Rapport fra kafédialog:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra kafédialog:"

Transkript

1 Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Kjerringøy 21. september 2009 Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad (red.) UiN rapport

2 8049 Bodø REFERANSESIDE, UiN-RAPPORT Tittel: Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Kjerringøy 1 Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad Prosjekt Livskraftige regioner, seminar og kafédialog Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN Antall sider og bilag: Prosjektansvarlig (sign). UiN-rapport nr. 5/2011 ISSN Dato: 21/ Leder forskningsutvalget (sign). Oppdragsgiver(e): Oppdragsgivers referanse Sammendrag: Kafedialogen, Livdsraftige regioner har som mål å fremme økologisk bærekraft, kulturell livskraft og økonomisk utvikling basert på lokale ressurser. Gjennom kafedialogen kombineres erfaringer fra fortiden med visjoner om fremtiden gjennom kreative prosesser. Summary: The Cafe Dialogue, Viable regions aims to promote ecological sustainability, cultural vitality and economic development based on local resources. Through dialogue around café tables experiences of the past are combined with visions of the future through creative processes. Emneord: Bærekraftig økologi, livskraftige regioner, økonomisk utvikling, livskvalitet Keywords: Sustainability, viable regions, economical development, quality of life Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland

3 Innhold Forord... 5 Prosjektbeskrivelse... 7 Sentrale problemstillinger i kafédialogen Innledningsforedrag Regionalt Samarbeid - Georg Heggelund årsmålene i et regionalt perspektiv - Dag Andersen Kultur som regional kraft - Eva Bakkeslett Grenser i bevegelse? - Berit Woie Berg Samfunnsutvikling i et visdomsperspektiv - Vidar-Rune Synnevåg Livskraftige regioner - Ove Jakobsen Kafédialog som metode - Øystein Nystad Referater fra kafédialogene Problemstilling A Kommentarer til dialogen - Spørsmål Problemstilling B Kommentarer til dialogen - Spørsmål Problemstilling C Kommentarer til dialogen - Spørsmål Samlet vurdering av resultatene Evaluering av kafédialogen Omtale av innlederne og kaféverter Aktuell litteratur: Deltakere med kontaktadresser

4

5 Forord Dannelsesutvalget påpeker i rapporten Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre at vi står overfor to store utfordringer. På den ene siden må vi åpne for kommunikasjon og samarbeid mellom ulike vitenskapsdisipliner og på den andre siden må vi knytte en sterkere forbindelse mellom teori og praksis. Utfordringene aktualiseres når ressurser til vitenskapelig forskning skal prioriteres. Fordeling skjer gjerne med utgangspunkt i en tradisjonell disiplinorientering samtidig som det må erkjennes, at smal disiplinbasert kunnskap er lite egnet til å håndtere mange av de komplekse problemstillingene vi står overfor i dag. Det gjelder spesielt vitenskapens forhold til miljø- og samfunnsansvar. Det har vist seg at summen av disiplinbasert spisskompetanse og sektorielle tiltak har vært utilstrekkelige for å håndtere utfordringer i tilknytning til miljø, samfunn og økonomi. En vesentlig utfordring i regionalt utviklingsarbeid blir dermed å etablere arenaer for tverrfaglig kunnskap og forståelse og tverrsektoriell samhandling. Viten om den historiske utvikling er en viktig forutsetning for å forstå den tiden vi lever i. Realistiske utviklingsplaner må derfor være forankret i erfaringer fra fortiden. Minst like viktig er det at utviklingsplanene er relatert til visjoner om fremtiden. Det vil si at kreative og visjonære ideer om hvordan vi ønsker å utvikle samfunnet må bygge på det erfaringsmaterialet vi har med oss både individuelt og kollektivt. I tillegg åpner dialogiske prosesser for kreative visjoner om fremtiden. Livskraftige regioner er et prosjekt som bygger på ideen om at en positiv samfunnsutvikling formes gjennom dialog og samhandling der alle aktører deltar i prosessen. 5

6 Det er viktig å reflektere over hvilke mål og verdier vi ønsker å legge til grunn for samfunnsutviklingen. På denne måten er det mulig å forhindre at meningen etter hvert overskygges av de stadig økende krav til effektivisering, økonomisk avkastning og materiell vekst. Livskraftige regioner er initiert av Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Bodø 2. november 2009 Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad 6

7 Prosjektbeskrivelse Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen, Øystein Nystad Senter for økologisk økonomi og etikk har tatt initiativet til et prosjekt der formålet er å utvikle Salten til en region preget av bærekraftig natur og livskraftig kultur, støttet av en fremtidsrettet økonomi i stadig utvikling. Sentrale utfordringer er å; Utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i Saltenregionen til beste for individer, samfunn og miljø Øke livskvaliteten i Saltenregionen ved blant annet å etablere flere arenaer som bidrar til å skape integrasjon og samspill mellom ulike mennesker, institusjoner, etater, bedrifter og kulturelle tradisjoner. Øke produksjon, distribusjon, forbruk og gjenvinning av lokalt produserte produkter og energi til erstatning for eksisterende forbruk. Det kan for eksempel være landbruksprodukter, ren fornybar energi, gjenvinning av avfall og produksjon basert på gjenvunnet materiale. Kort sagt: Hvordan utvikle et livskraftig samfunn basert på bærekraftig bruk og forbruk av regionale ressurser? Teoretisk forankring: Det er i dag stor forståelse for at mange av de økonomiske, økologiske og kulturelle utfordringene samfunnet står overfor, i liten grad lar seg løse innenfor rammene av etablerte tankemønstre. Gjennom prosjektet retter vi oppmerksomheten mot det store potensialet for utvikling som ligger i å se ulike samfunnssektorer (for eksempel; helsevesen, landbruk, transport, varehandel, industri, energi, avfallhåndtering, undervisning, forskning og offentlige tjenester) i en større sammenheng. Vi ønsker å bidra til å stille nye spørsmål som åpner for langsiktige og globale løsninger som kan settes ut i livet på lokalt og regionalt nivå. I stedet for å basere utviklingen på tiltro til at alle problemer kan løses gjennom teknologiske fremskritt og økende mekanisering, ønsker vi å legge til rette for en utvikling som bygger på en organisk virkelighetsoppfatning. 7

8 Det viktigste kjennetegnet ved organismer er at alle delene kommuniserer med hverandre og er i stadig forandring. Overført til samfunnet innebærer det at det er nødvendig å etablere arenaer for dialog der alle kan delta. Ved å etablere kommunikative forbindelseslinjer mellom alle delene i samfunnsorganismen er det mulig å frigjøre kreative krefter og oppdage nye løsninger som overskrider det som er mulig innenfor rammene av nedarvede tankemønstre. Kretsløpsøkonomi er basert på prinsipper som ligner de vi finner i naturen. Produsenter dvs. organismer som omdanner sollys til klorofyll gjennom fotosyntese representerer grunnlaget for eksistensen til alle slags primære forbrukere (planteetende). Sekundære forbrukere (kjøttetende) spiser kjøtt produsert av planteetende organismer. Nedbryterne spiser "avfallet" fra alle de andre livsformene. Gjennom nedbrytende prosesser revitaliseres humuslaget i jorden slik at nye vekster kan vokse frem. Selv om hovedprinsippet er symbiotisk samspill kan vi finne eksempler på konkurranse mellom livsformer som lever i samme nisje i øko-systemet. Fig. 2. Kretsløpsøkonomi (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007) Energi Materie Natur Energi Materie Redistribusjon Input Produksjon Økonomi Forbruk Output Distribusjon Kunnskap Verdier Kultur Kunnskap Verdier 8

9 Dersom vi betrakter økonomi ut fra et organisk perspektiv oppdager vi at alt henger sammen, dermed blir relasjoner og prosesser viktigere enn atomer og produkter. Markedet fremstår som et nettverk av aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Konsekvensen er at markedsaktørene går over fra å være mer eller mindre tilpassningsdyktige tilskuere til å bli medansvarlige deltakere i utviklingen. Kretsløpsøkonomiens forankring i organisk virkelighetsforståelse åpner for flere grunnleggende endringer i økonomisk teori og praksis. Kretsløpsmodellen (fig. 2) illustrerer hvordan økonomisk virksomhet uløselig er knyttet sammen med sosiale og økologiske prosesser. Økonomiens oppgave er å bidra til en effektiv utnyttelse av begrensede naturressurser. Da er det åpenbart noe som ikke stemmer når avfallsmengdene vokser like raskt som forbruket av naturressurser. Kretsløpsøkonomien forutsetter at det utvikles systemer for gjenbruk, material- og energigjenvinning. For å illustrere at avfall har økonomisk verdi viser vi til likheten mellom kretsløpsprosesser i naturen og i økonomien. I øko-systemene gir avfall fra en organisme næring for andre organismer, dyr puster ut CO2 mens plantene puster inn CO2. Avhengig av perspektiv kan vi si at CO2 enten er avfall eller næring. I økonomien er det lett å finne lignende eksempler. Varme fra industrien blir brukt som energi i drivhus produksjon. Støv fra tungindustri kunne bli brukt som input i produksjonen av armert betong. Kompostering av organisk avfall fra restauranter og husholdninger er viktige jordforbedringsmidler i landbruket. Utvikling av sirkulære verdikjeder gir viktige bidrag i arbeidet med å etablere resurseffektivt samspill mellom økonomisk virksomhet og naturen. I kretsløpsøkonomi er re-distribusjon en viktig funksjon som kobler forbruk og produksjon sammen gjennom avfallhåndtering og gjenvinning. I Norge, som i de fleste europeiske land, er det en sterk økning i antall bedrifter som arbeider innenfor re-distribusjon. Strategiene for å nå målene om bærekraft forutsetter at produkter er designet for gjenbruk og gjenvinning. I tillegg må det utvikles hensiktsmessige systemer for koordinering av aktivitetene innenfor redistribusjon. Systemene bør være koordinert med material og energibehovene på produksjonssiden dersom det skal være mulig å oppnå 9

10 optimale resultater. En viktig forutsetning innenfor kretsløpsøkonomi er derfor at det etableres dialogbaserte arenaer der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Erfaring viser at markedet i liten grad bidrar til å etablere denne typen bedrifts- og bransjeoverskridende institusjoner for samarbeidsløsninger. Det er mange måter å etablere slike løsninger på. En er naturligvis å møtes fysisk i en kafédialog. En annen mulighet er å etablere virtuelle kommunikative nettverk. Det vil si system som er i stand til å behandle og gi nødvendig informasjon til deltakere fra den aktuelle kommunikative arena. For eksempel bedrifter, kunder (inklusiv forbrukere), diverse organisasjoner mv. Informasjonen bør vedrøre tilbud av avfallsfraksjoner (output) og behov for ressurser i form av råvarer (input). Formålet er å unngå at verdifulle ressurser forlater systemet uten å bli brukt (forbrukt) optimalt og for å sikre tilgang på råvarer med minimal påvirkning av naturen. Det er viktig at systemet kan gi informasjon om blant annet: hvor ressursene finnes (innenfor en gitt avstand), hvilken kvalitet de har og til hvilken pris de kan anskaffes. Et eksempel på utvikling av et slikt system finnes i Piemonte regionen i Italia (Politecnico di Torino: Department of Architectural and Industrial Design) hvor formålet nettopp er å utvikle et system som kan organisere data med utgangspunkt i output (avfall) og input (råvarer) og lokale/regionale bedrifter. Hensikten er å bidra til bærekraftige regioner i relasjon til kultur, natur og økonomi. Det finnes også en rekke andre eksempler på virtuelle kommunikative arenaer med formål om å fremme bærekraftige lokale initiativer. Vi kan henvise til Transition Towns (http://www.transitiontowns.org) hvor formålet er We re hoping that through this work, communities across the world will unleash their own collective genius and embark on an imaginative and practical range of connected initiatives, leading to a way of life that is more resilient, more fulfilling and more equitable, and that has dramatically lower levels of carbon emissions. Med hensyn til å samordne lokale bedrifter med det formål å skape lokal bærekraft, kan vi henvise til Sustainable Connections (http://sustainable 10

11 connections.org) som har som misjon: To be the local forum where businesses come together to transform and model an economy built on sustainable practice. We work with local, independently owned businesses that have the autonomy to make any transformational change in their business that they can imagine re-examining where we buy goods and services, how we consume energy, grow and distribute our food, build homes, and even, how we define success in business Det er viktig å være oppmerksom på at selv om det er mulig å oppnå betydelige resultater gjennom effektiv re-distribusjon er det bedre å unngå at avfall oppstår. Selv om det er mulig å foreta en rekke fornuftige prioriteringer innenfor rammene av main stream økonomi mener vi at de mest grunnleggende utfordringene kan håndteres mer hensiktsmessig innenfor rammene av kretsløpsøkonomi. Samspillet mellom økonomiske, økologiske og sosiale systemer er forankret i en helhetlig, dynamisk prosess basert på kommunikativ samhandling. Figur 3 Kommunikativ arena (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007) Økonomi Leverandører Ansatte Konkurrenter Kunder Kommunikativ arena Kirken Natur NGO s Forskning Universitet/Høgskole Re-distribusjon Bank/Forsikring Eiere Forhandlere Politikere Lokalsamfunn Kunst Stat/kommune Kultur 11

12 I motsetning til konkurranseøkonomiens forutsetning om at markedet garanterer for effektive prioriteringer bygger kretsløpsøkonomien på at langsiktige løsninger til beste for natur, individ og samfunn bare er mulig gjennom forpliktende samarbeid. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av konstruktiv dialog. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles (Jakobsen og Nystad 2008). Gjennom dialogbasert samhandling er det mulig å balansere eventuelle interessemotsetninger mellom natur, kultur og økonomi på en nyskapende og ansvarlig måte. Opprettelsen av arenaer for dialog bidrar til mangfold både i perspektiver og verdier. Dialog er å dele tanker, erfaringer og meninger for å øke egen og andres forståelse og innsikt. For å sikre gyldighet, relevans og aktualitet er det viktig at de nye ideene er forankret i individuelle og felles erfaringer. Det er verken ønskelig eller mulig å tvinge gjennom løsninger som ikke har grobunn i menneskenes intuisjoner, følelser og tanker. Kretsløpsøkonomi åpner for verdimangfold gjennom dialogbasert samhandling. Fra å være et mål i seg selv blir økonomien et middel til å husholdere de tilgjengelige ressursene slik at det blir mulig å realisere det gode liv i det gode samfunn. For å bidra til økt livskvalitet og bærekraftig utvikling er det nødvendig å ta utgangspunkt i erkjennelsen av at økonomisk virksomhet står i et dynamisk samspill med både naturen og kulturen. Faber påpeker at en åpen diskurs er nødvendig som en corrective function when each citizen alone has incomplete information, but acting together with others can piece together a more complete picture of true social value for ecosystem goods and services (Faber, Constanza & Wilson, 2002, p. 388) Mål Gjennom prosjektet livskraftige regioner ønsker vi å bidra til å frigjøre kreativitet og livskrefter som åpner for integrasjon og helhetstenkning. Det vil si at alle samfunnsaktører må se sin egen virksomhet i et større perspektiv i stedet for å konsentrere seg om interne problemstillinger. Vi 12

13 bygger på en ide om at livskvalitet blant annet omfatter velferd, selvrealisering og mening. Veien frem består blant annet i å formulere ambisiøse mål. Et viktig element i dette arbeidet er etableringen av kommunikative nettverk. Deltakelse i dialogbaserte prosesser bidrar til å øke bevisstheten om hvordan alt henger sammen både i tid og rom og om verdier som ligger innbakt i samspillet. I neste omgang bidrar en slik bevisstgjøring til at miljøog samfunnsansvar litt etter hvert gjennomsyrer planleggingen på alle nivåer i samfunnet. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av konstruktive dialoger. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles. En praktisk konsekvens av etablering og utvikling av kommunikative nettverk er at lokale produkter lettere finner veien til det etablerte distribusjonssystemet i regionen. Det vil si at de varene som tilbys samlet sett bidrar til å utvikle og gjøre bruk av de menneskelige og naturgitte ressursene som finnes i regionen til beste for individ, samfunn og natur. Forutsetningen er at både varehandelen og forbrukerne utvider horisonten fra først og fremst å fokusere på pris til også å bli bevisst ansvaret for å videreutvikle lokal produksjon av varer og tjenester. Dette dreier seg om alt fra jordbruksprodukter til lokal utnyttelse av ulike avfallsfraksjoner. Ved å åpne for kortreiste løsninger reduseres alle de miljøbelastningene som skyldes transport, samtidig som det bidrar til å utvikle lokal identitet. Ved å løfte blikket vil for eksempel barnehager, skoler, gamlehjem og gårdsbruk utvikles fra å være lukkede institusjoner til å bli åpne kulturhus som bidrar til å skape liv i lokalsamfunnet. Ved å bli aktive deltakere i samfunnet øker mulighetene for å realisere egne og felles muligheter. Ved å gi alle mulighet til å bidra i fellesskapet er det lettere å oppdage det meningsfulle i egen virksomhet. Ettersom mening oppstår og oppdages innenfor en helhetlig kontekst er det viktig å rette oppmerksomheten mot de sammenhengene alle aktivitetene 13

14 inngår i. På samme måte som økonomien står i samspill med både naturen (energi og materie) og kulturen (kunnskap og verdier) gir det mening å se helseforetakene i lys av kjennetegn ved natur og kultur. Det er ikke urimelig å hevde at dersom naturen og kulturen er i ubalanse vil det føre til fysisk og psykisk belastning på menneskene. Dette kan i neste omgang bidra til lengre køer i helsevesenet. I dette perspektivet er det nærliggende å hevde at det er viktig å bidra til at samfunn og natur gjenvinner livskraften. Metode: Kafédialog er kjennetegnet ved at deltakerne bidrar til utvidet problemforståelse og til utvikling av felles løsninger som er forskjellige fra de hver enkelt har mulighet til å formulere. I stedet for å kjempe frem egne argumenter slik tilfellet ofte er i debatter, består utfordringen i stedet i å legge til rette for løsninger som alle har eierskap til. Samarbeidende nettverk som norm for samspillet mellom aktørene på markedet og representanter for kulturlivet og naturmiljøet representerer et dramatisk skift fra mainstream økonomiens konkurranseidealer. En globalisert og flerkulturell verden står overfor utfordringer når det gjelder lokal håndtering av utfordringer knyttet til reduksjon i det totale forbruket av naturressurser, rettferdig fordeling av velferdsgoder og mer effektiv produksjon, distribusjon, forbruk og material og energigjenvinning. Det er mulig å oppnå løsninger som sikrer helhet og langsiktighet gjennom dialogbasert samhandling mellom gjensidig avhengige aktørgrupper. Kunnskap om hvordan komplekse utfordringer kan løses gjennom kommunikativ samhandling vil bli stadig viktigere i fremtiden. Kafedialogen legger forholdene til rette for en prosessorientert utvikling av ny kunnskap kombinert med en grunnleggende refleksjon over verdier som åpner for kreativitet og ansvarlighet. Kafedialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av områder hvor det er flere berørte parter som representerer ulike interesser. Formålet med en kafedialog kan også være å bevisstgjøre deltakerne omkring egne og andres verdier og virkelighetsoppfatning, uten å ha konkrete handlingsmål. Et bærende prinsipp for dialogen er at deltakerne 14

15 respekterer og overholder generelle krav som for eksempel at alle stiller likt og har like muligheter og rettigheter til å delta og bidra med ytringer. Erfaringene viser at kafedialog er en arbeidsform som er egnet til å gi bedre innsikt i og forbedrede ferdigheter til å håndtere de utfordringene en står overfor i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Den enkelte medarbeiders spesialiserte perspektiv kan i en del sammenhenger bli for snevert til å håndtere de komplekse oppgavene som skal løses innenfor rammer som er satt av profesjoner, økonomi og system. Denne rammen kan i seg selv være hemmende. Når faglig spesialisering går foran generell oversikt kan det virke hemmende for kreativ problemløsning. Gjennom kafedialog er det mulig å knytte forbindelsen mellom erfaringsbasert kunnskap som er ervervet gjennom lang praksis og oppdatert teoretisk kunnskap som nyutdannede medarbeidere besitter. Gjennom dialogbaserte prosesser er det også mulig å artikulere og reflektere over taus kunnskap som i mange sammenhenger har avgjørende betydning for håndteringen av de daglige oppgavene og utfordringene i landbruket, i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Dersom taus kunnskap går tapt gjennom hyppige omskiftninger og brudd på tradisjonelle kommunikasjonslinjer er det nødvendig å etablere nye relasjoner bl.a. i form av etablering av horisontale og vertikale cluster (Héjj and Héjj 2008), assosiasjoner (Holbæk-Hanssen 1984) og kommunikativ arena (Ingebrigtsen, Jakobsen 2007). Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av arenaer for kommunikativ samhandling. Kafedialog er et eksempel på hvordan en slik kommunikativ arena kan etableres og fungere i praksis. Våre erfaringer med kafédialog tyder på at deltakerne opplever det som både meningsfullt og nyttig å delta. Gjennom kafedialog er det mulig å sette i gang prosesser som åpner for kommunikasjon mellom deltakere med tilhørighet i forskjellige fagtradisjoner og praksisområder. I møtet mellom egne utsagn og refleksjoner over andres innspill utvikles verdibasert kunnskap som åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. I tillegg viser erfaringer at kafedialogen har en betydelig sosial og nettverksbyggende effekt. 15

16 Avslutning Først konstaterer vi at all økonomisk aktivitet er sammenvevd med naturen og kulturen og at samspillet er mer organisk enn mekanisk. Det er derfor nødvendig å etablere sirkulære verdikjeder som forbinder endene i den lineære verdikjeden (forbruk og produksjon). For å lykkes er samarbeid nødvendig for å harmonisere de ulike aktørene i de sirkulære verdikjedene. For å håndtere samarbeidsrelasjonene er det nødvendig å opprette arenaer for dialogbasert samarbeid slik at økonomiens monetære verdiperspektiv utvides til også å omfatte natur og kulturverdier. 16

17 Sentrale problemstillinger i kafédialogen De rike landene, inkludert Norge, forbruker i dag mer enn 3 ganger så mye som de globale økosystemene tillater. Dersom Saltenregionen skal innfri kravene om redusert forbruk av jordens ressurser kreves det endringer. Mange argumenterer for at en reduksjon i materielt forbruk ikke nødvendigvis representerer lavere livskvalitet. I kafédialogen vil vi tenke år frem i tid og beskrive en livskraftig Saltenregion som har halvert forbruket av naturresurser. I argumentasjonen trekker vi inn argumenter som berører økonomi, natur og kultur. Et viktig bidrag i arbeidet med å redusere vårt miljømessige fotavtrykk er å videreforedle og omsette lokalt produserte matvarer i egen region. Deltakerne i kafédialogen oppfordres til å beskrive og vurdere fordeler og ulemper knyttet til regional matproduksjon. Ved å gjøre bruk av de ressursene som ligger i økende avfallsmengder er det mulig å utnytte naturressursene mer effektivt. I stedet for å satse på videreutvikling av teknologi basert på ideen om stordriftsforedeler ser vi i dag begynnelsen til en teknologisk revolusjon basert på småskala løsninger. Det er nødvendig å utarbeide forslag til forretningsplaner for nye bedrifter som kan utnytte lokalt gjenvunnet avfall fra Saltenregionen (papir, plast, elektronikk, kompost, metall m.m.) 17

18 Økt innvandring, både fra Europa og andre verdensdeler representerer både utfordringer og nye muligheter for Saltenregionen. Kulturelt mangfold kan bidra til økt kreativitet dersom det utvikles inkluderende relasjoner. Hvordan kan vi bidra til at en flerkulturell Saltenregion gir grunnlag for høy livskvalitet for alle innbyggerne? Utvikling av fysiske og virtuelle kommunikasjonslinjer er viktig i denne sammenhengen. Det samme er arkitektoniske løsninger på alt fra hus og leiligheter til skoler, aldersboliger og sykehjem. Det er mye snakk om samarbeid på tvers av kommunegrensene og kommunesammenslåing. For å avklare om det er eksempler på at samhandling mellom Bodø og de omkringliggende kommunene som har gitt fordeler for hele Saltensamfunnet ber vi deltakerne beskrive konkrete tiltak som bidrar til å utvikle og styrke felles interesser og til å gi en beskrivelse av viktige kjennetegn ved ønskelig regional utvikling. 18

19 Innledningsforedrag Regionalt Samarbeid - Georg Heggelund Noen faktaopplysninger om Saltenregionen Salten ligger midt i Nordland og består av 9 kommuner med til sammen innbyggere, dvs. 1/3 av Nordland og flere innbyggere enn i Finnmark. Det har vært bosetting i år. Salten dekker et areal på størrelse med Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo til sammen. Store naturverdier, som fjorder, daler, fjell og vidder, villmark, breer og skjærgård langs verdens vakreste kyst. I tillegg til natur har Salten en rik kulturarv, for eksempel Hamsuns rike. Det finnes en rekke tunge industrielle miljø i Salten, for eksempel; Yara og REC i Glomfjord, Nexan på Rognan, Elkem i Sørfold og Rapp-gruppen i Bodø. I tillegg er det nasjonale næringsklynger innenfor fornybar energi, luftfart og havbruk. Høgskolen i Bodø, med over 5000 studenter snart Universitetet i Nordland er senter for høyere undervisning og forskning i regionen. Kommunestruktur og innbyggere Kjørelengde ved besøk til alle kommunesentrene i Salten er 86 mil. Det tilsvarer tur/retur Oslo Stavanger Levende kulturelt samarbeid Salten er en naturlig administrativ, kulturell og økonomisk region som samarbeider godt på en rekke områder, på tvers av kommunegrensene. Interkommunalt samarbeid er utviklet på en rekke områder innenfor både kultur og næringsliv. Målet er at Salten skal være en attraktiv og dynamisk kulturregion gjennom å stimulere til kreativitet, nyskapning og samarbeid. 19

20 20

21 Salten Regionråd består av Sekretariatet, Partnerskap Salten, Innovasjonsprogram Salten (under avslutning), Salten Friluftsråd, Salten Kultursamarbeid, Felles Ansvar i Salten Snu unge lovbrytere (her deltar også Værøy og Røst). Interkommunale selskap i Salten Salten Invest AS (datterselskap av Salten Regionråd), Salten Kommunerevisjon IKS, IRIS Salten IKS, Salten Brann IKS, Helse- og miljøtilsyn Salten IKS. For de tre siste IKS-ene har Regionrådet anmodet kommunene å velge inn de samme personene i alle de tre representantskapene og at dette er regionrådets representanter. Dette er etterkommet av de fleste kommunene Øvrige interkommunale samarbeid Salten Museum, Studiesenter Salten, Krisesenteret i Bodø, Overgrep- og voldsoffermottak, RKK Indre Salten, PPT Indre Salten, PPT Meløy/Gildeskål, Salten Interkommunale regnskapskontroll Salten strategier En hovedsatsning er profilering, omdømmebygging, rekruttering og kompetanse. Profil- og rekrutteringsprogram nasjonalt og internasjonalt Salten kompetanse Satsning på lærlinger og trainee-ordninger Videreutvikle næringssamarbeidet i regionen Konkurranse om våre innbyggere 21

22 For å få folk til å bo i Salten-regionen er det ikke nok med vakker natur. Undersøkelser viser at 10 % av arbeidsstyrken vil bo der de finner: faglige utfoldelsesmuligheter og jobbmessige valgmuligheter. Valgmulighetene må gjelde for alle familiemedlemmene. I tillegg er det viktig å legge grunnlaget for trygge og spennende sosiale nettverk, høy bo-kvalitet, natur og et allsidig kulturtilbud. For å å bli synelig og for å nå fram med budskapet er det viktig at Saltenregionen står frem med et felles budskap og en helhetlig framføring. 22

23 100-årsmålene i et regionalt perspektiv - Dag Andersen På 1800-tallet hadde vi et klart og etter hvert samlende hundreårsmål, vi skulle frigjøre oss fra Danmark og etter hvert Sverige, vi skulle skape nasjonen Norge. Det tok omtrent 100 år fra 1814 til På 1900-tallet hadde vi et tilsvarende langsiktig mål, vi skulle modernisere Norge, industrialisere, elektrifisere, vi skulle kvitte oss med slit og knapphet. Vi lyktes til de grader, slik at vi nå virrer rundt i målområdet og ikke vet hvor neste etappe går. Mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. 3 % årlig økt vekst i 100 år til gir 19 ganger så stort forbruk det er åpenbart meningsløst. Forskning viser at det ikke gjør oss lykkeligere og det er en økologisk umulighet. Samtidig står vi overfor en enorm utfordring med klimaendringer og overbefolkning. Det er den største utfordringen menneskeheten har stått overfor. Og det kan komme til å gå raskt. For det mest sårbare vi har er ikke naturen den har overlevd både varmeperioder og istider før. Det mest sårbare er økonomien, som bygger på noe så pinglete som tillit, tillit til at tallene i bankenes datamaskiner (penger) kan omgjøres til fysiske varer og tjenester. Klimakatastrofer kan raskt feie bort denne tilliten. I kjølvannet av det vi det komme politiske kriser Så, vi trenger nye og mer vettuge mål. 100-årsmålene er en landsomfattende dugnad, et eksperiment som har vist hva som skjer når vanlige nordmenn tar seg tid til en ordentlig samtale om hva slags samfunn vi ønsker å gi videre til våre barnebarn. Med drøye 50 dugnader rundt om i landet, ca 1200 deltakere fikk vi frem 100 ulike 100-årsmål. Det ble stemt over et utvalg av disse internt over dugnadens nettside og hovedmålene ble så testet i en meningsmåling. 23

24 80% ønsker å bygge om til en stabil og varig kretsløpsøkonomi (resirkulering og fornybar energi) som er robust mot klimaendringer og økonomiske svingninger. 65% vil sette som mål at vi skal doble livsgleden i landet. 66% går inn for et visjonært og samlende lederskap, men bare 16% anser det for realistisk. Hele 94% er helt eller delvis enig i at politikerne bør samle seg om å løse de store utfordringene vi stå overfor fremfor å profilere særegen partipolitikk. Det kom frem en rekke målforslag av regional karakter: Selvforsynte byer og distrikter Hver enkelt byregion (med et mulig unntak av de største byene) og hvert enkelt distrikt skal i stor grad bli selvforsynt med mat, energi og andre grunnleggende behov. Teknologi og økonomi skal utvikles slik at dette kan gjøres i stabile, bærekraftige kretsløp med rikelig til alle. Transportbehovet halveres Transportbehovet for både varer og mennesker (per innbygger) skal halveres innen utgangen av dette hundreåret. Dette skal i hovedsak skje gjennom overgang til lokale kretsløp og fornuftig lokalisering av arbeidsplasser, bosteder og produksjon. Bygd og by forenes Det tradisjonelle norske bygdesamfunnet skal suppleres med små, urbane sentra hvor det beste av landsby- og småbytradisjonen videreutvikles. Denne kombinasjonen skal systematisk utvikles som åpne, tolerante samfunn med kulturelt mangfold. Befolkningen i distriktene skal dobles. Norges befolkning, utenom de største byregionene, skal minst dobles. Innvandringen og integrasjonen skal styres på en systematisk måte slik at det sosiale og kulturelle miljøet blir forbedret og er hovedmotivet for at folk vil flytte hit. 24

25 Så langt målforslagene. Det viktigste er selve prosessen det deltakende demokratiet der vi setter oss sammen og fører en ordentlig samtale, en dialog som er noe helt annet enn en debatt. Debatten er en form for verbal kampsport der det gjelder å vinne over motstanderen. Debatten skjerper motsetningene. I dialogen forsøker vi alle å bidra så godt vi kan til en felles løsninger. Vi deler våre ideer og kunnskaper med hverandre. Så gir vi dette videre til alle andre som et felles produkt vi sammen kan være lit stolte av. Derfor skal jeg ikke si noe om hva som er gode mål og midler i Saltenregionen, jeg vil bare dele med dere noen tall som ledende professorer på BI presenterte på NHOs årskonferanse. De hadde utredet hva Norges nasjonalformue besto av, og kommet til at 73% av denne var såkalt humankapital. Det er menneskene som er det viktigste, skal dere videreutvikle denne regionen handler det først og fremst om å gi menneskene muligheten til å utvikle seg. Så må vi i tillegg bringe økonomien i harmoni med økologien, må over fra en forbruksbasert vekstøkonomi til en eller annen form for kretsløpsbasert økonomi. Nå er dere så heldige at disse to faktorene møtes hos dere, midt i regionen ligger en høyskole med et av verdens fremste fagmiljøer for kretsløpsøkonomi. Her har dere bedre muligheter til å lykkes enn de aller fleste. 25

26 26

27 Kultur som regional kraft - Eva Bakkeslett Ordet KULTUR kommer fra det latinske cultura som betyr å kultivere Altså å forberede grunnen for at noe skal gro. Kultur over hele kloden har vokst frem som en organisk prosess, alle med sine lokale særegenheter knyttet til stedet og avhengig av naturressurser og kunnskap for å bringe det videre. Kultur kjenner vi også fra ost, yogurt og andre surmelksprodukter, surdeigsbrød m.m i form av en gjæringsprosess som settes igang av mikroorganismer. Det som er interessant med denne formen for kultur er at den sprer seg ved deling av selve mor-kaka. Det du tar ut, kaldt emnet eller ærdre som jeg fikk meg fortalt at det hette i Østerdalen, blir til begynnelsen av en ny kultur. I generasjoner har det så spredt seg fra hand til hand og fra hand til munn. Det som kjennetegner disse kulturene er at de må være aktive og holdes i hevd, og forholdene må være optimale for å få et godt resultat. Gjæring er en boblende, lekende og magisk prosess som både krever tid, tålmodighet og erfaring for å forstå. For meg handler det om åpenbare paraleller til selve livet og gjennom å skjønne gjæringas magi er det mulig å ikke bare se hva som er galt med vår nuværende livsstil men også hvordan det er mulig å omdefinere våre grunnleggende relasjoner til hverandre om omverden og gjenoppdage og reaktivere vår egen KULTUR. Før Norge oppdaget olja ble landet vårt rangert som et relativt fattig land, et primærnæringsland, der folk var avhengig av naturen for den nødvendige næringa og for å finne materialer til hus og klær. I dag er vi et av verdens rikeste land og vår nasjonalrett er Pizza Grandiosa. Vi kjøper oss tid og komfort ved å selge vår kultur som nesten umerkelig dør og blir erstattet med billige substitutter fra bunader brodert i Taiwan til butikkbakt brød. Kunnskaper erhvervet over generasjoner er ved å forsvinne sammen med evnen til å leve i våre omgivelser uten å være avhengig av enorme mengder fossilt brensle som forsyner oss med vårt daglige brød. Vi er i ferd med å bli homogeniserte, pastauriserte og vakumpakkede som melka fra butikken - 27

28 og vårt levende, kulturelle mangfold blir til noe verneverdig som samler støv på museer. Når kultur dør så dør også kunnskapen og erfaringene og ferdighetene, sangene, historiene, navigeringsmetoder og fellesskap - og redskapene blir hengende som pynt på veggen mens hendene blir uvirksomme for de ikke lenger har den nedarvede kunnskapen som skal til for å skape og sansene blir sløve og glemmer hva som skal til for å sanse. Vi kjøper oss tid og får apati på kjøpet. I 2006 ble det solgt antidepressiver for 485 millioner kroner i Norge! Til sammenligning var fjorårets statsbudsjett til billedkunst og kunsthåndverk på 16,1 millioner - altså 30 ganger mer til Prosak enn estetikk. Samme året blei Norge for 6. gangen på rad kåret til å være det beste landet i verden, i følge FN s UNDP rapport! Kanskje er det noe feil med vår definisjon av velstand? Måten vi beregner BruttoNasjonalProdukt handler om kjøpekraft. Livskraft lar seg ikke måle med dagens metoder. God og levende kultur er altså livskraftig og motstandsdyktig. En liten slump med kultur aktiverer og kommuniserer med sine omgivelser som formerer seg å skaper ny kultur. Det er på denne måten vi kan rehabilitere vår egen kultur. Ved å smitte våre omgivelser med aktivt engasjement, ved å glede oss over kunnskap som ivaretar våre naturnære ressurser på en sånn måte at generasjoner i fremtiden også vil kunne leve av den og spre denne kunnskapen gjennom å overføre erfaringene og engasjementet til våre omgivelser til naboen, til kollegaer på jobben, til venner på Facebook, til politikere og byråkrater og til våre egne barn som skal arve denne stakkars planeten. Det er vi som er kulturbærere. Høsten 2006 startet en ny type miljøbevegelse i den lille byen Totnes i Devon i England. Jeg var særdeles heldig å bo der akkurat da, og fikk være med på oppsarten som i løpet av 3 år har spredt seg som ild i tørt gress til 134 forskjellige lokalsamfunn rundt om i verden. Kjernen i det hele er å skape positive initiativer som styrker lokalsamfunnets kultur og struktur og som er grunnleggende forankret i bærekraftige og oljefrie alternativer med 28

29 bakgrunn i den kjennsgjerninga at vi snart er i ferd med å ha brukt opp jordas oljereserver og at vi også har oversteget vår øverste CO2 toleransegrense. Bevegelsen har som uttalt målsetning at den skal representere et nytt alternativ til de tradisjonelle virkemidlene innen miljøarbeid, som har vært aktivisme, protester og lobbyvirksomhet. Dette er ikke en eksklusiv klubb for idealister men en inkluderende bevegelse der det handler om å finne gode, miljøvennlige og lokale løsninger på matforsyninger, transport og energibehov. Det mest fantastiske med Transition bevelgesen er at den favner et vidt spekter av mennesker ikke kun vårt stereotype bilde av en miljøaktivist men gamle og unge i alle aldre og fra ulik bakgrunn. I løpet av de to årene jeg bodde der opplevde jeg også at mange flyttet til Totnes fordi de hadde hørt om Transition bevegelsen og ville komme å være med på dette positive og konstruktive tiltaket. Ulike involverte arbeider med det som står deres hjerte nærmest, enten det er lokal matproduksjon, miljøvennlige hus, dyrking av frukt og nøtter i byparkene og langs veiene, konstruktivt miljøarbeid i skoler og barnehager eller kurs i ulike glemte handverksteknikker alt i fra lestestopping og strikking til alternative energikilder og grønnsaksdyring. Det handler om å dele gode erfaringer, kunnskap og ideer. Transition Town Totnes har også sin egen valuta for å styrke den lokale handelsstanden Totnes Pound. Tanken er at det å ha egne penger som kun kan brukes i lokalbutikkene og ved lokale arrengementer derfor støtter opp om viktig lokalproduksjon som også har en symboleffekt til lokalsamfunnet og utad. Det er viktig å understreke av Transition bevegelsen jobber for å oppnå dette gjennom en positiv visjon. Det er lett å fylles med tungsinn, pessimisme og håpløshet når man tenker på miljøet og de forandringer som må komme i fremtiden. Mange mennesker i dag er flasket opp på at lykken ligger i konsum og forestiller seg en fremtid hvor dette må reduseres som en forferdelig tilværelse. Bevegelsen fokuserer på at et liv med mindre bruk av energi, med mindre flytting av mennesker og varer over lange distanser, et liv med mindre massekonsum ikke trenger å være den nitriste tilværelsen 29

30 som mange forestiller seg. Vi trenger ikke å gå tilbake til tranlampa som en kommunepolitiker i Steigen en gang uttrykte det når innbyggere protesterte mot utbygging av Forsanvassdraget. Rob Hopkins, transitionbevegelsens far og talsmann, mener at det forholder seg stikk motsatt, at det livet vi kan få isteden for det vi har vært vant til, kan bli rikere og mer tilfredsstillende. Derfor er det mange som sier om initiativet at det minner mer om en stor fest enn en protestmarsj. Kanskje kan vi trekke paraleller til det som skjedde i Steigen når strømmen ble borte. Det å hente tida og den gode samtalen tilbake såvel som kreativitet for å finne gode løsninger og å hjelpe hverandre! Transition bevegelsen ønsker å gjenreise det de kaller local resilience. Resilience betyr rett og slett en blanding av motstandsdyktighet og evnen til å tilpasse seg. Vi kan tenke oss at et samfunn som er avhengig av å importere sin mat og klær og sine råstoffer, og kanskje også sin kunnskap, ikke er særlig motstandsdyktig hvis disse forsyningene forsvinner. Tanken er å bygge opp et samfunn som har både kunnskap, ferdigheter og lokal matforsyning til å være delvis, eller på sikt helt, uavhengig av fossilt brensle samtidig som vi behandler jorda som noe vi skal overlate til våre barnebarn. Dette er kunnskaper som for store deler av den tett befolkede vestlige verden er gått i glemmeboka - i England for flere generasjoner siden, men her i Nord-Norge er slik kunnskap stadig levende men utdøende. Vårt problem er at vi tar det for gitt til det plutselig forsvinner og da er det så mye vanskeligere å hente den tilbake. Kunsten er også å blande denne fantastiske kunnskapen med nye impulser - med andre kulturer. Hvis vi forestiller oss Transition bevegelsen som en mikrokultur som Armensk yogurt i New York så kan vi få med oss et glass hjem og blande den med gårdsmelk fra naboen. Vi kan gi den et nytt liv i andre omgivelser med lokale råvarer. Vi kan gi et glass til naboen som kan gi det videre til venner og familie. Vi kan spre god og levende kultur fra hand til hand og fra hand til munn. Vi kan hente tida tilbake og sammen finne positive måter å leve på med respekt og erbødighet for denne jorda som har født oss og våre forfedre, - både mennesker, dyr, luft og vann. 30

31 For å våkne opp av apatien må vi lære oss å sanse. Vi må vekke oss sjøl til live ved å bade sansene. Vi må spise ost som smaker og ta oss tid til å smake! Vi må lukte på dagen når den møter oss utenfor døra på morgenen og vi må føle sorgen når jorda blir berøvet for all sin rikdom som om noen hadde røvet vårt eget hjerte. Den amerikanske psykologen og filosofen James Hillman sier at: Vi må først bli berørt av skjønnhet for da fødes kjerligheten. Han sier: When you love something, then you want it near, not to be harmed. Because you don t harm what you love. Altså når du elsker noe vil du ha det nært, verne om det og ikke la det komme til skade for du skader ikke den du elsker. 31

32 32

33 Grenser i bevegelse? - Berit Woie Berg Det kan være spennende å fjerne grenser, og det kan være trygt å vite hvor de går. Det kan være utfordrende å flytte grenser, og det kan være krevende å forsvare de. Noen grenser forholder vi oss til følelsesmessig, kulturelt eller etisk, mens noen grenser har vi fått av praktiske og rasjonelle grunner. Hva slags grenser er kommunegrenser? Er de viktig for identitet og tilhørighet, er de historisk og geografisk uforanderlig, eller fant vi de optimale hensiktsmessige grensesteinene i 1964? Må de være slik de er i dag for å organisere demokrati og velferdstilbud? Er endringer av kommunikasjoner, bosettingsmønster, kompetanse og offentlige tjenester relevante grunner for å vurdere om vi i dag har riktig kommunestruktur? Kommunegrenser er den geografiske enheten som det er naturlig å legge under et lokalt folkevalgt styre, for å sikre velferdstilbud og tjenester til folk, forvalte arealer i landet og innkreve skatter og avgifter i et område. Med nye oppgaver, større inntekter og bedre kommunikasjoner så er det naturlig å vurdere om vi har den riktige inndelingen av Kommune- Norge. Det er viktig at fokuset på disse spørsmålene er oppgaver som skal løses, demokrati som skal styrkes, ressurser som skal forvaltes og økonomi som skal styres. Kommunegrensene må være hensiktsmessig i forhold til det området som er naturlig å innordne under et lokalt demokrati. Grensene bør ikke ligge fast av hensyn til historie og tradisjon, men de skal heller ikke flyttes bare for å gjøre kommunene større! Det må være hensiktsmessig i forhold til oppgaver og kompetanse, praktisk i forhold til geografi og kommunikasjon, gi gevinst i forhold til demokrati og økonomi! 33

34 Det er ikke snakk om å flytte steder eller folk! Identitet til et sted vil fortsette uavhengig av kommunegrenser. Steigen ble slått sammen i 1964 av de tre kommunene Nordfold, Leiranger og Steigen. I dag sier alle de er fra Steigen, mens de fra Nordfold fortsatt er foldværinger i tillegg. Nordfold er fortsatt et sted der innbyggerne har identitet og tilhørighet. Derimot er det ingen som sier at de er fra Leiranger. Det er ikke et sted der folk bor og har identitet knyttet til. Navnet er i dag bare brukt på en kirke og videreført i noen organisasjonsmessige sammenhenger. Det er nemlig ikke noe sted som heter Leiranger. I Salten har vi utredet 4 alternativer for kommunestruktur, og bortsett fra Steigen, Hamarøy og Bodø så var ikke de andre kommunene villig til å utrede nærmere hvilke praktiske konsekvenser det ville få å med en kommune- sammenslåing i Salten. Jeg tror det handlet om følelser og kraftinntekter, samt redselen for å miste verdifulle kompetansearbeidsplasser på rådhuset. Dersom vi ikke ønsker en strukturdebatt så er det bare å be om å tegne et kommunekart først, så kan vi bruke energi på å krangle om nabogrenser. Det kan være artig og spennende, men særlig konstruktivt er det ikke. Det gir ikke kommunene flere tjenester der folk bor, sterkere kommuneøkonomi, bedre lokaldemokrati eller flere fagfolk Det er nemlig de oppgavene vi må løse på best mulig måte, så må vi deretter se hvor grensene bør gå for å få dette til! 34

35 Samfunnsutvikling i et visdomsperspektiv - Vidar-Rune Synnevåg Det er den draumen, av Olav H. Hauge Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje at det må skjeat tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springaat draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Drømmesamfunnet Fremtidsforskere snakker om tiden vi er på vei inn i, epoken etter utviklingen av informasjonsteknologien, som en tid hvor vi går inn i mennesket selv for å oppdage og utvikle bevisstheten om oss selv. Denne tiden har forskerne ønsket å kalle den feminine epoke fordi vi nå vil legge mer vekt på helheten i motsetning til den maskuline epoken vi har vært inne i, hvor vi har stykket helheten opp i enkeltfaktorer. En annen aktuell betegnelse er den emosjonelle epoke fordi vi nå vil finne ut mer om lovmessigheten som styrer følelsene våre. Drømmesamfunnet er det siste forslaget fordi vi nå skal realisere livet og samfunnet vi drømmer om. I boken Den lille Prinsen forteller reven Prinsen om en godt skjult hemmelighet: Mennesket har glemt at det vesentligste er usynlig. Vårt 35

36 indre liv, våre tanker og følelser er altså viktigere enn vår fysiske, materielle tilværelse. Og i myten om de greske guder, som var redd for at hvis mennesket oppdaget sitt grenseløse potensialet ville vi kunne bli deres konkurrenter, blir gudene enig om å gjemme dette potensialet nettopp inne i mennesket selv. For det var det siste stedet mennesket kom til å lete. Men kanskje tiden er moden snart for at vi forstår at det er vårt indre liv som avspeiles i samfunnet vi lever i. Og at om vi ønsker å endre samfunnet til det bedre for både menneskene, miljøet og alt liv vi har rundt oss, så må denne endringen først komme i oss selv. I vår mentalitet, vår mangel på forståelse, respekt og omsorg for livet rundt oss. Det er ikke kunnskapen vi mangler for å gjøre det som er best for oss alle. Vi mangler visdommen som kan lede oss til å bruke kunnskapen på en klok og fruktbar måte for alt liv på jorden. Visdom Visdom er et begrep de fleste av oss har et forhold til og en forståelse for hva betyr, men når vi blir spurt har vi problemer med å forklare hva det innebærer. I en biografi om teologen og forfatteren Kristoffer Janson som heter Visdomsperspektivet kunne jeg lese at definisjonen på visdom er: Kunnskap koblet med kjærlighet. Kunnskapen som sitter i hodet, må kobles med kjærligheten vi har i hjertet. Det er visdommen eller altså evnen til kjærlighet, som har manglet i vår kunnskapsutvikling og som har ført til at vi bruker kunnskapen på en måte som er i ferd med å ødelegge både oss selv og livsgrunnlaget vårt på jorden. Det er sagt at den lengste veien mennesket har å gå er ifra hodet til hjertet. Men vi har etter hvert gått lengre enn langt og verden trenger kjærlighet mer enn noen gang. Kjærlighet er limet Kjærlighet er ikke en følelse som kommer rekende på en fjøl. Og forelskelse må ikke forveksles med kjærlighet. Det er heller ikke lett å svare på hva kjærlighet egentlig er, men i følge sosiolog, psykolog, forsker og forfatter Erich Fromm er kjærlighet en egenskap eller evne som vi har i oss, som både kan og må oppøves, men som også kan ødelegges. I følge Fromm er kjærlighet evne til empati, til å se, forstå og dermed respektere den eller 36

37 det det gjelder. Forståelse og respekt er igjen grunnlaget for å kunne utøve omsorg. Kjærlighet er altså en aktivitet vi utøver, som innebærer omsorg for og skaper positive relasjoner til - alt liv rundt oss. Men å utøve kjærlighet er ikke for feiginger, det kan til tider være krevende. Ærlighet varer lengst og er det vi trenger å høre - om vi ønsker å komme videre i livet. Vi skal heller ikke la oss bli hundset eller trakket på. Det er viktig å stå opp for både seg selv og andre når urettferdighet utøves. Fromm sin forsking viser til at mennesket er skapt til å leve i kjærlige omgivelser med egne kjærlige holdninger. Det er under slike forhold, når vi føler omsorg og trygghet, at vi fungerer optimalt både fysisk og mentalt. Dessuten heter det at kjærlighet, sannhet og glede er avhengige av hverandre. Vi blir glad av å gjøre andre glad, vi løfter oss selv opp ved å løfte andre. Et smil, en anerkjennelse til andre skaper det samme i oss. Det vi gir bort får vi tilbake, av både godt og vondt. Lovmessighetene i vårt indre, i våre tanker og følelser, er like absolutte som de fysiske lovene vi lærer om i den materielle verden. Og nå er tiden kommet for at vi mennesker i vår utvikling, endelig skal lære å forstå hva og hvordan vi skaper og styrer våre følelser. Kjærlighet er det eneste limet som kan holde et samfunn sammen på en positiv og fruktbar måte over tid, sier Fromm. Det samme gjelder for alle menneskelige forhold, om det er parforhold, familien eller på arbeidsplassen. Skole Kjærlighet, eller altså evne til å omgås medmennesker og livet rundt oss på en positiv og fruktbar måte, bør være det viktigste faget i skolen. Hva hjelper det med all verdens kunnskap om vi ikke kan bruke den på en positiv måte? Hvem vil ansette et menneske med de beste karakterer hvis personen ikke har sosial kompetanse i form av evne til empati, til å kunne se og ta hensyn til medarbeidere, kunder, etc. Evolusjon Det var nøysomheten som en gang bygget dette landet og det er grådigheten som avfolker det. 37

Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner

Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner Kjerringøy 2. oktober 2010 Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad (red.) UiN rapport 4-2011 8049 Bodø www.uin.no REFERANSESIDE, UiN RAPPORT Tittel:

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB. Senter for økologisk økonomi og etikk. Kafédialog. www.uin.no

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB. Senter for økologisk økonomi og etikk. Kafédialog. www.uin.no HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Senter for økologisk økonomi og etikk Kafédialog www.uin.no Kafédialog Kafédialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av områder hvor det er flere berørte

Detaljer

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv Professor Ove Jakobsen Høstkonferanse Norsk Dialog Festsalen i Håndverkeren Oslo 22 oktober 2013 Illustrasjoner; Steinerhøgskolen - Avgangsutstilling

Detaljer

Økonomi i Økologisk Perspektiv

Økonomi i Økologisk Perspektiv Økonomi i Økologisk Perspektiv Miljøvernkonferansen 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN Risikosamfunnet I moderne samfunn skapes det ikke

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift SE : Piloten Stemmer fra grasrota Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift Thinkingoutsidethebox: Overcoming the limitations we put on ourself by other people. Ikke la oss undervurdere den

Detaljer

MITT NORDLAND MI FRAMTID - et attraktivt Nordland 2030

MITT NORDLAND MI FRAMTID - et attraktivt Nordland 2030 MITT NORDLAND MI FRAMTID - et attraktivt Nordland 2030 Rapport fra 6 kafédialoger i tilknytning til regional planstrategi for Nordland Are Ingulfsvann, Ove Jakobsen, Thomas Johansen, Øystein Nystad Senter

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Miljø- og samfunnsansvarlig økonomi for kreativitet, mangfold og livskraft

Miljø- og samfunnsansvarlig økonomi for kreativitet, mangfold og livskraft Miljø- og samfunnsansvarlig økonomi for kreativitet, mangfold og livskraft Ove Jakobsen, Professor økologisk økonomi HHB/UiN Spesialisthelsetjenestens Miljø- og klimakonferanse 2013 St. Olavs Hospital,

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Hva er spesialprodukter? Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA mars 2007 2 Starten? Det tekno-økonomiske

Detaljer

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk Miljøvennlig og rettferdig forbruk Tidligere miljøprosjekter: o Resirkulering av plast, glass, metall, papir og restavfall. o Kunstprosjekter av resirkuleringsmateriale. o Kunnskap om miljøstasjoner og

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer