for eksistensen til alle slags primære forbrukere (planteetende). Sekundære forbrukere (kjøttetende) spiser kjøtt produsert av planteetende organismer. Nedbryterne spiser "avfallet" fra alle de andre livsformene. Gjennom nedbrytende prosesser revitaliseres humuslaget i jorden slik at nye vekster kan vokse frem. Selv om hovedprinsippet er symbiotisk samspill kan vi finne eksempler på konkurranse mellom livsformer som lever i samme nisje i øko-systemet. Fig. 2. Kretsløpsøkonomi (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007) Energi Materie Natur Energi Materie Redistribusjon Input Produksjon Økonomi Forbruk Output Distribusjon Kunnskap Verdier Kultur Kunnskap Verdier 8

9 Dersom vi betrakter økonomi ut fra et organisk perspektiv oppdager vi at alt henger sammen, dermed blir relasjoner og prosesser viktigere enn atomer og produkter. Markedet fremstår som et nettverk av aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Konsekvensen er at markedsaktørene går over fra å være mer eller mindre tilpassningsdyktige tilskuere til å bli medansvarlige deltakere i utviklingen. Kretsløpsøkonomiens forankring i organisk virkelighetsforståelse åpner for flere grunnleggende endringer i økonomisk teori og praksis. Kretsløpsmodellen (fig. 2) illustrerer hvordan økonomisk virksomhet uløselig er knyttet sammen med sosiale og økologiske prosesser. Økonomiens oppgave er å bidra til en effektiv utnyttelse av begrensede naturressurser. Da er det åpenbart noe som ikke stemmer når avfallsmengdene vokser like raskt som forbruket av naturressurser. Kretsløpsøkonomien forutsetter at det utvikles systemer for gjenbruk, material- og energigjenvinning. For å illustrere at avfall har økonomisk verdi viser vi til likheten mellom kretsløpsprosesser i naturen og i økonomien. I øko-systemene gir avfall fra en organisme næring for andre organismer, dyr puster ut CO2 mens plantene puster inn CO2. Avhengig av perspektiv kan vi si at CO2 enten er avfall eller næring. I økonomien er det lett å finne lignende eksempler. Varme fra industrien blir brukt som energi i drivhus produksjon. Støv fra tungindustri kunne bli brukt som input i produksjonen av armert betong. Kompostering av organisk avfall fra restauranter og husholdninger er viktige jordforbedringsmidler i landbruket. Utvikling av sirkulære verdikjeder gir viktige bidrag i arbeidet med å etablere resurseffektivt samspill mellom økonomisk virksomhet og naturen. I kretsløpsøkonomi er re-distribusjon en viktig funksjon som kobler forbruk og produksjon sammen gjennom avfallhåndtering og gjenvinning. I Norge, som i de fleste europeiske land, er det en sterk økning i antall bedrifter som arbeider innenfor re-distribusjon. Strategiene for å nå målene om bærekraft forutsetter at produkter er designet for gjenbruk og gjenvinning. I tillegg må det utvikles hensiktsmessige systemer for koordinering av aktivitetene innenfor redistribusjon. Systemene bør være koordinert med material og energibehovene på produksjonssiden dersom det skal være mulig å oppnå 9

10 optimale resultater. En viktig forutsetning innenfor kretsløpsøkonomi er derfor at det etableres dialogbaserte arenaer der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Erfaring viser at markedet i liten grad bidrar til å etablere denne typen bedrifts- og bransjeoverskridende institusjoner for samarbeidsløsninger. Det er mange måter å etablere slike løsninger på. En er naturligvis å møtes fysisk i en kafédialog. En annen mulighet er å etablere virtuelle kommunikative nettverk. Det vil si system som er i stand til å behandle og gi nødvendig informasjon til deltakere fra den aktuelle kommunikative arena. For eksempel bedrifter, kunder (inklusiv forbrukere), diverse organisasjoner mv. Informasjonen bør vedrøre tilbud av avfallsfraksjoner (output) og behov for ressurser i form av råvarer (input). Formålet er å unngå at verdifulle ressurser forlater systemet uten å bli brukt (forbrukt) optimalt og for å sikre tilgang på råvarer med minimal påvirkning av naturen. Det er viktig at systemet kan gi informasjon om blant annet: hvor ressursene finnes (innenfor en gitt avstand), hvilken kvalitet de har og til hvilken pris de kan anskaffes. Et eksempel på utvikling av et slikt system finnes i Piemonte regionen i Italia (Politecnico di Torino: Department of Architectural and Industrial Design) hvor formålet nettopp er å utvikle et system som kan organisere data med utgangspunkt i output (avfall) og input (råvarer) og lokale/regionale bedrifter. Hensikten er å bidra til bærekraftige regioner i relasjon til kultur, natur og økonomi. Det finnes også en rekke andre eksempler på virtuelle kommunikative arenaer med formål om å fremme bærekraftige lokale initiativer. Vi kan henvise til Transition Towns ( hvor formålet er We re hoping that through this work, communities across the world will unleash their own collective genius and embark on an imaginative and practical range of connected initiatives, leading to a way of life that is more resilient, more fulfilling and more equitable, and that has dramatically lower levels of carbon emissions. Med hensyn til å samordne lokale bedrifter med det formål å skape lokal bærekraft, kan vi henvise til Sustainable Connections ( 10

11 connections.org) som har som misjon: To be the local forum where businesses come together to transform and model an economy built on sustainable practice. We work with local, independently owned businesses that have the autonomy to make any transformational change in their business that they can imagine re-examining where we buy goods and services, how we consume energy, grow and distribute our food, build homes, and even, how we define success in business Det er viktig å være oppmerksom på at selv om det er mulig å oppnå betydelige resultater gjennom effektiv re-distribusjon er det bedre å unngå at avfall oppstår. Selv om det er mulig å foreta en rekke fornuftige prioriteringer innenfor rammene av main stream økonomi mener vi at de mest grunnleggende utfordringene kan håndteres mer hensiktsmessig innenfor rammene av kretsløpsøkonomi. Samspillet mellom økonomiske, økologiske og sosiale systemer er forankret i en helhetlig, dynamisk prosess basert på kommunikativ samhandling. Figur 3 Kommunikativ arena (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007) Økonomi Leverandører Ansatte Konkurrenter Kunder Kommunikativ arena Kirken Natur NGO s Forskning Universitet/Høgskole Re-distribusjon Bank/Forsikring Eiere Forhandlere Politikere Lokalsamfunn Kunst Stat/kommune Kultur 11

12 I motsetning til konkurranseøkonomiens forutsetning om at markedet garanterer for effektive prioriteringer bygger kretsløpsøkonomien på at langsiktige løsninger til beste for natur, individ og samfunn bare er mulig gjennom forpliktende samarbeid. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av konstruktiv dialog. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles (Jakobsen og Nystad 2008). Gjennom dialogbasert samhandling er det mulig å balansere eventuelle interessemotsetninger mellom natur, kultur og økonomi på en nyskapende og ansvarlig måte. Opprettelsen av arenaer for dialog bidrar til mangfold både i perspektiver og verdier. Dialog er å dele tanker, erfaringer og meninger for å øke egen og andres forståelse og innsikt. For å sikre gyldighet, relevans og aktualitet er det viktig at de nye ideene er forankret i individuelle og felles erfaringer. Det er verken ønskelig eller mulig å tvinge gjennom løsninger som ikke har grobunn i menneskenes intuisjoner, følelser og tanker. Kretsløpsøkonomi åpner for verdimangfold gjennom dialogbasert samhandling. Fra å være et mål i seg selv blir økonomien et middel til å husholdere de tilgjengelige ressursene slik at det blir mulig å realisere det gode liv i det gode samfunn. For å bidra til økt livskvalitet og bærekraftig utvikling er det nødvendig å ta utgangspunkt i erkjennelsen av at økonomisk virksomhet står i et dynamisk samspill med både naturen og kulturen. Faber påpeker at en åpen diskurs er nødvendig som en corrective function when each citizen alone has incomplete information, but acting together with others can piece together a more complete picture of true social value for ecosystem goods and services (Faber, Constanza & Wilson, 2002, p. 388) Mål Gjennom prosjektet livskraftige regioner ønsker vi å bidra til å frigjøre kreativitet og livskrefter som åpner for integrasjon og helhetstenkning. Det vil si at alle samfunnsaktører må se sin egen virksomhet i et større perspektiv i stedet for å konsentrere seg om interne problemstillinger. Vi 12

13 bygger på en ide om at livskvalitet blant annet omfatter velferd, selvrealisering og mening. Veien frem består blant annet i å formulere ambisiøse mål. Et viktig element i dette arbeidet er etableringen av kommunikative nettverk. Deltakelse i dialogbaserte prosesser bidrar til å øke bevisstheten om hvordan alt henger sammen både i tid og rom og om verdier som ligger innbakt i samspillet. I neste omgang bidrar en slik bevisstgjøring til at miljøog samfunnsansvar litt etter hvert gjennomsyrer planleggingen på alle nivåer i samfunnet. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av konstruktive dialoger. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles. En praktisk konsekvens av etablering og utvikling av kommunikative nettverk er at lokale produkter lettere finner veien til det etablerte distribusjonssystemet i regionen. Det vil si at de varene som tilbys samlet sett bidrar til å utvikle og gjøre bruk av de menneskelige og naturgitte ressursene som finnes i regionen til beste for individ, samfunn og natur. Forutsetningen er at både varehandelen og forbrukerne utvider horisonten fra først og fremst å fokusere på pris til også å bli bevisst ansvaret for å videreutvikle lokal produksjon av varer og tjenester. Dette dreier seg om alt fra jordbruksprodukter til lokal utnyttelse av ulike avfallsfraksjoner. Ved å åpne for kortreiste løsninger reduseres alle de miljøbelastningene som skyldes transport, samtidig som det bidrar til å utvikle lokal identitet. Ved å løfte blikket vil for eksempel barnehager, skoler, gamlehjem og gårdsbruk utvikles fra å være lukkede institusjoner til å bli åpne kulturhus som bidrar til å skape liv i lokalsamfunnet. Ved å bli aktive deltakere i samfunnet øker mulighetene for å realisere egne og felles muligheter. Ved å gi alle mulighet til å bidra i fellesskapet er det lettere å oppdage det meningsfulle i egen virksomhet. Ettersom mening oppstår og oppdages innenfor en helhetlig kontekst er det viktig å rette oppmerksomheten mot de sammenhengene alle aktivitetene 13

14 inngår i. På samme måte som økonomien står i samspill med både naturen (energi og materie) og kulturen (kunnskap og verdier) gir det mening å se helseforetakene i lys av kjennetegn ved natur og kultur. Det er ikke urimelig å hevde at dersom naturen og kulturen er i ubalanse vil det føre til fysisk og psykisk belastning på menneskene. Dette kan i neste omgang bidra til lengre køer i helsevesenet. I dette perspektivet er det nærliggende å hevde at det er viktig å bidra til at samfunn og natur gjenvinner livskraften. Metode: Kafédialog er kjennetegnet ved at deltakerne bidrar til utvidet problemforståelse og til utvikling av felles løsninger som er forskjellige fra de hver enkelt har mulighet til å formulere. I stedet for å kjempe frem egne argumenter slik tilfellet ofte er i debatter, består utfordringen i stedet i å legge til rette for løsninger som alle har eierskap til. Samarbeidende nettverk som norm for samspillet mellom aktørene på markedet og representanter for kulturlivet og naturmiljøet representerer et dramatisk skift fra mainstream økonomiens konkurranseidealer. En globalisert og flerkulturell verden står overfor utfordringer når det gjelder lokal håndtering av utfordringer knyttet til reduksjon i det totale forbruket av naturressurser, rettferdig fordeling av velferdsgoder og mer effektiv produksjon, distribusjon, forbruk og material og energigjenvinning. Det er mulig å oppnå løsninger som sikrer helhet og langsiktighet gjennom dialogbasert samhandling mellom gjensidig avhengige aktørgrupper. Kunnskap om hvordan komplekse utfordringer kan løses gjennom kommunikativ samhandling vil bli stadig viktigere i fremtiden. Kafedialogen legger forholdene til rette for en prosessorientert utvikling av ny kunnskap kombinert med en grunnleggende refleksjon over verdier som åpner for kreativitet og ansvarlighet. Kafedialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av områder hvor det er flere berørte parter som representerer ulike interesser. Formålet med en kafedialog kan også være å bevisstgjøre deltakerne omkring egne og andres verdier og virkelighetsoppfatning, uten å ha konkrete handlingsmål. Et bærende prinsipp for dialogen er at deltakerne 14

15 respekterer og overholder generelle krav som for eksempel at alle stiller likt og har like muligheter og rettigheter til å delta og bidra med ytringer. Erfaringene viser at kafedialog er en arbeidsform som er egnet til å gi bedre innsikt i og forbedrede ferdigheter til å håndtere de utfordringene en står overfor i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Den enkelte medarbeiders spesialiserte perspektiv kan i en del sammenhenger bli for snevert til å håndtere de komplekse oppgavene som skal løses innenfor rammer som er satt av profesjoner, økonomi og system. Denne rammen kan i seg selv være hemmende. Når faglig spesialisering går foran generell oversikt kan det virke hemmende for kreativ problemløsning. Gjennom kafedialog er det mulig å knytte forbindelsen mellom erfaringsbasert kunnskap som er ervervet gjennom lang praksis og oppdatert teoretisk kunnskap som nyutdannede medarbeidere besitter. Gjennom dialogbaserte prosesser er det også mulig å artikulere og reflektere over taus kunnskap som i mange sammenhenger har avgjørende betydning for håndteringen av de daglige oppgavene og utfordringene i landbruket, i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Dersom taus kunnskap går tapt gjennom hyppige omskiftninger og brudd på tradisjonelle kommunikasjonslinjer er det nødvendig å etablere nye relasjoner bl.a. i form av etablering av horisontale og vertikale cluster (Héjj and Héjj 2008), assosiasjoner (Holbæk-Hanssen 1984) og kommunikativ arena (Ingebrigtsen, Jakobsen 2007). Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av arenaer for kommunikativ samhandling. Kafedialog er et eksempel på hvordan en slik kommunikativ arena kan etableres og fungere i praksis. Våre erfaringer med kafédialog tyder på at deltakerne opplever det som både meningsfullt og nyttig å delta. Gjennom kafedialog er det mulig å sette i gang prosesser som åpner for kommunikasjon mellom deltakere med tilhørighet i forskjellige fagtradisjoner og praksisområder. I møtet mellom egne utsagn og refleksjoner over andres innspill utvikles verdibasert kunnskap som åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. I tillegg viser erfaringer at kafedialogen har en betydelig sosial og nettverksbyggende effekt. 15

16 Avslutning Først konstaterer vi at all økonomisk aktivitet er sammenvevd med naturen og kulturen og at samspillet er mer organisk enn mekanisk. Det er derfor nødvendig å etablere sirkulære verdikjeder som forbinder endene i den lineære verdikjeden (forbruk og produksjon). For å lykkes er samarbeid nødvendig for å harmonisere de ulike aktørene i de sirkulære verdikjedene. For å håndtere samarbeidsrelasjonene er det nødvendig å opprette arenaer for dialogbasert samarbeid slik at økonomiens monetære verdiperspektiv utvides til også å omfatte natur og kulturverdier. 16

17 Sentrale problemstillinger i kafédialogen De rike landene, inkludert Norge, forbruker i dag mer enn 3 ganger så mye som de globale økosystemene tillater. Dersom Saltenregionen skal innfri kravene om redusert forbruk av jordens ressurser kreves det endringer. Mange argumenterer for at en reduksjon i materielt forbruk ikke nødvendigvis representerer lavere livskvalitet. I kafédialogen vil vi tenke år frem i tid og beskrive en livskraftig Saltenregion som har halvert forbruket av naturresurser. I argumentasjonen trekker vi inn argumenter som berører økonomi, natur og kultur. Et viktig bidrag i arbeidet med å redusere vårt miljømessige fotavtrykk er å videreforedle og omsette lokalt produserte matvarer i egen region. Deltakerne i kafédialogen oppfordres til å beskrive og vurdere fordeler og ulemper knyttet til regional matproduksjon. Ved å gjøre bruk av de ressursene som ligger i økende avfallsmengder er det mulig å utnytte naturressursene mer effektivt. I stedet for å satse på videreutvikling av teknologi basert på ideen om stordriftsforedeler ser vi i dag begynnelsen til en teknologisk revolusjon basert på småskala løsninger. Det er nødvendig å utarbeide forslag til forretningsplaner for nye bedrifter som kan utnytte lokalt gjenvunnet avfall fra Saltenregionen (papir, plast, elektronikk, kompost, metall m.m.) 17

18 Økt innvandring, både fra Europa og andre verdensdeler representerer både utfordringer og nye muligheter for Saltenregionen. Kulturelt mangfold kan bidra til økt kreativitet dersom det utvikles inkluderende relasjoner. Hvordan kan vi bidra til at en flerkulturell Saltenregion gir grunnlag for høy livskvalitet for alle innbyggerne? Utvikling av fysiske og virtuelle kommunikasjonslinjer er viktig i denne sammenhengen. Det samme er arkitektoniske løsninger på alt fra hus og leiligheter til skoler, aldersboliger og sykehjem. Det er mye snakk om samarbeid på tvers av kommunegrensene og kommunesammenslåing. For å avklare om det er eksempler på at samhandling mellom Bodø og de omkringliggende kommunene som har gitt fordeler for hele Saltensamfunnet ber vi deltakerne beskrive konkrete tiltak som bidrar til å utvikle og styrke felles interesser og til å gi en beskrivelse av viktige kjennetegn ved ønskelig regional utvikling. 18

19 Innledningsforedrag Regionalt Samarbeid - Georg Heggelund Noen faktaopplysninger om Saltenregionen Salten ligger midt i Nordland og består av 9 kommuner med til sammen innbyggere, dvs. 1/3 av Nordland og flere innbyggere enn i Finnmark. Det har vært bosetting i år. Salten dekker et areal på størrelse med Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo til sammen. Store naturverdier, som fjorder, daler, fjell og vidder, villmark, breer og skjærgård langs verdens vakreste kyst. I tillegg til natur har Salten en rik kulturarv, for eksempel Hamsuns rike. Det finnes en rekke tunge industrielle miljø i Salten, for eksempel; Yara og REC i Glomfjord, Nexan på Rognan, Elkem i Sørfold og Rapp-gruppen i Bodø. I tillegg er det nasjonale næringsklynger innenfor fornybar energi, luftfart og havbruk. Høgskolen i Bodø, med over 5000 studenter snart Universitetet i Nordland er senter for høyere undervisning og forskning i regionen. Kommunestruktur og innbyggere Kjørelengde ved besøk til alle kommunesentrene i Salten er 86 mil. Det tilsvarer tur/retur Oslo Stavanger Levende kulturelt samarbeid Salten er en naturlig administrativ, kulturell og økonomisk region som samarbeider godt på en rekke områder, på tvers av kommunegrensene. Interkommunalt samarbeid er utviklet på en rekke områder innenfor både kultur og næringsliv. Målet er at Salten skal være en attraktiv og dynamisk kulturregion gjennom å stimulere til kreativitet, nyskapning og samarbeid. 19

20 20

21 Salten Regionråd består av Sekretariatet, Partnerskap Salten, Innovasjonsprogram Salten (under avslutning), Salten Friluftsråd, Salten Kultursamarbeid, Felles Ansvar i Salten Snu unge lovbrytere (her deltar også Værøy og Røst). Interkommunale selskap i Salten Salten Invest AS (datterselskap av Salten Regionråd), Salten Kommunerevisjon IKS, IRIS Salten IKS, Salten Brann IKS, Helse- og miljøtilsyn Salten IKS. For de tre siste IKS-ene har Regionrådet anmodet kommunene å velge inn de samme personene i alle de tre representantskapene og at dette er regionrådets representanter. Dette er etterkommet av de fleste kommunene Øvrige interkommunale samarbeid Salten Museum, Studiesenter Salten, Krisesenteret i Bodø, Overgrep- og voldsoffermottak, RKK Indre Salten, PPT Indre Salten, PPT Meløy/Gildeskål, Salten Interkommunale regnskapskontroll Salten strategier En hovedsatsning er profilering, omdømmebygging, rekruttering og kompetanse. Profil- og rekrutteringsprogram nasjonalt og internasjonalt Salten kompetanse Satsning på lærlinger og trainee-ordninger Videreutvikle næringssamarbeidet i regionen Konkurranse om våre innbyggere 21

22 For å få folk til å bo i Salten-regionen er det ikke nok med vakker natur. Undersøkelser viser at 10 % av arbeidsstyrken vil bo der de finner: faglige utfoldelsesmuligheter og jobbmessige valgmuligheter. Valgmulighetene må gjelde for alle familiemedlemmene. I tillegg er det viktig å legge grunnlaget for trygge og spennende sosiale nettverk, høy bo-kvalitet, natur og et allsidig kulturtilbud. For å å bli synelig og for å nå fram med budskapet er det viktig at Saltenregionen står frem med et felles budskap og en helhetlig framføring. 22

23 100-årsmålene i et regionalt perspektiv - Dag Andersen På 1800-tallet hadde vi et klart og etter hvert samlende hundreårsmål, vi skulle frigjøre oss fra Danmark og etter hvert Sverige, vi skulle skape nasjonen Norge. Det tok omtrent 100 år fra 1814 til På 1900-tallet hadde vi et tilsvarende langsiktig mål, vi skulle modernisere Norge, industrialisere, elektrifisere, vi skulle kvitte oss med slit og knapphet. Vi lyktes til de grader, slik at vi nå virrer rundt i målområdet og ikke vet hvor neste etappe går. Mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. 3 % årlig økt vekst i 100 år til gir 19 ganger så stort forbruk det er åpenbart meningsløst. Forskning viser at det ikke gjør oss lykkeligere og det er en økologisk umulighet. Samtidig står vi overfor en enorm utfordring med klimaendringer og overbefolkning. Det er den største utfordringen menneskeheten har stått overfor. Og det kan komme til å gå raskt. For det mest sårbare vi har er ikke naturen den har overlevd både varmeperioder og istider før. Det mest sårbare er økonomien, som bygger på noe så pinglete som tillit, tillit til at tallene i bankenes datamaskiner (penger) kan omgjøres til fysiske varer og tjenester. Klimakatastrofer kan raskt feie bort denne tilliten. I kjølvannet av det vi det komme politiske kriser Så, vi trenger nye og mer vettuge mål. 100-årsmålene er en landsomfattende dugnad, et eksperiment som har vist hva som skjer når vanlige nordmenn tar seg tid til en ordentlig samtale om hva slags samfunn vi ønsker å gi videre til våre barnebarn. Med drøye 50 dugnader rundt om i landet, ca 1200 deltakere fikk vi frem 100 ulike 100-årsmål. Det ble stemt over et utvalg av disse internt over dugnadens nettside og hovedmålene ble så testet i en meningsmåling. 23

24 80% ønsker å bygge om til en stabil og varig kretsløpsøkonomi (resirkulering og fornybar energi) som er robust mot klimaendringer og økonomiske svingninger. 65% vil sette som mål at vi skal doble livsgleden i landet. 66% går inn for et visjonært og samlende lederskap, men bare 16% anser det for realistisk. Hele 94% er helt eller delvis enig i at politikerne bør samle seg om å løse de store utfordringene vi stå overfor fremfor å profilere særegen partipolitikk. Det kom frem en rekke målforslag av regional karakter: Selvforsynte byer og distrikter Hver enkelt byregion (med et mulig unntak av de største byene) og hvert enkelt distrikt skal i stor grad bli selvforsynt med mat, energi og andre grunnleggende behov. Teknologi og økonomi skal utvikles slik at dette kan gjøres i stabile, bærekraftige kretsløp med rikelig til alle. Transportbehovet halveres Transportbehovet for både varer og mennesker (per innbygger) skal halveres innen utgangen av dette hundreåret. Dette skal i hovedsak skje gjennom overgang til lokale kretsløp og fornuftig lokalisering av arbeidsplasser, bosteder og produksjon. Bygd og by forenes Det tradisjonelle norske bygdesamfunnet skal suppleres med små, urbane sentra hvor det beste av landsby- og småbytradisjonen videreutvikles. Denne kombinasjonen skal systematisk utvikles som åpne, tolerante samfunn med kulturelt mangfold. Befolkningen i distriktene skal dobles. Norges befolkning, utenom de største byregionene, skal minst dobles. Innvandringen og integrasjonen skal styres på en systematisk måte slik at det sosiale og kulturelle miljøet blir forbedret og er hovedmotivet for at folk vil flytte hit. 24

25 Så langt målforslagene. Det viktigste er selve prosessen det deltakende demokratiet der vi setter oss sammen og fører en ordentlig samtale, en dialog som er noe helt annet enn en debatt. Debatten er en form for verbal kampsport der det gjelder å vinne over motstanderen. Debatten skjerper motsetningene. I dialogen forsøker vi alle å bidra så godt vi kan til en felles løsninger. Vi deler våre ideer og kunnskaper med hverandre. Så gir vi dette videre til alle andre som et felles produkt vi sammen kan være lit stolte av. Derfor skal jeg ikke si noe om hva som er gode mål og midler i Saltenregionen, jeg vil bare dele med dere noen tall som ledende professorer på BI presenterte på NHOs årskonferanse. De hadde utredet hva Norges nasjonalformue besto av, og kommet til at 73% av denne var såkalt humankapital. Det er menneskene som er det viktigste, skal dere videreutvikle denne regionen handler det først og fremst om å gi menneskene muligheten til å utvikle seg. Så må vi i tillegg bringe økonomien i harmoni med økologien, må over fra en forbruksbasert vekstøkonomi til en eller annen form for kretsløpsbasert økonomi. Nå er dere så heldige at disse to faktorene møtes hos dere, midt i regionen ligger en høyskole med et av verdens fremste fagmiljøer for kretsløpsøkonomi. Her har dere bedre muligheter til å lykkes enn de aller fleste. 25

26 26

27 Kultur som regional kraft - Eva Bakkeslett Ordet KULTUR kommer fra det latinske cultura som betyr å kultivere Altså å forberede grunnen for at noe skal gro. Kultur over hele kloden har vokst frem som en organisk prosess, alle med sine lokale særegenheter knyttet til stedet og avhengig av naturressurser og kunnskap for å bringe det videre. Kultur kjenner vi også fra ost, yogurt og andre surmelksprodukter, surdeigsbrød m.m i form av en gjæringsprosess som settes igang av mikroorganismer. Det som er interessant med denne formen for kultur er at den sprer seg ved deling av selve mor-kaka. Det du tar ut, kaldt emnet eller ærdre som jeg fikk meg fortalt at det hette i Østerdalen, blir til begynnelsen av en ny kultur. I generasjoner har det så spredt seg fra hand til hand og fra hand til munn. Det som kjennetegner disse kulturene er at de må være aktive og holdes i hevd, og forholdene må være optimale for å få et godt resultat. Gjæring er en boblende, lekende og magisk prosess som både krever tid, tålmodighet og erfaring for å forstå. For meg handler det om åpenbare paraleller til selve livet og gjennom å skjønne gjæringas magi er det mulig å ikke bare se hva som er galt med vår nuværende livsstil men også hvordan det er mulig å omdefinere våre grunnleggende relasjoner til hverandre om omverden og gjenoppdage og reaktivere vår egen KULTUR. Før Norge oppdaget olja ble landet vårt rangert som et relativt fattig land, et primærnæringsland, der folk var avhengig av naturen for den nødvendige næringa og for å finne materialer til hus og klær. I dag er vi et av verdens rikeste land og vår nasjonalrett er Pizza Grandiosa. Vi kjøper oss tid og komfort ved å selge vår kultur som nesten umerkelig dør og blir erstattet med billige substitutter fra bunader brodert i Taiwan til butikkbakt brød. Kunnskaper erhvervet over generasjoner er ved å forsvinne sammen med evnen til å leve i våre omgivelser uten å være avhengig av enorme mengder fossilt brensle som forsyner oss med vårt daglige brød. Vi er i ferd med å bli homogeniserte, pastauriserte og vakumpakkede som melka fra butikken - 27

28 og vårt levende, kulturelle mangfold blir til noe verneverdig som samler støv på museer. Når kultur dør så dør også kunnskapen og erfaringene og ferdighetene, sangene, historiene, navigeringsmetoder og fellesskap - og redskapene blir hengende som pynt på veggen mens hendene blir uvirksomme for de ikke lenger har den nedarvede kunnskapen som skal til for å skape og sansene blir sløve og glemmer hva som skal til for å sanse. Vi kjøper oss tid og får apati på kjøpet. I 2006 ble det solgt antidepressiver for 485 millioner kroner i Norge! Til sammenligning var fjorårets statsbudsjett til billedkunst og kunsthåndverk på 16,1 millioner - altså 30 ganger mer til Prosak enn estetikk. Samme året blei Norge for 6. gangen på rad kåret til å være det beste landet i verden, i følge FN s UNDP rapport! Kanskje er det noe feil med vår definisjon av velstand? Måten vi beregner BruttoNasjonalProdukt handler om kjøpekraft. Livskraft lar seg ikke måle med dagens metoder. God og levende kultur er altså livskraftig og motstandsdyktig. En liten slump med kultur aktiverer og kommuniserer med sine omgivelser som formerer seg å skaper ny kultur. Det er på denne måten vi kan rehabilitere vår egen kultur. Ved å smitte våre omgivelser med aktivt engasjement, ved å glede oss over kunnskap som ivaretar våre naturnære ressurser på en sånn måte at generasjoner i fremtiden også vil kunne leve av den og spre denne kunnskapen gjennom å overføre erfaringene og engasjementet til våre omgivelser til naboen, til kollegaer på jobben, til venner på Facebook, til politikere og byråkrater og til våre egne barn som skal arve denne stakkars planeten. Det er vi som er kulturbærere. Høsten 2006 startet en ny type miljøbevegelse i den lille byen Totnes i Devon i England. Jeg var særdeles heldig å bo der akkurat da, og fikk være med på oppsarten som i løpet av 3 år har spredt seg som ild i tørt gress til 134 forskjellige lokalsamfunn rundt om i verden. Kjernen i det hele er å skape positive initiativer som styrker lokalsamfunnets kultur og struktur og som er grunnleggende forankret i bærekraftige og oljefrie alternativer med 28

29 bakgrunn i den kjennsgjerninga at vi snart er i ferd med å ha brukt opp jordas oljereserver og at vi også har oversteget vår øverste CO2 toleransegrense. Bevegelsen har som uttalt målsetning at den skal representere et nytt alternativ til de tradisjonelle virkemidlene innen miljøarbeid, som har vært aktivisme, protester og lobbyvirksomhet. Dette er ikke en eksklusiv klubb for idealister men en inkluderende bevegelse der det handler om å finne gode, miljøvennlige og lokale løsninger på matforsyninger, transport og energibehov. Det mest fantastiske med Transition bevelgesen er at den favner et vidt spekter av mennesker ikke kun vårt stereotype bilde av en miljøaktivist men gamle og unge i alle aldre og fra ulik bakgrunn. I løpet av de to årene jeg bodde der opplevde jeg også at mange flyttet til Totnes fordi de hadde hørt om Transition bevegelsen og ville komme å være med på dette positive og konstruktive tiltaket. Ulike involverte arbeider med det som står deres hjerte nærmest, enten det er lokal matproduksjon, miljøvennlige hus, dyrking av frukt og nøtter i byparkene og langs veiene, konstruktivt miljøarbeid i skoler og barnehager eller kurs i ulike glemte handverksteknikker alt i fra lestestopping og strikking til alternative energikilder og grønnsaksdyring. Det handler om å dele gode erfaringer, kunnskap og ideer. Transition Town Totnes har også sin egen valuta for å styrke den lokale handelsstanden Totnes Pound. Tanken er at det å ha egne penger som kun kan brukes i lokalbutikkene og ved lokale arrengementer derfor støtter opp om viktig lokalproduksjon som også har en symboleffekt til lokalsamfunnet og utad. Det er viktig å understreke av Transition bevegelsen jobber for å oppnå dette gjennom en positiv visjon. Det er lett å fylles med tungsinn, pessimisme og håpløshet når man tenker på miljøet og de forandringer som må komme i fremtiden. Mange mennesker i dag er flasket opp på at lykken ligger i konsum og forestiller seg en fremtid hvor dette må reduseres som en forferdelig tilværelse. Bevegelsen fokuserer på at et liv med mindre bruk av energi, med mindre flytting av mennesker og varer over lange distanser, et liv med mindre massekonsum ikke trenger å være den nitriste tilværelsen 29

30 som mange forestiller seg. Vi trenger ikke å gå tilbake til tranlampa som en kommunepolitiker i Steigen en gang uttrykte det når innbyggere protesterte mot utbygging av Forsanvassdraget. Rob Hopkins, transitionbevegelsens far og talsmann, mener at det forholder seg stikk motsatt, at det livet vi kan få isteden for det vi har vært vant til, kan bli rikere og mer tilfredsstillende. Derfor er det mange som sier om initiativet at det minner mer om en stor fest enn en protestmarsj. Kanskje kan vi trekke paraleller til det som skjedde i Steigen når strømmen ble borte. Det å hente tida og den gode samtalen tilbake såvel som kreativitet for å finne gode løsninger og å hjelpe hverandre! Transition bevegelsen ønsker å gjenreise det de kaller local resilience. Resilience betyr rett og slett en blanding av motstandsdyktighet og evnen til å tilpasse seg. Vi kan tenke oss at et samfunn som er avhengig av å importere sin mat og klær og sine råstoffer, og kanskje også sin kunnskap, ikke er særlig motstandsdyktig hvis disse forsyningene forsvinner. Tanken er å bygge opp et samfunn som har både kunnskap, ferdigheter og lokal matforsyning til å være delvis, eller på sikt helt, uavhengig av fossilt brensle samtidig som vi behandler jorda som noe vi skal overlate til våre barnebarn. Dette er kunnskaper som for store deler av den tett befolkede vestlige verden er gått i glemmeboka - i England for flere generasjoner siden, men her i Nord-Norge er slik kunnskap stadig levende men utdøende. Vårt problem er at vi tar det for gitt til det plutselig forsvinner og da er det så mye vanskeligere å hente den tilbake. Kunsten er også å blande denne fantastiske kunnskapen med nye impulser - med andre kulturer. Hvis vi forestiller oss Transition bevegelsen som en mikrokultur som Armensk yogurt i New York så kan vi få med oss et glass hjem og blande den med gårdsmelk fra naboen. Vi kan gi den et nytt liv i andre omgivelser med lokale råvarer. Vi kan gi et glass til naboen som kan gi det videre til venner og familie. Vi kan spre god og levende kultur fra hand til hand og fra hand til munn. Vi kan hente tida tilbake og sammen finne positive måter å leve på med respekt og erbødighet for denne jorda som har født oss og våre forfedre, - både mennesker, dyr, luft og vann. 30

31 For å våkne opp av apatien må vi lære oss å sanse. Vi må vekke oss sjøl til live ved å bade sansene. Vi må spise ost som smaker og ta oss tid til å smake! Vi må lukte på dagen når den møter oss utenfor døra på morgenen og vi må føle sorgen når jorda blir berøvet for all sin rikdom som om noen hadde røvet vårt eget hjerte. Den amerikanske psykologen og filosofen James Hillman sier at: Vi må først bli berørt av skjønnhet for da fødes kjerligheten. Han sier: When you love something, then you want it near, not to be harmed. Because you don t harm what you love. Altså når du elsker noe vil du ha det nært, verne om det og ikke la det komme til skade for du skader ikke den du elsker. 31

32 32

33 Grenser i bevegelse? - Berit Woie Berg Det kan være spennende å fjerne grenser, og det kan være trygt å vite hvor de går. Det kan være utfordrende å flytte grenser, og det kan være krevende å forsvare de. Noen grenser forholder vi oss til følelsesmessig, kulturelt eller etisk, mens noen grenser har vi fått av praktiske og rasjonelle grunner. Hva slags grenser er kommunegrenser? Er de viktig for identitet og tilhørighet, er de historisk og geografisk uforanderlig, eller fant vi de optimale hensiktsmessige grensesteinene i 1964? Må de være slik de er i dag for å organisere demokrati og velferdstilbud? Er endringer av kommunikasjoner, bosettingsmønster, kompetanse og offentlige tjenester relevante grunner for å vurdere om vi i dag har riktig kommunestruktur? Kommunegrenser er den geografiske enheten som det er naturlig å legge under et lokalt folkevalgt styre, for å sikre velferdstilbud og tjenester til folk, forvalte arealer i landet og innkreve skatter og avgifter i et område. Med nye oppgaver, større inntekter og bedre kommunikasjoner så er det naturlig å vurdere om vi har den riktige inndelingen av Kommune- Norge. Det er viktig at fokuset på disse spørsmålene er oppgaver som skal løses, demokrati som skal styrkes, ressurser som skal forvaltes og økonomi som skal styres. Kommunegrensene må være hensiktsmessig i forhold til det området som er naturlig å innordne under et lokalt demokrati. Grensene bør ikke ligge fast av hensyn til historie og tradisjon, men de skal heller ikke flyttes bare for å gjøre kommunene større! Det må være hensiktsmessig i forhold til oppgaver og kompetanse, praktisk i forhold til geografi og kommunikasjon, gi gevinst i forhold til demokrati og økonomi! 33

34 Det er ikke snakk om å flytte steder eller folk! Identitet til et sted vil fortsette uavhengig av kommunegrenser. Steigen ble slått sammen i 1964 av de tre kommunene Nordfold, Leiranger og Steigen. I dag sier alle de er fra Steigen, mens de fra Nordfold fortsatt er foldværinger i tillegg. Nordfold er fortsatt et sted der innbyggerne har identitet og tilhørighet. Derimot er det ingen som sier at de er fra Leiranger. Det er ikke et sted der folk bor og har identitet knyttet til. Navnet er i dag bare brukt på en kirke og videreført i noen organisasjonsmessige sammenhenger. Det er nemlig ikke noe sted som heter Leiranger. I Salten har vi utredet 4 alternativer for kommunestruktur, og bortsett fra Steigen, Hamarøy og Bodø så var ikke de andre kommunene villig til å utrede nærmere hvilke praktiske konsekvenser det ville få å med en kommune- sammenslåing i Salten. Jeg tror det handlet om følelser og kraftinntekter, samt redselen for å miste verdifulle kompetansearbeidsplasser på rådhuset. Dersom vi ikke ønsker en strukturdebatt så er det bare å be om å tegne et kommunekart først, så kan vi bruke energi på å krangle om nabogrenser. Det kan være artig og spennende, men særlig konstruktivt er det ikke. Det gir ikke kommunene flere tjenester der folk bor, sterkere kommuneøkonomi, bedre lokaldemokrati eller flere fagfolk Det er nemlig de oppgavene vi må løse på best mulig måte, så må vi deretter se hvor grensene bør gå for å få dette til! 34

35 Samfunnsutvikling i et visdomsperspektiv - Vidar-Rune Synnevåg Det er den draumen, av Olav H. Hauge Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje at det må skjeat tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springaat draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Drømmesamfunnet Fremtidsforskere snakker om tiden vi er på vei inn i, epoken etter utviklingen av informasjonsteknologien, som en tid hvor vi går inn i mennesket selv for å oppdage og utvikle bevisstheten om oss selv. Denne tiden har forskerne ønsket å kalle den feminine epoke fordi vi nå vil legge mer vekt på helheten i motsetning til den maskuline epoken vi har vært inne i, hvor vi har stykket helheten opp i enkeltfaktorer. En annen aktuell betegnelse er den emosjonelle epoke fordi vi nå vil finne ut mer om lovmessigheten som styrer følelsene våre. Drømmesamfunnet er det siste forslaget fordi vi nå skal realisere livet og samfunnet vi drømmer om. I boken Den lille Prinsen forteller reven Prinsen om en godt skjult hemmelighet: Mennesket har glemt at det vesentligste er usynlig. Vårt 35

36 indre liv, våre tanker og følelser er altså viktigere enn vår fysiske, materielle tilværelse. Og i myten om de greske guder, som var redd for at hvis mennesket oppdaget sitt grenseløse potensialet ville vi kunne bli deres konkurrenter, blir gudene enig om å gjemme dette potensialet nettopp inne i mennesket selv. For det var det siste stedet mennesket kom til å lete. Men kanskje tiden er moden snart for at vi forstår at det er vårt indre liv som avspeiles i samfunnet vi lever i. Og at om vi ønsker å endre samfunnet til det bedre for både menneskene, miljøet og alt liv vi har rundt oss, så må denne endringen først komme i oss selv. I vår mentalitet, vår mangel på forståelse, respekt og omsorg for livet rundt oss. Det er ikke kunnskapen vi mangler for å gjøre det som er best for oss alle. Vi mangler visdommen som kan lede oss til å bruke kunnskapen på en klok og fruktbar måte for alt liv på jorden. Visdom Visdom er et begrep de fleste av oss har et forhold til og en forståelse for hva betyr, men når vi blir spurt har vi problemer med å forklare hva det innebærer. I en biografi om teologen og forfatteren Kristoffer Janson som heter Visdomsperspektivet kunne jeg lese at definisjonen på visdom er: Kunnskap koblet med kjærlighet. Kunnskapen som sitter i hodet, må kobles med kjærligheten vi har i hjertet. Det er visdommen eller altså evnen til kjærlighet, som har manglet i vår kunnskapsutvikling og som har ført til at vi bruker kunnskapen på en måte som er i ferd med å ødelegge både oss selv og livsgrunnlaget vårt på jorden. Det er sagt at den lengste veien mennesket har å gå er ifra hodet til hjertet. Men vi har etter hvert gått lengre enn langt og verden trenger kjærlighet mer enn noen gang. Kjærlighet er limet Kjærlighet er ikke en følelse som kommer rekende på en fjøl. Og forelskelse må ikke forveksles med kjærlighet. Det er heller ikke lett å svare på hva kjærlighet egentlig er, men i følge sosiolog, psykolog, forsker og forfatter Erich Fromm er kjærlighet en egenskap eller evne som vi har i oss, som både kan og må oppøves, men som også kan ødelegges. I følge Fromm er kjærlighet evne til empati, til å se, forstå og dermed respektere den eller 36

37 det det gjelder. Forståelse og respekt er igjen grunnlaget for å kunne utøve omsorg. Kjærlighet er altså en aktivitet vi utøver, som innebærer omsorg for og skaper positive relasjoner til - alt liv rundt oss. Men å utøve kjærlighet er ikke for feiginger, det kan til tider være krevende. Ærlighet varer lengst og er det vi trenger å høre - om vi ønsker å komme videre i livet. Vi skal heller ikke la oss bli hundset eller trakket på. Det er viktig å stå opp for både seg selv og andre når urettferdighet utøves. Fromm sin forsking viser til at mennesket er skapt til å leve i kjærlige omgivelser med egne kjærlige holdninger. Det er under slike forhold, når vi føler omsorg og trygghet, at vi fungerer optimalt både fysisk og mentalt. Dessuten heter det at kjærlighet, sannhet og glede er avhengige av hverandre. Vi blir glad av å gjøre andre glad, vi løfter oss selv opp ved å løfte andre. Et smil, en anerkjennelse til andre skaper det samme i oss. Det vi gir bort får vi tilbake, av både godt og vondt. Lovmessighetene i vårt indre, i våre tanker og følelser, er like absolutte som de fysiske lovene vi lærer om i den materielle verden. Og nå er tiden kommet for at vi mennesker i vår utvikling, endelig skal lære å forstå hva og hvordan vi skaper og styrer våre følelser. Kjærlighet er det eneste limet som kan holde et samfunn sammen på en positiv og fruktbar måte over tid, sier Fromm. Det samme gjelder for alle menneskelige forhold, om det er parforhold, familien eller på arbeidsplassen. Skole Kjærlighet, eller altså evne til å omgås medmennesker og livet rundt oss på en positiv og fruktbar måte, bør være det viktigste faget i skolen. Hva hjelper det med all verdens kunnskap om vi ikke kan bruke den på en positiv måte? Hvem vil ansette et menneske med de beste karakterer hvis personen ikke har sosial kompetanse i form av evne til empati, til å kunne se og ta hensyn til medarbeidere, kunder, etc. Evolusjon Det var nøysomheten som en gang bygget dette landet og det er grådigheten som avfolker det. 37