ÅRSRAPPORT Rådmannen

Transkript

1 ÅRSRAPPORT Rådmannen Omfatter årsberetningen lagt fram til behandling i kommunestyret i juni med tillegg av rapporter fra tjenesteområder

2 INNHOLD 0. INNLEDNING... 3 DEL 1. ÅRSBERETNING INNLEDNING SAMMENFATNING KOMMUNENS ØKONOMISKE OG FINANSIELLE STILLING. HOVEDTREKK ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RESULTAT... 5 NETTO DRIFTSRESULTAT... 6 ØKONOMISK STILLING OG UTVIKLING. RESULTATET PÅ HOVEDOMRÅDER NETTO AVSETNING. FOND... 7 OM RESULTAT FOR ANSVARSOMRÅDENE INVESTERINGSREGNSKAPET FINANSFORVALTNING FORVALTNINGEN AV KOMMUNENS LIKVIDE MIDLER RENTER OG AVDRAG INTERN KONTROLL ETISK STANDARD NÆRVÆR OG LIKESTILLING UTVIKLINGEN I DE ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER. RISIKOVURDERINGER. STRATEGIER OG OPPFØLGING DEL 2. ÅRSRAPPORT INNLEDNING FELLESADMINISTRASJON PLAN, NÆRING OG MILJØ OPPVEKST HELSE-, BISTAND- OG SOSIALOMRÅDET BISTAND OG OMSORG HELSE, REHABILITERING OG BARNEVERN NAV KULTUR OG FRITID KOMMUNALTEKNIKK INVESTERINGENE

3 0. INNLEDNING Årsrapport 2013 inneholder den pliktige årsberetningen og en utvidet rapport om årets drift i virksomhetene. Vi arbeider med en omlegging av årsrapporteringen. En samlet årsrapport (med beretning) vil fra neste år av være ferdigstilt innen Denne rapporten legges fram for kommunestyret til orientering. (referatsak) Del 1. ÅRSBERETNING INNLEDNING I henhold til kommuneloven skal det - i tillegg til selve regnskapet avgis en pliktig beretning med frist 31. mars. Dette er administrasjonssjefens (rådmannens) ansvar. Årsberetningen skal beskrive de viktigste trekk ved regnskaps- og virksomhetsresultatet for Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet behandles. Fristen er senest Den pliktige årsberetning, utgjør sammen med virksomhetenes årsrapporter, kommunens årsrapport for SAMMENFATNING De viktigste resultater for regnskap og aktivitet i 2013 sammenfattes slik: (2012-tall i parentes) - Regnskapet er gjort opp med et mindreforbruk eller regnskapsmessig overskudd - på 2,138 mill. kroner (3,162). - Netto driftsresultat - dvs. disponibelt etter at driftsutgifter samt renter og avdragsutgifter er betalt er på 22,01 mill. kroner (19,86) og utgjør 4,4 % av brutto driftsinntekter. Dette er 4,8 mill. kroner bedre enn revidert budsjettert og over normen for netto driftsresultat i kommunesektoren. Som fremgår av redegjørelsen nedenfor, er resultatet i stor grad forklart ved høye midlertidige inntekter (inntektsgarantitilskuddet og inndelingstilskuddet). 3

4 - Det positive regnskapsresultatet fremkommer hovedsakelig på grunn av merinntekter fra skatt og rammetilskudd og rentekompensasjon, samt merinntekter og mindreforbruk på fellesområdene. Driftsområdene er samlet sett i samsvar med budsjett. - Langsiktig lånegjeld, eksklusiv ubrukte lånemidler, utgjør pr utgangen av ,7 mill. kroner (372,8). Netto lånegjeld eksklusiv startlån tilsvarer 72,1 % (72,3 %) av vår samlede driftsinntekter. Lånegjeldsandelen er økende både absolutt og relativt til landet for øvrig, jfr. Kostra. Lånegjelden er dog fortsatt på et nivå som er håndterbar. - Kommunens underliggende likviditet er svakt forbedret i løpet av Vi er fortsatt avhengig av ubrukte lånemidler for ikke å måtte benytte oss av kassakreditt. - Finansforvaltningen er gjennomført innenfor gitte retningslinjer. Inderøy kommune praktiserer en forsiktig plasseringspolitikk med tidsinnskudd i bank som eneste aktive instrument. Vi har ikke inngått nye fastrente eller rentebytteavtaler i løpet av 2013, mens en del gamle avtaler er gått ut på dato. Effektiv fastrenteandel i vår låneportefølje er derfor noe redusert i løpet av Investeringsnivået er relativt betydelig i som det var i 2012 og vil være i økonomiplanperioden. Investeringsregnskapet viser en samlet utgift på 84,6 mill. kroner (86,4). Av dette utgjør investeringer i anlegg en samlet utgift på 60,8 mill. kroner (67,9). Vi har fortsatt noe etterslep i investeringsprogrammet. Forsinkelser i prosjektgjennomføring registreres på noen områder. Dette har sin forklaring i behov for lengre planleggingstid enn forutsatt på bevilgningstidspunktet, men også uforutsette utfordringer i gjennomføringsfasen. - Aktivitet og driftstiltak vedtatt i budsjett og økonomiplan, og senere politiske behandlinger gjennom året, er i all hovedsak gjennomført i samsvar med plan. Hvor det måtte finnes mindre endringer eller avvik f.eks. i forhold til forutsatt fremdrift er dette kommunisert til politisk nivå gjennom løpende rapportering og tertialrapportering. Vi registrerer større overskridelser på skole og oppvekstområdet enn prognostisert 2. tertial Tilsvarende kom regnskapet for bistand- og omsorgsområdet ut bedre enn prognostisert høsten Tjenestekvaliteten anses som tilfredsstillende på de fleste områder, men kan og skal fortløpende forbedres. Vi registrerer fortsatt visse mangler ved våre kvalitetssystemer, jf. tilsyn siste år. Påviste avvik er lukket. 4

5 - Nærværstallet for 2013 er 91,2 % (90,9 %) - tilsvarende et sykefravær på 8,8 % (9,1 %). Vi registrerer en forbedring fra foregående år, men nærværet er fortsatt lavere enn målsettingen på 93 %. Vi ligger fortsatt under nærværssnittet for kommunesektoren, men nærmere snittet i 2013 enn i Vi har en positiv utvikling de to siste kvartaler i 2013 (kilde SSB), som viser at vårt nærvær ligger over snittet for kommunesektoren og kommunal sektor i Nord-Trøndelag. - Med grunnlag i foreliggende tall synes det som om graden av uønsket deltid er svakt redusert også i Vi ligger fortsatt svakt plassert i kommunelandskapet når det gjelder heltidsandel. - Ved utgangen av 2013 har den nye kommunen 1756 Inderøy vært i funksjon i 2 år. Kostratall viser at vi to år etter kommunesammenslåingen i stor grad har tatt ut forventede økonomiske besparelser av kommunesammenslåingen på det politisk/administrative området. - Budsjett-, regnskaps- og rapporteringskvaliteten. Vi anser og ha forbedret budsjetteringskvaliteten både på investerings- og driftsområdet siste år. Økonomirapporteringen vurderes samlet sett som tilfredsstillende, men kan fortsatt forbedres. - Rådmannen er gjennomgående fornøyd med det fremlagte regnskap for De økonomiske målsettinger er nådd - og i all hovedsak også aktivitets- og kvalitetsmål. 3. KOMMUNENS ØKONOMISKE OG FINANSIELLE STILLING. HOVEDTREKK. Årets regnskapsmessige resultat Regnskapet for 2013 er gjort opp med regnskapsmessig mindreforbruk på 2,138 mill. kroner. Resultatet fremkommer som summen av netto driftsresultat og interne disposisjoner avsetninger og bruk av fond samt overføringer til investeringsregnskapet. Hovedårsaken til årets mindreforbruk er merinntekter på 1,127 mill. kroner i frie disponible inntekter. Videre er netto bundne avsetninger 0,1 mill. kroner lavere enn budsjettert samt merinntekter på fellesområdene på 0,9 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Driftsområdene er samlet sett i samsvar med budsjett (jf. regnskapsskjema 1B). 5

6 Tabellen nedenfor viser regnskapsmessig resultat (mindre-/merforbruk) og netto driftsresultat: Årets regnskapsmessige resultat Regnskap 2013 Revidert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Mindreforbruk Akkumulert underskudd Netto driftsresultat MVA-kompensasjon investering Netto drift korr. For MVA-investering Korr. netto drift i % av driftsinntekter* 2,62 % 1,77 % 2,06 % 3,05 % *Et referansetall for normert netto driftsresultat eks mva. investering. Det vises til regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet, samt skjema Økonomisk oversikt drift for mer detaljerte spesifikasjoner. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på driftsmarginen i kommunalt budsjett og regnskap. Netto driftsresultat er differansen mellom totale driftsinntekter og driftsutgifter inkludert renter og avdrag. Inderøy kommune opplever på kort sikt relativt gunstige driftsmarginer. De gunstige driftsmarginene i regnskapet for 2013 har vesentlig grad sin forklaring i en kortsiktig gunstig inntektssituasjon. I 2013 er netto driftsresultat 22 mill. kroner (19 mill.) inklusiv momskompensasjon for investeringer. Dette er ca. 4,8 mill. kroner bedre enn revidert budsjett. Det bokførte netto driftsresultat må videre fortolkes ut fra følgende forhold: - Korrigert for momskompensasjon for investeringer, er netto driftsresultat 13,3 mill. kroner (14,9 mill.) Momskompensasjon investering skal fra og med 2014 ikke regnskapsføres i driftsregnskap. - Inntektene fra inntektsgarantiordningen (Ingar) utgjør i ,9 mill. kroner og inndelingstilskuddet utgjør 16,734 mill. kroner (beholdes til 2027 og trappes deretter ned til 2032). Uten disse inntektene ville regnskapet vært gjort opp med et netto driftsunderskudd. - Premieavviket (pensjon) inklusiv arbeidsgiveravgift viser en utgift på 2,109 mill. kroner (- 9,2 mill.). Dette reflekterer avviket mellom faktiske premieinnbetalinger og regnskapsførte pensjonskostnader som følge av at Inderøy kommune følger en regnskapsordning som tillater 10 års nedbetaling på premieavviket. I økonomisk forstand er dette det samme som å undervurdere regnskapsresultatet med 2,109 mill. kroner i

7 Et sentralt nøkkeltall er netto driftsresultat i forhold til driftsinntektene. I 2013 utgjør netto driftsresultat 4,4 % (4,1 %) av driftsinntektene. Korrigert for momskompensasjon av investeringer blir netto driftsresultat for 2013 (2,62 %) svakere enn for 2012 (3,05 %). Økonomisk stilling og utvikling. Resultatet på hovedområder. Tall i hele 1000 Regnskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og inntektsutjevning, skatteinntekter, eiendomsskatt, investeringstilskudd. Kommunen har mottatt 365,98 mill. kroner i 2013 som utgjør 1,127 mill. kroner mer enn budsjettert. Merinntekter kommer i hovedsak fra investeringskompensasjon med 0,4 mill. kroner, rammetilskudd og skatteinntekter med 0,3 mill. kr. og statstilskudd med 0,4 mill. kroner. Finansinntekter og utgifter kommenteres særskilt under rapportens pkt. 5 om finansforvaltning. Overføringer til investeringsregnskapet på 11,752 mill. kroner er gjennomført som budsjettert (100 %) og dekker kravet til å overføre minimum 80 % av momskompensasjon for investeringer. Netto avsetning. Fond Kommunen disposisjonsfond (definert som frie fond) utgjør pr ,1 mill. kroner. Avsetninger og bruk av disposisjonsfond Beløp i 1000 kr Saldo bruk/avsetning Saldo pr Disposisjonsfond herav generelt disposisjonsfond herav avsatt Inderøy herav avsatt tjenesteutvikling Økningen i fondsavsetningene er i hovedsak finansiert gjennom budsjettavsetninger for 2013 og disponering av overskudd for regnskapsåret

8 Inderøy kommunes disposisjonsfond utgjør 4,8 % (4,1 %) av driftsinntektene mot 6,2 % i sammenlignbar kommunegruppe og 5,1 % på landsbasis. Ekstraordinære inntekter (jfr. Ingar) har gitt oss muligheten til å bygge opp et «normalt» fondsnivå. Bundne driftsfond pr utgjør 16,7 mill. kroner (14,8 mill.). I 2013 er foretatt avsetninger med til sammen 14,7 mill. kroner mens vi samlet sett har disponert 12,8 mill. kroner av bundne fond. De vesentligste bevegelsene i 2013 er: Avsetninger og bruk av bundne fond Beløp i 1000 kr Saldo bruk/avsetning Saldo pr Sum bundne driftsfond herav næringsfondet herav overskudd vann og avløp herav kommunesammenslåing herav mottak flyktninger Det vises til balanseregnskap og spesielt regnskapets note nr. 6 «Avsetninger og bruk av fond» for mer detaljert oversikt. Om resultat for ansvarsområdene Kommunestyrets budsjettvedtak gir følgende fordeling på de ulike ansvarsområdene: 8

9 Budsjettvedtak er fattet med bindende virkning på nivå med spesifikasjonen i tabellen nedenfor. Det vises også til regnskapsskjema 1B for mer detaljerte spesifikasjoner. Tall i hele 1000 Regnskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 Avvik fra regulert budsjett 2014 Regnskap 2012 Politisk virksomhet Fellesadministrasjon Plan, byggesak, næring og miljø Oppvekst Helse, omsorg og sosial Kultur Kommunalteknikk Vann og avløp Diverse fond Inn-Trøndelag regnskap og lønn Fellesområder og avskrivninger Momskompensasjon investering Sum fordelt til drift Politisk virksomhet har et merforbruk på kr som kan forklares med at utgifter til politiske godtgjøring og møter er høyere enn budsjettert. Fellesadministrasjon har et mindreforbruk på kr pga. vakanser i stillinger. Plan og byggesak, næring og miljø. Mindreutgifter på totalt kr skyldes i hovedsak vakanse i stilling innen enhet for næring og miljø. Oppvekst Regnskap for oppvekstområdet omfatter kommunens skoler, barnehager og skolefritidsordning samt andre oppvekstrelaterte tjenester. Området viser et merforbruk på totalt 4,3 mill. kroner. Av dette har fellesområdet et merforbruk på 2,6 mill. kroner noe som skyldes en kombinasjon av feil i budsjettgrunnlaget samt en uventet økning i kostnader relatert til et øket antall fosterheimsplasserte barn, flere barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole og barn fra Inderøy kommune som har plass i barnehager i andre kommuner. På skoleområdet og delvis barnehageområdet har det tatt mer tid enn forutsatt å redusere kostnadsnivået med fallende barnetall. 9

10 Helse, omsorg og sosial I 2013 er ansvarsområdet helse i balanse. Bistand og omsorg har i 2013 hatt et mindreforbruk netto på kr Enheten har merforbruk på lønn, men dette kompenseres gjennom til dels betydelige merinntekter fra ressurskrevende tjenester. Helse, rehabilitering har et mindreforbruk på kr NAV har et merforbruk kr grunnet økning i økonomisk sosialhjelp. Kultur har et mindreforbruk på kr som i hovedsak skyldes vakanser. Kommunalteknikk har et mindreforbruk på 1,3 mill. kroner. Kommunestyret vedtok i budsjett for 2013 en samlet ramme til opprustning av veg på 4 mill. kroner. Av dette ble 2 mill. kroner lagt inn i driftsbudsjettet. På grunn av forsinkelser i gjennomføringen av investeringsplanen på samlet 4 mill. kroner i 2013, er disse midlene ikke disponert. I realiteten er det således et samlet regnskapsmessig merforbruk på området på 0,7 mill. kroner. Overskridelsene på brøytebudsjettet utgjør alene ca. 0,8 mill. kroner. Selvkostområdene vann og avløp avsluttet mot selvkostfondene. Fondsmidler fra de gamle kommunene er i 2013 overført til abonnenter. Pr har selvkostområdet vann et mindre underskudd på kr Underskuddet vil bli budsjettert inndekket i Fellesområdet Årets resultat av salg av konsesjonskraft i 2013 ble netto 1,254 mill. kroner (1,102 mill.) mot budsjettert 1,173 mill. kroner. Premieavviket av pensjon ble negativt -2,109 mill. kroner; det vil si at utgiftsførte pensjonskostnader er større enn faktisk betalte pensjon. I 2012 var premieavviket positivt som medførte en inntektsføring på 9,2 mill. kroner. Kommunens netto akkumulerte premieavvik utgjør pr ,9 mill. kroner (31 mill.) og er regnskapsført som en fordring i kommunens regnskap. 10

11 4. INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsutgifter Beløp i 1000 kr Regnskap 2013 Revidert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 Avvik fra rev. budsjett 2013 Regnskap 2012 Årets investeringer herav investeringer i anleggsmidler herav utlån og forskutteringer Sum finansiering herav bruk av lånemidler herav salg av anleggsmidler herav overført fra driftsregnskapet Inderøy kommune er inne i en periode med en proaktiv utbyggingspolitikk, jfr. også Inderøy 2020 satsningen. I 2013 er samlede investeringer brutto kr. 84,6 mill. Investeringene er finansiert ved låneopptak, salg av anleggsmidler, samt merverdiavgiftsrefusjon investering (jf. overført fra driftsregnskapet). De avgjørende styringskrav for prosjekter er kvalitet og overholdelse av økonomiske rammer. I tillegg er formalkravet at ethvert flerårig prosjekt skal rebevilges årlig for forventede utgifter i budsjettåret. Årsanslagene for forventede utgifter vil alltid være beheftet med vesentlige usikkerheter. Budsjettrevisjon av investeringsbudsjettet ble i 2013 behandlet av Kommunestyret i juni og desember Den siste behandlingen var noe sen. Regnskapsførte investeringsutgifter i anleggsmidler på 60,8 mill. kroner er noe lavere enn opprinnelig budsjett for Dette har sin forklaring i behov for lengre planleggingstid enn forutsatt på bevilgningstidspunktet, men også uforutsette utfordringer i gjennomføringsfasen. Det har vært betydelig press på våre administrative ressurser også i 2013 med høyt utrednings- og investeringsnivå samtidig med noe vakanse i stillinger. Vi har et omfattende investeringsprogram under planlegging og/eller gjennomføring. I all hovedsak makter vi å gjennomføre prosjektene innenfor gitte rammer eller innenfor et akseptabelt avvik. De største investeringsutgiftene i 2013 er prosjektet 6001 Mosvik skole med kr 21,8 mill. og prosjekt 9102 Røra-Åsen boligfelt med kr 15,3 mill. Prosjektet Mosvik skole avsluttes våren 2014, mens Åsen boligfelt avsluttes tidlig i

12 Avvik på utgifter og framdrift for de enkelte prosjekter blir nærmere omtalt i virksomhetens årsrapport. Utlån og forskuttering utgjør 22,2 mill. kroner. I forhold til revidert budsjett er dette et avvik på 9,4 mill. kroner. Avviket har teknisk forklaring og skyldes periodiseringer av oppgjøret med fylkeskommunen vedrørende finansiering av rundkjøring på Nessjordet. Det vises til regnskapet med regnskapsskjema 2A og 2B samt note nr. 10 finansiering av investeringer og note nr. 11 overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. I skjema 2B er samtlige prosjekter nærmere spesifisert med forbruk og regulert budsjett. Det henvises også til budsjett 2013 med framskriving , hvor opprinnelig investeringsbudsjett fremgår av vedlegg side FINANSFORVALTNING I henhold til forskrift samt vårt finansreglement, skal det rapporteres på finansforvaltningen i regnskapsåret innen utgangen av første kvartal i påfølgende år. Denne rapporten innarbeides i rådmannens beretning. Forvaltningen av kommunens likvide midler Vår likviditet skal plasseres innenfor konsernkonto/øvrig løpende oppsigelig bankinnskudd. Målet er å oppnå tilfredsstillende avkastning med lav risiko. Vi har pr ,2 mill. kroner innestående i bank. For midler i SpareBank1 Midt Norge som vi har vår hovedbankavtale med, er betingelsene løpende 1 mnd. Nibor tillagt 0,825 %. Betingelsene er gjennom ny avtale bedret i Vi har videre tidsinnskudd i Grong Sparebank med rentebetingelser 3,3 %. Plasseringen er beløpsmessig større enn det gjeldende finansreglement åpner for. Vi er forsinket med planlagt foreslått revisjon av finansreglementet på dette punkt. Ettersom det ikke er gjennomført plasseringer i andre papirer, anser rådmannen at forvaltningen er gjennomført godt innenfor rammen av den risiko som finansreglementet tillater. Arbeidskapitalen Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og er et uttrykk for likviditet. Kommunens arbeidskapital og beholdningen av ubrukte lånemidler gir et bilde av kommunens likvide situasjon. 12

13 Arbeidskapitalen ekskl. ubrukte lånemidler pr er 14,3 mill. kroner og er omtrent på samme nivå som ved inngangen til Økningen i ubrukte lånemidler fra styrker, på kort sikt, likviditeten ytterligere. Vi må påregne økt likviditetspress i kommende år dersom vi ikke makter å øke driftsmarginer og avsetninger. Det pekes på to forhold: 1) Mer begrensede muligheter for å generere likviditet gjennom forsering av lånopptak til investeringer. 2) Mulige ytterligere økning i premieinnbetalinger til pensjon. Vi har fortsatt ikke behov for å bruke kassakreditt. Kostra-tallene viser en arbeidskapital på 10,7 % (7,9 %). Dette er bedre enn snittet i Nord- Trøndelag, men faktisk vesentlig svakere enn sammenlignbar kommunegruppe og landet for øvrig Det vises til balanseregnskapet og regnskapets note 1 Arbeidskapitalen for en mer detaljert spesifikasjon av endringer i arbeidskapitalen og hvordan denne fremkommer. Forvaltning av kommunens låneportefølje Lånebelastning Beløp i 1000 kr Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brutto lånegjeld Ubrukte lånemidler Lånebelastning totalt Netto gjeld/driftsinnt. - Kostra -72,1 % -72,3 Pr var lånebelastning eksklusiv ubrukte lånemidler ca. 372,8 mill. kroner. I løpet av 2013 har lånebelastningen økt med 30,89 mill. til 403,69 mill. kroner. 13

14 Kostra-tall for 2013 viser et relativt gjeldsnivå på 72,1 % (72,3 %.) og en lånegjeld pr innbygger på kr (52 959). Dette er under nivået i Nord-Trøndelag, men over nivået i gruppen med sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Våre långivere med andel av total lånemasse i prosent og mill. kr. er pr. utgangen av år 2013 som følger: Kommunalbanken 86 % (ca. 348 mill.) KLP/Kommunekreditt 7 % (ca. 28 mill.) Husbanken 7 % (ca. 28 mill.) Vi har pr utgangen av året ikke lån i sertifikat eller obligasjonsmarkedet. I følge vårt finansreglement skal lån med fastrente og lån med flytende rente utgjøre minimum 20 % hver av vår låneporteføljer (dvs. mellom 20 % og 80 %). Vår forvaltningsstrategi søker å kombinere en målsetting om forutsigbare rentekostnader på kort sikt og lavest mulige rentekostnader på lengre sikt. Med et lånegjeldsnivå noe over landsgjennomsnittet, ville det være naturlig å holde en noe høyere fastrenteandel enn minimumskravet i finansreglementet. Med fallende renter har vi sikret en større del av låneporteføljen gjennom såkalte rentebytteavtaler. Dette er et alternativ til fastrenteavtaler. Alle rentebytteavtaler er inngått gjennom vår hovedbankforbindelse. 160 mill. kroner av lån med flytende renter rentesikret til gjennomsnittlig rentesats 3,05 % rente. Våre fastrentelån har utløp fram til 2017 og med renter varierende fra 3,93 % til 5,10 %. Rentesikringsavtalene har utløp fra 2014 til Flytende lån er knyttet til 3 måneders Nibor eller «per tiden» rente. Lån knyttet til 3 mnd. Nibor rentejusteres hver tredje måned. Betingelsene var i gjennomgående 3 mnd. Nibor tillagt inntil 0,4 % i margin. Kostnader knyttet til kommunens rentesikringsavtaler basert på snitt rentesats flytende på 2,7 %, er ca. 2,1 mill. kroner. Kostnadene knyttet til fastrentelånene er ikke beregnet. Rådmannen anser at låneforvaltningen er gjennomført i samsvar med kravene i finansreglementets retningslinjer. 14

15 Det vises for øvrig til økonomisk oversikt investering, balanseregnskapet og regnskapets note nr. 14 Langsiktige lån og rentesikring. Renter og avdrag Kapitalutgifter Beløp i 1000 kr Regnskap 2013 Revidert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Renteinntekter Renteutgifter inkl. omkostninger Avdrag Sum renter og avdrag Refusjon Husbanken* Belastete Vann, avløp, feiing* Netto renter og avdrag belastning** Renter og avdrag/driftsinntekter i % -4,4 % -6,9 % *Refusjon kapitalutgifter Husbank og VAR. ** Indikerer hvordan rente og avdragsutgifter belaster det ordinære driftsregnskapet. Netto renter og avdrag kommer ut som budsjettert for år I budsjettet ligger det til grunn en snittrente (netto) på 2,7 % i 2013 (3,2 % i 2012). Kommunen har i 2013 betalt 19,4 mill. kroner i ordinære avdrag noe som er høyere enn minimumskravet etter kommunelovens 50. Valgt metode for beregning av minimumsavdrag, foretas ved at investeringslån divideres på «vektet avdragstid» pr anleggsmiddel («Regnearkmodellen»). Minimumsavdrag etter denne beregningsmetode er 15,3 mill. kroner (11,22 mill.). Alternativ modell («forenklet modell») der beregnede avskrivninger i året multipliseres med forholdstallet lånegjeld/anleggsverdier, viser minimumsavdrag på 17,5 mill. kroner. Det er betalt 1,073 mill. kroner i avdrag belastet investeringsregnskapet. Dette var ikke budsjettert og knytter seg til avdrag på formidlingslån. Det vises til Økonomisk oversikt drift samt regnskapsskjema 1A (driftsregnskapet) for mer detaljerte spesifikasjoner. 6. INTERN KONTROLL Kommunestyret har det overordnede kontrollansvaret i kommune. Rådmannens internkontroll brukes for å beskrive rådmannens ansvar, oppgaver og de de aktiviteter som er etablert for å sikre dette. 15

16 Målet med intern kontroll å sikre: målrettet og kostnadseffektiv ressursbruk overholdelse av lover og regler kvalitet på tjenestene pålitelig ekstern regnskapsrapportering god folkevalgt styring Kommunen overordnede styringsdokumenter omfatter overordnende mål for kvalitet, ansvar, myndighet, vurderinger av utfordringer og oppfølging i form av planlagte tiltak. De mest sentrale dokumenter er: Kommuneplanens samfunnsdel som beskriver kommunens status, utfordringer og hovedmål blant annet for kommunen som organisasjon Kommunedelplaner Kvalitetsplaner for oppvekst, barnehage, helse Delegeringsreglement Økonomireglement Innkjøpsreglement Reglementer, retningslinjer og handlingsplaner innen personal Etisk retningslinjer Instruks for rådmannen Kommunens styringssystem Rådmannen legger fram saker til politiske organer iht. planer og gjennomfører politiske forberedende saksmøter. Rådmannen rapporter økonomisk pr tertial til politisk nivå samt status på oppfølging av politiske vedtak. Enhetenes virksomhetsplaner fastsetter blant annet mål, utfordringer og planlagte aktiviteter, og ligger til grunn for styringen gjennom året. Økonomisk rapportering foretas annen hver måned. Rapporteringen skal sikre dialog om utfordringer, nødvendige tiltak iverksettes og nødvendig oppfølging. Kommunen deltar i Inn-Trøndelagssamarbeidet om innkjøp og IKT. Dette skal sikre at det er tilstrekkelig kontroll når det gjelder innkjøpsregelverk og IKT-sikkerhet. Månedlige ledermøter og halvårlige møtene for enhetsledere og tjenesteledere skal sikre nødvendig kommunikasjon og opplæring. Det gjennomføres årlige ledersamtaler og medarbeidersamtaler. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres annet hvert år, sist i Tjenesteproduksjonen måles ved hjelp av brukerundersøkelser, og vurdering av data fra Kostra (Kommune- Stat Rapportering). 16

17 Kvalitetssystemet EQS er tatt i bruk i et begrenset omfang, og vil være under utvikling. Målet er å benytte systemet til beskrive prosesser og rapportere avvik. Arbeid som pågår - planlagte tiltak Oppdatering av delegasjonsreglement og økonomireglement, 2014 Strategisk arbeidsgiverpolitikk, Strategisk kompetanseplan Videre arbeid med kvalitetssystemet Ny lederavtale 7. ETISK STANDARD Etiske retningslinjer for Inderøy kommune ble vedtatt i Formålet er så sikre en god etisk praksis og definere felles standarder for ansatte i kommune. Ansatte skal være seg bevisst at de forvalter samfunnets fellesmidler på vegne av alle innbyggerne i kommunen. 17

18 8. NÆRVÆR OG LIKESTILLING Nærvær Vår målsetting for 2013 var en nærværsprosent på 93 %. Vi oppnådde en nærværsprosent på 91,2 % i 2013 (90,9 %). Det er nå utarbeidet en ny overordna handlingsplan for HMS som ble vedtatt høsten 2013 av arbeidsmiljøutvalget. Samlet nærvær (egenmeldt og langtidsmeldt inngår i oversikten) hvor blå er 2012, rød er 2013, grønn er snitt siste 12 mnd. regnet fra Inderøy kommune Tabell kilde Agresso fraværsmodul. Sykefravær - fordelt på kvartal: farge blå er 2012 samlet sykefravær og rød farge er 2013 egenmeldt sykefravær. Tabell nr. 2 kilde Agresso fraværsmodul. 90 Tall fra SSB (kun legemeldt sykefravær kommunal sektor) viser for 2013 viser at Inderøy kommune har et lavere sykefravær enn kommunal sektor i Nord-Trøndelag Norge Nord-Trøndelag Inderøy kommune 1.kvartal 8,0 8,4 9,0 2.kvartal 6,9 7,2 7,2 3.kvartal 7,0 7,2 6,5 4.kvartal 7,1 7,4 6,7 18

19 I 3. og 4. kvartal nådde vi vårt mål om å ha et nivå som er lavere enn kommunene i Nord- Trøndelag. Vi har hatt en meget positiv utvikling i 2. halvår. En måleindikator er å se på bruken av gradert sykmelding, hvor vi har satt et mål om å ha en prosent på 30. Dette var et fokusområde i 2013, men hvor vi ser en litt svakere utvikling i 2. halvår. Vi må fortsatt arbeide med tiltak for å øke graden på bruk av gradert sykmelding. Tall fra SSB legemeldt gradert sykefravær: 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Totalt 27,0 29,6 19,3 20,2 Kvinner 26,2 27,7 18,8 19,7 Menn 34,8 58,3 25,0 25,0 Sentrale nærværsaktiviteter: Utarbeidelse av ny overordna handlingsplan for HMS , samling av vernetjenesten, og bistand til enhetene når det gjelder utvikling av lokale handlingsplaner for HMS. Innherred bedriftshelsetjeneste har bistått Inderøy kommune på ulike oppgaver og med en samlet ressurs på ca. 450 timer. Redegjørelse likestilling 2013 Lederstilling Totalt Andel ansatte Kvinner 45,5 % 85 % Menn 54,5 % 15 % I lederstillinger inngår følgende stillinger rådmann, enhetsledere, rådgivere. Inderøy kommune har inngått et samarbeid med andre kommuner for å sikre bedre rekruttering av menn til helsesektoren. Hovedmålsettingen er at vi skal organisere tjenestene slik at vi skal ha tilsetting i full stilling. I ny kommune har vi følgende oversikt på stillingsstørrelse, et grunnlag som skal brukes for å rapportere på utviklingen i stillingsstørrelser (antall ansatte i de ulike stillingsstørrelsene kilde faste arbeidsavtaler): Stillingsstørrelse Prosent 1756 Inderøy kommune Prosent Inderøy kommune ,9 6,5 4, ,9 7,0 6, ,9 27,8 28, ,1 14,2 15, ,4 45,8 19

20 Inderøy kommune må fortsatt ha fokus på heltid da våre tiltak i 2013 kun samlet sett gir en svak positiv utvikling. Dersom vi sammenligner yrkene undervisningspersonell (kun lærere) med hele bistand og omsorg får vi følgende oversikt: Stillingsstørrelse Prosent 1729 Inderøy kommune 2011 Bistand og omsorg alle stillinger Prosent 1756 Inderøy kommune Bistand og omsorg alle stillinger Prosent Inderøy kommune Undervisningspersonell kun lærere 0-24,9 14 8,1 0, ,9 10 9,6 2, , ,7 10, , ,8 4, ,8 81,7 Vår hovedutfordring i forhold til heltid er knyttet til turnusyrkene. Selv om heltid har vært et fokusområde i 2013 ser vi at dette arbeidet må forsterkes i UTVIKLINGEN I DE ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER. RISIKOVURDERINGER. STRATEGIER OG OPPFØLGING Veiledende retningslinjer for årsberetningen tilrår at rådmannen gir en oppdatert vurdering av utviklingen av de økonomiske rammebetingelser og risikovurderinger for kommunen på beretningstidspunktet. Inderøy kommune har i 2013 regnskapsmessig gode driftsmarginer. Dette endres ikke i det kortsiktige perspektiv. Regnskapsresultatet for 2013 endrer ikke vesentlig ved forutsetningene for budsjett med et forbehold for skole og oppvekstområdet. Nye beregninger fra KS antyder en mulig svikt i skatt og rammetilskudd på inntil 2 millioner kroner sammenholdt med budsjett. Utover det er ikke rådmannen kjent med andre endrede betingelser som vesentlig vanskeliggjør gjennomføringen av 2014 budsjettet. Inderøy kommunes langsiktige finansielle utfordringer er åpenbare. Av våre generelle inntekter i 2013 er ca. 26 millioner kroner (ca. 7 %) midlertidige i form av inntektsgarantimidler og inndelingstilskudd. Det er inntektsgarantimidlene som gir et netto driftsoverskudd. Inndelingstilskuddet (etter kommunesammenslåingen) disponeres i sin helhet til finansiering av driften. 20

21 Når det gjelder utviklingen i kommunens langsiktige rammebetingelser, registreres endringer med ulike mulige konsekvenser. Den pågående gjennomgang av inntektssystemet må generelt forventes å gi negative utslag for mindre kommuner; også kommuner som Inderøy. Dersom distriktstilskuddsordningen opprettholdes, vil Inderøy kommune likevel kunne komme styrket ut ettersom Inderøy etter siste utregning kommer inn under ordningen. Et viktig bidrag til en langsiktig bedring av rammebetingelser vil være den planlagte reduksjon av arbeidsgiveravgiften fra 14,6 % til 10,6 % for hele Inderøy kommune (tidligere kun Mosvik). Netto effekten utgjør på helårsbasis ca. 7 mill. kroner for Inderøy kommune. Med de betydelige investeringer som er planlagt kommende år, sammenholdt med et høyt nivå på midlertidige inntekter, vil det uansett være behov for å omstille og effektivisere driften, eventuelt kombinert med styrking av de permanente inntekter, i årene som kommer. Det vises til kommunestyrets vedtak om en full gjennomgang av kvalitet og økonomi i kommunens drift. 4. april 2014 Jon Arve Hollekim Rådmann 21

22 DEL 2. ÅRSRAPPORT 10. INNLEDNING Årsrapportens del 2 beskriver måloppnåelse og aktiviteten i virksomhetene i FELLESADMINISTRASJON Inderøy kommune er administrativt organisert etter en to-nivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: rådmannen og enhetsledere. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og bindeleddet mellom kommunens administrasjon og politisk nivå. Rådmannen har et helhetlig ansvar for saksforberedelse til de politiske organer, oppfølging og gjennomføring av politiske vedtak. Rådmannsnivået omfatter rådmannen og assisterende rådmann. I tillegg har rådmannen en stab av rådgivere innen personal, utvikling og prosjekt, oppvekst og økonomi. Ved utgangen av 2013 er det 15 enheter. I tillegg er kommunen vertskommune for interkommunalt samarbeid - Inn-Trøndelag regnskap og lønn sammen med Verran og Steinkjer kommune. Enhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive enheter innenfor de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Dette innebærer den myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes drift, både faglig, økonomisk, personalmessig og organisatoriske forhold. 22

23 Kommunens fellesadministrasjon består av servicetorget, rådmannens stab og støttefunksjoner. Rådmannens stab er rådgivere innen personal, utvikling og prosjekt, oppvekst og økonomi. Servicetorget yter informasjonstjenester til kommunens innbyggere. Kommunen har 10 lærlinger innenfor fagområdene barne- og ungdomsarbeider og helsefagarbeider. Kvalitet og intern kontroll Kommunestyret har det overordnede kontrollansvaret i kommune. Rådmannens internkontroll brukes for å beskrive rådmannens ansvar, oppgaver og de de aktiviteter som er etablert for å sikre dette. Kommunen overordnede styringsdokumenter omfatter overordnende mål for kvalitet, ansvar, myndighet, vurderinger av utfordringer og oppfølging i form av planlagte tiltak. Rapporteringen fra rådmannen til politisk nivå skal sikre dialog om utfordringer, nødvendige tiltak iverksettes og nødvendig oppfølging. Kommunen deltar i Inn-Trøndelagssamarbeidet om innkjøp og IKT. Dette skal sikre at det er tilstrekkelig kontroll når det gjelder innkjøpsregelverk og IKT-sikkerhet. Kommunen har etablert et kvalitetsutvalg som skal utvikle et helhetlig kvalitetssystem. Arbeidsgiverpolitikk/planer Organisasjonspolitisk plan for og strategisk kompetanseplan er under arbeid/revisjon. HMS Inderøy kommune gjennomførte i 2013 en arbeidsmiljøkartlegging blant alle ansatte og resultatene er fulgt opp gjennom lokale handlingsplaner for hver tjeneste. Innherred bedriftshelsetjeneste er bistått Inderøy kommune på møter i arbeidsmiljøutvalget, opplæring av verneombud og deltatt i gjennomføring av planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike aktiviteter og tiltak. Medbestemmelse Vi legger vekt på å ha en åpen dialog med de tillitsvalgte i organisasjonen og rådmannen har faste møter med tillitsvalgte. Enhetsledere møter også jevnlig tillitsvalgte innenfor sine tjenesteområder. 12. PLAN, NÆRING OG MILJØ Plan og byggesak Kommunen har som mål å yte rask og kvalitativ gode tjenester i forbindelse med byggesaker. Vi skal bidra til attraktive bolig- og fritidstilbud og framme god næringsutvikling. 23

24 Kommunen har i 2013 hatt høy aktivitet på utbygging med flere nye bolig og næringsprosjekter. Dette gjelder spesielt planlegging av prosjekter Inderøy 2020, sentrumsutviklingsprosjektet og bistand med utbygging av Nessjordet. Tabell/figurer: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Næring og miljø Kommunen har som mål å være den prioriterte kommune for etablert næringsliv og nyetablerer. Vi skal være en aktiv støttespiller for tilrettelegging av næringsareal og gjennom veiledning og bruk av næringsfond bidra til økt verdiskaping. Sentrale og regionale mål for utvikling av landbruket skal nås. Kommunen skal sammen med andre kommuner i regionen styrke regionens konkurransekraft om sysselsetting og næringsetableringer Inderøy kommune samarbeider med Inderøy Næringsforening og landbrukets organisasjoner, blant annet gjennom Landbruksrådet og gjennomfører månedlige bedriftsbesøk. I 2013 har kommunen gjennomført miljøregistrering i skog og naturtypekartlegging i Mosvik. Statusrapport for vannkvalitet i Inderøy utarbeidet og overlevert Vannregionutvalget i Trøndelag. Kommunen bidro med tilskudd til heving og destruksjon av båt Kjerringvika. Arbeidet med miljøplan er oppstartet og planlegges ferdigstilt i løpet av Inderøy 2020 Inderøy 2020 er et samfunnsutviklingsprosjekt som ble vedtatt oppstartet av gamle Inderøy kommune i I 2012 ble prosjektet omdefinert til program og det er nå vedtatt at programperioden skal vare til utgangen av Hovedmålsettingen for programmet er at Inderøy 2020 gjennom systematiske tiltak for økt bolyst og næringsutvikling, skal bidra til vekst i antall bedriftsetableringer og en positiv 24

25 befolkningsutvikling i Inderøy minst på nivå med gjennomsnittet i de øvrige kommunene i Innherred fram til Befolkningsmålet er kommuneplanens samfunnsdel konkretisert til 7200 innbyggere innen Pr stod det på fond ca. 7,9 mill. kroner. Pr står det ca. 6,0 mill. kroner. Inderøy 2020 var ved utgangen av 2013 inndelt i ni delprosjekter/satsningsområder: Hovedprosjekt Trainee-ordning. Kommunen ble i 2013 medlem i Intro Innherred Trainee. Kommunen ble i 2013 knyttet til Nær-Ung-prosjektet. Mange unge grundere ble i 2013 veiledet gjennom Nær-Ung. Inderøy var den kommunen i Nord-Trøndelag som fikk innvilget flest Ung-Tiltakslyst søkere. Mulighetenes Landbruk Prosjektet avsluttet i Prosjektet har bidratt positivt til å skape ny optimisme og initiativ i Inderøylandbruket. Nærings- og industriutvikling Lensmyra. Med bakgrunn i mulighetsstudie ble det i 2013 initiert et forprosjekt finansiert over Inn-Trøndelag regionale næringsfond. Første del av forprosjektet gjennomføres i form av grunnundersøkelse. Sundsøya. Det er så langt ikke trukket endelig konklusjon i forhold til utvikling av området. Kommune har tatt oppmannsrollen i utviklingsarbeidet for Sundsøya. Sentrumsutvikling Straumen Prosessen med stedsutvikling Straumen har i 2013 kommet godt stykke videre. Store byggeprosjekt er delvis under gjennomføring. Kulturløft Inderøy Dette omfatter i første rekke gjennomføring av tiltak i kulturplanen. Tiltak er delvis igangsatt. Omdømmebygging Inderøy kommune har forpliktet seg til å støtte Frivillig Inderøy sitt Bolyst-prosjekt. Det er overført midler til prosjektet i For øvrig må omdømmebygging skje hver dag gjennom kontakt mellomansatte i kommunen og innbyggerne. Opplevelse og reiseliv Hovedansvaret for drift av prosjektet ivaretas av Den Gyldne Omvei og Inderøy Næringsforening, ved at de skal iverksette «Det gode vertskap Inderøy» og arbeide videre med å legge fundamentet for «Bærekraftig destinasjon Inderøy». Stedsutvikling Mosvik sentrum Oppgradering av Vimpelivegen og museumsområdet er gjennomført. Oppgradering av Strandpromenaden og Mosvang-området er igangsatt. 25

26 Annen stedsutvikling I tillegg er investeringsprosjektet «Infrastruktur og fibersatsing» lagt inn under Inderøy Bygdefiberprosjektet på Kjerknesvågen ble ferdigstilt i Næringsfondet Det ble i 2013 innvilget en støtte på kr fra kommunalt næringsfond, fordelt på 33 saker. Ved utgangen av 2013 var saldoen på kr. 4,08 mill. kroner. Behandling av ca. 400 produksjonstilskudds-søknader i jordbruket. Behandling av ca. 100 tilskuddssøknader innenfor skogbruk. Behandling av 15 SMIL-søknader. 13. OPPVEKST Tjenesteområdet Oppvekst omfatter: Fellesadministrasjon for skole og barnehage 6 barneskoler 1 ungdomsskole 6 kommunale barnehager 5 private barnehager Voksenopplæring Fellesadministrasjon for skole og barnehage Kommunestyret har i 2013 vedtatt en kvalitetsplan for grunnskolen. I tillegg ble det høsten 2013 igangsatt arbeidet med en kvalitetsplan for barnehagen. Disse temaplanene er sentrale styringsdokument og en viktig del av dokumentgrunnlaget for det kvalitetsarbeidet som gjøres - og skal gjøres - på oppvekstområdet. Sluttføring av kommunal samfunnsplan i 2012 har gitt noen føringer for arbeidet med kvalitetsplanene. Utvalgte målsetninger i samfunnsplanen er bl.a. at barnehagene og skolene skal være sentrale aktører når det gjelder å gi barn og unge i Inderøy en trygg og god oppvekst - og at skole/barnehage skal bidra til at barn og unge blir selvstendige, kunnskapsrike og utvikler demokratisk deltakelse. Det er videre poengtert i kommunal samfunnsplan at godt fysisk- og psykososialt læringsmiljø skal fremme helse, trivsel, lek og læring, og at foresattes medansvar i barnehage og skole må ivaretas, tydeliggjøres og sikres. Skolefritidsordning Skolefritidsordningen (SFO) skal gi elever i grunnskolen muligheter for positive aktiviteter før og etter skoletid. Det skal legges til rette for varierte leke-, kultur og fritidsaktiviteter. Skolefritidsordningen er åpen for alle elever fra trinn. Det skal legges til rette for funksjonshemmede elever fra trinn. 26

27 Statistikk viser at antall barn i barnehagen og SFO gikk noe ned høsten Antall elever i grunnskolen har vært relativt stabilt - med en svak nedgang fra 940 i 2011/2012 til 923 ved skolestart (se tabell 1.1). Grupper 2011/ /2013 Per Elever i barneskolen Elever i ungdomsskolen Barn i SFO Antall barn i kommunal bhg. Antall barn i privat bhg Sum barn i barnehage Tabell 1.1 Antall elever, antall barn i barnehage og antall barn i SFO i 2012, 2013 og per 1.august 2014 (Kilde: Oppad) 1.1 Barnehage Hovedsatsingsområdene for barnehagene i Inderøy er Ledelse, leik og læringsmiljø. I denne sammenhengen handler satsing på ledelse om god barnehageledelse, godt samspill med barna i barnehagen og god samhandling for barn og deres familier. Satsing på barns medvirkning, leik og læringsmiljø omfatter bl.a. vektlegging av et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagen, tilpasset tilbud, voksnes væremåte, innsats på språk og begrep - og satsing på antall, rom og form som en begynnende opplæring til regneferdighet. Målsettingen for barnehagene i Inderøy har i 2013 vært å bidra til: Å opprettholde et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet for alle barnehager Å styrke barnehagen som en læringsarena At alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Flere av barnehagene i Inderøy har jobbet med pedagogisk dokumentasjon som arbeidsform over mange år. I 2013 har Vennskap og deltakelse vært sentrale tema i det pedagogiske arbeidet. Dette innebærer at barnehagene har dokumentert aktiviteter på dette området i kraft av praksisfortellinger eller annet konkret materialet og reflekterer med bakgrunn i teori. I samspill med barna og i samspillet mellom de voksne i barnehagen er dette en god måte å jobbe på fordi det gir anledning til å reflektere over hva som faktisk skjer og hvorfor. 27

28 Dette gir et godt grunnlag for å være lærende i arbeidet med å skape forbedring av prosesser. Personalet både i de kommunale og private barnehagen har fått nytte av kompetansemidler fra Fylkesmann i Nord-Trøndelag. Skoleringen har hatt de minste barna i barnehagen i fokus. Relasjon og tilknytningskompetanse har vi fått skolering på ved planleggingsdager og det har vært tema på personalmøter. Styrerne hadde en dag på St. Olavs Hospital hvor NTNU foreleste på samme tema. God samhandling for utsatte barn og unge har hele oppvekstområdet i Inderøy hatt fokus på. Barnehagene har jobbet med implementering av håndboka; «God samhandling for utsatte barn og unge og deres familier.» Rammeplan for barnehagene presiserer at barnehagen skal være et supplement til hjemmet, og i sammenheng med god samhandling for barn og unge har barnehage - hjem samarbeid vært sentralt. Gjennom brukerundersøkelsen i Inderøy kommune får vi høy score på brukertilfredshet. For mer informasjon om den enkelte barnehages innhold og aktiviteter vises det til årsplaner som ligger ute på Inderøy kommune sin hjemmeside, under fane for den respektive barnehage. Årsplanen skal også evaluere egen aktivitet, og danner med det grunnlaget for den enkelte barnehages aktivitet. I 2013 jobbet vi mye med kvalitetsplan for barnehagene i Inderøy kommune, denne ble vedtatt i februar 2014 og ligger også ute på kommunens hjemmeside. Kvalitetsplan for barnehagene i Inderøy kommune skal sikre at vi har felles satsingsområder og utvikler oss i en ønsket retning. Kvalitetsplan vil også være et godt redskap for å evaluere barnehagesektoren samlet i kommunen, dette vil gjøres i Grunnskole Innledning Hovedsatsingsområdene for Inderøyskolen i 2013 er Ledelse og Læring og læringsmiljø. I denne sammenhengen handler satsing på ledelse om god skoleledelse, klasseledelse og god tverrfaglig samhandling for barn og unge. Satsing på læring og læringsmiljø omfatter bl.a. vektlegging av et godt psykososialt skolemiljø, tilpasset opplæring, vurdering for læring, leseprosjektet og digital kompetanse. 28

29 Arbeid med å utvikle lokale læreplaner i alle fag startet høsten 2013, og det er gjort et grundig arbeid på de fleste skolene. Nytteverdien av dette utviklingsarbeidet har vært stor, ikke minst fordi det gir struktur i arbeidet med kompetansemålene og sikrer at elevene faktisk får den undervisningen/ opplæringen de skal ha i alle fag. Da først kan skolene ved rektor sikre at elevene har mulighet til å nå alle mål. Utviklingsarbeidet knyttet til Vurdering for læring har foregått både i nettverk og på den enkelte skole. Det har sikret bred deltakelse på skolene, samtidig som man har fått en gruppe med lærere med spisskompetanse. Gjennom denne satsingen har fokus også vært på tilpasset opplæring noe som blir mer og mer aktuelt. Dette arbeidet vil fortsette også i Nettverk i leseopplæring har involvert tre enheter i 2013; Sakshaug, Sandvollan og Mosvik skole. Det er laget et mandat for en nettverksgruppe, med noen mål for prosjektet framover. Veien videre medfører at resten av skolene involveres våren Høsten 2013 ble det etablert et IKT-forum med deltakelse fra alle skoler. Målet er å få på plass en IKT-plan for oppvekstområdet i løpet av Det er nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av oppvekstfaglig rådgiver og tre lærere for å ivareta denne jobben. IKT-forum er referansegruppe. Alle barneskolene deltar i Kulturkompis et samarbeid med Inderøy kulturskole. Erfaringene så langt er gode. Tilpasninger og forbedringer gjøres etter evalueringer. Alle barneskolene gjennomfører foreldreskolen ved oppstart i 1.klasse. Tilbakemeldingene fra foresatte er gode, men det bør arbeides for å videreutvikle konseptet. 29

30 Resultatene på nasjonale prøver for ungdomstrinnet og eksamensresultat for avgangstrinnene på ungdomsskolen, dokumenterer kvalitet på og over nasjonalt nivå. Resultatene fra nasjonale prøver på 5.trinn varierer noe fra barneskole til barneskole. Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS) I desember 2013 ble det gjort vedtak i Inderøy kommunestyre og i fylkestinget i Nord- Trøndelag om igangsettelsen av Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS). Denne utbygningen er et av de største prosjektene kommunen har satt i gang. Inderøy oppvekst- og kultursenter sett fra parkering ved rådhuset. I forkant av vedtak, sept.-okt. 2013, ble det gjennomført et Innholdsprosjekt 2, også kalt Mulighetsstudiet, med det for øye å prøve å synliggjøre muligheten for faglig og pedagogisk samarbeid på tvers av skoleslag, forvaltningsnivå og på tvers av ulike kulturinstitusjoner. I prosjektet deltok, fra kommunen, assisterende rådmann, rektor ved Sakshaug skole, rektor ved Inderøy ungdomsskole, leder av kulturhuset, leder for bibliotek, rektor på kulturskolen og tillitsvalgte for skolene. I tillegg hadde alle enhetene med seg representanter fra lærergruppen/ansatte. Prosjektet ble organisert med arbeid i tre arbeidsgrupper under ledelse av to prosjektkoordinatorer. Gruppene jobbet hhv. med 1. fagmiljø og pedagogikk, 2. kultur, idrett, næring og samfunn og 3. stab og organisasjon. Man så på hvilke muligheter for samdrift og samarbeid man kunne se for seg pedagogisk, faglig og driftsmessig. Prosjektrapporten fra Innholdsprosjekt 2 blir utgangspunkt for det videre arbeidet vedrørende innhold i 2014 og Elevundersøkelsen Resultatene fra elevundersøkelsen for Inderøy kommune viser i all hovedsak at tilstanden i Inderøyskolen er bra. Generelt sett ligger Inderøyskolen på snitt sammenlignet med både Nord-Trøndelag og nasjonalt. Felles for alle skolene er at vi skårer høyt på trivsel, støtte fra lærere, støtte fra foresatte, mestring og felles regelverk. 30

31 Det er også gledelig å registrere at det er liten grad av mobbing i Inderøyskolen, og betydelig lavere andel elever enn i N-Trøndelag og nasjonalt. Vi har et klart potensiale når det gjelder faglig utfordring, vurdering for læring, læringskultur, motivasjon og elevdemokrati/medvirkning. Dette er noe vi jobber med i lys av satsingsområdene fra Kvalitetsplanen for grunnskolen. Resultatene varierer en del fra skole til skole. Variasjonen er størst på områdene støtte fra lærere, faglig utfordringer, vurdering for læring, læringskultur, mestring, motivasjon og felles regelverk. Ungdomsskolen: Bra skår på trivsel, trygt miljø, arbeidsmiljø, støtte fra lærere, faglig utfordring, felles regler. Skalaforklaring Skala fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andel elever (prosent). Indikatorer Inderøy Nord- Trøndelag Nasjonalt Kommentar 1. Trivsel Bra 2. Støtte fra lærere Bra 3. Støtte hjemmefra Bra. Sentralt i denne sammenhengen er foreldreskolen. Den kan vi nok også videreutvikle 4. Faglig utfordring Her har vi etter min mening en del å gå på. Jeg tror at vi, i større grad, må ha klare uttalte forventninger til hver elev og stille tydelige krav. 5. Vurdering for læring Skolene har jobbet godt med dette siste skoleår. Forventer en bedring framover på et av våre viktige satstingsområder. 6. Læringskultur Henger nært sammen med faglig vurdering og vurdering for læring. 7. Mestring Selv om resultatet er bra, mener jeg at dette er et av de viktigste områdene vi skal jobbe videre med fordi følelse av mestring har avgjørende betydning for: selvbildet utvikling personlig utvikling faglig og dermed for helsen som så dann. 31

32 8. Motivasjon Henger nært sammen med faglig vurdering, vurdering for læring, mestring og støtte fra lærere. 9. Elevdemokrati og medvirkning Her er det nok ennå litt arbeid som skal til. 10. Felles regler Bra. 11. Mobbing på skolen 12. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger per måned eller oftere (prosent) Tabell: Resultat fra Elevundersøkelsen Det er akseptabelt, men vi skal jobbe mot en null-visjon! Her ligger Inderøy klart under resultatet både nasjonalt og for N- Trøndelag Enhetene Sakshaug barnehage Høsten 2013 startet det opp 77 barn i Sakshaug barnehage. Det er stor grad av stabilitet med hensyn til antall barn og antall ansatte. Antall årsverk er på 20. Og hva har skjedd Uteområdet i barnehagen, inklusive utstyret, har fått en renovering og forskjønning ved dugnad blant foreldre og ansatte vår og høst Stor innsats er nedlagt av foreldregruppen og resultatet er blitt meget bra. Annet dugnadsarbeid er reising av en utedo i Gammelgården turområde. Sosiale arrangement er viktig. En stor «bli-kjent» - fest ble arrangert ved oppstart av nytt barnehageår i august, og der deltok foreldre og søsken sammen med ansatte. Hele 250 personer tok seg tid og anledning til en fin start på opplæringsåret. Det ble arrangert flere «Bli-kjent» - treff for foreldrene på de forskjellige avdelingene arrangert av foreldrerepresentantene i Samarbeidsutvalget. Barnehagen arrangerer også egen skidag og karneval. Andre tradisjoner som videreføres også i 2013 er besteforeldrekaffe på Lucia dagen og foreldrekaffe rundt bålet ute i barnehagen på barnehagedagen. Begge arrangementene har stor tilslutning. Barnehagen har flere samarbeidspartnere, bl.a. Frivillig Inderøy og Inderøy videregående skole. Sammen med Frivillig Inderøy arrangerte Sakshaug barnehage Lucia - treff på Inderøyheimen med sang og aktiviteter. Samarbeidet med videregående handler om skidag på Vinterfest, ulike aktiviteter i barnehagen og invitasjoner til konserter og forestillinger. 32

33 Barnehagen er en ivrig bruker av biblioteket, og der deltar barn og ansatte på lesestunder og adventsamling. Barnehagen hadde tilsyn fra skoleeier i september, og hyggelig nok var det ingen avvik. Og hvilke framtidsvyer har barnehagen? Barnehagen har et godt renommé og har i det store og hele god søkning og et meget kompetent personale. Sakshaug skole Sakshaug skole er den største barneskolen i kommunen med ca. 190 elever og 26,9 årsverk inkl. SFO i Antall elever (snitt 2013) i SFO er 38. Og hva har skjedd Skolen fikk høsten 2013 fire nye elever som følge av familiegjenforening med flyktninger. De nye elevene har Arabisk og Tigrinja som morsmål, og får særskilt norskopplæring. Nytilsatt lærer med kompetanse i norsk som andrespråk. Sakshaug skole samarbeider med Flyktningetjenesten og Inderøy ungdomsskole om ressurser og personell. I november ble det vedtatt at Inderøy oppvekst- og kultursenter skal realiseres. I forkant av den politiske behandlinga (både i kommune og fylke), ble det utarbeida en mulighetsstudie høsten 2013, med fokus på innhold. Rektor, inspektør og SFO-leder deltok i hver sin arbeidsgruppe. I påvente av Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS) er det ikke gjort investeringer av betydning i I grunnskoleuken i oktober gjennomførte Sakshaug skole Kul uke (kulturuke) der tema var samarbeid, vennskap, å bli kjent. Skolen har ellers et godt samarbeid med Inderøy kulturskole gjennom Kulturkompis. Tegning fra Kul uke Skolen har i 2013 etablert en ordning med trivselsagenter (6.trinn) som også er med og bygger opp under arbeidet med et trygt læringsmiljø. 33

34 Inderøy folkebibliotek er skolebibliotek for Sakshaug skole, og besøkes ukentlig av alle klasser. Skolen samarbeider med frivilligheten. I 2013 har en elev fra Sund folkehøgskole hatt praksis i tre uker på skolen. Resultatene fra elev- og medarbeiderundersøkelser viser at det jobbes godt med arbeidsmiljø for alle på Sakshaug skole. Deltagelsen på foreldreundersøkelsen var lav i 2013 og det må arbeides videre med målsetting om større deltakelse. Og hvilke oppturer eller utfordringer ser man framover Sakshaug skole blir en del av Inderøy oppvekst- og kultursenter(ioks). Rektor og ansatte har deltatt i prosessen og skal etter planen flytte inn i nye og oppussede bygg sommeren I mellomtiden er situasjonen som følger: Skolen mangler spesialrom til kunst og handverk og musikk Skolen har mye gammelt og utdatert utstyr/ undervisningsmateriell, f.eks. i musikk Skolens uteareal må oppgraderes Dette er behov man forventer å få dekt i IOKS. Sandvollan skole og barnehage Ved avslutning til jul i 2013 var det 106 elever i skolen, 24 elever på SFO og 47 barn i Sandvollan barnehage. Antall årsverk var på hhv. 12,4(skole), 1,3(SFO) og 11,6(barnehage). Og hva har skjedd Sandvollan skole har deltatt i tre kommunale nettverksgrupper; IKT, Vurdering for læring og lesing. Dette er en viktig del av det utviklingsarbeidet som foregår på skolen. Opprustning av enhetens uteområde har blitt gjennomført i et samarbeid mellom skole og foresatte. Dugnadsånden er god, og resultatet ble meget bra. Tilsyn ble gjennomført ved skolen høsten 2013 med fokus på elevene sitt læringsutbytte. Det resulterte i et større - og nødvendig - arbeid med lokale læreplaner. Forsøk med varmluftsballong 34

35 Og hva skjer framover Skolen og barnehagen fikk gode tilbakemeldinger fra elever gjennom Elevundersøkelsen 2013 og fra foresatte på ulike arenaer som foreldremøter og kontaktmøter. Resultatene på medarbeiderundersøkelsen viser at det jobbes godt med arbeidsmiljøet på enheten. Enheten har ved flere anledninger vært synlig i lokal presse med positive oppslag. Effekten er vanskelig å måle, men dette er med på å bygge opp under kommunens omdømme. Det planlegges nybygging i Sandvollan barnehage. Svikt i ventilasjonsanlegg og branntilsyn medførte, sammen med utdatert avdeling, igangsetting av skisseprosjekt til ny avdeling i barnehagen. Nedgang i elevtall ved skolen gjør det aktuelt å vurdere om noen klasser må slås sammen. Røra skole og barnehage Det har i 2013 gått 136 elever ved Røra skole. Røra barnehage har hatt 49 barn fordelt på tre avdelinger. Antall årsverk var 26,0 fordelt på hhv. skole 13, barnehage 11,3 og SFO 1,7. Og hva har skjedd Røra skole har jobbet mye med Vurdering for læring og samarbeid heim/skole i 2013: Vurdering for læring: En av tre «pilotskoler» i kommunen. Prosjektleder på skolen har hatt ansvar for framdrift og samarbeid med nettverket, mens hver lærer har hatt i oppdrag (på fellestid) med å presentere det de har arbeidet med i klassen. Samarbeid heim/skole: Viktig å ha god kontakt og, ved behov, kontinuerlig dialog med heimen. Skolen har antageligvis potensiale for å gjøre en enda bedre jobb. Dette har stor betydning for å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø i klassene. Foreldreskole er et viktig element i dette. Røra skole har mange ulike aktiviteter som får god tilbakemelding fra elevene. Mange er knyttet til fysisk aktivitet. Det et alltid et formål (læringsmål) i disse aktivitetene. Noen er heldags, mens andre har avsatt 2 timer eller en halv dag. Eksempler på aktivitet er postløype i nærområdet til skolen (samfunnsfag), padledag på Leklemsvatnet (kroppsøving/samfunnsfag), Floåstrampen (kroppsøving/samfunnsfag), vandring langs Gamle Kongevei (kroppsøving/samfunnsfag), sykkeldag, besøk til Eva Mostua, gårdsbesøk (til Røras siste melkeprodusent, Johanne og Anders Røflo, turer til gapahuken i Steina (barnehagen benytter den også), Tinestafett, volleyballturnering i Steinkjerhallen, besøk til NAA kunstverksted, besøk på Steinkjer (Weidemann). 35

36 Fra padledag på Leklemsvatnet Røra skole har gode resultat å vise til fra Elevundersøkelsen. Enheten har ikke gjennomført foreldreundersøkelsen i Og hva skal skje framover Det er tilsatt ny enhetsleder/rektor på Røra skole som starter opp 1.august Røra skole er en skole i vekst, og klargjøringen av mange boligtomter i skolekretsen vil få betydning framover. Skolen ønsker å satse videre på musikalske oppsetninger med deltakelse fra alle klasser og trinn. Utfordringer: Behov for trafikksikring - ny innkjørsel til skolen fra 755. Skolen har for lite spesialrom. SFO sin plassering i framtida. Har i dag sambruk med 1.kalsse noe som skaper utfordringer. Utøy skole og barnehage Ved utgangen av 2013 var det 66 elever på skolen, 11 barn i SFO og 28 barn i barnehagen. Det er forventet en svak oppgang i barnetallet i kretsen. Det totale antall årsverk for enheten var 14. Og hva har skjedd Det ble tilsatt ny enhetsleder/rektor Det ble også tilsatt flere nye lærere fra august. Brukerundersøkelser ga gode tilbakemeldinger, og arbeidsmiljøet for ansatte oppleves bra. Enheten har jobbet ekstra med læringsmiljøet i 2013 og gjennomførte bl.a. en spørreundersøkelse med dette som tema. Resultatene ble gjennomgått sammen med elever, FAU og foreldre. Man har i ettertid utarbeidet en handlingsplan mot mobbing. 36

37 Enheten har hatt særlig fokus på å legge til rette for læring ute i nærområdet. Det er gjennomført ukentlig undervisning i nærmiljøet. Utøy barnehage har hatt fokus på å legge til rette for aktiv leik for læring. Sanserom er innredet. Våren 2013 avsluttet Utøy skole og barnehage prosjektet regning som ferdighet i alle fag. Prosjektet var et løft for skolen og barnehagen. Deltakelsen ga ny kunnskap om en dynamisk undervisningsmetode som fremmet forståelsen for matematikkfaget. Dypt konsentrert om regneoppgaven! Høsten 2013 har enheten hatt en språkassistent fra Polen. Enheten samarbeider med nærmiljøet på flere områder, bl.a. når det gjelder felles arrangementer som juleavslutning, juletrefest og 17.mai. Det er anskaffet digitale tavler på alle klasserom (mangler en). Og hva skjer framover Den positive utviklingen mht. barnetall skyldes delvis et godt samarbeid med beboere i kretsen og media. Flere unge familier har flyttet til Utøy, og det er venteliste på barnehagen. Det er noe renoveringsbehov i inngangspartiet på skolen. Man må ta hensyn til rombehovet mht. krav om areal i forhold til barnetall i barnehagen(venteliste). Lyngstad skole og barnehage Ved høsten slutt i 2013 var det 57 elever i skolen, 14 barn i SFO og 27 barn i barnehagen. Antall årsverk var totalt på 13,58. Og hva har skjedd Gode resultat på medarbeiderundersøkelsen i 2013 som viser at ansatte gir uttrykk for at de har en god arbeidssituasjon. Tilfredsheten ligger over landsgjennomsnittet. Jevnt over bra resultat fra Elevundersøkelsen. Framgang bl.a. på fravær av mobbing selv om nullvisjonen ennå ikke er nådd. Har mobbefri enhet som et delmål i virksomhetsplanen. 37

38 Brukbar deltakelse på foreldreundersøkelsen (58,5 %). Arbeidet med felles holdninger og profesjonalitet på hele enheten er videreført. Det er fortsatt behov for å jobbe med temaet. Eget SFO-rom innredet i Det var behov for å ha mulighet til å skille de eldste barnehagebarna og SFO-elevene fra hverandre i deler av tiden. Dans i ring En ordning med trivselsagenter ble etablert på skolen i 2013; elever fra 6. og 7. klasse, to og to sammen. Fellesforestillinger gjennomføres to ganger per år; juleforestilling og forestilling ved skoleslutt før sommerferien. Tradisjonen tro har man hatt med alle elevene på disse forestillingene, noe som er en svært viktig trivselsfaktor. Og hva er utfordringene og mulighetene framover Nødvendige omstillingstiltak er krevende for enheten. Det er også behov for noe renovering av bygg Mosvik skole og barnehage Enheten hadde i snitt 63 elever på skolen i 2013, og hhv. 30 og 19 barn i barnehagen vår og høst Samlet årsverk på enheten er våren 2013 var 15,4. Nedgang og innstramninger i budsjett medførte en nedgang til 13,1 årsverk høsten Og hva har skjedd Elevundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen viser at det gjøres en god jobb med hensyn til arbeidsmiljø og trivsel. 38

39 På tur til Grandseteren På grunn av renovering og bygging av nye tilbygg på Mosvik skole, har skolen og SFO hatt tilhold i det tidligere kommunehuset i Mosvik sentrum i hele Innflytting i nyrenovert skole er planlagt til sommeren Mosvik skole har deltatt i tre ulike nettverk i 2013; Vurdering for læring, Leseopplæringsprosjektet og IKT i skolen. Enhetsleder har deltatt i arbeidsgruppe for kvalitetsplan i grunnskolen og kvalitetsplan for barnehagen, samt i arbeidsgruppen på god samhandling for barn og unge og deres familier (kommunens planarbeid.) En av skolens lærere tar videreutdanning i norsk ved deltakelse i «Kompetanse for kvalitet» - skoleåret 2013/14. Skoleeier, representert ved rektor, har hatt tilsynsansvar for hjemmeundervisning for en elev i 1.klasse. Enheten har driftet servicekontoret i Mosvik etter behov, jfr. Intensjonsavtalen. Det har vært aktivitet knyttet til arkiv, bistand med praksisbekreftelser, kopiering og svar på henvendelser. Og hvilke framtidige gleder og utfordringer ser man Mosvik vil fra august 2014, som nevnt, ha en nyrenovert skole med plass til elever. Utfordringen vil være å fylle skolen med elever i årene framover. Mosvik barnehage ligger nær skolen. Den er bygd med 3 avdelinger, for 45 barn, og har ledig bygningsmessig kapasitet. Mosvik har da et godt skoleanlegg med gode utleielokaler, kroppsøvingslokaler og svømmehall som er godt egnet til begynneropplæring. Dette vil komme alle barn og unge i Mosvik til gode gjennom skolens uteundervisning, satsing på fysisk aktivitet/kroppsøving og fritidsaktiviteter. Enheten har de siste årene vært gjennom krevende omstillinger og endringsprosesser. 39

40 Det er en utfordring å ta vare på de ansatte, og ikke tappe enheten for kompetanse og erfaring. Utfordringer framover: Trafikksikring ved inngangsparti til barnehage/farlig parkering. Inderøy ungdomsskole I desember 2013 var det 287 elever ved Inderøy ungdomsskole. Det totale antall årsverk var på 37,3, hvorav 1,14 % var knyttet til voksenopplæringen. Og hva har skjedd Tilsyn fra fylkesmannen ble gjennomførte ved skolen høsten Tilsynet omhandlet elevene sitt læringsutbytte. Det resulterte i fortgang i arbeidet med lokale læreplaner. Skolen har deltatt i prosesser knyttet til Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS). Høsten 2013 ble det besluttet å gå videre med planene for ny ungdomsskole - samlokalisert med folkebibliotek, kulturhus, Inderøy videregående skole, kulturskolen og Sakshaug skole. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen september 2013 sammen med rektor og elever fra elevrådet ved Inderøy ungdomsskole. Inderøy ungdomsskole har deltatt i kommunale nettverksgrupper vedrørende IKT-plan og vurdering for læring (deltakelse i pulje 3 av Vurdering for læring). Tilbakemeldingene fra Elevundersøkelsen er gode, selv om ikke alle mål er nådd. Foreldreundersøkelsen indikerer at foresatte opplever dialogen med skolen som grei. Medarbeiderundersøkelsen gir uttrykk for at arbeidsmiljøet på skolen er bra, selv om ikke alle mål er nådd. Og hva skje framover; oppturer og utfordringer Det må i forlengelsen av satsingen på vurdering for læring, jobbes grundig med å få implementert en god vurderingskultur. 40

41 Skolen utfordres på å ha kvalifiserte medarbeidere til alle oppgavene. Eksempelvis vil det i 2014 bli behov for språkassistenter som behersker både litauisk, polsk og arabisk. Det må jobbes godt med å sikre riktig kompetanse til alle utfordringer. Vi går inn i et spennende siste-år i ungdomsskolens gamle bygningsmasse. Neste år vil mye tid bli brukt til å planlegge overflyttingen og drift i de nye bygningene som kommer lokalisert i og rundt kulturhuset. Skolen må jobbe hardt for å sikre en positiv utvikling med hensyn til elevenes prestasjoner, målt i resultater på nasjonale prøver, eksamen og målt i grunnskolepoeng. 1.3 Voksenopplæring Voksenopplæringa er organisert under Inderøy ungdomsskole. Lærerne er ansatt i Inderøy kommune med tjenestested Inderøy ungdomsskole. Undervisning blir gitt av 2 til 3 lærere - alt etter hvilke behov som skal dekkes. Resten av stillingen sin jobber lærerne med elever på ungdomsskolen. Voksenopplæringa samarbeider med Flyndra om elevene. Voksenopplæringa legger til rette undervisningen slik at elevene får et helhetlig tilbud. Det gjelder både innhold og tidspunkt for undervisningen. Det har i 2013 vært 6-7 elever på ordinær voksen-opplæring. Det er i tillegg ca. 10 voksne som har hatt timer til logoped. Undervisningen foregår både ved Inderøy ungdomsskole og i enkelte tilfeller hjemme hos eleven. Noe av undervisningen er i grupper - og noe i enkelttimer. Tilbudet inkluderer: Logopedtjeneste, gir tilbud bl.a. til slagrammede (pr. d.d. 30 %) Tradisjonell voksenopplæring til elever med behov for dette. Opplegget tilpasses de forskjellige behov, og det gir alle som har krav på det et godt tilbud. Økonomisk - og praktisk - er det en utfordring at behovet for voksenopplæring varierer. 15. HELSE-, BISTAND- OG SOSIALOMRÅDET Bistand og omsorg Kommunen yter en rekke bistands- og omsorgstjenester til innbyggerne i kommunen. Tjenestene omfatter hjemmetjenesten, sykeheim, trygghetsalarm, matombringing, støttekontakt, avlastning, dagsenter, arbeids- og aktivitetstilbud til funksjonshemmede, omsorgslønn, brukerstyrt assistent, kjøkken og vaskeridrift. Antall årsverk på enheten samlet sett er i ,7. 41

42 Rekruttering av nye medarbeidere med rett kompetanse er en oppgave som det legges stor vekt på. Dette er en viktig jobb generelt sett, men også fordi gjennomsnittsalderen til ansatte på enheten er forholdsvis høy. Enheten har gjennomført medarbeiderundersøkelsen. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i Det legges opp til årlige brukerundersøkelser framover. Enheten har hatt større aktivitetsvekst enn budsjettert i Det registreres en merkbar dreining i hva som etterspørres. Eksempelvis ser man økt etterspørsel etter korttidsplasser for pasienter på vei ut av sykehus etter behandling. Det gir også endret inntekstgrunnlag - vederlag knyttet opp mot langtidsplasser. Enheten har arbeidet med en gradvis omlegging til en mer dynamisk tjeneste hvor individuelle hensyn og tilrettelagte tilbud skal gi bedre kvalitet på tjenester og en kostnadseffektiv drift, men dette må sees i et mer langsiktig perspektiv fordi man må bygge opp en organisasjon innrettet mot forebygging samtidig med at man fortsatt må reparere og erstatte i like stor grad som før. Dette skyldes bl.a. at innbyggernes rettigheter etter lovverket er styrket på en rekke områder. Kommunens samlede tjenester har i større grad blitt avhengig av eksterne prioriteringer og satsings-områder ved eksempelvis statlige reformer. Ressurskrevende tjenester vekst i etterspørselen Den økte etterspørselen etter ressurskrevende lovpålagte tjenester er utfordrende også når det gjelder tildeling og etablering av tjenester. Disse tjenestene handler ofte om å sikre trygge livsvilkår for mennesker med sykdom, skader eller lyter som ofte inkluderer bolig og heldøgns tjenester. Man ser en fortsatt vekst i etterspørselen av tjenester fra familier med særskilt tyngende omsorgs-oppgaver. Saksbehandling om tildeling av tjenester foregår i samarbeid med det enkelte tjenesteområdet. 42

43 Status Antall saker Antall brukere Gj.snitt.sakbeh.tid - dager Innvilget Avlått Avslått uten behandling Totalt Antall søknader på tildeling av tjenester; innvilget, avslått, avslått uten behandling Viktige hendelser Enheten har gjennomført første driftsårs med tildelingskontor. Tildelingskontoret har ansvar for saksutredning og tildeling av alle typer tjenester som ligger innenfor ansvarsområdet til Bistand og omsorg. Prosjekt «Saman om ein betre kommune» - fokus på heltid/deltid og nærvær videreføres. Enheten har gjennomgått ulike kompetansehevende tiltak, herunder «Tvang helst ikke» og startet arbeidet med å bli sertifisere Inderøyheimen og Mosvik sykehjem som livsgledesykehjem. Det har ellers gått flere utviklingsprosjekt/kompetanseprosjekt i tjenesten knyttet til riktig legemiddel-håndtering, demenskartlegging og riktig ernæring. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved hjemmetjenesten og Mosvik sykehjem. Avvik er lukket i Det er etablert et samarbeid om øyeblikk-hjelp-plasser ved DMS Inn-Trøndelag. Ny arbeidsuniform i Hjemmetjenesten Prosjekter og innvesteringer 2013 framdrift og avvik Nytt bofellesskap for utviklingshemmede med hel døgns omsorg er ikke fullført. Arbeidet forsetter i 2014 for mulig realisering. Rehabilitering av bad på Inderøyheimen er igangsatt etter anbudsarbeid sluttført i Framtidige utfordringer Enheten ser for seg følgende utfordringer i årene framover: 43

44 Samhandlingsreformen gir noen utfordringer knyttet til kompetanse/kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter med sammensatte hjelpebehov. En markant økning når det gjelder demensproblematikk vil utfordre tjenesteutøvelsen. For å imøtekomme denne målgruppen er det behov for å fremskynde planene om bofellesskap for demente. Rekruttering/kompetanse vil også i tiden fremover utfordre enheten. Det er påkrevd at enheten hever kompetansen på tjenesteytingen slik at den samsvarer med samhandlings-reformens sine forventninger. Økt press på hjemmetjenesten og behov for styrking av bemanning i bofellesskap for eldre. Å ta i bruk og heve kompetansen omkring velferdsteknologi. Unge ressurskrevende vil medføre en kostnadsvekst i enheten. Enheten har vært igjennom et år hvor nærværsfaktoren har vært lav og fremtidige utfordringer vil være å øke nærværet på den enkelte arbeidsplass, skape en identitet/tilhørighet og stolthet av arbeidsplassen. Andelen av budsjett(netto driftsutgifter) til pleie og omsorg Andel plasser til tidsbegrenset opphold samt plasser til rehabilitering/habilitering 44

45 Helse, rehabilitering og barnevern Helsetjenester til kommunens innbyggere omfatter helsestasjon, aktivisering av eldre og funksjonshemmede, rehabilitering, psykisk helse og rus, legetjenesten, barnevern og flyktningetjenesten. Totalt er det 30,6 årsverk på ansvar 320 og 321. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i Viktige hendelser Det ble i 2013 født 70 barn i Inderøy. Det er noe over prognosene fra SSB og et høyere fødselstall enn på mange år. Den 5. fastlegehjemmelen kom på plass i mars 2013 med en åpen liste for 900 pasienter. Med dette har Inderøy kommune et tilstrekkelig tilbud om fastlege til alle innbyggere. Kommuneoverlegestillingen ble besatt i mars Ombygging og oppussing av lokaler til Helsestasjon ble ferdig august 2013, etter 1 år. Psykisk helse og rus har flyttet fra Inderøyheimen til Rådhuset. Høsten 2013 ble det gjennomført en utredning og evaluering av dag og aktivitetstilbud med brei brukermedvirkning. Rapporten ble presentert for politikken høsten Framtidige utfordringer Enheten ser for seg følgende utfordringer i årene framover: Tidlig identifikasjon og intervensjon har betydning for omfang av hjelpebehov og prognose. Familiesenteret er godt i gang med dette. Det er utarbeidet en håndbok i tverrfaglig samarbeid for barn, unge og deres familier. Det gjenstår å implementere rutiner i alle tjenester. Inderøy kommune hadde i 2013 en økning i antall bekymringsmeldinger til Barnevernet. Dette er positivt i og med at flere ser barn som sliter. Det er fortsatt få 45

46 meldinger fra helsepersonell som fastleger, ansatte i psykisk helse, omsorgstjeneste og helsestasjon. Alle som yter helsehjelp til voksne som har psykiske problemer og/eller rusproblemer, bør i større grad bekymre seg for hvordan barna har det. Inderøy kommune har en voksende andel eldre i befolkningen. Med økende alder øker sannsynligheten for funksjonstap, sykdom, tap av arbeid, partner og venner. Slike store endringer i livssituasjonen kan føre til psykiske plager som depresjon og angst. Med økende alder øker forekomsten av demens. Demens fører til mange år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet - noe som er en stor belastning for den som rammes og familien. En «alderstung» befolkning utfordrer helse- og omsorgstjenesten på å ha en tydelig helsefremmende og forebyggende profil, for å forebygge passivisering, isolasjon, rusproblemer, angst og depresjon. Psykisk helsearbeid for voksne er en svært viktig når vi vet at en sjettedel av den voksne befolkningen har til enhver tid en psykisk lidelse og/eller et rusproblem. Angst og depresjon er vanligst. Lange sykmeldinger og uførhet er de vanligste følgende av psykisk sykdom, i tillegg viser forskning at gjennomsnittlig levetid er 20 år kortere for psykisk syke menn og 15 år kortere for psykisk syke kvinner. Alvorlig psykisk sykdom og/eller rusavhengighet til voksne medfører en stor risiko for barn som vokser opp i familier med denne typen problemer. Barn og unges psykiske helse angår oss alle, og psykisk helsearbeid for barn og unge er et ansvar for kommunen som helhet. Det involverer alle kommunens tjenester som er i kontakt med barn og unge. Utfordringen kommer når det kreves en brei tverrfaglig tjenesteyting fra helse, omsorg, skole, barnevern, NAV og PPT. Enheten ser et forbedringspotensial på følgende områder: Oppfølging i bolig til personer med alvorlig psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Oppfølging og bo-veiledning til ungdom og unge voksne med alvorlig psykisk sykdom og/rus problem. Større fokus på helsepersonell sin meldeplikt til barnevernet. Alle tjenester må ha større fokus på å forebygge. Flyktningetjenesten 46

47 Bosetting og integreringsarbeidet med flyktninger fortsetter; det ble i 2013 bosatt 11 voksne og 8 barn. Til sammen er det nå bosatt 35 voksne og 19 barn i kommunen. Kommunestyret har fattet nytt vedtak om å fortsette bosettingen. Arbeidet med planlegging av nye boliger og permanente lokaler for flyktningetjenesten er startet opp. Flyktningetjenesten består av 4,6 årsverk og er organisert med en tjenesteleder i 80 % stilling. Utfordringer: o Den største utfordringen er å få leid boliger, skaffe språkpraksis på arbeidsplasser i kommunen og etter gjennomført introduksjonsprogram(opplæring i norsk og samfunnsfag) - en jobb. o Kommunen og private arbeidsgivere må i større grad ta imot flyktninger i språkpraksis og senere som arbeidstakere. NAV Et av kommunens mål er å få flere i arbeid og aktivitet, og at færre personer mottar stønad. Ved aktiv bruk av kvalifiseringsprogrammet og statlige virkemidler, samt godt samarbeid med lokalt næringsliv har ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp, fått tilbud om aktivitet en måned etter første kontakt med NAV. Vi har ved utgangen av 2013 ingen ungdommer på passiv sosialhjelp. Vi registrerer imidlertid en økning i behov for økonomisk sosialhjelp fra Dette gjelder også behovet for gjeldsrådgivning og offentlig forvaltning av personøkonomi. Kommunen må jobbe videre med tiltak for å motvirke denne øningen, samt å forebygge barnefattigdom. Kommunen har som mål at flyktninger skal integreres i arbeidslivet. Det har i 2013 vært en økning av antall flyktninger som ikke er kommet i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Kommunen ligger fortsatt over målet om at 70 % er i aktivitet to måneder etter første henvendelse. 47

48 For å ivareta personer med nedsatt arbeidsevne arbeider vi for å opprettholde og utvikle et godt samarbeid med næringslov, skole og andre samarbeidspartnere. Økonomisk sosialhjelp Antall mottakere sosialhjelp Gj. snitt stønadslengde i mnd år 4,4 4,4 Gj. snitt stønadslengde i mnd år 4,7 4,1 Årsverk i sosialtjenesten pr 1000 innb. 0,45 0, Kultur og fritid Kommunestyret i Inderøy har i 2013 vedtatt Kulturplan for skal gjelde for perioden Hovedmålet er å videreutvikle vår posisjon som kulturkommune. Kunst og kultur skal oppleves som helse og trivselsfremmende, være mangfoldig og inkluderende for alle. Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren Arven etter Nils Aas 48